Fant enda mer å være stolt av
BRYN kirketidende – et nærmiljøblad fra Bryn menighet Fant enda mer å være stolt av side Svein Ola Hope har bodd på Rykkinn siden 1972. Likevel lærte han noe nytt om hjemstedet da han fikk i oppdrag å lage bok. «Slik vil jeg at min påskekrim skal ende: med vissheten om at ingenting er sterkere enn Guds kjærlighet» Påsken er mer enn dette. Få en rask repitisjon av det viktigste på side 10. nr. 1-2015 årgang 37 Følg Bryn menighet på nett: www.bryn-menighet.no og www.facebook.com/brynmenighet 4 Møt folket på Sørsetra på side 8. side Side 2: Spaltist Hans-Olav Mørk skriver om påskekrim Er du klar for kirkevalget? Se side 13 – et nærmiljøblad fra Bryn menighet Henvendelser til menigheten: Bryn menighet Kirkegårdsveien 7 1348 Rykkinn E-post: [email protected] Kirketorget i Sandvika koordinerer dåp, vielser og begravelser. Tlf.: 67 500 500 Faks: 67 500 560 E-post: [email protected] Nett: baerumkirken.no Menighetsrådsleder Olav Bjering 958 32 460 / [email protected] Kirkeforvalter Hanne Vibeke Winter-Hjelm / 982 67 808 [email protected] Sokneprest Stein B. Westnes 413 53 635 / 67 500 553 [email protected] Kapellan Eike Ziller-Off 988 86 532 / 67 500 553 [email protected] Kantor Anne Opedal 982 67 815 / 67 500 554 [email protected] Kateket Hjalmar Zuk 982 67 818 / 67 500 556 [email protected] Kulturdiakon Olav Jakobsen 911 41 365 / 67 500 555 [email protected] Kirketjener Ole Gundersen 982 67 838 / 976 45 754 [email protected] Sekretær Ragnhild G. Langø 982 67 827 / 67 500 522 [email protected] Barne- og ungdomsarbeider Sofie M. Bjørnå – 982 67 819 [email protected] Ansvarlig for Myldredag Marit Rasten – 404 42 163 [email protected] Trosopplæringsmedarbeider Tina F. Brodal – 982 67 814 [email protected] Redaksjonskomité: Trygve W. Jordheim (redaktør) Stein Bjarne Westnes, Kristin Mathilde Røgeberg, Pål Bakke og Olav Jakobsen. Andre bidragsytere: Hans-Olav Mørk, Søndagsskolen og Harald W. Jordheim. Gavekonto: 1627.32.13299 Trykk: Follotrykk AS 2 Spaltisten: Hans-Olav Mørk Den villeste påskekrimmen Jakten på den opprinnelige bibelteksten overgår både fiksjonen og fantasien. Hva skal du lese i påsken? Den gode kriminalromanen er det få bøker som kan måle seg med. En spennende trend i nyere kriminallitteratur, er forfattere som lar seg inspirere av den mest solgte og leste boka i verdenslitteraturen, nemlig Bibelen. Det mange ikke vet, er at Bibelen også er verdens mest utforskede og best bevitnede antikke tekst. Mer enn ti tusen gamle manuskripter utgjør grunnlaget for våre norske bibelutgaver. Dan Brown gjorde suksess med «Da Vinci-koden«. Han hadde ikke lest mye verken i Bibelen eller kirkehistorien da han kokte sammen den intrigen, viste det seg. I Norge har vi vår egen Tom Egeland. Han går mer seriøst til verks og bruker kjente bibelforskere som kilder når han skriver om tapte tekstfragmenter og kampen mot mørke krefter som ønsker å holde sannheten nede. Bibelforskning. Pontius Pilatus. I en av de mest spennende krimbøkene som tar utgangspunkt i påskefortellingen, «Evangeliet etter Pontius Pilatus» av Eric-Emmanuel Schmitt, prøver Pilatus å roe folkemengden med tre korsfestelser, femten arrestasjoner og en frikjennelse. Problemet er bare at tre dager etter henrettelsene går det et rykte om at en av de korsfestede har gjenoppstått fra de døde. Tom Egeland skriver ikke så mye om selve bibelfortellingene. Han tar oftere utgangspunkt i fortellingen om Bibelens tekster, hvordan de er blitt til og hvordan de er blitt overlevert ned gjennom historien. Men i fjor høst kom det ut en bok som Egeland selv anbefaler: «For en bok! Velskrevet og spennende – den reneste vitenskapsthriller for alle som er fascinert av Bibelen, teologi og mystiske manuskripter». Boka heter «Det store puslespillet» og er skrevet av Hans Johan Sagrusten, som er teolog, bibeloversetter og forfatter (og tegneserietegner, se baksiden, red.anm.). «Med sin jakt på Bibelens tidligste manuskripter Foto: Filmweb Bryn Kirketidende viser Sagrusten hvordan virkelige historiske hendelser, fortalt i et fengende språk, overgår både fiksjonen og fantasien», skriver forlaget. Sagrusten forteller blant annet om den tyske bibelforskeren Constantin von Tischendorf. På begynnelsen av 1800-tallet, i arkeologiens barndom, reiste han til Midtøsten for å finne gamle bibelmanuskripter. Teologene på denne tiden mente at de greske originaltekstene til Det nye testamentet (NT) ble skrevet ned så sent som på 300-tallet etter Jesu fødsel. Det betydde at fortellingene måtte ha gått gjennom mange muntlige ledd, og hvem kunne da vite hva som egentlig hadde skjedd? Von Tischendorf visste at det eneste som kunne motbevise teologenes påstander, var å finne manuskripter som var eldre. I vedkurven. Noen av de gamle klostrene i Midtøsten er mer enn 1.200 år gamle, og de hadde fra begynnelse av store bibliotek der de tok vare på bibelteksten og annen litteratur av interesse. Von Tischendorf droo til Katarinaklosteret i Sinai-ørkenen, ved foten av fjellet hvor Moses etter tradisjonen fikk de ti bud overlevert fra Gud. Von Tischendorf fikk besøke biblioteket der i 1844, men fant ikke mye av interesse. Siste dag av oppholdet satt han i matsalen. Da fikk han se noen gamle pergamentsider i vedkurven og skjønte med en gang at det var gamle bibelmanuskripter. De var nok utslitt og sikkert skrevet av i nyere bøker, som skikken var. Bibelforskeren ba om lov til å ta sidene med. Blant annet ut fra disse manuskriptene laget han en vitenskapelig utgave av Det gamle testamentet (GT) på gresk. Denne delen av Bibelen, som også er jødenes bibel, er opprinnelig skrevet på hebraisk. Men den ble oversatt til gresk i Egypt på 200-tallet før Jesu fødsel. Det er denne greske teksten som forfatterne av Jesus-fortellingene, «evangeliene», siterer når de gjengir profetier om Jesus fra Det gamle testamentet. 15 år senere kommer von Tischendorf tilbake til Katarinaklosteret. Han viser fram sin nye utgave av den greske GT-teksten. Da forteller klosterlederen at han også har en Tom Hanks i filmen «Da Vinci-koden». slik tekst. I et rødt klede ligger et manuskript med hele nytestamentet, nesten hele gamletestamentet og flere urkristne skrifter. Endrer historien. Dette manuskriptet endrer historien om bibelteksten. Det er fra 300-tallet etter Kristus og er antakelig et av de pergament-manuskriptene som den romerske keiser Konstantin (272-337) fikk laget etter at han sluttet seg til den kristne tro. I og med at alle NT-skriftene her er med i sin komplette form, viser det at de må ha vært skrevet mye tidligere. De er allerede i utstrakt bruk i de kristne menighetene i hele Romerriket, nå blir de offisielle. I dag finnes dette manuskriptet i British Library i London, men det kan også granskes på www. codexsinaiticus.org. Før kristendommen nådde keiserens palass, ble bibeltekstene skrevet på papyrus. Det er et skjørt materiale, men i Egypt er luftfuktigheten lav og temperaturen stabil, og fragmenter av de første kristne bøkene har overlevd. Noen av de eldste fragmentene ble funnet i en søppelhaug ved byen Oxhurynchus på begynnelsen av 1900-tallet. Det aller eldste av dem ble oppdaget nærmest ved en tilfeldighet. I en bunke tekstfragmenter som var brakt til John Rylands Library i Manchester, fant forskerne et fragment av Johannes-evangeliet kapittel 18. Dette fragmentet er skrevet senest år 125 etter Kristus. Forskerne regner Johannes-evangeliet som det yngste av de fire evangeliene. Det er antakelig skrevet i Efesos, som ligger i det nåværende Tyrkia. Når teksten var kommet til Egypt år 125, betyr det at den må være forfattet en god del tidligere. Bøker trengte tid for å bli utbredt på Jesu tid. To øyeblikk. Men hva med påskekrimmen? Hva var det egentlig som skjedde i den første påsken? For meg er det to sterke øyeblikk i påskefortellingen. Det første er når Jesus er blitt korsfestet. Da roper han: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Evangelieskriveren Markus gjengir ordene på arameisk, som var morsmålet til Jesus. Det kan bety at han var der og hørte ropet. Det må ha gjort et sterkt inntrykk. Det andre øyeblikket er når Jesus har stått opp igjen og kommer tvers gjennom veggen og inn til disiplene sine. De er redde for at de også skal bli arrestert og drept, så de har låst dørene. Da står han plutselig midt på gulvet og sier: «Fred være med dere». Det er Johannes som forteller dette. En av disiplene, Tomas, er ikke der, og han tviler på at det har skjedd, men Jesus gjennom veggen kommer en gang til. Denne gangen er Tomas der, og han tror når han får berøre arrene som Jesus har i hendene og i siden etter korsfestelsen. «Salige er de som ikke ser og likevel tror», sa Jesus. Lever i Løkenhavna. Slik vil jeg at min påskekrim skal ende: med vissheten om at ingenting er sterkere enn Guds kjærlighet. Den er sterkere enn døden. Kjærligheten seirer til slutt. Dette er Bibelens gode og ville budskap. Denne fortellingen er ikke ferdig i påsken. Livet mitt er en del av fortsettelsen. Og for at jeg ikke skal glemme det, går jeg i kirka på oppstandelsesdagen, som er søndag, og feirer at Jesus lever, også i Løkenhavna. Hans-Olav Mørk er prest, bibelforsker og salmedikter – forlagsredaktør og leder for oversettelsesseksjonen i Bibelselskapet 3 Etter et dypdykk i Rykkinn-historien kom Svein Ola Hope opp igjen med en bok og enda større stolthet over hjemstedet. – Jeg fikk beskjed om å lage en bok om Rykkinn, og jeg synes jeg har fått veldig frie hender, sier Hope (69). På oppdrag fra Berger og Rykkinn Vel har han redigert «Vårt Rykkinn», den desidert mest omfangsrike faktaboka om Rykkinn hittil. Både lokalkjendiser og mer nasjonale kjendiser – i den siste kategorien finner vi astrofysiker Eirik Newth og språkprofessor Finn-Erik Vinje – har bidratt med tekster, i tillegg til at Hope har skrevet mye selv. Undertittelen på boka er «Fra bondeland til boligparadis». – Er dette en ren hyllest, eller har du gitt rom for kritiske stemmer? – Boka tar også opp den kritikken som har vært rettet mot Rykkinn-prosjektet, men det er en Rykkinn-positiv bok, i tråd med den innstillingen jeg har til området vårt, sier Hope. Politisk utfordring. I forordet tar han et oppgjør med eventuell flauhet som leseren måtte ha over hjemstedet. Selv har han holdt Rykkinn-fanen høyt helt siden han Foto: Privat Nå løfter han Rykkinn-fanen enda høyere Redaktør Svein Ola Hope (69) Gift, fire barn, seks barnebarn Bosatt på Rykkinn siden 1972, oppvokst på Ramstad Pensjonist. Redaktør i bladet Motor fra 1984 til 2013. Tidligere journalist i Arbeiderbladet og Se&Hør. Redaktør for den nye boka «Vårt Rykkinn» flyttet til området i 1972, skriver han: «Det synes jeg vi alle, alle vi som sokner til 1349 eller 1348, skulle gjøre. Ikke som blant annet eiendomsmeklerne, forfine oss med Berger, Belset, Øvre Rykkinn, Vestre Rykkinn. Eller kamuflere oss med ‘rett ved Kolsås’, ‘i nærheten av Skuibakken’.» I et tidlig kapittel får vi vite at de første menneskene kom til Rykkinn for 6.000 år siden, men mesteparten av boka er viet tiden rundt og etter utbyggingen, altså fra 1960-tallet og fram til i dag. Å forvandle bondeland til tettbygd boligområde kunne i utgangspunktet høres ut som en enkel plan, men det var jo noen som eide tomtene – det vil for det meste si skogen – der folk skulle bo. Det ble en utfordring for politikerne. – Ingen bitterhet. – Det var ingen av grunneierne som ville avstå grunn, så da måtte man til slutt ekspropriere (overta eiendom med tvang, red.anm.). Det satt veldig langt inne i Høyre-Bærum. Resultatet ble sosial boligbygging til priser som man ikke hadde sett maken til på den tiden, forteller Hope. – Er det fortsatt noen som er bitre over at kommunen gikk inn og overtok familiens eiendom? – Nei, jeg tror ikke det. De som fikk ekspropriert gård og grunn, fikk rundhåndet med erstatning, så den bitterheten som måtte være, la seg ganske fort. I boka er det viet mye plass til selve utbyggingen, men også debatten om selve Bryn gartneri ster til enhver anledning Blom Trend og tradisjon tlf.67133219 4 Kom og se vår nye og flotte salgsavdeling i Bryn gartneri. Vi hjelper deg med alt innen blomster til enhver anledning. Velkommen! Åpningstider: 9-18, lørdag 9-16, søndag 12-16. Tlf.: 67 13 32 19 www.bryngartneri.no prosjektet er omtalt. Da den utflyttede forfatteren Nikolaj Frobenius i 2004 ga ut boka «Teori og praksis», der Rykkinn-prosjektet kom svært dårlig ut, oppsto en heftig debatt. Mange Rykkinn-folk følte seg tråkket på. – Frobenius mente at prosjektet satte folk inn i et A4-mønster der individualitet ikke var tillatt. Andre mente at det er helt motsatt, at Rykkinn ga folk muligheter til utfoldelse. Hytter på Rykkinn. – Har du lært noe nytt i arbeidet med boka? – Jeg har lært en del om hyttebyen på Rykkinn. – Hyttebyen? – Ja, det ble bygd 30-40 hytter her i mellomkrigsårene, primært for å tjene penger på Oslo-folk som ville reise på landet i helgene. Noen av hyttene står fortsatt, mer eller mindre forfalne, men huset i Elsero-parken er et unntak. Den er holdt godt i hevd. At Rykkinn har utviklet seg fra et sosialt prosjekt til å bli et besteborgerlig miljø der mange koser seg med nærheten til marka og lukker øynene for problemene utenfor egen stuedør – slik noen hevdet i forbindelse med «Teori og praksis» – vil ikke Hope være med på. – Historisk er Rykkinn det røde hjørnet av Bærum. Ved kommunevalget for to år siden var Gommerud den eneste kretsen i Bærum der Arbeiderpartiet var større enn Høyre. Det er ikke noe besteborgerlig over det. T-banen og marka. – Hva er det verste med Rykkinn? – At man ikke har fått ført Kolsås-banen helt fram. Det er veldig synd, og det kommer vi til å lide under hvis man skal bygge E18 i seks felt og forsterke køene enda mer. Allerede i det første 1. mai-toget på Rykkinn, i 1974, der 20 voksne og fire barn møtte opp, var en av parolene at Kolsås-banen måtte forlenges til Rykkinn – nå. De er ennå ikke blitt hørt, sier Hope. Han synes det er vanskelig å svare på hva som er Rykkinns største utfordring i de kommende årene, men synes det er vemodig at boligprisene for lengst er sluppet fri – også på Rykkinn, der relativt ube- Svein Ola Hope, her avbildet i Rykkinns kanskje mest kjente gate – Bjørnebærstien – har laget det han kaller «en Rykkinnpositiv bok». midlede kunne skaffe seg en egen leilighet. – For neste generasjon er det nesten umulig etablere seg her. Inngangsbilletten er i hvert fall blitt mye dyrere enn den var for meg. – Hva er det beste med Rykkinn? – Det fantastiske mangfoldet i bebyggelsen og nærheten til marka. For oss som er glad i å gå på ski og sykle, er det utrolig fint å bo ved inngangsporten til marka. tekst: Trygve W. Jordheim [email protected] Vi gjør oppmerksom på at journalisten har skrevet ett av kapitlene i boka som er omtalt i denne saken. Du kan lese et utdrag fra dette kapittelet, som handler om Bryn kirke og menighetslivet i Vestre Bærum, på neste side. 5 ‘Det religiøse liv har aldri pulsert særlig sterkt i Vestre Bærum’ Bærum har aldri flommet over av frimodige kristne. Allerede på 1940-tallet fortvilte soknepresten over mangelen på engasjement blant de innfødte. Vi trykker her et utdrag fra kapittelet om Bryn kirke i boka «Vårt Rykkinn»: Vestre Bærum ble gjenopprettet som eget sokn i 1894, og da med Bryn kirke som soknekirke. I årene før det var Bryn kirke såkalt annekskirke i Asker prestegjeld, slik Tanum og Haslum hadde vært i flere hundre år. Den første soknepresten i det nye Vestre Bærum sokn var Hjalmar Munthe-Kaas. Han satte straks i gang med å organisere menighetsarbeidet i sitt nye soknekall. Han fikk stiftet både misjonsforeninger og hjelpeforeninger, og var i flere perioder formann i skolestyret og fattigstyret i Bærum herred. Det var også MuntheKaas som tok initiativ til og fikk gjennomført at gamle Tanum kirke ble satt i stand og tatt i bruk igjen. Han døde i 1904, bare 53 år gammel. Aktive prester. I Vestre Bærum Menighet var aktivitetene spredt over hele bygda. Bryn kirke var det viktigste samlingsstedet, men det ble også feiret gudstjenester i Tanum kirke (fra 1894), Sandvika menighetshus (fra 1921) og Sollihøgda kapell (fra 1921). Annet arbeid, slik som barneforeninger, søndagsskoler og ikke minst misjonsforeninger, fulgte i stor grad skolekretsene i det store soknet. Kallsbøkene, der skiftende sokneprester forteller om livet i menigheten, inneholder en rekke stiftelsesdatoer og møtehenvisninger. Et element som går igjen, er prestenes store engasjement for å involvere medlemmene i aktivt menighetsarbeid. Mange av foreningene ble stiftet av eller etter in- 6 itiativ fra presten, noe som forteller mye om den kristendomsformen som har preget bygda så lenge vi kjenner til. «Det religiøse liv har aldri, så vidt en kan forstå, pulsert særlig sterkt i V. Bærum. Noen større vekkelser har ikke gått over bygda, og den har ikke, så vidt en kan se, hatt noen kristelige ledere fremgått av bygdens egen befolkning. Prester har derfor ofte hatt vanskelig for å finne kristelige medarbeidere som prestens medhjelper, medlemmer av menighetsrådet eller til hjelp i det frivillige menighetsarbeidet. Blant bygdens egen befolkning er det ingen som taler Guds ord eller som en kan få til å holde en andakt eller et møte med bønn.» Folkekirke. Det var sokneprest John Ekeland som skrev dette i kallsboken en gang på 1940-tallet. Noen unntak fra regelen nevner han riktignok, blant annet kvinneforeningene der «bygdens egne kvinner [er] rikelig representert». Han refererer en samtale med en av disse, og hun forteller om «en dyp aktelse og respekt for kirke og kristendom» blant folk flest. Det er folkekirkekristendommen som rår, og grunnen ligger blant annet i «en nedarvet tilbakeholdenhet», resonnerer presten. Ifølge hans beskrivelse drives det frivillige menighetsarbeidet i all hovedsak av «innflyttere». Fortsatt drives menighetsarbeidet i Bryn av ansatte og av en relativt liten gruppe frivillige. En overfladisk gjennomgang av lister over medlemmer i menighetsrådet de siste tiårene viser at det fortsatt er mange ikke-innfødte som gjør en innsats. Noe skyldes kanskje nedarvet, religiøs sjenanse, men uansett vil det være slik i et område med en såpass «nyinnflyttet» befolkning. Åpen og inkluderende. Gjennomsnittlig fremmøte på vanlige søndagsgudstjenester har de siste 15 årene ligget mellom 90 og 150 mennesker, inkludert familier som bærer sine barn til dåpen. Mye av menighetens kommunikasjon ut mot passive kirkemedlemmer har som mål å gi disse selvtillit og trygghet til å definere seg som en del av den menigheten de formelt sett tilhører – og gjerne legge noen timer i frivillig arbeid og ikke bare møte opp på julaften. Dette er ikke et utslag av de senere års festtaler om «en åpen og inkluderende folkekirke», men snarere en rød tråd gjennom menighetens liv enn et. I en brosjyre fra Vestre Bærum Menighet i 1973 heter det blant annet: «På julaften og andre store høytidsdager er [Bryn kirke] fylt til randen. Skal vi ikke også ellers samles der om Guds ord og det kristne fellesskap? – Kom til Bryn kirke! Klokkene kaller Deg til høymesse på søndager, til musikkandakter og ungdomsgudstjenester på ukedager og Du er hjertelig velkommen!» Befolkningsvekst. En aktivitetsoversikt fra 50-tallet har det samme budskapet: «Poenget er at vi alle – enten vi er gamle eller nye i menigheten – finner vår plass i den. Kikk på listen og ta kontakt med rette vedkommende i den foreningen hvor De vil høre hjemme. De skal bli godt mottatt!» Bærum hadde i etterkrigstiden en voldsom befolkningsvekst. Mellom 1951 og 1969 ble folketallet fordoblet, fra knappe 36.000 til nesten 73.000. Også kirken merket dette, og 1. januar 1976 ble Vestre Bærum Menighet delt i tre. Tanum og Helgerud ble skilt ut fra Bryn. Utbyggingen av Bærums Verk kom om lag ti år senere, mens Rykkinn-utbyggingen allerede var ferdig for flere år siden da Bryn menighet ble etablert. Lommedalen ble skilt ut fra Bryn som egen menighet i 1991. Trygve W. Jordheim Kilder: «Bryn kirke 1861-1961» (T. J. Bakken), «Bryn kirke 150 år» (Bjørn Sandvik m.fl, 2011), Bryn menighets arkiv, Bærum kommunes nettsider, Statistisk sentralbyrå. Bilder som spenner sjelens strenger mot Gud Den kristne tro har gjennom historien tatt opp i seg nye former uten å gå på akkord med sin egenart. Birgitte Garthus maler seg inn i denne tradisjonen. En betraktning av Stein Bjarne Westnes, sokneprest i Bryn Birgitte Garthus bor på Rykkinn og er en allsidig dame. Hun har skrevet grøssere for NRK radioteateret, hun skriver drama for voksne og musikkdrama for barn, og sist men ikke minst maler hun. Hennes bidrag til utsmykningen av huskapellet i Bryn menighetshus kan beskrives slik: «Åndelighet og spiritualitet i en kristen setting, men med en åpenhet som tar imot og tar i bruk nye symboler og strømninger som hører til i vår tid.» En dag satt jeg sammen med henne i kapellet og betraktet bildene hennes, som er fulle av symbolikk og åpner for betraktninger om den kristne tro og om livet. Det handler om ånd og materie, alt dette som vi alle har i oss. Hun har hentet inspirasjon til bildene fra kristen tradisjon og symbolikk, men også fra den new age-inspirerte forfatteren Deepak Chopra. Temaet er «Ånden i meg hedrer ånden i deg». Vi satt der, og jeg spurte ganske enkelt: «Hva er det viktigste budskapet i det du har laget?» Hun fortalte meg om sine tanker om symbolikkens kraft, om sammentreff og muligheter og om troens språk som det er vanskelig å tolke og trenge inn i. Formene i de sju bildene er forskjellige, men har en lik kjerne. Noen står klart i en kristen tradisjon, mens andre tar opp i seg andre strømninger av religiøst språk som finnes i kulturen vår – nye uttrykk som kanskje kan hjelpe oss til å kommunisere med tidens åndelige søken. Vår kristne tro har gjennom historien vært flink til å ta opp i seg nye former uten å gå på akkord med sin egenart. Vanligvis maler Birgitte en blanding av abstrakte og figurative malerier, men akkurat disse bildene er malt i et symbolsk språk som gir mulighet for meditasjon og ettertanke. Jeg er glad for at hun har vært villig til å la oss ha disse bildene her. De har et symbolspråk som spenner sjelens strenger mot Gud og mot fortellingene om han og mot livet som vi alle er del av. 7 Der vinteren varer helt til påske Stadig flere oppdager at det gjerne kan være skiføre inn mot Sørsetra selv om det er holke eller barmark i resten av Bærum. Uansett om du skøyter friskt opp den siste bakken eller går i noe mer kraftløs stil, er det godt å se at Sørsetra ligger der på toppen av setervollen, med åpne dører for turfolket. – Det er ingen som har gått sultne herfra, sier Tore Solheim, som sammen kona Vera Sidler Solheim driver Sørsetra skistue. De låser ikke døra selv om det er litt over stengetid, og dersom noen mangler kontanter lar det seg ordne med betaling i etterkant. På nett. I snart 70 år har Sørsetra skistue ligget der, omtrent midt i Krokskogen. Den er et klassisk turmål, ikke minst for skigåere fra Bærum. Menyen er også ganske klassisk for en markastue; skillingsboller, vafler, sjokoladekake, solbærtoddy og litt til. Men det er antakelig belegg for å hevde at det nå smaker bedre før, for med hemmelig vaffeloppskrift og smarte grep på kjøkkenet blir det velduft i disken. «Innpakningen» har også forandret seg litt de siste årene, for Sørsetra er helt på nett med Facebook-oppdateringer om føreforhold og åpningstider. Det kan trenges, for når regn og holke er situasjonen i store deler av Bærum og Oslo, kan det være full vinter på Sørsetra og fint føre innover fra Sollihøgda. – Men tilstrømningen er ikke så væravhengig som før, sier Tore. – Før kunne det være bare halvfulle parkeringsplasser på Sollihøgda når det var gråvær, mens det nå er det bra med folk også på slike dager. Kaos. På 1960- og 70-tallet var det nærmest kaos på Sollihøgda, med parkering langs veien og på en rekke private gårdsplasser. Tore har vært med på å tilrettelegge for mer ordnede forhold ved å få etablert flere hundre parkeringsplasser på Høymyr, rett på innsiden av Sollihøgda kapell. Derfra overtar en av de mest sentrale samarbeidspartnerne – nemlig Skiforeningen – stafettpinnen. De preparerer tre løyper fra Sollihøgda og nordover, med noen scooterløyper og forbindelser til andre deler av marka i tillegg. – De fikk lagt et godt grunnlag tidlig i sesongen også i år, sier Tore, som har tro på at det kan være skiføre helt inn til Sørsetra i påsken i år også. Denne går på en skogsbilvei som stopper halvannen kilometer fra Sørsetra, og det anbefales ikke å prøve å ta seg videre derfra på beina midt i «vårbløyta». Stien har imidlertid status som «trilleløype», så på sommerstid er det altså greit å komme seg inn til Sørsetra med sykkel denne veien. Går eller sykler man Djupdalsløypa/-veien kan man også se et lite spor av 2. verdenskrig og «gutta på skauen», nemlig slipp-plassen på Leikemyr (se egen omtale i høyre spalte). Fra nordsiden av Sørsetra er det for øvrig bilvei fra Kleivstua, men det finnes ingen strømledninger som rekker frem fra noen kant. – Uten innlagt strøm kan i ikke ha fryserom, og vi må vi planlegge hvor mye matvarer vi trenger til hver dag i helgen. Det gjør at vi må gjøre det litt enkelt både ved å begrense menyen og oppvasken, sier Tore. Fra yr til utstoppet. Noen utvidelser av menyen har det likevel blitt med tiden. For når været og tilstrømningen tilsier det, er det varme pølser å få kjøpt ute på tunet. Og vertskapet kan også varte opp med andre menyer når det er spesielle arrangementer. Det kan være i forbindelse med konserter med Gutta på skauen, 17. mai eller private arrangementer. Til konsertene er det påmelding, men ellers er det som nevnt åpne dører, og da er det greit for vertskapet å ha døtre, naboer og venner med på laget når det ligger an til at tunet fylles opp av gjester. – Før hadde vi bare avisens værvarsel for morgendagen å forholde oss til. Med yr.no er det lettere å forutsi når vi får en dag med toppbesøk, og kan planlegge deretter, sier Tore. Den eneste gangen det ble litt for mye «yr enno» var da en orrhane ikke hadde fått med seg at den gamle leikplassen nå var bebygd og fløy tvers gjennom vinduet. Den står nå utstoppet på peishylla. Gutta på skauen – før og nå Leikemyr, snaue 2 kilometer fra fra parkeringsplassen på Høymyr, var slipp-plass uten den siste krigsvinteren 1944/45. En av de 54 containerne som ble sluppet der står oppstilt som et minnesmerke på en liten kolle midt på myra. Mottakerne var gruppe 13222 Sollihøgda innenfor Hjemmestyrkene. Ifølge Skiforeningens nettside ble selve kontainerne og fallskjermene senket i Niskinnvannet like ved. Innholdet ble formodentlig fraktet lengre innover i marka til forskjellige tilholdssteder for «Gutta på skauen», eller Hjemmestyrkene, som var under oppbygging på denne tiden. I nyere tid er det Per Vollestad, sammen med to andre musikanter, som har tatt i bruk «Gutta på skauen» som navn på sin konsertvirksomhet, som favner både livet på skogen, krigshistorie, Erik Bye og litt av hvert annet. Gruppa har tidligere gitt ut «Illegale sanger 1940-45» og har denne våren «Revykrigen», med både sensurerte og usensurerte sanger fra krigens dager, på programmet. På Sørsetra er det imidlertid lyse sommernetter, hyttekos og etter hvert julestemning som står i fokus under konsertene dette året. Nettside: www.gps-kultur. no. tekst og foto: Paal Bakke [email protected] Må planlegge. Vintersesongen på Sørsetra varer så lenge løypemaskinene kan kjøre inn dit. De som vil forlenge sesongen kan få seg en skitur i Djupdalsløypa. 8 9 Nå kan du lære påskealfabetet Slekters gang [november 2014 – mars 2015] Døde Bjørg Wilhelmine Maren Riis Hassard Jan Bjørseth Ingun Solum Tore Olavsdotter Buø Eva Haugen Andreas Hoch-Nielsen Ingeborg Garborg Reiten Berit Smith Arne Steinar Opseth Nils Kristian Johnsrud Liv Mina Holmen Synnøve Bratlie Jacob Stian Gundersen Kjell Erik Ruud Audrey Eileen Alford Alfhild Fosli Rolf Ivar Nordli Alfhild Synnøve Svendsen Kjell Dalermoen Henny Marie Ekeli Magda Olsen Gunnar Gilde Eli Bjørklund Einar Mørk Marit Brita Paalsdatter Fjelstad Steine Grete Vatterud Janne Elisabeth Sebu Gerd Alice Linnestad Per Harald Jordan Arne Harangen Karin Elisabeth Antonsen Anni Olaug Berger David Joseph Pearson Gerd Reidun Olsen Påsken er kristendommens viktigste høytid. Vi tar en gjennomgang fra A til Å. En revidert påskeklassiker til glede for nye og gamle lesere. A for Agnus dei: Latin for «Guds lam», en av metaforene som blir brukt om Jesus. Begrepet har røtter i den jødiske påskefeiringen (se Z). B for Betlehem: Det går en tydelig linje fra juleevangeliet, der det viktigste skjer i Betlehem, til påskebegivenhetene i Jerusalem. C for cirka: Jesus var cirka 33 år da han døde og sto opp igjen. D for da Vinci: Leonardo da Vinci (14521519) har malt verdens mest kjente bilde av den første nattverden (se K). Motivet er malt direkte på veggen i Santa Maria delle Grazie, som er en kirke og et kloster i Milano i Italia. 10 FERIE: Mange drar på fjellet i påsken. E for engel: Da kvinnene kom til graven påskemorgen, steg en engel ned fra himmelen, rullet stenen foran graven til side og fortalte dem at Jesus var stått opp. F for ferie: Påsken kommer med ekstra «rød-dager» på kalenderen: skjærtorsdag, langfredag og 2. påskedag. G for Getsemane: Getsemane er navnet på hagen der Jesus ble pågrepet av romerske soldater (se R). H for hytta: 3 av 10 nordmenn drar på hytta i påsken, ifølge en undersøkelse gjennomført i fjor. 43 prosent oppga at de planla å være hjemme. I for INRI: «Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum» er latin og betyr «Jesus fra Nasaret, jødenes konge». Dette skrev Pontius Pilatus (se P) på et skilt som han hengte på Jesu kors. J for Jesus: Påskens kjernebudskap er at Jesus døde på et kors for menneskenes synder og sto opp igjen. K for kommunion: Kommunion er et annet ord for nattverd, det kristne fellesskapsmåltidet. Nattverden ble etablert (innstiftet) av Jesus skjærtorsdag. L for langfredag: Dagen Jesus ble korsfestet kalles langfredag. M for Maria: Jesu mor, Maria, var blant dem som var der da Jesus ble korsfestet. Maria Magdalena fant graven tom søndag morgen. N for Nikea: På kirkemøtet i Nikea i 325 ble det bestemt at første påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn (se V). Nikea heter i dag Iznik og ligger i Tyrkia. KORSVANDRING: Ortodokse kristne på påskevandring i Jerusalem. O for oblat: Det lille, kjeks-aktige brødet som brukes i nattverden, (se K) kalles en oblat. P for Pilatus: Pontius Pilatus var romernes (se R) representant i Jerusalem. Det var han som til slutt dømte Jesus til døden. Q for Quo vadis: «Quo vadis?» er en historisk roman utgitt i 1896, av polske Henryk Sienkiewicz. Den handler om apostelen Peter, som til tross for sin menneskelige svakhet ble utpekt av Jesus til en viktig leder i urkirken. R for Roma: Romerriket er et av historiens mektigste imperier. Mellom 115 og 117 e.Kr. var riket på sitt største. Da kontrollerte romerne hele Middelhavet samt et område som strakte seg fra Irskesjøen til Persiabukta. S før søndag: Rettssaken mot Jesus ble gjort raskt unna for å få saken avsluttet før sabbaten, jødenes helligdag, som starter fredag ettermiddag og varer til lørdag etter solnedgang. At Jesus sto opp fra de døde på en søndag, er grunnen til at dette er den kristne helligdagen. T for å toe: Pilatus forsto ikke hva galt Jesus hadde gjort, men ga til slutt etter for presset fra folkemengden. Han vasket da hendene og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.» Dette er opphavet til begrepet «å toe sine hender» (toe = vaske), som betyr å fraskrive seg ansvar. U for ultrafiolett: UV-stråling har en rekke skadelige effekter på levende celler, så husk solkrem hvis du skal på fjellet . V for vårjevndøgn: Når jordens akse står vinkelrett i forhold til sola. Da er natt og dag like lange. Vårjevndøgn falt i år på 20. mars, en drøy uke før påske. W for winner: Jesus vant over døden. X for X-kors: Alle apostlene (Jesu tolv nærmeste disipler) bortsett fra én, ble drept for sin tro. Han som het Andreas ble korsfestet på et x-formet kors, som derfor kalles et Andreaskors. Y for yksi: Yksi betyr én på finsk. Kristendommen er én av tre store religioner som har det til felles at de tilber én gud. Z for 7: Bokstaven Z sto opprinnelig på sjuende plass i det latinske alfabetet. Sju er et hellig tall i jødedommen, og jødene feirer påske (pesach) til minne om utferden fra Egypt. Æ for ære: «Deg være ære» er en av de mest kjente påskesalmene. Teksten er skrevet av sveitseren Edmond Louis Budry i 1885 og Døpt NATTVERDEN: Slik Leonardo da Vinci så for seg at den ble innstiftet. Julie Helmersen Holmsen Arwen Slåen Johannesen Thyra Noelia Olsen Noah Saastad-Stensrud Mie Breiland (Tanum kirke) Liam Støa Granli Per Emil Brendengen Skaug Emma Sofie Opsahl Prydz Håkon Åsheim Alnes Stella Marie Antonsen Alfred Five Jølle Sara Skovli oversatt til norsk av Arne Fjelberg i 1947. Ø for øst: Sola står opp i øst. Fra gammelt av sies det at påskemorgensola danser av glede over Jesu oppstandelse. Å for åker: Da Judas hadde tatt livet sitt, kjøpte overprestene en åker for de 30 sølvpengene han hadde fått for å forråde Jesus. Åkeren ble brukt som gravplass for fremmede. tekst og foto: Trygve W. Jordheim [email protected] Kilder: SSB, Store Norske Leksikon, bibel.no, Wikipedia Vigde Tove Paulsen og Magne Emil Hasle (i Stabburskapellet) Madeleine Grøndahl og Yngve Vincent Heggelund Karine Hjortaas og Andre Sæter 11 Bryn kirketidende søker Det skjer i Bryn menighet... Babysang Annenhver mandag (oddetallsuker) kl. 11.30 – 13 på menighetshuset. Frukt og kaffe/te og noe godt. Drop-in kr. 30. Mulighet for kjøp av musikk tilpasset aldersgruppen. Alle hjemmeværende fedre og mødre er velkomne innom for inspirasjon og glede for dere selv og barnet! Kontakt: Eike Ziller-Off på [email protected] eller tlf. 988 86 532. Søndagsskolen Søndagsskolen samles i kirken kl. 11, går ut til kapellet og er som regel ferdig før gudstjenesten er ferdig. Det er ikke søndagsskole hver søndag, så følg med på nettsiden. Søndagsskole og familiegudstjenester fram til sommeren: 22. mars, 12. april (Familiegudstj.), 26. april, 31.mai (Skaperverkets dag i Sollihøgda kapell), 14. juni (avslutning og grilling) Håper vi ser deg på søndagsskolen! Kontakt: Sikke og Atle Hermansen (tlf. 67 13 26 25) og og Anne Margrethe Zuk (tlf. 976 13 749) pers, eller 50,- pr familie for dekking av kveldsmaten. Datoer i vår: 10. april og 8. mai Kontakt: Ragnhild Tellefsen tlf 950 41 456. * 19. mai: «India – en uslepen kronjuvel» v/ Brage Oppdal Berglund. Utlodning * 2. juni: Sommertur med buss til Prøysenhuset med kaffe og middag. Påmelding Crescendo Ten Sing Åpen kirke Ungdomskor med band, drama og dans. Øver onsdager kl. 18 - 20 på Bryn menighetshus. Kontakt: Sofie Bjørnå tlf. 982 67 819 eller Hjalmar Zuk tlf. 982 67 818. Se også crescendotensing.no. Voksenkoret Koriander Øver tirsdager kl. 19-21, som regel på Bryn menighetshus. Kontakt: Liv Sætre, styreleder, tlf. 452 66 889 eller Olav Jakobsen, dirigent, tlf. 982 67 817 Motettkoret Øver i Bryn kirke onsdager kl.19-21. Kontakt: Anne Opedal, 982 67 815 / anne@ bryn-menighet.no. Seminarkvelder For barn sammen med voksne på Bryn menighetshus de mandagene det er Myldredag (se ovenfor) fra kl. 17.45. Foredragsserier med kirkelige og kulturelle emner én tirsdag i måneden. Møtene er åpne for alle og finner sted kl. 19 på Bryn menighetshus, Kirkegårdsveien 7, Rykkinn. Velkommen! Program for resten av våren: * 21. april: Torbjørn Greipsland: «Norske pionerer i sju verdensdeler med vekt på kirker og menigheter» * 12. mai: Hans Olav Mørk: «Ordet ble kropp. Tekster og viser fra en bibeloversetters verksted» Arrangør: Bryn menighets seminarutvalg Kontakt: Olav Bjering, tlf. 958 32 460 Barnekor Formiddagstreff Myldredag Middagsservering annenhver mandag (oddetallsuker). Rimelig middag med dessert, for hele familien kl. 17, etterfulgt av kor, aktiviteter og kaffe/te. Meld gjerne ifra at du kommer til tlf. 404 42 163 eller [email protected]. Myldrekor For gutter og jenter fra 6 til 9 år. Øver på mandager kl 18.00-18.45 på Bryn menighetshus. Dirigent er Christine Wille Jordheim. Kontakt: Anne Opedal, anne@bryn-menighet. no / tlf. 982 67 815. Superfredag Klubb for alle skolebarn (mindre barn må ha følge med foreldre). Bordtennis, innbandy og hobbybord er noen av aktivitetene, og kveldsmat og andakt hører også med! Ta med 20,- pr 19. april i Bryn kirke: Swing Low med Vox-1 Annenhver tirsdag innbys det til formiddagstreff med sosialt/kulturelt innhold kl. 11-13. Programmet er enkelt, med sang og musikk, andakt, som regel et kåseri e.l. Det serveres formiddagsmat og det er god tid til å prate. Program for resten av våren: * 7. april: Påsketur til den jødiske synagogen. Påmelding. * 21. april: Hyggetreff. Utlodning * 5. mai: «Omkring unionsoppløsningen» v/ Gudleik Oppedal. Spørrequiz Vox-1 koret har etter hvert etablert seg som et hyppig innslag i Bryn menighet med øvelser annenhver uke, deltagelse i gudstjenester og ikke minst konserter, ofte i samarbeid med Bryn kirkes motettkor. 19. april inviterer koret til «Swing low» i Bryn kirke, der negro spirituals og gospel blir hovedingrediensen. Sangsolistene, Henriette Thomassen og Maria Aanje skal sammen med Helge Nysted på tangenter og Ola Aanje på gitar hjelpe koret med å dra i land en swingende søndagskveld. 12 Hver torsdag kl. 19 - 21. Kirken er åpen for stillhet, lystenning og bønn og for å se seg om i kirken. Vi har behov for flere vakter til åpen kirke, så ta gjerne kontakt. Kontakt: Else Marie Bogstad tlf. 959 20 844 Sorggruppe Hvis du ønsker være med eller vite mer om dette, kontakt diakon Olav Jakobsen på tlf. 982 67 817. Malegruppe med lærer Kurs med lærer for alle nivåer i akryl og akvarellmaling. Ti kursdager torsdag formiddag. Nytt kurs starter 22. januar. Kontakt: Jøran Wøien på tlf. 990 01 872 eller Olav Jakobsen på tlf. 982 67 817. Bryn misjonsforening Har møte den andre mandagen i hver måned kl. 12 på menighetshuset. Neste møte blir mandag 12. januar kl. 12. Kontakt: Irene Mosvoll tlf. 67 13 71 18 Innsamling av lysestumper Vi tar imot lysestumper i kirken og på menighetshuset. Lysene blir smeltet om og solgt til inntekt for misjonen i regi av Det Norske Misjonsselskap. For flere detaljer og oppdatert program, følg med på nettet: - bryn-menighet.no - facebook.com/ brynmenighet Engasjer deg! Når du går til valgurnene i kommune- og fylkestingsvalget 14. september, kan du også avgi stemme i kirkevalget et nærliggende lokale. Den norske kirke er inne i en overgangsfase der mye skal skje. Kirken skal få enda mer frihet fra staten – og samtidig mer ansvar for egen drift og økonomi. Dette er noen av de andre temaene som kirkedemokratiet kommer til å bruke litt eller mye tid på i løpet av den kommende fireårsperioden: Fallende dåpstall, kirkens miljøsatsing, utvikling av gudstjenestelivet, diakonalt arbeid, forbønn eller ekteskapsordning for likekjønnede, flerkulturelt dialogarbeid, videreutvikling trosopplæringsarbeidet, folkekirkens samfunnsengasjement. I september avholdes kirkevalg på to nivåer: Menighetsråd: Menighetsrådet er menighetens «styre» og er ansvarlig for det som skjer lokalt. Her bestemmes hvilke målgrupper det skal satses spesielt på, hvilke tiltak som skal settes i gang og avsluttes, hvordan man skal forvalte ressursene for å få flere til å kjenne seg hjemme i kirken, og så videre. Bispedømmeråd/Kirkemøtet: Bærum tilhører Oslo bispedømme, som er ett av elleve bispedømmer i Norge. De som velges inn i bispedømmeråd er også delegater til Kirkemøtet, som er det øverste organet i Den norske kirke. Her tas de store avgjørelsene som berører hele kirken. Nominasjonskomiteen til bispedømmerådsvalget har avsluttet sitt arbeid, men det er fortsatt mulig å stille til menighetsrådsvalget. Her er ti gode grunner til å melde deg selv eller si ja: 1. Du bidrar til å holde lokalkirken levende. 2. Du blir del av et kristent fellesskap. 3. Du gjør en viktig jobb for fellesskapet. 4. Du kan sørge for et trygt og godt fritidstilbud for barn og unge. 5. Du får innblikk i og påvirker demokratiske prosesser i kirken. 6. Du får et nytt nettverk i lokalmiljøet. 7. Du kan sørge for at din kirke er en åpen og inkluderende kirke. 8. Du kan påvirke aktivitetstilbudet i nærmiljøet ditt. 9. Du får nyttig styreerfaring. 10. Du kan oppdage nye sider ved deg selv. Dersom du kunne tenke deg å gjøre en innsats eller har forslag på personer, ta kontakt Oddveig Fuskevåg ([email protected] / 905 95 022), Bente Åsland Gjøstøl ([email protected] / 932 58 137) eller Ellen Pihl ([email protected] / 928 80 700) Det kan også leveres alternative kandidatlister. Lister over forespurte kandidater skal være levert til valgstyrets leder innen 1. mai 2015: Bjørn Nøkleby ([email protected] / 995 85 552). Listen skal være underskrevet av minst ti stemmeberettigede forslagsstillere. Alle lister skal inneholde minst åtte kandidater med fullt navn, alder, adresse (poststed) og yrke/stilling. Listen settes opp i prioritert rekkefølge. Den bør ha minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn og minst 20 prosent av kandidatene bør under 30 år. Som vedlegg skal det leveres en fortegnelse over kandidatenes fødselsdato og kontaktinformasjon. journalist Bryn kirketidende ønsker å være et nærmiljøblad som speiler det som skjer i menigheten og i området. Vi liker å vise fram loppemarkedgeneraler, lysløypesjefer og andre som utgjør en positiv forskjell i vårt nærmiljø. Bladets målgruppe er aktive og passive kirkemedlemmer i soknet, med særlig vekt på dem som ønsker tilhørighet, men som opplever kirketerskelen som for høy. Bryn kirketidende kommer ut tre ganger i året og distribueres til alle husstander i soknet. En landsomfattende gallup fra i fjor viser at 80 prosent av dem som mottar et menighetsblad, leser det. Blant disse igjen er 80 prosent folk som sjelden eller aldri går i kirken. Bladet produseres i hovedsak på dugnad. Vi ønsker å lage et blad som holder høy kvalitet og der journalistisk tenkning gjennomsyrer både metodikk og presentasjon. Vi har ett redaksjonsmøte for hvert nummer (altså tre i året) med påfølgende kontakt på telefon og e-post etter behov. Har du journalistisk erfaring og kan tenke deg å bruke noen timer i året til å gjøre Bryn kirketidende enda bedre? Vi kan ikke tilby betaling, men det du skriver vil garantert bli lest og satt pris på av mange. Ta kontakt med redaktør Trygve W. Jordheim på kirketidende@ bryn-menighet.no eller 97071856 (ettermiddag/kveld). Med briller fra Lien ser du prikken over i´en Rådmann Halmrasts vei 2, Sandvika Brilleavd. tlf. 67 54 70 20 Kontaktlinseavd. tlf. 67 54 67 83 Faks 67 54 24 65 www.liensoptiske.no 13 S ID E Gudstjenestelisten sø 29. mars – Palmesøndag Matt 26, 6 - 13 kl. 11 Gudstjeneste, Stein Bjarne Westnes to 2. april – Skjærtorsdag Luk 22, 14 - 23 kl. 11 Gudstjeneste, Eike Ziller-Off fr 3. april – Langfredag Matt 26,30 – 27,23 kl. 11 Lagfredagsgudstjeneste, Eike Ziller-Off sø 5. april – Påskedag Matt 28, 1 - 10 kl. 11 Høytidsgudstjeneste, Eike Ziller-Off ma 6. april – 2. påskedag Luk 24, 36 - 45 kl. 18 Gudstjeneste i Lommedalen kirke NB! Ingen gudstjeneste i Bryn kirke sø 12. april – 2. søndag i påsketiden Joh 21, 15 - 19 kl. 11 Familiegudstjeneste, Stein Bjarne Westnes sø 19. april – 3. søndag i påsketiden Joh 10, 1 - 10 kl. 11 Gudstjeneste, Eike Ziller-Off, Olsenbanden medvirker sø 26. april – 4. søndag i påsketiden Joh 13, 30 - 35 kl. 11 Gudstjeneste med Mozart- Missa brevis i G dur Stein Bjarne Westnes, Motettkoret medvirker Søndagsskole i kapellet sø 3. mai – 5. søndag i påsketiden Luk 13, 18 - 21 kl. 11 Gudstjeneste, Eike Ziller-Off sø 10. mai – 6. søndag i påsketiden Matt 7, 7 - 12 kl. 11 Familiegudstjeneste, Eike Ziller-Off Barnekoret medvirker to 14. mai – Kristi himmelfartsdag Luk 24, 46 - 53 kl. 11 Gudstjeneste i Helgerud kirke NB! Ingen gudstjeneste i Bryn sø 24. mai – Pinsedag Joh 14, 15 - 21 kl. 11 Høytidsgudstjeneste, Stein Bjarne Westnes ma 25. mai – 2. pinsedag Joh 6, 44 - 47 kl. 11 Felles gudstjeneste i Pinsekirken i Sandvika – Bærum kulturhus. NB! Ingen gudstjeneste i Bryn sø 31. mai – Treenighetssøndag Luk 10, 21 - 24 kl. 11 Gudstjeneste i Sollihøgda kapell, Stein Bjarne Westnes Skaperverkets dag sø 7. juni – 2. søndag i treenighetstiden Joh 3, 26 - 30 kl. 11 Gudstjeneste, Eike Ziller-Off sø 14. juni – 3. søndag i treenighetstiden Joh 1, 35 - 51 kl. 11 Gudstjeneste, Stein Bjarne Westnes Sommeravslutning med grilling. sø 21. juni – 4. søndag i treenighetstiden Matt 16, 24 - 27 kl. 11 Gudstjeneste, Eike Ziller-Off sø 28. juni – 5. søndag i treenighetstiden Matt 7, 21 – 29 kl. 11 Felles gudstjeneste i Lommedalen kirke NB! Ingen gudstjeneste i Bryn sø 5. juli – Aposteldagen Matt 16, 13 – 20 kl. 11 Felles gudstjeneste i Bryn, Eike Ziller-Off sø 12. juli – 7. søndag i treenighetstiden Luk 19, 1 – 10 kl. 11 Felles gudstjeneste i Lommedalen kirke, Trygve Tyreid NB! Ingen gudstjeneste i Bryn sø 19. juli – 8. søndag i treenighetstiden Mark 12, 37b – 44 kl. 11 Felles gudstjeneste i Bryn De glade kvinnene ved Jesu tomme grav! sø 2. august – 10. søndag i treenighetstiden Matt 18, 21 – 35 kl. 11 Felles gudstjeneste i Bryn, Knut Grønvik sø 9. august – 11. søndag i treenighetstiden Mark 2, 23 – 28 kl. 11 Felles gudstjeneste i Lommedalen kirke, Knut Grønvik NB! Ingen gudstjeneste i Bryn sø 16. august – 12. søndag i treenighetstiden Luk 8, 1 – 3 kl. 11 Gudstjeneste i Bryn, Stein Bjarne Westnes sø 23. august – 12. søndag i treenighetstiden Jes 49, 13–16 kl. 11 Gudstjeneste i Bryn, Eike Ziller-Off Velkommen på gudstjeneste! Vil du ha månedlig nyhetsbrev med programoversikt fra Bryn menighet? Send e-post med «Mailingliste» i emnefeltet til olavj@ bryn-menighet.no, så setter vi deg på lista. 14 Fargelegg sø 26. juli – 9. søndag i treenighetstiden Joh 8, 2 – 11 kl. 11 Felles gudstjeneste i Lommedalen kirke, Stein Bjarne Westnes. NB! Ingen gudstjeneste i Bryn Tegninger: Kari Sortland Finn 5 feil De to bildene er nesten like. Finner du de fem feilene på bildet til høyre? Abonnér på barnebladet nr.9 nr.7 David og Goliat nr.3 nr.12 nr.11 nr.13 nr.10 Gulliver : side 2 Det nye Jerusalem Tårnagent ene: side 7–10 De første disiplene Tårnagentene: side 7–10 Gulliver: side 2 Himmelrik og de sm et å Gulliver: side 2 David og Batseba r: side Gullive : entene Tårnag 0 7–1 side 16 blader + DVD eller bok (privatabonnement = kun 365,hjem i posten) Gruppeabonnement kun 199,per barn 2 Gulliver: side 2 Tårnagentene: side 7–10 Gulliver: side 2 pt r døt er seg ved evis s bli us rist sjøen Jesu gJes o f Tiberias Tårnagentene: side 7–10 Supersetning Tårnagentene: side 7–10 Gulliver: side 2 Salme 37,5 Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn. Bibeltegneserier og gøyale aktiviteter! setnin Super Salme 37,5 g i Herrens hånd! inn. Legg din vei så griper han Stol på ham, ditt 7 av hele kraft og s 10,2 Luka din Gud all din selv. Herren sjel og av som deg elske din neste Du skal og av hele og din and, hjer te din forst av all Supe rsetni ng 31. august • 2014 Supersetning Tårnagentene: side 7–10 Johannes 3,16 11. 4 mai s • 201 • 2014 2. mar Supersetning For så høyt har Gud elsket verden at han Sønn, den enbårne, gav sin for at ham, ikke skal gå fortapt, hver den som tror på men ha evig liv. Johannes 14,6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Supersetning Ingen kommer til Far uten ved gje te er Alve, Christoff lmfortellinger 20 tegnefi liv. fra Jesu Forteller: rg Produsent Merete s 10,14 innlesin 16. nove mber • g: 2014 Den god e Føyen Arnevåg Dicentia Tegnese g j e t e re n : riemanu s/produ Runar Bang sent: leforbund Søndagssko og © Norsk 0606 OSLO Etterstad, PB 6552 n, Tønnese Asbjørn Chris Murphy, Vera Tataro, Jansen, es, Rikke Fjeld Gaustadn Raymond d Erik Ødegaar etning 2. november e god De n e r e n et CirkA Film DVD-trykking Harald Stoltenbe Tegnere: Marku 19. oktober • 2014 14. september • 2014 Animasjon: -DVD En Supers La de små • 2014 ikke! For barna komm e til meg, Guds rike og tilhører slike som hindre dem dem. gj meg.» gode De n r e n Lukas 10,27 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv. 2011 Perfekt som faddergave! av DVD: Bestilling kole.no sondagss butikk@ ent på Bli abonn -DVD fra . lad s barneb hjem i posten sskolen rett no Søndag DVD + bok sskole. + sondag 14 blader på barnas@ Bestill Bestill på [email protected] eller på telefon 22 08 71 00 En En -DVD fra NSSF S0211 © 2011 15 Foto: Nasa Påskequiz 1. Hvilket dyr heter equus på latin? 2. Hva heter tegneren som det nylige terrorangrepet i København var rettet mot? 3. Hvem spiller den kvinnelige hovedrollen i filmen Fifty shades of Grey? 4. Hva slags utdannelse har olje- og energiminister Tord Lien? 5. Hvilken kommune er Telemarks sørligste? 6. Og i hvilken norsk kommune avholdes festivalen Smalahovesleppet? 7. Hvilken enhet brukes for måling av radioaktiv stråling? 8. Hva kaller vi stoffet askorbinsyre til vanlig? 9. I hvilket land er Maputo hovedstad? 10. Hvem var statsminister i Italia under første halvdel av 2. verdenskrig? 11. Fra hvilken by kommer bandet CC Cowboys? 12. Og hva heter gitaristen? 13. Hvilken kjent, norsk forfatter, som store deler av livet bodde i Asker, ville ha kunnet feire sin 100-årsdag i august? 14. Når feirer Danmark sin nasjonaldag? 15. Hvilken del av kroppen er betent hvis man har appendisitt? 16. Hvem komponerte operaen Fidelio? 17. Hvilke to byer står igjen som kandidater til vinter-OL i 2022? 18. Og hvor og når ble de første olympiske vinterlekene arrangert? 19. Når gjennomførte brødrene Wright sin første flytur? 20. Hvor ligger verdens mest trafikkerte flyplass målt i antall passasjerer? 21. Hvem var generalsekretær i NATO før Jens Stoltenberg? 22. I hvilken amerikansk delstat ligger Salt Lake City? 23. Hva er du redd for hvis du lider av ailurofobi? 24. Hvem var far til Sigurd Jorsalfare? 25. Hvor mange måner har Mars? 25. Hvor mange måner har denne? Foto: OED/Scanpix 4. Hvilken utdannelse har han? Foto: Wikipedia Foto: Wikipedia 1. Hest 2. Lars Vilks 3. Dakota Johnson 4. Historie 5. Kragerø 6. Voss 7. Becquerel 8. C-vitamin 9. Mosambik 10. Benito Mussolini 11. Fredrikstad 12. Magnus Grønneberg 13. Agnar Mykle 14. 5. juni 15. Blindtarmen 16. Ludwig van Beethoven 17. Almaty og Beijing 18. Chamonix i 1924 19. 1903 20. Atlanta, Georgia, USA 21. Anders Fogh Rasmussen 22. Utah 23. Katter 24. Magnus Berrføtt 25. To (Deimos og Phobos) Foto: Filmewb Foto: Wikipedia 10. Hvem er dette? 5. Hva heter kommunen? 3. Hva heter skuespilleren? 14. Hvilken dato vaier det ekstra flott? Bryn kirketidende – et nærmiljøblad fra Bryn menighet - nr. 1/2015
© Copyright 2024