1. No category

ÅMOT
... i troen, håpet og kjærligheten
Kirkeblad
Å leva det er å elska
det beste di sjel fekk nå
Å leva det er i arbeid,
mot rikare mål å trå
Å leva det er i livet
å finna det største verd
Å leva det er å vinna
til sanning i all si ferd.
Å leva det er å leggja
all urett og lygn i grav
Å leva det er som havet
å spegla ein himmel av.
03/2015
Åmot
Kirkeblad
Utgiver: Menighetsrådene på Rena, Osen og Deset
Redaksjonsansvarlig:
Staben på kirkekontoret v/ Vidar Brekke
Bankgiro: 1850.30.29347
Design: Vidar Brekke
Forsidefoto: Willy Olsen
Trykk: Hartz Offsettrykkeri, Rena
Åpningstider:
tirsdag, onsdag og torsdag kl 09.00 - 14.00
Kirkekontoret tlf. 62 44 29 10
Daglig leder
Berit Bøhn
tlf.: 62 44 29 12
Sogneprester
Synnøve Sakura Heggem
mob.:45 204 373
Vidar Aanund Brekke
mob.:92 021 134
Kirkemusiker
Lars Otto Sørhus tlf.: 62 44 29 14
Menighetspedagog
Helene A. Engevik
mob.: 92 469421
Menighetssekretær
Ruth L. Storholm
tlf.: 62 44 29 10
Kirketjenere
Odd-Ivar Søberg
mob.: 472 74 209
Willy Olsen
mob.: 907 38 216
Menighetsråd
Åmot, leder Ola J. Øvereng-Bakk mob.: 916 30 939
Deset, leder Geir Mikkelsen
mob.: 415 34 276
Osen, leder Knut Stener
mob.: 917 96 974
Vakthavende prest i prostiet
mandag - fredag: 17.00 - 08.00
fredag - mandag: 17.00 - 08.00
Beredskapsnr.:
mob.: 951 98 929
http://www.kirken.amot.no/
I den forhåpning at dette bladet er ute omkring tiden
for kirkevalget, er det på sin plass å si litt om dette
valget. Det har vært kirkevalg før; ordningen er ikke
helt ny. I mange bygder og til og med byer i Norge har
det vært slik at det å sitte i menighetsrådet har vært en
slags lokalsamfunnsmessig forpliktelse, på linje med
skolestyret og kommunestyret, og noe som ”har gått på
rundgang” blant ulike folk i bygda. Kirken i Norge har
også vært offensiv i forhold til å utvikle dette videre, og
ikke minst å lage demokratiske overbygninger. F.eks. i den
danske folkekirken har det vært mye mindre vilje til å ha
et overordnet kirkeråd og kirkemøte, som også er valgt.
Selv om vi har kommet et stykke med demokratiutviklingen i kirken, er det langt igjen. Et hovedproblem
har vært at det har vært vanskelig å få folk til å gå og
stemme. Hedmark og Sør-Østerdal har faktisk vært blant
de beste i landet når det gjelder fremmøte, og likevel
er det omkring 20-25 prosent, halvparten av offentlige
politiske valg, og mindre enn det. Det som gjør dette
utfordrende er at samtidig som vi understreker igjen og
igjen at kirken er for alle og at det glade budskap gjelder
hvert menneske, så må også noen engasjere seg, og da
kommer det frem ulike meninger og oppfatninger om
hvordan ting skal være. Det er mye positivt som skjer i
kirken fremover. Engasjér deg, følg med, bli med og ta
ansvar og kom med DINE idéer!
Organene som har det øverste ansvaret for kirkens virksomhet i vårt område er Hamar Bispedømmeråd og
biskop Solveig Fiske. Det er imidlertid svært viktig å si
dette: Sognet er den grunnleggende enheten i kirken.
Der lever kirken, der skapes kirken, der blir kirken til.
HBR og biskopen er å oppfatte som “støttefunksjoner”
og “2.linjetjeneste” i forhold til det enkelte sogn. Det skal
også velges nytt Bispedømmeråd, og disse listene er nummerete, altså prioriterte lister slik vi kjenner det fra politikken. I tillegg skal det velges nye menighetsråd.
Vi vurderte om vi skulle gi plass til bilder og presentasjoner i dette nummeret av kirkebladet, men bestemte oss
til slutt for å gjøre det på en annen måte:
De som har tilgang på Internett, kan sjekke nærmere info
og bilder på kandidatene via vår nettside på
http://www.kirken.amot.no.
I tillegg kommer vi til å lage noen kopierte hefter, som
ligger på Åmot kirkekontor, og i kirkene, og som gir en
nærmere presentasjon av dem som står på listen.
Listene som vi har satt opp i Åmot er nå godkjente og
klare for presentasjon. Kravene for å kunne stemme er
medlemsskap i kirken, og fyllte 15 år.
Til menighetsrådet i Åmot står disse som kandidater:
1. Hanne Gresen
2. Marit Roland
3. Anita Bue
4. Bjørn Humberset
5. Kirsten Bergset
6. John Arvid Stenseth Hovin
7. Agnes Kyomugisha Nordholm
8. Thomas Christopher Meyer French
9. Silje Sandal
10. Gry Bente Eliassen Nyberg
11. Anette Brich Jacobsen
12. Bjørn Aandstad
13. Ola Johnson Øvereng-Bakk
Menighetsrådet i Nordre Osen har følgende kandidatliste:
1. Anne Marit Strand
2. Berit Stormoen
3. Gjermund Nyløkken
4. Anne Grete Evenstad Buen
5. Arne Morten Lunde
6. Hege Vangli
7. Kari Margrethe Karlsen
8. Mette Tamara Lunde
9. Laila Norsted Odden
10. Helen Sjøløkken
11. Hans Arild Lie
Menighetsrådet i Deset har følgende kandidatliste
1. Johan Ludvig Søderlund Fjeld
2. Ingerd Fjellstad
3. Geir Mikkelsen
4. Tove Mikkelsen
5. Kirsti Marit Mykleby
6. Mona Enoksen Nesset
7. Erna Høistad Rensvoll
8. Caroline Rolstad
9. Trond Sjøløkken
Hva er forskjellen på Åpen
folkekirke, Levende folkekirke
og Mangfoldig folkekirke?
For å få kirkevalgene til å fungere bedre, har man
denne gangen forsøkt å gi rom for ordninger hvor det
kan stilles kirkepolitiske lister, litt tilsvarende slik det
fungerer i kommune- og stortingsvalg.
Ettersom dette er forholdsvis nytt i kirken, er det
foreløpig ikke mange lister ute og går.
I kirken, som andre steder, er det ulike meninger om
saker og ting. Selv om vi alle i kirken forholder oss til
Gud, gir det seg likevel utslag i ulike meninger. Dette
kan handle om hvordan man ser på bibelen; det kan
dreie seg om hvordan man tenker seg at kirken skal
finansieres, og hva kirken skal representere. Noen
spørsmål er det mer strid om enn andre. I tidligere tider
har spørsmålet om kvinners rett til å bli prester vært et
slikt spørsmål som ble diskutert.
I dag er det andre spørsmål som diskuteres. Et aktuelt
spørsmål i dag er om kirken skal foreta vielse mellom
homofile. Her er det mange ulike meninger.
Dette dreier seg ikke BARE om hva som «er lov og
ikke lov», men også om kirkens ordninger. Hva slags
myndighet skal biskopen ha? Hva slags ordninger skal
gjelde ved tilsetting av prester? Skal alle i kirken ha
samme arbeidsgiver? Hvordan skal folkekirken finansieres? Selv om det er ulike meninger, er det viktig å få
sagt at kirken er der for alle, er åpen for alle, og gjenspeiler alle politiske avskyggingninger i samfunnet.
Åpen folkekirke ble dannet etter Kirkemøtet i 2013,
som en «tenketank» og et samarbeidsfellesskap for dem
som ønsker å se på kirken som en progressiv utviklingskraft i tråd med demokratiske prinsipper.
De har egen nettside med program her:
http://apenfolkekirke.org/
Så ble det dannet et nettverk som ble kalt for Levende
Folkekirke, som ville legge mer vekt på kirkens tradisjonelle fellesskap av troende. Her er deres nettside:
http://www.levendefolkekirke.no/
I Hamar bispedømme stiller Åpen Folkekirke liste ved
bispedømmerådsvalget, og listen som Hamar bispedømmekontor/råd allerede hadde satt opp, og som kalles
“Nominasjonskomitéens liste” er en liste uten program, sammensatt av folk med mange ulike meninger
og posisjoner, både blant medlemmer og ansatte. De
ulike kandidatene på listene til bispedømmerådets
liste presenterer seg ved bilde og gjennom noen enkle
spørsmål/svar. For at Nominasjonskomitéens liste
ikke skulle oppfattes som “lukkende” og ekslusiv, tok
man her i Hamar bispedømme inn et tillegg i tittelen: Mangfoldig folkekirke.
Her finner du de aktuelle listene:
https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkevalget/kandidatlister/Diocese/?id=974761610
https://kirken.no/nb-NO/bispedommer/Hamar/
kirkevalg/leke-kandidater/
Hilsen fra biskop Solveig Fiske:
Ta vare på regnskogen!
Kun et simpelt bondearbeide
- en studie av Johannes Skraastads altertavler i Innlandet
Pilegrimsprest Hans Jacob Dahl har skrevet en bok om
altertavler fra 1600-tallet, som er skåret av treskjæreren
Johannes Skraastad fra Vallset. Han kommer til Nordre
Osen kirke 4. oktober for å si litt om de studier han har
gjort av altertavlen som står i Osen gamle kirke.
Kl. 1800. Velkommen!
Noen bevingede ord
Vi som lever i Hedmark og Oppland vet hva trær og
skog betyr for mennesker og dyr. Våre skoger forvaltes
med hogst og nyplanting. Regnskogen er et økosystem
og må forvaltes på annen måte enn vanlig skog. Selv
om den gjenplantes, forsvinner både dyrelivet, næringsgrunnlaget i jordsmonnet og plantelivet. Livsgrunnlaget for dem som lever der ødelegges, og klimaet på
hele kloden påvirkes. Hamar biskop ber derfor alle
menigheter vurdere nøye hvordan de kan støtte årets
TV-aksjon med et offer eller en gave på aksjondagen
18. oktober- eller en av de nærmeste søndagene. Biskopen ber også prestene inkludere TV-aksjonen i forbønnen, og gjerne oppfordre til giverglede og tjeneste som
bøssebærere.Verdens regnskoger er under et voldsomt
press, og hvert minutt forsvinner store områder for
alltid. Regnskogen er avgjørende for klodens klima og
vår felles framtid. Vi vil vokte regnskogen, og gjennom
årets TV-aksjon bidra til bevaring av et regnskogområde større enn Danmark og Norge til sammen.
Solveig Fiske
Det er fint å kunne leve i samfunn hvor vi kan velge
våre ledere. Det er langt i fra tilfelle rundt omkring i
verden, og vi får daglige påminnelser om at kampen
om makt går foran det meste annet.
Som tillitsvalgte i politikken og i idrettslaget, og
kanskje i kirken, stilles man overfor ulike lederskapsutfordringer.
I Bibelen finnes det mange beskrivelser av ledere, både
gode og dårlige, og i mange tilfeller handler lederskapet
om i hvilken grad man våger å stå ved sine prinsipper,
og holde seg til Guds ord. Profetfunksjonen i det gamle
Israel var ment å skulle være rådgivere som formidlet til
lederne hva som var Guds vilje. F.eks. profeten Amos,
en fattig gjeter som levde rundt 750 f.Kr, i en tid da
det var velstand i samfunnet. Amos langer ut mot sine
ledere, og kritiserer dem for å ikke ta vare på fattige,
enker og farløse. Se f.eks. “Dere tråkker småkårsfolk
ned og krever korn i avgift av dem”, Am 5,11.
Jesus stod frem som en leder, i alle fall for sine disipler.
Og hans kanskje viktigste bidrag til å tenke om ledelse
er dette: Lederen er de andres tjener. Lederen tenker på
helheten og på resultatet, og ikke på sin egen makt.
Dette er en nyttig påminnelse i disse valgtider.
V.B.
FLØTERMESSE PÅ SØRSLISTØA
21 juni var det duket for den årlige utegudstjenesten på
Sørlistøa på Fløtermuseet. Dette ble også avslutningen
på Fløterfestivalen i Osen som var samme uke. Dagen
og Osen viste seg fra sin beste side med oppholdsvær
og god temperatur. Prest denne dagen var Vidar Brekke. Han loset oss vel i gjennom på sin lune væremåte.
Denne dagen skulle det bæres to barn til dåpen, og det
er spesielt hyggelig å ønske nye verdensborgere velkommen.
Temaet denne dagen var fløternes historie, deres slit,
utfordringer og tøffe tak gjennom mange år.
Ruth Lisbeth Storholm leste fra Jacob Breda Bull sin
beretning om FløtarLars. En gripende beretning og liv
og død. Undertegnede spilte under seremonien og det
er koselig å kunne bidra ved slike anledninger. Fløtermuseet solgte vafler og kaffe etter gudstjenesten.
Berit Bøhn
Ruths ønskedikt:-)
August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom
sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.
Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stillhet:
Tal Herre, tal!
Dette lyset som kviler på modningens
høyde,dveler og synker
mot visningens dal
Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot
Evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.
Jeg vet midt i alt det jeg itte vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.
Einar Skjæraasen
Min Salme: “Blå Salme”
Den nye salmeboken vår har «sett» utover kirkens sammenhenger og rom, i større grad enn tidligere salmebøker. Det har vært en målsetning for salmebok-komitéen
at salmeboken skal være en «Sangbok for folk og kirke»,
og man har søkt, i noen grad, å ta med salmestoff og
sangstoff som mange mennesker i Norge kan identifisere seg med, og på et eller annet tidspunkt i livet har
kunnet, sunget eller kjent til. Diskusjonene som var omkring inkluderingen av «Julekveldsvisa» til Prøysen, viste
litt hva slags problemstillinger som var til diskusjon her.
For hva er en salme? Er det det samme som en vise?
Organister vil si at rent rytmisk, musikalsk og harmonisk er salme en egen genre. Kanskje kan det også sies at
salme som litterær form også har sin egenart, uavhengig
av om den formidler et religiøst budskap.
TV-personligheten, entertaineren og humanisten Erik
Bye(1926- 2004) hadde stor påvirkningskraft i store
deler av sitt virke i norsk offentlighet. Han stod for
raushet, optimisme og vidsynthet, og gjennom sine
mange tv-opptredener fikk mange nordmenn et forhold
til ham.
Bye var programleder og journalist, men han var også
en habil dikter, og visesang var et av hans viktigste
virkemidler. Han gjorde flere innspillinger av bl.a. Einar
Skjæraasens dikt og viser.
Mange vil kjenne sanger som «Anna Lovinda», «Skomværsvalsen», «Hildringstimen» og «Vårherres klinkekuler», som har blitt radioklassikere. Sistnevnte indikerer
også en annen side ved Bye; han hadde en tro, en oppfatning av noe større enn hverdagens trivialiteter. Han
uttrykte den på sin måte, med det som bodde i ham.
Et annet verk fra Byes hånd har nådd vår salmebok i
diktet «Blå salme». Takket være en god og sangbar, og
relativt moderne melodi fra musikeren Henning Sommerro, har dette blitt en av den samtidige kirkens mest
interessante salmer, og salmen øker i popularitet i kirken. Salmen skal visstnok uttrykke Byes tanker mot slutten av sitt liv, et slags perspektiv på livets høst og vinter.
Men dette er diktning, og kan tolkes fritt. Man finner
også mange idéer her som peker på ulike ting som Erik
Bye var opptatt av i livet sitt.
Bildet av «sankthansormer som gløder grønt i gresset»
er ganske karakteristisk for Byes stil. Han var sjømann,
og han var naturelsker.
Jeg synger meg en blå, blå salme
når dagen svinger hatten til farvel
og ror med sakte åretak mot strender
dit alle dager ror når det blir kveld.
Da søker jeg min hvile ved treets trygge rot
mens sankthansormer gløder grønt
i gresset ved min fot.
Da synger jeg min salme.
Jeg synger meg en blå, blå salme
og takker for all grøde som ble min.
For lyse døgn, for barneskritt i tunet
og dine gode kjærtegn mot mitt kinn.
Men òg for våkenetter som aldri unte ro
men gav min dag et dunkelt drag
jeg aldri helt forsto.
Nå synger jeg min salme.
Jeg synger meg en blå, blå salme
til deg, du Hånd som sanker og som sår
og senker deg med signing over jorden
med legedom for alle våre sår.
Som byr oss rette ryggen
stå opp og gå i strid.
med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid.
Så synger vi vår salme.
Bye kjenner «lyse netter og barneskritt i tunet» som Herrens kjærtegn mot hans kinn. Dette forteller om en
raus og vidsynt tro, som også har plass til det
uforståelige, «våkenetter som aldri unte ro».
Det finnes dessverre en del meget gode salmetekster,
som ikke har fått en melodi som har fenget og festet
seg, verken i kirken eller ute blant folk. For å få en «hit»
må begge deler stemme, og timingen må være riktig.
Sommerro har også utviklet sin egen, ganske karakteristiske stil. Han er en god melodiker, og mange takker
ham for «Vårsøg». Melodien til «Blå salme» er også en
god og heldig melodi, som kler teksten bra, og som er
relativt lettfattelig som sang-melodi.
Vidar Brekke
Flotte musikalske opplevelser i
kirkene våre!
Sandbeckdagenes kulturgudstjeneste med Sarah A.
J.Vold og Esten Sørhus som medvirkende musikanter
og «Midtsommernatt konsert» med Helene Bøksle og
KoriÅmot med solister, var de to store arrangementer
i Åmot kirke denne sommeren. Helene Bøksle var imponert over kirkas rom og klang. Hun er en profesjonell
artist som er lett å samarbeide med, og hun vil legge
Åmot kirke inn på sin juleturné-plan for neste år, 2016.
Konfirmantene hadde også flotte musikalske innslag på
konfirmasjonen i mai.
Ellers har det vært en del vielser i sommer med diverse
musikalske innslag og aktører.
En av kirkevertene, Ann Lisbeth Mæhlum har også spilt
til gjester som har vært innom åpen kirke i sommer; sprekt gjort av henne, og populært var det!
I Osen kirke var det konsert i gamle kirken på lørdag i
Osendagene. Solveig Skjærstad var solist der. Ellers er
pianoet i kirkesalen i Osen blitt flyttet opp i kirkerom-
Altertavla i Osen Gamle kirke ble trolig laget i 1674.
met i den nye kirka. Det betyr mer variasjon i gudstjenester og andre arrangementer.
Ellers har gudstjenestene ofte vært litt temabasert,
der en søndag besto av sommersalmer, neste søndag
svenske salmer, andre med norske folketoner, salmer fra
kvinnehånd, irske sanger, Prøysen og Sandbeck-sanger,
bruremarsjer. Dette er noe vi kommer til å fortsette
med. Vi har med sangere, fioliner, trekkspill, blåsere
eller andre instrumenter etter behov.
Hvis noen vil være med å synge/spille, så si ifra! Nå
planlegges høsten, jula og vinterens arrangementer.
Hei så lenge!
Lars Otto
Helene Andersen Engevik vår nye menighetspedagog!
Vi har bedt vår nye menighetspedagog, Helene
Andersen Engevik, som er oppvokst på Rena, om å
presentere seg selv og si litt om hva hun er opptatt av.
Hei! Navnet mitt er Helene. Jeg er oppvokst på Rena
og har bodd der 17 av mine 24 år. Jeg har gått ett år på
kristen folkehøgskole og gikk da på en reiselinje med
veldedig arbeid for barn og unge i Guatemala. Etter det
studerte jeg årsstudium kristendom, religion,
livssyn og etikk m/ex-phil på Menighetsfakultetet i
Oslo, og er nå nyutdannet sykepleier.
Jeg har fått gleden av å skulle begynne som
menighetspedagog i Åmot. Jeg gleder meg masse
til å bli bedre kjent med dere!
Som kristen har jeg kjent et savn etter et kristent
ungdomsmiljø, muligheten til å møte andre jevnaldrende
som tror på det samme eller funderer over lignende
spørsmål, samt generell kunnskap om hva kristen tro
kan innebære. Jeg ønsker å bidra til at andre mennesker
kan føle den samme tilhørigheten til kirken og
kristendommen som jeg gjør.
Jeg vil at alle skal føle trygghet i nærheten av kirken og
at de alltid er velkomne til samtaler, gudstjenester og
viktige høytider. Jeg ser frem til å utnytte mine evner
innenfor kreativitet og nytenkning, både når det gjelder
å bruke hendene og i forhold til å styrke
tryggheten og tilhørigheten jeg ønsker at alle skal føle
i kirken. Jeg vil bidra til at barn og unge i Åmot med
religiøs tro ikke skal føle seg utenfor, slik som jeg gjorde.
Det er like viktig at samholdet mellom barn og unge
ivaretas uavhengig av tro og livssyn, så jeg vil styrke
samarbeidet mellom kirken og humanetisk
forbund. Jeg tenker at vi må jobbe sammen for at alle
skal føle tilhørighet til kirken, uavhengig av alder og
personlig tro. For meg er kirken i det store og det hele
et samlingspunkt som symboliserer trygghet, fellesskap
og tradisjon. Alle mennesker har ulike tanker og
refleksjoner, og jeg ønsker å motivere andre til å dele
disse.
“Hvis du elsker deg selv,
elsker du alle andre som deg selv.
Så lenge du elsker en annen
mindre enn deg selv,
kan det ikke virkelig lykkes deg
å elske deg selv.
Men hvis du elsker alle like høyt,
inklusive deg selv,
vil du elske dem som en person, og denne person er både
Gud og menneskene.
Derfor er den stor og rettferdig som elsker seg selv og
elsker alle andre like høyt.”
Meister Eckhart, tysk mystiker (1260 – 1328)
Setermesse på Munkbetsetra
9.august feiret Nordre Osen menighet setermesse på
Munkbetsetra. Sogneprest Synnøve S. Heggem forrettet, og og det lot til at alle hadde en fin stund i strålende solskinn og flotte omgivelser!
BYGD OG ÆTT
Døpte Åmot kirke
Tiril Nordseth Bakken Ole Ragnar Pedersen
Døpte Sørlistøa/Fløtermuseet
Victoria Snerten-Nymoen William Alexander Bergsli 28.06.
28.06.
21.06.
21.06.
Vigde Åmot kirke
Iselinn Martinsen og Nichlas Krabsethsve 18.07.
Silje Wolen Nerli og Kai Ove Haagensen 25.07.
May Elin Bredesen og Jan Tore Langseth 08.08.
Vigde Osen kirke
Anette Åsen og Vedbjørn Rønningen 27.06.
Stine Stener og Dag Jonny Kaarvaag
01.08.
Sandra Karlsson og Bjørn Nyhus
08.08.
Kristin Trydal Torp og Geir David Johan Simonsen
08.08.
Døde Åmot kirke
Per J. M. Dieset
Karsten Johnsen
Magnar Dalen
Magne Olsen
16.06.
23.06.
30.06.
07.08.
Døde Deset kirke
Einar Gildset
10.07 .
GUDSTJENESTER
Deset kirke
13. september 14.00 Gudstjeneste med dåp.
Høsttakefest.
1.november 14.00 Allehelgensgudstjeneste
8.november 11.00 Gudstjeneste
Osen kirke
20.september 11.00 Høsttakkefest
4.oktober 18.00 Foredrag om Skraastads altertavler.
Kirkekaffe
18.oktober 11.00 Gudstjeneste med nattverd
1.november 11.00 Allehelgensgudstjeneste
6.desember 11.00 Adventsgudstjeneste
Åmot kirke
6.september 11.00 Høsttakkefest.
Konfirmantpresentasjon. Gullkonfirmanter.Dåp
13.september 11.00 Gudstjeneste
27.september 11.00 Gudstjeneste med dåp
4.oktober 11.00 Gudstjeneste med dåp. Gjesteprest
Kari Holte.
11.oktober 11.00 Gudstjeneste
25.oktober 11.00 Gudstjeneste med dåp.
14.00 Flerkulturelt
Kulturdag-arrangement
1.november 19.00 Allehelgensgudstjeneste
15.november 11.00 Gudstjeneste
22.november 11.00 Gudstjeneste
29.november 11.00 ”Vise kvinners messe”