1. No category

Torbjørn Tronsmoen:
Hva gjør denne dingsen da?
Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller
virker dette bare forstyrrende?
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
Førerkortinnehavere over 70 år i Norge
2004 og 2014
2004
2014
108 123
492 254
Dette skyldes:
• Økt andel av eldre i befolkninga
• Sterkt økende førerkortandel i de aldersgruppene som
etter hvert passerer 70 år
Vi ser med andre ord en dobbelt effekt
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
En stor utfordring?
● Bortimot en femdobling av antallet førerkortinnehavere over
70 år viser at det er en stor endring i alderssammensetningen
blant bilførere
● Dersom det er slik at eldre har høyere ulykkesrisiko enn
gjennomsnittet – så kan dette bildet bety at vi har et
trafikksikkerhetsproblem
● Spørsmålet som reises i tittelen på dette innlegget er om
teknologi i form av moderne og avanserte
førerstøttesystemer kan bidra til å håndtere noen av de
problemene eldre kan ha i trafikken
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
Hvordan er den eldre trafikanten?
● Viktig: Eldre er forskjellige – slik som alle andre grupper
● Noen eldre er gode til å kjøre bil, har god helse, og god
sjølinnsikt i egne ferdigheter
● Andre eldre kan være i en tilstand, (for eksempel helsemessig,
mentalt og motorisk) der de helst ikke burde kjøre bil
● Det betyr at dersom gruppetilhørighet alene skal brukes som
kriterium for iverksettelse av tiltak – så er det stor risiko for
at vi bommer – og at eldre som er sikre og trygge sjåfører
rammes
● Det å kjøre bil er et viktig gode som har stor betydning for
den enkeltes livskvalitet
● En restriktiv førerkortpolicy kan ha en negativ virkning totalt
sett fordi det blir flere eldre som ferdes i trafikken som
myke trafikanter i stedet for å kjøre bil
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
«Eldre» i trafikken – hva vet vi?
● Det er mer sannsynlig at eldre skader seg selv i trafikken
framfor at de skader andre. Dødsraten for bilførere over 75
år er fem ganger høyere enn gjennomsnittet – mens
skaderaten er det dobbelte
● Bakgrunnen for eldres spesielle situasjon i trafikken er blant
annet dette:
– redusert helse og fysikk (for eksempel benskjørhet, men
også syn, hørsel, reaksjonsevne, motorikk)
– mindre bilkjøring – noe som gir mindre vedlikeholdstrening
av kjøreferdigheter – og vi ser hos alle aldersgrupper at
ferdighetene synker med mindre de vedlikeholdes jevnlig
● Eldres dødsrisiko øker betydelig ved overgang fra bil til andre
framkomstmidler som sykling, moped, gange – fordi bilen gir
beskyttelse
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
Eldres «problemer»
Analyser av eldres sterke og svake sider som bilførere har vist
at de viktigste problemene er følgende:
● Oppdage andre trafikanter (også myke trafikanter) på veg inn
mot kryss samt å vurdere deres avstand og fart
● Oppdage andre trafikanter ved behov for fletting og
feltskifte
● Oppdage trafikklys og skilt
● Oppfatte og reagere raskt nok i komplekse trafikksituasjoner
Dette er problemer som alle bilførere kan ha – i gitte situasjoner
og i dårlige øyeblikk
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
Hvordan er ulykkessituasjonen for eldre bilførere i
Norge?
Eldre bilførere over 65 år – deres andel av totalt antall ulykker (alle
aldre) pr ulykkestype 2009-2013
Ulykkestype
Samme kjøreretning:
Motsatt kjøreretning:
Kryssende kjøreretning:
Fotgjenger innblandet:
Utforkjøring:
Andre uhell:
Prosentandel
20 %
21 %
22 %
26 %
13 %
22 %
(Antall ulykker)
(1151)
(873)
(1263)
(717)
(1011)
(240)
Dette forteller oss at de ulykkene som er det relativt sett største
problemet for eldre over 65 år sammenliknet med totalbildet, er ulykker
der fotgjenger er innblandet. Det minste problemet ser ut til å være
utforkjøringsulykkene
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
Trafikksikkerhetstiltak overfor eldre førere
● Tiltak kan tenkes på en rekke områder:
– Opplæring og kjøretrening
– Utformingstiltak slik at vegsystemet er enkelt å forstå og
bruke
– Avansert førerstøtte/kjøretøyretta tiltak for eksempel
forbedret kollisjonssikkerhet, bedre aktive egenskaper
(antiskrens, city safety, autobrems etc.)
● Alle tiltak som har god effekt på eldre førere har også god
effekt for alle førere
● Det er derfor ønskelig å tenke bredt i tilnærminga til tiltak
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
Kjøretøyet – ny førerstøtteteknologi
● Samfunnets «trafikksikkerhetsbehov» har bidratt til å utvikle
teknologi som gjør det mulig i langt større grad å ivareta
samspillet mellom trafikanten, kjøretøyet og vegen
● I sin ytterste konsekvens ser vi dette i form av de forsøkene
som er gjort med «automatisk kjøring» (for eksempel Googlebilen)
● Avanserte førerstøttesystemer hjelper føreren slik at
kjøreprosessen blir enklere – og slik at feil får mindre
konsekvenser – noe som er helt i tråd med nullvisjonen
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
Effekter av førerstøttesystemer
● Det er gjort beregninger av effekten av ulike
førerstøttesystemer ved implementering på ulike nivåer –
TØI-rapport 1202/2012
● Effektene er til dels store – men det er et generelt trekk at
det gir relativt marginal effekt dersom tiltaket reserveres
såkalte risikogrupper for eksempel dersom alle promilledømte
får alkolås sparer vi 4 liv i året – hvis alkolås installeres i alle
biler sparer vi mellom 30 og 40 liv i året, dersom de som er
dømt for fartsovertredelser får ISA – sparer vi 1 liv i året –
hvis alle får det så sparer vi 41 liv i året
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
Effekter forts.
● Det er altså når systemene gjøres tilgjengelig i alle biler at
effektene kommer med full styrke
● Det betyr kort og godt at gode førerstøttesystemer virker
positivt for alle grupper førere – ikke bare problemførerne
● Likevel – i denne sammenhengen er spørsmålet: Hvilke
systemer svarer best opp til de behov eldre bilførere har?
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
Mange gode systemer er i dag standard
● Fra 2014 er for eksempel ESP eller antiskrens standard på alle
nye biler i Norge
● (Nye biler har dessuten langt bedre kollisjonssikkerhet enn
hva eldre biler har – men obs-obs!!! - det er fortsatt store
forskjeller (EuroNCAP) Høy kollisjonssikkerhet er viktig for
eldre bilister fordi det bidrar til lavere G-belastning på
kroppen)
● I tillegg er det en rekke gode systemer som er tilgjengelige
for kjøpere som etterspør slikt utstyr for eksempel: ISA
(intelligent fartstilpasning) – adaptiv fartsholder (ACC) – City
safety systemer – autobrems - lane departure warning (LDW)
– programmerbar nøkkel
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
City safety systemer
● Dette fungerer på den måten at bilen i lave hastigheter
identifiserer hindringer som fotgjengere, syklister, andre
biler – og iverksetter automatisk bremsing dersom ikke
føreren selv reagerer
● Også nå i en del utgaver kombinert med autobrems ved
venstresving i kryss i konflikt med møtende kjøretøy
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
https://www.youtube.com/watch?v=Gv
KRT-atah8
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
Lane departure warning
● Noe av problemene eldre har henger sammen med feltskifte
og fletteproblematikk
● Det finnes i dag systemer som varsler dersom bilen forlater
kjørefeltet uten at blinklyset står på
● Enkelte systemer registrerer også trafikk som kommer bakfra
og kan korrigere bilen inn i eget kjørefelt igjen.
● Dette er systemer som vil være nyttige for alle førere – fordi
alle førere kan gjøre feil
● …. Også for eldre førere – absolutt nyttig
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
Adaptiv fartsholder (adaptiv cruise-control) med
autobrems
● Dette er et system som ved hjelp av radar «observerer»
trafikken foran og tar hensyn til avstanden til forankjørende
slik at denne opprettholdes
● En fordel med slike systemer er at de kan integreres med
autobrems slik at bilen selv foretar en nødbrems i tilfeller der
føreren ikke reagerer
● Dette bidrar til å redusere kollisjoner og konsekvensene av en
eventuell kollisjon fordi farten blir redusert
● Effekten av full implementering av slike systemer i Norge er
estimert til 37 sparte liv årlig (2012)
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
………eller virker dette bare forstyrrende?
Slike systemer er laget slik at de dels varsler føreren
dersom han ikke griper inn, dels at systemene intervenerer
i kjøringa (korrigerer kurs, iverksetter nødbrems
automatisk, korrigerer hastighet)
● Systemene er designet slik at de ikke iverksetter
noenting før føreren virkelig trenger det
● De fleste førere vil derfor ikke ha «daglig kontakt»
med systemene – mange vil til og med bli tvilende til at
de faktisk virker
● Oppegående førere vil helt naturlig reagere lenge før
systemet sier ifra
● Systemene er derfor designet for de spesielle
situasjonene – og har liten betydning i den daglige
bilkjøringa
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015
Seksjon for trafikantadferd
Vi skal utgjøre en forskjell
ved å bry oss, utfordre og
ivareta helheten
15.04.2015
Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015