1. No category

Kjære venner i Norge!
Estland, 18. november 2015
Guds fred!
Det står riktignok i Ordspråkene 17,27 at «Klok er den som sparer på ord», men kanskje bør vi like
fullt beklage at det er altfor lenge siden siste giverbrev fra Estland! Det henger sammen med at det
skjer så mye i menighetene, og det er vanskelig å få tid til alt som burde vært gjort. Under kan dere
lese mer om hva som skjer. Som vanlig gjør vi det sånn at Magne skriver om Saku og Tiina om
Mustamäe, og helt til slutt kan du lese litt om det øvrige NMS-arbeidet i Estland.
Vi starter med Saku menighet. Som noen vet, går starten på det kirkelige arbeidet i Saku helt tilbake
til 1994, men det var først for to og et halvt år siden at Saku st. Thomas menighet ble stiftet. I Estland
er det vanlig med helgennavn på menighetene, og vi valgte apostelen Thomas, fordi han møtte den
oppstandne seinere enn de andre apostlene. Sammenliknet med andre steder og byer i Estland, er jo
Saku veldig seint ute med å få menighet (og forhåpentligvis snart) kirke. Dessuten var Thomas en
misjonær som var villig til å «gå mange mil» for å spre evangeliet. En ganske sannsynlig tradisjon
forteller at han kom helt til India. Vår nystartede menighet er på samme måte kalt til å gå de
nødvendige mil for evangeliets og misjonens skyld.
Fire konfirmanter og to barnedåp på pinsedag 2015 i Saku menighet.
Vi begynte med 12 stykker som gikk i bresjen og stiftet menighet. Idag er det 53 på medlemslista. De
fleste av dem er på en eller annen måte involvert i menighetsarbeidet og/eller er å se på
gudstjenester (ofte eller sjelden). Det er ikke snakk om noen vekkelse, men Gud har vært nådig mot
oss på mange vis, så arbeidet går jevnt framover.
Det er såpass mye forskjellig som skjer i menigheten nå, så jeg tar bare med det som kan
karakteriseres som «nyheter».
Noe av det mest positive som har skjedd det siste året, har vært en styrket opplevelse av at vi er «én
menighet». Gamle og unge snakker mer og bedre sammen enn før. Dette har vært et bønnetema
over lengre tid. Det konkrete tiltaket som kanskje har vært mest effektivt, vil jeg tro er fast kirkekaffe
hver søndag. Det har vi hatt over ett år nå. Et par menighetsutflukter har også sikkert påvirket
positivt.
Menighetsveksten fortsetter å komme først og fremst gjennom to grupper: Konfirmanter, som gjerne
er helt ferske i forhold til kristen tro, og så folk som bor i Saku som har tilhørt til en annen menighet,
men som nå blir medlemmer hos oss. (I Estland har ikke menighetstilhørighet nødvendigvis noen
sammenheng med hvor folk bor. Det finnes fortsatt kristne i Saku som er medlemmer i menigheter
andre steder. På den annen side har vi et titalls medlemmer fra Tallinn).
Nå er vi godt i gang med årets tredje konfirmasjonskurs – med hele 11 deltakere! For vår del er det
ny rekord. Det tar mye tid og krefter, særlig nå i høst, fordi ikke alle kan komme samtidig til timen
Folk har jobb på forskjellige tider. Mye jobb, javel, men vi tror det er verdt innsatsen – og det er en
veldig oppmuntrende del av tjenesten. 8 av de 11 konfirmantene skal også døpes. Dessuten har de
fire barn som også skal døpes og legges til menigheten.
Ei gruppe som har hatt stor vekst i oppslutningen, er babysang: Nå er det to grupper i Saku, med
tilsammen 10-14 mødre med barn. I våres var en del av babyene med foreldrene på en
familiegudstjeneste, og vi håper nå at de kan synge på julaftengudstjenesten.
Babysang i Saku, den yngste gruppa. Mødrene og babyene møtes hjemme hos oss (dvs. familien Mølster) hver tirsdag.
Bedehuset er nemlig for kaldt.
Ungdomskveldene er noe «halvveis nytt» i vår menighet. Dvs. nå har de funnet sitt «nye hjem» i Saku
bedehus (altså der menigheten holder til). Tidligere var ungdomskveldene nemlig i kommunehuset,
og var store arrangementer («Esik») drevet av ungdommer fra forskjellige menigheter. Nå er det
mindre folk på kveldene. Men: Det er våre egne arrangementer. De finner sted i bedehuset, og uten
at vi har mistet de som betyr aller mest for oss, nemlig de lokale deltakerne. Det er gledelig, selv om
deltakelsen er varierende og optimismen svinger.
Den største utfordringen i Saku, er trolig det at det er så mye arbeid på få ledere! Vi har egentlig
ganske mange frivillige i menigheten, men ikke så mange som har tid og ressurser til å ta de store
lederoppgavene. Alt skjer jo på frivillig basis, ved siden av jobb, studier, familie osv. I høst har vi en
spesiell utfordring med ledere til barne- og diakoniarbeidet. Både fordi Ave er i delvis permisjon (vi
fikk nemlig en gutt til i våres, og Ave holder seg nå stort sett til babysang og litt administrasjon!), og
fordi et par av søndagsskolelærerne i menigheten har dratt til England pga. studier og arbeid der.
En annen stor utfordring er å få på plass økonomien til kirkebygget i Saku. De siste månedene har det
egentlig skjedd mye positivt med kirkebygg-planene. Arkitekturen har hevet seg flere hakk
(bokstavelig talt), forprosjektet er ferdig, og vi venter nå på byggetillatelsen. Vi har nok penger til
prosjekteringen (særlig takket være gode venner i Tyskland), men foreløpig er minimalt innsamlet til
selve kirkebygget. For dette trenger vi hjelp og forbønn fra mange partnere i både inn- og utland!
Totalprisen for kirkebygget i Saku (inkl. prosjekteringen) blir trolig rundt 1 million euro.
Mer om arbeidet i Saku (og litt om Mustamäe) kan dere lese på bloggen vår:
molsterestland.blogspot.no Der legger vi ut nyheter fra arbeidet og andre refleksjoner med sånn
noenlunde jevne mellomrom...:)
I Mustamäe menighet er det også både spennende og veldig travle tider. Om sommeren hengav vi
oss til barneleirer. Vi hadde tre stykker denne gangen: to byleirer (bo-hjemmeleirer) og én leir på
landet med overnatting. Mange av disse barna går i menigheten, og har vært med på flere leirer
tidligere. Men vi hadde også en del helt nye barn som aldri hadde vært på en kristen leir før, og som
ikke visste noenting om Bibelen.
I slutten av august hadde vi «Kirkehagedagen» på kirketomta. Det har blitt en tradisjon etter at vi fikk
tomta av byen å ha en slik dag før høsten for å markere at her vil vi bygge en ny kirke en dag. Vi
startet dagen med lovsang og gudstjeneste. Det er ganske sterkt å stå der på tomta, å forkynne Guds
Ord og fortelle om menigheten. Etter gudstjenesten hadde vi mange gode konserter, aktiviteter for
barn - og marked. Alt dette ble mulig på grunn av at bydelen dekket alle utgifter, og vi hadde mange
gode frivillige hjelpere.
Bydelen har støttet kirkeprosjektet med 70 000 euro, slik at vi kan bli helt ferdig med tegningene
(hovedprosjektet) til februar. Det var egentlig et veldig stort bønnesvar. I mai visste jeg ikke hvordan
vi kan gå videre med prosjektet. Vi hadde klart å samle inn penger til forprosjektet, men vi manglet
alle pengene til hovedprosjektet. Da reiste jeg på ferie, og midt i ferien kom det en nyhet om at byen
har bestemt seg for å støtte kirkebygging. Det er veldig stort for oss, og et stort steg videre, selv om
det er en lang vei å gå. Nå trenger vi «bare» penger til selve byggingen for at Mustamäe bydel
endelig skal få sitt eget kirkebygg.
Saku menighet på menighetstur til friluftsmuseet i Tallinn, mai 2015
Høsten har det vært travlere enn det pleier å være. Samtidig har det vært en utrolig berikende også.
Vi har hatt mange gjester fra Norge, og sammen har vi hatt veldig gode og utrustende møter. Jeg ser
at det gir så mye til medlemmene i menigheten når de møter folk fra andre menigheter og kulturer.
Så takk for alle som har vært hos oss og delt sitt liv og sin tro!
Ellers har vi mange av de samme utfordringene som Saku menighet har: Mye å gjøre, egentlig mange
frivillige, men få som kan ta på seg lederoppgaver. Ressurssterke mennesker har dårlig tid, men de
som har tid, er ennå ikke klare til å bli ledere. I vår satte jeg i gang en ny prosess: Å lære opp
cellegruppeledere. Vi har ikke kommet veldig langt ennå, men prosessen er i gang, og målet er at i
tillegg til ledergruppa, får vi startet ihvertfall fem andre cellegrupper i løpet av høstmånedene.
Nå i november feirer vi menighetens 5-års jubileum! Vi feirer det med åpne arrangementer hver
kveld og gudstjeneste med erkebiskopen førstkommende søndag. For fem år siden satt 13
mennesker i kirkerommet vårt og skrev under på at vi ville etablere en offisiell menighet. I dag har vi
cirka 70 på lista, inkludert barn. Selv om ikke alle er aktive, så har vi regelmessige møtepunkt med de
fleste. Egentlig er det greit at ikke alle går på gudstjenesten samtidig. I kirkerommet vårt er det
faktisk ikke plass for mer enn 60 mennesker, og da er det egentlig altfor mange allerede i det lille
rommet uten vindu. Vår egen kirke blir helt nødvendig om noen få år hvis vi fortsatt vil vokse - og det
vil vi. Vårt kirkebygg kommer til å koste 2,5 millioner euro.
Det var en kort oversikt over noen viktige punker som har vært aktuelle i 2015. Vi har dessverre ikke
klart å lage vår egen blogg. Det har vi ikke ressurser til i den nærmeste framtiden, men av og til legger
vi ut noen nye bilder på hjemmesida vår: www.eelk.ee/mustamae
Til slutt i brevet noen nyheter som angår NMS sitt arbeid ellers i Estland:
Først kan vi fortelle at vi i starten av september fikk to nye ettåringer: Det er Brit Helen Finstad og
Marcus Sele Samuelsberg, begge fra Klepp i Rogaland. De har hatt en flott inngang, og vi gleder oss til
fortsettelsen. De skal hjelpe til først og fremst i Saku og Mustamäe menigheter, i tillegg til
informasjonsarbeid o.l. Ta gjerne en titt på de fine bloggene deres: brithelenfinstad.wordpress.com
og eestimarcus.wordpress.com
Ettåringene i Saku og Mustamäe menigheter 2015-2016: Marcus Sele Samuelsberg og Brit Helen Finstad.
Brit Helen og Marcus var sentrale da vi den 12. september arrangerte en felles familiedag for Saku og
Mustamäe menigheter. Arrangementet fant sted i Saku. En liten gruppe fra Egersund menighet var
også med, og satte norsk farge på arrangementet. Etter presentasjon av menighetene, var det
grilling, natursti, kaffe og kaker, før vi satte kursen mot den nye kirketomta i Saku. Der ble
familiedagen avsluttet med bønn og sang. Vi ble delvis overdøvet av biler, men det blir nok bedre når
kirka får gulv, vegger og tak...
Ett av prosjektene NMS støtter i Estland, er Plussmeedia, og nærmere bestemt lønn til redaktøren
Sirli Lend. De har med seg mange frivillige ungdommer i teamet, og utgir det eneste kristne
ungdomsmagasinet i Estland, Pluss. I tillegg til bladet, lager de filmsnutter, nettside for ungdom m.m.
En del Estlands-besøkende fra Norge har også hilst på Pluss-staben, og vi tenkte vi ville nevne dette
arbeidet for dere alle, siden det kanskje ikke er alle som har hørt om det.
I tillegg har NMS startet et engasjement i Sør-Estland. Som mange vet, kom Anders Vik Aarseth fra
Volda hit som misjonær i fjor høst, og bosatte seg i Estlands nest største by, Tartu. Han har
hovedsaklig studert estisk språk dette første året. Men nå er han i full gang innen ungdomsarbeid i
Põlva og Tartu Pauluse menigheter i sør, i kombinasjon med engasjement for kirkas barne- og
ungdomsorganisasjon, LNÜ.
Med dette avslutter vi og håper at det ikke er så altfor lenge til dere hører fra oss igjen. Inntil da:
Bruk gjerne bloggene – og det er lov å gi respons!
Helt til slutt vil vi gjerne uttrykke vår store takknemlighet til hver og en av dere som er med og bidrar
med gode tanker, forbønn og gaver til arbeidet! Gud velsigne dere!
Med ønske om en velsignet advents- og juletid fra oss i Estland,
Magne Mølster og Tiina Klement (og de andre hilser også!)
Be gjerne for:
Kirkebygg i Saku og Mustamäe – og de økonomiske/praktiske utfordringene ift. Dette
For arbeidet med å utruste og kalle nye ledere/lederemner til menighetene våre
Dialogen med skolen i Saku
Pluss-redaksjonen og deres arbeid med og for ungdom
Anders og tilretteleggingen av hans tjeneste i Sør-Estland
De nye ettåringene, deres tjeneste og sosiale liv i Estland
Cellegruppe-opplegg i Mustamäe.
Barne og ungdomsarbeidet i Mustamäe og Saku