Trygge sykehus og bedre helsetjenester der folk bor

Notat
Til:
Fra:
Styret
Administrasjonen
Dato:
Kopi:
23.11.15
Medlemmer Medtek Norge
Markedsgrupper, samt TDH og HEJ
Nasjonal helse og sykehusplan 2016-2019 (Meld. St. 11 (2015-2016)
Trygge sykehus og bedre helsetjenester der folk bor
- Vi vil ha trygge sykehus og bedre
helsetjenester for alle i Norge,
uansett hvor de bor. Vi skal ha
mindre variasjon i kvaliteten, og
beredskap som gir alle trygghet for
at de får helsetjenestene de trenger
når de trenger det. Vi vil derfor stille
nasjonale krav om kvalitet og
sertifisering av sykehus, sier helseog omsorgsminister Bent Høie.
Foto: Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsminister Bent Høie la 20. november frem Nasjonal helse- og sykehusplan som
legger til rette for en mer demokratisk forankret nasjonal politikk for utvikling av sykehusene.
Vi blir flere, vi blir eldre, vi flytter til byene. Noen sykdommer blir mindre truende, mens andre vokser
i omfang. Behandlingsmulighetene øker. Det gjør også kostnadene. Pasientene ønsker å delta i egen
behandling og forebygge sykdom. Det er viktig at helsetjenesten legger til rette for dette, slik at
helsearbeidere får bruke kompetansen riktig, og pasientene får tatt i bruk egne ressurser.
Forskningsparken • Gaustadalléen 21 • 0349 Oslo • +47 23 16 89 20 • www.medteknorge.no • [email protected]
Medtek Norge er bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi. Vi organiserer leverandører av medisinsk utstyr og forbruksmateriell, hjelpemidler til
personer med funksjonsnedsettelser, samt velferdsteknologi, i det norske markedet. Organisasjonens medlemmer leverer produkter både til helseforetak, NAV,
kommuner, og det private helsemarkedet i Norge. Samlet omsetter medlemmene våre for nær 9 milliarder kroner i Norge.
Våre medlemmer har til sammen rundt 2500 ansatte, i Norge.
Sju satsingsområder i Nasjonal helse- og sykehusplan:

Pasientens helsetjeneste. Regjeringen vil gi pasientene sterkere innflytelse. Helsetjenesten skal i
større grad innrette seg etter pasientens behov. Det betyr større forutsigbarhet og kortere ventetid.
Pasientopplevd kvalitet er like viktig som medisinsk kvalitet.

Psykisk helse og rus. Regjeringen fortsetter å prioritere pasienter med psykiske helseutfordringer og
rusavhengighet. Kropp og sinn henger sammen. Pasientene trenger ÉN helsetjeneste. Somatisk og
psykisk helsetjeneste må samhandle bedre.

Fornye, forenkle og forbedre helsetjenesten. Regjeringen vil få sykehusene til å utnytte ledig
kapasitet enda bedre. Vi vil styrke samarbeidet med private helsetjenester, oppmuntre til å endre
oppgavedeling mellom helsepersonell for å fjerne flaskehalser og ta i bruk moderne IKT-løsninger i
alle deler av helsetjenesten. Et nasjonalt program for behandlingsforskning skal gi flere pasienter
tilgang til utprøvende behandling.

Kompetanse. Hovedutfordringen fremover blir å skaffe nok folk med riktig kompetanse i
helsetjenesten. Dersom vi organiserer arbeidet på samme måte som i dag, vil det være behov for
mer enn 40 000 flere helsearbeidere i 2040. Det er verken realistisk eller ønskelig. Regjeringen
foreslår en ny nasjonal planleggingsmodell for bemanning og en ny modell for utdanning av
legespesialister.

Kvalitet og pasientsikkerhet. Kvaliteten i helsetjenesten varierer for mye. Det er forskjeller i
medisinsk praksis mellom sykehus, og den pasientopplevde kvaliteten samsvarer ikke alltid med de
medisinske resultatene. Pasienter opplever dårlig kommunikasjon, manglende samordning og for
lange ventetider.
Regjeringen foreslår å innføre nasjonale krav til behandlingstilbud for likeverdig kvalitet, og
sertifisering av sykehusene
- Vi skal ikke bare måle kvaliteten. Vi skal også styre etter den, sier Høie.

Oppgavedeling og mer samarbeid, og betegnelser på sykehus.Norge skal ha en desentralisert
helsetjeneste. Vi skal ha bedre oppgavedeling og sykehusene skal samarbeide mer. Det er nødvendig
for å sikre beredskap og øyeblikkelig hjelp. Nasjonal helse- og sykehusplan definerer ulike typer
sykehus og stiller krav om at alle sykehus skal samarbeide i team.
2
Innspill til nasjonal helse og sykehusplan (Fremskrivingsprosjektet)
RASKERE, TIDLIGERE, MER PRESIS OG MER LOKAL
DIAGNOSTIKK
Rask og riktig diagnostikk vil kunne være helt
avgjørende for det videre forløp. For enkelte
pasienter er rask diagnostikk spesielt avgjørende,
for eksempel pasienter med hjerteinfarkt,
hjerneslag og kreft. Diagnostikken vil endre seg
mye i løpet av de neste 10-15 a rene.
Diagnostikken vil skje tidligere, mer lokalt og med
raskere og mer presise svar i hele
behandlingskjeden fra prehospitale tjenester,
legevakt, fastlege, akuttmottak og i sykehuset. I
omrader med desentralisert befolkning vil
ambulansetjenesten kunne ha en særskilt rolle.
I tillegg blir det diagnostiske utstyret stadig
mindre, mer mobilt og mer presist. Enhver
medisinerstudent og fastlege vil for eksempel
etter hvert ha et lite ultralydapparat i lommen.
Nye muligheter for diagnostikk vil avdekke flere
typer lidelser. Endelig øker kravet om at data fra
det diagnostiske utstyret skal finnes og kunne
gjenbrukes i elektroniske pasientjournaler.
OPPGAVEENDRING/-DELING
Nye personellgrupper utenfor klassiske
helseprofesjoner Utviklingen innen medisinsk
teknologi vil gi behov for flere teknologer,
fysikere, ingeniører og matematikere i
helsesektoren. Når teknologi-utviklingen endrer
diagnostisering, utredning, behandling og
oppfølging, vil slike grupper kunne ta hånd om de
nye oppgavene som krever deres kompetanse.
3
Nasjonal helse og sykehusplan 2016-2019
Den medisinske utviklingen
Medisinsk forskning og innovasjon bringer fram nye behandlingsmuligheter, legemidler og medisinsk
utstyr i stort omfang og høyt tempo. Behandlingsmetodene blir mer skånsomme, og flere kan behandles,
også i høy alder. Mange nye behandlingsformer krever avansert og dyrt utstyr og tverrfaglige, høyt
spesialiserte team av fagfolk. Men vi vil også se en utvikling der vi får enklere og mer mobilt utstyr. Mange
utredninger og behandlinger kan utføres nærmere pasienten enn nå – i små sykehus og lokalmedisinske
sentre eller i eget hjem – som del av samhandlingsopplegg mellom spesialisthelsetjenesten og den
kommunale helse- og omsorgstjenesten, og med pasienten selv som aktiv medspiller.
Selvbetjeningsteknologi og bedre tilrettelagt informasjon vil gjøre at pasienter kan mestre egen helse og
behandling i langt større grad enn i dag. Pasienten vil være en aktiv pådriver i forebygging,
diagnostisering, utredning, behandling og rehabilitering. Denne utviklingen vil få store konsekvenser for
hvordan sykehusene bygges, organiseres og drives i årene som kommer
Styrke pasienten
Utvikling av nettbasert helseinformasjon og helsetjenester, sosiale medier og blogger har vært med å
legge grunnlaget for den nye pasientrollen. Pasienter søker opp informasjon og deler erfaringer, både
gode og dårlige. Tilgang til egne helseopplysninger og selvbetjeningsløsninger er viktige virkemidler for å
gi brukerne en enklere hverdag og reell medvirkning i egen behandling. Gjennom digitale medier
etableres kontakt mellom pasienter og befolkningen. På denne måten blir pasientenes stemme bedre
hørt, og de blir en stadig sterkere kraft i å utvikle helsetjenestene i mer brukerorientert retning.
Regjeringen vil
– evaluere og utvide ordningen med fritt behandlingsvalg
– innføre pakkeforløp for flere pasientgrupper, i første omgang for hjerneslag, psykiske lidelser og
rusavhengighet
– gjennomføre ordningen med kontaktlege til alvorlig syke pasienter
– trekke pasientene aktivt inn i omstillinger og planlegging av nye pasientforløp
– etablere ungdomsråd ved alle sykehus
– øke bruken av erfaringskompetanse i tjenesten, blant annet gjennom systematisk utprøving av
erfaringskonsulenter
– legge fram en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
– videreføre arbeidet med å utvikle kvalitetssikret helseinformasjon og digitale løsninger for
kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten
– videreføre arbeidet med å utvikle og ta i bruk gode samvalgsverktøy og publisere disse på
helsenorge.no
Forskningsparken • Gaustadalléen 21 • 0349 Oslo • +47 23 16 89 20 • www.medteknorge.no • [email protected]
Medtek Norge er bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi. Vi organiserer leverandører av medisinsk utstyr og forbruksmateriell, hjelpemidler til
personer med funksjonsnedsettelser, samt velferdsteknologi, i det norske markedet. Organisasjonens medlemmer leverer produkter både til helseforetak, NAV,
kommuner, og det private helsemarkedet i Norge. Samlet omsetter medlemmene våre for nær 9 milliarder kroner i Norge.
Våre medlemmer har til sammen rundt 2500 ansatte, i Norge.
Forny, forenkle, forbedre
Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre spesialisthelsetjenesten for å møte framtidens behov.
En framtidsrettet tjeneste må tilpasse seg den medisinske og teknologiske utviklingen, den nye
pasientrollen og endringer i demografi og sykdomsbilde. Den må også møte økte krav til tilgjengelighet,
kvalitet og pasientsikkerhet. Disse utfordringene kan ikke løses ved bare å tilføre mer ressurser. Det er
nødvendig med endringer i organisering, kultur og ledelse.
Regjeringen vil stimulere til nye arbeidsformer, mer bruk av ambulering, tverrfaglige team og teknologiske
løsninger som telemedisin og ekonsultasjoner. Dette vil bedre tilgjengeligheten for pasientene, og bidra til
at helsepersonell og ressurser kan benyttes bedre. Større fleksibilitet med hvor og hvordan
spesialisthelsetjenestene leveres vil også styrke samarbeidet med kommunale helse- og
omsorgstjenester.
Regjeringens handlingsplan for Helse- Omsorg21 lanseres høsten 2015, og vil vise hvordan regjeringen
følger opp de ti satsingsområdene i strategien.
Forpliktende nettverk mellom sykehus vil bli stadig viktigere for å møte behovene i framtidens
spesialisthelsetjeneste.
Et viktig tiltak for å møte framtidens utfordringer og sikre kvalitet i tjenestene, er å benytte kompetansen
til dem som arbeider i sektoren på en bedre måte. Endret oppgavedeling er ett av flere virkemidler som
kan bidra til å oppnå dette. Den største delen av arbeidet med oppgavedeling må skje lokalt. Det er
helsepersonell som er nær pasienten, som har best forutsetninger for å finne ut hvordan kompetansen
skal brukes på best mulig måte. Men på enkelte områder er det nødvendig å ta noen nasjonale grep for å
få bedre oppgavedeling. Dette gjelder særlig når oppgavedeling kan redusere flaskehalser og gi bedre
kapasitet og kvalitet, og det har vist seg vanskelig å få til endring. Helsedirektoratet har igangsatt et arbeid
rettet mot bemanning på operasjonsstuer og oppgavedeling innen radiologi, patologi og endoskopier av
tykktarm.
Nye arbeidsformer forutsetter bedre støttefunksjoner, ikke minst nye og bedre IKTsystemer. Det er viktig
at IKT-systemene støtter gode arbeidsprosesser og pasientforløp. Ny teknologi vil også kunne påvirke
oppgavefordeling, bruk av personellressurser, involvering av brukere og pasienter, og hvor tjenestene
leveres.
Regjeringen vil
– innføre tiltak på tvers av helseforetakene for å utnytte ledig kapasitet
– styrke samhandlingen med private tjenesteleverandører
– legge til rette for endret oppgavedeling mellom helsepersonell der det er hensiktsmessig for å
redusere flaskehalser og bedre kvaliteten
– videreføre arbeidet med IKT-løsninger som støtter gode arbeidsprosesser og pasientforløp
– etablere et felles nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning mellom de fire regionale
helseforetakene
5
Bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus
Regjeringen vil foreslå følgende betegnelser på sykehus for å tydeliggjøre innholdet og gjøre
begrepsbruken mer enhetlig:
– Betegnelsen regionsykehus skal brukes om det ene sykehuset i hver helseregion som er utpekt som
hovedsykehus. De fire regionsykehusene er Universitetssykehuset i Nord-Norge, St. Olavs Hospital,
Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus. Disse sykehusene vil ha det største
tilbudet av regionsfunksjoner og nasjonale behandlingstjenester i helseregionen.
– Betegnelsen stort akuttsykehus brukes om sykehus med opptaksområde på mer enn 60–80 000
innbyggere, og som har et bredt akuttilbud med akutt kirurgi og flere medisinske spesialiteter.
– Betegnelsen akuttsykehus brukes om sykehus som minst har akuttfunksjon i indremedisin,
anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha akuttkirurgi dersom geografi og
bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester og
værforhold gjør det nødvendig.
– Betegnelsen sykehus uten akuttfunksjoner brukes om sykehus med planlagt behandling som ikke
har akuttfunksjoner.
Regjeringen vil legge følgende prinsipper til grunn for bedre oppgavedeling og samarbeid mellom
sykehusene:
– Det skal fortsatt være en desentralisert og differensiert sykehusstruktur i Norge. En ryggrad av
akuttsykehus er nødvendig for å sikre beredskap og øyeblikkelig hjelp.
– Funksjoner skal samles når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentraliseres
når det er mulig – for å gi et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet.
– For pasienter med behov for mer spesialiserte akutte tjenester, vil behandlingstilbudet som
hovedregel være ved store akuttsykehus. Dette betyr at over tid vil færre sykehus enn i dag ha akutt
kirurgi. Anbefalt nedre grense for opptaksområdet for akutt kirurgi på 60–80 000 innbyggere tas inn
som en av flere føringer i denne vurderingen. Faktorer som geografi og bosettingsmønster, avstand
mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båtog luftambulansetjenester og værforhold skal også
tillegges stor vekt.
– Andre akuttsykehus skal behandle pasienter med vanlige tilstander som har behov for øyeblikkelig
hjelp i sykehus.
– De nasjonale kvalitetskravene til fødetilbudet som er nedfelt i Stortingsmeldingen En gledelig
begivenhet (2008–2009) og i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud fra 2011 ligger fast. Ved
endringer i tjenestetilbudet må det sikres at fødeavdelingenes behov for faglige støttefunksjoner er
dekket.
– Vesentlig endring i oppgavedeling mellom sykehus må avklares i lokale prosesser der kommunene
også skal høres.
– Det skal utarbeides et eget kvalitetssikringssystem for helseforetakenes arbeid med
utviklingsplaner, i form av en veileder, for å understøtte at endringer i virksomheten er i tråd med
nasjonale føringer og sikre at det er gjennomført gode lokale prosesser.
– Stille krav om forpliktende nettverk mellom sykehus og helseforetak i helseregionene. Nettverkene
skal sikre hensiktsmessig oppgavefordeling. De skal også sikre samarbeid om pasientforløp,
bemanning, utdanning av helsepersonell og hospiterings- og ambuleringsordninger.
– Sykehusstruktur og ambulansetjenester må sees i sammenheng. Endret oppgavefordeling må
følges av nødvendig styrking av ambulansetjenesten.
– Desentraliserte spesialisthelsetjenester, gjerne samlokalisert med kommunale helse- og
omsorgtjenester, skal videreutvikles for å gi gode tjenester i nærmiljøet og helhetlige pasientforløp.
6
KOMMENTARER FRA ANDRE
Uttalelser til Dagens Medisin 20.11.15
De som har kniv på hjernen har fått dominere debatten
- Den akuttmedisinske kjeden lokalt er livsviktig, sier Venstres Ketil Kjenseth. Så langt er det de som
har kniv på hjernen, akuttkirurgene, som har fått dominere debatten. Nå skal vi diskutere hele
bredden og Venstre er minst like opptatt av akuttmedisinen og akutt psykiatri, sier Venstres
helsepolitiske talsperson Ketil Kjenseth.
Sentralisering av psykisk helsevern
Han sier sykehusplanen, som Bent Høie (H) la fram fredag, er etterlengtet, men viser til at de 20
psykiatriske sykehusene i Norge så langt ikke har vært oppe til debatt.
- Det undrer meg, for mange ønsker å samlokalisere psykiatri med somatikk i nye og store
sykehusbygg, noe som vil føre til en langt større sentralisering av psykisk helsevern enn det som er
snakk om i akuttkirurgien, sier Kjenseth.
Venstre er ett av partiene som har programfestet nettopp ønsket om å etablere en rullerende,
nasjonal helse- og sykehusplan etter modell av Nasjonal transportplan.
Vil ha bredest mulig flertall
- Nå skal vi sette oss godt inn i den og måle den mot våre ønsker. Vi vil søke et bredest mulig flertall
for denne første sykehusplanen, sier Kjenseth.
- Den akuttmedisinske kjeden lokalt er livsviktig. Det mest akutte i norsk helsesektor er ikke hvilke 45 lokalsykehus som står i fare for å miste akuttkirurgi, men hvordan vi skal organisere akutt medisin
og psykiatri i en kommunestruktur som stammer fra en tid det knapt fantes sykebiler. I 2015 har vi 10
luftambulansebaser og nesten like mange ambulansehelikoptre som det var sykebiler i 1964, sier
Kjenseth.
Høie er jo realitetsorientert
- Det ser ut til at Bent Høie er kommet inn i et mer konstruktivt spor, sier Aps Torgeir Micaelsen.
Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Torgeir Micaelsen er positiv til Nasjonal helse-og
sykehusplan, som Bent Høie (H) la frem fredag.
- Men vi gir ikke blankofullmakt til å støtte alle tiltakene i planen, sier Micaelsen.
Planen vil føre til sterk sentralisering
Senterpartiet er bekymret for konsekvensene av sykehusplanen.
Helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe i Senterpartiet frykter at planen vil gi sterk
sykehussentralisering:
7
– Dette handler også om beredskap. Beredskap er ikke noe man kan eller bør sentralisere, og det
betyr en stor svekkelse av beredskapen i landet hvis kirurgene ikke er i vakt lenger, sier Toppe til
Dagens Medisin.
Senterpartiet la tidligere i høst frem sin egen modell for sykehusstruktur.
Blogg Tommy Skar LHL i Dagens Medisin:
Ja til nasjonal plan for CT-skannere
Helse- og omsorgsminister Bent Høie har lagt fram regjeringens lenge annonserte helse- og
sykehusplan, og det er grunn til å gratulere med framleggelsen. Dette blir et spennenende dokument
å lese og et viktig dokument for norsk helsevesen og helsepersonell.
Selv om planen neppe blir folkelesning - til tross for at Høie vil skape pasientens helsevesen - er den
viktig også for pasientene. Det er tross alt dem helsevesenet er til for, og det er de helsepersonell og
vi som interesseorganisasjoner jobber for.
Mye er bra i norsk helsevesen, og mye kan selvsagt bli bedre, som på andre områder i samfunnet.
Innen hjerneslagområdet er det behov for raskere diagnostisering slik at flere som er aktuelle for
trombolyse (blodproppløsende behandling), eller eventuelt trombektomi (fisking av blodpropp), kan
få det.
I planen pekes det da også på at for mange pasienter kan blodproppløsende behandling startes ved
små sykehus eller kanskje i ambulansen, men hvis blodproppen må fiskes ut gjennom
blodåresystemet, må behandlingen skje ved større sykehus.
Det er flere årsaker til at ikke alle som kunne fått slike behandlinger, får det i dag. Hadde det vært
enda større kunnskap i befolkningen om hva som er symptomene på slag, hadde flere kommet
raskere til sykehus, CT-undersøkelse og behandling. For andre kan det være avstanden og tiden det
tar fra slaget oppstår til de får CT-undersøkelse og diagnose, som gjør at trombolyse, eller eventuell
videreforflytning for å få trombektomi, blir uaktuelt.
Forleden kunne NRK fortelle oss om modellen til Ringerike sykehus og Hallingdal sjukestugu på Ål.
Det er store avstander mellom Ringerike sykehus og øvre deler av Hallingdal. Når sjukestugua til
våren får en CT-skanner på plass, kan bildene overføres digitalt til sykehuset der de tolkes
umiddelbart. På bakgrunn av dette kan legene lokalt sette i gang behandling. Også innenfor
helsevesenet er det grunn til å være teknologioptimist.
Leder i Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt, tok i et intervju med ABC Nyheter på Verdens
hjerneslagdag 29. oktober i år til orde for at flere må få tilgang til ny slagbehandling,
slagkompetansen i distriktene må styrkes og ambulansetjenesten må få flere ressurser. Det er jeg
helt enig i.
8
Vi må ha som ambisjon om å få bedre prehospital tjeneste, det vil si bil- og luftambulansetjeneste,
med større tetthet av CT-skannere. Høie nevnte i sin presentasjon slagambulansen i Østfold som et
godt eksempel på dette.
Jeg vil gi ros til helseminister Bent Høie for å være opptatt av god og moderne slagbehandling i den
framlagte nasjonale helse- og sykehusplanen, men vil samtidig oppfordre Høie og regjeringen om å
følge opp med en nasjonal CT-plan.
9