1. No category

Utført av
Transportutvikling AS, mai 2015
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Innholdsfortegnelse
1 BEGREPER OG ORDFORKLARINGER.......................................................................................... 4
2 HOVEDMOMENTER................................................................................................................. 5
3 MANDAT, PROSJEKTMÅL, METODE OG ORGANISERING ......................................................... 11
4 HOVEDTREKK VED VEIINFRASTRUKTUREN I NORDLAND ........................................................ 14
5 SJØRELATERTE FORHOLD, HERUNDER FERGER ....................................................................... 19
6 SJØMATNÆRINGEN .............................................................................................................. 33
7 PETROLEUM ......................................................................................................................... 51
8 MINERALER OG BERGVERK.................................................................................................... 56
9 TUNGINDUSTRI/PROSESSINDUSTRI ....................................................................................... 63
10 LANDBRUK ......................................................................................................................... 66
11 SKOGBRUK ......................................................................................................................... 70
12 DAGLIGVARER .................................................................................................................... 74
13 NOEN ANDRE TRANSPORTKREVENDE NÆRINGER ................................................................ 77
14 VISUALISERING AV ALLE VURDERTE NÆRINGER – VEITRANSPORT ........................................ 84
15 VEDLEGG ............................................................................................................................ 86
Figur og bildeliste
FIGUR 2-1: TRAFIKKBELASTNING PÅ VEI, FORDELING AV TUNGTRAFIKK PR. UTVALGT NÆRING ...................................................... 7
FIGUR 4-1: GRENSEPASSERINGER MOT SVERIGE, ÅDT TYNGRE KJØRETØY 2014 (KILDE: SVV) ................................................. 15
FIGUR 5-1: FERGESAMBAND I NORDLAND (KILDE: SVV/NFK, GRAFIKK: TRANSPORTUTVIKLING AS) ......................................... 20
FIGUR 5-2: PBE 2013-2014, FERGESAMBAND I NORDLAND ............................................................................................. 21
FIGUR 5-3: KJØRETØY ≥14 METER, FERGESAMBAND I NORDLAND (2014)............................................................................ 22
FIGUR 5-4: ENDRING I ANTALL KJØRETØY ≥14 METER, FERGESAMBAND I NORDLAND (2010-2014) ......................................... 23
FIGUR 5-5: GODS PÅ KYSTGODSRUTA (2001-2014) – INNGÅENDE KG (KILDE: NORDLAND FYLKESKOMMUNE) ........................... 26
FIGUR 5-6: HURTIGRUTEN OG NOR LINES’ ANLØPSSTRUKTUR I NORDLAND PR. MAI 2015 ....................................................... 27
FIGUR 5-7: TOTALE TONN OVER KAI, HAVNER I NORDLAND (KILDE: FLERE) ............................................................................ 31
FIGUR 6-1: UTGÅENDE TRANSPORTER, NORDLAND 2014.................................................................................................. 33
FIGUR 6-2: LANDET FISK I NORD-NORGE I 2014.............................................................................................................. 35
FIGUR 6-3: LANDINGER AV FANGST I 2014 (KILDE: FISKERIDIREKTORATET/TRANSPORTUTVIKLING AS)....................................... 35
FIGUR 6-4: TRANSPORTMIDDELFORDELING I NORDLAND FOR 2014 – UTTRANSPORT (KILDE: TRANSPORTUTVIKLING AS) .............. 37
FIGUR 6-5: MENGDE LAKS OG ØRRET I 2014 (KILDE: NÆRINGEN, FORELØPIGE TALL) .............................................................. 40
Transportutvikling AS (2015)
Side 2 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
FIGUR 6-6: LAKSESLAKTERIER I NORDLAND - UTTRANSPORT AV HOVEDPRODUKT 2014 (KILDE: BEDRIFTENE) .............................. 41
FIGUR 6-7: TRANSPORTMIDDELFORDELING I NORDLAND FOR 2014 – ENSILASJE OG AVSKJÆR (KILDE: TRANSPORTUTVIKLING AS) ... 43
FIGUR 6-8: UTVIKLING 2010-2014, FANGST OG HAVBRUK I NORDLAND.............................................................................. 48
FIGUR 6-9: FREMTIDEN FOR NORD-NORSK SJØMATNÆRING (KILDE TALLGRUNNLAG: SINTEF) ................................................. 48
FIGUR 6-10: SAMLET VEIBELASTNING, SJØMATNÆRINGEN I NORDLAND 2014 ....................................................................... 50
FIGUR 7-1: BASER I NORDLAND .................................................................................................................................... 51
FIGUR 7-2: SALG AV PETROLEUMSPRODUKTER, NORDLAND 2014....................................................................................... 54
FIGUR 9-1: INN- OG UTGÅENDE TONN, STORE AKTØRER PROSESSINDUSTRI NORDLAND 2014 (KILDE: BEDRIFTENE) ...................... 63
FIGUR 11-1: REGIONAL FORDELING –LANDBRUKSDEPARTEMENTETS AVVIRKNINGSSTATISTIKK 2014 .......................................... 70
FIGUR 11-2: AVVIRKNING PR. KOMMUNE, NORDLAND 2014 (KILDE: LANDBRUKSDEPARTEMENTET) ......................................... 71
FIGUR 11-3: ALLSKOGS UTTAK AV TREVIRKE I NORDLAND (2014) ....................................................................................... 72
FIGUR 13-1: TRANSPORTFORM – OFFENTLIGE AVFALLSSELSKAP I NORDLAND 2014 ................................................................ 79
FIGUR 13-2: DESTINASJONER - AVFALLSSELSKAP I NORDLAND 2014 ................................................................................... 80
FIGUR 13-3: VERFT I NORD-NORGE, 2013 .................................................................................................................... 81
FIGUR 14-1: SAMLET VEIBELASTNING VURDERTE NÆRINGER............................................................................................... 85
FIGUR 15-1: SAMLET VEIBELASTNING VURDERTE NÆRINGER, UNNTATT SJØMAT ..................................................................... 87
Tabelliste
TABELL 4-1: RIKSVEGER I NORDLAND 2014 (KILDE: STATENS VEGVESEN) ............................................................................ 14
TABELL 4-2: GRENSEPASSERINGER MOT SVERIGE, ÅDT TYNGRE KJØRETØY 2014 (KILDE: SVV) ............................................... 15
TABELL 4-3: TRANSPORT UT/INN AV FYLKET, ÅDT TYNGRE KJØRETØY 2014/2015 (KILDE: TRANSPORTUTVIKLING AS) ................. 16
TABELL 4-4: MIDLERTIDIG STENGT/ KOLONNEKJØRING I NORDLAND 2011-2015 .................................................................. 17
TABELL 5-1: "FERGEREGIONER" I NORDLAND 2014 ......................................................................................................... 19
TABELL 5-2: NÆRLIGGENDE VEIER, -SAMBAND MED STØRST VEKST FRA 2010 TIL 2014 .......................................................... 24
TABELL 5-3: HURTIGBÅT- OG LOKALBÅTRUTER I NORDLAND, 2015 ..................................................................................... 25
TABELL 5-4: STAMNETT- /UTPEKTE HAVNER I NORDLAND OG NORD-NORGE (KILDE: KYSTVERKET) ............................................ 30
TABELL 6-1: LANDINGER I KOMMUNER I NORDLAND, 2010-2014 (KILDE: FISKERIDIREKTORATET) ............................................ 36
TABELL 6-2: MOTTAK I NORDLAND 2014 (ALFABETISK ETTER KOMMUNENAVN). ................................................................... 38
TABELL 6-3: MEST BELASTEDE VEIER FOR FANGSTBEDRIFTER I NORDLAND 2014 .................................................................... 39
TABELL 6-4: SALG AV LAKS OG ØRRET, TONN RUND VEKT, 2010-2014 (KILDE: FISKERIDIREKTORATET/NÆRINGEN) ...................... 40
TABELL 6-5: MEST BELASTEDE VEIER FOR LAKSESLAKTERIER I NORDLAND 2014 (KILDE: TRANSPORTUTVIKLING AS) ...................... 43
TABELL 6-6: ANDEL LAKS PÅ UTVALGTE SAMBAND ............................................................................................................ 46
TABELL 8-1: BERGVERKSINDUSTRIEN I NORDLAND, 2013 (KILDE: NGU).............................................................................. 56
TABELL 8-2: MINERALRESSURSER I NORDLAND – ANTALL FOREKOMSTER 2013 (KILDE: NGU) ................................................. 57
TABELL 8-3: HOVEDTALL STORE MINERALAKTØRER I NORDLAND 2014 (KILDE: BEDRIFTENE).................................................... 57
TABELL 8-4: NASJONALT OG REGIONALT VIKTIGE GRUS- OG PUKKFOREKOMSTER I NORDLAND (KILDE: NGU)............................... 58
TABELL 8-5: NOEN STØRRE PRODUSENTER AV PUKK, GRUS OG KALK/DOLOMITT (KILDE: BEDRIFTENE) ....................................... 59
TABELL 13-1: VERFT I NORD-NORGE............................................................................................................................. 81
TABELL 14-1: TUNGTRAFIKK SAMLET, DE 50 TYNGST BELASTEDE VEISTREKNINGER I NORDLAND. ............................................... 84
Bildeliste
BILDE 5-1: TUNGTRAFIKK OVER BOGNES-SKARBERGET (FOTO: TRANSPORTUTVIKLING, MAI 2015)............................................ 23
BILDE 5-2: "NYKAIA" I MOSJØEN BENYTTES TIL CONTAINERHÅNDTERING .............................................................................. 31
BILDE 6-1: LOVUND (FOTO:TRANSPORTUTVIKLING AS, 2013) ........................................................................................... 46
BILDE 7-1: ASCO’S BYGG PÅ HORVNESET (FOTO: TRANSPORTUTVIKLING AS) ........................................................................ 52
BILDE 7-2: BASENE ER LOKALISERT TIL HORVNESET (FOTO: TRANSPORTUTVIKLING AS) ........................................................... 52
BILDE 7-3: M/F "LØDINGEN" (FOTO: TRANSPORTUTVIKLING AS, MAI 2015) ....................................................................... 55
BILDE 9-1: LASTING AV FARTØY I GLOMFJORD (FOTO: YARA GLOMFJORD)............................................................................ 65
BILDE 10-1: FELLESKJØPET - BULKBIL (KILDE: FELLESKJØPET) .............................................................................................. 66
BILDE 10-2: TINE’S MEIERI I SANDNESSJØEN (FOTO: TRANSPORTUTVIKLING AS)................................................................... 67
BILDE 10-3: NORTURA PÅ BJERKA (KILDE: NORTURA) ...................................................................................................... 69
BILDE 12-1: SEMIHENGERE TRANSPORTERES BÅDE PÅ VEI OG BANE (FOTO: TRANSPORTUTVIKLING AS) ...................................... 75
BILDE 13-1: ANLEGG RENO-VEST (KILDE: RENO-VEST)..................................................................................................... 78
BILDE 13-2: NORD-NORGES LENGSTE VEITUNNEL BLE ÅPNET 22.11.2014 (FOTO: HELGELAND BLAD) ...................................... 83
Transportutvikling AS (2015)
Side 3 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
1 Begreper og ordforklaringer
Begrep/forkortelse
Forklaring
ÅDT
ÅDT (V)
YDT
YDT (V)
TEU
Årsdøgntrafikk. Dette er et helt års trafikk i begge retninger målt som et gjennomsnitt pr. døgn.
ÅDT for tunge godsførende kjøretøy (V= Vogntog) som f.eks. vogntog og semier.
Yrkesdøgntrafikk. Dvs trafikken målt på hverdager, fra mandag til og med fredag.
YDT for tunge godsførende kjøretøy (V= Vogntog) som f.eks. vogntog og semier.
Twenty foot Eqvivalent Unit. Mål for omregning av containere til en felles størrelse på 20 fots lengde.
Homogen last uten embalasje. Deles ofte inn i tørr bulk (f.eks sement, gjødsel ,korn) og våt bulk (f.eks drivstoff,
melk). Tanktransport er vanlig transportmåte.
PersonBilEnheter er et enhetlig mål for å beregne transportarbeidet på en ferge. Det tas hensyn til at en større bil
tar mer plass enn en liten, ved at en større bil registerets med flere PBE enn en liten bil. PBE er derfor et bedre mål
for transportarbeidet enn antallet kjøretøy.
Tilhenger med en eller flere aksler, og som er slik konstruert at en vesentlig del av tilhengerens vekt bæres av en
svingskive montert på den trekkende vognen.
Motorvogn med ett eller flere kjøretøy tilkoplet.
En INCOTERMS betingelse som i prinsippet betyr at selgeren gjør godset klart på sitt produksjonssted, og ansvaret
går over til kjøper/transportør ved levering. Denne salgsbetingelsen plasserer transport-/forsikringsansvaret på
kjøper. Kjøper utfører også selve eksportdokumentasjonen, og konsekvensen er bl.a. at selger ikke alltid vet hvem
som er sluttmottaker.
Et sett standardiserte regler om leveringsbetingelser som benyttes i forbindelse med nasjonale og internasjonale
handelstransaksjoner. INCOTERMS beskriver hvem som har kostnader, ansvar og risiko i forbindelse med en
transaksjon, og i hvilket tidsrom, dvs. når ansvaret går over fra selger til kjøper. Leveringsbetingelser skal være
oppført i handelsfakturaen.
Bulk
PBE
Semihenger
Vogntog
ExW
INCOTERMS
Ensilasje
Ensilasje er i en sjømatkontekst biprodukter fra sjømatnæringen, dvs. fiskeavfall, død fisk fra oppdrettsanlegg mv.
Avskjær
Avskjær er et biprodukt fra næringen. Transportformen har ofte likhetstrekk med transport av ferske produkter.
Modulvogntog er ulike kjøretøykombinasjoner som er tillatt i EU. Det kan være ulike typer påbygg, men oftest
består de av kapell, skap eller containere. Det som er spesielt med modulvogntogene er lengden og totalvekten.
De kan være opptil 25,25 meter lange og ha en tillatt totalvekt på 60 tonn. Et "vanlig" vogntog i Norge har en
maksimal lengde på 19.5 meter og en tillatt totalvekt på 50 tonn.
Europaveg
Fylkesveg
Riksveg
Kommunal veg
Nordlandsekspressen - regional hurtigbåt mellom (Svolvær) - Bodø - Sandnessjøen
Nordlandsekspressen - regional hurtigbåt mellom Svolvær - Bodø - (Sandnessjøen)
Spesialbygget "tankbåt" hvor friskt sjøvann sirkulerer og gjør det mulig å transportere levende fisk (fra
oppdrettsanlegg til slakteri).
Omfatter fisk som torsk, skrei, sei, brosme osv.
Fisk som jager fritt i havområder, -bl.a. sild, makrell, lodde og brisling.
Flytende naturgass som i hovedsak består av metan, men også noe etan samt andre hydrokarboner og nitrogen.
Foredler olje , gass, vann, mineraler og skog. Produksjon av bl.a. sement, aluminium, stål, kunstgjødsel m.m.
Betegnelse på et standard vogntog, og er ofte benyttet som et mål for kapasitet og stabilitetsvurderinger knyttet
til fergetrafikk (på samme måte som PBE=personbilenheter). Man definerer gjerne en VTE som en nyttelast på
rundt 18-20 tonn, og en kjøretøylengde på 19.5 meter.
Terminaler som ikke inkluderer havn og sjøtransport. F.eks. bil-bil og bil-bane.
Terminaler som inkluderer sjøtransport. Sjøtransporten er normalt tilknyttet bil og/eller bane via en havn. I enkelte
tilfeller er ikke landbaserte transportmidler en del av transportkjeden. F.eks. kystterminaler som mottar bunkerolje
fra skip og leverer til skip.
Modulvogntog
E
FV
RV
KV
NEX 1
NEX 2
Brønnbåt
Torskefisk
Pelagisk
LNG
Prosessindustri
VTE
Landterminaler
Sjøterminaler
Transportutvikling AS (2015)
Side 4 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
2 Hovedmomenter
Denne rapporten er basert på over 300 kontakter med private/offentlige aktører i Nordland.
For å illustrere transportarbeidet på vei, er dette fordelt på over 230 delstrekninger i fylket.
Fordelingen er basert på de benyttede veivalg og intervjuer med aktører innenfor følgende
næringer:
•
•
•
•
•
•
•
Sjømatnæringen, havbruk og fangst
Petroleum
Malm og mineraler
Tungindustri
Landbruk
Skogbruk
Dagligvarer
I tillegg er noen andre næringer som genererer mye transport berørt. Dette gjelder spesielt
avfallstransporter, men også bygg/anlegg, verksteder, post mv. Det er kartlagt over 1.000
enkeltransporter som danner grunnlag for vurderinger og veibelastningskart for de utvalgte
næringene.
Analysen gjelder kun bedrifter lokalisert til Nordland og hovedfokus er
næringstrafikk/tungtransport. For å gi et bilde av nordlandsbedriftenes logistikk er det ikke
tatt hensyn til gjennomgangstrafikk på de aktuelle veiene.
Det er få mennesker i Nordland, fylket er langstrakt med mange fjorder og øyer. Det er
imidlertid en svært høy verdiskapning i mange bransjer og lokalsamfunn. Gode
transportløsninger blir viktig.
Nordland Fylkeskommune - transport
Nordland fylke er det fylket i landet med flest kilometer fylkesvei. Samlet tilsvarer lengden av
fylkesveiene veiavstanden mellom Tromsø og Roma. De fleste fylkesveiene har en relativt lav
trafikkbelastning av tunge kjøretøy. De mindre godstransportstrukturene er imidlertid viktige
for fylkets desentraliserte næringsliv og små lokalsamfunn. Nordland fylke har:




4.110 km fylkesvei
28 fergesamband, hvorav 24 er fylkesveisamband
28 lokal- og hurtigbåtruter
1 kystgodsrute
Veier
Veitransportarbeidet som genereres av Nordlandsbedriftene er betydelig, og samlet
representerer de utvalgte bedriftene en årsdøgntrafikk (ÅDT) med tunge kjøretøy på
nærmere 700, fordelt på fylkets veier. Trafikkbelastningen er imidlertid høyere i sesong og
på hverdager enn det ÅDT-tallene viser.
Vi nevner at enkelte lokale transporter ikke fremgår av kart eller tabeller, f.eks. betydelige
transporter inn og ut av Mo Industripark.
Med basis i de næringer i Nordland som er vurdert, har strekningen på E6/E10 BjørnfjellBjerkvik flest registrerte tunge kjøretøy. Deretter kommer E6 sør for Kulstad/Mosjøen og
flere strekninger langs E10 mellom Bjørnfjell og Gullesfjordbotn i Kvæfjord (Troms).
Transportutvikling AS (2015)
Side 5 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
De tyngst belastede fylkesveiene er:






FV17 nord for Sandnessjøen
FV78 mellom Leirosen og Kulstad/Mosjøen
FV82 mellom Sortland og Stokmarknes
FV17 mellom Skillevika og Berg
FV17 sør for Sandnessjøen
FV820 mellom Sortland og Frøskeland.
Grensekryssinger langs vei
Den mest brukte grensepasseringen mellom Norge og Sverige er E10 over Bjørnfjell. For
nasjonale transporter har E6 på Helgeland, mot Nord-Trøndelag, de fleste tungtransportene.
50 % av de nasjonale passeringene går imidlertid til/fra Troms, noe som reflekterer et
utstrakt næringssamarbeid mellom Troms og Nordland.
Ferge
Fergesambandene er en del av veinettet. De er svært viktige for næringstransportene i
Nordland. Sambandene er spredt over hele fylket, men de fleste er på Helgeland.
De 3 største sambandene for tungtrafikk er Riksveisambandene i Ofoten/Vesterålen. Dette
er:



Bognes-Lødingen
Drag-Kjøpsvik
Bognes-Skarberget
De 3 største fylkesveisambandene for tungtrafikk er:



Vennesund-Holm
Søvik-Herøy
Onøy-Stokkvågen (herunder Lovund og Træna)
Fylket har mange næringsaktører som er avhengig av ferger. Hele 55 % av Nordlands
havbruksproduksjon kommer fra fire slakterier der eneste regulære transportalternativ inn til
fastlandet er ferge. Det meste av transporten består av ferske produkter som krever
forutsigbar og raskt fremføring til markedene. Transport av andre ferske produkter som bl.a.
meierivarer og dagligvarer er avhengig av god frekvens og sikker fergedrift.
Statens Vegvesen registrerer løpende midlertidige stengninger og situasjoner med
kolonnekjøring for alle veiene i Nordland. En god del av de midlertidige stengningene skyldes
problemer med avviklingen av fergetrafikken.
Båt og havn
I Nordland fylke finnes det svært mange lokal- og hurtigbåtruter. Fartøyene fører en god del
gods. Det meste av godset transporteres i Salten- og Helgelandsregionen, mens det er
ubetydelige mengder i nordfylket.



Det er til sammen 175 anløpssteder i «holdeplassregistret».
Anløpsstedene finnes i 28 av 44 kommuner.
I overkant av 70 steder i Nordland mottar/sender gods med hurtigbåt. I stor grad
dreier det seg om små forsendelser.
Transportutvikling AS (2015)
Side 6 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland

Over 60 % av rutene betjenes av fartøy som er lastførende, mens 3 av rutene har
fartøy som kan ta biler.
Kystgodsruta Fjordlast (Bodø-mellomsteder-Sandnessjøen) anløper rundt 35 steder langs
kysten. Ruten er tilpasset lokale behov innenfor bl.a. fiskerinæring, dagligvaretransport mv.
Ruten har hatt en positiv volumøkning de siste årene, og i 2014 ble det transportert rundt 6
millioner kilo gods.
Svært mye av sjøtransportarbeidet utføres med båt (industriell tonnasje).
 De dominerende brukere er mineralnæringen og tungindustrien.
 Over 65 % av de samlede transportene i utvalget går sjøveien.
Det går mer transport over havner/kaier i Nordland enn det som registreres i offentlig
statistikk. Det er identifisert rundt 4.2 millioner tonn som ikke fremkommer av tilgjengelig
statistikk. Dette tilsvarer omtrent de samlede volumene som går over en havn som Mo i
Rana.
Jernbane
Jernbane benyttes av havbruksnæringen for transporter ut av fylket og dagligvaregrossistene
for transporter inn til fylket.
Omregnet til veitransport representerer den registrerte jernbanetransporten inn og ut av
fylket nærmere 13.000 vogntog, der mer enn 85 % går via Narvikterminalen. Øvrige
operative jernbaneterminaler i Nordland er Bodø, Fauske og Mo.
Næringer
Næringens transportløsninger og transportbehov varierer. For noen er sjøtransport viktig
mens andre i stor grad benytter jernbane. Samtlige næringer er imidlertid store brukere av
veitransport.
20,0 %
18,0 %
16,0 %
14,0 %
12,0 %
Figur 2-1 viser en
indikasjon
på
de
enkelte
bransjers
veitransportbelastning i
Nordland, basert på tall
fra
de
utvalgte
næringene
i
intervjuene.
10,0 %
8,0 %
6,0 %
4,0 %
2,0 %
0,0 %
Transportutvikling AS (2015)
Figur 2-1:
Trafikkbelastning på vei,
fordeling av tungtrafikk
pr. utvalgt næring
Side 7 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Sjømatnæringen
Sjømatnæringen bidrar med en betydelig veitransport, spesielt havbruk. Nordland er i 2014
Norges største havbruksfylke.
Sjømatnæringen står for over 20 % av de registrerte veitransportene. Fangst har en klart
mindre andel veitransport enn havbruk.
Den tyngst trafikkerte «fiskeveien» er E10 mellom Gullesfjordkrysset og Kåringen, og videre
til Bjørnfjell.
Av fylkesveiene transporteres det mest fisk på FV82 (Stokmarknes-Sortland), FV820
(Sortland-Frøskeland) og FV17 mellom Sandnessjøen og Leirosen. Lokale veier i nærheten av
de største lakseslakteriene har høy veibelastning.
Samlet sett har vi anslått veitransportarbeidet knyttet til sjømatnæringen (både fangst og
havbruk) i Nordland til en ÅDT (V) på rundt 122 eller en YDT (V) på nærmere 170.
Avfall
En av de største transportbrukerne i Nordland er avfallsnæringen. Målt i tonn har
avfallsnæringen større inn- og utgående veitransporter enn hele sjømatnæringen i Nordland.
Begrensninger i muligheten til deponering skaper et økt transportbehov.
Samlet sett har vi anslått veitransportarbeidet knyttet til avfallsnæringen til en ÅDT (V) på
minst 125 eller en YDT (V) på minst 180. Ikke alle de private selskapene er med i anslaget.
Petroleum
Basevirksomheten i Sandnessjøen skaper stor aktivitet og mye transport. Transportarbeidet
påvirkes imidlertid av de forskjellige fasene innenfor petroleumsaktiviteten. I dag er
transportomfanget lavere enn for få år tilbake, men det forventes å øke med økende
leteaktivitet og utbyggingen av nye felt.
Det største transportarbeidet på vei genereres som følge av distribusjon av
petroleumsprodukter til konsumenter og næringsliv, ikke av basevirksomhet i en normal
driftsfase.
Samlet sett har vi anslått veitransportarbeidet knyttet til salg og distribusjon av
petroleumsprodukter i Nordland til en ÅDT (V) på rundt 75 eller en YDT (V) på ca. 115.
Mineraler og bergverk
Det er stor transportaktivitet forbundet med fylkets mineralressurser. Ikke bare fra de største
mineralbedriftene som Rana Gruber og Brønnøy Kalk, men fra mange aktører innenfor pukk
og grus. Det meste av transporten går med båt.
Næringen genererer også et betydelig lokalt veitransportarbeid i Nordland.
Veitransportstrekningene er vanligvis korte, noe som innebærer at mange regionale/lokale
veier i nærheten av store pukk-/grusforekomster har stor transportbelastning.
Transportutvikling AS (2015)
Side 8 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Samlet sett har vi anslått veitransportarbeidet knyttet til transport av mineraler, pukk og
grussalg i Nordland til en ÅDT (V) på rundt 90 eller en YDT (V) på ca. 125. Over 80 % av
dette vedrører transporter av pukk og grus.
Tungindustri
Hovedtyngden av tungindustriens transporter går sjøveien. Veitransportarbeidet er likevel
høyt.
Helgeland er fylkets dominerende industriregion, med tyngdepunkt i Rana og Mo
Industripark.
Samlet sett har vi anslått veitransportarbeidet knyttet til tungindustrien til en ÅDT (V) på
rundt 80 eller en YDT (V) på ca. 110.
Veitransportarbeidet på enkelte lokale strekninger er svært høyt, bl.a. i tilknytning til de
store industribedriftene i Mo Industripark.
Landbruk
Helgeland dominerer landbruksaktiviteten i Nordland, både husdyrhold og melkeproduksjon.
Det utføres betydelige veitransporter. Næringens store aktører er TINE, slakteriene og
Felleskjøpet.
Samlet sett har vi anslått veitransportarbeidet knyttet til langbruksnæringen i Nordland til en
ÅDT (V) på over 90 eller en YDT (V) på ca. 125. Ikke alle lokale transporter er med i dette
anslaget.
Dagligvarer
Dagligvaremarkedet har vært dominert av 4 aktører, Coop, REMA, ASKO/NorgesGruppen og
ICA. ICA er nylig overtatt av Coop.
I Nordland betjenes markedet fra lagre i Narvik, Tromsø og Trondheim. Det meste av
transportene skjer med bil.
En betydelig inntransport skjer imidlertid med tog til Narvik, og noe til Mo, Fauske og Bodø.
Samlet sett har vi anslått veitransportarbeidet knyttet til dagligvaregrossistene til en ÅDT (V)
på over 85 eller en YDT (V) på nærmere 120.
Noen andre momenter/utviklingstrekk
Ny infrastruktur endrer veivalgene
Veivalgene de enkelte bedriftene benytter styres i stor grad av markeder, beliggenhet, samt
avstand, veistandard/infrastruktur og tilknytning til jernbane. En infrastrukturinvestering som
f.eks. Toven-forbindelsen har ikke bare medført en bedre vei, men også at
transportstrømmer mellom f.eks. indre og ytre Helgeland forandres. Fra Mo til Sandnessjøen
blir det f.eks. mer aktuelt å benytte den nye Drevja/Tovenforbindelsen enn fergesambandet
Nesna-Levang.
Transportutvikling AS (2015)
Side 9 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Todeling av fylket
Nordland fylke har på flere områder en todeling av sine transportstrømmer; nordfylket og
sørfylket. For nordfylket er forbindelsen mot Troms svært viktig, både i forhold til
dagligvarer, meieri, petroleum mv. Tilsvarende forbindelser finnes i sørfylket, men da mot
Trøndelag. Samarbeidet over fylkesgrensene blir viktig for Nordland, også i forhold til
transportinfrastruktur.
Sentralisering
Flere bransjer spesialiserer sine tjenester og produksjon. Dette påvirker transportarbeidet og
kan bidra til lengre og tyngre transporter.
Næringene/produksjonen sentraliseres og det oppstår færre og større enheter. Tidligere har
vi sett dette for bl.a. meierier og dyreslakterier. I dag ser vi dette når det gjelder f.eks.
havbruk og dagligvaregrossister:


Det er 11 lakseslakterier i Nordland, mot 17 for noen få år tilbake. Det produseres
imidlertid mer fisk selv om antallet slakterier og eiere er færre.
3 grossistkjeder (COOP, REMA og NorgesGruppen/ASKO) betjener i prinsippet hele
Nordland. Bare ett lager finnes i Nordland (REMA i Narvik).
Mange sentraliserte funksjoner lokaliseres til steder der sjøtransport er lite aktuelt. Dette
påvirker transportarbeidet på vei.
Mer fisk
I 2014 var omsetningsverdien for hele sjømatnæringen i Nordland ca. 11 milliarder. Det er
utarbeidet prognoser som viser at havbruksnæringens produksjon i Nord-Norge kan økes
med 5-7 ganger dagens nivå innen år 2100, og fangstnæringen vil kunne dobles. Fortsetter
dagens transportmiddelfordeling, med stor andel biltrafikk, kan dette bety en betydelig
utfordring for transportkapasiteten på vei og tilknyttede transportformer som ferge og
jernbane.
Økt fangst og havbruk gir et utvidet grunnlag for bearbeiding i fylket.
Transportutvikling AS (2015)
Side 10 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
3 Mandat, prosjektmål, metode og organisering
I Nordland er det pr. april 2015 registrert nærmere 20.000 enheter i Foretaksregisteret med
forretningsadresse i Nordland. Svært mange av disse har ikke noe transportbehov av
betydning. Videre er en del større selskaper med betydelig transportaktivitet ikke registrert
med forretningsadresse i Nordland. Alcoa, Marine Harvest, Elkem m.fl. er slike bedrifter.
Etter en gjennomgang av bedriftene i Foretaksregisteret, der vi har foretatt en siling i forhold
til flere kriterier1, er det færre enn 500 bedrifter der transportmengdene er av betydning i en
mer overordnet transportsammenheng.
Rapporten gir oppdatert kunnskap og status vedrørende nærings- og godstransport for
bedrifter med aktivitet i Nordland. Da næringene, og følgelig transportene, er i stadig
endring og utvikling, har Oppdragsgiver tatt initiativ til å få utarbeidet en oppdatert oversikt
over transportrelaterte forhold i fylket. Det skal spesielt fokuseres på veitransport og
følgende næringer:
•
•
•
•
•
•
•
Sjømatnæringen, havbruk og fangst
Petroleum
Malm og mineraler
Tungindustri
Landbruk
Skogbruk
Dagligvarer
Vi vil i tillegg berøre en del andre næringer som genererer mye transport, bl.a.
avfallstransporter og verksteder.
Samtlige næringer/transporter i Nordland er ikke behandlet.
Veitransportberegningene har et «Nordlansdperspektiv». Dvs det er transportene til
Nordlands næringsliv som er vurdert, ikke transporter som bare går gjennom fylket, og som
ikke direkte vedrører bedriftene i Nordland.
Note Nordlandsbedriftenes transport
Mange leverandører utenfor fylket sender varer inn til fylket, f.eks. TINE i Harstad som har
transport av melkeprodukter til Nordland, samt at de henter melk i hele nordfylket. Slike
transporter er med i beregningene. TINE har imidlertid også andre transporter som går tvers
gjennom Nordland, f.eks. mellom Oslo og Harstad. Det samme gjelder dagligvaregrossister som
har transporter fra Oslo til Tromsø gjennom Nordland, Nortura mellom Målselv og Trøndelag osv.
Slike tall er eliminert fra utvalget.
Fokus er Nordlands næringsliv, og ikke bare hvor mange biler som totalt kjører på veiene i fylket.
I tillegg til veitransport er sjøtransport behandlet i et eget kapittel (5), da med fokus på de
transportformer som ligger under Fylkeskommunens ansvarsområde (ferger, lokalbåter og et
godsførende fartøy).
1
Vi har bl.a. ikke tatt med bedrifter som ikke er i mva-registret, under avvikling, ikke har levert
regnskap de 2 siste år og som har færre enn 5 ansatte. Vi har også ekskludert flere bransjer der en
må anta at transportbehovene er små (finans, undervisning osv).
Transportutvikling AS (2015)
Side 11 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Det meste av informasjonen er innhentet ved direkte kontakt/intervjuer med
markedsaktørene. Bl.a. er det foretatt intervjuer med de fleste fiskemottak og samtlige
havbruksslakterier. Det er videre foretatt intervjuer/e-post korrespondanse med
mineralnæringen, tungindustri, avfallsnæringen, dyreslakteri, TINE meierier, Felleskjøpet,
skogbruk, rederier, transportører/speditører, havner, samt offentlige aktører som Kystverket,
Tollvesenet/Tollstasjoner og Statens Vegvesen. De primærdata som er innhentet er
kontrollert mot tilgjengelig offentlig statistikk.
Veivalgene for transportene varierer, og det vil ikke være entydige ruter som benyttes i
samme omfang fra år til år. Analysen fanger imidlertid opp hovedtrender for veibelastning.
Informasjonen som presenteres er en statusoversikt over situasjonen pr. årsskiftet
2014/2015.
Transportarbeidet er målt i antall tunge kjøretøy/vogntog, som et gjennomsnitt over året og
trafikk i begge retninger (ÅDT(V)2). Det er variasjoner i transportarbeidet knyttet til sesong,
ukedager mv.
Dette fører til at trafikkbelastningen på enkelte tidspunkt kan være høyere enn en
gjennomsnittsbetraktning.
Note ÅDT
ÅDT tallene som benyttes gir ikke alltid en god indikasjon på trafikkbelastning ved
sesongproduksjon eller når produksjonen ikke skjer hver dag.
Et eksempel er havbruksslakteriene. Disse drifter normalt på hverdagene, og enkelte ganger i
helgene rundt høytider. En ÅDT beregning, basert på 365 dager, gir derfor en lavere
trafikkbelastning enn det som er reelt for de dager hvor produksjonen foregår.
Et ÅDT-tall på f.eks. 20 vogntog for et havbruksslakteri, vil kunne innebære en faktisk
trafikkbelastning på rundt 30 vogntog på en hverdag. Trafikkbelastning på en hverdag kan således
være 40-50 % større enn ÅDT-tallet indikerer.
For bedrifter som har en sesongpreget produksjon, vil en tilsvarende problemstilling oppstå. Et
eksempel kan være Andøytorv AS som sender ut 25.000 paller over noen få måneder i året.
Trafikkbelastningen fra denne bedriften, på de lokale veiene på Andøya, vil i produksjonsperioden
kunne være 3 ganger høyere enn det et ÅDT-tall viser.
For å illustrere transportarbeidet på vei, er dette fordelt på over 230 delstrekninger i
Nordland. Fordelingen er basert på de benyttede veivalg og intervjuer med aktører innenfor
de nevnte næringene. Det har vært kontakt mot ca. 300 private/offentlige aktører. Det er
kartlagt over 1.000 enkeltransporter som danner grunnlag for vurderinger og
veibelastningskart for de utvalgte næringene.
I beregningene har vi lagt til grunn at Tovenforbindelsen (FV78) er benyttet hele året, selv
om den ikke ble offisielt åpnet før 22. november 2014. Vi har gjort dette for å illustrere et
mest mulig oppdatert transportmønster.
Mange aktører, bl.a. fiskemottak og slakterier, har ikke full oversikt over hvilke ruter som
faktisk benyttes, da store deler av produksjonen selges ExW3 eller ved tilsvarende
2
ÅDT(V), se ordforklaringer i kapittel 1.
Transportutvikling AS (2015)
Side 12 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
betingelser. Dette betyr at fisken hentes uten at leverandøren fullt ut har oversikt over
transportruten. Enkelte transportruter må derfor estimeres ut fra en faglig vurdering,
lokalkunnskap og skjønn. Det vil også finnes situasjoner der produktet ikke er solgt ved
avgang fra produsenten i Nordland, da det selges under veis. I slike tilfeller vil endelig
destinasjon ikke kunne identifiseres ved intervju, men ved å legge til grunn
sekundærinformasjon og rimelighetsvurderinger.
For å få frem trafikkbelastningen på vei, har vi valgt en beregningsmetodikk der vi har tatt
utgangspunkt i registrerte utgående og inngående biltransporter målt i Vogntogenheter
(VTE4). I beregningene er det så langt det er mulig tatt hensyn til forskjellige bilstørrelser,
lastevekt og fyllingsgrad. Det er f.eks. hensyntatt at forskjellige godskategorier har forskjellig
vekt og volum.
Siden det ikke er mulig å identifisere alle transporter, har vi lagt til grunn at en inngående
eller utgående bil representerer en bil i motsatt retning, samtidig som en tar hensyn til at
den samme bilen som transporterer fisk ut kan ta f.eks. paller inn. Dette er en
fremgangsmåte som krever detaljert primærinformasjon gjennom intervjuer, samt en
omfattende bearbeiding av data. Men den gir samtidig en rimelig god indikasjon på de
parametere som er relevante for Fylkeskommunens overordnede planlegging.
Metodikken gir et konservativt anslag over samlet transportmengde målt i VTE, og oppgitt
som gjennomsnittlig trafikk over døgnet; ÅDT(V). Enkelte steder har vi også benyttet
begrepet YDT (V)5, for å vise at det er mest trafikk på hverdagene.
Arbeidet er utført av Transportutvikling AS i perioden januar-mai 2015.
3
4
EXW, se ordforklaringer i kapittel 1.
VTE, se ordforklaringer i kapittel 1.
5
YDT, se ordforklaringer i kapittel 1.
Transportutvikling AS (2015)
Side 13 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
4 Hovedtrekk ved veiinfrastrukturen i Nordland
I det følgende gis det en kort beskrivelse av relevant veiinfrastruktur i Nordland, knyttet til
rapportens mandat og Nordland fylkeskommunes rolle som eier av transportinfrastruktur.
Infrastruktur er bl.a. knyttet til fylkets veier, veier ut av fylket, ferger, landterminaler og
havner som knutepunkt mellom land og sjø.
Siden transportinfrastrukturen ikke ender på fylkesgrensen, berører vi også kort noen
omlastingsknutepunkt utenfor fylket.
Ferger, havner og sjørelatert transport omtales i kapittel 5.
4.1 Veiforbindelser
Nordland har 1.223 km riks-/europavei og 4.110 km fylkesveier. Fylket har videre 3.562 km
kommunale veier og 7.134 km private veier. Nordland er det fylket i Norge med flest
kilometer fylkesvei. 48 % av de samlede fylkesveistrekninger i Nord-Norge ligger i Nordland.
(Kilde: SSB).
Riksveg
Veistrekning
Nr
Ca. km
vei
E6
Nord-Trøndelag gr / Smalvatnet – Troms gr / Gratangseidet
644
E10
Riksgrense Bjørnfjell – Å parkeringsplass
382
E12
Tverrånes xE6 – Umbukta riksgrense
40
73
Båfjellmo xE6 – riksgrense Krutvatn
68
77
Storjord xE6 – riksgrense Graddis
24
80
Fauske rkj xE6 – Bodø lufthavn
54
85
Troms gr/Austpollen – Sortland bru xFv82
36
827
Sommerset xE6 – Sætran X E6
39
Riksveiene i Nordland fylke er
gjengitt i tabell 4-1. Svært
korte
riksveistrekninger,
armer til hovedvei, fergekaier
etc. er ikke oppgitt.
E6 krysser fylket nord-syd.
Tabell 4-1: Riksveger i Nordland 2014 (Kilde: Statens Vegvesen)
Alle de nevnte riksveiene har i utgangspunktet 50 tonns tillatt totalvekt og maks 19.5 meter
vogntoglengde. Frem til 1. juli 2017 er det imidlertid for en del strekninger, gitt tillatelse til å
benytte såkalte modulvogntog med en tillatt totalvekt på inntil 60 tonn og 25,25 meters
lengde. Dette gjelder enkelte veier rundt Mo i Rana og Krutfjellveien fra Båfjellmo (Trofors)
til svenskegrensen.
Nordland fylke har en stor andel av eksportrettet næringsliv, samt «import» i form av
innsatsfaktorer til næringsliv og forbruksvarer til befolkningen. Flere av riksveiene
representerer grensekryssinger mot Sverige:




E10 Bjørnfjell
RV77 Graddis
E12 Umbukta
RV73 Krutfjellet
Vi nevner for ordens skyld at det finnes ytterligere en grensepassering på Helgeland på FV
296 over Skalmodalen i Hattfjelldal. Denne er imidlertid lite brukt som vei for godstransport.
Av de fire grensekryssingene er det Bjørnfjell som har størst trafikk med tunge kjøretøy. For
kjøretøy over 12,5 meter, har Bjørnfjell mer trafikk enn alle de øvrige til sammen. Ser man
Transportutvikling AS (2015)
Side 14 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
på de største kjøretøyene (>16 meter) går det omtrent dobbelt så mange kjøretøy over
Bjørnfjell som over den nest største grensepasseringen (Umbukta).
ÅDT6-tallene for 2014, fordelt på de to tyngste kjøretøygruppene, er vist i tabell 4-2 og figur
4-1
Vei
Grensepassering
EV10
EV12
RV77
RV73
Bjørnfjell
Umbukta
Graddis
Krutfjellet
12,5 m -16 m
>16 m
27
7
12
6
53
26
14
6
Sum tunge
80
33
26
12
Sum grensepasseringer
52
99
Tabell 4-2: Grensepasseringer mot Sverige, ÅDT tyngre kjøretøy 2014 (Kilde: SVV)
151
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Bjørnfjell
Umbukta
>16 m
Graddis
Krutfjellet
12,5 m -16 m
Figur 4-1: Grensepasseringer mot Sverige, ÅDT tyngre kjøretøy 2014 (Kilde: SVV)
Dette stemmer rimelig bra med de konkrete registreringer vi har foretatt i begynnelsen av
2015, jfr. tabell 4-3, med utgangspunkt i Nordlandsbedriftene.
Bjørnfjell dominerer. I våre registreringer (som bare omfatter Nordlandsbedrifter) har
Graddis litt flere passeringer enn Umbukta. Det går færrest tyngre kjøretøy over Krutfjellet.
Vi har ingen registreringer over Skalmodalen.
I tabell 4-3 har vi også tatt med de registrerte nasjonale passeringene ut av fylket. E6 er
viktig for bedriftene. Av de samlede nasjonale passeringene (nord og syd i Norge) har vi
registrert ca. 45 % på E6 Helgeland og ca. 24 % på E6 i nord.
Av den resterende del av den nasjonale trafikken går størsteparten til/fra Harstad via
Tjeldsundet.
6
ÅDT, se ordforklaringer i kapittel 1.
Transportutvikling AS (2015)
Side 15 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Anslag ÅDT (V)
"Nordlandsbedrifter"
Andel
E10
Bjørnfjell
RV77
Graddis
E12
Umbukta
RV73
Krutfjellet
FV296
Skalmodalen
Sum grensepasseringer (Sverige)
68
29
23
6
0
126
54 %
23 %
18 %
5%
0%
100 %
E6 sør
Helgeland
E6 nord
Ofoten
RV85 Troms
Vesterålen/Tjeldsundet/Harstad
FV83 Troms
Vesterålen via ferge Refsnes-Flesnes
FV17
Helgeland
FV829
Ofoten/Evenes-Grovfjord
Sum passering fylkesgrense
84
45
35
13
9
0
186
45 %
24 %
19 %
7%
5%
0%
100 %
Sum alle passeringer
312
Vei
Grensepassering
Tabell 4-3: Transport ut/inn av fylket, ÅDT tyngre kjøretøy 2014/2015 (Kilde: Transportutvikling AS)
De nasjonale transportene nord i fylket, mot Troms, utgjør halvparten av de registrerte
transporter. Dette kan oppfattes som høyt når store deler av næringslivet i fylket er
eksportrettet mot sør og store innsatsfaktorer kommer fra sør.
Situasjonen er imidlertid slik at E6 passeringen mot Troms, og forbindelsene til Harstad, er
viktigere for Nordlandbedriftene enn man intuitivt legger til grunn. Dette skyldes flere
forhold:
o
o
o
o
o
Lager og distribusjonsstrukturen for dagligvarebedriftene skaper store transporter
mellom Narvik og Tromsø (E6)
Funksjoner i Harstad er svært viktig for Nordland. Dette gjelder både transport av
petroleumsprodukter fra hovedlager i Harstad og TINE Meierier.
Det går betydelige avfallstransporter mellom HRS i Narvik og Troms
Nortura i Målselv/Harstad og Felleskjøpet på Bergneset betjener nordlige deler av
Nordland
Flere bedrifter i Nordland har kunder og leverandører i Troms og Finnmark.
For en samlet oversikt over fylkesveiene i Nordland, henvises
det til «Vegliste 2014 – Fylkes- og kommunale veier»
(Statens Vegvesen).
Transportutvikling AS (2015)
Side 16 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
4.2 Kolonnekjøring og vinterstenging
Statens Vegvesen registrerer løpende midlertidige stengninger og situasjoner med
kolonnekjøring på alle veiene i Nordland.
En god del av de midlertidige stengningene skyldes problemer med avviklingen av
fergetrafikken.
512 registrerte hendelser fra 2011 til april 2015 omfatter kolonnekjøring.
Veistrekning
E10 Bjørnfjell
E6 Saltfjellet
E12 Umbukta
FV813 Beiarfjellet
FV76 Tosenfjellet
Øvrige
Sum
Sum
161
150
61
50
15
75
512
Andel
31 %
29 %
12 %
10 %
3%
15 %
100 %
Ca. 85 % av alle tilfellene av
kolonnekjøring er knyttet til 5 veier i
fylket, hvorav Bjørnfjell/E10 alene står
for 31 % av antallet kolonnekjøringer.
Av fylkesveiene er det Beiarfjellet og
Tosenfjellet som har flest tilfeller av
kolonnekjøring
Tabell 4-4: Midlertidig stengt/ kolonnekjøring i Nordland 2011-2015
4.3 Knutepunkt/terminaler i og utenfor fylket
Internt i Nordland er det flere viktige knutepunkt i form av havner og landbaserte
terminalfunksjoner. Mange av disse er små i en større sammenheng, men likevel viktige for
regional utvikling.
De sentrale knutepunktfunksjonene i Nordland fremkommer som en konsekvens av
befolkningstetthet, næringsaktivitet, infrastruktur, beliggenhet og markedsaktørenes valg.
De store transporthusene har etablert sine terminaler der slike logistikkmessige knutepunkt
oppfattes som kommersielt best. Vi nevner bl.a.:
•
Landbaserte godsterminaler:
o Schenker: Narvik, Bodø, Mo og Sortland.
o Bring: Sandnessjøen, Mo og Bodø, samt Leknes, Sortland og Narvik
o PostNord: Mo, Stokmarknes og Bodø
o Jernbaneterminaler: Narvik, Bodø, Fauske og Mo
Den største bil/baneterminalen er i Narvik. Videre er det andre viktige
landterminaler, som f.eks. bilterminaler i Bjerkvik og på Mo.
•
Sjøterminaler:
o Nor Lines har terminaler i Bodø, Ørnes, Stokmarknes, Stamsund, Sortland,
Risøyhamn og Nesna. Selskapets egne fartøy anløper imidlertid kun
Sandnessjøen, Bodø og Svolvær. De øvrige benyttes i forbindelse med
hurtigruteanløp (se kapittel 5.3)
o I tillegg er havnene generelt viktige sjøterminaler (se kapittel 5.4)
•
Fryseterminaler:
o Da Nordland er et betydelig fiskerifylke nevner vi også at det finnes
mange fryseterminaler i fylket, bl.a. i Bodø, Sortland, Myre, Leknes,
Andenes, Lødingen, Værøy, Melbu, Stamsund og Træna.
Transportutvikling AS (2015)
Side 17 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
o
Terminalene har også andre produkter enn fisk.
For jernbanetransport er knutepunkt utenfor fylket først og fremst knyttet til
jernbaneforbindelsene (Ofotbanen og Nordlandsbanen) mot Oslo/Alnabru, men også
Trondheim. I tillegg har Kiruna økt sin aktivitet og mange forventer ytterligere økning over
denne terminalen.
Terminalfunksjoner i Troms er også viktige for Nordland, f.eks. PostNord i Harstad.
Relevante flyterminaler for transport av havbruksprodukter til Asia finnes både i Norge
(Gardermoen) og Finland (Helsinki).
Andre terminaler i naboland kan etter hvert få større betydning med økende øst-vest
transport, f.eks. Storuman, Umeå/Vaasa, Haparanda m.fl.
Transportutvikling AS (2015)
Side 18 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
5 Sjørelaterte forhold, herunder ferger
Nordland Fylkeskommune har ansvar for ferger, hurtigbåter og et mindre godsførende fartøy
(«Fjordlast»). Fokus rettes derfor mot disse områdene.
5.1 Fergesamband
5.1.1 Generelt
Innledningsvis nevner vi kort noen momenter om fergedriften generelt, før vi kommenterer
trafikken med tyngre næringskjøretøy.
Nordland har en betydelig fergeaktivitet. Fylket har 28 riks- og fylkesveifergesamband. Det
har vært endringer den siste tiden der samband er nedlagt (Hemnesberget-Leirvika) og
Solfjellsjøen- Vandve har fått eget fergemateriell. Vi nevner også at sambandet SvolværSkrova-Skutvik kun har sommertrafikk på strekningen Skrova-Skutvik.
Sambandene er spredt over hele fylket, men tyngdepunktet er på Helgeland. Mer enn 44 %
av transportarbeidet skjedde over sambandene på Helgeland. I tabell 5-1 har vi regionfordelt
transportarbeidet i 2014, -rangert etter totalt transporterte PBE. Den første kolonnen viser
regioner, mens den 2. og 3. kolonnen viser transportarbeidet målt i totalt antall PBE. Dvs
både små og store kjøretøy. I de 2 siste kolonnene har vi skilt ut tungtrafikken over 14
meter, og omregnet antall kjøretøy til PBE etter de omregningsfaktorer7 som benyttes av
Statens Vegvesen.
PBE 2014
Region
Helgeland
Ofoten
Ofoten/Vesterålen
Salten
Vesterålen
Salten/Lofoten
Lofoten
Nordland
Sum alle
kjøretøy
1 149 174
469 102
358 890
284 506
139 233
139 040
10 093
2 550 038
Andel
45,1 %
18,4 %
14,1 %
11,2 %
5,5 %
5,5 %
0,4 %
100,0 %
Antall
≥ 14 meter
290 871
245 454
167 081
34 914
35 410
49 146
3 235
826 109
Andel
≥ 14 m
25 %
52 %
47 %
12 %
25 %
35 %
32 %
32 %
Tabell 5-1: "Fergeregioner" i Nordland 2014
Tabellen viser at det i 2014 ble transportert over 2.58 millioner PBE over alle sambandene i
Nordland. Antallet PBE er beregnet ut fra i overkant av 1.4 millioner transporterte kjøretøy.
2.5 millioner PBE tilsvarer ca. 6.850 PBE pr. dag, eller nærmere 430 pr. time9 gjennom hele
året.
Det største transportarbeidet skjer på Helgeland, mens den største andelen av tunge
kjøretøy finnes på sambandene som trafikkerer Ofoten og Ofoten/Vesterålen. Fordelingen
mellom fylkesveisamband og riskveisamband fremgår av kapittel 5.1.2.
De 28 sambandene er vist på kartet i figur 5-1. Det er utarbeidet særtrykk av nye ferge- og
lokalbåtkart for Nordland pr. mai 2014. Disse er ikke egnet for A4-format.
7
8
9
Et kjøretøy mellom 17-19 meter, tilhørende takstgruppe B9, utgjør f.eks. 8.954 PBE
Registrert med basis i Statens Vegvesens statistikk pr. april 2015.
Beregnet ut fra en gjennomsnittlig åpningstid på 16 timer
Transportutvikling AS (2015)
Side 19 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Andenes
Andenes-Gryllefjord
Kaljord-Hanøy
E6
Sortland
Melbu-Fiskebøl
Stokmarknes
E10
Kaljord
Melbu
Lonkan
Brottøy
Bognes-Lødingen
E10
E10
Hanøy
Mellomriksvei
(Bjørnfjell)
Narvik
Fiskebøl
Lødingen
E6
Digermulen-Finnvik
Digermulen
Finnvika
Svolvær
Bognes
Skarberget
Skrova
Stamsund
Kjøpsvik
E10
Drag
Skutvik
Svolvær-Skutvik
Bognes-Skarberget
Moskenes
Bodø-Værøy-RøstMoskenes
Drag-Kjøpsvik
Leinesfjord
Værøy
E6
Sund-Horsdal-Sørarnøy
Røst
Ørnes-VassdalsvikMeløysund-Bolga-Støtt
Festvåg-Misten
Misten
Festvåg
Forøy-Ågskardet
80
Fauske
Bodø
Kilboghamn-Jektvik
Sørarnøy
Nordnesøy-Kilboghamn
17
Sund
Inndyr
E6
Støtt
Stokkvågen-TrænaSelvær
Ørnes
Meløy
Glomfjord
Bolga
Vassdalsvik
77
Forøy
Stokkvågen-Lovund
Mellomriksvei
(Junkerdal)
Ågskardet
Rødøy
17
Gjerøy
Nordnesøy
Selvær
Jektvik
Selsøyvik
Nesna-Nesnaøyene
Storselsøy
Træna
Sørfjorden
Kilboghamn
E6
Onøy
Lovund
Nesna-Levang
Sleneset
Solfjellsjøen-Vandve
Stokkvågen
17
12
17
Vikholmen
Sandnessjøen-BjørnLøkta
12
Nesna
Fylkesveisamband
Løkta
Levang
Solfjellsjøen
Bjørn
Søvik-Austbø-HerøyBrasøy
Mosjøen-HundålaDagsvik
78
Mellomriksvei
(Umbukta)
E6
Sandnessjøen
Herøy
17
Bognes-Skarberget
Riksveisamband
Mo i Rana
Handnesøy
Tomma
Vandve
Dagsvik
Horn-Andalsvåg
Fergesamband som
krysser fylkesgrenser
Andenes-Gryllefjord
Bilførende hurtigbåt
Kaljord-Hanøy
Sørnes
Brasøy
Søvik
Austbø
Hundåla
78
Vikdal
Tjøtta
Mindland
Forvik-Tjøtta
Tro
Mosjøen
Sesongforbindelse:
Stokkasjøen
Vågsodden
Forvik
Igerøy
Tjøtta-Igerøy
Mellomriksvei
(Krutfjellet)
73
Ylvingen
E6
Sentrale veistrekninger:
Brønnøysund
Sauren
296
Horn-Andalsvåg
Brønnøysund-Sauren
Holm-Vennesund
Mellomriksvei
(Skalmodalen)
Fylkesvei
76
Europa-/riksvei
E6
76
17
Vennesund
Holm
Bindalseidet
Bindalseidet-Terråk
Jernbanelinjer:
Andalsvågen
Horn
Horn-Igerøy
E6
Terråk
©Transportutvikling AS, april 2015
Figur 5-1: Fergesamband i Nordland (Kilde: SVV/NFK, Grafikk: Transportutvikling AS)
I figur 5-2 har vi vist antallet PBE for 2013 og 2014 for 28 registrerte riks- og
fylkesveifergesamband. Andenes-Gryllefjord (opererer både i Nordland og Troms) og
Transportutvikling AS (2015)
Side 20 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Brønnøysund-Sauren (mindre samband) er ikke med i tallmaterialet. Tallene og
sambandsklassifiseringen er basert på Statens Vegvesens offentlige statistikk. Samband med
vekst fra 2013 til 2014 er markert med en grønn pil (opp), og samband med nedgang er
markert med en rød pil(ned).
Fra 2013 til 2014 har det vært en samlet økning transporterte PBE i Nordland med ca.
4,5 %.
19 av 28 samband har økt trafikk, målt i PBE, fra 2013 til 2014. Dette gjelder også de
tyngste sambandene over Vestfjorden (Bognes-Lødingen) og Tysfjorden (Bognes-Skarberget
og Drag-Kjøpsvik). Samtlige av disse er riksvegsamband.
400 000
350 000
Transporterte PBE pr samband
Nordland fylke 2013-2014
300 000
●
●
Samlet endring +4,5%
Trafikken øker for 19 av 28 samband
250 000
200 000
2013
2014
150 000
100 000
50 000
0
Figur 5-2: PBE 2013-2014, fergesamband i Nordland
5.1.2 Trafikk med tyngre kjøretøy
Ved billetteringen av tunge kjøretøy opereres det med takstgrupper, der takstene avhenger
av lengden på kjøretøyene. De tre høyeste takstgruppene for tyngre kjøretøy er:



fra 14 til 17 meter
fra 17 til 19 meter
fra 19 til 22 meter
Ved gjennomgangen av den offentlige statistikken har vi lagt disse gruppene til grunn som
«tyngre næringskjøretøy». Det vil kunne ligge en og annen buss i disse tallene, men
samtidig har vi sikret at de tyngste næringstransportene er med.
Figur 5-3 viser en rangering av sambandene i Nordland i 2014, etter antallet transporterte
tunge kjøretøy (≥14 meter).
Transportutvikling AS (2015)
Side 21 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
22 000
Nordland: Kjøretøy ≥ 14 meter (2014)
20 000
18 000
16 000
14 000
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
-
Figur 5-3: Kjøretøy ≥14 meter, fergesamband i Nordland (2014)
Selv om det er flere samband som har mye tungtrafikk, er det to samband som er klart
større enn de øvrige. Dette er Vestfjordsambandet mellom Bognes og Lødingen og
Tysfjordsambandet mellom Drag og Kjøpsvik. Disse to sambandene står alene for nærmere
40 % av Nordlands tungtrafikk med ferge i 2014.
Det er verdt å merke seg at selv om E6-sambandet Bognes-Skarberget er et større samband
enn Drag-Kjøpsvik, målt ved PBE, - så har Drag-Kjøpsvik vesentlig mer tungtrafikk. Over E6
(Bognes-Skarberget) gikk det i 2014 i overkant av 32 tunge kjøretøy pr. døgn, mens det over
Drag-Kjøpsvik gikk over 51. Det gikk altså mer enn 60 % flere tunge kjøretøy over DragKjøpsvik (RV827) enn over E6 sambandet. Logistikkmessig kan disse sambandene også ses
samlet, da de begge transporterer gjennomgående E6 trafikk. Nærmere 30 % av Nordlands
tungtrafikk i 2014 gikk over disse to alternativsambandene.
Halvparten av sambandene i Nordland står for ca. 90 % av totaltrafikken med tyngre
kjøretøy i 2014. Det er videre 9 samband som har en tungtrafikk som tilsvarer mindre enn
ett kjøretøy pr. dag.
Ser man på endringen i tungtrafikken de siste 5 årene (2010-2014), er det også de store
sambandene som viser størst nominell økning av antall tunge kjøretøy.
3 av sambandene har 8-11 flere tunge kjøretøy pr. døgn i 2014 enn i 2010. De 3
sambandene er:

Bognes-Lødingen
Dette sambandet hadde 4.100 flere tunge kjøretøy i 2014, sammenlignet med 2010.
Det tilsvarer en prosentuell vekst på 24 %.
Transportutvikling AS (2015)
Side 22 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland

Bognes-Skarberget
Økningen var her 3.344 kjøretøy. Dette utgjør en vekst på 40 % fra 2010 til 2014.

Drag-Kjøpsvik
Sambandet over indre Tysfjord hadde en økning på 2.889 tunge kjøretøy, noe som
tilsvarer en vekst på ca. 18 % over 5 årsperioden.
Bognes-Lødingen er et samband over Vestfjorden, mens de to andre sambandene er
alternative samband nord-sør over Tysfjorden.
Bilde 5-1: Tungtrafikk over Bognes-Skarberget (Foto: Transportutvikling, mai 2015)
9 av sambandene har som nevnt en reduksjon i tungtrafikk fra 2010 til 2014. Endringen i
tungtrafikk for de enkelte samband fra 2010 til 2014 er vist i figur 5-4.
4 500
Nordland: Endring kjøretøy ≥ 14 meter (2010-2014)
3 500
2 500
1 500
500
(500)
(1 500)
Figur 5-4: Endring i antall kjøretøy ≥14 meter, fergesamband i Nordland (2010-2014)
Transportutvikling AS (2015)
Side 23 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Vi har i tabell 5-2 gjengitt de sambandene som har hatt en vekst fra 2010 til 2014 på mer
enn ett kjøretøy pr. dag. I tabellen har vi også gjengitt de nærmeste veiene som berøres av
trafikkveksten og de kommuner hvor sambandet har anløpssteder.
Samband
Økning i tunge
kjøretøy pr. dag
(2014 vs 2010)
Nærliggende riks- og fylkeveier som i størst grad berøres
Antall pr Prosent
dag
økning
Kommuner der
sambandet har
anløpssteder
Tysfjord og
Lødingen
Bognes - Lødingen
11
24 %
E6 til/fra Bognes, RV85 og E10 på Vesterålssiden av Vestfjorden
Bognes - Skarberget
9
40 %
Rent E6-samband i nordfylket
Tysfjord
Drag - Kjøpsvik
8
18 %
RV827 som knytter E6 sammen via Kjøpsvik-Drag
Tysfjord
Søvik - Herøy
5
35 %
FV826/FV166 på Herøy og FV17 på Alstenøya
Melbu - Fiskebøl
4
47 %
FV82 nord for Hadselfjorden og E10 Fiskebølkrysset på sørsiden av
Hadselfjorden
Vennesund - Holm
4
18 %
FV17 samband
Horsdal - Sund
3
67 %
FV476 på Sør-Arnøy, FV838 fra Sund til FV17 og delvis FV472 på
Sandhornøya (Horsdal-FV177)
Sandnessjøen - Bjørn
2
24 %
FV17 på Alstenøya og FV809/828 på Dønna, samt andre fylkesveier
på Dønna og Løkta.
Onøy - Stokkvågen (*)
1
8%
FV17 på fastlandssiden samt nedkjøring til Stokkvågen fergeleie.
FV406 på Lovund og FV421 på Træna
(*)
Alstahaug og
Herøy
Hadsel
Sømna og Bindal
Gildeskål
Alstahaug og
Dønna
Lurøy og Træna
Sambandet kan betraktes som to samband, mellom Stokkvågen-Lurøy/Lovund og Stokkvågen-Træna/Selvær
Tabell 5-2: Nærliggende veier, -samband med størst vekst fra 2010 til 2014
I løpet av den siste 5-årsperioden har det skjedd en vesentlig endring i fordelingen av tunge
kjøretøy i Nordland. Kjøretøygruppen 14-17 meter har økt med 16.727 kjøretøy, mens
mellomgruppen 17-19 meter er redusert med 3.663 kjøretøy. Gruppen med de største
kjøretøyene (19-22 m) har en økning på 994 kjøretøy.
Det er altså blitt vesentlig flere 14-17 meters kjøretøy i løpet av 5 år. Andelen 14-17 meter
av tyngre kjøretøy (≥14 m) utgjorde i 2010 ca. 55 %, mens den i 2014 lå på ca. 63 %.
5.2 Lokalbåter/hurtigbåter
Pr. mai 2015 har Nordland 28 lokal-/hurtigbåtruter. Disse er gjengitt i tabell 5-3 og i egne
kart (særtrykk).
Rutene betjener spredte befolkningsgrupper på svært mange små steder. Lokalbåtene har
anløp i 28 av 44 kommuner, og det er til sammen 175 anløpssteder i «holdeplassregisteret».
I tillegg er det steder som anløpes på anmodning, og som ikke er registrert i
holdeplassregisteret.
Båttransport i regi av fylkeskommunen er eneste relevante transportalternativ for
befolkning/næringsliv på mange steder i Nordland. Fartøyene får derfor en viktig
beredskapsfunksjon, f.eks. i forbindelse med sykdom og ulykker. Flere av båtrutene
benyttes også ved transport av skoleelever.
Transportutvikling AS (2015)
Side 24 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Ser man bort fra de rutene som krysser flere regioner (NEX I og NEX II), opererer over 40 %
av rutene på Helgeland. Salten har rundt 25 % av rutene.
Rutenavn
Transportselskap
Båtnavn
NEX 1
Trænaruten
Nex II
Sandnessjøen - Dønna - Nesna
Rørøy- Brønnøysund
Brønnøysund - Sandnessjøen
Rødøybassenget
Herøyruten
Torghatten Nord
Torghatten Nord
Torghatten Nord
Boreal
Torghatten Trafikkselskap
Torghatten Trafikkselskap
Torghatten Nord
Torghatten Nord
Steigtind/Salten/Ofoten
Fjordprinsessen
Steigtind/Salten
Nordic Sky
Vegtind
Vegtind
Rødøy
Vågsfjord
Bodø - Værran
Torghatten Nord
Ofoten/Skogøy/Nordfolda
Forvik - Vistenstreder
Lurøysteder
Bindalseidet-Harangsfjord
Torghatten Nord
Torghatten Nord
Torghatten Trafikkselskap
Snøfjell
Lurøyprinsessen
Ørtind
Bodø - Ytre Gildeskål
Torghatten Nord
Ofoten/Skogøy/Nordfolda
Tysfjorden
Øksnes -Vestbygd
Meløybassenget
Stokmarknes - Kaldjord - Hanøy
Træna lokal
Evenes - Kjeldebotn
Gildeskål
Nordfold - Tårnvik
Reinefjorden
Torghatten Nord
Salten Cruise
Torghatten Nord
Boreal
Salten Cruise
Torghatten Nord
Torghatten Trafikkselskap
Salten Cruise
Boreal
Bodø - Helnessund
Torghatten Nord
Visten
Nordic Sea
Meløytind
Hanøy
Sanna
Sjøsprint
Elias Blix II
Nordic Lady
Fjordskyss
Ofoten/Skogøy/Nordfolda/Salten/
Steigtind
Helgeland Express/Lovundjenta
Miss Sibella (skoleruten)
Kilboghavn-Melfjordbotn-Rødøybassenget Torghatten Nord
Hemnesberget- Hestneset - Brennesvik
Smiberget - Hov
Beiarfjorden (Kjelling - Tverrvik)
Øksfjord - Holandshamn - Svolvær
Kommunal eller
fylkeskommunal drift
Tjeldsund Båtservice
Kjellingstraumen Charter
Lødingen Skyssbåtservice
Lasteførende
Bilkapasitet
Ja
Nei
Ja
Nei
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja (ikke
Nordfolda)
Ja
Ja
Ja
Ja (ikke
Nordfolda)
Ja
Nei
Ja
Ja
Ja
Nei
Nei
Nei
Nei
Ja (ikke
Nordfolda)
Ja
Nei
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
7
0
0
0
0
8
2(*)
0
0
0
0
0
0
0
Fleinvær
Nei
0
Klompen
Medstraum
Sea Prince
Nei
Nei
Nei
0
0
0
(*) Fartøyet kan ta biler, men ruten mangler nødvendige faciliteter for i land- og ombordkjøring
Tabell 5-3: Hurtigbåt- og lokalbåtruter i Nordland, 2015
Over 60 % av rutene betjenes av fartøy som er lastførende, mens 3 av rutene har fartøy
som kan ta biler.
Det transporteres en del gods på hurtig- og lokalbåtene i Nordland. For flere steder er dette
den eneste muligheten for å sende eller motta varer/gods. I overkant av 70 steder i
Nordland mottar/sender gods med hurtigbåt. I stor grad dreier det seg om små forsendelser.
Hurtigbåtrutene Bodø-Værran, Rødøy- og Meløybassenget har en god del gods, samt NEX 1
og NEX 2. Viktige godsanløp er bl.a. Bodø, Tonnes, Vågaholmen, Helligvær, Nordnesøy,
Ørnes, Svolvær, Rødøy og Støtt.
Bodø har naturlig nok de største mengdene da Bodø er knutepunkt for flere ruter. Bodø har
også et stort omland av øyer med befolkning/næringsaktivitet.
Det meste av godset transporteres i Salten- og Helgelandsregionen, mens det er ubetydelige
mengder i nordfylket.
Transportutvikling AS (2015)
Side 25 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Trænaruta har ikke de samme godsmengder i dag som tidligere, da det fartøyet som
benyttes pr. våren 2015 kun tar «håndholdt gods».
Kystgodsruta
Kystgodsruta Fjordlast (Bodø-mellomsteder-Sandnessjøen) er en ombygd ferge som driftes
av Bodørederiet Finn Olsen Rederi AS på kontrakt med Nordland Fylkeskommune. Det
nærmere 40 år gamle fartøyet har en lastekapasitet på ca. 130 tonn, kjølemuligheter og
bilkapasitet.
Ruten anløper rundt 35 steder langs kysten i en fleksibel struktur med flere signalanløp.
Ruten er tilpasset lokale behov innenfor bl.a. fiskerinæring, dagligvaretransport mv.
Ruten har hatt en positiv volumøkning de siste årene, og i 2014 ble det transportert rundt 6
millioner kilo gods.
6 000 000
5 000 000
4 000 000
3 000 000
2 000 000
1 000 000
0
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Figur 5-5: Gods på Kystgodsruta (2001-2014) – Inngående kg (Kilde: Nordland Fylkeskommune)
De anløpsstedene som har størst godsomslag er Bodø, Nordnesøy, Tonnes, Støtt, Bolga og
Vågaholmen. Samlet sto disse stedene for nærmere 80 % av det samlede transportarbeidet
for kystgodsruta i 2014. Ca. 40 % av rutens gods registreres over Bodø Havn.
5.3 Annen næringstransport på sjø
Nor Lines/Hurtigruten
Nor Lines samseiler med Hurtigruten når det gjelder godstransport, og Hurtigrutens
godskapasitet (med unntak av personbiler) selges av Nor Lines.
Transportutvikling AS (2015)
Side 26 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
De 11 Hurtigruteskipene anløper daglig 10 steder i Nordland. Skipene fører for det meste
dagligvarer og fisk, -i tillegg til personbiler.
Nor Lines har kun 3 anløp med egne skip i Nordland (Sandnessjøen, Bodø og Svolvær).
Dette er færre anløp enn tidligere, og Nor Lines har «rettet ut» sin rutestruktur i fylket.
Anløpssteder som Mo, Mosjøen og Narvik er tatt ut av ruten. For terminaler, se kapittel 4.3.
Godsbåtene transporterer dagligvarer, noe brunevarer, bygningsartikler o.l. til Nordland,
samt fisk og andre varer til/fra Nordland. Hurtigruten/Nor Lines oppgir ikke tall for
godsmengdene.
Kartet i figur 5-6 viser Hurtigruten og Nor Lines’ anløpssteder i Nordland pr. mai 2015. Nor
Lines inkluderer Hurtigrutens anløp i sin produktpakke. I kartet er Nor Lines’ anløp vist for de
steder hvor de har egne båter og anløp i tillegg til Hurtigrutens anløp.
RISØYHAMN
HARSTAD
SORTLAND
STOKMARKNES
SVOLVÆR
M/S «Nordnorge» (1997) – Kilde: Hurtigruten
NARVIK
STAMSUND
M/S «Kvitbjørn» (2015) – Kilde: Nor Lines
BODØ
FAUSKE
ØRNES
MO
Anløp Nordland
NESNA
SANDNESSJØEN
MOSJØEN
Hurtigruten (10)
Transportutvikling AS, april 2015
Nor Lines (3)
BRØNNØYSUND
Figur 5-6: Hurtigruten og Nor Lines’ anløpsstruktur i Nordland pr. mai 2015
RØRVIK
Rene containerruter
Etter at «Tege» ble tatt ut av drift 1.10.2013 ble sjøtransportilbudet knyttet til frakt av
containere redusert. Containertrafikken over Bodø Havn ble noe redusert, men kanskje ikke
så mye som mange fryktet.
Nor Lines tar containere på sine fartøy, samt at det finnes mer tilfeldig og mindre frekvent
transport, bl.a. rederiet Eimskip som har anløp av Sortland.
Transportutvikling AS (2015)
Side 27 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Nordland har 2 containerruter som bør kunne utvikles videre, og gi et bedre tilbud for
næringslivet i fylket. Dette er CargoW’s rute som opererer fra Mosjøen og NCL’s rute som
har anløp av Sørfold.
Rederiet CargoW, som opererer aluminiumtransporten for Alcoa i Mosjøen, har åpnet for
annen last enn bare aluminium. Dette gjør ruten til et interessant alternativ for flere kunder i
Nordland på relasjonen Nordland-Kontinentet-Island. Det samme forholdet gjelder for NCL’s
«Elkem-rute» mellom Sørfold og kontinentet, der en også har utviklet muligheter for
alternativ transport.
Fiskeflåten og annen sjøtransport
Nordland fylke har en stor og variert fiskeflåte, men annen rederivirksomhet er begrenset.
En stor del av sjøverts virksomhet i fylket er overtatt og blir utført av rederier med
administrasjon i Sør-Norge.
Fiskebåter
I Nordland er fiskeri en viktig næring, både i forhold til bosetningsmønster, arbeidsplasser på
land og sjø, verdiskapning m.m. Nordland fylke har den største andelen av sysselsatte innen
fiskeri i Norge. 25 % av sysselsatte innenfor fiskerinæringen har bosted i Nordland. Dette
tilsvarer 2.767 personer, og flesteparten har fiske som hovedyrke.
Nordland har flest registrerte fiskebåter i Norge. I 2013 er det registrert totalt 1.605
fiskebåter, svært mange er hjemmehørende i Lofoten og Vesterålen. Fiskeflåten i Nordland
består stort sett av mindre båter.
Brønnbåter og tank
Nordland har en betydelig havbruksnæring, men bare 2 av 106 brønnbåter som fører
levende fisk, er registrert i Nordland. Nordlaks AS på Stokmarknes eier en relativt ny
brønnbåt og Vestfjord Brønnbåtservice AS, Steigen, utfører transport for Ellingsen Seafood.
Utover de to forannevnte rederiene, er det noen redere i Nordland som har eierandeler i
brønnbåter. Disse fartøyene blir driftet av større rederier eller managementselskaper som har
sine hovedkontorer utenfor Nordland fylke. Dønna Brønnbåtservice er fusjonert inn i Norsk
Fisketransport AS (NFT) som holder til i Trøndelag. Flere av NFT’s 9 brønnbåter opererer i
Nordland.
Det transporteres til dels store mengder ensilasje fra Nordland og ut av fylket, og i tillegg
utføres noe interntransport. All transport av ensilasje, som foregår på godkjente fartøy, er
tilhørende utenfor Nordland fylke. De fleste fartøyene eies og/eller leies inn av større
mottakere som f.eks. Hordafor, Scan Bio m.fl.
Offshore fartøyer
I Nordland er det registrert kun to rederier som eier og opererer offshore-fartøyer
(supply/ankerhåndtering/vaktskip). Det er rederiene Chriship (Sortland) som har 3 skip og
Nor Supply Offshore (Bodø) som har 4 skip.
Småbulk
Småbulkflåten utfører mye transport, og er kjent for å være kystens «arbeidshester». De
fleste av disse små bulkfartøyene fører grus, pukk, asfalt, tømmer, salt m.m. Flåten er
mindre i dag enn tidligere, også i Nordland. I Nordland er det få mindre bulkbåter som er eid
av lokale rederier. Seaworksgruppen i Harstad er den største «lokale» sjøtransportør i
Nordland.
Transportutvikling AS (2015)
Side 28 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Lektere og servicefartøy
Torghatten Trafikkselskap AS (Brønnøysund) eier Secora AS (Svolvær) og har en stor
eierpost i Seløy Undervannsservice AS. Secora AS har sitt hovedkontor i Svolvær. Secora
disponerer flere store spesiallektere for undervanns- og mudringsarbeid, samt tau- og
arbeidsbåter.
Seløy Undervannsservice AS har sin kontoradresse på Herøy. Rederiet, som opererer langs
hele norske-kysten, disponerer flere mellomstore lektere og service-/taubåter. Kabellegging,
undervannsarbeid m.m. er primæroppgaven.
Fraktefartøy/annet
Det er få tradisjonelle fraktebåter, utover Nordland fylkes eget godsførende fartøy. Foruten
sjøtransport med ordinære godsfartøy i rute, som f.eks. Hurtigruten og Nor Lines, er det MS
«Folla» (som eies av et rederi utenfor fylket) som trafikker Nordlandskysten med trelast
(Byggmakker) og annet pallegods/mindre partigods. Videre er det MS «Nyksund»,
(tilhørende NSK Shipping, Myre) som frakter mindre godspartier, lystbåter m.m. nordover fra
Bergen til Myre og fiskefôr i retur.
Langs kysten av Nordland trafikkerer i tillegg flere mindre kysttankere som forsyner
tankanleggene.
Kystvakten har base på Sortland, og flere steder finnes det taubåter som benyttes ved anløp
av større skip.
5.4 Havner og kaianlegg
Store deler av næringstransportene i Nordland går sjøveien. Sentrale infrastrukturoppgaver
for å stimulere sjøtransport er knyttet til utbedring og vedlikehold av farleder, utvikling av
havner og kaianlegg, terminal- og lagerfunksjoner, landbasert tilknytning mv.
Nordland har flere kommunale havner som opererer innenfor rammene av Havne- og
farvannsloven.
Det er 26 kommunale havner i Nordland som har rapportert sin aktivitet til SSB i løpet av de
siste årene. For 5 av disse finnes det jevnlig oppdaterte tall (Bodø, Brønnøy, Mo, Mosjøen og
Narvik).
I Norge finnes 32 stamnetthavner, som gjennom NTP er gitt riksveitilknytning. Det
innebærer at staten sitter med ansvaret for både sjøverts og landverts infrastruktur til og fra
disse havnene. Bakgrunnen for at disse havnene sikres riksveitilknytning, er erkjennelsen av
at sjøtransporten må ses i sammenheng med de andre transportformene. Status som
stamnetthavn kan ha betydning for prioriteringen av infrastrukturtiltak i den grad det er
behov for utbedring av havnens tilknytning til landbasert eller sjøverts infrastruktur. Pr. mai
2015 er det 7 utpekte havner i Norge. Disse er definert som særlig viktige intermodale
knutepunkt for nasjonal og internasjonal gods- og passasjertransport. De utpekte havnene
skal i følge Havne- og farvannsloven utarbeide en plan som ivaretar krav til arealtilgang og
effektivitet som er nødvendig som operativt transportknutepunkt.
I Nordland er det 3 stamnetthavner/terminaler, jfr. tabell 5-4. I Nordland har Bodø i tillegg
status som «Utpekt havn».
Transportutvikling AS (2015)
Side 29 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Kommune
Havn
Terminal
Rana
Mo i Rana havn
Toraneset
Bodø
Bodø havn
Bodøterminalen
Narvik
Narvik havn
Fagernesterminalen
Harstad
Harstad havn
Stagnesterminalen
Tromsø
Tromsø havn
Breivika
Alta
Alta havn
Elvebakken Terminalkaia
Hammerfest
Hammerfest havn
Polarbase
Hammerfest
Hammerfest havn
Melkøya
Nordkapp
Honningsvåg havn
Honningsvåg havn
Sør-Varanger
Kirkenes havn
Passasjerterminalen
Note
Utpekt havn fra september 2013
Utpekt havn
Tabell 5-4: Stamnett- /utpekte havner i Nordland og Nord-Norge (Kilde: Kystverket)
Det synes i dag lite trolig at status som Utpekt Havn vil gi spesielle fordeler, i og med at
nåværende regjering har bebudet endringer i havneklassifiseringen. I den nye nasjonale
havnestrategien (21.januar 2015) legger Regjeringen opp til å avvikle begrepet «Utpekt
Havn»:
«Avvikling av utpekt havn
Som et ledd i å forenkle havnestrukturen vil regjeringen avvikle systemet med utpekt havn.
Dialogen med næringen og innspill fra transportetatene har vist at dette systemet ikke er et
hensiktsmessig statlig virkemiddel for å styrke og effektivisere havnene. Regjeringen ønsker derfor
å avvikle dette systemet for å fokusere på utviklingen av effektive, intermodale
knutepunkt.» (Nasjonal havnestrategi-Regjeringens strategi for effektive havner for å få mer gods
på sjø, side 30)
De største volumene, målt i tonn, går over et fåtall større havner, i spesielt bulk. De største
bulkkaiene er private, men aktiviteten registreres i de kommunale statistikkene.
Målt i tonn er Narvik Havn den største havnen i Nordland. Nærmere 100 % av aktiviteten er
relatert til LKABs utskipning av svensk malm (tørrbulk) fra sitt anlegg i Narvik. Brønnøy Havn
er også en mer eller mindre ren bulkhavn, men vesentlig mindre enn Narvik.
Flere av havnene har en, eller få dominerende kunder. Narvik og Brønnøy er nevnt, men
dette gjelder også en havn som Mosjøen (Alcoa).
Av de større havnene har bl.a. Mo og Bodø god variasjon i sine transporter. Mo er imidlertid
mange ganger større enn Bodø, og kan nok regnes som Nordlands største havn hvis en
legger til grunn variasjonen i transportene, - ikke bare antall tonn.
Med unntak av Bodø og Mosjøen er det lite containertrafikk over havnene i Nordland. Bodø
har registrert flest containere, tett fulgt av Mosjøen. Målt i tonn er imidlertid Mosjøen Havn 5
ganger større enn Bodø i 2014.
Transportutvikling AS (2015)
Side 30 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Bilde 5-2: "Nykaia" i Mosjøen benyttes til containerhåndtering
I tillegg til de nevnte kommunale havnene finnes det en mengde private anlegg som er
svært viktige for næringsutviklingen i fylket.
Som en del av prosjektet har vi innhentet tall for 2014 fra de fleste havnene i Nordland. Vi
har også tatt med større private anlegg som ikke registreres i offentlig statistikk, samt landet
fisk. Vi har også tatt med et estimat for Tysfjord, der Tysfjord Havn ble registrert 1.1.2015.
I figuren under har vi rangert havnene etter summen av inngående og utgående tonn over
kai.
5 000 000
Narvik:
20.965.394 tonn
i 2014
4 500 000
4 000 000
3 500 000
3 000 000
2 500 000
2 000 000
1 500 000
1 000 000
500 000
0
Registrerte tonn
Tillegg/anslag
Figur 5-7: Totale tonn over kai, havner i Nordland (Kilde: flere)
Transportutvikling AS (2015)
Side 31 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Blågrønne søyler representerer mer eller mindre kjente tall, mens de røde søylene viser tonn
som vanligvis ikke ligger i statistikkene. Vi ser at Meløy figurerer som Nordlands 3. største
havn som følge av YARA. Nesna kommer opp på 7. plass som følge av utskipningen til
Gabbro Nor. Tysfjord kommer inn som den 10. største havnen som følge av Norcem og The
Quarts Group.
Note havnestatistikk
For flere av havnene som sender inn tall til SSB er den offentlig tilgjengelige informasjonen av
eldre dato, og registreringsprinsippene er høyst forskjellige. Noen tar med alt innenfor
kommunegrensen og noen tar med noe. Noen kommuner har vesentlig mer gods over kai enn det
offentlig registrering viser.
Mange private anlegg finnes også innenfor de kommunale «havnedistriktene» uten at
transportvolumene registreres i vanlig havnestatistikk.
Det går mer over havnene i Nordland enn det offentlig havnestatistikk viser. Den røde delen av
søylene i figur 5-7 tilsvarer «uregistrerte» tonn pr. havn. Summen utgjør nærmere 4.2 millioner
tonn. Dette tilsvarer en mengde som bare er litt mindre enn årsvolumet over Mo i Rana Havn.
Vi nevner også at det i henhold til Kystverkets opplysninger er 142 anløpskaier for fiskeri i
fylket.
Transportutvikling AS (2015)
Side 32 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
6 Sjømatnæringen
Sjømatnæringen står for over 20% av de registrerte veitransportene. Fangst har en
klart mindre andel veitransport enn havbruk.
Den tyngst trafikkerte «fiskeveien» er E10 mellom Gullesfjordkrysset og Kåringen, og
videre til Bjørnfjell.
Av fylkesveiene transporteres det mest fisk på FV82 (Stokmarknes-Sortland), FV820
(Sortland-Frøskeland) og FV17 mellom Sandnessjøen og Leirosen. Lokale veier i
nærheten av de største lakseslakteriene har høy veibelastning.
Den største veipasseringen inn/ut av fylket for sjømatrelaterte transporter (ikke bare
fisk, men også innsatsfaktorer mv.) er E6 mot Nord-Trøndelag, tett fulgt av E10 over
Bjørnfjell.
Inkluderer man togtransport over Bjørnfjell, blir Bjørnfjell den klart største
passeringen ut av fylket.
Samlet sett har vi anslått veitransportarbeidet knyttet til sjømatnæringen (både fangst
og havbruk) i Nordland til en ÅDT (V) på rundt 122 eller en YDT (V) på nærmere 170.
I begynnelsen av 2015 er det 11 aktive lakseslakterier og ca. 50 operative aktører som tar i
mot og videresender fangst, med eller uten vesentlig bearbeiding.
Kilde:
Transportutvikling AS
FANGST
HAVBRUK
299.740;
49 %
315.753;
51 %
Havbruksnæringen i Nordland,
som i det alt vesentlige består
av oppdrett av laks og ørret,
hadde nærmere 300.000 tonn
uttransportert vekt10 i 201411,
mens tradisjonell fangst hadde
utgående transporter på noe
over 315.000 tonn.
Samlet antas det en uttransport
på ca. 615.000 tonn.
Figur 6-1: Utgående transporter,
Nordland 2014
Havbruk
Fangst
Selv om havbruksnæringen står for en litt mindre del av totalvolumet, fører prisforskjellen
mellom laks og de øvrige tradisjonelle fiskeslag til at omsetningen i havbruksnæringen blir
vesentlig høyere.
10
Uttransportert vekt omfatter både bil-, båttransport og lokal foredling, samt hovedprodukt og
biprodukt (ensilasje). Over 20.000 tonn av ensilasjen/avskjær ble benyttet lokalt.
11
Tallene er basert på intervjuer. Enkelte av tallene for 2104 er estimater gitt av aktøren selv.
Transportutvikling AS (2015)
Side 33 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Tar vi utgangspunkt i tallene for 2014, var omsetningsverdien for fisk landet i Nordland ca.
2,55 mrd., mens havbruksnæringen omsatte for 8,4 mrd. Samlet omsetning er kalkulert til
ca. 11 milliarder i 2014.
Fangstverdien er basert på Fiskeridirektoratets tall for 2014 (348.690 tonn rund vekt), mens
foreløpige tall fra havbruksnæringen indikerer ca. 249.000 tonn laks/ørret. Havbrukstallene
blir ikke offentlige før 1.6.2015.
Det er viktig å være oppmerksom på at tallene som oppgis i offentlig fangst og
havbruksstatstikk pr. fylke, ikke nødvendigvis reflekterer transportarbeidet innenfor
fylkesgrensen. Noen eksempler kan illustrere dette:

Den nasjonale statistikken registrerer «rund fisk» basert
omregningsfaktorer, og ikke det produktet som transporteres ut.

Havbruksslakteriene i Nordland slakter mer enn det som svømmer rundt i merdene i
fylket. Det hentes fisk fra nabofylkene for slakt i Nordland. F.eks. hos Nordlaks på
Stokmarknes som henter fisk i Troms og Marine Harvest på Herøy som har
inntransport fra Trøndelag. Dette betyr at transportarbeidet ut fra flere av slakteriene
er større enn det produksjonen i fylket tilsier.

En stor del av transportarbeidet innenfor sjømatnæringen vedrører ensilasje eller
avskjær. Dette er biprodukter som benyttes til forskjellige anvendelser (olje, mel,
dyrefôr, kosttilskudd osv.). Den offentlige statistikken, f.eks. landinger i en kommune,
inkluderer i realiteten ensilasjedelen som følge av de benyttede omregningsfaktorer.
Ensilasjedelen er ikke alltid til stede i de reelle landingene. F.eks. når fisken leveres
sløyd og frossen.

Inntransport av fisk, både fra fangst og havbruk berøres ikke av slik offentlig
statistikk. Det samme gjelder fôr til havbruksnæringen. Fôrtransportene utgjør en
større mengde enn mengden av produsert fisk.

Veitransportarbeidet i fylket kan videre være noe annet enn det selve landingene
representerer. Et eksempel kan være et fryselager, der fartøy kommer inn med
frosne produkter. Produktene mellomlagres i fryselageret og går videre med båt.
Innsatsfaktorer i form av paller og emballasje, kan imidlertid bli transportert inn via
veiene i fylket.
Transportutvikling AS (2015)
på
forskjellige
Side 34 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
6.1 Fangst
6.1.1 Generelt
I Nord-Norge ble det i 2014 landet 966.395 tonn villfanget fisk. I tillegg ble over 438.551
tonn fisket i norsk økonomisk sone landet i utlandet.
Troms var det fylket hvor det ble
ilandført mest fisk i 2014, med ca.
40 % av den totale mengden som
ble landet i Nord-Norge. 70 % av
landingene i Troms skjer i Tromsø, i
hovedsak til lokale fryselager for
mellomlagring.
400 000
350 000
300 000
250 000
200 000
150 000
100 000
I 2014 registrerte Fiskeridirektoratet
348.690 tonn landet fisk og skalldyr i
Nordland (rund vekt). Dette tilsvarer
36 % av Nord-Norges landinger.
50 000
-
Troms
Nordland
Torsk
Pelagisk
Finnmark
Annet
Figur 6-2: Landet fisk i Nord-Norge i 2014
I Nord-Norge utgjorde torskefisk12 ca. 56 % av landingene. Nordland hadde en litt mindre
andel torskefisk enn Nord-Norge som helhet, men større pelagiske landinger enn de øvrige
fylkene.
70 000
Fangstsammensetning 2014
Kommuner i Nordland med større landinger enn 100 tonn
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
-
Annet
Dypvannsfisk
Flat- og bunnfisk
Pelagisk
Skall- og bløtdyr
Torskefisk
Figur 6-3: Landinger av fangst i 2014 (Kilde: Fiskeridirektoratet/Transportutvikling AS)
12
«Torskefisk» (torsk og torskeartet fisk) omfatter også fisk som skrei, sei, brosme osv., - mens
«Pelagisk» er fisk som pr. definisjon jager fritt i havområdene. Mest kjent er sild, makrell, lodde og
brisling. Kategorien «Annet» er bl.a. dypvannsfisk, flat- og bunnfisk, skalldyr mv.
Transportutvikling AS (2015)
Side 35 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Figur 6-3 viser de kommuner i Nordland som hadde større landinger enn 100 tonn i 2014.
Dette betyr at flere kommuner med svært små landinger er med i oversikten.
Samlet sett er Værøy Nordlands største landingskommune, og Øksnes er nest størst. Av de
fire største landingskommunene (Værøy, Øksnes, Lødingen og Træna), er det Værøy som er
størst på pelagisk og Øksnes på torskefisk.
Kommune
Værøy
Øksnes
Lødingen
Træna
Andøy
Vestvågøy
Røst
Vågan
Flakstad
Hadsel
Moskenes
Sortland
Bodø
Bø
Rødøy
Meløy
Dønna
Steigen
Lurøy
Herøy
Brønnøy
Tysfjord
Vega
Gildeskål
Rana
Bindal
Øvrige kommuner
SUM
2010
2011
2012
2013
2014
81 057
33 318
49 929
80 056
19 986
25 016
20 114
63 256
7 945
16 418
6 358
21 426
69 200
12 975
2 133
1 343
1 102
1 008
861
800
859
253
163
209
6
177
1 372
72 997
30 379
47 068
59 984
22 207
22 850
20 159
56 665
9 139
19 481
8 544
17 616
65 485
27 944
1 789
1 490
865
1 549
1 032
578
928
561
376
62
148
171
743
70 296
37 602
55 404
56 908
22 422
23 986
16 654
53 225
10 469
15 693
9 886
21 999
41 977
19 556
1 586
1 601
739
1 189
915
618
1 092
481
126
237
247
112
346
61 551
50 091
45 773
45 653
18 916
26 504
20 296
22 902
12 131
14 879
9 795
10 517
17 893
5 405
1 339
969
808
991
768
787
391
342
361
23
195
84
321
69 635
54 633
37 182
34 792
25 552
20 409
20 307
19 961
14 477
11 792
10 608
9 094
7 124
6 067
1 279
910
853
848
675
641
585
332
279
204
158
109
184
515 968
490 068
465 024
369 362
348 505
Andel 2014
20,0 %
15,7 %
10,7 %
10,0 %
7,3 %
5,9 %
5,8 %
5,7 %
4,2 %
3,4 %
3,0 %
2,6 %
2,0 %
1,7 %
0,4 %
0,3 %
0,2 %
0,2 %
0,2 %
0,2 %
0,2 %
0,1 %
0,1 %
0,1 %
0,0 %
0,0 %
0,1 %
100 %
Endring tonn
2010-2014
-11 423
21 315
-12 747
-45 264
5 566
-4 607
193
-43 294
6 532
-4 626
4 250
-12 333
-62 077
-6 909
-855
-433
-249
-160
-185
-159
-274
79
116
-5
152
-68
-1 187
-167 463
Note
Reduksjon større enn 1.000 tonn
Økning større enn 1.000 tonn
Endring mindre enn 1.000 tonn
Tabell 6-1: Landinger i kommuner i Nordland, 2010-2014 (Kilde: Fiskeridirektoratet)
Siste 5 år
Utviklingen de siste 5 årene er vist i tabell 6-1. Kommunene er rangert etter størrelsen på
landingene i 2014. Endringer i tonn fra 2010 til 2014 er vist i siste kolonne og med
fargemarkeringer (jfr. noten nederst i tabellen). Fire kommuner har økt sine landinger.
«Hvitfiskkommunen» Øksnes har den største økningen, mens man finner stor nedgang i
kommuner som domineres av pelagiske landinger.
2013-2014
Det er stor variasjon i utviklingen i de enkelte kommuner. De største volumøkningene fra
2013 til 2014 (tonn) finner vi i kommuner som Værøy, Andøy og Øksnes, -mens det har vært
en større nedgang i kommuner som Træna, Bodø og Vestvågøy.
Transportutvikling AS (2015)
Side 36 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Samlet ble det landet mindre fisk i Nordland i 2014 enn i 2013. Dette har også vært tilfellet i
de siste 5 årene i den nordlige landsdelen. Det er mindre volum pelagiske landinger og noe
økte torskelandinger, som følge av at totalkvoten for Norsk vårgytende sild har gått
dramatisk ned i de senere årene, mens torskekvoten har holdt seg forholdsvis stabil.
6.1.2 Mottak og produsenter
De største fangstkommunene basert på uttransport av ferdigprodukter (herunder ensilasje)
behøver ikke være de samme som de største landingskommunene. Det foregår mye
interntransport mellom anlegg/kommuner/regioner, og fisk landet i en kommune kan bli
bearbeidet for uttransport i en annen.
Det er foretatt informasjonsinnhenting fra ca. 50 aktive fiskemottak/produsenter i Nordland
som tar inn fisk og videresender denne til sluttmarkedet. Flere av disse har samme eier. I
2014 ble det transportert ut over 315.000 tonn fra disse bedriftene.
Basert på intervjuene utgjør den oppgitte mengden av villfanget fisk over 90 % av det
Fiskeridirektoratet har registrert som landet rund fisk i 2014. Det er derfor rimelig å anta at
en pr våren 2015 har registret stort sett alt av 2014-fangsten i Nordland gjennom denne
undersøkelsen.
Når vi ekskluderer korte lokale transporter, gikk 63 % ut med båt og 37 % med bil.
63%
200 000
180 000
160 000
140 000
120 000
100 000
80 000
60 000
40 000
20 000
-
37%
Bil
Båt
Figur 6-4: Transportmiddelfordeling i Nordland for 2014 – uttransport (Kilde: Transportutvikling AS)
Det er verdt å merke seg at 63 % av totalmengden går direkte ut med båt. Hadde dette gått
med bil hadde det tilsvart en økt veibelastning på ca. 20.000 inn-/utgående kjøretøy på
veiene i Nordland. I hovedsak er dette frosne produkter, men også saltfisk, tørrfisk og
biprodukter som ensilasje og avskjær.
Transportutvikling AS (2015)
Side 37 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
37 % gikk ut med bil, noe som tilsvarer ca. 12.000 inn-/utgående kjøretøy pr. år. Den ferske
fisken går med bil, -men også deler av de øvrige produktene transporteres på vei.
Landet fangst i de 5 største kommunene (Værøy, Øksnes, Lødingen, Vestvågøy og Træna)
utgjør ca. 70 % av samlet volum. Man kan derfor si at fangstnæringen, volummessig, er
konsentrert om et fåtall kommuner. I små kommuner er imidlertid bedrifter med lave volum
viktige for sysselsetting og utvikling. Vi nevner også at flere av de minste bedriftene
omsetter produkter hvor det ikke er naturlig å operere med store tonnmengder, f.eks.
krabbe, skjell mv.
I tillegg til bedriftene i tabellen under finnes det andre som kjøper, selger og bearbeider fisk.
De største bedriftene har uttransporter på over 80.000 tonn (fordelt på flere
kommuner/avdelinger). De største enkeltaktørene benytter båt ved uttransporten. Mer enn
30 % av bedriftene har mindre enn 1.000 tonn uttransport i 2014. Bedriftene er gjengitt
alfabetisk etter kommunenavn i tabell 6-2.
Bedrift
Andenes Fiskemottak AS
2 Jangaard Export AS
3 Bofisk AS
4 Pelagia AS
5 Gunnar Klausen ANS
6 Norway Seafoods AS
7 Stocco AS
8 Dønna Fiskemottak AS
9 Bjørn Gjertsen AS
10 Lofoten Klippfisk AS
11 Ramberg Fisk AS
12 Norway Seafoods AS
13 Nord-Reker AS
14 Pelagia AS
15 Brødrene Arntzen AS
16 H. Sverdrup AS
17 Johan B. Larsen Fisk AS
18 Ole K. Rostad AS
19 Ole K. Rostad ASF
20 A. Johansen
21 Glea AS
22 Jangaard Export AS
23 John Greger AS
24 Røst Fiskeindustri AS
25 Røst Sjømat AS
Tabell 6-2: Mottak i Nordland 2014
1
Kommune
Bedrift (forts)
Andøy
26 Steigen Sjømat AS
Andøy
27 Modolv Sjøset
Bodø
28 Pelagia AS
Bodø
29 Taste of North AS
Bø
30 Ballstad Fisk AS
Bø
31 Jangaard Export AS
Bø
32 Lofoten Sjøprodukter AS
Dønna
33 Nic. Haug AS
Flakstad
34 Norway Seafoods AS
Flakstad
35 Olavsen AS
Flakstad
36 Steinfjorden Sjømat AS
Hadsel
37 Astrup Lofoten AS
Lurøy
38 Brødr Andreassen AS
Lødingen
39 Brødrene Berg AS
Moskenes
40 Lofoten Viking AS
Moskenes
41 Ellingsen Seafood AS
Moskenes
42 Gimsøy Pelagic AS
Moskenes
43 Hopen Fisk AS
Moskenes
44 Johs H. Giæver AS
Røst
45 L. Bergs Sønner AS
Røst
46 Gunnar Klo AS
Røst
47 Myre Fiskemottak AS
Røst
48 Myre fryseterminal
Røst
49 MyreMar
Røst
50 Sommarøy produksjonslag AS
(alfabetisk etter kommunenavn).
Kommune
Steigen
Træna
Træna
Tysfjord
Vestvågøy
Vestvågøy
Vestvågøy
Vestvågøy
Vestvågøy
Vestvågøy
Vestvågøy
Værøy
Værøy
Værøy
Værøy
Vågan
Vågan
Vågan
Vågan
Vågan
Øksnes
Øksnes
Øksnes
Øksnes
Øksnes
Lokaliseringen av samtlige aktører er vist i kartet i kapittel 6.6. Kartet finnes også i særtrykk i
større format.
Transportutvikling AS (2015)
Side 38 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Note jernbane og fangst
Fangstnæringen benytter til en viss grad jernbane som en del av sin transportkjede.
I 2014 registrerte vi ca. 25.000 tonn på jernbane fra nordlandsbedrifter, - der 2/3
gikk via Narvik og resten i hovedsak fra Bodø. Totalt dreier det seg om en
transport tilsvarende mer enn 2.500 inn/utgående vogntog.
6.1.3 Veibelastning og transportruter fangst
De veiene i Nordland som har størst samlet transportbelastning i forhold til fangst, er
gjengitt i tabell 6-3. Veier med mer enn 5 ÅDT (V) er vist i tabellen.
FANGST
ÅDT (V)
E10 Gullesfjordbotn-Kåringen-Tjeldsundbrua
E10 Bjerkvik-Tjeldsundbrua
E6/E10 Bjerkvik-XE10 Bjørnfjell
E10 XE10/6 Bjørnfjell-Grense Sverige
RV85 Gullesfjordbotn-Sigerfjord
RV85 XFV82 Sortlandsbrua-Sigerfjord
E10 Fiskebølkrysset- Svolvær
E6 Fauske-XRV77 Junkerdalskrysset
FV820 Sortlandsbrua-X821Frøskeland
E10 Gullesfjordbotn-Fiskebølkrysset
E10 Svolvær-Kabelvåg-XKV Hopsveien
RV80 Fauske-Bodø
FV821 Frøskeland - X939 Elvenes
FV821 Elvenes-Myre
E10 XKV Hopsveien-XFV816
Henningsværveien
E6 XRV77 Junkerdalskrysset-Mo/Tverråga
E10 X825 Leiteveien-XFV815 Fygle
18
18
18
14
10
10
9
8
8
8
8
8
8
7
E10 Bru Sundklakkstraumen-X825 Leiteveien
6
E12 XE6 Tverråga-grense Sverige
E10 XFV816 Henningsværveien-Bru
Sundklakkstraumen
E10 Reine-Moskenes
E6 XE10 Bjørnfjell-Narvik
E10 X807 Båtnesodden-Flakstad
E6 Grense Troms-Bjerkvik
6
7
7
6
De tyngste registreringene finner vi
på diverse strekninger langs E10,
spesielt vest for Gullesfjordkrysset i
Kvæfjord (Troms). Her finner man
de
to
viktigste
veiene
for
fangstbedriftene i Nordland; E10
mot Lofoten og RV85 mot
Vesterålen.
Det
alt
vesentligste
av
fiskeproduktene eksporteres ut av
fylket. De fleste grensepasseringene
finner sted over Bjørnfjell/E10. I
intervjuene ble det påpekt at
kjørerutene kunne variere fra
transport til transport, i forhold til
værforhold, returtransporter osv.
Krutfjellet oppgis i liten grad å være
benyttet av denne næringen.
I kartet i kapittel 6.6 har vi
visualisert
veitransportstrømmene
for sjømatnæringen i Nordland i
2014, -dvs både fangst og havbruk.
5
5
5
5
5
Tabell 6-3: Mest belastede veier for
fangstbedrifter i Nordland 2014
Av fergesambandene er det Bognes-Lødingen som benyttes mest. Sambandene over
Tysfjorden benyttes i mindre grad av fangstnæringen.
Transportutvikling AS (2015)
Side 39 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
6.2 Havbruk
6.2.1 Generelt
I Nord-Norge ble det i 2014
solgt 497.000 tonn laks og ørret
fra
oppdrettsnæringen
(foreløpige tall).
250 000
200 000
Nordland var det fylket hvor det
ble solgt mest havbruksfisk i
2014, med over 50 % av den
totale mengden i Nord-Norge.
150 000
100 000
50 000
I 2014 kom ca. 38 % av Norges
volum fra Nord-Norge.
0
Finnmark
Troms
Laks
Nordland
Ørret
Figur 6-5: Mengde laks og ørret i 2014 (Kilde: Næringen, foreløpige tall)
I tabellen under har vi vist utviklingen av solgt mengde (rund fisk) de siste 5 årene i de
nordnorske fylkene, samt landet som helhet. Fra 2010 til 2014 økte salget i Nordland med
56.062 tonn (29 %). Veksten i Nord-Norge samlet var på 38 %, mens Norge lå på det
samme som Nord-Norge totalt. Målt i tonn har Nordland den største veksten i Nord-Norge.
Fylke
2014
(estimat)
Endring 2010-2014
2010
2011
2012
2013
Finnmark
Troms
Nordland
57 148
109 563
192 938
56 843
106 657
219 260
86 809
143 800
233 099
92 431
137 058
237 950
102 000
146 000
249 000
44 852
36 437
56 062
78 %
33 %
29 %
Nord-Norge
359 649
382 760
463 707
467 439
497 000
137 351
38 %
Norge
994 203 1 123 413 1 306 763 1 239 875 1 368 000
373 797
38 %
Tonn
%
Tabell 6-4: Salg av laks og ørret, tonn rund vekt, 2010-2014 (Kilde: Fiskeridirektoratet/næringen)
Note, Havbruk i Nordland 2014
Basert på foreløpige tall fra næringen var Nordland Norges største havbruksfylke i 2014, etterfulgt
av Hordaland og Sør-Trøndelag. Nordland hadde 249.000 tonn, mens de to andre fylkene hadde
ca. 210.000 tonn hver.
I figur 6-1 har vi oppgitt en uttransport på nærmere 300.000 tonn, bestående av ferdigproduktet
laks, ensilasje, avskjær mv. Avviket mellom 300.000 tonn og 249.000 tonn skyldes i hovedsak at
slakteriene i Nordland tar inn fisk fra oppdrettsanlegg i andre fylker.
6.2.2 Slakterier
Figur 6-6 viser de 11 slakteriene som var operative pr. årsskiftet 2014/2015. For få år tilbake
var det 17 operative slakterier i Nordland. Samtidig som det har blitt færre slakterier, har det
skjedd en betydelig økning av produksjonen. Fra 2007 til 2014 har økningen i
slakteriproduksjon for de 11 slakteriene vært på over 160.000 tonn, eller 170 %.
Transportutvikling AS (2015)
Side 40 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
I 2014 ble det transportert ut nærmere 257.000 tonn laks/ørret fra slakteriene i Nordland.
Dette omfatter både fersk laks, fryst, filet mv. Basert på en nyttelast (nettovekt av fisk) på
ca. 20 tonn pr bil dreier det seg om en samlet uttransport på over 50 biler hver dag.
I tillegg til uttransport av
avskjær/ensilasje, avfall mv.
hovedprodukter
transporteres
det
andre
produkter,
Anleggene har også store inntransporter i form av paller og emballasje.
Veitransportbelastningen fra de enkelte anlegg vil imidlertid variere siden noe går med båt
(bl.a. ensilasje), og at det enkelte steder foregår lokal produksjon av innsatsfaktorer som
emballasje og paller.
70 000
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
Figur 6-6: Lakseslakterier i Nordland - uttransport av hovedprodukt 2014 (Kilde: Bedriftene)
Nordlaks på Stokmarknes er i dag Nordlands største slakteri, tett fulgt av Marine Harvest på
Herøy.
Lokaliseringen av de 11 slakteriene er vist i kartet i kapittel 6.6.
Note jernbane og havbruk
Havbruksnæringen i Nordland benytter i stor grad jernbane som en del av sin
transportkjede. I 2014 registrerte vi over 83.000 tonn fra Nordland med tog, der
rundt 86 % gikk fra Narvik. Resten gikk i hovedsak fra Mo og Fauske. Totalt dreier
det seg om en transport tilsvarende mer enn 8.000 inn-/utgående vogntog med
bane fra Nordlandsbedriftene.
Transportutvikling AS (2015)
Side 41 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
6.2.3 Veibelastning og transportruter havbruk
HAVBRUK
E10 Kåringen - Gullesfjordbotn
RV85 XFV82 Sortlandsbrua-Sigerfjord
E10 Bjerkvik-Tjeldsundbrua
E10 Kåringen-Tjeldsundbrua
RV85 Gullesfjordbotn-Sigerfjord
E6 XFV78 Kulstad-XRV77 Trofors
E6/E10 Bjerkvik-XE10 Bjørnfjell
E6 XRV73 Trofors-grense Nord-Trøndelag
FV 82 Sortland-Børøya (Hadsel)
E6 Ulvsvåg-Fauske
RV85 Kåringen-Lødingen
E6 Bognes-Ulvsvåg
E6 Fauske-Junkerdalskrysset
FV78 Drevja-Toventunnelen-XFV17 Leirosen
FV17 XFV78 Leirosen-Sandnessjøen
E6 Mo-XFV254 Ømmervatnet
E6 XRV77 Junkerdalskrysset-Mo
E6 XFV254 Ømmervatnet-Kulstad
E6 XE10 Bjørnfjell-Narvik
FV17 Sandnessjøen-Søvik
FV78 Drevja-XE6 Kulstad
FV17 Stokkvågen-XFV12 Utskarpen
FV12 Utskarpen-Mo
E10 XE10/6 Bjørnfjell-Grense Sverige
FV820 Sortlandsbrua-X821 Frøskeland
FV821 Frøskeland - X939 Elvenes
RV80 Tverrlandet - Bodø
E10 XFV868 (til Digermulen)-Svolvær
FV81 Ulvsvåg-Skutvik
E10 Gullesfjordbotn-XFV868 (til Digermulen)
FV821 Elvenes-Myre
FV17 Tuv-XFV472 Osen
FV838 XFV17HamnesetInndyr/Gildeskål/Sund
FV17 Tverrlandet-XFV472 Osen
FV17 X838 Hamneset-XFV17 Osen
E10 Leknes-Moskenes
FV812 Tuv-Medby
ÅDT (V)
34
31
31
31
30
28
28
27
23
22
18
18
18
18
18
17
16
16
15
15
15
13
13
13
10
9
9
6
6
6
6
5
De veiene i Nordland som har størst
samlet transport i forhold til havbruk,
er gjengitt i tabell 6-5.
På samme måte som for fangst, blir
E10 den tyngst belastede veien, spesielt strekningen GullesfjordbotnKåringen.
Videre har RV85 og E6 sør for Mosjøen
(Kulstad) høy belastning. RV85 brukes
av slakteriene i Vesterålen og på
Kulstad møtes både E6-transporter
som oppstår nord for Mosjøen og
trafikken inn fra bl.a. Marine Harvest
på Herøy (via FV78).
Av de større fylkesveiene er det FV82
(Sortland-Stokmarknes),
FV17
(Leirosen-Sandnessjøen)
og
FV78
(Toven) som har størst trafikk.
På samme måte som for fangst har
flere lokale fylkesveier stor belastning,
bl.a. FV166/828 på Herøy (Marine
Harvest)
5
5
5
5
5
Tabell 6-5: Mest belastede veier for
lakseslakterier i Nordland 2014 (Kilde:
Transportutvikling AS)
Ut og inn av fylket er E6 Helgeland den største passeringen, deretter kommer E10 Bjørnfjell.
Det går også en del havbruksrelaterte produkter over Umbukta, Graddis og Krutfjellet.
Det er generelt for hele næringen i Nord-Norge, herunder Nordland, at stort sett all
uttransport av ferdigprodukter skjer med bil, selv om jernbane benyttes for deler av
transportstrekningen (fra Narvik, Kiruna, Bodø, Fauske og Mo). Havbruksnæringen er relativt
Transportutvikling AS (2015)
Side 42 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
sett en mye større bruker av bil enn de tradisjonelle fiskeriene, som bl.a. produserer
produkter som tåler lang transporttid (frossen, salt, tørr osv.).
Havbruksnæringens transporter på vei genereres primært av slakteriene. De største
slakteriene er lokalisert på Stokmarknes, Herøy, Lovund og på Sør-Arnøy.
6.3 Andre aktører involvert i sjømatnæringen
Sjømatnæringen genererer betydelige transporter utover uttransport av ferdigprodukter. Vi
benytter dette kapitlet til å gi litt informasjon om slike aktører/transporter. Alle er ikke med,
men vi mener likevel kapitlet kan bidra til å gi bedre forståelse for «sjømatbransjen» ved de
eksempler som benyttes. De største transportvolumene er knyttet til ensilasje, fôr, paller,
emballasje og salt.
Uttransporter
Vesentlige biprodukter ut fra næringen er ensilasje og avskjær. I de intervjuer som ble
foretatt av Transportutvikling AS i begynnelsen av 2015 ble det registrert over 100.000 tonn
ensilasje og avskjær som biprodukt i Nordland, -samlet for havbruk og fangst.
Båt
er
det
dominerende
transportmiddel for transport av
ensilasje/avskjær.
59%
60 %
50 %
40 %
29%
30 %
12%
20 %
10 %
0%
Båt
Lokalt
Bil
Figur 6-7: Transportmiddelfordeling i
Nordland for 2014 – ensilasje og
avskjær (Kilde: Transportutvikling AS)
Ca. 29 % av biproduktene bearbeides lokalt. En bedrift som Nordlaks produserer f.eks. flere
tusen tonn med fiskeolje basert på restprodukter fra slakteriprosessen.
Sentrale aktører som tar inn biprodukter fra sjømatnæringen i Nordland er bl.a.:
Hordafor Brettesnes mottar ca. 55.000 tonn ensilasje, 90 % med båt. All ensilasje går ut
med båt fra Brettesnes til Austevoll i Hordaland.
Aquarius Lovund er delvis eiet av Hordafor. Bedriften tar inn ca. 75.000 tonn råstoff (stort
sett avskjær/biprodukter fra hvitfisk). Råvarene kommer inn med båt, både fra inn- og
utland. Dette videreselges som innsatsfaktorer for annen industri, bl.a. til produsenter av
fiskefôr. Uttransporten skjer med båt.
Vesterålen Marine Olje AS på Myre tar inn ca. 2.000 tonn råstoff (avskjær, innmat) til
produksjon. Inntransport skjer med bil, i hovedsak fra nærområdene. Det meste av
produksjonen sendes ut med båt.
Transportutvikling AS (2015)
Side 43 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Sea-Pro AS på Myre tar inn 7.000 tonn biprodukter. 85 % kommer inn med båt.
Ferdigprodukter går stort sett ut med båt. Noe leveres lokalt til Vesterålen Marine Olje.
Pelagia i Bodø (tidlige Bodø Sildeoljefabrikk) henter råstoff lokalt og produserer både
fiskemel og fiskeolje (samlet ca. 21.000 tonn), som i hovedsak transporteres til Vestlandet.
I tillegg genererer sjømatnæringen flere andre uttransporter, -uten at dette er konkret
beregnet for Nordland. F.eks. uttransport av avfall/søppel.
Inntransporter
Råstoff til slakterier og mottak kommer vanligvis sjøveien, selv om det foregår noe
interntransport med bil som belaster veinettet. Laks til slakteriene kommer sjøveien med
brønnbåter. Fisk til mottakene kommer normalt også sjøveien med fiskefartøy. Disse
transportene belaster ikke veiinfrastrukturen i Nordland.
Sjømatnæringen benytter store mengder paller og emballasje. Størstedelen av pallene
kommer inn til slakteri eller mottak med bil.
Sjømatnæringen i Nordland forbrukte nærmere en million paller i 2014. Det er interessant å
merke seg at ca. 2/3 av pallene produseres lokalt i Nordland, og ofte i svært kort avstand til
kunden. For øvrig leveres det en god del paller fra Finland, Øst Europa og Trøndelag, gjerne med de samme bilene som transporterer fisk ut fra fylket.
Lokale/regionale palleprodusenter er bl.a.:











Vesterålen Vekst, Andenes
Vesterålsprodukter AS, Sortland, Bø i Vesterålen og Sigerfjord
Hadsel ASVO, Melbu
Lødingen Arbeidssenter, Lødingen
Vestvågøy ASVO, Leknes, Moskenes og Røst
Pallefabrikken Halsa AS, Meløy
Bård Marthinussen, Skutvik
Lurøypallen AS, Sleneset
CTC, Sortland
Safish AS, Sør-Arnøy
Arctic Fish Export AS, Træna (import)
Det leveres emballasje fra flere forskjellige steder, både fra Norge og fra utlandet. Mye
leveres/produseres lokalt i Nordland. Det aller meste av emballasjen transporteres med bil.
Emballasje kommer ofte inn med de samme bilene som transporterer fisk ut.
Lokale/regionale leverandører av emballasje er bl.a.:






Atlantic Styro AS, Lovund
Øksnes Thermo AS, Alsvåg
Løvold Industri AS, Bodø
Lopack AS, Svolvær (Ellingsen Seafood, under etablering)
Brødr. Sunde AS, Rødskjær
Marine Harvest har egen produksjon på Herøy
Transportutvikling AS (2015)
Side 44 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Vi nevner også at BEWI i nabofylket Troms (Nordkjosbotn), har leveranser til Nordland.
Fôr går til oppdrettslokalitetene, og ikke til slakteriene. Fôr går både med båt og bil, selv
om båt dominerer. De store fôrleverandørene til oppdrettsnæringen i Nordland er:




EWOS på Bergneset i Balsfjord kommune (Troms)
EWOS på Halsa i Meløy kommune
Skretting på Børøya i Hadsel kommune
Biomar på Myre i Øksnes kommune
Basert på en fôrfaktor på 1,25 forbruker man over 300.000 tonn fôr i Nordland. De nevnte
bedriftene produserer imidlertid vesentlig mer, da de leverer til et større geografisk marked.
Salt går til fiskebruk langs hele kysten av Nordland. Stort sett alt kommer inn med mindre
bulkbåter fra:


GC Rieber (Harstad og Trondheim)
Nord-Norsk Saltimport (Vannøya, Troms).
Det meste av saltet går til fiskebrukene, mens en del går til vegformål.
Det benyttes store mengder is ved transport av ferske fiskeprodukter. Is representerer i liten
grad veitransportarbeid da de fleste har egen produksjon.
I tillegg genererer fiskerinæringen flere andre inntransporter.
6.4 Slakterier og bruk av ferger
Det er 11 operative slakterier i Nordland pr. årsskiftet 2014/2015, jfr. kapittel 6.2.2. Samlet
ble det foretatt en uttransport av nærmere 257.000 tonn ferdigprodukt (laks/ørret) i 2014.
4 av de 11 slakteriene er avhengig av ferge for å nå markedene, da anlegget er lokalisert på
en øy. Dette gjelder:




Marine Harvest på Herøy (sambandet Herøy-Søvik, eller Bjørn-Sandnessjøen)
Nova Sea på Lovund (sambandene til/fra Stokkvågen)
Fiskekroken AS, Sør-Arnøy (sambandet Sør-Arnøy-Horsdal-Sund)
Ellingsen Seafood, Skrova (helårssambandet Svolvær-Skrova, og sommersambandet
Skrova-Skutvik)
Målt ut fra uttransporterte tonn laks, skjer nærmere 80 % av denne «fergeavhengige»
produksjonen på Helgeland.
Ferger brukes imidlertid også av mange av de slakteriene som ikke må benytte ferge, noe
avhengig av rutevalg. Store samband som Bognes-Lødingen, Drag-Kjøpsvik, BognesSkarberget og Bodø-Moskenes er viktige for næringen.
6.4.1 De fire slakteriene som må benytte ferge
For å gi en indikasjon på hvor stor andel havbruksslakterienes transport av laks/ørret utgjør
av tungtrafikken på ferger, har vi sett på de fire slakteriene som må benytte ferge for å
kunne gjennomføre ordinær drift.
Transportutvikling AS (2015)
Side 45 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
For disse 4 sambandene har vi sammenlignet offentlig statistikk for 2014 (kjøretøy ≥14 m)
med de beregninger vi har foretatt med basis i intervjuer med slakteriene (VTE 2014). Selv
om det er visse metodiske problemstillinger knyttet til en slik sammenligning, mener vi at
dette gir en god indikasjon på hvor viktig fergeavviklingen er for de nevnte slakteriene.
Slakteri
Beregnet
Statistikk SVV
VTE 2014
≥14 m
6 241
2 930
5 620
2 572
2 017
Marine Harvest Norway AS, Herøy
6 971
Nova Sea AS, Lovund
Fiskekroken AS, Sør-Arnøy
Ellingsen Seafood AS, Skrova
4 800
2 111
1 154
Samband
"Andel laks"
Søvik - Herøy
Sandnessjøen - Bjørn
Træna-Onøy-Stokkvågen
Horsdal - Sund
Svolvær - Skutvik
112 %
85 %
82 %
57 %
Tabell 6-6: Andel laks på utvalgte samband
«Andel laks» i siste kolonne viser hvor stor antatt andel havbruksslakterienes transporter
utgjør av total tungtransport på fergesambandet. Vi har satt «andel laks» i anførselstegn for
å presisere at dette er en indikasjon på trafikkbelastning.
Med bakgrunn i tallmaterialet har Marine Harvest på Herøy en større samlet trafikkbelastning
(112 %) med tunge kjøretøy enn det som totalt går over Herøy-Søvik sambandet. Dette
hadde i prinsippet ikke vært mulig hvis ikke Marine Harvest hadde en alternativ
transportmulighet via sambandet Bjørn-Sandnessjøen. Vi kjenner ikke fordelingen mellom
sambandene, men man kan anta at Marine Harvest står for over 75 % av tungtransporten
samlet på begge sambandene inn til Alstenøya.
Når det gjelder Nova Sea (Lovund)
og Fiskekroken (Sør-Arnøy) er det
aller meste av tungtrafikken (8285 %) på sambandene knyttet til
disse to bedriftene. Når en vet at
sambandene til/fra Stokkvågen også
betjener flere andre steder enn
Lovund
(bl.a.
Træna),
blir
havbruksrelaterte transporter til/fra
Lovund svært dominerende i forhold
til det totale transportarbeidet i
2014.
Bilde 6-1: Lovund
(Foto:Transportutvikling AS, 2013)
For Ellingsen Seafood (Skrova) ligger andelen på 57 %. Dette er noe lavere enn de andre,
uten at dette er en indikasjon på mindre viktighet. Ellingsen Seafood har lavere totalvolum
enn de andre, og i sommerhalvåret er det en del gjennomgangstrafikk mellom Skutvik og
Svolvær som ikke vedrører havbruksproduksjonen.
Samlet sto de fire nevnte
havbruksprodukter i 2014.
bedriftene
for
55 %
av
Nordlands
uttransport
av
Flere av bedriftene har også lokal produksjon av store innsatsfaktorer som emballasje og
paller. Hadde alle innsatsfaktorer blitt hentet fra fastlandet ville fergetrafikken økt ytterligere,
Transportutvikling AS (2015)
Side 46 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
-og det hadde vært færre lokale arbeidsplasser. På lik linje med de fleste øvrige
havbruksaktørene er disse fire bedriftene dominerende næringsaktører i sine lokalmiljø. For
nettopp disse fire bedriftene er fergetilbudet avgjørende for fremtidig drift. De har i dag
ingen andre alternativer.
6.4.2 Fergeutfordringer nevnt av slakteriene
Slakteriene er ikke generelt kritiske til det ordinære fergemateriellet som trafikkerer
sambandene, men til de fartøy som settes inn ved driftsavbrudd. Begge de store slakteriene
på Helgeland påpeker dette, bl.a. at reservefergene er for små.
Fiskekroken på Sør-Arnøy ønsker en bedre frekvens og åpningstid. Marine Harvest fokuserer
også på åpningstiden ved at de har behov for en senere avgang.
For Nova Sea representerer Bustneslia en trafikal utfordring om vinteren, da dette er
forbindelsen til E6 og grenseovergangen på Umbukta. Det ønskes en forbedring av
vinterregularitet, alternativt direkte anløp av Levang og tilknytning til FV78/Toven.
Ellingsen Seafood påpeker problematikken med at det mangler en helårlig forbindelse
mellom Skrova og Skutvik. Cermaq på Skutvik nevner at standarden på FV81 (Skutvik –
E6/Ulvsvåg) er blitt dårligere, og at dette kan skyldes reduksjoner i fergeanløpene på
Skutvik.
Marine Harvest på Herøy påpeker at det på sikt er behov for en fastlandsforbindelse mellom
Herøy og Alstenøya. De transporterer i dag ca. 63.000 tonn laks og antar ca. 70.000 tonn i
2015. Slakteriet har en kapasitet på 110.000 tonn.
6.5
Noen utviklingstrekk
I kapittel 6.1.1 og 6.2.1 er utviklingen for fangst og havbruk de siste 5 årene kort beskrevet.
300 000
600 000
250 000
500 000
200 000
400 000
150 000
300 000
100 000
200 000
50 000
100 000
Totale
landinger
Torsk og
torskeartet
Pelagisk
0
2010
2011
2012
Serie3
2013
2014
2010
Figur 6-8: Utvikling 2010-2014, fangst og havbruk i Nordland
2011
Nordland (totalt)
2012
Pelagisk fisk
2013
2014
Torsk og torskeartet
Fra 2010 til 2014 har:



Pelagiske landinger i Nordland blitt redusert med 205.629 tonn (-60 %)
Landinger av torskeartet fisk økt med 37.558 tonn (24 %)
Produksjon av laks/ørret økt med over 56.000 tonn (29 %)13
13
Tallene for 2014 er pr. mai ikke endelige, da Fiskeridirektoratets statistikk ikke offentliggjøres før
1.6.2015
Transportutvikling AS (2015)
Side 47 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
I underlagsdokumentasjonen for den siste Forvaltningsplanen for Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten (Sektoranalyse for Fiskeri, havbruk og nye marine næringer,
SINTEF 2013) ser man for seg en mulig dobling av fangstvolumene og en mulig syv-dobling
av havbruksvolumene frem mot år 2100.
≈ 7 ganger
dagens nivå
≈ 2 ganger
dagens nivå
Figur 6-9: Fremtiden for Nord-Norsk sjømatnæring (Kilde tallgrunnlag: SINTEF)
Det er utarbeidet flere prognoser som vedrører fremtiden for fiskeriene i Nord-Norge.
Betydelig vekst er det gjennomgående temaet, spesielt for havbruksnæringen.
Blir veksten som antatt vil dette bidra til en betydelig økning av veitransportarbeidet i fylket,
 Hvordan Dvs
seratfremtiden
ut for
-hvis det ikke skjer en endring i transportmiddelfordelingen.
større mengder
går over
til båt og tog.
fiskerinæringen i nord?
Note, færre slakterier men mer produksjon
Den tradisjonelle strukturen med mange små aktører innen sjømatnæringen er under endring. Vi
ser også dette i havbruksnæringen, ved at både antallet slakterier reduseres og nye eiere utenfor
landsdelen overtar.
I 2007 var det 66 aktive lakseslakterier i Norge mens det i dag er 52. I Nordland var det 17 aktive
slakterier i 2007, og i dag er det 11. Samtidig produseres det vesentlig mer enn før.
Ser man bort fra salting, tørking, filetproduksjon o.l. er det liten grad av høyforedlet
bearbeiding av sjømatprodukter i Nord-Norge. I Nordland har vi imidlertid større bedrifter
som f.eks.:


Lofotprodukt AS, med nærmere 180 ansatte i Vestvågøy
MaxMat AS, med nærmere 150 ansatte i Bodø
Transportutvikling AS (2015)
Side 48 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
I tillegg er det andre mindre/mellomstore bedrifter som bearbeider og selger produkter med
basis i sjømatressurser; f.eks. Vega delikatesser AS på Vega, Steinfjorden Sjømat i
Vestvågøy m.fl. Potensialet for økt bearbeiding antas å være til stede.
6.6 Visualisering av sjømatnæringen - veitransport
Veivalgene for fangst og havbruk er illustrert i figur 6-10. Kartet finnes også som særtrykk i
større format.
Havbruksnæringens transporter på vei påvirker bildet i stor grad. Veier tilknyttet de store
lakseslakteriene blir mer sentrale enn om en kun la den tradisjonelle fiskerinæringen til
grunn.
Transportstrømmene for sjømatnæringen går i nord-syd retning, noe som reflekterer at
næringen er eksportrettet og at store markeder er i syd.
Markedet for norsk fisk er over hele verden. Europa er det viktigste markedet, og i 2014 var
Polen Norges største mottaker av sjømat. Deretter kom Frankrike, Danmark, Storbritannia,
Russland og Kina (Kilde: Norges Sjømatråd).
Sjømatnæringen i Nordland har sesongvariasjoner som påvirker transportarbeidet.
Variasjonene er mindre for havbruksnæringen enn for fangst. Vintersesongen genererer det
største transportarbeidet for tradisjonell fangst.
Transportutvikling AS (2015)
Side 49 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Figur 6-10: Samlet veibelastning, sjømatnæringen i Nordland 2014
Transportutvikling AS (2015)
Side 50 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
7 Petroleum
Basevirksomheten i Sandnessjøen skaper stor aktivitet og mye transport.
Transportarbeidet påvirkes imidlertid av de forskjellige fasene innenfor
petroleumsaktiviteten. I dag er transportomfanget lavere enn for få år tilbake, men
det forventes å øke med økende leteaktivitet og utbyggingen av nye felt.
Det største transportarbeidet på vei genereres som følge av distribusjon av
petroleumsprodukter til konsumenter og næringsliv, ikke av basevirksomhet i en
normal driftsfase.
Samlet sett har vi anslått veitransportarbeidet knyttet til salg og distribusjon av
petroleumsprodukter i Nordland til en ÅDT (V) på rundt 75 eller en YDT (V) på ca.
115.
Transportarbeid knyttet til petroleum er tradisjonelt kun vurdert som aktivitet rettet mot
offshore. I transportsammenheng, og spesielt ut fra en vurdering av veibelastning i fylket, vil
transport av petroleumsprodukter til konsumenter og industri være vel så viktig.
7.1 Offshore basene
Bodø
Godsstrømmene knyttet til selve offshorevirksomheten er først og fremst relatert til basene,
og da primært forsyningsbasene.
I
Nordland
er
det
en
helikopterbase i Brønnøysund
med
fokus
på
personelltransport.
Asco Norge AS
Sted: Horvnes, Sandnessjøen
Basetype: Forsyning
Mo
Coastbase Nordland
Sted: Strendene, Sandnessjøen
Basetype: -
Sandnessjøen
Helgelandsbase
Sted: Horvnes, Sandnessjøen
Basetype: -
Helikopterbase
Sted: Brønnøysund
Basetype: Transport
Inntil nylig har det vært flere
operative
forsyningsbaser
i
Sandnessjøen.
Basene
i
Sandnessjøen har en god
lokalisering i forhold til eksisterende og nye feltutbygginger.
Mosjøen
Kartet i figur 7-1 viser lokaliseringen av basene.
Brønnøysund
Figur 7-1: Baser i Nordland
De basene som er markert med grå bokser har/vil få lavere aktivitet rettet mot
forsyning/løpende drift.
Transportutvikling AS (2015)
Side 51 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
CCB Helgelandsbase er lokalisert på Horvneset rett utenfor Sandnessjøen sentrum. Siden
1983 har Helgelandsbase utført basetjenester til de fleste av oljeselskapene som opererer i
Norskehavet.
Helgelandsbase eies med 51 % av Coast Center Base, som er et datterselskap av NorSea
Group. På Horvneset disponerer Helgelandsbase et areal på 140.000 m2, 18.200 m2
bygningsmasse og 160 meter kai.
Helgelandsbase blir ventelig mer å betrakte som et eiendomsselskap en tid fremover, da de
fra 1. juli 2015 mister forsyningskontrakten til Norneskipet. Statoil har inngått kontrakt med
Asco om forsyningstjenestene til Norne og Aasta Hansteen. Kontrakten har en varighet på 6
år.
Asco Norge AS avd. Sandnessjøen ble etablert i forbindelse med Skarv (BP) utbyggingen i
2007. Selskapet er i dag lokalisert på Horvneset. Fra 1. juli 2015 er Asco den sentrale
aktøren i Sandnessjøen knyttet til forsyning.
Basen har 3.000 m2 innendørs lager og 30.000
m2 utelager. Den disponerer 2 kaier, hver på
80 meter, tankanlegg mv.
Asco Norge er eid av Asco Holding.
Bilde 7-1: Asco’s bygg på Horvneset (Foto:
Transportutvikling AS)
CoastBase Nordland er en baseoperatør (og et eiendomsselskap). CoastBase er lokalisert til
Strendene i Sandnessjøen. Det er i dag liten aktivitet knyttet til basen.
Bilde 7-2: Basene er lokalisert til Horvneset (Foto: Transportutvikling AS)
Godstransport knyttet til baseaktivitet varierer betydelig. I 2011 ble det anslått at 20-30 biler
gikk inn og ut fra basene i Sandnessjøen hver dag (Transportutvikling AS, 2011). Aktiviteten
Transportutvikling AS (2015)
Side 52 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
i 2014 var lavere enn tidligere år. En forventer imidlertid at denne tar seg opp igjen etter
sommeren 2015, bl.a. i forbindelse med Aasta Hansteen og økt leteaktivitet.
I tillegg til de løpende transportene, oppstår det periodevis store mengder prosjektrelatert
gods. Dvs. gods som transporteres inn og ut av regionen på en mer uregelmessig måte
knyttet til større prosjekter/leveranser, oppstart, leteboring mv. En bedrift som f.eks. Aqua
Rock i Sandnessjøen har hatt betydelige transportvolum i tilknytning til stein/pukkleveranser
til rørledninger, mens aktiviteten for øyeblikket er ubetydelig.
Mye av transporten går sjøveien, men også langs vei. Bring Cargo, Sandnessjøen, er sentral
mht transporter knyttet til petroleumsvirksomheten i Sandnessjøen. Alle typer gods
transporteres. Transportruten med bil går i hovedsak Sandnessjøen – syd, men det kommer
også noen transporter nordfra, bl.a. fra Bodø.
Petroleumsvirksomheten gir store ringvirkninger for næringslivet i fylket. I en rapport fra
Kunnskapsparken i Bodø («Levert 2013», september 2014) ble det anslått at
leverandørindustrien i Nordland hadde leveranser for 2.33 milliarder i 2013, fordelt på 108
bedrifter. Store deler av leveransene er imidlertid kunnskapsbasert (engineering, sikkerhet,
beredskap, støtte- og servicetjenester mv.), slik at omsetningstallene ikke direkte er målbare
i forhold til godstransport.
7.2 Kysttankanlegg
Kysttankanleggene har en viktig funksjon i forhold til mottak og distribusjon av
petroleumsprodukter. Oljeselskapene grupperer gjerne sine anlegg i hovedanlegg,
distribusjonsanlegg og kyststasjoner/subtankanlegg.
Logistikken beskrives som regionale tankanlegg som forsynes av mindre tankskip, og hvor
videredistribusjon til privatmarkedet (f.eks. bensinstasjoner) eller næringsmarkedet (f.eks.
industriell virksomhet, mindre tankanlegg etc.) i hovedsak skjer med bil.
I Nordland er det hovedanlegg i Bodø og på Mo. I tillegg finnes slike anlegg i Harstad og
Trondheim. Nordland forsynes også fra nabofylkene, noe som i stor grad skjer fra Harstad.
Tankanleggene kan formelt eies av ett selskap, men flere kan distribuere fra samme anlegg.
På Mo benytter f.eks. Statoil anlegget til UnoX og i Bodø benytter Statoil Shells anlegg.
I tillegg finnes det flere andre større kysttankanlegg, bl.a. i Sandnessjøen og på Sortland.
Minol AS opererer flere større/mindre anlegg i fylket, både betjente og ubetjente. De
betjente anleggene er lokalisert til Sandnessjøen, Støtt, Røst, Svolvær og Myre. Videre
opererer Bunker Oil 13 anlegg fra Brønnøysund i sør til Myre i nord.
Forsvaret har også flere anlegg i Nordland, spesielt i tilknytning til flyplasser og
beredskapslagre (Bodø, Andenes, Bjerkvik og Evenestangen).
7.3 Regional distribusjon av petroleumsprodukter
Forbruk knyttet til privat konsum og næringsliv i Nordland representerer et større
veitransportarbeid enn løpende transport til og fra baser.
Transportutvikling AS (2015)
Side 53 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
I følge SSB14 ble det solgt ca. 430 millioner liter petroleumsprodukter (diesel, parafin, jetfuel,
marin gassolje osv) i Nordland i 2014.
SSB foretar en fylkesvis klassifisering av salg av petroleumsprodukter, der de fordeler volum
på bransjer (f.eks. «Fiske, fangst og akvakultur», «Bergverksdrift» mv.) og petroleumstype
(f.eks. «Autodiesel avgiftspliktig», «Jetparafin», «Marine gassolje» mv.).
I figur 7-2 har vi delt inn SSB’s tallmateriale i fire hovedgrupper. Ved inndelingen har vi lagt
noen enkle forutsetninger til grunn:




«Privatmarkedet» er det SSB har klassifisert som «Forbruk private forbrukere»
Under «Sjøtransport» har vi lagt inn salget av «Marine gassolje»
«Lufttransport» vedrører det SSB klassifiserer som «Jetparafin»
«Annen næringsvirksomhet» er summen av de resterende tallene, og vil således
omfatte både industriell bruk av petroleumsprodukter, Forsvaret og godstransport på
vei.
5%
20 %
60 %
15 %
Privatmarkedet
Sjøtransport
Lufttransport
Annen næringsaktivitet
Andelen
«Forbruk
private konsumenter»
er sannsynligvis noe
lavt
ut
fra
innbyggertall, privat
bilpark
mv.
i
Nordland. Dette kan
skyldes
usikkerhet
rundt klassifiseringen
på brukergrupper.
Figur 7-2: Salg av
petroleumsprodukter,
Nordland 2014
Formålet med tallbehandlingen er imidlertid å vise at hovedtyngden av petroleumsforbruket
er rettet mot næringsaktivitet. Mer enn 2/3 av de solgte mengdene involverer biltransport.
Da oljeselskapene er tilbakeholdne med å oppgi detaljer som kan gi et fullstendig bilde av
transportstrømmene og volumene, har vi tatt utgangspunkt i SSB’s tall når
veitransportarbeidet knyttet til petroleumsprodukter er beregnet.
7.4 LNG
Det foregår noe transport av LNG i Nordland. Det er i dag relativt små volum, men disse er
økende.
I Mosjøen opererer Gasnor-Shell et eget anlegg, - primært for leveranse til Alcoa. Gassen tas
inn med båt over eget anlegg i indre havn.
14
Tabell 10449: Salg av petroleumsprodukt, etter næring (SN2007) og produkt (1 000 liter). Endelige
tall (F), (2009 - 2014)
Transportutvikling AS (2015)
Side 54 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Barents Naturgass AS (BNG), Hammerfest, har egne anlegg i Moskenes og Lødingen for
leveranser til gassdrevne ferger. BNG transporterer LNG med bil fra Melkøya, Hammerfest til
disse anleggene. I tillegg utfører de transporter på vei til Sortland, Bodø og Sandnessjøen.
Det er et potensial for økt bruk av LNG i Nordland.
Bildet viser Torghatten Nords nye LNG-drevne ferge M/F «Lødingen» på vei inn til Bognes i
Tysfjord kommune.
Bilde 7-3: M/F "Lødingen" (Foto: Transportutvikling AS, mai 2015)
Transportutvikling AS (2015)
Side 55 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
8 Mineraler og bergverk
Det er stor transportaktivitet forbundet med fylkets mineralressurser. Ikke bare fra de
største mineralbedriftene som Rana Gruber og Brønnøy Kalk, men fra mange aktører
innenfor pukk og grus. Det meste av transporten foregår med båt.
Næringen genererer også et betydelig lokalt veitransportarbeid i Nordland.
Veitransportstrekningene er vanligvis korte, noe som innebærer at mange
regionale/lokale veier i nærheten av store pukk-/grusforekomster har stor
transportbelastning.
Samlet sett har vi anslått veitransportarbeidet knyttet til transport av mineraler, pukk
og grussalg i Nordland til en ÅDT (V) på rundt 90 eller en YDT (V) på ca. 125. Over
80% av dette vedrører transporter av pukk og grus.
8.1 Innledning
Bergverksindustrien15 i Norge omsatte i 2013 for ca. 13 milliarder kroner og eksporterte for
7,6 milliarder kroner. Tabell 8-1 viser noen hovedtall for bergverksindustrien i Nordland i
2013. Det ble produsert nærmere 7,8 millioner tonn til en førstehåndsverdi på rundt 1,2
milliarder kroner. Bergverksindustien i Nordland sysselsatte 878 årsverk, noe som gjør
Nordland til det fylket med flest ansatte innenfor næringen i 2013, tilsvarende 14 % av totalt
antall årsverk i Norge. (Kilde: Mineralressurser i Norge 2013, NGU).
Råstofftype
Industrimineraler
Naturstein
Byggeråstoff
Metalliske malmer
Energimineraler
Totalt
15
Produksjon
tonn (1,000)
3 178,6
1,3
3 129,0
1 451,7
15,1
7 776
Salgsverdi
NOK (mill)
275,5
1,9
257,8
678,2
2,6
1 216
Årsverk
235
7
211
417
8
878
Prosessering,
fabrikkering,
transport
og
ulike
serviceinnsatser, samt LKAB’s
utskipning16 av svensk jernmalm
over Narvik er ikke inkludert i
tallene.
Tabell 8-1: Bergverksindustrien i
Nordland, 2013 (Kilde: NGU)
Bergverksindustrien skiller mellom fem ulike grupper råstoff:
 Industrimineraler (kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts, grafitt og dolomitt)
 Naturstein (larvikitt, granitt, marmor, skifer og murstein)
 Byggeråstoffer (sand, grus, pukk, offshorestein, vassbyggningsstein/kyststein og leire)
 Metalliske malmer (jern, nikkel, ilmenitt-titan og molybden)
 Energimineraler (steinkull og torv)
16
Selv om utskipningen av svensk malm over LKAB’s anlegg i Narvik nærmer seg 20 millioner tonn,
genererer aktiviteten liten veibelastning, -men en betydelig bane- og sjøtransport.
Transportutvikling AS (2015)
Side 56 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Type malm/mineral
Grus
Pukk
Steintipp
Malm
Industrimineraler
Naturstein
SUM
Antall
forekomster
756
195
27
317
231
122
1 648
Nordland
har betydelige mineralressurser, og NGU
Regionalt fylke
Nasjonalt
har
registrert
1.648 forekomster i fylket. Denne
viktige
viktige
registreringen
omfatter
2
1 pukk, grus, ulike mineraler m.m.
Antallet forekomster,
8
2 gruppert etter type malm/mineral
er vist i tabell
8-2.
Mange
av disse er ikke i drift.
Tabell 8-2:- Mineralressurser
i Nordland – antall forekomster
10
3
2013 (Kilde: NGU)
8.2 Sentrale aktører, ex grus, pukk og kalk
I Nordland er det flere større og mindre mineralrelaterte foretak som har en høy
bearbeidingsgrad for sine produkter. I tabell 8-3 har vi vist de 3 mest sentrale aktørene i
fylket. Rana Gruber er vist med 2 linjer for å vise at bedriften har to primære utgående
transportformer, både bane og båt. Flere bedrifter kan ligge i grenselandet mellom
mineral/tungindustri, f.eks. YARA. Slike bedrifter er kommentert i kapitlet om tungindustri
(kapittel 9).
Bedrift
Sted (fra)
Kommune
Eier
Produkt
Tonn ut
2014
Primærtransport
Norcem
Rana Gruber
Rana Gruber
The Quartz Corp AS
Kjøpsvik
Ørtfjell
Mo
Drag
Tysfjord
Rana
Rana
Tysfjord
Norcem
LNS
LNS
The Quartz Corp SA
Sement
Jernmalm/råstoff
Jernmalm/ferdigprodukt
Ren kvarts
500 000
5 000 000
1 800 000
10 000
Båt
Bane
Båt
Bil/bane
Tabell 8-3: Hovedtall store mineralaktører i Nordland 2014 (Kilde: Bedriftene)
Norcems fabrikk i Kjøpsvik, Tysfjord, er verdens nordligste sementfabrikk. Fabrikken
sysselsetter ca. 125 personer. Bruddet ligger like utenfor Kjøpsvik sentrum. Kalkstein fra
bruddet og fabrikken/kaianlegget fraktes gjennom tunnel. Hovedproduksjonen skipes ut med
båt, mens noen mindre mengder går med bulkbil i småsekk/storsekk sørover mot Mo/Bodø.
Årsproduksjon er ca. 500.000 tonn sement.
Bedriften tar inn drivstoff, sprengstoff og andre innsatsfaktorer via veitransport, både fra
Troms og nordlige deler av Nordland. Norcem tar inn kull fra Svalbard med båt, samt
forskjellige fraksjoner med råvarer/avfall som benyttes til forbrenning. F.eks. beinmel fra
slakterier, husholdningsavfall fra avfallsselskaper, bildekk mv.
Rana
Gruber produserer flere produkter basert på egne jernmalmressurser i
Dunderlandsdalen/Ørtfjell, nord for Mo. Fra dette området transporteres det i dag 5 millioner
tonn med jernbane til Rana Grubers oppredningsverk og utskipningsanlegg i Gullsmedvika på
Mo.
Det bearbeidede hovedproduktet er jernmalmkonsentrat der en sender 1.8 millioner tonn
over havnen på Mo, samt noen mindre mengder med bil. Bedriften har løpende
inntransporter av innsatsfaktorer, både via E6 sørfra, via Umbukta og nordfra.
Selskapet eies av LNS-gruppen og har 235 ansatte.
Transportutvikling AS (2015)
Side 57 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Rana Gruber har en logistikkmessig utfordring knyttet til aksellasten på jernbanen mellom
Ørtfjellet og Mo. I hovedsak vedrører utfordringen Nordlandsbanen, men også en kortere
strekning mellom Nordlandsbanen og gruveområdet. I jernbanesammenheng er det reelt
sett snakk om mindre investeringer (590 mill.) for å gi et tilfredsstillende grunnlag for
utvikling av mineralforekomstene i Dunderlandsdalen.
Nordland fylkeskommune ved Fylkesråd for samferdsel, og LO/NHO, har i brev til
Samferdselsdepartementet (mars 2015) uttrykt at: « Prosjektet med å øke aksellasten fra 24
til 30 tonn betyr svært mye for gruvedriften. Vi er opptatt av at Samferdselsdepartementet
bidrar til å få i gang detaljplanlegging av prosjektet slik at Jernbaneverkets framdriftsplan
følges.»
The Quartz Corp ligger på Drag i Tysfjord kommune og eies av det Parisregistrerte firmaet
The Quartz Corp SA. The Quartz Corp SA er et Joint Venture mellom franske Imerys og
Norsk Mineral AS.
Bedriften produserer 10.000 tonn ren kvarts, basert på konsernets gruvedrift ved flere
forekomster i Norge og USA. Ferdigproduktet sendes med vogntog til hhv Narvik og Fauske,
- (50/50) for videretransport med bane.
Ca. 16.000 tonn råvarer kommer inn med båt fra USA. Selskapet har kunder over hele
verden.
8.3 Grus, pukk og kalk
I Norge, og Nordland, foregår det store transporter av sand, grus og pukk, - gjerne omtalt
som byggeråstoffer. Mange av disse transportene er knyttet til prosjekter som veibygging,
anleggsprosjekter mv. Transportene varierer derfor fra år til år.
8.3.1 Forekomster og bruk
Det er kartlagt 8.960 sand- og grusforekomster og 1.854 pukkforekomster i Norge. Ca. 10 %
av disse er i Nordland.
Fylke
Kommune Navn
Viktighet
Nordland
Nordland
Nordland
Meløy
Alstahaug
Nesna
Fonndalen
Siva
Tomma
Nasjonalt viktig
Nasjonalt viktig
Nasjonalt viktig
Ressurstype
Grus
Pukk
Pukk
Nordland
Nordland
Nordland
Nordland
Nordland
Nordland
Nordland
Nordland
Nordland
Nordland
Nordland
Bodø
Bodø
Narvik
Bindal
Leirfjord
Vefsn
Vefsn
Dønna
Lødingen
Bø
Sortland
Vika
Kvikstadvik
Rombak
Vikestadvåg
Helgeland
Veset 1
Veset 2
Gleinsfjellet
Anfinnslett
Kobbvågen
Gullkista
Regionalt viktig
Regionalt viktig
Regionalt viktig
Regionalt viktig
Regionalt viktig
Regionalt viktig
Regionalt viktig
Regionalt viktig
Regionalt viktig
Regionalt viktig
Regionalt viktig
Grus
Grus
Pukk
Pukk
Pukk
Pukk
Pukk
Pukk
Pukk
Pukk
Pukk
Transportutvikling AS (2015)
3 av forekomstene i Nordland er
klassifisert som nasjonalt viktige,
og 11 som regionalt viktige.
NGU
har
foretatt
klassifiseringen/rangeringen ut
fra en vurdering av bl.a. volum,
kvalitet, beliggenhet og marked.
Tabell 8-4: Nasjonalt og regionalt
viktige grus- og pukkforekomster i
Nordland (Kilde: NGU)
Side 58 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Flere av forekomstene er ikke i drift, bl.a. Fonndalen i Meløy, Vikestadvågen i Bindal,
Kvikstadvika i Bodø og Gleinsfjellet på Dønna. Siva Industriområde (Aqua Rock) er heller ikke
i drift for øyeblikket, jfr Petroleumskapitlet.
I henhold til NGU («Mineralressurser i Norge», 2013) ble det i 2013 solgt 2.810.499 tonn
pukk i Nordland og 318.522 tonn grus/sand. Alle grus/sand transporter foregikk innenlands,
mens en minimal andel av pukkproduksjonen ble eksportert. Samlet salgsverdi for grus/sand
utgjorde i overkant av 21 millioner, mens samlet verdi for pukk var ca. 236 millioner.
I Nordland ble over 42 % av grus og sand benyttet til betongproduksjon, mens ca. 30 %
gikk til vei/faste dekker. Det resterende ble benyttet til andre formål som f.eks. diverse
byggeprosjekter. Når det gjelder pukk ble 64 % benyttet til veibygging/faste dekker, mens
det øvrige hadde andre anvendelser.
Transport av grus er i stor grad en lokal aktivitet knyttet til 29 registrerte uttak. 78 % av
grusmengdene ble transportert med bil, og den gjennomsnittlige transportavstanden var kun
17 km. De resterende 22 % ble transportert med båt. Båttransporten betjener også primært
regionale markeder, med en gjennomsnittlig transportavstand på 70 km.
Når det gjelder pukk foregår også størstedelen av transportene med bil og for et lokalt
marked. NGU registrerte i 2013 48 uttakssteder for pukk. 40 % av mengdene gikk med bil i
nærområdene og 60 % gikk med båt. Den gjennomsnittlige transportavstanden ved
båttransport var 184 km.
8.3.2 Aktører grus, pukk og kalk
I tabell 8-5 har vi listet opp noen av de største aktørene i fylket innenfor pukk, grus og kalk.
Gabbro Nor er vist med to linjer da den opererer med to uttakssteder.
Bedrift
Sted (fra)
Kommune
Eier
Produkt
Tonn ut
2014
Primærtransport
Yara
Elkem Mårnes
Gabbro Nor
Gabbro Nor
Kobbvågen knuseverk
Lemminkäinen avd. Lødingen
Gullkista pukkverk
Aqua Rock
Forsmolia Steinbrudd
Rombakk Pukkverk
Brønnøy Kalk
Hammerfall Dolomitt
Franzefoss Miljøkalk
Sejelid Dolomitt
Glomfjord
Mårnes
Tomma
Austvika
Eide
Arnfinnsletta
Blokken
Sandnessjøen
Mosjøen
Rombak
Akselberg
Hammerfall
Hekkelstrand
Elsfjord
Meløy
Gildeskål
Nesna
Leirfjord
Bø
Lødingen
Sortland
Alstahaug
Vefsn
Narvik
Brønnøy
Sørfold
Ballangen
Vefsn
Yara
Elkem
Stian Fuglstad/Tomma Invest
Stian Fuglstad/Tomma Invest
O.Bergersen & sønner
Lemminkäinen
G.Holth
G.Holth
Nilsskog Holding ASA
Anleggsmaskin AS
Hustadkalk, Molde
Omya Hustadmarmor AS.
Franzefoss Minerals
Omya Hustadmarmor AS.
Gjødsel
Kvartsitt
Pukk
Pukk
Pukk
Pukk/grus
Pukk/grus
Pukk
Pukk
Pukk
Kalk
Dolomitt
Dolomitt
Dolomitt
740 000
ca. 200.000
550 000
200 000
210 000
300 000
392 000
Ikke i drift
128 000
400 000
2 000 000
Ikke kjent
125 000
60 000
Båt
Båt
Båt
Båt
Båt
Båt
Båt
Båt
Bil
Båt/bil
Båt
Båt
Båt
Tabell 8-5: Noen større produsenter av pukk, grus og kalk/dolomitt (Kilde: Bedriftene)
Disse bedriftene produserer store volum, - og korresponderende transportmengder. Selv om
det meste transporteres ut med båt, er veitransportarbeidet betydelig, - både utgående og
inngående transporter. Bedriftene benytter tradisjonelle innsatsfaktorer som drivstoff og
sprengstoff.
Den største aktøren målt i tonn er Brønnøy Kalk. Ferdigproduktene skipes ut med båt via en
egen utskipningsterminal på Remmen i Ursfjorden. Det utføres ca. 150 utskipninger pr. år.
Det er ca. 5 km mellom bruddet og utskipningsterminalen, hvorav 4 km er i tunnel. Det
benyttes egne biler med en lasteevne på 45-50 tonn. Bedriften tar inn store mengder
Transportutvikling AS (2015)
Side 59 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
drivstoff, sprengstoff og andre innsatsfaktorer via veitransport, bl.a. fra Brønnøysund og SørNorge.
Brønnøy Kalk påpeker at veien mellom anlegget og Brønnøysund er til dels smal og med
dårlig kurvatur.
--Det er flere andre aktører innenfor mineralrettet aktivitet som genererer store transporter.
Dette gjelder bl.a. Andøytorv AS, som ligger på Kvalsnes i Andøy kommune. I løpet av
tidsrommet mars – juni sendes 25.000 europaller â 1.000 kg torv ut fra bedriften. 20.000
paller går med bil til Risøyhamn for videretransport med båt. Det resterende går med bil til
forskjellige steder i Nordland, Troms og Trøndelag. Bedriften har en vesentlig inntransport i
form av paller, mineralgjødsel, kalk og drivstoff.
8.4 Ressurser og mulig aktivitet
Nordland har store uutnyttede mineralforekomster. Det finnes bl.a. forekomster av dolomitt,
kalkstein, talk, kleberstein og kvarts. Disse mineralene er ettertraktet som rå- og fyllstoff til
prosessindustrien. Om slike, og andre mineralforekomster blir kommersialisert i fremtiden,
er i stor grad styrt av risikoen rundt råvarepriser, investors prioriteringer, tilgjengelig
infrastruktur og hensyn knyttet til miljø og samfunnet for øvrig.
I det følgende omtales kort status for noen utvalgte bedrifter/prosjekter.
ScanMag er et selskap som er etablert med tanke på igangsetting av et nytt magnesium
smelteverk i Glomfjord. Råmaterialene/dolomitt til driften er planlagt tatt ut i Granåsen, i
nærheten av Holandsvika i Vefsn kommune. Forekomsten av dolomitt i Granåsen er vurdert
som en av de største i Europa.
ScanMag AS eies med like store deler av Meløy Næringsutvikling AS og Normin Mine AS.
Selskapet jobber nå med å få på plass finansieringen.
Nasa ligger på Saltfjellet i Rana kommune. Elkem Salten har i flere år arbeidet med planer
for å ta ut kvarts i Nasaområdet. Planområdet, omfatter 2 kvartsforekomster bestående av
Østbruddet og Vestbruddet. Området ligger mellom E6 og grensen mot Sverige.
Kvartsen planlegges brukt i Elkem Saltens egen produksjon.
Ut fra det Elkem Salten i dag kjenner til angående forekomstens størrelse, vil bruddets
levetid være mer enn 30 år med et brutto uttak på 150.000 tonn årlig, hvorav 90.000 tonn
utgjør knust og siktet kvarts.
Rana kommune godkjente i oktober 2014 reguleringsplanen til Elkem for uttak av kvartsitt på
Nasa. Den videre prosessen er ikke avklart.
Nickel Mountain Group er et svensk mineralforetak som fokuserer på Nikkel. På selskapets
nettsider påpekes det at bedriftens største aktivum er «Europe’s largest undeveloped nickel
sulphide deposit.»
Transportutvikling AS (2015)
Side 60 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Forekomstene ligger i Rönnbäcken, like over grensen fra Mo i Rana, og utskipning over
havnen på Mo er beskrevet som en reel mulighet. Det svenske gruveselskapet uttaler seg
konkret om dette på sine nettsider, der det heter:
«European route E12 is 14 km from the Project and connects Storuman to the port of Mo i
Rana in Norway. This port is 166 km distant and is the closest of three within 500 km.”
(Kilde: http://www.nickelmountain.se/eng/ronnbacken/property-info/)
Prosjektet er også indirekte omtalt i «Joint Barents Transport Plan», som ble fremlagt 24.
september 2013. I planen nevnes betydelige mineralforekomster like over grensen fra Mo i
Rana:
“In Northern Sweden there are two main ore provinces: the ore field in northern Norrbotten
with large deposits of iron, copper and gold, which extends some way into Northern Finland
and Norway; and the Skellefte field which is the second important ore province, with basemetal containing ores, as well as some gold ores. South-east of the Skellefte field there is
also the so-called “Nickel belt” and south-west the so-called “Gold line.”
Det er usikkert hva som skjer med Nickel Mountain. Selskapets økonomi virker anstrengt.
Aksjekursen har falt med 99.9 % fra 2006 til utgangen av 2014. Det ble hentet inn noe
kapital i 2014. I 2015 har aksjekursen fortsatt å falle, og er pr april 2015 30-40 % lavere enn
ved inngangen av året.
Selv om de økonomiske forutsetningene skulle falle på plass, vil det ta tid før prosjektet kan
gjennomføres. Bedriften har fått en utvinningsrettighet, etter en rettslig avvisning av anken
fra lokale reineiere. Parallelt jobbes det med en søknad om miljøtillatelse fra myndighetene
og en PFS (Pre-Feasability Study), og deretter en DFS (Definitive Feasability Study). Går alt
greit antas prosessen å ta 3 år. Deretter kommer en konstruksjonsfase på 2 år, slik at
Rönnbäcken-prosjektet tidligst vil kunne være i operasjon om 5 år.
Ljøsenhammeren ligger i Bodø kommune (tidligere Skjerstad). Det foreligger godkjent
reguleringsplan av 19. juni 2014 for et dolomittbrudd ved Ljøsenhammeren, Kvitberget. Bodø
kommune har nå reguleringsplanen ute på 2. gangs offentlig ettersyn og høring.
Planprosessen er ennå ikke ferdig.
Foreløpig planlagt volumuttak er begrenset til 50.000 tonn pr. år, men målet er et årlig uttak
på 400.000 tonn/år. De som har rettighetene er SMA–Nordland, et selskap som eies av
Svenska Mineral AB og Statskog SF. Full drift forutsetter opprusting av transportveien
mellom E6 i Saltdal og bruddet ved Ljøsenhammeren. Problemstillingen er tatt opp med
Nordland fylkeskommune.
Det foreligger protester på en eventuell åpning av bruddet fra både reindriftsnæringen og
hytteeiere.
I Sulis er det to selskaper som har rettigheter i området. Nye Sulitjelma Gruver (NSG) har
rettigheter til områdene hvor det tidligere var kobberuttak. Australske Drake Resources har
også rettigheter i området og har gjennomførte geofysiske målinger i august 2014. De har
uttalt seg positivt om prosjektet.
Transportutvikling AS (2015)
Side 61 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Tidspunktet for oppstart avhenger av den videre planprosess, finansiering av en eventuell
klargjøring for drift og markedspris på mineraler. NSG vil også være avhengig av å få avklart
sin rolle i forhold til Staten når det gjelder avrenning og avgang fra tidligere gruvedrift.
Det foreligger flere andre muligheter som kan bli realisert. Vi nevner kort følgende:

The Quartz Corp AS planlegger å produsere kvarts på Hamarøy og Tysfjord.

I Misvær har NGU de senere årene kartlagt en hittil ukjent forekomst av apatitt. På
sikt kan dette bli råstoff for Yaras gjødselproduksjon i Glomfjord.

Forekomsten av beryllium ved Høgtuva i Rana er den eneste ressursen av dette
strategiske metallet i Vest-Europa. Den kan dekke etterspørselen i det europeiske
markedet over en tiårs periode. Fagmiljøet på Mo, samt planer om kraftutbygging
(småkraft) i området, kan på sikt være faktorer som kan bidra til utnyttelse av denne
strategisk viktige ressursen.

Mofjellet har et potensial for bly og sink, og området har i flere år vært undersøkt av
norske og internasjonale selskaper.
Transportutvikling AS (2015)
Side 62 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
9 Tungindustri/prosessindustri
«Industrien i Nordland er i stor grad bygget opp på foredling av naturressurser som
kraft og mineraler. Mineral- og kraftforedlende industri representerer fylkets viktigste
eksportindustrier med ca. 3.000 direkte sysselsatte, og står for mer enn 50 % av all
eksport fra Nordland.» ( Kilde:www.nfk.no)
Tyngdepunktet for tungindustrien ligger på Helgeland.
Det aller meste av tungindustriens transporter går sjøveien. Samlet sett har vi
anslått veitransportarbeidet knyttet til tungindustrien til en ÅDT (V) på rundt 80 eller
en YDT (V) på ca. 110.
Veitransportarbeidet på enkelte lokale strekninger er svært høyt, bl.a. i tilknytning til
Mo Industripark.
Prosessindustrien har sitt tyngdepunkt på Helgeland, i Glomfjord, Sørfold og Tysfjord. I 2014
hadde bedriftene (gjengitt i figur 9-1) ca. 5.3 millioner tonn i inn- og utgående transporter.
Bare 3-4 % gikk inn eller ut med bil.
1 400 000
Inngående
1 200 000
Utgående
1 000 000
800 000
600 000
400 000
200 000
-
Figur 9-1: Inn- og utgående tonn, store aktører prosessindustri Nordland 2014 (Kilde: Bedriftene)
9.1 Helgeland
Tungindustrien på Helgeland er lokalisert til Mo og Mosjøen. Mo har den største aktiviteten,
og basert på mengden i tonn, vil den største transportaktiviteten skje inn og ut av Mo.
Transportutvikling AS (2015)
Side 63 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
På Mo, og i Mo Industripark (MIP), er det lokalisert en stor mengde bedrifter. 4 av disse er
omtalt som prosessindustri på nettsiden til MIP:

Celsa Armeringsstål AS inngår i Celsa Group, som er et av Europas ledende stålkonsern.

Glencore Manganese Norway AS er et heleid datterselskap av det multinasjonale

FESIL Rana Metall AS produserer ferrosilisium i to smelteovner. Årskapasiteten er på

SMA Mineral AS eies av Svenska Mineral. Hovedproduktene er brent kalk og dolomitt.
Bedriften produserer armeringsstål og billets, med jern- og stålskrap som viktigste
råstoff.
Celsa
Armeringsstål
AS
er
landets
største
gjenvinningsbedrift.
Produksjonskapasiteten er på ca. 1.000.000 tonn i stålverket og 550.000 tonn i
valseverket. Markedet omfatter primært Norden og EU. Bedriften har omlag 315 ansatte.
selskapet Glencore og en del av mangandivisjonen. Bedriften i Mo i Rana produserer
manganlegeringer i to smelteovner med en kapasitet på 120.000 tonn i året. Glencore
Manganese har ca. 100 ansatte.
drøyt 90.000 tonn FeSi 75 prosent, hvorav 98 prosent av produksjonen går til eksport.
FeSi benyttes som tilsetningsmateriale ved stålproduksjon. Et viktig biprodukt er silica
som selges til sementindustrien. FESIL Rana Metall AS har ca. 100 ansatte.
Markedet er hovedsakelig stål- og ferrolegeringsindustrien i Norge og Sverige, og i tillegg
leverer bedriften en del mineralprodukter til det norske markedet.
I Mosjøen domineres aktiviteten av Alcoa’s to bedrifter: Aluminiumsfabrikken (Alcoa Norway
ANS avd. Mosjøen) og anodefabrikken (Alcoa Mosjøen Anode ANS).
Samlet hadde Alcoa i 2014 ca. 704.000 inngående tonn og ca. 442.000 tonn ut.
Transportbehovene løses i hovedsak ved sjøtransport (98 %).
Alcoa i Mosjøen har over 400 ansatte.
9.2 Sørfold
Elkem Salten ligger i Straumen i Sørfold. Bedriften eies av Elkem, som igjen eies av China
National Bluestar.
Verket produserer ferrosilisium fra 3 smelteovner. Elkem Salten, er i dag et av verdens
største og mest moderne silisiumverk. Produktene eksporteres over hele verden.
Selskapet har ca. 140 ansatte.
9.3 Glomfjord
YARA Glomfjord Fabrikker ligger i Glomfjord i Meløy kommune og er verdens nordligste
gjødselfabrikk. I Glomfjord er det fire produksjonsenheter. To salpetersyrefabrikker, en NPKfabrikk og en kalksalpeterfabrikk. Fabrikken har egen havn utstyrt for å losse ammoniakk og
for å lagre, pakke og laste båter med ferdig gjødsel.
Transportutvikling AS (2015)
Side 64 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Båt brukes også for å transportere de ferdige produktene, noe som gjør Glomfjord til en av
de travleste havnene i Nord-Norge.
Produktspekteret
består
av
en
mengde
forskjellige
typer
mineralbasert gjødsel. Produktene
leveres over hele verden, samtidig
som YARA er den viktigste leverandør
av plantenæring til det norske
markedet.
I 2014 gikk det 1.3 millioner tonn inn
og ut over egen kai. Selskapet har
noe biltransport. Yara har som plan å
øke produksjonen med 20 prosent de
neste årene.
Yara Glomfjord er en enhet i Yara
Norge AS.
Selskapet har ca. 200 egne ansatte. I
tillegg kommer innleid personell.
Bilde 9-1: Lasting av fartøy i Glomfjord
(Foto: Yara Glomfjord)
9.4 Tysfjord
Norcem i Kjøpsvik og The Quartz Corp AS på Drag er nevnt under mineralkapitlet (kapittel
8.2)
Transportutvikling AS (2015)
Side 65 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
10 Landbruk
Helgeland er den største landbruksregionen i Nordland fylke.
Næringens store aktører er TINE meierier, slakteriene og Felleskjøpet.
Det utføres et betydelig veitransportarbeid innenfor landbruk.
Samlet sett har vi anslått veitransportarbeidet knyttet til landbruksnæringen i
Nordland til en ÅDT (V) på over 90 eller en YDT (V) på ca. 125. Ikke alle lokale
transporter er med i dette anslaget.
Husdyrhold representerer den viktigste produksjonen målt i verdiskaping og sysselsetting i
norsk landbruk. Nordland er et viktig husdyrfylke. Helgeland peker seg ut som den største
landbruksregionen, målt ut fra antallet registrerte melkekyr og slaktedyr. Ser vi på andelen
melkekyr, annet storfe, geit, svin og sau i Nordland, har Helgeland en andel på ca. 55 %.
Videre har Salten ca. 18 %, Vesterålen ca. 14 %, Lofoten 9,5 % og Ofoten 3,5 %.
Ser vi på enkeltkommuner, utpeker Brønnøy og Vestvågøy seg, med en andel på i overkant
av 6 % hver.
Som en indikasjon på veitransportarbeidet knyttet til landbruk, har vi tatt utgangspunkt i
informasjon fra sentrale aktører som TINE Meierier, Felleskjøpet, Nortura og Horns Slakteri.
Med unntak av Felleskjøpet brukes båt i liten grad, og stort sett all transport går langs vei. I
flere regioner inkluderer veitransport bruk av ferger.
Deler av transportene i landbrukssektoren er sesongpreget, og det er varierende størrelse og
fyllingsgrad på bilene/vogntogene.
Ut fra den informasjonen vi har, genererer TINE meierier den største veitransporten innenfor
landbruk.
Felleskjøpet
Felleskjøpet leverer deler av sine
varer med båt. Dette gjelder for
noen av Felleskjøpets kunder og
de av Felleskjøpets butikker som
ligger langs kysten.
Bilde 10-1: Felleskjøpet - bulkbil
(kilde: Felleskjøpet)
Transportutvikling AS (2015)
Side 66 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Det meste leveres imidlertid med bil. Fra fabrikken på Bergneset i Balsfjord i Troms
distribueres bulk direkte til bonde i områdene Lofoten og Vesterålen i vest og sørover til
Steigen. Nordland opp til Steigen får sine leveranser fra Namdal og Steinkjer i Trøndelag.
Bulkleveranser direkte til bonde utgjør de største volum.
I tillegg kjøres faste ruter med sekkevarer fra Steinkjer som skal til butikk i Mosjøen, Mo og
Bodø.
Felleskjøpet har et eget kornmottak i Sømna, - Sømna Mølle. Det foregår ingen distribusjon
herfra. Bonden leverer direkte til kornmottaket, og Felleskjøpet tar kornet med på
returtransporter til Steinkjer.
TINE Meierier
TINE har to meierier i Nordland fylke, - ett i Sømna og ett i Sandnessjøen. I tillegg har TINE
en terminal i Bodø.
TINE meieriet Sømna mottar ca. 65 millioner liter melk pr år. Stort sett all melk hentes fra
gårder i Nordland. Henteområde er hele Helgeland sør for Saltfjellet.
I Sømna produseres hvitosten Norvegia. Meieriet i Sømna leverer hele sin produksjon til
sentrallageret i Heimdal.
TINE meieriet Sandnessjøen får inn melk fra Helgeland, fra Sandnessjøen og nordover sør
for Saltfjellet, samt fra Salten. Det hentes inn ca. 12 millioner liter melk pr. år. Alt hentes i
Nordland fylke.
Ved meieriet i Sandnessjøen produseres det i hovedsak forskjellige typer melk, fløte og smør.
Det distribueres varer til både øyene og innlandet av Helgeland, fra helt i sør og opp til
Saltfjellet.
Bilde 10-2: TINE’s meieri i Sandnessjøen (Foto: Transportutvikling AS)
Transportutvikling AS (2015)
Side 67 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
TINE har sentrallager i Harstad. Herfra går det bl.a. 15 biler i uka, via fergesambandet
Lødingen-Bognes med varer til TINE terminal Bodø. Fra Bodø distribueres varene i
Saltenområdet, samt Røst/Værøy. I tillegg distribuerer TINE Harstad i områdene Ofoten,
Lofoten og Vesterålen.
Det produseres også meierivarer i Harstad. Ved Tine meieriet Harstad produseres bla.
kremfløte, rømme og forskjellige typer melk. Meieriet mottar ca. 34 millioner liter melk pr år.
Ca. 75 % av melka som benyttes i produksjonen i Harstad kommer fra kyr i Nordland. TINE
Harstad får melk fra Ofoten, Lofoten og Vesterålen.
I tillegg er det en god del transporter mellom TINE anleggene. Det går blant annet 9 biler pr
uke mellom Oslo og Harstad, det går 4 biler fra Tunga til Harstad og 5 biler fra Tunga til
Sandnessjøen.
TINE benytter bil til sine inn-, ut- og mellom-transporter. De er i stor utstrekning nødt til å
benytte seg av ferger. Fergesambandet Lødingen-Bognes er en viktig strekning, der TINE
har flere titalls turer pr uke. Det har vært en del driftsproblemer i sambandet, noe som har
vært utfordrende mht tidsfrister for leveranser.
TINE opplyser at strekningen Sandnessjøen-Brønnøysund, og spesielt fergesambandet
Tjøtta-Forvik er utfordrende mht kapasitet om sommeren.
TINE opplever at Fylkeskommunen reduserer transporttilbud på ferger, hurtigbåter og
godsbåter hvor TINE sender gods, uten å varsle om dette. Dette gjelder spesielt på
Helgeland.
Slakterier
Det er to store slakterier i Nordland. Dette er Nortura Bjerka i Hemnes kommune og Horns
Slakteri på Leknes i Vestvågøy kommune.
Når det gjelder slakteriene er mengde transport delvis sesongavhengig. Både inn- og uttransportene påvirkes av høstsesongen.
Slakteriene genererer en betydelig mengde inn- og uttransporter. Inntransportene med
levende dyr utgjør de fleste av transportene.
I tillegg til hovedproduktene gir slakting uttransporter i form av avfall, ull, skinn og
husdyrgjødsel.
Horns Slakteri ligger på Leknes og har ca. 20 ansatte. Dyr inn til slakteriet hentes i området
Lofoten, Vesterålen, Hamarøy, Salten, Kvæfjord, Skånland, Ofoten og Sør-Troms.
Slakt leveres i hovedsak sørover til Oslo/Stavanger området. Transportene går med ferge
over Moskenes og videre sørover gjennom Norge. Ved dårlig vær om vinteren kjører en over
til Sverige via Graddis. Slakteriet leverer til Kuraas i Narvik ca. hver 14. dag. I sesongen har
en 3 leveranser pr uke.
Nortura Bjerka ligger på Bjerka i Hemnes kommune og har ca. 93 årsverk. Dyr inn til
slakteriet hentes fra Sørfold i nord til trøndelagsgrensa i sør. Det leveres mye dyr fra Vega,
Brønnøysund og Alstadhaug.
Tovenveien er en klar forbedring for leveranser fra ytre Helgeland.
Transportutvikling AS (2015)
Side 68 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Det går ca. 12 vogntog ut pr uke med slakt fra Bjerka. Ca. 1 bil pr uke går E6 nordover til
Kuraas i Narvik og Nortura Målselv. Det resterende går langs E6 sørover.
Bilde 10-3: Nortura på Bjerka (Kilde: Nortura)
Nortura har to anlegg utenfor Nordland der aktiviteten berører veinettet i Nordland fylke.
Nortura Målselv i Bardufoss i Troms slakter og foredler. Det er 175 årsverk ved bedriften.
Levende dyr hentes inn fra nordre Nordland, - områdene Sortland, Lofoten, Steigen,
Ballangen, Narvik, Andøya. I tillegg kommer ca. 6 biler i uka inn med slakt fra
Trøndelag/Sør-Norge (inkl. slakt som hentes i Bjerka).
Det som går ut fra Nortura Målselv er i hovedsak ferdige produkter. Røkte kjøttpølser
produseres til hele landet.
Ca. 10 biler pr uke kjører E6 til Trondheim/Oslo/Tønsberg. I tillegg kjører 5 biler pr uke
strekningen Målselv-Harstad.
Nortura Harstad er distribusjonssted for nordlige Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard.
I tillegg til leveranser fra Nortura Målselv, kommer det 7 biler pr uke sørfra og til Harstad.
Dette er ferdig produserte varer som kommer med tog til Narvik og videre med bil til
Harstad.
Ut fra Harstad går varene rett til dagligvaregrossister og storhusholdninger. For
storhusholdning leier Nortura transport hos TINE.
Grossistene henter varene selv, og kjører til lager i Narvik (ICA og REMA) eller Tromsø (Coop
og ASKO).
Transportutvikling AS (2015)
Side 69 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
11 Skogbruk
«Det produktive skogarealet i Nordland er likt fordelt sør og nord for Saltfjellet. I sør
har arealet dominans av barskog, mens i nord er det mest lauvskog. Med unntak for
vedproduksjon og noe lauvtrevirke til plateproduksjon ved Arbor i Hattfjelldal, er stort
sett hele den økonomiske aktiviteten i skogbruket i Nordland basert på virke fra
barskog.» (Strategisk plan for Nordlandsskogbruket, Fylkesmannen i Nordland, 2013)
I 2014 ble det avvirket 182.495 m3 skog i Nordland.
Helgeland er fylkets dominerende skogbruksregion. Til sluttbruker går det meste av
transporten med båt, -etter at virket er transportert med bil til havn.
Mosjøen er Nordlands største tømmerhavn.
I følge SSB er det produktive skogarealet17 i Nordland nærmere 4,5 millioner dekar. Dette
tilsvarer 6,4 % av Norges produktive skogareal eller et område på størrelse med hele Rana
kommune. Mye av dette er små eiendommer.
Det tas ut tømmer i hele fylket. Det største uttaket skjer på Helgeland. I 2014, ble det tatt ut
182.495 m3 skog i Nordland (Kilde: Landbruksdepartementet). Dette er en økning på over
40 % fra 2013. Nordlands uttak tilsvarer ca. 1.8 % av Norges avvirkning i 2014, som var på
9,9 millioner m3. 96 % av avvirkningen i Nordland var gran (2014).
Vesterålen
4%
Ofoten
2%
Uspesifisert
2%
Vurderer
man
den
regionale
aktiviteten
i
Nordland
etter
Landbruksdepartementets
statistikk
for 2014, finner man den fordelingen
som er gjengitt i figur 11-1.
Hele 80 % av avvirkningen skjer på
Helgeland.
Salten
12 %
Helgeland
80 %
12 % skjer i Salten, 4 % i Vesterålen
og 2 % i Ofoten. Lofoten har liten
aktivitet og 2 % avvirkning er ikke
spesifisert.
Figur 11-1: Regional fordeling –
Landbruksdepartementets
avvirkningsstatistikk 2014
De 7 største avvirkningskommunene befinner seg på Helgeland. De fire største står for over
50 % av Nordlands avvirkning (Hattfjelldal, Rana, Vefsn og Grane). I Salten er det avvirkning
17
For eiendommer over 25 dekar
Transportutvikling AS (2015)
Side 70 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
av betydning i Beiarn og Fauske. I Ofoten er det en del aktivitet i Narvik/Ballangen. I
Vesterålen er det aktivitet i området Sortland/Hadsel.
Avvirkning i m3 pr kommune i 2014 er vist i figur 11-2.
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
-
Figur 11-2: Avvirkning pr. kommune, Nordland 2014 (Kilde: Landbruksdepartementet)
Noe over 30 % av avvirkningen gikk til sagbruk/trevare, ca.25 % til trefiber/sponplater og
ca. 21 % til tremasse. Det resterende gikk til andre kjøpere.
Den regionale
transportbehov.
fordelingen
av
skogbruksaktiviteten
styrer
også
transporter
og
Den størst delen av uttransportene går med båt, spesielt fra Mosjøen der utskipning både
skjer fra Indre Havn og fra Holandsvika.
Alt tømmer og annet virke fra skogen selges i dag levert ved bilvei.
Infrastruktur/tømmerveier er derfor avgjørende for rasjonell drift. I følge Strategisk plan
for Nordlandsskogbruket (Fylkesmannen i Nordland, 2013) er veidekningen dårlig i
Nordland: «Sammen med Finnmark har Nordland den dårligste dekningen av
skogsbilveier av alle fylkene i landet.»
Veitransporten skjer i stor grad som inntransport til industrien (f.eks. Arbor i Hattfjelldal eller
mottakere utenfor fylket) og til havn for videretransport. De aktuelle havnene befinner seg
vanligvis nært avvirkningsområdet.
Transportutvikling AS (2015)
Side 71 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Flere offentlige og private kaier benyttes til tømmertransport. I 2014 ble det bygd
flerbrukskai på Drag, og det er søkt om tilskudd til bygging av flere nye kaier, bl.a. på
Sortland.
Det er etter hvert bygget flere fjernvarmeanlegg, og enkelte større bedrifter har tatt i bruk
flis til oppvarming. Fra Nordland leveres det bl.a. til industribedrifter i fylket som Elkem
Salten i Sørfold. Det er også leveranser til nabofylkene, f.eks. til fjernvarmeanlegget i
Harstad.
11.1 Sentrale aktører
Nordland har mange mindre produsenter av trevarer, hytter, bygningsmaterialer mv. De
fleste av disse henter råmaterialer/trelast utenfor fylket. Det finnes flere mindre sagbruk som
mottar skurvirke, men det meste sendes ut av fylket etter at Bergene Holm (Nesbruket) i
Mosjøen la ned sin virksomhet. Vefsn har således ikke lenger produksjon (høvleri og
impregneringsanlegg). For Allskog (Skogeierforeningen) betydde nedleggelsen av Nesbruket
en tapt leveranse på rundt 35.000 m3 pr. år.
De store avvirkerne i Nordland er Allskog, NEG og SB Skog (Statskog). Allskog er den
dominerende aktøren og sto for 83 % av avvirkningen i Nordland i 2014.
Arbor i Hattfjelldal og Elkem i Sørfold er store mottakere av massevirke fra fylket.
Allskog, er et samvirke som eies og er til for skogeiere i Møre og Romsdal,
Trøndelagsfylkene, Nordland og Troms. Allskog har produksjon over hele fylket, men har
størst produksjon på Helgeland.
0,6 %
8,9 %
Allskog er den dominerende aktøren i
Nordland, og i 2014 tok de ut over
151.000 m3 i fylket. Dette er en
dobling fra året før.
I 2014 ble over 93 % av virket tatt ut
på Helgeland, med Hattfjelldal, Rana
og Vefsn som de dominerende
kommunene.
50,7 %
39,8 %
Helgeland
Resten ble tatt ut i Salten, -i hovedsak
i Beiarn.
Salten
Ofoten
Lofoten/Vesterålen
Figur 11-3: Allskogs uttak av trevirke i
Nordland (2014)
Arbor i Hattfjelldal er en hjørnesteinsbedrift både for lokalsamfunnet og for skognæringen i
Nordland.
Transportutvikling AS (2015)
Side 72 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Arbor tar årlig inn ca. 1.600 vogntog med virke. Det meste (65 %) hentes lokalt, -fra
Hattfjelldal, Grane og Vefsn, men noe hentes fra bl.a. Korgen og Mo. 25 % kommer fra
Trøndelag og resten fra Sverige.
All transport fra Hattfjelldal skjer med bil, og det går årlig ca. 1.500 vogntog ut fra fabrikken.
75 % av disse transportene går til Sør-Norge, mens de øvrige går til forskjellige steder i
Nord-Norge/Nordland.
Bedriften benytter ikke lengre tog, da sidesporene på Trofors er fjernet. Det benyttes heller
ikke lengre båt fra Mosjøen. Små partier blir imidlertid sporadisk sendt med båt fra Namsos
og sørover.
Bedriften påpeker at Krutfjellveien er godkjent for modulvogntog (25,25 m), men at E6 ikke
har samme godkjenning. Det er derfor ikke mulig å benytte modulvogntog a 60 tonn, uten å
foreta en kostnadskrevende omlasting på Trofors.
Norsk Biobrensel (NEG), leverer mellom 45.000 m3 og 50 000 m3 treflis til Elkem Salten.
Ca. 15.000 m3 produseres lokalt og innenfor en avstand på ca. 140 km.
Resterende masse kommer til Sørfold med båt fra Sør-Troms og Trøndelagsfylkene.
NEG tar også ut virke i Vesterålen og Nord-Salten.
NEG skiper tømmer ut fra bl.a. Stokmarknes, samt noen mindre mengder fra ulike private
kaier. Selskapet deltar aktivt i planleggingen av en tømmerkai i Sortland.
Det er flere andre bedrifter som produserer med basis i råstoff fra skog. Vi nevner bl.a.
Rusånes
fabrikker
i
Saltdal,
Trenor
Vinduer
på
Bjerka,
Svenningdal
Trevarefabrikk/Norgesvinduet på Trofors, Bernhard Olsen AS og Olaf Olsen Snekkerfabrikk i
Rana, Hålogaland Element på Andøya, Alsvåg plater i Øksnes m.fl.
11.2 Tømmer over havnene
Båt er det dominerende transportmiddel for uttransport av skogvirke fra Nordland.
Mosjøen er den største tømmerhavnen i Nordland, og i 2014 utgjorde utskipningen ca.
64.000 m3. Dette tilsvarer ca. 35 % av hele avvirkningen i Nordland i 2014. Det skipes ut
tømmer både fra Indre Havn og fra Holandsvika. Statskog skiper ut sagtømmer fra Indre
Havn mens Skogeierforeningen/Allskog skiper ut fra Holandsvika. 2014 var et «rekordår» for
havnen.
Det foregår utskipning fra flere andre havner, bl.a. Rana, Stokmarknes, Brønnøy, Sortland,
Fauske og Tysfjord.
Det forventes en positiv utvikling flere steder, kanskje spesielt i Rana der en i 2015 antyder
en utskipning på mellom 30.000 og 50.000 m3 (Kilde: Rana Blad 8.4.2015).
Transportutvikling AS (2015)
Side 73 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
12 Dagligvarer
Dagligvaremarkedet har vært dominert av 4 aktører;
ASKO/NorgesGruppen og ICA. ICA er nylig overtatt av Coop.
Coop,
REMA,
I Nordland betjenes markedet fra lagre i Narvik, Tromsø og Trondheim. Det meste av
transportene skjer med bil.
En betydelig inntransport til fylket skjer imidlertid med tog til Narvik, og noe til Mo,
Fauske og Bodø.
Samlet sett har vi anslått veitransportarbeidet knyttet til dagligvaregrossistene til en
ÅDT (V) på over 85 eller en YDT (V) på nærmere 120.
På det tidspunkt intervjuene av dagligvaregrossistene er gjennomført, var det 4 grossister i
Norge:
•
•
•
•
Coop
REMA
ASKO/NorgesGruppen
ICA
Nordland fylke betjenes av dagligvaregrossistenes lagerfunksjoner i Trondheim, Narvik og
Tromsø. I begynnelsen av 2015 er REMA og ICA lokalisert i Narvik, mens Coop og
ASKO/NorgesGruppen har lager i Tromsø. Disse grossistlagrene betjener i hovedsak
nordfylket.
REMA, Coop og ASKO er i tillegg lokalisert med lager i Trondheim, primært for betjening av
sørfylket. ICA har en opplastingsterminal i Trondheim.
I mars 2015 godkjente konkurransetilsynet Coop`s oppkjøp av ICA Norge under visse vilkår.
Dette vil kunne medføre endringer i bla lagerstrukturen for Coop/ICA, noe som igjen vil
kunne påvirke noe av dagens veibelastning i spesielt de nordligste delene av Nordland.
Transportarbeid/veibelastning
For Nordland fylke er den faktiske veibelastning relativt komplisert å beregne. Dette skyldes i
hovedsak lagerstrukturene i nordfylket. Både Coop og ASKO, har lager i Tromsø, - men
foretar vesentlige deler av inntransportene til landsdelen via jernbanen i Narvik. Dette betyr i
prinsippet at gods som skal til hele Nord-Norge kommer inn via jernbanen i Narvik, for
deretter å transporteres med bil til Tromsø. Etter hvert vil dette også kunne gjelde for en
stor del av ICA`s varer som i dag distribueres fra Narvik. Deretter transporteres deler av
dette volumet tilbake til Nordland, til butikker i fylket.
Alt som kommer inn med tog til fylket, enten det er til Narvik, Fauske, Bodø eller Mo,
videretransporteres med bil. I tillegg kommer det inn transporter med bil og litt med båt.
Transportutvikling AS (2015)
Side 74 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Noen detaljer
Tog brukes i stor grad inn til grossistlagrene i Narvik og Tromsø, via jernbaneterminalen i
Narvik. ICA i Narvik anslår at ca. 80 % av varene kommer med tog. Ved REMA lageret i
Narvik anslår en at ca. 50 % kommer inn med tog. ASKO i Tromsø anslår at ca. 90 % av
varene kommer med tog til Narvik, for så å bli kjørt videre til Tromsø med bil.
Coop Tromsø får det meste av sine varer levert direkte med bil via Skibotn (E8). Ca. 20-25
% kommer med tog til Narvik eller Fauske, for så å gå videre med bil til lageret i Tromsø.
Bilde 12-1: Semihengere transporteres både på vei og bane (Foto: Transportutvikling AS)
Jernbanen brukes også fra Trondheim til Mo, Fauske og Bodø, -men i vesentlig mindre
omfang enn til Narvik. Totalt ble det i 2014 transportert et volum som tilsvarer mer enn
6.500 vogntog/semier med jernbane inn til fylket. Over 85 % av dette gikk over
jernbaneterminalen i Narvik. Volumene som kommer inn over jernbaneterminalen i Narvik
vedrører ikke bare Nordland, men hele Nord-Norge.
Båt benyttes til enkelte varer, men i liten grad.
Biltransportene knyttet til dagligvaregrossistene er betydelige, både selve inntransporten til
Nord-Norge/Nordland og distribusjonen fra lager til detaljist. Alt som kommer inn til Nordland
med tog, genererer en korresponderende biltransport til lager eller detaljist. Av
lagerfunksjonene i Nord-Norge, er det reelt sett bare REMA i Narvik som kan klare seg uten
bil ved inntransporten, da lageret er lokalisert svært nært jernbaneterminalen. De øvrige
lagerfunksjonene i Nord-Norge er avhengige av biltransport, i kombinasjon med tog, før
inntransportkjeden er fullstendig. Fra Narvik er det ca. 230-250 km til lager i Tromsø. Fra
Fauske er det ca. 500 km til lager i Tromsø.
I distribusjonsfunksjonen fra de enkelte lagrene i Nord-Norge benyttes bil for stort sett alle
transporter. Det samme gjelder lagrene i Trondheim, selv om noe som nevnt går inn til
landsdelen med tog.
Nordfylket
Fra lagrene til ICA i Narvik, Coop og ASKO i Tromsø distribueres det til områdene Vesterålen,
Lofoten, Ofoten og sørover til Tysfjord/Steigen. Alt går med bil. Fra REMA`s lager i Narvik
distribueres det til Saltfjellet i sør, samt langs kysten til Rødøy.
Transportutvikling AS (2015)
Side 75 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Sørfylket
REMA Distribusjon Trondheim distribuerer til butikker i Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen
og Mo i Rana. REMA har enkelte avganger der de benytter tog til Mo for videre distribusjon
til butikker.
ASKO Midt-Norge distribuerer til butikker i Brønnøysund/Vega, Sandnessjøen, Mosjøen, Mo i
Rana og Bodø/Salten. ASKO benytter også tog (til Bodø), men i mindre grad enn REMA.
ICA har kun en opplastingsterminal i Trondheim, og har liten distribusjon i sørlige deler av
fylket. Det som distribueres skjer ofte i samlast med andre aktører.
Fra Coop Trondheim går alt med bil. Det distribueres til Brønnøysundområdet, Alstahaug,
Vefsn, Rana og Salten/Steigen i nord. For leveranser til Brønnøysund/Vega området benyttes
veien over Høylandet og FV17 i stor grad. Leveranser til Sandnessjøen går E6 via Mosjøen og
over Toven. Til Mo i Rana og Bodø benyttes E6 (+ RV80 Fauske- Bodø).
Deler av grossistenes sortiment skjer utenfor egne distribusjonskanaler. TINE distribuerer
f.eks. store deler av sine produkter selv. Det samme skjer til en viss grad innenfor
bryggerinæringen m.fl.
Transportutvikling AS (2015)
Side 76 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
13 Noen andre transportkrevende næringer
En av de største transportbrukerne i Nordland er avfallsnæringen. Målt i tonn har
avfallsnæringen større inn- og utgående veitransporter enn hele sjømatnæringen i
Nordland.
Samlet sett har vi anslått veitransportarbeidet knyttet til avfallsnæringen til en ÅDT
(V) på minst 125 eller en YDT (V) på minst 180. Ikke alle de private selskapene er
med i anslaget.
13.1 Avfall
Avfall genererer betydelige transportmengder, -både inn til avfallsselskapene fra
husholdninger og næringsliv, og ut fra avfallsselskapene til forskjellige former for
gjenvinning. For en del år tilbake (2009) ble det innført nye lovregler som førte til at alt
avfall i prinsippet skal gjenvinnes. Dette bidrar til ytterligere transportbehov.
Aktører
I Nordland er det 6 interkommunale avfallsselskaper og 5 private aktører (Kilde:
Fylkesmannen i Nordland).
De offentlige/interkommunale selskapene er som følger:
Hålogaland Ressursselskap IKS (HRS) – Narvik.


Dekker kommunene i Hålogaland (Tysfjord, Ballangen, Narvik, Gratangen, Lavangen,
Ibestad, Evenes, Tjeldsund, Skånland, Harstad og Kvæfjord).
Godkjent deponi er på Djupvik i Narvik kommune.
Iris Salten IKS – Bodø.


Dekker kommuner i Salten (Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal,
Steigen og Sørfold).
Godkjent deponi er på Vikan i Bodø kommune.
Helgeland Avfallsfordeling IKS (HAF) – Rana.


Dekker kommuner på Helgeland (Hemnes, Nesna, Rana, Lurøy, Rødøy og Træna).
Godkjent deponi er på Røssvoll i Rana kommune.
Lofoten Avfallsselskap IKS (LAS) – Leknes, Vestvågøy.


Dekker kommuner i Lofoten (Vågan, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes).
Godkjent deponi er på Haugen i Vestvågøy kommune.
Søndre Helgeland Miljøverk IKS (SHMIL) – Mosjøen, Vefsn.


Dekker kommuner i søndre del av Helgeland (Alstahaug, Brønnøy, Dønna, Grane,
Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Vefsn og Vevelstad).
Godkjent deponi er på Åremma i Vefsn kommune.
Transportutvikling AS (2015)
Side 77 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Reno-Vest IKS – Sortland.


Dekker kommuner i Vesterålen (Andøy, Hadsel, Bø, Lødingen, Sortland og Øksnes).
Godkjent deponi er på Bremnes i Sortland kommune.
Bilde 13-1: Anlegg Reno-Vest (Kilde: Reno-Vest)
De private selskapene er:
Østbø AS – Bodø
Samler inn farlig avfall og har anlegg i Fauske, Bodø og Vefsn.
NordMiljø AS – Mo
Samler inn farlig avfall, bl.a. borkaks som blir levert fra oljevirksomheten utenfor
Helgelandskysten og Barentshavet. Anleggene er plassert i Sandnessjøen, Mosjøen og Mo.
Metall & Gjenvinning
Selskapet har anlegg i Bodø, Sandnessjøen og Mosjøen. Stor mottaker av metall og bilvrak.
Terje Halsan AS – Glomfjorden, Meløy
Har tillatelse på to anlegg i Glomfjord for behandling av grovavfall.
Helgeland Bioenergi AS – Holandsvika, Vefsn
Har tillatelse til å motta slam og matavfall. Anlegget har vært stengt i en periode.
Det må også nevnes at Miljøteknikk Terrateam AS18 har konsesjon for behandling av
forurensede masser, produksjonsavfall og miljøskadelig materiale, - herunder
oljeforurensede jordmasser. Deponiene ligger i Mofjellet Berghaller, Mo i Rana.
Flere av de interkommunale selskapene har underliggende aksjeselskaper og driver i det
private markedet. Videre er SP Maskin på Rødskjær i Harstad kommune en privat aktør og
mottar mye avfall fra Nordland. Mye av dette avfallet leveres til forbrenning hos Norcems
sementfabrikk i Kjøpsvik.
Det er stor grad av konkurranse mellom private selskap og interkommunale selskap som har
etablert underselskap for å kunne konkurrere om næringsavfallet.
Mengder
I de registreringer som er foretatt i prosjektet er det identifisert over 550.000 tonn avfall i
Nordland som er gjenstand for inntransport til avfallsselskapene/behandlingsanleggene.
18
Selskapet er et resultat av fusjonen mellom Terrateam Norsk Miljøteknologisk Senter AS og Øijord &
Aanes Miljøteknikk AS i 1999.
Transportutvikling AS (2015)
Side 78 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Tallet omfatter både avfall fra husholdninger og næringsavfall. Mengdene er større, siden
informasjonen fra flere av de private selskapene ikke er fullstendig.
I dag skal i utgangspunktet alt inngående avfall transporteres ut, - slik at transportmengden
blir bortimot det dobbelte av inntransporten. Noe mindre blir det imidlertid, primært som
følge av deponering.
Avfall samles inn hos hver husholdning i regi av de interkommunale avfallsselskapene.
Næringsavfall leveres til interkommunale avfallsselskapers mottak/deponi eller til private
avfallsfirma.
I kartene for veitransportbelastninger har vi ikke foretatt ruteberegninger av alle de lokale
inntransportene til mottakene. Alle uttransporter fra mottak er imidlertid beregnet og
visualisert.
I henhold til SSB’s registreringer, bidro hver innbygger i Nordland med 480 kg avfall i 2014.
Dette er en vekst på over 22 % i løpet av de siste årene, og Nordland har en høyere andel
enn både Troms og Finnmark. Baserer man seg på avfallstallene fra SSB, og antall bosatte i
Nordland pr utgangen av 2014, utgjorde husholdningsavfallet i fylket over 115.000 tonn i
2014. Det øvrige er næringsrelatert avfall.
Transportform
Biltransport dominerer inntransporten til avfallsselskapene, mens uttransporten er mer
sammensatt. De interkommunale selskapene tok inn ca. 460.000 tonn avfall i 2014. I dette
tallet inngår også store mengder forurensede masser som renses og deponeres. I 2014 ble
over 55 % av uttransportene utført med bil. I tillegg kommer trafikken fra de private
selskapene.
I overkant av 13 % av uttransportene skjedde med båt, og svært lite av totaltransportene
ble utført med jernbane, -mindre enn 1 %. HAF på Helgeland bruker noe tog ved egne
transporter sørover.
Ca. 30 % av det som kom
inn
til
selskapene
ble
deponert.
Dette
tallet
inkluderer en betydelig andel
av
miljøbehandling/
deponering av forurensede
masser.
Deponering
av
«vanlig» avfall ligger på
mindre enn 5 %.
60,0 %
50,0 %
40,0 %
30,0 %
20,0 %
10,0 %
0,0 %
Bil
Lokal/deponi
Transportutvikling AS (2015)
Båt
Bane
Figur 13-1: Transportform –
offentlige avfallsselskap i
Nordland 2014
Side 79 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Destinasjoner
Renovasjonsselskapene deler avfallet opp i fraksjoner (for eksempel brennbart, organisk,
glass/metallemballasje, EE-avfall, farlig avfall osv.) og videresender dette til forskjellige
gjenvinningsbedrifter i Norge og i utlandet.
Utgående avfallstransporter fra Nordland
Mye av avfallet (42 %) blir igjen i
Nordland, både i form av tradisjonelt
deponi, kompostering, miljøbehandling
og som innsatsstoff til smelteverket
Celsa på Mo. Miljøbehandling/lagring av
avfall skjer f.eks. i stor grad ved
nedlagte Mofjellet Gruber på Mo.
Nordland
(42%)
Sverige
(34%)
En stor del (34 %) går også over
grensen til Sverige, da først og fremst
som råstoff til forbrenningsanlegg. Bl.a.
til Kiruna, Boden, Umeå, Sundsvall og
Östersund. I tillegg går 11 % til andre
«utland» enn Sverige.
Figur 13-219: Destinasjoner - avfallsselskap i
Nordland 2014
11 % sendes til andre deler av Norge. De nasjonale transportene kan gå til mange
forskjellige steder alt avhengig av avtaler og volum. Flere mottakere av sorterte fraksjoner
(glass, metall, EE-avfall mv.) finnes i Trøndelag og Sør-Norge.
Avfallsselskapene kan organisere transporten selv, eller den håndteres gjennom andre, - for
eksempel Rekom. Rekom opptrer som megler for interesserte leverandører av gjenvinnbare
avfallsfraksjoner.
En generell utfordring blant avfallsselskaper er kapasitetsutnyttelsen på kjøretøyene. Dette
gjelder både fyllingsgrad på lastede kjøretøy og retningsbalanseproblematikk i form av
manglende returtransporter. Dette er en logistikkutfordring bransjen arbeider med. Den
ledige kapasiteten i disse renovasjonsbilene (selv med problematikk rundt renhold av biler
mv.) kan være en mulighet for andre brukere i Nordland.
13.2 Verkstednæringen
Verkstednæringen har mange aktører i Nord-Norge og i Nordland. I en rapport fra 2013 for
Maritimt Forum (Transportutvikling, 2013) ble det laget en oversikt med fokus på verft i
Nord-Norge. Oversikten omfattet både tradisjonelle skipsverft og en del bedrifter som leverer
til den maritime næringen. I tillegg til denne oversikten finnes det småslipper/verksteder
som betjener lokale aktører, samt at flere verft utenfor landsdelen betjener fartøy som
opererer i landsdelen. Bedrifter i landsdelen har også eierskap i bedrifter utenfor landsdelen.
19
I figur 13-2 er tall fra private avfallsselskap inkludert.
Transportutvikling AS (2015)
Side 80 av 87
OEN SLIP
reid, Nærøy)
TRAND VERFT
, Sula) (utenf.kart)
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Data ble dokumentert for 41 verkstedbedrifter lokalisert i landsdelen, herav 31 bedrifter som
ble klassifisert som verft, -da de hadde egen infrastruktur/mulighet til å håndtere fartøy og
maritime installasjoner.
De fleste verftene er lokalisert i Troms og Nordland fylke, og den fylkesmessige fordelingen
var som følger:
Fylke
Nordland:
Troms:
Finnmark:
Nord-Norge
Tabell 13-1: Verft i Nord-Norge
Antall verft
12
13
6
31
Tar man hensyn til øvrige større bedrifter innenfor mekanisk industri, og med fokus mot
maritim næring/offshore, var over halvparten av bedriftene lokalisert til Nordland.
Figur 13-3 viser lokaliseringen av de enkelte verft i Nord-Norge. I tillegg ser vi noen større
mekaniske bedrifter/verksteder som har leveranser til offshoreindustrien eller maritim næring
generelt i figuren.
Verftene er vist med blå bokser, og de øvrige verksteder med lys rød farge. Med unntak av
noen navneendringer/sammenslåinger er situasjonen i 2015 tilnærmet lik 2013.
TROMSØ MEKANISKE
(Tromsø)
HONNINGSVÅG MEK. VEKSTED
(Honningsvåg)
BOREAL OFFSHORE
(Skjervøy)
TROMSØ MARINE SERVICE
(Tromsø)
MARITIM SVEISESERVICE
(Tromsø)
HAVØYSUND PATENTSLIPP
(Havøysund)
Honningsvåg
Hammerfest
MARITIM SLIP & MOTOR
(Eidkjosen)
Skjervøy
G.W.NILSEN
(Myre
Alta
SMV HYDRAULIC
(Børøya)
Tromsø
OLSENS VERFT
(Rotsund)
NOGVA SVOLVÆR
(Svolvær)
SKARVIK
(Svolvær)
O.MARHAUG
(Svolvær)
Svolvær
Narvik
LOFOTEN SVEISEINDUSTRI
(Svolvær)
HABU TECHNOLOGY (tidl. NATECH)
(Narvik)
KABELVÅG MEKANISKE
(Svolvær)
NAMEK
(Narvik)
NORD-NORSK METALLISERING
(Narvik)
BALLSTAD SLIP
(Ballstad)
LØDINGEN MEKANISKE
(Lødingen)
Mo
RAPP BOMEK
(Bodø)
Kirkenes
HAMMERFEST INDUSTRISERVICE
(Hammerfest)
FRYDENBØ ØKSFJORD SLIPP OG
MEK (Øksfjord)
BLOKKEN SKIPSVERFT
(Sortland)
Sandnessjøen
VIK SKIPSVERFT
nhusvika)
ROUP FOSEN
vithyll)
Andel
39 %
42 %
19 %
100 %
O SERVICES
ngstad)
MERCUR SOLUTIONS
(Harstad)
BARENTS SKIPSSERVICE
(Båtsfjord)
HAMEK
(Harstad)
SEAWORKS SLIP
(Harstad)
IBESTAD BYGG OG SKIPSSERVICE
(Ibestad)
MIRAS
(Rana)
GROVFJORD MEK
(Grovfjord)
MIRAS GROTNES
(Rana)
GROVFJORD BÅTBYGGERI
(Grovfjord)
MIRAS INDUSTRIPARTNER
(Rana)
MIRAS HYDARULIKK
(Rana)
WESTCON HELGELAND
(Nesna)
BERGEN GROUP KIMEK
BERGEN GROUP KIMEK OFFSHORE
(Kirkenes)
MOMEK GROUP
Lokalisering av
nordnorske verft
SLIPEN MEKANISKE
(Sandnessjøen)
Verft
AKER SOLUTIONS
(Sandnessjøen)
Andre med maritimt fokus
SVETEK
(Sandnessjøen)
Transportutvikling AS, 2013
Figur 13-3: Verft i Nord-Norge, 2013
Transportutvikling AS (2015)
Side 81 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Veftene er spredt over hele fylket, mens tyngdepunktet for de øvrige verkstedene er på
Helgeland, - først og fremst på Mo.
Denne næringen har store inn- og uttransporter. Disse er ikke identifisert i detalj i denne
rapporten.
13.3 Post
Posten Norge AS er et norsk statseid konsern med ansvar for postgangen i Norge. Konsernet
driver også med transport innenfor flere områder, som pakker og gods. Posten opererer med
to merkenavn; Posten som betjener privatmarkedet i Norge og Bring som betjener
bedriftsmarkedet både nasjonalt og internasjonalt (med fokus på Norden).
I Nordland har Posten Norge overflateterminaler i Narvik og på Fauske. Transportene inn til
terminal kommer med tog og bil. Posten Norge har flypostterminaler i Bodø og på Evenes.
Transportene inn til terminal kommer med fly. Transporter ut fra terminalene foregår med
bil.
Postens terminalstruktur er i endring. I Bjerkvik planlegges etablering av ny terminal i 2017
for midtre Hålogaland. På Mo planlegges etablering av ny terminal i 2016 for Helgeland.
Bring har terminaler i Bodø, Leknes, Mo i Rana, Narvik og Sortland.
PostNord er et logistikkselskap med Norden som hjemmemarked. Virksomheten har sine
røtter i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Inntil 2014 var Tollpost Globe den norske delen
av virksomheten. PostNord har terminaler i Bodø, Mo i Rana og Stokmarknes.
13.4 Bygg og anlegg
Bygg og anlegg har løpende aktivitet som genererer transport i forbindelse med regulært
entreprenørarbeid. De store mengdene oppstår imidlertid ved konkrete prosjekter som varer
over en periode. I slike perioder genereres det et betydelig transportarbeid lokalt.
Slike prosjekter kan f.eks. være bygging av infrastruktur i form av veier, havner, bruer,
strømforsyning mv.
LKAB i Narvik utvider i dag anlegget med ny kai og lagerfasiliteter for lasting av malm.
Normalt er det lite eller ingen biltrafikk knyttet til dette anlegget. Under anleggsperioden
transporteres det store mengder stål, fyllmasser, betong osv. Ved slike prosjekter kan
veitransportene øke fra 2-3 vogntog i uken til flere hundre.
Andre eksempler kan være Saltenpakken, Toven-tunnelen, Hålogalandsbrua mv.
Transportene vil derfor variere over tid og fra prosjekt til prosjekt, og flere bransjer vil være
involvert i de forskjellige prosjekter. Næringen er delvis berørt under mineralkapitlet, pukk
og grus.
Vi nevner en bedrift som Veidekke, som har flere avdelinger i Nordland, bl.a. Sortland og
Vefsn. På Sortland tar man inn nærmere 90.000 tonn grus/pukk, bitumen og sement for
produksjon av asfalt. Ca. 45.000 tonn går ut. Det meste av transporten skjer med båt. I
Transportutvikling AS (2015)
Side 82 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Vefsn produserte Veidekke 60-70 000 tonn asfalttilslag (grus) i 2014, mens produksjonen i
2012/13 var opp i 100 000 tonn. Alt sendes med bil fra Veset til Alcoas område i Mosjøen
havn. Her produseres det asfalt. I 2014 ble det skipet ut ca. 10.000 tonn ferdig produkt.
Resten kjøres ut med bil til forskjellige anleggsområder.
En annen bedrift er Nordland Betong i Bodø, som produserer ca. 70 000 tonn grus (2014).
Produksjonsanlegg er i Vika/Bodø. Ca. 60 000 tonn skipes ut med båt og 10.000 tonn
transporteres lokalt. Bedriften mottar innsatsfaktorer fra flere steder i betongproduksjonen. I
tillegg finnes det andre større betongprodusenter.
Bilde 13-2: Nord-Norges lengste veitunnel ble åpnet 22.11.2014 (Foto: Helgeland Blad)
Transportutvikling AS (2015)
Side 83 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
14 Visualisering av alle vurderte næringer – veitransport
Alle vurderte transporter
ÅDT (V)
E6/E10 Bjerkvik-XE10 Bjørnfjell
E6 Bjørnfjell-Narvik
E6 XFV78 Kulstad-Mosjøen
E10 XRV85 Kåringen-Gullesfjordbotn
E10 Tjeldsundbrua-Bjerkvik
E10 Kåringen-Tjeldsundbrua
E6 XFV78 Kulstad-XFV76 Vasselva
E6 XFV76 Vasselva-grense Nord-Trøndelag
E6 XFV254 Ømmervatnet-Formoen
RV85 XFV82 Sortlandsbrua-Sigerfjord
E6 Bjerka-XFV240 til Elsfjord
RV85 XFV83(Troms) Langvassbukt-Sigerfjord
E6 XFV240 (til Elsfjord)-XFV254 Ømmervatnet
E6 Bjerka-Mo
RV85 Gullesfjorden-Langvassbukt
RV80 Tverrlandet - X Vikan
E10 XE10/6 Bjørnfjell-Grense Sverige
E6 Fauske-Rognan
FV17 XFV78 Leirosen-Sandnessjøen
E6 XFV812 Medby-Røkland
RV80 Fauske-Tverrlandet
E6 Røkland-XRV77 Junkerdalskrysset
E6 Rognan-XFV812 Medby
E10 Fiskebølkrysset-Svolvær
E10 Gullesjfordbotn-XFV868 til Digermulen
E6 XE12 Selfors-XE12 Tverråga
E10 XFV868 (til Digermulen)-Fiskebølkrysset
FV78 Drevja-Toventunnelen-XFV17Leirosen
E6 Mo-Junkerdalskrysset
E6 Grense Troms-Bjerkvik
E6 XRV77 Junkerdalskrysset-Ørtfjellet
RV80 X Vikan-Bodø
E6 Fauske-X RV827 Dragkrysset
E6 Narvik-Skjombrua
E10 Svolvær-X FV 816 Henningsværveien
E6 Skjombrua-Ballangen
E10 Leknes/Fygle-XFV816 Henningsværveien
E6 Ballangen-XRV827 Sætran
RV85 Tjeldsundbrua-Harstad
E6 Ulvsvåg-XRV827 Dragkrysset
FV78 Kulstad-Drevja
FV 82 Sortland-Børøya/Hadsel
E6 Bognes-Ulvsvåg
FV17 XFV76 Skillvika-Berg
RV77 XE6 Junkerdalskrysset-Sverige
RV85 XRV85 Kåringen-Lødingen
FV17 Sandnessjøen-Søvik
RV827 XE6 Sætran-Kjøpsvik
E12 XE6 Tverråga-Sverige
FV820 Sortlandsbrua-X821 Frøskeland
148
118
116
110-114
110
100-101
93-94
84
83
81
78-79
77
76
75
72
69
68
65
63
62
61
61
59
50
49
49
49
48
46-48
45
43
43
39-42
38
36-38
37
34-36
35
35
34
33
32
30
29
29
26
24
23
23
22
Transportutvikling AS (2015)
Samlet veitransportbelastning for
alle de vurderte næringer er vist i
kartet i figur 14-1.
Det er registrert trafikkbelastning
på nærmere 230 veistrekninger i
Nordland, med utgangspunkt i
Nordlandsbedriftenes
innog
uttransport.
Dette
betyr
at
transport gjennom fylket ikke er
med.
I tabellen til venstre er de 50
tyngst trafikkerte strekningene
listet opp. Fylkesveiene er markert
med blått.
E6/E10
strekningen
mellom
Bjerkvik og Bjørnfjell har størst
trafikkbelastning i Nordland, når
man legger til grunn de utvalgte
næringer og tunge kjøretøy.
Vi finner også betydelig tungtrafikk
på E6 mellom Bjørnfjell og Narvik,
E6 nord og sør for Mosjøen og
flere strekninger langs E10.
De tyngst trafikkerte fylkesveiene
er FV17 nord for Sandnessjøen og
FV78
mellom
Leirosen
og
Kulstad/Mosjøen. Det er også stor
trafikk på FV82 mellom Sortland og
Stokmarknes,
FV17
mellom
Skillevika og Berg, FV17 sør for
Sandnessjøen og FV820 mellom
Sortland og Frøskeland.
Tabell 14-1: Tungtrafikk samlet, de 50
tyngst belastede veistrekninger i
Nordland.
Side 84 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Figur 14-1: Samlet veibelastning vurderte næringer
Transportutvikling AS (2015)
Side 85 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
15 Vedlegg
15.1 Visualisering av næringer ex. sjømat - veitransport
På neste side er det gjengitt et kart (figur 15-1) som visualiserer veibelastningen for de
vurderte næringer, med unntak av sjømattransportene.
For mange av veiene blir transportbelastningen relativt lik totalkartet (se figur 14-1), med
unntak av de veier hvor det er en betydelig trafikk relatert til sjømatnæringen.
Dette gjelder bl.a. trafikken til/fra store lakseslakterier som f.eks. Nordlaks på Stokmarknes,
Marine Harvest på Herøy og Nova Sea på Lovund.
Trafikken til/fra Lofoten og Vesterålen blir generelt redusert som følge av at dette er store
sjømatregioner, både innenfor fangst og havbruk.
Transportutvikling AS (2015)
Side 86 av 87
Nærings- og godsstrømsanalyse Nordland
Figur 15-1: Samlet veibelastning vurderte næringer, unntatt sjømat
Transportutvikling AS (2015)
Side 87 av 87