Vern av Dagalifallene – Godfarfoss legges i rør
av Øystein Engen
Bildet viser Lågen (Dagalifallene) vest for Dagali 17. juni 2012. Foto: ØE.
Verneplan I ble vedtatt i Stortinget 6. april 1973. Ved stortingsbehandlingen ble det bestemt at
Dagalifallene skulle konsesjons-behandles. I en omfattende plan fra 1974 søkte Buskerud
Kraftverker konsesjon for storstilt utbygging av Dagalifallene nordøst på Hardangervidda.
Planen var å produsere 850 GWh ved omfattende oppdemninger og andre reguleringstiltak på
Hardangervidda. Vannmassene var planlagt overført til nabodalføret nord for Dagali –
Skurdalen.
Det var planlagt en meget stor 70 meter høg og 760 meter lang dam nedenfor utløpet av
innsjøen Nedre Hein. Hein-seter turisthytte (1100 moh.) ville blitt satt under vann. Ved
Geitsjøen var planen å reise en 40 meter høg og 770 meter lang dam i det relativt flate
landskapet. Ved Bjordalsvatn var det planlagt en 300 meter lang og 14 meter høg dam.
Samlet sett var det planlagte inngrepet på Hardangervidda massivt.
Hadde utbyggingen av Dagalifallene blitt realisert den gang ville Lågen forbi Ossjøen, Dagali
og Godfarfoss blitt så å si tørrlagt. Og nasjonalparken på Hardangervidda hadde mistet
betydelige kvaliteter og store arealer.
Allerede i 1972 var planen om kraftutbygging kjent. Naturvernforbundet og andre protesterte
overfor Miljøverndepartement. Dagali grunneierlag derimot ønsket full utbygging og
1
protesterte mot gryende planer om verneområde på Hardangervidda. Grunneierlaget mente at
”generalplanen for Hol dekker de vernetiltak som eventuelt er aktuelle” (Engen, 1975).
I offentlig utredning (NOU 1974:30) gikk flertallet inn for opprettelse av stor nasjonalpark på
Hardangervidda. I denne utredningen står det blant annet: ”Det finnes ikke daler på østsiden
av Hardangervidda med tilsvarende verneverdier. Noen erstatning for Dagalidalføret fins
ikke”. Regjeringen avslo Buskerud Kraftverker sin utbyggingssøknad: ” Etter en samlet slik
vurdering er Regjeringen kommet til at utbyggingsinteressene knyttet til Veig og
Dagalifallene må vike for verneinteressene.” Vi viser til St.meld. nr 73 (1978-79 og Innst.
S.nr 360 (1978-79).
Ved opprettelsen av Hardangervidda nasjonalpark (3422 km2 ) i 1981 var også vernet av
Dagalifallene (og Veig) et faktum. Vernevedtaket og vektleggingen av Dagalifallets store
verdi medførte at vassdraget i praksis ble vernet ned til Svangtjern oppstrøms Godfarfoss.
I realiteten var dette en stor seier for Naturvernforbundet og ikke minst for oberst Oscar
Breien som førte an i striden om vassdraget den gang. Men det var så vidt ”båten bar” for den
unge miljøvernminister Gro Harlem Brundtland da avstemmingen internt i Arbeiderpartiet ga
henne flertall med knappest mulig margin.
Vernet verget imidlertid ikke den siste kilometeren med stryk og fosser ned til Pålsbumagasinet. Et av Dagalifallenes flotteste strekninger og viktigste verneverdier ble ”gjenglemt”
for mer enn 30 år siden. Det ble senere bygd en stor flyplass inntil elva et par kilometer
oppstrøms Godfarfoss, samt en stor kraftlinje over nederste del av fossen.
Utbyggingsinteressene nøye seg med planer for en stadig mindre del av Dagalifallene. Det ble
først forsøkt en slags mellomløsning i prioriteringsutredningen ”Samlet plan”
(Miljøverndepartementet,1984) hvor Godfarfoss ble oppført som kategori III – vassdrag hvor
utbygging ikke ble anbefalt mht. kraftproduksjons-alternativene 132 og 251 GWh.
I stortingsmelding 53 (1986-87) ble Godfarfoss videreført i Samlet Plan kategori I
(”konsesjonsklare”) utbyggingsobjekter med et årsproduksjonspotensiale 82 GWh.
I St.prp. nr. 118, 1991-92, Verneplan IV for vassdrag, er forholdet til Godfarfoss uttrykt slik:
"Departementet anser Dagali som vernet ned til toppen av Godfarfossen, dvs. slik at kategori
I-prosjektet eventuelt vil kunne realiseres".
Etter tusenårsskiftet spisset utbyggingsstriden seg til igjen.
I NVE-rapport ”Supplering av Verneplan for vassdrag” (2002) ble det foreslått å verne 63
vassdrag inkludert Godfarfoss (Dagali). Forum for natur og friluftsliv (FNF Buskerud) og
Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) anbefalte vern av Godfarfoss overfor NVE i 2002.
På nyåret 2003 meldte pressen at Godfarfoss ved Dagali ikke ville bli foreslått vernet av
NVE. SRN mente da at NVE holdt unna svært verneverdige vassdrag med tanke på fremtidig
energiproduksjon i klar strid med Stortingets forutsetning om at de aller fleste vassdrag som
står igjen, skal forbli urørt og at vannkraftutbyggingsepoken er over. Innstillingen fra NVE
gikk på tvers av styringsgruppas faglige anbefaling av hvilke vassdrag som burde vernes.
Regjeringen bestemte seg i 2005 likevel for å begrense verneforslaget til 52 nye vassdrag. Det
ble påpekt at NVE i utgangspunktet er enig i at vassdragsvern i størst mulig utstrekning bør
omfatte hele vassdrag, og at Godfarfoss har stor verdi spesielt for landskap og friluftsliv.
2
Bildet viser del av Godfarfoss 15. mai 2009. Navnet Godfarfoss er trolig en omskrivning av
Bjørnefossen. Foto: ØE.
3
Imidlertid var det påbegynt et planarbeid med tanke på å fremme en konsesjonssøknad basert
på Stortingets vedtak i forbindelse med Verneplan IV. NVE la avgjørende vekt på dette og
mente at utbyggings-spørsmålet burde avklares gjennom konsesjonsbehandling.
Ved vurderingen av Supplering av Verneplan for vassdrag satte SRN seg som mål å få vernet
”Godfarfossen, Dagali” som ett av 10 prioriterte vassdrag. Fylkesmannen i Buskerud ved
vassdragsforvalter Anders Horgen forsvarte vern av Godfarfoss i NRK radio. Fylkesmannen
la vekt på solid landskapskvalitet, friluftsliv og helheten i vernet av Dagalifallene.
Buskerud Kraftproduksjon ved Ole Sunnset kalkulerte i 2004 anleggskostnadene til 120
millioner kroner. Sunnset uttalte til Laagendalsposten at det var viktig for lønnsomheten å
søke finansiering gjennom ”grønne sertifikater”. Det ble samtidig antydet av kraftverket vil
kunne produsere beskjedne 60 GWh. Laagendalsposten kunne i 2004 melde at grunneierne er
glade for at Godfarfossen ikke blir vernet, men det er ikke ensbetydende med at de støtter en
småkraftutbygging. Det ble argumentert med ”skikkelig kompensasjon” for fallrettigheten.
”Vi gir ikke fra oss et vakkert naturområde gratis. Da vil vi heller ha fossen som den er i dag,
en vakker og mektig fiske- og rekreasjonsplass”, sa Vebjørn Håvardsrud, som er styremedlem
i Godfarfossen grunneierlag til avisen.
Gruppebilde fra nasjonalparkgrensen på Hardangervidda ved Heinelvi 13. juni 2010.
Foto: Arild Hassel.
På bildet fra venstre: Arild Tvilde, Emilie Broomfield, Mari Hennum Syrrist, Tore Brænd, Vidar
Johanesen, Thomas H. Svendsen, Jan Olav Nybo, Terje Kronen, Øystein Engen og Roar Carlsen.
Supplering av verneplan for vassdrag ble behandlet 18. februar 2005 og omfattet dessverre
ikke vern av Godfarfoss. Gjennom de 4 verneplanene for vassdrag (1973-1993) og
suppleringene i 2005 og 2009 er 393 vassdragsobjekter vernet i Norge.
4
Godfarfoss Kraft AS ble stiftet 12.9.2007. Godfarfoss Kraft AS ved Trygve Øderud sendte 18.
februar 2009 melding til NVE om at selskapet ønsket å bygge ut fossen. Årsproduksjonen ble
beregnet til 56 GWh. Til sammenligning ligger vannkraftproduksjonen i Buskerud fylke på
rundt 11 000 GWh. (2012). Vannkraftproduksjonen i Norge var i 2012 ifølge SSB 142810
GWh.
29. april 2009 sendte Naturvernforbundet i Buskerud (NiB) høringssvar til NVE på
utbyggings-meldingen. Året etter arrangerte NiB et vassdragsmøte på Åan turisthytte ved
Ossjøen, hvor et samlet korps av friluftsorganisasjoner gikk mot utbyggingsplanene (se foto).
Både Godfarfoss og Heinelvi ble befart og Øystein Engen orienterte om vernehistorien knyttet
til Dagalifallene.
Godfarfoss Kraft AS søkte om konsesjon for utbygging 16. januar 2012. Fylkesmannen i
Buskerud uttalte i sin høringsuttalelse til NVE 20. juni 2012 med at Godfarfoss har stor verdi
for allmenne natur- og friluftsinteresser og at utbygging ikke var nødvendig ut fra
kraftforsyningssituasjonen. Fylkesmannen anbefalte at NVE ikke gir konsesjon for utbygging.
NiB fulgte opp med høringsuttalelse til konsesjonssøknaden 18. juni 2012. NiB understreket i
sin uttalelse blant annet den store landskapsverdien Godfarfoss har og betydning som
friluftsområde. Denne delen av Numedalslågen er vurdert en spesielt vakker og variert
elvestrekning med stor estetiske verdi. Denne vurderingen er også gjenspeiles også i boken
Livet Langs Lågen av Even Tråen mfl. 2001. Flere svakheter i konsekvensutredningen ble
dessuten påpekt, blant annet mangelfull utredning mht. stor-ørret. Også forhold knyttet til
rødlistearter, samt tekniske anlegg ble tatt opp i uttalelsen.
Naturvernforbundet i Buskerud konkluderte med at Godfarfoss ikke må bygges ut.
Vassdragsvernrådet i Naturvernforbundet prioriterer Godfarfoss som en av de 6 viktigste
vassdragene i landet som ikke bør bygges ut, men snarere må vernes.
Utbyggingsvedtak skuffer
Etter regjeringsskiftet høsten 2013 ble Tord Lien (Frp.) statsråd i Olje- og
energidepartementet. I statsråd 6. februar 2015 bestemte regjeringen at Godfarfoss Kraft AS
skulle få tillatelse til å bygge ut fossen. Bak utbyggingsinteressene står blant annet Hol
kommune, Nore og Uvdal kommune og EB kraftproduksjon AS /Buskerud fylkeskommune.
5
Bildet viser øvre del av Godfarfoss og planlagt damsted, 17. juni 2013.
Foto: Øystein Engen
Med dette vedtaket har regjeringen Solberg (H) dessverre gitt klarsignal for å ødelegge det
siste store intakte fossefallet i Buskerud på tvers av klare råd fra miljø- og
friluftsorganisasjonene.
Regjeringens tillatelse til utbygging av Godfarfoss, betyr enda et trist tap av verdifull
vassdragsnatur, sier Lars Haltbrekken leder i Naturvernforbundet.
***
6