Bestandsvurdering av norsk vårgytende sild Hva fokuserer vi på fremover? Aril Slotte Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.juni 2015 • • • • Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet omkring bestandsutvikling Forskerne er også usikre på hvor stor bestanden er i 2015 Prioritering på reduksjon av denne uønskede usikkerheten Svært viktig planlagt stor evaluering (Benchmark) 2016 Hvor bør fokuset legges fremover? Unøyaktighet: Bommer vi helt på blinken i vår bestandsvurdering? Dårlig presisjon: har vi for stor spredning på våre estimater og høy usikkerhet i rådgivningen? Hva kan vi gjøre for å øke nøyaktighet og presisjon? Vi må ta utgangspunkt i metodikken som benyttes på dagens bestandsvurdering av NVG-sild Det er ikke enkelt! Fangstdata Toktdata Antall per alder Gytebestand Metoden Inngangsdata og en matematisk modell Matematisk modell Resultat Avhengig av inngangsdata men også av hvilken type modell som benyttes Internasjonale fangstdata Biologisk prøvetaking og alderslesning Fangstmatrisen: Total antall sild landet per år & alder Virtuell populasjonsanalyse (VPA) – Setter nivået ! Fangstdata er avgjørende for om vi treffer blinken! VPA Beregner hvor stor en årsklasse må ha vært bakover i tid og hvor høy fiskedødeligheten har vært gjennom data på fangst ved alder over mange år Hvis vi vet hvor mange fisk som har vært fanget av en årsklasse gjennom en del år, vet vi også at det må ha vært minst så mange fisk i årsklassen fra starten Men, det må ha vært flere fordi noen dør av andre årsaker enn fiske (naturlig dødelighet). Her gjør vi antagelser om stabilitet for aldersgrupper Hva skjer med en årsklasse? 1918 Dankert Skagen • VPA-en er altså den delen av bestandsvurderingsmodellen som forteller oss om nivået på bestanden, avgjørende for om vi treffer blinken eller ikke • Bestandsvurdering er avhengig av korrekt tall på årlig fiskerirelatert dødelighet per alder • MEN VPA-en kan dessverre ikke brukes til å si noe om hvor stor bestanden er i øyeblikket • For å få bestemt bestanden også for de siste årene, må vi bruke andre data i tillegg. Data som inngår er ulike relative mengdemål, ofte kalt indekser, for eksempel fra forskningstokt. • Indeksene brukes det vi kaller VPA-tuning, det vil si at forholdstall mellom indeks og VPA tilbake i tid kan brukes til å estimere nåværende bestand 94 92 90 88 86 84 82 80 78 76 44 46 48 50 52 1 3 7 9 11 ”Unøyaktig badevekt” 5 13 15 Indeks Sannhet Et mengdemål fra et tokt kan følgelig godt være unøyaktig, men likevel gi riktig relativ trend og følgelig benyttes i VPA-tuning dersom presisjonen er god. Vekt (kg) 1.5 2015 2 0 Standardiserte toktindekser og fangst i tonn Toktindekser og WGWIDE gytebestand (SSB) i tonn (fra toktrapport gytetokt) Toktindekser kan brukes for å illustrere relativ trend i biomasse PS! MEN det er tidsserie med relative antall per alder som hovedsakelig brukes i selve VPA-tuningen (unntak larvetokt, 0-gr) 2010 SSB WGWIDE Assessment Spawning Survey-Index May Survey-Index 2000 2005 Fangst Gytetokt-indeks Year Maitokt i Norskehavet-indeks 2015 1 2010 1 2005 0.5 2000 0.5 0 1995 År Fangst (mill. tonn) 12 10 8 6 4 2 0 21995 1.5 SSB / Survey index Toktindeks 4 31404 615727 1019846 437637 200271 149949 98865 31467 2585168 314653 26.7 62.1 195400 121.7 5 6 7 8 29903 15169 90547 43119 49442 95527 118702 274418 694511 177749 1013907 120884 985149 224665 332874 20104 185121 51100 309137 51077 51205 51205 746535 3098039 447726 693216 172847 892330 142560 226689 31.6 33.4 34.3 34.9 100 100 100 100 172847 892330 142560 226689 231.5 288.0 318.4 327.0 9 159256 433230 1297642 617284 64165 2571576 858178 35.2 100 858178 333.7 10 11 12 13 19124 105009 165212 1200933 72495 158924 521374 3096111 291775 667692 74100 2282343 58168 495228 32748 573656 254567 79985 116951 812558 7338038 422438 1693363 274326 140298 2541334 600414 35.2 35.5 35.2 35.9 100 100 100 100 274326 140298 2541334 600414 337.6 346.3 332.1 354.6 - - 15 51974 62308 154785 32758 84731 217094 33946 73987 37.3 36.9 100 100 33946 73987 400.6 340.8 14 Hovedtabell som rapporteres til ICES WGWIDE gytetokt 2015 Tallene rammet inn i rødt kan benyttes i VPA-tuning 3 293653 32472 32472 26223 116824 16236 142285 75417 15169 17660 384819 383590 15249 38093 19.0 25.0 0 28.6 0 10895 39.6 99.3 2 Table 1. The overall areas estimate of abundance (TSN), total biomass (TSB) and spawning stock biomass (SSB) of Norwegian spring spawning herring during the spawning season 2-14.February 2015. Age Length 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 TSN(1000) TSB(t) Mean length (CM) % mature SSB (t) Mean weight (g) Maitokt Fangster 2002 2004 Fangstkurver viser uvikling av årsklasser i tokt og fangster Utvikling i fangster (VPA) kan tunes med utvikling i tokt dersom toktet viser konsistens – sammenheng mellom antall i en årsklasse et år og året etter ”Validering av data” 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 maitokt (q_tasacs) vpa Hva forteller fangstmatrisen (VPA) ift til tokt? SSB (millioner tonn) Nedskrivning av bestand antyder at forholdet mellom VPA og tokt-data ikke er stabilt over tid slik vi antar i VPA-tuningen 1. Dersom VPAen viser en riktig bestandsutvikling, så kan dette antyde at vi har overvurdert bestanden i toktene når det kommer sterke årsklasser, dvs at fangbarheten relativt sett har endret seg over tid for en årsklasse i toktene 2. Alternativt kan det være at VPAen er basert på et feil grunnlag. For eksempel at dødeligheten forårsaken av fiskeriet på NVG faktiske er høyere enn det som er registrert i fangstmatrisen når sterke årsklasser kommer inn i fiskeriet og kvotene er høye. Eller at naturlig dødelighet pga predasjon, sykdom og andre naturlige årsaker ikke er stabil. For at vi skal unngå tilsvarende nedskrivninger i fremtiden er det en målsetning at vi klarer å belyse om det er fangbarhet eller uregistrert dødelighet – og justere for dette MÅ GJØRES I FORM AV BENCHMARKARBEID Prioritert arbeid fremover til Benchmark 2016 1. Belyse mulig endring i fangbarhet og uregistrert dødelighet. 2. Kvalitetssikre inngangsdata til bruk i bestandsvurderingen på en objektiv statistisk måte. Validering hvilke tokt og aldersgrupper som kan benyttes? 3. Vurdere effekten av å ta inn nye kvalitetssikrede data, ekskludere enkelte indekser, spesielt de som ikke lengre oppdateres, og bruke ulike modeller. Hvilke inngangsdata og hvilken modell gir det statistisk beste grunnlag for vår vurdering? Samuel Subbey Har modell 4. Vurdere effekten av å inkludere usikkerhet i inngangsdata på bestandsvurdering/råd. Hvor kan vi tjene på å øke presisjonen? Sondre Aanes Har modell Uregistrert dødelighet? Det er ikke vitenskapelig grunnlag for økt naturlig dødelighet på NVG på høyt bestandsnivå: ingen store sykdomsporblemer er observert, og silda har hatt god kondisjon men redusert tilvekst, økt predasjon er heller ikke ikke forventet. MEN kan det hende at den uregistrerte fiskerirelaterte dødeligheten øker når bestanden og kvotene er høye? Mer sprengning, slipping, skader ved tråling osv ved høye kvoter? Her kan fiskerne bidra til å belyse – eventuelt kartlegge ved analyser av sporingsdata ”Ber om aktsomhet” Fiskeridirektoratet ber fiskeflåten om å utvise ekstra aktsomhet i sildefisket i nord for å unngå uønsket neddreping av sild. Publisert 14. januar 2014 Eksempel på arbeid ifb Benchmark (Salthaug og Johnsen) Winjan Normay Survey Barmay Baraug Norjul 1 1 1 1 1 1 0 0 0 0 Int 1 Ext BarO Norskehavstoktet i juli er ikke godkjent! Winnov 1 1 1 Ext 1 1 Int 0 1 0 Ext 0 1 0 0 Int 0 1 1 0 0 Ext 0 0 0 1 1 0 0 Int 0 0 0 1 1 1 0 1 Ext 0 1 0 1 1 1 0 0 Sg Int 0 1 1 1 1 1 1 0 0 Ext 0 0 1 1 1 1 1 1 0 Int 2 0 1 1 1 1 1 1 1 Ext 3 1 1 1 1 1 1 1 Int 4 1 1 1 1 1 1 Ext 5 1 1 1 1 1 Int Int 1 Ext Larvae Validering: Hvilke tokt kan brukes til VPA-tuning? Age 6 1 1 1 1 0 7 1 1 1 0 8 1 0 1 9 0 0 10 0 0 1 0 1 0 0 1 1 0 1 0 0 0 1 1 1 0 1 1 1 1 0 1 12 0 1 0 1 13 0 1 0 14 1 11 15+ SSB Eksempel på arbeid ifb Benchmark (Salthaug og Johnsen) Validering: Hvilke år og aldre kan brukes til VPA-tuning? Revidert forslag: flere år og aldre kan inkluderes per toktindeks WGWIDE 2013 NYTT FORSLAG Eksempel på arbeid ifb Benchmark (Salthaug og Johnsen) Hva betyr forslaget med reviderte inngangsdata for vurderingen? Hva betyr hvilken modell vi bruker for vurderingen? Model 1- inngangsdata WGWIDE Model 1 - reviderte inngangsdata Model 2- inngangsdata WGWIDE Model 2 - reviderte inngangsdata PS! Det er statistikken som avgjør, ikke hvilken bestandskurve vi liker best Gjenstår masse kjøringer med ulike inngangsdata og modeller før endelig avgjørelse Benchmark 2016 Kommunikasjon og samarbeid med næring HI vil invitere næringen (med utvalgte representanter) til ’å sitte med bordet’ etter WGWIDE i løpet september 2015 og diskutere bestandsvurdering og strategi Benchmark 2016 – Foreløpige resultater og veien videre
© Copyright 2024