SELVGJORT er velgjort? Hvem bør føre sitt eget regnskap? Og hvem trenger en regnskapsfører? Meningene er mange og sterke. «Spar tid og penger» reklamerer tilbydere av regnskapsprogram som gjør at regnskapsføreren blir til dels overflødig. Mens regnskaps førerne Pluss har snakket med mener et samarbeid er den beste løsningen. Av: Liv Berit Karlsen kommunikasjons- og markedsrådgiver Regiondirektør i Skatteetaten, Øivind Strømme, sier at de opplever at det oftere er behov for å ta kontakt med skattyter når regnskapsfører ikke har vært inne i bildet: Hva tenker du om muligheten for næringsdrivende til å gjøre sitt eget regnskap? – I utgangspunktet er det vel slik at små virksomheter med enkle forhold og små holdingselskaper kan klare seg uten regnskapsfører. Alle næringsoppgaver behandles på samme måte, men vår tydelige erfaring er at det blir oftere kontakt med skattyter for å få korrigert oppgaver når regnskapsfører og/eller revisor ikke er benyttet. Er dette noe du vil advare mot? – Det må være opp til hver enkelt å vurdere hvilke hjelpemidler man ønsker å benytte 4 MEDLEMSBLAD NR 3 -2015 seg av, så lenge næringsoppgaven og dermed skatten blir riktig. Vi ser ingen grunn til å advare mot regnskapsprogrammer som sådan. Men som nevnt tidligere er vår tydelige erfaring er at det blir oftere kontakt med skattyter for å få korrigert oppgaver når regnskapsfører og/eller revisor ikke er benyttet. Regiondirektør i Skatteetaten, Øivind Strømme. Kan dere tilrettelegge slik at dette blir enklere? – Forenkling for næringslivet er en av de viktigste satsningsområdene for Skatteetaten. Vi er nå godt i gang med å forenkle selvangivelsen for dem som driver enkeltpersonforetak og mindre aksjeselskaper. Med den vil over 100.000 næringsdrivende få en langt enklere hverdag. Den nye selvangivelsen vil bli tatt i bruk fra neste år. Noen av de viktigste endringene er at alle spørsmål som ikke er relevant for næringen man driver med, nå vil lukes ut. Det betyr at man bare får opp spørsmål og felter man har bruk for. Bruk ressursene på det du kan Økonomiforbundets bransjefaglige rådgiver, Ove Sagens klare råd er at næringsdrivende kan drive med det de er gode til, og ikke bruke tid og ressurser på å føre regnskap i tillegg. – Alle kan i utgangspunktet gjøre eget regnskap selv uten å behøve å være autorisert. Har man mindre enn 300 bilag så kan man faktisk føre regnskapet i et regneark, men har man mer enn 300 bilag så må man benytte et regnskapsprogram. – Men selv om man har lov til å utføre regnskapsføringen selv, så er det er en grunn til at regnskapsføring er blitt et eget yrke med en egen autorisasjonsordning som kontrolleres av Finanstilsynet. – Jeg mener at de aller fleste som driver næringsvirksomhet heller bør bruke sine ressurser på å tjene penger til å kunne betale en regnskapsfører framfor å bruke tid og ressurser både på å lære seg alt man må vite om regnskapsføring, skatte- og avgiftsregler, og ikke minst at de selv må ha tid til å gjøre det selv, og da som oftest på kveldstid når man kanskje er sliten etter en travel arbeidsdag, eller burde jobbet litt overtid for sikre et bra årsresultatet. Hva sier Økonomiforbundets medlemmer om dette? – De forteller at de med jevne mellomrom får besøk av selvstendig næringsdrivende med en bærepose med bilag og som oftest med pålegg om å levere et eller annet innen kort tid dersom vedkommende skal slippe straffegebyr eller skjønnslikning. Hva tenker du er bakdelen med gjør det selv-regnskap? – Faren er at man kan gjøre feilposteringer i regnskapet slik at man driver på kreditors regning, betaler for lite i skatt eller avgift, eller går glipp av skattemessige fradragsposter man har krav på. Faren er også at man tror man kan klare årsoppgjøret og utfylling av alle nødvendige likningspapirer selv, og først oppdager at det blir for komplisert et par dager før det skal være levert. Tror du flere benytter seg av dette nå? – Nei. Hva sies i bransjen om dette? – Bransjen sier at man frarådes å gjøre det helt selv, men at man i samarbeid med en regnskapsfører kan spare mye ved å organisere, kommentere og kontere bilagene selv. Næringsdrivende bør bruke tiden på å tjene penger, framfor å bruke ressurser på å lære seg regler for regnskapsføring. MEDLEMSBLAD NR 3-2015 5 Det går greit så lenge det er enkelt Gunn Kari J. Haugbotn, styremed lem og leder i faglig utvalg i Økonomiforbundet og daglig leder på Gideon regnskap i Verdal, mener det går greit så lenge det er helt enkle ting som å føre bilagene, men at problemene kommer når det blir mer komplisert. de bruker 10 timer på noe vi kanskje bruker fem timer på. I tillegg ser de fordelen med at de bruker sin tid på den profesjonen de har og leier inn hjelp til regnskap. Tidsregnskapet og kroneregnskapet blir ofte bedre med å kjøpe tjenesten enn å gjøre jobben selv. Kunden sier også at regnskap og de administrative gjøremålene blir gjort i siste liten og helst på kveldstid. – Kunder som fører bilag selv klarer å føre «melk og brød» bilagene. Det vil si de bilagene som er helt ordinære og som det er mange av, for eksempel ordinære varekjøp. Men når det oppstår regnskapstekniske problemstillinger som periodiseringer, forskjellige avgiftssatser på samme faktura, føring av kreditnota, osv. da ser vi at problemene dukker opp. Fallgruvene er mange Haugbotn ramser opp flere fallgruver for næringsdrivende som vil prøve å ha sitt eget regnskap: Haugbotn mener at mange ikke har kjennskap til bokføringsloven eller reglene rundt regnskapsføring. – Kunder som har prøvd dette sier at de tjener ikke noe på det. Kunden sier ofte at Autorisert regnskapsfører og daglig leder i Gideon regnskap, Gunn Kari J. Haugbotn. – Mangelfull kunnskap til lover og regler. Har ingen som kontrollerer eller har kunnskap om kontroll av regnskapet. – Resultatregnskapet stemmer ikke pga mangelfull periodisering av forskuddsbetalte kostnader og eller påløpte kostnader. Resultatet kan være som en jojo og sjonglere stort mellom overskudd og underskudd. – Banken stiller spørsmål til resultatet som en ikke klarer å svare på og samtidig skjønner ikke vedkommende hvorfor regnskapet viser underskudd når de føler at det burde være overskudd. – Ved bokettersyn avdekkes det feil som kan være kritiske og her vil skatteetaten eventuelt gi tilleggsskatt. Haugbotn tok over et regnskap i fjor høst og avdekket flere feil: – For høy beregning av feriepenger til ansatte. I lønnsprogrammet ble det beregnet 12,5 %. – Dobbeltføringer av fakturaer. – Manglende fakturaer. – Kreditnotaer ført som faktura. 6 MEDLEMSBLAD NR 3 -2015 – Manglende tapsføring av kunder som hadde gått konkurs. – Feil behandling av mva. – Manglende avstemming av kunder og leverandører. – Feilføring av pensjonsordning og manglende beregning av arbeidsgiveravgift av innbetalt OTP. – Utbetalinger av kvitteringer på bensin til ansatte i stedet for kilometergodtgjørelse. – Lønn ført men ikke utbetalt. – Manglende kontrakter eller at kontraktene ikke er tatt vare på. – Differanse i kostnadsført lønn og innberettet lønn. – Feil behandling av kjøp rettigheter og varemerke (goodwill). Råd fra regnskapsføreren – Min anbefaling til de som har lyst til å prøve det er at de først må prøve å finne ut hvor mye tid mann har til overs for å utføre de administrative oppgavene. Start eventuelt med deler av regnskapet som fakturering og eventuelt rente og purringer. Ønsker de fortsatt å gjøre mer kan de inngå et samarbeid med regnskapsfører som kan hjelpe til med avstemming, kontroll og eventuelt periodisering av regnskapet før avslutning. Haugbotn forteller at hun har hatt mange kunder som ønsker å føre regnskapet sitt i eget hus, hvor hun har vært der en gang i måneden og avstemt, kontrollert, ført bilag og eventuelt periodisert regnskapet og at det fungerer veldig bra. – Jeg har inntrykk av at flere kunder knytter seg delvis opp mot regnskapskontorene hvor kundene gjør deler av regnskapet alt ettersom deres kunnskap og at kunder ønsker råd og veiledning på hva de tror de kan gjøre selv.
© Copyright 2024