Sildetokt og bestandsestimering Hva skjer i 2016? Aril Slotte Leder forskningsgruppe Pelagisk Fisk Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering • Nedskrivning viser usikkerhet omkring bestandsutvikling • Usikkerhet omkring dagens bestandsstørrelse (WGWIDE 2015). • Fokus på reduksjon av den uønskede store usikkerheten • Svært viktig planlagt stor evaluering (Benchmark) 2016 Hvilken modell, tokt og data skal benyttes kommende år? Vi må ta utgangspunkt i metodikken som benyttes på dagens bestandsvurdering av NVG-sild Ikke enkelt å telle sild! I dagens bestandsvurdering er alderslesning og estimering av årsklassestyrke helt sentralt for vurdering av tilgjengelig biomasse og kvoteråd Johan Hjort Alderslesing skjell 1904-årsklassen Alder Fangstdata Antall per alder Toktdata Antall per alder Metoden Inngangsdata og en matematisk modell Matematisk modell Antall per alder Biomasse Resultat Avhengig av inngangsdata men også av hvilken type modell som benyttes Internasjonale fangstdata Biologisk prøvetaking og alderslesning Fangstmatrisen: Total antall sild landet per år & alder Virtuell populasjonsanalyse (VPA) – Setter nivået på bestanden ! VPA • Beregner hvor stor en årsklasse må ha vært bakover i tid Hva skjer med en årsklasse? 1918 • Avgjørende for om vi treffer blinken eller ikke • Avhengig av korrekt tall på årlig fiskerirelatert dødelighet per alder • Kan ikke brukes til å si noe om hvor stor bestanden er i øyeblikket, må bruke tokt i tillegg • VPA-tuning: forholdstall mellom toktindekser og VPA tilbake i tid kan brukes til å estimere nåværende bestand Dankert Skagen Et mengdemål fra et tokt kan være unøyaktig, men likevel gi riktig relativ trend og følgelig benyttes i VPA-tuning dersom presisjonen er god. 94 ”Unøyaktig badevekt” 92 90 Vekt (kg) 88 Sannhet 86 84 Indeks 82 80 78 76 44 46 48 50 52 1 3 5 7 9 11 13 15 Toktindekser kan brukes for å illustrere relativ trend i biomasse PS! MEN det er tidsserie med relative antall per alder som hovedsakelig brukes i selve VPA-tuningen (unntak larvetokt, 0-gr) 12 SSB / Survey index 10 Toktindekser og WGWIDE gytebestand (SSB) i tonn (fra toktrapport gytetokt) 8 6 4 SSB WGWIDE Assessment Spawning Survey-Index May Survey-Index 2 0 2000 2005 Fangst Gytetokt-indeks Year Maitokt i Norskehavet-indeks 2010 2015 2 Toktindeks 1.5 1.5 1 1 0.5 0 1995 0.5 0 2000 2005 År 2010 2015 Fangst (mill. tonn) 21995 Standardiserte toktindekser og fangst i tonn Maitokt 2002 2004 Fangster 2002 Fangstkurver viser uvikling av årsklasser i tokt og fangster Utvikling i fangster (VPA) kan tunes med utvikling i tokt dersom toktet viser konsistens – sammenheng 2004 mellom antall i en årsklasse et år og året etter ”Validering av data” Hva forteller fangstmatrisen (VPA) ift til vårt viktigste overvåkningstokt – Norskehavet i mai? Forholdet mellom VPA og toktdata er ikke er stabilt over tid slik vi antar i VPA-tuningen 10 9 Maitokt Nedskrivning av bestanden 7 6 MÅL: Belyse årsaker til og justere for dette 5 VPA 4 IKKE EN DIREKTE FEIL Men vil kreve endringer i bruk av modellverktøy, modellsettinger og inngangsdata 3 2 1 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 1998 0 1996 SSB (millioner tonn) 8 MÅ GJØRES I FORM AV BENCHMARKARBEID Benchmark 2016 Salthaug og Johnsen Hvilke inngangsdata (toktindekser, år, aldre) og hvilken modell og modellsettinger gir det statistisk beste grunnlag for vår vurdering, og skal benyttes i oppdaterte bestandsvurderinger i WGWIDE neste 3-5 år? Studere effekten av å inkludere usikkerhet i inngangsdata på bestandsvurdering/råd. Hvor kan vi tjene på å øke presisjonen i inngangsdata? Model 1- inngangsdata WGWIDE Model 1 - reviderte inngangsdata Model 2- inngangsdata WGWIDE Model 2 - reviderte inngangsdata http://www.ices.dk/community/Documents/Advice/Introduction%20to%20Benchmarks%20at%20ICES.pdf Kommunikasjon og samarbeid med næring HI har invitert næringen med utvalgte representanter til ’å sitte med bordet’ 24.september 2015 og diskutere bestandsvurdering og strategi for Benchmark-prosess frem til endelig møte i februar/mars 2016 Foreløpige resultater og veien videre til Bencmark
© Copyright 2024