AKTUELLPROFIL
MARIA REKLEV, ny fagsjef for barn og unge og psykiske helse i NHO Service
Kvalitetspaneren
Hun er datter av Norges første
kvinnelige detektiv og var med
på spaning allerede da hun satt
i barnevogn. Nå skal Maria Reklev (47), som ny fagsjef i NHO
Service, etterforske hva som
kan gjøre det private barnevernet enda bedre.
MARIA REKLEV MØTER oss smilende i
NHOs høyborg på Majorstua i Oslo – et
merkbart sceneskifte for en som har hatt
bare én kollega i sin forrige jobb som organisasjonssekretær i Landsforeningen for
barnevernsbarn.
Er det også et hamskifte? Har hun gått
fra å være barnevernsbarnas stemme med
krav om tilbud som møter barn der de er,
lytter til deres behov og gir dem det faglige tilbudet de trenger – til å kjempe for
grådige, private barneverninstitusjoner som
teller gevinsten i sjusifrede tall? Nysgjerrigheten vår tar stor plass i den trange heisen
oppover i næringslivets hovedkontor. Vi
setter den på vent.
HUN ER HØY, med sine 178 centimeter
over havet. I kombinasjon med sine universitetsstudier i kriminologi og psykologi,
samt titalls år jobberfaring med barn og
unge, gir det henne god oversikt over feltet hun skal videreutvikle faglig for de private aktørene. Men det er ikke bare barn
og unge som er hennes ansvarsområde i
22
NR 3-2015 | WWW.VELFERD.NO
«Alle kan
havne i uføre»
”
NHO Service, også avhengighet og psykisk
helse er fra nå av hennes faglige ansvar.
Rundt 35 medlemsbedrifter tilbyr tjenester på
velferdsområdene hun skal dekke.
– Det er barnevern jeg kan best, det jeg
kan om rus og psykisk helse har jeg lært der,
sier hun.
Årene i Landsforeningen for barnevernsbarn
har vært personlig og faglig givende. Det er
sterkt å møte unge som villig deler sine erfaringer og vil bruke tid på gjøre barnevernet
bedre. Det er en organisasjon som blir lyttet
til, ikke minst av politikerne.
SOM GENERALSEKRETÆR I foreningen stilte
Reklev i 2007 følgende spørsmål i et Aftenpostenintervju: «Er staten god nok forelder
når de legger barna de har ansvaret for ut på
anbud?» Betyr overgangen til NHO Service at
hun har skiftet mening, undrer vi.
Men, nei. Det er ikke konkurranseutsetting
i seg selv som er skadelig, men måten den
noen ganger gjøres på, nyanserer hun.
Anbudsregler og deres konsekvenser for
det tilbudet klienter får i barnevernet eller i
rus og psykiatri, er imidlertid en av de tingene
hun vil se nærmere på. Reglene må ikke
hindre langsiktighet og forutsigbarhet for
driften, det er det klientene som lider under.
Det er også viktig å få til en praksis der man
vektlegger kvalitet framfor pris. En viktig del
av jobben hennes blir å pleie kontakt med
bestemmende myndigheter.
– Mange av våre medlemsbedrifter kan
føle seg mistenkeliggjort, at det eneste de er
ute etter er å tjene penger. Men de fleste er
idealister. De ønsker god bemanning utover
8-16- perioden, de ønsker fast ansatte, høyt
kompetente fagfolk. Dette koster penger som
ikke alltid er inkludert i anbudsprisen, sier Reklev.
Å VOKSE OPP med både mor og far som
private etterforskere ga ingen A4-barndom.
Tidlig bidro hun på sin måte, som liten var
hun utmerket alibi for moren som trillet vogn
på spaningsoppdrag. Etter hvert kunne hun
sitte i bilen og melde hva som skjedde på rekognoseringsturer, eller ta turen inn i en butikk å foreta et testkjøp for å avdekke svindel.
Da hun ble større var hun også en kortere
periode ansatt i firmaet som etterforsker.
– Hva har disse erfaringene lært deg?
– At alle mennesker, uansett sosial bakgrunn, kan ha sine utfordringer. Det bor
mye i mennesker. Alle kan havne i uføre –
det er en viktig erkjennelse å ha med seg,
sier Maria Reklev.
Hun har vært lærer i barneskolen, megler i konfliktrådet, prosjektleder for skolemekling i Oslo, leder for et byomfattende
prosjekt om jenter og vold, vært tilsynsperson i barnevernet – før hun altså endte
opp i NHO Service. Respekt for menneskeverdet og viktigheten av å gjøre mennesker
i stand til å bestemme i eget liv er hennes
menneskelige og faglige grunnmur.
– Hvilken rolle mener du private aktører
kan spille når det gjelder velferdstjenester
som dette?
– Det offentlige har aldri hatt tilstrekkelig tilbud i barnevernet til å dekke behovet.
Sånn er det bare. De fleste av våre medlemmer yter tjenester av god kvalitet og vi
skal bli enda bedre, bedyrer Reklev, etter
én måneds fartstid i NHO-stolen.
De private barnevernsinstitusjonene
utgjør drøyt 50 prosent av den totale kapasiteten på institusjonssiden. Statens kjøp av
private plasser utgjør 46 prosent av statens
utgifter til denne type barnevernsplasser. Det skulle tilsi at de private aktørene
ikke akkurat melker staten for penger i
barnevernet, slik man kan få inntrykk av i
medieoppslag, mente hennes forgjenger i
NHO-stillingen.
– Men avisoppslag den senere tiden
viser millionutbytte hos flere private aktører
i barnevernet?
– De som primært har lyst til å tjene
masse penger satser nok på noe annet
enn barnevern. Barnevern er en veldig
tøff jobb. Våre medlemsbedrifter er genuint opptatt av å skape gode tilbud. Men
anbudsordningen slik den fungerer i dag
setter dem under press. Anbudsperiodene
er for korte til at eierne kan satse nok på
faste fagstillinger, og de må ty til engasjementer stikk i strid med eget ønske. Men
en viktig del av jobben min blir å synliggjøre det gode arbeidet våre bedrifter faktisk
gjør, sier Maria Reklev.
TEKST: ELISABETH ARNET n FOTO: WERNER JUVIK
WWW.VELFERD.NO | NR 3-2015
23