SÅPEBOBLER Fra gummimatte til sparkesykkel -Tiltak overfor alvorlig angst og utfordrende atferd hos ei jente med utviklingshemming og barneautisme Hanne Sundberg, pedagogutdannet miljøterapeut Ole Christian Verheul , Vernepleier Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser SUA BAKGRUNN FOR INNLEGGELSE  - Henvist fra poliklinikk ved Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA)  Bakgrunn for henvisning: o Økende grad av selvskading, høye lyder, samt økende grad av utagering mot personal. o Massiv ødeleggelse av eget tøy, (60-70 plagg per uke) ødela alt hun hadde på seg. o Størsteparten av tiden tilbringer hun på matte på gulvet. Og stort sett eneste aktivitet er biltur x 2 per dag. o Fremstår som redd og engstelig  Diagnoser ved innleggelse: o Moderat psykisk utviklingshemming o Barneautisme Bor en` uke hjemme og en` uke på avlastning. DET FØRSTE MØTE PÅ AVLASTNING Satt på en gummimatte med kopp og skål, i en krok i stua. Skjermet bak en pinnestol..  Opprevet tissevått tøy. Lukten av urin.  Leiligheten, minimalt utstyrt. Mangler skapdører. Ingen gardiner, panelovner, pyntegjenstander, bilder, kopper og karr.  Jenta så redd ut, dro stolen med seg rundt i leilighet. Hun forflyttet seg raskt delvis løpende.  Angrep nærpersoner; bitt, slag, dytting spark, skalling (målrettet).  Selvskading; hodedunk (vegg/ gulv), biter seg på hånden, hopper og lander på knær eller rompa. Samt protesterer i form av hyl, gråt, spenner kroppen i en bue. I tillegg gnager/ biter hun på vegg/ tapet, pinnestolen og annet inventar.  Ingen dagsplan eller oversikt: ”du skal hjem til mamma fredag, tror jeg?”  Lite funksjonell kommunikasjon; «tegnsalat», mye misforståelser. Jenta trengte svar! - Skapte mye frustrasjon for begge parter. Det å ikke forstå eller bli forstått.  HJEM VERSUS AVLASTNING Avlastning: Hjem:  Jenta deres har det ikke bra, konstant bekymret, dårlig samvittighet, strekker ikke til, maktesløshet, utslitt.  Ting som fungerte før, fungerer ikke lenger  Noen få får til noe  Usikkerhet, utrygghet og uenighet. Utfordringen med å samkjøre seg.  «Avlastning er ikke avlastning»  Tilrettelegge neste avlastningsuke  Hvem er hun og hva trenger hun?  Beskrevet at hun fungerte mye bedre hjemme, i et møblert hjem  Lite aktiviteter  «Håndterer ikke» kun avverger angrep, trekker seg ut av leilighet ved uro.  Mer eller mindre konstant tissevåt. Og dertil sår og rød på rompa og nedover beina.  Ofte ønske om å skifte tøy.  2:1  River lite hjemme i følge foreldrene. Er stort sett tørr. Går på toalettet.  Blir «håndtert» hjemme ved utfordrende atferd  Økonomi, massive utgifter  Behov for hjelp og tilsyn 24/7, mor alene med henne når far er på jobb HVILKEN UTFORDRINGER STO VI OVENFOR?? Behov for rutiner, struktur, rammer, systemer og oversikt og planer.  Fremstår som redd/ engstelig  Usikkerhet og uenighet i personal gruppen, mange meninger .  Utagering mot nærpersoner  50/50. Hjem /avlasting.  Selvskading  Spiser lite  Ødelegging av inventar  Tvang, rituelle handlinger  Riving av klær  Vàr på små endringer  Tisser på seg  PMS plager?  Rød/sår på bein  Medisiner?  Ønske om klesskift  Flytte i egen bolig?  Behov for kommunikasjonshjelpemidler  Lite aktiviteter  DET ER ”LETT” Å KOMME MED GODE FORSLAG TIL TILTAK, MEN Å SETTE DE UT I PRAKSIS KREVER MER JOBB… HER GÅR DET UNNA…  Struktur og orden i sakene.  Lapper til personal:  SØPPEL  SKITTENTØY  NATTØY  FERDIGE SKIFT  EKSTRA TØY  AKTIVITETER  ….fast plass forbruksmateriell, hansker, poser, doruller, såper, kurv med toalettsaker osv.  2:1 men 3 i arbeid.  Fokus på ryddige og rene omgivelser 1 - ER OG 2 - ER ROLLER Viktig med forberedelser og klare ansvarsområder for personalet. Tett på Opptre rolig og dempet NEDTELLINGSKALENDER Hvordan møte alle spørsmålene ang. hjem til mamma? Mammasavn? Hvor mange netter skal hun være hos oss? PROSEDYRER/RUTINER Detaljerte ”oppskrifter”. Nødvendige å følge til punkt og prikke. Rutiner ble etablert fort, gjort noe 2 ganger så er det en rutine, ”på godt og vondt”. Store utfordringer og frustrasjon ved brudd på rutiner. Tvangs- og /eller rituelle handlinger. Krever godt samarbeid mellom ”1’er” og ”2’er” uten/lite verbal kommunikasjon seg i mellom MOBIL PLAN Lommestørrelse. 2x2 cm piktogrammer. Hun er visuelt sterk. Personal avhenging Alltid en plan ”først skal du… så skal du” Kunne henvise til den på kort varsel. Alltid planen klar i ”baklomma” Brukermedvirkning. Pasienten «lagde egne planer». STOPP- PROSEDYRE Hvordan håndtere ”riving av tøy”? Tett på Eskalerte fort HVA MÅ TIL FOR AT HUN SKAL FØLE SEG TRYGG? FLYTTING I EGEN BOLIG Boligpersonal hos oss først. Deretter kompetanseoverføring i bolig etter flytting. Mjøsen Bo og Habilitering A/S: •- Organisering / delegerer det praktiske rund flytting. •- Innførte fagadministrative systemer i boligen •- Samkjører personalgruppa MEDISINER  Medisiner, ut:  Microgyron (p-pille)  Olanzapin 10 mg  Zoloft 50 mg  Melantonin 3 mg  Diagnoser ut:  F71.1 Moderat psykisk utviklingshemming med betydelige atferdsproblemer  F84.0 Barneautisme  F41.1 Generalisert angstlidelse Sagt ved utskrivelse: ”… er en nysgjerrig ung dame med mange ressurser, med stort potensial når det gjelder aktiviteter og fritidssysler. Men også i forhold til ADL- ferdigheter. Hun er sulten på stimuli og er visuelt sterk. Hun både liker og ønsker tett kontakt med sine nærpersoner som å sitte ved siden av personalet, ofte tett inntil. Hun har et vinnende smil og smittende latter”. HVORDAN HAR HUN DET I DAG?             Foreldrene har blitt kjent med datteren på en ny måte, kan finne på aktiviteter som ikke var mulig før. Mer ro over aktiviteter. 2:1. I hovedsak ett personal tilstede/ sammen med. Sover i seng River ikke tøy Går på toalettet Minimalt bruk av behovsmedikasjon Oppleves trygg, ”har det bra”. Mye smil og latter. Minimalt med personalangrep, selvskading og annen protestatferd. Stopper på instruks ved uro. Ikke behov for fysisk håndtering. Mer sosial, er på ”fellesen” sammen med andre Er med på ”alt”. Middagslaging, huslige gjøremål, handler. Er ute på aktiviteter, sparkesykkel. Mer nysgjerrig på mennesker rundt seg. ØKT LIVSKVALITET