Desember 2014 omtanke solidaritet samhold Alle fortjener velferdstjenester av god kvalitet Kommentarer til heftet «Myter og fakta om konkurranse» fra NHO Service «Myter og fakta om privatisering» er en oppdatert utgave av et hefte utarbeidet av NHO Service. Heftet framstår spekket med nøytrale faktaframstillinger, men er et partsinnlegg for NHO service’ medlemmers interesser. Derfor vil Fagforbundet kommentere påstandene i heftet nærmere. 1. NHO service er ingen nøytral aktør i den politiske debatten om konkurranseutsetting og privatisering. NHO Service jobber for sine medlemsbedrifter, og er talerør for mange av de største aktørene innenfor helse og omsorg, som Aleris, Attendo og UniCare. Det ble i følge SSB brukt 224,5 mrd i helsesektoren i 2013. 2. Omfanget av konkurranseutsetting er økende, noe NHO Service forbausende nok forsøker underspille, antagelig i et forsøk på å ufarliggjøre omfanget. Det de ikke skriver er at bare siden forrige utgave av heftet har antall private sykehjem nesten doblet seg (fra 20 til 37). Antall kommuner som bruker private leverandører av hjemmetjenester har gått fra «bare 17» til «bare 24». Det er en økning på over 40 prosent. På ett år. Det er en vekst få andre bransjer kan vise til. Det er også viktig å merke seg at de kommersielle sykehjemmene skviser ut de ideelle, som er halvert fra 80 til 42 siden NHO Service skrev den forrige utgaven av heftet. Det ser med andre ord ut som om de private sykehjemmene konkurrerer ut de ideelle, ikke de offentlige sykehjemmene – og det er trist for vi vet fra Oslo at det er de ideelle, ikke de private, som gjør det bra på kvalitet. Sykehjemsetatens egen bruker- og pårørendeundersøkelse fra 2012 viser at blant de ti sykehjemmene som gjør det best er det sju ideelle og tre offentlige – mens første private sykehjem dukker opp på 21. plass. 3. NHO service forsøker å bagatellisere Adeccosaken. NRK avslørte en stor privat aktør som systematisk underbetalte sine ansatte. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid ble ikke fulgt og i tillegg overnattet mange ansatte i kjelleren på sykehjemmet. Til dette sier NHO: – Saken viste også at det er behov for mer fleksible arbeidstidsordninger. I tillegg har de til sin fordel tatt inn et eksempel fra et sykehjem i Moss som fikk avdekket flere mangler – uten å nevne at dette var et sykehjem som nylig hadde blitt rekommunalisert etter en periode som konkurranseutsatt. Trolig er manglene tatt med fra tida sykehjemmet var konkurranseutsatt, uten at det frikjenner kommunen fra ansvar. 4. Det er påfallende at nær alle rapporter 6. Ansatte i private helse- og omsorgsfirmaer de henviser til, enten er laget på oppdrag av NHO Service selv, eller deres nordiske søsterorganisasjoner. I heftet bruker de resultater fra en analyse gjennomført av Oslo Economics – en undersøkelse bestilt av dem selv – som viser at de konkurranseutsatte sykehjemmene leverte mest kvalitet for pengene og hadde lavere kostnader enn sykehjem i kommunal/ ideell regi. Om denne rapporten sier administrerende direktør i NHO Service til Nordstrands blad (21.02.13); «(Petter Furulund) mener at det er en svakhet i rangeringen, så lenge kvalitetsindikatorer ikke er med i vurderingen. (…) Når jeg sa at de privatdrevne sykehjemmene var best på kvalitet, var det snakk om veldig små nyanser …» har dårligere lønns- og pensjonsbetingelser enn offentlig ansatte. Fagforbundets tillitsvalgte Ola Harald Svenning gikk ned 60 000 i lønn etter at det private firmaet Aleris overtok driften av Uranienborghjemmet i Oslo. (Dagsavisen 4. juli 2014). Grunnen er forskjell i tariffavtalene til NHO Service og Oslo kommune. 5. NHO Service lager rapporter for hvor mye kommuner kan tjene på konkurranseutsetting. NHO service argumenterer med dette hardt mot påstanden: – Alt dreier seg om å spare penger. Her er det bare snakk om pris og ikke kvalitet. Kommunepolitikere som tvinges til å spare inn på budsjettene er helt sikkert lydhørt publikum for propagandaen. Problemet er at den er misvisende og feil. Noe også NHO Service selv innrømmer. Fagforbundet har dokumentert at konkurranseutsetting koster kommunene dyrt og at NHOs tall svikter. Til dette sa Petter Furulund: – Beregningene våre er kanskje ikke helt riktige, men det som skiller oss fra motparten er at vi har beregninger. I myten Private bedrifter tilbyr dårligere pensjon, svarer de at «Arbeidstakere i privat sektor, som har innskuddsbasert pensjonsordning, kan få betydelig mer i pensjonsutbetaling når de går av med pensjon ved 67 år enn de som jobber i offentlig sektor.» Her er det viktig å merke seg to ord: kan og 67 år. De aller fleste av NHOs virksomheter har innskuddspensjon. En innskuddspensjon kan gi en grei pensjon, men all risiko er overført til den ansatte. Tidligere regneeksempler fra NHO opererer med en tenkt person som har hatt full jobb i 43 år, fram til 67 år. Den personen kan komme godt ut med en privat innskuddsbasert ordning, men virkeligheten for mange hjelpepleiere er at de er deltidsansatt og har jobbet gjennomsnittlig 27 år og går tidligere av med pensjon fordi de har en tøff jobb. Dermed blir regnestykket helt annerledes. Hvis vi tar inn uføredekning og muligheter for AFP er de private ordningene vesentlig dårligere enn de offentlige. I valgkampen i 2011 regnet hjelpepleier Lise Been i Fredrikstad på pensjonen sin. Hun ville tape opptil 1,1 millioner om arbeidsplassen hennes ble konkurranseutsatt. (Fredrikstad Blad, 28. juni 2011)