Forekomst av brann-, vann- og personskade i
Forekomst av brann-, vann- og personskade i asylmottak Skadestatistikk for 2014, innsamlet i 2015 NHO Service Rapport 3/2015 Innhold Bakgrunn for statistikken .............................................................................................................................................. 2 Følgende mottak er med i undersøkelsen:.................................................................................................... 2 Sentraliserte, desentraliserte og blandede mottak ........................................................................................ 3 Brann og branntilløp i mottakene .............................................................................................................................. 3 Vannskader i mottakene ................................................................................................................................................ 7 Forekomst av skade og bruk av forsikring ............................................................................................................. 8 Bruk av forsikring på skade på eiendom – brann og vann .......................................................................... 9 Trend: Det brenner sjeldnere i asylmottak nå enn før ............................................................................... 10 Driftsoperatørene Ønsker mer kunnskap om ildpåsetting i mottak .................................................... 10 Personskade og trusler ................................................................................................................................................. 11 Definisjoner for innrapportering av vold ......................................................................................................... 11 Fysisk vold..................................................................................................................................................................... 12 Selvskading ................................................................................................................................................................... 13 Psykisk vold og trusler ............................................................................................................................................. 14 Forekomsttall ............................................................................................................................................................... 15 Kilder: .................................................................................................................................................................................. 16 1 BAKGRUNN FOR STATISTIKKEN Asylmottakene er et frivillig botilbud for utenlandske personer som selv ber om beskyttelse som flyktninger. For de som får innvilget opphold, begynner integreringen i asylmottakene. Mottaksapparatet styres gjennom Utlendingsdirektoratet (UDI), og det er UDI som har utarbeidet retningslinjene for mottaksdriften. NHO Service og Driftsoperatørforum (DROF) har i februar/mars 2015 innhentet statistikk på forekomst av brannforløp, brann, vannskader og personskader i asylmottakene i 2014. Formålet med statistikkinnsamlingen var å øke kunnskapen om forekomst av disse hendelsene i asylmottak – og kunne komme med riktig og relevant informasjon til UDI, forsikringsselskaper, kommuner og naboer av asylmottak. Statistikkinnsamlingen på vold, trusler og selvskading er ment å inngå i utarbeidelsen av objektive kvalitetsindikatorer på drift av asylmottak. I tillegg tror vi de ulike driftsoperatørene kan lære fra hverandre gjennom å sammenlikne forekomsttall og diskutere måtene hendelsene ble håndtert. NHO Service har tidligere samlet inn statistikk forekomsttall for brannforløp, brann og vannskade for 2011, 2012 og 2013. Nytt for 2014 er at statistikken nå også inkluderer mottakene i DROF. Til sammen har 76 mottak med samarbeidsavtale med UDI innlevert statistikk, disse leverte 3,4 millioner oppholdsdøgn i fjor, tilsvarende ca. 9.500 beboere. De undersøkte mottakene utgjør 70 % av alle mottakene UDI hadde avtale med i 2014. FØLGENDE MOTTAK ER MED I UNDERSØKELSEN: 2014: Nesbyen, Link (Vestnes, Volda, Spydeberg, Mysebu, Gibostad, Søre Sunnmøre og Toten), Lopex (Voss, Kvinesdal, Sognadal, Ytrebygda, Bremanger, samt alle Hero sine mottak. Fra DROF fikk vi: Norsk Folkehjelp Hovelsåsen, Jølster mottak, Nesna, Dikemark, Sjøvegan mottak, Kristiansand Statlige Senter, Ullensvang, Bjørnebekk, Mo i Rana, Måselv, Harstad, Setermoen, Oscarsgata mottak, Sana (to mottak), Lillesand, Solbakken Asylmottak, Fossnes mottak, Leira Levanger kommune, Moss mottak Fossnes, Posrgrunn, Tønsverg, Sunndal, Skibotn, Alstahaug. Tidligere år har disse mottakene levert tall: 2011: Nesbyen, Link (Toten og Vestnes, Volda, Torshov, Søre Sunnmøre, Persatunet), Hobøl, Lopex (Voss, Sogndal, Bremanger, Kvinesdal, Odda) Norsk Mottaksdrift (Dovre og Vestre Toten) samt alle Hero sine mottak. 2012: Nesbyen, Link (Toten og Vestnes, Torshov, Volda, Mysebu, Søre Sunnmøre, Persatunet), Hobøl, Norsk Mottaksdrift (Dovre, Vestre Toten), Lopex (Ytrebygda, Voss, Sogndal, Bremanger og Odda), samt alle Hero sine mottak. 2 2013: Nesbyen, Link (Torshov, Volda, Søre Sunnmøre, Persatunet, Toten og Vestnes, Mysebu) Norsk Mottaksdrift (Dovre, Hitra, Lunner, Rigebu, S.Elvdal og Vestre Toten), Hobøl, Lopex (Ytrebygda, Voss, Sogndal, Kvinesdal, Odda) samt alle Hero sine mottak. En av tilbakemeldingene NHO Service fikk på forrige statistikkrapport, var at Finans Norge ønsket en oversikt over hvordan hendelsene fordelte seg på sentraliserte og desentraliserte mottak. I tillegg ønsket man at man brukte samme årsakskategorier for brann som UDI. SENTRALISERTE, DESENTRALISERTE OG BLANDEDE MOTTAK Forsikringsbransjen har vært interessert i å få informasjon om hvordan hendelsene fordelte seg på de ulike byggtypene. Desentraliserte mottak består av boliger i ordinære boligområder. Sentraliserte mottak likner mer på institusjonsbygg. I en undersøkelse utført av UDI våren 2010 hadde halvparten av mottakene innkvartert asylsøkerne i mottak som består av en blanding av desentraliserte boliger og mer sentraliserte løsninger. Kun ett av fire mottak hadde bare desentraliserte løsninger, mens ett av tre mottak hadde bare sentraliserte løsninger. I 2010 bodde halvparten av asylsøkerne i desentraliserte boliger og den andre halvparten i sentraliserte mottak. I de desentraliserte mottakene bor familier stort sett i egne leiligheter, i mens enslige bor i bofellesskap. Antall personer pr. husstand er høyere enn i befolkningen for øvrig (Søholt og Holm, 2010, NIBR-rapport 2010:13) MOTTAK - BYGGTYPER I STATISTIKKEN Blandet 30 % Sentralisert 33 % Desentralisert 37 % Figur 1: Av de 76 mottakene som har levert inn tall er 25 sentralisert, 28 desentralisert og 23 blandet. BRANN OG BRANNTILLØP I MOTTAKENE For 2014 ble det rapportert inn 43 tilfeller av branntilløp og 24 tilfeller av brann. 3 Som branntilløp føres: - Tørrkoking som medfører sotskader i bygninger som vi disponerer uavhengig av årsak/ansvar. - Svimerker på lampeskjermer, gardiner osv. som kunne ledet til røykutvikling eller brann. - Overbelastning på sikringsskap som kunne ledet til brann. - Annet som kan defineres som branntilløp. Totalt hadde alle de 76 mottakene registrert 43 branntilløp. Av disse fant 22 sted i kjøkkenet, 12 i beboerrom og 9 i fellesareal. I 2014 brant det 24 ganger. Vi har definert brann som åpen ild i bygg driftsoperatøren disponerer. BRANN I ASYLMOTTAK 2014 Forsikringssaker I BEBOERROM I KJØKKEN I FELLESAREAL 0 0 1 2 3 5 7 12 Antall hendelser ANNET Figur 2: antall registrerte tilfeller av brann i undersøkte asylmottak i 2014, fordelt på rommet de oppstod. I mens de fleste branntilløpene fant sted i kjøkkenet, brant det oftest i beboerrommene i 2014. Rett under halvparten av branntilfellene var på beboerrom. Ser man på byggtyper ser man at de fleste registreringene av brann var i sentraliserte mottak. Branntilløp er hyppigst registrert på blandede mottak. 4 BRANNTILLØP OG BRANN - ETTER BYGGTYPE Brann 4 8 9 12 14 20 Branntilløp SENTRALISERT DESENTRALISERT BLANDET Figur 3: Tilfeller av branntilløp og brann i 2014, fordelt på mottakstype. 5 Figur 4: Årsak til brann og branntilløp. Selv om det var 43 branntilløp og 24 tilfeller av brann, er det kun i 35 tilfeller registrert i statistikken hva man mener var årsaken. I 8 tilfeller var branntilløpet eller brannen mistenkt påsatt, i 6 tilfeller var årsaken elektrisk, i 6 tilfeller var det tørrkoking, i 4 tilfeller var det åpen ild, det var også registrert 1 tilfelle av både røyking og tildekking, samt aske/glør. I 4 tilfeller har man krysset av for annet, og i 5 tilfeller er årsaken til branntilløpet/brannen ukjent. Fordi det er så mange som ikke har svart på årsak til brann og branntilløp, kan det være feilkilder – og skjevheter i fordeling mellom årsakene. I flere av tilfellene det ble registrert tilfeller av brann har mottakene brukt kommentarfeltet til å fortelle at det var beboere som slukket brannen før ansatte eller brannvesenet har kommet frem, dette har medført redusert omfang av brannene. Driftsoperatørene gjennomgår opplæring med beboerne som inkluderer praktiske slukkeøvelser som en del av en større tiltakspakke for å redusere brannfaren i mottakene. Vi ønsket også å se om det var forskjell på årsak til brann i de ulike byggtypene mottakene bestod av, spesielt ville vi se om risikoen for påsatt brann var høyere i sentraliserte mottak, noe som vil være naturlig – fordi det er lettere å identifisere ildpåsetteren i et desentralisert bygg der det f.eks bare bor en familie. VANLIGSTE ÅRSAKER TIL BRANN OG BRANNTILLØP I SENTRALISERTE MOTTAK Halvparten av de registrerte brannene i 2014 fant sted i sentraliserte mottak. De vanligst benyttede årsaksforklaringene var: påsatt/mistenkt påsatt, tørrkoking og annet. VANLIGSTE ÅRSAKER TIL BRANN OG BRANNTILLØP I DESENTRALISERTE MOTTAK 8 branner fant sted i de desentraliserte mottakene. Det er disse som er mest sammenliknbare med ordinære husstander. De vanligst benyttede årsaksforklaringene var åpen ild og elektrisk – men det var også ett tilfelle som var mistenkt påsatt. VANLIGSTE ÅRSAKER TIL BRANN OG BRANNTILLØP I BLANDEDE MOTTAK 4 branner fant sted i de blandede mottakene, men omfanget av branntilløp var vesentlig høyere her enn i sentraliserte og desentraliserte mottak. De vanligste årsakene til brann og brannforløp som var registrert av mottakene var åpen ild, elektrisk og tørrkoking. 6 VANNSKADER I MOTTAKENE Det var 33 registrerte vannskader i mottakene i 2014. Som vannskade føres: Rennende vann, enten rørbrudd, tilbakeslag (tette rør) eller bevisst handling i boliger som vi leier og eller beboere som vi huser, er ansvarlig for hendelsen. Utenforliggende årsaker, vann fra tilstøtende boliger eller flom er ikke med i vår oversikt. Kun hendelser som relaterer til asylmottaket er registrert. Tidligere år har det vært flest vannskader i beboerrom, men registrering av gjentatte tilfeller tett dusj og vask med tilbakeslag i en håndfull mottak sine fellesdusjer (fellesareal) har gitt et høyt totaltall, i tillegg til at den klart største andelen vannskader nå er ført på fellesareal. Kun en av de 33 registrerte vannskadene man hadde i 2014 resulterte i forsikringssak. Denne forekom i beboerrom i et desentralisert mottak. VANNSKADER I ASYLMOTTAK I 2014 forsikringssaker I BEBOERROM I FELLESAREAL 0 1 I KJØKKEN 0 0 1 4 5 23 hendelser ANNET Figur 5: vannskader i asylmottak fordelt på beboerrom, kjøkken, fellesareal og annet. 7 Figur 6: vannskader i asylmottak etter byggtype. FOREKOMST AV SKADE OG BRUK AV FORSIKRING Siden mottakene varierer enormt i omfang og kapasitet ser vi hendelsene i forhold til antall oppholdsdøgn. De rapporterende mottakene hadde i 2014 ca. 3,4 millioner oppholdsdøgn. Oppholdsdøgnene er oppgitt fra UDI som helårstall for 2014 pr. mottak og summert av NHO Service. I 2014 hadde man: - 1,3 branntilløp pr. 100.000 oppholdsdøgn - 0,7 branntilfeller pr. 100.000 oppholdsdøgn - 1 vannskade pr. 100.000 oppholdsdøgn Det har vært gjort flere forsøk på å sammenlikne forekomsten av brann i asylmottak og privatboliger, men dette er vanskelig fordi definisjonene av hva som registreres som brann er ulikt for de ulike aktørene som samler inn statistikken. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fører den offisielle brannstatistikken basert på innrapportering fra brannvesenet og politiet der det har vært flamme eller glødebrann. Det betyr at DSB sin brannstatistikk omfatter tilfeller av brann der brannvesen eller politi er tilkalt. I 2014 hadde DSB registrert 3.536 bygningsbranner. Finans Norge fører statistikk over forsikringsutbetalinger etter branner. Brannforsikring omfatter langt mer enn det vi til daglig kaller brann. Dette kan være både varme og kalde branner, varme branner er definert som "Ild som er kommet løs" det vil si ilden har kommet ut av kontroll, at det brenner på et sted det ikke er meningen at det skal brenne. Kalde branner er kortslutninger og andre elektriske fenomener, det er skader som inntreffer i elektriske apparater og ledninger så sant årsaken har med den elektriske delen av apparatene å gjøre. En brannforsikring dekker også lynnedslag – uansett om det blir brann eller ikke. Derfor er forekomsttallet langt høyere enn i registeret til DSB. I 2014 hadde man 42.882 registrerte forsikringssaker kodet brann i privatboliger. 8 Asylmottakene hadde 24 tilfeller av brann, definert som tilfeller av åpen flamme, men kun 6 forsikringssaker. Forekomst pr. 100.000 personer gir en indeks som gjør at vi kan sammenstille funnene fra de ulike kildene med asylstatistikken. Fordi definisjonene av brann ikke er de samme, er ikke tallene sammenliknbare. Hadde DSB visst hvor ofte det for eksempel brant i en kjele, uten at det utviklet seg til en brann som gjorde at man tilkalte brannvesenet – ville forekomsttallet til DSB vært langt likere forekomsttallet til asylmottak. Slik det foreligger nå, ser det ut som det er 3,5 gang oftere brann i asylmottak enn i private boliger. Selv om det nok brenner oftere i asylmottak enn private boliger, skyldes hovedforskjellen altså ulike metoder for datainnsamling – og ulik definisjon av hva som utgjør en brann*. Tilfeller av brann* pr 100.000 pers Asylmottak, alle 24 257 Asylmottak desentralisert 8 227 Brann i bygg DSB 3 536 70 Privatboliger FNO 42 882 849 Tabell 1: * Brann måles ulikt. For Asylmottakene er det alle tilfeller av åpen flamme, for DSB er det ild/glør observert etter utrykning fra politi/brannvesen og for FNO er det innrapporterte forsikringssaker, der brann er definert langt bredere enn hos asylmottakene og DSB. BRUK AV FORSIKRING PÅ SKADE PÅ EIENDOM – BRANN OG VANN 6 av 24 branntilfeller ledet til forsikringssak – dette utgjør 25% og sier noe om omfanget av brannen. Siden vi definerer brann som all åpen flamme uavhengig av omfang og hvorvidt det resulterer i skade, fanger statistikken opp mye det ikke føres tall på i privatboliger. En annen faktor kan påvirke hvor stor andel av brannene som resulterer i forsikring, er hvorvidt den mottakene leier av har forsikret bygget eller ikke. Det er ikke alltid tilfelle. I neste statistikkinnsamling vil vi hente inn informasjon på hvorvidt bygget er dekket av forsikring eller ikke. For å kunne si noe om omfanget av branntilfellene som ble meldt til forsikring, har vi bedt mottakene om å beskrive skadene og forsikringsutbetalingene. På brann fikk vi tilbakemelding om at det var vanskelig å anslå forsikringsutbetaling, da dette gikk mellom huseier og forsikringsselskapet. Den største av brannskadene som ble forsikringssak var på julaften 2014, der en stor bygning med 11 hybler ble totalskadet. Årsaken var koblingen mellom vegg og komfyrvakt. En annen brannskade var i en bygård, der omfanget var et totalskadet rom. Årsaken var at et åpent vindu blåste gardinen bort på et brennende lys. Fellesarealet i et sentralisert mottak fikk røyk og sotskader etter en påsatt brann. Gjerningsmannen ble pågrepet senere samme dag. En brannskade i beboerrom på desentralisert mottak oppstod som følge av feil bruk av stålampe. Beboerne slukket selv brannen før brannvesenet kom til stedet. De har gjennomgått slukkeøvelser med driftsoperatøren. Forsikringssummen var 132.000 kr. 9 En annen brannskade på desentralisert mottak skyldtes uhell ved matlaging på kjøkken. Denne var mer omfattende og forsikringssummen var 500.000 kr. Et desentralisert mottak brant til grunnen, ukjent årsak – men mistenkt elektrisk. Brannen begynte på soverommet. 1 av 33 vannskader ledet til forsikringssak – dette utgjør 3 % av vannskadene. Akkurat som i brannstatistikken fører asylmottakene statistikk over langt flere forhold enn det fanges opp tall på når det kommer til vannskader i privatboliger. Vannskaden skjedde i et desentralisert mottak, og hadde ingenting med bruken av boligen å gjøre. Dårlige rør gjorde at det lakk vann langs vannrøret inne i veggen og fra vasken. Dette gjorde over flere år slik at platene i vegg og gulv tok skade. Det er sannsynlig at skaden startet før man overtok huset til bruk for asylsøkere. Totalt kostet det 62.000 å ordne skaden, men fordi man hadde en egenandel på 50.000 ble forsikringsutbetalingen på 12.000 kr. TREND: DET BRENNER SJELDNERE I ASYLMOTTAK NÅ ENN FØR UDI fører statistikk på antall tilfeller rapportert brann i mottakene de har avtale med. Utviklingen i branntilfeller har vært nedadgående, de siste årene – med en liten oppsving i 2014. Nivået er dog vesentlig lavere i 2014 enn i 2010-2012. BRANNTILFE LLE R I M OTTAK 2010 - 2014 40 35 30 25 20 15 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 7: Antall branntilfeller i asylmottak 2010-2014 (Kilde: UDI). DRIFTSOPERATØRENE ØNSKER MER KUNNSKAP OM ILDPÅSETTING I MOTTAK Mottakene arbeider målrettet med å redusere risikoen for brann gjennom sikkerhets- og HMS-tiltak. Likevel er brann som er påsatt av beboer vanskelig å beskytte seg mot. Det er ønske om å utrede hvem som tenner på, og hvorfor – og hvordan ildpåsetting i mottak kan reduseres. Vi ønsker derfor å søke forskningsmidler for å kartlegge denne problemstillingen. 10 PERSONSKADE OG TRUSLER Asylmottakene ble også enige om å samle inn data på personskade og trusler. Statistikkinnsamlingen på vold, trusler og selvskading er ment å inngå i utarbeidelsen av objektive kvalitetsindikatorer på drift av asylmottak. Eksempelvis kan man se for seg at vold mot annen beboer pr. 100 oppholdsdøgn kan være en indikator, der fravær av vold – eller lave verdier kan betraktes som en av flere objektive kvalitetsindikatorer. Hvorvidt man driver et ordinært mottak eller en tilrettelagt avdeling, transittmottak eller mottak for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) vil trolig påvirke hva som er "lav" og "høy" forekomst for et mottak. Beboermassen er heller ikke sammenliknbar over tid, så det vil helt klart være utfordringer med å få meningsfylte indikatorer på plass, men arbeidet må anses som i startgropen. Asylmottakene fylte ut følgende skjema for personskade som følge av vold fra beboer, psykisk vold og trusler fra beboer og selvskading. I tillegg var det satt av plass i skjemaet til et kommentarfelt der mottakene kunne utdype om de ønsket. DEFINISJONER FOR INNRAPPORTERING AV VOLD I vår statistikk snakker vi om hendelser som utløste eller hadde til hensikt å utløse frykt eller skade hos den skal ble angrepet. Vold kan deles inn i ulike kategorier. 11 DEFININSJON/KATEGORIER AV FYSISK VOLD Å bruke fysisk kraft mot eller å holde en person fast, f eks slag, spark, skalling, dytting, holding, lugging, kloring, biting, kvelertak, knivstikk, kasting av gjenstander mot noen, mm. Vi deler fysisk vold inn i seks kategorier etter alvorlighetsgraden av voldshendelsen. Kategori 1: Vold som rammet personen, men som ikke forårsaket synlig skade. Kategori 2: Vold som rammet personen som førte til blåmerker/overfladiske kutt som ikke trengte behandling Kategori 3: Vold som forårsaket forbigående skade som krevde behandling. Kategori 4: Vold som forårsaket forbigående skade som førte til forlenget sykehusopphold (innlegging som krevde overnatting). Kategori 5: Vold som forårsaket langvarig skade/varig mén, og/ eller der livreddende behandlingstiltak var nødvendig. Kategori 6: Vold som medførte at den angrepede døde. Disse kategoriene er hentet fra KS sitt arbeid med objektive kvalitetsindikatorer for sykehjem, der vold mellom beboere er en av flere ting som kartlegges. FYSISK VOLD Kartlegging av voldshendelser i mottak i regi av Proba for UDI viste at det var om lag 150 hendelser med fysisk vold i 2012. I samme periode var det 390 hendelser med hærverk og 560 hendelser med verbal vold eller trusler. I rapporten heter det at de ansatte ved mottakene opplever at voldshendelsene kan skje hyppigere i perioder og har sammenheng med sammensetningen av beboere på mottaket. Ved ordinære mottak er beboere med endelig avslag oftere utøvere av vold enn andre beboere, 20 % av voldstilfellene ble oppgitt å være familievold. (probarapport 2014). Det ble innrapportert 98 tilfeller av personskade i asylmottakene i vår kartlegging av 2014. - - - 75 % av tilfellene var i kategori 1 eller 2, noe som betyr at volden som rammet personen ikke førte til synlig skade, eller i verste fall førte til blåmerker/overfladiske kutt som ikke trengte behandling. Den ene skaden i kategori 5 var en knivstikking. 19 av de 98 tilfellene ble anmeldt og nødetat ble tilkalt i 14 tilfeller. Volden rammet oftest andre mottaksbeboere. Offeret var en annen beboer i 84 av 98 tilfeller. I 11 tilfeller var offeret en ansatt i mottaket, og i 3 tilfeller var voldsofrene eksterne. De eksterne ofrene var knyttet til mottaket gjennom sitt arbeid. Tre av personskadene resulterte i forsikringssak. 12 KATEGORI 2 KATEGORI 3 KATEGORI 4 0 KATEGORI 1 1 4 19 33 41 TILFELLER AV PERSONSKADE MOT BEBOERE, ANSATTE OG EKSTERNE KATEGORI 5 KATEGORI 6 Figur 8: tilfeller av personskade i asylmottak i 2014 etter skadekategori (1= ingen synlig skade – 6= skaden medførte død). HVEM RAMMET VOLDEN? Beboer 11 % Ansatt Ekstern 3% 86 % Figur 9: Ofrene for personskaden var i de aller fleste tilfellene andre mottaksbeboere i 2014. SELVSKADING Selvskading er selvpåført skade eller smerte, og vi skiller mellom moderat, repetitiv og grov selvskading i statistikken. Vi har ikke sett på alderssammensetningen til de som skader seg selv. Moderat: selvpåførte overfladiske sår og skader, for eksempel risping, kutting, kloring og brenning av huden på armene eller bena, uten ønske om å ta sitt eget liv. Repetetiv Gjentatte episoder med selvpåførte overfladiske sår og skader, for eksempel risping, kutting, kloring og brenning av huden på armene eller bena, uten ønske om å ta sitt eget liv. 13 Grov: innebærer større og kanskje livstruende kvestelser. Behov for legevakt/sykehus. Det var i 2014 registrert totalt 39 tilfeller av selvskading. Fordi moderat selvskading kan holdes skjult, kan det være mørketall her. 26 av tilfellene var moderate, 8 var repetitive og 5 var grove tilfeller som krevde legevakt eller sykehus. Selvskading blant mottaksbeboere 13 % 20 % 67 % Moderat Repetativ Grov Figur 10: Fordeling av selvskadingen på de tre kategoriene. PSYKISK VOLD OG TRUSLER Vi har definert psykisk vold og trusler som verbale krenkelser, maktutøvelse, systematisk fornedring, ydmykelse i samvær med andre, samt trusler på livet. Innunder psykisk vold innrapporteres også trusler. Disse kan være verbale eller fysiske, skjulte eller åpne og hadde til hensikt å utløse frykt hos mottakeren. Verbale trusler kan være verbale ytringer, pr telefon Eks: "Jeg vet hvor du bor." "Jeg skal ta deg." "Jeg vet hvor barna dine går på skole/barnehage." "Jeg skal drepe deg." "Dette skal du ikke slippe unna", etc. Fysiske trusler Kan f eks være: Løpe mot en person, gester som blikk og/eller truende kroppsspråk, sparke etter en, fekte med armene, fekte med våpen. 14 Psykisk vold og trusler 5% 12 % 83 % Aktiv psykisk vold Verbale trusler Fysiske trusler Figur 11: Fordeling av trusler på de ulike kategoriene, uavhengig av offer (ansatt, beboer, ekstern). Det ble registrert 198 tilfeller av psykisk vold og tusler i mottakene som leverte statistikk. De som oftest ble utsatt for trusler fra mottaksbeboere var de ansatte på mottakene, med 107 av de 198 tilfellene, deretter andre beboere i 84 tilfeller. Kun 7 ganger ble det gjort trusler ovenfor personer utenfor mottaket (eksterne). Vanligst var verbale trusler med hele 83 % av tilfellene. Dette tilsvarer 146 tilfeller og resulterte i 15 anmeldelser og at nødetat ble tilkalt 6 ganger. Fysiske trusler er registrert forekommet 35 ganger, og resulterte i 4 anmeldelser og at nødetat ble tilkalt 5 ganger. Både fysiske trusler og aktiv psykisk vold var oftere rettet mot andre beboere enn ansatte ved mottakene, i motsetning til verbale trusler. FOREKOMSTTALL For å kunne sammenlikne år mot år, uavhengig av variasjonen i kapasitetsutnyttelse og mottaksbeboere – har vi sett på forekomst pr. 100.000 oppholdsdøgn for personskader. Siden innrapporteringen på dette til oss er ganske ny, er det sannsynlig at variasjoner de første årene vil kunne forklares gjennom bedrede rutiner for innrapportering hos mottakene . PERSONSKADER PR. 100.000 OPPHOLDSDØGN 2014 Fysisk vold Kategori 1 mot annen beboer mot personale mot eksterne 1,05 0,12 0,03 0,88 0,06 0,03 0,41 0,15 - 0,09 - 0,03 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 15 Kategori 5 0,03 - - - - - Kategori 6 Tabell 2: Forekomst av personskader pr. 100.000 oppholdsdøgn 2014, alle de 76 innrapporterte mottakene. SELVSKADING PR. 100.000 OPPHOLDSDØGN 2014 Selvskading Moderat 0,76 Repetativ 0,23 Grov 0,15 Tabell 3: Forekomst av selvskading pr. 100.000 oppholdsdøgn 2014, alle de 76 innrapporterte mottakene. PSYKISK VOLD OG TRUSLER PR. 100.000 OPPHOLDSDØGN I 2014 Beboer Aktiv psykisk vold Verbale trusler Fysiske trusler Tabell 4: Forekomst av psykisk vold og innrapporterte mottakene. Ansatt Eksterne 0,35 0,09 0,06 1,55 2,64 0,09 0,56 0,41 0,06 trusler pr. 100.000 oppholdsdøgn 2014, alle de 76 KILDER: Søholt Susanne og Arne Holm. 2010. Desentraliserte asylmottak og bosetting. NIBR-rapport 2010:13. Tilgjengelig fra URL: http://www.udi.no/globalassets/global/forskningfou_i/asylmottak/desentraliserte-asylmottak-og-bosetting.pdf Proba samfunnsanalyse. 2014. Undersøkelse av vold og uønskede hendelser i asylmottak. Utført på bestilling av UDI. Tilgjengelig fra URL: http://www.udi.no/globalassets/global/forskningfou_i/asylmottak/probarapport-2014-hendelser-asylmottak.pdf 16
© Copyright 2024