NYHETSBREV SKATT OG AVGIFT OKTOBER 2015 Statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform Den 7. oktober 2015 la regjeringen Solberg frem forslag til statsbudsjett for 2016 og stortingsmeldingen ”Bedre skatt – En skattereform for omstilling og vekst”. Statsbudsjettet inneholder forslag til flere endringer i skattereglene. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste endringsforslagene i statsbudsjettet. Endringene vil tre i kraft fra 1. januar 2016. I tillegg redegjør vi kort for Regjeringens forslag til skattereform. Endringsforslag i statsbudsjettet for 2016 Nærings- og personbeskatning  Redusert skatt på alminnelig inntekt Regjeringen foreslår å senke skattesatsen på alminnelig inntekt, herunder selskapsskatten, fra 27 % til 25 % fra og med 1. januar 2016.  Økt skatt på eierinntekter Regjeringen foreslår å øke skatten på eierinntekter for privatpersoner ved å oppjustere skattepliktig utbytte, utdelinger fra deltakerlignet selskap og gevinst ved realisasjon av aksje eller andel i deltakerlignet selskap, i alminnelig inntekt med en faktor på 1,15. I praksis innebærer dette at skattesatsen på slike eierinntekter vil bli 28,75 % (25 % * 1,15). Satsen for 2015 er 27 %, dvs at et ekstraordinært utbytte i 2015 skattlegges med 1,75 % mindre enn et utbytte i 2016.  Toppskatt erstattes med trinnskatt Regjeringen foreslår at dagens toppskatt erstattes av en ny skatt på personinntekt med fire trinn (trinnskatt). Satsene i trinnskatten kan illustreres med nedenstående tabell fra budsjettproposisjonens side 70: Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra Thommessen. Informasjonen er ikke ment å være en erstatning for juridisk rådgivning. Mottakere av dette nyhetsbrevet bør ikke basere seg utelukkende på denne informasjonen, men alltid søke profesjonell juridisk bistand. Thommessen tar intet ansvar for informasjon i nyhetsbrevet som skulle vise seg å være mangelfull eller uriktig. © 2015 Advokatfirmaet Thommessen AS Thommessen nyhetsbrev – side 2  Lån fra aksjeselskap til personlig aksjonær skattlegges som utbytte Regjeringen foreslår at lån til personlige aksjonærer (og aksjonærens nærstående) skal skattemessig behandles som utbytte på aksjonærens hånd, og at nedbetaling av lån som er utbyttebeskattet behandles som innskutt kapital for aksjonæren. Reglene skal tre i kraft med virkning for lån som tas opp fra og med 7. oktober 2015.  Innstramming i reglene om ekstrabeskatning av renter Etter skatteloven ekstrabeskattes renter på lån fra personlig skattyter til selskap. Det er imidlertid gjort unntak for renter på lån som knytter seg til mengdegjeldsbrev. Regjeringen foreslår at unntaket presiseres slik at det kun gjelder mengdegjeldsbrev som er gjenstand for omsetning i organiserte markeder innen seks måneder etter utstedelsen.  Innstramminger i rentebegrensningsregelen Det gis i dag ikke fradrag for rentekostnader på lån mellom nærstående i den grad skattyters netto rentekostnader overstiger 30 % av skattemessig EBITDA. Regjeringen foreslår å redusere fradragsrammen fra 30 % til 25 % av skattemessig EBITDA.  Nye regler for beskatning av fond Finansdepartementet sendte 14. april 2015 forslag til nye skatteregler for verdipapirfond på høring. Vårt nyhetsbrev om forslaget kan leses her. Regjeringen foreslår nå innføring av reglene som var på høring, men med noen endringer på bakgrunn av de høringsinnspillene som er kommet. Med det nye forslaget skal skillet mellom aksjefond og andre fond oppheves slik at alle verdipapirfond skattlegges etter samme regler. Samtlige verdipapirfond vil bli ansett som kvalifiserende subjekter under fritaksmetoden. Beskatningen av fondet og investorene vil bero på sammensetningen aksjer og andre verdipapirer i fondet.  Avskjæring av skattefritak etter fritaksmetoden Regjeringen foreslår å innføre en begrensning i fritaksmetoden som avskjærer skattefritak for utbytte i den utstrekning det utdelende selskapet får fradrag for utdelingen. Forslaget er ment å ramme skatteplanlegging ved bruk av hybride instrumenter hvor utbetalinger anses som fradragsberettigede rentebetalinger for det utdelende selskapet i et land, samtidig som utbetalingen for det mottakende selskapet anses som skattefri utbytteinntekt underlagt fritaksmetoden.  Fradrag for kostnader knyttet til inntekter omfattet av fritaksmetoden Etter skatteloven § 6-24 gis det fradrag for kostnader knyttet til inntekter som omfattes av fritaksmetoden, med unntak for ervervs- og realisasjonskostnader. I enkelte tilfeller pådrar selskaper seg kostnader i forbindelse med planlagte oppkjøp som ikke blir gjennomført. Skattemyndighetenes praksis knyttet til spørsmålet om fradragsrett i slike tilfeller har vært uensartet. For å ”presisere” rettstilstanden foreslås en endring i lovteksten om at kostnader knyttet til aksjeerverv som ikke gjennomføres, ikke er fradragsberettiget.  Reduksjon av formuesskattesats, økning av bunnfradrag og formuesskattegrunnlag for sekundærboliger og næringseiendom Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen til 0,8 %, og øke bunnfradraget til 1,4 millioner kroner. Ligningsverdien av sekundærboliger og næringseiendom foreslås hevet fra 70 % til 80 % av markedsverdi.  Skattefunn Regjeringen foreslår å utvide Skattefunnordningen slik at den stimulerer til større FoUprosjekter og raskere gjennomføring av prosjektene. Det foreslås å heve beløpsgrensen for fradraget til egenutført FoU fra 15 millioner til 20 millioner kroner, og grensen for innkjøpt FoU fra 33 til 40 millioner kroner. Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan etter forslaget ikke overstige 40 millioner kroner. Thommessen nyhetsbrev – side 3  Normrente for beregning av fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold Regjeringen foreslår ny modell for fastsettelse av normrenten for beregning av fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold. Den nye modellen medfører tilsynelatende liten endring fra dagens rentenivå.  Endringer for kraftbeskatning og petroleumsbeskatning Regjeringen foreslår å øke grunnrentesatsene for vannkraftverk med to prosentenheter til 33 % fra og med inntektsåret 2016, og å heve den nedre grensen for naturressursskatt til 10 MVA fra og med inntektsåret 2015. Særskatt for petroleumsvirksomhet foreslås økt med to prosentenheter i 2016, til 53 %. Merverdiavgift og dokumentavgift  Økning av lav merverdiavgiftssats Regjeringen foreslår å øke lav merverdiavgiftssats fra 8 % til 10 %. Avgiftssatsen gjelder for flere tjenesteområder, herunder tjenester innen persontransport, overnatting, samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker mv.  Fritak for merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester Regjeringen foreslår å utvide fritaket for merverdiavgift på aviser til også å omfatte elektroniske tjenester som hovedsakelig inneholder nyheter og aktualiteter. Fritaket kan være statsstøtte etter EØS-avtalens statsstøtteregelverk, og fritaket vil derfor eventuelt først tre i kraft når fritakets konformitet med EØS-avtalen er avklart med EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i forhold til statsstøtteregelverket.  Dokumentavgift Regjeringen foreslår å innføre fritak for dokumentavgift og omregistreringsavgift ved skattefrie omorganiseringer. Konserninterne overføringer og transaksjoner hvor Finansdepartementet kan gi skattelempe omfattes ikke av forslaget. Administrative regelendringer  Overgang til elektroniske oppgaver Regjeringen foreslår at næringsdrivende pålegges å levere selvangivelse og omsetningsoppgaver elektronisk.  Overføring av skatteoppkreverfunksjonen Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni 2016.  Opplysningsplikt om finansiell informasjon Finansdepartementet foreslår endringer og presiseringer i ligningsloven kapittel 5 som følge av at Norge har forpliktet seg til å innføre OECDs nye internasjonale standard for automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger (”CRS”) på skatteområdet. Ligningslovens regler om implementering av FATCA-reglene i norsk rett tilpasses og presiseres. Det foreslås særskilt bestemmelse om omgåelse av opplysningsplikten. Forslag til skattereform I stortingsmeldingen Meld. St. 4 (2015–2016) knyttet til skattereformen 2016–2018 omtales flere forslag til endringer på skatte- og avgiftsrettens område. Forslagene er en oppfølgning av Scheelutvalgets innstilling av 2. desember 2014. Flere av forslagene skal utredes nærmere før det eventuelt fremmes konkrete lovforslag i Stortinget. De mest sentrale forslagene departementet vurderer å fremme senere er som følger: Thommessen nyhetsbrev – side 4  Reduksjon av selskapsskattesatsen ned til 22 % i perioden 2016–2018.  Samlet marginalskatt på utbytte inklusive selskapsskatt, holdes omtrent på dagens nivå, ved bruk av en oppjusteringsfaktor på utbytte. Forutsatt en selskapsskattesats på 22 % i 2018, innebærer dette at utbytteskatten på eiers hånd trappes opp til i underkant av 32 %.  Innføring av kildeskatt på renter, royalty og leieinntekter fra visse fysiske driftsmidler (som borerigger o.l.).  Ytterligere innstramming i rentebegrensningsregelen, blant annet ved utvidelse av virkeområdet, til å omfatte renter på lån mellom uavhengige parter.  Lovfesting av omgåelsesnormen. Det er igangsatt en ekstern utredning som vil foreligge våren 2016.  Regjeringen vil følge opp de fleste av de konkrete endringsforslagene fra Scheel-utvalget knyttet til skattemessige avskrivninger, med noen unntak. Regelendringene er begrunnet i et ønske om bedre samsvar mellom avskrivningssatsene og det faktiske verdifallet på driftsmidlene.  Innføring av merverdiavgift på finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag og en ny avgift på margininntekter. Et konkret forslag om innføring av slike avgifter vil tidligst fremmes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017. KONTAKTER Finn Backer-Grøndahl (Partner) ............................... [email protected] ...................... T +47 23 11 11 03 ..................... Ståle R Kristiansen (Partner)..................................... [email protected] ...................... T +47 23 11 13 82 ..................... Sverre E Koch (Partner) ............................................ [email protected] ..................... T +47 23 11 12 16 ..................... Mons Alfred Paulsen (Partner) .................................. [email protected] .................... T +47 55 30 61 42 ..................... M +47 93 41 98 04 M +47 99 58 18 70 M +47 90 14 15 62 M +47 48 01 21 42