Bestandsvurdering av norsk
vårgytende sild
Hva fokuserer vi på fremover?
Aril Slotte
Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.juni 2015
•
•
•
•
Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering
Nedskrivning viser usikkerhet omkring bestandsutvikling
Forskerne er også usikre på hvor stor bestanden er i 2015
Prioritering på reduksjon av denne uønskede usikkerheten
Svært viktig planlagt stor evaluering (Benchmark) 2016
Hvor bør fokuset legges fremover?
Unøyaktighet: Bommer vi helt på blinken i vår
bestandsvurdering?
Dårlig presisjon: har vi for stor spredning på våre
estimater og høy usikkerhet i rådgivningen?
Hva kan vi gjøre for å øke nøyaktighet og presisjon?
Vi må ta utgangspunkt i metodikken som benyttes
på dagens bestandsvurdering av NVG-sild
Det er ikke enkelt!
Fangstdata
Toktdata
Antall per alder
Gytebestand
Metoden
Inngangsdata og en
matematisk modell
Matematisk
modell
Resultat
Avhengig av inngangsdata
men også av hvilken type
modell som benyttes
Internasjonale fangstdata
Biologisk prøvetaking og alderslesning
Fangstmatrisen: Total antall sild landet per år & alder
Virtuell populasjonsanalyse (VPA) – Setter nivået !
Fangstdata er avgjørende for om vi treffer blinken!
VPA
Beregner hvor stor en årsklasse
må ha vært bakover i tid og
hvor høy fiskedødeligheten har
vært gjennom data på fangst
ved alder over mange år
Hvis vi vet hvor mange fisk som
har vært fanget av en årsklasse
gjennom en del år, vet vi også
at det må ha vært minst så
mange fisk i årsklassen fra
starten
Men, det må ha vært flere fordi
noen dør av andre årsaker enn
fiske (naturlig dødelighet). Her
gjør vi antagelser om stabilitet
for aldersgrupper
Hva skjer med en årsklasse?
1918
Dankert Skagen
• VPA-en er altså den delen av bestandsvurderingsmodellen som forteller oss om nivået på bestanden,
avgjørende for om vi treffer blinken eller ikke
• Bestandsvurdering er avhengig av korrekt tall på
årlig fiskerirelatert dødelighet per alder
• MEN VPA-en kan dessverre ikke brukes til å si noe
om hvor stor bestanden er i øyeblikket
• For å få bestemt bestanden også for de siste årene,
må vi bruke andre data i tillegg. Data som inngår
er ulike relative mengdemål, ofte kalt indekser, for
eksempel fra forskningstokt.
• Indeksene brukes det vi kaller VPA-tuning, det vil si at
forholdstall mellom indeks og VPA tilbake i tid kan
brukes til å estimere nåværende bestand
94
92
90
88
86
84
82
80
78
76
44
46
48
50
52
1
3
7
9
11
”Unøyaktig
badevekt”
5
13
15
Indeks
Sannhet
Et mengdemål fra et tokt kan følgelig godt være
unøyaktig, men likevel gi riktig relativ trend og følgelig
benyttes i VPA-tuning dersom presisjonen er god.
Vekt (kg)
1.5
2015 2
0
Standardiserte
toktindekser og fangst i
tonn
Toktindekser og WGWIDE
gytebestand (SSB) i tonn
(fra toktrapport gytetokt)
Toktindekser kan brukes for å illustrere relativ trend i biomasse
PS! MEN det er tidsserie med relative antall per alder som
hovedsakelig brukes i selve VPA-tuningen (unntak larvetokt, 0-gr)
2010
SSB WGWIDE Assessment
Spawning Survey-Index
May Survey-Index
2000
2005
Fangst
Gytetokt-indeks Year
Maitokt i Norskehavet-indeks
2015
1
2010
1
2005
0.5
2000
0.5
0
1995
År
Fangst (mill. tonn)
12
10
8
6
4
2
0
21995
1.5
SSB / Survey index
Toktindeks
4
31404
615727
1019846
437637
200271
149949
98865
31467
2585168
314653
26.7
62.1
195400
121.7
5
6
7
8
29903 15169 90547 43119 49442 95527 118702 274418 694511 177749 1013907 120884 985149 224665 332874
20104 185121 51100 309137
51077 51205 51205
746535 3098039 447726 693216
172847 892330 142560 226689
31.6
33.4
34.3
34.9
100
100
100
100
172847 892330 142560 226689
231.5
288.0
318.4
327.0
9
159256
433230
1297642
617284
64165
2571576
858178
35.2
100
858178
333.7
10
11
12
13
19124 105009 165212 1200933 72495 158924
521374 3096111 291775 667692
74100 2282343 58168 495228
32748 573656 254567
79985 116951
812558 7338038 422438 1693363
274326 140298 2541334 600414
35.2
35.5
35.2
35.9
100
100
100
100
274326 140298 2541334 600414
337.6
346.3
332.1
354.6
-
-
15
51974 62308
154785
32758 84731 217094
33946 73987
37.3
36.9
100
100
33946 73987
400.6
340.8
14
Hovedtabell som rapporteres til ICES WGWIDE gytetokt 2015
Tallene rammet inn i rødt kan benyttes i VPA-tuning
3
293653 32472 32472 26223 116824
16236
142285
75417
15169
17660
384819 383590
15249 38093
19.0
25.0
0
28.6
0 10895
39.6
99.3
2
Table 1. The overall areas estimate of abundance (TSN), total biomass (TSB) and spawning stock biomass
(SSB) of Norwegian spring spawning herring during the spawning season 2-14.February 2015.
Age
Length
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
TSN(1000)
TSB(t)
Mean length (CM)
% mature
SSB (t)
Mean weight (g)
Maitokt
Fangster
2002
2004
Fangstkurver viser
uvikling av
årsklasser i tokt og
fangster
Utvikling i fangster
(VPA) kan tunes
med utvikling i tokt
dersom toktet viser
konsistens –
sammenheng
mellom antall i en
årsklasse et år og
året etter
”Validering av data”
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
maitokt (q_tasacs)
vpa
Hva forteller fangstmatrisen (VPA) ift til tokt?
SSB (millioner tonn)
Nedskrivning av bestand antyder at forholdet mellom VPA og
tokt-data ikke er stabilt over tid slik vi antar i VPA-tuningen
1. Dersom VPAen viser en riktig bestandsutvikling, så kan dette
antyde at vi har overvurdert bestanden i toktene når det kommer
sterke årsklasser, dvs at fangbarheten relativt sett har endret
seg over tid for en årsklasse i toktene
2. Alternativt kan det være at VPAen er basert på et feil grunnlag.
For eksempel at dødeligheten forårsaken av fiskeriet på NVG
faktiske er høyere enn det som er registrert i fangstmatrisen
når sterke årsklasser kommer inn i fiskeriet og kvotene er høye.
Eller at naturlig dødelighet pga predasjon, sykdom og andre
naturlige årsaker ikke er stabil.
For at vi skal unngå tilsvarende nedskrivninger i fremtiden er
det en målsetning at vi klarer å belyse om det er fangbarhet
eller uregistrert dødelighet – og justere for dette
MÅ GJØRES I FORM AV BENCHMARKARBEID
Prioritert arbeid fremover til Benchmark 2016
1. Belyse mulig endring i fangbarhet og uregistrert dødelighet.
2. Kvalitetssikre inngangsdata til bruk i bestandsvurderingen på
en objektiv statistisk måte. Validering hvilke tokt og aldersgrupper
som kan benyttes?
3. Vurdere effekten av å ta inn nye kvalitetssikrede data,
ekskludere enkelte indekser, spesielt de som ikke lengre
oppdateres, og bruke ulike modeller. Hvilke inngangsdata og
hvilken modell gir det statistisk beste grunnlag for vår vurdering?
Samuel Subbey
Har modell
4. Vurdere effekten av å inkludere usikkerhet i inngangsdata på
bestandsvurdering/råd. Hvor kan vi tjene på å øke presisjonen?
Sondre Aanes
Har modell
Uregistrert dødelighet?
Det er ikke vitenskapelig grunnlag for økt naturlig dødelighet på
NVG på høyt bestandsnivå: ingen store sykdomsporblemer er
observert, og silda har hatt god kondisjon men redusert tilvekst,
økt predasjon er heller ikke ikke forventet.
MEN kan det hende at den uregistrerte fiskerirelaterte
dødeligheten øker når bestanden og kvotene er høye?
Mer sprengning, slipping, skader ved tråling osv ved høye kvoter?
Her kan fiskerne bidra til å belyse – eventuelt kartlegge ved
analyser av sporingsdata
”Ber om aktsomhet”
Fiskeridirektoratet ber
fiskeflåten om å utvise ekstra
aktsomhet i sildefisket i nord
for å unngå uønsket
neddreping av sild.
Publisert 14. januar 2014
Eksempel på arbeid ifb Benchmark (Salthaug og Johnsen)
Winjan
Normay
Survey
Barmay
Baraug
Norjul
1
1
1
1
1
1
0
0
0
0
Int
1
Ext
BarO
Norskehavstoktet i juli er ikke godkjent!
Winnov
1
1
1
Ext
1
1
Int
0
1
0
Ext
0
1
0
0
Int
0
1
1
0
0
Ext
0
0
0
1
1
0
0
Int
0
0
0
1
1
1
0
1
Ext
0
1
0
1
1
1
0
0
Sg
Int
0
1
1
1
1
1
1
0
0
Ext
0
0
1
1
1
1
1
1
0
Int
2
0
1
1
1
1
1
1
1
Ext
3
1
1
1
1
1
1
1
Int
4
1
1
1
1
1
1
Ext
5
1
1
1
1
1
Int
Int
1
Ext
Larvae
Validering: Hvilke tokt kan brukes til VPA-tuning?
Age
6
1
1
1
1
0
7
1
1
1
0
8
1
0
1
9
0
0
10
0
0
1
0
1
0
0
1
1
0
1
0
0
0
1
1
1
0
1
1
1
1
0
1
12
0
1
0
1
13
0
1
0
14
1
11
15+
SSB
Eksempel på arbeid ifb Benchmark (Salthaug og Johnsen)
Validering: Hvilke år og aldre kan brukes til VPA-tuning?
Revidert forslag: flere år og aldre kan inkluderes per toktindeks
WGWIDE 2013
NYTT FORSLAG
Eksempel på arbeid ifb Benchmark (Salthaug og Johnsen)
Hva betyr forslaget med reviderte inngangsdata for vurderingen?
Hva betyr hvilken modell vi bruker for vurderingen?
Model 1- inngangsdata WGWIDE
Model 1 - reviderte inngangsdata
Model 2- inngangsdata WGWIDE
Model 2 - reviderte inngangsdata
PS! Det er statistikken
som avgjør, ikke hvilken
bestandskurve vi liker
best
Gjenstår masse
kjøringer med ulike
inngangsdata og
modeller før endelig
avgjørelse Benchmark
2016
Kommunikasjon og samarbeid med næring
HI vil invitere næringen (med utvalgte representanter)
til ’å sitte med bordet’ etter WGWIDE i løpet
september 2015 og diskutere bestandsvurdering og
strategi Benchmark 2016 – Foreløpige resultater og
veien videre