Myter og fakta om konkurranse

Desember 2014
omtanke
solidaritet
samhold
Alle fortjener velferdstjenester
av god kvalitet
Kommentarer til heftet «Myter og fakta om konkurranse» fra NHO Service
«Myter og fakta om privatisering» er en oppdatert utgave av et hefte utarbeidet
av NHO Service. Heftet framstår spekket med nøytrale faktaframstillinger,
men er et partsinnlegg for NHO service’ medlemmers interesser. Derfor vil
Fagforbundet kommentere påstandene i heftet nærmere.
1. NHO service er ingen nøytral aktør i den
politiske debatten om konkurranseutsetting
og privatisering. NHO Service jobber for sine
medlemsbedrifter, og er talerør for mange av
de største aktørene innenfor helse og omsorg,
som Aleris, Attendo og UniCare. Det ble i følge
SSB brukt 224,5 mrd i helsesektoren i 2013.
2. Omfanget av konkurranseutsetting er
økende, noe NHO Service forbausende nok
forsøker underspille, antagelig i et forsøk på
å ufarliggjøre omfanget. Det de ikke skriver
er at bare siden forrige utgave av heftet har
antall private sykehjem nesten doblet seg
(fra 20 til 37). Antall kommuner som bruker
private leverandører av hjemmetjenester har
gått fra «bare 17» til «bare 24». Det er en
økning på over 40 prosent. På ett år. Det er
en vekst få andre bransjer kan vise til.
Det er også viktig å merke seg at de kommersielle sykehjemmene skviser ut de ideelle, som
er halvert fra 80 til 42 siden NHO Service skrev
den forrige utgaven av heftet. Det ser med
andre ord ut som om de private sykehjemmene
konkurrerer ut de ideelle, ikke de offentlige
sykehjemmene – og det er trist for vi vet fra
Oslo at det er de ideelle, ikke de private, som
gjør det bra på kvalitet. Sykehjemsetatens egen
bruker- og pårørendeundersøkelse fra 2012
viser at blant de ti sykehjemmene som gjør
det best er det sju ideelle og tre offentlige
– mens første private sykehjem dukker opp
på 21. plass.
3. NHO service forsøker å bagatellisere
Adeccosaken. NRK avslørte en stor privat aktør
som systematisk underbetalte sine ansatte.
Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid ble ikke fulgt og i tillegg overnattet mange
ansatte i kjelleren på sykehjemmet.
Til dette sier NHO:
– Saken viste også at det er behov for mer
fleksible arbeidstidsordninger. I tillegg har de til
sin fordel tatt inn et eksempel fra et sykehjem i
Moss som fikk avdekket flere mangler – uten å
nevne at dette var et sykehjem som nylig hadde
blitt rekommunalisert etter en periode som
konkurranseutsatt. Trolig er manglene tatt med
fra tida sykehjemmet var konkurranseutsatt,
uten at det frikjenner kommunen fra ansvar.
4. Det er påfallende at nær alle rapporter
6. Ansatte i private helse- og omsorgsfirmaer
de henviser til, enten er laget på oppdrag av
NHO Service selv, eller deres nordiske søsterorganisasjoner. I heftet bruker de resultater fra
en analyse gjennomført av Oslo Economics
– en undersøkelse bestilt av dem selv – som
viser at de konkurranseutsatte sykehjemmene
leverte mest kvalitet for pengene og hadde
lavere kostnader enn sykehjem i kommunal/
ideell regi.
Om denne rapporten sier administrerende
direktør i NHO Service til Nordstrands blad
(21.02.13); «(Petter Furulund) mener at det
er en svakhet i rangeringen, så lenge kvalitetsindikatorer ikke er med i vurderingen. (…) Når
jeg sa at de privatdrevne sykehjemmene var
best på kvalitet, var det snakk om veldig små
nyanser …»
har dårligere lønns- og pensjonsbetingelser
enn offentlig ansatte. Fagforbundets tillitsvalgte Ola Harald Svenning gikk ned 60 000 i
lønn etter at det private firmaet Aleris overtok
driften av Uranienborghjemmet i Oslo.
(Dagsavisen 4. juli 2014).
Grunnen er forskjell i tariffavtalene til NHO
Service og Oslo kommune.
5. NHO Service lager rapporter for hvor
mye kommuner kan tjene på konkurranseutsetting. NHO service argumenterer med
dette hardt mot påstanden: – Alt dreier seg
om å spare penger. Her er det bare snakk om
pris og ikke kvalitet. Kommunepolitikere som
tvinges til å spare inn på budsjettene er helt
sikkert lydhørt publikum for propagandaen.
Problemet er at den er misvisende og feil. Noe
også NHO Service selv innrømmer. Fagforbundet har dokumentert at konkurranseutsetting
koster kommunene dyrt og at NHOs tall
svikter.
Til dette sa Petter Furulund:
– Beregningene våre er kanskje ikke helt
riktige, men det som skiller oss fra motparten er at vi har beregninger.
I myten Private bedrifter tilbyr dårligere
pensjon, svarer de at «Arbeidstakere i privat
sektor, som har innskuddsbasert pensjonsordning, kan få betydelig mer i pensjonsutbetaling når de går av med pensjon ved 67 år
enn de som jobber i offentlig sektor.» Her er
det viktig å merke seg to ord: kan og 67 år.
De aller fleste av NHOs virksomheter har
innskuddspensjon. En innskuddspensjon kan
gi en grei pensjon, men all risiko er overført til
den ansatte.
Tidligere regneeksempler fra NHO opererer
med en tenkt person som har hatt full jobb i
43 år, fram til 67 år. Den personen kan komme
godt ut med en privat innskuddsbasert
ordning, men virkeligheten for mange hjelpepleiere er at de er deltidsansatt og har jobbet
gjennomsnittlig 27 år og går tidligere av med
pensjon fordi de har en tøff jobb. Dermed blir
regnestykket helt annerledes. Hvis vi tar inn
uføredekning og muligheter for AFP er de
private ordningene vesentlig dårligere enn de
offentlige.
I valgkampen i 2011 regnet hjelpepleier Lise
Been i Fredrikstad på pensjonen sin. Hun
ville tape opptil 1,1 millioner om arbeidsplassen hennes ble konkurranseutsatt.
(Fredrikstad Blad, 28. juni 2011)