Kirkebladets Julenummer - Åmot kirkelige fellesråd
ÅMOT ... i troen, håpet og kjærligheten Kirkeblad Det hendte i de dager... 04/2015 Åmot Menighetsblad nr.4-2015.indd 1 17.11.15 22.22 Åmot Kirkeblad Utgiver: Menighetsrådene på Rena, Osen og Deset Redaksjonsansvarlig: Staben på kirkekontoret v/ Vidar Brekke Bankgiro: 1850.30.29347 Design: Vidar Brekke Forsidefoto: Jørn Nordlie. Åpningstider: tirsdag, onsdag og torsdag Kirkekontoret Kirkeverge Berit Bøhn (til 31.12.2015) Ingrunn Jule (fra 1.1.2016) Sogneprest Vidar Aanund Brekke Kirkemusiker Lars Otto Sørhus Menighetspedagog Helene A. Engevik Menighetssekretær Ruth L. Storholm Kirketjenere Odd-Ivar Søberg Willy Olsen Menighetsråd Åmot, leder Thomas French Deset, leder Kirsti M. Mykleby Osen, leder Anne Marit Strand kl 09.00 - 14.00 tlf. 62 44 29 10 tlf.: 62 44 29 12 mob.:92 021 134 tlf.: 62 44 29 14 mob.:99647641 tlf.: 62 44 29 10 mob.: 472 74 209 mob.: 907 38 216 mob.: 99108616 mob.: 90543513 mob.: 94792491 Vakthavende prest i prostiet mandag - fredag: 17.00 - 08.00 fredag - mandag: 17.00 - 08.00 Beredskapsnr.: mob.: 951 98 929 http://www.kirken.amot.no/ Åmot Menighetsblad nr.4-2015.indd 2 Så drar det seg mot jul enda en gang; hva gjør egentlig det med oss? Noen irriterer seg over at butikkene begynner med julesalg og juleutstillinger så lang tid i forvegen. Noen går enda lenger og hevder at jula er blitt en kommersiell høytid for næringslivet, og veldig lite annet. Noen sier at jula er ”moro for unga”, og noen sier at det er familietragedienes store høytid. Man må vel kanskje som voksen medgi at noe av magien fra barndommen blekner til jul; tankene på alt som skal gjøres, ryddes, vaskes og tilberedes ligger mer present enn spenningen omkring pakkene, Disney-filmene og all den gode maten. Noen tar konsekvensen til fulle, og feirer sin jul i utlandet; noen feirer alternativ jul og bruker julekvelden til å dele ut pakker og mat til fattige. Det er tusenvis av måter å forholde seg til jula på. Men den er her, og den kommer til å fortsette å være her, trolig selv etter at landet har fått en mer multikulturell befolkning; - det er nok å se til England. Riktignok er det slutt på å si ”Merry Christmas” i England, nå er det korrekte ”Happy Holidays”, og likevel er de kristne julesymbolene tilstede over alt. For jula er OGSÅ kultur. Det har blitt feiret jul i Norge i tusen år, og kanskje mer enn det. Og tradisjonene er mange og omfattende, rundt om i landet. Julefeiringen slik vi kjenner den i dag er kanskje ikke mer enn et par hundre år gammel, basert på tyske tradisjoner, men det finnes mange juletradisjoner som er betydelig eldre. Likevel blir veldig mange sittende igjen med en følelse av at selv om dette er en gedigen kulturell fest og ”happening”, så er det svært lite igjen av kunnskap og forståelse omkring det som var den kristne julas opprinnelige innhold og mål. Selv de store musikalske opplevelsene som julekonserter 17.11.15 22.22 gir og klassiske verk som Messias og Bach’s Juleoratorium kan oppleves å mangle rotfestingen som gir mening til innholdet, og som styrker helhetsopplevelsen. Dette kan man kanskje beklage, men vi har ikke lenger noen midler for, eller enn si noen behov for, å kontrollere at jula blir avholdt etter kunstens regler med tilsvarende korrekt innhold. Likefullt er det også i vår tid en del som lengter litt tilbake til en mer innholdsmettet jul, rent åndelig og ikke kun materielt. Hvordan skal egentlig det moderne mennesket forholde seg til den gamle julefortellingen fra Midt-østen? I bibelen finner vi beretningen, og den som ofte leses er fra Lukas 2. På ett område har noe av betydningen og innholdet i julefortellingen funnet veien inn til moderne tankegang: det vi kan kalle en sosialetisk lesning av stoffet. Fremstillingen av og vektleggingen av ”de fattiges oppreisning” gjennom både Josef og Marias sosiale status og nivå, og selve Jesu fødsel i fattigdom, og etterfølgende liv som flyktning, er åndelige ideer som kan slå an strenger hos moderne mennesker. Vinkelen er på ingen måte ny; men heller ikke uaktuell - det har alltid vært maktmennesker som har dominert, og det har alltid vært mange som trenger et håp å klamre seg til. Og kanskje er dét noe av det vi kan holde frem idag: Det finnes håp. Og selv fra svake, små og unselige utgangspunkt kan det skje store ting. Kanskje kan også den aktuelle flyktningekrisen gi oss en ramme til forståelse, og en hjelp til å se verdien og potensialet hos alle disse som rømmer unna krig og elendighet. For hver enkelt av dem er et menneske som Gud elsker, og som har sin rettmessige plass på denne vår jord. Åmot Menighetsblad nr.4-2015.indd 3 Ruths ønskedikt:-) En arbeidsdag er endt, Og alle lys er slukket. Da blir ei lampe tent, I tåke innelukket. Dens lys er mot meg vendt, og det er ord den skinner. Ingensteds fra er den sendt, Den bare blir, opprinner. Lys, lampe, dine ord, Kom inn fra natt og tåke Og legg dem på mitt bord, Da er det godt å våke. Du kommer stille inn, Og lydløst blir du borte, Jeg gledes ved ditt skinn, Men nettene er korte Jon O. Skåret 17.11.15 22.22 Mot jul av Margrethe Munthe Som`ren er borte, dagene korte, men gjennom mørke, tåke og regn langt i det fjerne lyser en stjerne – Betlehems-stjernen, det himmelske tegn. I dette nummeret av kirkebladet bringer vi frem en julesang ført i pennen av Elverums-dikteren Margrethe Munthe, en person som har hatt stor betydning for utvikling av den norske vise- og sangskatten, og hvis sanger mange kan, uten at de vet at det er Munthe som er forfatteren bak. Munthe skrev i all hovedsak for barn; hun var lærer på en barneskole i Oslo mesteparten av sitt voksne liv, og hun levde fra 1860 til 1931. hun er opphavskvinne til Norges mest brukte godnattsang, Kjære Gud jeg har det godt, og til Norges mest brukte fødselsdagssang, Hurra for deg som fyller ditt år. Hun har en veldig enkel og konkret dikterisk stil, som fungerer godt på rim og rytme, men som kanskje bare i mindre grad kan sies å uttrykke dype poetiske refleksjoner. Likefullt er hun godt kjent og populær. Hun har skrevet Norges første Ikke-kristne julesang, På låven sitter nissen, og flere andre i samme gate, som f.eks. Julekveld i fjøset og Nissens julekveld, som også er godt kjente sanger. Sangene som her fremvises er kanskje litt mindre kjente, men til gjengjeld har de et innhold som i større grad enn de andre nevnte peker mot ”julefortellingen” og julens innhold. Det er først og fremst Munthes jordnære og konkrete utgangspunkt som er slående i julesangene hennes; - de kan ikke akkurat sies å ha ”lovsangspreg”. Snart skal vi høre klokkene føre budskap om høytid i hjemmene inn. Klart skal det klinge, inn skal de ringe julen for alle – i hjerte og sinn. Granen vi tenner, atter vi kjenner, julens vidunderlig barnlige fryd Intet oss tynger, medens vi synger Julekveldssanger med jublende lys Åmot Menighetsblad nr.4-2015.indd 4 17.11.15 22.22 Biskopens juleandakt «..og tusene barnehender mot himmelen ljosa held.» Inn mot denne julen har jeg tenkt mye på Jakob Sandes vakre julesalme «Det lyser i stille grender». Denne salmen inneholder sterke kontraster; lys og mørke, «himmelhall» og «vesal stall», «ringe seng» og englesang. I likhet med salmen får også årets julefeiring en kontrastfylt inngang. Vi bærer alle med oss sterke bilder av mennesker i stor nød. De som har flyktet i tusentall fra sine hjemland, krysset det livsfarlige Middelhavet og som har blitt møtt i Europa med både åpne og lukkede armer. De har flyktet i håp og med drømmer om en trygg fremtid for seg og sin familie. Så kommer julen, og budskapet om barnet; som ble født midt i vår verden, med all dens skjønnhet og grusomheter. Og jeg tenker på Sandes salme; som tar oss til den første julenatten, og som gir meg den gode gjenkjennelse i det å holde et nyfødt barn i armene for første gang. Det å kjenne den myke huden, stirre inn i dybden av barnets blikk. Det gir også påminnelse Åmot Menighetsblad nr.4-2015.indd 5 om hvor sårbart et menneskeliv er, og hvor avhengig vi er av hverandre. Jesusbarnet ble den gang båret av Maria og Josef, på samme måte som Kristus har båret mennesker over hele verden med sin kjærlighet og nåde i 2000 år. Alle trenger å bli båret; alle barn i verden trenger omsorgsfulle hender. Og akkurat nå, kanskje mer enn noen gang banker barn og vokse på døra vår. Og de trenger at blikk møter blikk, og bli bekreftet som mennesker. Ja, de trenger det som Sande så fint skriver; «tusene barnehender mot himmelen ljosa held.» De trenger at vi løfter våre lys, at kirken løfter opp Ham som er verdens lys. Julen handler om å synge sangen; synge jubeltonene om barnet. Om Gud som ble menneske. Som ut av de ringeste kår ble den mest dyrebare rose. Som bryter seg igjennom mørket – som bærer mennesker til alle tider – og som gir håp for verden! «Songen som atter tonar med jubel kvar julenatt. om barnet, Guds Son, vår sonar, som døden for evig batt» Velsignet julehøytid! Solveig Fiske biskop 17.11.15 22.22 “Vise kvinners adventsmesse” Åmot kirke har ei julekrybbe som knapt kan bli mer lokal, og heller ikke mer global, historisk og mytologisk. Elg og hest, grantre, hovedpersoner, hyrder og “tre vise menn fra Østerdalen” står trygt på hver sine verdensdeler med en evighetssirkel som lyser opp og samler dette til ett rike. En dag var det ei som spurte: “Hva med de tre vise kvinner?” Vi snudde oss på hælen, i menighetsrådet og overfor treskjærer Ragnar Nysæther. Jo, han ville gjerne utvide julekrybba med tre vise kvinner. Men hvem skulle få være speil for vår egen visdom gjennom sine livshistorier? Vi valgte fotograf Martha Alme, forfatter Anne Cath Vestly og politisk aktive Marie Hermansen. Visdom er ikke forbeholdt parti, kjønn, etnisitet, legning eller andre ulikheter. Visdom finnes i slott og hytte, langs allfarvei og utenfor det gode selskap. Alle som betrakter julekrybba skal kunne møte sin egen historie som flyktning eller fastboende, som kvinne, mann eller barn, som lykkelig giver (vise kvinner og menn) til nyfødt vidunder, eller som sau, hest eller esel, som grantre eller som verdendel - og finne et hjem og en historie i krybba. Vi er alle lysbærere på vei mot død og evighet. Vårt livs lys kan ikke bli til ingen ting. Det skal krybba minne oss om gjennom sine mange fortellinger fra den gang, mellom da og nå, og mellom alle som betrakter den igjen og igjen. I år vil konfirmanter og 11-åringer gå i prosesjon for å sette krybba på sin plass i kirkerommet. På “Vise kvinners adventsmesse” som også er avskjedsmesse for Synnøve prest og første søndag i advent - vil også flere musiske aktører forgylle messa. Avskjedsord fra Synnøve prest: Far vel! Julekrybba i Åmot kirke blir fornyet 1. søndag i advent. Hvem kjenner jeg meg mest igjen i? De tre vise kvinner eller de tre vise menn? Grantreet? Fuglen som gjemmer seg? I år føler jeg meg mest som en fugl på vei til et annet sted; eller kanskje som barnets bestemor (som ikke fikk plass i krybba!), siden jeg har fått et barnebarn selv. Jeg kjenner meg også igjen som litt overrasket hyrde som plutselig hører englesang og forsøker å finne ut hva den skal bety dette året, denne gangen, i mitt liv, i andres liv. 1. desember flytter jeg til Nesodden for å komme nærmere mine barn og barnebarn. Jeg skal bo i prestegården ved middelalderkirka. Velkommen innom! Tømmerstuene mine på kirkeberget beholder jeg, og vil nok “gå igjen” her på Rena framover. Mine aller sterkeste religiøse erfaringer har jeg fått imøte med mennesker her i Åmot, slik jeg også fikk det i Lom da jeg var prest der i tre-fire år. TAKK for at så mange av dere har vist meg tillit i viktige hendelser i livene deres gjennom alle disse årene. TAKK for at jeg har fått dele liv og skjebne med Åmotingen i til sammen ni år. På gjensyn:-)! Synnøve Sakura Heggem Åmot Menighetsblad nr.4-2015.indd 6 17.11.15 22.22 Foredrag om Altertavla i Osen gamle kirke: • • Søndag 4 oktober fikk vi besøk av prest Hans-Jacob Dahl, som har gjort et studiearbeid på altertavler fra 1600-tallet i Innlandet. Dette har han skrevet bok om. «Et simpelt bondearbeid» en studie om arbeider utført av Johannes Skråstad. Johannes Skråstad levde fra 16481718. Kvelden ble innledet i den gamle kirken hvor Dahl orienterte litt om historikken i tavlen og elementer han mente var viktig for å kunne dokumentere hvem som hadde laget altertavlen og prekestolen. Noe vi alle vet med sikkerhet er at både altertavle og prekestol kommer fra den tidligere St.Mikaelskirken i Stor-Elvdal som ble revet, og begge gjenstander ble gitt over til Åmot prestegjeld som den gang lå inn under Stor-Elvdal. Når kirken i Nordre Osen sto ferdig i 1777 ble da prekestolen og altertavlen flyttet hit. I Osen har vi hele tiden hørt at det var Lautritz Larsen som hadde laget den, uten at det har blitt dokumentert. Dahl fortalte om Skråstad liv og virke og hvordan han mente det var flere muligheter for at arbeidene som står i gamle kirka var utført nettopp akkurat av han. Det Dahl viste frem via bilder og fortelling var å sammenligne tavler som var dokumentert laget av Skråstad med andre som det var usikkerhet rundt. Han hadde funnet så mange likhetstrekk som han mente var så tydelig og avgjørende at det var over all sannsynlighet utført av samme person. Dette gjaldt: • Utforming – hvordan tavlene var bygget opp med etasjer, fot og toppstykke • Snekkerarbeid – hvordan tavlen var konstruert og satt sammen • Treskjærerarbeid- hvordan figurer og ornamenter er skåret • Ikonografri – hvilke motiver vi ser på bildene, hvilke figurer vi finner • Åmot Menighetsblad nr.4-2015.indd 7 Datering - når tavlene er skåret Proveniens – tavlenes historie. Endringer av tavlen ved restaureringer og eller flyttinger til andre kirker Attribusjon – hvem som har skåret tavlen Når han tok oss med på denne reisen måtte vi lå oss rive med og det var mange interessante elementer som pekte mot at hans teorier stemte. Tavlen er datert med dato «Anno 1674» som da var i Skråstad sin unge treskjærerperiode. Kvelden var godt besøkt og vi hygget oss med kirkekaffe og gode kaker fra menighetsrådet, og etter hvert ble det diskusjoner rundt hans teorier. Boken hans kan kjøpes og er utgitt på Oplandske Bokforlag. Vi har kjøpt et eksemplar på kirkekontoret og dere er alle velkommen til å komme innom for å ta en titt på boken. Berit Bøhn 17.11.15 22.22 Julemusikk i Åmot: KoriÅmot med solister holder julekonsert i Åmot kirke søndag 6. desember kl. 19.00. Mange av de mest tradisjonelt kjente julemelodiene blir fremført. Koret har sine egne arrangementer. Solister fra koret som: Kristin Moe, Guri Helseth, Tone N Berge, Mats F Hansen, Morten Brenden vil synge alt fra «O Helga natt» til nyere kjente sanger, da akkompagnert av musikere som Mona Strand , fløyte, Esten Sørhus , trompet, Kristoffer Berg , slagverk, Mats F Hansen , gitar og Lars O Sørhus på div tangentinstrumenter. Maria og Malin Brenden deltar også med en nydelig sang fra «Blåfjell». Ingrid Sløgedal er korets dirigent, som vil lede oss gjennom et variert program. Allsang blir det og! Vi håper mange finner veien til Åmot kirke den søndagskvelden. TENN LYS-KONSERT ”Tenn lys” konsert i Åmot kirke , søndag 29.november kl.16.00. Her vil Åmot barnekor og CorX synge advents sanger . Dette er barnekorets høydepunkt og andre opptreden denne høst. Vi har nå et flott kor på til sammen ca 30 barn. Etter konserten ca. kl. 16.45, går alle i fakkeltog bort til kulturhuset der julegrana skal tennes. Kulturhuset byr på pepperkaker og gløgg. Julenissen kommer også! Hilsen fra oss som leder korene Ingrid Sløgedal og Lars Otto Sørhus Åmot Menighetsblad nr.4-2015.indd 8 Tanker fra en kirketjener: I mitt arbeid som kirketjener her i Åmot så deltar jeg i ca 60 – 70 gravferder i løpet av et år. Da er det ikke til å komme bort i fra at en gjør seg opp noen tanker om både liv og død. Mange, ja en kan vel si, de fleste av de som går bort vet jeg hvem er og mange av dem kjente jeg godt. Vi har levd sammen her i bygda, møttes på butikken, eller i festelig lag. Noen har jeg også arbeidet sammen med. På det viset synes du at du kjenner menneskene. Så sitter du i kirken å hører minnetalene over disse sambygdingene. Du får høre hva den avdøde har betydd for sin familie. Hva de har betydd som far, mor, bestemor og bestefar eller nær venn. Du får også høre hva disse menneskene har utrettet i livet, om det ble kort eller langt. Og hva som har betydd mest for dem gjennom livet. Da får du plutselig innsikt i et liv du allikevel ikke kjente så godt til, og det har rørt ved meg mer enn en gang når jeg har skjønt hva den enkeltes liv har betydd/ vært for noen. Da kjente jeg dem ikke så godt allikevel, men ble bedre kjent gjennom døden. En slik minnetale er jo en fortelling om levd liv og når du har hørt flere så har du fått et innblikk i den nære lokalhistorien. Det høres kanskje litt voldsomt ut for noen når jeg sier at jeg, av og til, synes at en gravferd er en opplevelse. Men av og til blir jeg så grepet av fortellingen om et levd liv at jeg har uttalt at om det var inngangsbillett i kirken så hadde jeg gladelig betalt for å høre disse historiene. Willy Olsen 17.11.15 22.22 Høsttakkefest i Osen og Åmot Åmot Denne søndagen hadde vi samlet mange fine aktiviteter i kirken. Det var dåp, høsttakke, gullkonfirmanter og presentasjon av de nye konfirmantene. Kirken var som dere ser på bildene pyntet med høstens herligheter og dette var det Bygdekvinnelaget som hadde lagt sin sjel i. Gudstjenesten ble ledet av Synnøve S Heggem og Vidar Aanund Brekke med Lars Otto Sørhus som organist og Guri Helseth bidro med fin sang. Ola J Bakk fotograferte gullkonfirmantene som var pyntet til fest. Gudstjenesten ble avsluttet med kirkekaffe som Bygdekvinnelaget hadde ordnet med. Det ble en hyggelig og høytidsstemt gudstjeneste som ble en minnerik opplevelse for alle. Antall besøkende denne dagen var 168 stykker. En stor takk til kirkeverter fra menighetsrådet og kirketjenere. Berit Bøhn Nordre Osen Kirken var denne dagen pyntet med det høsten har å tilby, og ansvaret for dette hadde menighetsrådet. Prest Vidar Aanund Brekke forrettet, mens Lars Otto Sørhus og Berit Bøhn bidro med musikk. Vi hadde funnet frem flere av trysildikteren Einar Skjæråsens skatter som ble fremført både med sang, fiolin og torader. Tilslutt ble det servert kirkekaffe i kirkesalen. Stor takk til mengihetsrådet. t/f: Berit Bøhn Det finnes en lov i livet som aldri etterleves. - Bittert er det, Maria, å føde en frelser forgjeves. Ditt bleike ansikt luter i angst og smerte over et fattig, halmdekt leie hvor menneskesønnen sover. Bilder: Hanne Th. Gresen Åmot Menighetsblad nr.4-2015.indd 9 Hyrdene synger på marken, stjerna står tent over huset, men alltid rir de vise menn forbi i nattesuset. Hans Børli 17.11.15 22.22 JULEKAKEIDÉ? Julekaker til jul på gammelt aposteljern! Jønnbrød Oppskriften er på 1 porsjon 5 dl fløte 1 dl vann 0,5 dl salt 1 ts sukker 3 dl hvetemel 2 ss byggmel Bland fløte og vann. Ha i sukker, salt og mel til en tynn røre, som du lar svelle en stund. Stekes i jernet, kan også bruke krumkakejern. Skal være lysebrune. avkjøles på rist og legges i stabler. Åmot Menighetsblad nr.4-2015.indd 10 17.11.15 22.22 BYGD OG ÆTT Gunnar Severin Saxlund Jan Reidar Blæstad Bjørn Sjøløkken Døpte Åmot kirke Agnes Mørstad Skarstein Maud Isadora Øvereng-Bakk Ludvik Eriksen Skaret Jakob Nergård Karlsen Nora Antonsen Nergård Martine Kristiansen Kornstad 18.09. 24.09. 20.10. 06.09. 27.09. 04.10. 04.10. 04.10. 25.10. Døpte Rena Leir kapell Stian Duurhuus Brattbakk Erik Andersen 15.08. 22.08. Døpte Deset kirke Haaken Berget Ingrid Fjeld Dieset 13.09. 13.09. Vigde Gamle Osen kirke Monica Døhlie Heck og Knut E. Lindseth 22.08. Vigde Åmot kirke May Lisbeth Johansen og Svein Erik Knutsen 12.09. Stine Andreassen og Bjørn H.Berth Kranz 26.09. Døde Osen kirke Hjørdis Oddny Fjeld Pål Henry Norderhaug 04.09. 09.10. Døde Åmot kirke Paal Nergaard Guttorm Kristiansen Per Rønningen Arnfrid Kulusveen Sverre Lennart Nyberg Åmot Menighetsblad nr.4-2015.indd 11 25.08. 09.09. 04.09. 07.09. 11.09. 17.11.15 22.22 GUDSTJENESTER Deset kirke 13. desember kl. 17.00: Adventssamling med juleverksted 23. desember kl. 18.00: Vi synger jula inn i Deset 20. mars kl.13.00: Palmesøndagsgudstjeneste Osen kirke 13.desember 24.desember 17.januar 31.januar 07. februar 28.februar 25.mars 27.mars 17.april kl. 14.00: Vi synger jula inn i Osen. Kor. kl. 14.00: Julegudstjeneste kl.11.00: Gudstjeneste med dåp kl.11.00: Gudstjeneste med nattverd. kl. 18.00: Aftensang kl 11.00: Gudstjeneste. kl.11.00: Pasjonsgudstjeneste kl.11.00: Messe på Furutangen kl.11.00: Våronnmesse, Osen gamle kirke Åmot kirke 14. desember NB mandag kl.1800: Kulturskolekonsert 20. desember kl.17.00 Vi synger og spiller jula inn. Arr: Rena Janitsjar. 24. desember kl. 16.00: Julegudstjeneste 25. desember kl. 11.00: Festgudstjeneste. 26. desember kl. 11.00: Julesang på Ryslyngmoen aldershjem. Åpent for alle. 24. januar kl 11.00: Vi synger jula ut i Åmot kirke 14. februar kl. 11.00: Fastelavensmesse og maskerade 17. februar kl. 18.00: Askeonsdagsmesse og kveldsmat 21. februar kl. 11.00: Lina Sandell-Bergs salmeskatt 28. februar kl. 17.00: Kirkerottene besøker Åmot kirke 06. mars kl.11.00: Gudsjeneste med salmer i irsk/skotsk tradisjon 13. mars. kl. 11.00: Maria Budskapsdag - englegudstjeneste for hele familien 20. mars kl. 11.00: Palmesøndagsgudstjeneste 24. mars kl. 18.00: Suppe på Skjærtorsdag - Vi samles omkring måltid, pasjonssalmer og - dikt. 27. mars kl. 19.00: Festgudstjeneste Åmot Menighetsblad nr.4-2015.indd 12 På grunn av utskiftninger i staben trykker vi disse datoene med forbehold om endringer. Følg med i avisen, på Facebook og på plakater ved kirkene for oppdatert informasjon. 17.11.15 22.22
© Copyright 2024