Sommerjobb på ”øya mi” Hildegunn Bjerke var sommervikar fra 20. 06 til 20. 07. ”Å få komme tilbake hit, til et sted jeg er glad i og få kunne jobbe og bo her en måned i sommer har vært supert.” Foto: Erna Stensrud Sjømannskirken og havutsikt, jobb, vafler, norsk kaffe, flotte mennesker - både turister og kolleger, sol, saltvann, bryllup, rare dyr og lukter, gudstjeneste, fjellturer, bilturer på øya, besøk og mye mer kan beskrive dagene på øya jeg aldri kommer til å glemme. Denne sommeren har jeg vært så heldig å få være sommervikar på kirken i Arguineguin. For tre år siden jobbet jeg her et år som barne - og ungdomsarbeider og det var det som gjorde at jeg søkte på jobb som sommervikar i sjømannskirken. Å få komme tilbake hit, til et sted jeg er glad i og få kunne jobbe og bo her en måned i sommer har vært supert. Selv om det er sommer og ”rolige” tider her på øya har det vært mange hyggelige folk innom på kirka. Og alle gleder seg til å spise vafler og drikke norsk kaffe. Det er flest turister men også fastboende, og vi har tid til å snakke med alle. Noen kommer innom en gang mens andre kommer ofte. Noen låner bøker, andre bruker internett. Og det er så hyggelig å se at de setter pris på hva sjømannskirken er, og også hyggelig når de forteller at de syns de har blitt så godt tatt imot eller når de sier at det er så godt å komme hit. I tillegg har vi stadig besøk av ulike firfirsler som trives godt på kirka. Firfirslene er gode underholdere for små og store og uansett hvor mye de jages ut kommer de inn igjen. I løpet av tida her på øya denne sommeren har jeg også vært så heldig å ha besøk, badet mye, blitt brunere enn vanlig og vært på biltur rundt på øya. En veldig god ting med å være her er jo at når man har fri er det alltid godt vær. Det er også et par dyreopplevelser jeg kunne vært foruten men som i ettertid blir gode historier. I løpet av noen dager hadde jeg nærkontakt med både rotte, død fugl og kakerlakker i huset jeg bodde. Det begynte med en vond og underlig lukt som viste seg å være en død, råtten rotte som hadde vært så uheldig å vikle seg inn under vaskemaskinen og fått et dødelig støt. Etter en stund begynner slikt å lukte. Karl, min kollega, kom og hjalp og jeg var veldig takknemlig for det. Rotter er ikke noe å trakte etter. Uansett har jeg hatt en super måned her i sommer både på jobb og fritid. Tusen takk for gode dager og hyggelige kolleger i Solveig, Karl og alle de frivillige jeg har vært sammen med. Og plutselig kommer jeg tilbake. Til ”øya mi”. Hildegunn Bjerke