Innovasjon og nytenkning – bedre helse og omsorg
2015 Innovasjon og nytenkning – bedre helse og omsorg Forskning og utvikling i Aleris Nytenkning er en av kjerneverdiene i Aleris og noe alle vi 9000 i selskapet har med oss i det daglige arbeidet. Hva kan jeg gjøre for å gi mine pasienter enda bedre pleie? Hvordan kan jeg gjøre de eldre tryggere gjennom ny teknologi og nye arbeidsmetoder? Disse spørsmålene kan virke små. Men hver nye idé vi gjennomfører representerer et skritt på veien mot en helse- og omsorgstjeneste som blir litt flinkere til å se menneskers behov og ønsker, og til å utnytte de samlede ressursene så effektivt som mulig. Derfor betrakter jeg innovasjon og forskning som viktige deler av svaret på noen av de største samfunnsutfordringene vi står overfor i de skandinaviske landene: Hvordan skal vi klare å gi den økende gruppen av eldre et bedre og tryggere liv? Hvordan får vi råd til en helse- og omsorgstjeneste som fortsatt holder verdensklasse? Innovasjon og utvikling krever nysgjerrighet, kreativitet og evne til å gjennomføre ideer. Hva kan så jeg som leder i Aleris gjøre for å oppmuntre til nytenkning og forbedringer? Mye, er mitt svar på det. Det forklarer også det store engasjementet som vårt selskap viser når det gjelder forskning, utvikling og innovasjon. La meg nevne noen konkrete eksempler: I mai 2013 ble Aleris Forsknings- og Utviklingsfond stiftet med det formål å støtte pasientnær klinisk forskning og utvikling samt kvalitetsprosjekter som bidrar til en bedre helse- og omsorgstjeneste. For årene 2013–2016 har fondet 10 millioner kroner å dele ut. Så langt har til sammen 36 prosjekter fått midler fra Aleris Forsknings- og Utviklingsfond. Prosjektene gjenspeiler hele bredden i Aleris’ virksomhet og omfatter ulike emner som hvordan bedre smertelindring kan forkorte sykehusoppholdet for pasienter som får operert inn kneleddsproteser, og hvordan de eldres nattfaste kan gjøres kortere i hjemmetjenesten. Aleris Forskning- og Utviklingsfond spiller en viktig rolle når det gjelder å inspirere og skape forutsetninger for medarbeiderne til å teste og gjennomføre ideene sine. Parallelt pågår det mye forskning blant medarbeiderne uten tilskudd fra forsknings- og utviklingsfondet. Alt dette er veldig positivt, og Aleris jobber aktivt for at medarbeiderne skal kunne drive forskning ved siden av sitt vanlige arbeid. Vår målsetting er å få bedre oversikt over alle eksterne forskningsprosjekter der Aleris-medarbeidere deltar. Disse prosjektene kan fungere som inspirasjonskilder og føre til konkrete forbedringer i våre virksomheter. I tillegg til forskning er det jeg gjerne kaller hverdagsinnovasjon utrolig viktig for å utvikle et bedre og mer effektiv helse- og omsorgstilbud. Her bidrar samtlige medarbeidere ved hele tiden å stille spørsmålet: Gjør vi virkelig dette på best mulig måte for pasientene, brukerne eller klientene? Kan vi utnytte deres og våre ressurser bedre? Disse tankene var en rettesnor da Aleris Brystdiagnostisk senter i Oslo ble etablert. Her kan kvinner som oppdager en kul i brystet få svar på prøvene samme dag som undersøkelsen blir gjort. Dermed slipper de og deres pårørende å leve i frykt, og behandlingen kan starte raskt dersom kulen viser seg å være en kreftsvulst. Velkommen til å ta del i kreativiteten og innovasjonen som vi 9000 medarbeiderne i Aleris bidrar med! Innholdsfortegnelse Aleris 4 6 Dette er Aleris Slik bidrar vår eier Investor til forskning, utvikling og utdanning Vår modell for innovasjon og nytenkning 9 10 13 Innovasjon – en måte å øke velferden i Skandinavia på En struktur som fanger opp og sprer innovasjoner Aleris Forsknings- og Utviklingsfond bidrar til et friskere liv Forskning og forbedringer i praksis – ringvirkninger i Aleris’ virksomheter 14 16 18 20 22 24 Én dags ventetid i stedet for 16 uker Nye treningsmetoder som gjør eldre sterkere og får dem ut av ensomhet Innovativ operasjonsmetode som reduserer faren for spredning av kreft Nye måltidsrutiner skal gi færre fallskader og friskere eldre Riktig og bedre behandling av fedme Bedre miljøterapi gjennom dataspill Prosjekt Liselott Kilaas Konsernsjef 26 Prosjekter som har mottatt støtte fra Aleris Forsknings- og Utviklingsfond i 2013 og 2014 Dette er Aleris Vi er til sammen over 9000 medarbeidere og våre helse- og omsorgstjenester når 70 % av Skandinavias befolkning. Vi driver 350 enheter og har en omsetning på over 7 milliarder svenske kroner. Vi er representert i hele helseog omsorgskjeden og driver virksomhet innen kommune- og spesialisthelsetjeneste, eldreomsorg, bo- og omsorgstilbud for barn og ungdom, og psykisk omsorg for voksne. Vi er et stort selskap som fortsatt er i vekst. Aldersfordeling blant medarbeiderne 9000 medarbeidere Kjønnsfordeling blant medarbeiderne 80% 20% >66 år 56-65 år 46-55 år 36-45 år 26-35 år <25 år 1,7 milliarder svenske kroner i omsetning Kurven viser vår omsetning de siste ti årene 2005 2006 2007 2008 2009 Aleris etableres ved at selskapene CarePartner og ISS Health Care går sammen med foretaket EQT som eier. Allerede fra starten drives det virksomhet i både Sverige, Norge og Danmark. Aleris kjøper det norske selskapet Ungplan. Aleris overtar de norske selskapene Omnia og Axess. Gjennom oppkjøpet av Medilab Kliniska Laboratorier får Aleris et komplett tilbud innen diagnostikk i Sverige. Kjøpet av Nackageriatriken utvider tilbudet innenfor helse og omsorg. Det norske selskapet BOI kjøpes opp og blir Aleris’ første virksomhet i Norge innenfor psykisk omsorg. Aleris går inn i spesialisthelsetjenesten i Danmark gjennom kjøpet av Danske Privathospitaler. Med dette driver Aleris nå sykehus og medisinske sentre i alle de tre nordiske landene. Oppkjøpet av Sophiahemmets røntgenvirksomhet styrker Aleris’ posisjon i Stockholm. Aleris bygger Båthöjden Plaza utenfor Stockholm. Båthöjden er de første eldreboligene som Aleris bygger og eier selv. Aleris tar også sitt første steg inn i primærhelsetjenesten i Sverige. Historikken er hentet fra CSRrapport for 2014. Konsernstatistikk for 2014. 4 7 milliarder svenske kroner i omsetning Vi er eneste private leverandør innen både helse og omsorg Investor eier Aleris Omsetning fordelt mellom helse og omsorg Helse 59 % Omsorg 41 % Omsorgstjenesten har 100 % offentlige kunder I løpet av ett år 600000 tar vi røntgenbilder 10år I 2015 fyller vi . Mange har også jobbet mye lenger enn det, innenfor det som i dag er Aleris. Rekorden er 44 år, 10 måneder og 16 dager. utfører vi laboratorietester 70% av Vi når markedet i Skandinavia 750000 besøker vår spesialisthelsetjeneste Vi representerer mer enn 100 Offentlige kunder Forsikringsselskaper Privatbetalende 1 million Helse Omsorg 350 forskjellige yrkesgrupper Våre oppdragsgivere innen helsesektoren 3 600 Vi har mer enn enheter i Skandinavia benytter vår eldreomsorg, hvorav 1650 er hjemmetjeneste Sverige Norge Danmark Navnet Aleris kommer fra det latinske ”alere”, som betyr å pleie, nære og lege 2010 2011 2012 2013 2014/2015 Investor kjøper Aleris. Investor er et investeringsselskap med base i Norden, som ble stiftet av familien Wallenberg i 1916. Investor er en sterk og langsiktig eier med ambisjoner om å utvikle Aleris til et ledende selskap innen helse og omsorg, med vekt på kvalitet, innovasjon og langsiktighet. Aleris vokser kraftig. I Sverige blir Proxima en del av Aleris og utvider tilbudet av førstelinje-og spesialisthelsetjenester samt rehabilitering. Aleris kjøper Privathospitalet Hamlet og blir dermed den største private sykehusaktøren i Danmark. I Norge kjøper Aleris Interaktiv Barnevern og etablerer Kreftsenteret, Skandinavias eneste private kreftsenter. Aleris overtar driften av spesialisthelsetjenestene ved Bollnäs sykehus, som blir Aleris’ første akuttsykehus. I Sverige utvides også hjemmetjenestevirksomheten gjennom kjøpet av Södermalms hjemmetjeneste. Aleris’ andre egne eldreboliger blir innviet. Aleris overtar flere sykehjem og vokser dermed innenfor eldreomsorg i Norge og Sverige. I Sverige åpner Aleris sitt tredje egne sykehjem og starter bygging i Simrishamn og Halmstad. Gjennom oppkjøp, organisk vekst og nye kontrakter og avtaler har Aleris vokst og utvidet tjenestetilbudet betydelig siden etableringen. Som ledd i arbeidet med å samle og presentere dagens Aleris, bytter Aleris utseende, logo og profil. Aleris kjøper Teres Medical Group, og åpner sykehjemmene i Simrishamn og Halmstad. 5 Slik bidrar vår eier Investor til forskning, utvikling og utdanning Investor har vært eier av Aleris siden 2010. Investor ble stiftet av familien Wallenberg for nærmere 100 år siden og er en stor eier av Norden-baserte internasjonale kvalitetsselskaper. Investors uttrykte ambisjon er å være en langsiktig eier av Aleris og samarbeide med de ansatte for hele tiden å øke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene vi leverer. Investors største eiere er de 15 Wallenberg-stiftelsene, som utgjør Sveriges største private finansieringskilder Les mer om Aleris www.aleris.no 6 www.aleris.dk for forskning. I 2014 bevilget Wallenberg-stiftelsene to milliarder kroner til vitenskapelig forskning og utdanning. Tilskuddene fra Investor er i sin tur et resultat av hvordan Investor lykkes som langsiktig eier i sine selskaper. Vi snakker derfor om et kretsløp der en betydelig del av fortjenesten i selskaper som drives av Investor, via Wallenberg-stiftelsene, går til forskning og utdanning i Sverige. Forskningen og utviklingen bidrar igjen til å utvikle svensk og nordisk næringsliv. Les mer om Investor og Wallenberg-stiftelsene www.aleris.se www.investorab.com www.wallenberg.org Investor er en engasjert og langsiktig eier Med en langsiktig eier kan Aleris investere for fremtidens helsevesen 7 Innovation och nytänkande – tillsammans bygger vi vårt Aleris 8 Innovasjon – en måte å øke velferden i Skandinavia på Innovasjon i en tjenestebedrift handler om å optimere og forbedre samtlige prosesser, men også om å tenke helt nytt. Innovasjon gir bedre utnyttelse av ressursene og muliggjør et bredere og mer attraktivt tjenestetilbud, noe som i Aleris’ tilfelle kommer våre pasienter, brukere og klienter til gode. Vi har en viktig oppgave når det gjelder å skape best mulige forutsetninger for innovasjon, fordi innovasjon bokstavelig talt betyr bedre velferd i Skandinavia. Aleris har fordelen av å drive virksomhet på 350 steder i tre land. Dermed gjenspeiler vi bredden innen helse- og omsorgstjenesten i Skandinavia og har en unik mulighet til å lære av hverandre og forbedre våre tjenester kontinuerlig. Hvem utfører en bestemt helse- eller omsorgstjeneste best? Hva kan vi lære av hverandre? Hvordan kan vi bygge bro mellom helse- og omsorgstjenester som drives av fylker og kommuner og skape sømløse overganger for pasienter og brukere? Forskningen rundt innovasjon og innovasjonsklima er omfattende. I Aleris har vi definert to hovedfaktorer for å lykkes på dette området: Først og fremst verdier som skaper grunnlag for og oppmuntrer til innovasjon hos alle våre 9000 medarbeidere – det vi kaller OPEN: omtenksomme, profesjonelle, engasjerte og nytenkende. Deretter handler det om strukturer som fanger opp, støtter og sprer engasjementet og nytenkningen som finnes i selskapet. Verdier som skaper klima for innovasjon Medarbeiderundersøkelsene som vi gjennomfører hvert år, viser meget høy kunnskap om Aleris’ verdier. Det er en viktig forutsetning for innovasjonsklimaet i selskapet. For å gi medarbeiderne et enda bedre bilde av hva det vil si å være ansatt i Aleris, pågår det i 2014 og 2015 et omfattende arbeid rundt selskapets identitet og hva det innebærer å være en del av Aleris. Nytenkning og innovasjon er bærende temaer som vies stor oppmerksomhet i dette arbeidet. Resultatet av arbeidet er samlet i en publikasjon som distribueres til alle selskapets 9000 medarbeidere. Publikasjonen følges opp med såkalte dialogmøter ute på arbeidsplassene. Vi er overbevist om at selskapets evne til fortsatt å ligge i forkant med hensyn til nytenkning og innovasjon er sterkt avhengig av medarbeidernes engasjement i disse spørsmålene samt vår evne til å fange opp og spre gode ideer. Innovasjonsklima Verdier STRUKTUR Innovasjon 9 En struktur som fanger opp og sprer innovasjoner Velkjente verdier som peker tydelig mot og oppmuntrer til innovasjon er en forutsetning for at Aleris skal lykkes. Men verdier alene er ikke nok. 9000 medarbeidere og 350 enheter krever at vi har en struktur som oppmuntrer til fortsatt nytenkning og idéutveksling, og som sprer alle de gode løsningene som blir utviklet i selskapet. En slik felles struktur gjør oss mer effektive og gir maksimale muligheter til å bidra til velferd og samfunnsnytte. Her følger et kort sammendrag av hvordan dette arbeidet foregår: Kontinuerlig forbedring av rutiner Optimering av prosesser er å utnytte ressursene mer effektivt og oppnå høyere kvalitet. Et eksempel på dette er hvordan Aleris’ fedmekirurgiske virksomhet gjennom samarbeid i operasjonssalen og en optimert operasjonsteknikk har utviklet den såkalte fast track-metoden. Metoden gjør at det i dag er mulig å operere flere overvektige med høyere kvalitet i løpet av samme tid som tidligere. Arbeidsmetoden har fått stor oppmerksomhet, og fedmevirksomheten tar regelmessig imot studiebesøk fra klinikker rundt omkring i Europa og fra Australia. Opprettelse av en kunnskapsdatabase Aleris planlegger å opprette en digital kunnskapsdatabase der ideer og prosjekter kan dokumenteres på en standardisert måte. Slik blir de søkbare i hele organisasjonen og kan dermed også implementeres raskere. Det pågår allerede et organisert arbeid med å spre gode eksempler og arbeidsmetoder som gir økt kvalitet og effektivitet, blant annet i form av fysiske møter på tvers av forretningsområder og gjennom egne interessegrupper på Aleris’ intranett. En felles kunnskapsdatabase vil imidlertid få spredningen av kunnskap og innovasjon inn i fastere former. Forsknings- og utviklingsfond Aleris Forsknings- og Utviklingsfond ble stiftet i 2013 med det formål å stimulere til pasientnær klinisk forskning og støtte kvalitetsprosjekter som gir en bedre helse- og omsorgstjeneste – se mer på neste side. I årene mellom 2013 og 2016 vil fondet ha delt ut 10 millioner kroner. Innovasjon og kunnskapsformidling VERDIER + FORBEDRINGER PRAKSIS / strukturer stimulerer Innovasjon og ideer INNOVASJON OG kunnskapsformidling kunnskapsdatabase Med felles verdier og strukturer blir vi mer effektive og maksimerer våre muligheter til å bidra til velferd og samfunnsnytte 10 Med 9000 medarbeidere og virksomhet i 350 enheter trenger vi å gi en struktur for å fortsette å stimulere nye tanker og ideer, og å spre all god praksis som skapes i selskapet 11 12 Aleris Forsknings- og Utviklingsfond bidrar til et friskere liv Aleris Forsknings- og Utviklingsfond ble stiftet i mai 2013. Bakgrunnen var at Aleris ønsket å skape en katalysator for forskning og utvikling i selskapets virksomheter, som igjen skal gi våre pasienter, klienter og brukere et friskere liv og bidra til å utvikle velferdstjenestene i Skandinavia. Fondet, som deler ut 10 millioner kroner i tilskudd til og med 2016, støtter pasientnær klinisk forskning og utvikling samt kvalitetsprosjekter som gir et bedre helseog omsorgstilbud. Det deles ut forskningsmidler til: • Vitenskapelig klinisk forskning som oppfyller kravene i Helsinki II-erklæringen og regler for “god vitenskapelig praksis”. • Kvalitetsprosjekter innenfor alle segmenter i Aleris. • Deltakelse på konferanser der Aleris-prosjekter blir presentert eller studiereiser i forbindelse med et planlagt prosjekt (som har et forskningsformål). En forutsetning er dessuten at det planlagte forskningsog utviklingsprosjektet er knyttet til en virksomhet i Aleris. Prosjektet kan være et samarbeid med eksterne forskere, men teamet må ha minst én medarbeider fra Aleris. Det bevilges ingen midler til dyreforsøk. Interessen for å søke midler fra Aleris Forskningsog Utviklingsfond har vært stor, og av til sammen 54 søknader i 2014 fikk 22 tildelt midler. Prosjektene som fikk tilskudd, representerte hele bredden i Aleris’ virksomhet. På de neste sidene beskriver vi noen av prosjektene som har fått støtte fra Aleris Forsknings- og Utviklingsfond. Her finner du også eksempler på utviklingsprosjekter som har medført innovasjon og forskning med ekstern finansiering, der Aleris er en av aktørene. Etter disse eksemplene følger en liste over de prosjektene som har fått tilskudd fra Aleris Forsknings- og Utviklingsfond. Her er det viktig å understreke at eksemplene og den etter- følgende oversikten kun utgjør en liten del av den forskning og utvikling Aleris-medarbeidere deltar i. I tillegg til det som er nevnt i denne rapporten, foregår det en rekke doktorgradsarbeider og vitenskapelige prosjekter samt en del oppdragsforskning i selskapet. 13 Ventetiden for kvinner med kul i brystet er redusert til én dag Én dags ventetid i stedet for 16 uker Er det virkelig nødvendig å vente opptil 16 uker for å få undersøkt en kul i brystet? På Aleris Brystdiagnostisk senter i Oslo har Aleris vist at kvinner kan henvende seg, få time, bli undersøkt og få svar – på én og samme dag. Siden oppstarten har over 10 000 kvinner besøkt senteret. 2012: Oversikten på www.frittsykehusvalg.no viser at ventetiden for kvinner som har kul i brystet er opptil 16 uker ved offentlige sykehus. Må det ta så lang tid? - Kvinner med kul i brystet er tradisjonelt blitt undersøkt på flere forskjellige steder i helsevesenet, disse ligger ofte ikke på samme sted, og de benytter ulike informasjons- og journalsystemer. Dermed har mange kvinner måttet få time flere steder og vente i ukesvis på endelig svar, forteller administrerende direktør i Aleris Helse, Grethe Aasved. 14 Ved Aleris sykehus i Oslo bestemmer de seg for å bygge opp et tilbud rundt kvinnenes behov; et Brystdiagnostisk senter. De samler alle undersøkelsene og kompetansen som trengs på samme sted, slik at kvinner med kul i brystet kan få svar på dagen. - De aller fleste kvinner som er redd for at de har fått brystkreft, har ikke kreft. Det er forferdelig å måtte gå i mange uker med en kreftmistanke hengende over seg. Derfor er det så viktig med rask avklaring. Og hvis man faktisk har kreft, er det viktig å bli sendt videre til behandling så snart som mulig, fortsetter Aasved. En suksess I mars 2012 åpner Aleris Brystdiagnostisk senter i Oslo. Senteret har ikke ventetid og kvinner trenger ingen henvisning for å få time. I løpet av de første 8 månedene har 1200 kvinner besøkt senteret. Aleris får etter hvert avtale med Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus (OUS), St. Olavs Hospital, Helse MidtNorge, HELFO Helseøkonomiforvaltningen og Akershus universitetssykehus (Ahus). Per mai 2015 har over 10 000 kvinner besøkt senteret i Oslo enten privat eller gjennom offentlige avtaler. Ventetiden på www.frittsykehusvalg.no er redusert fra opptil 16 uker, til mellom 1-6 uker: - Dette er både et resultat av at det offentlige samhandler med private klinikker og at offentlige sykehus selv har redusert sin egen ventetid ved å omorganisere undersøkelsene på liknende måter. Så vi kan trygt si at vårt tilbud har bidratt til å redusere ventetider for pasientene, sier Aasved. Hun mener erfaringen fra Brystdiagnostisk senter med å samlokalisere tjenester rundt pasientens behov kan overføres til andre områder ved at man i større grad etablerer standardiserte pasientforløp for også mange andre tilstander. Når pasientene bare har ett kontaktpunkt å oppsøke blir samhandlingen bedre, diagnosen stilt raskere, ventetiden går ned, og pasientene får færre besøk i helsevesenet. Regjeringens lansering av Pakkeforløp for kreft i 2015 viser at Aleris’ tilbud har vært i front og samsvarer med den utvikling man nå ønsker i helsetjenesten. - Informasjonsflyt og samhandling mellom tjenestenivåene er en av de største utfordringene i dagens helse- og omsorgstjenester. Betydelig med tid og ressurser blir brukt til å sende pasienter og brukere fra nivå til nivå der helsepersonellet ikke sitter på hverandres informasjon om pasienten. Denne organiseringen svekker ikke bare tilgjengeligheten for pasienter og brukere, men også kvaliteten og sikkerheten i tjenestene, avslutter Aasved. Aleris Brystdiagnostisk senter og Kreftsenter Åpnet i 2012 i Oslo. På ett og samme sted kan kvinner få klinisk undersøkelse hos spesialist, mammografi, ultralyd, vevsprøver og eventuelt MR. I de tilfeller der det må tas vevsprøve får kvinnen et foreløpig svar, og et endelig svar når vevsprøven er analysert. Aleris’ Brystdiagnostisk senter er en del av Aleris Kreftsenter; Skandinavias eneste private kreftsenter. Kreftsenteret tar imot alle personer som enten har mistanke om kreft eller har fått påvist kreft, foretar utredninger og diagnostikk på alle typer kreft, og har særskilte kompetansesentra innen prostata-, bryst-, føflekk og tykk- og endetarmskreft. Kreftsenteret består av et team med svært erfarne spesialister og har topp moderne utstyr innen billeddiagnostikk, inkludert offentlig avtale på den avanserte kreftundersøkelsen PET/CT. I samarbeid med Akershus universitetssykehus (Ahus), Universitetet i Oslo (UiO) og MSD/ Merck deltar leder av Aleris Kreftsenter, Prof. dr. med. Frode Willoch i tre ulike forskningsprosjekter knyttet til påvisning av amyloid plakk med PET i forbindelse med aldring og Alzheimer. Kreftsenteret er også med i et samarbeidsprosjekt med Oslo Universitetssykhus (Ous) om responsevaluering av brystkreftbehandling, bildegransking av PET-MR ved NTNU og St. Olavs Hospital samt oppdragsforskning for Blue Earth Diagnostics/ intern kvalitetssikring om retrospektiv studie av PET-tracer (FACBC) for påvisning av prostatakreft. “ Bedre koordinering og informasjonsflyt gir økt kvalitet på tjenestene Prosjekt Brystdiagnostisk senter Problemstilling: Er det virkelig nødvendig å vente opptil 16 uker for å få undersøkt en kul i brystet? “ FAKTA Finansiering/prosjektform: Innovasjon i Aleris Helse Ansvarlig: Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse 15 Gunvor Lindqvist trener med hjelp fra ernæringsfysiolog Åsa von Berens Nye treningsmetoder som gjør eldre sterkere og får dem ut av isolasjon Allerede i 30-årsalderen begynner vi mennesker å miste muskelmasse. Dette fortsetter gjennom resten av livet, og for mange blir det et stort problem som fører til isolasjon og sykdom når de blir eldre. Hvordan kan vi få eldre mennesker til å trene, og hva er et riktig kosthold? Det er problemstillingen i doktorgradsarbeidet til ernæringsfysiolog Åsa von Berens i Aleris i Stockholm. Sarkopeni er den medisinske betegnelsen på aldersrelatert tap av muskelmasse og styrke. Tap av styrke og muskler betraktes gjerne som en naturlig del av aldringsprosessen, noe det også er. - Samtidig er det viktig å være klar over at sarkopeni har mange negative effekter. Den eldre risikerer å miste sosial kontakt og pådra seg følgesykdommer, samtidig som risikoen for fall øker. Til sammen betyr dette redusert livskvalitet og omfattende kostnader for samfunnet i form av pårørende som må tre støttende til, økt behov for hjemmetjeneste og flere sykehusopphold. Derfor er forebyggende arbeid utrolig viktig, forteller doktorgradskandidat og ernæringsfysiolog Åsa von Berens i Aleris Rehab i Stockholm. 16 Riktig trening forsinker tapet av muskelmasse Selv om sarkopeni er en del av aldringsprosessen, viser forskning at forløpet kan forsinkes og forebygges gjennom trening, først og fremst styrketrening, samt gjennom inntak av proteinrike kosttillegg. Fremdeles mangler det mye kunnskap, blant annet om hvor effektiv treningen er, hvilke typer kosttillegg eller spesielle næringsstoffer som har effekt og hvordan man best motiverer eldre som lider av sarkopeni, til forebyggende trening. For å øke kunnskapen rundt disse spørsmålene kom studien VIVE-2 (Vitality, Independence and Vigor in the Elderly 2) i stand, der blant annet universitetet i Uppsala, Tuft University i Boston og Karolinska institutet er drivende krefter. Studien følger 150 eldre fra Boston og Stockholm gjennom seks måneder. Alle som ble valgt ut til å delta, var over 70 år og inaktive. - Gjennomsnittsalderen var 77 år, og det dreide seg om personer med risiko for nedsatt funksjonsevne med derav følgende begrenset mobilitet og i enkelte tilfeller redusert livskvalitet, forteller Åsa von Berens. Hennes doktorgradsarbeid inngår i VIVE-2-studien og har mottatt 134 000 kroner i støtte fra Aleris forskningsog utviklingsfond. De eldre i studien ble fordelt på to grupper. Begge gruppene fikk tilpasset styrketrening tre ganger i uken under ledelse av fysioterapeuter fra Aleris i Sverige. Den ene gruppen fikk også en drikk tilsatt protein og D-vitamin, mens den andre gruppen ikke fikk næringsdrikk og dermed fungerte som kontrollgruppe. Det er en kjent sak at protein er en forutsetning for å bygge muskler. Derimot finnes det studier som peker i forskjellige retninger når det gjelder hvilket D-vitaminnivå som er optimalt for musklene. Formålet med studien var å måle hvilken effekt trening kombinert med den aktuelle næringsdrikken hadde på livssituasjon og ernæringsstatus, men også å vurdere om metoden kan benyttes forebyggende innen førstelinjetjenesten og eldreomsorgen. Den primære utfallsvariabelen i studien, altså verdien som benyttes for å måle forskjellene mellom de to gruppene, er hvor lang tid det tar for de eldre å gå 400 meter. Forskerne har også intervjuet de eldre for å danne seg et bilde av hvordan deres hverdag og livskvalitet har blitt påvirket av at de har begynt å trene. Dessverre er det for tidlig å trekke noen konklusjoner av studien, ettersom de innsamlede dataene (per juni 2015) nå er under analysering. - Selv om vi ennå ikke kan si noe sikkert, er det tydelig at trening i grupper er en sosial aktivitet som gjør at de eldre kommer seg ut og blir mer aktive. Uansett effekten av næringsdrikken er dette et tiltak som har stor betydning for de eldre, sier Åsa von Berens. De eldre ble mer aktive - I dag kan man ikke si at det forebyggende arbeidet fungerer særlig bra. Den forebyggende innsatsen overfor denne gruppen av eldre burde vært betydelig større. Man kan naturligvis hevde at mange i dag har anledning til å oppsøke et treningsstudio og til og med få en personlig trener hvis de har råd til det. Men det er viktig å være klar over at dette dreier seg om eldre som ikke har vært fysisk aktive over lengre tid. Da blir terskelen veldig høy, og det er derfor behov for et mer strukturert forebyggende arbeid som omfatter både trening og kosthold, sier Åsa von Berens. “ t Gunvor Lindqvist med Jenny Dannberg, trener, og Åsa von Berens, ernæringsfysiolog En strukturert forebygging som omfatter både trening og ernæring gir økt livskvalitet “ Forebygging av muskeltap hos eldre Problemstilling: Primær: Effekten av ernæring og fysisk trening – intervensjonsstudie blant eldre. Sekundær: Hvordan får vi eldre til å opprettholde styrke, slik at de får et bedre liv og kostnadene for samfunnet blir lavere? Ansvarlig: Åsa von Berens, ernæringsfysiolog i Aleris, tar doktorgrad ved Institutionen för folkhälso- och vårdvetenskap; klinisk nutrition och metabolism, Uppsala universitet. FAKTA Finansiering/prosjektform: Doktorgradsarbeid som støttes av Aleris Forsknings- og Utviklingsfond. En del av VIVE-2 (Vitality, Independence and Vigor in the Elderly 2), en studie som drives av blant andre universitetet i Uppsala, Tuft University i Boston og Karolinska institutet. Publisering: Resultatene av studien skal etter planen offentliggjøres høsten 2015. Design- og metodeartikkel ble nylig offentliggjort i tidsskriftet Contemporary Clinical Trials. 17 Innovativ operasjonsmetode som reduserer faren for spredning av kreft En ny teknikk utviklet av gynekologer ved Aleris-Hamlet Hospitaler i København reduserer risikoen for spredning av tumorceller i forbindelse med fjerning av myomer i livmoren. For å si det enkelt fyller vi kvinnens buk med en plastpose som samler opp alt materiale vi produserer under operasjonen. Det betyr at vi kan bruke de sikreste og mest skånsomme operasjonsmetodene som finnes uten risiko for å spre eventuelle ondartede tumorceller, forteller overlege og spesialist i gynekologi Henrik Halvor Springborg. Myomer, muskelknuter i livmoren, er et svært vanlig fenomen og som oftest ufarlig – se faktarute. Knutene kan gi plager som for eksempel hyppig vannlating, rikelige blødninger, trykk mot organer i magen eller smerter. Ved mer alvorlige plager er det nødvendig med operasjon. Det innebærer fjerning av enten myomet eller hele eller deler av livmoren. For at operasjonen skal bli så skånsom som mulig og gi minimale arr benytter gynekologene ved Aleris-Hamlet kikkhullsoperasjon gjennom navlen. Det betyr at større myomer må findeles inne i bukhulen før de tas ut. 18 Dette har ikke vært betraktet som et problem så lenge myomet er godartet. Deler man derimot ondartede tumorer, risikerer man at cellene spres og forårsaker kreft. En bøyd tang løste et av problemene Da det viste seg at man i den regiondrevne sykehustjenesten i Danmark ved flere anledninger hadde findelt ondartede tumorer i kvinnenes buk, oppsto det en heftig debatt. Resultatet ble at tre av landets største sykehusregioner besluttet å stoppe praksisen med deling inne i magen. I praksis innebar det at mange kvinner ble tilbudt tradisjonelle operasjoner i stedet for de mer skånsomme og sikrere kikkhullsoperasjonene. - Dette var et stort tilbakeskritt for kvinnene, som i tillegg fikk rekonvalesenstiden forlenget fra ca. én uke til mellom fire og fem uker. Det er helt urimelig både for kvinnene selv og fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, sier Henrik Halvor Springborg. I likhet med andre leger hadde han og kollegene ved Aleris-Hamlet allerede benyttet plastposer for å fange opp restmateriale. Men operasjonsteamet ved AlerisHamlet var ikke fornøyd. Posene var for små, slik at livmoren ikke fikk plass, og posens hylster ble dessuten liggende for nær selve operasjonen og risikerte dermed å gå i stykker. Løsningen ble en større pose, og problemet med å få plass til materialet ble løst med en bøyd tang som gjør åpningen rund og tilstrekkelig stor. - Våre poser har en åpning på 15 centimeter, slik at det blir plass til livmoren. En stor pose som blåses opp, er dessuten en fordel fordi den holder unna tarmer og andre organer som vi ikke ønsker å komme borti under operasjonen. - Selv om det er litt omstendelig og krever godt håndlag å få posen på plass, har vi faktisk klart å korte ned operasjonstiden. Tidligere brukte vi ganske mye tid på å spyle og suge for å få ut alle rester fra magen. Nå vet vi at alt kommer ut i posen og at smittefaren er minimal. Sprer sine kunnskaper til den offentlige helsetjenesten Ved Aleris-Hamlet Hospitaler er det så langt utført 45 operasjoner med den nye teknikken. Metoden er beskrevet og har dannet grunnlag for en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Gynecological Surgery. Interessen fra andre gynekologer er stor, og Henrik Halvor Springborg og hans kolleger har blant annet operert ved det offentlig drevne universitetssykehuset i Hilleröd for å spre kunnskapen om metoden videre. - Det er nettopp dette som er så flott ved å jobbe i helsetjenesten. Når man utvikler en ny metode, gjør man alt man kan for å spre den slik at flere kan få bedre hjelp. Tenk hvor annerledes alt er i bilindustrien, der man gjør alt for å holde innovasjonene for seg selv, sier Henrik Halvor Springborg. Arbeidet med å utvikle den nye operasjonsmetoden har ikke mottatt noen spesiell støtte fra Aleris. Likevel betrakter Henrik Halvor Springborg sin arbeidsgiver og miljøet han jobber i som avgjørende for at metoden er blitt utviklet. - Blant annet deltar vi på internasjonale kongresser og holder oss generelt oppdatert om hva kolleger rundt omkring i verden foretar seg på dette fagfeltet. Det er gjennom utveksling av erfaringer man får inspirasjon og nye ideer. Når vi deltar på en kongress eller jobber med forskningsrapporter, er det jo Aleris som betaler lønnen vår. Og på den måten har selskapet gitt et stort bidrag, sier Henrik Halvor Springborg. Myomer, muskelknuter i livmoren, rammer hele 30-50 prosent av alle kvinner. Størrelsen varierer fra én til ti centimeter i diameter. I de aller fleste tilfeller er et myom en godartet svulst, som består av glatte muskelceller blandet med bindevevceller. I rundt én til to promille av tilfellene viser det seg imidlertid at det dreier seg om kreft. Derfor er myomer forbundet med engstelse blant mange kvinner og deres pårørende. Innovativ gynekologisk operasjonsteknikk FAKTA Problemstilling: Hvordan sørger man for å hindre spredning av tumorceller i kvinnens mage? Finansiering/prosjektform: Utviklingsarbeid drevet ved Aleris-Hamlet og Odense Universitetshospital Ansvarlig: Henrik Halvor Springborg, overlege og spesialist i gynekologi ved sykehuset Aleris-Hamlet i København. Publisering: Henrik Halvor Springborg og Olav Istre, Complete plastic lining of the abdominal cavity during laparoscopic electromechanical morcellation – a promising technique, Gynecological Surgery, May 2015, Volume 12, Issue 2, pp 133-137 19 Fra venstre Gun Wahlkvist, Eva-Britt Wohlin, kvalitetsutvikler, og Annica Håkansson, kostleder, snakker om kosthold og helse Nye måltidsrutiner skal gi færre fallskader og friskere eldre Det faktum at stadig flere eldre kan bli boende hjemme, er en positiv utvikling. Men hvordan kan hjemmetjenesten hjelpe de eldre med å opprettholde gode måltidsvaner, som er en forutsetning for bra livskvalitet? Det er problemstillingen i nattfasteprosjektet, som støttes av Aleris Forsknings- og Utviklingsfond. I løpet av de senere årene er hjemmetjenesten blitt utbygd i raskt tempo, slik at mange har fått mulighet til å bli boende hjemme til tross for relativt store omsorgsbehov. Egen bolig betyr at man kan leve et selvstendig liv og styre sin egen hverdag. Hjemmetjenesten har imidlertid en del utfordringer, som for eksempel hvordan eldre med stadig større omsorgsbehov skal spise og drikke riktig for å kunne ha det så bra som mulig. Dette er viktig for de eldre selv, men påvirker også de pårørende og de eldres behov for en helsetjeneste. Ernæringsfysiolog og kostleder Annica Håkansson i Aleris Omsorg har lenge interessert seg for ernæring hos eldre. Sammen med Lillemor Wiklund, tidligere kvalitetsutvikler i Aleris, har hun siden 2013 drevet “Nattfasteprosjektet” – rettet mot demenssyke eldre som bor hjemme. Nattfasten er tiden fra døgnets siste måltid til det første måltidet døgnet etter. Målet med prosjektet er å under- 20 søke om kortere nattfaste kan gi bedre vektutvikling og livskvalitet for de eldre. Ikke uvanlig med bare ett måltid om dagen Hvorfor er det så viktig med kortere nattfaste? Forskning viser at når energibehovet ikke dekkes gjennom mat og drikke, bruker kroppen sine energilagre til å opprettholde livsnødvendige funksjoner. Konsekvensen blir vektreduksjon, som igjen kan medføre redusert livskvalitet for eldre. Vi mennesker lagrer energi blant annet i underhudsfettet, i muskelvevet som protein og karbohydrater samt i leveren som glykogen. Glykogenet som finnes i leveren, er avgjørende for å unngå vektreduksjon. Glykogenet tilsvarer små mengder energi som har til oppgave å opprettholde blodsukkernivået mellom måltidene. Med et velfylt glykogenlager ved sengetid takler vi nattfaste uten å måtte tære på andre energilagre og dermed bli rammet av vekttap. Gjennom nattfasteprosjektet ble nattfasten hos ti personer som mottok hjemmetjeneste, målt i løpet av våren 2014. Det ble også foretatt undersøkelser av hvor mange måltider personene hadde per dag. Resultatet viste blant annet at mange spiser kun én gang om dagen, nærmere bestemt rundt lunsjtid. Det viste seg også at nattfasten ofte strakk seg til 14–15 timer, noe som er betydelig lenger enn de 11 timene som ekspertene anbefaler. -Naturligvis må vår studie følges opp av flere. Men i tillegg til de eldres velvære og rett til et godt liv mener jeg at en “oppgradering” av hjemmetjenestens rolle når det gjelder ernæring også vil gi samfunnsøkonomiske gevinster. Selv om det skulle koste kommunene litt mer at hjemmetjenesten bruker mer tid på de eldre og deres matvaner, vil samfunnet som helhet sannsynligvis tjene det inn i form av færre fallskader og sykehusbesøk. - Min konklusjon må bli at de eldres måltidsvaner var uregelmessige. Bare ett måltid om dagen og lang nattfaste kan fort forårsake nedsatt allmenntilstand, risiko for å bli sengeliggende og bli utsatt for fall. Noe som igjen kan medføre belastende sykehusopphold, sier Annica Håkansson. - Min oppfatning er at manglende fokus på ernæring er et generelt problem innenfor hjemmetjenesten i Sverige. Derfor er det et område vi bør satse mer på i fremtiden og som vi allerede jobber intensivt med i Aleris. Prosjektet har allerede gitt gode resultater Nattfasteprosjektet har blant annet ført til at hjemmetjenesten i Aleris Omsorg i Sverige har iverksatt opplæring for kvelds- og nattpersonale om betydningen av kortere nattfaste. Opplæringen har gjort medarbeiderne bevisst på å hjelpe de eldre ytterligere med å opprettholde måltidsvaner som legger grunnlag for god vektutvikling og høy livskvalitet. Neste steg i nattfasteprosjektet var at deltakerne ble inndelt i to grupper. Den ene gruppen fikk beholde sine tidligere matvaner, mens den andre fikk en ren energiog proteindrikk og et smørbrød om kvelden for å bryte nattfasten. Resultatet viser at gruppen som fikk smørbrød og en energi- og proteindrikk, har hatt en viss vektøkning. - Studieperioden er for kort til å kunne trekke sikre konklusjoner, men i tillegg til vektøkningen viser vårt materiale at de eldre som fikk kortere nattfaste og mer regelmessige matvaner, følte seg mer opplagte, orket litt mer og hadde en høyere livskvalitet, forteller Annica Håkansson. Nattfasteprosjektet Problemstilling: Hvordan får vi de eldre i hjemmetjenesten til å opprettholde vekten og ha en bra livskvalitet? Ansvarlige: Annica Håkansson, kostleder og ernæringsfysiolog i Aleris Omsorg i Sverige og Eldre som fikk kortere nattfaste og mer regelmessige matvaner, følte seg mer opplagte, orket litt mer og hadde en høyere livskvalitet FAKTA Lillemor Wiklund, tidligere kvalitetsutvikler i Aleris Omsorg i Sverige. Finansiering/prosjektform: Aleris Forsknings- og Utviklingsfond har bevilget til sammen 237 000 kroner til nattfasteprosjektet over en toårsperiode. 21 Riktig og bedre behandling av fedme Får personer med metabolsk syndrom god og riktig behandling, og har den effekt? Med fem ganger så store data som det som er publisert internasjonalt så langt, håper Dr. Med. Hjörtur Gislason som er fedmekirurg ved Aleris i Oslo og Kristianstad, at forskningen utført av hans team kan bidra til bedre og mer individuelt treffsikker behandling av fedme og fedmerelaterte sykdommer. Med sin studie ønsker Hjörtur Gislason og hans forskerteam å bidra til at pasienter med metabolsk syndrom får den behandlingen som vil virke best for dem. - Av tallene ser vi allerede at mange for eksempel har fått behandling hos fastlegen mot diabetes og høyt blodtrykk i årevis uten adekvat effekt. Resultatene tyder så langt på at studien gir oss et klart bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere når man skal prioritere kirurgisk behandling og når man skal prioritere annen behandling, sier Gislason. Nyttig for fastlegene Han mener fastlegene kan ha nytte av studien for å avgjøre hvilken behandling de skal gi, og når de eventuelt skal henvise til operasjon. 22 - Verdens helseorganisasjon (WHO) spår en fedmeepidemi av enorme proporsjoner i Europa innen 2030. Samtidig er det lite kunnskap om hvordan man best behandler personer med fedme og et ofte sammensatt sykdomsbilde i tillegg, sier Gislason. Kvalitetsdatabase med over 5000 pasienter Da Hjörtur Gislason startet Aleris Overvektsklinikk i Oslo høsten 2005, etablerte han også en database som er godkjent til kvalitetsstyringsarbeid, og personverngodkjent til bruk av relevant medisinsk informasjon. Hver pasient som gjennomgår fedmeoperasjon hos Aleris i Oslo registreres i databasen, og pasientene følges opp i fem år etter operasjonen, og senere hvert annet år. Siden 2005 har Overvektsklinikken i Oslo utført over 5500 slankeoperasjoner. Kvalitetsdatabasen har i dag fem ganger så store data som det som er publisert internasjonalt så langt, og med oppfølging opp til ni år. - Vi har nok data her til 5-10 doktorgrader, vi trenger bare folk som interesserer seg for dette og har lyst til å ta ut dataene og se nærmere på dem, sier Gislason. Aleris Obesitas Skåne, som Hjörtur Gislason var med og etablerte i 2009, har operert rundt 6500 pasienter. Planen er at Gislason og hans team også i Sverige skal starte et forskningsprosjekt av samme type som det som nå pågår i Oslo. Spennende resultater Nærmere 100 variabler registreres på hver pasient: Året pasienten kom, mål av kroppen, forbehandling, blodtrykk, type operasjon, tilleggssykdommer, har det vært komplikasjoner, hvordan har det gått, ble pasienten kvitt diabetes etter operasjon? Det er noen av disse variablene Gislason og forskerteamet nå ser nærmere på opp mot metabolsk syndrom. - Studien har gitt oss veldig spennende resultater. Vi planlegger å publisere resultatene i én norsk artikkel, og én artikkel i et stort internasjonalt tidsskrift i løpet av 2015, avslutter Gislason. Metabolsk syndrom Aleris benytter metabolsk syndrom som metode for å vurdere hvem som har mest nytte av slankeoperasjon. Metabolsk syndrom gir mer informasjon enn Body Mass Index (BMI) og er en fellesbetegnelse for en samling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, med utspring i økt livvidde og arvelige egenskaper. Faktorene som brukes til å definere syndromet er økt forhold mellom liv- og hoftemål eller økt livvidde, insulinresistens, diabetes type 2 (diabetes mellitus) eller nedsatt glukosetoleranse, dyslipidemi og høyt blodtrykk (hypertensjon). Aleris benytter International Diabetic Federations definisjon på metabolsk syndrom fra 2006: •Livvidde menn > 94 cm og kvinner > 80 cm, samt minst 2 av 4 alternativer: •Høyt blodtrykk > 130/85 mm Hg •Fastende Triglycerider > 1,7mmol/L •Fastende HDL-kolesterol < 0,9 mmol/L for menn og < 1,1 mmol/L for kvinner •Fastende blodsukker > 5,6 mmol/L, alternativt pasienten har diabetes mellitus type 2 Kilde: Store medisinske leksikon, International Diabetic Federation (IDF) 2006 Prosjekt Metabolsk syndrom Problemstilling • Hvor stor del av Aleris’ pasienter har metabolsk syndrom og hva kjennetegner dem? • Hvilken effekt har RY Gastric Bypass på metabolsk syn- drom hos Aleris’ pasienter operert i perioden 2005-2013? • Er vekttap og komplikasjonsfrekvens lik blant pasienter med/uten metabolsk syndrom? Ansvarlig: Hjörtur Gislason, spesialist i kirurgi fra 1991 og i gastrokirurgi fra 1996. Han har sin doktorgrad fra Universitetet i Bergen 1995. Han er i dag ledende FAKTA overvektskirurg og medisinsk ansvarlig for slankeoperasjonene i Aleris i Norge og Sverige. Han har drevet med overvektskirurgi siden 1993 og var blant de aller første i Europa som startet med å benytte kikkhullsteknikk på slankeoperasjoner (fra år 2000). Gislason etablerte overvektskirurgien hos Aleris i Oslo høsten 2005. Finansiering/prosjektform: Forskningsprosjekt på Aleris sykehus og medisinske senter med midler fra Aleris Forsknings- og Utviklingsfond. Publisering: 2015 23 Bedre miljøterapi gjennom dataspill Går det an å trene interaktivt på barnevern og psykisk omsorg? Direktør for Psykisk omsorg Ingvild Kristiansen ønsket å gi medarbeiderne en ny og innovativ måte å utvikle sin kompetanse på. Én måned etter lanseringen i mai 2015 har dataspillet Aleris iCare hatt 1570 gjennomspillinger og får gode tilbakemeldinger fra medarbeiderne. Noe lignende er aldri prøvd ut før i Norge. I Aleris iCare spiller du miljøpersonell på jobb i et bofellesskap med tre beboere og tre kollegaer. I løpet av spillet vil du havne i flere utfordrende situasjoner hvor du må ta ulike valg. Målet er å bidra til bevisstgjøring og refleksjon rundt det å jobbe med barn, unge og voksne med sammensatte behov. Erfarne og nyansatte miljøarbeidere kan trene på å forhandle, bygge tillit og relasjon, tåle trusler og avvisning og virkelig utfordres i arbeidet som miljøterapeut for tre ungdommer. Medarbeiderne har vært med i arbeidet - Dette er en ny måte å tilegne seg kunnskap om miljøterapi og omsorg på. Spillet er interessant for alle, enten man jobber ute i tiltakene eller i administrative funksjoner. Boledere, avdelingsledere og miljøpersonell 24 kan bruke spillet som ett av flere bidrag til sin kompetanseutvikling, sier Kristiansen. Hun er spesielt fornøyd med at medarbeiderne selv har vært med på å utvikle spillet i samarbeid med selskapet Attensi, og at spillet derfor er et fellesprosjekt medarbeiderne kan kjenne seg igjen i. - Våre egne miljøterapeuter og miljøarbeidere fra Barnevern (Ungplan) og Psykisk omsorg (BOI) har bidratt til å skape situasjonene og de ulike karakterene i spillet. Det faglige innholdet er utarbeidet av en spesialist innen psykologi, i samarbeid med klinikksjef og psykiater i Aleris Omsorg Norge, Erik Waale Næss. Grupper fra ulike deler av Aleris Omsorg Norge har deretter testet spillet og gitt tilbakemeldinger underveis, forteller Kristiansen. Utviklingen av spillet tok rundt åtte måneder fra første prosjektmøte til spillet var ferdig. Faglig anerkjente metoder Simuleringen er basert på faglig anerkjente metoder og modeller innen psykologi og miljøterapi. Man kan spille flere ganger, og man velger selv hvor mye man ønsker å lese av faginformasjonen som følger med spillet. Både ledere og medarbeidere forteller om gode tilbakemeldinger etter å ha spilt: - Våre ledere forteller at medarbeiderne diskuterer situasjonene i spillet på jobb. Ni av ti medarbeidere som har spilt, oppgir at spillet har bidratt til økt refleksjon i forhold til å møte beboere og klienter de jobber med. Selv de som var mest skeptiske underveis i prosessen, er positive. Da har vi lykkes! sier Ingvild Kristiansen fornøyd. Målet er å bidra til bevisstgjøring og refleksjon rundt det å jobbe med barn, unge og voksne med sammensatte behov 9 av 10 medarbeidere som har spilt, oppgir at spillet har bidratt til økt refleksjon i forhold til å møte beboere og klienter de jobber med Aleris iCare (Trening på miljøterapi) FAKTA Aleris iCare er et dataspill utviklet av Attensi og Aleris, der man kan trene interaktivt på miljøterapi. Ansvarlig: Ingrid Kristiansen, Direktør for Psykisk Omsorg i Aleris Omsorg Norge. Problemstilling: Hvordan kan vi sikre innovativ kompetanseheving for medarbeidere i psykisk omsorg og barnevern? Finansiering/Prosjektform: Innovasjon i Aleris Omsorg Norge. 25 Prosjekter som har mottatt støtte fra Aleris Forsknings- og Utviklingsfond 2013 NORGE Kliniske resultat etter operasjon for rotator cuff ruptur i skulderen Framtidens välfärdstjänster 2.0 – Från öar av innovativ kompetens till faciliterande angreppssätt Hovedsøker: Harald Hovind, kirurg, Aleris Sykehus Oslo Hovedsøker: Liv Lagerholm, kvalitetsutvecklare, Aleris Omsorg Effekten av to typer av nesekirurgi på obstruktiv søvnapne syndrom Kost- och nutritionsprojekt inom hemtjänsten – med fokus på demenssjukas hälsa och matlust Hovedsøker: Mads Moxness, kirurg, Aleris Sykehus, Trondheim Hovedsøker: Annica Håkansson, kostchef, Aleris Omsorg, Lillemor Wiklund, tidigare kvalitetsutvecklare, Aleris Omsorg Forskningsprosjekter kvalitetssikringsdatabase Aleris Obesitas i Oslo og Kristianstad Hovedsøker: Hjörtur Gislason, kirurg, Aleris Sykehus i Oslo og Aleris i Kristianstad, Norge og Sverige Bedre utredning av prostatakreft Hovedsøker: Frode Willoch, leder, Aleris Kreftsenter i Oslo DANMARK Analys av hjärtsviktmarkören NT-proBNP Hovedsøker: Christian Löwbeer, överläkare, Aleris Medilab, Täby Projekt för fördjupad kunskap kring cytokiner vid fibromyalgi och reumatoid artrit Hovedsøker: Diana Kadetoff, överläkare, Aleris Specialistvård Nacka Vad säger de unga själva om hur förändringen blev möjlig? – Aleris Stöd och boende Unga i samarbete med Socialhögskolan i Stockholm. Estimering af dose lokalbedøvelse efter slidgigtsoperation i knæet Hovedsøker: Isabel Andersson, chef Stöd och boende unga, Aleris Omsorg Hovedsøker: Jørgen Lund, overlæge, Aleris-Hamlet Hospitaler, København Ny behandlingsstrategi vid adenomyos DVT ved degenerativ rygkirurgi Hovedsøker: Johanna Isaksson, specialistläkare gynekologi, Aleris Specialistvård Sabbatsberg, Stockholm Hovedsøker: Karsten Thomsen, overlaege Aleris-Hamlet Hospitaler, København Är uroterapi effektivt vid enures? Hovedsøker: Maria Cederblad, leg sjuksköterska, doktorand, Aleris Barncentrum & Vårdcentral Uppsala SVERIGE Gastric bypass-kirurgi – Patientupplevelser ur psykosocialt och kroppsligt perspektiv Hovedsøker: Anne-Marie Karlsson, Maria Nilsson, intensivvårdssjuksköterskor, Aleris Obesitas Skåne Tonsilloperation – nytta och komplikationer Hovedsøker: Anne-Charlotte Hessén Söderman, överläkare, Med Dr, Aleris specialistvård Sabbatsberg, Stockholm 26 Forskningsprosjekter kvalitetssikringsdatabase Aleris Obesitas i Oslo og Kristianstad Hovedsøker: Hjörtur Gislason, kirurg, Aleris Sykehus i Oslo og Aleris Obesitas Skåne i Kristianstad, Norge och Sverige Kostbehandling vid Irritable bowel syndrome (IBS) Hovedsøker: Perjohan Lindfors, sektionschef, Mag-tarmcent-rum, Aleris Specialistvård Sabbatsberg, Stockholm 2014 NORGE SVERIGE Fast-track surgery for gastric bypass experience with 5 000 cases Doktorandprojekt: kombination av nutrition och fysisk träning, interventionsstudie bland äldre Hovedsøker: Audun Bergland, Anestesiläkare, Oslo Hovedsøker: Åsa von Berens, dietist Aleris Rehab Skärholmen Enhanced recovery after surgery, implementering och systematisk förbättring vid olika typer av kirurgiska ingrepp Införande av minskad nattfasta för de äldre inom hemtjänsten. Anslag till samma studie 2013 Hovedsøker: Annica Håkansson, kostchef Aleris Omsorg Hovedsøker: Anne Flo, leder, Aleris Sykehus, Oslo Effekten av gastric bypass på metabolisk syndrom Hovedsøker: Hjörtur Gislason, kirurg, Aleris Sykehus, Oslo Behandling av komplikationer efter gastric bypass med perkutan gastrostomi Hovedsøker: Hilde Gudem, klinisk ernaeringsfysiolog, Aleris Sykehus, Oslo Unga vuxnas perception av förändring i samband med behandling. Anslag till samma studie 2013 Hovedsøker: Isabel Andersson, chef Stöd och boende unga, Aleris Omsorg Utvärdering av egenskaper för analys av hemoglobin i faeces med metoden OC-sensor Hovedsøker: Christian Löwbeer, överläkare Aleris Medilab, Täby Identifisere sykehjemsbeboeres behov for aktiviteter for å forhindre at beboere isolerer seg og blir deprimerte Kostregim efter gastric bypass – två olika rekommendationer för postoperativ återgång till normal föda Hovedsøker: Arne Mæhlum, daglig leder, Lambertseter alders- og sykehjem, Oslo Hovedsøker: Ida Evertsson, dietist Aleris Obesitas Skåne, Lund/Kristianstad Effect of supplementary tibnial fixation in ACL reconstruction Randomiserad prospektiv studie av olika transmyringeala rör Hovedsøker: Allan Larsen, kirurg, Aleris Sykehus, Stavanger Hovedsøker: Ann-Charlotte Hessén, specialistläkare, Aleris Specialistvård Sabbatsberg, Stockholm Low back pain and sciatica: genetic predictors for clinical outcome Hovedsøker: Oliver Grundnes, kirurg, Aleris Sykehus, Oslo Mot et selvstendig liv i felleskap, en kvalitativ studie av musikterapeutisk praksis i fasen av ettervem innen barnevernet Hovedsøker: Viggo Krüger, musikkterapeut og forskare, Aleris Barnevern (Ungplan) Region Vest, Bergen DANMARK 5-års follow-up på höftledsartroskopi på Aleris-Hamlet Hovedsøker: Bent Lund, överläkare, Aleris-Hamlet Hospitaler, Aarhus Kan undertryksbehandling ändra stofskiftet i lukkede sår? En klinisk randomiseret prospektiv undersogelse. Hovedsøker: Hanne Christensen, sygeplejerske, Aleris-Hamlet Hospitaler, Aarhus Nokturn enures, studie på ickemedikamentell behandling och föräldrapåverkan Hovedsøker: Maria Cederblad, leg sjuksköterska, doktorand, Aleris Barncentrum & Vårdcentral, Uppsala ACL rekonstruktion med Quadriceps- eller hamstringssena och betydelsen av generell ledlaxitet för resultatet Hovedsøker: Mikael Östin, läkare ortopedi och handkirurgi, Aleris Specialistvård Sabbatsberg, Stockholm Ototoxity of Cisplatin-pharmacokinitec and pharmacodynamic aspects Hovedsøker: Victoria Hellberg, specialistläkare öron, näsa och hals, Aleris Specialistvård Täby Studie för att undersöka förekomsten av magtramsymptom med funktionell genes hos patienter med ulcerös colit i remission Hovedsøker: Gunilla Wirström, specialistläkare gastromottagningen, Aleris Specialistvård Sabbatsberg, Stockholm Presentation vid IFSO Wien augusti 2015 Hovedsøker: Jan Hedenbro, forskningschef Aleris Obesitas Skåne, Lund/Kristianstad Personals uppfattning om återhämtning. Instructing about shared decision making Hovedsøker: Maria Bendtsen Kronkvist, bitr föreståndare Friaborg, Stöd och Boende Vuxna 27 Ta kontakt med oss for ytterligere informasjon om forskning og utvikling i Aleris Julie Borchgrevink Kommunikasjonsdirektør +47 994 76 635 [email protected] Birgitte Hoffmann Marketingchef +45 296 876 65 [email protected] Henrik Kennedy Kommunikationschef +46 706 82 71 23 [email protected] www.aleris.no www.aleris.dk www.aleris.se
© Copyright 2024