4 - Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens Medlemsblad 4 | 2015 Medlemsblad for Nasjonalforeningen for folkehelsen INNHOLD Stiftet 1910 Besøksadresse Oscars gate 36 A, 0258 Oslo Utgiver: Nasjonalforeningen for folkehelsen Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Telefon 23 12 00 00 [email protected] www.nasjonalforeningen.no Ansvarlig redaktør: Randi Kiil Redaktør: Lene Haugerud Layout: Jan-Erik Austad Trykk: Kroonpress Forsidefoto: Sondre Steen Holvik HJERTE OG HJERNE utkommer fire ganger i året. Frist for innsendelse av materiell til HJERTE OG HJERNE nr. 1-2016 er 14. desember Adresseendring Henvendelse om abonnement og adresseendringer: [email protected] 2 HJERTE OG HJERNE 3 Leder 4 Ruslevenn gir trivsel 8 Demens etter hjerneslag 10 Når hjertet sakte slutter å virke 12 Demensaksjonen 2015 14 Vil forhindre tuberkuloseutbrudd 20 Medlemsnytt 22 Landet rundt leder Om å lære å bry seg Hva er det aller viktigste mennesker trenger å lære? Det er vanskelig å gi et kort svar. Nylig kom den offentlige utredningen Fremtidens skole, som anbefaler fire ulike kompetanseområder LISBET RUGT VEDT som videre utvikling av skolen G E N E R A L S E K R E TÆ R bør ta utgangspunkt i: fagspesifikk kompetanse, å kunne lære, å kunne kommunisere, samhandle og delta, å kunne utforske og skape. Men hva er det aller viktigste hvis vi tvinger oss til å trekke fram en ting? Vil vi ikke måtte si at det er å lære seg å omgås andre mennesker, få venner og vise omsorg? Forsøk å forestille deg et samfunn hvor denne sosiale kompetansen var fraværende. Det er ingen god tanke! Mye av dette lærer vi i familien fra det øyeblikket vi blir en del av den. Men våre sosiale ferdigheter er også noe vi lærer og trener oss i gjennom barnehage og skole, noe vi alltid kan bli bedre i. Gjennom valgfaget Innsats for andre, kan elever ved en del ungdomsskoler nå velge å lære mer om det å bry seg om andre gjennom frivillig arbeid, og om hva dette gir tilbake til dem som engasjerer seg. I dette nummeret av Hjerte og Hjerne kan dere lese om elever i Søgne som har dette valgfaget og deltar i prosjektet Ruslevenn. Det er Søgne og Sogndalen demensforening som har startet opp prosjektet, hvor ungdomsskoleelever skaper hyggelige opplevelser sammen med beboerne på det lokale sykehjemmet. Det er ungdommene som har hovedansvaret for å planlegge samværet og fylle timene med innhold. Her må det ligge mye viktig læring. Elevene lærer om betydningen av frivillighet i lokalsamfunnet, om å omgås mennesker i en helt annen livssituasjonen enn dem selv, om eldre og om demens, om betydningen av å bry seg og gledene det gir tilbake. Jeg håper dette valgfaget får være med videre når norsk skole igjen skal fornye seg. Foto: Sondre Steen Holvik HJERTE OG HJERNE 3 Den elektriske rickshaw-sykkelen er populær blant brukerne, og enkel å bruke for elevene fra ungdomsskolen. Ruslevenn gir trivsel – Det er utrolig gøy å være sammen med andre, sier Synne Bonøy. Hun og elleve andre ungdomsskoleelever er ruslevenner for beboere med demens på Søgne omsorgssenter. T ekst | ingrid hagerup foto | S ondre S teen H olvik Prosjektet Ruslevenn drives av Nasjonalforeningen Søgne og Songdalen demensforening i samarbeid med Søgne Frivilligsentral, og ble startet opp for knapt to år siden i kommunen som ligger en drøy halvtime utenfor Kristiansand. Utgangspunktet var at den lokale ungdomsskolen startet opp med valgfaget Innsats for andre, og de henvendte seg til Rachel Caroline Papa som er leder i 4 HJERTE OG HJERNE Frivilligsentralen i Søgne. Papa sendte henvendelsen videre til demensforeningen: Hadde de en aktivitet som kunne passe for elevene? Prosjektet Ruslevenn så kort tid etter dagens lys. I dag samles tolv elever fra ungdomsskolen annenhver onsdag for å gjøre dagen ekstra hyggelig for de eldre med demens på sykehjemmet. Aktivitetene er lokal akti v itet varierte: neglestell, håndmassasje, brettspill, maling og laging av jule- og påskepynt og lett trim, som for eksempel rusling. Hvis det er dårlig vær, trimmer de gjerne innendørs i aktivitetsløypa de har satt i stand på sykehjemmet. Kunnskap og glede – Du trives med gamle folk du, sier Myrna henvendt til Synne. – Du er da ikke så gammel, repliserer Synne raskt med et smil. De sitter ute i sola utenfor omsorgssenteret og prater om løst og fast. Rundt omkring dem er andre unge og eldre i gang med ulike aktiviteter: prat, kaster ball, hiver ringer på pinner. Det er en nydelig forsommerdag ved Norges sørlige kyst, og stemningen er lett og blid. Rett før har hver elev hentet sin ruslevennbruker på sykehjemmets oppholdsrom. Demensforeningens ønske er at det skal skapes bånd mellom den frivillige ungdommen og personen med demens. – Det er noen herlige ungdommer, og vi har opplevd at noen bånd blir veldig sterke, sier Janne Lossius i demensforeningen. Sammen med Inger Marie Lohne har hun hovedansvaret for å drive gruppen. Hun er også opptatt av at prosjektet bidrar til å gi ungdom økt bevissthet om hva demenssykdom går ut på, og at man på denne måten bidrar til å synliggjøre sykdommen. Det ser ut til at de kan ha truffet blink. – Det er veldig givende og lærerikt, sier Synne Bonøy. Det er andre året hun deltar i prosjektet, og hun sier at hun gjerne vil jobbe med mennesker i framtiden. Også to andre av hennes medelever har valgt valgfaget om igjen i år. Synne, til høyre, deltok i prosjektet «Innsats for andre» i fjor også. Hun vil gjerne jobbe med mennesker, og trives godt sammen med Myrna. HJERTE OG HJERNE 5 Blir lagt merke til I anledning det fine været har Papa funnet fram noen rickshaw-sykler, der brukeren sitter foran i en vogn med kalesje, og ungdommen tråkker bak. Fordi syklene er elektriske, krever det ikke så mye kraft å få den framover. Demensforeningen har støttet innkjøpet av syklene. Papa kan ikke få fullrost samarbeidet med foreningen: – I Ruslevenn-prosjektet er det demensforeningen som er primus motor og gjør all jobben, mens jeg har ansvaret for det administrative, forteller hun. Hun har kontor på omsorgssenteret, og ser også på daglig basis hva tilbudet gjør for beboerne. Hun ser at de blir mer positive til å bli med på andre aktiviteter på senteret. Den hyggelige aktiviteten skaper liv og røre på sykehjemmet og blir lagt merke til, også av de andre beboerne på hjemmet. Papa mener at prosjektet er et eksempel til etterfølgelse. – I Ruslevenn-prosjektet har vi utviklet gode rutiner på samarbeid mellom frivillige og helsevesenet, forteller hun. Rullestol er ikke noe hinder for å kaste ball. 6 HJERTE OG HJERNE Elevene har hovedansvaret Solskinnet som fyller denne dagen er kanskje med på å gi litt ekstra energi. Foreningsdamene ser at personer som til vanlig er ganske passive, hiver ball med ungdommene og har gnist i seg. På slutten av treffet tas sangbøkene fram, og det synges av full hals, særlig av de eldre som har et levende forhold til sanger som De nære ting. Etter at avskjedene er sagt, møtes foreningsdamene og ungdommene til et lite møte: Hva ønsker de å gjøre neste gang? Det er nemlig ungdommene som har hovedansvaret for å planlegge samværet og fylle timene med innhold. Elevene foreslår å lage 17. maipynt. – Det er veldig hyggelig å hjelpe de eldre, og å vise omsorg, sier Julia Cromann, som også var med på prosjektet i fjor. Alle virker å være enige om at prosjektet er en ubetinget suksess. – Valgfaget Innsats for andre er et virkelig positivt tiltak, som alle ungdomsskoler burde starte med, sier Janne Lossius med ettertrykk. Perfekt til steking og baking HJERTE OG HJERNE 7 forskning Demens etter hjerneslag — Får man redusert antall hjerneslag i befolkningen, vil også færre få demens. Det sier Ingvild Saltvedt, en av forskerne i Nasjonalforeningen for folkehelsens Demensforskningprogram. T ekst | K ari andresen foto | R onn y manuel danielsen – Én av fem som rammes av akutt hjerneslag utvikler demens i løpet av det kommende året. I tillegg er det mange som får lettere kognitiv svikt, sier Saltvedt, overlege ved St. Olavs sykehus og forskningsleder ved NTNU. I 2014 fikk hennes forskningsgruppe midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsens Demensforskningsprogram for å forske på årsaker til og konsekvenser av vaskulær demens. Ordet vaskulær viser til det som har med blodårer og blodsirkulasjon å gjøre. Vaskulær demens kan skyldes hjerneslag. Mange risikofaktorer har betydning for utvikling av slike skader i hjernen, blant annet høy alder, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes, røyking og inaktivitet. Pasienter skal følges opp I prosjektet skal pasienter som er innlagt på disse sykehusene inkluderes fortløpende i det de kommer inn med hjerneslag. Det gjelder til sammen mange hundre pasienter. Deretter kartlegges pasientene i forbindelse med en rutinekontroll tre måneder etter hjerneslaget og etter 11/2 år. Forskeren og hennes kolleger har fem hovedspørsmål de søker svar på: 8 HJERTE OG HJERNE • • • • • Hvor stor er forekomsten av demens og kognitiv svikt etter hjerneslag? Hvorfor skjer det? Er det mulig å utvikle verktøy for å forutsi hvem som er i risikosonen? Hva har fysisk aktivitet å si? Har pasienten evne til å følge anbefalt behandling, og hvilken betydning har dette for videre prognose? Hvert år rammes cirka 15 000 personer i Norge av hjerneslag, og rundt 55 000 nålevende nordmenn har hatt det. Man antar at cirka 60 prosent av alle demenstilfeller skyldes Alzheimers sykdom. Cirka 20 prosent skyldes vaskulær demens. Mange har en blandingsform. Hos de eldste er dette vanligere enn rene demensformer. Saltvedts prosjekt er et samarbeid mellom fem norske sykehus: St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Oslo, Haukeland universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Bærum sykehus. Samtlige skal rekruttere deltakere til studien hennes. Det samarbeides også med forskere i Storbritannia, USA og Australia. Gode muligheter for forebygging – Før i tiden sa man at personer som viste tegn på demens var åreforkalket. Etter hvert svinget pendelen over til et hovedfokus innen forskningen på såkalte degenerative demenssykdommer, der Alzheimers sykdom er den hyppigste. I de senere årene har forskere i større grad igjen begynt å studere de vaskulære årsakene til demens, forteller hun. – Vi vet at risikofaktorer for hjerte-karsykdom også er risikofaktorer for både Alzheimer og vaskulær demens. Samtidig ser man at pasienter med Alzheimers sykdom svært ofte har vaskulær sykdom i hjernen. Vi vet fortsatt ikke hvorfor, sier hun. Selv tror Saltvedt at en av årsakene til den fornyede interessen for de vaskulære årsakene til demens, kan skyldes at man ser umiddelbare muligheter for å forebygge. – Behandling av vaskulære risikofaktorer for demens dreier seg i første omgang om sunn livsstil som ikke-røyk, fysisk aktivitet og sunt kosthold. I tillegg er god behandling av høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes viktig. For å forhindre nye hjerneslag vil mange også få blodfortynnende medisin. En behandling som får vaskulær demens til å gå over når man først har fått det, finnes likevel fortsatt ikke. – Det viktigste tiltaket for å unngå demens i alderdommen er å holde kroppen frisk så lenge som mulig, men selv med en svært sunn livsstil vil noen dessverre få hjerneslag og vaskulær demens. Vi vet at det som er bra for hjertet også er bra for hjernen. Det gjelder også for å forebygge sykdom både før og etter at man er rammet av et slag, sier Ingvild Saltvedt. Forebygger demens: Ingvild Saltvedt ønsker blant annet å se på hva fysisk aktivitet har å si for pasienter etter hjerneslag. HJERTE OG HJERNE 9 forskning Når hjertet sakte slutter å virke Over 100 000 nordmenn lever i dag med hjertesvikt. Selv om man kan leve lenge med diagnosen, er det en alvorlig tilstand som kan redusere livskvaliteten til den som rammes. T ekst | kari andresen foto | paal audestad Personer med hjertesvikt klarer ofte mindre aktivitet. Hjertets pumpeevne er nedsatt, og blodforsyningen til kroppens organer redusert. Tilstanden merkes som pustebesvær, tretthet og opphopning av væske i kroppen, for eksempel hovne ben. Selv om noen kan fortsette i jobb, rådes man til å unngå stress og for mye belastning. For noen kan det gjøre livet svært tungt. Skade på hjertemuskelen Nasjonalforeningen for folkehelsens stipendiat Arne Olav Melleby forteller at hjertesvikt ofte forveksles med hjertestans. – Mange tror at hjertesvikt betyr at hjertet stanser brått. Det er ikke tilfellet. Hjertesvikt utvikles gjerne over tid og er ofte en kronisk tilstand, sier Melleby som forklarer at hjertesvikt skyldes årsaker som skader hjertet, som for eksempel høyt blodtrykk eller hjerteinfarkt. – Hjertet er en muskel. Når hjertet utsettes for sykdom eller andre former for uheldige belastninger, endres dets struktur og form. Da kan det etter hvert oppstå en situasjon der hjertet ikke lenger greier å pumpe eller fylles optimalt. Muskelvevet vokser i tykkelse og blir stivere, sistnevnte i en prosess kalt fibrose, noe som gjør at hjertet etter hvert arbeider dårligere. 10 HJERTE OG HJERNE Melleby forteller at vi fortsatt vet for lite om de molekylære mekanismene som forårsaker hjertesvikt. For å gi en bedre behandling, trenger vi derfor mer forskning. Leter etter måter å reparere Selv forsker Melleby på mekanismer som forårsaker hjertesvikt. Til daglig holder han til ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning ved Oslo universitetssykehus. Sammen med kolleger ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo studerer han hvordan ulike proteiner i hjertecellene og i den såkalte ekstracellulære matrixen mellom hjertecellene, kan ha betydning for utvikling av sykdommen. – Hvert av proteinene har hver sin funksjon i systemet som holder hjertet i gang. Vi ønsker å finne ut hva slags rolle proteinene spiller, når hjertemuskelen utvikler den uheldige stivheten, fibrosen, som forårsaker hjertesvikt, sier Melleby. – Det langsiktige målet for forskere på dette feltet er å stoppe eller reversere utviklingen av hjertesvikt. Samtidig er det viktig å ha realistiske forventninger til når vi kan tilby en behandling av selve hjertesvikten. Aktivt grunn-forskningarbeid gir oss bedre oversikt over mekanismer vi i framtiden muligens kan påvirke, sier Melleby. Forebygging, medisinering og operasjon Man kan ha ulik grad av hjertesvikt. Både medisinsk behandling og livsstilsendring kan bremse utviklingen, og på den måten forbedre livskvaliteten til dem som påvirkes av sykdommen, men per dags dato fins det ingen kur. Det er ulike årsaker til hvorfor man får hjertesvikt. Både genetiske faktorer og livsstil spiller inn, og hjerteinfarkt er den vanligste årsaken. Dagens medisinske og kirurgiske behandling av hjertesvikt varierer ut fra hva som er årsaken, og forebyggende tiltak som regulerer risikofaktorer er svært viktig. – Nasjonalforeningen for folkehelsens råd for mosjon og kosthold gjelder for både forebygging og begrensning av hjertesvikt, sier Melleby. En vanlig årsak til hjertesvikt er at man får ett eller flere hjerteinfarkt. Ved hjerteinfarkt ødelegges hjertemuskelceller som ikke kan reparere seg selv. Jo større hjerteinfarktet er, dess større blir skaden på hjertet, som i noen tilfeller kan føre til hjertesvikt. Andre årsaker til hjertesvikt er klaffefeil, genetiske mutasjoner eller høyt blodtrykk. Melleby forteller at høyt blodtrykk gir en trykkoverbelastning som etter hvert reduserer hjertets funksjon. I slike tilfeller reguleres blodtrykket med medisiner. Ved alvorlig hjertesvikt er det en økt risiko for blodpropp og ofte nødvendig med blodfortynnende medisiner. Hjertesvikten i seg selv kan ikke løses ved operasjon, men noen av årsakene til hjertesvikt kan opereres, for eksempel klaffefeil. For noen er hjertetransplantasjon Stipendiat Arne Olav Melleby forsker for å finne metoder som kan forhindre hjertesvikt. eneste løsning. Utfordringen er da at tilgangen på hjerter er begrenset, og at ikke alle blir vurdert som aktuelle for en slik behandling. begreper vi ofte blander sammen Hjertesvikt: Hjertesvikt betyr at pumpefunksjonen til hjertet gradvis blir nedsatt. Tilstanden kan være akutt, forbigående eller kronisk, og graderes fra lett til alvorlig. Hjertesvikt merkes som pustebesvær, tretthet og opphopning av væske i kroppen (ødem), for eksempel hovne ben. uten hjerte- og lungeredning er det sjeldent at noen overlever. Akutt hjerteinfarkt er den hyppigste direkte årsaken til hjertestans. I tillegg kan hjertestans skyldes mange andre tilstander, som medfødte hjertesykdommer, forgiftninger, drukninger, ulykker osv. Hjertestans: Ved hjertestans slutter hjertet å pumpe blod. Alle organer i kroppen mister dermed sin blodtilførsel. Etter fire til fem minutter blir omfanget av celledød i hjernen alvorlig. Etter 10-12 minutter Hjerteinfarkt: Når en del av hjertemuskelen blir ødelagt på grunn av manglende oksygentilførsel. Hovedårsaken til at et hjerteinfarkt oppstår, er at en blodpropp setter seg i åresystemet til hjertet. HJERTE OG HJERNE 11 demensaksjonen 2 0 1 5 Nestleder i Eidskog demensforening Thea Stangnes i hyggelig småprat med en lokal giver. Nådde målet! I slutten av oktober var det kommet inn hele 4 815 000 kroner i årets Demensaksjon – en økning på nærmere en million fra i fjor. T ekst | K ari A ndresen Nasjonalforeningen for folkehelsens årlige Demensaksjon – Husk dem som glemmer, arrangeres hvert år i siste i uke av september. Midlene går til lokal aktivitet og demensforskningsprogrammet som skal bidra til mer kunnskap om årsaker, forebygging og behandling. 12 HJERTE OG HJERNE Demensaksjonen er fullstendig avhengig av frivillige bøssebærere. Det er derfor veldig hyggelig å kunne vise frem noen av de mange frivillige som bidro til fellesløftet for demens rundt omkring i hele landet. Spesielt gledelig er det at det befant seg så mange ungdommer blant årets DEMENSAKSJONEN 2015 bøssebærere. Representanter fra lokallag og demensforeninger forteller om mange givende møter. Kontakten med skoleklasser og andre ungdommer byr på unike muligheter til å gi informasjon om demens – en sak som både berører og interesserer mange unge. Elevene på 9. trinn ved Os skole gikk for femte år på rad med bøsser for det lokale helselaget. I en hel uke før aksjonsdagen, forberede elevene seg ved å lære om hva som kjennetegner sykdommen og å møte pårørende: Foto: Henning Smedås Leder for Eidskog demensforening Odd Ivar Krok skaffet spellemennene Grukkedal`n Cowboys for å trekke folk til bøssene på aksjonsdagen. Foto: Hans Dybli. Nasjonalforeningen for folkehelsens mål for årene som kommer er at Demensaksjonen skal vokse seg betraktelig større. Nytt av året har blant annet vært muligheten for også å gi bidrag via SMS – en løsning som fungerer veldig bra. Disse flotte jentene fra Helsearbeiderfaglinjen på Rogne vidaregåande skole samlet inn over 9 000 kroner for Voss demensforening. Et flott resultat som vil også komme det lokale arbeidet til gode. Foto: Helga Øvstedal Sandra Rogne (28) var Demensaksjons ansikt utad på plakater og annonser. Hun ble også intervjuet av Se og Hør og TV2s God Morgen Norge om oppveksten med en far med demens og om arbeidet for unge pårørende. Alv Orheim (68) fra Nasjonalforeningen for folkehelsens brukerutvalg, har også i flere sammenhenger vært talsperson for demenssaken. I et intervju over seks sider i A-Magasinet, fortalte han om betydningen av at det samles inn penger til demensforskningsprogrammet vårt. HJERTE OG HJERNE 13 forskning Vil forhindre tuberkuloseutbrudd De fleste med latent tuberkulose blir aldri syke og smitter heller ikke andre. Likevel er det viktig å kjenne til faktorer som øker risikoen for å aktivere sykdommen. T ekst | kari andresen BRITT ASKELAND WINJE SENIORRÅDGIVER Hvert år meldes det om 350-400 tilfeller av tuberkulose i Norge. Forekomsten har økt de senere årene. De fleste tilfellene gjelder personer som er født i land med høy forekomst, som har båret «sovende» bakterier i seg og så blitt syke, uten å ha smittet andre. På verdensbasis er det antatt at så mye som en tredel av verdens befolkning er smittet. Tuberkulose er forårsaket av Mycobacterium tuberculosis og smitter via luftveiene. Smitte kan føre til tuberkulosesykdom, men vil oftest resultere i latent tuberkuloseinfeksjon. En person med latent tuberkulose er frisk, men har en risiko på 5-10 prosent for å utvikle sykdom i løpet av livet. Risikoen er høyest de første årene etter smitte og hos personer med redusert immunforsvar. Behandling av latent tuberkulose kan effektivt hindre at smittede personer utvikler sykdom. Forebyggende behandling innebærer tre måneders daglig medisinering. 14 HJERTE OG HJERNE Tradisjoner for tuberkulosebekjempelse Nasjonalforeningen for folkehelsen har lange og sterke tradisjoner for å finansiere forskning på tuberkulose. I 1910 ble foreningen stiftet under navnet Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen. I årene frem til andre verdenskrig hadde foreningen en ledende rolle i tuberkulosearbeidet i Norge. Etter hvert som tuberkulosen gikk tilbake, ble foreningens hovedformålene endret. Likevel har foreningen valgt å opprettholde noe støtte til forskning på feltet. I dag er det Folkehelseinstituttet som overvåker tuberkulose her til lands og gir råd til helsetjenesten om forebygging og kontroll. Nasjonalforeningen for folkehelsen har bevilget forskningsmidler til to prosjekter under ledelse av Brita Askeland Winje, seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet, Avdeling for infeksjonsovervåking. Det ene prosjektet heter Tuberkulose blant innvandrere i Norge, og er en studie der informasjon fra ulike helseregistre kobles og blodprøvedata fra norske sykehuslaboratorier samles. Formålet er å kartlegge risikogrupper for tuberkulose blant personer med latent tuberkulose i Norge og vurdere om det er de rette personene som i dag tilbys forebyggende behandling. I FORSKNING tillegg planlegger Winje også en studie i Etiopia. Formålet med studien er å identifisere smitteklynger i Etiopia og avdekke eventuelle underliggende forklaringer, slik at man kan skreddersy smitteverntiltak i områder med høyest smittepress. Latent smitte — Målrettet screening og forebyggende behandling av latent tuberkulose er anbefalt både globalt og nasjonalt og er viktig for å redusere forekomsten av tuberkulose, forteller Winje. Bruk av forebyggende behandling har gått opp i Norge. Nå meldes det omkring 750 til 800 tilfeller med oppstart av forebyggende behandling hvert år. Behandler bare særlig utsatte Risikoen for å bli syk etter smitte varierer mye mellom mennesker. For å unngå å behandle et stort antall personer for å forebygge ett tilfelle med tuberkulose, og for å unngå uønskede bivirkninger, anbefales i dag forebyggende behandling til personer med særlig høy risiko for å bli syk. — Det vi mangler er kunnskap om risikofaktorer blant dem som testes, om bruken av forebyggende behandling er tilstrekkelig målrettet mot grupper med høyest risiko, og i hvilken grad disse risikofaktorene er av betydning for forekomsten av tuberkulose i Norge, sier Brita Askeland Winje. Lang tradisjon for tuberkulosebekjempelse Bekjempelse av tuberkulose var utgangspunktet for etableringen av Nasjonalforeningen for folkehelsen. I 1910 slo fagfolk og lokale, frivillige organisasjoner seg sammen og dannet Den norske Nationalforeningen mot Tuberkulosen. Organisasjonen koordinerte det nasjonale arbeidet, innførte medisinske og sosiale tiltak og spredde opplysning og informasjon. Kongen ble organisasjonens høyeste beskytter og støttet selv arbeidet økonomisk. På 1950-tallet hadde tuberkulosen kommet under kontroll. Utfra nye behov i samfunnet ble organisasjonens i stedet konsentrert rundt bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer. Utfra organisasjonens arbeid for eldre menneskers helse og velferd, ble bekjempelse av hjerte- og karsykdommer valgt som ny hovedkampsak. Dette er historiske linjer som også fører frem til dagens demensarbeid. Selv om tuberkulose i dag ikke er noe stort samfunnsproblem her til lands, er sykdommen fortsatt en stor utfordring globalt. Tuberkulose-pasienter og pleiere ved Namdal helseheim på Bjørum rundt 1930. Birger Dahls arkiv/Namsos bys historielag. Link: bit.ly/1k4utey HJERTE OG HJERNE 15 DEMENSLINJEN 23 12 00 40 E-post: [email protected] hjertel i njen 23 12 00 50 E-post: [email protected] Nasjonalforeningens Demenslinje er et tilbud til alle som ønsker å snakke om demens. Vi lytter, informerer og veileder i hvordan du kan få hjelp og støtte. Linjen betjenes mandag til fredag 9-15 av helsepersonell med taushetsplikt og kompetanse innen demensomsorg. Har du selv behov for å snakke med noen, eller kjenner noen som kan ha nytte av å ringe hit, ikke nøl med å ta kontakt eller å fortelle om tilbudet. Nasjonalforeningens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte- og karsykdommer. Hjertelinjen er betjent av fagpersoner med taushetsplikt og kompetanse om hjerte-og karsykdom. Vi svarer på spørsmål om sykdommene, medisiner, kosthold, trening, psykiske reaksjoner og samliv. Hjertelinjen er betjent mandag til fredag fra kl. 10-14. Har du selv behov eller kjenner noen som kunne ha nytte av å ringe hit, ikke nøl med å ta kontakt eller å fortelle om tilbudet. Klokketest Jeg hører ofte at personer har tatt klokketesten hos legen. Hva slags test er det egentlig? Hjertesvikt Jeg er en mann på 65 år som har hjertesvikt. Ved siste kontroll hos fastlegen var blodtrykket 100/70 og jeg fikk beskjed om å slutte med den vanndrivende medisinen. En uke etter hadde jeg gått opp fem kg i vekt og blodtrykket var oppe i 160/80. Hvorfor det? Klokketest er hyppig brukt som første kartlegging av demenssymptomer, ved utredning og oppfølging av hjerneslag og ved vurdering av kjøreferdigheter. Den fanger blant annet opp om personen kan orientere seg. Den krever også oppmerksomhet og tallforståelse. Testen går ut på at man skal tegne inn alle tallene på rett sted i en ferdigtegnet sirkel (urskive) og viserne på et oppgitt klokkeslett, for eksempel ti minutter over ti. Det forutsettes at den som testes har forstått klokken før sykdom. Fordi klokketesten ikke først og fremst tester hukommelsen brukes den ofte sammen med andre tester i en utredning av demens. kontakt en likeperson Kirsten Greiner Ovesen Fylke: Finnmark Tlf: 419 27 170 Jeg vil gjerne bruke mine erfaringer som pårørende til å hjelpe andre. Min mor har diagnosen Alzheimer og har vært syk i ti år, hvorav de siste fem årene på institusjon. 16 HJERTE OG HJERNE Vanndrivende medisiner brukes både for å senke blodtrykket og for å drive væske ut av kroppen. Mange som har hjertesvikt har redusert evne til å drive ut væske og trenger derfor vanndrivende medisiner for å få drevet nok ut av kroppen. Da du sluttet med vanndrivende fikk du en opphopning av væske i kroppen som tilsvarer din vektoppgang. I tillegg økte ditt blodtrykk. Du bør kontakte fastlegen slik at du kan starte med vanndrivende medisin igjen. Hjerneslag Jeg er en kvinne på 75 år som har atrieflimmer og bruker blant annet den blodfortynnende medisinen Pradaxa. Jeg får hele tiden reklame om produkter som er bra for hjertet. Er det noe i dette? Det er sjeldent at de tilskudd som vi får reklame for i posten er gunstig for hjertet. I tillegg kan disse tilskuddene gi uheldige bivirkninger i kombinasjon med medisinene du bruker mot din hjertesykdom. Det er spesielt blodfortynnende som kan få økt eller redusert virkning. Pradaxa som du bruker kan da få økt virkning som kan resultere i hjerneblødning, eller redusert virkning som kan resultere i blodpropp i hjernen. Det som er viktig er at du snakker med legen før du begynner med eventuelle tilskudd. Tren med Nasjonalforeningen for folkehelsen Nå kan du snart trene med Nasjonalforeningen for folkehelsens egne treningsvideoer. T ekst | lene haugerud foto | icecube Det blir i alt laget åtte treningsfilmer, som alle varer 30 minutter. Filmene består av styrketrening, kondisjonstrening, avspenning og balanse, nivå 1 og nivå 2. Det første nivået er for dere som ikke har trent så mye tidligere og vil starte litt forsiktig. Det andre nivået har de samme øvelsene, men litt tyngre. I tillegg lager vi CDer med musikk og en stemme som sier hva du skal gjøre. Det er de samme øvelsene og den samme musikken som filmene. Vi lager også et lite hefte og en plakat som viser alle øvelsene fra filmene. Alt vil også bli lagt på en minnepinne. Disse valgene gjør det mulig å trene i grupper i sal eller i et større rom, eller hjemme alene. Dere kan bruke en TV, en cd-spiller eller en pc. Det er heller ikke mye utstyr dere trenger til selve treningen. Noen steder trenger dere en matte eller et tykt håndkle å ligge på, og i styrkeprogrammet vil dere trenge treningsstrikker. Dette kan kjøpes billig i en sportsforretning. Alt dette er gratis for lagene våre, og vi håper at mange dere vil ta disse i bruk. Har dere spørsmål om treningsfilmene eller CDene kan dere ta kontakt med Silje Fimreite på 40 44 57 82. Ida Cecilia Juhasz er den som vil følge dere gjennom treningsprogrammene. HJERTE OG HJERNE 17 KO ST H O L D c ous c ous – med gr ønnsaker 6 porsjoner FR A M GA N GSM ÅT E ING REDI EN SE R 2 løk, 1 ss olje 1 ts karri eller 1 ss karripasta 1 lite blomkålhode i små buketter Skrell, vask og rens grønnsakene og skjær de i små pene biter. 1 squash i tykke skiver Fres karri, løk, finrevet ingefær, chili og hvitløk i olje. Tilsett vann og buljong og kok opp. La stangselleri, gresskar, gulrot og blomkål koke seg passe møre. 2 cm frisk, finrevet, ingefær 3 stilker stangselleri i skiver 1 chili 1 brokkoli i buketter 1 kanelstang 1 boks hermetiske kikerter 2 gulrøtter, 1 stor søtpotet 5 dl vann, 1 ts buljongpulver 1 lite gresskar, skrelt, renset for frø og skåret i pene terninger 1 dl hakket, frisk koriander 1 dl hakket persille 230 g couscous 2,5 dl kokende vann Fjern kanelstangen. Smak til med salt og pepper og tilsett frisk koriander til slutt. Kok opp 3 dl vann. Tilsett 1 ts salt og hell dette over couscousen. La stå i ca. 5 minutter. Rør opp og server med grønnsakene. Lyst på en søt avslutning? Kjøp hjem litt av den spennende frukten du finner i butikken, skjær den i skiver og spis den sammen med en kopp kaffe eller te. 1 ts salt Visste du at du kan snarbløtlegge belgfrukter ved å la de fosskoke i 10 minutter og deretter la de stå i kjelen i det samme vannet i en time? Dette tilsvarer bløtlegging over natten. Nå skyller du belgfruktene og koker de i rent vann i så lang tid som de ulike belgfrukter trenger. 18 HJERTE OG HJERNE hjerteforskerens spalte 4 x 4 trening Leddgikt rammer cirka en prosent av befolkningen og fører til betennelse, smerter og stivhet i en rekke av kroppens ledd. På grunn av disse plagene, vil mange kvie seg for å trene, og man ser derfor at personer med leddgikt ofte har redusert kondisjon. På grunn av begrenset mengde trening og ANJA BYE betennelsesprosessen som følger S T I P E N D IAT med sykdommen, har personer OG FORSKER med leddgikt større risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. I forskningsgruppen CERG ved NTNU, har vi i mange år vist at 4x4 intervalltrening (utholdenhetstrening ved høy intensitet) har vært en svært effektiv treningsform for å øke kondisjonen, og for å redusere faren for hjerte- og karsykdom. Vi ønsket å undersøke om personer med leddgikt også kunne oppnå den samme positive effektene av denne typen trening, og om de kunne klare å gjennomføre dette til tross for plager med leddene. Treningen foregikk på spinningsykler ved NTNUs treningslaboratorier på St. Olavs Hospital i Trondheim. Deltakerne varmet opp i ti minutter, deretter gjennomførte de fire runder med høy intensitet. Pausen var på tre minutter mellom hver runde, og treningsøkta tok 35 minutter. Resultatene viste at tjue økter med høy-intensitetstrening (to ganger i uken i ti uker) førte til en solid økning i kondisjonen, noe som betyr en reduksjon i risiko for hjerte- og karsykdom. Deltakerne opplevde også en liten reduksjon i fettprosent og midjemål, samt en økning i muskelmasse. Leddene så ut til å tåle belastningen fint, og vi fant faktisk en tendens mot mindre betennelse i kroppen. HER GÅR VI VÅRE TURER Gågruppa i Aurdal Vi går en dag i uken, ca 1 ½ time hver gang. Turene varierer fra fjelltur til gåtur nede ved fjorden, avhengig av vær og vind. Antallet varierer fra ti til tyve personer. Turene avsluttes med kaffe og nogo attåt. Foto: Privat Har dere et bilde der din gruppe går tur? Her er din mulighet til å dele. Send bilde og litt tekst til: [email protected] HJERTE OG HJERNE 19 MEDLEMSNYTT Fysisk aktivitet har ikke alltid vært like sunt Salomon Eberhard Henschen (1847-1930) var en svensk lege og professor som begynte sin karriere i Uppsala. Han studerte både botanikk og medisin, og ble medlem av Det Kungliga Vetenskapsakademiet i 1897. I mars 1923 var han medisinsk rådgiver ved Lenins dødsseng. Det er med DAG T H E L L E andre ord ingen smågutt vi tar for LEDER oss. Men vår interesse for ham har med fysisk kroppslig aktivitet å gjøre. I 1899 publiserte han en artikkel med tittelen «Eine medizinische Sportstudie. Skilauf und Skiwettlauf» i tidsskriftet Mittlg. Med. Klinik Upsala. Fischer Jena 1899. at skiløping på høyt nivå med mye trening førte til forstørrede hjerter, langsom puls, og bilyder. Han var den første som formulerte begrepet idrettshjerte, eller athlete´s heart på engelsk. Artikkelen ledet til en stor diskusjon mellom hjertespesialister. Store hjerter, bilyder og langsom puls var noe man knyttet til klaffefeil og hjertesvikt. Noen mente derfor at idrettshjertet disponerte for senere hjertesvikt og sykdom, mens andre holdt på at et forstørret hjerte var en fysiologisk tilpassing til fysiske anstrengelser. I dag vet vi, med mer avanserte undersøkelsesmetoder enn bare auskultasjon og perkusjon, at det store hjertet er en fysiologisk tilpassing. Artikkelen var en rapport om svenske og finske skiløpere som hadde gått 5, 10, 20, og 95 kilometer langrenn i 1897. Henschen hadde undersøkt disse skiløperne ved å lytte på deres hjerter med stetoskop, banke på brystet (perkusjon) og telle pulsslagene. Han konkluderte med En av de første som viste at kroppslig fysisk anstrengelse virkelig er sunt for hjertet var den britiske epidemiologen Jerry Morris. Han undersøkte sjåfører og konduktører på bussene i London, og viste hvordan risikoen for å dø av hjertesykdom var langt høyere hos sjåførene enn konduktørene. Disse måtte løpe opp og ned mellom to etasjer hele arbeidsdagen. Men det tok over femti å før man virkelig ville akseptere at fysisk aktivitet var gunstig for hjertet. I dag er det en av grunnsetningene innen forebyggende kardiologisk virksomhet. Vil du bli likeperson og bruke din erfaring til å støtte andre? Vetle Lid Larssen – Hvordan elske sin far – og overleve Pårørende til personer med demens trenger å snakke med noen som har vært i samme båt. Våre likepersoner er støttespillere for andre pårørende til personer med demens. Ny opplæringshelg for pårørende som vil bli likepersoner avholdes på Gardermoen siste helgen i januar 2016. Vi trenger spesielt noen fra de sørligste og de nordligste fylkene. Opplæringshelgen er gratis. Ta kontakt med Demenslinjen på 23 12 00 40 eller Liv Anita Brekke på tlf 40 44 57 34 eller epost: libr@nasjonalforeningen. no for mer informasjon og påmelding. 20 HJERTE OG HJERNE Vetle Lid Larssen er for tiden på en foredragsturne i Norge med boken han har skrevet om sin far og hans demenssykdom. Her er de siste datoene for 2015. 5.11 bLest litteraturfestival i Haugesund 7.11 Nord-Aurdal folkebibliotek, Fagernes 24.11 Notabene Egersund 25.11 Farsund Rederiet hotell 3.12 Ringsaker bibliotek, Brumunddal MEDLEMSNYTT Demenspriser 2015 Forskningsprisene 2016 Alle fylkene har i år delt ut Demensprisen. Blant årets vinnere er det fire som har en demenssykdom, hvorav Alv Orheim (bildet) er en av dem. Alle vinnere er blitt behørig gratulert på Nasjonalforeningen for folkehelsens facebookside, samt også på fylkenes facebooksider. Følg med på facebooksidene for nyheter og hendelser i ditt fylke. Tidligere har vi delt ut Hjerteprisen til en forsker som har gjort en betydelig innsats innen hjerte- og karforskning. Fra og med 2016 vil vi nå dele ut en pris både for hjerteforskning og demensforskning. Det høytidelige arrangement vil bli avholdt på Det Norske Teatret tirsdag 2. februar klokken 13:00. Medlemmer som ønsker å delta kan ringe 23 12 00 00 innen 15. januar. Påmeldingen er bindende, og det er begrenset antall plasser. kalender n NOVEMBER VI GRATULERER n Nasjonalforeningen Husvær helselag, 105 år n Nasjonalforeningen Samarbeidsutvalget for helselagene i Hof, 105 år n Nasjonalforeningen Jara helselag, 105 år n Nasjonalforeningen Askøy helselag, 100 år n Nasjonalforeningen Melfjordvær helselag, 100 år n Nasjonalforeningen Lavik helselag, 100 år n Nasjonalforeningen Liabygda helselag, 100 år n Nasjonalforeningen Brekke helselag, 100 år n Nasjonalforeningen Fjaler helselag, 100 år n Nasjonalforeningen Vigra helselag, 100 år n Nasjonalforeningen Fagernes og Åsen helselag, 95 år n Nasjonalforeningen Harøy helselag, 95 år n Nasjonalforeningen Voll helselag, 95 år n Nasjonalforeningen Tørberget helselag, 95 år n Nasjonalforeningen Randaberg helselag, 90 år n Nasjonalforeningen Valle og Hylestad, 90 år n Nasjonalforeningen Blindheim og Hatlehol helselag, 85 år n Nasjonalforeningen Sveggen helselag , 80 år n Nasjonalforeningen Nord Aurdal demensforening, 20 år n Nasjonalforeningen Ungdomslaget i Trysil, 15 år n Nasjonalforeningen Hadsel demensforening, 10 år n Nasjonalforeningen Askøy demensforening, 5 år Vi ønsker velkommen: n Nasjonalforeningen Aukra demensforening n Nasjonalforeningen Båtsfjord demensforening n Nasjonalforeningen Sørfold demensforening 19. november: Sentralstyremøte 20. november: Landsstyremøte 21.-22. november: Samling for fylkesstyrene 23.-24. november: Samling daglig ledere fylkeskontor n DESEMBER 31. desember: Frist for å sende inn ferdigmelding av studietiltak 31. desember: Frist for innsending av fylkesplaner til sekretariatet n JANUAR Uke 3: Lokallagssending fra hovedkontoret 15. januar: Medlemskontingent sendes ut n FEBRUAR 2. februar: Tildelingen av Nasjonalforeningen for folkehelsens forskningspriser Følg oss: facebook twitterblogg HJERTE OG HJERNE 21 L A N D E T R U N DT 22 Med sykkel i Nissedal Folkesti i Hægeland I sommer ga Nasjonalforeningen Nissedal helselag en elektrisk rickshaw til Nissedal Omsorgssenter. Sykkelen skal bidra til gode øyeblikksopplevelser for beboere med demens. På bildet: Helselagets leder Tone Narvesen trår en tur med ordfører Halvor Homme og beboer Anne Marie Aarak. Nsajonalforeningen Hægeland helselag har i samarbeid med Hægeland og Øverbø frivilligsentral laget en tursti med universell utforming – tilgjengelig for alle, også rullestolbrukere og barnevogn. Stien ble åpnet av fylkesleder i Vest-Agder i september som markering av helselagets 90-årsjubileum. Medlemmer er viktig Inn på tunet Sør-Verran helselag, Stjørdal demensforening og Frosta demensforening fikk gavesjekk for godt vervearbeid da lagene i Trøndelag var samlet på inspirasjonssamling Gripen gård i Nordhordaland har med midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen tilrettelagt tilbud for de som vokste opp på landet rundt 50-tallet. I tillegg reiser gårdseier Helene Olli Sollid rundt på institusjoner med koppelam, iført bleie, samt en minnekiste fylt med gamle ting fra gården. HJERTE OG HJERNE L A N D E T R U N DT Alzheimerdagen i Ålesund Til fjells Sammen med pensjonistuniversitetet i Ålesund arrangerte Nasjonalforeningen Ålesund og omegn demensforening Alzheimerdagen. Ida Stene Tangstad og Kristin Heggedal fra Inderøya i Nord-Trøndelag fortalte om dagtilbudet Mautuva. På bildet: fra venstre, Tangstad, Inger Storheim, leder for demensforeningen, og Heggedal. Nasjonalforeningen Torpa helselag arrangerte fjelltur for personer med demens og deres pårørende. De kjørte Synnfjellet og fikk servert rømmegrøt med tilbehør på Spåtin. Det var en fin dag, med værgudene på deres side. Rullatorløp Vinnere i Telemark Sør-Varanger demensforening avviklet rullatorløp for beboerne på Tangenlia og Presøyhjemmet i Kirkenes. I strålende sol gikk alle en tur i nærområdet og i målområdet var det isutdeling. Arrangementet var i samarbeid med Kirkenes Cykleklubb og er støttet med midler fra TV-aksjonen 2013. SPD Svanen skole i Skien vant hoppetaukonkurransen i Telemark fylke med topp score. Det er tredje året på rad at skolen vinner fylkesprisen. HJERTE OG HJERNE 23 Avsender Nasjonalforeningen for folkehelsen Pb. 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Gi 150 kr i dag ved å sende sms HJERTE til 2160. «Jeg skal finne forvarsler på hjerteinfarkt ved å lete etter biomarkører i blodet. Det gjør at vi kan finne dem som er ekstra utsatt uten å vite det, før et infarkt rammer. Da blir det også mulig å sette i gang forebyggende tiltak, slik at de kan unngå å få hjerteinfarkt senere i livet. Ditt bidrag til forskning redder liv.» Forsker Anja Bye Du kan også gi en gave til konto: 1644 08 46665 Foto: Ronny Danielsen Med din støtte til hjerte- og karforskning redder vi liv! B
© Copyright 2024