SELVGJORT
er velgjort?
Hvem bør føre sitt eget regnskap? Og hvem trenger en
regnskapsfører? Meningene er mange og sterke. «Spar tid og
penger» reklamerer tilbydere av regnskapsprogram som gjør
at regnskapsføreren blir til dels overflødig. Mens regnskaps
førerne Pluss har snakket med mener et samarbeid er den
beste
løsningen.
Av: Liv Berit Karlsen
kommunikasjons- og markedsrådgiver
Regiondirektør i Skatteetaten, Øivind
Strømme, sier at de opplever at det oftere
er behov for å ta kontakt med skattyter når
regnskapsfører ikke har vært inne i bildet:
Hva tenker du om muligheten for næringsdrivende til å gjøre sitt eget regnskap?
– I utgangspunktet er det vel slik at små
virksomheter med enkle forhold og små
holdingselskaper kan klare seg uten regnskapsfører. Alle næringsoppgaver behandles
på samme måte, men vår tydelige erfaring
er at det blir oftere kontakt med skattyter for
å få korrigert oppgaver når regnskapsfører
og/eller revisor ikke er benyttet.
Er dette noe du vil advare mot?
– Det må være opp til hver enkelt å vurdere
hvilke hjelpemidler man ønsker å benytte
4
MEDLEMSBLAD NR 3 -2015
seg av, så lenge næringsoppgaven og dermed skatten blir riktig. Vi ser ingen grunn
til å advare mot regnskapsprogrammer
som sådan. Men som nevnt tidligere er vår
tydelige erfaring er at det blir oftere kontakt
med skattyter for å få korrigert oppgaver
når regnskapsfører og/eller revisor ikke er
benyttet.
Regiondirektør i Skatteetaten, Øivind Strømme.
Kan dere tilrettelegge slik at dette blir
enklere?
– Forenkling for næringslivet er en av de viktigste satsningsområdene for Skatteetaten.
Vi er nå godt i gang med å forenkle selvangivelsen for dem som driver enkeltpersonforetak og mindre aksjeselskaper. Med den
vil over 100.000 næringsdrivende få en langt
enklere hverdag. Den nye selvangivelsen vil
bli tatt i bruk fra neste år. Noen av de viktigste endringene er at alle spørsmål som ikke
er relevant for næringen man driver med, nå
vil lukes ut. Det betyr at man bare får opp
spørsmål og felter man har bruk for.
Bruk ressursene på det du kan
Økonomiforbundets bransjefaglige
rådgiver, Ove Sagens klare råd er
at næringsdrivende kan drive med
det de er gode til, og ikke bruke tid
og ressurser på å føre regnskap i
tillegg.
– Alle kan i utgangspunktet gjøre eget regnskap selv uten å behøve å være autorisert.
Har man mindre enn 300 bilag så kan man
faktisk føre regnskapet i et regneark, men
har man mer enn 300 bilag så må man
benytte et regnskapsprogram.
– Men selv om man har lov til å utføre regnskapsføringen selv, så er det er en grunn til
at regnskapsføring er blitt et eget yrke med
en egen autorisasjonsordning som kontrolleres av Finanstilsynet.
– Jeg mener at de aller fleste som driver
næringsvirksomhet heller bør bruke sine
ressurser på å tjene penger til å kunne
betale en regnskapsfører framfor å bruke tid
og ressurser både på å lære seg alt man må
vite om regnskapsføring, skatte- og avgiftsregler, og ikke minst at de selv må ha tid til
å gjøre det selv, og da som oftest på kveldstid når man kanskje er sliten etter en travel
arbeidsdag, eller burde jobbet litt overtid for
sikre et bra årsresultatet.
Hva sier Økonomiforbundets medlemmer
om dette?
– De forteller at de med jevne mellomrom
får besøk av selvstendig næringsdrivende
med en bærepose med bilag og som oftest
med pålegg om å levere et eller annet innen
kort tid dersom vedkommende skal slippe
straffegebyr eller skjønnslikning.
Hva tenker du er bakdelen med gjør det
selv-regnskap?
– Faren er at man kan gjøre feilposteringer
i regnskapet slik at man driver på kreditors
regning, betaler for lite i skatt eller avgift,
eller går glipp av skattemessige fradragsposter man har krav på. Faren er også at
man tror man kan klare årsoppgjøret og
utfylling av alle nødvendige likningspapirer
selv, og først oppdager at det blir for komplisert et par dager før det skal være levert.
Tror du flere benytter seg av dette nå?
– Nei.
Hva sies i bransjen om dette?
– Bransjen sier at man frarådes å gjøre det
helt selv, men at man i samarbeid med en
regnskapsfører kan spare mye ved å organisere, kommentere og kontere bilagene selv.
Næringsdrivende bør bruke tiden på å tjene penger,
framfor å bruke ressurser på å lære seg regler for
regnskapsføring.
MEDLEMSBLAD NR 3-2015
5
Det går greit så lenge det er enkelt
Gunn Kari J. Haugbotn, styremed
lem og leder i faglig utvalg i
Økonomiforbundet og daglig leder
på Gideon regnskap i Verdal, mener
det går greit så lenge det er helt
enkle ting som å føre bilagene, men
at problemene kommer når det blir
mer komplisert.
de bruker 10 timer på noe vi kanskje bruker
fem timer på. I tillegg ser de fordelen med at
de bruker sin tid på den profesjonen de har
og leier inn hjelp til regnskap. Tidsregnskapet og kroneregnskapet blir ofte bedre med
å kjøpe tjenesten enn å gjøre jobben selv.
Kunden sier også at regnskap og de administrative gjøremålene blir gjort i siste liten
og helst på kveldstid.
– Kunder som fører bilag selv klarer å føre
«melk og brød» bilagene. Det vil si de bilagene som er helt ordinære og som det er
mange av, for eksempel ordinære varekjøp.
Men når det oppstår regnskapstekniske problemstillinger som periodiseringer, forskjellige avgiftssatser på samme faktura, føring
av kreditnota, osv. da ser vi at problemene
dukker opp.
Fallgruvene er mange
Haugbotn ramser opp flere fallgruver for
næringsdrivende som vil prøve å ha sitt eget
regnskap:
Haugbotn mener at mange ikke har kjennskap til bokføringsloven eller reglene rundt
regnskapsføring.
– Kunder som har prøvd dette sier at de
tjener ikke noe på det. Kunden sier ofte at
Autorisert regnskapsfører
og daglig leder i Gideon
regnskap, Gunn Kari J.
Haugbotn.
– Mangelfull kunnskap til lover og regler.
Har ingen som kontrollerer eller har kunnskap om kontroll av regnskapet.
– Resultatregnskapet stemmer ikke pga
mangelfull periodisering av forskuddsbetalte kostnader og eller påløpte kostnader.
Resultatet kan være som en jojo og sjonglere
stort mellom overskudd og underskudd.
– Banken stiller spørsmål til resultatet som
en ikke klarer å svare på og samtidig skjønner ikke vedkommende hvorfor regnskapet
viser underskudd når de føler at det burde
være overskudd.
– Ved bokettersyn avdekkes det feil som kan
være kritiske og her vil skatteetaten eventuelt gi tilleggsskatt.
Haugbotn tok over et regnskap i fjor høst og
avdekket flere feil:
– For høy beregning av feriepenger til
ansatte. I lønnsprogrammet ble det
beregnet 12,5 %.
– Dobbeltføringer av fakturaer.
– Manglende fakturaer.
– Kreditnotaer ført som faktura.
6
MEDLEMSBLAD NR 3 -2015
– Manglende tapsføring av kunder som
hadde gått konkurs.
– Feil behandling av mva.
– Manglende avstemming av kunder og
leverandører.
– Feilføring av pensjonsordning og manglende beregning av arbeidsgiveravgift
av innbetalt OTP.
– Utbetalinger av kvitteringer på bensin til
ansatte i stedet for kilometergodtgjørelse.
– Lønn ført men ikke utbetalt.
– Manglende kontrakter eller at kontraktene ikke er tatt vare på.
– Differanse i kostnadsført lønn og innberettet lønn.
– Feil behandling av kjøp rettigheter og
varemerke (goodwill).
Råd fra regnskapsføreren
– Min anbefaling til de som har lyst til å
prøve det er at de først må prøve å finne ut
hvor mye tid mann har til overs for å utføre
de administrative oppgavene. Start eventuelt
med deler av regnskapet som fakturering og
eventuelt rente og purringer. Ønsker de fortsatt å gjøre mer kan de inngå et samarbeid
med regnskapsfører som kan hjelpe til med
avstemming, kontroll og eventuelt periodisering av regnskapet før avslutning.
Haugbotn forteller at hun har hatt mange
kunder som ønsker å føre regnskapet sitt
i eget hus, hvor hun har vært der en gang i
måneden og avstemt, kontrollert, ført bilag
og eventuelt periodisert regnskapet og at
det fungerer veldig bra.
– Jeg har inntrykk av at flere kunder knytter
seg delvis opp mot regnskapskontorene hvor
kundene gjør deler av regnskapet alt ettersom deres kunnskap og at kunder ønsker
råd og veiledning på hva de tror de kan gjøre
selv.