styringsdokument 2016 rådmannens svar på spørsmål fra partiene
STYRINGSDOKUMENT 2016 RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA PARTIENE ÅRSBUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016-2019 2 Innhold RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA PARTIENE ..................................................1 OM DOKUMENTET ........................................................................................3 GJØVIK ARBEIDERPARTI .................................................................................4 GJØVIK SENTERPARTI.................................................................................. 19 DRIFTSBUDSJETT ................................................................................. 19 INVESTERINGSBUDSJETT ......................................................................... 29 GJØVIK PENSJONISTPARTI ............................................................................ 30 AFT ................................................................................................. 30 OPPVEKST.......................................................................................... 30 HELSE OG OMSORG ............................................................................... 31 SAMFUNN .......................................................................................... 33 ORGANISASJON.................................................................................... 33 GJØVIK HØYRE ......................................................................................... 35 HELSE OG OMSORG ............................................................................... 35 NAV: ................................................................................................ 36 OPPVEKST.......................................................................................... 39 EIENDOM/TEKNISK/ADMINISTRASJON/ANNET ................................................ 41 GJØVIK FREMSKRITTSPARTI ........................................................................... 48 GENERELT ......................................................................................... 48 SEKTOR HELSE OG OMSORG ..................................................................... 48 SEKTOR OPPVEKST ............................................................................... 50 VEDLEGG ................................................................................................ 52 VEDLEGG 1 OVERSIKT AREALER 2001 - 2014 .................................................. 53 VEDLEGG 2 OVERSIKT ÅRSVERK, STILLINGER ................................................. 58 VEDLEGG 3 BALANSEREGNSKAPET PR. 31.12.14 ............................................. 59 RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 3 OM DOKUMENTET Arbeidet med styringsdokumentet for 2016 er tredje året hvor Gjøvik kommune gjennomfører en spørsmålsrunde i høstens budsjettprosess. Alle partier har lik mulighet til å komme med spørsmål til administrasjonen om forhold som kan gi felles forståelse og et bedre beslutningsgrunnlag for budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019. Prosessen gjennomføres på en uke. Dvs. spørsmålene fra partiene sendes til administrasjonen senest 30. oktober, mens rådmannen svarer på spørsmålene innen 5. november. Alle partier får lik tilgang til svarene. Spørsmålene blir besvart for hvert parti med eget kapittel. Rådmannen vil presisere følgende i.f.t. svarene som er gitt: Mange av spørsmålene knytter seg til komplekse temaer som vanskelig kan utredes eller dekke kravene for fullgod offentlig saksbehandling innen en tidsramme på en uke. Spørsmålene er forsøkt besvart etter beste evne og muligheter ut fra fristen som er gitt. Svarene som er gitt erstatter ikke nødvendig saksbehandling og gir i en del tilfeller kun en foreløpig vurdering av de ulike spørsmålstillingene. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 4 GJØVIK ARBEIDERPARTI 1) Om økt bosetting av flyktninger: hva er økt inntektsside på dette? Det første året kommunen mottar integreringstilskudd er dette tilskuddet på kr. 180 000 pr person. I budsjettet er det derfor lagt inn en økning på 182 000 x 20 personer = 3 640 000. Dersom kommunen øker antallet med mer enn 20 personer vil inntektene bli høyere, og bosettes færre blir inntektene lavere. Inntektene må ses opp mot utgiftene som påløper på bakgrunn av bosettingen. Dette belyses i svar på APs spørsmål nr 42. 2) Vår drift av IKT-tjenester: a. Hvilke alternativer finnes for drift på området? b. Hva kan eventuelle besparelser bestå i? A: Drift i egen regi Dette er valgt strategi for drift av IKT i Gjøvik kommune. All drift og service gjøres av egne medarbeidere. Det leies inn bistand ved behov for spesiell kompetanse eller ved større oppdrag som vi ikke har kapasitet til å gjennomføre selv. Dette for å unngå en organisasjon med mye administrative felleskostnader. Det er korte og effektive linjer mellom brukere og IKT og mellom ledelse og IKT. Dette gjør at oppgaver kan prioriteres og løses raskt. Ulempen kan være sårbarhet ved at det er få nøkkelpersoner med spisskompetanse innen de ulike fagområdene. At det er investert i spisskompetanse og ulike teknologier kan også innebære at man blir mer låst med tanke på teknologivalg. Regionalt IKT-samarbeid Det regionale samarbeidet i regionen er i dag konsolidert rundt noen felles oppgaver som felles telefonisystem og -avtale, drift av felles økonomi- og HR-system og drift av felles turnussystem. Gjøvik kommune er vertskommune for de regionale ressursene på disse områdene. Det er et samarbeid mellom kommunene på overordnet nivå (samarbeids- og koordineringsrådet) og på driftsnivå (IKT-ledere). Et utvidet samarbeid om drift eller utvikling forutsetter en enighet i kommunene om felles satsning for å understøtte tjenestene eller felles mål. Konkurranseutsatt drift Ved å konkurranseutsette driften settes drift og service ut til et eksternt firma som leverer tjenestene i henhold til den avtalen som inngås. Positive konsekvenser kan være at dette gir bedre tilgang til ny teknologi. Det må imidlertid bygges opp en ikke ubetydelig kompetanse for å utføre bestillinger, følge opp leverandører og kontrollere avvik. Negative konsekvenser kan bli at prosessene blir mer byråkratisert og at responstiden vil kunne bli RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 5 lengre. Det ligger også en betydelig kostnad i å sette ut et så komplekst IKT-miljø som i Gjøvik kommune, da det er mange ulike fagsystemer (ca 80), 3500 PCer og over 80 lokasjoner for å nevne noe. Det er begrenset antall firmaer som kan påta seg en slik oppgave. Det er også ulike mellomvarianter mellom disse alternativene der deler av leveransen kan settes ut til eksterne. I vår ble det i Gjøvik kommune gjennomført en IKT kostnads- og modenhetsanalyse i regi av KS. Denne viser at IKT i Gjøvik kommune leverer svært godt servicenivå, har høy oppetid og et moderat kostnadsnivå sammenliknet med andre kommuner med tilsvarende størrelse. Hovedutfordringen er manglende satsing på strategi, utvikling og digitalisering av arbeidsprosesser. Dette er prioritert i styringsdokumentet i 2016 og det er prioritert ressurser for å jobbe strategisk og systematisk på området. B: Besparelser innen IKT ligger først og fremst i anvendelsen ute i organisasjonen og ved at innbyggere betjener seg selv. Det er mange arbeidsprosesser som kan forenkles og automatiseres. Det foregår en kartlegging av behov og omfang nå. Denne er tenkt fulgt opp med ettårige handlingsplaner. 3) Når det gjelder de 10 korttidsplassene i Snertingdal: Risikerer vi å måtte betale dyrt for ekstra liggedøgn til eks. Steffensrud? Ja, Steffensrud kan måtte benyttes i perioder med ekstra stor pågang, men dette er plasser som kun vil bli benyttet i kortere perioder. Imidlertid blir de 10 plassene i Snertingdal i dag for det meste benyttet til langtidsopphold. Se for øvrig svar på spm. 16, 29 og 30. 4) I forutsetningene for budsjettet er det stipulert en stor nedgang i nominell vekst i frie inntekter fra 2016 til 2017 (fra 4,7 % til 3,4 % og så svakt økende utover i perioden. Hvorfor? Hvor sikker er en slik hypotese? Prognosen for årene 2017-2019 baseres på nåværende inntektsmodell og med en befolkningsutvikling på 0,8 %. Selv om befolkningsutviklingen som ligger til grunn for 2016 er 1 %, har den i de foregående årene vært lavere. På grunn av en befolkningsnedgang i første halvår 2015 som er større enn vanlig, har rådmannen budsjettert med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås middelvekst-alternativ (MMMM) for folketallet. Rådmannen vurderer dette som forsvarlig budsjettering ihht forsiktighetsprinsippet. En evt. realøkning i inntektene vil som regel være tett knyttet opp mot nye oppgaver til kommunesektoren med medfølgende økte utgifter. Så lenge disse oppgavene og utgiftene RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 6 ikke er kjent i perioden etter 2016, vurderer rådmannen at det er riktig med en viss tilbakeholdenhet i forventninger om framtidig realvekst kun på inntekssiden. Regjeringen har varslet at de vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges frem i kommuneproposisjonen for 2017. Det er en betydelig risiko for at skatteinntektene vil utgjøre en større andel av kommunenes frie inntekter i det nye inntektssystemet. Dette er en stor usikkerhet og risiko for Gjøvik kommune, som skattesvak kommune. I en situasjon med usikkerhet og risiko for forverring av kommunens inntekter finner rådmannen det uforsvarlig å legge en høy realvekst i inntektene til grunn i økonomiplanperioden. 5) Hvorfor er det ikke lagt opp til retaksering av eiendommer i sentrumsområdet i 2016? Retaksering av eiendommer fremmes som egen sak. En retaksering er en krevende jobb som vil måtte skje i hele kommunen. I saken vil det bli foretatt en avveining mellom behovet for retaksering i områder hvor det er lenge siden siste taksering (sentrumsområdet) og behovet for retaksering i områder hvor det er kort tid siden siste taksering (resten av kommunen). I rådmannens budsjettgrunnlag er lagt opp til at takstgrunnlaget ikke endres i økonomiplanperioden. 6) I lys av salderingsutfordringene ville en redusert inflasjonsjustering av kraftfondet gi et økt handlingsrom på driftsbudsjettene. Hvorfor har ikke rådmannen vurdert dette? Rådmannen har vurdert budsjettposten i tråd med kommunestyrets vedtatte finansreglement og gjeldende praksis. Se rådmannens svar på Gjøvik Senterparti sine spørsmål nr 1 og 2 for mer rundt denne budsjettposten. 7) Leien for kommunens festetomter foreslås justert opp til «gjengs leie». Hva innebærer dette i leieøkning for den enkelte og for hvilke deler av kommunen gjelder dette? En Iovendring i 2000 åpnet for at man kan foreta et «engangsløft» i festeavgiften for de kontrakter som «tvillaust» inneholder en klausul om at bortfester har anledning til å oppregulere festeavgiften til markedsverdi. Det er fastsatt et tak på dette til kr. 9 000 pr dekar. Denne reguleringen kan foretas en gang, mens taket i påfølgende år reguleres i samsvar med utviklingen i pengeverdien (konsumprisregulering). Dette innebærer at beløpet i dag har kommet opp i ca. kr. 12 000 pr dekar. Flere av de eldre kontraktene har i dag festeavgifter på rundt kr. 1 500 pr år. Det er et potensiale i å gjøre et slik engangsløft av festeavgiftene, men det er viktig å understreke at kontraktene kan være ganske forskjellige med hensyn til hvilken RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 7 reguleringsrett kommunen som bortfester faktisk har. Det er også litt ulike regler alt ettersom når kontraktene er inngått, før eller etter 1983, og før eller etter den nye tomtefesteloven. Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgiftene er kompliserte, og har de siste årene vært gjenstand for en rekke saker som har gått til Høyesterett og videre til EMD (Den europeiske menneskerettsdomstol). Den siste saken som var i Høyesterett gjaldt spørsmålet om det var adgang til å foreta regulering opp til tomteverdi, selv om man tidligere hadde foretatt regulering i henhold til utviklingen i pengeverdien (konsumprisregulering). Dette sa Høyesterett ja til og dette er nå i samsvar med hva EMD tidligere har lagt til grunn. Rådmannen vil lage en grundig sak på dette da det er flere prinsipielle og juridiske spørsmål som må avklares før en justering kan skje. Det er derfor ikke lagt inn ekstra inntekter ved å øke festeavgiften før i 2017. Ca 100 festetomter ligger i Biri, og ca 400 ligger i Gjøvik sentrum. 8) Hva vil det koste å gjeninnføre søskenmoderasjon på hhv. 10, 20, 30, 40 og 50 pst i SFO? 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % søskenmoderasjon søskenmoderasjon søskenmoderasjon søskenmoderasjon søskenmoderasjon 191 379 569 755 950 000 000 000 000 000 per per per per per år år år år år 9) Dersom det finnes rom for økt lærertetthet, hvor ville rådmannen prioritert å sette inn disse ekstra ressursene? Dersom rom for økt lærertetthet prioriteres: 1) Lærere på 1.-4. trinn til styrking av leseopplæring og andre grunnleggende ferdigheter. 2) Styrking av lærertettheten på skoler med stor andel tospråklige for å styrke leseopplæringen. 10) Hva vil det koste med helsesøstre på alle ungdomsskoler? Følgende stillinger ligger inne i dagens bemanning på ungdomstrinnet. Bemanningen er styrket fra og med 01.08.2015 med bakgrunn i øremerkede midler fra Staten. Bjørnsveen 50 % Vardal 50 % Kopperud us 30 % RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 8 Sndal us Biri us 20 % 20 % Årslønn kr 460 000 + alle sos utg = kr 631 043 Lønnsutgifter til eksisterende stillinger: kr 1 072 773 En helsesøsterstilling med utgangspunkt i full dekning av elevenes tilstedeværelse på ungdomsskole utgjør ca. 70 % stilling. Dersom alle ungdomsskoleskoler skulle hatt helsesøster med full tilstedeværelse sammenfallende med elevene, ville dette blitt 70 % x 5 = 350 %. Lønnsutgifter: kr 2 208 651, dvs en økning fra dagens nivå på kr 1 135 878. Ved 5 100 % stillinger ville utgiftene vært: kr 3 155 216, dvs en økning fra dagens nivå på kr 2 082 443. 11) Hva vil det koste å tilby leksehjelp på alle ungdomsskoler? Leksehjelp tilbys allerede på alle skoler, inkl. ungdomsskoler (vedtak i UFO, sak 0015/13). Det brukes til sammen ca. 3,1 stilling på ungdomstrinnene til dette. Tilbudet, som ikke er lovpålagt, må vurderes fjernet dersom det skal kuttes i lærerstillinger. 12) Vurderer rådmannen at nedleggelse av kommunal barnehage vil føre til etablering av private alternativ? Private aktører som ønsker å etablere barnehage i kommunen har rett til godkjenning av lokaler, men ikke rett til økonomisk tilskudd. Etter rådmannens vurdering vil det ikke bli etablert et privat alternativ så lenge kommunen ikke beslutter å gi tilskudd. 13) Hvilke konsekvenser vil det ha å fjerne to stillinger i ungdomsavdelingen? Ved bortfall av fagstillinger vil konsekvensene innebære en viss reduksjon i tjenester som fritidsgrupper, enkeltoppfølging av ungdom, helsestasjonen for ungdom og ulike typer arrangementer som bidrar til mestringsopplevelser. Ved bortfall av lederstilling vil konsekvensene være mindre koordinering av tverrfaglig innsats og bortfall av koordinator regionalt. Det blir mindre ressurser til søknadsprosess og oppfølging av prosjekter der kommunen får midler eksternt. 14) Vaskeri ble privatisert for en del år tilbake. Hva var årsaken til at det ble tatt tilbake og drevet videre i kommunal regi? Endring i service? Hva kan en forvente her? Det er interessant å få en oversikt over eksakte kjørekostnader? Vaskeriet har ikke vært privatisert, men arbeidstøy og vask av disse ble kjøpt fra privat aktør. Erfaring viste at dette ble en dyr løsning. Da tjenesten fikk kjennskap om at RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 9 kommunale vaskerier vasket tøy til en lavere kostand ved å gjøre endringer og effektiviseringer ble dette iverksatt på fellesvaskeriet. Besparelsen ble da 1,5 mill kr. En faktor som er vanskelig å kostnadsfeste er service og små oppdrag som utføres av vaskeriet. I dag har pleieavdelingene lite jobb med bestilling og responstiden på etterbestilling er minimal. I tillegg ivaretar vaskeriet vask og rulling av duker og gardiner til omsorgssentrene. Transport av tøy utføres i dag av arbeidstreningsgruppa, utgiftene med dette er ca. 390 000 kr / år. Transportkostnaden er lav sammenlignet med private aktører. Tøy leveres omsorgssentrene 2 gg. /uke. Å gå ned på frekvens vil kreve større lager på omsorgssentrene og større tøybeholdning hvilket genererer utgifter. 15) For 10 år siden var det kommuner som avhjemlet alle sine plasser. Det hadde ikke skjedd i dag. Institusjonen i går var for gamle med pleiebehov, i dag er det for de som er medisinsk ustabile, de som trenger utredning og behandling. Det er usikkert hva som skjer i spesialisthelsetjenesten – hvordan vil kommunen bli påvirket de neste år? Planen i Gjøvik er å spesialisere alle plasser på Haugtun til aktiv behandling med forsterket innsats av legetjenester, spesialsykepleie, ergo- og fysioterapi. Disse plassene skal fortsatt være institusjonsplasser. Langtidsplasser for pleiebehov ivaretas i bokollektiver eller andre boliger med heldøgns bemanning, med mulighet for innleggelse på korttidsplass i perioder med behov for mer aktiv behandling. 16) Sørbyen er det beste stedet og avhjemle. Det er en fordel at det er i sentrum. Her er det andre alternativ til sykehjemsplasser. Vi er mer skeptisk til å avhjemle Snertingdal og Biri på nåværende tidspunkt. Rådmannen vil gjøre om sykehjemsplasser til heldøgnsbemannede boliger. I tabellen har han gjort dem om til bokollektiv. Hva er rett? Rådmannens forslag er som følger: 24 langtidsplasser ved Nordbyen avhjemles til bokollektiv med heldøgns omsorg. 30 langtidsplasser ved Sørbyen avhjemles til bokollektiv med heldøgns omsorg. 16 boliger i 2. etasje ved Sørbyen omsorgssenter blir heldøgnsbemannet. 16 boliger i tilknytning til Nordbyen omsorgssenter (Ekornvegen 27) blir heldøgnsbemannet. 10 boliger i tilknytning til Biri omsorgssenter (Birivegen 55) blir heldøgnsbemannet. 27 sykehjemsplasser ved Biri omsorgssenter legges ned når nye Nordbyen står ferdig og 24 plasser i bokollektiv med heldøgns omsorg tas i bruk. 10 korttidsplasser i Snertingdal legges ned, mens 24 langtids sykehjemsplasser består. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 10 17) Ved omgjøring, vil antallet personer som får tilbud i bokollektiv være det samme som de som i dag får tilbud i sykehjemmet? Antall rom det samme? Ja. 18) Pr definisjon har bokollektiv større grad av fellesarealer/ fellesaktiviteter. Hvor mye vil husleien bli? Hva kommer i tillegg i kroner og øre? Mat, medisinsk utstyr, medikamenter? Kan vi få en samlet oversikt på dette? For beboer i bokollektiv/omsorgsbolig er kostnadsbildet det samme som for andre som bor i eget hjem. Man betaler selv for utgifter til å bo og leve: Husleie, matinnkjøp, egenandeler for hjemmetjenester, lege, medisiner etc. Det er ikke utredet enda hva husleia vil bli, det varierer fra sted til sted også i dag. Det kan søkes om bostøtte fra Husbanken. Eksempler på husleie i bokollektiv: Åslundmarka kr. 6400/mnd, Furulia kr. 7700/mnd. For nye Nordbyen er det stipulert en husleie på kr 10 150/mnd. Se for øvrig svar 4 til FRP. 19) Det skal gjøres enkeltvedtak – er det regnet på hva den enkelte trenger av hjelp i dag? Skal de avhjemlede plassene ha den samme faste bemanningen? Hva skjer hvis den samlede tiden for enkeltvedtak er mindre enn de samlede årsverk i dagens avdeling? Det er ikke foretatt forberedende saksbehandling i.f.t. enkeltvedtak for hver beboer. Utgangspunktet er å beholde samme bemanning. I bokollektivene i dag er det en stab med fast bemanning, det er fordi det er svært dårlige demente som bor der. Det vil ikke være slik at vi tar inn brukere her som trenger mindre bemanning enn dagens demente sykehjemspasienter. Det vil være slik i et bokollektiv, som i sykehjem, at behovene til enkeltpasienter kan variere noe fra dag til dag. Dvs noen har mer og noen har mindre bistandsbehov. De med enkeltvedtak som trenger mindre bemanning over tid, kan få tilbud om heldøgns bemannet bolig ellers, men ingen av de som har langtidsplass i Nordbyen og Sørbyen i dag er av den kategorien. 20) I heldøgnsbemannede omsorgsboliger har de sin egen fastlege, er det tenkt noe i forhold til tilsynslegeordningen? Vil dette få økonomiske konsekvenser? Det er ikke tilsynslegeordning i bokollektivene i dag, og det er beregnet å spare kostnadene til tilsynslege ved å gjøre om til bokollektiv. I utregningene ligger det inne RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 11 sparte tilsynskostnader på 63 000 kr i Nordbyen og 79 000 kr i Sørbyen. Beboere i bokollektiv har fastlege som andre innbyggere. 21) Vil avhjemling bidra til at pårørende får mer oppgaver? Det vil være svært individuelt. Det forutsettes i stortingsmelding 29 «Morgendagens omsorg», at omsorgsoppgavene skal løses i nært samarbeid med innbyggerens nettverk. 22) Hva tenker rådmannen på når han skriver at plassene kan nyttiggjøres av ulike målgrupper? Hvilke målgrupper er det det tenkes på som kan inn i et omsorgsboligkompleks hvor flertallet er personer med en demensdiagnose? Med bokollektiv forstås en gruppe boliger som er organisert med tanke på stor grad av fellesskap med for eksempel felles matlaging og måltider. Bokollektiv fungerer best der beboerne ønsker eller har behov for et tett fellesskap, hvor et fast personale bidrar til å organisere hverdagen. (jfr. Husbankens veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem) Til nå har kommunen brukt slike bokollektiver til personer med demens. Innen psykisk helse har kommunen noen liknende tilbud. Hvert kollektiv er en liten enhet med inntil 8 boliger som f eks også kan brukes til eldre med fysiske funksjonsnedsettelser. 23) Hvem vasker privattøyet ved avhjemling? I bokollektiv er det personalet som har ansvar for klesvask. I noen tilfelle er pårørende behjelpelige med disse oppgavene. 24) Hvor mye mindre inntekter får kommunen ved at disse 30 pasientene nå slutter og betale det sykehjemsplass koster? Anslag kr 3,9 mill. kroner. 25) Effekter av forebyggende arbeid/ tidlig innsats tar tid. Det er gjort noe undersøkelser og kartlegging på dette på Gjøvik (masteroppgave), og det er mange som sier at Frisklivssentralen har gjort en forskjell i deres liv. Dette er et lavterskeltilbud som gir effekt. Er det gjort noe brukerundersøkelse for å kartlegge nytteverdien av dette tilbudet? Ikke annet enn nevnte masteroppgave. Det er ingen tvil om at tilbudet har nytteverdi. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 12 26) 250 personer får i dag hjelp på Frisklivssentralen. Hvilke tilbud vil de få hvis dette forslaget blir vedtatt? Hva vil konsekvensene for denne gruppen bli hvis de mister dette tilbudet? Fastlegene skriver i dag ut henvisninger til dette tilbudet. Hva er tilbakemeldingene fra fastlegene på at dette tilbudet kan bli nedlagt? Dersom Frisklivssentralens tilbud blir borte, vil innbyggerne måtte benytte seg av andre private eller frivillige tilbud. Konsekvensen kan bli at noen ikke kommer seg i gang med egen aktivitet og blir mer syke enn de ville ha blitt ved å benytte dagens gode tilbud. Fastlegene har ikke vært involvert i dette forslaget. 27) Nedlegging av rådgivningstjenesten 65+. Det samme gjelder her. Tidlig innsats. Effekten er ikke lett å måle. Men byens innbyggere er positive til å få besøk og få et navn/ansikt å forholde seg til. Det er en positiv effekt. Er det gjort brukerundersøkelse for å se på nytteverdien av dette tilbudet? Med tanke på involvering av frivillige; Har det noe verdi at dette er et tilbud som jobber tett med Frivillighetssentralen? Det er ikke gjort brukerundersøkelser, men rådmannen er ikke i tvil om at tilbudet har nytteverdi for mange. Det er et godt samarbeid mellom Rådgivningstjenesten og Frivilligsentralen, og noen aktiviteter som drives av Rådgivningstjenesten kan kanskje videreføres i frivillig regi. 28) Hvilke deler av den gamle kontorfagansatte/sentralbord/resepsjonsdame kan erstattes av teknologiske løsninger/ elektroniske løsninger? Er det gjort kartlegging på dette? Det er ikke gjort kartlegging. De kontoransatte i Helse og omsorg har resepsjonstjenester kun som en liten del av sine oppgaver. De har en rekke oppgaver for å bistå virksomhetsledere ift personaladministrasjon, pasientregnskap osv. Det meste foregår med elektroniske løsninger i dag. 29) Korttidsplasser skal samles på Haugtun. Hvordan er det tenkt at antall korttidsplasser (omgjøring fra langtids- til korttidsplass) på Haugtun skal økes? Er det en plan på hvor en skal gjøre av de som i dag er på Haugtun langtidsplass? Ved at det opprettes heldøgns bemanning i flere boliger vil det totalt sett bli flere plasser i Sørbyen og Nordbyen. Dette er en omstilling som vil ta tid ved at søkere med behov for langtidsplass tilbys disse boligene når de blir ledige. Det er allerede tilsvarende boliger i Haugtun 4. etasje og Åslundmarka, og det må påregnes at også disse boligene blir prioritert til søkere med høyere bistandsbehov enn tidligere. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 13 30) Det er uvesentlig om disse plassene ligger i Sn dalen eller Biri eller Sentrum. Det viktigste i denne sammenheng er at det er 10 plasser til korttidsopphold slik at kommunen har et tilbud til de som skrives ut fra sykehus og de der hjemme som trenger korttidsopphold av ulike årsaker. Er det riktig at vi rett og slett får 10 færre plasser til dette formålet? Det blir 10 færre korttids institusjonsplasser, samtidig som det blir styrket bemanning i flere boliger, se svar på forrige spm. 31) Rådmannen planlegger å redusere kostnader på utskrivningsklare pasienter. Hva regner rådmannen med at ventedøgn og kjøp av plasser på Steffensrud vil koste i 2015? Anslag kr. 3,750 mill. kroner. 32) Rådmannen foreslår 10 færre plasser til korttidsopphold – hvordan vil dette påvirke antall ventedøgn i tiden som kommer? Reduksjon av 10 korttids institusjonsplasser er planlagt fra 2. halvår 2016. Innen da forventer rådmannen effekt av tiltak som flere dagplasser og økt bemanning i omsorgsboliger. Det jobbes for at flere plasser ved Haugtun skal benyttes til korttidsopphold. Det er en målsetting å ha færrest mulig ventedøgn i sykehus. 33) Kan rådmannen legge fram en framskrivning på antall ventedøgn f eks de neste 4 år? Dette er vanskelig, fordi rådmannen ikke helt vet effekten av tiltak som iverksettes. Flere tiltak har vært gjennomført i høst, og antall døgn har gått drastisk ned. Når årsrapporten for 2015 foreligger, vil rådmannen lettere kunne komme med et anslag. 34) Mangel på plasser har ført til økt bruk av korridorplasser, hvordan påvirker dette bemanningen? Ved behov leies det inn ekstra bemanning. 35) I Tabellen er det satt opp 16 bokollektiv plasser. Jeg regner med at det er dagens Furulia. Det er også satt inn 10 boliger med heldøgnsbemanning. Hvor er det tenkt? Birivegen 53 («gulboligen»). RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 14 36) Hva tenker rådmannen da han sier at dagens sykehjem skal tilbys til andre med ulike behov? Hvilke grupper? Sykehjemmet på Biri kan vurderes brukt til andre med ulike bobehov. Det er ikke gjort noen vurderinger rundt dette, men det må påregnes oppgraderinger og tilpasninger dersom det blir aktuelt. 37) Hva vil kostnadene på å restaurere Furulund slik at det er tilfredsstillende for andre bli? Det er ikke utarbeidet et kostnadsoverslag for rehabilitering av Furulund. For Furulund foreligger det en rapport som konkluderte med at de manglene som eiendommen har (universell utforming, brann, tilgjengelighet) er så store at det ikke ville være kostnadsmessig forsvarlig å rehabilitere. Rapporten anbefalte å bygge nytt. Dersom en ser for seg andre brukere må det vurderes om det stilles andre krav til bygningen som følge av ny bruk. Rådmannens vurdering knyttet til dette er at det ikke synes sannsynlig at de krav som foreligger ikke vil bli gjort gjeldende ved annen bruk. 38) Hva viser den demografiske utvikling i våre forskjellige distrikt- Biri, Snertingdal, Sentrum, Vardal? Befolkningsutviklingen i kommunedelene 2000 - 2015 2000 Folkemengde 1.januar 27 013 2005 27 648 18 203 3 517 2 111 3 817 2010 28 807 19 541 3 445 2 035 3 786 2011 28 974 19 752 3 437 2 026 3 759 2012 29 202 19 925 3 507 2 010 3 760 2013 29 407 20 091 3 517 2 011 3 788 2014 29 668 20 251 3 576 2 032 3 809 2015 30 036 20 615 3 617 2 013 3 818 År Gjøvik byområde* Vardal Snertingdal Biri 17 401 3 591 2 222 3 591 * Gjøvik byområde inkluderer Hunndalen/Gjøvik vest. Andelen av befolkningen som bor i Gjøvik byområde har økt fra 64.4 % i 2000 til nær 68.6 % i 2015. I samme periode har andelene sunket i alle de øvrige kommunedelene: Vardal fra 13.3 % til 12.0 %, Snertingdal fra 8.2 % til 6.7 % og Biri fra 14.1 % til 12.7 %. Snertingdal har hatt en svak nedgang i folketallet, mens Vardal og Biri har vokst i folketall fra 2010 – Vardal mest. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 15 Aldersfordelt befolkningsutvikling De yngste og de eldste: ( antall – %-andel av kommunetotal og %-andel innen kommunedelen ) År 2000 Folkemengde 1.januar Gjøvik byområde* Vardal Snertingdal Biri 0- 5 år 1 295 66.3% - 7.4% 815 67.7% - 4.7% 253 12.9% - 7.0% 110 9.1% - 3.1% 170 8.7% - 7.7% 109 9.1% - 4.9% 241 12.3% - 6.7% 170 14.1% - 4.7% 1 345 70.3% - 6.8% 1 068 68.9% - 5.4% 226 11.8% - 6.4% 119 7.7% - 3.4% 102 5.3% - 5.1% 156 10.1% - 7.8% 293 15.3% - 7.8% 206 13.3% - 5.5% 80 år + 0 - 5 år 2012 80 år + * Gjøvik byområde inkluderer Hunndalen/Gjøvik vest. Aldersgrupper i forhold til kommunen totalt: (2000-2012) I forhold til totaltallet for kommunens innbyggere har både antallet og andelen av barn 0-5 år bosatt i Gjøvik byområde og Biri økt – og sunket i Vardal og Snertingdal, mest i Snertingdal. I alle deler av kommunen har antall 80 år+ økt, mest i Gjøvik byområde. En ser en vekst i andel av kommunens eldre som bor i Gjøvik byområde og Snertingdal – en reduksjon i Vardal og Biri. Aldersgrupper internt i kommunedelene: Gjøvik byområde: Antallet i begge aldersgruppene øker – andel barn avtar, andel eldre øker. Vardal: Antall og andel barn avtar, mens antall og andel eldre øker. Snertingdal: Antall og andel barn avtar, mens antall og andel eldre øker. Biri: Antall og andel i begge aldersgrupper øker. Videre befolkningsutvikling (2016-2020) Befolkningsutviklingsprognose på kommunenivå ligger i nøkkeltallshefte 2015. I forhold til 2015 øker antall barn i økonomiplanperioden med +101 og andelen øker svakt fra 6.4% til 6.5%. Antall 80 år+ øker svakt (+28), mens andelen holder seg og rundt 4.8%. Prognosetall er forbundet med størst usikkerhet for de yngste aldersgruppene. Befolkningsutviklingen vil særlig påvirkes av endringer i innvandringstall. Internt i kommunen vil boligtilbud/boligmarkedet, valg av bosted og intern flytting på påvirke tallene. 39) Hvilke konkrete planer er lagt for å videreføre driften av Allhuset? Planen er at driften av Allhuset avvikles i kommunal regi. Det jobbes med en videreføring i frivillig regi, men en løsning er ikke konkretisert. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 16 40) Opprettelse av dagtilbud i Nordbyen og Sørbyen. Er det ikke allerede dagtilbud i Nordbyen? (det står det på hjemmesidene) Hvis dette ble nedlagt i f m riving så finnes det vel uansett midler til årsverk? Det er aktuelt å opprette enda flere dagplasser ifm at det blir heldøgns bemanning i Ekornvn. 27. Eksisterende dagtilbud i Nordbyen er i gang som før. 41) Omgjøring av sykeplasser- sparer 2,5 mill ved å avhjemle 32 plasser. Hvordan er regnestykket? Medisinsk utstyr/ medikamenter? Hva kommer beboeren til å betale i husleie? Avhjemling er foreslått for 30+24 plasser. Elementene i regnestykket samt husleiespørsmålet er besvart i spørsmål 18. 42) Hva får kommunen i tilskudd for å bosette flyktninger? Hvordan disponeres det? Integreringstilskuddets størrelse er regulert i Rundskriv 01/2015 og varierer over 5årsperioden. Det er også ulike satser for enslige og familier. I gjennomsnitt utgjør dette kr. 139 000 pr. år pr. person. Store deler av dette tilskuddet går til utbetaling av Introduksjonsstønad og programveilederes oppfølging av Introduksjonsprogrammet. Størrelsen på Introduksjonsstønaden er regulert i Rundskriv Q-20/2015 som sier at stønad til voksen deltaker over 25 år skal være 2G pr år. Dette tilsvarer kr. 180 000 i den 2 års perioden som deltaker har rett til Introduksjonsprogrammet. Programmet kan utvides til 3 år dersom det er behov. I de tilfeller det er behov for økonomisk sosialhjelp før Introduksjonsprogrammet kan starte opp, eller det er behov for supplerende stønad til livsopphold og/eller boutgifter mens deltaker er i Introduksjonsordningen har han/hun rettigheter til økonomisk sosialhjelp. I 2014 ble det utbetalt totalt kr. 8 500 000 i økonomisk sosialhjelp til flyktninger som hadde bodd i kommunen inntil 5 år (perioden som kommunen mottar integreringstilskudd). I tillegg brukes integreringstilskuddet til å dekke utgifter til tolketjenester innen ulike deler av kommunens tjenesteapparat, noe av tilskuddet overføres sektor for helse og omsorg til dekning av legetjenester. Gjøvik kommune har i 2015 deltatt i det nasjonale beregningsutvalget og har i den forbindelse bidratt med dokumenterte utgifter og inntekter på området, fra ulike kommunale tjenester. Dette vil senere i høst bli sammenfattet og lagt fram i forbindelse med sak til politisk behandling av IMDIs anmodning om bosetting av flyktninger i 2017 – 2019. 43) Med styrking av NAV og deres fokus på unge mottakere, er det ikke da naturlig å se for seg redusering av utgifter til sosialhjelp? NAV har pr.dd ikke blitt styrket, men har gjennomført en omorganisering og omdisponering av ressursene for å øke innsatsen overfor de under 30 år. Flere av de spesifikke tiltakene RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 17 som er iverksatt overfor unge sosialhjelpsmottakere hadde oppstart 01.09.15. Det er derfor for tidlig å se resultater i form av reduserte utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. Målet med tiltakene er både å forebygge at unge mennesker blir brukere av NAVs tjenester/ytelser og øke overgangen til arbeid og skole for de som pr.dd er NAV brukere. De siste to årene har sosialhjelpsutgiftene økt kraftig, og rådmannen mener det er et realistisk mål at disse tiltakene bidrar til at utgiftene stabiliseres, dvs at en hindrer ytterligere økning. 44) Flere kommuner oppnår langt bedre resultater enn Gjøvik når det gjelder bosetting og integrering av flyktninger. Hva kan vi lære av de kommunene som lykkes godt når det gjelder organisering av dette arbeidet? NAV Gjøvik og øvrige instanser i Gjøvik kommune som er involvert i arbeidet med bosetting, integrering og kvalifisering av innvandrere er til enhver tid interessert i å lære av de som har lykkes godt. Det innhentes kunnskap om tiltak, prosjekter og forsøk slik at det også kan implementeres i våre tjenester, innenfor de rammer vi jobber under og i det lokalsamfunnet vi opererer i. Det er alltid ulike lokale forhold som gjør at et tiltak som fungerer i en kommune ikke nødvendigvis kan kopieres i en annen. Ansatte og ledere innen området i Gjøvik kommune deltar på ulike arenaer der gode grep og suksesshistorier deles, senest på IMDIs konferanse her på Gjøvik i oktober. Det må også sies at Gjøvik kommune lykkes godt på enkelte områder innen dette feltet, og det er en gjensidig erfarings- og kunnskapsutveksling på dette området mellom ulike kommuner. I 2014 var snittet for hele landet en overgang til arbeid/utdanning på 44 % mens Gjøvik hadde 40 %. Gjøvik har ligget på 40 % de siste to årene, noe som er et relativt godt resultat i Oppland og Hedmark. Gjøvik kommune har inngått en intensjonsavtale med IMDI som gjør at det er tett dialog med IMDI for å videreutvikle arbeidet med integrering, og kommunen vil kunne få faglig bistand fra IMDI i arbeidet. I den forbindelse er det nå igangsatt et større arbeid med å beskrive hva som er utfordringsbildet i Gjøvik kommune, og hvilke områder som skal prioriteres i de nærmeste årene. Økt arbeidsretting av Introduksjonsordningen er noe av det som allerede er igangsatt i et samarbeid mellom NAV Gjøvik og Gjøvik læringssenter. Her er det en norsklærer til stede i praktisk arbeidsutførelse i Stampevegen Produksjon og Service, for å prøve ut om praktisk læringsarena kan gi økt læringsutbytte for enkelte deltakere. Det er også planlagt ytterligere tiltak på dette området i 2016, i et samarbeid mellom kommunal norskopplæring og statlige arbeidsmarkedstiltak i NAV. Når det gjelder vurdering av organiseringen av Introduksjonsprogrammet er Gjøvik kommune sammen med Lillehammer, Ringsaker, Hamar og Stange med i et større forskningsprosjekt ledet av Østlandsforskning. I dette forskningsprosjektet er det nettopp analysen av hvilken betydning organiseringen av Introduksjonsprogrammet har for resultatet i form av overgang til arbeid som har fokus. De kommunene som er med i prosjektet har svært ulik organisering, men det er foreløpig ikke fremkommet tydelige resultater med hensyn til hvilken organisering som gir best resultat. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 18 45) Fylkesmannen har pekt på bosetting og integrering av flyktninger som et arbeidsfelt som kunne være godt egnet som et interkommunalt samarbeid. Bør vi vurdere opprettelsen av en felles flyktningetjeneste for Gjøvik og Totenkommunene? Dette er et spørsmål som må tas opp regionalt, før det eventuelt kan igangsettes utredning. Kommunene har felles bo- og arbeidsmarked, og det kan være et potensial for bedre ressursutnyttelse, men dette er altså ikke utredet. 46) Hvilke konsekvenser vil det få å redusere korttidsplassene? Kjøp av plasser på f.eks. Steffensrud? Betaling for utskrivingsklare pasienter? Rådmannen mener dette er besvart i svar til spørsmålene nr. 3 og 32. 47) Kvæfjord kommune har inntekter på at de selv star for asylmottakene- det er ikke lagt ut til private. Kan vi gjøre noe av det samme? Har vi lokaler? Eller er det nok med det som planlegges på Bondelia? Men det vil ta tid å gjøre om alle de klasserommene til boenhet. ( og det er murbygning) Dersom Gjøvik kommune ønsker å være driftsoperatør for statlig mottak for asylsøkere, må det legges inn tilbud på den offentlige konkurransen som UDI nå er i ferd med å kunngjøre. Kommuner må legge inn anbud og konkurrere på lik linje med private driftsoperatører. Hvorvidt kommunen faktisk tjener penger eller ikke på drift av asylmottak, kommer an på hvilket bygg de har tilgang til, hva husleiekostnadene er og hvor kostnadseffektivt tjenestene det inngås avtale med UDI om kan leveres. Etter at drift av asylmottak ble konkurranseutsatt har flere store operatører spesialisert seg i dette markedet, og nyter godt av stordriftsfordeler knyttet til å drive flere asylmottak og dermed effektivisere både administrasjon, HMS, regnskap, opplæring av ansatte etc. Flere operatører er også selv eiere av bygningsmassen. Drift av asylmottak er ikke en av primæroppgavene til en kommune, så det må vurderes grundig om dette er et område Gjøvik kommune skal gå inn på. UDI har behov for 15 000 nye plasser i asylmottak, så behovet er til stede også i innlandet. I kartleggingen av aktuelle bygg som Gjøvik kommune foretok på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland for to uker siden, var Bondelia det stedet som best egnet seg til asylmottak. I følge ny eier av Bondelia skal dette bygget være klart til bruk i løpet av svært kort tid, og det er etablert samarbeid med aktuell driftsoperatør. I denne kartleggingen fremkom det ikke at Gjøvik kommune har egne bygg som kan egne seg til drift av asylmottak. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 19 GJØVIK SENTERPARTI DRIFTSBUDSJETT 1) Hva er de økonomiske konsekvensene for Gjøvik kommune å ikke «inflasjonsjustere kraftfondet» slik det står i budsjettet? 2) Det bes om en redegjørelse om hvorfor det forvaltningskapitalen og kraftfondet i Gjøvik kommune. ikke skilles mellom Gjøvik Senterparti sine spørsmål 1 og 2 er her slått sammen og besvart under ett. Å svare på spørsmålene krever at leseren forstår noen av sammenhengene. Gjøvik kommunes finans- og økonomiforvaltning reguleres gjennom kommunelovens rammeverk og regnskapsprinsipper, regnskapsforskriftene, kommunens økonomi- og finansreglement, og god kommunal regnskapsskikk. Kommunens praksis og regnskapsføring er i tråd med dette og er også revidert av revisor uten merknader. Gjøvik kommune har et finansreglement for å sikre god, langsiktig forvaltning av finanskapitalen til en tilfredsstillende avkastning (Kommuneloven § 52). Dette uten at kommunen påføres en vesentlig finansiell risiko. Gjøvik kommune har et inflasjonjusteringsfond for å dekke formuesbevaringsprinsippet. Dette går ut på at verdien av kraftfondet skal opprettholdes slik at kommende generasjoner får del i «arvesølvet». For å kunne minimere kommunens netto finansutgifter er avkastningsmålet en 0,5 – 1,0 % høyere avkastning enn innlånsrenten. Gjøvik kommune har valgt å definere en vesentlig finansiell risiko som at målet for minimumsavkastning ikke nås (jfr. Kommunelovens § 52, nr.3). Dette innebærer at dersom fondet ikke inflasjonsjusteres og oppnår + 0,5 – 1,0 % høyere avkastning enn innlånsrenten, så løper kommunen en vesentlig finansiell risiko. Balanseregnskapet I motsetning til drifts- og investeringsregnskapet (og -budsjett), viser balanseregnskapet for Gjøvik kommune oversikten av hva kommunen eier og hvordan det er finansiert/disponert over tid. Kommunens balanseregnskap pr. 31.12.14 er her vedlagt som vedlegg nr. 3. Balanseregnskapet kan deles opp i følgende grupper: RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 20 Anleggsmidler er varige driftsmidler av en viss økonomisk levetid som er anskaffet gjennom investeringsregnskapet. Kommunens pensjonsmidler ligger også her. Omløpsmidler er de mest likvide midlene, det vi betaler med. Sammen med driftslikviditet (bankinnskudd) er finansporteføljen også her. Kortsiktige fordringer (utestående krav som brukerbetalinger og kommunale gebyrer) ligger også her, mens utlån til andre (formidlingslån m.m.) ligger under anleggsmidler. Egenkapital er den delen av kommunens fond og eiendeler som ikke er finansiert ved bruk av lån. Her ligger bl.a. ubundne og bundne fond for drifts- og investeringsregnskap. Kraftfond, inflasjonsjusteringsfond og bufferfond ligger her. Langsiktig gjeld er pensjonsforpliktelser. vår lånefinansiering av anleggsmidler samt kommunens Kortsiktig gjeld inneholder kommunens kortsiktige betalingsforpliktelser på et gitt tidspunkt (innen 12 måneder). Den formelle og regnskapsmessige forskjellen mellom finansportefølje og kraftfond, er at finansporteføljen er en eiendel på aktivasiden, mens kraftfondet er egenkapital på passiva-siden i balanseregnskapet. Finansporteføljen (aktiva) Finansporteføljen består av kommunens langsiktige midler og utgjør tilsammen 986,6 mill. kroner pr 31.12.14. Opprettelsen av finansporteføljen må sees i sammenheng med salg av aksjer i kraftsektoren. Finansporteføljen har forenklet blitt kalt for kommunens «kraftmidler» eller «kraftfond». RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 21 Finansporteføljen blir i årsregnskapet vurdert til markedspris pr. 31.12. Den urealiserte avkastningen bokføres som en finansinntekt i driftsregnskapet med tilhørende verdiøkning av omløpsmiddelet på aktivasiden i balanseregnskapet. Kraftfondet (passiva) Per 31.12.14 er kraftfondet regnskapsført til 619,6 mill. kroner inklusiv bufferfond. Forskjellen mellom aktivasiden og passivasiden, 367,0 mill. kroner, er den andelen av urealisert gevinst av finansporteføljen som allerede har blitt disponert til drift og regnskapsført over driftsregnskapet hvert år. 20,0 mill. kroner av forvaltningskapitalen er bokført som anleggsmiddel. Dette er knyttet til kjøp av 2 anleggsobligasjoner på 10,0 mill. kroner hver som senest innløses i 2016 og 2018. Når salg gjennomføres vil den reelle salgsverdien blir omgjort til omløpsmiddel (bankinnskudd) og samtidig øke kraftfondet tilsvarende salgsverdien jfr. dagens regnskapsregler. Aktiva/eiendeler pr. 31.12.14 Anleggsmidler: Anleggsobligasjoner 20,0 mill. kr Omløpsmidler: Finansportefølje 966,6 mill. kr Passiva/ egenkapital og gjeld pr. 31.12.14 Egenkapital: Kraftfond 403,1 mill. kr Inflasjonsjustering 173,2 mill. kr Bufferfond finans 43,3 mill. kr Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Om likviditet Hvis verdiøkningen av finansporteføljen ikke er realisert og disponering til drift derimot er dekket av driftslikviditet, hvordan merkes dette likviditetsmessig? Denne situasjonen kan leses ut fra balanseregnskapet. Kommunens likviditet (arbeidskapital), er omløpsmidler (bankinnskudd og finansportefølje mm) fratrukket kortsiktig gjeld. Netto utgjør dette 1078,4 mill. kroner per 31.12.14, og ut fra en forenklet RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 22 tilnærming vil dette tilsvare omtrent hva kommunen totalt har satt av i ubundne og bundne fond. Trekkes omløpsmidlene for finansporteføljen og noen andre mindre likvide midler ut, er beløpet som gjenstår på 106,9 mill. kr. Dette bankinnskuddet tilsvarer omtrent driftslikviditeten kommunen må ha til enhver tid. Disponeres fond eller reduseres avsetning til fond vil det ha effekt i likviditetsbeholdningen når utbetaling skjer. Likviditetsmessig er det aldri gjennomført en realisering av finansporteføljen for å disponere til drift, slik at 367 mill. kroner gjennom årene er tilført driften fra bankinnskudd. Bankinnskuddets andel av omløpsmidlene er gjennom dette gradvis redusert til fordel for finansporteføljen. Finansavkastningens innvirkning i driftsbudsjettet Gjøvik kommune har gradvis brukt en større andel av finansavkastningen inn i drift. Nå har vi en situasjon hvor rentenivået er rekordlavt og ventes å falle ytterligere. Samtidig har inflasjonen kommet opp på Norges Banks målsetning på ca. 2,5 %. Derfor ligger realavkastningen inne i økonomiplanperioden med 1,5 %, mot tidligere 3 - 4 %. Ved å øke avkastningskravet eller redusere inflasjonsjusteringen for å dekke drift vil dette bidra til økt risiko. Bufferfond Bufferfondets funksjon er å jevne ut variasjoner i avkastning fra år til år for å unngå å måtte kutte i tjenesteproduksjon etter år med negativ avkastning. Bufferfondet og risikohåndtering er behørig beskrevet i finansreglementet. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 23 Formuesbevaringsprinsippet For å bevare «arvesølvet» til kommende generasjoner, dvs. midlene fra salget av kraftaksjene, er formålet med finansforvaltningen at verdien ikke reduseres. Våre etterkommere bør ha like rettigheter til disse ressursene. Det er derfor i finansreglementet etablert en rekkefølge for bruken av den årlige avkastningen: 1. Inflasjonsjustering; Fondets grunnkapital skal opprettholde sin realverdi. Derfor skal grunnkapitalen inflasjonsjusteres tilsvarende utvikling i konsumprisindeks. Praksis har vært at utgående balanse hvert år, dvs. verdien pr. 31.12 av finansporteføljen, blir justert for prisvekst. 2. Inntektsføring av en årlig budsjettert avkastning i driftsregnskapet 3. Meravkastning avsettes til bufferfond inntil det har en tilfredsstillende størrelse, tilsvarende ved evt. mindreavkastning dekkes det av bufferfond. Endringer av finansreglement Finansreglementet skal revideres minst en gang hver kommunestyreperiode. Forskrift kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning § 5 krever at evt. endringer finansreglement skal vurderes av en uavhengig instans med kompetanse finansforvaltning, om reglementet er i tråd med kommuneloven og finansforskriften, reglementet kan vedtas i kommunestyret og fylkestinget. om av om før Vesentlige endringer i budsjettet som vil endre f.eks. finansiell risiko kan kreve endring av gjeldende finansreglement og ikke minst finansstrategi. Økonomiske konsekvenser av å ikke inflasjonsjustere kraftfondet Rådmannen vil først påpeke at dette er i strid med gjeldende finansreglement og finansstrategi. Rekkefølgebestemmelsen innebærer at finansporteføljens avkastning skal benyttes til inflasjonsjustering før avkastning kan disponeres til drift. Finansstrategien ble laget for å gi en langsiktig finansforvaltning uavhengig av det enkelte års budsjettutfordringer. Finansstrategien sier at «ukritisk forbruk av disse midlene for å dekke kortsiktige behov ikke vil være etisk forsvarlig» i forhold formuesbevaringsprinsippet overfor framtidige generasjoner. Å ikke inflasjonsjustere kraftfondet rokker ved en av grunnverdiene til kommunens finansstrategi. Daværende finansutvalg 20. mars 2002 uttalte at «de prinsipper som legges til grunn for valg av strategi må ikke bli salderingsfaktor som følge av kortsiktige beslutninger ved de årlige økonomiplandiskusjoner.» Manglende inflasjonsjustering er i finansreglement definert som manglende oppfyllelse av målet for minimumsavkastning og utgjør en vesentlig finansiell risiko (jfr. Kommunelovens § 52, nr.3). Det er viktig at kommunestyret har et bevisst forhold til risikoen ved å ikke inflasjonsjustere kraftfondet. En slik handling er forbundet med finansiell risiko på både kort og lang sikt. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 24 For 2016 vil det bety at en større andel av en forventet, men usikker, avkastning finansierer driftsbudsjettet. Dette utgjør en betydelig risikoøkning for årsbudsjettet. Dette øker også likviditetskravet, og dermed behovet for å realisere deler av finansporteføljen. Disponeringsmessig vil det kunne være lettere neste gang det er en økonomisk krevende situasjon å tære av den langsiktige kapitalen som opprinnelig var forbeholdt framtidige generasjoner. Med andre ord vil et prinsippbrudd nå øke risikoen betydelig for at dette vil skape presedens. Det å ikke inflasjonsjustere ett enkelt år innebærer cirka en mill. kroner mindreinntekter årlig fra året etter. Beløpet øker år for år pga. rentesrenteeffekten. Om begrepsbruken forvaltningskapital og kraftfond Rådmannen er opptatt av riktig begrepsbruk i både offisielle dokumenter og dagligtale. Å bruke begrepet «kraftfond» sammen med finansportefølje er upresist faglig sett, men det har vært viktigere at folk flest får et forhold til disse midlene framfor en formell riktig begrepsbruk. Formelle dokumenter som finansreglementet bør allikevel være presise. Rådmannen vil i revideringen av kommunens finansreglement både sørge for presist ordvalg og økt lesbarhet. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 25 3) Hva er beregnet kostnader for å videreføre kommunereformarbeidet i 2016/2017, herunder gjennomføring av informasjonstiltak, gjennomføring av folkeavstemning med mer? Det foreligger ingen fullstendig oversikt, men Fylkesmannen har gitt skjønnstilskudd på 140 000 kroner som støtte til Gjøvik kommunes utgifter, samt 300 000 kr regionalt. De øvrige kommuner som Gjøvik kommune utreder sammen med har fått tilsvarende beløp, og det er mulig å samordne den samlede bruken av midlene. 4) Hvilket tallgrunnlag har rådmannen for sin prognose som viser en prosentvis nedgang i antall innbyggere i Gjøvik de neste årene? Rådmannens forslag til økonomiplan har lagt inn en befolkningsvekst i tråd med SSB sine befolkningsframskrivinger sitt hovedalternativ, det såkalte mellomalternativet (MMMM), men oppjustert med faktisk befolkningsutvikling i Gjøvik siste år. Se også svar på spm 4 fra AP. 5) Eiendomsskatten økes til 4,95 promille i budsjettgrunnlaget. Hva er en gjennomsnittlig eiendomsskatt i Gjøvik per eiendom, og hvordan vil nivået på eiendomsskatten i Gjøvik være sammenlignet med eiendomsskatt på landsbasis? Tall pr. 29/10-2015: Boligeiendommer: (eneboliger, ikke seksjonerte) Gjennomsnittlig eiendomsskatt pr. eiendom: 7 719 kr Blant disse eiendommene er det mange ubebygde tomter og tilleggsarealer til eiendommer som har en veldig lav verdi. Hvis vi forutsetter at en eiendom må over 300 000 kr for å kunne sies å være en reell boligeiendom blir gjennomsnittet 7 950 pr. eiendom. Næring: Gjennomsnittlig eiendomsskatt pr. eiendom: 36 212 kr Gjøvik kommune er høyt oppe sammenlignet med andre kommuner når det gjelder skattenivå. For året 2014 er Gjøvik kommune 7. dyreste kommune på landsbasis for bolig på 120 kvm. Med dagens skattesats er det i Gjøvik ca. 400 boligeiendommer (eneboliger) som har en eiendomsskatt som er høyere enn kr 10 000 pr år. Dyreste boligeiendom (eneboliger) betaler kr 25 847. Antall boligeiendommer (eneboliger) som betaler mellom 2 000-6 000 kr er 3 700 stk, mellom 6 000-12 000 kr er det 2 500 stk., over 12 000 kr er det 115 stk. De som betaler under 2 000 kr er 10 boligeiendommer (eneboliger). RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 26 6) Hva er årsaken til at rådmannen nedjusterer anslagene for generelle statstilskudd ut fra de siste års regnskap? Budsjettposten knytter seg til rentekompensasjonstilskudd fra Husbanken knyttet til gjennomførte byggeprosjekter. Årsregnskapet for 2014 viser et negativt budsjettavvik på 1,1 mill. kroner på budsjettposten. I 2013 var det et negativt budsjettavvik på 0,6 mill. kroner. Tidligere budsjettberegninger har ikke tatt nok høyde for rentenedgangen. 7) Hvilken kontroll har administrasjonen over tildelinger av lisenser knyttet til Office/Windows mm? Alle som har et tjenstlig behov for Windows/Office får dette bestilt gjennom tilgangsskjema som arbeidsgiver sender IKT-avdelingen. IKT-avdelingen benytter et verktøy som heter SAM (Software Asset Management) som automatisk rapporterer bruk av ulike lisenser i det kommunale nettverket. I tillegg ble det vinteren 2015 gjennomført en lisensrevisjon av KPMG på vegne av Microsoft. I etterkant av denne revisjonen måtte kommunen skaffe flere lisenser for å tilby mailsynkronisering og webmail for en del utvalgte brukere på helse/omsorg da dette ikke dekkes av den avtaleformen de er en del av. Helse og omsorg er lisensiert pr PC (da det er mange brukere pr enhet), mens administrasjon er lisensiert pr bruker da alle har minimum en enhet hver. Pr i dag er det mange ansatte som ikke har tilgang (f eks i barnehage, renhold og andre funksjoner som ikke har IKT som en del av arbeidsprosessen). En gang i året meldes endringer inn til Microsoft og dette danner grunnlaget for inneværende års lisenskostnad. I tråd med en stadig økende digitaliseringsgrad og krav om tilgang til elektroniske opplysninger må det påregnes en økning i antall brukere i årene som kommer. I tillegg gjennomførte Microsoft en betydelig prisøkning i sommer for å kompensere endringene i valutakursen. 8) Hvilke økonomiske konsekvenser vil nedbemanning/sluttpakker i administrasjonen få for 2016? Et av tiltakene som ble vedtatt i budsjettet for 2015 var nedbemanning av ni administrative stillinger. Kuttet var budsjettert med halv virkning i 2015 og full virkning i 2016. Kuttet er effektuert budsjettmessig gjennom at rammene er redusert, både i 2015 og 2016. For 2016 er rammene redusert med 2,475 mill. kr i tillegg til reduksjonen i 2015. Naturlig avgang har ikke vært tilstrekkelig for å gjennomføre nedbemanningen. Ytterligere tiltak er derfor iverksatt fra rådmannens side. Tiltaket med ansettelsesstopp og vakanser videreføres i 2016 for administrative stillinger. Det er også besluttet at sluttpakke kan benyttes der det kan ligge til rette for det uten at nøkkelkompetanse går tapt. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 27 9) Hva vil lærertettheten per elev være i Gjøvik dersom rådmannens forslag til nedskjæringer er foretatt? Begrepet lærertetthet definerer rådmannen i denne omgang som elever pr. lærerårsverk. Det er viktig at dette ikke blandes sammen med begrepet «gruppestørrelse i ordinær undervisning» som bl.a. brukes i Kostra og Skoleporten. Elever pr. lærerårsverk til ordinær undervisning totalt i Gjøvik ligger pr. 01.10.15 på 15,7. Rådmannen har to forslag til nedskjæringer i budsjettgrunnlaget: Reduksjon 7,8 mill. kroner i lærerstillinger (11,4 lærerstillinger): Tallet vil øke til 16,6. Dersom kretsgrensene for Biristrand og Redalen endres slik at skolene blir nedlagt vil ca 4 lærerstillinger ikke følge med elevene. Ved en samlet reduksjon på 15,4 lærerstillinger vil tallet øke til 16,9. 10) Hvilke tanker gjør rådmannen seg om etterbruken av skolene som foreslås lagt ned? Rådmannen har ikke vurdert etterbruken av skolene. 11) Dersom det etableres friskoler, hvor mye innebærer det i kostnader for Gjøvik kommune? Ved opprettelse av friskoler i Gjøvik vil 85 % av grunnskoletilskuddet pr elev gå til den private skolen. Grunnskoletilskuddet er for 2016 ca 104 000 kr. Gjøvik kommune vil da heller ikke ha utgifter til undervisning for disse elevene og sparer utgifter til lærerstillinger, skoleledelse og bygningsdrift mm. Det er uvisst hvor mange elever som evt. vil velge en friskole dersom det skulle bli etablert. Pr 28.08.15 har Biristrand 42 elever og Redalen 47 elever. Kommunen har likevel plikt til å bekoste spesialundervisning og skyssutgifter vedr. elevene som går på friskolen. Utgiftene til spesialundervisning vil variere ut fra ulike behov i elevgruppen. Det er ikke mulig å sette en fast pris på spesialundervisning fordi omfanget er varierende. En skole kan ha alt fra 0 vedtak til at 10 % av elevene har spesialundervisning. 12) Hvor mange er det i 2015 som har søkt om langtids sykehjemsplass og ikke fått det? Så langt i 2015 er det mottatt 125 søknader til langtidsopphold. 61 av disse er innvilget. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 28 Avslag er gitt til 12 søkere. 29 søknader er avsluttet, hvorav 7 har trukket sin søknad, 3 opplyser at behovet er opphørt, 4 er feilregistrert, 2 oppgir å ha lavere omsorgsnivå og 13 har fått sin sak revurdert, dvs. at de har flyttet fra langtidsopphold ett sted til et annet (eks. ut fra korttidsavdelingen over til en annen sykehjemsavdeling, eller etter eget ønske for å komme nærmere geografisk tilhørighet. Ellers er de 23 siste søknadene under behandling. 13) Det foreslås å kutte ti korttidsplasser i Snertingdal. Hvilke prognoser tilsier at behovet for korttidsplasser vil gå ned, og hvilken kapasitet har man ved Haugtun til å ta hånd om dette? Det planlegges ikke med å ha færre korttidsplasser; ingen prognoser tilsier det. Reduksjon av 10 institusjonsplasser er planlagt fra 2. halvår 2016. Innen da forventer vi effekt av tiltak som flere dagplasser og økt bemanning i omsorgsboliger. Det jobbes for at flere plasser ved Haugtun skal benyttes til korttidsopphold, selv om dette ikke er konkretisert i et eksakt antall plasser og tidspunkt i rådmannens budsjettforslag. Planen er å spesialisere alle plasser på Haugtun til aktiv behandling med forsterket innsats av legetjenester, spesialsykepleie, ergo- og fysioterapi. Disse plassene skal fortsatt være institusjonsplasser. 14) I budsjettet legges det ikke opp til bygging av nye omsorgsplasser i Biri. Det er beregnet at bygging ville medført driftsutgifter på 18,2 mill. kr. i 2019. Med tanke på at beboere skal flyttes fra Biri til Nordbyen, fra Snertingdal til Biri og tilbake til Snertingdal - hvor realistisk er det at dette ville vært gjeldende fra 2019 - med tanke på byggeprosesser mm? Ifølge Helse- og omsorgsplan 2025 var det lagt opp til at drift fra Snertingdal skulle benyttes på Biri når dette står ferdig. Da skulle Snertingdal stenges og rives som forberedelse til nybygg. Først når Snertingdal er ferdig bygget var det planlagt en økning i den totale kapasiteten av plasser på høyeste omsorgsnivå, og det er først da vi vil få behov for økte driftsmidler. Det vil være behov for 26 årsverk. Det er derfor trolig for tidlig å legge dette inn i økonomiplanperioden allerede i 2019, slik det er gjort i rådmannens budsjettgrunnlag. 15) Hvor mye har Gjøvik kommune per i dag stående på ubundne fond? Sist oppdaterte status er pr. 31.12.14. Det var da 261 499 159 kroner i ubundne driftsfond og 466 525 742 kroner i ubundne investeringsfond. Se for øvrig i rådmannens budsjettgrunnlag side 36-38 om mer rundt kommunens fondsavsetninger. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 29 INVESTERINGSBUDSJETT 1) Hva er avsetningen av 5,0 mill.kr. årlig til rådmannens disposisjon ment å være til? Budsjettposten er en reserve til rådmannens disposisjon, til uforutsette økninger og endringer. Denne reserven er ment å gi økt fleksibilitet i tilfeller der anbud overstiger avsatt budsjettramme. Rådmannen ser for seg en begrenset ramme og hvor fullmakt skal reguleres gjennom økonomireglement og kommunestyrets budsjettvedtak. 2) Det settes av 72,6 mill.kr. i økonomiplanperioden for tilrettelegging av næringseiendommer. Hvilke arealområder skal disse investeres i? Dette gjelder: - Skjerven Næringspark på 430 dekar: Kr. 13,5 mill. Ås Skog Vest på 54 dekar: Kr. 26,4 mill. Bjugstad Næringsområde n3A og n3B på 215 dekar: Kr. 11,6 mill. Damstedet Nord 2 på 15 dekar: 6,8 mill. Damstedet Sør på 25 dekar: 11,3 mill. Sigstadplassen/Elverhøy på 35 dekar: 1,6 mill. Vismunda på 177 dekar: Kr. 4,5 mill. Rådmannens vurdering er nå at Damstedet Sør prioriteres fordi det er aktører som har signalisert ønsker om tomt der. Ås Skog vest bør bli klargjort for å ha et område for industrivirksomhet. Utbygging av Damstedet Nord bør bli forsert ut fra konkrete henvendelser om tomt. For Bjugstad og Skjerven kan planlagt framdrift måtte forseres dersom det blir aktuelt med tilrettelegging for nyetableringer for større produksjonsbedrifter. Dette må rådmannen evt komme tilbake til som egne saker. På Biri anbefales det at Sigstadplassen blir ferdig utbygd og at Vismunda avventer. 3) Det settes av 37 mill. kr. i økonomiplanperioden for tilrettelegging av boligeiendommer. Hvilke arealområder skal disse investeres i? Dette gjelder: - Skoglund (50 – 60 nye boenheter): Kr. 22,2 mill. Sagstugrenda (ca. 25 nye eneboligtomter) Kr. 15,3 mill. 4) Er det hensyntatt i budsjettet en kostnadsøkning ved investering av Gjøvik barnehage? RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 30 Det er ikke hensyntatt en kostnadsøkning i budsjettet ved investering i Gjøvik barnehage. Dette vil bli tatt i forbindelse med egen sak om budsjettendringer av 2015-budsjettet. Ny ramme er 53,5 mill. kroner, altså en økning på 2,5 mill. kroner. 1,0 mill. kroner av disse knyttes til prisstigning. 5) Det er satt av 27 millioner kroner til telefonoppgradering i økonomiplanperioden. Hva ligger i dette? Dette er en feil i dokumentet som ble sendt ut. Det er ikke satt av 27 millioner til telefonoppgradering. Telefonoppgradering er et prosjekt som er avsluttet. Beløpet på 27 mill. kroner er derimot en videreføring av de samlede investeringene innen IKT som vist i Styringsdokument 2015, og i rebudsjetteringen for 2015. Dette er rettet opp i det endelige Styringsdokumentet. GJØVIK PENSJONISTPARTI AFT Å fjerne seniortiltak. Hva vil det ha å si for seniorene konkret at dette blir erstattet med livsfasepolitikk? Det er foreslått å fjerne flere av dagens seniortiltak, dvs. muligheten for å jobbe redusert, men opprettholde lønn, økonomisk tilskudd (10 000 årlig i 100 % stilling) og driftstilskudd til enheter med seniorer. Begrunnelsen for å foreslå disse tiltakene er både av økonomisk og faglig karakter. Forskning som er gjort på området viser at det ikke er de økonomiske tiltakene som er avgjørende for om medarbeidere fortsetter i jobben utover 62 år. Derimot at det er faktorer som å bli sett og regnet med, få utfordringer, delta i kompetanseutvikling etc. 53 av våre medarbeidere har avtale om redusert arbeidstid. Forslaget innebærer at avtalene ikke fornyes når de opphører (avtalene inngås for ett og ett år av gangen) og at det fra og med 2016 ikke utbetales økonomisk tilskudd til seniorer. Forslaget til livsfasepolitikk vil inneholde forslag til tiltak som følger opp kunnskapen om hva som bidrar til at seniorer står i jobb. OPPVEKST Har rådmannen tatt i betraktning de konsekvensene det vil kunne ha på sikt ved å redusere lærerstillinger, og endre skolestrukturen? Utfordringer omkring lærertetthet er allerede eksisterende. Drop outs problematikk? RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 31 Det er gjort grundige vurderinger. Når voksentettheten knyttet til tjenester til barn og unge reduseres, vil det bli mer krevende å jobbe forebyggende. Har det vært en faglig god nok gjennomgang for å kunne ha grunnlag for å redusere stillinger i ungdomsavdelingen? Jfr. Svar over. Alle tjenester i Oppvekst – barnehage, skole, PPT, tverrfaglig familieteam, helsestasjonen, barnevern, ungdomsavdelingen og BOFIN - har en forebyggende effekt. Alle disse tjenestene er grundig vurdert. I skole, ungdomsavdelingen, barnehage og tverrfaglig familieteam er det foreslått reduksjon i bemanning. Helsestasjonen, generelt barnevern, PPT og Bofin er ikke foreslått redusert. HELSE OG OMSORG KomUt. Kunne disse oppgavene vært delegert andre steder? Disse oppgavene er finansiert av prosjektmidler. Gjøvik kommune har bidratt med viktig kompetanse inn i disse prosjektene. Personene drifter også Gjøvik kommunes fagsystemer GAT og Gerica mm. Når blir det klart hvem som blir leverandør av vaskeri? Det er ikke vedtatt noen endring, så det er ikke utredet. En anbudsprosess og overføring av oppgaver vil kreve tid. Har det blitt tatt med i beregningen hvor mye det må bemannes opp i hjemmebaserte tjenester? Hvis det skal bli heldøgns omsorgsplasser istedenfor sykehjemsplasser? Ja, det er beregnet 5,5 årsverk til sammen kr 3,850 mill. Er de fremtidige behovene blant befolkningen blitt vurdert? Er dette fornuftig? En ting er økonomi. Behov og tjenesteytelse noe annet. Planen er å omstille tjenestetilbudet i årene før eldrebølgen slår til. Fra 2025 vil Gjøvik få en stor økning i den eldste delen av befolkningen. Det skal samtidig ytes tjenester til personer i alle aldersgrupper, og det øker også utfordringene med dagens samfunnsutvikling. Fremover må kommunen omstille tjenestetilbudet for å møte en annen virkelighet enn den som er kjent for Helse og omsorg i dag. Det blir større forventninger RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 32 fra innbyggerne, høyere levealder, endret bosettingsmønster, og kravene til samhandling både internt og eksternt vil bli større. Det blir viktig at Gjøvik er forberedt på å benytte ny teknologi, nye samarbeidsformer, gode og effektive pasientforløp, og i større grad legge vekt på å utnytte ressursene bedre i familie og med frivillige. Sektoren forventer å foreta strengere prioriteringer for å kunne betjene de som har størst behov, og vedtatte standarder må gjennomgås for å tilpasses dagens virkelighet. Rådmannen mener derfor det er riktig å starte med strukturelle tilpasninger nå. Skal noen ta over oppgavene til frisklivsentralen og rådgivningstjenesten 65+ hvis disse legges ned? Nei. Dersom Frisklivssentralens tilbud blir borte, vil innbyggerne måtte benytte seg av andre private eller frivillige tilbud. Konsekvensen kan bli at noen ikke kommer seg i gang med egen aktivitet og blir mer syke enn de ville ha blitt ved å benytte dagens gode tilbud. Det er et godt samarbeid mellom Rådgivningstjenesten og Frivilligsentralen, og noen aktiviteter som drives av Rådgivningstjenesten kan kanskje videreføres i frivillig regi. Rådmann nevner i pkt 7 om framskynding av nedleggelse korttidsavdeling i Snertingdal, at det skal tas hensyn til kvalitetshensyn. Hva legger han i det? For hvem gjelder dette kvalitetshensynet og hva innebærer det. Planen i Gjøvik er å spesialisere alle plasser på Haugtun til aktiv behandling med forsterket innsats av legetjenester, spesialsykepleie, ergo- og fysioterapi. Disse plassene skal fortsatt være helseinstitusjon. Langtidsplasser for pleiebehov ivaretas i bokollektiver eller andre boliger med heldøgns bemanning, med mulighet for innleggelse på korttidsplass i perioder med behov for mer aktiv behandling. Rådmannen mener at denne spesialiseringen vil gi økt kvalitet for brukerne av korttidsplasser. Har rådmannen gått grundig inn i hva det vil si for befolkningen og lokalsamfunnet i Biri ved å ikke bygge nye sykehjemsplasser. Rådmannen bes om at både Snertingdal og Biri blir sett som en del av kommunen. Og at de områdene også prioriteres på lik linje med Gjøvik by. Helse- og omsorgsplan 2025 legger opp til at korttidsplasser kan spesialiseres og sentraliseres, mens langtidsopphold kan ivaretas i bokollektiver og heldøgns bemannede boliger i nærmiljøet. I Snertingdal er det ingen endring i omfang i forhold til planen, men tidspunktet framskyndes. I Biri foreslår rådmannen en reduksjon i plasser, da antall heldøgns omsorgsplasser kan økes mye rimeligere og uten vesentlige investeringer i Sørbyen og Nordbyen. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 33 SAMFUNN Kan noen av ressursøkningene sees på og vurderes innen salderingstiltak ? Ja, - forslag til ressursøkninger kan endres. Alle de syv punktene er kort beskrevet på side 22 i rådmannens budsjettgrunnlag. Rådmannen vurderer at det kun er tilskudd til Innlandets filharmoniske orkester og økt tilskudd til Vitensenteret som er poster som kan vurderes redusert, mens de andre postene er relativt sterkt bundet opp i tidligere disposisjoner/tiltak og avsetninger på investeringsbudsjettet. På driftssiden er satsing på næringsutvikling etter rådmannens vurdering «utgifter til inntekts ervervelse», dvs en investering i økt antall arbeidsplasser og innbyggere. ORGANISASJON Vi har et spørsmål når det gjelder omorganisering og nyansettelser på høyt ledernivå i kommunen. Er dette noe som har hatt stor påvirkning på budsjettet. Og hvor stor gjennomgang har det vært i de ulike områdene/ sektorene i forkant av denne omorganiseringen? Og ville det hatt effekt på budsjettet? Omorganisering og nyansettelser har ulike påvirkning på de enkelte sektorenes budsjetter. Innenfor noen sektorer erstatter nyansettelser tidligere personer/stillinger. På andre områder kommer nyansettelser i tillegg til eksisterende stillinger. Parallelt med ny organisering er det foretatt en reduksjon av administrative stillinger i tråd med kommunestyrets vedtak for budsjettåret 2015 (9,0 ÅV). Rådmannen vurderer at omorganiseringen bidrar til mer samhandling på tvers og mer helhetlig syn på tjenestene. Dette vil også gi økonomiske effekter i form av bedre ressursutnyttelse. Omorganiseringen ble iverksatt fra april i 2015. Det er ønskelig med en totaloversikt over lederstillinger i de ulike sektorene. Se oversikt i vedlegg nr 2. Dette er ledere med personal-, økonomi- og fagansvar. I tillegg er det noen arbeidsledere/formenn. Kunne det på sikt vært en mulighet å slå sammen enheter i helse/ omsorg og i Oppvekst. For å redusere lederstillinger og slik at det i mindre grad går utover brukerne? Svaret gjelder både for Oppvekst og Helse/Omsorg. Kommunen har nylig gjennomgått en omfattende organisasjonsendring. Det vurderes ikke som mulig å skulle sette i gang en ny stor utredning knyttet til spørsmålet som stilles. Videre er det viktig å understreke at lederstillinger også er viktige for at brukerne kan få gode tjenester. Dersom lederspennet RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 34 (antall ansatte/årsverk pr leder) er for høyt, vil det gi dårligere økonomisk styring, dårligere kvalitet på tjenesten og dårligere oppfølging av de ansatte. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 35 GJØVIK HØYRE HELSE OG OMSORG 1. Er det deler av eller hele forpleiningstjenesten inkludert rådhuskantina som kan settes ut på anbud? Kommunen kan velge å sette hele tjenesten ut på anbud. Det er gjennomført en forstudie i 2015 som viser at det er mange fordeler ved å beholde matomsorgen i egen regi. Dette grunnet matkvalitet, behov for fleksibilitet og raske skifter i dietter etc. bl.a. i forbindelse med korttidsplasser. Det ble heller ikke identifisert et vesentlig innsparingspotensiale. 2. Hva utgjør husleien og driftskostnadene av Rådhuskantina? Driftsutgifter inkludert lønn utgjør ca kr 1 620 000. Inntektene er stipulert til kr 905 000. 3. Avlastningsplasser i institusjon er i dag gratis. Er det lovbestemt at det er slik, eller er det mulig å innføre en form for egenandel? Det er lovbestemt at plass som innvilges til ren avlastning skal være gratis. Dette inkluderer ikke legetjenester, fysio-/ergotjenester etc. Avlastning gis med tanke på behovet til den som eventuelt er igjen hjemme. 4. Ved omlegging fra sykehjem til heldøgnsbemanning endrer finansieringen seg. Hva koster en heldøgnsplass i Gjøvik for beboer? For beboer i omsorgsbolig er kostnadsbildet det samme som for andre som bor i eget hjem. Man betaler selv for utgifter til å bo og leve: Husleie, matinnkjøp, egenandeler for hjemmetjenester, lege, medisiner etc. Husleie varierer fra sted til sted, og det kan søkes om bostøtte fra Husbanken. Se også svar på tilsvarende spørsmål fra andre partier. 5. Hva koster en plass i heldøgnsbemannet omsorgsbolig kommunen? Kommunens kostnader er kun kostnader til bemanning. I heldøgns bemannet omsorgsbolig er det pr definisjon fast tilknyttet bemanning i bygningen hele døgnet. Den enkelte beboer tildeles bistand gjennom enkeltvedtak etter vurdering av behov. Dermed finnes det ikke en fast enhetspris. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 36 6. Hva koster en sykehjemsplass i egen tjeneste? Brutto kr 1 222 000/ år i gjennomsnitt. 7. Med flere boende hjemme lenger vil det bli behov for økt plass til avlastning. Er dette med regnet i budsjettet? Og til hvilken kostnad? En viktig strategi for å møte dette behovet, er å opprette flere dagplasser. Ved å kunne tilby dagplass, kan behovet for heldøgns omsorg for mange utsettes med flere måneder/år. Det er en målsetting at flere av institusjonsplassene ved Haugtun skal benyttes til hyppigere korttidsopphold og avlastning. 8. Det foreslås et rammekutt med reduksjon av 12,5 årsverk i helse og omsorg, og det må påregnes en viss standardreduksjon på tjenesten. Hva vil bruker merke av dette? Gjennom satsing på hverdagsrehabilitering og dagplasser forventes det at flere vil klare seg med mindre hjelp enn det som har vært vanlig til nå. Det må også vurderes å tilby hjemmehjelp til renhold hver 4. uke istedenfor som nå, hver 3. uke. Det vil måtte bli en strengere prioritering av hva som er «godt nok» tjenestetilbud. NAV: 1. De økte utgiftene til sosialhjelp. a) Hva er sammensetningen på utgiftene i Gjøvik? b) Hvor stor andel av sosialutgiftene går til unge? c) Fordelingen på langtidsmottakere og korttidsmottakere, hvordan er den? d) Er det kjønnsmessige forskjeller? e) Hvor stor er andelen innvandrere? a) Sammensetningen på utgiftene i Gjøvik. I 2014 fordelte utgiftene til økonomisk sosialhjelp seg på denne måten: Sosialhjelp flyktninger (inntil 5 års botid = de som kommunen mottar integreringstilskudd for): Livsopphold Boutgifter Annet kr. 3,0 mill kr. 3,6 mill kr. 1,9 mill Totalt flyktninger kr. 8,5 mill RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 37 Sosialhjelp alle andre (inkl.flyktninger som har bodd i kommunen mer enn 5 år): Livsopphold Boutgifter Annet kr. 14,2 mill kr. 18,9 mill kr. 4,3 mill Totalt andre kr. 45,9 mill Livsoppholdet utbetales etter fastsatte satser på bakgrunn av antall familiemedlemmer og deres alder. Boutgiftene er husleie, innboforsikring og strøm/fyringsutgifter etter dokumenterte utgifter. I kategorien Annet er f.eks. utgifter til tannbehandling, medisiner og legehjelp, barn og unges aktiviteter og utstyr, ekstra til høytider, dekning av barnehage/SFO utgifter etc. b) Hvor stor andel av utgiftene går til unge? Av de 1038 mottakerne av økonomisk sosialhjelp i 2014 var aldersfordelingen som følger: 18-24 25-44 45-66 67-100 216 personer 513 personer 285 personer 24 personer 21% 49% 27,5% 2,3 % Uttrekk fra fagsystemet viser at ca. 20 % av de totale utgiftene til øk.sosialhjelp i 2014 ble utbetalt til personer der hovedklienten er 30 år eller yngre. c) Fordelingen på langtidsmottakere og korttidsmottakere, hvordan er den? I 2014 hadde totalt 1038 personer mottatt minst en utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Av disse hadde 374 personer mottatt stønad i mer enn 5 mnd det siste året. Dette innebærer at ca 1/3 var langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp til livsopphold eller boutgifter, helt eller delvis. Videre var fordelingen for de 1038 mottakerne av stønad i 2014 at ca 1/3 hadde øk.sosialhjelp som hovedinntekt, 1/3 hadde trygd/pensjon som hovedinntekt og 1/3 hadde arbeidsinntekt som hovedinntekt. d) Er det kjønnsmessige forskjeller? I fagsystemet blir kun en av de voksne i en familie registrert som hovedklient med utbetalinger. Rutinemessig er det mannen. Dette gjør at det ikke er mulig å få ut en god oversikt over fordelingen på kjønn. Fra nasjonale undersøkelser fremkommer det at det er flest menn som mottar økonomisk sosialhjelp. Det er grunn til å tro at dette også er tilfellet i Gjøvik kommune, siden det også er menn som i størst grad står uten arbeid. Manuell gjennomgang av navn på alle mottakere av økonomisk sosialhjelp i 2014 viser at 36,5 % av de som er registrert som hovedklient og mottaker av stønad er kvinner. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 38 e) Hvor stor er andelen innvandrere? Utbetalingene til de som registreres som flyktninger (inntil 5 års botid) utgjorde i 2014 18,5 % av de totale utbetalingene. (8,5 mill av 54,4 mill). 2. Gjøvik kommune har ikke kommet i gang med aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere enda? a) Når vil vi det? b) Og er det regnet med innsparinger på denne innføringen slik vi ser resultatet er i andre kommuner som har dette? Et rundskriv om aktivitetsplikt er varslet å komme i 2016. Dette betyr ikke at det er mange unge sosialhjelpsmottakere som mottar stønad uten å være i aktivitet. Av de personene under 30 år som mottok økonomisk sosialhjelp i september og/eller oktober 2015 var det kun 25 % som ikke var i en eller annen form for aktivitet. De som ikke er i aktivitet har store utfordringer knyttet til rus og/eller psykiatri og er under behandling og oppfølging i fht dette. NAV Gjøvik har etablert flere nye og målrettede tiltak for unge sosialhjelpsmottakere for å bistå dem tilbake til skole eller inn i arbeidslivet. Dette i tillegg til at det i stort omfang benyttes arbeidskvalifiserende tiltak som arbeidspraksis, lønnstilskudd, arbeidsmarkedskurs, arbeidsutprøving i skjermet virksomhet etc. I den grad det er behov for å stille krav om deltakelse og aktivitet, blir dette gjort i hht gjeldende lovverk i Lov om sosiale tjenester i NAV §20 vedr. vilkår for sosialhjelp. a) Når vil vi det? Gjøvik kommune vil innføre aktivitetsplikt i hht lovverket når nytt lovverk trer i kraft og det er avklart hvordan lovkravet skal håndteres. Dette vil det komme rundskriv som beskriver, og Fylkesmannen i Oppland vil gjennomføre opplæring. Dette er nødvendig for å gjennomføre aktivitetsplikten i tråd med lovverket. Det er viktig å avklare omfanget av aktivitetsplikten, type aktivitet, hvem skal plikten omfatte og hva skal være unntak fra plikten. Iverksettelsen av lovkravet er utsatt bl.a på grunn av at det ikke har vært utredet hvor mye aktivitetsplikten vil koste kommunene. Grunnen til at det påløper kostnader for kommunene, er at kommunen er ansvarlig for å etablere de tilbud som sosialhjelpsmottakerne skal ha plikt til å delta i, og kommunen pålegges å utføre oppfølgingen av tiltaksdeltaker. Samtidig vil det kreves økt ressursbruk knyttet til fatting av vedtak, både de som skal ha aktivitet og de som skal ha vedtak om unntak fra aktivitetsplikten. PROBA leverte 20.10.15 et notat til KS knyttet til dette, og endelig rapport med analyse av kommunenes forventede kostnader vil foreligge i 2016. b) Det er ikke regnet på hvilke innsparinger en innføring av aktivitetsplikt vil innebære. PROBAs notat refererer til en undersøkelse blant landets NAV kontor, som viser at det i snitt forventes at 46 % av mottakere av økonomisk sosialhjelp vil omfattes av aktivitetsplikten etter innføring av nytt lovverk. Med det utgangspunktet vi i dag har i Gjøvik, med 75 % av de unge i aktivitet allerede og der vi vet at 2/3 mottar supplerende stønad i tillegg til arbeidsinntekt eller trygdeytelser, er potensialet for innsparing langt RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 39 mindre enn det som har vært presentert i nasjonale medier. Aktivitetsplikten i seg selv reduserer ikke utbetalingene av økonomisk sosialhjelp, den innsparingen kommer først idet mottakere av sosialhjelp går over i ordinært arbeid. For å klare dette må vi ha kompetansehevende tiltak som både kvalifiserer og motiverer personer til å få jobb og stå i jobb over tid. Å etablere flere slike tiltaksplasser i kommunen vil ha en utgiftsside, men det er viktig å utvikle tiltak som gir effekt i form av overgang til arbeid. Overgang til arbeidsinntekt for en enslig med sosialhjelp som hovedinntekt, gir fra 100 000 til 170 000 kr. sparte utgifter for kommunen pr.år. Familieforsørgere mottar naturlig nok større beløp pr. år i sosialhjelp og kommunens besparelser ved at disse går over i ordinært arbeid er desto høyere, i tillegg til at det gir økt skatteinntekt. OPPVEKST Skole 1. Lærertettheten i Gjøvik i dag hvordan er den fordelt på de ulike skolene? Begrepet lærertetthet defineres her som elever pr. lærerårsverk. Det er viktig at dette ikke blandes sammen med begrepet «gruppestørrelse i ordinær undervisning» som bl.a. brukes i Kostra og Skoleporten. For ordinær undervisning (dvs. når man ikke regner inn timer som brukes til spesialundervisning og særskilt språkopplæring, timer som kommer fram av e-vedtak, dvs. en rettighet) er det følgende tall for elever pr. lærer pr. 01.10.15: Elever pr. lærer ordinær u.v. Biristrand 11,6 Blomhaug 21,5*) Fredheim 15,9 Gjøvik sk. 16,3 Grande 16,3 Kopperud 15,1 Lundstein 16,0 Redalen 11,0 Skrinnhagen 15,7 Snertingdal 15,5 Vindingstad 16,7 Biri U 13,8 Bjørnsveen U 12,6 Vardal U Snitt Gjøvik kommune 14,7**) 15,7 RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 40 *) Blomhaug har omgjort 1 lærerstilling til miljøterapeut **) Vardal har for tiden (2013-2017) 4 ekstra lærerstillinger finansiert av Udir i et forsøksprosjekt, disse er regnet inn 2. Dersom man gjennomfører de endringene som er foreslått i rådmannens budsjettgrunnlag, hvordan blir lærertettheten da, fordelt på de gjenværende skolene? Begrepet lærertetthet definerer rådmannen i denne omgang som elever pr. lærerårsverk. Det er viktig at dette ikke blandes sammen med begrepet «gruppestørrelse i ordinær undervisning» som bl.a. brukes i Kostra og Skoleporten. Elever pr. lærerårsverk til ordinær undervisning totalt i Gjøvik ligger pr. 01.10.15 på 15,7. Ved reduksjonen i lærerstillinger på 7,8 mill. kroner (11,4 stillinger) vil snittet for antall elever pr. lærer øke fra 15,7 til 16,6 for kommunen totalt. Det er vanskelig å si eksakt hvor mye man kan ta på den enkelte skole. På de minste skolene er det færre muligheter, det vil derfor ramme de største skolene mest, dvs. en stor barneskole vil miste ca. 1,5 stilling. For Fredheim ville dette bety en økning i antall elever pr. lærer fra 15,9 til 17,3. For Vindingstad: fra 16,7 til 18,1, for Gjøvik skole fra 16,3 til 17,7. Dersom kretsgrensene for Biristrand og Redalen endres slik at skolene blir nedlagt vil ca 4 lærerstillinger ikke følge med elevene. Ved en samlet reduksjon på 15,4 lærerstillinger vil tallet øke til 16,9. En stor barneskole vil da måtte påregne at 2 stillinger blir borte. 3. Leksehjelp. I dag har Gjøvik et tilbud til elevene som er over det lovpålagte, både med tanke på antall timer som tilbys og på hvilken kompetanse personellet som er til stede har. Dersom vi reduserer leksehjelpen til det lovpålagte, hva sparer vi på dette? Etter vedtak i UFO sak 0015/13 tilbys leksehjelp/studietid utover de 8 lovpålagte timene med 2 t/u for 5.-7.trinn og 5 t/u for 8.-10.trinn. Det er noe forskjellig hvor mange timer hver skole bruker til å dekke opp dette tilbudet. Det er fordi deltakelsen varierer fra skole til skole. Leksehjelp/studietid innebærer tilbud om ekstra tid til læringsarbeid på skolen med lærer til stede. I Gjøvik har vi valgt å legge de 8 t/u som er lovpålagte til 1.-4.trinn. De er derfor holdt utenfor i beregningene. For barnetrinnet (i praksis 5.-7.trinn) utgjør timer til leksehjelp ca. 2,2 stillinger RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 41 For ungdomstrinnet utgjør timer til leksehjelp ca. 3,1 stillinger. Innsparing til sammen: Ca. kr. 3 600 000. Dersom skolen ikke skal tilby leksehjelp/studietid med lærer, men bruke ufaglærte til de 8 t/u lovpålagte timene: Vi bruker ca. 3,7 lærerstillinger til dette. Forskjellen på ufaglært/lærerutdannet utgjør en innsparing på ca. kr. 900 000. Til sammen vil dette utgjøre ca. kr. 4 500 000, dvs. ca. 6,5 lærerstilling. Barnehage 1. Hvor mange private barnehager av de som allerede har barnehagedrift i Gjøvik er det som har meldt at de har muligheter for å tilby flere plasser? En privat barnehage ønsker å utvide med 3 nye plasser. Det er ikke ledig kapasitet ellers i de private barnehagene. Bybrua ønsker å utvide, men da må de erverve en kommunal tomt og bygge flere avdelinger. Det koster kommunen minst like mye som å etablere nye kommunale plasser. Hvis kommunen velger å legge ned en kommunal barnehage, må kommunen henstille sterkt til de private om IKKE å ta inn barn som er bosatt i andre kommuner og barn som ikke har rett til plass etter loven. Kommunen kan ikke kreve dette, kun be om det. 2. Hvis vi reduserer med en kommunal barnehage i Gjøvik, vil det også ha konsekvenser for tilskuddet til de private barnehagene? Ja, nedleggelse av kommunal barnehage vil påvirke tilskuddet til de private. Det er gjennomsnittskostnaden av alle de kommunale barnehagene (med unntak av Øverby Bufferbarnehage) som ligger til grunn for tilskudd til de private. Denne effekten er allerede inkludert i beløpet som ligger i salderingstiltaket i rådmannens budsjettgrunnlag. EIENDOM/TEKNISK/ADMINISTRASJON/ANNET 1. Hva vil konsekvensene av å skifte ut lisensbaserte programvarer med «open source»-produkter som ikke er lisensbaserte? Open source = dataprogrammer hvor kildekoden er gjort tilgjengelig for alle. Gjøvik kommune har standardisert sin server og klientplattform på produkter og løsninger fra Microsoft. Dette skyldes flere faktorer: RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 42 Gjøvik kommune har over 80 ulike fagsystemer. Disse er i sin helhet anskaffet og utviklet på Windows plattform. Det finnes ikke reelle alternativer basert på Open Source i markedet i dag som kan løse alle disse ulike behovene. Mange av fagsystemene er tett integrert mot Microsoft Word (eks sak/arkivsystem). Open Source programvare har en begrenset utbredelse i markedet i dag, og trenden er at i så komplekse miljøer er det Microsoft som tilbyr den beste løsningen. Det er gjort vurderinger av å ta i bruk f eks Google Docs, men man må da i tillegg ha lisenser på og bruk av Microsoft Office mot fagsystemene. Da vil man ende opp med doble systemer med de ulempene det innebærer både for brukere og for tjenesteleveransen. Gjøvik kommune drifter i dag all infrastruktur selv. Denne kompetansen er over år bygget opp på Microsoftprodukter. Open Source kompetanse er krevende å tilegne seg og det finnes også svært begrenset med ressurser og kompetanse på dette i markedet. De kommunene vi kjenner til og som har prøvd seg på åpne kildekoder har i ettertid gått tilbake til Microsoftprodukter. Innenfor skole har vi en svært gunstig avtale med Microsoft som koster 78,- pr elev pr år. Dette gir fri tilgang til siste versjon av Windows, Office 365, Skype, Sharepoint og mulighet for Office hjemme med mer. Alle PCer konfigureres med et spesielt verktøy. Det å måtte legge om løsningen og konfigurere om igjen ca. 3500 klienter er en betydelig jobb. Alle brukere er i dag opplært i å benytte Microsoftprodukter. Ved å bytte løsning ligger det betydelig jobb i å lære opp medarbeidere i nye produkter. 2. Hvor mange kvadratmeter vaskes det daglig i kommunal regi, og hva er prisen pr. kvadratmeter i kostnad på dette? Antall netto kvadratmeter som vaskes (vaskeareal) 109 369 m2 Samlet utfakturert beløp til brukerne 25 353 200 kr Pris pr. kvadratmeter for Gjøvik kommune 231,81 kr/m2 3. I internhusleieavtalen finner vi dette under punktet om leie, (fra april 1015): 2. LEIESUM Årlig leiebeløp er stipulert til kr. 3.321.000 Internbelastning skjer hvert tertial Avregningsperiode er fra 01.01 til 31.12 hvor da leiebeløpet avregnes ved årets slutt mot virkelige kostnader Leiebeløp er stipulert utfra følgende forutsetninger Strøm / Olje /BIO Off. avgifter 980.000 0 RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 43 Forsikringer Drift/vaktmestertjenesten Drift / serviceavtaler Avsetning vedlikehold Beredskap Renhold Kjøp av tjenester fra private 0 369.000 16.000 262.000 22.000 1.672.000 0 Er det riktig forstått at kostnaden til renhold på årsbasis for det samlede bruttoarealet på 2412 m2 som er omfattet av denne avtalen er på 1.672.000 kroner? Nr. 1. Vi vasker ikke etter bruttoareal, men etter nettoareal, samlet Nr. 2. Samlet netto vaskeareal på Rådhuset 11 332 m2 Årlig oppgitt utfakturert (dette beløpet inkluderer Biblioteket) 1 672 000 kr Korrekt beløp for Rådhuset er Pris pr. kvadratmeter for Rådhuset 1 570 000 kr 138,55 kr/m2 4. Finnes det en total oversikt over kommunale eiendommer? a. Hvilket vedlikeholdsbehov finnes det på disse? b. Er det noen eiendommer som er aktuelle for salg? c. Hva er driftskostnadene knyttet til de eiendommene som evt. kan selges? Oversikt: Se vedlegg nr 1. a) Gjøvik kommune bruker 65 kroner pr. kvadratmeter til vedlikehold. KS anbefaler 170 kroner pr. kvadratmeter. KS-rapporten fra 2008, justert for nybygg og rehabilitering, anslår etterslepet til Gjøvik kommune til å være ca. 200 mill. kr. Ved nybygg isteden for rehabilitering vil investeringskostnadene måtte beregnes til mer enn det dobbelte. Siden denne rapporten er noen år gammel har det skjedd endringer i eiendomsmassen. En del nye bygg er kommet til, og noen er rehabilitert. En del bygg har også blitt eldre og mindre tidsmessige. Det har ikke blitt utarbeidet en ny rapport, men vedlikeholdsetterslepet vurderes fortsatt å være betydelig. b/c) Det har i de senere år vært solgt en del eiendommer, og det fremmes nå en sak om salg av presteboligen i Ibsens gt. 9. Ut over dette har ikke kommunen noen eiendommer som er aktuelle for salg i dag. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 44 5. Gjøvik kommune er en stor skogeier. Er det vurdert om noe av dette arealet kan selges andre grunneiere i kommunen? Spørsmålet om salg av kommunale skogeiendommer ble sist behandlet i kommunestyret den 31.03.2011. Et lengre notat med mange vurderinger ble da tatt til orientering. Egenvurderingen fra rådmannen lød slik: «Flere betraktninger kan gjøres om kommuneskogene – både økonomisk og med hensyn til samfunnsmessig nytte. Betydelige arealer har de senere år blitt nyttet til utbyggingsområder, en utvikling som ihht. gjeldende kommuneplan vil fortsette. Skogområder har også blitt benyttet i makeskiftesammenheng. Salg av skog til skogbruksformål, har det imidlertid ikke vært aksept for. Rådmannen vil anbefale at vedlagte notat tas til orientering.» For inneværende år må det nevnes at salg/leievurderinger er foretatt for to større oppdyrkings/beite-prosjekter og at det er etablert to aktivitetsanlegg. I begge tilfeller ble langsiktig leie foretrukket. 6. Hva er netto driftskostnader ved Gjøvik stadion? Gjøvik stadion inngår i avdelingen Stadion og banedrift. Nettobudsjettet for drift av selve stadionanlegget er i størrelsesorden kr. 0,75 mill. etter at det ble redusert med ett årsverk i budsjettet for 2015. 7. Hva er den totale kostnaden på løypekjøringen i Gjøvik? Løypenettet i Gjøvik drives i et samspill mellom kommune, grunneiere, idrettslag og Skiforeningen. I tillegg til selve løypekjøringen utføres relativt mye arbeid på barmark med rydding, kvisting, vedlikehold av bruer, løypeomlegginger mv. Kommunens årlige kostnader knyttet til løypenettet, inkl. overføringer til idrettslag som kjører deler av turskiløypenettet, utgjør ca. 1,0 mill. kroner. 8. Er det noe som begrenser muligheten for kommunen til å inngå avtaler med lag og foreninger om drift av kultur/idretts-anlegg i Gjøvik? I utgangspunktet er det ikke noe juridisk som begrenser denne muligheten. Rådmannen ønsker imidlertid å henvise til Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, høringsutkast datert 24.09.15, godkjent av Formannskapet 07.10.15, F-sak 118/15. I pt. 5.3 «Policy for drift av kommunale idrettsanlegg» foreslår rådmannen blant annet kriterier eller punkter som bør vektlegges dersom kommunen vurderer samarbeid med lag og foreninger om drift av kommunens egne idrettsanlegg: RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 45 1. Har anlegget mye uorganisert bruk? Mye uorganisert bruk gir mange brukere uten eierskap til anlegget. Videre gir uorganisert bruk ingen inntekter. 2. Har anlegg mye skolebruk? Grunnskolen er et kommunalt ansvar. Skoleanlegg driftes ofte av det offentlige. 3. Har anlegg mange ulike organisasjoner som leietagere? Dersom det er mange ulike leietagere, kan det være vanskelig å sette bort driften til en av brukerorganisasjonene. Dersom en aktør får ansvaret, kan det bli en urettferdig fordeling av treningstid, forfordeling av treningstid til eget lag, samt ulike leiepriser. 4. Krever anlegget spesialutstyr eller spesial kompetanse? For å sikre et anlegg bør det stilles krav til riktig kompetanse hos driver. 5. Har anlegget så stor verdi at kommunen ikke ønsker å overlate drift og vedlikehold til en forening? Mange idrettsanlegg har stor verdi. Kommunen må vurdere om de ønsker å sette bort vedlikehold av kommunalt eide anlegg til et idrettslag. Her må verdi på anlegget, samt omfang av nødvendig vedlikehold vurderes. I tillegg bør laget eller foreningens størrelse og driftsorganisasjon vurderes. Rådmannen mener de samme vurderinger bør gjøres for drift av kommunale kulturarenaer. 9. Foreligger det en takst eller en verdivurdering av Ungdommens Hus? Det foreligger ikke noen verdivurdering av Ungdommens Hus. 10. Hva er driftskostnadene ved Ungdommens Hus? Gjøvik kommune betaler husleie til sameiet Trondhjemsvegen 8 – i 2014, kr 308 726. Budsjett 2015, kr 411 000. I tillegg blir Ungdommens Hus belastet med renhold iht avtale med eiendom på kr 66 000 i 2014 og budsjett 2015 kr 69 000. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 46 11. Hva mottar Mjøsmuseet og Gjøvik gård i tilskudd fra Gjøvik Kommune? Tilskudd fra Gjøvik kommune til Mjøsmuseet AS er regulert i 2 avtaler. Hovedavtalen, lik for de tre eierkommunene, er datert 29.12 2005. Her heter det at kommunen skal yte et generelt tilskudd på kr. 17,50 (2006 kr.) pr. innbygger til generell drift. I tillegg er det inngått en såkalt tosidig avtale, sist revidert september 2013. Denne avtalen fastsetter kommunens totale tilskudd til kr. 1 928 000 (2013 kr.). Inkludert i tilskuddet er det generelle innbyggertilskuddet, nevnt over, og kr. 100 000 som eget tilskudd til bygningsvernrådgiver. Resterende andel av tilskudd er til drift og vedlikehold av Gjøvik gård, Kauffeldtgården, Tingbygningen på Hunn og museets aktivitet i Holmen Brenneri. Tilskuddet prisjusteres årlig, og i 2015 er det totalt utbetalt kr. 2 025 000. 12. Det har vært mange runder med parkeringsløsninger i Gjøvik. Hva vil det bety økonomisk å innføre en times gratis parkering? Det er ikke gjort noen undersøkelser på dette, men gjennomsnittlig parkeringstid ved gateparkering er 1 time og 22 min. Dersom den første timen gjøres gratis, vil dette kunne gi et inntektstap på opp mot 4-5 mill kroner på årsbasis under forutsetning av at P-tiden ikke øker nevneverdig om første timen er gratis. Vår erfaring er at det ikke er parkeringsavgiften som er styrende. Det ser vi bl.a. ved at parkering på private P-plasser synes å være omtrent den samme selv om det er gratis å parkere på de offentlige plassene etter kl. 15 i ukedagene og hele lørdag og søndag. 13. Hva vil det bety økonomisk å innføre en makspris på langtidsparkering også i Storgata 10, slik vi har på Gjøvik Gård? I Storgt. 10 er det mulighet for å stå parkert hele dagen, hvorav 7 timer pr. døgn mot betaling. Her det også etterskuddsbetaling slik at du betaler for den tiden du står parkert. Kr. 20,- pr. time i 7 timer gir 140,- pr. dag. Det vil kunne gi en dagbetaling som tilsvarer kr. 100,- pr. dag med parkering under tak. Private tar mellom 60 – 100 kroner pr. dag 07 - 17 og kr. 150,- pr. døgn i P-hus i Parkgata og Bjørnsons gate/Tordenskjolds gt. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 47 14. De siste 5 årene – er det mulig å få en oversikt over parkeringsinntektene korrigert for prisøkninger? 2010. kl. 9 – 17 (9 – 13). Kr. 14,- pr time inkl. mva. Netto kr. 11.20 pr. time. Totalinntekt på parkering: kr. 9.894.575,-. Inntekt på P-timer: kr. 7.235.391,-. Ant. P-timer: 646.017 pr. år. 2011. kl. 9 – 17. Ingen avgift på lørdag. Kr. 16,- pr time inkl. mva. Netto kr. 12.80 pr. time. Totalinntekt på parkering: kr. 10.442.496,-. Inntekt på P-timer: kr. 7.703.496,- . Ant. P-timer: 601.836 pr. år. 2012. kl. 8 – 17. Ingen avgift på lørdag. Kr. 16,- pr time inkl. mva. Netto kr. 12.80 pr. time. Totalinntekt på parkering: kr. 10.717.215,-. Inntekt på P-timer: kr. 8.117.200,-. Ant. P-timer: 634.156 pr. år. 2013. kl. 8 – 17. Ingen avgift på lørdag. Kr. 16,- pr time inkl. mva. Netto kr. 12.80 pr. time. Totalinntekt på parkering: kr. 11.165.000,-. Inntekt på P-timer: kr.8.398.447,-. Ant. P-timer: 656.128 pr. år. 2014. kl. 8 – 15. Ingen avgift på lørdag. Kr. 18,- pr time inkl. mva. Netto kr. 14.40 pr. time. Totalinntekt på parkering: kr.10.483.000,-. Inntekt på P-timer: kr. 8.298.000,-. Ant. P-timer: 576.250 pr. år. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 48 GJØVIK FREMSKRITTSPARTI GENERELT 1. Organisasjonsstruktur for Gjøvik kommune som viser antall årsverk i de forskjellige sektorer og tjenesteområder, så detaljert som mulig. Se oversikt i vedlegg nr. 2. SEKTOR HELSE OG OMSORG 1. Kan det garanteres at bortfallet av øremerket tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser for psykisk helse og rus / KAD-plasser ikke reduserer tilbudet? Dersom øremerket tilskudd faller bort og legges inn i rammefinansieringen, er det opp til kommunen selv å prioritere midler til ulike formål. 2. Vi vurderer å legge inn igjen investeringene ved Biri omsorgssenter. Vi trenger derfor fordeling investeringer pr år og kostnadene for driftsbudsjettet for disse investeringene. Ifølge Helse- og omsorgsplan 2025 var det lagt opp til at driftsmidler fra Snertingdal skulle benyttes på Biri når dette står ferdig. Da skulle Snertingdal stenges og rives som forberedelse til nybygg. Først når Snertingdal er ferdig bygget var det planlagt en økning i den totale kapasiteten av plasser på høyeste omsorgsnivå, og det er først da vi vil få behov for økte driftsmidler. Det er lite trolig at dette vil skje allerede i 2019, slik det framgår av rådmannens budsjettgrunnlag. Ved utbygging av 32 plasser for heldøgns omsorg i Biri er det tatt utgangspunkt i en bemanningsfaktor på 0,83. Tjenesten må ha riktig bemanningsfaktor sett i forhold til hvilke pasienter det ytes tjenester til. Det er viktig å forstå at pasienter som får plass i institusjon/ heldøgns omsorg i 2015 og fremover er langt mer helse- og omsorgstrengende enn hva tilfellet var kun få år tilbake. Det er videre forskjell på hvordan såkalte «hotellfunksjoner» tillegges personalet i tillegg til pleien. I Gjøvik kommune har de ansatte disse funksjonene i tillegg til pleien. Disse tilleggsfunksjonene består av en del vaktmesteroppgaver, vasking av beboertøy, renhold av beboerenhet, tilberedning av måltider, samt trivselsfremmende- og livsgledetiltak. 26 årsverk x kr 700’ = 18.200’ Investeringsprosjektet Biri anslås å koste totalt ca. 185 mill. kroner anslått fordelt på følgende år: RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 49 2015 2016 2017 2018 2019 1 500 9 250 27 750 74 000 74 000 3. Under konsekvenser, Helse og omsorg, linje 6 står det reduksjon av 4,5-6,5 årsverk, men beløpet som er lagt inn er 1 350 000,-. Det utgjør 200 000 pr årsverk. Hvorfor? Dette er videreføring av tiltak som ble iverksatt 2015 (reduksjon 4,5 årsverk). Resterende saldering/ kutt utgjør ytterligere 2 årsverk fra 2017 (til sammen 6,5 årsverk). 4. Kostnadsbildet for de tre omsorgsområdene sykehjem, bokollektiv og omsorgsbolig. Beboers kostnader i heldøgns bemannet bolig/ bokollektiv: Kostnadene er det samme som for andre som bor i eget hjem. Man betaler selv for utgifter til å bo og leve: Husleie, matinnkjøp, egenandeler for hjemmetjenester, lege, medisiner etc. Husleie varierer fra sted til sted, og det kan søkes om bostøtte fra Husbanken. Kommunens kostnader i heldøgns bemannet bolig/ bokollektiv: Det er hovedsakelig lønnskostnader. Her er det pr definisjon fast tilknyttet bemanning i bygningen hele døgnet, men kan økes med ambulante tjenester ved behov. Den enkelte beboer tildeles bistand gjennom enkeltvedtak etter vurdering av behov, og bemanningen kan dermed variere gjennom døgnet. Dermed finnes det ikke en fast enhetspris. I tillegg vil det være noen utgifter knyttet til personalrom/ vaktrom. Dette er bl.a. husleie til Gjøvik Boligstiftelse, strøm, forsikringer, datalinjer/ utstyr og annet forbruksmateriale. Pasientens kostnader knyttet til langtidsplass i sykehjem: Det betales et vederlag pr måned. Reglene om beregningen av dette vederlaget følger av Helse- og omsorgsdepartementets forskrift om vederlag for opphold i institusjon. Det tas utgangspunkt i hver enkelt pasients økonomiske situasjon. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kr. 6000,-, kreves det betalt 75 % årlig. Av den delen av inntekten som overstiger folketrygdens grunnbeløp, kreves det 85 %. Det vil derfor være individuelle forskjeller på hva hver og en betaler for oppholdet. Vederlaget dekker kost og losji, nødvendig sykepleietjeneste, ergo/ fysioterapi, legebehandling, nødvendig tannhelsetjeneste, medisiner, medisinsk utstyr og forbruksmateriell, hygieneprodukter, lintøy og vask av tøy. Kommunens kostnader knyttet til drift i sykehjem: Lønnskostnader og andre driftskostnader som medisinske forbruksvarer, medikamenter, mat, strøm, forsikringer, alarmsystemer og vakthold, husleie, kommunale avgifter, vedlikehold, serviceavtaler, vaktmestertjenester, renhold, kontorrekvisita, driftsmateriell andre forbruksvarer, porto, telefoni, inventar og utstyr, serviceavtaler og div. reparasjoner. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 50 SEKTOR OPPVEKST 1. Trenger oversikten over beregningen som sier at 2,7 mill kan spares ved å legge ned en skole. Budsjett 2015 Biristrand Lønnsutgifter Driftsutgifter Husleie jf husleieavtalen Inntekter, foreldrebetalinger SFO Netto driftsbudsjett for 2015 Antall elever Antall ansatte Redalen Totalt 3 834 000 223 000 633 000 4 594 000 209 000 668 000 8 428 000 432 000 1 301 000 -364 000 -394 000 -758 000 4 326 000 5 077 000 9 403 000 41 5,2 47 6,2 88 11,4 105 512 831 923 108 021 818 871 106 852 824 825 Husleie, gitt at kommunen selger/leier ut skolene Driftsutgifter 1/2 av budsjettet (div. lisenser IKT, utstyr spesialrom etc) Lønnsutgifter som spares Merutgifter skyss ved kjøring til Skrinnhagen Helårseffekt fra 2017 633 000 111 500 1 868 050 194 940 2 417 610 668 000 105 000 2 340 350 23 940 3 089 410 1 301 000 216 500 4 208 400 218 880 5 507 020 Effekt fra 01.08.16 1 007 000 1 287 000 2 295 000 Netto driftsutgift per elev Netto driftsutgift per ansatt Ved nedleggelse av skolene, hvilke utgifter vil bli borte på TO skole? Antall årsverk i grunnbemanning som følger elevene Lærerlønn i snitt Lærerlønn som blir igjen i forbindelse med overføring av elever til ny skole 2,87 685 000 1 965 950 3,29 685 000 2 253 650 6,16 685 000 4 219 600 2. Under konsekvenser, Oppvekst, linje 7 står det 2 nye årsverk, men beløpet som er lagt inn er 325 000 kr. Hvorfor? Dette er helårseffekten fra opprettelse av stillingene i 2015, total utgift på 1,3 mill. kr som styrking av helsestasjonstjenester. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 51 3. Kan du gi meg oversikt over antall årsverk miljøterapeut og helsesøster hver skole har i dag (før budsjettet for 2016)? Skole Årsverk miljøterapeut pr. 01.10.15 Årsverk helsesøster f.o.m. august 2015 Biri 50 % 20 % Bjørnsveen 100 % 50 % Kopperud 100 % 30 % Snertingdal 80 % 20 % Vardal 80 % 50 % RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 52 VEDLEGG RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 53 VEDLEGG 1 OVERSIKT AREALER 2001 - 2014 SKOLER 2001 2014 Bruker Biristrand skole Kunde nr. 116-21-000 Brutto areal 1 048 Blomhaug skole 116-21-001 6 550 Dalheim skole 116-21-002 850 Fredheim skole 116-21-003 2 800 3 822 Grande skole 116-21-004 4 134 4 134 Lundstein skole 116-21-005 1 422 1 612 Redalen skole 116-21-006 1 181 1181 Skogheim skole 116-21-008 680 Skrinnhagen skole 116-21-009 4 586 4 586 Vindingstad skole 116-21-010 3 438 4 631 Vardal u.skole 116-21.011 3 900 4 300 Gjøvik skole/småskolen 116-21-012 5 747 6 297 gml skole solgt Kopperud skole 116-21-013 6 631 6 631 Biri u.skole 116-21-014 3 841 4 383 542 Bjørnsveen u.skole 116-21-015 3 998 4 825 827 Snertingdal skole 116-21-016 3 526 4 605 1079 Gjøvik læringssenter 116-21-017 3 659 3 659 Skansen skole Brutto areal Differanse 1048 6 550 solgt solgt 671 - 1022 190 -680 solgt Kallerud komp.s. 58 662 -850 1193 -671 315 62 579 RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 315 3 917 54 BARNEHAGER 2001 Bruker Biri bhg. Kunde nr. 116-22-050 Gjøvik bhg. 2014 Brutto areal Brutto areal Differanse 531 531 116-22-051 417 1304 Hunnshovde bhg. 116-22-052 379 379 Kopperud bhg. 116-22-053 654 654 Snertingdal bhg. 116-22-054 161 Tongjordet bhg. 116-22-055 119 825 Vindingstad bhg. 116-22-056 520 520 Marka bhg. 116-22-057 581 581 Kråkjordet bhg. 116-22-058 560 560 Kvartsvegen bhg. 116-22-059 625 Lissomskogen bhg. 116-22-060 857 solgt 887 -161 706 625 Øverby bh Båthavna bhg. 116-22-062 200 200 Trollhaugen bh utleid Nordbyvegen 218 Skonnordtjernet bhg. Solgt 116-22-063 -218 Priv 4 340 0 7 036 RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 2 696 55 HELSE OG OMSORG Bruker Sørbyen omsorgssenter Kunde nr. 162340 2001 Brutto areal 5 721 2014 Sentrum omsorgssenter 162341 10 500 Nordbyen omsorgssenter 162342 3 927 Biri omsorgssenter 162343 3 652 3 652 Snertingdal omsorgssenter 162344 3 000 3 000 Åslundmarka bo- og servicesenter 162345 2 000 2 000 473 473 Brutto areal 5 721 10 500 Snertingdal helsesenter 162346 Biri helsesenter 162347 Psykriatrisk dagsenter 162349 350 350 Sentrum legesenter 162350 260 260 Kopperud dag- og avl.senter 116-23-111 Rådhuskantinen 116-23-118 Kirkeby felleskjøkken Se Biri Herredshus 850 150 1400 STYRK Nordbyen 850 150 se Rådhuset 1400 180 TEKNISK Bruker Stampeveien Differanse Kunde nr. 116-24-150 2001 Brutto areal 2014 Brutto areal Differanse 4490 116-24-151 116-24-152 116-24-153 NAV 0 2 061 RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 4490 56 KULTUR OG FRITID 2001 Brutto areal 2014 Bruker Rockeverkstedet Kunde nr. 116-25-200 Tranberghallen 116-25-201 3 524 Frivillighetssentr. 116-25-202 400 400 Skogshytta 116-25-203 60 60 Gjøvik kino 116-25-204 2 412 Gjøvik k.- og k.sk. 116-25-205 1230 1 230 Biri herredshus 116-25-206 1 665 1665 Gjøvik stadion 116-25-208 320 320 BARN OG FAMILIE Brutto areal 659 Differanse 659 xxx 2001 2014 Bruker Kjeller'n ungdomskl. Kunde nr. 116-27-240 Kopperud fritidss. 116-27-241 410 Ungdommens hus 116-27-242 363 Bruker Rådhuset Kunde nr. 116-26-260 2001 Brutto areal 14 500 Biblioteket 116-26-261 RÅDHUSET Brutto areal 70 Brutto areal nedlagt Differanse priv 363 2014 Brutto areal 14 500 inkl i Rådhuset 14 500 RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 Differanse 57 Andre bygg Kunde nr. Bruker Biri herredshus Gjøvik kunst og kulturskole 2001 Brutto areal 1 656 Brutto areal 1 656 2014 1 230 1 230 Differanse Ibsensgt 9 prestebolig M;øllevegen 1 487 Skolevegen 12 Snertingdal herredshus 120 120 1 010 1 010 Øvre Torgt. 8 og 10 Solvang blåkors 100 100 50 50 Fjordheim 200 200 Kjenseth 200 200 Kremmerodden 487 driftsavd hytte Kremmerodden Bassengparken RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 Galleri 58 VEDLEGG 2 OVERSIKT ÅRSVERK, STILLINGER STATUS PR. NÅ SEKTOR TJENESTE Antall årsverk Antall stillinger Antall lederstillinger OPPVEKST Barn og familie Barnehage Skole Sum sektor 85,3 166,8 482,6 734,7 95 180 537 812 7 13 16 36 190,83 187,9 217,73 12 42,98 29,88 8,5 3,9 693,72 394 333 423 11 9 10 1 3 3 1 HELSE OG OMSORG Sykehjem Tilrettelagte tjenester Hjemmetjenester Tildeling Helse Forpleining Kontorfaglig Utvikling Sum sektor NAV 52 9 5 1216 38 kommunale stillinger Drift og økonomi Mottak Stampevegen produksjon og service (ikke egen tj.) Oppfølging Ungdom Flyktning Sum sektor 10,9 9,5 8 2 5 10,5 45,9 13 10 9 2 1 11 45 1 1 4 0,5 3 7 6 50 1 3 7 7 67 1 1 1 1 6 3 69,5 3 88 10 117,0 76,7 36,5 29,2 9,6 7,0 275,9 120 91 37 30 11 7 296 7 3 3 4 1 1 19 1 SAMFUNNSUTVIKLING Næringsutvikling Utbygging Arealplan Landbruk Kultur Samfunnsplan, folkehelse, klima og miljø, regionalt, internasjonalt Sum sektor AFT Teknisk drift Eiendom Forvaltning og drift Økonomi HR Anskaffelser Sum sektor SUM KOMMUNE 1 819,7 2 457 107 Regionale/interkommunale årsverk/stillinger legges inn under den sektoren de tilhører. Lederstillinger er med personal- og budsjettansvar. Uten rådmann og kommunalsjefer, BPA, legers offentlige ansvar. NAV Oppfølging og mottak har statlige ledere. RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016 59 VEDLEGG 3 BALANSEREGNSKAPET PR. 31.12.14 RÅDMANNENS SVAR PÅ SPØRSMÅL - STYRINGSDOKUMENT 2016
© Copyright 2024