Sto samlet bak Steffen
Mitt tips | 20 Arbeidslivsfag gir motiverte elever Reportasje | 22 Vitenskapsopera Fotoreportasje | 30 Luciatrening Frisonen | 35 Fritid med flukt over 19 13. NOVEMBER 2015 utdanningsnytt.no Utdanningsforbundets landsmøte: Sto samlet bak Steffen Redaksjonen 19 13. NOVEMBER 2015 utdanningsnytt.no Knut Hovland Ansvarlig redaktør [email protected] Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout [email protected] Paal Svendsen Nettredaktør [email protected] Ylva Törngren Deskjournalist [email protected] Sonja Holterman Journalist [email protected] Jørgen Jelstad Journalist [email protected] Kirsten Ropeid Journalist [email protected] Innhold 12 Hovedsaken: IKKE LENGER KOMPETENTE Med nye kompetansekrav for lærere i norsk, engelsk og matematikk gjøres mange allmennlærere inkompetente til å undervise i fagene. Lærer Gro Anita Henriksen er kritisk: – Til nå har jeg undervist i matematikk uten fordypning i faget. Jeg har aldri fått klager, sier hun. Marianne Ruud Journalist [email protected] Kari Oliv Vedvik Journalist [email protected] Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist [email protected] Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist [email protected] Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser [email protected] Synnøve Maaø Markedssjef [email protected] Gylne øyeblikk 35 Rektor Geir Erling Birkeland eier 44 brevduer. Første skoledag hvert år får derfor elevene bivåne et dueslipp koordinert med flaggheisingen. Randi Skaugrud Markedskonsulent [email protected] Hilde Aalborg Markedskonsulent [email protected] Anita Ruud Markedskonsulent [email protected] Henriette Myklebust Øye Markedskonsulent [email protected] Linda Sjødal Markedskonsulent [email protected] 2 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Innhold Aktuelt Hovedsaken Kort og godt Ut i verden Mitt tips Reportasje Intervju Reportasje Fotoreportasje Friminutt Frisone På tavla 4 12 18 19 20 22 24 28 30 34 35 36 Innspill Debatt Kronikk Stilling/kurs Lov og rett Fra forbundet 38 44 48 52 55 56 18 Mitt tips Arbeidslivsfaget er rektor Nils Johansens hete tips for ungdomsskoler. Her ser vi ham med andre som også trives med faget: Sofie Brandt og Athina Gustavsen fra 10. trinn og kokk og lærer i arbeidslivsfag, Morten Heiaas-Nittenberg. Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no 30 UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse [email protected] Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: 150.241 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette xx Fotoreportasje Ved Vestbygda ungdomsskole trener elevene foran årets Lucia-feiring. Selveste Lucia velges ikke før mot slutten av forberedelsene. Her ser vi Aurora Brenk og Marte Haraldsen. 22 Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska www.sormlandsgrafiska.se Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: [email protected] Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. Forsidebildet Uten motkandidater eller blanke stemmer ble Steffen Handal valgt til Utdanningsforbundets nye leder 3. november. Foto: Tom-Egil Jensen Ansvarlig redaktør En organisasjon med ny styrke Utdanningsforbundets femte landsmøte kom vel i havn forrige uke etter fire dager med diskusjoner om både lønnspolitikk, utdanningspolitikk, profesjonsetikk, intern ressursfordeling, organisasjonsutvikling og mye, mye mer. Det var også mange gjester på landsmøtet, blant dem kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Hans tale med vekt på den kvalitative satsingen i både barnehage, skole og høyere utdanning ble godt mottatt, men samtidig er det uenighet mellom statsråden og forbundet på noen områder. Det som brenner mest akkurat nå, er de nye kompetansekravene for lærerne som er innført med tilbakevirkende kraft. Her har den ellers lærervennlige statsråden klart å provosere lærere over hele landet. Det kan ikke bli stående som det gjør nå. For et drøyt år siden opplevde Utdanningsforbundet sin dypeste krise siden forbundet så dagens lys i januar 2002. Godt over 70 prosent sa nei i uravstemningen i forbindelse med tariffoppgjøret, til tross for den klare anbefalingen fra både ledelsen og sentralstyret. Dermed ble det streik, og alle som hadde hatt det morsomt med å se for seg en lærerstreik i sommerferien, fikk oppleve hva det innebærer i praksis. Det var ikke fullt så morsomt som mange hadde tenkt, spesielt ikke når det nærmet seg skolestart. Da fikk streiken full effekt, og den ble gjennomført på en så overbevisende måte at den endte med det som tidligere ble kalt trekvart brakseier. Ledelsen visste at den hadde medlemmene i ryggen da de avgjørende møtene med KS pågikk, og Utdanningsforbundet fikk virkelig demonstrert sin styrke. Støtten fra folk flest var også god å ha de ukene streiken varte. Ledelsen i Utdanningsforbundet har i løpet av det siste året flere ganger beklaget at den feilvurderte situasjonen da meklingsforslaget forelå i slutten av mai i fjor. Både uravstemningen og evalueringene som er gjort i ettertid, har vist at det var stor avstand mellom grasrota og de øverste tillitsvalgte i organisasjonen. Leder Ragnhild Lied gjentok beklagelsen i sin åpningstale til landsmøtet, og det er ingen tvil om at ledelsen og hele organisasjonen har lært av det som skjedde i fjor. Nå er alle opptatt av å styrke kommunikasjonen og dialogen og å minske avstanden mellom de ulike leddene i organisasjonen. Medlemsdemokrati må med andre ord bli noe mer enn gode intensjoner. Landsmøtet i Lillestrøm viste at Utdanningsforbundet har utviklet seg og modnet mye siden starten i 2002. Det er takhøyde for høyst ulike oppfatninger, samtidig som det er en sterk vilje til å stå sammen om det som er viktigst. Det vil både KS, statsråden og kommuner og fylkeskommuner komme til å merke i tiden som kommer. Naturfag i noter Ved Rommetveit skole på Stord i Hordaland skaper tredjetrinnselever og grunnskolelærerstudenter en operaforestilling om temperatur. Knut Hovland | Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Aktuelt Utdanningsforbundet styrker streikekassa SPARE MER: Landsmøtet vedtok at andelen av kontingentinntektene som avsettes til Utdanningsforbundets konfliktfond, skal øke fra 4 til 5 prosent. Det vil gi 7–8 millioner kroner ekstra i året. Sentralstyret hadde foreslått å sette av 6 prosent. Utdanningsforbundets landsmøte Det nye sentralstyret Disse skal lede Utdanningsforbundet de neste fire årene: Steffen Handal (leder) Terje Skyvulstad (1. nestleder) Hege Valås (2. nestleder) Kolbjørg Ødegaard Tore Fjørtoft Turid Buan Øfsti Ingvild Aga Ann Mari Milo Lorentzen Thom Jambak Tormod Korpås Gro Hartveit Bjørn Christian Nilsen Uten motkandidat eller blanke stemmer ble Steffen Handal valgt til Utdanningsforbundets nye leder tirsdag 3. november. Et samlet landsmøte valgte Handal Steffen Handal ønsker å bli en tydelig leder. TEKST Marianne Ruud | [email protected] FOTO Tom-Egil Jensen – Dette er veldig stort, sa en tydelig rørt Handal til forsamlingen på ettermiddagen 3. november. Da var det klart at han var blitt enstemmig valgt til ny leder i Utdanningsforbundet etter Ragnhild Lied. Handal og resten av det nye sentralstyret tiltrer sine nye verv etter nyttår. – Du er ikke bare valgt til leder, men enstemmig. Hva tenker du om det? – At jeg ble valgt enstemmig, gir meg en trygghet. Jeg er glad for at jeg har den støtten i organisasjonen. 4 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 – Det stormet kraftig rundt lønnsoppgjøret og ledelsens håndtering i 2014. Ragnhild Lied la seg flat i sin åpningstale. Hva tenker du nå i ettertid? – Jeg tenker at Utdanningsforbundet er en organisasjon i utvikling. Det er en stor organisasjon med mange medlemmer. Og avstanden må ikke bli for stor mellom medlemmene og ledelsen. Jeg tenker at jeg skal bidra til at den ikke blir det, sier den nyvalgte lederen. – Hva slags leder kommer du til å være? – Jeg håper at jeg kommer til å være en tydelig leder, en leder som klarer å formidle medlemmenes opplevde virkelighet. Steffen Handal har vært med i sentralstyret siden 2010 og vært 2. nestleder de siste tre årene. I sommer ble han valgt inn i styret i Education International, og det vervet gjelder også for fire år. Møtende vararepresentanter: 1. Stine Christensen Holtet 2. Terje Vilno 3. Frank Bergli Terje Skyvulstad ble gjenvalgt som første nestleder, og Hege Valås blir ny andre nestleder. Begge ble enstemmig valgt. Terje Skyvulstad (58) har vært første nestleder siden 2013. Før det var han leder i Utdanningsforbundet Østfold i seks år. Hege Valås er 48 år og ble valgt inn som ordinært sentralstyremedlem i 2009. Hun har ledet organisasjonsutvalget og kontaktforum barnehage. Lærere blant de mest stressete Kutter i barnehagesatsing for å gi asylsøkere skole TIDSPRESS: Ingen opplever mer tidspress på jobben enn arbeidstakere i Norden, viser en ny kartlegging. Lærere er blant gruppene som oppgir mest stress, særlig knyttet til håndtering av vanskelige elever, ifølge Det europeiske arbeidsmiljøorganet. (NTB) FORSLAG: For å kunne bevilge 282 millioner kroner til skole for asylsøkere, foreslår regjeringen å kutte 30 millioner kroner i kvalitetssatsingen i barnehagene, opplyser departementet på sine egne nettsider. – Offentlig ansatte må ikke bli hengende etter – Frontfagsmodellen i Norge vil sikkert bestå, men den må tilpasses de ulike tariffområdene. Utdanningsgruppene i offentlig sektor må få det samme som tilsvarende grupper i privat sektor, mener Terje Skyvulstad. TEKST Knut Hovland | [email protected] FOTO Tom-Egil Jensen Nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad pekte i sin innledning på at kampen for bedre lønns- og arbeidsvilkår er selve grunnfjellet i fagbevegelsen. – Vi er opptatt av at alle skal ha en lønn å leve av, men samtidig er det viktig å unngå for store forskjeller. Det får negative konsekvenser for alle, sa Skyvulstad. Han var også opptatt av kampen for et arbeidsmiljø som oppleves som både helsefremmende og meningsfylt. Skyvulstad trakk fram Sandefjord- saken som et eksempel på hvor viktig det er at ansatte og tillitsvalgte får lov til å ytre seg – uten å frykte represalier eller trusler om oppsigelse. – Et godt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv, det må det arbeides aktivt med hele tiden, sa han. – Store lønnsforskjeller får uheldige konsekvenser for alle, poengterte nestleder Terje Skyvulstad i sin innledning. Flere delegater ville ha slutt på lokale forhandlinger Flere på landsmøtet mener Utdanningsforbundet er for veike i kampen mot lokale forhandlinger. De ber om at det blir utarbeidet en strategi i allianse med andre organisasjoner. Landsmøtet vedtok at ein må kunne forhandle løn for tilsette med høgare utdanning uavhengig av andre tilsette. Dette kan minke skilnadene i løn mellom tilsette med høgare utdanning i offentleg og privat sektor. Eit sentralt system for løn og sentral fastsetjing av løn skal vere berebjelken i lønnsfastsettinga for lærarar, vedtok landsmøtet. TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] – Vi må ta medlemmene på alvor og være tydelige i kampen mot lokale forhandlinger, sa Frode Kåre Wollberg fra Hordaland. Han fikk støtte fra en rekke av delegatene. GerdInger Simonsen fra Nordland viste til at lokale forhandlinger førte til store variasjoner i lønn, ikke fungerer motiverende og er ressurskrevende. Jorunn Folkvord fra Oslo ytret sin klare støtte til forslaget. – Jeg vil være utrolig glad hvis jeg kan komme hjem fra dette landsmøtet og kunne si at nå skal vi lage en strategi for å komme vekk fra lokale forhandlinger, sa Folkvord. 193 delegater, hvorav 13 fra sentralstyret, deltok på Utdanningsforbundets landsmøte 2015. Møtet fant sted fra mandag 2. til torsdag 5. november på Thon Hotel Arena i Lillestrøm, Akershus. Neste landsmøte finner sted høsten 2019. Vil minske lønsgapet til privat sektor Sentrale oppgjør Kampen mot lokal lønnsdannelse har preget flere av landsmøtene tidligere, og Skyvulstad understreket at sentral lønnsdannelse er bærebjelken for Utdanningsforbundet. Samtidig kan det være mye å hente lokalt, men de lokale forhandlingene praktiseres svært forskjellig rundt om i landet, sa nestlederen i forbundet. Utdanningsforbundets landsmøte 2015 Landsmøtet vedtok ein arbeidstidspolitikk for at lærarar i skole og barnehage må få meir tid til for- og etterarbeid. Det meste av lønna skal fastsettes i sentrale forhandlinger, er det klare budskapet fra Utdanningsforbundets landsmøte. > Les flere saker fra landsmøtet på utdanningsnytt.no 5 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Aktuelt Vender tommelen ned for smilefjes KRITISK: Utdanningsforbundet er kritisk til ordninger der førsteklassinger må vurdere sitt eget nivå med smilefjes, vurderingspiler og avkrysningsbokser, skriver Stavanger Aftenblad. – Smilefjes i etterkant av eget arbeid har liten læringsverdi. Det tror jeg også mange lærere vet, sier nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til avisen. ©NTB Utdanningsforbundets landsmøte – Resultatet av vedtaket om de nye kompetansekravene er økt bruk av ufaglærte og utestenging av kompetanse, sa Kolbjørg Ødegaard fra sentralstyret under debatten om kvalitet og profesjonsutvikling. – Må slåss for handlingsrom – Utdanning av høy kvalitet må realiseres gjennom en sterk profesjon. Den erkjennelsen er selvsagt for oss. Men ikke alle er enige med oss. i for liten grad kunnskapsgrunnlaget for vår egen yrkesutøvelse, sa hun. Sentralstyret foreslo å sette av midler til at Utdanningsforbundet selv kunne gjennomføre forskningsprosjekter, men fikk ikke tilslutning til dette fra landsmøtet. Virkelighetsfjerne forordninger TEKST Marianne Ruud | [email protected] FOTO Tom-Egil Jensen – Det så vi da regjeringen valgte å gi eierne rett til å velge pedagogisk opplegg i barnehagen, sa Kolbjørg Ødegaard fra Utdanningsforbundets sentralstyre i sin innledning under saken «Kvalitet og profesjonsutvikling». – Vi må ut og slåss for det profesjonelle handlingsrommet vårt hver dag. Det lærte vi gjennom fjorårets konflikt med arbeidsgiver, påpekte hun. Vil ha praksisnær forskning Ødegaard snakket også om viktigheten av mer praksisnær forskning. – Det er ikke alltid vi kjenner oss igjen i de store metaanalysene. Likevel brukes de for å standardisere jobben vår. Dette svekker profesjonen. Vi eier 6 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Ødegaard kommenterte også striden om de nye kompetansekravene. – Politikerne styrker ikke lærernes kompetanse gjennom å vedta virkelighetsfjerne forordninger som i realiteten undergraver lærernes forutsetning for å gjøre en god jobb. Resultatet av det som nå er vedtatt, er økt bruk av ufaglærte og utestenging av kompetanse, sa Ødegaard. Ødegaard er i tillegg opptatt av å styrke laget rundt læreren: – Det betyr rom for pedagogisk ledelse, et faglig sterkt spesialpedagogisk støtteapparat og en rådgivningstjeneste med bedre rammevilkår. Voksenopplæring Delegat Solveig Hals fra Telemark tok opp viktigheten av å styrke voksenopplæringen. – Flyktningene som kommer til Norge, har svært forskjellig bakgrunn. Noen har aldri gått på skolen, noen har master- og doktorgrader. Vi må ha et utdanningssystem som tar vare på alle. I vedtaket som ble gjort, kom det nå inn et krav om at voksne som mottar undervisning etter introduksjonsloven og opplæringsloven, får lovfestet rett til kontaktlærer og rådgiving på linje med elever i ordinær undervisning. I tillegg krever Utdanningsforbundet at rammevilkår og kompetansekrav i voksenopplæringen styrkes. – De som kommer hit, har ikke nettverk og ressurspersoner rundt seg, sa Hals. Pål Heide Kielland fra Sør-Trøndelag var opptatt av at menneskerettighetene skal ligge til grunn for alt arbeid som gjøres i skole og barnehage. – Vi må ikke svikte når nett-trollene sprer hat og rasisme. Det er ikke vår oppgave å ta trollene, men vi skal ha som mål at barn og unge ikke blir troll i framtida, sa han. Delegat Cecilie Ringnes fra Akershus var opptatt av yrkesfagene og yrkesfaglærernes status. Hun snakket om behovet for et yrkesfagløft og for et «Akademi for kloke hender», som forfatter Roy Jacobsen har foreslått: – De praktiske fagene i grunnskolen gir for lite uttelling. De må verdsettes, sa hun. Universitetene slurver med sjekk av vitnemål – Regjeringen tar ikke tak i det yrkesfaglærerne trenger UNDERSØKELSE: To av tre universiteter og høyskoler sjekker ikke at vitnemål og attester hos dem som søker jobb ved institusjonen er ekte, ifølge en undersøkelse fra Riksrevisjonen omtalt i nettavisen Khrono. ©NTB SIDELINJEN: Utdanningsforbundet mener seg satt på sidelinjen i regjeringens arbeid med en strategi for å løfte yrkesfaglærerne, ifølge Utdanningsnytt.no. Forbundet mener strategien ikke svarer på yrkesfaglærernes reelle behov. Ja til profesjonsetisk råd Som pressefolk skal også pedagogene få sitt etiske råd. ILL.FOTO PAAL SVENDSEN Landsmøtet vedtok opprettelsen av et profesjonsetisk råd med 100 mot 92 stemmer. Rådet skal evalueres før neste landsmøte om fire år. TEKST Paal Svendsen | [email protected] og Kari Oliv Vedvik | [email protected] Vedtaket er i tråd med sentralstyrets innstilling. Lærerne følger dermed etter andre yrkesgrupper med slike råd, som journalister og redaktører, som har Pressens Faglige Utvalg (PFU). Debatten i forkant viste alt fra dyp skepsis til full støtte til et råd. Pådriver for en etisk forsvarlig praksis Lærerprofesjonens etiske råd har vært diskutert av alle nivåer i organisasjonen. Fylkesårsmøtene i vår viste splittelser når det gjaldt synet på et etisk råd. Det ble vedtatt at Utdanningsforbundet i neste landsmøteperiode skal være en pådriver for en etisk forsvarlig praksis og videreutvikle arbeidet med profesjonsetikken generelt og Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt. Ett av tiltakene er at forbundet oppretter Lærerprofesjonens etiske råd for inneværende landsmøteperiode. Sak til neste landsmøte Det gjennomføres en grundig evaluering av rådet under kommende landsmøteperiode. På bakgrunn av evalueringen sendes det ut sak til behandling i både lokallagsårsmøter og fylkesårsmøter våren 2019. Med utgangspunkt i evalueringen og møtebehandlingen utarbeides en landsmøtesak til landsmøtet i 2019. Det møtet avgjør om rådet videreføres. Støtte og skepsis Rådets mål Under landsmøtets første dag innledet nestleder Steffen Handal om temaet. Han har tvilt seg frem til at et etisk råd er klokt. Lærerprofesjonens etiske råd skal støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren til beste for barn, unge og voksne. Rådet skal fremme verdiene i Lærerprofesjonens etiske plattform. Rådet skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om lærernes etiske ansvar og verdier, i samfunnet, i profesjonen og i lærerutdanningene. Rådet skal løfte fram profesjonsetiske utfordringer i faglige, pedagogiske og politiske sammenhenger. Rådet skal uttale seg fritt og være et rådgivende organ for profesjonen i prinsipielle etiske spørsmål. Rådet skal bidra til debatt og øke forståelsen for profesjonens unike bidrag i samfunnet. Rådet består av fem representanter fra lærerprofesjonen som har sitt daglige arbeid i barnehage, skole, støttesystem og lærerutdanninger og fire representanter med annen relevant fagkompetanse. Rådet skal ledes av én fra profesjonen. – Undersøkelser viser at lærere er for lydige. Et råd kan bidra til at flere setter saker på dagsorden. Rådet kan også selv gjøre dette, kanskje noen ganger også i strid med forbundets meninger, sa Handal. Debatten viste alt fra dyp skepsis til full støtte. Stian Jakobsen fra Sogn og Fjordane var klar i sin tale: – Grasrota på Vestlandet sier klart nei til et råd. Forslaget er svakt og tendensiøst. Vi trenger ikke et supperåd. Flere mente forbundet har den legitimiteten de trenger i kraft av seg selv. Ottar Stordal fra Aust-Agder undret seg over den store motstanden mot å prøve noe nytt. 7 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Aktuelt Kristelig Folkeparti vil ha ny kristen lærerskole i Oslo ALTERNATIV: KrF foreslår i sitt alternative budsjettforslag å bevilge 5,7 millioner kroner til NLA Høgskolen for å opprette grunnskolelærerutdanning i Oslo. Høgskolen tilbyr i dag studier i Bergen, Kristiansand og Oslo, men lærerutdanning kun i Bergen. ©NTB Utdanningsforbundets landsmøte Klimaprisen Vinnerne får 50.000 kroner hver. Prisen deles ut av Utdanningsforbundet i samarbeid med Tryg og Naturvernforbundet. Vinnerne av Utdanningsforbundets klimapris 2015, sammen med juryen. Fra venstre: Monica K. Rimestad, jurymedlem fra Tryg; Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet; Ann Margrethe Knudsen, rektor ved Eide skole; Tonette Frigstad, elevrådsleder ved Eide skole; Sølvi Kleiva Ugland, lærer ved Eide skole: Ramona Hofsøy fra Bakklandet barnehage; Marianne Schjetne fra Bakklandet barnehage og Steffen Handal, juryleder og påtroppende leder i Utdanningsforbundet. Vant med bier og opera Bakklandet barnehage og Eide skole er tildelt Utdanningsforbundets klimapris for sine arbeider med birøkting og miljø-opera. TEKST Paal Svendsen | [email protected] FOTO Tom-Egil Jensen De to vinnerne får 50.000 kroner hver. Bakklandet barnehage i Trondheim har over tid jobbet med klima og miljø. Arbeidet er integrert i barnehagens øvrige arbeid, og de har evnet å skape oppmerksomhet om dette i lokalsamfunnet. Barnehagen har holdt bikube for å finne en lokal løsning på et globalt problem. Ungene har deltatt i planleggingen og i alt fra hvor bikuben skal stå, pynte den, inspisere den og smake på 8 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 honning, heter det i begrunnelsen fra juryen. Barn og voksne har lært mye om utviklingen fra egg til bie, de har hatt en bred tilnærming og koblet den til rammeplanen. – Ivrige unger – Dette prosjektet har engasjert alle. Vi ser at ungene ivrig drar foreldrene bort til bikuben for å fortelle hva de har lært. Det har vært mye undring og læring på alle plan, sier styrer Marianne Schjetne. Hun sier det er fantastisk å se et personale som kombinerer god omsorg, lek og samspill med å implementere rammeplanen på alle områder. – Hadde statsråden vært her i dag, hadde jeg sagt. «Torbjørn Røe Isaksen, dropp testingen av barn. La oss bruke tid på denne type prosjekter». Bier, barn og blomster går fantastisk sammen. Vi sitter igjen med null stikk, 20 kilo honning, fantastiske erfaringer og en klimapris. Miljø-opera Eide skole i Grimstad kommune får prisen for en bred og solid satsing på klima og miljø over tid. – Helt siden 1993 har bærekraftig utvikling vært en del av skolens virksomhet. De har vært en pådriver i lokalmiljøet. Skolen er også en pilotskole i kommunens arbeid med miljøfyrtårnsertifisering, og i mer enn 20 år har de jobbet for et bedre kollektivtilbud, uttaler juryen. Skolen jobber variert og på en integrert måte, og siden 2002 har avgangselevene laget opera. I år viste de en miljøopera. – Vi lærer å ta vare på en bærekraftig utvikling hver dag, og elevene lærer respekt for alt liv og om gjenbruk og resirkulering, sier lærer Sølvi Kleiva Ugland. Hun peker på at lærerne og skolen er viktigst for et grønt skifte og mer bærekraftig levestandard. Kan nå ha same tillitsverv i tolv år KS etterlyser språkopplæring og samfunnslære AUKE: Tillitsvalde i Utdanningsforbundet kan nå sitje tolv år i same tillitsvervet. Landsmøtet vedtok å auke maksimal periode med tre år. Vedtaket er ein konsekvens av at forbundet frå nå av skal ha val kvart fjerde år, i staden for kvart tredje fram til nå. MÅ PRIORITERES: KS-leder Gunn Marit Helgesen tar til orde for at språkopplæringen og samfunnslæren kommer i førersetet så fort som mulig med tanke på flyktningstrømmen Norge har i vente. – De må lære språk og samfunnslære for fullt allerede i mottaksfasen, sier hun. ©NTB Vedtak for å betre den vertikale kommunikasjonen For første gong valde landsmøtet i Utdanningsforbundet ein representant frå kvart fylke som medlem til representantskapet. Desse kjem i tillegg til fylkesleiarane. TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] Delegatane frå Vest-Agder sette fram framlegget om denne endringa. Argumentet var at det kunne betre kommunikasjonen i organisasjonen om kvart fylke hadde sin kontaktperson i representantskapet. Med dette endra landsmøtet den gamle vedtekta som sa at representantane skulle veljast slik at dei representerte ulike medlemsgrupper. Følgjande 9 representantar vart valde: Franciska Vigstad, Akershus; Renee Christin Røyneland, Aust-Agder; Kari Rusten, Buskerud; Arnt Holger Jensen, Finnmark; Inger Marie Kleppan Georg- stad, Hedmark; Torunn Herfindal, Hordaland; Gerd Botn Brattli, Møre og Romsdal; Frank Helge Olsen, Nordland; Hilde Lein, Nord-Trøndelag; Terje Lerberg, Oppland; Atle Danielsen, Oslo; Rita Ødegård, Rogaland; Anita Holm Cirotzki, Sogn og Fjordane; Agneta Amundsson, Sør-Trøndelag; Ida Oterholt, Telemark; Morten Rennemo, Troms; Tor Anders Råbu, Vest-Agder; Cathrine Iversen, Vestfold; Dag Sørmo, Østfold. I tillegg sit fylkesleiarane og sentralstyret i representantskapet. – Topp og bånn snakker for dårlig sammen Dialogen mellom de ulike nivåene i forbundet må bli bedre. Det ble gjentatt fra talerstolen da landsmøtet diskuterte organisasjonsutvikling. – Fylkesledernes lojalitet skal alltid gå til nivået under, sa fylkesleder i Sogn og Fjordane Steinar Strømsli. FOTO TOM-EGIL JENSEN Bekymring for ledermedlemmene Delegatene uttrykte sterk uro over at ledere i skoler og barnehager forlater Utdanningsforbundet. 1. januar 2012 hadde forbundet 9124 ledermedlemmer. Per 1. november i år var tallet sunket til 8407. – Vi har ikke råd til å miste flere, sa Grethe Hultgren fra Buskerud. Hun understreket at ledere trenger bedre rammevilkår, og at det er viktig at Utdanningsforbundet synliggjør at de har kompleks hverdag med arbeidstid utenom det normale. Lønnsoppgjøret i fjor var en viktig bakgrunn for dette engasjementet. Da fikk ledelsens forslag til meklingsavtale stemmene til bare 30 prosent av dem som deltok i uravstemningen. Dette ble forklart med at ledelsen ikke kjente oppfatningene til grasrota godt nok. – Vi trenger flere debattarenaer, der alle opplever eierskap og ansvar, sa Hege Elisabeth Valås fra sentralstyret i sin innledning. Fylkesleder i Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, Steinar Strømsli, understreka at fylkeslederne hadde et stort ansvar for å være talerør i den sentrale ledelsen. – Samtidig hører fylkesledernes lojalitet alltid til nivået under, sa han. Å styrke arbeidsplasstillitsvalgte ble av flere nevnt som et tiltak for å styrke dialogen mellom nivåene. Asle Jahren, Akershus, satte fram forslag om å opprette en komité som vurderer valgsystemet, for å få kortere vei mellom arbeidsplasser og sentralstyret. 9 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Aktuelt «Selv har jeg brukt mye tid på å legge meg flat, i alle kjente stillinger» Svein Ove Olsen, leder i Utdanningsforbundet Vest-Agder om kritikken etter tariffoppgjøret i 2014 Utdanningsforbundets landsmøte Motstand mot kontingentpenger til forskning Leder i Utdanningsforbundet Rogaland, Gunn Reidun TednesAaserød, var kritisk til forslaget om å sette av kontingentmidler til forsknings- og utviklingsarbeid. Foreslår økt kontingent for høytlønte Høytlønte medlemmer av Utdanningsforbundet betaler en lavere andel av lønna i kontingent enn de fleste andre. Det vil Jorunn Folkvord ha slutt på. Det er feil prioritering å bruke medlemmenes kontingentpenger til å finansiere forskning. Det ga en rekke delegater uttrykk for på landsmøtets første dag. TEKST Harald F. Wollebæk | [email protected] FOTO Tom-Egil Jensen Sentralstyret i forbundet foreslo at 0,9 prosent av kontingentinntektene skal finansiere ulike forskningsprosjekter innen utdanningsfeltet. Hensikten er å fremme praksisnær forskningsbasert kunnskap og sterkere involvering av profesjonen i forsknings- og utviklingsarbeid, ifølge sentralstyrets innstilling. Med anslåtte kontingentinntekter på 721,6 millioner kroner årlig i den kommende fireårsperioden ville dette innebære nærmere 6,4 millioner i året. Leder i Utdanningsforbundet Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød, sa at dette spørsmålet hadde skapt stort engasjement i lokallagene i fylket. – At den type forslag blir fremma, viser hvor stor avstand det er fra lokallag til topp. Forslaget innebærer nok en gang å ta penger fra lokallag og fylkeslag for å styrke det øverste leddet, denne gangen gjennom forskning. Det er ikke en fagforenings plikt å drive med forskning, det burde heller være vår plikt å ta i bruk den forskningen som allerede foreligger, poengterte hun. 10 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Anne Lise Søgnen Heien, leder i Utdanningsforbundet Buskerud, var enig. – Det vil i så fall gå på bekostning av tillitsvalgtopplæring, frikjøp for tillitsvalgte og kapasitet til å behandle saker for medlemmene. Våre medlemmer opplever dette som provoserende, sa hun. – Forskningssatsing er en medlemsfordel Torunn Herfindal, delegat fra Hordaland, ga derimot full støtte til forslaget om å avsette midler til forskning. – Dette viser at Utdanningsforbundet ikke er bakpå, men fremoverlent og framtidsretta. Det går fram av forslaget at det skal dreie seg om forskning som har høy relevans for medlemmenes arbeidshverdag, og at det skal være sterk kobling mellom erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap, sa hun. Herfindal mener satsingen på forskning snarere må anses som en medlemsfordel. – Dette vil innebære penger til forskningsarbeid som Utdanningsforbundet trenger for å belyse eller understøtte forbundets politikk, sa Torunn Herfindal. Forslaget falt da landsmøtet behandla vedtektene på møtets siste dag. De fleste yrkesaktive medlemmer av Utdanningsforbundet betaler 1,35 prosent av bruttoinntekten sin i medlemskontingent. Men ingen betaler mer enn 668 kroner i måneden, og de som tjener mer enn vel 593.000 kroner, har dermed en lavere prosentsats. Under debatten om kontingentordning og ressursfordeling foreslo Jorunn Folkvord fra Oslo å fjerne dette taket, slik at alle yrkesaktive skal betale en like stor andel av lønna si i medlemskontingent. – Jeg vil ha lederne med som fullverdige og likestilte medlemmer. Jeg vil ikke tvinge dem inn i en usolidarisk kontingentordning, sa Folkvord. Ingeborg Gulaker fra Sør-Trøndelag er barnehagestyrer. Hun advarte mot å begynne med å øke kontingenten for høytlønte medlemmer, deriblant lederne. – For å få flere ledermedlemmer må vi derfor begynne med å gi dem et bedre tilbud. Vi må ikke starte med å snakke om pris nå, sa Ingeborg Gulaker. Flertallet på landsmøtet vedtok å videreføre dagens ordning mot 44 stemmer. Flere studenter mister rabatter KS etterlyser språkopplæring og samfunnslære ALDER: 25 prosent av studentene i Norge er over 30 år og betaler ofte mer for tjenester som transport og tannhelse, ifølge nettavisen Khrono. Kollektivselskapet Ruter i Oslo har 30-årsgrense for sin studentrabatt. NSB, Flytoget og Widerøe har aldersgrenser på sine studentrabatter. ©NTB PRIORITERER: KS-leder Gunn Marit Helgesen tar til orde for at språkopplæringen og samfunnslæren kommer i førersetet så fort som mulig for flyktningstrømmen Norge har i vente. – De må lære språk og samfunnslære for fullt allerede i mottaksfasen, sier hun. ©NTB – Handal og forbundet må få politikerne til å snu – Vedtaket om nye kompetansekrav for lærerne er verken praktikabelt eller hensiktsmessig. Forskriften vil få radikale konsekvenser ingen ser ut til å ha tatt inn over seg, sier Helga Hjetland. – Dette handler om å sikre nok lærere framover. Ser ikke politikerne det, går verdifull kompetanse tapt, sier Helga Hjetland om de nye kompetansekravene til lærerne. inn over seg. Handal må si klart ifra: «Dette finner vi oss ikke i». Og så må han legge tyngden til alle forbundets 166.000 medlemmer bak kravet om å få politikerne til å snu, sier hun, og fortsetter: – Ingen kan beskylde Utdanningsforbundet for å være imot kompetanse. Dette handler om å sikre nok lærere framover. Ser ikke politikerne det, går verdifull kompetanse tapt. TEKST Marianne Ruud | [email protected] – Prøv det den som vil! FOTO Tom-Egil Jensen – Det har vært mye debatt om fjorårets tariffoppgjør og tilliten både til Utdanningsforbundets ledelse og til KS. Hva mener du? – Jeg kan forstå sinnet og frustrasjonen. Samtidig vet jeg hvor vanskelig og krevende forhandlinger om arbeidstid, arbeidsvilkår og lønn er. Tillit mellom partene er det ingen automatikk i. Det er noe en må gjøre seg fortjent til. Jeg tror KS begynner å innse det. – Utdanningsforbundets ledelse kritiseres for ikke å ha god nok kontakt med grasrota i organisasjonen. Hva mener du om det? – Å gå foran og lede og samtidig lytte til grasrota er en vanskelig øvelse. Prøv det den som vil! På en av de bakerste benkene i landsmøtesalen på Lillestrøm har Utdanningsforbundets første leder fulgt nøye med: – Etter 30 år som tillitsvalgt er det umulig ikke å engasjere seg, sier Helga Hjetland. – Innføringen av nye kompetansekrav for lærere fra 1. august har skapt stor uro. Hva mener du? – Jeg forstår veldig godt uroen og usikkerheten. Regjeringen og Stortinget kan umulig ha sett konsekvensene av vedtaket, sier hun. – Det politikerne her har vedtatt, er verken praktikabelt eller hensiktsmessig. Forskriften vil få radikale konsekvenser ingen ser ut til å ha tatt – Hvordan tror du den nyvalgte ledelsen takler lederrollen? – De er valgt enstemmig og uten motkandidater. Det er en solid tillitserklæring. Jeg tror de vil takle oppgaven godt, sier Hjetland. – Striden avsluttet – Tonen kan også være skarp og kritisk, som under fjorårets tariffoppgjør. Hva tenker du om det? – Å gjenopprette tilliten etter fjoråret har vært og er krevende. Men når den nyvalgte ledelsen, som også hadde lederansvar i fjor, fikk full tillit for en ny periode, må det bety at striden er avsluttet, sier hun. – Hvordan synes du forbundet kom ut av fjorårets konflikt? – Som en selvsikker og stolt fagforening, sier hun. – Hvilken sak synes du har vært mest interessant å følge så langt? – «Styring, ledelse og partssamarbeid», om hvordan organisasjonen skal ivareta de ulike medlemsgruppenes interesser. Utfordringene her kom godt fram under behandlingen av denne saken. – Hvordan er det å se landsmøtet fra bakerste benk? – Det gleder meg å se at nye generasjoner tillitsvalgte er tryggere på seg selv enn vi var. 11 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Hovedsaken Datostempling sprer usikkerhet Lærer Gro Anita Henriksen og kollegene ved Byåsen skole i Trondheim håper politikerne, KS og Utdanningsforbundet ordner opp i uklarhetene rundt de nye kompetansekravene. Nyvalgt leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, har bedt regjeringen og Stortinget om å snu. 12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Da lærer Gro Anita Henriksen ble tilsatt som lærer på Byåsen skole i Trondheim, trakk rektor Wenche Kjellby Nesset særlig fram kompetansen hennes i kunst og håndverk. Nå frykter flere lærere at rektor blir nødt til å gjøre dem til faglærere i grunnleggende fag, i stedet for å ta i bruk bredden i deres kompetanse. 13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken KOMPETANSEKRAV I personalrommet ved Byåsen skole i Trondheim er stemningen amper. Lærene frykter at de nye kompetansekravene fører til endret innhold i jobben og nedsatt lønn. TEKST Marianne Ruud | [email protected] FOTO Ned Alley Opprør mot diskvalifisering av lærere Regjeringen fi kk i juni Stortinget til å vedta nye kompetansekrav i norsk, engelsk og matematikk. Forskriften trådte i kraft 1. august 2015. I en uttalelse fra KS heter det: «Det har blitt påpekt som uheldig at de nye kompetansekravene fører til at en del lærere som tidligere fylte kompetansekravene ikke lenger har tilstrekkelig formell undervisningskompetanse etter de nye reglene. Det er svært viktig for KS å presisere at det ikke er slik at lærere nå går ned i lønn, slik enkelte hevder. Lærernes lønns- og arbeidsvilkår er nedfelt i tariffavtalen, og endringer her skjer gjennom forhandlinger i tariffoppgjør.» KS’ forsikringer om at lærernes jobbinnhold ikke skal endres, at de ikke skal ned i lønn og at ikke kan sies opp, beroliger ikke lærerne. Utdanning har samlet tre erfarne allmennlærere i personalrommet ved Byåsen skole for å høre hva de mener. – Hva med meg? Er jeg inkompetent til å gjøre jobben min? Er jeg gått ut på dato? Må jeg slutte å være kontaktlærer for elevene mine? Skal jeg bare være faglærer i engelsk? Risikerer jeg nedsatt lønn hvis jeg underviser i fag der jeg ikke oppfyller de nye kompetansekravene? Allmennlærer Wenche Bye Aursand har mange ubesvarte spørsmål. Nå underviser hun i norsk, engelsk og matematikk. I tillegg underviser hun i kristendom, religion og livssyn (KRLE), samt i natur, samfunn og miljø. Fordi hun fyller kompetansekravene i engelsk, som en av få på sin skole, frykter hun at hun kan 14 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 bli satt til å være faglærer i engelsk, i stedet for allmennlærer med et bredt fagfelt. – Må kunne bygge relasjoner Før 1. august i år var skolemyndighetene godt fornøyd med Aursands lærerkompetanse. Nå står hun i fare for å bli «avskiltet» dersom hun ikke tar videreutdanning innen fristen på ti år. – Faglig fordypning er bra, men en god lærer skal vel også ha andre egenskaper? Hva med pedagogikk, spesialpedagogikk, klasseledelse, norsk for minoritetsspråklige og annen kompetanse? Aursand er lite interessert i å kun være faglærer. Hun mener de yngste elevene har behov for en trygg, erfaren kontaktlærer. – En kontaktlærer, som underviser elever i flere fag, er særlig viktig for de yngste. De har behov for en lærer som kjenner dem og som kan bidra til å bygge relasjoner. Det var jo nettopp slike hensyn som lå bak allmennlærerutdanningen. Har politikerne og utdanningsmyndighetene glemt det? Hvis rektor nå skal flytte rundt på lærerne her basert på de nye kompetansekravene i hvert enkelt fag, uten å tenke helhet, vil mange elever få en mer utrygg skolehverdag, hevder hun. – Går ut over små skoler Lærer Elin Harriet Holm er varatillitsvalgt for Utdanningsforbundet på skolen. Hun sier det slik: – Vi er ikke motstandere av at lærere skal ha god kompetanse i fagene sine, heller ikke av videreutdanning. Men her kan man umulig ha tatt Nye kompetansekrav I juni i år vedtok Stortinget nye kompetansekrav for lærere i norsk, engelsk og matematikk som trådte i kraft 1. august. Lærer i fast stilling må ha minst 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Dermed er mange allmennærere gjort inkompetente til å undervise i fagene. Om en skoleier/kommune kan lønne en lærer som «lærer uten godkjent utdanning» i timene læreren ikke fyller de nye kravene, er uklart. Ifølge KS er dette et forhandlingsspørsmål mellom partene, og i første om gang utsatt til lønnsoppgjøret til våren. Lærerne Elin Harriet Holm, Gro Anita Henriksen og Wenche Bye Aursand lurer på om de er gått ut på dato. – Her kan man umulig ha tatt innover seg de praktiske problemene, sier Holm. innover seg de praktiske problemene. Holm legger til: – Siden vår skole ligger i Trondheim, har vi tilgang til kvalifiserte folk, både som søkere til ledige stillinger og som vikarer. Men skoler i distriktene vil få store problemer med å få tak i nok kvalifiserte lærere. Barnehagelærere i småskolen blir også rammet Holm underviser i matematikk, og i dette faget oppfyller hun de nye kompetansekravene. Men heller ikke hun er interessert i kun å være faglærer. – Jeg har også 90 studiepoeng i spesialpedagogikk. Heldigvis har jeg 30 studiepoeng i både norsk og matematikk også. Dermed kan jeg undervise spesialpedagogisk i disse to fagene. Holm er også kritisk til at barnehagelærere som har tatt videreutdanning, med et pennestrøk ikke lenger er kvalifiserte til å undervise i skolen. – De som har PAPS, blir også «avskiltet», sier hun. PAPS står for pedagogisk arbeid på småskoletrinnene. Lærer Gro Anita Henriksen er også kritisk til de nye kompetansekravene. Hun underviser i norsk, engelsk og matematikk. I tillegg underviser hun i livssynsfaget og i kunst og håndverk. Da hun ble ansatt, var det særlig kompetansen hennes i kunst og håndverk skolen etterspurte. – Jeg har også fordypning i medievitenskap og norsk. Fram til nå har jeg undervist i matematikk uten fordypningspoeng i faget. Det har jeg klart helt fint. Jeg har aldri fått klager, sier hun. Frykter økonomisk tap De tre lærerne er også usikre på økonomiske konsekvenser av kompetansekravene. Ifølge KS skal lønn forhandles. Men utfallet av framtidige forhandlinger er uvisst. – Hvis KS nå planlegger å sette oss ned i lønn i de delene av stillingen vår der vi ikke fyller kravene, kan jeg like gjerne skifte jobb, sier Holm og trekker oppgitt på skuldrene. De har alle tatt etter- og videreutdanning underveis i jobben, delvis egenfinansiert med studielån. – Er høgskoler og universiteter klare til å videreutdanne oss i de fagene vi har behov for? Får vi permisjon og utgiftene dekket? Får vi pålegg om videreutdanning, er vi ikke interesserte i å ta regningen, sier Holm. «Hvis KS nå planlegger å sette oss ned i lønn i de delene av stillingen vår der vi ikke fyller kravene, kan jeg like gjerne skifte jobb.» Elin Harriet Holm, lærer – Kravene må innfases over tid Lærere skal ha fordypning i norsk, matematikk og engelsk hvis de underviser i disse fagene. Lærer i fast stilling må ha minst 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. I opplæringslovens paragraf 10–2 står det: «Skoleeier kan, så langt det er nødvendig, fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfeller der skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det må tas stilling til dette for hvert skoleår.» > 15 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Hovedsaken KOMPETANSEKRAV – En lærerutdanning gjør en ikke automatisk kompetent til å undervise i alle fag resten av livet. Vi må finne oss i at det stilles nye krav, sier rektor ved Byåsen skole, Wenche Kjellby Nesset. Rektor ved Byåsen skole, Wenche Kjellby Nesset, ser at de nye kompetansekravene kan by på utfordringer. Hun er selv utdannet allmennlærer og poengterer at en dyktig lærer på barnetrinnet må ha flere kvalifikasjoner enn de rent faglige. – Våre lærere jobber i team. Vi sørger for at hvert team er satt sammen slik at lærerne der sammen oppfyller både formelle og uformelle krav til kompetanse, sier hun. – Flere kommuner, blant annet Trondheim, vurderer nå om det er mulig å lønne lærere ulikt basert på kompetansekravene, . Vil det være aktuelt for deg å lønne lærere som «lærer uten godkjent utdanning» i timene der de ikke fyller kompetansekravene? – Nei. Vi har det personalet vi har, og det lar seg ikke gjøre å videreutdanne alle som mangler noen studiepoeng over natten, sier Nesset. – Som rektor kan du bli nødt til, i større grad enn i dag, å bestemme at lærere skal være faglærere i de fagene de har tilstrekkelig fordypning i, i stedet for å ha flere fag. Hva tenker du om det? – En lærerutdanning gjør en ikke automatisk kompetent til å undervise i alle fag resten av livet. Vi må finne oss i at det stilles nye krav. Jo høyere trinn, jo mer vesentlig er fagkompetanse. Men kravene må innfases over tid, sier hun. – Hvordan ser du på mulighetene til å videreutdanne alle som nå mangler nødvendig kompetanse? – I videreutdanningsstrategien har Trondheim kommune valgt ut visse satsingsområder. For tiden er det realfag. To lærere har vært på videreutdanning i realfag tidligere, tre lærere videreutdanner seg nå. Når satsingsområder er pekt ut, står verken den enkelte lærer eller skolen fritt til å velge. Det betyr at det vil ta tid å kvalifisere alle, sier rektor. handler om mer enn faglig fordypning, fortsetter rektor Wenche Kjellby Nesset. – Når vi skal ansette en ny lærer hos oss, spør vi etter referanser og påser at læreren fyller formelle krav. Men vi ønsker også å vite hva slags elevsyn læreren har, om vedkommende er god i klasseledelse, i relasjonsbygging med mer. Bredden i læreryrket må ivaretas. Rektor advarer mot å ensidig konsentrere videreutdanningen om norsk, matematikk og engelsk. Skal drøfte lønn med KS Fylkesleder Hans Lieng i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag sier det slik: – Etter at de nye kompetansekravene kom, har medlemmer spurt oss om hvordan de skal tolke den nye forskriften. Ett spørsmål er hvorvidt en kommune kan lønne en lærer som «lærer uten godkjent utdanning» i den delen av stillingen der læreren ikke fyller de nye kravene. Lieng forteller at Trondheim er blant kommunene som har bragt spørsmålet på bane. – Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har nå sendt disse spørsmålene videre til forbundet sentralt og bedt om en avklaring. Svaret fra KS er at dette er tariffspørsmål, sier Lieng. Samtidig understreker han at Utdanningsforbundet støtter de nye kompetansekravene. – Utdanningsforbundet har kjempet for femårig mastergrad, vi støtter kompetanseløftet og vi har undertegnet avtalen om videreutdanningsstrategien. Men forbundet har hele tiden vært imot å gjøre kompetansekravene gjeldende fra august 2015, sier Lieng. Har bedt om møte med KS Den gode lærer – Byåsen er en praksisskole. I møte med studentene spør jeg om de kan beskrive egenskaper hos de lærerne de husker best fra sin egen skolegang. Her er svaret de gir: «En som kunne sitt fag, en som så meg, en som ville meg vel, en som brydde seg om meg, en som var godt forberedt og kunne formidle og en som hadde humor.» Læreryrket 16 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Utdanning har spurt spesialrådgiver Geir Lyngstad Strøm i Utdanningsforbundet om hvordan loven og forskriften skal tolkes. – Kan kommuner sette en lærer ned i lønn dersom læreren ikke fyller de nye kompetansekravene som gjelder fra 1. august 2015? – KS har nå klargjort at dette er tariffspørsmål, som det skal forhandles om. Varatillitsvalgt Elin Harriet Holm er sterkt kritisk til hvordan kompetansekravene innføres. < Lærer Gro Anita Henriksen har aldri fått klager på sin matematikkundervisning. Nå fyller hun ikke lenger kravene for å undervise i faget. > – Er jeg blitt inkompetent? Kan jeg bli satt ned i lønn? Lærer Wenche Bye Aursand har flere spørsmål. Handal ber politikerne snu Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet, har bedt politikerne om å droppe bestemmelsen om å gi den nye kompetanseforskriften «tilbakevirkende kraft». – Konsekvensene av de nye kravene er at en rekke lærere, mange av dem med årelang erfaring og kompetanse, nå er diskvalifiserte fra å undervise i fag de har undervist i fram til nå, sier Handal og legger til: – Jeg oppfordrer stortingspolitikerne til å gå tilbake til ordningen med en unntaksbestemmelse for lærere som allerede jobber i skolen. For mange lærere er nå så usikre og frustrerte at de kan komme til å slutte i jobben. Får støtte fra Ap, Sp, KrF og SV Stortingspolitiker Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet er på Handals side. Hun var den eneste som stemte mot å gi de nye kravene tilbakevirkende kraft. Nå vil hun ta saken opp på nytt i Stortinget under behandlingen av statsbudsjettet i desember. – Jeg er veldig lei meg for at vi ikke fikk støtte fra de andre partiene. At kravene gjelder allerede nå, har skapt masse frustrasjon og uro på skolene, sier Wøien. – Stortingspolitiker Trond Giske fra Arbeiderpartiet stiller seg kritisk til «avskiltingen» av 38.000 lærere. – Da er det uforståelig at Ap ikke stemte for vårt forslag, sier Wøien. – Ap foreslår at de 38.000 lærerne får en realkompetansevurdering. Er det en løsning? – Nei, det er sløsing med ressurser. Ap burde stått på den rødgrønne regjeringens opprinnelige forslag om å innføre kravene for lærere utdannet etter 1. januar 2014, sier Wøien. Stemte feil – Vi stemte rett og slett feil under voteringen i Stortinget, innrømmer Kjartan Tyvand, stortingspolitiker for Kristelig Folkeparti. Han er helt på linje med Handal og Wøien. Det samme er SV. Også SV stemte feil under voteringen. «Mange lærere er nå så usikre og frustrerte at de kan komme til å slutte i jobben.» Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet – Tar Tingelstad Wøien opp saken på nytt i forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget, får hun støtte fra oss, sier Tyvand. – I Venstre stemte vi riktig. Vi støttet regjeringen i å gjøre kompetansekravene gjeldende fra 2015. Det står vi for, sier stortingspolitiker Iselin Nybø. For regjeringen er det imidlertid nok med Venstres støtte for å få flertall. – Arbeiderpartiet vil sørge for at lærere ikke avskiltes eller mister rettigheter på grunn av Røe Isaksens rot. Vi vil følge opp et egent forslag vi har fremmet og også vurdere eventuelle forslag fra Senterpartiet eller andre for å samle flertall, sier Trond Giske (Ap), leder av utdanningskomiteen. . Kunnskapsministeren står på sitt – Vi står fast på at de nye kompetansekravene gjelder fra 1. august 2015, men vi skal også se på om ordningen får utilsiktede konsekvenser, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. – Fem stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet har tatt opp kompetansekravene i et representantforslag i Stortinget. De ber regjeringen redegjøre for mulige konsekvenser. Kommer det en redegjørelse? Røe Isaksen svarer ikke på spørsmålet, men sier: – Vi har vedtatt en videreutdanningsstrategi. Skoleeier har fått minst ti år på seg til å innfri kravene. – Trond Giske (Ap) kritiserer regjeringen for å «avskilte» kompetente lærere gjennom å innføre de nye kompetansekravene fra 1. august 2015. Hva er din kommentar til det? – I representantforslaget står det ingenting om at Ap ikke ønsker at kompetansekravene skal gjelder fra nå, svarer statsråden. – Arbeiderpartiet ber om at lærere som fylte kravene for å bli tilsatt i undervisningsstillinger før 1. januar 2014, får vurdert sin realkompetanse. Vil regjeringen gå inn for det? – Dette forslaget fra Ap er fremmet tidligere og fikk ikke flertall. Heller ikke Utdanningsforbundet er for realkompetansevurdering, sier Isaksen. – Hvordan er høyere utdanning rustet til å videreutdanne 38.000 lærere som ikke er kvalifisert etter de nye kompetansekravene? – Vi har nå satt av penger i budsjettet til å videreutdanne 5050 lærere. Dersom et tilsvarende beløp settes av i budsjettene framover, klarer vi å videreutdanne de lærerne som mangler nødvendig kompetanse i norsk, engelsk og matematikk og som ønsker å videreutdanne seg innen tiårsfristen, sier statsråden. – Vil videreutdanningen fullfinansieres så den enkelte lærer slipper å betale egenandel, slik blant annet Ap, Sp og Utdanningsforbundet krever? – Videreutdanningen er et spleiselag mellom staten, kommunene og den enkelte lærer. - Utdanningsforbundet tolker loven og forskriften slik at rektor må fylle flest mulig timer med kompetent personale. Hva mener du om at allmennlærere da kan gjøres til faglærere mot sin vilje? – De første ti årene har kommunen eller rektor vide fullmakter til å disponere personalet sitt slik han eller hun mener det er hensiktsmessig. Det er ikke snakk om å tvinge noen til å bli faglærere, sier Isaksen. – Det er selvsagt ønskelig at kompetansekravene oppfylles i størst mulig grad. Også Utdanningsforbundet støtter kompetansekrav. Men det må gjøres på en praktisk måte. Derfor har vi en vid dispensasjonsmulighet som gjør at kommunen kan fravike kompetansekravene dersom de finner det nødvendig, sier han. – Utdanningsforbundet har pekt på de praktiske problemene. Hvorfor lyttet dere ikke til det? – Dispensasjonsmuligheten gjør at dette kan løses greit i kommunene. Mitt mål er at flest mulig elever undervises av faglærere med fordypning. I første omgang gjelder det norsk, matematikk og engelsk, men faglig fordypning er gullstandarden i alle fag, sier Isaksen. 17 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Kort og godt «Middelmådigheten kjenner ikke noe høyere enn seg selv, mens talentet straks gjenkjenner geniet.» Arthur Ignatius Conan Doyle, britisk forfatter og lege (1859-1930) Skattesnytere Forskere: – Norske barnehager midt på treet En ny studie viser at norske barnehager ligger på et middels nivå sammenlignet med andre land. Og tilbudet til de minste er dårligere enn forskerne ventet. Tilbudet til barn under tre år ikke er så bra som forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus trodde på forhånd. ILLUSTRASJONSFOTO ERIK M. SUNDT Kryssordløsning 26. oktober ble resultatene fra to omfattende forskningsprosjekter om norske barnehager lagt fram under en konferanse i Oslo, skriver VG. Ett funn er at tilbudet til barn under tre år ikke er så bra som forskerne trodde på forhånd. Ifølge Elisabeth Bjørnestad, forsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er de ansatte både nærværende og omsorgsfulle overfor barna. Barnehagene scorer også bra når det gjelder barnas muligheter til å fremme egne meninger og tanker. Det står derimot ikke like godt til med stimuleringen av utvikling og språk. – De ansatte støtter ikke like tydelig opp under barns nysgjerrighet og utvikling, for eksempel når det gjelder språklig, tankemessig, sosial, motorisk og kreativ utvikling, sier Bjørnestad. Bare 7 prosent av barnehagene klarte å oppfylle alle kravene til hygiene. ©NTB Norsk Leseaksjon for nynorsk Antologien «Tid for ti» inneheld utdrag frå nynorske bøker skrivne for elevar på 7. trinn. Vinnerne av høstkryssordet er: Aud Bergset, 1363 Høvik og Gerd Aase Pedersen, 9840 Varangerbotn som vil motta boksjekker på kr. 500,-. Vi gratulerer! 18 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 15.000 eksemplar blir sende til påmelde skular i januar 2016 i regi av ein leseaksjon. Til aksjonen følgjer også ei nettside med tekstane digitalt, lydfiler, aktivitetar og lærarressursar, ifølgje ei pressemeldinga frå Foreningen Les. Les, Nynorsksenteret og Fylkesbiblioteket i Sogn og Fjordane samarbeider om prosjektet. Undervegs i lesinga skal elevane få høve til å seie si meining om bøkene utdraga er henta frå. Tilbakemeldingane frå elevane vil vere avgjerande for kva slags bøker som eventuelt blir med neste skuleår. Unio foreslår en varslingsside hos Skatteetaten Arbeidstilsynet kan i dag sende inn tips om kritikkverdige forhold på arbeidsplassene. Unioleder Anders Folkestad sier til Avisenes Nyhetsbyrå at Skatteetaten bør se på mulighetene for å tenke i samme bane: – Politiet må trappe opp kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. En nettside der forbrukerne kan sende inn en «varsling» eller «bekymringsmelding» kan hjelpe i en slik satsing. Dikt Grobladkjempen Tenk at det ligger i kjempens natur Å bli tråkå på! Da vækser han sæ mye sterkere, etterpå. - Komm’-haug den vesle planta, du som blir mobbe’ og erte’. Einn vakker dag kan hende du syns det var verdt det. Tore Hestbråten Media Nytt Velferd Magasinet Velferd 7/2015 er nylig kommet ut, ifølge en pressemelding. Det inneholder blant annet artiklene: Mørkved sykehjem i Bodø: Tydelig ledelse gir lavere fravær, Kritisk rapport fra LDO: Grove brudd på funksjonshemmedes rettigheter, Møt Narges Pourzia, Flyktningemoder’n, Velferdkommentaren: Navs arbeidslivssenter bør bestå og Vågeng-forslag møter motbør. Magasinet gis ut åtte ganger årlig og er Norges eneste uavhengige magasin som dekker arbeidsog velferdsfeltet. Velferd har som mål å øke lesernes kompetanse om arbeidsliv og velferdsordninger og utgis av Stiftelsen Sosial Trygd. FOTO RASBAK, WIKIMEDIA COMMONS Barnehage Ut i verden Russland Skuleuniform for lærarar For tre år sidan vart skuleuniform for elevar innført på nytt i Russland. No ser det ut til å vere lærarane sin tur. TEKST Harald F. Wollebæk | [email protected] Frå dette skuleåret er det ikkje lenger fritt fram for å kle seg som dei vil for lærarane i Belgorod-fylket sørvest i Russland. Nokre skular har innført sams klesdrakt for alle lærarane, mens andre har plukka ut ulike høvelege plagg lærarane kan velje mellom. Lærarorganisasjonen Det fellesrussiske fagforbundet for utdanning har vore med på å fastsetje krava til dei aktuelle plagga, skriv den lokale nettavisa Belpressa.ru. Korleis lærarar kler seg, har vore eit tilbakevendande tema i russiske medium i lengre tid, med særleg vektlegging av at påkledninga skal vere sømeleg og formell, og fleire stader er kleskode allereie innført. Lærarar frå barneskulen i Ternovka syner fram det nye jobbantrekket sitt. FOTO DET FELLESRUSSISKE FAGFORBUNDET FOR UTDANNING/BELPRESSA Canada &/8%(1*/$1' Offentleg tilsette streikar på skift Mange månader med tarifforhandlingar i delstaten Québec har ikkje ført fram. No skal ei rekkje forbund for offentleg tilsette streike etter tur. Heilt sidan 31. mars har dei offentleg tilsette vore utan tariffavtale, ifølgje nettutgåva til det «Utdanning er ei investering, ikkje ei utgift», står det canadiske kringkastingspå plakaten til denne streikande læraren i Montréal i selskapet Global News. FOTO DARREN ELL/DEMOTIX/NTB SCANPIX Québec. – Dei har lærarlønene i røynda gått ned, seier ein av dei streikande, Nathan Whatley, som underviser på 4. trinn. Ifølgje det statlege kringkastingsselskapet CBC har styresmaktene i Québec gjeve dei tilsette tilbod om 3 prosent lønsauke dei næraste fem åra. Samstundes krev dei at pensjonsalderen vert heva frå 60 til 62 år. Forslaget som gjeld lærarane, inneber auka klassestorleik, forlenga arbeidsveke frå 32 til 40 timar og kutt i pensjonsordningane. Det er dessutan gjort framlegg om kutt i løyvingar til spesialundervisning, mellom anna ved å kutte 800 stillingar. Organisasjonane for offentleg tilsette krev på si side ei lønsauke på 13,5 prosent fordelt på tre år. Dei meiner lønstilbodet frå arbeidsgjevarane i praksis vil føre til ein reduksjon i kjøpekrafta på 7 prosent. $.7,9(2*/5(5,.(./$66(785(5 5$%$7735(/(9 3HUIHNWVRPVWDUWHOOHUVOXWWSnNODVVH*UDWLVOHGHUSODVVHU 9 U UDVNW XWH KYLV NODVVHQ YLO UHLVH L MXQL HOOHU RP K¡VWHQ 6FDUERURXJKPHG<RUN %ULJKWRQPHG/RQGRQ 6SHQQHQGHEDGHE\IORWWH VWUHQGHURJIRUQ¡\HOVHVSDUN 6SUnNNXUVHYWOLJDNDPS<RUN PHG9LNLQJ&HQWUH.RPELQpU PHG/RQGRQHOOHU6NRWWODQG (QJODQGVPHVWEHU¡PWH IHULHE\Q U/RQGRQVRPYL EHV¡NHUSnGDJVWXU)DQWDVWLVN UHLVHPnOKYRUGHUHWUHIIHU XQJGRPPHUIUDKHOHYHUGHQ ZZZFOXEHQJODQGQHW LQIR#FOXEHQJODQGQHW 7KHOHDGLQJFODVVWRXUWR(QJODQGIRUDOPRVW\HDUV 19 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Mitt tips Nils Johansen Rektor ved Eidskog ungdomsskole Aktuell Leder en skole som har vært tidlig ute med arbeidslivsfag som et praktisk alternativ til fordypning i språkfag. Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til [email protected]. Merk e-posten «Mitt tips». – Arbeidslivsfag gir mer motiverte elever I de dype skogene rett ved svenskegrensa tilbyr Nils Johansen arbeidslivsfag til sine elever. Det mener han flere ungdomsskoler bør satse på. TEKST OG FOTO Wenche Schjønberg Arbeidslivsfag Faget har to hovedområder, utvikling av produkter og tjenester og yrkesetikk og arbeidsmiljø. Faget skal knyttes til arbeidsoppgaver fra de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses ungdomstrinnets nivå. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene er bygg- og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag, design og håndverk, medier og kommunikasjon, service og samferdsel, elektrofag, naturbruk og teknikk og industriell produksjon. Kilde: Utdanningsdirektoratet. 20 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Forsøket med arbeidslivsfag kom i gang ved 16 skoler i 2009. I 2010 ble forsøket utvidet til 118 skoler, deriblant Eidskog ungdomsskole i Hedmark. – Vi har veldig mange elever som er sterke i praktiske fag. Dette tilbudet har vært svært vellykket og veldig populært, sier rektoren. Han fremholder at faget også har gitt flere elever et bedre vitnemål enn de ville fått hvis de måtte ha valgt fordypning i mer teoritunge fag som språkfag. – Faget har hevet motivasjonen til flere av elevene. Det er jo motiverende for oss som skole også, sier han til Utdanning. Permanent Fra og med skoleåret 2015/2016 er faget et permanent tilbud. – Ungdomsskoler kan dermed tilby arbeidslivsfag som tilvalgsfag i stedet for fremmedspråk, eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk, eller matematikk (for 8. trinn), sier rådgiver Peter Tryggestad i Utdanningsdirektoratet. Eidskog-rektoren vil sterkt anbefale faget til flere ungdomsskoler. – Det gir elevene et godt innblikk i arbeidslivet og er særlig egnet for elever som tenker seg å satse på yrkesfaglige studieretninger i videregående skole. I faget må elevene blant annet drive en elevbedrift, og slik lærer de om både budsjett, regnskap, planlegging, innkjøp og gjennomføring av et prosjekt. Selv om faget er praktisk rettet, er det ingen lettvint vei til en ungdomsskoleeksamen. Samtidig har vi sett at faget kan være svært motiverende for elever som for eksempel ikke er så interessert i språk, sier han. Bruker ressurser Faget skal knyttes til arbeidsoppgaver fra de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses ungdomstrinnets nivå, ifølge Utdanningsdirektoratet. Videre heter det: «Faget har to hovedområder, utvikling av produkter og tjenester og yrkesetikk og arbeidsmiljø». Ved Eidskog ungdomsskole har man satset på en modell hvor elevene får prøve seg i flere fag og yrker. – Vi bruker kompetansen i lærerstaben. Vi har også våget å bruke penger på faget i form av ekstra lærerressurser, sier Johansen. Skolen bruker tre lærere i arbeidslivsfaget. Den ene læreren er opprinnelig kokk, men videreutdannet som lærer. Den andre er i tillegg til å være lærer, også vernepleier. Den tredje har master i kunst og håndverk. Skolen bruker dermed flere lærertimer enn de hadde trengt. – Men vi mener det er verdt det. Vi får gått igjennom flere fag i løpet av årene elevene har arbeidslivsfag. Elevene får prøve seg på kjøkkenet, de får et bredt tilbud om estetiske fag og får også 10.-trinnselevene Sofie Brandt og Athina Gustavsen, kokk og lærer i arbeidslivsfag Morten Heiaas-Nittenberg og rektor Nils Johansen er alle fornøyde med faget arbeidslivsfag. vært igjennom flere områder i sosial- og helsefag, sier rektoren. – Skolene bør våge å bruke litt ekstra penger på faget i form av ekstra lærerressurser. Våg å satse, oppfordrer han. – Ikke til barnehage For flere av elevene hjelper arbeidslivsfaget dem til å finne ut hva de skal velge, eller ikke velge, i videregående skole. – Før tenkte jeg at jeg ville jobbe i barnehage. Etter å ha forsøkt det her, er jeg sikker på at det skal jeg ikke, sier Sofie Brandt, som går i 10. klasse. Både hun og klassevenninnen Athina Gustavsen er fornøyde med arbeidslivsfaget. Blant annet er jobben med elevbedrift spennende. Mens den ene av jentene skal lage en leppeskrubb mot tørre lepper, satser den andre på produktet karamell, dyppet i sjokolade, som skal pakkes i pene gaveformer. – Vi slipper store prøver som for eksempel de som har valgt tysk, har. Vi får også mer praksis, sier Athina Gustavsen. – Supert Morten Heiaas-Nittenberg er kokk og tok lærerutdanning for å kunne undervise i restaurantog matfag i videregående. Men muligheten til å undervise i arbeidslivsfag gjør at han heller velger ungdomsskolen. – Elevene virker mye mer motiverte her i vide- regående. Alle gjør en innsats. Det er helt supert, sier han. Eidskog ungdomsskole ligger i en kommune der utdanningsnivået i befolkningen tradisjonelt er lavt. – To tredeler av våre elever velger yrkesfag i videregående. Men ved at vi satser på tiltak som vi kaller «Bryt sirkelen», ønsker flere og flere av våre elever høyere utdanning. Faktisk ønsker nå 61 prosent av elevene våre høyere utdanning, viser en undersøkelse vi har gjort. Det er dobbelt så mange som tidligere, sier rektor Nils Johansen. Han mener at arbeidslivsfaget også er med på å gjøre ungdommene mer positive til utdanning. Ett av høstens høydepunkter på Skotterud i Eidskog er servering av tapasmeny til familiene til elevene som lærer arbeidslivsfag. «Dette tilbudet har vært svært vellykket og veldig populært.» Nils Johansen, rektor 21 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Reportasje Skaper opera ut av natur – Sånn ska det sjå ut, sier Sofie Stautland Siglen i 3A ved Rommetveit skule. Hun tegner kostymer til en vitenskapsopera som skal framføres for foreldrene. TEKST OG FOTO Lise-M. Vikse Kallåk Ved Rommetveit skule på Stord i Hordaland er sju grunnskolelærerstudenter i samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) i ferd med å skape en operaforestilling på 3. klassetrinn. I løpet av to uker skal de lage en vitenskapsopera om temperatur. Med på laget har de instruktør Magdalena From Delis fra danseteateret Spinae Company på Stord. Målet er å øke interessen for naturfag ved å trekke inn kunstfagene. Timeplanen er løst opp og elevene delt inn i grupper for teknikk, lys og lyd, scenografi og 22 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 kostymer, skuespill/sang og teater, orkester og komponister, og naturfag. De har også «ansatt» to operasjefer, Hedda Myklebust og Brage Pedersen Ersland, begge åtte år. Hedda forteller at operaen har fått tittelen «Vanni, den elegante vanndråpen og vennene hans». Operasjefene legger ut om vanndråper som fryser til is og snø, og at elevene har jobbet i laboratoriet med fem eksperimenter om temperatur. De inviterer oss med til gruppene. I et rom skriver elevene replikker, i et annet legger de cellofan og tekstilbiter på en lysarkviser. På veggen vises et fargespill som skal forestille røyk og flammer. Det skal danne bakgrunnen under forestillingen. I andre enden av rommet tegner Sofie Stautland Siglen og Malin Frugård Junge skisser til en labfrakk de skal sy. Hedda overfører skissene til notatboka si, en guttefrakk og en jentefrakk, mens noen plukker papirrester fra gulvet og tråkker det ned i søppelbøtta. I naborommet høres orkestergruppa. Vitenskapsopera O Forskningsprosjektet Write a Science Opera (WASO) drives av forsker og førsteamanuensis Oded Ben-Horin ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). O I 2015 utviklet det seg til et globalt prosjekt, «SkyLight – a Global Science Opera». O HSH samarbeider med flere internasjonale nettverksgrupper. 22.–27. august 2016 arrangerer de en internasjonal konferanse på Stord. O Produksjonen på 3. trinn ved Rommetveit skule er et samarbeid med HSH-forskningsprosjektet «Improvisation in Teacher Education» og EØS-prosjektet «WASO», som har portugisiske og norske partnere, sistnevnte er Bergen Nasjonale Opera, Universitetet i Stavanger og HSH. Instruktør Magdalena From Delis (foran t.v.), Spinae Company og forsker Oded Ben-Horin, HSH sammen med elevene Guro Lund Tungeland (17 år) (bak t.v.) og Michelle Vorland (16 år), som hadde to av hovedrollene i vitenskapsoperaen «Skylight». Sofie Stautland Siglen (t.v.) og Malin Frugård Junge tegner skisser til lab-frakk, mens operasjefene Hedda Myklebust og Brage Pedersen Ersland tar notater. Vitenskap på tvers av landegrenser De åtteårige operasjefene Hedda Myklebust og Brage Pedersen Ersland er på besøk i orkestergruppa. Bak fra venstre: Ida Christine Vad, Simon Ølund Birkeland og Jamie Joy Misfud Litlehammer. rfag – Du må tåle litt kaos. Elevene blir så ivrige, sier kontaktlærer i 3A, Kristi Lund Skorpen. Hun syns det er fint at barna får være kreative og mener at prosjektet vil bli husket som noe annerledes. – Ingen har klagd. Alle er positive, sier kontaktlæreren, som forteller at From Delis og forsker og førsteamanuensis Oded Ben-Horin, HSH, har vært til stor inspirasjon. – Kunne du ha gjennomført dette alene i klassen din? Lund Skorpen ler: – Nei, men i samarbeid med lærere derimot, sier hun, og forteller at alle trinnene har en forestilling i året der alt er strukturert og planlagt. Kunstfagene kan skape større engasjement Gjennom sin fireårige forskning har Ben-Horin data som viser at kunstfagene kan skape større engasjement i naturfag. – De mest tydelige dataene vi har om dette kommer fra WASO-prosjektene i byen Porto i Portugal, sier Ben-Horin. Han samler inn lignende data i Norge og andre europeiske land, for å vise at dette kan bekreftes på tvers av landene. – Vi har også data som viser at et flertall av lærerne synes at dette kan bidra til positive resultater, som for eksempel større engasjement i naturfag. De peker likevel på noen forutsetninger som må tilfredsstilles for å jobbe på denne måten. Blant annet mer tid og bedre opplæring i kreative metoder, sier Ben-Horin. Han har utviklet metodikken og holder kurs for lærere. Forskeren forklarer at metoden i WASO kan bidra til økt læring ved at eleven befinner seg i en kreativ verden mens hun/han forsker på naturfagpensum. – Elevene lærer at naturfagpensum kan forskes på gjennom emosjonene samtidig som de lærer fakta og teorier, forklarer Ben-Horin. I forbindelse med Unescos internasjonale lysår i 2015 utviklet forsker Oded Ben–Horin en global vitenskapsopera. 450 elever, lærere, kunstnere, forskere og IKT-folk i 38 land gikk i år sammen om å lage vitenskapsoperaen «Skylight». Mens 20 av landene laget hver sin scene, bidro de andre med kostymer, PR og forskning. – Elevene samlet informasjon om Big Bang og andre vitenskapelige temaer som har med lys å gjøre, sier Ben-Horin. Han forklarer at de ulike scenene skulle ha naturfagsemner i seg. Scenene ble skrevet av elevene og sendt fra land til land, deretter koblet sammen og vist på nett 3. oktober. 12 av landene gjorde videoopptak av scenene, mens åtte framførte på direkten. Norge fra en scene på Stord. Guro Lund Tungeland, 17 år, og Michelle Vorland, 16 år, deltok sammen med 12 barn og unge fra danseteateret Spinae Company. – Vi hadde to store roller i operaen og var med i hele prosessen, sier Michelle. – Det var spennende og lærerikt. Vi har lært mye om Big Bang og supernovaer. Hvordan ting påvirker hverandre, sier Guro. Neste produksjon skal handle om partikler som for eksempel Higgs boson, og vil direktesendes fra Stord. Mange frivillige deltakere og støtte fra EU- og EØS-prosjekter i noen av de europeiske landene gjør dette mulig. 23 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Intervju Yngve Hågensen: – Vi trenger en nasjonal 24 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 utdanningspolitikk Med politisk tyngde og saftig språkbruk fikk Yngve Hågensen utsatt overføringen av forhandlingsansvaret for lærerne til KS noen år. – For meg er det riv ruskende galt at staten skal ha ansvaret for innholdet i skolen, mens kommunene skal ha forhandlingsansvaret, sier den tidligere LO-lederen. TEKST OG FOTO Finn Stoveland – Det er et prinsipielt standpunkt jeg har hatt i hele min tid som leder av LO. Her burde det være en klar kjøreregel: De som har ansvaret for innholdet i skolen, bør også være lærernes forhandlingsmotpart, sier Hågensen. Nå er han 77 år og bor i Spydeberg kommune i Østfold. Han har fått seg en kjæreste etter å ha vært enkemann i fire år. Selv om en del unge ikke forbinder særlig mye med denne fagforeningskjempen, er han stadig på farten som ettertraktet foredragsholder. I fjor holdt han nærmere 70 foredrag, og det ser ikke ut til at det blir mindre i år. Ønsker en sentraldirigert skole – Jeg går inn for en mer sentraldirigert skole i den forstand at jeg mener staten bør være ansvarlig både for innholdet og for de ansattes lønns- og arbeidsforhold. Jeg er imidlertid litt usikker på om lærerne bør være kommunalt eller statlig ansatt. – Vi må ikke glemme at vi faktisk har hatt denne modellen før, og det fungerte bra, men i dag er det lite som tyder på at vi kan regne med å få tilbake en slik ordning som jeg mener ville vært bedre, ikke minst for lærerne. – Selv med en regjering ledet av Arbeiderpartiet, er jeg usikker på om dette vil la seg gjennomføre, selv om jeg har sett at Trond Giske har disse tankene sammen med noen fylkesledere i Utdanningsforbundet, legger han til. Kraftuttrykk om KS-planer Det er bare godt og vel ett år siden lærerne med Utdanningsforbundet i spissen gikk til en lang og landsomfattende streik mot KS. Et par politikere som Trond Giske (Ap) og Anders Tyvand (KrF) minnet om hva som skjedde i 2003, da KS fikk ansvaret for lærernes totale situasjon. Mange fikk da repetert hvordan Bondeviks andre regjering med Kristin Clemet i spissen klarte å lirke lærerne over til KS i 2003 etter at Ap på sitt landsmøte høsten 2002 hadde lagt grunnlaget ved å gå inn for dette. – Du har en historie som viser at dette hadde vært et viktig tema også tidligere? Yngve Hågensen O født 1938 i Vardø, vokste også opp i Oslo, Bærum og Halden Otillitsvalgt på Saugbrugsforeningens papirfabrikk i Halden Oansatt i LO-systemet siden 1969. Oleder i LO 1989–2001 – Ja, jeg husker at jeg var på en stor konferanse på Rica Hotell på Værnes. Det må vel ha vært helt mot slutten av Bondevik I-regjeringens tid. Jeg fikk via kontakter greie på at det skulle være forberedende statsråd der dette temaet skulle tas opp. Det tydet på at Bondevik og co. ville overføre lærernes forhandlingsansvar til KS. Jeg heiv meg på telefonen til Bondevik for å få tak i han raskest mulig. Det hører med til historien at jeg alltid ringte forværelset sjæl og derfor ble godt kjent med de som satt der til enhver tid fordi jeg fortalte hvem jeg var. Jeg fikk høre at statsministeren var opptatt i et møte og ba om at han måtte få en lapp om at jeg hadde ringt. Etter en stund ringte Bondevik. Da var mobiltelefonen god å ha. – Jeg sto ute mellom Rica Hotell og Værnes og konfronterte han med det jeg hadde hørt. Statsministeren bekreftet dette. – Da kommer det f … meg til å bli bråk. Vi skal gå ut og lage en generalstreik ut av en h … verden, sa jeg. En time etterpå fikk jeg telefon tilbake fra Bondevik der han sa at de hadde trukket forslaget. Skuffet over at samarbeidet med Lærerlaget røk Selv om Norsk Lærerlag på denne tiden var i intense forhandlinger med Lærerforbundet om en storfusjon, samarbeidet fortsatt Lærerlaget med LO. De hadde ikke da bestemt seg for å gå ut av samarbeidet med LO. Det skjedde formelt etter at Hågensen hadde gått av. – Jeg likte dårlig at Lærerlaget skiftet side på denne tiden. Jeg kan aldri huske at vi ble fortalt at ved en ny fusjon, ville samarbeidet med LO ryke. Jeg var litt overrasket over at LO Stat ikke laget «et hælvetes bråk». Hågensen mener det ble et skifte i norsk skolepolitikk da LO ikke lenger samarbeidet med Norsk Lærerlag. – LO mistet en viktig mulighet til å påvirke landets skolepolitikk, slik vi hadde hatt muligheter til tidligere. Dette tapte også Ap på – over tid. Jeg husker vi hadde et meget godt forhold til både > 25 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Intervju LO og Norsk Lærerlag samarbeidet nært på 1990-tallet. Her er Yngve Hågensen sammen med NL-leder Helga Hjetland under generalstreiken mot Bondevikregjeringens forslag om å fjerne en fridag i 1998. Til høyre Randi Bjørgen, daværende leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). ARKIVFOTO TOR RICHARDSEN/NTB SCANPIX tidligere leder Helga Hjetland og tidligere leder Per Wøien der vi ble jevnlig orientert om hva som skjedde i skolesektoren og bredt orientert om sentrale skolepolitiske saker, legger han til. Drømmer om et utdanningssystem med likhet – Tror du LO i dag er interessert i å ta opp kampen for igjen å få større innpass i norsk skolepolitikk? – Det er jeg usikker på, sier Hågensen. Denne kampen ser ut til å være tapt. Jeg har inntrykk av at dette ikke er noe stort tema i LO i dag. – Ser du noen muligheter i det hele tatt for en endring? – Jeg tror veien kan gå via Skolenes landsforbund (SL), som selv om de er små, kanskje ønsker å forsterke samarbeidet med Utdanningsforbundet. Skulle det skje, vil det være et grunnlag for å se på dette på nytt. Det må etter min mening være et nytt innspill, og det må komme fra SL. Sett utenfra virket det som de var gode allierte under streiken i fjor. – Hvilket drømmescenario ser du for deg hvis du fikk bestemme? – Som jeg før har påpekt, håper jeg vi kan få et skolesystem som strekker seg fra 6-åringer til universiteter og høyskoler tuftet på likhet for alle, uansett hvor du bor i landet, om kommunen er fattig eller rik. At alle har en tilnærmet lik utdanningsbakgrunn når de er ferdige med et 13-årig skoleløp. Han er også opptatt av at lærerne blir likt behandlet uavhengig av om kommunen er rik eller fattig, liten eller stor. Vi ser jo i dag at selv om Utdanningsforbundet har generelle lønnsavtaler for sine medlemmer, er det mange kommuner som blander seg inn i lønnsspørsmålet og betaler ulikt for likt arbeid. 26 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Harde tak om Reform 94 Tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes og Yngve Hågensen er svært forskjellige både i opphav og fremtoning. Hernes er prestesønnen og professoren. Hågensen er barnehjemsbarnet som ble proletar og fagforeningstopp. De samarbeidet tett i forberedelsene til reformen for videregående skole i 1994. – Vi hadde en rekke diskusjoner om dette, og det er klart at i en del forbund som organiserte fagarbeidere, slik som rørleggere, elektrikere og folk og grafikerne, var folk skeptiske til den nye reformen. – Mange mener at Gudmund Hernes nærmest ødela videregående opplæring for de som ønsket et yrkesfaglig løp. Hva har du å si til det? – Til tross for stor motstand i store deler av LO, aksepterte vi det overordnede målet, likhet i utdanningen. På denne tiden hadde ikke alle rett til videregående opplæring, og den retten var det viktig å få. Grunnlaget var blant annet at om en hadde begynt på en yrkesfaglig studieretning som førte fram til fagbrev, skulle ikke vedkommende hindres i å endre sitt løp i en teoretisk retning. – Det snakkes mye i dag om dem som faller fra i videregående skole, særlig på yrkesfag. Men dette er ikke noe nytt. Også før R 94 var situasjonen omtrent den samme. Forskjellen var bare at da hadde man ikke noe å falle fra i det hele tatt. Vi har lett for å glemme at før R 94 var forholdene enda verre. Vi skal heller ikke glemme at Hernes reduserte en haug med ettårige videregående løp som til da hadde vært en gedigen flaskehals. Så tar han en kort kikk på klokken og haster videre til ett av sine mange foredrag. I dag er temaet «LOs rolle fra mellomkrigstida til i dag.» Bondevik: Stoler på Hågensens hukommelse – Jeg kan ikke si at jeg husker denne episoden. Men det er sikkert riktig når Yngve Hågensen sier det, sier Kjell Magne Bondevik i en kommentar til telefonsamtalen om overføring til KS. Bondevik bekrefter at det forelå et forslag om dette i hans første periode som statsminister. – Jeg trakk forslaget fordi jeg ønsket mer tid til å gjennomgå saken grundigere. Vi trengte bedre tid og ønsket selvsagt ikke en generalstreik. Vi visste at det var en sterk pågående politisk diskusjon om temaet der ute. – Da dette ble vedtatt i 2003, uttalte du i et intervju med Utdanning: «På det nåværende tidspunkt er det intet som tyder på at forhandlingsansvaret for lærerne skal overføres til KS». Noen få dager etter skjedde det. – Jeg husker ikke nå at dere stilte dette spørsmålet. På dette tidspunktet var ikke saken avgjort. Det var divergerende synspunkter i regjeringen, men det er vel riktig å si at daværende kunnskapsminister Kristin Clemet fikk saken gjennom til slutt. Historie GLIMT Her deler vi med våre lesere fotografiske tilbakeblikk fra skole og barnehage. Underlige nye maskiner Elever gransker elektriske nyvinninger i et klasserom i desember 1950. Kokeplater og ovner har fått innpass i landsbyen deres, Riemenstalden i kantonen Schwyz i Sveits, da elektrisiteten kom. På tavla står det «Det elektriske bidrar med lys, varme og energi». Ifølge Wikipedia hadde landsbyen i 1950 en befolkning på 79 innbyggere. FOTO JULES VOGT, KEYSTONE/NTB SCANPIX 27 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Aktuelt Færre små, flere store skoler En stadig større andel av norske elever går på store skoler. Skoleforskerne er uenige om sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet. TEKST Birgit Røe Mathisen Utviklinga i Skole-Norge går i retning av færre og større skoler, ifølge tall Utdanningsdirektoratet har publisert i Utdanningsspeilet for 2015. Det er 2886 grunnskoler i Norge, og tallet ble redusert med 21 fra 2013 til 2014. De to foregående årene forsvant 43 grunnskoler. Og det er de små skolene det blir færre av. I 2004 var det 1200 skoler med færre enn 100 elever, i dag er tallet under 900. Samtidig har tallet på store skoler økt. I 2014 var det 155 skoler med over 500 elever, mot 115 i 2004. De store skolene blir også større. Gjennomsnittlig elevtall på de store skolene er 580, mot 550 for ti 28 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 år siden. Gjennomsnittet for alle norske skoler var i fjor høst 214 elever. Over halvparten av skolene med under 100 elever befinner seg i Troms og Finnmark. Ingen av de to fylkene har skoler med over 500 elever. 35 prosent av skolene med over 500 elever befinner seg i Oslo. – Ikke entydig forskning – Skoleforskninga er ikke entydig i sine konklusjoner rundt fordeler og ulemper ved store og små skoler, sier professor Hans Bonesrønning ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU). – Vi vet likevel at å holde på lærere med høy kvalitet, er viktig for skolekvaliteten. Her har store skoler på sentralt beliggende steder noen større forutsetninger enn de mindre skolene, sier han. – En viktig diskusjon er også hvordan skolene utvikler lærerkompetansen. Teamorganisering og lærersamarbeid bidrar til å øke kompetansen i skolen. Det er nok lettere å få til på skoler av en viss størrelse, enn der miljøene er mindre, sier Bonesrønning. Skoleskyss får konsekvenser for helse Seniorforsker Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning i Bodø sier det ikke er dokumentert at kvaliteten ved små skoler er dårligere enn ved store. – Det skapes et bilde av at kun store enheter er – Nærskole er viktig overalt i verden – Nærhet til skolen og kort skolevei er viktig for både elever og foreldre, uansett hvor i verden skolen ligger. TEKST OG FOTO Birgit Røe Mathisen Tallet på store skoler har økt i Norge. I 2014 var det 155 skoler med over 500 elever, mot 115 i 2004. Volla skole på Lillestrøm i Akershus har imidlertid «bare» 450 elever. ILL.FOTO TORKJELL TRÆDAL robuste og kan sørge for kvalitet, sier han. – For de eldste elevene har et større miljø med flere jevnaldringer selvsagt fordeler. For de minste elevene kan det være mer negativt, sier Solstad og peker blant annet på lang skoletransport. Han er i sluttfasen med en rapport om konsekvensene av økt skoleskyss, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Rapporten skal være ferdig i november. – Skolenedleggelser betyr lengre skolevei og flere barn som busses hver dag. Barn som før fikk daglig mosjon med et par kilometers gåtur til og fra skolen, tilbringer nå mer passiv tid under transport. I rapporten er vi opptatt av de helsemessige konsekvensene det fører med seg, sier han. – Lærersamarbeid bidrar til å øke kompetansen i skolen. Det er nok lettere å få til på skoler av en viss størrelse, mener professor Hans Bonesrønning. Det mener seniorforsker Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning. – Kort skolevei gjør at flere elever fullfører skolegangen. Dermed er grendeskoler et godt middel i kampen mot analfabetisme, sier Solstad. Tidlig på 2000-tallet var han med på å etablere fem fådelte skoler på den etiopiske landsbygda, i regi av Unesco. Det norske utenriksdepartementet og etiopiske regionmyndigheter støttet arbeidet, og målet var å forebygge analfabetisme. – De statlige skolene i Etiopia ligger slik til at mange elever har lang skolevei, opp til tre timers gange hver dag. Dermed dropper mange ut. Foreldrene er særlig engstelige for å sende jentene av gårde, av frykt for at de skal bli bortført på skoleveien, sier han. Solstad har tidligere drevet et prosjekt om skoler og oppvekst i spredtbygde strøk i Norge. Ideen var å overføre erfaringer fra norske småskoler til Etiopia. Senere har Solstad gitt ut boka «Reaching out» sammen med kollegene Wanna Leka fra Addis Ababa University i Etiopia og Alan Sigsworth fra University of East Anglia i England, om erfaringene fra Unesco-prosjektet i Etiopia. – Nærhet er nøkkelen På grendeskolene ble det satt ei grense på 40 elever i hvert klasserom, mens det i de statlige skolene godt kan være over 100. – Elevene kom på skolen, og frafallet var lite. Med kort avstand kunne foreldrene sende ungene til skolen, og samtidig ha nytte av dem i gårdsarbeidet. De slapp frykten for bortføring. Nærheten var nøkkelen, både geografisk og det at foreldrene kom tettere på. De ble invitert inn i skolen og fikk et nærere forhold til det som foregikk der. Skoleruta ble tilpasset de enkelte lokalsamfunn, der det ble tatt hensyn til for eksem- Nærhet til skole er viktig, uansett hvor i verden den ligger, ifølge seniorforsker Karl Jan Solstad. Han har forsket på grendeskoler både i Norge og Etiopia. pel lokale festdager, sier han. – Kan man uten videre overføre erfaringer fra norsk fådeltskole til et utviklingsland, uten at det ligger en fare for å tre vestlige løsninger over på andre? – Det er selvsagt viktig å være obs på. Derfor er det blant annet viktig at de lokale skolene får drive innafor lokale rammer og spillerom. Samtidig så vi at erfaringene fra både Norge og det rurale England har overføringsverdi, blant annet det å undervise flere årskull samtidig i samme klasserom. Metodikken og hvordan arbeidet ble organisert i Etiopia ble ganske lik fådeltskoler i England og Norge. Det ble også laget et system for pedagogisk veiledning i disse skolene, sier han. Erfaring begge veier Her hjemme har Solstad forsket mye på grendeskoler og fådeltskoler. – Er det noen overføringsverdi andre veien? – Mye er likt. Begge land kan høste av hverandres erfaringer. Både i Norge og Etiopia er det tydelig hvor viktig den menneskelige faktoren er for all læring og utvikling. Og møtet mellom foreldre er skole er sentralt, uansett om foreldrene er engelske, etiopiske eller norske, sier Karl Jan Solstad. FOTO NTNU 29 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Fotoreportasjen Med Lucia gjennom 40 Ved Vestbygda ungdomsskole i Fredrikstad har lærer Roy Johannessen bygd opp og utviklet Lucia-feiringen både ved skolen og i kommunen gjennom vel 40 år. TEKST Arne Solli | [email protected] FOTO Tom-Egil Jensen 30 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Innkalling Ikke bare «Santa Lucia» skal innøves under øvingene, men et bredt repertoar. Foruten å opptre i kirken, synger jentene for pensjonister, på sykehjem, under skolegudstjenester, Røde Kors-arrangementer og mye mer. Oppstilling år I første rekke, fra venstre: Oliwia Roszuk, Tuva Ramsfjell Borge, og Luna Skåntorp. Her øves det sluttet orden, men Lucia og ternene marsjerer selvsagt ikke. Det skal skrides framover, langsomt glidende, i takt. Roy Johannessen forsøker å få orden på flokken. Arvtakeren Per Henrik Gusrud tar over som Lucia-ansvarlig når Roy Johannessen går av med pensjon i 2016. Gusrud er sang- og musikkpedagog, mangeårig kordirigent og sang tidligere i a cappella-gruppen Bjelleklang. Til venstre Therese Norum Otnes. 31 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Fotoreportasjen På loftet Marte Haraldsen prøver Lucia-kronen. Hun, Per Henrik Gusrud og Aurora Brevik (med ryggen til) har funnet veien til skolens loft, der Lucia-utstyret lagres fra år til år. > Best akustikk Forventningsfull forsamling Dette er andre samling i forberedelsene til årets Lucia-feiring. Hvem som blir selveste Lucia, vet ingen før helt mot slutten av forberedelsene. Roy Johannessen vil ikke ha unødig og tidlig frafall ved å la Lucia bli valgt for tidlig. 32 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Ved foten av trappa finner Lucia-koret den beste akustikken i hele skolebygningen. Da skolen sto ferdig i 2012, oppførte kunstneren Stefan Törner veggmosaikker i bygningen. Motivene er basert på fotografier tatt av elever, og her ser vi en tidligere elev, Anna Jensen. 33 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Friminutt Petit Tilbakeblikk For 50 år siden Sysselsetting av kvinner med familieforpliktelser Den 49. internasjonale arbeidskonferansen ble holdt i Genève fra 2. til 23. juni 1965. … Blant de saker ILOkonferansen i år arbeidet med, var også den å sikre kvinner med familieansvar retten til arbeid utenfor hjemmet uten å bli gjenstand for diskriminering. ILL.FOTO ISTOCKPHOTO Fotogen Ole Foss skribent og lærer ARKIVFOTO: PRIVAT Den norske skolen er forbilledlig, og de største forbildene er vi lærere. Bildeaktiviteten med smarttelefoner og andre dippedutter er også stor og hektisk når vi inviterer foreldre, søsken, utgåtte elever og besteforeldre til forestilling. Grunnskolens Uke og skolejubileum med «Hvordan levde de i steinalderen?» – De levde ikke, de døde! kom det fra en storebror som freste forbi skolen på elsykkel, og som definitivt ikke skulle komme, invitasjonen til tross. Tre jenter med tannregulering og tannet hud ville gjerne komme. De hadde grunnfag i «One Direction», og Leah hadde til og med besvimt, altså mastergrad. Og de kom gjerne, sa de. Hadde ikke glemt «gamle dager», de nei! Over ett år siden de sluttet, ja. Den store kvelden opprant. Selv storebroren med «døde i steinalderen» var tvunget med. De tre «One Direction»-jentene satt klare med sine mobiler og tastet til hverandre. Fire minutter før teppeløft anbrakte vi huleboerne i standbymodus. Den komplekst sammensatte mammuten måtte hjelpes opp den smale scenetrappa. Klikk-klikkklikk, klikket det. Foreldrene knipset til og med før forestillingen begynte. Fra Huleboer Én, To og Tre entret scenen 34 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 til åpningsreplikken om at alle var «velkommen til riktig gamle dager» fanget en liten vegg av tverrstilte smarttelefoner hver bevegelse og foreviget hvert nys. For Henrik, selveste gamle huleboerbestefar, viste seg å være allergisk mot strie, fikk vi vite etter steinalderen. Henrik hadde nokså mye han skulle ha sagt om han ikke hadde nyst så mye. Bare én av huleboerjentene i hula-hula-dansen ramlet utenfor scenen, men en forutseende lærer var også forutsvevende og reddet lille Tanja fra knall og fall. Rett etter Den Store Mammuts død og nøyaktig 48.377 bilder kom en stramt utseende person resolutt inn fra nåtida og meldte at mammutens bak ikke under noen omstendighet skulle fotograferes. Og selv om jeg sikkert ikke kjente til denne saken, ville jeg garantert få med ham og kanskje også andre å gjøre om noe kom fram her. Noen foreldre er slik. – Men mammutens rumpe … Nok var nok. Sørget vi ikke for at dette ble overholdt, ville de forlate skolen straks. Da fikk jeg noe å svare for i morgen. Hadde de ikke skrevet under dette skjemaet, kanskje? Takket være skolens høyst virksomme forsterkeranlegg fikk vi varslet om at ikke noen av bildene herfra skulle offentliggjøres, at vi ikke kunne gå inn på begrunnelsen nå, og at vi beklaget, men at de sikkert forsto. Nede ved et lite bord stod en gjennomsvett gutt ennå iført de altfor store og brune filttøflene og spiste skuffekake. Baken til mammuten. Og ved siden av en godt voksen herremann. Han nikket betinget og smilte. «Foreldrene knipset til og med før forestillingen begynte.» Norsk Skoleblad nr. 45/1965 For 25 år siden Spennende statsrådsskifte Sjelden har utnevnelsen av en undervisningsminister skapt slik forventning og samtidig spenning i Skole-Norge. Statsråden må etter Dagbladets mening, foreta et rollebytte som kan bli svært plagsomt. Fra flere hold hevdes det at mens Hernes er ekspert på forskningsog utdanningspolitikk, ble hans omtalte utredning «Med viten og vilje» i sin tid nærmeste slaktet når det gjaldt innsikt i norsk grunnskole og videregående skole. Skoleforum nr. 20/1990 Frisonen I denne spalten forteller våre lesere om hva de trives med å gjøre i fritiden. Fritid med flukt over FOTO EINAR MAANERAAK – Dueslipp ved flaggheisingen under skolestart hvert år er stas, forteller rektor og brevdueentusiast Geir Erling Birkeland. Her ser vi ham i aksjon. FOTO AUD RØRVIK Da Geir Erling Birkeland var fem år, møtte han en kullsvart, ringmerket brevdue som han foret med kjeksen fra iskremen sin. Nå eier han 44 brevduer. TEKST Ylva Törngren | [email protected] Duehunnen, som han kalte Kurre, ble hans aller første brevdue: – Vi fant aldri tidligere eier, forklarer han. 110 kilometer i timen Vår, sommer og tidlig høst deltar duene hans i kappflyginger. Da sendes de til Danmark eller Tyskland. I samarbeid med brevdueforeningene der slippes de ut. – Hvis duene kappflyr i Norge, tas for mange av rovfugl, sier Birkeland. Fra for eksempel danske Hjørring i Nord-Jylland bruker en brevdue cirka én time og 25 minutter til Tromøya utenfor Arendal der Birkeland bor. – Hvordan forhindrer dere fusk? – Oppslipp og ankomst registreres og avleses elektronisk fra en chip som duen har i ringen rundt beinet, svarer han. I godt vær flyr de beste duene rundt 110 kilometer per time. Dua som flyr flest meter per minutt, vinner. – Duene slippes ut langt hjemmefra. Er det stressende for dem? – Jeg har ikke inntrykk av det, sier Birkeland. Om hvordan brevduene finner fram, strides de lærde. Noen forskere mener å ha funnet magnetiske partikler i brevduens nebb som gjør at de reagerer på jordmagnetismen. – Ved elektromagnetiske forstyrrelser i atmosfæren har man sett at duene forvirres, sier Birkeland. sine duer fra hverandre. – Har du gitt navn til alle 44? – Ikke mange har navn, men jeg holder orden på hvem som er i familie med hvem. Alle duene har også eget ringnummer. – Nå som det blir kaldere, strever rovfuglene mer med å finne mat og tar derfor flere duer, sier han. Birkeland holder derfor duene inne mens vinteren er som strengest: – En rovfugl skal ikke i mitt koldtbord! Geir Erling Birkeland (45) Hvem enhetsleder og rektor ved Strømmen oppvekstsenter i Arendal i Aust-Agder. Hva Brevduesport Dueslipp ved skolestart Kjenner alle Hver dag etter jobb er Geir Erling Birkeland i dueslaget med fôring og stell. Da flyr duene også gjerne en tur. Nå som dagene blir kortere, er det vrient å rekke hjem i tide før det mørkner. Da sovner de nemlig. Dermed blir det mest lufteturer i helgene. – Jeg har imidlertid kunstig lys inne hos dem, slik at jeg kan vekke dem for å gi dem mat i «mørketiden», forklarer han. – Ellers setter jeg naturligvis inn mat og drikke slik at de kan forsyne seg når det er dagslys. Brevduer kan bli over 20 år gamle hvis de får leve i fred. Birkeland kjenner alle Han forklarer at naboer tar over duestellet av og til, slik at han kan dra på ferie. – Bruker du duene i undervisningen? – Ved skolestart arrangerer vi alltid dueslipp koordinert med flaggheisingen. Det er stas! Da jeg tidligere underviste i matematikk i ungdomsskolen, kunne jeg gi oppgaver om dueflyging, å beregne strekning, fart, tid med mer. – Hva er det verste med sporten? – Rovfuglplagen! Vandrefalk tar mange duer. – Hva er det beste med sporten? – Å oppleve hvor trivelige, sosiale og hyggelige dyr de er. Det fascinerende i å se dem fly og å se dem komme hjem. Dette trenger du: Duer er flokkdyr; du bør eie minst to. De kan fås fra helt gratis og til rundt 2 millioner kroner per stk. Dueslag kan snekres eller kjøpes. Gjennom din lokale forening får du kjøpt bra og rimelig fôr. 35 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 På tavla Bøker Aktuell bok ANMELDT AV John Roald Pettersen Barnehagelærerprofesjonen utfordres Barnehagelæreren opptrer ikke i et vakuum, men i et dynamisk samspill mellom politikk, forskning og pedagogisk hverdag. Denne boka utfordrer både profesjonen og aktørene rundt. Barnehagelæreren. Profesjon, politikk og forskning Av Ingeborg Tveter Thoresen Cappelen Damm Akademisk 2015. 192 sider. Ingeborg Tveter Thoresen har bred bakgrunn for å sette barnehagelæreren og barnehagen inn i en større sammenheng. Hun har blant annet vært utdanningsdirektør i Buskerud, rektor og førstelektor ved Høgskolen i Vestfold, og hun satt i arbeidsgruppa for revidering av Rammeplanen i 2005. Nå har hun skrevet boka «Barnehagelæreren. Profesjon, politikk og forskning», en bok hun håper skal «ruste leseren til prinsipiell tenkning og analyse av dilemmaer i barnehagen, og til å trekke faglig vurderte valg». Dermed er målgruppa både studenter i barnehagelærerutdanninga, praktikere i barnehagene, ledere, utdannere og de som setter rammer for virksomheten. Tveter gir i de første kapitlene en gjennomgang av barnehagens formelle grunnlag, beskriver grunnlagsdokumenter for utøvelsen av yrket, viser til internasjonal innflytelse på småbarnspolitikken, og drøfter profesjonen fra ulike vinkler. I tre påfølgende kapitler gir hun «tre barnehagefaglige innganger i en labyrint for å finne profesjonens særtrekk», der barnehagen som yrkesfelt, barnehagelærerutdanningen og barnehagelæreryrket som omsorgsprofesjon står sentralt. Gjesteforfatter Anders Lindseth skriver et kapittel om dannelsens plass i profesjonen, før Thoresen avslutter med bokas mest spennende kapittel: Barnehagelæreren ved en korsvei. Under press Både barnehagen som samfunnsinstitusjon og barnehagelæreren som profesjon utfordres i disse dager. Mange mener noe om hva barnehagen skal og bør være, og mange kommer med ønsker, krav og påtrykk for å få gjennomslag for sin agenda. I en slik situasjon er det avgjørende, slik Thoresen understreker flere steder i boka, at barnehagelærerne selv har et bevisst forhold til sin historie, sin utøvelse og sine daglige valg. De valgene man gjør, bør man kunne argumentere for faglig og profesjonelt, det holder ikke å referere til et styringsdokument eller en mening fra utøvende politikere. Her gir Thoresen solid bakgrunn for både å forstå hva som har skjedd, hva som skjer i dag, og hvorfor dette skjer. Selv om det meste av boka er holdt i en saklig, objektiv tone, der formidling av faktisk kunnskap om profesjonenes egenart og utviklingen i et spennende fagfelt er dominerende, kommer det tydelig fram hvilke utviklingstrekk Thoresen er mest spør- 36 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Med denne boka ønsker forfatteren «å ruste leseren til prinsipiell tenkning og analyse av dilemmaer i hverdagen». ILL.FOTO SVEIN ROLF LIER rende og kritisk til. I siste kapittel blir dette enda tydeligere, og det er en åpenbar styrke ved boka at forfatteren trer så tydelig fram som debattant her. Profesjonen er ved en korsvei, skriver hun, og barnehagelærere må ta et valg om hvilken vei de vil velge når de vil være tro mot forpliktelsen overfor barna, noe som har vært et særtrekk ved yrket fra starten. Omsorg eller konkurranseevne Når barnehagen har kommet inn i politikernes interessefelt på en helt annen måte enn tidligere, har det ikke skjedd av omsorg for barna og deres hverdagsliv. Det som opptar politikerne, er landets konkurranseevne, sier Thoresen. Kunnskap og læring er det altoverskyggende i de fleste politikeres omtale og engasjement på barnehagesiden. En utstrakt bruk av kartleggingsverktøy og programmer, noe som uroer mange både blant praktikere og forskere, har Thoresen vært opptatt av siden rammeplanrevisjonen i 2005. Når barnehagelovens sammensatte oppgaver, omsorg og lek, læring og danning, svekkes til fordel for en uttalt vekt på læring og skoleforberedende oppgaver, reduseres barnehagens helhetlige oppdrag til et smalere læringsoppdrag, skriver Thoresen. Og nettopp fordi forfatteren tar stilling, i en tid med store utfordringer og mange valgmuligheter, er det viktig at ikke minst de som skal utøve profesjonen i årene framover, leser boka og reflekterer over utviklingstrekkene Ingeborg Tveter Thoresen peker på. Aktuell bok ANMELDT AV John Gustavsen Naboskap som forplikter Det andre verket om «Det asymmetriske naboskap Norge-Russland 18142014» foreligger. Det 747 sider store arbeidet viser verdien av godt naboskap. Nå blir det satt på prøve. Naboer behandler vi med respekt, og vennlighet når det blir ekstra nødvendig. Det så vi under annen verdenskrig da Den røde armé dreiv ut Nazi-Tyskland og til slutt frigjorde Øst-Finnmark. 18. oktober 1944 rykket Den røde armé inn i Norge, 611 soldater ble drept og 1501 såret. Dette kan du lese om i «Naboer i frykt og forventning. Norge og Russland 1917–2014», redigert av Sven G. Holtsmark. Det første verket, «Russland kommer nærmere. Norge og Russland 1814-1917», med Jens Petter Nielsen som redaktør, kom i fjor. Begge bøkene er forsynt med rikelig billedmateriale som utfyller fagartiklene. Billedredaktør Petia Mankova har utført et uvanlig godt arbeid. Begge bindene åpner for ny forskning som viser at naboskapet mellom våre to land slett ikke tyder på at Norge alltid har vært David og Russland Goliat; Norge har til tider ligget i forkant hva gjelder nyskapning innen det vitenskapelige området og ikke minst demokratisk utvikling. Fridtjof Nansen (1861–1930) blir ansett som en helt i Russland. Han bidro sterkt til en åpen dørs politikk, skapte felles plattform for arktisk forståelse og dermed også for betydningen av nært samarbeid. Nansen kunne til tider være heller tvilende til urfolkenes overlevelse. Professor i rettsvitenskap, Øyvind Ravna, har i «Gjennom Sibir med Nansen» (Orkana Forlag 2014:246), vist til at han mente den innfødte «er som morfinisten, ja for en flaske vodka selger han igjen de varer som han netop har fått på borg hos kjøpmanden». nabostatene. Mens Norge helt opp til vår tid har forsøkt å utslette kveners og samers identitet, forsøkte Stalin faktisk å etablere en nasjonspolitikk som tok hensyn til det etniske mangfoldet. Men med de store utrenskningene på 1930-tallet ble også urfolk hardt straffet. Dette burde ha kommet bedre fram. i en bok som på norsk fikk tittelen «Der veiene tar til» (Orkana Forlag 1999). Den kalde krigen fikk ødeleggende følger for det som under 250 år med pomorhandel hadde utviklet seg i svært positiv retning. Ett er at næringslivet blomstret, noe annet er kulturlivets betydning. Knut Erik Jensen har med sine filmer og TV-reportasjer bidratt sterkt til gjensidig forståelse mellom Norge og Russland. Slikt arbeid blir underkommunisert her mens de (stor-) politiske hendelsene blir omtalt i det vide og det brede. Litteraturen har vært et brobyggende arbeid til gjensidig forståelse. Knut Hamsun blir i Russland sett på som en av deres forfattere, og han var da selv ikke fremmed for at alt han skreiv, burde gis ut her. De store russiske forfatterne har ikke minst litteraturhistorikeren Geir Kjetsaa (1937–2008) gitt oss store kunnskaper om. Denne litteraturen er universell, men den gror ofte ut fra regionalt og lokalt materiale. Ballett, musikk og film forteller det som offisielle protokoller ikke makter. Midt på 1990-tallet gikk forfattere i Barentsregionen i gang med et omfattende samarbeid. Det resulterte Forfattere fra de fire statene samt tre av minoritetene var representert med dikt, fortellinger og noveller, og ga uttrykk for det kulturelle mangfoldet. Slikt burde ha vært fanget opp. Putins regime vekker bekymring i vestlig opinion. Når dette blir skrevet, har 1700 flyktninger, mange av dem syrere som lenge har bodd i Russland, krysset grensen ved Storskog. Denne boka kan hjelp oss til å forstå hvordan vi kan få normalisert forholdene mellom Norge og Russland. Folk-til-folk-samarbeid på alle områder må styrkes. Skolene bør derfor skaffe seg de to verkene for å få innsikt i at godt naboskap bygger på gjensidig respekt. Lærerne kan gå foran, elever er som regel nysgjerrige. Naboer i frykt og forventning Norge og Russland 1917–2014 Av Sven G. Holtsmark (red.): Pax forlag 2015 Havna i Arkhangelsk i 1896, da pomorhandelen var på sin topp. FOTO WIKIMEDIA COMMONS / USAS KONGRESSBIBLIOTEK (SAMTIDIG POSTKORT) De to bøkene om naboskapet løfter fram hvordan samer har utgjort et lim mellom 37 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Innspill Fremtidens struktur i høyere utdanning Anne-Grete Ellingsen administrerende direktør for oljeteknologiklyngen GCE NODE FOTO GCE NODE Regjeringen legger opp til en strukturreform i universitetsog høyskolesektoren. I en tid da utvikling av kompetanse er spesielt viktig, er det grunn til å frykte at universitetene og høyskolene blir mest opptatt av seg selv og sine fusjonspartnere. «Det som må sikres, er bedriftsrelevant og tidsriktig kunnskapsutvikling til det regionale næringslivet, også etter strukturreformen» 38 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Spesielt i omstillingstider, som næringslivet nå står midt oppe i, er det viktig å utvikle kompetanse som skaper internasjonal konkurransekraft. Det avgjørende er at bedriftene får tilgang til ansatte som forstår og kan anvende det som skapes i verdensledende kunnskapsmiljøer. Nøkkelen er et tett samspill mellom bedrifter og universiteter og høyskoler. Rett før sommerferien behandlet Stortinget Stortingsmelding 18: Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har uttalt at målet med strukturreformen er å bidra til å utvikle flere verdensledende fagmiljøer og et mer innovativt næringsliv. Mål er en ting, spørsmålet er hva som blir konkret politikk og gjennomført ved universiteter og høyskoler. Som næringslivsaktør er vi bekymret for at strukturreformene kan føre til at oppmerksomheten nå rettes mer mot interne prosesser og spissfindige budsjettdiskusjoner om hva universiteter og høyskoler trenger, enn mot hva næringslivet har behov for. I Stortingsmelding 18 er det ikke angitt noen parametre for å måle hvor vellykket dette samspillet er og hva det resulterer i av verdiskapning, vekst og sysselsetting. Samspillet mellom kunnskaps- og læringscampuser og sterke næringsklynger er også viet overraskende lite omtale i meldingen. Det introduseres dermed ikke noe press på at institusjonene skal realisere overordnede mål for å nå ut til samfunnet, mens det er mer enn nok press for å få gjennomført et antall interne prosesser. Frem til nå er det universitetene som har tatt seg av den akademiske oppgaven, mens høyskolene har hatt den næringslivsorienterte oppgaven. I den nye strukturreformen er det lagt opp til at høyskoler skal overtas av universitet. Fra før av vet vi at det er enn nok incentiver for å få ansatte ved universiteter og høyskoler til å strekke seg i akademisk retning. Uformelle og formelle belønninger gis ved egen institusjon og i faglige nettverk for de som publiserer mest og i beste publiseringskanaler. Vi tror derfor ikke at ansatte ved universitetene vil bli mer opptatt av arbeids- og næringsliv etter strukturendringene, og vi tror at ansatte ved høgskolene vil bli mer opptatt av akademiske prestasjoner. Alt annet likt vil det svekke koblingen til oss som holder på i Bedrifts-Norge. Det påhviler derfor kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen et stort og tungt ansvar for å sikre at strukturreformen ikke bare ivaretar akademia, men hele samfunnet. Det krever politikk, og det krever klare styringssignaler fra ministeren til universitetene og høyskolene. En viktig del av dette er samspillet mellom kunnskaps- og læringscampuser, og de høyere utdanningsinstitusjonene rolle for å styrke næringsklyngene. Uansett organisering må de nye universitetene og høyskolene ha én tydelig oppgave og ett klart definert ansvar: å ivareta relevant og praksisnær utdanning, forskning og utvikling, i tett samspill med det regionale næringslivet. Det som må sikres, er bedriftsrelevant og tidsriktig kunnskapsutvikling til det regionale næringslivet, også etter strukturreformen. Det vi nå opplever i næringslivet, skapt av et fall i oljepris og økende ledighet i viktige bransjer i Norge, setter et sterkere press på vår evne til å ta i bruk kompetanse som strategisk viktig ressurs. Vi trenger økt innovasjonshastighet og omstillingsevne. Som et eksempel på hvordan et sterkt, næringsnært lærested kan utvikle spesialiserte fag, studier og forskning og utvikling (FoU), er det bare å se til Universitetet i Agder (UiA) Grimstad. Der finner vi et verdensledende miljø innenfor mekatronikk som er utviklet i nært samarbeid med lokale leverandører av bore- og løfteutstyr, og som har over 80 prosent av verdensmarkedet. Nettopp et slikt høyspesialisert regionalt kompetansemiljø har fått globale teknologilokomotiv som blant annet National Oilwell Varco, MacGregor, Cameron og MHWirth til å satse på Sørlandet. Dette illustrerer hvordan sterke, næringsnære læresteder kan utvikle spesialiserte fag, studier og FoU, som de klassiske universitetene verken har kapasitet eller kompetanse til. Kunnskapsministeren har varslet at spissene skal bli spissere, samtidig som man skal ivareta kvalitet i bredden. Vi er enig i det. Det er imidlertid viktig å forstå at det krever at særegenheter og fordeler ved universiteter og høgskoler som nå skal fusjoneres, utvikles, istedenfor at profilen utvannes i nye fusjonerte enheter. Mye kan gjøres og skapes gjennom politiske reformer, men det er også mulig å svekke det utgangspunktet vi har istedenfor å spisse kunnskapsmiljøer mot det bedriftene nå trenger. Strukturreformen i høyere utdanning må derfor ledsages av tydelige politiske krav overfor institusjonene til å prioritere kontakt med bedrifter og næringsklynger de tross alt også er til for. Fireårsknekken i leseopplæring Benedikte Antonsen Silje Skogli Lene Storø studenter ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Universitetet i Tromsø Svein-Erik Andreassen førstelektor Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Universitetet i Tromsø Tre studenter har undersøkt det faktum at det dukker opp nye utfordringer med lesing for elevene i 4. trinn. I avisa Nordlys 9. juni roser kunnskapsministeren masteroppgavene til femårsstudentene ved lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. I tredje studieår gjør studentene også utviklingsarbeid i nært samarbeid med praksisskoler. Tre studenter har undersøkt det faktum at det dukker opp nye utfordringer med lesing for elevene på 4. trinn. Margunn Mossige og Liv Bøyen skriver i en artikkel fra 2009, «Leseknekken», at det er vanlig å inndele leseopplæringen i to: Først er det begynneropplæringen, som innebærer «å lære å lese». Senere skal elevene tilegne seg kunnskaper gjennom lesingen, noe som innebærer «å lese for å lære». Mange lærere opplever, ifølge Mossige og Bøyen, at elever som utvikler tilstrekkelige ferdigheter i begynneropplæringen, ikke tilstrekkelig mestrer å trekke kunnskap ut av tekster de møter senere i skoleløpet. Denne utfordringen kommer ofte på 4. trinn, derav betegnelsen Fireårsknekken. I en tre ukers praksisperiode i en 3. klasse arbeidet vi med denne problematikken. Vi kan ikke med sikkerhet si hva som vil forberede elevene til overgangen til å «lese for å lære». Likevel har vi noen ideer til hva som kan bidra. Disse har vi sortert under overskriftene Veilederrollen, Ordforråd og Å lese sammen. Veilederrollen Når elevene skal lese, står de overfor valg av bøker. Som veileder kan læreren være behjelpelig med å finne riktige bøker til elevene, både med tanke på nivå og interesse. Vi studenter valgte bøker til elevene, fordi tidligere observasjoner viste at de hadde en tendens til å velge bøker med for høy vanskelighetsgrad. Vi tror en kombinasjon av å organisere lesingen med en «lesekompis», og det arbeidet vi som veiledere la ned for å finne riktige bøker, tok vekk et press om å lese avanserte bøker for enkelte elever. For å kunne utvikle seg som leser mener vi det er viktig å lese bøker og tekster som er på riktig nivå, og derfor blir valg av bøker en sentral del av å forberede elevene på å «lese for å lære». Det har vist seg nyttig å stille høye krav til elevene og vise at en har forventninger til hva de er i stand til å klare. Alle elever har da noe å strekke seg etter, og dette kan være med på å utvikle elevenes leseferdigheter. Vi tror at skolene bør legge mer vekt på lesestrategier på 1.-3 trinn for at elevene skal være godt nok rustet til å møte overgangen til å «lese for å lære». Lesestrategier er måter å angripe en tekst på. Selv har vi vært nødt til å sette oss inn i teorier om lesing og lesestrategier, og vi ser et stort behov for å ha kunnskap nok om leseutvikling, for å kunne veilede riktig. På samme vis trenger en som lærer kunnskap om lesing i andre fag enn norsk. For eksempel kan lesing i naturfag forutsette andre letestrategier enn i faget norsk. Ordforråd Vi har konsentrert oss om å utvide elevenes ordforråd. Selv om fireårsknekken tilsier at elevene mangler tilstrekkelige begreper for fagtekster, tror vi det å konsentrere seg om hverdagsbegreper og generelle ord også vil forberede elevene på å lese for å lære. Vi så at elevene hadde vanskeligheter med å forstå begreper vi trodde de ville mestre. Dette kan blant annet komme av forskjell mellom dialekt og skriftspråket bokmål. Ved sammen å diskutere hva ord/begreper kan bety, samt å sette begrepene inn i kontekster, tror vi har hjulpet elevene til å huske og å forstå ordene. samtaler fikk elevene mulighet til å samarbeide og diskutere tekstene med hverandre under alle fasene av prosessmodellen. Ved å lese sammen fikk elevene sette ord på sine meninger og følelser til teksten, noe vi mener er en viktig ferdighet for å «lese for å lære». Ut fra observasjoner under vår studentforskning, og tolkingen i etterkant, mener vi arbeidet i alle tre fasene har hatt innvirkning på elevenes leselyst og forståelse. Ved å rette interessen mot førlesefasen så vi at elevene ble mer interessert i teksten vi leste, og at de dermed klarte å holde konsentrasjon og oppmerksomhet underveis. Vi mener at å sette søkelyset på både fasene i prosessmodellen og å bruke samtale som verktøy kan være med på å forberede elevene til å «lese for å lære». Strategiene i fasene tror vi med få grep kan videreføres til lesing av fagtekster, som i hovedsak er hva fireårsknekken tar opp. Hvordan elevene leser en tekst, er avhengig av tekstens framstilling og målet med lesingen. Videre arbeid i denne klassen ville kunne være å overføre lesestrategiene vi brukte under skjønnlitterære tekster over til lesing av fagtekster, da dette er i fokus når elevene skal «lese for å lære». Når det er sagt, kan vi minne oss om at vi også kan lære på andre måter enn å lese, for eksempel ved å se filmer, lytte, dramatisere med mer. Litteratur: Mossige, M. og Bøyesen, L. (2009): Fireårsknekken, i Mossige, M. (red.): Mangfold i språk og tekst – leseopplæring i et flerspråklig perspektiv. Stavanger: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Torvatn, A. C. (2009): Videreutvikling av leseferdigheter, i Smidt, J. (red.): Norskdidaktikk – ei grunnbok. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget AS. Å lese sammen Anne Charlotte Torvatn viser i en artikkel fra 2009, «Videreutvikling i leseferdigheter», til Lise Iversen Kulbrandstads prosessmodell: førlesefase, lesefase og etterlesefase. Med utgangspunkt i denne modellen fikk elevene bruke språket gjennom samtale, tegning og skriving. Vi tror et variert opplegg ga flere elever mulighet til å vise sine egenskaper. De fikk utfolde seg på ulike vis og dermed også lære ved å dele sine opplevelser ulikt. Gjennom litterære «Vi tror et variert opplegg ga flere elever mulighet til å vise sine egenskaper.» 39 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Innspill Hvor ble det av 25.000 mobbede elever? Dan Olweus professor i psykologi FOTO HELGE SKODVIN De 25 000 mobbeutsatte elevene som den endrede Elevundersøkelsen «utraderte», er dessverre fortsatt i den norske skolen. Offisielle tall på andelen elever i norsk grunnskole (trinn 1.-10.) som blir utsatt for mobbing, kommer vanligvis fra et hovedspørsmål i Utdanningsdirektoratets årlige elevundersøkelse. I ganske mange år til og med 2012 har andelen mobbede elever ligget nokså stabilt på 9–10 prosent. For 2013 ble det imidlertid rapportert en meget kraftig nedgang i andelen mobbede elever, fra 9,0 prosent i 2012 til 5,7 prosent i 2013. Hvis det nye, nesten 40 prosent lavere prosenttallet var korrekt, ville det bety at det hadde blitt omtrent 25.000 færre mobbede elever på ett enkelt år. De nye tallene er blitt brukt, for så vidt naturlig nok, i en rekke medieoppslag, og enkelte har begynt å hevde at man nå endelig ser «resultat av skolenes langsiktige arbeid mot mobbing». Er dette en rimelig og gyldig konklusjon? I mitt spørreskjema om mobbing har vi siden 1996 brukt et generelt spørsmål om mobbing som er meget likt det som har vært brukt i Elevundersøkelsen fra og med 2003. Og mange skoler som har innført Olweus-programmet mot mobbing, har på eget initiativ fortsatt å bruke vår spørreundersøkelse og (deler av) programmet flere år etter at programmet opprinnelig ble innført. Slike data kan vi nå anvende for å belyse den nevnte problemstillingen. Figuren viser andelen «… mange elever må ha blitt meget forvirret av denne siste måten å spørre på.» 40 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 mobbede elever på 79 «Olweus-skoler» over fire år (nedre kurve) sammenlignet med tilsvarende tall fra Elevundersøkelsen (øvre kurve). For elevene i Elevundersøkelsen ser vi den kraftige nedgangen i mobbing fra 2012 tiI 2013, mens våre egne data (rundt 9000 elever per år) viser praktisk talt ingen forandring, fra 6,7 til 6,2 prosent. Hvordan kan vi forstå dette spriket? I våre 79 skoler har målingen av mobbing blitt foretatt på eksakt samme måte i alle år mens det i Elevundersøkelsen er gjort en vesentlig endring fra 2012 til 2013. Før det generelle spørsmålet om mobbing blir presentert, er det i Elevundersøkelsen 2013 innlagt sju forskjellige spørsmål av typen «å ha bli gjort narr av og ertet» og «å ha blitt holdt utenfor». Etter disse spørsmålene får elevene så en kort definisjon av mobbing og deretter det generelle spørsmålet om de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Det krever ikke mye fantasi for å forstå at mange elever må ha blitt meget forvirret av denne siste måten å spørre på. Alle de sju forutgående spørsmålene er jo eksempler på atferd som vanligvis oppfattes som mobbing (eller tendens til mobbing). Og når elevene har svart på disse spørs- målene, skal de svare på om de er blitt mobbet. Elevene må jo oppfatte det slik at her gjelder det å svare på noe delvis annet enn det de allerede har svart på. Disse forholdene er i seg selv en sterk indikasjon på at det er den endrede utformingen av Elevundersøkelsen som har ført til den uventede nedgangen i mobbing, eller, mer korrekt, det som man har målt i 2013. Enda viktigere er det imidlertid at vi i våre egne undersøkelser, uten endring av måten å måle på, ikke finner ikke noen tegn på reduksjon i 2013. Som det går fram av figuren, ligger Olweus-skolene et godt stykke, 20–30 prosent, under landsgjennomsnittet (Elevundersøkelsen til og med 2012). Dette stemmer godt med hva vi tidligere har visst og dokumentert. Det som imidlertid er sentralt for den aktuelle problemstillingen, er følgende: Hvis noe hadde skjedd i Norge i 2012–2013 som kunne føre til en dramatisk nedgang i mobbing for et meget stort antall skoleelever, ville det med overveiende sannsynlighet også ha gjort seg gjeldende for våre 79 skoler. Og her finnes neppe noen slik naturlig forklaringsfaktor! Andelen mobbede elever 2010–2913 i prosent ifølge Elevundersøkelsen (landsgjennomsnittet) og Olweus-undersøkelsen Det kan i denne sammenheng også nevnes at det har vært foreslått at den rapporterte nedgangen i mobbing kanskje kunne være en følge av flytting av Elevundersøkelsen fra vår til høst i 2013. Vår forskning over mange år tyder på at denne sesongendringen neppe kan være forklaringen. I tillegg finnes det nå andre data med omtrent samme resultat som oss. I de årlige, store undersøkelser av ungdomsskoleelever (8.-10-trinn) i regi av Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) brukes et spørsmål som ligger nært opp til mobbing. Nova Rapport 10/14 viser klart at andelen elever som har vært utsatt for mobbing ikke har gått ned fra 2010–2012 til 2013, helt i linje med våre data. Her er altså to store undersøkelser som ikke finner noen som helst tegn til nedgang i mobbenivået fra 2012 til 2013 (og 2014). Den store nedgangen som den endrede Elevundersøkelsen rapporterer, må derfor ses på som en følge av måten å stille spørsmålene på og kan ikke betraktes som reell. På denne bakgrunn kan vi trekke følgende konklusjoner: spørsmålet om mobbing etter den uheldige endringen av rekkefølgen mellom spørsmålene i 2013. Dette betyr at Elevundersøkelsens mobbedata for to hele årsklasser av elever stort sett er verdiløse. Sammenligninger av slike mobbedata fra før og etter 2013 er ikke meningsfulle, siden de nye dataene delvis måler noe annet enn det man har målt tidligere. – Antallet regelmessig mobbede elever (minst 2–3 ganger i måneden) i norsk grunnskole i 2013 og 2014 er uforandret og utgjør rundt 55–60.000 elever. De 25.000 mobbeutsatte elevene som den endrede Elevundersøkelsen «utraderte», er dessverre fortsatt i den norske skolen. – Ingen kan si hva som egentlig blir målt med En konsekvens av disse resultatene og analysene bør være at den nye måten å «måle mobbing på» blir forlatt så raskt som mulig. Men siden det også er gjort noen andre, lite heldige endringer i denne delen av Elevundersøkelsen, bør hele denne bolken av spørsmål ses grundig over. Æ Jæi Eg Jeg er norsk Je Kan tilpasses elevens dialekt og ordforråd Æg ȏ Prisvinnende lese- og skrivestøtte ȏ Utviklet i Norge ȏ Godkjent som hjelpemiddel av NAV ȏ Skolenes førstevalg Last ned gratis demo på lingit.no Telefon: 73 60 59 22 e-post: [email protected] 41 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Innspill Barna våre trenger utdannede engelsklærere James Coburn stipendiat i engelsk didaktikk Høgskolen i Hedmark FOTO PRIVAT Engelsklærerne trenger faglig støtte og kunnskap om mer kreativ og effektiv undervisning enn den de selv ofte har vokst opp med. Dagens system tillater at lærerhøgskolestudenter kan velge bort basisfaget engelsk, mens de andre basisfagene, norsk og matematikk, er obligatoriske. Rammeplanutvalget for den nye femårige lærerutdanningen i Norge skal levere sin innstilling i løpet av høsten, og den bør anbefale at også engelsk gjøres obligatorisk, fordi det er kun på denne måten at man vil kunne utdanne nok engelsklærere for å møte fremtidens krav. Et massivt underskudd på kvalifiserte engelsklærere i barneskolen vises i en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). På småskoletrinnet, blant dem som underviser i engelsk, har knapt én av fire fordypning i faget, mens åtte av ti som underviser i norsk, og om lag tre av fire lærere som underviser i matematikk og religion og livssyn, har fordypning. Det eneste andre faget i nærheten av å være like dårlig stilt, er mat og helse. Det samme skeive mønsteret finner vi på mellomtrinnet. Dette til tross for at engelsk, sammen med norsk og matematikk, lenge har vært regnet som ett av tre basisfag. Blant dem som underviser i engelsk i barneskolen, er mange av de med fordypning over seksti år, ifølge SSB-rapporten. Kun én av fire lærere som er under førti år, har fordypning! Det sier seg selv at andelen lærere med fordypning i engelsk kommer til å synke hvis det ikke tas grep. Kunnskapsdepartementet har bestemt at fra 1. januar 2014 skal barneskolelærere som underviser i engelsk, ha et halvt års fordypning i faget (skoler kan søke unntak fram til 2029). For å nå dette målet prøver nå Utdanningsdirektoratet å lappe hullene i det engelskfaglige utdanningsteppet, men de klarer ikke å dekke over hullene, 42 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 fordi de er altfor store. Antall etterutdanningskurs for barneskolelærere uten fordypning i engelsk er økt til ni kurs i dette skoleåret (2015-16). Disse ni kursene kommer imidlertid til å utdanne mindre enn 300 lærere, mens mer enn 10.000 barneskolelærere nå underviser i engelsk uten å oppfylle det fremtidige minimums kompetansekravet (Statistisk notat 05 2014, Utdanningsdirektoratet). Selv om dagens intensive satsing på etterutdanning fortsetter, vil den ikke klare å utdanne mer enn en tredjedel av de engelsklærerne som trengs innen 2029, på grunn av pensjonering av de eldre lærerne der flere er kvalifisert. Dette er fordi for få lærerhøgskolestudenter velger engelsk, slik at til og med en kombinasjon av etterutdanning sammen med vanlig utdanning av fremtidige lærere ikke vil kunne møte skolenes fremtidige behov. Derfor tar Utdanningsdirektoratet feil angående engelsk i barneskolen, når de påstår at «videreutdanning kan løse utfordringen». Puggeskolen lever videre innenfor engelskundervisning på barneskolen. Man følger som regel læreboka, med regelmessig høytlesing eller lytting med repetisjon og oversetting, ord for ord. Og i tillegg kommer pugging av enkeltgloser til hjemmelekser. Ukas glosetest er sett på som bevis på at læring foregår. Det er slik mange foreldre har opplevd det selv, og noen venter at tradisjonen fortsetter. Andre foreldre er derimot misfornøyde. De vet at en slik lite variert undervisning demper barnas naturlige entusiasme, nysgjerrighet og motivasjon. For å ta et par eksempler på hvor mye utdanning har å si for kvaliteten på engelskundervisningen: Forskning bekrefter at barn som lærer enkeltord isolert fra en meningsfylt kontekst, slik det er vanlig praksis i norske klasserom, ikke klarer å bruke ordene selv når de skal kommunisere på engelsk. Hvis læreren oversetter ord for ord, mister barna muligheten til aktivt å utvikle den strategiske evnen til å gjette seg til ordenes betydning ut fra konteksten. For å legge om stilen trenger lærere faglig støtte og kunnskap om mer kreative og effektive alternativer til tradisjonene de selv ofte har vokst opp med. I de siste årene er det i internasjonale undersøkelser (www.ef.no/epi) konstatert at nordmenn har blitt dårligere i engelsk enn svensker, dansker, nederlendere og finner. Vi er kanskje gode i dagligdags eller «turist»-engelsk, men kan mangle presisjon og et bredt nok ordforråd i andre sammenhenger. Det er lett å se denne synkende engelskkompetansen i sammenheng med ten- densen til stadig flere ukvalifiserte engelsklærere i barneskolen. For det er jo her de grunnleggende språkferdighetene læres. Det er paradoksalt at utdanning av engelsklærere i barneskolen har blitt neglisjert de siste tiårene, mens engelskfaget er blitt stadig viktigere. For å kompensere for denne utarmingen av kompetanse kommer fremtidige engelsklærere i barneskolen også til å trenge tilgang til lokale engelskfaglige nettverk. Slik kan de bygge opp sin selvtillit, dele ressurser og erfaringer med andre kvalifiserte kolleger og hente inn ny kunnskap fra forskningsmiljøer. Slike engelskfaglige nettverk på barneskolenivå eksisterer imidlertid nesten ikke i dag. De fleste lærere som har ansvar for engelskundervisning på barnetrinnet, har bare engelsk fra videregående skole. Mange engelsklærere, både de kvalifiserte og de ikke-kvalifiserte, gjør en beundringsverdig innsats ut ifra omstendighetene. Men har man selv et lite variert ordforråd, mye grammatisk usikkerhet og få trygge kolleger å støtte seg til, er det vanskelig for både læreren og, ikke minst, elevene å utvikle sine engelskferdigheter slik man ønsker. Selv om de fleste lærere kan bruke muntlig engelsk på et visst nivå, er det noe helt annet å være språklærer og språklig rollemodell. Moderne engelsklærere trenger å snakke engelsk flytende, skrive godt og ha kunnskap om hensiktsmessige metoder for språkundervisning. Utdanning gir fremtidige lærere denne kunnskapen og den nødvendige tryggheten, slik at de kan forklare kollegaene og foreldrene hvordan effektiv språklæring skjer. Det er et behov for meget gode engelskspråklige ferdigheter i dagens og fremtidens samfunn. For å møte dette behovet må engelsklærere i barneskolen ha både utdanning og faglig støtte. «Det er et behov for meget gode engelskspråklige ferdigheter i dagens og fremtidens samfunn.» Faglig fordypning bør være gullstandarden Torbjørn Røe Isaksen kunnskapsminister (H) FOTO HANS KRISTIAN THORBJØRNSEN Læreryrket må fortsatt ha krav til pedagogikk, men vi må også ha klarere krav til faglig fordypning. Det har vært en diskusjon rundt innskjerpingen av kompetansekravene for å undervise i norsk, engelsk og matematikk. Jeg vil gjerne fortelle litt om min tenkning rundt dette. Jeg mener gullstandarden i norsk skole burde være fordypning i alle undervisningsfag på alle nivåer. Det er mange praktiske vanskeligheter med å komme dit, men det bør være målet. I faget mat og helse bør det bekymre oss at over halvparten av lærerne ikke har noen fordypning i faget. Nesten 20 prosent av matematikklærerne i grunnskolen har ingen faglig fordypning i faget. En av bekymringene jeg hører oftest fra lærere i praktisk-estetiske fag, er at de nedprioriteres ved at lærere uten fordypning settes til å undervise. Hvorfor er det en utfordring? Simpelthen fordi faglig fordypning faktisk har noe å si, utdanning spiller en rolle. Selvfølgelig er praksis avgjørende og erfaring svært viktig, og det finnes mange lærere som er gode undervisere også uten fordypning. Men hvis det er slik, som noen synes å hevde, at «studiepoeng ikke betyr noe», blir det lett en nedvurdering av både formell fagkunnskap, fagdidaktisk kunnskap og av dem som har faglig fordypning. Kvalifikasjoner Svært forenklet så er en lærer både pedagog og fagperson med innsikt i både faget selv og fagdidaktikken. Førstnevnte er faktisk en formell kvalifikasjon for å bli en del av lærerprofesjonen. Selv om det jobber folk i norsk skole som har tung fagkompetanse og svært lang erfaring, kan de allikevel ikke bli fast ansatt som lærer uten å ha pedagogikk. Det er et krav jeg støtter og viderefører. Pedagogikken er en inngangsbillett til profesjonen som ikke kan fås gjennom realkompetanse. Politiske valg har rammet lærerprofesjonen Faglærertradisjonen i Norge har stått svakere. Det skyldes politiske valg. Historisk har vi tatt to politiske beslutninger som jeg mener har bidratt til å underminere faglærerens posisjon. Vi styrket allmennlærerutdannelsen på bekostning av faglærerutdannelsen, og vi satset på mange små utdanningsinstitusjoner i stedet for sterke fagmiljøer. Det er ikke den individuelle lærer som har ansvaret for dette. Det er ikke lærernes skyld at lærerutdanningen har svakheter, det er ikke lærernes skyld at de har blitt satt til å undervise i fag de ikke har fordypning i (og mange blir det mot sin vilje) eller at det ikke har vært et tilbud om videreutdanning. Det er en politisk svikt og et politisk ansvar. Faglig trygge lærere En kartlegging fra i fjor viser at mange lærere i grunnskolen har lite formell kompetanse i noen av fagene de underviser i. Andelen matematikk- lærere uten studiepoeng er om lag 16 prosent på 1.–4. trinn og 13 prosent på 5.–7. trinn. Omtrent 15 prosent av lærerne i norskfaget på barnetrinnet har ingen faglig fordypning. I engelsk har nesten halvparten av lærerne på barnetrinnet ingen fordypning. Jeg har tidligere nevnt situasjonen for praktisk-estetiske fag. Fagkunnskap er viktig for lærergjerningen. Det gir faglig trygge lærere som er mindre bundet til faste opplegg og metoder. Noen har fremstilt kompetansekravene som en «avskilting» av lærere. Det er feil. Alle som er lærere i dag, vil beholde jobben med samme stillingsvern. Arbeidsgivers ansvar Kompetansekravene er heller ikke et individuelt ansvar å oppfylle. Det er arbeidsgiver – altså kommuner, fylker og private skoleeiere – som har ansvar for å sikre at de har riktig kompetanse i skolen. Selv om fylkeskommuner og kommuner i år har gitt rekordmange lærere mulighet til å ta videreutdanning, er det fortsatt for mange som får nei. På tross av at arbeidsgiver har ansvaret for faglig utvikling av sine egne ansatte, velger en del å ikke prioritere dette. Det er uheldig, og kompetansekravet gjør at kommuner på sikt får et press på seg til å si ja til lærere som ønsker videreutdanning. I dag har kommuner og fylker mulighet til å gi dispensasjon fra kompetansekravene. For å sikre en reell mulighet til videreutdanning er vi avhengige av en lang overgangsperiode. Regjeringen har derfor varslet at vi vil følge utviklingen nøye og så ta sikte på å stramme inn dispensasjonsmuligheten etter ti år. Lærere ønsker videreutdanning For å bidra til kompetansesatsingen har regjeringen satt i gang en storstilt økning i antall videreutdanningsplasser. Etter å ha tredoblet satsingen på videreutdanningen, er vi med årets statsbudsjett på et historisk høyt nivå både i antall søkere, antall plasser og antall som får ja fra kommunene. Totalt legges det til grunn om lag 5000 plasser til videreutdanning for lærere i 2016. Staten tar 75 prosent av vikarutgiftene for lærere som tar videreutdanning i realfag og dekker 60 prosent av kostnadene for andre fag. Dette er et tilbud lærerne har ønsket i lang tid, og søknadstallene viser at interessen for å skaffe seg faglig påfyll er stor. «Alle som er lærere i dag, vil beholde jobben med samme stillingsvern.» 43 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Debatt Nye kompetansekrav Ingen tillit Jeg har null tillit til en regjering som har null tillit til meg som norsklærer. Mange av dagens lærere som har undervist i norsk, matematikk og engelsk i over 20 år, har fagdidaktiske kurs eller 15 studiepoeng i dette faget. Slik var utdannelsen på den tiden, da ble man allmennlærer. I løpet av alle disse årene har de samme lærerne fått med seg alle reformer, nye læreplaner, utviklingen og oppdatering av faget og ikke minst en enorm kompetanse i å formidle dette på en god måte. «Gymlærer Gundersen» har 60 studiepoeng i norsk, men har aldri undervist i dette faget de 28 årene han har vært lærer. «Allmennlærer Andersen» har 15 studiepoeng og har undervist i norsk hvert år de siste 20 årene. Er noen av disse to ukvalifiserte? Regjeringen hevder at «Allmennlærer Andersen» faktisk ikke er kvalifisert lenger. Regjeringen krever minimum 30 eller 60 studiepoeng i disse fagene, med tilbakevirkende kraft. Med dette sier også regjeringen at de ikke har tillit til lederne i norsk skole. Det er jo tross alt de som til enhver tid skal se til at elevene får den beste undervisningen. Jeg mener at det ligger masse kompetanse i norsk skole og at lederne våre benytter disse på best mulig måte for elevene og læringsutbyttet. Jeg mener ikke at lærerne ikke skal få faglig påfyll. Det skal de som trenger det få. Men før denne lovendringen viste prognosene at vi kom til å mangle 10.000 lærere innen kort tid. Nå snakker vi om adskillig flere. Jeg trenger 15 studiepoeng i norsk for å være kvalifisert til å undervise i norskfaget. Hvilken høyskole kan tilby meg det? Ingen per dags dato. Jeg har full tillit til alle lærere og ledere i Øvre Eiker kommune og resten av landet. Jeg tar av Meiningar på nettet Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Dei fleste vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: 44 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Vend i tide, det er ingen skam å snu meg hatten for det arbeidet dere legger ned hver eneste dag. Jeg har ingen tillit til regjeringen før den gjør om lovforslaget og tar bort punktet om tilbakevirkende kraft. 1. august 2015 trådte nye kompetansekrav for alle lærere i kraft, uavhengig av når disse lærerne ble utdannet. Pedagogstudentene har vært motstander av kravet siden det ble fremmet av regjeringen. Pedagogstudentene ønsker å gi alle lærere mulighet til å ta videreutdanning, og vi ønsker at dagens lærere skal få utvikle sin kunnskap og kompetanse. Elever skal møte kvalifiserte og kompetente lærere, men Stortingets kompetansekrav med tilbakevirkende kraft viser at de ikke anerkjenner kompetansen til 38.000 av dagens lærere. Det er en hån mot disse lærernes kompetanse. Stortinget kan ikke ha tatt høyde for at kravet kan få uheldige konsekvenser for lærerutdanningene. Grunnskolelærerutdanningene gjennomgår enorme endringer med omgjøring til master, og med videreutdanningsstrategien er kapasiteten i lærerutdanningene under press. Det er behov for langt flere lærerutdannere enn de 50 som er foreslått i statsbudsjettet. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har anslått at behovet vil være minst 230. Det er allerede stort press på lærerutdanningene. Kompetansekravet vil ytterligere øke presset ved å flytte ressursene fra grunnutdanningen, som skal utdanne fremtidens lærere, og til å utdanne dagens lærere som allerede er kompetente. Det vil grunnutdanningene, fremtidens lærere og elevene måtte betale for. Nå er det på tide at Stortinget lytter til erfarne fagfolk, lærerprofesjonen, som kjenner forholdene. En samlet lærerprofesjon sier at det er på tide å snu. Husk at det er ikke er noen skam. Cicilie Mette Lund | lokallagsleder i Utdanningsforbundet Øvre Eiker Silje Marie Bentzen | leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet «Multiple choice» – omstridt prøveform fyller 100 år Flervalgsspørsmål er kommet for å bli, både i og utenfor skolen. De har sine klare fordeler, men også noen begrensninger, skriver Svein M. Sirnes. [23.10.] realfagskuta i Norge på rett kjøl, skriver Robert Mjelde Flatås. [22.10.] De økte kravene om studiepoeng for å undervise i bestemte fag, må ikke få tilbakevirkende kraft, mener innsenderen. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT Naturfaget i grunnskolen må endres Gir vi elevene muligheter til å bli glødede engasjerte i fysikk, kjemi og biologi, skal vi nok få Nasjonale prøver: Kanskje vi får et system som ivaretar vårt behov Utdanningsdirektoratet informerer om sitt arbeid med å forbedre nasjonale prøver. De skal framover kunne brukes til å se utvikling over tid ved at deler av oppgavesettet holdes hemmelig og kommer igjen år etter år, skriver Arne Olav Walbye. [20.10.] Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected] Innvandring Fosli og Groruddalen En lørdagskveld var jeg innom Stovner Senter. Inne på senteret ble jeg møtt av svært få etnisk norske, flere utenlandske «gjenger» og relativt tomme butikker. Jeg tok meg også en liten tur i området rundt og må innrømme at jeg var litt skeptisk der jeg gikk helt alene. For å nyansere bildet Halvor Fosli beskriver i boka si «Fremmed i eget land», ønsket jeg å ta noen bilder. Groruddalen kan jo være ganske vakker og fargerik. Jeg gikk derfor opp på garasjetaket på senteret for å få god utsikt. I mørket klarte jeg å tråkke på en metallist, som dermed slo rett tilbake og inn i panna mi. Jeg silblødde. På vei tilbake inn på senteret, for å søke hjelp, møtte jeg på flere personer. Ingen hjalp meg. Men jeg fikk god hjelp av to vektere inne på sen- teret. Senere på kvelden ble kuttet i panna stripset på Ahus. Jeg kunne avsluttet med å ironisere over at Groruddalen faktisk er farlig, all den tid jeg ble skadet på mitt besøk. Jeg velger imidlertid annerledes. Jeg tror farligst av alt er de fordommene vi etnisk norske har mot muslimer. For eldre må følelsen av ensomhet være enorm på et slikt sted som Groruddalen. Som etnisk norsk følte jeg meg ensom og sårbar. Mon tro om ikke mange innvandrere og muslimer føler det nettopp litt slik som jeg følte meg på lørdag; alene og annerledes i møtet med majoriteten. Som lærer håper jeg at Foslis bok kan sette et fokus på de utfordringene segregering representerer. Negative sider av islam må selvsagt Stovner i Oslo er et av områdene i landet med størst andel innvandrere. FOTO GAD/WIKIMEDIA COMMONS kunne kritiseres. På den annen side håper jeg også at majoritetssamfunnet kan ta et ansvar når det gjelder å integrere innvandrere. Brobygging, felles møteplasser og fremsnakking av det som fungerer er viktige stikkord her. Her har vi lærere et særlig ansvar. Lars Mæhlen | Lærer i Skedsmo Til «Kommentar til boka «Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv»» Inkonsekvent om karrièreveiledning Jeg må takke Torild Schulstok for et engasjert innspill på Utdanningsnytt.no 9. oktober i år, om min nye bok «Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv». Vi er nok begge i samme faglige leire, og jeg er enig med henne i mye. Men jeg finner det merkelig at hun, ansvarlig for et studium på masternivå i karrièreveiledning, kommenterer en kortfattet kritikk hun ikke liker, av retninger hun selv har stor sans for. I stedet for å bruke tiden på innholdet, som handler om en integrerende metodikk jeg tenker som et svar på kritikken mot disse tidlige konstruktivistene. Nesten som en litteraturanmelder devaluerer hun, istedenfor å diskutere substans, en påstand jeg kommer med, med lite annet enn at hun har møtt Norman Amundson og Vance Peavy personlig og opplever dem som engasjerte. Hun skriver: «samtidig trekker du opp et ganske friskt fiendebilde av Vance Peavy» ... «For å levendegjøre en fortelling, er det et velkjent og fristende forfattergrep å tegne opp et spenningsforhold mellom helt og skurk. Likevel, når dette gjøres i en fagbok er det etter min oppfatning rimelig å be om at bakgrunnen for et slikt skille utdypes og begrunnes godt.» Hun skriver videre: «Jeg undrer meg over hvor du finner holdepunkter i tekstene som står igjen etter Peavy og Amundson som legitimerer betegnelsen «ekstrem»?» Schulstok inviterer til en spennende faglig debatt her: om hva som skal til for at noe skal kalles et fag på masternivå, om hvilke krav som bør stilles når noen får den ære (og byrde) å være de første som definerer et relativt nytt fagfelt. Og hvor representativt bør et slikt studium være for fagfeltet? Schulstok skriver at «veiledere som gjennom utdanning eller annen opplæring får mulighet til å stifte bekjentskap med hans tekster, sjelden vil oppleve seg uberørt av den grunnleggende kjernen i hans budskap». Det er mange som har blitt berørt fra slutten av 1990-tallet, for ikke å si direkte begeistret, over den konstruktivistiske varianten av veiledning. Men holder det «å være berørt» hos veiledere eller de som utformer studier i karrièreveiledning som argumentasjon for innhold i et masterstudium? For meg lå det litt utenfor bokens felt å skrive mye om disse tingene. Samtidig er dette svært vesentlige debatter på vegne av seriøsiteten i dette fagfeltet i Norge. Dette er en så viktig debatt at jeg ikke vil ta den her. Jeg vil imidlertid i løpet av kort tid skrive en artikkel som utdypet det ekstreme ved Peavys tenkning og dermed det problematiske ved å kjøre tenkningen for hardt som grunnlag for et akademisk studium. Jeg vil imidlertid også i samme artikkel utdype hvordan den faglige videreutviklingen de siste 20 årene har vært i relaterte fagfelt, der fagfolk på samme tid som Peavy ble berørt og begeistret over denne tenkningen. Kanskje karriereveiledningsfeltet kan lære noe av dem? Arne Svendsrud 45 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Debatt Meditasjon Grunn til å advare Geir Lauvdals debattinnlegg om mindfulness og stressmestring i Utdanning nr. 9 hadde fortjent større oppmerksomhet. Han påpeker at flere skoler har satt stressmestring, mindfulness og yoga på timeplanen for å hjelpe elevene ut av stress, prøveangst og depresjon, og hevder at det er feil medisin. Det kan gi ungdom falske forhåpninger. Lykkes man ikke, blir det nok et nederlag, mener Lauvdal. Jeg tror han har rett. Jeg er skeptisk til alle former for meditasjonsteknikker, særlig transcendental meditasjon. Den gode følelsen noen kjenner i startfasen, kan i verste fall gå over i en fase av mørke og tomhet, og føre til mentale forstyrrelser. En studie den svenske legen Bo G. Johnson har gjort, peker på det. Mindfulness har sitt utspring i buddhismen, og yoga er et indisk system av konsentrasjonsøvelser som skal bringe utøveren i en «mystisk forbindelse med guddommen». Hinduismen er sjelen i yoga. Det finnes ingen nøytrale teknikker i yoga, hevder professor Johannes Aagaard ved universitetet i Århus. Så her er det grunn til å advare. Hvis vi med meditasjon tenker oss å sitte inne på vidda en sommerdag og nyte stillheten, da er jeg med. Jeg tror også at bønn og meditasjon i en kristen kontekst er noe helt annet og langt mer positivt for mange enn mindfulness og yoga. Halvard Lars Udnesseter Den gode følelsen ved meditasjon kan i verste fall gå over i mørke og tomhet, mener innsenderen. ILL. FOTO ALICE CAMPOS MAGALHAES/FREEIMAGES.COM Språk Vil vi at ungane skal lære eller at læring skal skje? I Kunnskapsløftet kan vi lesa at «Læring skjer i alle livets situasjoner», og same uttrykksmåte er no veldig utbreidd i pedagogisk litteratur og i artiklar og kommentarar på internett: «Vi trenger mer kunnskap om hvordan læring skjer», «læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis», «Læring skjer ved at det nye forstås utfra det kjente», osb. Denne språkbruken er uheldig på to måtar som heng nært saman. For det fyrste er han substantivisk. I staden for å uttrykke seg med verb, lagar ein eit substantiv av verbet og knyter så eit hjelpeverb til det for å oppnå den verbfunksjonen ein har fjerna. I det norske språksamfunnet har det lenge vore brei semje om at vi bør unngå dette, og no prøver tekstprogrammet mitt å få meg til å unngå det også på engelsk. Årsaka er funksjonell: Å seia «læring skjer» i staden for «lærer» er keiveleg og klønut. Denne uttrykksmåten er uheldig også ut frå 46 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 ideala vi held oss med i læraryrket og pedagogikken. Når vi brukar passivkonstruksjonen «læring skjer», så skaper vi avstand, instrumentell kjøligheit. «Læring skjer» høyrest ut som noko som går føre seg i tomrom, utan at menneske er involverte. Det berre «skjer», som i eit datasystem eller ein kjemisk prosess. Men, som vi alle veit: Skal undervisning lukkast, så krev det at menneske involverer seg aktivt og personleg. Undervisning er møte mellom menneske, der læraren brukar av sitt eige, sårbare eg til å skapa samspel med andre menneske (ofte små). Gjennom desse møta og dette samspelet prøver vi å hjelpe andre til å utvikle seg, utvide seg sjølve, overskride seg sjølve, til steg for steg å bli andre menneske, rikare menneske. Burde vi ikkje uttrykke oss på ein måte som får med dette menneskelege aspektet? Er det ikkje til og med viktig at vi gjer det? Populariteten til «læring skjer» har kome sam- tidig med mykje meir snakk om «læring» enn før. Der ein før konstaterte: «Dette er lærerikt» eller: «Dette lærer ungane mykje av», seier ein no ofte: «Det er mykje (god) læring i dette» (o.l.). Slik eg opplever det, skaper også denne språkbruken substantivisk avstand til den menneskelege prosessen vi prøver å få til. Og når ein no ofte «planlegg læring» der ein før planla undervisning, så stussar eg. Er ikkje dette hybris? Kan vi planleggja at andre menneske skal endre seg? Undervisning kan vi planleggja, og så kan vi håpe å lukkast med undervisninga, slik at elevane lærer. Vi kan til og med håpe at dei lærer mykje. Eldar Heide | Fyrsteamanuensis i norsk ved avdeling for lærarutdanning, Høgskolen i Bergen Rett på sak Skolens innhold Forventer bedre læreplanarbeid etter Ludvigsenutvalget Kompetansekrav Regjeringa må snu! Rolv Sæter Unio støtter hovedbudskapet i Ludvigsen-utvalgets rapport. Mange av utvalgets vurderinger og forslag rundt fagfornyelse, flerfaglig kompetanse og dybdelæring vil avhenge av at det utvikles nye læreplaner som evner å ivareta de gode intensjonene. Et slikt nytt læreplanarbeid må skje langsiktig og i tett dialog med utdanningssektoren. «NOU 2015:8 Fremtidens skole» vektlegger fire kompetanseområder som må ligge til grunn for opplæringen: fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta og kompetanse i å utforske og skape. Videre foreslår utvalget at fagfornyelsen må ta utgangspunkt i tverrfaglige fagområder og de fire kompetanseområdene, og ikke bare i hvert enkelt fag. Det er nye tanker og interessante anbefalinger utvalget kommer med. Samtidig ser vi at det vil være utfordrende å finne en god balanse mellom å bevare fagenes egenart på den ene siden, og det å utvikle fagene innenfor et bredere fagområde på den andre siden. Her savner Unio en litt tydeligere vurdering fra utvalget rundt hvordan denne balansen kan sikres. Unio peker også på en del sentrale verdier som det legges vekt på i norsk skole i dag, og som vil være enda viktigere i framtidens skole. Et samfunn der likhet, demokrati og sosial dialog er sentrale verdier, legger til rette for medarbeiderstyrt innovasjon og omstillingsevne. Likestilling er en annen sentral verdi, som også bidrar til å ta hele arbeidsstyrken i bruk. Samtidig må skolens hovedoppgave være å utvikle faglig kunnskap, blant annet som basis for omstilling og samfunnstillit. Dette er ikke minst viktig med tanke på de fundamentale endringene som klimautfordringene krever. Anders Folkestad | leder i Unio medlem av det sentrale pensjonisstyret i Utdanningsforbundet FOTO WILLIAM GUNNESDAL Utdanning har vorte eit mantra for mange. Unio har ved tariffoppgjera kravd at utdanning må lønne seg. Sentrale politikarar og statsrådar frå alle parti har lenge meint at kompetanse og ein velutdanna arbeidsstyrke er vår viktigaste ressurs. Nyleg deltok eg på ei rundreise nord i India. Turen var spekka av inntrykk. Kontrastane er store. Fleire tusen år gamle tradisjonar står sterkt i lokalsamfunna. Alle dei store verdsreligionane og mange mindre trussamfunn lever side om side. Staten India er sekulær. Moderniteten pregar òg landet på godt og vondt; sentralisering, stor byggeaktivitet og sosiale utfordringar. Korrupsjon er utbreidd. Storbyane slit med kriminalitet, og oppslag om grov valdskriminalitet får raskt plass i våre vestlege media. Den indiske regjeringa satsar no òg sterkt på utdanning til alle, og kvalitet i høgare utdanning. Det har alt gjeve resultat. Det er no fleirtal av kvinnelege studentar ved universiteta. Lærarlønene har dessutan blitt auka dei siste åra, som eit element i satsinga. India er kjent for sine kompetansemiljø, særleg innanfor økonomi og informasjonsteknologi. Landet har ei svært ung befolkning og har ein av dei raskast veksande økonomiane i verda. Vi besøkte ein 5. klasse i ein offentleg skule i den muslimske delen av Varanasi, svært spartansk utstyrt, men lærelysta såg ut til å vere på topp. På spørsmål om kva dei skulle bli som vaksne, svara dei fleste elevane: lærar. Utdanning skal løfte folk fram, ikkje trykke dei ned! Samstundes i Noreg er no fleire enn tretti tusen lærarar blitt avskilta, etter vedtak om nye kompetansekrav. Mange erfarne lærarar er ikkje lenger kompetente til å undervise i kjernefaga. Frå 1. august må lærarar i norsk grunnskule ha minst 30 studiepoeng i kjernefaga (norsk, matematikk og engelsk) på barnesteget og 60 studiepoeng på ungdomssteget. Og dette har tilbakeverkande kraft. Dei som alt underviser i desse faga, kan få dispensasjon frå kravet dei ti neste åra, så er det slutt! Dette er moglegvis ein politisk manifestasjon frå våre styresmakter, for å syne at dei prioriterer kompetanse og utdanning. Men kravet om auka formalkompetanse straks, utan at dei lærarane dette gjeld, får tilbod om vidareutdanning, blir med rette oppfatta som ein provokasjon. Universiteta og høgskulane har heller ikkje kapasitet. Mange står allereie i kø etter den gjeldande kompetanseutviklingsstrategien bygd på fri vilje og spleiselagsmodellen. Nedtrykte lærarar er det siste skulen treng. Risikoen for at mange erfarne lærarar gir opp og sluttar, er stor. Alle er for at lærarane skal ha god utdanning i faga, men nye kompetansekrav må ikkje innførast på denne måten. Utdanning skal lønne seg, både for den enkelte og samfunnet. Utgiftene som skjerpa krav til kompetanse medfører, må dekkast av arbeidsgjevar og staten. Ikkje påførast lærarane som alt er i jobb. Regjeringa må snu! Eg trur ikkje at regjeringa i India ville ha gjort noko tilsvarande i sitt utdanningssystem, men no er India berre for eit u-land å rekne. 47 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Kronikk Barnet som subjekt i ein standardisert testkultur Karen I. Draugsvoll pedagogisk leiar med mastergrad i pedagogikk FOTO PRIVAT I kronikken drøftar me kva konsekvensar standardisert kartlegging kan ha for pedagogen sitt arbeid i møte med barna. ILLUSTRASJON Lars Aurtande | [email protected] Barnehagen vert i dag utsett for eit stort læringstrykk, forventning om tidleg innsats og større press om kartlegging med den hensikt å førebyggje dårlege læringsresultat - og utvikling hjå barn seinare i livet. Ifølgje nasjonale styringsdokument som skildrar tidleg innsats, er standardiserte kartleggingsverktøy og program nødvendig for å identifisere og førebyggje vanskar i barn sine liv på eit tidleg tidspunkt (Vik 2014, s. 1; KD 2006/2008). I kronikken drøftar me kva konsekvensar desse tendensane kan ha for pedagogen sitt arbeid i møte med barna. Barnet som subjekt «Det er ikkje i samsvar med god praksis å tru at kunnskap i form av tal, kodar og fargar er meir sann og sikrare kunnskap enn nyanserte skildringar.» 48 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Nyare forsking har vist kor viktig det er å sjå barnet som subjekt, og at barn allereie frå fødselen av både søkjer mot og går inn i relasjon med andre menneske (Bae 2009, s. 19). Dette er kunnskap som viser at pedagogen må møte barna med ei open haldning, sjølv om samfunnet kan vere prega av kulturelle og faglege tradisjonar som gjer dette vanskeleg (ibid., s. 18). Pedagogen må møte barna som individ som kan ta omsyn til seg sjølve, med rettar når det gjeld eigne tankar, kjensler og meiningar. Dette fordrar at vi prøver å tolke det barna gjev uttrykk for med kroppen, gjennom ord og med handling (ibid., s. 19-20), noko som gjev pedagogen stor makt (Bae 1996, s. 147). Kan pedagogen møte barna som subjekt og på same tid forsvara bruken av standardiserte verktøy som ikkje alltid viser omsyn for variasjonar i barn si utvikling, eller nyansane i situasjonen? Står vi i fare for å miste barnet og relasjonen av syne? Eller omsorga og tilknytinga som er så viktig? Og kva med all den tid pedagogen må vere vekke frå avdelinga for å gå gjennom alle testane, som kanskje ikkje er nødvendig å nytta på alle barn? To kunnskapstradisjonar Eit viktig trekk som har prega den norske måten å tenkja pedagogikk på, er skilnaden mellom den amerikanske og den tyske kunnskapstradisjonen. Den amerikanske tradisjonen vert knytt til omgrepet «education» og tek utgangspunkt i teoriutvikling orientert mot utdanningsinstitusjonen si handtering av praktisk undervisning. Praktiske utfordringar vert skildra gjennom kunnskap, og med teoriar frå ulike fagdisiplinar som sosiologi, psykologi og økonomi. Kvar fagdisiplin bidreg med kunnskap og perspektiv på det pedagogiske arbeidet i møte med barna (Biesta i Vik 2014, s. 4). Ut frå dette synet ser vi praksis med teoretiske brille. Den tyske tradisjonen skil seg frå den amerikanske på mange vis. Her har kunnskapsfeltet pedagogikk ein eigen autonom plass, og til forskjell frå den amerikanske tradisjonen er ikkje pedagogisk teori ei samansetting av teori frå ulike kunnskapsfelt. Den tyske tradisjonen handlar ikkje om forklaringar basert på observasjon av mennesket, men er eit forsøk på å tolke frå innsida. Pedagogikk vert her knytt til filosofiske spørsmål kring det å vere menneske. Utgangspunktet for praksis er relasjonen mellom barnet og den vaksne (ibid.). For pedagogen er den tyske tradisjonen meir praksisnær og relevant, den fokuserer på dei mellommenneskelege prosessane og relasjonane mellom vaksne og barn. Søkelyset er ikkje på å handla ut frå teoriar, men på å vere i samspel med barna, og open for kva relasjonen og situasjonen bringar med seg. Pedagogen kan ikkje møte barn sine uttrykk med tolkingar fastsett på førehand. Vi må sjå etter kva utfordringar og moglegheiter som ligg i uttrykka, og kva dei unike møta med det enkelte barnet kan gje vår tankegang (Johannessen 2012, s. 80). Kva med det profesjonelle skjønnet? Med hald i den tyske tradisjonen kan det å nytta standardiserte verktøy vere ei hindring som gjer at vi ikkje ser det unike som barnet bringar med seg inn i relasjonen. Alle barn utviklar seg i ulikt tempo, og normalen varierer stort. Pedagogen må kunne stole på eiga skjønnsvurdering og ikkje låse > 49 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Kronikk seg for mykje i ferdig utvikla skjema. Det er ikkje i samsvar med god praksis å tru at kunnskap i form av tal, kodar og fargar er meir sann og sikrare kunnskap enn nyanserte skildringar (Pettersvold og Østrem 2012, 134-136). Det er pedagogen som møter barna i daglege samspel og ser korleis dei utviklar seg, med bakgrunn i kunnskap om barn og barn si utvikling. Sjølvsagt må vi kunne nytta kartleggingsverktøy som Tras eller Alle Med på barn som vi er uroa for, men vi må vere kritisk til kvifor og når vi nyttar slike skjema for å ikkje miste nyansane og variasjonane av syne (Birkeland 2013, s. 138). Standardiserte verktøy kan ikkje leggja premissen for praksis i møte med alle barn. Då kan vi miste både barnet og relasjonen av syne. Det går an å vere for testing av enkeltindivid og mot ein diagnostisk kultur, det vil seie ein kultur som ser kartlegging og testar som pålitelege vegar til god praksis (Løvlie 2013, s. 18-19). Å observera og vurdera barn si utvikling på ein fagleg og etisk forsvarleg måte fordrar at vi både har kunnskap om barn og barn si utvikling, og ei reflektert haldning til vår eiga verdimessige forankring. Det å møte barn sine uttrykk krev sensitivitet for det unike i situasjonen og eit godt utvikla profesjonelt skjønn (Pettersvold og Østrem 2012, s. 134), som kan vere vanskeleg å utvikla om vi låser oss for mykje i standardiserte skjema. Profesjonelt skjønn er nødvendig i møte med den komplekse og nyanserte utviklinga til barn. Den tyske tradisjonen opnar for å sjå etter det konkrete og unike som ligg i ein kvar situasjon, det som barna bringar med seg inn i relasjonen. Rett bruk av ressursar – for kven? Å kartleggja alle barn krev at pedagogen får ro til å fylla ut nødvendige skjema, og kanskje fleire, fordi dei dekkjer ulike deler av utviklinga. Når dette kjem i tillegg til møter og lignande, utgjer det ganske mange timar. Dette er tid pedagogen kunne ha nytta saman med barna. Spørsmålet er om vi treng å kartleggja alle barn ned til minste detalj for å sikra god utvikling? Eller om vi kan nytta tida like effektivt saman med barna. Pedagogen må tenkje nøye gjennom kva for «Det kan her nemnast at Tras, som er det mest brukte kartleggingsverktøyet i norske barnehagar, eigentleg var retta mot barn med språkog talevanskar.» 50 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 type dokumentasjon som er nødvendig, og stole på eigne vurderingar. Kanskje kan tid saman med barna gje eit like godt grunnlag for å vurdera kven som treng ekstra hjelp og støtte, berre vi tør å stola på eigen kompetanse. Så kan vi eventuelt når vi er usikre vurdera å nytta kartleggingsverktøy for å sjå om det var grunn til uro eller ikkje. Pedagogen må då vere audmjuk for at barn utviklar seg ulikt og at normalen kan variere. Standardiserte skjema er berre ein av fleire tilnærmingar til vurdering (Ulla 2014, s. 2). Ut frå dette kan vi spørja kven systematisk kartlegging eigentleg er nyttig for. Er det for at pedagogen skal få ein lettare jobb og sleppe å nytta profesjonelt skjønn? Er det for å avdekkje vanskar hjå barn så tidleg som mogleg for å sikra at Noreg gjer det godt på internasjonale målingar? Eller er det, som intensjonen seier, å avdekkja sein utvikling og eventuelle vanskar hjå barn på eit så tidleg tidspunkt som mogleg, for å førebyggje og sikra tidleg innsats? Det er kanskje rart å stille desse spørsmål, men som fagpersonar må vi tørre å vere kritiske til ting som vert presentert ovanfrå. Det er pedagogen som sit med førstehandskunnskap om barn og barn si utvikling, ikkje politikarane som engasjerer ulike aktørar til å utvikla gode verktøy vi kan ta i bruk. Mange av verktøya er utarbeidd av seriøse aktørar, men vi må vere kritisk til kva dei som lagar verktøya tener på å selja akkurat dette verktøyet. Det kan her nemnast at Tras, som er det mest brukte kartleggingsverktøyet i norske barnehagar, eigentleg var retta mot barn med språk- og talevanskar. Men med små justeringar har dette spesialpedagogiske verktøyet vorte gjort om til noko, som ifølgje produsenten, bør nyttast på alle barn. Tras er med andre ord eit verktøy som opnar for at alle barn skal vurderast ut frå eit spesialpedagogisk perspektiv (Pettersvold og Østrem 2012, s. 29). Det er ikkje eit mål at vi skal unngå å nytta standardiserte verktøy, men pedagogen må tenkje nøye gjennom når og korleis ho nyttar slike verktøy, for å unngå maktovertramp og krenkingar mot barna. Godleikstanken er gjennomgåande som argument for kvifor det er nødvendig å ta i bruk standardiserte verktøy. Kritikken mot kartleggingsverktøy vert ofte tilbakevist med godleiksargument som nesten er uhandgripelege. For når det gode vert nytta som argument, kan ingen vere ueinig, utan å på same tid vere i mot det gode (ibid., s. 25). Pedagogen må tre fram som fagperson i debatten kring standardisert kartlegging og setja foten ned når presset om dokumentasjon og vurdering kjem i konflikt med rammeplanen sine føringar (Bjerkestrand 2009, s. 98). I planen blir det poengtert at «barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier» (Kunnskapsdepartementet 2011, s. 56). Makt i blikket Relasjonen mellom barn og vaksne er asymmetrisk i kraft av ulik alder, kunnskap og erfaring. Når vi observerer nyttar vi blikket til å vurdera kva barna er opptekne av, kva dei føler og meistrar, og korleis dei ligg an i utviklinga. Dette er ei makt pedagogen må vere medviten om (Bae 1996, s. 147; Wolf 2014, 179). Pedagogen må reflektera over hensikta med og retten vi har til å nærme oss dette området. Vi må ha kunnskap om barn si utvikling, bry oss om barna, og vise interesse for deira måte å forstå og oppleve verda på. I tillegg må pedagogen ha eit reflektert forhold til eigne haldningar og verdiar (Wolf 2014, s. 179-180). I møte med barna må pedagogen vere open for det som er forskjellig, og ulike perspektiv. Vi kan ikkje sjå på alle barn som like eller føreseielege når det gjeld venta åtferd eller utvikling (Johannessen 2012, s. 85). Om vi låser oss i standardiserte verktøy kan det faktisk vere ei hindring i det pedagogiske arbeidet i møte med barna. Det er behov for debatt kring kva negative konsekvensar kartlegging ved bruk av skjema kan ha for pedagogen sine møte med barnet som subjekt. Vi må spørja oss om det er mogleg å møte barn som subjekt og på same tid vurdera det enkelte barnet ut frå førehandsbestemte kriterier? Barn sin rett til medverknad og til å verte møtt som subjekt finn vi innskriven i FN sin barnekonvensjon, den Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland [email protected]. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. «… når det gode vert nytta som argument, kan ingen vere ueinig, utan å på same tid vere i mot det gode.» er teikna ned i rammeplan og barnehagelov. Det å lukkast kan ikkje berre målast i noko framtidig; det handlar like mykje om det som skjer her-og-no (Bjerkestrand 2009, s. 93). Pedagogen må spørja seg om det er rett at vi skal vurdera og definera alle barn si utvikling frå tilskodarplass. Bør vi ikkje heller gå inn i relasjon med barna og la dei få lov til å setja sitt preg på relasjonen og eiga læring gjennom eigne ytringar? Er det opp til oss å vurdera alle barn med lupe for å finna eventuelle feil og manglar som vi kan setja inn tiltak for å endre? Forsvinn omsorga? Barnehagen har som oppgåve å gje omsorg til barn i ein sårbar livsfase (Løvlie 2013, s. 16). «Barn har rett til omsorg og nærhet». For barnehagen er dette ei primæroppgåve (Kunnskapsdepartementet 2011, s. 15). Ifølgje Løvlie (2013) står kampen også her, for kven veit barnet sitt beste? Er det politikarane, profesjonen, foreldra eller barnet sjølv (s. 16)? Når forsking viser at små barn kan vere aktive deltakarar i sosiale samspel er det pedagogen sitt ansvar å sikra at barna får lov til å uttrykkja seg i dette spørsmålet. Barnehagen skal «sørge for at barna ut fra alder og individuelle forutsetninger blir møtt med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill» (Kunnskapsdepartementet 2011, s. 15-16). For å kunne yta god nok omsorg må pedagogen møte barna i alle deira ulike uttrykk; retten til medverknad og til å verte møtt som subjekt kan ikkje vere avgrensa til verbale ytringar (Sandvik 2007, s. 33). God nok omsorg kan ikkje reduserast til enkle testar og kartleggingsverktøy: «Formålsrasjonelle handlinger står i et tilfeldig og ytre forhold til omsorg, omsorgsrasjonelle handlinger har derimot omsorg som formål i seg sjølv. Når formålsrasjonelle handlinger mislykkes, feiler man; når omsorgshandlinger mislykkes, svikter man.» (Løvlie 1990, s. 50-51). Og her ligg den etiske utfordringa, i ikkje å distansere oss så mykje frå barnet og relasjonen at vi mislukkast med våre omsorgshandlingar. Det er vanskeleg for pedagogen å utøva nær og sensitiv omsorg for barna om vi ikkje er nær dei i daglege samspel, for å få innblikk i kva som røyrer seg i liva deira. «Å feile røper mangel på praktisk dyktighet, å svikte avslører derimot en mangel på innsikt og klokskap.» (ibid., s. 52) Referanser: Bae, B. (1996): Voksnes definisjonsmakt og barns selvopplevelse. I B. Bae. (red.): Det interessante i det alminnelige – en artikkelsamling. Oslo. Pedagogisk Forum. Bae, B. (2009): Å se barn som subjekter – noen konskevenser for oppvekstsarbeid. I S. Mørreaunet., V. Glaser., O.F. Lillemyr og K.H. Moen (red.): Inspirasjon og kvalitet i praksis – med hjarte for barnehagefeltet. Oslo. Pedagogisk Forum. Birkeland, L. (2013): Den gjennomsiktige barnehagen – pedagogisk dokumentasjon. I M. Bjerkestrand. og T. Pålerud (red.): Barnehagelærer – fag og politikk. Bergen. Fagbokforlaget. Revidert utgave. Bjerkestrand, M. (2009): Barnehagens utdanningsmandat – mellom her og nå og det fremtidige. I S. Mørreaunet., V. Glaser., O.F. Lillemyr og K.H. Moen (red.): Inspirasjon og kvalitet i praksis – med hjarte for barnehagefeltet. Oslo. Pedagogisk Forum. Johannesen, N. (2012): Å se det unike i små barns uttrykk: Med Levinas som linse. I B. Bae. (red.): Medvirkning i barnehagen. potensialer i det uforutsette. Bergen. Fagbokforlaget. Kunnskapsdepartementet. (2006): Og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. (St.meld. nr. 16 (2006/2007)). Oslo. Kunnskapsdepartementet. (2008): Kvalitet i barnehagen. (St.meld. nr. 41 (2008/2009)). Oslo. Kunnskapsdepartementet. (2011): Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo. Løvlie, L. (1990): Omsorgsperspektiver. I K. Jensen (red.): Moderne omsorgsbilder. Oslo. Gyldendal. Løvlie, L. (2013): Kampen om barndommen. I A. Greve., S. Mørreaunet. og N. Winger (red.): Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen. Bergen. Fagbokforlaget. Pettersvold, M. og Østrem, S. (2012): Mestrer, mestrer ikkje. Jakta på det normale barnet. Oslo: Res Publica. Sandvik, N. (2007): De yngste barnas medvirkning i barnehagen. Barn, 1, 27–45. Norsk senter for barneforskning. Henta frå https://www.ntnu.no/ documents/10458/19133685/sandvik2.pdf Ulla, B. (2014): Auget som arrangement – om blikk, makt og skjønn i profesjonsutøvinga til barnehagelæraren. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, vol. 8, 5, 1–16. Henta frå https://journals. hioa.no/index.php/nbf/article/view/774/1073 Vik, S. (2014): Barns deltakelse og tidlig innsats: et pedagogisk bidrag til forståelse av tidlig innsats i norske barnehager. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, vol. 8, 2, 1–13. Henta frå https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/ view/647/1052 Wolf, K.D. (2014): Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo. Universitetsforlaget. 51 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Annonser Stilling/Kurs 52 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 UTDANNING Utgivelser 2016 Nr. Materiellfrist Utkommer 1 17. desember 15. januar 2 14. januar 29. januar 3 28. januar 12. februar 4 11. februar 26. februar 5 25. feb 11. mars 6 10. mars 01. april 7 31. mars 15. april 8 14. april 29. april 9 28. april 13. mai 10 12. mai 27. mai 11 26. mai 10. juni 12 09. juni 24. juni 13 04. august 19. august 14 18. august 02. september 15 01. september 16. september 16 15. september 30. september 17 29. september 14. oktober 18 13. oktober 28. oktober 19 27. oktober 11. november 20 10. november 25. november 21 24. november 09. desember Ta deltidsstudier mens du er i jobb Januar 2016 starter nye kurs på MF i Oslo: Hvordan bli verdensledende i profesjonsutdanning? Hva er de sentrale utfordringene i profesjonsutdanningene, og hva gjør de som er verdensledende? Konferansen vil rette oppmerksomheten mot lærer- og sykepleierutdanning. Innledning fra blant andre Peter Williamson, leder av lærerutdanningen ved Stanford Universtity, og sentrale norske forskere på lærerprofesjonen og -utdanningen. Annonser Kurs SPS-konferansen 2015 KRLE 1 (15+15 stp) Undervisning 8 lørdager per semesteret over 2 semester: 16.01, 30,01, 13.02, 12.03, 02.04, 16.04, 23.04 og 21.05. KRLE 2 (15+15 stp) Undervisning 8 lørdager per semesteret over 2 semester: 16.01, 30,01, 13.02, 12.03, 02.04, 16.04, 23.04 og 21.05. Oppstart for alle lørdagsstudier: 16. januar 2016 Opptakskrav: Generell studiekompetanse, evt realkomp. Påmelding: 15. des. 2015 i søknadsweb (se mf.no) Løpende opptak etter søknadsfristens utløp ved ledige plasser. Sted: Høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet 46 Tid: torsdag 3. desember kl. 9.30-15.40 Studieavgift vårsemesteret: kr 3650 Program og påmelding: www.hioa.no/sps For info og søknad: www.mf.no/videreutdanning Arrangør: Senter for profesjonsstudier (SPS) Nærmere opplysninger: [email protected] Studierådgiver Mona Gulbrandsen Bø: 22 59 05 00 Nordic Teachers’ Space Camp 2016 Et spennende og inspirerende sommerkurs for lærere fra hele Norden. Campen er for realfagsinteresserte lærere i grunnskolen og videregående skole. Mange skoleeiere i Norge har stipendplasser - sjekk med din skole om du får dekket deltakeravgiften! Og du får 50% reisestøtte. Professorer og ingeniører vil sørge for at dagene på Andøya Space Center blir lærerike, inspirerende og uforglemmelige. Det blir forelesninger i spennende romrelaterte emner av Norges fremste eksperter innenfor romfart. Det blir gruppearbeid, hvor kunnskapen om matematikk, fysikk og teknologi settes ut i praksis. Det absolutte klimaks på Nordic Teachers’ Space Camp, er oppskyting av en rakett med nyttelast som deltakerne selv har satt sammen og klargjort, slik får deltakerne ta del i de unike nasjonale ressursene som finnes på Andøya Space Center. Deltakerne får også delta på ulike opplevelser og aktiviteter på Romskipet Aurora, et lærings- og opplevelsessenter knyttet til virksomheten på Andøya Space Center. Opplevelsessenteret passer for besøkende i alle aldersgrupper. Målet med Nordic Teachers’ Space Camp er å inspirere realfagslærer til å ta i bruk romrelaterte emner og teknologi i undervisningen. Opplæringen blir tilpasset deltakernes faglige nivå. Det sosiale vil også bli ivaretatt, blant annet i form av fellesaktiviteter og hvalsafari. Deltakerne bor på hotellfløyen ved Andøya Space Center hvor alle måltider er inkludert. Flere skoleeiere i Norge (både grunnskole og videregående skole) har egne stipendplasser på campen som lærere har muligheten til å søke på. Disse stipendplassene dekker deltakeravgiften. Tid: 23.–28. juni 2016 Sted: Andøya Space Center i Nordland Påmelding: www.narom.no eller [email protected] Påmeldingsfrist: 1. mars Deltakeravgift: kr 3000,(inkluderer kost, losji) Stipendplasser: Mange skoleeiere har stipendplasser som dekker deltakeravgiften Reisestøtte: Deltakere fra Norge får dekket 50% av reisen MELD DEG PÅ I DAG!! Begrenset antall plasser Ta kontakt med din skoleeier eller NAROM for mer informasjon om stipendplasser: [email protected] Arrangør: NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) i samarbeid med Utdanningsforbundet. Målet med samarbeidet er å skape kunnskapsrike, interesserte og entusiastiske lærere som kan vekke interesse og sikre rekruttering til real- og teknologifagene, samt gi økt kunnskap om og skape interesse for nytten av romvirsomhet. 53 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 54 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Juss Ellen A. Gooderham | Advokat i Advokatfirma Raugland FOTO INGER STENVOLL Lov og rett Utdanningsforbundet vant frem i sak om tilsetting i Borgarting lagmannsrett Et medlem av Utdanningsforbundet med allmennlærerutdanning søkte flere lærerjobber i hjemkommunen over flere år. Hun ble verken innkalt til intervju eller tilbudt stilling. I forbindelse med to av tilsettingsrundene kom det frem at kommunen hadde ansatt flere ufaglærte i midlertidige stillinger foran henne. Utdanningsforbundet brakte saken inn for retten sammen med medlemmet og krevde at tilsettingsvedtakene ble kjent ugyldige som følge av feil i lovanvendelsen. Stridens kjerne var forståelsen av opplæringslova paragraf 10-1: «Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årstrinn og i ulike skoleslag.» Kjernen i påstanden fra Utdanningsforbundet og medlemmet var at den som oppfyller de forskriftsfestede kravene for pedagogisk og faglig kompetanse, også oppfyller lovens krav om «relevant fagleg og pedagogisk kompetanse» og skal anses som kvalifisert for fast tilsetting i undervisningsstilling. Utdanningsforbundet anførte på det grunnlag at kommunen ikke hadde anledning til å ansette ufaglærte i midlertidige stillinger med hjemmel i opplæringslova paragraf 10–6. Adgangen til å ansette ufaglærte i undervisningsstillinger etter denne bestemmelsen forutsetter nemlig at det 55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 ikke finne søkere som oppfyller kompetansekravene i paragraf 10–1. Kommunen fremholdt på sin side at uttrykket «pedagogisk kompetanse» i paragraf 10–1 åpnet for skjønn, slik at de kunne se bort fra en søker som de mente var uskikket for en lærerjobb ved å si at vedkommende ikke oppfyller lovens krav til «relevant pedagogisk kompetanse». Kommunen mente altså at de som tilsettingsmyndighet hadde anledning til å innfortolke en form for skikkethetsvurdering i paragraf 10–1. På den måten kunne de forholde seg som om de ikke hadde søkere som oppfylte kompetansekravet i paragraf 10-1, og således ansette ufaglærte søkere i midlertidige stillinger etter opplæringslova paragraf 10–6. fritt med hensyn til å fastslå hvorvidt en søker oppfyller lovens kompetansekrav for tilsetting i undervisningsstilling. Kommunen vant frem i tingretten, men Utdanningsforbundet og medlemmet anket saken inn for lagmannsretten som kom frem til motsatt resultat. Lagmannsretten fant at kompetansekravet i paragraf 10–1 må forstås slik at man oppfyller kravet til «relevant faglig og pedagogisk kompetanse» dersom man oppfyller de kravene som er fastsatt for tilsetting i forskriften til opplæringslova kapittel 14. Lagmannsretten påpeker at lovgiver gjentatte ganger har understreket betydningen av formelt kvalifisert personell i skolen og også viktigheten av nasjonal styring med kompetansekravene. Tilsettingsmyndigheten står altså ikke Videre ble det også presisert av lagmannsretten at kvalifikasjonsprinsippet i opplæringslova paragraf 10–5 klart ikke åpner opp for en konkurransesituasjon mellom formelt kvalifiserte søkere og ukvalifiserte søkere. Det er først i situasjonen hvor flere formelt kvalifiserte søkere konkurrerer om samme stilling at utvelgelsen skal skje etter de prinsippene som er fastsatt i opplæringslova paragraf 10–5 hvor også personlig egnethet er et relevant kriterium. Løsningen dersom det er formelt kvalifiserte søkere til en undervisningsstilling, men som tilsettingsmyndigheten basert på saklige kriterier ikke ønsker å tilsette, er at stillingen må lyses ut på nytt med sikte på å bedre søkergrunnlaget. Det var ikke gjort i denne saken. Fra Utdanningsforbundets side ble det vist til at kommuner har mange tilgjengelige virkemidler for å øke søkergrunnlaget til lærerstillinger, det være seg høyere lønn, etterutdanningstilbud, bistand med hjelp til bolig og barnehageplass med mer. Dommen ligger tilgjengelig på lovdata.no. Det skal understrekes at den i skrivende stund ikke er rettskraftig, slik at det per nå er ukjent om avgjørelsen vil bli anket inn for Høyesterett. 55 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Fra forbundet Utdanningsforbundet Steffen Handal | 2. nestleder FOTO MARIANNE RUUD Et styrkende landsmøte Utdanningsforbundets landsmøte 2015, med overskriften «Sammen utdanner vi Norge», går mot slutten når dette skrives. Allerede i åpningstalen markerte Ragnhild Lied at vi som organisasjon har en forpliktelse til også å engasjere oss i de store spørsmålene som preger samfunnet rundt oss. Hun løftet fram flyktningkrisen. Landsmøtet tok den utfordringen. Vi vedtok en uttalelse der vi ikke nøyer oss med å kreve at Norge, sammen med andre europeiske land, må stille opp og hjelpe dem som nå er i nød. Vi markerer også vårt eget ansvar. Vi skal bidra til at de som kommer får tilgang til utdanning. Og vi skal bidra til at alle de lokale partene som kan gjøre en innsats, kommer sammen og planlegger hvordan de i fellesskap kan øke kapasiteten til å ta i mot flyktninger. Utdanningsforbundet skal ta solidarisk samfunnsansvar når det kreves. Vi er i pakt med det beste i lærernes historiske tradisjon når vi gjør dette. Det har vært fire dager preget av sterkt engasjement og skarpe politiske debatter. Delegatene kom ikke tomhendte til landsmøtet. De hadde forberedt seg grundig for å sikre at den politikken som vant fram under deres lokallags- og fylkesårsmøter også skulle prege debatter og vedtak på landsmøtet. Det ene tidsskjemaet etter det andre sprakk, fordi mange hadde mye på hjertet. Det fant vi løsninger på. Og det styrket så vel debattene som vedtakene. Vedtakene kan dere lese om andre steder. Her er tre refleksjoner jeg gjorde meg på møtets siste dag. Den første er at jeg aldri tidligere har opplevd at alle våre medlemsgrupper til de grader har satt preg på debattene. De var på talerstolen alle sammen, med sterke og gode innlegg. Tillitsvalgte fra universitets- og høyskolesystemet, fra barnehagefeltet, fra grunnskolen, fra videregående opplæring, fra voksenopplæringen, 56 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 fra det faglige og administrative støttesystemet, fra pensjonistene og, sist, men ikke minst (!), fra pedagogstudentene. Og de markerte seg i alle spørsmål, ikke bare i seg og sitt. Den andre er at landsmøtet håndterte uenighet på en måte som må sies å være i beste fagforeningstradisjon. Det skal være slik i fagbevegelsen at det å utfordre ikke skal være forbundet med ubehag. Men det er ingen selvfølge at vi lykkes med å skape et slikt debattklima. Denne gangen gjorde vi det. Sentralstyrets forslag ble grundig og skarpt utfordret. Alle debattanter var saksorienterte, også når de spissformulerte seg. Og mange hadde så sterke argumenter at også sentralstyret sluttet seg til endringsforslagene. Denne aksepten for uenighet gjorde at vi fikk bedre vedtak. I tillegg fikk vi økt bevissthet om at der vedtakene ikke hadde et solid flertall bak seg, bør vi håndtere saksfeltet på en måte som reflekterer dette. Den tredje er at Utdanningsforbundet, med alle våre medlemsgrupper og all vår friske uenighet, likevel er preget av samhold. Hele den sentrale ledelsen ble enstemmig valgt. Noe slikt har aldri tidligere hendt. Nå skjer det ett og et halvt år etter at dette forbundet sto midt oppe i den mest kritiske situasjonen vi har vært i noen gang. Det gir grunn til ettertanke. Det forteller om at prosessene for å bearbeide og evaluere fjorårets hendinger har hatt betydning. «Vi har alle kommet sterkere ut etter fjoråret», sa Ragnhild Lied på landsmøtets første dag. Resten av møtet har vist at det har hun rett i. For egen del vil jeg legge til at Ragnhild selv er en av de viktigste årsakene til at vi har lykkes. Takk for tilliten jeg nå har fått til å overta etter henne. Jeg er stolt over å være nyvalgt leder i dette flotte forbundet. «Det har vært fire dager preget av sterkt engasjement og skarpe politiske debatter.» Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Nyheter Redaksjonen: Arun Ghosh og Stig Brusegard WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet Tittel Barnehagedagen 2016: Xxxx Les høyt for oss! Xxxx Tittel Xxxx Les mer Denne gangen handler det om www.udf.no barnehagenes arbeid med å Utdanningsforbundet Xxxx sikre barn en god språkutvikling med særlig vekt på å lese høyt www.nettside.no Xxxx for og med barna. Bli med og Xxxx vinn et forfatterbesøk! Barnehagedagen 2016 markeres 1. mars. Formålet med dagen er å synliggjøre hva barna får oppleve, erfare og lære i barnehagen. Fortsatt er det mange, både politikere og andre, som ikke har god nok kjennskap til innholdet i det pedagogiske arbeidet i barnehagene. Det håper vi Barnehagedagen kan bidra til å gjøre noe med. Språkutvikling i barnehagen Å støtte barns språkutvikling er en av barnehagens kjerneoppgaver, og det er mange forventninger til barnehagens arbeid på dette området. Regjeringen har varslet at barnehagens arbeid med språk vil få stor plass i ny stortingsmelding som ventes våren 2016. Bruk gjerne Barnehagedagen 2016 til å synliggjøre hvordan barneha- gen bidrar til en god språkutvikling for barn, og hvordan det å lese høyt for barn er et ledd i dette arbeidet. Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Foreldreutvalget for barnehager håper så mange som mulig benytter anledningen den 1. mars 2016 til å løfte fram og synliggjøre denne delen av barnehagens innhold. Forslag til arrangement på Barnehagedagen 1. mars: > Inviter kommunepolitikere, eiere av barnehagen og foreldre til utstilling eller en leseopplevelse i barnehagen. > Ta med en gruppe barn og dra på besøk til rådhuset, hvor barna får treffe politikere eller gå på besøk til barnehageeier. > En idé er at noen inviteres til å lese høyt for barna. For eksempel ordføreren eller en forfatter. For å gjøre det ekstra morsomt kan den som leser stå på en høyde. For eksempel på en stige eller et tak. Lese høyt for barna! > Presenter sammen med barna en bok eller bilder /film fra barnehagens arbeid med språk og lesing. Fortell hva barnehagen arbeider med og hvorfor: – Hva får barna ut av bok- og leseaktivitetene? – Hvorfor gjør barnehagen det på akkurat denne måten? > Overrekke en bok som dere har laget sammen med barna for eksempel til ordfører i kommunene, barnehage-/oppvekstadministrasjonen og/eller til foreldrene. Materiell til barnehagene Barnehagedagen samarbeider i år med Lesesenteret. Senteret har god kompetanse om barns leseutvikling, og lager ressurser som blant annet barnehagene kan jobbe med. Som tidligere år vil bakgrunnsmateriale og tips bli lagt ut på www.udf.no etterhvert som det er klart, og det blir mulig å bestille gratis materiell/ plakater fra midten av januar 2016. O Pedagogisk opplegg: Forslag og ideer til leseaktiviteter og hvordan lage en bok sammen med barna. O Plakat: Det vil bli laget en infoplakat med bilde, slagord og plass til egen tekst (A3). O Maler til leserinnlegg i aviser og tips til kontakt med media blir lagt ut på nettsidene. Vinn en forfatter til barnehagen! Vi trekker ut en heldig barnehage av alle som bestiller materiell til barnehagedagen som vinner et besøk av en forfatter til sin egen barnehage. Hvem det blir, publiseres på våre nettsider i løpet av januar. > Dokumenter og vis fram det pedagogiske arbeidet og kunnskapen. 57 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet – Erna må ta grep for flyk Utdanningsforbundet har skrive brev til statsminister Erna Solberg og bedt om at regjeringa mobiliserer for flyktningane som kjem til Noreg på ein betre måte enn til no. full flukt bort frå krig og vald, vil eit godt barnehage- og skuletilbod vere ei viktig handsrekning i ein kvardag der også dei vaksne må arbeide med sterke opplevingar, fortel Lied. Flyktningbarna diskriminerast Mange lærarar og andre medlemmar i Utdanningsforbundet har engasjert seg i høve til flyktningkrisa. Leiar i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, ber no regjeringa ta grep for å sikre at flyktningane og ikkje minst barna, får eit forsvarleg tilbod når dei kjem til Noreg. Vi vil hjelpe –Vi meiner at utdanningssystemet i Noreg kan stille opp med meir hjelp enn det som er situasjonen i dag. Vi vil med dette gi eit sterkt signal til regjeringa om at den norske lærarprofesjonen vil stille opp i ein slik dugnad, men vi ventar at regjeringa sjølv legg rammer for dei tiltaka som skal gjennomførast og stiller opp med nødvendige økonomiske bidrag, seier Lied. – Utdanningsforbundet ønskjer at styresmaktane skal mobilisere for at det norske mottaksapparatet skal opplevast trygt og imøtekomande for alle flyktningar som kjem til landet vårt. Og det er særleg viktig at det fungerer slik overfor barn og unge, seier Lied. Ho lover at lærarprofesjonen i heile landet er klare til å ta dugnaden og forventar at regjeringa tar grep. Etterlysar leiing – Staten må ta ei tydeleg leiarrolle for å koordinere lokale krefter. Ledig kapasitet må takast i bruk, til dømes tomme skulebygg på kveldstid. Utdanningsforbundet vil gjerne gi sitt bidrag i dette arbeidet, seier Lied. Utdanningsforbundet er uroa for at barna som no kjem ikkje får den hjelpen dei treng i Norge. I dag får ikkje barn på asylmottak barnehagetilbod før dei er fire år og retten til skule for dei eldre barna slår ikkje inn før etter tre månader. – Skule- og barnehage kan hjelpe barna slik at dei kan arbeide seg gjennom traumane som fleire av dei har. For foreldra som har følt seg tvungne til å ta familien med på fare- Barnekonvensjonen seier at barn ikkje skal diskriminerast. Det inneber mellom anna at også barn som kjem for kortare tid til Noreg har rett til utdanning på same vis som norske barn har. I tillegg heiter det i barnekonvensjonen at barn på flukt har rett til ekstra vern. – Utdanningsforbundet meiner det ekstra vernet i alle høve må bety at skule- og barnehageplassar organiserast med ein gong registreringa av flyktningane har funne stad. Dette må gjelde både for dei som allereie er i mottak og for dei som no er i ferd med å krysse norskegrensa. Også dei minste barna må få rett til ein betre kvardag, og vi meiner difor at dei må få rett til barnehage, slår Lied fast. – Ein samla lærarprofesjon vil stille opp til dugnad for flyktningbarna som no kjem til Noreg, men vi ventar at regjeringa sjølv legg rammer for dei tiltaka som skal gjennomførast, seier Ragnhild Lied. FOTO TOM-EGIL JENSEN Utdanningsforbundet tar ut stevning mot KS Utdanningsforbundet og KS er uenige i hvordan bestemmelsene om overtid i arbeidstidsavtalen for lærere i skolen skal forstås. Nå havner saken i Arbeidsretten. Utdanningsforbundet har tatt ut stevning mot KS og Østfold fylkeskommune angående forståelsen av bestemmelsene om overtidsgodtgjøring i særavtalen om arbeidstid for undervisningspersonale (SFS 2213). Saken ble sendt til Arbeidsretten den 27. oktober. 58 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015 Vi er uenige med KS om hvordan overtidsbestemmelsene i særavtalen skal forstås. Det gjelder både avtalte undervisningstimer utover årsrammen for undervisning og pålagte undervisningstimer utover det som fremgår av arbeidsplanen. Overtidsgodtgjøring Utdanningsforbundet mener at lærere har krav på overtidsgodtgjøring for undervisningstimer utover den årsrammen som gjelder for den enkelte lærer det enkelte skoleår, for eksempel når læreren har fått redusert årsrammen som følge av kontaktlærertjeneste. Utdanningsforbundet mener også at pålagte undervisningstimer utover det som fremgår av arbeidsplanen gir rett til overtidsgodtgjøring, uavhengig av om den pålagte undervisningstimen skal gjennomføres innenfor eller utenfor den del av arbeidstiden som i arbeidsplanen er lagt til skolen. Uenigheten om forståelsen av overtidsbestemmelsene har utgangspunkt i en lokal uenighet i Østfold fylkeskommune. ktningbarna Dette skjedde på Landsmøtet 2015 Utdanningsforbundets landsmøte gikk av stabelen på Lillestrøm mandag 2. til torsdag 5. november. Du finner alt om hva som skjedde og hva som ble bestemt på landsmøtets nettside - lm2015.udf.no. Det neste landsmøtet avholdes i 2019. Medlemsfordeler Skal du ut og reise over julen? Det du kanskje ikke visste, er at reisekortet du fikk tilsendt i fjor ikke har utløpsdato og er gyldig også de kommende årene, så fremt forsikringen er betalt. Vi sender derfor ikke ut nye reisekort i år. Har du mistet reisekortet, er det enkelt å laste ned medlemsappen «UDF Medlem» der du finner reisekortet samt nyttige tips og viktige telefonnumre om du skulle være uheldig på reise. Trenger du reiseforsikringsbevis på papir i forbindelse med visumsøknad, kan du enkelt skrive det ut fra Min side. Vi oppfordrer medlemmene til å benytte teknologiske løsninger og få forsikringspairene elektronisk. Da sparer vi miljøet og bevarer den viktige norske faunaen. Tenk miljø du også, og last ned medlemsappen UDF Medlem i dag! Kurs i Utdanningsforbundet Hatefulle ytringer i sosiale medier – utfordringer for skolen Hva er Arbeidsretten? > Arbeidsretten er en særdomstol for saker om arbeidstvister, opprettet i 1915. Domstolen behandler tvister om forståelsen, gyldigheten og eksistensen av tariffavtaler, samt brudd på bestemmelsene om fredsplikt og tvister om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp. > > Arbeidsretten har hele landet som rettskrets og er den øverste domstol på sitt saksfelt. 26. november inviterer Utdanningsforbundet til et viktig seminar på Quality Hotel i Sogndal om forebygging av hatefulle ytringer i sosiale medier. Zakia Akkouh fra Det Europeiske Wergelandsenteret vil lede seminaret og en workshop der deltakerne i mindre grupper kan diskutere utfordringer knyttet til hatprat i skolehverdagen. Ny i norskfaget 30. november arrangerer vi kurs for norsklærere på YF og SF i videregående skole i Lærernes hus i Oslo. Dette er et kurs for deg som er ny i faget, eller for deg som vil få gode tips som du kan bruke i skolehverdagen. Du vil få tips til skriveøvelser, om vurdering og om hvordan fremme lese- og skrivelyst. Kursholder er Mette Haraldsen. Verdipedagogikk i barnehagen 25. januar arrangerer vi konferanse i Lærernes hus i Oslo om verdipedagogikk i barnehagen sammen med forskere fra Universitetet i Stavanger. Der vil de presentere ny kunnskap om verdipedagogikk basert på et flerårig aksjonsforskningsprosjekt i syv barnehager. Hvilke verdier preger barnehagehverdagen, og hvilke dilemmaer kan oppstå i de ansattes verdipedagogiske arbeid? Konferansen vil belyse det komplekse arbeidet med verdier som pågår i hverdagens mange møter mellom voksne og barn. Les mer på udf.no/kurs 59 | UTDANNING nr. 19/13. november 2015
© Copyright 2024