1. No category

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens
Medlemsblad 3 | 2015
Medlemsblad for
Nasjonalforeningen
for folkehelsen
INNHOLD
Stiftet 1910
Besøksadresse
Oscars gate 36 A, 0258 Oslo
Utgiver:
Nasjonalforeningen
for folkehelsen
Postboks 7139 Majorstuen,
0307 Oslo
Telefon 23 12 00 00
[email protected]
www.nasjonalforeningen.no
Ansvarlig redaktør: Randi Kiil
Redaktør: Lene Haugerud
Layout: Jan-Erik Austad
Trykk: Kroonpress
Forsidefoto: Frida Bringslimark
HJERTE OG HJERNE
utkommer fire ganger i året. Frist
for innsendelse av materiell til
HJERTE OG HJERNE er 21.
september
Adresseendring
Henvendelse om abonnement og
adresseendringer:
[email protected]
2
HJERTE OG HJERNE
3 Leder
4 Ikke bare barnemat
7 Forskning på arvelig høyt kolesterol
10 Vil gå for hjertet hele året
12 Dette brenner vi for!
14 Demensaksjonen 2015
18 – Vi er en god match
23 Jubileum i det fri
28 Medlemsnytt
30 Landet rundt
leder
Matglede og matkunnskap
Søk på internett etter bilder av
Geitmyra og det kan hende du får
deg en overraskelse. Særlig hvis
du vet hvor på Norgeskartet
denne «myra» er, nemlig midt i
tjukkeste Oslo-gryta. Bildene
LISBET RUGT VEDT
viser både parsellhagene som
G E N E R A L S E K R E TÆ R
ligger ved siden av Geitmyra
matkultursenter og det eventyrlige trehuset fra 1700-tallet
hvor matkultursenteret holder til. Det kan du lese mer
om i dette nummeret av Hjerte og hjerne.
Nasjonalforeningen for folkehelsen har lang erfaring med
folkeopplysning, også om sunt kosthold. Det mest
effektive informasjonsarbeidet som lokallagene våre gjør,
skjer via «munn- til munn-metoden», det vil si at en møter
folk og snakker sammen. Vi holder oss til informasjon
som det er bred enighet om innen forskning, og gir råd
som er enkle og grunnleggende. I dagens informasjonsjungel mangler det ikke på informasjon, men det er lett
å miste oversikten over hva som er viktig og ikke viktig!
Foto: Ingvild Festervoll Melien
Både den økende interessen for å dyrke selv og for å lære
å lage mat «fra bunnen av» er en sunn motvekt til all
industrimaten som omgir oss i vår tid. Det er ikke noe i
veien for å gjøre det enkelt av og til, og hente middagen
fra kjøledisken i butikken og så en rask runde i ovnen.
Men med litt kunnskap vil mange oppdage at det ofte kan
gå like raskt å lage maten selv, og det er mye morsommere
og smaker bedre. En viktig gevinst er at vi får bedre
oversikt over hva vi faktisk spiser, ikke minst når det
gjelder salt, sukker og fett. Filosofien på Geitmyra
matkultursenter handler mye om å lære barn akkurat
dette. Når barn lærer, sprer kunnskapen seg både til de
voksne hjemme og til nye generasjoner, når barna selv
blir voksne. Smart!
godt». Heldigvis vil de fleste av oss kunne oppdage at det
er massevis av mat som er både sunt og kjempegodt. Ikke
alle får med seg denne kunnskapen hjemmefra, og skolen
lykkes ikke alltid i mat og helseundervisningen. Dermed
er det bruk for flere som engasjerer seg i å spre dette glade
budskapet.
Stiftelsen bak Geitmyra, med matskribent Andreas
Viestad i spissen, har som visjon å «bidra til at så mange
barn og unge som mulig blir glade i mat som gjør dem
HJERTE OG HJERNE
3
lokal akti v itet
Ikke bare barnemat
Det kuttes, stekes, kokes og ikke minst smakes, når Geitmyra
matkultursenter for barn inviterer våre lokallagsmedlemmer
med barn og barnebarn til kokkekurs i Austevoll i Hordaland.
T ekst | ingrid H ager u p
foto | I ngvild F estervoll M elien
Kokk Julie Øyan Andersen holder opp en lang smal
lysegrønn sak med en strittende mørkegrønn hårsveis.
– Hva er dette? spør hun, og ser utover flokken med
barn og voksne som har samlet seg rundt bordene med
kokeutstyr og oppskrifter. Barnehendene rekkes raskt i
været.
– Purre! utbryter Alexander (12).
– Ja, riktig! bekrefter kokken fornøyd.
Mia og Caroline gleder seg til fersk grønnsakssuppe de selv har vært med på å lage.
4
HJERTE OG HJERNE
Grønnsaker og krydder skjæres opp til hjertevennlig grønnsakssuppe.
Tilbud om matlagingskurs
Julie Øyan Andersen jobber som kokk på Geitmyra
matkultursenter for barn i Oslo, som nå har inngått et
samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Under prosjektperioden på to år skal Geitmyra tilby
matlagingskurs til våre lokallag. Matkultursenteret sørger
for undervisningen, mens lokallagene stiller som arrangør
og bidrar med lokale og deltagere. I første omgang er det
fem lag fra Hordaland som får delta i et pilotprosjekt,
men til neste år håper initiativtagerne at flere lokallag vil
melde seg på.
I dag er det helselaget i Austvoll som har kurs. På
menyen i kurset er supper: hjertevennlige, grønnsaksbaserte supper, som kan bli et fint tilskudd i en hjertemarsj
eller på stand.
– En fin mulighet
Barna som er med på dagens kurs er slektninger og
nabobarn av medlemmene i laget. Noen har tatt med seg
barnebarna sine.
– Det er så fint å se på dynamikken mellom barna
og de voksne, gjerne besteforeldre eller foreldre. Når de
lager mat sammen bringes matkulturen som
besteforeldrene sitter på videre, sier Julie Øyan Andersen.
En av besteforeldrene er Målfrid Bjånesøy. Hun er
farmor til Caroline Njåstad Bjånesøy, og innrømmer at
hun ikke får laget så mye mat sammen med barnebarna
sine.
– De er så opptatte med fritidsaktiviteter og alt, og
tiden strekker ikke til, men vi lager vafler sammen, sier
farmoren med et nikk mot barnebarnet, som er i full sving
med å kutte grønnsaker på nabobordet.
HJERTE OG HJERNE
5
– Derfor er det ekstra fint med en slik mulighet i dag,
sier hun og smiler.
Martha Johanne Drønen er enig. Som leder for
lokallaget er hun kursets vert, men samtidig like mye gjest
som andre kursdeltagerne når kokk Andersen styrer
showet. Hun synes det er kjempefint at laget får mulighet
til å være med på prosjektet:
– Ungene gleder seg over å få være med på noe, og
de lærer seg samtidig hva som er sunt å spise, sier hun.
Kokk Julie Øyan Andersen fra Geitmyra prosjektet engasjerer
både unge og gamle.
Matkultur
Ingefær, søtpotet, stangselleri, timian, løk, gulrot,
koriander. Kjente og litt mer ukjente grønnsaker og krydre
finhakkes av ivrige barnehender, etter Andersens nøye
anvisninger. I tillegg til suppene skal det lages to typer
vafler: en med purreløk og persille og en med gulrot og
muskatnøtt. Til den sistnevnte lages det i tillegg
hjemmelaget vaniljekesam med ekte vanilje og honning.
– Vi ønsker å vise mangfold i matlagingen, forteller
kokken. På Geitmyra underviser hun barn helt ned i
treårsalderen. Hun er bevisst på at barna skal utfordre
seg selv litt, og smake på mat som de kanskje ikke har
smakt før. At de på denne måten skal lære at det er mer
enn salt som gir smak til maten. Ifølge henne er det nemlig
ikke noe som heter «barnemat»:
– Ofte er små barn mindre fordomsfulle i forhold til
nye smaker enn det voksne er. Det er vi som ofte overfører
6
HJERTE OG HJERNE
våre forestillinger om hva barn kan og ikke kan spise til
barna, sier hun, og statuerer et eksempel:
– Denne skal alle dere smake på i dag, sier hun, og
trekker fram, en ildrød chili.
– Neeei! utbryter barna samstemt i frykt og fryd.
– Lukt, kjenn, smak!
Mens suppene koker, har Julie en smakstest. Barna samles
rundt bordet, og får noen klare regler:
– Lukt, kjenn og smak, beordrer kokken, før hun
plaserer en rekke krydre og grønnsaker foran barna, én
etter én. Kardemomme, pepper, kanel, gressløk,
spisskummin. Noen av smakene har barna kjent før, andre
er nye. Til slutt en bit stangselleri, fersk ingefær, sitron og
chili.
– Ingen får lov til å rope, og ingen får lov til å springe
fra bordet, sier Julie myndig, men med et smil, før hun
serverer.
Barna gisper og grimaser brer seg over ansiktene
deres. Den fryktede chilien etterpå gikk faktisk bedre
enn, ja, fryktet, selv om Mia sier:
– Den var ekkel. Smakte som paprika, og jeg liker
ikke paprika! Verst var likevel ingefæren, fortsetter hun.
Venninnen Caroline er enig.
Tilslutt serveres maten ved langbord. Både suppe og
vafler til alle går ned på høykant, til tross den litt skumle,
men likevel morsomme smakstesten i forkant.
– Det var godt, sier Mia. - Selv om det var litt mye
løk.
geitmyra matkultursenter
Geitmyra matkultursenter jobber med å undervise
barn i sunt kosthold og matglede. I samarbeid med
Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsker de i en
toårsperiode å tilby matlagingskurs til våre lokallag,
til medlemmer og deres barn og barnebarn. I første
omgang tilbys kurset til fem utvalgte lag i Hordaland,
men fra og med 2016 vil lokallag over hele landet
kunne delta i prosjektet.
FORSKNING
Steffen Eidal (49) har arvelig høyt kolesterol. – For få får diagnosen, noe som er alvorlig. Medisiner som senker kolesterolet,
tett oppfølging og en livsstil med aktivitet, trening og sunt kosthold er viktig for å senke kolesterolnivået, og forebygge andre
alvorlige hjertesykdommer, sier han.
Mange lever med arvelig høyt
kolesterol uten å vite det
Anslagsvis 17 000 nordmenn har sykdommen arvelig
høyt kolesterol. Men bare 6 500 har fått diagnosen.
Steffen Eidal er en av dem.
T ekst | maria n y dal
foto | paal a u destad
Høyt kolesterol kan være arvelig, og sykdommen kalles
familiær hyperkolesterolemi. Det er Norges mest utbredte
genetiske sykdom. Rundt 6 500 nordmenn har i dag
diagnosen, men man regner med at rundt 10 500 personer
har arvelig høyt kolesterol, uten å vite om det. Sykdommen
gir høyt kolesterolnivå i blodet, og økt risiko for andre
hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt og hjerneslag.
Det er viktig å få en tidlig diagnose, medisiner som senker
kolesterolnivået, og tett oppfølging med råd om
forebygging.
HJERTE OG HJERNE
7
forskning
Steffen Eidal (49) er blant dem som har fått diagnosen
arvelig høyt kolesterol. Både hans far, farfar og onkel døde
alle tidlig av hjertesykdom.
– Jeg visste at faren min hadde sykdommen, og at
den er arvelig. Jeg kom meg derfor raskt til fastlegen og
fikk testet kolesterolnivået. Fra jeg var 18 år testet jeg
kolesterolet jevnlig, men fikk de første årene beskjed om
at alt var ok, forteller Eidal.
hindrer det meg i å trene så mye som jeg vil og bør gjøre.
Jeg er også redd for bivirkningene av å bruke medisinene
daglig i så mange år. Jeg skal jo bruke medisinene resten
av livet, sier han.
Eidal savner flere alternativer til medisiner, og en
enda tettere oppfølging av helsevesenet.
– Det er helt vesentlig å finne nye medisiner for høyt
kolesterol, med færre bivirkninger, sier han.
For få får diagnosen
Han fikk aldri vite kolesterolnivået, og hvor høyt eller lavt
det var. Og selv om han hadde sykdommen arvelig høyt
kolesterol i familien, ble han ikke anbefalt av fastlegen å
ta en gentest for å sjekke om også han hadde sykdommen.
Først da 25 år gamle Eidal kom til en bedriftslege, følte
han å bli tatt på alvor.
– Ifølge bedriftslegen hadde jeg høyt kolesterol, og
med tanke på familiehistorien ble jeg sendt videre for en
gentest, sier han.
Den viste at Eidal hadde sykdommen.
– For få får diagnosen, noe som er alvorlig. Medisiner
som senker kolesterolet, tett oppfølging og en livsstil med
aktivitet, trening og sunt kosthold er viktig for å senke
kolesterolnivået, og forebygge andre alvorlige
hjertesykdommer. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk
diagnosen, og riktig medisiner og oppfølging ganske
tidlig, sier han.
Forsker på helt ny og bedre medisin
Forsker og stipendiat i Nasjonalforeningen for folkehelsen,
Katrine Bjune, jobber i en forskningsgruppe som sikter
mot å utvikle en helt ny medisin, som skal senke høyt
kolesterol.
– Over fem prosent av alle som bruker statiner, som
er medisinen man bruker for å senke kolesterolet i dag,
får ubehagelige bivirkninger som muskelsmerter og
magevondt. I tillegg er det noen som ikke har god effekt
av medisinene, og som dermed ikke får lavt nok kolesterol.
Det er stort behov for en ny kolesterolsenkende medisin,
sier hun.
Bjune og forskningskollegaene på Enhet for
hjertegenetikk ved Oslo universitetssykehus Ullevål
tilbringer mye tid i laboratoriet. Der tester de effekten av
den forhåpentligvis nye kolesterolsenkende medisinen.
– Vi vil finne en bedre måte å ta opp det dårlige LDLkolesterolet fra blodet, og dermed senke kolesterolnivået.
Ved å tilsette et stoff som vi har forsket på, ser vi at det
tas opp tre ganger mer LDL-kolesterol fra blodet enn ved
bruk av statiner. Resultatene hittil er veldig lovende, sier
hun.
Til nå har de testet på leverceller. Snart skal medisinen
testet på mus, og deretter på mennesker.
– Vi vet at det stoffet vi tilsetter for å ta opp mer av
LDL-kolesterolet fra blodet ikke er farlig for mennesker
eller mus. Vi håper resultatene av forskningen er så gode,
at det om noen år kommer en helt ny medisin til alle som
Ubehagelige bivirkninger
Eidal ble satt på medisiner, såkalte statiner, med en gang.
I over 20 år har han nå brukt statiner for å holde
kolesterolnivået lavt (altså under fem). Han er takknemlig
for medisinene, som sørger for et lavt kolesterolnivå og
reduserer risikoen for å få alvorlige hjerte- og
karsykdommer, men plages av bivirkninger.
– Jeg skal helst trene og bevege meg mye, men
muskelsmerter er en bivirkning av medisinene. Dessverre
8
HJERTE OG HJERNE
FORSKNING
trenger det. Mange dør av hjerte- og karsykdommer. Om
vi kan finne en ny medisin som senker arvelig høyt
kolesterol, vil det hjelpe mange. Det vil føre til færre
hjerteinfarkt og hjerneslag, og færre dødsfall, sier Bjune.
– Sjekk kolesterolet
Både Eidal og Bjune oppfordrer alle til å sjekke sitt
kolesterol.
– Det er så mange som har høyt kolesterol uten å vite
det. Test kolesterolet årlig, og få tallet på kolesterolnivået.
Det skal helst være under fem, sier Eidal.
– Har du arvelig høyt kolesterol er det 50 prosent
sjanse for at barnet ditt får det. Med en diagnose får man
bedre behandling og tettere oppfølging, med råd om
kosthold og fysisk aktivitet. Har man noen i nær familie
med tidlig hjertesykdom, bør man teste kolesterolet.
Tidlig hjertesykdom omfatter menn med hjertesykdom
i 50-årene eller tidligere, kvinner i 60-årene eller tidligere.
Gjelder dette deg, bør du be om en gentest for å se om du
har arvelig høyt kolesterol, sier Bjune.
Forsker og stipendiat i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Katrine Bjune, jobber i en forskningsgruppe som
sikter mot å utvikle en helt ny kolesterolsenkende medisin.
HJERTE OG HJERNE
9
hjerte u ka 2 0 1 5
Vil gå for hjertet hele året
Nasjonalforeningen Værangfjord helselag i Nordland
engasjerte rekordmange til å bli med på årets hjertemarsj.
T ekst og foto | F rida B ringslimark
Ved hjelp av den årlige hjerteuka, sprer Værangfjord
helselag viktig informasjon for et godt og langt liv. Søndag
10. mai arrangerte de hjertemarsjen, årets sprekeste og
mest sosiale dag, både for store og små.
Langs «Sommerfjøsveien» vandrer de turglade
innbyggerne i halvannen time før de møtes til samling
med kveldsmat, kaffe og kaker. Marsjen er en av de store
arrangementene helselaget har en gang i året, noe
deltakerne syns er litt for sjeldent.
– Her trives vi så godt sammen, at vi gjerne skulle
hatt flere hjerteuker i året! Vi er med hvert år, og syns det
er kjempetrivelig, forteller Kim-Ayla Hoff.
– Folk sitter for mye inne om dagen, og jeg tror dette er
det som er med på å snu om på akkurat det, legger hun
til.
Det er damene i bygda enig i.
– Selv er jeg ikke så flink til å komme meg ut i marka
på egenhånd, så dette er helt supert! Helselaget vårt er vi
innmari’ gla’ i, og vi verdsetter disse turdagene høyt,
forteller Solveig Rasch.
– Både unge og gamle er med, og det som jeg syns
er så flott, er at det ikke er noe fokus på konkurranse eller
stress. Det er rett og slett en kosedag ute i naturen, legger
Inger Rasch til.
Rekordmange av innbyggerene i Jektvik var med på hjertemarsjen i år.
10
HJERTE OG HJERNE
En glad gjeng med arrangører er fornøyd med dagen. F.v: Styret
i Værangfjord helselag: Solfrid Lorentzen, Inger Dagmar
Monsen, Asgeir Pettersen, Ingvild Telnes og Tone Hoff.
35 prosent av bygdas befolkning deltok.
Viktig tiltak
Med fokus på alvorlige og livstruende sykdommer legger
Værangfjord helselag vekt på positive opplevelser for å få
fram budskapet.
– Målet vårt er enkelt og greit å få folk ut! Det er sunt
og godt både for kropp og sjel, og ikke minst veldig sosialt.
I tillegg legger vi ut viktig informasjon og hjelpsomme
brosjyrer på stand til kveldsmaten, slik at folk kan plukke
med seg og lese hjemme, forteller Inger Dagmar Monsen.
– Arrangementet og hele konseptet er basert på frivillig
arbeid. Derfor blir vi ekstra glad og stolt over alle de flotte
menneskene som hjelper til i form av mat, rundstykker
og kaker. Jektvik-folket er ikke vanskelig å spørre, smiler
Monsen.
Lojale borgere
Hjertemarsjen er svært populær og har alltid hatt godt
oppmøte. Tidligere år har helselaget sagt seg fornøyd med
rundt femti deltakere. I år kunne de juble over å ha fått
med seg over søtti personer ut på tur.
– Vi er jo bare litt over to hundre stykker i bygda, så
dette kunne vi ikke vært mer fornøyd med! I tillegg samlet
vi inn rundt 6 000 kroner kun ved hjelp av hjertemarsjen.
Disse går til hjerte- og karforskningen, formidler Monsen
stolt.
Styret føler seg både stolt og imponert over
innbyggerne i Jektvik, både for deltakelsen på marsjen,
men mest av alt over hvor flinke de er til å hjelpe til der
det trengs.
Hjertemarsjen
Hjertemarsjen er et årlig arrangement av det lokale
helselaget hvor de inviterer innbyggerne ut på tur,
etterfulgt av kveldsmat og kaffe. Der settes det opp stander
med informasjon og foldere som omhandler sunne
levevaner. Turen legges opp for å engasjere folk til å være
i aktivitet og forebygge hjerte- og karsykdommer.
– Marsjen er tilrettelagt slik at alle kan gå. Vi legger
turen opp etter stier og veier som kan brukes for
rullestolbrukere, barnevogner, små og store. Dagen er
populær her i Jektvik, og det er en god blanding av
småbarnsfamilier og eldre folk som deltar, forteller
Monsen.
Med flere kilometer bak seg samles gjengen til felles
kveldsmat på Jektvik Grendehus. Menyen for kvelden?
Sunn, god, og ikke minst hjemmelaget, fiskesuppe med
focaccia og rundstykker.
HJERTE OG HJERNE
11
komm u ne valg 2 0 1 5
Dette brenner vi for!
Kommunevalget 2015 står for døren. Mange helselag og
demensforeninger benytter valgkampen til å fremme lokale saker.
Vi har spurt noen av våre ildsjeler om hva som er de viktigste
politiske sakene for dem.
T ekst | K ari A ndresen
Spørsmål 1. Hvilke helsepolitiske saker er
viktigst for ditt lags arbeid i det kommende
kommunevalget?
Spørsmål 2. Hvordan jobber laget ditt for å
nå disse målene?
Eva Jensen,
Odd Ivar Krok, leder Eidskog demensforening
1. Sak nummer én for Eidskog
demensforening fremover er at
Eidskog kommune mangler
demensplan.
1. For oss i Moss og omegn
demensforening er fokuset rettet
mot en god og verdig demensomsorg. Vi er også svært opptatt
av å være til støtte for de pårørende
og ha gode avlastningstilbud.
2. Vi har gjennom møter, samt
brev, til alle sentrale kommunepolitikere påpekt behovet for en
demensplan. Nå pågår arbeidet med helse- og
omsorgsplan, og når denne er på plass står demensplanen
for tur. Vi vil holde trykket oppe mot politikere og
administrasjon, og bidrar gjerne med vår erfaring og
kompetanse i arbeidet med å få demensplanen på plass.
2. Jeg forsøker å ha en god dialog
med sentrale politikere i vår kommune, og foreningen
samarbeider godt med kommunens demenskoordinator
i flere demensprosjekter. I tillegg bruker jeg media og
skriver innlegg i avisen om aktuelle saker innenfor vårt
område. Nå i valgkampen har det bl.a. vært et planlagt
botilbud for demenssyke, som det har vært litt diskusjon
rundt.
May Torild Karikoski, leder Neiden helselag
1. I arbeidet med å fremme god
folkehelse har vi etablert to
folkestier for helårsbruk og bygget
to gapahuker. Det har krevd stor
frivillig innsats og er til glede for
veldig mange. Problemet er at
helselaget må tømme søplet selv.
leder Moss og omegn demensforening
12
HJERTE OG HJERNE
Vi mener kommunen bør støtte bedre opp under det
frivillige arbeidet ved å overta denne oppgaven.
Paal Øieren,
leder Kongsvinger demensforening
1. På lang sikt er det viktig å
komme i gang med utbygging av
sykehjemsplasser (avdelinger)
kun for demente. Beregninger fra
SSB viser at vi i Kongsvinger
kommer til å trenge dette i nær
framtid. På kort sikt er det å få
opp flere dagaktivitetssentre og
2. Jeg har snakket med varaordføreren som har lovet å
se på saken. Så vil det vise seg om det er rent valgflesk.
Torgun Thon Hagaseth,
leder Etnedal helselag
1. Vi arbeider for en videre
utbygging av et individuelt
tilpasset dagaktivitetstilbud til
hjemmeboende med demens. I
tillegg jobber vi med å tilrettelegge
og inspirere til fysisk aktivitet for
hele befolkningen, og sørge for
sosiale møteplasser i en kommune
med spredt bosetting og med forholdsvis mange
innvandrere.
2. For å nå disse målene vil vi spre kunnskap om demens,
ved å rekruttere aktivitetsvenner og arrangere temakvelder.
Vi viderefører aktiviteter som gågrupper, ukentlige
badmintonkvelder, etablerer nye tiltak som etterspørres
og gir tilskudd til andre lag og foreninger som etablerer
nye fysiske aktivitetstilbud. I tillegg har vi aktivitetstilbud
på vår frivilligsentral, og arrangerer turer og hyggekvelder
i de forskjellige delene av kommunen. For å få til dette
samarbeider vi med andre lag og foreninger.
korttidsplasser. Foto: Jens Haugen/Glåmdalen.
2. I god tid foran kommunevalget har vi informert
kommunestyre og komité for helse og omsorg. Vi har også
stilt opp som tilhørere i komitemøter, vært på besøk i styreeller medlemsmøte hos de ulike partiene, og hatt uformelle
møter med enkelte politikere som er opptatt av helse.
Arnulf Moseng, leder Os heleslag
1. Vi forventer at politikere setter
det forebyggende arbeid i fokus.
Det som settes inn av ressurser på
forebygging vil en høste av mange
ganger. Fysisk aktivitet er meget
viktig.
2. Vårt lag har god kontakt med
kommunen, idrettslag og andre frivillige organisasjoner,
som gjør at vi føler at vi lykkes bra. Samarbeid er nøkkelen,
tror vi, slik at vi utnytter hverandres kompetanse.
våre kampsaker
Hjertehelse
Demens
n Flere og bedre gang- og sykkelveier
n God og tilpasset oppfølging etter diagnose
n Gratis frukt og grønt daglig til alle barn i
grunnskolen
n Demensteam og demenskoordinator
n En time fysisk aktivitet om dagen for alle barn i
grunnskolen
n Deltakelse i vår kampanje for et mer
demensvennlig samfunn
Vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen oppfordrer
kommunen til å sørge for:
Vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen oppfordrer
kommunen til å sørge for:
n Dagaktivitetstilbud til alle som trenger det
n Tilrettelagte tilbud om fysisk aktivitet for eldre
HJERTE OG HJERNE
13
demensaksjonen 2 0 1 5
– Forskningen må fortsette
Demensaksjonen skal bidra til å sikre at den forskningen
på demenssykdommer som er satt i gang kan fortsette.
T ekst | kari andresen
foto | R enate S æle
21. – 27. september går den landsomfattende aksjonen
av stabelen for 15. gang. I likhet med tidligere år har
bøssebærere slagordet «Husk dem som glemmer».
Midlene som samles inn går til Nasjonalforeningen for
folkehelsens demensforskningsprogram og lokal aktivitet
for mennesker med demens.
Under TV-aksjonen 2013 ble det samlet inn mer enn
80 millioner kroner til demensforskning. Noen av disse
midlene er allerede blitt gitt til ulike forskningsprosjekter
som har kommet godt i gang. Resten skal brukes innen
2018. For at demensforskningsprogrammet skal kunne
fortsette etter dette, er det viktig å fortsette innsamlingsarbeidet, hvor Demensaksjonen spiller en viktig rolle.
Engasjert i demenssaken
Mange som er berørte av demens følger ekstra godt med
på forskningen. For noen år siden fikk Alv Orheim en
demensdiagnose. Likevel lever den pensjonerte geologen
et aktivt liv sammen med sin kone Berit.
Gjennom sitt engasjement i Indre Sogn demensforening, ble han med i Nasjonalforeningen for
folkehelsens brukerforum. Dette er en gruppe som har
til oppgave å fortelle myndigheter og andre offentlige
instanser om behovene til personer med demens.
Han var 63 år da hukommelsen begynte å svikte. Det
var menneskene rundt ham som først merket at noe var
galt. Han gjentok seg selv når han holdt foredrag, og
14
HJERTE OG HJERNE
opplevde stadig oftere å ikke få med seg det kollegaene
rundt ham sa. Etter hvert ble det vanskelig å fungere i
jobben. I 2010 kom den endelige diagnosen, noe han først
opplevde som nedverdigende. Selv mener han diagnosen
er vanskeligere for menneskene rundt ham enn for ham
selv. I dag er ekteparet åpne om sykdommen og har
engasjert seg sterkt i demenssaken.
– Som pensjonert forsker vet jeg litt om hva som må
til for at forskningen skal gi resultater.
– Både min kone og jeg har et godt inntrykk av
Nasjonalforeningen for folkehelsen, som både finansierer
forskning og gjør annet arbeid for å ta vare på mennesker
med demens. Spesielt fornøyd er jeg med Demensforskningsprogrammets innebyggede målsetting om å
bygge broer mellom ulike forskningsmiljøer, sier han.
Viktig med håp
Alv Orheim er opptatt av at alle har behov for et håp, både
dem som har demens og forskerne som jobber med å
finne en behandling. I higenen etter å finne en kur, mener
han det er fort gjort å få for høye forventninger til hvor
raskt det skal skje. Selv har han avfunnet seg med vissheten
om at det kan ta tid før forskningen viser resultater.
– Det jeg håper på er at forskerne kan finne ut noe
mer om sykdommen min som gjør at jeg kan fortsette å
ha et bra liv så lenge som mulig, sier Orheim.
Alv Orheim er talsmann for Nasjonalforeningen for
folkehelsens brukerforum. – Støtt videre forskning på
demens, er hans oppfordring.
HJERTE OG HJERNE
15
demensaksjonen 2 0 1 5
– Meld deg som bøssebærer!
Fire forskningsprosjekter har så langt blitt tildelt
midler fra Demensforskningsprogrammet. Du
kan hjelpe dem å komme i mål.
T ekst | kari andresen
Ved NTNU i Trondheim leder overlege og førsteamanuensis Ingvild Saltvedt et prosjekt som skal gi økt
kunnskap om kognitiv svikt etter hjerneslag.
– Midler samlet inn under TV- aksjonen har vært
svært viktige for å få startet grunnleggende forskning om
ulike aspekter ved demenssykdommene. Slik forskning
vil gi nyttig kunnskap til glede for pasienter, pårørende
og samfunnet. Det er likevel helt essensielt at man har
midler for å videreføre forskningen over tid og derfor
trengs det også jevnlige innsamlingsaksjoner i mange år
framover.
16
HJERTE OG HJERNE
Ole A. Andreassen er professor ved Institutt for klinisk
medisin ved UiO. Han forsker på arvelighet og genetiske
forhold rundt Alzheimers sykdom, og er en av
mottakerne av midler fra Demensforskningsprogrammet.
– Vi brukte første runde til innsamling av data i stor
skala. Nå trenger vi midler til å analysere og teste ut
spennende funn fra første runde, sier han.
DEMENSAKSJONEN 2015
Professor og prosjektleder Farrukh Abbas Chaudhry
og hans team ved Universitetet i Oslo forsker på
sammen-hengen mellom akutt forvirring hos eldre og
senere utvikling av demens.
– Demens krever store samfunnsøkonomiske
ressurser. Hjernen er den mest komplekse biologiske
strukturen vi kjenner til, sier Chaudhry som fortsatt vet
svært lite om forskjellige hjernefunksjoner som tenkning,
hukommelse og læring, og hvilke mekanismer som bidrar
til hjernesykdommer som demens.
– Rikelig finansiering av hjerte- og kreftforskning
det siste halve århundret har resultert i store oppdagelser
og nye behandlingsformer til glede for veldig mange
mennesker. Forskning på hjernen og hjernesykdommer
har ikke vært like godt finansiert, og dette har resultert i
mangelfull utvikling av dette feltet. TV-aksjonen i 2013
ga et stort løft for demensforskning i Norge. Men
forskning på hjernen krever avanserte instrumenter og
rekruttering av de beste hodene. Dessuten krever det
langvarig innsats før resultatene kommer. Det er derfor
viktig at demensforskning har et langsiktig perspektiv og
at finansieringen opprettholdes.
I Oslo forsker også professor Anders Martin Fjells
gruppe på hjerneendringer og forskjellen på normal
aldring og Alzheimers sykdom.
– Det engasjementet som ble vist gjennom TVaksjonen var veldig viktig for demensforskning i Norge
spesielt, og Demensforskningsprogrammet er avhengig
av at dette fortsetter i fremtiden, sier Fjell. Mekanismene
bak de endringene vi ser i hjernen ved demens er veldig
komplekse. Selv om vi lærer nye og viktige ting hele tiden,
er det veldig mye vi ikke vet og som vi ikke forstår. Jo mer
forskning som legges ned, dess mer kunnskap får vi, og
jo bedre muligheter har vi til å forebygge, diagnostisere
og til slutt behandle demens. Derfor er fortsatt innsats
for demensforskning helt avgjørende, sier Fjell.
demensaksjonen 2015
n Nasjonalforeningen for folkehelsens
landsomfattende bøsseaksjon.
n Foregår fra 21.- 27. september.
n Inntektene går til demensforskning og lokal
aktivitet.
HJERTE OG HJERNE
17
akti v itets v enn
– Vi er en god match
Gjennom prosjektet Aktivitetsvenn har Agnes Wik og
Linn Dæhli fått en venn de kan dele tanker og opplevelser med.
T ekst og foto | C harlotte N agell / P orsgr u nns D agblad
Den første gangen de to damene møttes, gikk de en tur
sammen. Agnes var litt motvillig. Hun var redd det skulle
bli rotete med flere personer i livet.
– Men etterpå ringte jeg datteren min og sa: Jeg håper
ikke jeg mister Linn. Hun ga meg en sånn god energi,
understreker Wik og ser mot venninna.
– Det samme kan jeg si om deg, smiler Dæhli tilbake.
– Linn ser meg som Agnes. Ikke en diagnose. Det er
veldig viktig for selvfølelsen min. Jeg har demens, men
fortsatt ressurser på lager og vil prøve å leve livet mitt
mest mulig normalt. Jeg har alltid vært en sosial person
og har vel en god slump igjen.
To gode venner
Med midler fra TV-aksjonen i 2013, er Nasjonalforeningen
for folkehelsen i ferd med å etablere prosjektet
Aktivitetsvenn over hele landet. Målet er å bidra til at
personer med demens skal få flere aktiviteter og gode
opplevelser i hverdagen. Ett av stedene prosjektet nå
starter opp, er i Porsgrunn kommune. I september starter
første kurs for folk som vil bli frivillig aktivitetsvenn.
Dæhli var først ute som aktivitetsvenn i Telemark og
Vestfold. Hun vektlegger at oppgaven har gitt henne mye.
– Først og fremst har jeg fått en god venn i Agnes.
Hun er en jeg kan finne på ting sammen med, og en jeg
kan snakke med.
18
HJERTE OG HJERNE
– Linn er veldig lett å kommunisere med, tilføyer
Wik.
– Det er veldig positivt for meg at jeg har truffet
henne. Mange med demens kan bli sittende mye aleine,
og det er mat for en slik sykdom.
Gåtur, kaffe, bowling og kinasjakk
Det var prosjektleder for Aktivitetsvenn i Telemark og
Vestfold, Eva Løberg, som sørget for at de to traff
hverandre i en ressursgruppe. Der fant damene fort ut at
de kom godt overens og hadde mye til felles. De er begge
glade i dyr og liker å jobbe med barn. Dæhli er lærer i
ungdomsskolen, og Wik har lang fartstid bak seg som
barnevernspedagog og familieterapeut. .
– Vi treffes cirka tre ganger i måneden, og gjør det
vi har lyst til. Det kan hende vi går en tur med hunden til
Agnes, drikker kaffe eller drar på shopping. Og vi har
vært på bowlinga på Down Town én gang, forteller Dæhli.
– Da slo jeg henne, sier Wik fornøyd.
– Det trengte du ikke å nevne, ler Dæhli.
– Det var en veldig trivelig stund, parerer den andre.
– Og Agnes har lært meg kinasjakk. Du slo meg vel
der også?
– Ja, men da var du nybegynner.
– Ingen skal føle at de står aleine
Det kreves ingen spesielle kunnskaper eller egenskaper
for å bli aktivitetsvenn. Det viktigste er å ha lyst til og
glede av å være sammen med andre. Det skal være
hyggelig, men også trygt.
– Det betyr at vi finner personer som har like
interesser, og holder et sekstimers kurs for alle som
ønsker å bli aktivitetsvenn, forklarer Løberg.
– Slik blir man rustet til å være aktivitetsvenn og
tilbringe tid med en som har demens. Deretter følger vi
opp med veiledning med jevne mellomrom. Ingen skal
føle at de står aleine.
Mottoet til prosjektet er «dobbel glede». Dæhli og
Wik bekrefter at det stemmer.
– Jeg tror mange kan finne glede i å være aktivitetsvenn,
sier Dæhli.
– Ja, og mange vil ha nytte av det, istemmer Wik.
– Jeg føler meg i hvert fall heldig som har en
aktivitetsvenn.
aktivitetsvenn
Fra oppstarten høsten 2014 og hittil i år har:
n 900 frivillige vært på Aktivitetsvennkurs.
n Det er blitt arrangert rundt 60 kurs fra
Bugøynes i nord til Lindesnes i sør.
n Ved årsslutt 2014 var det inngått ti
partnerskapsavtaler med kommuner.
n Høsten 2015 arrangeres det kurs i alle fylker.
n For mer informasjon, se
www.nasjonalforeningen.no/aktivitetsvenn
Prosjektleder for aktivitetsvenn i Telemark og Vestfold, Eva Løberg (til høyre), førte Agnes Wiik (til venstre) og Linn
Dæhli (midten) sammen. I dag har de to mye glede av hverandre.
HJERTE OG HJERNE
19
Arendalsuka 2015
Arendalsuka er viktig for å synliggjøre vår
helsepolitikk og våre hjertesaker, og for å bli
mer kjent blant politikere og andre.
hjerte- og karsykdommer og demens. Helseminister Bent
Høie (H), Bård Vegar Solhjell (SV), Kjersti Toppe (Sp),
Ketil Kjenseth (V) og Tone Tellevik Dahl (Ap) var alle
innom.
Under Arendalsuka møtes frivillige organisasjoner,
politikere og folk flest. Nasjonalforeningen for folkehelsen
hadde en stand i Arendal sentrum, som synliggjorde
organisasjonens forebyggende tiltak og helsepolitikk. Det
var kolesterolmåling, konkurranse om innhold av sukker
i ulike drikker, test av biologisk alder, hukommelsestest
og hjernetrim. I tillegg arrangerte vi møter og debatter.
Våre saker var på dagsorden i år; folkehelse, fysisk aktivitet
og frukt og grønt i skolen, eldreomsorg, og samarbeid
mellom frivilligheten og det offentlige var viktige temaer
under Arendalsuka.
Flere politikere besøkte standen vår, og snakket om
folkehelse og hvilke tiltak som er viktige for å forebygge
Helseminister Bent Høie (H) var innom standen vår.
Blir mer demensvennlig
I løpet av det siste halvåret har hele tolv
kommuner signert avtale om å bli med i
kampanjen for et mer demensvennlig samfunn.
Foto: Ordfører Vibeke Stjern signerte avtalen på ryggen til
kommunestyremedlem Sten Aaknes. Til venstre Barbro
Ugedal.
20
HJERTE OG HJERNE
Tidligere i sommer ble det avholdt et improvisert møte
på helsesenteret i Åfjord, der kommunestyret enstemmig
vedtok å bli med i kampanjen.
– Vi skal få mer fokus på demens i nærmiljøet, og at
alle som jobber i de forskjellige bedriftene også får mer
opplæring i hva demens er. For det kan ramme hvem som
helst, når som helst og i alle aldre, sa institusjonsleder og
leder for demensteamet i Åfjord, Barbro Ugedal til NRK.
– Jo mer kunnskap vi har, jo mer kan vi takle det på
en bedre måte. Da vet vi hvordan vi kan møte
utfordringene, sier hun.
Åfjord kommune ble den første kommunen i SørTrøndelag til å bli med i kampanjen, og ordføreren
oppfordret andre kommuner over hele landet til å gjøre
det samme.
Sjokkert fryd i fjerde klasse
Jubelen stod i taket på Greveløkka skole på
Hamar da Markus Bailey, kjent fra NRK Super,
og TV 2-programmet «Mitt dansecrew», kom
hoppende inn og overrasket dem midt i
skoletimen.
De 28 elevene i 4. klasse på Greveløkka skole hoppet seg
til seier i årets hoppetaukonkurranse. Elevene hadde
hoppet en time hver dag i to uker, og var godt fornøyd
med innsatsen. Premien på 10 000 kroner til klassekassa
var også svært populær.
De to klasseforstanderne, Elin Tangen og Tormod
Anmarkrud, var stolte av elevene sine. Klassen hadde gått
løs på hoppetaukonkurransen som et prosjekt for å bygge
samhold og samarbeid. De hadde brukt mye tid på
planlegging, blant annet for å finne løsninger dersom
været skulle bli for ille eller noen skulle få allergiplager.
– Å få alle med og vinne hoppetaukonkurransen har
vært elevenes mål hele vegen, fortalte lærerne.
Seiersarrangement
Både lokallag, fylkeslag, fylkeskontor og generalsekretær
hadde møtt opp for å feire elevene. Etter den første
overraskelsen da Marcus Bailey dukket opp i klasserommet, gikk vinnerklassen ut og møtte alle de andre
klassene på skolen.
Etter en rekke gratulasjoner og taler viste elevene
Marcus Bailey og de andre gjestene både det ene og andre
hoppetautrikset, før tv-kjendisen selv underholdt med
dans til stor glede for publikum.
hoppetaukonkurransen 2015
110 000 skoleelever fra 4. til 7. klasse deltok i årets
hoppetaukonkurranse. Det er over halvparten alle
barneskolene i Norge. Konkurransen strakk seg over
to uker i mai, og deltagerne hoppet i gjennomsnitt
tau 26 minutter hver dag. Totalt har elevene hoppet
tau i 16 800 minutter. Konkurransen hadde 10-årsjubileum i år.
Fjerdeklassingene på Greveløkka skole fikk en stor pokal og en sjekk på 10 000 kroner i premie som
landets beste klasse i hoppetau. Generalsekretær Lisbet Rugtvedt overleverte premien.
HJERTE OG HJERNE
21
Syklet Norge på langs
21 år gamle Martine Jagedal og Maria Igland
tråkket til for demenssaken.
T ekst | K ari A ndresen
F oto | M ar y - A nn G imre - T orgersen
Jentene fra Florø og Bremanger syklet i mai i år fra
Nordkapp til Lindesnes for å samle inn midler til
Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforskningsprogram. Turen tok fire uker og endte med en
sluttsum på imponerende 142 000 kroner. Jentenes initiativ
fikk stor oppmerksomhet i både lokalpresse og sosiale
medier, og mange mennesker møtte opp langs ruten for å
hjelpe de sporty jentene gjennom strie dagsetapper.
— Fantastisk, forteller Maria Igland om den fire uker
lange sykkelturen på 3 323 kilometer.
Litt slitsomt ble det jo
— Man kjenner jo at man blir litt tappet for krefter etter
hvert. Selv om vi unektelig fikk litt vondt i baken, var ikke
det fysiske det mest utfordrende. Det var heller psyken vi
måtte jobbe mest med. Å våkne opp hver dag og motivere
seg for å sette seg på sykkelen, uansett vær og dagsform.
Hun opplevde folk på veien som veldig snille.
— Overalt hvor vi kom så møtte vi folk som ville
støtte saken og hjelpe oss frem, sier Maria som vil takke
alle som bidro.
Mottatt som heltinner
Fredag 29. mai ankom de Lindesnes fyr. Sjarmøretappen
ble gjennomført sammen med representanter for
Nasjonalforeningen Lindesnes og Mandal demensforening. Vel fremme ble de blant annet mottatt av
Mandals ordfører Tore Askildsen.
– Nasjonalforeningen for folkehelsen er imponert
over de to jentenes initiativ, og takknemlig for jentenes
flotte innsats. Det er stort behov for midler til
Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforskningsprogram, sier generalsekretær Lisbet Rugtvedt.
22
HJERTE OG HJERNE
Maria og Martine kom blide og glade til Lindesnes fyr.
Innsamling på nett
For Nasjonalforeningen for folkehelsen ble sykkeljentenes
initiativ også en spennende prøveballong for bruk av
nettbaserte innsamlingsløsninger. Mer enn to tredjedeler
av den totalsummen jentene samlet inn, ble betalt via
nett. Det vellykkede resultatet har ført til at vi nå har
tilrettelagt for at hvem som helst kan organisere sin egen
innsamling på denne måten, til inntekt for en av våre
saker.
Jubileum i det fri
Søndag 21. juni inviterte Nasjonalforeningen Ranheim og Garli
helselag i Oppland til fest for å feire 90 aktive helselagsår i bygda.
Hva var mere naturlig enn å legge feiringen ute i Guds
frie natur når tilrettelegging for friluftsliv er ett av de
mange tiltak laget står for.
T ekst OG FOTO | B J Ø R N B J Ø R N E N G
Første punkt på dagsorden var å gå opp på Karihuskampen,
et av de mange turmålene helselaget har ryddet og merket
stien til. Her oppe fikk vi en orientering ved Kari Borgny
Fjelltun om dramatiske aprildager i 1940. Her var det
nemlig en militær nøytralitetspost for å melde om
flytrafikk over distriktet. Herfra var det fantastisk utsikt
både mot Aurdal og mot Strandefjorden.
Deretter gikk turen opp til idylliske Køltjednet hvor
det var gjort i stand til en hyggelig samling med grillmat,
kaffekos og ikke minst hyggelig underholdning ved unge
musikere fra bygda. Guro Engen, Signe Moen, Ingrid
Røyne og Kari Myrland Skrautvål spilte fele og Martin
Myrland Skrautvål spilte torader. Det ble taler og gaver
fra Nord Aurdal kommune ved ordfører Inger Jorun
Klosbøle, fra Aurdal, Fagernes og Etnedal helselag og fra
fylkesstyret.
Det viste seg å være mer en nok kaker, slik at etter
festen ble det også kakefest på Skrautvål omsorgssenter.
For 90 år siden var kampen mot tuberkulose og ansettelse
av hjemmehjelp og helsesøster viktige oppgaver. I dag er
helselaget engasjert i både demens og hjertesaker, og er
et svært aktivt lag som nå ser frem til hundreårsjubileet
om ti år.
Jubileumsfest i det fri.
HJERTE OG HJERNE
23
DEMENSLINJEN
23 12 00 40
E-post:
[email protected]
hjertelinjen
23 12 00 50
E-post:
[email protected]
Nasjonalforeningens Demenslinje er et tilbud til alle som ønsker å snakke
om demens. Vi lytter, informerer og veileder i hvordan du kan få hjelp
og støtte. Linjen betjenes mandag til fredag 9-15 av helsepersonell med
taushetsplikt og kompetanse innen demensomsorg. Har du selv behov
for å snakke med noen, eller kjenner noen som kan ha nytte av å ringe
hit, ikke nøl med å ta kontakt eller å fortelle om tilbudet.
Nasjonalforeningens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål
om hjerte- og karsykdommer. Hjertelinjen er betjent av fagpersoner med
taushetsplikt og kompetanse om hjerte-og karsykdom. Vi svarer på
spørsmål om sykdommene, medisiner, kosthold, trening, psykiske
reaksjoner og samliv. Hjertelinjen er betjent mandag til fredag fra kl.
10-14. Har du selv behov eller kjenner noen som kunne ha nytte av å
ringe hit, ikke nøl med å ta kontakt eller å fortelle om tilbudet.
Bilkjøring
Vi er bekymret for min fars (82 år) bilkjøring. Selv
mener han det ikke er noe problem. Han skal til legen
snart og jeg lurer på hva vi kan gjøre for at legen skal
ta tak i dette?
Hjertesvikt
Jeg er en kvinne på 58 år. De siste månedene har jeg
vært kortpustet. Var hos legen og han tok EKG og en
blodprøve og sa jeg hadde hjertesvikt. Hvilke
undersøkelser skal til for å få diagnosen hjertesvikt?
Det er fastlegens ansvar å vurdere en persons kjøreevne.
Samarbeid med pårørende er viktig for at legen skal ha
bredest mulig grunnlag for sin vurdering. Vil derfor
anbefale deg å sende legen en bekymringsmelding hvor
du ber om en vurdering av din fars kjøreevne. Legen bør
undersøke bl.a. planleggingsevne, orienteringsevne,
oppmerksomhet og reaksjonshastighet. Dette gjøres ved
hjelp av ulike kognitive tester. Man kan også få en
kjørevurdering på en trafikkstasjon før det eventuelt
trekkes en konklusjon. Hvis legen mener helsekravene
for å kunne kjøre bil ikke er innfridd skal han gi melding
til fylkesmannen, som eventuelt oversender saken til
avgjørelse hos politiet. På nettsiden www.helsedirektoratet.
no finner du Helsekrav til førerkort- en veileder.
De plagene du har vil alltid danne grunnlaget for hvilke
undersøkelser som bør gjøres. Er du kortpustet, er det
vanligvis lungene eller hjertet som er årsaken. For å få
bekreftet om man har hjertesvikt eller ikke er det vanlig
å gjøre en ultralydundersøkelse av hjertet. Da kan man
finne ut om hjertet er svekket eller ikke, og hvordan
hjerteklaffene dine fungerer.
kontakt en likeperson
Kari Marie Flattum Nyberg
Fylke: Oppland
Tlf: 970 33 784
«Jeg har vært pårørende til
ektefelle med frontotemporal
demens. Jeg kan dele erfaringer
og være en samtalepartner, et
tilbud jeg savnet da sykdommen rammet oss. Jeg
er spesielt opptatt av yngre personer med demens
og deres pårørende.»
24
HJERTE OG HJERNE
Kolesterolsenkende medisiner
og bivirkninger
Jeg er en kvinne på 62 år som har hatt høyt blodtrykk
i noen år. Den siste tiden har jeg hatt smerter i brystet
og en undersøkelse viste at jeg hadde veggforandringer
i noen av blodårene i hjertet. Legen satte meg da på
blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner. Jeg
har ikke turt å begynne med kolesterolsenkende fordi
jeg er redd for bivirkninger.
Kolesterolsenkende er av de mest brukte medisiner i
Norge. Mange av dem som bruker medisiner har ikke
noe ubehag, men det vil alltid være noen som merker
bivirkninger. Man kan ikke vite på forhånd om man får
bivirkninger eller ikke. Jeg vil anbefale deg å starte med
medisinene. Skulle du mot formodning få bivirkninger,
bør du ta det opp med din lege for å finne alternative
medisiner.
Sunn og god til
steking og baking
HJERTE OG HJERNE
25
KO ST H O L D
uten å s te k e
– wok med reke
4 porsjoner
IN GREDI EN SE R
FR A M GA N GSM ÅT E
250 g pinjekjerner
250 g cherry tomater
1 gul paprika
saften av ½ sitron
1 rød paprika
2 ss olivenolje
2-3 vårløk
salt
1 grønn chili uten frø
rikelig med fersk dill
1 squash
basmatiris eller naturris til
4 personer (240 g)
250 g ferdig rensede reker
125 g sukkererter
 Vask og skyll risen. Kok opp dobbel mengde vann i
forhold til ris. Ha i 1 ts salt. Tilsett risen og la koke under
lokk til vannet er kokt inn.
 Ha pinjekjernene i en varm panne og la dem ”steke” til
fettet pipler ut. Ta pannen til side.
 Vask alle grønnsakene godt i rennende, lunkent vann.
 Varm olivenolje i woken. Har du ikke wok, kan du
bruke en panne med høye kanter eller en kjele.
 Finhakk hvitløk og chili og la det surre i olje til det blir
mykt.
 Tilsett paprika og squash i pene biter og vårløk i ringer.
Tilsett grønnsakene i woken og la dem varmes. De skal
ha tyggemotstand.
 Press over sitron.
 Del cherrytomater og sukkererter i to og tilsett disse i
woken. La de surre med til sukkerertene har blitt møre
og tomatene har saftet seg.
 Tilsett reker, finklippet dill og pinjekjerner.
 Smak til med salt.
 Serveres med bladsalat og kokt ris.
26
HJERTE OG HJERNE
hjerteforskerens spalte
Trening er bra for hjernen
Det er mange gode grunner til å
trene regelmessig. De fleste vet
kanskje at fysisk aktivitet reduserer
faren for å utvikle hjertesykdom,
slag og diabetes, samt at det kan
bidra til å redusere blodtrykk, og
gjør deg lettere til sinns.
Nå er det imidlertid kommet nye
ANJA BYE
forskningsresultater som viser at
S T I P E N D IAT
utholdenhetstrening også har
OG FORSKER
positive effekter på den delen av
hjernen som er viktig for hukommelse og læring. I en ny
amerikansk studie fant forskere at regelmessig
utholdenhetstrening økte størrelsen på hippocampus,
som er et område i hjernen som tidligere er knyttet til
utviklingen av demens.
Deltakerne i studien trente med moderat intensitet i 60
minutter to ganger i uken i form av rask gange. Dette er
et treningsopplegg som vil være gjennomførbart for en
stor andel i den eldre generasjonen. Treningsperioden
varte i seks måneder, og hjernestrukturen til deltakerne
ble undersøk før og etter treningsperioden. Forskerne
studerte også hvordan styrketrening virket på dette
området i hjerne, men her fant de derimot ingen effekt.
Med tanke på den stadig økende forekomsten av demens,
er dette veldig interessante funn som det bør forskes
videre på. På verdensbasis er det antydet at ett nytt tilfelle
av demens oppdages hvert fjerde sekund, og at det innen
år 2050 vil være mer enn 115 millioner mennesker som
lider av demens. Hvis trening kan vise seg å være en
effektiv medisin også mot demens, vil dette være ett av
flere behandlingsalternativ for denne pasientgruppen.
HER GÅR VI VÅRE TURER
Butt’kvennturen
Gågruppa i Brumunddal møtes på
Buttekvern eldresenter hver tirsdag
kl. 10, vår, sommer og høst. Derfra
samordner de skyss til dagens
startsted. Turen varer vanligvis to til
tre timer, ilagt en kaffepause. Gruppa
har holdt på i snart tre år, og har
vanligvis 10-12 deltagere, noen
ganger helt oppe i 20.
Foto: Privat
Har dere et bilde der din gruppe går
tur? Her er din mulighet til å dele.
Send bilde og litt tekst til:
[email protected]
HJERTE OG HJERNE
27
MEDLEMSNYTT
Fysisk aktivitet og atrieflimmer
I 1998 kom det en rapport
fra Finland om at mannlige
orienteringsløpere på toppnivå
og som ellers var hjertefriske
hadde 5,5 ganger høyere risiko for
atrieflimmer enn andre friske
personer. Etter den finske
undersøkelsen kom en rekke
rapporter som viser at det er økt
DAG T H E L L E
risiko for atrieflimmer blant
LEDER
menn som driver intens utholdenhetstrening, bl.a. hos deltakere i Birkebeinerløpet og
Vasaloppet i Sverige. I USA viste man at det var spesielt
de yngre under 50 år og intenst trenende joggere som var
mest utsatt. Dette antyder at noen er mer sårbare for den
belastningen treningen medfører, og at dette viser seg i
yngre år. En norsk studie viste at de veltrente med lav
hjertefrekvens hadde høyere risiko for atrieflimmer,
uansett kjønn.
Barnebok om demens
BARNEBOK OM DET Å GLEMME
Bestefar på rømmen
Bestefar på rømmen er en morsom og rørende bok
om glemsel og alderdom, og om det som binder
oss sammen når minnene blir borte.
Tekst av Simon Stranger
Illustrert av Kristin Berg Johnsen
Pris kr 139,–
www.bymisjon.no/utgivelser
tlf. 23 42 24 10
28
HJERTE OG HJERNE
Typisk for denne gruppen personer med atrieflimmer er
at anfallene ofte opptrer om natten og går over tidlig i
morgentimene. De kan også utløses av større kveldsmåltider.
Men fysisk aktivitet er fortsatt sunt. Dette gjør det
vanskelig å komme med et generelt råd om mengden
fysisk aktivitet; om det finnes en grenseverdi for alle, eller
om det er individuelle forskjeller som leder til økt tendens
til rytmeforstyrrelser. Folk som driver konkurranseidrett
og har hatt et enkelt eller sjeldne anfall, anbefales å starte
fysisk trening som tidligere etter stabil sinusrytme i tre
måneder. Dette er relativt strengt og må ses i lys av at
konkurranse er noe annet enn mosjonsvirksomhet.
Mosjonister bør avstå fra fysiske anstrengelser så lenge
arytmien varer, og ta en treningspause på minst 18 timer
etter at anfallet er over. Hvor lang tid det ellers skal gå til
man gjenopptar trening etter et anfall, bør vurderes i
hvert enkelt tilfelle for dem som driver mosjonsidrett.
Personer som får utløst flimmer av plutselige fysiske
anstrengelser, må ta hensyn til dette.
Nye nettsider
Internett har blitt den kanalen de fleste, uansett alder,
bruker for å skaffe seg helseinformasjon. Derfor er det
viktig å ha godt innhold på nett, som kan leses både på
PC, nettbrett og mobil. I dag må nettsider også være i
tråd med nye lovkrav om såkalt universell utforming, slik
at informasjonen er tilgjengelig blant for blinde og
svaksynte.
For å imøtekomme disse behovene og for å nå best
mulig ut til alle som trenger vår helseinformasjon, ble det
i sommer lansert helt nye nettsider for Nasjonalforeningen
for folkehelsen. Medlemsnettet er også fornyet og
nettbutikk for bestilling av brosjyrer og annet materiell
kommer på plass i september. Vi ønsker lykke til med
bruken av de nye sidene!
MEDLEMSNYTT
Demens på flere scener
Midler til prosjekter
Demens dukker opp som tema i stadig flere sammenhenger
- også i kulturlivet. Denne høsten er demens utgangspunktet for flere teateroppsetninger.
Tilskudd til lokale hjerteaktiviteter: alle lokallag kan
søke på aktiviteter innen kosthold og fysisk aktivitet. Det
bevilges 1 000 kroner til en kostholdsaktivitet og 1 000
kroner til en fysisk aktivitet per lag.
«Eg heiter Bente» åpnet 28 august på Det Norske Teateret.
Stykket beskrives som «Ei rørande, frodig og optimistisk
forteljing om korleis sterke vennskapsband blir sette på
prøve når ein i venneflokken blir alvorlig sjuk». Hildegun
Riise har hovedrollen som Bente, mens venninnene spilles
av Ingunn B. Øyen, Elisabeth Sand og Ulrikke Hansen
Døvigen.
Samme stykke settes også opp ved Rogaland Teater med
Marianne Holter, Gretelill Tangen, Sally Nilsson og Mette
Arnstad i rollene. Begge teatrene har et samarbeid med
Nasjonalforeningen for folkehelsen i forbindelse med
åpningene.
Extrastiftelsens ExtraExpress: støtte til prosjekter som
baserer seg på frivillig innsats og bidrar til aktivitet,
tilrettelegging eller mestring. Det kan søkes fra 5 000 til
30 000 kroner. Søknadsfrist 15. september og 15. mars.
Tilskudd til deltagelse på kurs om demens: til
medlemmer som vil delta på kurs om demens. Personer
med demens og deres pårørende oppfordres til å søke.
Støtte inntil 5 000 kroner.
Mer informasjon finner dere på:
www.nasjonalforeningen.no/medlem/sok-om-midler.
VI GRATULERER
n Nasjonalforeningen Surnadal
helselag og demensforening, 105 år
n Nasjonalforeningen Folldal
helselag, 105 år
n Nasjonalforeningen Stolmen
helselag, 100 år
n Nasjonalforeningen Hemsedal
helselag, 100 år
n Nasjonalforeningen Høyland
helselag, 100 år
n Nasjonalforeningen Åsane
helselag, 95 år
n Nasjonalforeningen Ranheim
og Garli helselag, 90 år
n Nasjonalforeningen U.L. Håpets
helselag, 90 år
n Nasjonalforeningen Bjerkreim
helselag, 90 år
n Nasjonalforeningen Nedre Vats
helselag, 90 år
n Nasjonalforeningen Bruvoll
helselag, 85 år
n Nasjonalforeningen
Gamlem
helselag, 80 år
n Nasjonalforeningen Søvik
helselag, 80 år
n Nasjonalforeningen Åheim
helselag, 75 år
n Nasjonalforeningen Strønstad
helselag, 65 år
n Nasjonalforeningen Nordhagen
helselag, 55 år
n Nasjonalforeningen Brandvoll
helselag, 50 år
n Nasjonalforeningen Engerdal
demensforening, 15 år
n Nasjonalforeningen Målselv
demensforening, 10 år
Vi ønsker velkommen nystiftede
n Nasjonalforeningen Kvinesdal,
Sirdal og Flekkefjord
demensforening
kalender
n SEPTEMBER
15. september:
Sentralstyremøte
21.-27. september:
Demensaksjonen
21. september: Den
internasjonale
Alzheimerdagen, utdeling
av demenspris
n OKTOBER
4. oktober: Frist for oppgjør
Demensaksjonen
Uke 43: Lokallagssending
fra hovedkontoret
Følg oss:
facebook twitterblogg
HJERTE OG HJERNE
29
L A N D E T R U N DT
30
Populær skolelunsj
Lopper for demens
Nasjonalforeningen Gaupne Helselag spanderte
skolelunsj på elevene ved barneskolen i Gaupne. Dette
var stor stas, og appetitten var upåklagelig. Barna takket
høflig for maten og sa at de håpet vi kom snart tilbake.
Lærerne deltok også i måltidet sammen med elevene.
Nasjonalforeningen Figgjo helselag ville bidra til
Demensaksjonen, og valgte loppemarked som
inntektskilde. De avholdt markedet den første helga i
juni, og hadde godt besøk. Et maleri fra den lokale
kunstneren Alf Terje Vold ble loddet ut, med godt salg
i forkant. God forhåndsomtale og annonsering gjorde
at laget fikk inn 25 500 kroner til høstens Demensaksjon!
Hjerteuke i Torpa
Minihelsetorg i Kautokeino
Nasjonalforeningen Torpa helselag valgte å gå med
bøsser til alle husstandene i Torpa under årets
Hjerteuke. De fikk inn nesten 30 000 kroner! Laget
sender en stor takk til både bøssebærere og givere.
I forbindelse med regionmøte og årsmøte i Kautokeino,
arrangerte deltagerne et minihelsetorg på kjøpesenteret.
De serverte frukt, målte sukkerinnholdet i blod, og
avholdt sukkerquiz. Standen fikk mye besøk, og ga
inspirasjon og praktisk kunnskap til lagene som deltok.
HJERTE OG HJERNE
L A N D E T R U N DT
‘Slapp av – det går nok galt til slutt’
Hjertemarsj på Røros
Nasjonalforeningen Grindheim helselag inviterte dr.
Ingvard Wilhelmsen, en kjent person innen kognitiv
terapi, til å snakke om holdninger til fortid, fremtiden
og døden. Eva Fuglestveit ledet kvelden med stil, og
heftig oppvarming før foredraget.
Over 170 personer deltok i Mømannsdalen da
Nasjonalforeningen Røros og Holtålen demensforening
arrangerte årets Hjertemarsj. Det var quiz, servering
av kaffe, saft og kake, samt mulighet for grilling ved
gapahuken.
Lørdagskafee på Sortland
Vellykket hjertemarsj i Nittedal
Nasjonalforeningen Sortland demensforening er en
av 15 forskjellige lag og foreninger som tar ansvar for
Lørdagskafeen på Lamarktunet. Her stekes vafler og
kokes kaffe som selges til en rimelig pris. Siste gang før
sommeren ble det både musikk og dans på kafeen.
Nasjonalforeningen Hakadal helselag arrangerte i år
hjertemarsj i samarbeid med Markerud aktivitetshus
og gå-gruppa i Hagan Atrium. Nesten 40 turglade
deltagere møtte opp på Markerud gård, hvor det var
lagt opp både korte og lange ruter. Etter turen ble det
servert nystekte vafler med tilbehør.
HJERTE OG HJERNE
31
Avsender
Nasjonalforeningen
for folkehelsen
Pb. 7139 Majorstuen,
0307 Oslo
B
Foto: Benjamin Ward
«På sikt kan det være mulig
å forebygge, forsinke og
kanskje forhindre utviklingen
av demenssykdommer.»
Håkon Ihle-Hansen, lege og forsker
Vær med på å gjøre en forskjell – støtt demensforskningen!
Send SMS DEMENS til 2160 og gi 150 kr til demensforskningen
eller gi en gave til konto 1644 08 46673