Onsdag 15. juli 2015 • Nr. 51 • 27. årgang • A-avis • Kr. 20,-
Bli med bak
gjerdene på
Støleheia
Avfall Sørs gjenvinningsanlegg har til og med
en egen «flyplass». Her er det gjenvinning så
langt øyet kan se.
Side 10-11
– Hvem trenger sydentur
når en har et slikt sted?
Hver venndøl
spiser tre
I løpet av et år steker de
40.000 av dem.
Side 9
■ Fornøyde turister på fulbooket camping
Nei til storkommune
Men FrP sier ikke nei til
sammenslåing.
Side 2
■ Det er Elisabeth Wold fra Buskerud som spør. Hun ■ Innehaver Dag Kristensen er inne i årets travleste
stortrives med fast plass Bornes Camping.
uke.
Side 8
Mannen med
markene
Han har flere en de fleste
i hagen sin.
Side 24
7 0 9 0 0 3 5 5 5 0 0 17
?kZ
10
NYHETER
Onsdag 15. juli 2015
HAUGEVIS: Her ligger hauger både til gjenbruk og til videre avfallsbehandling. I forgrunnen ser vi resultatet av samarbeidet mellom TT-Anlegg og Avfall Sør. Her produserer det p
Gjenvinning så langt øy
Fotoreportasjen
■ Driftsleder på Støleheia, Harry Hansen, er bokstavelig talt «kongen på ha
Sommer
i Vennesla
Hva er det som egentlig foregår
bak gjerdene på gjenvinningsstasjonen på Støleheia?
Jo, der befinner det seg et område på drøyt
1200 mål der det sorteres, bearbeides, komposteres, lagres og deponeres hundretusenvis
av tonn med avfall fra hele regionen. Her er
det gjenvinning så langt øyet rekker. De har
til og med sin egen «flyplass» her.
Driftsleder for Avfall Sørs gjenvinningsstasjon på Støleheia, Harry Hansen, har ansvaret for et gigantisk området på grensen mellom Vennesla og Kristiansand. Her er det
ikke snakke om å rusle en liten tur for å se
på anlegget.
– Vi må nok ta bilen for at jeg skal kunne
vi se deg rundt, sier Hansen av gammel vane.
Det er vel egentlig ikke mange som er klar
over hva som foregår utenfor det området
der vanlige folk blir kvitt søpla si.
Med stor entusiasme tar Harry oss med på
en rundtur.
Det første vi kommer til er anlegget der
blant annet matavfallet vårt blir gjort om til
jord
– Jo, det lukter ekstra stramt her i dag, sier
Harry og viser oss frem anlegget der slam,
matavfall og andre biologiske komponenter
blandes sammen og blir til blant annet førsteklasses hagejord.
– Lavtrykk, kombinert med slam, som vi
fikk inn fra Mandal i dag, er ingen bra kombinasjon for en urutinert nese, smiler Hansen, helt uanfektet av den gjennomtrengende og kvalmende stanken ved inngangen til
komposteringsanlegget.
På andre siden av bygget endrer imidlertid
lukten karakter. Her er det lagret ulike jordprodukter som er klare til bruk både i hager
og krukker.
– Prosessen med å lage jord tar faktisk
halvannen måned. I tillegg ligger den ferdige
jorda i karantene inntil alle nødvendige prøver er tatt og vi er hundre prosent sikre på
at det vi sender ut til kunden er trygt, forteller driftslederen.
På veien videre gjennom det gigantiske
anlegget kan Hansen, med til dels stor detaljrikdom, fortelle hva som ligger i de ulike
haugene. I enkelte tilfeller kan han også for-
ASKE: Askerester fra Returkrafts forbrenningsanlegg på Strai blir også fraktet til
Støleheia. Driftsleder Harry Hansen viser og forklarer.
telle nøyaktig hvor det kommer fra.
– Deler av den haugen der er fra massene
som ble kjørt bort fra Tangen i Kristiansand,
forteller han i det vi skal kjøre opp til Støleheias egen «flyplass».
Det er ikke uten grunn at de rundt 20 ansatte på anlegget kaller det for flyplassen.
Det er nok den største asfalterte enkeltflaten
i Vennesla kommune. Den er på hele 24.000
kvadratmeter. Og her ligger også den desi-
dert største haugen av dem alle.
– Her ligger materialer etter riving. Jeg
kan vel si at den vokser noe når folk har fått
feriepenger og skattepenger. Da er det mange som skal pusse opp eller erstatte noe gammel med nytt, sier Hansen – litt ettertenksomt.
Christopher Johansen
[email protected]
NYHETER
Onsdag 15. juli 2015
11
STØRST: Den desidert største haugen er den for rivingsavfall. Dette blir ikke videre bearbeidet på
Støleheia, men blir sendt til Sverige, Nederland og til Returkrafts forbrenningsanlegg på Strai. Det
er også her anleggets egen «flyplass» ligger.
KOMPOSTERING: Her blir matavfall og annet organisk avfall gjort om til forskjellige jordprodukter.
pukk og andre fyllmasser for salg.
yet kan se
augen»
HALVANNEN MÅNED: Fra matavfall til ferdig jord tar cirka halvannen måned. Her mellomlagres de
ulike produktene.
VEKTA: Nina Frigstad og Silje Mykland har til en hver tid kontroll
over hvem som kjører inn og ut av området. På en god dag passerer nærmere 200 kjøretøy vekta og kontrollpunktet ved innkjørselen til gjenvinningsstasjonen på Støleheia.
PUKK OG JORD: Her ligger noe av det synlige resultatet av gjenvinningen på Stølheia. Jord, pukk,
bark og andre produkter ligger klart for salg og henting.