Flerkulturelt perspektiv ved behandling av alvorlig psykisk lidelse 22.10.2015 Janne Horgen Friberg Hilde Galgerud Hvem er vi? • Lovisenberg DPS • Storby- og flykningeteam – 2005: Øst Afrika prosjektet ”Traumatiserte flykninger” Hva vil vi si? • Psykiske lidelser – forekomst og kjennetegn – Eksempler fra klinikken med spesielle kulturelle kjennetegn - Eksiltilværelsen (strukturelt perspektiv) - Hvordan få til det gode møtet? - Hjelperens bidrag - Gode råd Kasus – Ahmed, 23 år, • Krevende klient – – – – – – Møter opp uten avtale Krever umiddelbar hjelp Takler avvisning dårlig Frykt for utagering ”Følger ikke reglene” Diffus problematikk, ukjent for systemet Hvordan møte denne personen? Nøkkeltall per 01.01.2015 Det er 804 963 innvandrere og Norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Innvandrere utgjorde 669 380 og 135 583 personer var norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 15,6 prosent av befolkningen Det bor innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med 206 700, 32 prosent av befolkningen. Innvandrere fra Polen er fortsatt den klart største gruppen her i landet, med 91 000 personer. Polakkene utgjør nå nesten 14 prosent av innvandrerne. Den nest største gruppen innvandrere er fra Sverige, med 36 900 bosatte, men like bak følger innvandrere fra Litauen. Totalt er det nå 35 900 innvandrere fra Litauen, 3 000 flere enn ved forrige årsskifte. Ved inngangen til 2015 var det 188 100 personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge. De utgjorde 3,6 prosent av Norges befolkning og 28 prosent av alle innvandrere. Samlet er det fremdeles flest med landbakgrunn fra Somalia, i alt 26 100 personer, etterfulgt av personer med flyktningbakgrunn fra Irak (20 600) og Eritrea (14 100). Flyktninger kan klare seg bra Vietnamesiske flyktninger etter ca 20 år i Norge - god sosial tilpasning / suksess (86.5 %) - høyere arbeidsdeltakelse enn nordmenn i samme alder - barna bedre funksjon enn norske De første tre årene i Norge viktig (Aina Basilier Vaage, 2010) 7 Hva vet vi om beskyttende faktorer? • Studier på resiliens – Sense of coherence – Adekvat støtte fra familie, sosiale og kulturelle nettverk – Oppgave eller problemfokusert mestring – Religiøsitet og politisk overbevisning – Kollektiv idenitet Siriwardhana et al, 2014 Økt psykisk sykelighet! • Mer vanlig med psykisk lidelse blant innvandrere Blom S. (2008) – 71 % vs 49 % oppgir minst 1 psykisk/psykosomatisk plage – 23 % vs 10 % oppgir 4 eller flere psykisk/psykosomatisk plage – 27 % vs 9% psykiske plager (utfra HSC-5) – Store forskjeller mellom land • Mest selvrapportert sykelighet blant Tyrkere og Irakere • Minst selvrapportert sykelighet blant Bosnia, Sri Lanka og Somalia – Studier fra USA/Canada viser det motsatte «the healthy immigrants effect» McDonald mfl. (2004) og Kennedy mfl. (2006) Hva med fysisk sykdom/sykelighet? • Flyktninger kan ha vanlige fysiske sykdommer. I tillegg kan mange plager relatert til mishandling, krigsopplevelser og andre forhold, for eksempel: • Kroniske smertetilstander. • Innskrenket bevegelighet etter brudd, sårskader eller skuddskader. • Symptomer fra nervesystmet (for eksempel lammelser, anestesi, svimmelhet, kronisk hopepine) etter forskjellige voldstraumer, isolasjon og underernæring/utmattelse. • Arrdannelser, fortykking av negler, underhudsforandringer etter voldstraumer. • Nedsatt hørsel, øresus etter slag mot hodet Psykisk helse i mottak • • • • • 46,2 % posttraumatisk stresslidelse 33,8 % depresjon 29,2 % plager i kroppen, oftest smerte 26,2 % angst 1,5 % psykose (Jakobsen, Sveaass, Johansen, Skogøy, 2007) Flyktningers mentale helse 6743 voksne flyktninger fra 7 land i Europa undersøkt: • 9% (8-10%) Posttraumatisk Stressforstyrrelse • 5% (4-6%) alvorlig depresjon • Ofte flere diagnoser Flyktninger i vestlige land hadde ca 10 ganger så høy sannsynlighet for å utvikle PTSD enn den vanlige befolkning (Lancet) … hvorfor? • De fleste psykiske lidelser hos flyktninger er relatert til belastninger før, under og etter flukt (Lavik 1999) Risikoforhold • Forfølgelse og traumatisering I hjemlandet Krig, tortur, konsentrasjonsleir, nær ved å bli drept, vitne til andres død/mishandling mv • Flukten Ekstreme farer, mishandling, voldtekt mv • Hva som skjer når de kommer til Norge Ikke bli trodd, maktesløshet, manglende bekreftelse av identitet, passivitet, lang tid før avgjørelse på asylsøknad Psykiske lidelser hos asylsøkere Posttraumatiske lidelser Angst lidelser Depresjon Psykose Kroppslige plager pga psykiske vansker (somatisering) • Ruslidelser • • • • • Posttraumatisk Stressforstyrrelse PTSD A-kriteriet, Traumatisk hendelse: Opplevd eller vært vitne til traumatisk hendelse Involvert i død, trussel om død, alvorlig skade eller trussel mot egen/andres fysiske integritet Personens reaksjon har involvert intens frykt eller hjelpeløshet Posttraumatisk Stressforstyrrelse PTSD B-kriteriet, invadering: Gjentatte påtrengende ubehagelige minner fra hendelse, inkludert bilder, tanker eller sanseinntrykk Gjentatte ubehagelige drømmer som minner om hendelsen Plutselig oppføre seg/føle seg som om man er tilbake i hendelsen Posttraumatisk Stressforstyrrelse PTSD C-kriteriet, Unngåelse: Forsøk på å unngå tanker, følelser eller samtaler assosiert med traumet Forsøk på å unngå aktiviteter, steder eller mennesker som kan føre til traumeminner Manglende evne til å huske viktige aspekter ved hendelsen Minsket interesse/deltakelse i viktige aktiviteter Følelse av fremmedgjorthet Innsnevring av emosjonelle uttrykk Følelse av tapt fremtid Posttraumatisk Stressforstyrrelse PTSD D-kriteriet, Hyperaktivering: Innsovningsvansker eller stadig avbrutt søvn Irritabilitet eller sinneutbrudd Konsentrasjonsvansker Overfølsomhet for eksempel for lyder Overdreven oppmerksomhetsrespons Traumatisering Enkel Gjentatt/langvarig Menneskepåførte Ikkemenneskepåførte PTSD Naturkatastrofer og ulykker Kompleks traumatisering og utviklingstraumer Naturkatastrofer og ulykker Psykolog Mehdi Farshbaf @akkedas Traumatisering Enkel Gjentatt/langvarig Menneskepåførte Eksempler PTSD Voldtekt, overfall, ran osv Kompleks traumatisering og utviklingstraumer Fangenskap, krig, tortur, gjentatte seksuelle overgrep og/eller mishandling osv Psykolog Mehdi Farshbaf @akkedas Traumatiseringens virkninger Under traumatisering Noe forferdelig uventet skjedde Det var ingen som hjalp Ingen brydde seg om meg Etter traumatisering Redd for at det skal skje igjen Ingen vil hjelpe meg Jeg vil stå alene hvis det forferdelige skjer Vaktsom utrygghet Traume er subjektivt – avhenger av: – Hendelse – Person – Nettverkets fortolkning Tilleggsfaktorer som kompliserer PTSD • • • • Skyld (hva gjorde jeg) Overlevelsesskyld Moralsk gjeld Tidligere barndomstraumer Den traumatiserte i eksil • Engstelig og utrygg. – Kroppslig aktivering, ofte konstant. – Sinnet invadert av ubehagelige bilder og tanker • Hypervigilant – Ser farer overalt – Folk er ute etter å ta meg – Verden er et farlig sted • Manglende tillit til institusjoner – Hvordan vet jeg at de faktisk vil hjelpe • Vansker med å lære og tilpasse seg ny virkelighet • Vanskelig sosioøkonomisk situasjon • Opplevelse av marginalisering/stigmatisering/utstøting/fremmedgjøring Schizofreni vs PTSD • • • • Struktur Vrangforestillinger Konkretistisk tenkning Selvoppløsning • ”ved PTSD/dissosisjon er det alltid en pilot tilstede, ved schizofreni er det ingen hjemme” Forklaringene er kulturspesifikke • • • • Jin Onde øyet Skjebnetro Kroppen må snakke Ser vi særskilte symptomer hos flyktninger? • • • • Synshallusinasjoner Psykisk induserte epileptiske anfall Jin tar bolig Hysteriforme lammelser • …og hvorfor blir det sånn? Et politisk poeng... • Myten om Norge • Hva påfører vi dem? • Strukturelle årsaker til psykiske vansker Somalia vs Norge • • • • • • • • • • • • • Somalia i krig siden 1988 Uten sentral styring og anarki Uten skolegang Mange nomader har aldri vært i en by Stor del av befolkningen på flukt og splittet og i flyktningleir i land omkring Mange opplevd mye krig og er traumatisert - krigen pågår fortsatt! 23 000 i Norge, de fleste i Oslo. 50% under 20 år. 6% over 46 50% hit siste fem årene. De fleste unge menn. Topper statistikken for de uten arbeid Stigmatisert i media Ressursene lite synlig Nye flyktninggrupper – startvansker De første som kom – ressurssterke i dag Kasus – Ahmed, 23 år, • Krevende klient – – – – – – Møter opp uten avtale Krever umiddelbar hjelp Takler avvisning dårlig Frykt for utagering ”Følger ikke reglene” Diffus problematikk, ukjent for systemet Hvordan møte denne personen? Hva er problemet her? • Hvem er denne personen? • Hva er bakgrunnen? • Hva har han opplevd? – I hjemlandet – I Norge • Hvorfor oppfører han seg sånn? – Frustrasjon? – Psykisk lidelse? Hva er ditt bidrag til møtet? • Hva er det å være kultursensitiv? Viktigheten av å bevisstgjøre seg egne fordommer og forståelser! Oppgave: • Brainstorm 2 og 2 over hva som er dine fordommer og ditt bidrag i møte med minoritetspasienter (PS: Vær åpen…!) og hva skjer med den du møter når du tenker/føler/gjør dette? RESPEKT EMPATI ÅPENHET Konkrete råd og forslag • Vær åpen om det du ikke forstår eller vet • NYSGJERRIGHET – På atferd, hva som sies, utseende, tanker, følelser – På den andres verdier, religion, tradisjoner • Tør å sjekke ut om det du lurer på ”tenkte du nå at jeg mente at du må begynne å jobbe i morgen, eller så mister du penger?” • Bruk korte og enkle setninger, Gjentakelser • Sjekk om han/hun har forstått det du sier • Ta for gitt at mange ikke forstår det norske fragmenterte byråkratiet – informer om taushetsplikt! • Fokus på ressurser • Bygg nettverk: personens eget, og i systemet eksempel Ifrah, Adam og muligheter Primærmedisinsk verksted (Kirkens Bymisjon) • La folk gjerne ha med trygge støttepersoner inn i møtet • Ha god tid • Stabil relasjon • Forsøke å skape forutsigbarhet og kontroll • Fysiske omgivelser: fluktruter • Å vennlig kunne kommunisere rammer, begrensinger, evt avvisning Vil du vite mer? • http://www.psykologiskbehandling.no/ • http://www.nakmino.no/Details.asp?cn ame=Om+NAKMI&cid=50 • http://www.nkvts.no/Pages/Index.aspx • https://www.opensocietyfoundations.o rg/reports/somalis-oslo Takk for oss!
© Copyright 2024