Sildetokt og bestandsestimering
Hva skjer i 2016?
Aril Slotte
Leder forskningsgruppe Pelagisk Fisk
Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering
• Nedskrivning viser usikkerhet omkring bestandsutvikling
• Usikkerhet omkring dagens bestandsstørrelse (WGWIDE 2015).
• Fokus på reduksjon av den uønskede store usikkerheten
• Svært viktig planlagt stor evaluering (Benchmark) 2016
Hvilken modell, tokt og data skal benyttes kommende år?
Vi må ta utgangspunkt i metodikken som benyttes
på dagens bestandsvurdering av NVG-sild
Ikke enkelt å telle sild!
I dagens bestandsvurdering er alderslesning og
estimering av årsklassestyrke helt sentralt for
vurdering av tilgjengelig biomasse og kvoteråd
Johan Hjort
Alderslesing skjell
1904-årsklassen
Alder
Fangstdata
Antall per alder
Toktdata
Antall per alder
Metoden
Inngangsdata og en
matematisk modell
Matematisk
modell
Antall per alder
Biomasse
Resultat
Avhengig av inngangsdata
men også av hvilken type
modell som benyttes
Internasjonale fangstdata
Biologisk prøvetaking og alderslesning
Fangstmatrisen: Total antall sild landet per år & alder
Virtuell populasjonsanalyse (VPA) – Setter nivået på
bestanden !
VPA
• Beregner hvor stor en årsklasse
må ha vært bakover i tid
Hva skjer med en årsklasse?
1918
• Avgjørende for om vi treffer
blinken eller ikke
• Avhengig av korrekt tall på årlig
fiskerirelatert dødelighet per alder
• Kan ikke brukes til å si noe om
hvor stor bestanden er i
øyeblikket, må bruke tokt i tillegg
• VPA-tuning: forholdstall mellom
toktindekser og VPA tilbake i tid
kan brukes til å estimere
nåværende bestand
Dankert Skagen
Et mengdemål fra et tokt kan være unøyaktig, men
likevel gi riktig relativ trend og følgelig benyttes i
VPA-tuning dersom presisjonen er god.
94
”Unøyaktig
badevekt”
92
90
Vekt (kg)
88
Sannhet
86
84
Indeks
82
80
78
76
44
46
48
50
52
1
3
5
7
9
11
13
15
Toktindekser kan brukes for å illustrere relativ trend i biomasse
PS! MEN det er tidsserie med relative antall per alder som
hovedsakelig brukes i selve VPA-tuningen (unntak larvetokt, 0-gr)
12
SSB / Survey index
10
Toktindekser og WGWIDE
gytebestand (SSB) i tonn
(fra toktrapport gytetokt)
8
6
4
SSB WGWIDE Assessment
Spawning Survey-Index
May Survey-Index
2
0
2000
2005
Fangst
Gytetokt-indeks Year
Maitokt i Norskehavet-indeks
2010
2015 2
Toktindeks
1.5
1.5
1
1
0.5
0
1995
0.5
0
2000
2005
År
2010
2015
Fangst (mill. tonn)
21995
Standardiserte
toktindekser og fangst i
tonn
Maitokt
2002
2004
Fangster
2002
Fangstkurver viser
uvikling av
årsklasser i tokt og
fangster
Utvikling i fangster
(VPA) kan tunes
med utvikling i tokt
dersom toktet viser
konsistens –
sammenheng
2004 mellom antall i en
årsklasse et år og
året etter
”Validering av data”
Hva forteller fangstmatrisen (VPA) ift til vårt
viktigste overvåkningstokt – Norskehavet i mai?
Forholdet mellom VPA og toktdata er ikke er stabilt over tid
slik vi antar i VPA-tuningen
10
9
Maitokt
Nedskrivning av bestanden
7
6
MÅL: Belyse årsaker til og
justere for dette
5
VPA
4
IKKE EN DIREKTE FEIL
Men vil kreve endringer i bruk
av modellverktøy, modellsettinger og inngangsdata
3
2
1
2014
2012
2010
2008
2006
2004
2002
2000
1998
0
1996
SSB (millioner tonn)
8
MÅ GJØRES I FORM AV
BENCHMARKARBEID
Benchmark 2016
Salthaug og Johnsen
Hvilke inngangsdata
(toktindekser, år, aldre) og
hvilken modell og modellsettinger gir det statistisk beste
grunnlag for vår vurdering, og
skal benyttes i oppdaterte
bestandsvurderinger i WGWIDE
neste 3-5 år?
Studere effekten av å inkludere
usikkerhet i inngangsdata på
bestandsvurdering/råd. Hvor kan
vi tjene på å øke presisjonen i
inngangsdata?
Model 1- inngangsdata WGWIDE
Model 1 - reviderte inngangsdata
Model 2- inngangsdata WGWIDE
Model 2 - reviderte inngangsdata
http://www.ices.dk/community/Documents/Advice/Introduction%20to%20Benchmarks%20at%20ICES.pdf
Kommunikasjon og samarbeid med næring
HI har invitert næringen med utvalgte representanter til
’å sitte med bordet’ 24.september 2015 og diskutere
bestandsvurdering og strategi for Benchmark-prosess
frem til endelig møte i februar/mars 2016
Foreløpige resultater og veien videre til Bencmark