Psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere

Flerkulturelt perspektiv ved
behandling av alvorlig psykisk
lidelse
22.10.2015
Janne Horgen Friberg
Hilde Galgerud
Hvem er vi?
• Lovisenberg DPS
• Storby- og flykningeteam
– 2005: Øst Afrika prosjektet 
”Traumatiserte flykninger”
Hva vil vi si?
• Psykiske lidelser
– forekomst og kjennetegn
– Eksempler fra klinikken med spesielle
kulturelle kjennetegn
- Eksiltilværelsen (strukturelt perspektiv)
- Hvordan få til det gode møtet?
- Hjelperens bidrag
- Gode råd
Kasus – Ahmed, 23 år,
• Krevende klient
–
–
–
–
–
–
Møter opp uten avtale
Krever umiddelbar hjelp
Takler avvisning dårlig
Frykt for utagering
”Følger ikke reglene”
Diffus problematikk, ukjent for systemet
Hvordan møte denne personen?
Nøkkeltall per 01.01.2015
Det er 804 963 innvandrere og Norskfødte med innvandrerforeldre i
Norge. Innvandrere utgjorde 669 380 og 135 583 personer var
norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to
gruppene 15,6 prosent av befolkningen Det bor innvandrere og
norskfødte med innvandrerforeldre i alle landets kommuner. Oslo har
den største andelen, med 206 700, 32 prosent av befolkningen.
Innvandrere fra Polen er fortsatt den klart største gruppen her i landet,
med 91 000 personer. Polakkene utgjør nå nesten 14 prosent av
innvandrerne. Den nest største gruppen innvandrere er fra Sverige,
med 36 900 bosatte, men like bak følger innvandrere fra Litauen. Totalt
er det nå 35 900 innvandrere fra Litauen, 3 000 flere enn ved forrige
årsskifte.
Ved inngangen til 2015 var det 188 100 personer med
flyktningbakgrunn bosatt i Norge. De utgjorde 3,6 prosent av Norges
befolkning og 28 prosent av alle innvandrere. Samlet er det fremdeles
flest med landbakgrunn fra Somalia, i alt 26 100 personer, etterfulgt av
personer med flyktningbakgrunn fra Irak (20 600) og Eritrea (14 100).
Flyktninger kan klare seg bra
Vietnamesiske flyktninger etter ca 20 år i
Norge
- god sosial tilpasning / suksess (86.5 %)
- høyere arbeidsdeltakelse enn nordmenn i
samme alder
- barna bedre funksjon enn norske
De første tre årene i Norge viktig
(Aina Basilier Vaage, 2010)
7
Hva vet vi om beskyttende
faktorer?
• Studier på resiliens
– Sense of coherence
– Adekvat støtte fra familie, sosiale og
kulturelle nettverk
– Oppgave eller problemfokusert mestring
– Religiøsitet og politisk overbevisning
– Kollektiv idenitet
Siriwardhana et al, 2014
Økt psykisk sykelighet!
•
Mer vanlig med psykisk lidelse blant innvandrere Blom S.
(2008)
– 71 % vs 49 % oppgir minst 1 psykisk/psykosomatisk plage
– 23 % vs 10 % oppgir 4 eller flere psykisk/psykosomatisk
plage
– 27 % vs 9% psykiske plager (utfra HSC-5)
– Store forskjeller mellom land
• Mest selvrapportert sykelighet blant Tyrkere og Irakere
• Minst selvrapportert sykelighet blant Bosnia, Sri Lanka
og Somalia
– Studier fra USA/Canada viser det motsatte «the healthy
immigrants effect»
McDonald mfl. (2004) og Kennedy mfl. (2006)
Hva med fysisk
sykdom/sykelighet?
• Flyktninger kan ha vanlige fysiske sykdommer. I
tillegg kan mange plager relatert til mishandling,
krigsopplevelser og andre forhold, for eksempel:
• Kroniske smertetilstander.
• Innskrenket bevegelighet etter brudd, sårskader
eller skuddskader.
• Symptomer fra nervesystmet (for eksempel
lammelser, anestesi, svimmelhet, kronisk
hopepine) etter forskjellige voldstraumer,
isolasjon og underernæring/utmattelse.
• Arrdannelser, fortykking av negler,
underhudsforandringer etter voldstraumer.
• Nedsatt hørsel, øresus etter slag mot hodet
Psykisk helse i mottak
•
•
•
•
•
46,2 % posttraumatisk stresslidelse
33,8 % depresjon
29,2 % plager i kroppen, oftest smerte
26,2 % angst
1,5 % psykose
(Jakobsen, Sveaass, Johansen, Skogøy, 2007)
Flyktningers mentale helse
6743 voksne flyktninger fra 7 land i Europa undersøkt:
• 9% (8-10%) Posttraumatisk Stressforstyrrelse
• 5% (4-6%) alvorlig depresjon
• Ofte flere diagnoser
Flyktninger i vestlige land hadde ca 10 ganger så høy
sannsynlighet for å utvikle PTSD enn den vanlige
befolkning
(Lancet)
… hvorfor?
• De fleste psykiske lidelser hos flyktninger er
relatert til belastninger før, under og etter
flukt (Lavik 1999)
Risikoforhold
• Forfølgelse og traumatisering I
hjemlandet
Krig, tortur, konsentrasjonsleir, nær ved å bli drept,
vitne til andres død/mishandling mv
• Flukten
Ekstreme farer, mishandling, voldtekt mv
• Hva som skjer når de kommer til Norge
Ikke bli trodd, maktesløshet, manglende bekreftelse av
identitet, passivitet, lang tid før avgjørelse på
asylsøknad
Psykiske lidelser hos asylsøkere
Posttraumatiske lidelser
Angst lidelser
Depresjon
Psykose
Kroppslige plager pga psykiske
vansker (somatisering)
• Ruslidelser
•
•
•
•
•
Posttraumatisk
Stressforstyrrelse
PTSD
A-kriteriet, Traumatisk hendelse:
 Opplevd eller vært vitne til traumatisk
hendelse
 Involvert i død, trussel om død, alvorlig
skade eller trussel mot egen/andres
fysiske integritet
 Personens reaksjon har involvert
intens frykt eller hjelpeløshet
Posttraumatisk
Stressforstyrrelse
PTSD
B-kriteriet, invadering:
 Gjentatte påtrengende ubehagelige
minner fra hendelse, inkludert bilder,
tanker eller sanseinntrykk
 Gjentatte ubehagelige drømmer som
minner om hendelsen
 Plutselig oppføre seg/føle seg som om
man er tilbake i hendelsen
Posttraumatisk
Stressforstyrrelse
PTSD
C-kriteriet, Unngåelse:
 Forsøk på å unngå tanker, følelser eller samtaler
assosiert med traumet
 Forsøk på å unngå aktiviteter, steder eller
mennesker som kan føre til traumeminner
 Manglende evne til å huske viktige aspekter ved
hendelsen
 Minsket interesse/deltakelse i viktige aktiviteter
 Følelse av fremmedgjorthet
 Innsnevring av emosjonelle uttrykk
 Følelse av tapt fremtid
Posttraumatisk
Stressforstyrrelse
PTSD
D-kriteriet, Hyperaktivering:
 Innsovningsvansker eller stadig
avbrutt søvn
 Irritabilitet eller sinneutbrudd
 Konsentrasjonsvansker
 Overfølsomhet for eksempel for lyder
 Overdreven oppmerksomhetsrespons
Traumatisering
Enkel
Gjentatt/langvarig
Menneskepåførte
Ikkemenneskepåførte
PTSD
Naturkatastrofer
og ulykker
Kompleks
traumatisering og
utviklingstraumer
Naturkatastrofer
og ulykker
Psykolog Mehdi Farshbaf @akkedas
Traumatisering
Enkel
Gjentatt/langvarig
Menneskepåførte
Eksempler
PTSD
Voldtekt, overfall,
ran osv
Kompleks
traumatisering og
utviklingstraumer
Fangenskap, krig,
tortur, gjentatte
seksuelle overgrep
og/eller
mishandling osv
Psykolog Mehdi Farshbaf @akkedas
Traumatiseringens virkninger
Under traumatisering
Noe forferdelig uventet
skjedde
Det var ingen som hjalp
Ingen brydde seg om meg
Etter traumatisering
Redd for at det skal skje
igjen
Ingen vil hjelpe meg
Jeg vil stå alene hvis det
forferdelige skjer
Vaktsom utrygghet
Traume er subjektivt – avhenger av:
– Hendelse
– Person
– Nettverkets fortolkning
Tilleggsfaktorer som kompliserer PTSD
•
•
•
•
Skyld (hva gjorde jeg)
Overlevelsesskyld
Moralsk gjeld
Tidligere barndomstraumer
Den traumatiserte i eksil
• Engstelig og utrygg.
– Kroppslig aktivering, ofte konstant.
– Sinnet invadert av ubehagelige bilder og tanker
• Hypervigilant
– Ser farer overalt
– Folk er ute etter å ta meg
– Verden er et farlig sted
• Manglende tillit til institusjoner
– Hvordan vet jeg at de faktisk vil hjelpe
• Vansker med å lære og tilpasse seg ny virkelighet
• Vanskelig sosioøkonomisk situasjon
• Opplevelse av
marginalisering/stigmatisering/utstøting/fremmedgjøring
Schizofreni vs PTSD
•
•
•
•
Struktur
Vrangforestillinger
Konkretistisk tenkning
Selvoppløsning
• ”ved PTSD/dissosisjon er det alltid en
pilot tilstede, ved schizofreni er det
ingen hjemme”
Forklaringene er
kulturspesifikke
•
•
•
•
Jin
Onde øyet
Skjebnetro
Kroppen må snakke
Ser vi særskilte symptomer hos
flyktninger?
•
•
•
•
Synshallusinasjoner
Psykisk induserte epileptiske anfall
Jin tar bolig
Hysteriforme lammelser
• …og hvorfor blir det sånn?
Et politisk poeng...
• Myten om Norge
• Hva påfører vi dem?
• Strukturelle årsaker til psykiske
vansker
Somalia vs Norge
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Somalia i krig siden 1988
Uten sentral styring og anarki
Uten skolegang
Mange nomader har aldri vært i en by
Stor del av befolkningen på flukt og splittet og i flyktningleir i land
omkring
Mange opplevd mye krig og er traumatisert - krigen pågår fortsatt!
23 000 i Norge, de fleste i Oslo. 50% under 20 år. 6% over 46
50% hit siste fem årene. De fleste unge menn.
Topper statistikken for de uten arbeid
Stigmatisert i media
Ressursene lite synlig
Nye flyktninggrupper – startvansker
De første som kom – ressurssterke i dag
Kasus – Ahmed, 23 år,
• Krevende klient
–
–
–
–
–
–
Møter opp uten avtale
Krever umiddelbar hjelp
Takler avvisning dårlig
Frykt for utagering
”Følger ikke reglene”
Diffus problematikk, ukjent for systemet
Hvordan møte denne personen?
Hva er problemet her?
• Hvem er denne personen?
• Hva er bakgrunnen?
• Hva har han opplevd?
– I hjemlandet
– I Norge
• Hvorfor oppfører han seg sånn?
– Frustrasjon?
– Psykisk lidelse?
Hva er ditt bidrag til møtet?
• Hva er det å være kultursensitiv?
Viktigheten av å bevisstgjøre seg egne
fordommer og forståelser!
Oppgave:
• Brainstorm 2 og 2 over hva som er dine
fordommer og ditt bidrag i møte med
minoritetspasienter
(PS: Vær åpen…!)
og hva skjer med den du møter når du tenker/føler/gjør dette?
RESPEKT
EMPATI
ÅPENHET
Konkrete råd og forslag
• Vær åpen om det du ikke forstår eller vet
• NYSGJERRIGHET
– På atferd, hva som sies, utseende, tanker, følelser
– På den andres verdier, religion, tradisjoner
• Tør å sjekke ut om det du lurer på
”tenkte du nå at jeg mente at du må begynne å jobbe i morgen, eller så
mister du penger?”
• Bruk korte og enkle setninger, Gjentakelser
• Sjekk om han/hun har forstått det du sier
•
Ta for gitt at mange ikke forstår det norske fragmenterte byråkratiet –
informer om taushetsplikt!
• Fokus på ressurser
• Bygg nettverk: personens eget, og i systemet
eksempel Ifrah, Adam og muligheter
Primærmedisinsk verksted (Kirkens Bymisjon)
• La folk gjerne ha med trygge
støttepersoner inn i møtet
• Ha god tid
• Stabil relasjon
• Forsøke å skape forutsigbarhet og
kontroll
• Fysiske omgivelser: fluktruter
• Å vennlig kunne kommunisere rammer,
begrensinger, evt avvisning
Vil du vite mer?
• http://www.psykologiskbehandling.no/
• http://www.nakmino.no/Details.asp?cn
ame=Om+NAKMI&cid=50
• http://www.nkvts.no/Pages/Index.aspx
• https://www.opensocietyfoundations.o
rg/reports/somalis-oslo
Takk for oss!