Side 10 Utgave 10 • Oktober 2015 Kronikk Om de glemte motstandsgrupper under den tyske okkupasjonen av Norge Tedd Urnes Styremedlem i Nordstrand SV med militærhistoriske interesser Et minnesmerke er avduket og en bok er skrevet om de motstandsgruppene som det politiske Norge valgte å glemme under innflytelse av den kalde krigen. Bydel Nordstrand i 2015: Lokalhistorikere, lærere, lokal politikere og de som har levd noen år, kjenner nok til de dramatiske historiene om den illegale virksomheten til Max Manus, Jens Chr. Hauge, Kjell Staff, Kolbein Lauring og mange flere ukjente gutter fra Nordstrand. Flere bøker er skrevet om denne tiden. Filmer er produsert om årene fra 1940 til 1945. Likevel har vi ikke blitt opplyst om andre grupper som også arbeidet for fred og frihet av landet. En gruppe som har blitt viet mindre oppmerksomhet, er ”Osvaldgruppen” som ble ledet av Asbjørn Sunde. For å bedre informasjonen om denne og andre motstandsgrupper, er et minnesmerke satt opp i 2015 foran inngangen til den gamle Jernbanestasjonen i Oslo. Hensikten med minnesmerke er å hedre grupper som mer eller mindre tilhørte de ”kommunistiske motstandsgruppene”. Etter den annen verdenskrig kom den kalde krigen også til Norge. Det var ikke populært å ha tilhørt motstandsgrupper som var mer aktive enn Milorg som var ledet av den norske regjeringen i London. Passiv motstand var regjeringens budskap til ungdom i landet. Utålmodig ungdom fant meldingen meningsløs. Derfor søkte de til grupper som gjorde noe aktivt. Om det var grupper ledet av norske kommunister eller andre, var av liten interesse. I 2015 lar noen av de gjenlevende aktivistene seg intervjue av pressen. Osvaldveteranen Signe Raassum er 90 år. Få kjenner til det arbeidet hun utførte i krigsårene. Hun ble hedret sammen med avdukingen av minnesmerke i Oslo. Hun klarte å rømme til Sverige under krigen fordi hun var ettersøkt av det tyske Gestapo over hele landet. Hun var en nær venn av Asbjørn Sunde, hans kone og sønn under krigen og etter krigen. Signe Raassum er bare en av mange som ble glemt. Asbjørn Sunde ble landskjent etter krigen en kort stund. Han skrev boken: ” Menn i mørket ” i 1947. Forfatterne Morten Conradi og Alf Skjeseth har skrevet en bok om Asbjørn Sunde. Tittel: ” OSVALD Storsabotøren Asbjørn Sunde ”. En dokumentarfilm om mannen som hadde ansvar for mer enn 100 aksjoner, er også produsert og vist på diverse kinoer.Tittel: ” Offer eller Spion”. Tiden etter krigen var ikke lett for medlemmene av ”Osvald-gruppen”. En direkte årsak var at Asbjørn Sunde ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen i 1954. En dom mange mener var meget tvilsom og meget politisk bestemt ut fra den spente politiske situasjonen i verden i 1954. Bydel Nordstrand i 2015. Hvorfor er motstandsarbeidet under krigen fortsatt interessant også for denne bydelen? Vi vet alle hvor dyktig ” Oslo- gjengen” var i Minnesmerket i Oslo over de glemte motstandsgruppene er viktig fordi historien om krigen ennå ikke er ferdig skrevet. lokalmiljø. Modig og aktive. Hvor farlig de egentlig levde får vi nå en klar beskjed om ved å lese boken: ” LISTE NR.1. Over mistenkte for grovere arter av landssvik”. Utgitt i 2014. Listen omfatter mer enn 816 sider. 83 personer er oppført med navn og adresser. Gatenavnene er kjent for de fleste i lokalmiljøet. Sympatisører med okkupantene var pålagt å varsle politiet om mistenkelige forhold. ”Oslo-gjengen” måtte arbeide i dette miljøet. ”Osvald-gruppen” var også aktiv lokalt. Aker Sparebank på Holtet ble ranet av Osvald-gruppen den 15.mars 1944 for å skaffe penger til drift av gruppen. Veier hvor angivere bodde: Solveien, Florabakken, Mosseveien, Fjordveien(Ulvøya), Nordstrandsveien og Lambertseterveien. ”Oslo-gjengen” ble nasjonalhelter etter krigen. ”Osvald-gruppen” ble ikke anerkjent. Signe Raassum mottok heder og medalje først i år 2013. Roar Stub Andersen deltok i aksjonen mot Aker Sparebank på Holtet den 15.mars 1944. Utbytte: Kr. 12.000,-. Han ble født 5.august 1921. og døde 30.april 2009. Han var motstandsmann i Osvald-gruppen. Foredrag om grenselosenes innsats i Nye Nordstrand kirke Mandag 26. oktober skal Birgit H. Rimstad, sosionom og historiker, holde foredrag om temaet «Grenselosene – de glemte heltene». Rimstad har vært sosialsjef i flere norske kommuner, ansatt i høgskolesektoren i over 20 år, bl.a. som direktør ved Bislet høgskolesenter og avdelingsdirektør ved Avdeling for helsefag og ved Avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo. Som en del av arbeidet med jødenes flukt, har hun drevet feltarbeid innsats under den andre verdenskrig. Birgit H. Rimstad driver nå sitt eget firma ut fra spesialfeltet – Det norske Holocaust, og bruker nå tiden til forskning omkring grenselosenes innsats. i grenseområdene mot Sverige for å kartlegge fluktruter og grenselosenes En grenselos var en person som under andre verdenskrig loset flyktninger over grensa til Sverige, i den såkalte svensketrafikken. Omkring 50 000 mennesker flyktet i løpet av krigen. De fleste av dem var ettersøkt for motstandsarbeid, eller sto i fare for å bli avslørt. Da deportasjonen av jødene startet høsten 1942 ble også omkring tusen jøder ført over grensa. I tillegg til at de oftest fulgte personer som var i okkupasjonsmaktens søkelys var det fra 26. september 1941 forbudt å forlate Norge uten tillatelse. Grenselosene risikerte dermed tukthus eller dødsstraff dersom de ble tatt. (Wikipedia) En grenselos peker ut retningen til friheten i Sverige.
© Copyright 2024