Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | Oktober 2015 si [5-15] magasinet Med blålys langs E6 4 Side 1 si | magasinet Aulie-kunst til sykehuset 13 5/2015 Har passert 600 alarmer 14 Åpnet nytt pasienthotell 22 Innhold SI Magasinet 5/15 3 Leder: Høye ambisjoner - vanskelige prioriteringer 26 Elektronisk pasienttavle: – Et godt og viktig verktøy 4 På tur med ambulansen: Med blålys langs E6 28 Innlandskongressen for helseforskning: Stor deltakelse og tett program 8 Lederprisen 2015: Med hånda på rattet 29 Pris til ROP-forsker: Årets vitenskapelige publikasjon 10 Nytt og flott: Flere nye ungdomsrom 30 Kvalitetsarbeid: Viktig med lik dokumentasjon 12 Ambulansestasjonen på Flisa: Flyttet inn i nye lokaler 31 Peter Skredderprisen 2015: Prisvinner med stort engasjement 13 Fargerike gaver: Aulie-kunst til sykehuset 32 Graviditet hos utviklingshemmede: – Må ta felles ansvar 14 Mobilt akutteam Gjøvik: Har passert 600 alarmer 34 Bytter system: DIPS til BUP n Kommunikasjonsrådgiver: Torvild Sveen Telefon 945 10 200 16 HLR-koordinator i Sykehuset Innlandet: Ønsker oversikt over intruktører 35 Vanlig bivirkning: Fatigue etter kreft n Webredaktør: Trine Sylju Arntsen Telefon 951 18 233 17 Nytt kull: 37 nye lærlinger 36 Samarbeid i Gjøvikregionen: Felles beredskap for kriser 18 Bisto flyktninger i Hellas: – Jeg måtte gjøre noe 38 Veien videre: Kartlegger muligheter til videreutvikling 20 I nyhetene siden sist 40 Brukerutvalget: Pakkeforløp for kreft Ansvarlig utgiver: n Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon 623 33 000 [email protected] www.sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: n Ansvarlig redaktør: Viseadministrerende direktør Astrid Bugge Mjærum Telefon 920 68 751 n Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon 970 65 959 n Kommunikasjonsrådgiver: Herman Stadshaug Telefon 957 89 406 n Kommunikasjonsrådgiver: Ellen Qvale Økelsrud Telefon 480 52 811 n Redaksjonen avsluttet 15.10.2015 n Foto forside: Line Fuglehaug Målgruppe: n Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende og andre. Grafisk produksjon: n Layout: Hege Holt Borgen, SI n Trykk: Byråservice AS n Opplag: 3.500. 22 Nytt tilbud på Lillehammer: Åpnet nytt pasienthotell ISSN: n ISSN 1504-9647 (trykket utgave) n ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave) 24 Prehospitalt fokus på traumesymposium: Innblikk i traumebehandling ute 8 18 10 16 26 22 Side 2 13 si | magasinet 5/2015 32 Leder: Høye ambisjoner – vanskelige prioriteringer Statsbudsjettet er akkurat presentert og helsebudsjettet er naturlig nok på dagsorden. Administrerende direktør ved St. Olavs Hospital, Nils Kvernmo, skrev i den forbindelse et innlegg i Aftenposten om at sykehusene i Norge ikke har nok penger til å innfri de forventingene politikerne og befolkningen har. «Som sykehusdirektør vet jeg at vi har fått tilført betydelig flere oppgaver enn ressurser de siste ti årene», skriver han. Samtidig presses budsjettene av nye kostnader til gode, men dyre medisiner. Kvernmo viser blant annet til en ny brystkreftmedisin. Et viktig tiltak for pasientene, men samtidig uforutsette kostnader i millionklassen. Leder av Beslutningsforum, Lars Vorland, har ifølge Dagens medisin bedt Helse- og omsorgsdepartementet om hjelp til å håndtere den økende mengden kostbare medisiner. Departementet svarer at de vil lytte til innspillene fra de regionale helseforetakene, men understreker at helseforetakene har ansvaret for å tilby helsetjenester for befolkningen innenfor de økonomiske rammer som Stortinget fastsetter. Når vi ser på vårt eget budsjett i Sykehuset Innlandet kjenner vi igjen de samme utfordringene. IKT og kostbare medisiner tar en større del av «budsjettkaken» for hvert år. Situasjonen er slik at pasientene stadig får bedre behandling og vi får bedre verktøy og utstyr. Det er positivt. Ambisjonene og forventningene i befolkningen kan imidlertid være høyere enn det vi har mulighet til å tilby på kort sikt. Dette merker først og fremst de ansatte i Sykehuset Innlandet som hver dag må gjøre krevende prioriteringer for å få driften til å gå rundt. Hvert år finner dere nye arbeidsmetoder og omstiller driften. Vi satser på poliklinikk og dagbehandling, og liggetiden går ned, fra 4,8 dager i gjennomsnitt i 2006 til 3,8 dager i 2014. Dette sørger for at flere får bedre behandling, men det innebærer også at noen tilbud må endres, flyttes eller fjernes. Vi kan være stolte av at vi stadig får gitt flere pasienter bedre behandling, men vi må også tørre å si at ikke alt kan bli bedre hele tiden. Noe må faktisk prioriteres ned. Det er krevende for politikere og myndigheter, men det er aller mest krevende for sykehusansatte som må velge bort. Ledergruppen i Sykehuset Innlandet legger føringer for budsjettene og for neste års budsjett må stab og støttefunksjoner kutte mer enn de kliniske divisjonene. Det innebærer likevel at alle driftsbudsjetter må reduseres for å kunne møte økte utgifter. Sykehuset Innlandet har hvert år klart å sette av penger til nytt utstyr og vedlikehold. Dette blir det vanskeligere å finne penger til i årene som kommer. Vi er opptatt av å holde oss innenfor de økonomiske rammene vi får tildelt, noe annet vil gå på bekostning av tilbudet til pasientene på lang sikt. Men det er ikke enkelt. Derfor er det er viktig at dette er en nasjonal og politisk debatt. Sykehusene i Norge står overfor fantastiske framskritt for pasientene, men også tøffe prioriteringer. Viseadministrerende direktør Side 3 si | magasinet 5/2015 Følg oss på twitter: @SInnlandet Når det ringer fra media: Pressetelefonen: 62 33 33 33 Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets pressetelefon, som da vil håndtere forespørselen i samråd og etter avtale med akuttmottaket / vakthavende lege. Tjenesten er bemannet hele døgnet. På tur med ambulansen: Med BLÅLYS langs E6 De skal redde liv. Samtidig kan de være til hinder for dem som skal redde liv. De siste årene har det blitt stadig flere kilometere med midtdeler langs E6 i de to fylkene våre. Hva betyr dette for utrykningskjøretøyene? Og hvordan skal jeg som bilist opptre når det kommer utrykningskjøretøyer bak meg på strekninger med midtdeler? Av: Line Fuglehaug Som pendler mellom sykehusene i Innlandet har undertegnede stilt seg dette spørsmålet flere ganger den siste tiden. Det er ikke til å unngå at stressnivået stiger når blålysene dukker opp i speilet, og det er autovern på begge sider av kjørebanen. I håp om å bli tryggere i slike situasjoner inviterte jeg meg selv til å bli med på øvelseskjøring med ambulanse. Det ble en tankevekkende og ikke minst lærerik tur. Oppmerksomhet Til mitt forsvar; det fantes ikke midtdelere da jeg tok førerkortet. Ikke rundkjøringer heller, for den saks skyld. Men etter fire timer med blålys rundt Mjøsa erfarte jeg at det ikke bare er jeg som har noe å lære. Heller ikke bare kvinnfolk og gamle menn med hatt. Jeg registrerte også at utfordringene ikke bare var knyttet til midtdelere. Det er langt flere hinder i trafikken enn det. Blålys gjør noe med mange, og mange dårlige Side 4 si | magasinet 5/2015 vurderinger blir gjort i møter med utrykningskjøretøy. Hvorfor blir vi som sjåfører stresset av blålys og sirener? Undervisningsansvarlig for utrykningskjøring i Sykehuset Innlandet, Harald Balke, har ikke noe bedre svar på det enn at det er en refleks hos oss alle. – Alle reagerer forskjellig, men i utrykning forsøker vi alltid å opptre på en måte som ikke skal stresse bilistene. Uoppmerksomme bilister er den aller største utfordringen for utrykningskjøretøyene. Det er avgjørende for oss at de som ferdes i trafikken har fokus på trafikkbildet, og følger med både foran og bak. Hensikten med blålys og sirener er kun å tiltrekke trafikantenes oppmerksomhet, ikke skremme eller stresse, sier han. Kontakt Allerede få meter etter avgang fra sykehuset på Gjøvik får jeg et innblikk i hva han mener. – Nå holder vi god avstand til bilen foran, helt Bil to: Her kjører bilen med tilhenger forbi forankjørende bil, som har kjørt til side for å slippe fram ambulansen. Dette omtales som bil to-situasjoner, der bilen bak den som viker ikke er oppmerksom på utrykningskjøretøyet, og dermed skaper farlige situasjoner. til vi får tydelig tegn på at den har sett oss. Vi slår på sirenene i god tid før lyskryss og rundkjøringer, slik at de som er i krysset hører oss før vi kommer, forklarer Balke på vei gjennom sentrum. Få minutter senere er vi på E6, og sirenene slås av. – Som hovedregel bruker vi kun sirener når vi er i svært trafikkerte områder, eller ikke får kontakt med forankjørende kun ved bruk av blålys, sier han. Vi kommer oss greit forbi de første bilene nordover mot Mjøsbrua, men så senkes farten. – Der ser vi en typisk bil to, utbryter Balke. Jeg rekker så vidt å spørre hva bil to betyr, før bil to legger seg ut og kjører forbi bilen foran seg, som har blinket til siden for ambulansen. – Bil to kaller vi bilene som ligger bak en som har gitt tegn til å ha sett oss. Hvis vi kjører forbi uten å ha kontakt med bil to kan det lett oppstå farlige situasjoner slik som nå, når den velger å kjøre forbi bilen foran uten å ha sett oss. Vi foretar ikke forbikjøringer uten å være sikre på at vi har kontakt med dem vi skal passere, samt møtende trafikk hvor det også kommer såkalt bil to. Vi holder også god avstand til bilene foran, både for å få god oversikt framover, og for at bilistene ikke skal føle at vi presser dem, sier han. Det er stadig flere ting som stjeler sjåførers oppmerksomhet, og Balke forteller at både bruk av mobiltelefoner, hodetelefoner eller ørepropper med musikk er et økende problem. Gi tegn For at ambulansesjåførene skal vite at bilistene har sett dem, er det viktig at de får tydelige tegn på dette. – Blinklys er det beste verktøyet for å signalisere at man har sett ambulansen. Hvis både bilene foran, og møtende trafikk, signaliserer med blinklyset at de har sett oss, gir det god trygghet for ambulansesjåførene. Dette blir også oppfattet raskere, enn hvis bilistene kun legger seg ut til siden eller bremser opp, uten å bruke blinklys. Mange Side 5 si | magasinet 5/2015 Midtdeler: Undervisningsansvarlig for utrykningskjøring i Sykehuset Innlandet, Harald Balke, sier det ikke finnes noen fasit på hvordan utrykningskjøretøy skal komme seg raskest fram på strekninger med midtdeler, og skulle gjerne sett at SOS-lommene kom hyppigere, var tydeligere skiltet, med større og mer markante skilt, og gjerne også ett i forkant av lommen. blinker også med fjernlys for å gi tegn til at de har sett oss, men det oppfatter ikke bilene som kommer bak dem, sier Balke. Blinklyset er også nyttig på strekninger det er vanskelig å legge seg til side, som for eksempel der det er midtdeler. – Vi forventer ikke at bilistene skal vike på steder der det er vanskelig eller umulig å legge seg til siden, men ved likevel å gi et signal med blinklys får vi beskjed om at føreren er oppmerksom på oss og vil vike når anledningen byr seg, sier han. Ingen fasit Når den pågående utbedringen av E6 er ferdig vil det være om lag 75 kilometer med midtdeler på den 165 kilometer lange strekningen mellom Hamar og Otta, inkludert kortere strekninger med firefeltsvei. På strekninger med midtdeler gjør ambulansen hele tiden en vurdering om bruk av blålys og sirener. Utrykningskjøretøyene forventer ikke at du skal legge deg til siden med mindre du er trygg på at det er nok plass til å passere. – Trafikkbildet avgjør om vi vil spare tid ved å bruke blålys for å passere forankjørende. Er det lang kø, kan det ofte lønne seg å følge flyten i trafikken, fordi farten kan bli redusert når mange bremser opp og det ikke er mulig å legge seg langt nok til side. Ved mindre trafikk sparer vi tid ved å signalisere med blålys at vi ønsker å komme forbi. Noen steder er det imidlertid lite plass til å legge seg ut, og vi forventer ikke at bilistene skal gjøre det hvis de ikke er komfortable med det. Bilistene bør da gi tegn på at de er oppmerksomme på oss, og kjøre ut ved første SOS-lomme. Hvis den er fylt opp kjører du raskt til neste. Det finnes altså ingen fasit på hva som er det rette å gjøre her. Det bilistene ikke bør gjøre er å bremse ned på steder der det er umulig for oss å komme forbi, sier Balke. Han legger også til at det er svært viktig at bilister som vil hjelpe utrykningskjøretøy forbi på vanlig tofeltsvei senker farten når de legger seg til siden. – Hvis ikke farten senkes når bilistene legger seg til siden får vi unødig lang forbikjøringstrekning, noe som kan skape svært farlige situasjoner, sier han. Sikkerhet Sykehuset Innlandet har i dag 52 operative ambuSide 6 si | magasinet 5/2015 Viktig trening: Steinar Dokken (t.v) kjører daglig ambulanse i Valdres, mens Marius Grønvold (t.h) er stasjonert ved ambulansestasjonen på Dokka. De fikk god veiledning av opplæringsleder Harald Balke. lanser, som i 2014 kjørte til sammen 3,9 millioner kilometer. Av om lag 59.000 oppdrag var i overkant av 14.000 såkalt røde, det vil si utrykning med blålys. Årlig utdannes rundt 35 nye ambulansesjåfører i Sykehuset Innlandet. Ifølge Harald Balke er det åtte ganger farligere å kjøre utrykning enn å kjøre vanlig med ambulansen uten signaler. Da er det godt å vite at ambulansene i Sykehuset Innlandet har passert 12 millioner kjørte kilometer de siste årene uten alvorlige skader på pasienter eller personell. – God opplæring og mye trening er viktig for å gi sjåførene den tryggheten og kompetansen som skal til for å ivareta sikkerheten både for pasienter, trafikanter, kollegaer og seg selv, sier Balke, og legger til at de får enkelte tilbakemeldinger fra publikum som lar seg irritere over øvelses kjøring. – Noen reagerer på at vi kjører utrykning med blålys og sirener uten at det er reelle situasjoner som krever det. Heldigvis er dette svært få. Slik trening er helt avgjørende for vårt personell, sier han. Treningen akkurat denne dagen var kanskje mest nyttig for undertegnede. Min trygghet er også et bidrag til andres sikkerhet. Jeg har sett (blå)lyset. TIPS TIL BILISTENE n Bruk blinklys for å signalisere at du har sett utrykningskjøretøyet. n Bruk speilene, vær oppmerksom på trafikkbildet både forover og bakover. n Kjør til siden så snart det er mulig, der det er plass nok for begge kjøretøy. n Ikke stans eller reduser farten rett før sving eller på bakketopper, uten fri sikt for ambulansen. Senk markert hastigheten hvor utrykningskjøretøyet kan passere. n Behold roen, vurder situasjonen før du handler. n Ikke bruk mobiltelefonen mens du kjører! Side 7 si | magasinet 5/2015 Lederprisen 2015: Med hånda på rattet Det manglet ikke på advarsler da Ellen Henriette Pettersen i 2012 takket ja til stillingen som avdelingssjef ved kirurgisk avdeling ved sykehuset på Lillehammer. Avdelingen sto da brått i en situasjon uten leder. Tre år senere er hun tildelt Sykehuset Innlandets lederpris for 2015. Av: Line Fuglehaug Årets leder: Administrerende direktør Morten Lang-Ree sto for overrekkelsen av Lederprisen 2015 til Ellen Henriette Pettersen under lederkonferansen i september. – Samtidig som hun krever mye av andre, krever hun også mye av seg selv, sa administrerende direktør og juryleder Morten Lang-Ree, da han overrakte prisen under Sykehuset Innlandets årlige lederkonferanse i september. Har ikke angret Til tross for de mange advarslene var det oppfordringen om å søke stillingen som veide tyngst da Ellen Henriette Pettersen overtok avdelingssjefstolen. – Jeg var redd jeg ikke hadde nok tyngde og «pondus» til å ta lederjobben. Det var tross alt bare tre år siden jeg var ferdig spesialist, og jeg hadde kort fartstid som seksjonsoverlege ved sykehuset, sier hun. Hun har imidlertid ikke angret på valget, og mye tyder på at man kommer minst like langt med et smil og godt humør som med «pondus». Selv om hun utvilsomt må være både streng og tydelig som leder av en så omfattende avdeling, er hun nok mest kjent for smilet. – Det er ingen grunn til ikke å smile. Jeg leder en fantastisk avdeling, og er stolt av alt vi får til sammen. Selv om det var mørke skyer over avdelingen da jeg tok over, var grunnlaget solid. Når vi nå ser gode resultater med reduserte ventetider, færre fristbrudd og bedre pasientflyt er det mange som har æren for det. Vi hadde ikke vært i stand til å få gjennomført så mange gode prosesser hvis ikke grunnlaget var lagt på forhånd, sier Pettersen. Betyr mye Da Lederprisen 2015 skulle deles ut var det ikke i Ellen Henriette Pettersens tanker at det var hun som skulle ropes opp på scenen. – Jeg ble fullstendig tatt på senga, og hadde ikke den minste anelse om at jeg engang var nominert, sier Pettersen, uten å skjule gleden over å få prisen. – Det betyr veldig mye for meg. Det betyr også mye at så mange kollegaer, både i egen avdeling, i divisjonen og ellers i Sykehuset Innlandet, har uttrykt glede over tildelingen og stolthet av å jobbe her, sier hun, og tror prisen er til inspirasjon både for seg selv og andre. For det er tøffe tak i hverdagen. – Det blir mindre penger og flere pasienter. Det tvinger oss til å jobbe annerledes og mer effektivt, samtidig som vi skal ha fokus på kvalitet i pasientbehandlingen. De økonomiske utfordringene tvinger oss til å finne nye løsninger. Vi kjøper ikke en gang nye kulepenner, ler Pettersen, og legger til en viktig detalj. – Hvis vi ikke klarer å holde de økonomiske rammene, mister vi tilbud. Det er ikke ønskelig verken for oss eller pasientene, sier hun. Utfordringer Økonomiske krav mot faglig forsvarlighet er et kjent tema, som har fått mye oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt den siste tiden. Debatten er interessant mener Pettersen. – Det er lett å kaste brannfakler inn i den disSide 8 si | magasinet 5/2015 Stolte av sjefen: Ansatte ved kirurgisk avdeling løfter stolt fram sjefen etter velfortjent pris. kusjonen. Dette er kanskje en, smiler hun, mens hun antyder at vi her i landet har vært bakpå med å organisere helsevesenet vårt effektivt. – Andelen helsepersonell i Norge verken vil eller kan øke i samme takt som antall pasienter. Da vil en fjerdedel av befolkningen måtte jobbe i helsevesenet om få år, og det vil ikke være bra for samfunnet for øvrig. Da må vi løse det på andre måter. Konkurransen om pasientene endrer seg også. I høst lanseres fritt behandlingsvalg, som gjør at pasientene selv i langt større grad kan velge behandling ut fra kvalitet og tilgjengelighet. Da må vi innrette oss slik at det blir attraktivt å velge oss. Den interne konkurransen i foretaket er en like stor utfordring, ved at vi også internt i Sykehuset Innlandet må kjempe om de samme pasientene, mener Pettersen. Hvordan sykehusstrukturen i Innlandet skal se ut i framtiden har hun imidlertid ikke tatt endelig standpunkt til. – Vi må forberede oss på endringer. Jeg har tillitt til den prosessen som pågår, og at den vil gi oss gode svar på hva som vil være til det beste for pasientene, sier hun. Duracellkanin – Blir du ikke frustrert over alle utfordringene ved å stå midt mellom de økonomiske forpliktelsene som leder og de faglige kravene fra fagmiljøet? – Jeg forholder meg til budsjettkravene, men holder samtidig fokus på kvalitet. Jeg har en sterk lojalitet begge veier, og tror mye handler om innstilling. Der andre mener begeret er halvtomt pleier jeg å si at det er halvfullt. Der det er utfordringer er det alltid også muligheter. Ved å erkjenne og se de utfordringene som kommer, kan vi ligge i forkant og forberede oss på endringer som må komme. Hvis vi klarer å ha en hånd på rattet, og komme med forslag til tiltak og utforme dem selv, har vi langt større mulighet til å påvirke prosessene og legge til rette for kommende omstillinger, sier Pettersen. Det er lange arbeidsdager og lite fri. Selv om avdelingssjefstillingen krever sine timer, har hun også valgt å ha poliklinikk en dag i uka. – Hver torsdag har jeg poliklinikk. Jeg syns det er viktig både for å ha nærhet til faget og til fagmiljøet, sier hun. Jobben som tobarnsmor tar også litt tid. – Jeg prioriterer selvfølgelig tid til ungene også. I høstferien ble det en hel uke på hytta med dem. Hjemme bærer det imidlertid litt preg av mine lange arbeidsdager. Det står fortsatt en eske med regntøy etter forrige hyttetur i gangen, avslører hun. – Men en avdelingssjef på kirurgisk avdeling, som nylig er tildelt Lederprisen 2015 har vel vaskehjelp? – Jeg har faktisk ikke tatt meg tid til å engasjere noen, ler hun. Side 9 si | magasinet 5/2015 Lederprisen: Det var 17 nominerte til årets lederpris. Prisen ble delt ut for tredje gang. Tidligere vinnere: 2013: Tom Eidlaug, avdelingssjef DPS Kongsvinger. 2014: Lillian Mistereggen, avdelingssjef ved medisinsk sengepost 2AB på Gjøvik og Gyda Jenssen, seksjonsleder ved avdeling for renhold og tekstil på Hamar. Overrasket: Ingvild Sønsteli Aasen ble overrasket med offisiell åpning av pasientrommene hun har tatt initiativet til oppussing av, mens hun selv var innlagt ved avdelingen. Nytt og flott: Flere nye ungdomsrom Hovedpersonen selv ble bokstavelig talt tatt på senga, da to nyoppussede rom ble offisielt åpnet ved barne- og ungdomsavdelingen på Lillehammer i september. Initiativtakeren Ingvild Sønsteli Aasen var nemlig innlagt ved avdelingen og akkurat våken etter narkose, da snora skulle klippes. Av: Line Fuglehaug For under ett år siden kunne Ingvild invitere til åpning av et nytt ungdomsrom ved barne- og ungdomsavdelingen, etter å ha satt i gang en innsamlingsaksjon. Hennes «Prosjekt ungdomsrom» fikk enorm oppslutning, og resulterte både i et fantastisk nyoppusset oppholdsrom for ungdom ved avdelingen, samt pris for årets initiativtaker på den direktesendte prisutdelingen «Norske helter» på TVNorge. Side 10 si | magasinet 5/2015 Overrasket Det har gått halvannet år siden Ingvild fikk påvist akutt lymfatisk leukemi. Fortsatt gjenstår mange måneder med behandling. Denne tirsdagen har Ingvild fått sin faste dose cellegift. Hun har akkurat våknet fra narkosen da seksjonsoverlege Anne Kirsti Høgåsen beordrer henne ut av sengen og ber henne ta seg en tur på gangen. Døra er imidlertid sperret med rosa silkebånd. På gangen venter en stor gjeng med inviterte gjester, både fra avdelingen og sykehusledelsen, flagg, kaffe og kaker. – Du har gitt oss så mange positive overraskelser at nå var det på tide at vi fikk overraske deg, sa Høgåsen, før Ingvild fikk klippe snora og offisielt åpne sitt eget pasientrom. To nye rom Etter åpningen av ungdomsrommet i fjor satte Ingvild seg som mål å fortsette prosjektet med mer tilrettelegging for unge pasienter, både ved eget og andre sykehus. Pengegavene fortsetter å strømme inn til prosjektet, og Ingvild har mange ønsker og planer for bruken. I tillegg til pengegavene har det vært stor giverglede fra næringsliv og bedrifter, til utstyr og inventar. En annen positiv effekt er at engasjementet også ser ut til å ha smittet over på sykehusadministrasjonen. Da Ingvild i vår bestemte seg for å bruke av de innsamlede midlene til å pusse opp et par pasientrom ved barne- og ungdomsavdelingen på Lillehammer, bestemte divisjon Eiendom og internservice nemlig å ta regningen selv. Utformingen er det imidlertid Ingvild som har stått for. – Jeg har fått veldig frie tøyler og har kun vært nødt til å forholde meg til noen få begrensninger innen materialvalg, der det må tas hensyn til spesielle krav til rengjøring, forteller Ingvild. Ugjenkjennelig I de to nyoppussede pasientrommene er det bare utsikten over Lillehammer som er til å kjenne igjen. Det som før var to enkeltrom, med felles bad i en mørk gang, er nå gjort om til to rom med et stort, lyst og flislagt bad på hvert av rommene. Deler av veggene har fått dekorativ tapet og rommene har fått moderne lamper i taket med dimmere og varm belysning. Alle de frammøtte uttrykte stor begeistring for resultatet, og hovedpersonen er svært tilfreds. – Det har blitt skikkelig koselig, men det gjenstår fortsatt litt småtteri med innredning. Jeg jobber med å bestille nye møbler og gardiner nå og det tror jeg blir veldig bra, sier en fornøyd Ingvild. Positiv erfaring – Dette er bare et bevis på at dere kan hvis dere vil, var Ingvilds klare beskjed til frammøtte representanter fra sykehusledelsen, og viste til at de både fant penger og gjennomførte arbeidene på svært kort tid gjennom sommeren. De frammøtte erkjente at prosjektet hadde gått lettere å gjennomføre enn fryktet, og at det er en positiv erfaring å ta med seg at det er mulig å gjøre litt av noe, selv om det ikke finnes penger til å oppgradere alt. De to nyoppussede rommene vil i hovedsak Fornøyde: Avdelingssykepleier Gina Marie Brendløkken (t.v.) og seksjonsoverlege Anne Kirsti Høgåsen er imponert over hvordan Ingvild har valgt å innrede de nye pasientrommene. være forbeholdt unge pasienter med lange opphold, men ellers brukes etter behov og kapasitet. Mange planer Ingvild er nå i full gang med skoleåret ved Vinstra videregående skole. Ingvilds aller største prosjekt videre er å bli helt frisk, men når kreftene tiltar og sykdommen er historie har hun mange drømmer for nye prosjekter. – Jeg håper alle sykehus vil ha større fokus på å legge til rette for unge pasienter framover. Ungdom er verken barn eller voksne, og ved å ha bevissthet på dette kan mye gjøres for å legge til rette for denne pasientgruppen under sykehusopphold. Med innredning og møbler kan sykehusmiljøet gjøres om til et langt triveligere sted å være, med litt rom for privatliv og besøk av venner, mener Ingvild. Hun bistår gjerne andre helseforetak med både ideer, innspill, utforming og finansiering, dersom det er interesse for å innrede egne ungdomsrom. Du kan lese mer om Ingvilds engasjement på hennes blogg http://ingvildsaa.blogg.no/ Side 11 si | magasinet 5/2015 Nye bad: De nyoppussede rommene har fått nye og moderne bad. Ambulansestasjonen på Flisa: Flyttet inn i nye lokaler I begynnelsen av september var det innflytningsklart ved den nye ambulansestasjonen på Flisa. Et par uker tidligere tok de ansatte ved ambulansetjenesten i Åsnes i bruk de nye lokalene. Av: Line Fuglehaug Ambulansestasjonen er en av i alt 29 ambulansestasjoner i Sykehuset Innlandet. Hjemmekoselig De nye lokalene er innredet med både stue, kjøkken, soverom og garderober. – Skikkelig hjemmekoselig, er tilbakemeldingen fra de ansatte, som er veldig fornøyd med resultatet. De sju ansatte tilbringer mye tid på stasjonen, med vakter ett døgn om gangen, og helgevakter fra fredag til mandag. Ambulansestasjonen er også utstyrt med egen garasje, noe de ansatte setter ekstra pris på. Hjemmekoselig: De ansatte ved ambulansestasjonen på Flisa trives godt i nye lokaler. I sofaen (f.v.) lærling Sara Dårstad Jacobsen, ambulansearbeider Mina Rognlien og ambulansearbeider Vegard Dybvad. (Foto: Dag Sagen) Side 12 si | magasinet 5/2015 Garasje: Ambulansearbeiderne setter stor pris på at ambulansen nå får plass innendørs, når vinteren står for døra. (Foto: Dag Sagen) – Det gir oss isfri bil til vinteren! Avdelingssjef for ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet, Odleif Bakken, er glad for at de ansatte nå har fått nye lokaler. – De hadde dårligere lokaler med lite plass tidligere. Det er viktig for trivselen å ha lokaler det er hyggelig å være i, sier han. Færre ulykker De ansatte ved ambulansetjenesten i Åsnes hadde i fjor 1.400 oppdrag, og kjørte til sammen 93.000 kilometer. De fleste turene er transportoppdrag med forflytning av pasienter mellom sykehus. Ifølge de ansatte har det vært en positiv utvikling med færre utrykninger til ulykker. Det er Åsnes kommune som har stått for byggingen av ny ambulansesentral, der Sykehuset Innlandet er leietaker. Ordfører Ørjan Buen sto for den offisielle åpningen av ambulansesentralen. Han slo fast at det hadde vært lite diskusjon rundt investeringen, og at det har stor verdi å ha ambulansetjenesten i kommunen. – Ambulansepersonellet er våre røde engler, sa han. Gavedryss: Aune Sand overrakte flere av Marianne Aulies malerier til sykehusdirektør Dagny Sjaatil og de ansatte Trine Elg Haarseth, Jeanette Malnes, Mona Sværen og Ruth Svarstad. (Foto: Anita Krok, Glåmdalen) Fargerike gaver: Aulie-kunst til sykehuset Sju malerier fra kunstneren Marianne Aulie pynter nå opp ved sykehuset på Kongsvinger. Kunstverkene, til en verdi av 100.000 kroner, ble overrakt av hennes samboer Aune Sand i september, som en gave til sykehuset. Bakgrunnen for gaven er takknemlighet for behandlingen Sands venn Øystein Westre fikk da han ble alvorlig syk i sommer. – Det sto om livet da jeg brått ble syk like etter åpningen av den store Vebjørn Sand-utstillingen på Kongsvinger. Jeg fikk livreddende behandling her på sykehuset, og er svært takknemlig, sa en rørt Øystein Westre, da han overrakte gaven sammen med vennen Aune Sand. Takket ansatte Flere ansatte som hadde vakt den kvelden Westre kom til akuttmottaket var til stede under overrekkelsen. Gleden over gaven var stor, og de ansatte gleder seg til å se kunstverkene på veggen. – Man blir så glad av å se på Marianne Aulies bilder, uttrykte flere. Det kom også for en dag at Aune Sands kultbok «Jordbærmus» har vært gjenstand for hyppig høytlesning på vaktrommet. – Du kan tro vi har fnist mye, avslørte de ansatte, til stor latter fra forfatteren selv. De ansatte benyttet anledningen til å sikre seg «selfies» med Aune Sand. Øystein Westre avsto høflig fra fotograferingen. – De har nok bilder av meg her på sykehuset, nemlig røntgenbilder, spøkte han. Ulike motiver De sju maleriene er alle orginaler malt av Marianne Aulie. Aulie selv kunne ikke være til stede under overrekkelsen da hun var i New York på jobb. Aune Sand sørget imidlertid for at samboeren fikk ta del i overrekkelsen via mobiltelefonen, og dermed bekreftet at gaven ble godt mottatt. Divisjonsdirektør ved sykehuset på Kongsvinger Dagny Sjaatil uttrykte stor takknemlighet. – Vi er så glade for denne storslåtte gaven. Nå skal vi vurdere nøye hvor de ulike maleriene skal henge, og jeg kan love at alle skal henges på steder der så mange som mulig får se dem, sier hun. Maleriene har alle ulike motiver med livsglade mennesker, vakre kvinner, en liten elefantunge og de velkjente klovnene som har blitt Aulies varemerke. Side 13 si | magasinet 5/2015 Av: Line Fuglehaug Mobilt akutteam Gjøvik: Har passert 600 alarmer Som et av de første sykehusene i landet innførte sykehuset på Gjøvik i 2009 en ordning med mobilt akutteam, MAT. Teamet består av vakthavende medisinsk eller kirurgisk lege, anestesilege og intensivsykepleier, og rykker ut til avdelinger i sykehuset ved kritisk endring i tilstand hos innlagte pasienter. Av: Line Fuglehaug I september passerte teamet på Gjøvik 600 utkallinger siden oppstart. Det ble markert med en oppmerksomhet til alle sykehusets avdelinger. Økt trygghet De fleste sykehus har såkalte stansteam som kan tilkalles ved akutte situasjoner, som hjerte- eller Oppmerksomhet: Sykepleier Leisiane Østeng ved kirurgisk avdeling post 3A, varlet MAT-utkall nummer 600, noe som ble markert med diplom og konfekt til alle ansatte på posten. respirasjonsstans. Mobile akutteam skiller seg fra disse ved at de kan tilkalles tidligere, og dermed bidra til å forebygge hjertestans. – MAT er et lavterskeltilbud. Alle sykehusets avdelinger kan tilkalle akutteamet ved bekymring for pasientenes tilstand, forteller fagsykepleier ved intensivavdelingen på Gjøvik, Per Ivar Myhre. Han sier målet med teamet er å fange opp dårlige pasienter på et tidlig stadium, redusere dødsfall og antall hjertestans. – Teamet bidrar også til å skape større trygghet for både postpersonalet og pasienter. I tillegg styrker det samarbeidet mellom sengepostene og intensiv- og overvåkningsavdelingen, mener han. Teamet har også bistått når pasienter, pårørende eller andre besøkende til sykehuset har blitt akutt syke på ulike steder i eller rundt sykehusbygningen. Etter at Gjøvik startet opp med mobilt akutteam, har også andre sykehuset i Innlandet etablert tilsvarende ordringer. Også andre helseforetak har vist interesse for systemet, etter at sykehuset på Gjøvik har presentert dette på ulike fagsamlinger. Stabil bruk Ved tilkalling av mobilt akutteam vil vakthavende medisinsk eller kirurgisk lege, anestesilege og intensivsykepleier møte ved den aktuelle avdelingen innen kort tid. Postsykepleier bistår i arbeidet rundt pasienten. – Fra oppstarten sommeren 2009 og fram til september i år har tilkallingsfrekvensen vært relativt stabil, med i underkant av 100 varslinger årlig, forteller Myhre. Det vil si om lag 9,6 utkall per 1.000 innleggelser i sykehuset. De medisinske avdelingene med tilhørende poliklinikker har 53 prosent av tilkallingene, kirurgiske avdelinger med poliklinikker har 31 prosent, mens utkallelser til Side 14 si | magasinet 5/2015 Gode erfaringer: Intensivsykepleier Per Ivar Myhre (t.v.), Viktor Haugom, nå lektor ved Høgskolen i Gjøvik, og seksjonsoverlege Dag Frode Kjernlie, forteller at rutinene for bruk av mobilt akutteam er godt innarbeidet og fungerer svært godt etter seks års drift på Gjøvik. 600 MAT: For å markere passeringen av 600 utkallinger ble det satt fram spesiallaget sjokolade til ansatte. andre steder i sykehuset utgjør 16 prosent. 52 prosent av pasientene har blitt værende på sengepost etter tilsyn av mobilt akutteam, mens 45 prosent er overflyttet til intensiv-/overvåkningsavdelingen for videre behandling. For tre prosent er behandling avsluttet og lindrende tiltak igangsatt. Det er flest tilkallinger på dagtid. I gjennomsnitt bruker teamet 20 minutter på hvert utkall. Statistikken viser at de fleste tilkallingene skjer på bakgrunn av bekymring for pasientenes tilstand, kombinert med respiratorisk årsak på de medisinske avdelingene. På de kirurgiske postene er det overvekt av sirkulasjonsrelaterte årsaker. Større gevinst enn kostnad Seksjonsoverlege Dag Frode Kjernlie var primus motor for ordningen ved oppstarten av mobilt akutteam i 2009, sammen med Viktor Haugom, som da jobbet som intensivsykepleier ved sykehuset. De mener ordningen har innfridd forventningene. – Det er vanskelig å måle konkret hvilke utslag MAT har gitt med tanke på for eksempel reduksjon i antall hjertestans, dødelighet eller liggedøgn, men all erfaring tilsier at ordningen redder liv. Tryggheten MAT gir for pasienter og personalet er også viktig, sier Kjernlie. De jobber hele tiden med å utvikle ordningen, og gjennomfører fortløpende opplæring av nyansatte og oppfriskningskurs og repetisjon for ansatte. Haugom, som i dag jobber som lektor ved Høgskolen på Gjøvik, gjennomførte i 2011 en masteroppgave der 74 sykepleiere ble intervjuet om mobile akutteam. Der gikk det tydelig fram at personalet anser MAT som et viktig bidrag til økt trygghet i arbeidet med akutt syke pasienter. MAT er nå også tema i sykepleierutdannelsen ved høgskolen. En annen positiv side ved MAT er at det er lave kostnader knyttet til ordningen. – Utover opplæring krever mobile akutteam minimale økonomiske ressurser. Kostnadene er uansett mye lavere enn gevinsten det gir både for ansatte og pasienter. Grunntanken med MAT er å utnytte de tverrfaglige ressursene som er tilgjengelige i sykehuset, og dra nytte av den kompetansen som til en hver tid er på vakt, sier Kjernlie. Side 15 si | magasinet 5/2015 HLR-koordinator i Sykehuset Innlandet: Ønsker oversikt over instruktører Er du en av mange som driver med opplæring innen hjerte- og lungeredning i Sykehuset Innlandet? Da ønsker HLR-koordinator Torgeir Østenengen kontakt med deg. Han er oppnevnt som HLR-koordinator i Sykehuset Innlandet og representerer foretaket i nasjonalt koordinatorforum for hjerte-lungeredning. Av: Line Fuglehaug Vil samle kompetansen: HLR-koordinator Torgeir Østenengen tror det gjennomføres mye og god opplæring i hjerte- og lungeredning i Sykehuset Innlandet i dag, og ønsker en oversikt over opplæringsmiljøet for å dele kompetanse. Nasjonalt HLR-koordinatorforum ble etablert i 2013 og består av utnevnte representanter for helseforetakene. Målet er å samle fagpersoner med ansvar for organisering og opplæring av sykehuspersonell i hjerte- og lungeredning og utveksle erfaringer på tvers av foretakene. Mangler oversikt Torgeir Østenengen ønsker å jobbe for at opplæring og trening på hjerte-lungeredning blir satt i system, at allerede god kunnskap vedlikeholdes og utnyttes, og at ny og forskningsbasert kunnskap implementeres. Side 16 si | magasinet 5/2015 – Utfordringen er at jeg per i dag bare har ti personer på min liste over hvem som driver med HLR-opplæring i Sykehuset Innlandet. Med så mange ansatte, i så mange divisjoner og avdelinger, er jeg helt sikker på at det reelle tallet er langt høyere, sier Østenengen. Han ønsker derfor kontakt med alle som har slikt opplæringsansvar, for å få utarbeidet en fullstendig oversikt. Oppdatert kunnskap Ved å få oversikt over HLR-instruktører i Sykehuset Innlandet, håper Østenengen at kompetansen kan utnyttes på best mulig måte. – Ved å samle den kompetansen vi har kan vi dele og utvikle vår kunnskap, og sikre at opplæringen blir standardisert og systematisert. Vi kan arrangere felles møtepunkter og kurs, og dra nytte av hverandre, sier han. Norge ligger i dag langt framme innen hjerte- og lungeredning, men har ifølge Østenengen fortsatt et forbedringspotensial. – Årlig rammes over 2.500 mennesker av hjertestans i Norge og rundt 2.000 av disse overlever ikke. Kompetansekravene til hjerte- og lungeredning er likevel ikke like store som før, og det er i dag mer tilfeldig både hvem som får opplæring og hvilken opplæring de får. Det er viktig å sikre god og lik opplæring til alle helsearbeidere, uansett stilling og profesjon, mener Østenengen. Han viser også til at det stadig kommer nye retningslinjer og metoder, som er viktig å implementere i det lokale opplæringsarbeidet. – For å sikre at alle som driver med slik opplæring får informasjon og innføring i nye metoder og retningslinjer, vil det være verdifullt å samle dette miljøet også i Sykehuset Innlandet, sier han, og oppfordrer instruktører i de ulike divisjonene til å kontakte han på mailadressen [email protected], med informasjon om arbeidssted og hvilken avdeling opplæring gis på. Nye lærlinger: Opplæringskontoret for lærlinger i Sykehuset Innlandet oppfordrer alle til å ta godt imot høstens nye lærlinger, som nå er utplassert i ulike divisjoner og avdelinger. Første i Innlandet: 37 nye lærlinger Siste dagen i august hadde 37 nye lærlinger sin første dag i Sykehuset Innlandet. Til sammen har sykehuset nå 79 lærekontrakter i tre lærefag, ambulanse, helsefag og institusjonskokk. Lærlingene er fordelt på 24 læresteder i Sykehuset Innlandet. 18 av årets lærlinger er mellom 18 og 20 år, mens resten er over 20. – Vi får stadig flere eldre lærlinger, og flere av årets kandidater er mellom 30 og 40 år, forteller leder for Opplæringskontoret for lærlinger i Sykehuset Innlandet, Birgitte Lunn. Mye nytt Det er mye å sette seg inn i for de nye lærlingene, og det arrangeres derfor en egen felles oppstartsdag. – Der deltar både veiledere og flere seksjonsledere, samt representanter fra ledelsen i Sykehuset Innlandet, for å gi lærlingene informasjon om foretaket. Vi håper denne dagen bidrar til at de blir litt kjent med den store organisasjonen vår før de blir kastet ut i arbeidshverdagen, sier Lunn. Årets nye lærlinger fordeler seg med 31 innen ambulanse, fem innen helsefag og en institusjonskokk. Tynset, som tidligere kun har hatt lærling i ambulansefag, har i år for første gang også lærlinger i helsefag. Behov for læreplasser Norge vil i framtiden ha mangel på fagarbeidere, og det er fra myndighetenes side stort fokus på å skaffe flere læreplasser. Blant annet er det innført en merkeordning for godkjente lærebedrifter, for å synliggjøre denne innsatsen. I Sykehuset Innlandet har det de siste årene blitt lagt ned mye arbeid i å øke antall læreplasser, og legge til rette for samkjøring og koordinering av lærlingetilbudet. – Vi har blant annet opprettet en egen nettside med informasjon om lærlingordningen i Sykehuset Innlandet. Det er også utarbeidet et opplegg med felles informasjon, opptak, administrative oppgaver og kurs for veiledere og faglige ledere, for å styrke tilbudet, forteller Lunn. Gode resultater Til sammen er det i år 33 lærlinger i Sykehuset Innlandet som skal avlegge fagprøve. – Så langt har 30 lærlinger tatt fagprøve i år, og av disse har 27 bestått. Ni av dem fikk også resultatet meget godt, forteller en fornøyd Birgitte Lunn. Hun mener det er viktig at Sykehuset Innlandet utdanner gode lærlinger. – Sykehuset Innlandet er en stor samfunnsaktør og det er viktig at vi legger til rette for å gi god opplæring i de fagene som er aktuelle for vårt foretak. På den måten kan vi sikre oss god rekruttering av fagarbeidere i framtiden, sier hun, og legger til at det er viktig at læretiden blir positiv både for elevene og dem som har ansvaret for oppfølgingen i de ulike seksjonene. Side 17 si | magasinet 5/2015 Av: Line Fuglehaug Bisto flyktninger i Hellas: – Jeg måtte gjøre noe Mette Heimgard følte seg som maktesløst vitne til den syriske flyktningekatastrofen. Til daglig jobber hun som sykepleier ved medisinsk avdeling på Hamar. Hun beskriver seg som generelt engasjert, men til forskjell fra mange av oss har hun de siste ukene lagt ned en ekstra innsats for å bidra. Av: Line Fuglehaug Bagasje: «– Marco Elsafadis foreldre hadde full kontroll på den enorme bagasjemengden. De to var limet i gjengen vår, uvurderlige tolker og ikke minst en viktig støtte når motet sviktet hos oss andre, slitne etter opp til 20-timers arbeidsdager.» – Jeg følte et stort behov for å hjelpe. Jeg fant ut at hjelpeorganisasjonene ikke er representert langs strendene i Lesvos, der flyktningene kommer i land med båt. Jeg bestemte meg derfor for å dra på egenhånd. Jeg fant rett og slett ingen unnskyldning for ikke å dra, sier hun. Mini-team Selv om planen var å dra alene, etterlyste Heimgard via internett andre som kunne tenke seg å bli med. Responsen uteble ikke, og kort tid senere var de blitt til et følge på fem. Iselin og Ellen fra Vestlandet, samt foreldrene til den norske basketballspilleren Marco Elsafadi. I løpet av få uker klarte de til sammen å samle inn rundt 150.000 kroner, i tillegg til store mengder klær og utstyr. – Pengene kommer hovedsakelig fra en håndfull venner av hver av oss. I tillegg har mange bidratt med klær og utstyr. Blant annet fikk jeg med meg mye viktig medisinsk utstyr fra sykehuset som kom svært godt med, forteller Heimgard. Sterke inntrykk Ved avreise fra Norge hadde reisefølge med seg 470 kilo bagasje, og under det ukelange oppholdet sørget de for at flere hundre barn og voksne fikk tørre klær når de kom i land fra den våte og kalde overfarten. Heimgard forteller om mange og sterke inntrykk under oppholdet. Forsyninger: «Slike rasjoner med brød, vann, juice, nutella og bananer kjøpte vi hver morgen. De innsamlede midlene ble også brukt til å kjøpe klær, tepper, soveposer og telt.» Side 18 si | magasinet 5/2015 – Det mest overraskende er at det var minst like ille som jeg hadde fryktet. Det er ingen ende på flyktningestrømmen. De som kommer er slitne, sultne og tørste, og mange kommer også med store ubehandlede krigsskader. Vi hadde på langt nær mulighet til å hjelpe alle, men vi opplevde en enorm takknemlighet fra alle, også bare fordi vi var til stede, sier hun. Allerede nå er hun sikker på at det blir flere turer. – Jeg kommer til å følge situasjonen nøye, og det er ingen grunn til å tro at situasjonen skal bedre seg med det første, sier hun. Her er Mette Heimgards egne bilder og betraktninger fra reisen til Lesvos. Ønsker du mer informasjon om oppholdet og arbeidet Mette og andre utfører i området kan du melde deg inn i Facebookgruppen «Reisen til Lesvos». Overfylt: «- I helgene kommer ekstra mange flyktninger, fordi menneskesmuglerne da har fri fra sine vanlige jobber. Det var til dels kaotiske tilstander og langs en strandlinje på om lag 400 meter kom det her 10 båter med opptil 70 personer i hver, og 14 andre båter lå ute i horisonten.» «Etter å ha fått vann, mat og tørre klær hjalp flyktningene selv til i arbeidet med å ta i mot andre, og utviste en imponerende varme og styrke.» Takknemlig: «Denne jenta er en av mange som fikk nye klær og mat av oss. Et tørt barn gleder en hel familie. Jeg kommer aldri til å glemme de mange varme barneklemmene og tårevåte takknemlige mamma- og pappaøyne over hjelpen de fikk.» Farlige klipper: «Kysten har lange strandlinjer, men også farlige klippeområder. I mørket ser ikke flyktningene hvor de kommer i land, og båtene mister ofte motorkraft i røff sjø. På dette bildet ser vi en båt som driver mot land. To spedbarn falt ut av denne båten da den traff klippene, men ble raskt hentet opp av livreddere og fraktet til sykehus av frivillige.» Side 19 si | magasinet 5/2015 I nyhetene siden sist Hva skriver mediene om sykehuset vårt? Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene. GD • 11. september Antallet konsultasjoner ved legevakter som dekker flere kommuner, har færre besøk enn andre. Uavhengig av avstand geografisk avstand har de interkommunale legevaktene opptil 53 prosent færre pasientbesøk, viser en undersøkelse referert i Dagens Medisin. Der det var 21 kilometer til legevakten, hadde interkommunale legevakter eller legevakter nær sykehus 185 konsultasjoner per tusen innbyggere per år. Til sammenligning var antallet konsultasjoner for enkeltstående legevakter 283. – En mulig forklaring kan være at pasientene vurderes og prioriteres mer profesjonelt i et sykehusmiljø og at flere i gruppen legevaktbesøkende som ikke trenger øyeblikkelig hjelp, blir bedt om å kontakte fastlegen dagen etter i stedet, sier lege og forsker Guttorm Raknes ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. NRK • 16. september Helsedirektoratet ber politiet slutte å bære våpen når de bistår helsevesenet med innleggelse av psykisk syke. – Vi vet at pasienter kan oppleve bevæpningen som truende og skremmende når politiet bistår i tvangsinnleggelser, sier Gitte Huus, direktør for Avdeling psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet. Huus ber i en henvendelse til Politidirektoratet om at politiet i størst mulig grad skal unngå å bære våpen seg når de skal hjelpe helsevesenet med tvangsinnleggelse av psykisk syke. Bakgrunnen er en bekymringsmelding fra kontrollkommisjonen på det psykiatriske sykehus Reinsvoll ved Toten. Her fører de tilsyn med tvangsbruk innenfor psykisk helsevern. Pasientene blir så skremt av at politiet bærer våpen at det går utover behandlingen, forteller Elisabeth Bendixen, leder av kommisjonen. Kommisjonen mener også at væpnet politi øker faren for at enkelte pasienter kan bli mer utagerende. Side 20 si | magasinet 5/2015 Norddalen • 17. september Det er høy aktivitet i fødselsomsorgen, melder Sykehuset Innlandet. Fødestedene i Innlandet har imidlertid god kapasitet til å hjelpe alle som har behov for det. Flere av fødestedene i Innlandet opplevde en merkbar aktivitetsøkning i sommermånedene i 2014. Inneværende år ser årstidssvigningene ut til å være mer moderate. Enkelte steder opplever en viss aktivitetsøkning, men ikke så markant som i fjor sommer, skriver Sykehuset Innlandet i en pressemelding. GD • 22. september Luftambulansen rykker ofte ut i fjellet for å hente turgåere som har overvurdert sin egen form og er slitne og kalde. Om lag to ganger i uka, hele sommersesongen igjennom, rykker Luftambulansen på Dombås ut, ofte til Besseggen og Galdhøpiggen. Men flere av turene burde trolig vært unngått. – Det er nok dem som har overvurdert egne evner og er slitne. Noen av de henvendelsene vi får er reelle, og noen kan vente, men det er vanskelig å vurdere hvert enkelt oppdrag over telefon, og vi rykker stort sett alltid ut, sier Arne Utby, flyger i Luftambulansen på Dombås. Utby mener mange burde vært stoppet før de legger ut på tur, spesielt til Besseggen. – I Norge skal vi jo kunne gå på tur dit vi vil i fjellet, men det er viktig med bedre informasjon om hvor krevende disse turene er. Det er vi i en dialog med DNT om. Vi snakker om luftige sekstimersturer i nesten 2000 meters høyde, sier flygeren, som likevel understreker at det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. – Vi slenger oss i maskinen og er på Besseggen på 25 minutter. Da lander vi ofte mellom Bessvann og selve eggen, det er ofte der folk blir slitne og kalde og tråkker over, sier Utby, som har et godt råd: Ha alltid med en vindsekk som du kan ha over deg om du må vente en stund. Det kan berge dagen. Østlendingen • 1. oktober I første halvdel av november er det klart for første avgang for helsebussen gjennom Østerdalen. Alle bussene skal bemannes med helsepersonell. Helsebussen i Østerdalen blir et transporttilbud fra Tynset og sørover for pasienter som skal til behandling ved sykehusene i Elverum og Hamar. Geir Kristoffersen, divisjonsdirektør for prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet, opplyser at bussen ikke får båreplasser, og at det er årsaken til at den ikke blir omtalt som helseekspress, som ruta på strekningen Lillehammer-Hamar-Oslo. Også gjennom Gudbrandsdalen, fra Dombås til Lillehammer og Gjøvik, skal det kjøres helsebuss. Det skal være kvalifisert helsepersonell på helsebussene. En tidligere ansatt ved Pasientreiser Innlandet i Folldal skal arbeide på bussen. Han opplyser at vedkommende etter videreutdanning er kvalifisert til å jobbe som helsepersonell på bussen. Han sier også at de fem ved reisekontoret i Folldal alle har fått nye jobber, noe han er glad for. Helsebussene skal kjøres av Trønderbilene, som har fått oppdraget etter anbud. OA • 30. september Thorleif Bang (H) fikk full støtte da han tok opp spørsmålet om en luftambulanse i Mjøsområdet med fylkesordføreren. I et spontanspørsmål i fylkestinget i Øyer tirsdag viste Bang til at det er full politisk enighet i Oppland for å få etablert en base i Mjøsområdet, noe avtroppende fylkesordfører Gro Lundby (Ap) bekreftet. Bang viste også til at stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) tok opp saken med helseminister Bent Høie i vår der statsråden viste til at Helse Sør-Øst mener at det ikke er behov for dette. – Dette viser med all tydelighet at proppen er hos Helse Sør-Øst, mente Thorleif Bang. Han viste også til at påtroppende fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Ap) i GD nylig hevdet at helseministeren er en nikkedukke for byråkratiet. – Jeg spør derfor fylkesordføreren om hun støtter en slik påstand og om hun tror at det å skape partipolitisk strid om saken vil fremme det politiske presset fra Innlandet for å få etablert luftambulansen i Mjøsområdet? – Det er tverrpolitisk enighet om at vi må fylle de hvite flekkene på kartet, og det vil det fortsette å være. Avgjørelsen ligger hos statsråden, svarte fylkesordføreren som ikke ville karakterisere Hagens kommentar. Østlendingen • 10. oktober Én telefon sikret flyt i vannfødsleltilbudet i Elverum framover. Avdelingsjordmor Anne Marie Stenberg ved fødeavdelingen på sykehuset i Elverum hadde ikke trodd det skulle gå så greit. – Det gamle fødebadekaret vårt var rett og slett så slitt at det var i ferd med begynte å skalle av, og da sier det seg selv at det ikke egner seg for fødsler lenger. Vi fryktet en midlertidig stopp i tilbudet på grunn av søknader, papirmølle og lang ventetid. Det ville vært trist, for smertelindrende bad virker også gunstig inn på tida det tar å føde for mange kvinner. Noen velger å gjennomføre hele fødselen i vann, forteller Stenberg. Hun opplyser at det er badekar på tre av fire fødestuer, men at bare ett er egnet til å føde i. – Selvfølgelig støtter vi, sier butikksjef Kari Norland hos YC Rør AS. Det nye Hurricane Spa Bad til 60.000 kroner kom i «orkanfart» fra YC Rør AS som også ga det forrige badekaret. Side 21 si | magasinet 5/2015 Nytt tilbud på Lillehammer: Åpnet nytt pasienthotell Etter noen måneders drift var det i begynnelsen av oktober offisiell åpning av det nye pasienthotellet på Lillehammer. Fra å være et rent overnattingstilbud, er tilbudet nå utvidet til å være et døgnbemannet behandlingstilbud. Av: Line Fuglehaug Det nye pasienthotellet har til sammen 26 senger, fordelt på både enkeltrom, dobbeltrom og firesengsrom. Firesengsrommene brukes i hovedsak til overvåkning av kirurgiske pasienter. Pasienthotellet er et tilbud for selvhjulpne pasienter som trenger oppfølging. Pårørende, ledsagere og andre som har behov for overnatting, kan også benytte seg av tilbudet. Feiring: Det ble servert både kaker og sprudlevann til de mange frammøtte under den offisielle åpningen av pasienthotellet. Side 22 si | magasinet 5/2015 Kjærkomment tilskudd – Det nye pasienthotellet er et kjærkomment tilskudd både for pasienter og ansatte. Det gir en mer fleksibel og moderne pasientbehandling, sa divisjonsdirektør Rolf Kulstad, da han foretok den offisielle åpningen. Han viste til at erfaringer fra tilsvarende tilbud andre steder er at pasientene opplever raskere bedring ved opphold på pasienthotell enn på sengepost. Han rettet en stor takk til de mange som har utvist stor stå-på-vilje og engasjement for å få på plass det nye tilbudet. – Etableringen er resultat av en omstillingsprosess som har krevd både god ledelse, godt samarbeid med tillitsvalgte og god omstillingsevne hos ansatte, sa han, og understreket at det stilles store krav til de som jobber ved pasienthotellet. – Det krever et godt trent klinisk blikk fra per- Direktører: Divisjonsdirektør Rolf Kulstad fikk avduke kunstverket som «hotelldirektør» Hilde Rogndokken hadde valgt seg ut som gave til pasienthotellet fra divisjonen. sonalet og hele tiden overvåke at de rette pasientene er på rett sted og riktig behandlingsnivå, sa han. Gode tilbakemeldinger Avdelingssykepleier Hilde Rogndokken forteller at de har fått svært gode tilbakemeldinger både fra pasienter og andre hotellgjester etter at tilbudet startet opp i mai. – De ansatte sier at de aldri har fått så mye ros tidligere. Pasientene uttrykker at de føler seg godt ivaretatt, og opplever trygghet ved å ha helsepersonell i nærheten, selv om de i hovedsak klarer seg selv, forteller hun. De ansatte trives også godt med den nye arbeidshverdagen. – De opplever at arbeidsdagene er mer varierte, de har mer tid til pasientene, og får samtidig større utfordringer i form av mer ansvar, sier Rogndokken. Pasienthotellet får stadig flere pasienter og pasientgrupper. – Vi har en overvekt av kirurgiske pasienter, men ser samtidig en økning i pasienter fra medisinske og andre avdelinger. De kirurgiske pasientene flyttes ofte til hotellet kort tid etter operasjon. Pasienter som skal inn til sammedagskirurgi, skrives også inn på pasienthotellet ved ankomst. Medisinsk avdeling bruker hotellet som avlastning for pasienter som ikke har behov for pleie og over- våkning på sengeposten, men som kanskje skal ha videre behandling med for eksempel antibiotika før hjemreise. En del medisinske pasienter er også på hotellet til observasjon i forbindelse med ulike undersøkelser og prosedyrer, som for eksempel lunge-, nyre-, og lever biopsier, samt batteriskifte av pacemaker, forteller hun. Hotellgjest Inger Randi Hansen fra Tretten rekker akkurat å få med seg den offisielle åpningen av pasienthotellet, før hun skal «sjekke ut» etter to dager som hotellgjest. – Jeg ble innlagt på medisinsk avdeling med lungebetennelse sist uke. Etter fire dager der ble det vurdert å sende meg hjem, men jeg følte meg ikke i form til det, forteller hun. Da fikk hun tilbud om å flytte fra sengeposten til pasienthotellet. – Det var en fantastisk opplevelse å få komme hit til rolige omgivelser fra en travel og overfylt sengepost med svært syke pasienter, sier hun. – Har du følt deg mest som pasient eller gjest under oppholdet? – Jeg var pasient da jeg kom, men følte meg raskt mer som en gjest, ler hun, og sier det betydde mye for henne å få være på sykehuset noen dager ekstra før hjemreise. Side 23 si | magasinet 5/2015 Klar for utsjekk: Inger Randi Hansen er klar for hjemreise, etter å ha avsluttet sitt sykehusopphold som gjest ved pasienthotellet. Prehospitalt fokus på Traumesymposium: Innblikk i traumebeh Det årlige Traumesymposiet ved sykehuset på Lillehammer samlet i år rundt 100 deltakere. Tema for årets arrangement var prehospitalt traumearbeid. Av: Line Fuglehaug Rens: En representant fra CBRNEgruppen ved Ullevål demonstrerte sammen med lokalt brannvesen rens av pasienter. Traumeutvalget på Lillehammer sto som arrangør av Traumesymposiet i samarbeid med Ambulansetjenesten, AMK Innlandet, Stiftelsen Norsk Luftambulanse og CBRNE-gruppen ved Ullevål sykehus. Kompetanseheving Traumeutvalget på Lillehammer har gjennomført slike arrangementer årlig siden 2011, for alle ansatte i divisjonen. – For å gi flest mulig av de ansatte anledning til og delta blir det lagt opp til faglig program en halv dag, sammenfallende med blant annet service på CT-maskin, slik at aktiviteten der er redusert. I tillegg gjennomføres det disse timene kun øyeblikkelig hjelp ved de avdelingene som har personell i traumeteam, forteller traumekoordinator Tove Høyemsvoll. I tillegg til ansatte i divisjonen og ambulansetjenesten var traumeutvalgene ved de øvrige divisjonene i Sykehuset Innlandet invitert til Traumesymposiet. Realistisk Årets arrangement skilte seg noe fra tidligere år ved mer interaktivt innhold, med demonstrasjoner og simuleringer, og mindre forelesning. – Mens tema de siste årene har omhandlet mottaket inne på sykehuset, la vi i år vekt på prehospitalt arbeid. Vi la opp til ulike stasjoner med rullering for deltakerne, og fikk gode tilbakemeldinger på at det var både gøy og annerledes, sier Høyemsvoll. Hun roser både ambulansetjenesten, luftambulansen, AMK og representanten fra CBRNE-senteret ved Ullevål for flott innsats både med innhold, markører og gjennomføring. I løpet av dagen fikk deltakerne blant annet innblikk i blødningstans, system og rens av pasienter med CBRNE, demonstrasjon av AMK-scenarioer, behandling i ambulanse og en teoretisk gjennomgang av muligheter og begrensninger for ambulansehelikopter. Aktuelt Traumebehandling er aktuelt i den norske helsedebatten for tiden. – Noe av bakgrunnen for årets tema på Traumesymposiet er revideringen av den Nasjonale traumeplanen som nå har vært ute på høring, sier Tove Høyemsvoll. Planen tar for seg hele behandlingskjeden til traumepasienten. – Lillehammer har stort fokus på traumearbeid, og for å sikre god traumebehandling er vi avhengige av å samarbeide på tvers av faggrupper til det beste for pasienten. Vi håper arrangementet har bidratt til å øke kunnskapen om, og forståelsen av hverandres arbeidsoppgaver, til det beste for samarbeidet og kommunikasjonen mellom involverte aktører, sier hun. Side 24 si | magasinet 5/2015 andling ute Blødning: Deltakerne fikk trene på stans av blødning, ved hjelp av en rå skinke som «blødde» via en slange fra tank med rød væske. CBRNE= n n n n n Chemical/kjemisk Biological/biologisk Radiation/stråling (radiologisk) Nuclear/nukleær (kjernefysisk bombe) Explosive/eksplosiv Begrepet CBRNE erstatter de tidligere brukte forkortelsene NBC (nuclear, biologic and chemical) og ABC (atomic, biologic and chemical). Simulering: En ambulansesimulator ble benyttet til å demonstrere transport av en traumepasient. Side 25 si | magasinet 5/2015 Elektronisk pasienttavle: – Et godt og viktig verktøy Intensivavdelingen ved sykehuset på Hamar har som første intensivavdeling i landet startet med elektronisk pasienttavle. De deltar sammen med tre andre avdelinger i Sykehuset Innlandet i et pilotprosjekt med elektroniske pasienttavler, utarbeidet av sykehusets egne IKT-utviklere i Innolab. Av: Line Fuglehaug I halvannet år har arbeidsgrupper fra avdelingene i piloten jobbet med å utforme de elektroniske tavlene. Nå er tavler på plass ved ortopedisk avdeling og avdeling for infeksjonsmedisin på Lillehammer, intensivavdelingen på Hamar og i løpet av året ved tverrfaglig spesialisert rusbehandling på Sanderud. Tilpasset innhold Arbeidsgruppene som har utformet tavlene fant tidlig ut at tavlene måtte tilpasses utfra de ulike satsningsområdene på avdelingene. – For intensivavdelingen er det en hel del andre registreringer som er viktige, enn for eksempel ved en ortopedisk sengepost eller en avdeling innen psykisk helsevern, forteller intensivsykepleierne Lene Carina Ledel og Stafanie Bohrmann fra ressursgruppa for e-tavle. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet er hovedmålet med pasienttavlene, med utgangspunkt i det sentrale pasientsikkerhetsprogrammet. Dette tar for seg mange områder for sengeposter i sykehusene, men har ikke så mange definerte områder for intensivbehandling. – I utarbeidelsen av tavlene har vi definert egne områder som er viktige i vårt arbeid. Mens sengepostene kartlegger og registrerer risikoområder som fall, trykksår, flebitt, urinveisinfeksjon med mer, har vi egne registreringer. Vår avdelingssjef har vært med og valgt fokusområder hvor det er godt dokumentert at etterlevelse av behandlingsstrategier har betydning for intensivpasientens videre forløp. Avdelingen kartlegger nå i hvilken grad de etterlever prosedyren for ventilator assisSide 26 si | magasinet 5/2015 tert pneumoni, samt behandlingsprotokoll ved erkjent sepsis og ved bruk av sedasjonsprotokoll hos respiratorpasienter, forteller Ledel og Bohrmann. Uheldige hendelser siste døgn registreres også, og det skal her tas stilling til alvorlighetsgrad og om det er en meldesak eller ikke. I tillegg til områder som ligger i pasientsikkerhetsprogrammet har intensivavdelingen også satt fokus på legemiddelfeil, feil på medisinsk teknisk utstyr og aspirasjon for å nevne noe. Tavlemøter Registreringer om hver enkelt pasient blir gjort fortløpende på den elektroniske tavla gjennom dagen, og hver morgen gjennomføres det tavlemøte på avdelingen. Det er et tverrfaglig møte der både leger og sykepleiere deltar, for gjennomgang og status for de innlagte pasientene. Felles for alle de elektroniske tavlene i piloten er registrering av avvik. – Vi opplever allerede etter bare få ukers bruk, at den elektroniske tavlen bidrar til økt fokus og mer åpenhet om uønskede hendelser, ved at dette blir gjennomgått på tavlemøtet hver morgen, forteller Ledel og Bohrmann. En annen positiv effekt de har registrert er redusert bruk av kateter. – Kateter skal fjernes så raskt som mulig for å forebygge infeksjoner. Selv om vi var oppmerksomme på dette også tidligere, ser vi at bruken er redusert som følge av synliggjøringen på den elektroniske tavlen, forteller de. Tidligere planlegging av utskrivningsdato er også et resultat av tavlebruken. – Nå tvinges vi til å sette en planlagt utskriv- ningsdato for pasientene når de legges inn, mens dette tidligere kun ble diskutert muntlig underveis i oppholdet. Det er en fordel både for pasientene og avdelingen at det legges en foreløpig plan for lengden på oppholdet allerede ved innleggelse, selv om utskrivningsdatoen kan bli endret underveis. Vi ser allerede at tiltaket medfører at vi er raskere til å sende PLO-melding til kommunen med oppdaterte opplysninger før overflytting til sengepost, sier de. Utvikles videre I pilotperioden blir det gjort fortløpende tilpasninger i de elektroniske tavlene, utfra behovene og tilbakemeldingene fra de involverte avdelingene. I Sykehuset Innlandet er det i dag om lag 60 manuelle pasienttavler, og ifølge Innolab er det mange som ønsker seg elektroniske tavler. Når det eventuelt blir en realitet er foreløpig for tidlig å gi lovnader om. – Det er flere faktorer som må på plass før vi kan innføre dette i hele sykehuset. Først må vi gjennomføre og evaluere piloten. Det jobbes også med en plan for eventuell finansiering og flere formelle avtaler for drift må på plass før en videre etablering kan vedtas, forteller kvalitetsrådgiver Jon Petter Blixt og Fred Morten Solbakken i Innolab. De elektroniske tavlene som nå testes i Sykehuset Innlandet har programvare som er utarbeidet av egne utviklere. Sykehuset i Østfold og Ahus har også elektroniske pasienttavler, levert av den eneste kommersielle leverandøren på området, mens sykehuset i Vestfold har utarbeidet et eget system basert på programvaren EXL. – Systemet vi har utviklet skiller seg fra de andre ved at det er det eneste med beslutningsstøtte. Det betyr at tavlen ikke bare registrerer, men at den også utfører beregninger ved at den er koblet opp mot ulike skjemaer som for eksempel sjekklister, forteller Solbakken. Det betyr at tavlene kan benyttes til lokalt kvalitetsarbeid ved at det kan hentes ut ulike statistikker og målinger fra de registrerte dataene. Bedre pasientsikkerhet De ansatte ved intensivavdelingen på Hamar håper at den elektroniske tavlen er kommet for å bli. – Dette er et godt arbeidsverktøy som gir oss mulighet til å jobbe systematisk og gjøre gode fortløpende vurderinger av hver enkelt pasient. Selv om vi gjorde det også tidligere gir tavlene langt bedre oversikt, som bidrar til å avdekke risiko og iverksette tiltak tidligere, mener Ledel og Bohrmann. De får støtte fra seksjonsoverlege Terje Legernæs. – Tavlemøtene skal ikke erstatte pasientvisitten, men vi ser allerede nytten av å ha en slik rask gjennomgang under tavlemøtet hver morgen, sier han. De elektroniske tavlene henter data direkte fra DIPS og GAT og har dermed langt flere muligheter enn manuelle tavler. Den elektroniske tavlen utvikles også slik at den kan hentes opp på ulike arbeidsstasjoner. Personalet kan dermed foreta registreringer mens de er hos pasientene. Det jobbes også med å få en slik løsning for mobile enheter. Side 27 si | magasinet 5/2015 Nyttig verktøy: Intensivsykepleierne Lene Carina Ledel (t.v.) og Stefanie Bohrmann deltar i ressursgruppa for e-tavle, og er sammen med seksjonsoverlege Terje Legernæs svært fornøyd med mulighetene den elektroniske pasienttavlen gir. Innlandskongressen for helseforskning: Stor deltakelse og tett program Årets Innlandskongress for helseforskning ble arrangert på Hamar 8. og 9. september. Hovedtemaer var barn og unges psykiske helse, kreft og eldre, samt IT for forskere. Årets kongress hadde også rekorddeltakelse av muntlige presentasjoner av abstracts. Av: Kjetil Skotte Stress hos unge: Konstituert forskningsdirektør i Sykehuset Innlandet, Knut Hestad (t.v.) fikk sammen med deltakerne på Innlandskongressen høre avdelingsoverlege og professor i barne- og ungdomspsykiatri, Trond Diseth, holde et engasjerende foredrag om barn som får somatiske skader av psykisk stress. Innlandskongressen arrangeres årlig av Sykehuset Innlandet, høgskolene i Hedmark, Gjøvik og Lillehammer, i samarbeid med Kreftforeningen og kommunesektoren. Målet er å styrke samarbeidet mellom institusjonene innen medisinsk og helsefaglig forskning, og ikke minst gjøre faglige utvekslinger. Omfattende program Årets kongress hadde 56 påmeldte abstracts, som er sammendrag av pågående eller avsluttet forskning. 48 av disse ble presentert muntlig i parallellsesjoner. – Et av målene med kongressen er å gi unge forskere muligheten til å gi en muntlig presentasjon av sin forskning for et publikum. Det er en god erfaring å ta med seg videre, sier konstituert forskningsdirektør i Sykehuset Innlandet, Knut Hestad. Barn og unge På kongressens andre dag var det to hovedforedrag som trakk mange tilhørere, om barn og unges psykiske helse. Tor Strand, lege i Sykehuset Innlandet og professor ved Høgskolen i Lillehammer og Universitet i Bergen, har bodd tre år i Nepal og forsket på kognitiv utvikling hos barn og unge i India og Nepal i mange år. – Den viktigste fasen for hjernens utvikling hos barn er de 1.000 første dagene av livet fra befruktning. Da gjennomgår barnet kritiske og sensitive faser, fortalte han. Hans forskning viser blant annet at tilførsel av vitamin B12 gir bedret kognitiv utvikling, noe som kan være nødvendig på grunn av stor B12-mangel i land som Nepal og India. – B12 og folat virker sammen og er nødvendige for celledelingen og dermed utviklingen av nervesystemet. Avdelingsoverlege og professor i barne- og ungdomspsykiatri ved Oslo universitetssykehus, Trond Diseth, holdt et engasjerende foredrag om stress hos barn og unge. – Det har vært en kraftig økning av psykosomatiske tilstander hos barn og unge de senere år. Selv har jeg nettopp behandlet en 11 år gammel gutt som fikk lammelse i begge ben på grunn av foreldrenes høye ambisjoner, prestasjonskrav og en vedvarende foreldrekonflikt. De høye prestasjonskravene til skole, idrett og annet gir mange barn skadelig høyt stressnivå, noe som kan gi kraftige kroppslige reaksjoner, fortalte han. Stor overlevelsesprosent Kongressen hadde også flere interessante foredragsholdere som har forsket på kreft og eldre, som Marit Jordhøy ved Sykehuset Innlandet Hamar og geriater Nina Ommundsen fra Ahus. Astri Syse fra forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå holdt foredrag om statistikk som viser at stadig flere overlever sin kreftsykdom. Samtidig viser tallene at stadig flere kommer til å få kreft i de nærmeste tiårene, fordi andelen eldre vil øke. Det vil gi utfordringer for helsevesenet ved at flere skal diagnostiseres og behandles, og at flere trenger oppfølging, etter å ha overlevd kreftsykdom. Side 28 si | magasinet 5/2015 Pris til ROP-forsker: Årets vitenskapelige publikasjon ROP-forsker Knut Boe Kielland er tildelt Sykehuset Innlandets forskningspris for årets vitenskapelige publikasjon i 2014, for studie av sykdomsforløp hos injiserende rusmiddelbrukere med hepatitt C. – Det er svært hyggelig å få annerkjennelse for arbeidet man har gjort, sa Kielland, da han mottok prisen under Innlandskongressen for helseforskning. Nye metoder Tidlig på 1990-tallet begynte Kielland, som er spesialist i allmennmedisin, å interessere seg for leversykdommene hepatitt A,B og C. Han visste at Folkehelseinstituttet hadde serum fra pasienter som hadde blitt undersøkt for hepatitt B ved Statens klinikk for narkomane på 1970- og 1980-tallet. Fra slutten av 1980-tallet gjorde nye analysemetoder det mulig å undersøke prøvene også for hepatitt C. I samarbeid med Folkehelseinstituttet startet Kielland og kollegaer et prosjekt for å sammenligne forløpet hos pasienter med og uten hepatitt C. Alle pasienter som var innlagt ved Statens klinikk for narkomane 1970-1984 ble inkludert. Prisbelønte artikler For Kielland var de nedfryste serumprøvene starten på en faglig interesse som har vart et halvt yrkesliv, og resultert i doktorgradsarbeid og prisvinnende forskningsartikler. Den siste utmerkelsen i rekken er Sykehuset Innlandets forskningspris for årets vitenskapelige publikasjon i 2014. Kielland har undersøkt progresjonen i lever- Fornøyd prisvinner: Knut Boe Kielland mottok heder og ære for sin forskning på leversykdom hos injiserende rusmiddelbrukere. Her sammen med fungerende forskningsdirektør i Sykehuset Innlandet Knut Hæstad. sykdom hos i alt 102 obduserte sprøytenarkomane ved at lagret levervev ble vurdert på nytt. Dødsfallene skyldes oftest overdose, og de fleste obduksjonene var utført ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo. 61 hadde kronisk hepatitt C, mens 41 hadde hatt viruset, men var blitt kvitt infeksjonen. Resultatene viste at rundt en tredel av dem som hadde kronisk hepatitt C, hadde alvorlig leversykdom når de døde, mer enn 25 år etter at de hadde fått kronisk hepatitt C. De som hadde hatt hepatitt C, der infeksjonen ikke var kronisk, hadde nesten alle normal lever ved obduksjonen. Må undersøke leverfunksjon I en tidligere artikkel har Kielland undersøkt dødeligheten blant pasienter med kronisk hepatitt C sammenlignet med pasienter som har hatt viruset, men hvor sykdommen ikke ble kronisk. Kiellands studier viser at frem til pasientene er 45-50 år gamle, er det ingen forskjell i dødelighet blant de to gruppene. Etter fylte 50 år, dør én av fire med kronisk hepatitt C av leversykdommen. For denne artikkelen ble Kielland og hans samarbeidspartnere tildelt en europeisk forskningspris. Før fylte 50 år er overdoser og selvmord den vanligste dødsårsaken blant sprøytemisbrukere. En injiserende misbruker med kronisk hepatitt C som overlever til 50 års alder, har altså betydelig risiko for å dø av leversykdom. – Vi må undersøke leveren til personer med kronisk hepatitt C som har passert 35-40 år. Det er svært viktig at de får behandling før de blir så syke at leveren svikter, mener Kielland. I november skal Kielland forsvare sin doktorgradsavhandling, hvor de to nevnte artiklene inngår. Han har ingen planer om å forlate hepatitt-feltet etter disputasen. Neste prosjekt er å undersøke om det er sammenheng mellom hepatitt C og psykisk lidelse. Side 29 si | magasinet 5/2015 Av: Frøy Lode Wiig Kvalitetsarbeid: Viktig med lik dokumentasjon Viktig for kvaliteten: KDS-rådgiverne i Sykehuset Innlandet jobber tett med de kliniske miljøene for å forbedre sykepleiedokumentasjonen. Fra venstre: Anita Dobloug, Randi Bing, fagleder Helene Sundmoen Bjerkestrand, Hilde Brandsnes og Kristin Kolloen. Klinisk dokumentasjon av sykepleie har vært et kontinuerlig kvalitetsarbeid i Sykehuset Innlandet i en årrekke. Nylig fikk rådgivergruppa som arbeider med KDS i Sykehuset Innlandet antatt en artikkel i fagtidsskriftet Sykepleien om resultatene fra dette arbeidet. Av: Line Fuglehaug Arbeidet startet i 2007, da som elektronisk dokumentasjon av sykepleie, EDS, og er senere omdøpt til KDS, klinisk dokumentasjon sykepleie. Variasjoner Artikkelen beskriver metode og resultater fra en systematisk dybdeundersøkelse av sykepleiedokumentasjon i DIPS, gjennomført ved 64 enheter i Sykehuset Innlandet i 2013. – Hvordan sykepleiere dokumenterer, varierer både fra person til person og mellom avdelingene i Sykehuset Innlandet, ifølge undersøkelsene. Mens noen dokumenterer etter overordnede føringer, er det andre som ikke dokumenterer i henhold til prosedyrene, forteller KDS-rådgiverne. Målet med KDS er blant annet å sikre forutsigbar og høy kvalitet på sykepleie, trygge informasjonsflyten mellom ulike avdelinger og yrkesgrupper, forenkle arbeidet med pasientdokumentasjon og sørge for at sykepleien er i tråd med faglige, etiske og juridiske krav. Det skal bidra til at pasientens helsemål og tiltak er konkretisert og kjent for alle som er involvert i behandlingen, og på den måten fremme pasientsikkerheten. Du kan lese hele atikkelen fra Sykepleien her: https://sykepleien.no/sites/ sykepleien.no/files/0715.pdf Systematisk arbeid KDS-rådgivere jobber tett med de kliniske fagmiljøene med veiledning av ressursgrupper og fagsykepleiere. – Det ble tidlig registrert at kvalitetsnivået på KDS ikke var tilfredsstillende i henhold til overordnede prosedyrer og lovverk. Dette Side 30 si | magasinet 5/2015 var bakgrunnen for dybdeundersøkelsen, forteller fagleder for KDS i Sykehuset Innlandet, Helene Sundmoen Bjerkestrand. KDS-rådgiverne jobber fortsatt med å støtte enhetene med forbedring av sykepleiedokumentasjonen, og resultatene av dybdeundersøkelsen er et viktig verktøy i dette arbeidet. – Det gir oss et godt grunnlag å jobbe videre med. Det er utarbeidet forbedringsplaner lokalt, som enhetslederne har ansvar for å følge opp, sier hun. Viktig for kvaliteten Et område som er gjennomgående i forbedringsplanene på tvers av divisjoner og fagområder er bruken av individuell behandlingsplan. – Vi ser at det varierer ut fra kultur og kompetanse i hvilken grad den enkelte avdeling benytter seg av veiledende behandlingsplaner som grunnlag for sykepleiedokumentasjon, sier Bjerkestrand. Rådgivergruppen viser til forskning som slår fast at bruk av veiledende behandlingsplan øker kunnskapsnivået hos sykepleiere, fremmer kunnskapsbasert praksis og forbedrer omsorgskvaliteten. Undersøkelsen avdekket også dårlig dokumentasjon i overganger mellom akuttmottak og sengeposter, og det punktet følges opp av Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet. Internasjonale studier viser at standardisering av dokumentasjon og utvikling av verktøy for sykepleiedata er avgjørende for å forbedre kvaliteten i helsesektoren. Bjerkestrand legger til at omorganisering i stab Helse nå har gitt rådgivergruppen et større nedslagsfelt som i tillegg til KDS også favner det nasjonale Pasientsikkerhetsprogrammet i større grad enn tidligere. – Gode systemer og god gjennomføring av sykepleiedokumentasjon gir både høyere kvalitet i behandlingen for pasientene og trygghet for behandlende helsepersonell. Dette er derfor et viktig kvalitetsarbeid, sier Bjerkestrand. Peter Skredder-prisen 2015: Prisvinner med stort engasjement Bjørg Lilly Kaspersen ved Sagatun Brukerstyrt senter er tildelt Peter Skredder-prisen 2015. Hun trekkes frem som en brobygger innen arbeidet med psykisk helse og rus. Peter Skredder-prisen ble stiftet av Sykehuset Innlandet i 2008 og deles hvert år ut til en gruppe, organisasjon eller institusjon i Hedmark og Oppland som har bidratt til økt innsikt, forståelse og åpenhet om psykiske lidelser og rus. Engasjert vinner Bjørg Lilly Kaspersen (64) har vært aktiv i Mental Helse fra 1998 til 2015 både på lokalplan, i fylket og på landsplan. Hun har jobbet som kursleder i Verktøykassa for brukermedvirkning siden 2007 og har vært ansatt ved Sagatun Brukerstyrt senter siden 2010. Hun står bak flere lokale initiativ og har holdt en rekke foredrag og kurs om psykisk helse og rus flere steder i landet. Kaspersen ble foreslått til prisen av brukere og ansatte ved Sagatun Brukerstyrt senter. Det var en takknemlig prisvinner som mottok prisen på Verdensdagen for psykisk helse, som ble arrangert av Sagatun Brukerstyrt senter på Hamar Teater 13. oktober. – Alle mennesker har ressurser, og vi kan hjelpe mange til å bygge videre på de ressursene de har selv, sa Kaspersen ved tildelingen. Hun lover å fortsette å hjelpe andre til å hjelpe seg selv. Av: Herman Stadshaug Likeverdighet og respekt Prisen ble delt ut av divisjonsdirektør for Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet, Gunn Gotland Bakke. Hun trakk frem Kaspersens engasjement for å nå ut til fagfolk og politikere og ikke minst til «folk flest» i samfunnet. – Hennes hovedbudskap er at mennesker med rusproblemer og psykiske vansker må sidestilles og bli møtt med likeverdighet og respekt, og få den hjelpen de har krav på, sa Gotland Bakke ved tildelingen. Juryen for Peter Skredder-prisen 2015 har bestått av: Gunn Gotland Bakke..................................divisjonsdirektør Psykisk helsevern Sykehuset Innlandet Lars Danbolt........................................................ professor og leder av religionspsykologisk senter Kjell Viggo Eilertsen.................................................................................... Mental Helse Oppland Gry Nørstenget...........................................................................................Mental Helse Hedmark Jens Mørch.......................................................................................... kommunelege Søndre Land Trond Lutnæs................................................................................................fylkeslege i Hedmark Per Strandhaug.................................................enhetsleder ved BUP Døgnavdeling – Kringsjåtunet Sekretær for komiteen er administrasjonssjef Torhild Jære Prisvinner: Divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke kunne overrekke Peter Skredderprisen 2015 til Bjørg Lilly Kaspersen ved Sagatun Brukerstyrt senter, for hennes engasjement innen psykisk helse og rus. Side 31 si | magasinet 5/2015 Graviditet hos utviklingshemmede: – Må ta felles ansvar Etter å ha sett en økende tendens til graviditeter hos utviklingshemmede mener Habiliteringstjenesten i Sykehuset Innlandet at det må et bedre tverrfaglig samarbeid til for å utnytte kompetansen som finnes på området. – Dette er et vanskelig, men svært viktig tema, mener spesialist i sexologisk rådgivning ved Habiliteringstjenesten i Hedmark, Wenche Fjeld. Av: Line Fuglehaug All erfaring og forskning viser at personer med ulike grader av utviklingshemming har store utfordringer knyttet til å ha omsorg og ansvar for et barn. – Vi har ingen saker der utviklingshemmede som har fått barn, ikke har blitt fratatt barnet som følge av omsorgssvikt på et eller annet tidspunkt etter fødselen, forteller Fjeld. Viktig å være åpen Hvorfor skal ikke utviklingshemmede ha samme rett til å få barn som andre? Spørsmålet er både vanskelig og sårt for mange. Det handler imidlertid ikke om retten til å få barn, men om de er i stand til å ta vare på barnet. – Mange med utviklingshemming drømmer om familie, barn, hus og hjem, på lik linje med folk flest. De ønsker seg et «normalt» liv, og har kanskje et vanskelig forhold til diagnosen sin, eller har kanskje ikke fått stilt en diagnose i det hele tatt. De kan da bli provoserte av å bli konfrontert med en mistanke om manglende omsorgsevne, sier Fjeld. Hun mener likevel det er viktig at verken diagnoser eller mistanker «skyves under teppet» for å unngå konfrontasjoner. – Det er nok slik at mange tenker at personer med lett utviklingshemming må få prøve seg som foreldre, at de fortjener en sjanse til å bevise at de kan. Konsekvensene for barna når dette viser seg ikke å fungere er imidlertid så store at vi ikke kan ha en slik tilnærming. Etter unnfangelse og fødsel handler det nemlig ikke bare om foreldrenes rettigheter. Da har barna egne rettigheter som handler om deres beste, sier hun, og understreker at det er viktig å være åpen og tydelig på dette med dem det gjelder. Side 32 si | magasinet 5/2015 – Vi må alle ta et ansvar, både familie, pårørende, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vi må tørre å ta tak i problematikken, ha fokus på forebygging, informasjon om seksualliv og prevensjon, og samarbeide på tvers for å unngå at personer med utviklingshemming blir utsatt for slike vanskelige situasjoner, sier Fjeld. Hva er utviklingshemming? Diagnosen utviklingshemming defineres utfra ulike tester, og graden av psykisk utviklingshemming bestemmes ut fra en samlet vurdering av personens intellektuelle og adaptive (hverdagslige) ferdigheter. Internasjonale studier konkluderer med at mellom en og tre prosent av befolkningen har en utviklingshemming. Det kan være vanskelig å se på en person at den har diagnosen, fordi funksjonsnedsettelsen ikke nødvendigvis er synlig. – Det blir anslått at om lag 100.000 nordmenn kan ha en grad av utviklingshemming uten at dette er påvist, ifølge Wenche Fjeld. En person med lett grad av utviklingshemming har en mental alder på mellom seks og tolv år. Måler omsorgsevne Habiliteringstjenesten mottar oftest henvisninger fra fastleger om bekymring for manglende omsorgsevne i forbindelse med svangerskap. – Vi skulle ønske at også føde- og barselavdelinger i større grad benyttet vår kompetanse i møtet med gravide som enten har en kjent utviklingshemming eller mistanke om manglende omsorgsevne. Det er en plikt å orientere utviklingshemmede om konsekvensen av å få barn, og bidra til å forebygge svangerskap og abort. Vi kan bistå Ønsker tettere samarbeid: Ved Habiliteringstjenesten ønsker de et tettere samarbeid mellom ulike aktører for å forebygge graviditeter hos utviklingshemmede. Fra venstre: Spesialvernepleier og sexolog, Ragnhild F. Trømborg, spesialrådgiver og sexolog, Wenche Fjeld, spesialsosionom Vidar Faraasen, seksjonsleder Inger Tove Nilsen og spesialvernepleier Grete Vikin. I midten datadukken Frida. i ulike stadier, både før, under og etter svangerskap, sier Fjeld. Avdelingssjef for gynekologi og fødeavdeling på Gjøvik, Anja Døssland Holstad, har forståelse for Habiliteringstjenestens ønske og sier fødselsomsorgen i Sykehuset Innlandet kan bli flinkere til å ta direkte kontakt for bistand i saker med bekymring knyttet til omsorgsevne. – Vi har i dag en rekke tiltak som blir iverksatt i slike saker, både internt i avdelingene og i samarbeid med andre aktører som kommune og barnevern. Vi bør likevel bli mer bevisste på å benytte oss av Habiliteringstjenestens kompetanse tidlig i prosessene, sier Holstad. Simulering Habiliteringstjenesten har blant annet en datadukke som de låner ut for å registrere omsorgsevne. Babydukken simulerer alle behovene et spebarn har, og må både mates, stelles og trøstes, og registrerer data om hvordan foreldrene utfører oppgavene. – Dukken gir en svært realistisk erfaring i hva som kreves ved å ha omsorg for et barn, og vi opplever at de aller fleste som låner dukken blir bevisst på sin egen begrensning. Dukken kan benyttes både forebyggende for de som ønsker seg barn, og som forberedelse i allerede oppståtte svangerskap, forteller Fjeld. Sammen med kollegaene i Habiliteringstjenesten bruker Fjeld i dag mye tid på omsorgsovertakelsessaker i fylkesnemda. – Disse sakene om omsorgsovertakelser er svært belastende for alle involverte, ikke minst for de foreldrene som står i fare for å miste omsorgsretten for barnet de har fått. Vårt ønske er derfor at vi framover skal bruke mer tid, ressurser og kompetanse på forebygging, slik at det blir færre slike vonde saker å behandle, sier Fjeld. HABILITERINGSTJENESTEN er en spesialisthelsetjeneste for mennesker med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. De ulike sykehusavdelingene kan be om bistand fra habiliteringstjenesten hvis de får en pasient med utviklingshemming eller det er mistanke om utviklingshemming. Habiliteringstjenesten har utarbeidet flere opplæringsprogrammer om samliv og seksualitet. Filmen ”Å leve uten barn” er en del av undervisningsprogrammet ”Kropp, Identitet og Seksualitet” (www.helsekompetanse.no/kurs/kropp-identitet-og-seksualitet). Legeforeningen har utviklet nettkurs om utviklingshemmede og helse. Dette kurset blir nå revidert. Et av kapitlene omhandler utviklingshemmede og seksualitet, som også tar for seg hvordan legen kan veilede kvinner og menn som uttrykker ønske om å få barn. Side 33 si | magasinet 5/2015 Klare: Alt ligger til rette for å bytte ut Bupdata med DIPS i november. Her er prosjektgruppen bestående av (f.v) Ingeborg Bråten (BUP Gjøvik), Astrid Nygård (eHelse og teknologi), Wenche Furulund Pedersen (BUP Hedmark), Liv Kristin Gjeilo (eHelse og teknologi), Ingrid Langseth Ottersen (BUP Døgn), Bjørnar Bevolden (eHelse og teknologi), Jo Feiring (BUP Hamar) og Anita Sunde (DIPS ASA). Bytter system: DIPS til BUP I slutten av november skal alle enheter i Barne og ungdomspsykiatrien ta i bruk DIPS. Etter flere års planlegging er Sykehuset Innlandet sammen med Akershus universitetssykehus de siste foretakene som tar i bruk DIPS for BUP. Av: Line Fuglehaug Alle enheter i BUP vil ta i bruk DIPS samtidig, og alle ansatte der vil bli berørt av overgangen. 400 på kurs Om lag 400 ansatte i Barne og ungdomspsykiatrien skal ha fått opplæring i det nye systemet før oppstart i november. Opplæringen skjer både via e-læring og i klasserom. – Opplæring av sluttbrukere vil bli holdt av egne instruktører rekruttert internt fra BUP. Det er viktig å bygge lokal kompetanse i enhetene for å sikre støtte av medarbeidere og god kvalitet på registreringene i DIPS. Etter oppstart vil en gruppe superbrukere også inngå i Sykehuset Innlandets nettverk for superbrukere, forteller prosjektleder Astrid Nygård. Avdeling for eHelse og teknologi vil bistå instruktørene i opplæringsfasen. Fordeler DIPS BUP-system har vært i bruk i flere år, først i en pilotperiode ved Universitetssykehuset i Tromsø, og ved Ungdomspsykiatrisk avdeling i Helse Førde fra 2008. Systemet skal gi en rekke fordeler i forhold til gamle Bupdata. Side 34 si | magasinet 5/2015 – BUP får nå samme system som resten av sykehuset. Samling i et felles journalsystem gir bedre grunnlag for tverrfaglig behandling og bidrar til økt kvalitet, tilgjengelighet og arbeidsflyt. Systemet gir tilgang til pasientdata for lege eller behandler ved andre avdelinger, ved at pasienten kun har en elektronisk pasientjournal. Elektronisk arbeidsflyt, og bedre kvalitet på elektronisk pasientdokumentasjon, fører igjen til økt kvalitet på pasientbehandlingen, sier Nygård. Overgangen Oppstartdato for DIPS er satt til 23. november, men allerede torsdag 19. november vil det gamle pasientsystemet Bupdata settes i såkalt lesemodus. – Det betyr at det fra den dagen bare vil være mulig å lese pasientinformasjon, og ikke foreta nye registreringer i det gamle systemet, forteller Astrid Nygård. I dagene fram til oppstart av DIPS må manuelle rutiner benyttes for registrering og pasientdokumentasjon. – Dette må deretter legges inn i DIPS i etterkant, sier Nygård. Erfaringen fra de helseforetakene som allerede har gjennomført overgangen fra Bupdata til DIPS er at det kan være hensiktsmessig å redusere pasientvirksomheten ved avdelingene noe i overgangen mellom systemene. – Overgangen medfører at ingen av systemene hos oss vil være operative fredag 20. november, så det oppfordres til lavere aktivitet denne dagen. Andre foretak har benyttet denne dagen til opplæringsaktiviteter, noe vi også ønsker å legge opp til, sier Nygård. Vanlig bivirkning: Fatigue etter kreft Fatigue, eller kronisk tretthet, er den vanligste bivirkningen kreftbehandling. Likevel er det mye uvitenhet om temaet, og i oktober samlet pasienter og pårørende seg på Gjøvik for å få mer kunnskap om å leve med kronisk tretthet. Lærings- og mestringssenteret arrangerte kurset sammen med «Pusterommet» ved sykehuset på Gjøvik. En av dem som delte sine erfaringer var Mona Ødegaard. Hun ga et innblikk som mange av kursets deltakere kunne kjenne seg igjen i. Uvitenhet Ødegaard oppfordret deltakerne til å be om hjelp. – Kreftkoordinatorene vil være en viktig hjelp, sier Ødegaard, som også fikk respons fra salen. – Jeg synes fastlegene har for liten kompetanse på området, sa en deltaker, og viste til at hans kone hadde blitt behandlet for kreft for ni år siden. Det gikk lang tid før man oppdaget sammenhengen mellom trettheten og hans kones tidligere kreftsykdom. Vanligvis varer trettheten i kortere perioder, men hos noen kan tilstanden vedvare over år. Samlingen innebar også utveksling av både erfaringer og spørsmål, og på den måten fikk deltakerne flere svar. – Det finnes ingen mirakelkur, men det er god dekning i forskningen på at tilpasset fysisk aktivitet hjelper noe. Det gjelder fysisk aktivitet både under kreftbehandling og etter kreftbehandling, sa Giske, og la til at det så langt er gjort liten forskning på cellegiftens påvirkning på hjernen. – Vi skulle gjerne visst mer om det, ettersom mange sliter med ord, bilder og hukommelse i etterkant av kreftbehandling, sier hun. Av: Torvild Sveen Aktivitet hjelper Spesialfysioterapeutene Aina Strøm og Marte Mørk Furunes ved Pusterommet på Gjøvik ga også deltakerne tips om fysisk aktivitet, om å sette seg enkelte mål, få nok hvile og utfordre seg selv i hverdagen. I dette arbeidet spiller Pusterommet en nøkkelrolle for kreftpasientene. Det er et gratis lavterskeltilbud til de som har eller har hatt kreft, der målet er å bedre livskvaliteten gjennom ulike aktiviteter og samvær. Høsten 2015 tilbys både egentrening, samtaler, gruppetrening med mer. Vanlig Onkolog og overlege Liv Ellen Giske ved kreftenheten på Gjøvik fortalte at kronisk tretthet er svært vanlig hos kreftpasienter. – Kronisk tretthet oppstår som en bivirkning for mellom 10 og 35 prosent av de som blir friske. For de som har uhelbredelig kreft, er det så mange som 80-90 prosent som har fatigue som hyppigste symptom på sin kreftsykdom, fortalte hun, og viste til en studie som anga trøtthet, angst, depresjon, håravfall, smerte og tung pust som vanlige bivirkninger. – Trøtthet er imidlertid det som gir størst effekt på dagliglivet for den enkelte, sa Giske, og viste til at for mange er vegen tilbake til for eksempel arbeidslivet lang. Individuell behandling Liv Ellen Giske fortalte at det ikke er noen felles mal for hvordan man skal behandle fatigue, men at det må tilpasses den enkelte. Tips og råd: Pasienter og pårørende fikk mange innspill om å leve med kronisk tretthet fra denne sekstetten. Fra venstre brukerrepresentant Mona Ødegaard, onkolog Liv Ellen Giske, sykehusprest Ane Inger Bondahl Søberg, spesialfysioterapeut Aina Strøm, klinisk ernæringsfysiolog Ida Halvorsen og spesialfysioterapeut Marte Mørk Furunes. Side 35 si | magasinet 5/2015 Samarbeid i Gjøvikregionen: Felles beredskap for kriser De fem kommunene i Gjøvikregionen har i samarbeid med Politiet og Sykehuset Innlandet utviklet et felles system for beredskap og varsling ved kriser og katastrofer. Det skal sørge for at personer med psykososiale behov får den hjelp og oppfølging de behøver i alle faser, ved større hendelser. Av: Herman Stadshaug Erfaringene etter terrorhandlingene 22. juli 2011 ga flere læringspunkter til koordinering av ulike enheter på et hendelsessted og ivaretagelse av berørte og pårørende. Nå har kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Søndre Land i snart to år samarbeidet med Politiet, Distriktspsykiatrisk senter på Gjøvik og divisjon Prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet om å utvikle felles rutiner. Økt kompetanse Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Øst, har vært prosjektets initiativtager og støttespiller. Ressurssenteret har bistått med kompetanse, koordinering og betydelige ressurser til gjennomføringen. – Vi har ønsket å øke kompetanse blant de som arbeider med psykososial beredskap og forebygging av traumelidelser, helt fra den akutte fase, og siden sørge for god oppfølging over tid. Gjennom dette samarbeidsprosjektet har vi utviklet et opplegg som vil sikre kompetente folk i alle ledd, sier spesialrådgiver Nils Petter Reinholdt i RVTS Øst. Beredskap: De fem kommunene i Gjøvikregionen har i samarbeid med politiet og Sykehuset Innlandet utviklet et felles system for beredskap og varsling ved kriser og katastrofer. (Illustrasjonsfoto) Organisering Samarbeidet omfatter blant annet felles varslingsrutiner, tydelige ansvars- og kommunikasjonslinjer og organisering av psykososiale kriseteam. – Vi har etablert forutsigbare felles prosedyrer for nødetatene og kommunene, som er satt i system og som kan øves. Ved å ha disse innbakt i kommunenes beredskapsplaner, styrker det kommunens evne til å utføre sitt ansvar ved slike krisesituasjoner, sier plan- og prosesskoordinator Bjørn Evensen i Gjøvik kommune, som har ledet prosjektets styringsgruppe. I en eventuell krisesituasjon med et omfang som kommunene ikke kan håndtere alene vil Quality Hotel Strand Gjøvik bli tatt i bruk som evakuert- og pårørendesenter. Det er inngått avtale med hotellet som kan aktiveres av Politiet ved behov. Sykehuset Innlandet er opptatt av at de som har behov for hjelp under og etter en krisesituasjon skal bli ivaretatt på best mulig måte i alle faser. – Når innsatsen er samkjørt i alle ledd, har vi bedre forutsetninger til å hjelpe dem som har behov for det. For nødetatene har prosjektet bidratt til økt kompetanse og bevissthet med hensyn til psykososiale behov både i den akutte fasen og når blålysene slukkes, sier divisjonsdirektør Geir Kristoffersen i Sykehuset Innlandets Prehospitale tjenester. Styrker samarbeidet Politiet mener prosjektet har styrket samarbeidet med kommunene. – Vi er svært godt fornøyd med prosjektet og er trygge på at kommunene vil ivareta dette fagfeltet og en eventuell etablering av evakuertog pårørendesenter på en god måte, sier seksjonsleder Pål Erik Teigen i Vestoppland politidistrikt. Prosjektet har allerede vakt oppmerksomhet i andre regioner, og det har kommet henvendelser fra både Oslo, Kongsvinger, Hadeland og Stavanger med ønske om å ta i bruk systemet. Aktørene i Gjøvikprosjektet vil dele sine erfaringer når Sykehuset Innlandet og RVTS Øst arrangerer en stor konferanse om hvordan det kan samarbeides om å hjelpe mennesker i krise. Konferansen «Beredskap – krise – traume: Ambulant akutt krisearbeid i fokus» samler kommuner, politi, brannvesen, fagpersoner i Sykehuset Innlandet og ambulante akutteam fra hele landet. Konferansen holdes på på Quality Hotel Strand Gjøvik 9.-10. november. Programmet for konferansen finner du på http:// www.sykehuset-innlandet.no/aktuelt_/aktiviteter_/ Sider/2015-beredskap-krise-traume.aspx Side 36 si | magasinet 5/2015 I verdenstoppen: Sykehuset på Hamar er det sykehuset som årlig behandler flest pasienter for aortaaneurisme i Norge, og er helt i verdenstoppen på en ny metode for bruk av stentgraft via lysken. Her er ett av teamene i aksjon. Fra venstre radiograf Kari Mühlbradt, operasjonssykepleier Bjørg Roen Vartomten, radiolog Pat Manoharan, intervensjonsradiolog Eric Zimmermann, operasjonssykepleier Sissel Joramo, overlege Sven Ross Mathisen, anestesisykepleier Steffen Solberg, radiograf Kristin E. Vestjordet og anestesilege Anders Rasmussen. Hamar i front: Stentgraft nummer 400 Sykehuset på Hamar kunne markere et aldri så lite jubileum nylig, da de behandlet pasient nummer 400 for utposing av hovedpulsåre i magen via lysken. – Behandlingen utføres ved at vi går inn i pulsårene i lysken. Ved hjelp av en ledetråd og kateter fører vi et såkalt stentgraft fram til utposingen, som legges som en forsterkning på innsiden av denne, forteller overlege Sven Ross Mathisen. Kommer seg raskt Sykehuset har utført slike inngrep, uten tradisjonell åpen kirurgi, siden 2006. Tidligere måtte all slik behandling skje som åpen kirurgi. Det er store fordeler for pasienter som slipper åpen kirurgi. – Disse pasientene er raskt tilbake på sengepost og kan som oftest skrives ut fra sykehuset etter to dager. De kommer seg langt raskere enn pasienter som har gjennomført åpen kirurgi. Disse blir liggende på intensivavdeling i minst to døgn og trenger lang rehabilitering og opptrening, forteller Mathisen. Teamarbeid Inngrepene via lysken utføres ved hjelp av radiologisk gjennomlysning. – Ved hjelp av såkalt intervensjonsradiologi føres nålen med ledetråden inn via hovedpulsåren i lysken. Vi kan da følge denne på skjerm, og visuelt føre kateter og stent fram til utposningen, forteller intervensjonsradiolog Eric Zimmermann. Det er store team som utfører prosedyren, bestående av kirurger, intervensjonsradiologer, radiografer, anestesi- og operasjonspersonell. I fjor fikk 136 pasienter med aortaaneurisme behandling ved sykehuset på Hamar. Av disse fikk 94 stentgraft via lysken. Sykehuset på Hamar er det sykehuset i landet som behandler flest slike pasienter. Nytt system Siden november 2013 har sykehuset på Hamar benyttet et helt nytt stentgraftsystem som bygger på et nytt prinsipp og gir enda bedre resultater for pasientene. – Vi deltar i store internasjonale studier og kan vise til svært gode resultater. Ved hjelp av den nye metoden kan vi behandle flere pasienter minimalinvasivt, altså via lysken, og 70 prosent av pasientene slipper nå åpen operasjon, forteller Eric Zimmermann. De har nå behandlet om lag 110 pasienter med den nye metoden, og ligger dermed helt i verdenstoppen. Sykehuset på Hamar får regelmessig besøk av kollegaer fra hele Europa for opplæring. Side 37 si | magasinet 5/2015 Av: Line Fuglehaug Veien videre Kartlegger muligheter til Sykehuset Innlandet gjør nå analyser til idéfaserapporten som skal legges frem om et år. En tilstands- og egnethetsanalyse av dagens bygg kan gi flere svar. Flere av modellene for en fremtidig sykehusstruktur i Innlandet innebærer en videreutvikling av dagens bygningsmasse. Av: Herman Stadshaug I høst har Sykehuset Innlandet gjennomgått alle dagens sykehus for å vurdere hvordan bygningsmassen eventuelt kan tilpasses fremtidige behov. Alle de seks somatiske og de to psykiatriske sykehusene har vært gjennomgått av et analysemiljø fra HR Prosjekt og Norconsult og representanter fra den lokale ledelsen. De har sammen studert plantegninger, gått gjennom byggene rom for rom og vurdert byggenes egnethet for dagens og eventuelle framtidige funksjoner. Ser på pasientflyt Analysens hovedfokus har vært på de kliniske funksjonene. Kartleggingen har også sett på den interne og eksterne logistikken på hvert sted. Hvordan fungerer varelogistikken, og hvordan er mulighetene til å ta i bruk automatiserende logistikkløsninger? Analysen ser også på bygningenes anvendelses- og utvidelsesmuligheter og en vurdering av trafikale forhold. Hvilke bygninger som har størst potensiale til å være gode, funksjonelle bygg på sikt vurderes samlet ut i fra byggenes funksjonelle egnethet, tilpasningsdyktighet og tekniske tilstand. Multiconsults kartlegging av bygningsmassen fra 2013 er en del av bakgrunnsinformasjonen som legges til grunn for analysen. Fra mottak til sengepost Avdelingssjef Arne Floor ved Medisinsk avdeling på Elverum var med på gjennomgangen der. Han tror en slik analyse kan ha en verdi også i et kortsiktig perspektiv. – Vi gikk gjennom hele pasientflyten, fra mottak via intensiv, røntgen, operasjon og sengepost helt til pasienten skrives ut fra sykehuset. En slik analyse kan si noe om hvordan sykehuset er lagt til rette for effektiv pasientflyt og behandling, og det er verdifull informasjon også for dagens virksomhet, sier Floor. Godt samarbeid Sykehusplanleggerne Carolina Lohfert Praetorius (lege), Henrik Praetorius (økonom) og Karsten Westmark (arkitekt) har vært sentrale Gjennomgang: Alle sykehusene i Innlandet har i høst hatt besøk for en gjennomgang av hvordan bygningsmassen eventuelt kan tilpasses framtidige behov. Her fra gjennomgangen på Hamar. Side 38 si | magasinet 5/2015 videreutvikling i gjennomgangen. Deres erfaring fra flere store sykehusprosjekter, kombinert med kompetansen hos den lokale ledelsen, har gitt et godt analysegrunnlag for å vurdere de ulike byggenes egenskaper. Prosjektdirektør Roger Jenssen er godt fornøyd med hvordan den lokale sykehusledelsen har samarbeidet med analysemiljøet. – Analysegruppen har kommet godt forberedt og har blitt godt tatt i mot av den lokale ledelsen på hvert sted. Gjennom dette samarbeidet håper vi å få en god beskrivelse av de ulike byggenes kvaliteter og utfordringer med tanke på fremtidsrettet pasientbehandling, sier prosjektdirektør Roger Jenssen. Tilstands- og egnethetsanalysen ventes i slutten av oktober og vil inngå i Sykehuset Innlandets idéfaserapport, som legges frem høsten 2016. Den skal gi grunnlag for en avklaring av fremtidig sykehusstruktur vinteren 2017/2018. Det legges opp til høring av idéfaserapporten våren 2017. Sender informasjon til alle ledere Prosjektdirektør Roger Jenssen opplever stor interesse for utviklingsarbeidet når han besøker lokale ledergrupper, fagråd og tillitsvalgte. Gjennom korte informasjonsnotat håper han at informasjonen også deles med resten av organisasjonen. I en stor organisasjon med 8.500 medarbeiderne fordelt på mange steder kan det være utfordrende å nå frem til alle med god informasjon. For å gjøre det enklere for de om lag 450 lederne i Sykehuset Innlandet å formidle hovedtrekkene i utviklingsprosessen til sine medarbeidere, sender prosjektdirektøren korte informasjonsnotat til alle ledere. Notatene inneholder status i pågående utredninger, informasjon om aktuelle styresaker og oppdatert fremdriftsplan. – Målet er å gi lederne mulighet til formidle hovedtrekkene i utviklingsarbeidet til sine medarbeidere når de har avdelings- eller personal-møter, sier prosjektdirektør Roger Jenssen. Informasjonsnotatene er formulerte i stikkord med henvisninger til nettsiden www.Sykehuset-Innlandet.no/veien-videre, der det finnes mer utfyllende informasjon om arbeidet med fremtidig sykehusstruktur. Side 39 si | magasinet 5/2015 Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal Pakkeforløp for kreft Første gang jeg fikk høre om pakkeforløp for kreft reagerte jeg som mange andre på ordet. Skulle vi pasienter bli behandlet som en pakke, som ble sendt hit og dit uten mål og mening? Etter å ha deltatt på møter for å etablere pakkeforløp i Sykehuset Innlandet synes jeg nå det er en godbetegnelse. Innholdet forteller oss pasienter at vi blir godt tatt vare på. Vi får en pakkeløsning, der vi blir fulgt godt opp. Av: Gerd Elisabeth Kristiansen Gerd Elisabeth Kristiansen er med i Sykehuset Innlandets brukerutvalg, som representant for Kreftforeningen. Alle som får diagnosen kreft blir redde og engstelige for det som skal skje. De leter etter svar og informasjon, og de ønsker å bli tatt godt vare på i den situasjonen de er kommet i. Alle ønsker en lik, kvalitetssikret og koordinert behandling, uansett hvor de bor i landet. Pakkeforløpene bygger på eksisterende handlingsprogrammer og på etablert oppgavefordeling i sykehusene. Det krever at samhandlingen mellom sykehusene går knirkefritt og at samarbeidet ikke forsinker behandlingen. Pasienter som er utredet ved et sykehus må ikke oppleve at de starter på nytt hvis de blir overført til videre behandling eller operasjon ved et annet sykehus. Viktig bindeledd Forløpskoordinatoren er den pasientene kan henvende seg til gjennom hele forløpet. Det er en kjempegod og nødvendig løsning for at pasientene skal føle seg trygge på at behandlingsforløpet går etter de retningslinjene som er satt opp. Denne personen kan være en kreftsykepleier, sykepleier eller en sekretær. Det viktigste for oss pasienter er å ha en kontaktperson for å få svar på spørsmål eller blir henvist til rett lege som kan gi den informasjonen som trengs. Forløpet skal være forutsigbart og ansvaret for pasienten i ulike faser skal være avklart. «Jeg tror dette er en god måte å organisere kreftbehandling på, og kanskje også annen pasientbehandling.» Side 40 si | magasinet 5/2015 God informasjon Det er laget mye informasjon om de ulike diagnosene og forløpstidene i pakkeforløp for kreft. Informasjonen skal gis på ulike stadier i prosessen, noe allerede ved mistanke. Informasjon er vesentlig, og det er svært viktig at informasjonen blir forstått og at pasienten får mulighet og tid til å spørre. De må også få mulighet for medvirkning. Fastlegen er ofte den første som får mistanke om kreft. De må bidra til å få denne logistikkreformen til å fungere best mulig. God samhandling med alle involverte parter er en nødvendighet for å oppnå målet om at pasienter med mistanke om kreft, eller påvist kreft, skal få rask utredning og start av behandling uten opphold som ikke er medisinsk begrunnet. Mye gjenstår Det er fortsatt en del flaskehalser før pakkeforløpene fungerer optimalt, både med samhandling mellom sykehusene, fastlegene, bildediagnostikk, analyser og svar på patologiske prøver. Vi er inne i første året med nye pasientforløp og en mer brukerorientert kreftomsorg. De første målingene og statistikken på hvordan dette har fungert kommer i løpet av høsten. Det skal bli spennende å se hvordan det står til i Sykehuset Innlandet. Det er uansett viktig å sette fokus på de områdene som ikke fungerer og gjøre noe med det så raskt som mulig. Jeg tror dette er en god måte å organisere kreftbehandling på, og kanskje også annen pasientbehandling. Hvis erfaringen med pakkeforløp kan overføres til andre typer diagnoser, er det et stort framskritt for spesialisthelsetjenesten.
© Copyright 2024