Viktige skatteendringer i statsbudsjettet for 2016 – Ot.prp. 1 LS (2015-2016) Regjeringen la onsdag 7. oktober 2015 frem forslag til statsbudsjettet for 2015. Regjeringen er en mindretallsregjering og må forhandle med sine støttepartier for å få budsjettet vedtatt av Stortinget. Av de viktigste foreslåtte endringer gis i det følgende en kort oppsummering: Skattesatser •Reduksjon i skattesats – skatt på alminnelig inntekt: Den viktigste satsendringen er at skatt på alminnelig inntekt både for personer og selskap settes ned fra 27 til 25 pst. •Innføring av en ny trinnskatt: For lønnstakere kompenseres mye av skattereduksjonen ved redusert sats på alminnelig inntekt ved innføring av en ny trinnskatt på personinntekt som erstatter dagens toppskatt. Trinnskatten har følgende satser: 0,8 pst. for personinntekt over 158 800 kr, 1,6 pst. for personinntekt over 224 900 kr, 10,6 pst. for personinntekt over 565 400 kr og 13,6 pst. for personinntekt over 909 500 kr. – Maksimal marginalskatt på lønnsinntekter utgjør i 2016 46,8 pst mot 47,2 pst i 2015 og tidligere. •Utbytteskatt mv.: For å kompensere for skattereduksjonen i alminnelig inntekt gjennomføres en viss skjerpelse av utbytteskatten. Dette skjer ved at grunnlaget for utdeling av utbytte etter fradrag for skjerming oppjusteres med 1,15. Det samme skjer for gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer etter fradrag for ubenyttet skjerming. – Tilsvarende oppjustering av grunnlaget skjer også ved utdelinger fra deltakerlignet selskap samt for gevinst/tap ved realisasjon av andel. De nye regler for utbytte får virkning fra og med inntektsåret 1916, dvs. for utdelinger som vedtas i dette år. Eksempel: For et utbytte på kr. 100 vil skattegrunnlaget utgjøre 115 (= 100 x 1,15) og skatt på 25 % vil følgelig utgjøre 28,75 kr. (= 28,75 % av utdelt utbytte). Altså en liten skatteskjerpelse for aksjonær i forhold til dagens regler. – Tar vi hensyn til at utdelt utbytte også har vært skattlagt på selskapets hånd vil total skattebelastning på utdelt utbytte på selskapets og aksjonærens hånd utgjøre i overkant av 46 % som etter dagens regler. •Formuesskatt: Formuesskattesatsen reduseres fra 0,85 pst. til 0,8 pst. (inklusive den kommunale satsen). Bunnfradraget økes fra 1,2 til 1,4 millioner kr – 2,8 millioner for ektepar. •Endring av ligningsverdier: Ligningsverdien av primær- og sekundærbolig ble i 2015 satt til henholdsvis 25 og 70 pst. av verdien beregnet etter Skattedirektoratets kvadratmetersatser. For sekundærboliger økes prosentsatsen til 80 i 2016. For næringseiendom skjer en tilsvarende økning av prosentsatsen ved verdsettelsen. Lån eller sikkerhetsstillelse fra AS til personlig aksjonær - utbytteskatt •Lån eller sikkerhetsstillelse fra aksjeselskap til personlig aksjonær foreslås nå å bli skattlagt som utbytte. Dette gjelder altså også for helt reelle låneforhold. Dette innebærer at mottatt lån fra selskapet skattlegges etter de samme regler som utbytte. Reglene gjelder også kreditt som ytes til aksjonær fra et annet selskap i samme konsern. Lån til aksjonærens ektefelle eller person som er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som onkel/tante er omfattet. •Dersom aksjonær er utbyttebeskattet for et lån fra sitt aksjeselskap, og tilbakebetaler lånet ved å motregne det mot senere utdelt utbytte, vil dette – altså det motregnede utbytte – ikke være skattepliktig. Dette for å unngå dobbeltbeskatning. •Dersom aksjonær tilbakebetaler et lån fra selskapet som tidligere er utbyttebeskattet på aksjonærens hånd, vil tilbakebetalingen måtte anses som www.svw.no et kapitalinnskudd i selskapet som legges til inngangsverdi for aksjene i selskapet. •Det er viktig å merke seg at lovendringen er foreslått å ha virkning for lån som ytes fra og med 7. oktober 2015. Skattemessig behandling av verdipapirfond •Skattereglene skiller i dag mellom aksjefond og obligasjonsfond. Som aksjefond regnes fond som eier minst én aksje. Etter fritaksmetoden er inntekter fra blant annet aksjefond skattefrie for en rekke investorer. Tilsvarende har klassifiseringen som hhv aksjefond eller obligasjonsfond betydning for beskatningen av selve fondet. I prinsippet kan dermed en eneste aksje ha stor betydning for skattleggingen. Regjeringen foreslår regler som i større grad tar hensyn til at det kan være ulike typer verdipapirer i samme fond. •Etter forslaget skal andelseierne beskattes på følgende måte: –– Utdeling fra verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte (hvilket betyr at fritaksmetoden kan komme til anvendelse) –– Utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 20 % aksjeandel skattlegges som renteinntekt –– Utdeling fra verdipapirfond med mellom 20 og 80 % aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente, beregnet ut i fra aksjeandelen •Etter forslaget skal selve fondet fortsatt beskattes som et eget selskap. Ved utdelinger til investorene skal fondet ha fradragsrett for utdeling av renteinntekter. Hvor stor andel av utdelingen som skal anses som rente beregnes sjablongmessig ut i fra andelen rentepapirer i fondet. I tillegg skal alle verdipapirfond, ikke bare aksjefond, være omfattet av fritaksmetoden som subjekt. Innstramming i rentebegrensningsregelen •Rentebegrensningsregelen som ble innført i 2014 foreslås innstrammet. Reglen innebærer i visse situasjoner at fradrag for rentekostnader avskjæres i den grad de overstiger 30 % av selskapets skattemessige EBITDA. Det foreslås å redusere fradragsrammen fra 30 til 25 % av det samme grunnlaget. Avskjæring av fritaksmetoden når det utdelende selskapet gis fradrag for utdelingen •Det foreslås at inntekter ikke skal være omfattet av fritaksmetoden dersom det utdelende selskapet gis skattemessig fradrag for utdelingen (normalt fordi utbetalingen anses som rente etter det aktuelle utlands regler). Inntektene vil da skattlegges etter skattelovens alminnelige regler. Økning av særskatten for petroleumsvirksomhet og vannkraftverk •Regjeringen viser til at de hensyn som taler for en reduksjon av selskapsskatten ikke gjør seg gjeldende i samme grad for grunnrentenæringene (næringer basert på naturressurser som tilhører fellesskapet og som er stedbundne). Det foreslås derfor å øke grunnrenteskattesatsen for vannkraftverk og særskatten for petroleumsvirksomhet med 2 prosentpoeng. Den samlede marginalskatten for 2016 vil være uendret for disse næringene sammenlignet med 2015. Kontaktpersoner Simonsen Vogt Wiig: Jan Syversen Senioradvokat (H), Dr. juris, Oslo Christian Svensen Senioradvokat, Oslo T +47 21 95 57 59 M+47 977 79 099 T +47 21 95 55 40 M+47 918 81 243 [email protected] [email protected] www.svw.no Oslo Filipstad Brygge 1 Postboks 2043 Vika 0125 Oslo T 21 95 55 00 Kristiansand Markensgate 9 Postboks 437 4604 Kristiansand T 38 17 00 80 Trondheim Brattørkaia 17B Postboks 1280 Pirsenteret 7462 Trondheim T 73 84 58 00 Bergen Christies gate 3A Postboks 1213 Sentrum 5811 Bergen T 55 56 82 00 Stavanger Hinna Park Jåttåvågveien 7, Bygg B Postboks 370 4067 Stavanger T 51 82 32 00 Tromsø Fredrik Langes gate 19-21 Postboks 929 9259 Tromsø T 77 66 42 30 Singapore 1 North Bridge Road #06-26 High Street Centre Singapore 179094, Republic of Singapore T +65 65 33 59 17