“En investering i kunnskap gir alltid den beste avkastningen”
Theme | Yara financial report 2014 “En investering i kunnskap gir alltid den beste avkastningen” – Benjamin Franklin Finansrapport 2014 A “En investering i kunnskap gir alltid best rente” Benjamin Franklin (1706–90) var en mann med mange interesser og mangfoldig kunnskap. Han var lærd på mange områder, og kunnskapstørsten var drevet av nysgjerrighet og kreativitet. Han samlet, dyrket og spredte kunnskap gjennom sitt livslange arbeid som forfatter og aktivist, forlegger og politiker, vitenskapsmann og oppfinner. Som en av grunnlovsfedrene i USA og som diplomat, grep Franklin mulighetene til å tilegne seg kunnskap og dele ideer - et menneske av opplysningstiden. Vekst gjennom kunnskap Knowledge grows Yara er grunnlagt på kunnskap, og kunnskap får oss til å blomstre. Vi har investert i å utvikle og spre viktig kunnskap i mer enn hundre år, og vår forretningsmodell som er bygget på industrierfaring og landbruksekspertise har skaffet oss en unik global posisjon. Kunnskap er en ressurs. Vi tilbyr løsninger tuftet på institusjonell kunnskap og de ansattes dyktighet. Kunnskap er en av våre viktigste ressurser og en hjørnesten i vårt markedsfortrinn. Kunnskap gjør oss forberedt på å møte utfordringer i en omskiftelig verden. Kunnskap utvikler virksomheten. Vi styrker vår konkurransekraft gjennom smidighet og innovasjon. Vi høster, benytter og sprer kunnskap i hele konsernet, og vi deler kunnskap med partnere og kunder. Kunnskap utvikler virksomheten gjennom samarbeid og relasjoner. Kunnskap skaper verdier. Vi har en kunnskapsdrevet selskapsstrategi. Den støtter en bærekraftig, lønnsom og ansvarlig vekst. Vi lar oss inspirere av kunnskap i jakten på nye muligheter og god praksis, og vi deler vår kunnskap for å skape verdier for kundene – og for samfunnet. Knowledge grows Vår historie Yaras kunnskap, produkter og løsninger gir lønnsom og ansvarlig vekst for bønder og industrielle kunder, samtidig som jordens ressurser, mat og miljø gis næring og ivaretas. Vår mineralgjødsel, programmer for plantenæring og teknologi øker avlinger, forbedrer produktkvalitet og reduserer miljøpåvirkningen fra landbruket. Våre industri- og miljøløsninger gir bedre luftkvalitet ved å redusere utslippene fra industri og transport, og de utgjør nøkkelingredienser i produksjonen av en lang rekke varer. Vi fremmer en kultur som promoterer sikkerhet for våre ansatte, kontraktører og samfunnet. Yara ble grunnlagt i 1905 for å løse den økende sulten i Europa og er i dag tilstede over hele verden med mer enn 12.000 ansatte og salg til 150 land. Hva gjør vi? Yara dyrker kunnskap for å understøtte liv ved å levere løsninger for et bærekraftig landbruk og bedre miljø. Våre gjødsel- og plantenæringsprodukter bidrar til å produsere mat til en stadig voksende verdensbefolkning. Våre industrielle produkter og løsninger reduserer utslipp, forbedrer luftkvaliteten og muliggjør en sikker og effektiv drift. Yaras operasjoner baserer seg på en effektiv konvertering av energi, naturlige mineraler og nitrogen fra luften til produkter som er helt nødvendige i landbruket og i industrien. Som en ledende global leverandør av nitrogengjødsel og industriprodukter, skreddersyr vi lokalt tilpassede løsninger ved hjelp av vår erfaring og kunnskap. Vi er en global leverandør av kvalitet og pålitelighet gjennom en omfattende serie av nettverk. Foruten vårt sterke produksjons- og markedsføringsplattform i Europa, har vi ekspandert virksomheten i Nord-Amerika, Latin-Amerika og Australia betydelig, og også i Afrika og Asia har vi økt vår tilstedeværelse. Vår historie Pioner fra Skandinavia Yara International ASA ble stiftet i 2004 da den tidligere landbruksdivisjonen i Norsk Hydro ble fisjonert. Historien vår begynner da Norsk Hydro, verdens første produsent av nitrogengjødsel i industriell målestokk, ble grunnlagt i 1905. Ordinær produksjon tok til på Notodden i 1907, og en rekke produksjonsanlegg så dagens lys de neste førti årene. Med utgangspunkt i gjødselproduksjonen utviklet vi våre første industriprodukter i 1930-årene, herunder tungtvann og CO2. Første gang vi ekspanderte utenlands, holdt vi oss innenfor Skandinavia, der vi åpnet salgskontorer i København i 1919 og i Stockholm i 1945. Posisjon i Europa Oppkjøpet av NSM i Nederland i 1979 markerte vårt første store skritt ut i Europa utenfor Skandinavia. Ekspansjonen i Europa skjøt fart i 1980-årene, da vi etablerte en sterk produksjons- og markedsføringsplattform gjennom nye oppkjøp i Sverige, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike. Veksten fortsatte de påfølgende tjue årene med etablering i Italia, oppkjøp av den store finske produsenten Kemira GrowHow og interesser i Russland. Samtidig kjøpte vi opp CO2-anlegg i Norge, Sverige og Danmark i 1970-årene og åpnet et anlegg i Tyskland i 2004. Global tilstedeværelse Vår globale tilstedeværelse vokste med markedsføringsvirksomhet i USA fra 1949, åpningen av et salgskontor i Brasil i 1977, et salgssamarbeid i Thailand i 1982 og et kontor i Zimbabwe i 1985. Etter å ha startet med samarbeidsprosjektet Qafco i Qatar i 1969 har vi fortsatt å utvide den globale produksjonsplattformen vår gjennom oppkjøp og samarbeidsprosjekter i Australia, Canada, Libya, Trinidad og Brazil, så vel som andre land i Latin-Amerika. I de senere årene er ledende teknologi for vannbehandling, og ikke minst utslippsreduksjon kommet til, og med denne teknologien betjener vi et globalt marked. Nøkkeltall 2014 Antall ansatte Totalt salg Globalt Millioner tonn Omsetning 12,073 35.0 95.3 NOK milliarder Ansatte etter region Salg etter produkt Omsetning etter region Andel av ansatte Andel av salgsvolum (tusen tonn) Andel av omsetning (NOK millioner) Europa Latin-Amerika Nord-Amerika Asia & Oseania Afrika 5.655 4.905 561 562 390 47 41 5 5 3 % % % % % Gjødsel 26.317 industriprodukter 6.593 ammoniakkhandel 2.041 75 % 19 % 6% Hvor er vi? Europa Latin-Amerika Nord-Amerika Asia & Oseania Afrika 37.191 30.049 11.944 10.674 5.189 39 32 13 11 5 Global map Som den eneste globale aktøren i bransjen har vi produksjonsanlegg på seks kontinenter, egen virksomhet i mer enn 50 land – og salg til drøyt 150 land. Countries with sales Land medsites salg Sales offices and R&D Salgskontorer og Yara Plants produktutviklingsanlegg Small sites Yara-anlegg Mindre anlegg Phosphate mines Fosfatgruver Joint venturesDeleide selskaper Hovedkontor Head office % % % % % Resultatoversikt | Yara finansrapport 2014 Finansrapport 2014 Innledning 0 2 Resultatoversikt 06 Konsernsjefen 08 Segment for segment 09 Nedsstrømssegmentet 10 Industrisegmentet 11 Oppstrømssegmentet 12 Forsyning & Handel Kapittel 01 13 Styrets årsberetning Kapittel 02 23 Selskapsledelse og risikostyring Kapittel 03 43 Finansgjennomgang Regnskap 56 Konsernregnskap 137Regnskap for Yara International ASA 1 2 Yara finansiell rapport 2014 | Resultatoversikt Vi drar nytte av stordrift og kunnskap – fra vi høster til vi sår Hydrokarboner Hydrokarboner, hovedsakelig utvunnet fra naturgass, er den viktigste råvaren i produksjonen av nitrogen (N). Vi er den største industrielle kjøperen av naturgass i Europa, og vi utnytter gassen godt. Mineraler Vi sikrer leveranser av viktige råvarer til plantevekst gjennom gruvevirksomhet og innkjøp av store kvanta fosfat (P) og kalium (K). Gjødselproduksjon Høyverdigjødselen vår er skreddersydd for en rekke plante- eller jordsmonnbetingelser ved at den kombinerer nitrater med essensielle mineraler. Ammoniakkproduksjon Ammoniakk, sammen med urea og salpetersyre, er utgangspunktet for vår omfattende portefølje av mineralgjødsel, miljøløsninger og industriprodukter. Markedsføring, transport og lagring Gjennom vårt globale markedsførings- og distribusjonsnettverk sikrer vi pålitelig produktlevering og kunnskapsoverføring over hele verden. Industriekspertise Forretningsmodell Vi sto i spissen for produksjonen av nitrogengjødsel for over hundre år siden. Siden den gang har vi fortløpende perfeksjonert industriprosessene våre og satt standarder for klimagassutslipp og energieffektivitet. Vi er verdens største produsent av nitrogengjødsel, og vi har en unik forretningsmodell: Gjennom fleksibel drift, understøttet av en global ammoniakkhandel, forsøker vi å oppnå konkurransefortrinn gjennom optimaliserings- og stordriftsfordeler. Kunnskap er grunnlaget for virksomheten vår Kunnskap er en viktig strategisk ressurs Yara har vokst – og vokser fremdeles – gjennom en kombinasjon av kommersiell dristighet, vitenskapelig forskning og markedskunnskap. Vi dyrker en kultur som verdsetter ekspertise og oppmuntrer til å lete etter forbedrede metoder og nye løsninger. Yara gjennomfører konsekvent en strategi for bærekraftig, lønnsom vekst. Vi har et solid konkurransefortrinn der vår kunnskapsmargin spiller en viktig rolle. Dette gir oss mulighet til å betjene kundene våre enda bedre gjennom konkurransekraft og dyktighet. Resultatoversikt | Yara finansrapport 2014 3 Plantenæring Produksjon av mat, fiber og drivstoff Miljøløsninger Forbedret luft- og vannkvalitet Industriprodukter Effektiv og sikker industriproduksjon Vi tilbyr bransjens mest omfattende produktportefølje. Den spenner fra standard nitrogengjødsel til komplette plantenæringsløsninger. Vi tilbyr komplette løsninger for å redusere NOx og SOx-utslipps, luktkontroll, rensing av vann og forhindring av rustdannelse i vår voksende portefølje av miljøløsninger. Vi tilbyr et bredt spekter av nitrogenprodukter og spesialkjemikalier i tillegg til CO2, tørris og eksplosiver til sivil bruk. Våre plantenæringsløsninger brukes på omtrent 50 millioner hektar jord og forbedrer produktiviteten for bønder over hele verden ved å øke avlingene og få bukt med den globale matsikkerhetsutfordringen. Våre løsninger for utslippsreduksjon bidro til å rense mer enn 1,1 millioner tonn NOx-utslipp for kunder i 2014. Vi bidrar også til å holde lukt under kontroll i byene og forbedre vannkvaliteten. Våre industriløsninger og kjemikalier er avgjørende for å produsere en lang rekke dagligvarer, bl.a. såpe, lim, maling, plast, elektronikk, mat og drikke. Landbruksekspertise Globale ringvirkninger Vi har utviklet plantespesifikke næringskonsepter som er tilpasset lokale forhold, og som optimaliserer avlingene samtidig som innsatsfaktorene minimeres. Ved å bruke vår fagspesifikke ekspertise overfører vi kunnskap for å forbedre produktiviteten og lønnsomheten i landbruket og understøtter sikker og effektiv industriproduksjon. Vi investerer i å utvikle løsninger for globale utfordringer som klimaendringer, ressursknapphet og matsikkerhet. Ved å delta i partnerskap bruker vi vår kunnskap, våre produkter og våre løsninger til å skape felles verdier. Kunnskapen deles med kundene våre Virkningsfull kunnskapsutnyttelse Yara investerer i produktutvikling som gir bedre prosessteknologi, plantenæringsstrategier og miljøløsninger. I samarbeid med partnere og kunder gjør vi kunnskap gjeldende på felter og i bransjer over hele verden. Yara utvikler kunnskap og forretninger ved å dele meningsfulle ideer og ekspertise. Strategien vår bygger bro mellom næringsliv og globale utfordringer, slik at vi kan skape verdier for aksjonærer, kunder og samfunnet. 4 Yara finansrapport 2014 | Resultatoversikt Våre resultater i 2014 2014 2013 85.092 Økonomiske resultater Omsetning og annen inntekt NOK millioner 95.343 Driftsresultat NOK millioner 10.305 8.074 EBITDA NOK millioner 16.407 13.399 1) Nettoresultat etter minoritetsinteresser NOK millioner 7.625 5.759 Investeringer NOK millioner 13.411 7.984 Gjeldsgrad 2) % 3) Kontantstrøm fra driften NOK millioner CROGI % ROCE 4) % 5) Resultat per aksje 0,06 8.607 12.300 13,3 12,6 13,3 12,6 27,59 20,67 67.962 55.773 333,8 261 12.073 9.759 3,9 4,3 Millioner tonn CO2-ekv 11,6 12,6 Petajoule 258 275 NOK 6) 0,17 Sum egenkapital NOK millioner Aksjekurs på OSE NOK ved årets utgang Mennesker Antall ansatte Skadefrekvens Ved årets utgang Per millioner arbeidstimer 7) Miljø Utslipp av klimagasser Energiforbruk 8) 8) Noter 1) EBITDA: Resultat før rente, skatt, avskrivinger og amortisering. 2) Investeringer i varige driftsmidler, langsiktige verdipapirer, immaterielle eiendeler, langsiktige forskudd og investeringer i tilknyttede selskaper 3) Netto rentebærende gjeld delt på egenkapital og minoritetsinteresser 4) CROGI: Kontantavkastning på brutto investering (gjennomsnitt over 12 måneder). 5) ROCE: Avkastning på anvendt kapital (gjennomsnitt over 12 måneder). 6) Yara har for øyeblikket ingen aksjeopsjonsprogrammer med utvanningseffekt på resultat per aksje. 7) Skadefrekvens: Antall registrerbare skader per million arbeidstimer, inkludert leverandører. 8) Medregnet JV Pilbara og JV Lifeco. Høydepunkter Nystad, Finland Vekst i Latin-Amerika Vi fullførte oppkjøpet av OFD Holding Inc. med selskapets gjødselproduksjonsanlegg i Cartagena i Colombia og regionale distribusjonsnettverk. Vi kjøpte også en 60 prosent andel i det uavhengige brasilianske gjødselselskapet Galvani Indústria, Comércio e Serviços S/A for å sikre oss fosfatgjødselkapasitet nordøst i landet. Til slutt ligger integreringen av Bunges gjødselavdeling foran skjema, med realiserte synergier på USD 55 millioner. Kapasitetsbygging i Europa Vi besluttet å investere i våre produksjonsanlegg i Köping i Sverige, Porsgrunn i Norge og Nystad i Finland – og utvidet TAN-, NPK- og kalsiumnitratkapasiteten i Norden. I Frankrike skaffet vi oss full kontroll over ureaanlegget i Le Havre. Framgang med samarbeidsprosjekt Vi hadde god fremgang med planen å bygge et ammoniakkanlegg i verdensmålestokk i Freeport i USA sammen med BASF. Ved hjelp av en hydrogensynteseprosess skal anlegget ha en årlig kapasitet på 750.000 tonn. Vekst i virksomheten for utslippsreduksjon Oppkjøpet av en majoritetsandel i Yara Marine Technologies i Norge, utvidet vår portefølje av utslippsreduksjonsløsninger for det maritime Renseapparat, NCL-Escape segmentet med renseteknologi for SOx-utslipp. NOx-delen av porteføljen ble vesentlig styrket etter oppkjøpet av H+H Umwelt- und Industrietechnik GmbH i Tyskland. Til slutt kjøpte vi opp avdelingen for avgassrensing i STRABAG SE i Østerrike og styrket posisjonen som et ledende globalt selskap som leverer komplette tjenester for utslippskontroll. Utvikling av vannteknologi Vi kjøpte opp ZIM Plant Technology GmbH i Tyskland og begynte integreringen av selskapets vannsensorteknologi for anlegg med våre eksisterende beslutningsstøtteverktøy for presisjonslandbruk. Theme | Yara financial report 2014 5 Selskapsoversikt 2014 06 Konsernsjefen 08 Segment for segment 09 Nedstrømssegmentet 10 Industrisegmentet 11 Oppstrømssegmentet 12 Forsyning & Handel “Sikkerheten kommer først. Arbeidet vårt med produktsikkerhet reduserer risikoene for kunder og myndigheter.” Nina Hammer, seniorforsker, Porsgrunn “Yaras produktutviklingsavdeling i Norge undersøker hvordan prosesser kan forbedres for å sikre trygg drift, og utvikler produkter som er trygge å håndtere. I 2014 testet vi den termiske stabiliteten i gjødsel belagt med mikronærings- stoffer, en verdifull teknologi. Ved å overføre dokumentert kunnskap hjelper vi nasjonale myndigheter med klassifisering og utarbeidelse av sikkerhets datablader – og med posisjonering av selskapet. Yara investerer i kunnskap – og overfører kunnskap. Nina Hammer begynte i Yara i 2012 og arbeider som seniorforsker i Yara Process R&D and Manufacturing i Porsgrunn. Hun har en doktorgrad i kjemi. 6 Yara financial report 2014 | Theme “Selskapets største ressurs er våre egne ansatte. Medarbeidere, produkter, løsninger og kompetanse gir Yara et konkurransefortrinn og en kunnskapsmargin.” Torgeir Kvidal Konsernsjef (konstituert) Sterk vekst i et spennende år 2014 var et år preget av vekst og nye inntektsstrømmer til Yara fra økt produksjonskapasitet og tilstedeværelse i markedene, så vel som kyndig kunnskap om miljøteknologi. Takket være lavere gasspriser og en sterkere amerikansk dollar, økte Yaras marginer i løpet av året. Veksttiltak Vi styrket vårt globale produksjonsgrunnlag både gjennom oppkjøp og utbygging av gamle anlegg. I Europa fullførte vi et prosjekt der vi utvidet produksjonskapasiteten med 300.000 tonn i Porsgrunn, og vi tok fullt eierskap over et ureaanlegg i Le Havre i Frankrike. Vi kunngjorde dessuten ytterligere investeringer i flere av anleggene våre i Norden. Utenfor Europa innledet Yara prosessen med å integrere OFD Holding, som inkluderer et NPK-anlegg i Colombia og nedstrømsposisjoner i seks latinamerikanske land. Vi kunngjorde også byggingen av et ammoniakkanlegg i verdensmålestokk i Texas i USA, i et samarbeidsprosjekt med BASF. Anlegget vil bruke hydrogen som råvare og redusere både investeringsutgifter og klimagassutslipp. I Brasil skaffet vi oss en majoritetsposisjon i fosfatselskapet Galvani og utvidet oppstrømskapasiteten for å supplere den nylig utvidete nedstrømskapasiteten. Integreringen av Bunge ligger foran skjema, med realiserte synergier på USD 55 millioner, og viser hvordan Yaras globale markedskunnskap bidrar til å trekke maksimal verdi ut av vekstmulighetene. I den andre enden av verdikjeden kjøpte vi opp tre industriteknologiselskaper og ble en ledende leverandør av totalløsninger for rensing av skadelige utslipp. Yara er godt posisjonert i et attraktivt marked og har som mål å tjene NOK 10 milliarder på miljøløsninger innen 2020. Våre medarbeidere Selskapets største ressurs er våre egne ansatte. Medarbeidere, produkter, løsninger og kompetanse gir Yara et konkurransefortrinn og en kunnskapsmargin. Sikkerhet er en forutsetning for all vår virksomhet. Systematisk arbeid har forbedret Yaras sikkerhetsresultater betydelig de tjue siste årene. Vi rapporterte positive resultater fra innsatsen for å forbedre sikkerhetsresultatene ytterligere. Skadefrekvensen falt fra 4,3 Theme | Yara financial report 2014 Resultat per aksje 7 Gjødselsalg EBITDA 27.59 +11% +22% NOK Gjødselsalget økte til 26,3 millioner tonn i 2014 EBITDA økte til NOK 16.407 millioner i 2014 “I Yara lar vi markedet ta del i vår kunnskap med sikte på å skape felles verdier” til 3,9 for ansatte og underleverandører til sammen. Men vi må holde fokus på å ytterligere forbedre oss, også for å sikre høy standard i vekstprosjektene våre. Vi mener alle ulykker kan unngås, og vårt endelige mål er null skader. Ettersom vi innfridde med hensyn til vekststrategien vår, økte antall ansatte også, og ved utgangen av 2014 arbeidet til sammen 12.073 medarbeidere i selskapet. Våre medarbeidere teller mer enn 60 nasjonaliteter og representerer et stort mangfold av ferdigheter og kompetanse. Nestlé og andre interessenter for å forbedre resultatene for småskala kaffebønder. På demonstrasjonsgårder og under feltforsøk benytter vi vår kunnskap til å vise hvordan mindre bruk av gjødsel – med riktig kvalitet – kan forbedre avlingene og bøndenes inntekt, samtidig som de reduserer sitt karbonavtrykk med mer enn 50 %. I hele 2014 har Yara videreført erfaringene fra Vietnam til en rekke store kaffeproduserende markeder og styrket Yaras posisjon i kaffesegmentet – et marked i størrelsesordenen USD 100 milliarder. Framtidsutsikter Markedsutvikling I Yara lar vi markedet ta del i vår kunnskap med sikte på å skape felles verdier. Ved å optimalisere bøndenes bruk av plantenæring, skaper vi maksimal verdi for aksjonærer, kunder, bønder og for samfunnet som helhet. Som et eksempel har Yara samarbeidet med vietnamesiske myndigheter, Kostholdsendringer og befolkningsvekst driver opp etterspørselen etter mat, derfor er bærekraftig utvikling i globale landbrukssystemer avgjørende: Det må produseres mer mat, med færre ressurser og med mindre belastning på miljøet. I 2015 vil FN definere nye globale mål for bærekraftig utvikling (SDG). Under FNs generalforsamling 2014 var Yara blant dem som undertegnet et næringslivsmanifest for privat sektor med støtte til SDG-prosessen. Både store næringsmiddelselskaper, FNs Global Compact og FAOs komité for matsikkerhet utreder hvordan de kan forbedre den bærekraftige utviklingen i matverdikjeden. Yara har undertegnet FNs Global Compact og vært med på å grunnlegge Global Alliance on Climate-Smart Agriculture. Vi støtter aktivt prinsipper for bærekraftig utvikling og ansvarlig næringslivsvirksomhet. Vi bruker vår kunnskap til å fremme plantenæring, miljøløsninger og partnerskap der lønnsom vekst går hånd i hånd med pleie, beskyttelse og opprettholdelse av liv. I en verden som har behov for flere bærekraftige løsninger for å dyrke mat, er Yara svært godt posisjonert til å levere løsninger. 8 Yara finansrapport 2014 | Segmentintroduksjon Segment for segment Yaras langsiktige strategi baserer seg på en unik forretningsmodell og global tilstedeværelse, noe som gir oss et kraftfullt utgangspunkt for lønnsom vekst. Forretningsmodellen gir stordriftsfordeler, omfattende fleksibilitet og global optimalisering som skaper en plattform for utvidelse av virksomheten og forbedring av marginene gjennom tre hovedkategorier: råvareprodukter, høyverdigjødsel og industrielle produkter. Tre operasjonelle segmenter støttet av en global funksjon dekker verdikjeden fra råvarer til det komplette tilbudet av produkter, løsninger, teknologier og kunnskap: Nedstrømssegmentet sikrer verdensomspennende salg, markedsføring og distribusjon av et komplett utvalg av gjødsel- og plantenæringsprodukter. Nedstrøm Oppstrøm Industrisegmentet utvikler og markedsfører miljøløsninger og produkter som er helt nødvendige i industrien. Oppstrømssegmentet driver med storskalaproduksjon av nitrogenbaserte produkter, utgangspunktet for våre gjødselløsninger og industrielle løsninger. Industri Forsyning & Handel er en global funksjon med ansvar for å optimalisere energi, råvarer og innkjøp fra tredjeparter, ammoniakkhandel, frakt og logistikk. Forsyning & Handel Segmentintroduksjon | Yara finansrapport 2014 9 Nedstrøm Nedstrømssegmentet tilbyr bransjens mest komplette produktsortiment og har en sterk posisjon innenfor høyverdigjødsel. Segmentet tilbyr kunnskap og verktøy for å sikre bruk av riktige næringsstoffer, og optimalisere anvendelsen og avkastningen med minimal miljøpåvirkning. Konserndirektør for Nedstrømssegmentet: Egil Hogna Q: Hva var de viktigste en rekke nye teknologier blir avgjærende investeringene i 2014? for landbruket i fremtiden. Løsningene A: Foruten sluttføringen av OFD/ vi utvikler, er alt fra nye slags gjødsel- Abocol-oppkjøpet i seks land i nordlige produkter og sensorer til anvendte delene av Latin-Amerika, bygget og utvi- teknologier og styringssystemer. det vi en rekke nye terminaler og blande- “Vi bidrar til forbedret produktivitet i landbruket, samtidig som vi minimaliserer arealbruk, utslipp og avfall.” anlegg i Norden, Tanzania og Brasil. Det Q: Hvor vil resultatene merkes best? største anlegget ligger i Sumaré i Brasil A: Ved å forbedre produktiviteten i land- og har kapasitet på 750.000 tonn. Det bruket bidrar Yaras Nedstrømssegment til har for eksempel helautomatisert lasting at vi produserer nok mat til en befolkning og storsekker. i rask vekst, samtidig som vi minimerer Egil Hogna arealbruken for å bevare skoger og andre Q: Hvilke innovasjonsområder naturhabitater. Ved å dele vår kunnskap prioriteres? med kundene øker vi potensialet og lønn- A: De to viktigste innovasjonsområdene somheten i landbruket for bønder over hele for Nedstrømssegmentet er presisjons- verden. Bedre gjødselprodukter, kunnskap landbruk og vannknapphet. For å opti- om landbruket og anvendte teknologier gir malisere produktiviteten i landbruket og dessuten mer rasjonell bruk av nærings- minimere bruken av ressurser som vann stoffer, slik at ingen ressurser går til spille og næringsstoffer mener Yara at og utslipp fra landbruket minimeres. Høydepunkter fra segmentet Gjødselvolum per region Tusen tonn, 2010–2014 Europa Latin-Amerika Asia Afrika Nord-Amerika 30000 • Det totale gjødselsalget beløp seg leverandør av plantenærings- og til 26,3 millioner tonn i 2014, en gjødselvanningsløsninger • Vår tilstedeværelse på det latiname- 25000 rikanske markedet vokste ytterligere med oppkjøpet av OFD Holding Inc. 20000 • Vi bygget og utvidet en rekke 15000 5000 2011 2012 2013 2014 med 3 % • Salget av NPK-blandinger økte med 44 % • EBITDA: NOK 5.991 millioner største i Sumaré i Brasil • Investeringer: NOK 3.143 millioner • Salgskontorer i 50 land løsninger for presisjonslandbruk • Salg til mer enn 150 land og vannknapphet • Ansatte: 4147 • Oppkjøpet av ZIM Plant Technology 2010 økning på 11 % fra 2013 • Salget av NPK-forbindelser økte terminaler og blandeanlegg, det • Vi fortsatte investeringene i 10000 0 • Vi styrket vår posisjon som ledende GmbH utvidet porteføljen vår med vannsensorteknologi 10 Yara finansrapport 2014 | Segmentintroduksjon Industri Industrisegmentet har en markedsledende posisjon innenfor nitrogenprodukter og er blitt en totalløsningsleverandør i markedet for løsninger som kontrollerer utslipp. Industrisegmentet utvikler og tilbyr innovative produkter og løsninger basert på vår erfaring med nitrogenkjemikalier. Konserndirektør for Industrisegmentet: Yves Bonte Q: Hva var de viktigste Q: Hvilke innovasjonsområder investeringene i 2014? prioriteres? A: Yara utvidet virksomheten for ut- A: Innovasjonsplattformen for luftut- slippskontroll gjennom tre fusjons- og slipp, E2A, har hatt svært god framgang oppkjøpstransaksjoner: oppkjøpet av en takket være oppkjøp de senere årene avdeling for avgassrensing i STRABAG som har utvidet teknologitilbudet vårt “Vår innovasjonsplattform for luftutslipp har hatt en svært god framgang” SE, et ledende selskap for NOx-kontroll- for NOx- og SOx-reduksjonsteknologi til systemer, oppkjøpet av H+H Umwelt- forskjellige industrisegmenter og til den und Industrietechnik GmbH, et ledende maritime sektor. Vi utvikler dessuten selskap innenfor maritim SCR-teknologi innovative løsninger med kalsiumnitrat Yves Bonte og oppkjøpet av en majoritetsandel i til betongblandinger. Green Tech Marine, nå kalt Yara Marine Technologies, en ledende leverandør Q: Hvor vil resultatene merkes best? av SOx-rensesystemer til maritim A: Yaras teknologisystemer for utslipps- virksomhet. I 2014 hadde vi også god reduksjon og globale reagenssalg for framgang med byggingen av et nytt miljøløsninger gjorde det mulig for TAN-anlegg i verdensmålestokk i kundene våre å redusere skadelige Pilbara i Australia. NOx-utslipp per år med 1,1 millioner tonn. Dette tilsvarer mer enn de totale NOx-utslippene per år for et land som Frankrike. Høydepunkter fra segmentet Industrisegmentets salg Tusen tonn, 2010–2014 TAN Andre* Miljøprodukter N kjemikaljer • Vi styrket vår posisjon som ledende leverandør av industrielle nitrogen- 8000 produkter og løsninger for å redusere 7000 luftforurensning 6000 verket i Nord-Amerika til å betjene DEF-markedet bedre og mer effektivt • Totalomsetningen økte med 5 % • Vi utvidet vår NOx-utslippskontroll- fra 2013 til 2014 og endte på 6,6 virksomhet gjennom oppkjøpene av millioner tonn, medregnet CO2 og 5000 H+H Umwelt- und Industrietechnik 4000 GmbH og avdelingen for avgassrensing i Strabag SE 3000 • Vi utvidet terminal- og logistikknett- • Oppkjøpet av en majoritetsandel i fosfater som fôrtilsetning • Salget av produkter for reduksjon av luftforurensning økte med 31 % • Leveransene av kjemikalier til 2000 Green Tech Marine, nå kalt Yara 1000 Marine Technologies, utvidet vår • EBITDA: NOK 1.385 millioner portefølje med SOx-renserteknologi • Salg til mer enn 120 land 0 2010 2011 2012 *CO2 og fosfat som fôrtilsetning 2013 2014 prosessindustrien steg med 8 % • Ansatte: 532 Segmentintroduksjon | Yara finansrapport 2014 11 Oppstrøm Oppstrømssegmentet er verdens største produsent av ammoniakk, nitrater og NPK og danner grunnlaget for Yaras gjødsel- og industriløsninger. Oppstrømssegmentet sikrer konkurransekraft gjennom sikker og pålitelig produksjon med effektiv drift, industriell ekspertise og ren teknologi. Konserndirektør for Oppstrømssegmentet: Gerd Löbbert Q: Hva var de viktigste miljøteknologi. Vi har med hell installert investeringene i 2014? katalysatorteknologi for å redusere A: De viktigste investeringsbeslutningene klimagassutslipp ved alle våre salpeter- i 2014 har vært å utvide produksjons- syrefabrikker. Vi har også med hell kapasiteten ved våre nordiske anlegg redusert klimagassutslippene fra de 1–3 neste årene for å understøtte økt produksjonen vår med 51 %, sammen- “Vi arbeider fortløpende for å sikre en trygg arbeidsplass og levere produkter som belaster miljøet minst mulig” etterspørsel i markedet for høyverdi- lignet med referansenivået i 2004. Gerd Löbbert gjødsel og inngå et samarbeidsprosjekt med BASF om å bygge et ammoniakk- Q: Hvor vil resultatene merkes best? anlegg i verdensmålestokk i Texas. A: Vi arbeider fortløpende med å sikre Byggingen av TAN-anlegget i Pilbara at alle våre ansatte og underleveran- i Australia gjør framskritt, og vi har dører har en sikker arbeidsplass. Etter fortsatt å investere i driftssikkerhet. et solid arbeid de siste årene har vi sett store forbedringer i sikkerheten, særlig Q: Hvilke innovasjonsområder på underleverandørsiden. Vi arbeider prioriteres? fortløpende for å levere produkter som A: Vår innovasjonsinnsats fokuserer på belaster miljøet minst mulig, og vi har råvarefleksibilitet, prosessutvikling og som mål å redusere utslippene. Høydepunkter fra segmentet Produksjonsvolum 1) Tusen tonn, 2010–2014 SSP UAN CN Nitrat Urea Ammoniakk NPK • Oppkjøpet av OFD Holding Inc. utvidet porteføljen vår med et produksjons- 30000 anlegg i Cartagena i Colombia. • I Brasil ga oppkjøpet av en majoritets- 25000 andel i Galvani Indústria, Comércio e 20000 10000 0 • EBITDA: NOK 9.871 millioner 2012 2013 2014 1) Inkludert Yaras andel av produksjon i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet • Investeringer: NOK 9.326 millioner anleggene våre i Norden for å utvide • Produksjon i 16 land NPK-, CN- og TAN-kapasiteten • Ansatte 5.168 anlegg i verdensmålestokk i Freeport 2011 4% • NPK-produksjonen økte med 2 % med BASF om å bygge et ammoniakk2010 produksjonen i 2013 • Ammoniakkproduksjonen sank med anlegg og en fosfatgruve • Tidlig i 2015 undertegnet vi en avtale 5000 millioner tonn i 2014, på linje med Serviços S/A oss to nye produksjons• Vi kunngjorde investeringer i flere av 15000 • Totalproduksjonen endte på 25,9 i USA 12 Yara finansrapport 2014 | Segmentintroduksjon Forsyning & Handel Forsyning & Handel spiller en viktig rolle i arbeidet med å høste stordriftsfordeler for Yara og forsyner driftssegmentene med rimelige råvarer gjennom balanserte innkjøp fra tredjeparter. Forsyning & Handel håndterer ammoniakkhandelen og logistikken over hele verden og styrer Yaras gruvevirksomhet. Konserndirektør for Forsyning & Handel: Alvin Rosvoll Q: Hva er det viktigste som og kundevennlige arbeidsmetoder vil bli ble oppnådd i 2014? definert og klargjort til implementering. A: Synergimålene fra integreringen av Forbedringsmål, hovedsakelig innenfor Bunges gjødselvirksomhet i Brasil ble logistiske innkjøp, vil bli nådd gjennom nådd. I Europa sank gasskostnadene en mer sentralisert, standardisert og for Yaras produksjonsanlegg betydelig systematisk prosess. “Vi forbereder Yara på å takle stadig større volumer og innfri stadig større forventninger fra kundene” takket være vår strategi med å fastholde Alvin Rosvoll eksponeringen mot spotpriser. En egen Q: Hvor vil resultatene merkes best? organisasjon ble opprettet med klart A: Forsyning & Handel benytter Yaras definerte mål om å forenkle og standar- størrelse, kompetanse, fleksibilitet og disere forsyningskjedeprosessene i alle globale tilstedeværelse til å skaffe kon- funksjonssegmentene. kurransedyktige leverandøravtaler for de viktigste råvarene. Gjennom kostnads- Q: Hva er det viktigste som vil besparende innkjøpskontrakter bidrar vi bli oppnådd i 2015? til å sikre at Yara befinner seg i en solid A: Det viktigste vi vil oppnå – gjennom posisjon for å skape verdier for bønder og den nyopprettede forsyningskjedeorgani- aksjonærer. Ved å drive fram de ambi- sasjonen – vil være å utvikle og litt etter siøse forbedringene av forsyningskjede- litt implementere, ambisiøse prosess- prosessene forbereder vi dessuten Yara forbedringer. Grunnlaget for endringer på å takle stadig større volumer og innfri i IT-systemer for å sikre mer effektive stadig større forventninger fra kundene. Hovedtall fra driften Forsyning & Handel USD/MMBtu, 2010–2014 • Kjøp av energi* 291 millioner MMBtu Europeisk gass (Zeebrugge) Yaras globale gass- og oljekostnader 1) Yaras europeiske gass- og oljekostnader • Kjøp av kalium: 3.218 kilotonn (MOP-ekvivalenter) 1) • Kjøp av fosforsten: 1.040 kilotonn (70 BPL-ekvivalenter) Amerikansk gass (Henry Hub) • Kjøp og omsetning av ferdiggjødsel: 2.730 kilotonn 12 • Kjøp og omsetning av ammoniakk: 4.084 kilotonn • Antall ansatte: 646 10 *) Råvarer, Yara og fellesforetak 8 6 4 1)Vektet gjennomsnitt, Yara og felleseide selskap 2 2010 2011 2012 2013 2014 Theme | Yara financial report 2014 13 Styrets årsberetning 14 Resultatoversikt 15 Strategioversikt 18 Styringsoversikt 21 Framtidsutsikter “Yara er en kunnskapsleder. Vi tror på å dele denne kunnskapen, for med dette å gi bøndene de beste løsningene.” Manas Tewari, områdesjef, Nashik, India “I India samarbeider Yara med bøndene på flere måter, blant annet gjennom Knowledge Grows-klubber og via sosiale medier, og bygger opp et omdømme som en organisasjon som deler kunnskap og som skaper kundelojalitet. I 2014 begynte vi å tilby lokale bønder jordprøveanalyser fra Yara gjort i Storbritannia. Vi bruker disse rapportene som et utgangspunkt for å utarbeide skreddersydde anbefalinger for plantenæring.” Yara investerer i kunnskap – og overfører kunnskap. Manas Tewari begynte i Yara i 2011 og arbeider som områdesjef hos Yara Fertilizers India Pvt Ltd, i Nashik-regionen i India. Han har spesialisert seg på internasjonal handel og markedsføring. 14 Yara finansrapport 2014 | Styrets årsberetning Sterke resultater og vekst I 2014 leverte Yara fortløpende sterke resultater drevet av høyere marginer og økte leveranser sammenlignet med 2013. Yaras resultater innenfor sikkerhet ble også forbedret i 2014, selv om det kreves kontinuerlig satsing og ytterligere forbedringer for å nå ambisjonen om null ulykker. Yaras mål på kapitalavkastning etter skatt, CROGI, var på 13,3 % for 2014, opp fra 12,6 % i 2013 og over målet på minst 10 % i gjennomsnitt gjennom konjunkturforløpet. Yaras marginer økte betraktelig sammenlignet med 2013, noe som hovedsakelig gjenspeiles i lavere energipriser i Europa. Leveransene av både gjødsel- og industriprodukter økte, noe som kan tilskrives både organisk vekst og oppkjøpene av Bunges gjødselvirksomhet i august 2013 og OFD Holding Inc. (OFD) i Colombia i oktober 2014. Gjennom 2014 var det stor framgang i arbeidet med å levere i henhold til Yaras strategiske mål, inkludert lønnsom og bærekraftig vekst med oppstart av flere nye kapasitetsutvidelser ved eksisterende anlegg, og sluttføringen av to oppkjøp i Latin-Amerika. Resultatoversikt Driftsresultater Yaras Safe by Choice-initiativ som ble lansert i 2013 har ført til et forbedret sikkerhetsresultat i 2014, med et samlet antall registrerte skader på 3,9 per million arbeidstimer, ned fra 4,3 i 2013. Produksjonen av Ammoniakksank med 4 % sammenlignet med 2013, noe som skyldes en brann i Tertre-anlegget som satte anlegget ut av drift i tre måneder, lavere produksjon i Lifeco og flere planlagte større driftspauser. Til tross for reduksjonen i ammoniakkproduksjonen økte produksjonen av ferdiggjødsel med 1 % sammenlignet med 2013, og flere anlegg satte nye produksjonsrekorder. Innlemmelsen av det oppkjøpte Cartagena-anlegget (OFD) i oktober 2014 var også et positivt bidrag. hadde en negativ utvikling i 2014 som følge av redusert gruveaktivitet. Gjødselleveransene økte med 11 % sammenlignet med 2013, inkludert effekten av et helt års drift av Bunge i Brasil og OFD-volumene fra 1. oktober 2014. NPK-kompleksgjødsel økte med 3 %, mens nitrater sank med 3 % og urea med 4 %. Med unntak av Brasil og OFD var volumene på linje med 2013. Leveransene av industriprodukter økte med 5 % sammenlignet med 2013, og den sterkeste veksten kom fra Air1 NOxreduserende produkter til bruk i bilindustrien, med en økning på 31 %. Industrisegmentet hadde en økning på 5 % i salgsvolum med høyere marginer. Drevet av et fall på 2,5 USD/MMBtu i de europeiske spotprisene på gass, endte Yaras globale gjennomsnittlige olje- og gasspris 14 % lavere enn i 2013. Yaras gjennomsnittlige realiserte ureapriser var 5 % lavere, realiserte nitratpriser var 2 % lavere og prisene på NPK-kompleksgjødsel sank med 4 %. NPK-premier over blandingsgjødsel var på linje med 2013, mens marginene på mekanisk blandet NPK i Brasil ble noe høyere i 2014. Marginene til Industrisegmentet økte for alle hovedproduktgrupper unntatt teknisk ammoniumnitrat til sivilt sprengstoff, der den globale balansen mellom tilbud og etterspørsel Driftssegmenter Nedstrømssegmentet hadde en økning på 11 % i gjødselsalget og høyere NPK-premier. Oppstrømssegmentet hadde en reduksjon på 4 % i produksjonen av ammoniakk og en økning på 1 % i produksjonen av ferdiggjødsel. » Detaljert økonomisk informasjon per segment finnes i note 5 / side 80 Økonomiske resultater Markedsforhold Etterspørselen etter gjødsel og industrielle nitrogenprodukter holdt seg samlet sett sterk i 2014, noe som hang sammen med fortsatt sunne CROGI Prosent, gjennomsnitt over 12 måneder 25 20 15 10 5 0 2010 2011 2012 2013 2014 Styrets årsberetning | Yara finansrapport 2014 marginer for gårdsbrukene. Fortsatte innskrenkninger i mange nøkkelregioner for eksport av urea økte behovet for kinesisk ureaeksport, som nådde et rekordvolum på 14 millioner tonn. Ureaprisene holdt seg for det meste stabile gjennom året, noe som gjenspeiler tilbudsdrevne markedsforhold der produksjonskostnaden for antrasittkullbaserte produsenter i Kina lå lavest med USD 300 per tonn FOB fra Kina. Urea er det største omsatte nitrogengjødselproduktet og setter den globale råvareprisen på nitrogen, men Yara selger mesteparten av sin produksjon som mer differensiert nitrat- og NPK-gjødsel og som industriprodukter. Nitrat-premier og premier for NPK-kompleksgjødsel over blandingsgjødsel holdt seg sterke og på høyere nivåer enn det historiske gjennomsnittet. Konsernresultater Yara oppnådde sterke økonomiske resultater i 2014, med et nettoresultat etter minoritetsinteresser på NOK 7.625 millioner. Dette er en økning på mer enn 30 % sammenlignet med 2013 og gjenspeiler lavere energikostnader i Europa og en sterkere amerikansk dollar. Resultatet per aksje var NOK 27,59 i 2014, sammenlignet med NOK 20,67 i 2013. Driftsresultatet var NOK 10.305 millioner, opp fra NOK 8.074 millioner i 2013, mens EBITDA var NOK 16.407 millioner sammenlignet med NOK 13.399 millioner i 2013. Driftsinntekter og annen inntekt var NOK 95,3 milliarder i 2014, opp fra 85,1 milliarder i 2013. Kontantstrøm og økonomisk stilling Netto kontantstrøm fra driften var NOK 8.607 millioner, noe som gjenspeiler sterke resultater takket være en fortsatt sterk markedssituasjon for Yaras produkter, og delvis oppveid av en økning i arbeidskapitalen som primært skyldtes større beholdninger ved årets slutt. Netto kontantstrøm fra 15 driften i 2013 var NOK 12.300 millioner. Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter i 2014 var NOK 9.700 millioner, noe som gjenspeiler oppkjøpet av OFD i Colombia og en eierandel på 60 % i den brasilianske fosfatprodusenten Galvani Indústria, Comércio e Serviços S.A. (Galvani) foruten investeringer i planlagt vedlikehold, kontinuitet og organisasjonsvekst. Yaras økonomiske stilling holdt seg sterk i 2014, selv om gjeldsgraden økte fra 0,06 til 0,17 som følge av investeringer i vekst og en akkumulert arbeidskapital som primært gjenspeiler større beholdninger. Netto rentebærende gjeld ved årets utgang var NOK 11.808 millioner, mens summen av eiendeler var NOK 111.632 millioner. Egenkapitalen knyttet til morselskapets aksjeeiere per 31. desember 2014 var NOK 63.765 millioner. Ved utgangen av 2014 hadde Yara NOK 3.591 millioner i kontanter og likvide midler og NOK 16.235 millioner i ubenyttede trekkfasiliteter. Vi anser selskapets likviditet og økonomiske stilling for å være svært tilfredsstillende. Styret er av den oppfatning at konsernregnskapet gir et rett og rimelig bilde av konsernets økonomiske resultat i 2014 og økonomiske stilling per 31. desember 2014. I henhold til paragraf 3-3 i regnskapsloven bekrefter vi at konsernregnskapet og morselskapets regnskap er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift. og en CROGI på 16,9 % i 2014, sammenlignet med henholdsvis NOK 1.144 millioner og 15,4 % i 2013. Både leveranser og marginer økte. Oppstrømssegmentet hadde en EBITDA på NOK 9.871 millioner og en CROGI på 11,5 % i 2014, sammenlignet med henholdsvis NOK 8.004 millioner og 10,8 % i 2013. Resultatet for Oppstrømssegmentet ble påvirket av en betydelig reduksjon i europeiske energikostnader i forhold til foregående år. Yara International ASA Morselskapet, Yara International ASA, er et holdingselskap med finansielle aktiviteter og kun ubetydelig driftsvirksomhet. Yara International ASA hadde et nettoresultat på NOK 5.875 millioner i 2014, opp fra et negativt resultat på NOK 391 millioner i 2013, etter utbetaling av utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper på NOK 7.016 millioner (NOK 731 millioner i 2013). Netto agiotap var NOK 1.350 millioner, sammenlignet med NOK 1.826 millioner i 2013. Strategioversikt Yara er et konsern med hovedfokus på produksjon, distribusjon og salg Nettoresultat etter minoritetsinteresser NOK millioner Driftssegmenter Nedstrømssegmentet hadde en EBITDA på NOK 5.991 millioner og en CROGI på 18,1 % i 2014, sammenlignet med henholdsvis NOK 4.013 millioner og 14,5 % i 2013. Forbedringen gjenspeiler både høyere marginer for NPK-kompleksgjødsel og blandingsgjødsel og økte gjødselleveranser. 15000 12000 9000 6000 3000 Industrisegmentet hadde en EBITDA på NOK 1.385 millioner 0 2010 2011 2012 2013 2014 16 Yara finansrapport 2014 | Styrets årsberetning av nitrogenbaserte kjemikalier. Yaras hovedkontor ligger i Oslo, og selskapet er notert på Oslo Børs. Yara bruker kunnskap til å skape seg konkurransefortrinn og leverer produkter, verktøy og løsninger for optimaliserte gjødsel- og industriprodukter. Yara videreførte strategien for lønnsom vekst i 2014 med større oppkjøp i Colombia og Brasil, og kunngjorde flere kapasitetsutvidelser for å øke kapasiteten for NPK og kalsiumnitrat betydelig. Forretningsmodell I Yara tror vi at ved å gi kundene et positivt verdiforslag over tid kan gi aksjonærene god avkastning og samtidig skape verdier for samfunnet – skape felles verdier. Gjennom kunnskap, produkter og løsninger er Yara i en god posisjon for å møte noen av vår tids største globale utfordringer, spesielt når det gjelder mat, miljø og ressurser. Dette innebærer også forretningsmuligheter. Vi har kalt denne strategiske ambisjonen ‘Creating Impact’ – å utgjøre en forskjell – og vi tar sikte på å utvikle virksomheten med utgangspunkt i disse prinsippene. I 2014 videreutviklet Yara sine strategiske prosesser ytterligere for å styrke organisasjonens evne til å fange opp fremtidige forretningsmuligheter som ligger i analyser av langsiktige scenarioer. Resultat per aksje NOK 50 40 30 20 10 0 2010 2011 2012 2013 2014 Ved å utnytte vår industrielle ekspertise har vi utviklet nye teknologier og oppgradert produksjonsprosessene, og på den måten oppnådd betydelig reduserte utslipp av klimagasser og andre utslipp. Ved å ta i bruk erfaringene vi har fra landbruket, har vi utviklet omfattende plantenæringsløsninger som øker landbrukets produktivitet og dermed også produksjonen. Det gir større matsikkerhet samtidig som det reduserer presset for å konvertere skog og våtmarksområder til dyrkbar mark – en av hovedkildene til klimagassutslipp. Samtidig har vi utviklet løsninger som gir en mer effektiv ressursbruk, spesielt ved å redusere mengden av gjødsel og vann som kreves for å opprettholde produktiviteten og lønnsomheten. Gjennom å skape verdier fra eksisterende drift og framvoksende muligheter kan Yara påvirke globale problemstillinger og samtidig styrke konkurranseevnen. Yaras bærekraftsmål vil bli videreutviklet for å bedre konkurranseevnen, tilpasset strategiske behov og formelle krav. Konkurransefortrinn Yaras strategi bygger på forretningsmodellens sterkeste sider og har som formål å gjøre oss enda mer konkurransedyktige på følgende områder: • Global optimalisering og stordriftsfordeler Vår betydelige produksjonskapasitet innenfor både råvare- og verdiøkende nitrogenprodukter gir oss den nødvendige størrelsen og infrastrukturen for å opprettholde et globalt distribusjons- og markedsføringsnettverk, som omfatter over 200 terminaler, lagre og blandings- og pakkingsanlegg fordelt på over 50 land. Yara har også verdens største lagringskapasitet for gjødsel, noe som gjør det mulig å bygge opp varebeholdningen før høysesonger, optimalisere produktstrømmen, håndtere ujevne leveringsmønstre og dra nytte av geografiske arbitrasjemuligheter. •Kompetansemargin Gjennom våre medarbeidere, innovasjon, overlegen agronomisk kompetanse, førsteklasses gjødsel og kunnskaper om lokale markeder, tilbyr Yara bonden optimal plantenæring som vil øke avkastningen og sikre bærekraftig gjødsling av jordsmonnet. Industriporteføljen omfatter teknologi og tjenestekonsepter innenfor miljøløsninger som er under kontinuerlig utvikling som svar på globale utfordringer, for eksempel for å redusere utslippene av NOx og SOx. • Konkurransedyktige råvarepriser Yara er Europas største industrielle naturgasskjøper, verdens nest største kjøper av kalium og tredje største kjøper av fosfat. Økt eksponering for rimelig gass er fortsatt en hovedprioritet. I tillegg ønsker vi å øke vår vertikale integrasjon innenfor knappe råvarer som fosfatstein – apatitt og kaliumsulfat. • Førsteklasses drift Yaras produksjonssystem omfatter mer enn 20 produksjonsanlegg og over 200 terminaler, noe som støtter Yaras mål om å være en pålitelig leverandør for sine kunder. Ved hjelp av benchmarking og deling av gode rutiner arbeider Yara kontinuerlig for å forbedre utnyttelsen av råvarer, implementere hensiktsmessige leverandørkjeder og samtidig opprettholde en sterk disiplin for faste kostnader. Lønnsom vekst Stordriftsfordelene er et av Yaras viktigste konkurransefortrinn, og derfor har vekst i produksjonen av både merverdi- og råvareprodukter og i distribusjonen vært et vesentlig element i Yaras strategi. Siden 2004 har Yara konsekvent håndhevet denne vekststrategien for å styrke posisjonen som en verdensledende produsent og leverandør av plantenæringsløsninger. Styrets årsberetning | Yara finansrapport 2014 For veien framover har Yara definert strategiske prioriteringer og følger en strukturert tilnærming for å administrere en balansert vekstportefølje som består av nøkkelklare-oppkjøp, utvidelser og restruktureringer ved eksisterende anlegg samt potensielle nye prosjekter der forholdene ligger til rette for det. Tidsfaktoren er imidlertid avgjørende for å skape verdier fra oppkjøp, og Yara kombinerer søk etter prosjekter med tålmodighet og disiplin i gjennomføringsfasen. I den pågående prosessen med fusjoner og oppkjøp samt flere prosjekter for utbygging av eksisterende anlegg som ble kunngjort i 2014, vil vellykket integrering og realisering av synergier være et hovedsatsingsområde i tiden framover. Yaras styre opererer med et nominelt minstekrav for avkastning på 9 % etter skatt i sin vurdering av nye investeringsprosjekter. I tillegg økes det prosjektspesifikke kravet til avkastning der beliggenhet og/eller prosjektspesifikke faktorer utgjør en ekstra risiko. Veksttiltak I 2014 fortsatte Yara å øke både salgs- og produksjonskapasiteten, en naturlig følge blant annet av oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet i Brasil som ble gjennomført i august 2013, oppkjøpet av OFD i Colombia og kjøpet av en eierandel på 60 % EBITDA NOK millioner 20000 15000 10000 5000 0 2010 2011 2012 2013 2014 17 i Galvani i Brasil. Flere mindre oppkjøp av teknologiselskaper ble også gjennomført i 2014 for å styrke Yara Industrials plattform for luftutslipp. I oktober 2014 sluttførte Yara oppkjøpet av OFD i Colombia, med 1,4 millioner tonn gjødselleveranser og 0,4 millioner tonn produksjon av NPK-kompleksgjødsel og nitratgjødsel. Oppkjøpet gir økt produksjonskapasitet for høyverdiprodukter, styrker Yaras stilling og omfang i nedstrømssegmentet i Latin-Amerika og har som mål å skape årlige synergieffekter til en verdi av USD 20 millioner. I desember 2014 sluttførte Yara oppkjøpet av en eierandel på 60 % i Galvani Indústria, Comércio e Serviços S/A, en frittstående privateid fosfatprodusent i Brasil. Galvani produserer om lag 0,5 millioner tonn fosfatstein, som oppgraderes til cirka 1 million tonn med enkel superfosfat (SSP, Single Super Phosphate), og selges sentralt og nordøst i Brasil. Galvani eier også lisenser for to nye fosfatgruveprosjekter i Brasil. Oppkjøpet sikrer Yara fosfatgjødselkapasitet sentralt i Brasil. Galvani inkluderer dessuten bransjekompetanse med kostnadseffektive løsninger for utvinning, produksjon, blanding og lagringsanlegg. I løpet av 2014 kunngjorde Yara også flere prosjekter for utbygging av eksisterende anlegg. I Porsgrunn, Glomfjord (Norge) og Nystad (Finland). Utvidelser vil til sammen øke kapasiteten med 0,5 millioner tonn NPK per år og 0,2 millioner tonn kalsiumnitrat innen utgangen av 2017. I tillegg kunngjorde Yara en utvidelse på 90 kilotonn av Köping TAN-anlegget i Sverige. Tilleggskapasiteten vil primært betjene et lokalt gruvemarked i vekst. Yara gjorde store framskritt i 2014 når det gjaldt samarbeidet med BASF om byggingen av en ammoniakkfabrikk i verdensformat med kapasitet på 750.000 tonn i USA. Prosjektet ble avsluttet i februar 2015 og vil bli endelig sluttført innen utgangen av 2017. Dette prosjektet vil styrke Yaras allerede sterke stilling i det globale markedet for ammoniakk, og samtidig øke Yaras eksponering for det amerikanske gassmarkedet. I september 2014 innledet Yara forhandlinger med CF Industries om en mulig fusjon mellom likeverdige parter. Det ble senere klart at partene ikke var i stand til å nå fram til vilkår som ville være akseptable for alle interessenter, og i oktober 2014 kunngjorde Yara at forhandlingene var brutt. Innovasjonstiltak Yaras innovasjonsarbeid bygger på et omfattende kunnskapsgrunnlag og styrker selskapets evne til å finne forretningsmuligheter som bidrar til å gjøre noe med store globale utfordringer i tilknytning til matproduksjon, ressursknapphet og miljøspørsmål. Innovative løsninger er nødvendige for å korte inn den stadig økende avstanden mellom matetterspørsel og -forsyning gjennom en vesentlig forbedret jordbruksproduktivitet og matproduksjon. Industrisektoren innfører stadig flere nye forskrifter, ikke bare med sikte på å generere nye produkter, men også for å forbedre den generelle kvaliteten og miljøpåvirkningen. Yara har etablert flere innovasjonsplattformer for å fremme næringsutvikling og lansere løsninger og tjenester: plattformene for utslipp til luft, vannknapphet og ressurseffektivitet samt kaffe og kakao. Tallrike nye løsninger for bedre jordbrukspraksis har blitt lansert i de senere år. Yaras forsknings- og utviklingsvirksomhet har skapt nyskapende plantenæringsog miljøløsninger som sikrer selskapet en gunstig posisjon i markeder som i stadig større grad etterspør disse tilbudene. I 2014 utvidet Yara sin FoU-organisasjon rundt tre kjerneområder: produkt- og bruksutvikling, 18 prosessforskning og katalysatorsystemer. To pilotanlegg ble startet opp for å utforske viktige løsninger ved forskningssenteret i Porsgrunn, og et nytt drivhus i verdensklasse har blitt åpnet ved senteret for plantenæring i Hanninghof i Dülmen. I 2014 nådde Yaras FoU-kostnader opp i NOK 154 millioner, sammenlignet med NOK 128 millioner i 2013. Medarbeiderutvikling Yaras medarbeiderstrategi legger vekt på å utvikle dyktige medarbeidere, skaffe dyktige medarbeidere og skape en prestasjonskultur gjennom god personalpolitikk. Strategien berører fire områder som er avgjørende for å oppnå resultater: prestasjoner, engasjement, evnen til å beholde dyktige medarbeidere og evnen til å tiltrekke seg dyktige medarbeidere. Å beholde og tiltrekke seg dyktige medarbeidere i et konkurransepreget marked har en sterk, positiv betydning for virksomheten. Yara arbeider derfor aktivt for å synliggjøre karrieremuligheter for medarbeiderne og samtidig utvikle verktøy som i større grad synliggjør dyktige medarbeidere i selskapet, for å sette Yara i stand til å forberede seg på framtidige forretningsbehov. I 2014 ble det lansert en ny undersøkelse av medarbeidernes engasjement, Yara Voice. Resultatene viste et godt engasjement, og spesielt på sentrale områder der Yara har brukt betydelige ressurser de seneste årene, for eksempel sikkerhet, etikk og juridisk arbeid. På andre områder indikerer undersøkelsen at det er rom for forbedringer i sammenligning med ekstern benchmarking. Yara Voice hjelper lederne med å prioritere tiltak for å engasjere medarbeidere og være pådrivere for forbedringer i organisasjonen. Yara har forpliktet seg til å fremme mangfold, inkludert kjønnsfordeling. Den kjemiske industrien og gjødselindustrien er historisk sett Yara finansrapport 2014 | Styrets årsberetning mannsdominerte, og andelen kvinner i Yara har vært rundt 20 % i de senere år. I 2013 satte Yara seg kort- og mellomlangsiktige mål om å øke andelen kvinner i sentrale lederstillinger. Siktemålet er å øke den totale andelen kvinner i Yara fra 20 % i 2013 til 23 % i 2017. Ved utgangen av 2014 var den totale prosentandelen kvinner 22 %. Ved utgangen av 2014 hadde Yara 12.073 fast ansatte på verdensbasis, en økning på 2.314 (23,7%) sammenlignet med året før. Den største økningen skjedde i Latin-Amerika som følge av oppkjøpet av OFD, som innebar å overta 1.000 medarbeidere fordelt på seks latinamerikanske land. Satsing på integrering av nylig oppkjøpte selskaper har derfor vært prioritert i 2014 og vil fortsatt bli prioritert i 2015. Styringsoversikt Proaktiv, transparent eierstyring og selskapsledelse er avgjørende for å forene interessene til aksjonærene, ledelsen, de ansatte og selskapets øvrige interessenter. Styrets oppfatning er at god eierstyring og selskapsledelse danner grunnlaget for bærekraftig forretningsdrift og langsiktig verdiskapning. Yaras styre er forpliktet til å opprettholde høye standarder for etisk atferd gjennom hele organisasjonen, og har nulltoleranse for uetisk atferd og brudd på Yaras etiske regler. Eierstyring og selskapsledelse Prinsipper og praksis Styret og ledelsen i Yara International ASA gjennomgår årlig prinsippene for eierstyring og selskapsledelse og legger frem årsberetning i henhold til regnskapslovens § 3–3b og Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, sist oppdatert 30. oktober 2014. Denne anbefalingen inneholder strengere krav enn det som er nødvendig etter norsk lov. » Se Styring og selskapsledelse / side 28 Fem styremedlemmer er valgt av aksjonærene, og tre representerer de ansatte. De fem aksjonærvalgte medlemmene har omfattende ledererfaring fra internasjonale selskaper. Tre av åtte styremedlemmer er kvinner. Yara har besluttet ikke å etablere en bedriftsforsamling. Styret er følgelig direkte ansvarlig overfor generalforsamlingen og aksjonærene. Det ble nedsatt et kompensasjonsutvalg i april 2004 og et revisjonsutvalg i desember 2006. Sammensetningen av Yaras konsernledelse var uforandret fra foregående år. Torgeir Kvidal avløste Jørgen Ole Haslestad som konsernsjef i oktober 2014, mens Thor Giæver gikk inn som finansdirektør etter Kvidal. Både Kvidal og Giæver sitter i konstituerte stillinger mens styret vurderer en langsiktig løsning for stillingen som konsernsjef. En ny konsernsjef ble rekruttert i midten av 2014, men trakk seg før han tiltrådte i stillingen. Kaija Korolainen ble ansatt som øverste personalsjef med virkning fra 1. juni 2014. Risikostyring Forretningsrisikoer Yaras styre og ledelse utfører risikoanalyser i forbindelse med forskjellige dimensjoner og aspekter ved virksomheten for å påse at tilstrekkelige systemer for Gjeldsrate Prosent 0.30 0.25 0.20 0.15 0.10 0.05 Styret og ledelsen Yaras styre avholdt 14 møter i 2014. 0.00 2010 2011 2012 2013 2014 Styrets årsberetning | Yara finansrapport 2014 risikostyring er på plass. Yaras globale tilstedeværelse og virksomhetens art gir et sammensatt risikobilde. Strategiske og driftsmessige risikoer omfatter blant annet politisk utvikling, økonomiske vilkår og lovgivningsmessige spørsmål, deriblant en risiko for ikke å overholde alle gjeldende internasjonale standarder og lokal lovgivning om menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og korrupsjon. Risikoer i tilknytning til lovverket styres gjennom opplæring og utdanning av medarbeidere, en sentral og regional etikk- og compliance-avdeling og en rekke kanaler for dialog om dilemmaer, som anonym varsling som finnes på 50 språk. Yara har utarbeidet etiske regler for forretningspartnere, som tar hensyn til internasjonalt anerkjente og aksepterte standarder på sentrale områder som menneskerettigheter, forretningsetikk og arbeidsforhold. En annen ordning som også er bygget inn i Yaras styringssystem, er prosessen for kontroll av forretningspartneres integritet. Denne prosessen bidrar til å kartlegge potensielle problemer i tilknytning til miljø, menneskerettigheter eller korrupsjon. Internasjonalt og regionalt kan en rekke verdensomspennende tendenser, ikke minst befolkningsvekst, ressursknapphet og klimaendringer, forventes å påvirke Yaras virksomhet. Samtidig byr disse utfordringene på en rekke forretningsmuligheter der Yara har et godt utgangspunkt for å tilby løsninger som dekker behov i nye markeder. Utvikling av gjødselprodukter og bruksmetoder med beskjedent klimaavtrykk og løsninger for landbruk i områder med vannknapphet er viktige eksempler på hvordan Yara møter slike globale utfordringer. Yaras mest betydelige markedsrisiko ligger i marginen mellom prisene på nitrogengjødsel og naturgass. 19 Selv om det på lang sikt er en positiv sammenheng mellom disse prisene, påvirkes marginene av balansen mellom tilbud og etterspørsel etter mat i forhold til energi. Yaras samlede risikoeksponering analyseres, vurderes og oppsummeres på konsernnivå minst en gang hvert kvartal. Risikovurderinger integreres i all forretningsvirksomhet, både på konsernnivå og i de enkelte forretningsenhetene, noe som øker Yaras evne til å dempe risikoer og gripe forretningsmuligheter. Styret fører tilsyn med risikostyringsprosessen og gjennomfører evalueringer av selskapets viktigste eksponeringsområder og interne kontrollordninger hvert annet år. En mer omfattende beskrivelse av Yaras risikostyring finnes på side 36-42 i denne rapporten. Granskning og selskapsstraff I januar 2014 innrømmet Yara skyld og aksepterte en selskapsbot på NOK 270 millioner og inndragelse av NOK 25 millioner ilagt av Økokrim. Boten er knyttet til tidligere uregelmessigheter i sammenheng med etableringen av Lifeco i Libya, et urealisert prosjekt i India og kontrakter med en russisk leverandør. Inndragelsen har forbindelse med tidligere fosfatleveranser. Prosessen ble igangsatt i 2011, da Yara proaktivt informerte Økokrim om mulige uregelmessige betalinger, samtidig som selskapet selv satte i gang en ekstern etterforskning. andre avdelinger i Yara, som strategi- og forretningsutviklingsteamet. Medarbeideropplæring, risikovurderinger og kontroll av forretningspartneres integritet er fortsatt de viktigste satsingsområdene for det juridiske arbeidet i 2015. Konsernets samfunnsansvar Helse og sikkerhet Driftssikkerhet, som er avgjørende for å beskytte de ansatte og underleverandører samt opprettholde produktiviteten og resultatene, prioriteres svært høyt i Yara. Yaras oppfatning er at enhver ulykke kan forebygges hvis ledelsen forplikter seg og medarbeiderne bidrar aktivt til å kartlegge og styre prosesser og handlinger som kan volde skade. I 2013 lanserte Yara et nytt tiltak, ‘Safe by Choice’, som skal sørge for betydelig økt sikkerhet i konsernet. Gjennom 2014 opplevde Yara en positiv utvikling i sikkerhetsresultatene, særlig blant underleverandører. Skadefrekvensen (samlet antall registrerte skader per million arbeidstimer) endte på 3,9 for medarbeidere og underleverandører sett under ett, en forbedring fra 4,3 i 2013, men likevel under 2014-målet om en skadefrekvens under 3,0 – på veien mot det endelige målet om null ulykker. Skadefrekvensen omfatter skadefravær, skader som tillater omplassering til alternativt arbeid, og tilfeller som krever medisinsk behandling. Yara Skadefrekvens Totalt antall registrerte skader per million arbeidstimer, 5 Compliance-avdelingen i Yara har blitt vesentlig styrket siden 2009. De juridiske ressursene sentralt har økt, et opplæringsprogram i hele konsernet er satt i gang, og viktige handelsavtaler er gjennomgått. I 2014 var det juridiske arbeidet innrettet mot en ytterligere økning av sentrale og regionale juridiske ressurser, innføring av et omfattende system for kontroll av forretningspartneres integritet og et tett samarbeid med 4 3 2 1 0 2010 2011 2012 2013 2014 20 Yara finansrapport 2014 | Styrets årsberetning opplevde ingen dødsulykker i 2014, men søkelyset rettes stadig mot alvorlige nestenulykker og ulykker som kunne ha fått et svært alvorlig utfall. 14001 (miljøstyring) og OHSAS 18001 (helse- og sikkerhetsstyring). Ved utgangen av 2014 var 16 av 22 anlegg sertifisert fullt ut. Yara har ledet an i utviklingen og tilpasningen av Fertilizers Europes produktansvarlighetsprogram. I januar 2014 ble det i en uavhengig kontroll bekreftet at virksomheten vår i Europa samsvarer helt med programmet, noe som sikrer høyeste standard for sikkerhet og miljø i hele verdikjeden. Vårt mål er at all virksomhet utenfor Europa skal sertifiseres i henhold til IFAs (International Fertilizer Industry Association) ‘Protect & Sustain’-initiativ. Yaras HMSK-retningslinjer, som beskriver selskapets standpunkter vedrørende en rekke emner, er tilgjengelige på Yaras nettsted. etter hvert som de melder seg, og gjennomfører utbedring eller skadebegrensning i samråd med vedkommende myndigheter. For 2015 og framover har konsernet satt av NOK 165 millioner til rydde- og rensetiltak etter avsluttet virksomhet på flere anleggssteder. Dette beløpet ligger tett opptil summen på NOK 169 millioner fra året før. Miljøet Commitments Yara arbeider systematisk med å redusere driftens miljøpåvirkninger. Yara bidrar til miljøframskritt i landbruket, transportsektoren og industrien. Selskapet har tatt i bruk en livssyklusstrategi for produkter og prosesser. Gjennom målrettede FoU-aktiviteter utvikler Yara fortløpende kunnskap, verktøy og løsninger for å forbedre bruken av gjødsel på gårdsbrukene og begrense miljøbelastningen samtidig som at bøndenes inntekter og produktivitet økes. Ved å følge opp sin strategi har Yara både en indirekte og en direkte innvirkning på menneskers grunnleggende behov, og særlig på matsikkerheten innenfor en kontekst med klimaendringer. Yaras strategi- og innovasjonsarbeid skaper ikke bare arbeidsplasser for de ansatte, skatteinntekter for staten og nyttige produkter for bøndene; det skal også bidra til utvikling og inkluderende, bærekraftig vekst. I 2014 ble Yara Brunsbüttel i Tyskland tilkjent prisen 2015 IFA Green Leaf Award for fremragende sikkerhets- og miljøstandarder. Gjødselproduksjon kan utgjøre en risiko for lokalsamfunn og naturlige habitater hvis styringen er svak. Sikkerheten kommer først i Yara, og vi har i tidens løp gjort betydelige investeringer for å forbedre oss på dette området. Yaras HMSK-retningslinjer regulerer hvordan selskapet håndterer spørsmål i forbindelse med helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. I driften har Yara besluttet at alle større produksjonsanlegg skal sertifiseres i henhold til standardene ISO 9001 (kvalitetsstyring), ISO \ Utbytte NOK per aksje Selskapet har på imponerende vis forbedret reduksjonen av N2O-utslipp (N2O er en klimagass) med mer enn 90 % fra salpetersyreanleggene gjennom utnyttelse av fordelene ved Yaras egenutviklede N2O-katalysatorteknologi. De samlede klimagassutslippene fra hele produksjonen er redusert med mer enn 51 % siden 2004. Yara ligger godt an til å oppfylle de nye kravene for salpetersyreanlegg i henhold til EUs system for handel med utslippsrettigheter (EU ETS). Konsernet vil fortsette investeringene i ammoniakkanleggene, med bedre energi- og kostnadseffektivitet og lavere utslipp. Sure utslipp fra driften reduseres fortløpende. 15 I 2014 var Yaras samlede energiforbruk i produksjonen 258 Petajoule (PJ). Nesten 90 % av energien brukes i ammoniakkproduksjonen. 12 9 6 3 0 2010 2011 2012 2013 2014 Yara har en rekke anlegg som har vært i drift i en årrekke, eller som har vært stengt. Disse anleggene kan kreve utbedring eller medføre forpliktelser etter lokal rett i de områdene der de ligger. Yara undersøker slike konsekvenser Deling av kunnskap og råd for å fremme god landbrukspraksis går hånd i hånd med nyskapende forretningsmodeller, ikke minst i sammenheng med Yaras partnerskap gjennom New Vision for Agriculture-initiativet til Verdens økonomiske forum (WEF). Her har Yara og mer enn 30 andre internasjonale selskaper gått sammen om å utløse 20 % forbedringer per tiår med hensyn til jordbruksproduktivitet, fattigdom på landsbygda og klimagassutslipp. Eksempler på Yaras deltakelse i partnerskap omfatter Ghana Grains Partnership, Southern Agricultural Growth Corridor of Tanzania og deltakelsen i det Afrika-ledede Grow Africa Partnership. Yaras engasjement i østersjøregionen bidrar til forbedrede lokale og regionale miljøforhold og er et godt eksempel på hvordan lønnsomt landbruk og miljøvern kan kombineres. Yara har undertegnet FNs Global Compact (UNGC) og støtter og følger UNGCs prinsipper om menneskerettigheter, arbeiderrettigheter, miljø og korrupsjonsbekjempelse. Yara har også Styrets årsberetning | Yara finansrapport 2014 blitt tatt inn som medlem av Global Compact LEAD, som ble lansert i 2011 for å gi kunnskap og inspirasjon i forbindelse med avanserte aspekter ved bærekraftig utvikling i bedrifter og fungere som plattform for globale problemstillinger. I 2014 har Yara også besluttet å undertegne UNGC CEO Water Mandate og Call to Action om korrupsjon, og blitt medlem av Global Alliance on Climate Smart Agriculture. Selskapet merket seg det positive samsvaret mellom Yaras strategiske posisjonering og FNs mål for bærekraftig utvikling, og selskapet var derfor medsignatar på Business Manifesto i september 2014. Dette dokumentet ble lansert på FNs generalforsamling og tok til orde for støtte fra privat sektor representert ved 21 globale selskaper til prosessen for bærekraftig utvikling, som et redskap for å bekjempe fattigdom og en overgang til bærekraftige, inkluderende markeder. Yara er videre medlem av UNGC Caring for Climate-initiativet og har forpliktet seg til å overholde FTSE4Good-kriteriene. For Yara har menneskerettigheter ikke vært identifisert som et høyrisikoområde innenfor selskapets nåværende driftsform. Compliance-risiko inkluderer menneskerettigheter er og en integrert del av kapitalvurderingsprosessen, som omfatter betydelige investeringer og transaksjoner. Yaras forpliktelse til å overholde menneske- og arbeidstakerrettigheter er integrert i Yaras etiske regler og videreført i konsernets etikkhåndbok og styringssystemer som prosessen for kontroll med forretningspartneres integritet og Yaras etiske regler for forretningspartnere. Støtte til UNGC-prinsippene er forankret gjennom konsernsjefen. I 2014 har ingen av våre datterselskaper meldt at retten til forsamlingsfrihet og kollektive forhandlinger er vesentlig truet. Åpenhet omkring 21 ledelsens strategi, tiltak og resultater i forbindelse med HMSK, etikk, juridiske arbeid og relaterte saker er sikret gjennom GRI-rapportering (Global Reporting Initiative) på nettet. Yara overholder de nye rapporteringskravene som trådte i kraft fra regnskapsåret 2014 for utvinningsindustrien (inkludert gruvedrift), med basis i EU-direktiv 2013/34 og beskrevet i den norske regnskapsloven. Den fullstendige rapporteringen for hvert enkelt land kan ses på yara.com / Sustainability / Reporting. Framtidsutsikter Markedsutsikter Utviklingstrekk på markedet Styret mener at det langsiktige grunnlaget for gjødseletterspørselen vil holde seg sterkt, idet en økende og stadig rikere befolkning i verden fortsetter å drive opp etterspørselen og det blir større knapphet på arealer som kan brukes til landbruk. Mer effektiv og balansert bruk av gjødsel globalt er avgjørende for å oppnå bærekraftig forbedring av produktiviteten i jordbruket. Det er imidlertid et betydelig potensial for prissvingninger i markedene for jordbruksråvarer, der tilbudet er begrenset og kundene er lite følsomme for prisendringer. Klimarelaterte reduksjoner i landbruksproduksjonen kan videre øke etterspørselen etter gjødsel, samtidig som et betydelig fall i landbruksprisene, for eksempel på grunn av utsikter til bedre avlinger, kan føre til en midlertidig reduksjon i gjødselleveransene. Men det trengs en vesentlig økning i avlingene bare for å unngå at beholdningene synker i framtiden. Utvikling av markedene Mer rasjonell og balansert bruk av gjødsel på verdensbasis vil forutsette en endring i gjødselprodukt- og brukspraksis på mange markeder, noe som innebærer en ytterligere økning i differensieringen og tilpasningen av gjødselteknologi og relaterte løsninger. Men i hvilken grad de enkelte markedene vil satse på og oppnå disse forbedringene, vil sannsynligvis variere sterkt og avhenge av hvor liberalisert og konkurransepreget jordbruket i de aktuelle markedene er. Driftsutsikter Utviklingstrekk i bransjen Den globale etterspørselen etter nitrogen holdt seg sterk i 2014. Da en betydelig andel av nitrogenkapasiteten i Ukraina og andre viktige eksportland ble innskrenket, nådde kinesisk ureaeksport en rekord på 14 millioner tonn i 2014. Det er usannsynlig at planlagte kapasitetsutvidelser utenfor Kina i de nærmeste årene vil erstatte den kinesiske eksporten av urea. I lys av de betydelige kinesiske innskrenkningene som finnes i dag, ventes gjeldende eksportpriser for prillet urea FOB fra Kina (USD 285–290 per tonn) å gi en fortjeneste på rundt null for svingprodusenter. I tiden framover vil det laveste nivået for globale råvarepriser for nitrogen derfor sannsynligvis bestemmes av prisen på antrasittkull av høy kvalitet i Kina, eksporttoll og vekslingskursen RMB–USD. Prisøkninger drevet av midlertidig etterspørsel kan imidlertid forekomme. Prisen på antrasittkull har ikke blitt negativt påvirket av fallet i globale olje- og gasspriser, og den kinesiske valutaen er styrket parallelt med amerikanske dollar. En svakere euro og lavere gasspriser har styrket den relative konkurranseevnen til europeisk gjødselkapasitet. Utvikling av selskapet Med sin globale tilstedeværelse i nedstrømssegmentet, differensierte produktsortiment og økende innovasjonsinnsats akter Yara både å fremme og skape lønnsomme forretningsmuligheter på grunnlag av den økte vektleggingen på rasjonell bruk av gjødsel. Yara tar sikte på å oppnå dette gjennom vekst, 22 Yara finansrapport 2014 | Styrets årsberetning teknologi og kompetanseutvikling i nedstrøms- og oppstrømssegmentet. • NOK 1,3 milliarder er planlagt investert i utvidelse av eksisterende NPK-anlegg i Norge og Finland og Yaras TAN-anlegg i Köping i Sverige. Økonomiske utsikter Kapitalstyring Yaras mål er å opprettholde en langsiktig kredittvurdering som en solid investering, dvs.BBB ifølge Standard & Poors metode og Baa2 ifølge Moodys metode. Dette innebærer at selskapet normalt bør ha en nettogjeld under to ganger EBITDA, og at større oppkjøp normalt ville medføre utstedelse av nye aksjer. Investeringsintensjoner Yaras vekstambisjoner innebærer vesentlige investeringer, gjennom utbygging av eksisterende virksomhet, nye anlegg og oppkjøp. Styret understreker at fokuset på vekstmuligheter kombineres med omhyggelig evaluering og streng kapitaldisiplin, idet Yara søker muligheter der de beste relative synergieffektene kan oppnås på rett tidspunkt i konjunkturforløpet. Yara forventer å investere i alt cirka NOK 11,6 milliarder i 2015, basert på kunngjorte investeringer i vekst og planlagt vedlikehold. Den investeringsgraden som trengs for å opprettholde Yaras nåværende produksjonskapasitet og produktivitet, anslås til ca. NOK 5 milliarder per år. Mesteparten av de øvrige NOK 6,6 milliardene er knyttet til volum- og/eller marginvekst: • Yaras anlegg for teknisk ammoniumnitrat i Pilbara skal etter planen stå ferdig i 2015, med en samlet investering på USD 800 millioner, hvorav Yaras andel på 45 % i 2015 er ca. NOK 600 millioner. • Byggingen av en ammoniakkfabrikk i verdensformat i Freeport, Texas sammen med BASF skal startes i 2015. Yaras andel av investeringer i 2015 beløper seg til NOK 1,2 milliarder. • En ramme på NOK 1,7 milliarder er øremerket prosjekter for produktivitets- og effektivitetsforbedring ved Yaras produksjonsanlegg, i tillegg til mindre oppkjøp i nedstrøms- og industrisegmentene, ammoniakkskip, nedstrømsterminaler og blandingsenheter. • Ytterligere NOK 1,5 milliarder er planlagt investert i 2015 for å forbedre produksjonsregulariteten og grunnet et høyere enn normalt antall planlagte revisjonsstanser ved produksjonsanleggene. Utbytte og tilbakekjøp av aksjer Yaras mål er å betale gjennomsnittlig 40-45% av nettoresultatet i form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer. Innenfor denne målsetningen skal minst 30 % av nettoresultatet betales i form av utbytte, mens tilbakekjøp av aksjer utgjør resten og gjennomføres mer fleksibelt. Yaras styre vil foreslå for den årlige generalforsamlingen et utbytte på NOK 13 per aksje for 2014, dvs. 47 % av nettoresultatet etter minoritetsinteresser, og en samlet utbetaling på NOK 3.581 millioner basert på utestående aksjer på datoen for avleggelse av dette regnskapet. Utbyttet over målsetningen foreslås for å forbedre Yaras kapitaleffektivitet. Sammen med 2014-resultatet for Yara International ASA og andre effekter gir det foreslåtte utbyttet en netto økning av egenkapitalen på NOK 1.836 millioner. Yara betalte totalt NOK 3 212 millioner i utbytte og tilbakekjøp av aksjer i 2014, tilsvarende 56 % av nettoinntekten i 2013. Yara iverksetter tilbakekjøpsprogrammer som en integrert del av aksjonærpolitikken. I 2014 kjøpte Yara tilbake og innløste aksjer for i alt NOK 441 millioner. Styret akter å foreslå for den årlige generalforsamlingen et nytt tilbakekjøpsprogram som ligger tett opptil det eksisterende programmet. Styret i Yara International ASA Oslo, 19. mars 2015 Leif Teksum Hilde Merete Aasheim John Thuestad Hilde Bakken Styrets leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Geir Olav Sundbø Geir Isaksen Rune Asle Bratteberg Guro Mauset Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Torgeir Kvidal Konsernsjef (konstituert) Theme | Yara financial report 2014 23 Selskapsledelse og risikostyring 24 Styret 2014 26 Ledelsen 2014 28 Styring og selskapsledelse 36 Risikostyring 37 Risikoappetitt 38 Risikofaktorer “Vi følger strenge prosedyrer. Vi setter høye standarder for drift og regeletterlevelse for å minimere risikoer for virksomheten.” Scheila Oliveira, HMSK-leder for Yara Oppstrøm i Rio Grande og Ponta Grossa i Brasil I Brasil arbeider Yara målrettet med å forbedre sikkerhets- og miljøaspektene i sine prosesser og produkter. Teamene våre får opplæring i samsvar med Yaras egne standarder, så vel som nasjonale og internasjonale standarder. I 2014 la vi særlig vekt på å utvikle en sikkerhetskultur blant ledere, ansatte og leverandører i forbindelse med selskapets Safe by Choice-program. Yara investerer i kunnskap – og overfører kunnskap. Scheila Oliveira begynte i Yara i 2007 og arbeider som HMSK-leder for Yara Oppstrøm i Rio Grande i Brasil. Hun er utdannet ved Bellevue University i Nebraska i USA med en mastergrad i ledelse. 24 Yara finansrapport 2014 | Styring og risikostyring Styret 2014 Stilling Valgt av / år LEIF TEKSUM (1952) HILDE MERETE AASHEIM (1958) Styreleder siden 2014 Leder for kompensasjonsutvalget Nestleder Leder av revisjonsutvalget Aksjonærer, 2014 Aksjonærer, 2010 Stilling Profesjonelt styremedlem og uavhengig rådgiver Konserndirektør for primærmetall, Hydro ASA Utdanning Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH); statsautorisert revisor Teksum sluttet i DnB Bank ASA i august 2014. Fra 1991 til han sluttet, hadde han forskjellige lederstillinger i DNB-konsernet. I perioden 2003–2013 var han konserndirektør med ansvar for storkunder og all internasjonal bankvirksomhet i DNB/DnB NOR. Fra 2013 var han direktør for relasjoner med ansvar for en portefølje av kunder i Norge og Sverige. Teksum også hatt ansvar for relasjoner med investeringsbanker, kapitalforvaltning, IT og innkjøp. I perioden 1987–1989 var han leder for Bergen Banks London-filial. Hilde Merete Aasheim begynte i Hydro i oktober 2005 som konserndirektør for ledelse og kultur (HR, HMS og samfunnsansvar). Aasheim ledet integrasjonsprosessen da Hydros olje- og gassvirksomhet fusjonerte med Statoil i 2007. Hun ble deretter direktør for aluminiummetall i Hydro. Mellom 1986 og 2005 hadde hun en rekke lederstillinger i Elkem. Erfaring Andre verv Deltakelse på styremøter Styremedlem i Norsk Industri 8/14 (begynte i mai) 14/14 2/3 (begynte i mai) - - 6/6 1000 0 GEIR ISAKSEN (1954) GEIR O. SUNDBØ (1963) Styremedlem Medlem av kompensasjonsutvalget Styremedlem Valgt av / år Aksjonærer, 2013 Ansatte, 2010 Stilling Konsernsjef i NSB Deltakelse i kompensasjonsutvalget Deltakelse i revisjonsutvalget Aksjer eid ved utgangen av 2014 Stilling Utdanning Erfaring Doktorgrad i landbruksøkonomi Certified TQM supervisor Fra 1996 til 2011 var Geir Isaksen administrerende direktør for Cermaq ASA (Statkorn Holding ASA før 2002). I denne perioden ledet han en omfattende restrukturering og børsintroduksjon, og bidro til betydelig vekst i Norge og i utlandet. Fra 1995 til 1996 var Geir Isaksen administrerende direktør for Statkorn AS, og før det hadde han lederstillinger ved Norges Bondelags kontor i Brüssel og i Gartnerhallen, et matgrossist- og distribusjonsselskap. Sundbø har vært ansatt i Yara (Hydro) siden 1987. Han har hatt en rekke tillitsverv i Porsgrunn siden 1989. Han er nestleder og kasserer i Herøya Arbeiderforening i Porsgrunn og hovedtillitsvalgt for Yara Porsgrunn. Sundbø er leder i European Works Council (EWC) i Yara. Andre verv Deltakelse på styremøter Deltakelse i kompensasjonsutvalget Deltakelse i revisjonsutvalget Aksjer eid ved utgangen av 2014 Siden 2013 har han vært leder i kontrollkomiteen for LO-forbundet Industri Energi. Han er også medlem av arbeidsutvalget i IndustriCluster Grenland (ICG). 13/14 13/14 3/3 - - - 84 96 Styring og risikostyring | Yara finansrapport 2014 25 HILDE BAKKEN (1966) JOHN THUESTAD (1960) Styremedlem Medlem av kompensasjonsutvalget Styremedlem Medlem av revisjonsutvalget Aksjonærer, 2014 Aksjonærer, 2014 Konserndirektør for produksjon, Statkraft Konserndirektør i Sapa Extrusion Europe Sivilingeniør i petroleumsfag fra Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) Metallurg fra Norges Tekniske Høgskole (i dag NTNU); MBA fra Carnegie Mellon University, Pittsburgh, USA. Hilde Bakken har siden 2000 hatt flere lederstillinger i Statkraft innenfor forretningsområdene marked og produksjon. Siden 2010 har Bakken vært del av ledergruppen i Statkraft, fra 2010 til 2013 som stabssjef og siden 2013 som ansvarlig for Statkrafts produksjon i sju land. Hun er også ansvarlig for videreutvikling av Statkrafts vannkraftkonsesjoner i Nordvest-Europa. Før hun kom til Statkraft, var hun ansatt i Norsk Hydro og Conoco der hun hadde flere leder- og ingeniørstillinger innenfor drifts- og feltutvikling på den norske kontinentalsokkelen. Thuestad har ledet Sapa Extrusions Europe siden 2013. Fra 2012 til 2013 ledet han Sapa Profiles med produksjonsanlegg i Europa, Nord-Amerika og Kina. Fra 2009 til 2012 ledet han Alcoa Global Primary Products med 40 avdelinger i Australia, Latin-Amerika, Europa og Nord-Amerika. Thuestad har tidligere vært administrerende direktør for Elkem AS og Elkem Aluminium AS. Før det var Thuestad daglig leder i Norzink AS og Fundo AS. Thuestad har vært styremedlem/styreleder i Tyssefaldene AS (1997–2000), styremedlem i Borregaard AS (2005–2007), Statkraft/Groener AS 2000–2003 og direktør i Alcoa Inc. (2010–2011). Leder i European Aluminium Association, Extrusion Division og Overseas Trustee i American Scandinavian Foundation. 8/14 (begynte i mai) 7/14 (begynte i mai) 2/3 (begynte i mai) - - 3/6 (begynte i mai) 0 0 RUNE BRATTEBERG (1960) GURO MAUSET (1968) Styremedlem Medlem av revisjonsutvalget Styremedlem Ansatte, 2012 Ansatte, 2012 Head of Chemical Compliance Koordinator for prosessmodellerings- og kontrollavdelingen ved Process R&D and Manufacturing Support i Porsgrunn Grad i informasjonsteknologi fra Universitetet i Bergen Kjemiingeniør fra Norges Tekniske Høgskole (i dag NTNU) Koordinator for prosessmodellerings- og kontrollavdelingen ved Process R&D and Manufacturing Support i Porsgrunn Kjemiingeniør fra Norges Tekniske Høgskole (i dag NTNU) Bratteberg har vært ansatt i Yara (Hydro) siden 1986. Han har hatt forskjellige lederstillinger innenfor IT og HMSK i Hydro og Yara og var CIO i perioden 2001–2009. Bratteberg har vært medlem av Chemical Industry Advisory Board ved SAP AG (2004–2009) og styreleder ved Scandinavian School of Brussels (2009–2011). Mauset har vært ansatt i Yara siden 2009. Guro Mauset har vært styremedlem i Norwegian Society of Chartered Scientific and Academic Professionals (Tekna) i Yara i 2011-2014. 14/14 14/14 - - 6/6 - 124 148 26 Yara finansrapport 2014 | Styring og risikostyring Ledelsen 2014 TORGEIR KVIDAL (1965) THOR GIÆVER (1972) Konsernsjef (konstituert) Konserndirektør for finans (konstituert) Utnevnelsestidspunkt: Oktober 2014 Oktober 2014 Ansettelsestidspunkt: 1991 2004 Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH). Siviløkonom fra School of Management, University of Bath, Storbritannia. Torgeir Kvidal har hatt en rekke stillinger i selskapet: konserndirektør for finans (2012–14), leder for Forsyning & Handel (2011–12), sjef for investorrelasjoner (2006–11), økonomisjef (CFO) for Industrisegmentet (2005–06), forretningsenhetsleder for CO2/Industrisegmentet Sentral-Europa (2000–05), økonomidirektør for Hydrogas (1997–99) og Corporate Controller for Hydro Agri (1993–97). Han ble ansatt i Hydro i 1991 som praktikant. Giæver har tidligere vært sjef for investorrelasjoner og styresekretær, leder for controlling og økonomisjef (CFO) for Forsyning & Handel. Før Giæver kom til Yara, hadde han flere controllerstillinger i Ford Motor Company. 6 168 2 478 EGIL HOGNA (1971) GERD LÖBBERT (1957) Stilling: Utdanning: Erfaring: Aksjer eid ved utgangen av 2014: Konserndirektør for Nedstrømssegmentet Konserndirektør for Oppstrømssegmentet Utnevnelsestidspunkt: Stilling: August 2009 Desember 2012 Ansettelsestidspunkt: 1999 2012 Industriledelse fra Norges Tekniske Høgskole (i dag NTNU); MBA fra INSEAD og AMP-programmet ved Harvard Business School. Doktorgrad i kjemi fra Universitetet i Bochum i Tyskland. Egil Hogna har tidligere hatt en rekke stillinger i selskapet. Han har vært finansdirektør (2008–09), forretningsenhetsleder for SørEuropa/Middelhavsregionen (2007–08); næringsinformasjonsdirektør (2006), direktør for investorrelasjoner (2004–06), direktør for Hydro Aluminum Metal Products (ansvarlig for forsyningskjede og resultatstyring) (2001–03) og økonomisjef for Hydro Agri (1999–2001). Før Hogna begynte i Norsk Hydro, var han konsulent i McKinsey (1994–99). Gerd Löbbert har vært konserndirektør for polyolefiner i Wien-baserte Borealis Group (2010–2011). Han har også hatt flere lederstillinger i BASF Group, blant annet som Group Vice President (2002–2009). Gerd Löbbert har en doktorgrad i kjemi fra Universitetet i Bochum i Tyskland. 14 318 4 992 Utdanning: Erfaring: Aksjer eid ved utgangen av 2014: Styring og risikostyring | Yara finansrapport 2014 27 YVES BONTE (1961) ALVIN ROSVOLL (1957) BENTE G. H. SLAATTEN (1958) Konserndirektør for Industrisegmentet Konserndirektør for Forsyning & Handel Konserndirektør for kommunikasjon og merkevare Januar 2010 Juni 2012 Oktober 2009 2010 1981 2008 Mastergrad i bygg- og anleggsteknikk fra Universitetet i Leuven i Belgia samt en høyere grad i bedriftsledelse. Kjemiingeniør fra Norges Tekniske Høgskole (i dag NTNU). Mastergrad i bedriftsledelse fra Norges Handelshøyskole (NHH); bachelor i sykepleie, en grad i Business Administration fra Handelshøyskolen BI samt organisasjon og prosjektledelse fra Universitetet i Oslo. Yves Bonte jobbet 17 år for kjemiselskapet LyondellBasell og dette selskapets forløpere, i en stilling som senior visepresident (SVP) for polypropylenvirksomheten i Tyskland og Nederland (2007–09), han var SVP for salg og markedsføring for Asia, Midtøsten, Afrika og Latin-Amerika, stasjonert i Hong Kong (2002–06), leder for strategisk markedsføring (2000–01) og hadde forskjellige stillinger innen markedsføringen, forsyningskjeden og produksjonen (1992–99). Før dette jobbet han i fem år for Exxon Chemical i Brüssel. Alvin Rosvoll har jobbet som forretningsenhetsleder for Nord- og Øst-Europa siden 2007. Tidligere har han vært markedsdirektør ved Nedstrømssegmentet og visepresident ved Yara Industrial Gases. Før det igjen har han hatt en rekke stillinger innen økonomi og ledelse etter at han startet i selskapet i 1981. Slaatten har jobbet som senior visepresident, kommunikasjonsdirektør og Branding Officer siden oktober 2009. Fra januar 2008 og frem til da var hun visepresident for kommunikasjonsavdelingen. Før hun startet i Yara, var Slaatten president for Norsk Sykepleierforbund (1998–2007) samt forhandlingsleder og direktør for forhandlingsenheten (1995–98). I perioden 1984–95 hadde hun forskjellige stillinger ved Kommunenes sentralforbund. Bente Slaatten har sittet i en rekke forskjellige styrer og innehatt forskjellige tillitsverv. 8 441 4 946 4 433 KAIJA-LEENA KOROLAINEN (1964) TRYGVE FAKSVAAG (1966) Konserndirektør for HR Juridisk direktør Juni 2014 Mai 2008 2014 1996 Mastergrad i jus og økonomi fra Åbo Akademi i Finland; Fullbright Scholar ved University of Louisville, Kentucky, USA. Juridisk grad fra Universitetet i Oslo. Før Korolainen kom til Yara, Korolainen hadde operasjonelle og strategiske HR-lederstillinger hos den globale produsenten av landbruksutstyr AGCO (2012-2014) ved konsernets europeiske hovedkontor i Sveits og ledet forsyningskjede- og logistikkleverandør DB Schenker (2003-2011). Faksvaag har jobbet som senior VP / juridisk direktør siden mai 2008. Tidligere har han hatt følgende stillinger i selskapet: Administrerende direktør ved Yara Switzerland Ltd. (2006–08), visepresident (VP) og juridisk rådgiver for Yara North America, Inc. (2004–06), juridisk rådgiver og VP for Norsk Hydro Americas, Inc. (2001–03). Trygve Faksvaag kom til Hydro/Yara i 1996 fra advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co. 946 7 258 28 Yara finansrapport 2014 | Styring og risikostyring Eierstyring og selskapsledelse Proaktiv, transparent eierstyring og selskapsledelse er avgjørende for å forene interessene til aksjonærene, ledelsen, de ansatte og selskapets øvrige interessenter. Det er styrets oppfatning at god eierstyring og selskapsledelse danner grunnlaget for bærekraftig forretningsdrift og langsiktig verdiskaping. Styret fremmer og støtter åpen og klar kommunikasjon av selskapets sentrale styrings- og beslutningsprosesser. Yara har vedtatt å følge Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, som sist ble oppdatert 30. oktober 2014. Denne anbefalingen inneholder strengere krav enn det som er nødvendig etter norsk lov. ansvarlighet, og vil følge internasjonale avtaler og nasjonal lovgivning overalt der selskapet driver virksomhet. » yara.com / Vision and strategy » yara.com / Corporate governance » yara.com / Sustainability commitment and policy man skal skape verdier av oppkjøp, og Yara kombinerer et kontinuerlig søk etter prosjekter med tålmodighet og disiplin i utførelsesfasen. Aktuelle M&A-aktiviteter og en rekke eksisterende utbyggingsprosjekter kunngjort i 2014, samt vellykket integrering og realisering av synergier vil være et hovedfokus i tiden fremover. 2. Virksomhet Yaras overholdelse av denne anbefalingen beskrives i denne rapporten, og avsnittsnumrene viser til anbefalingens artikler. Etter styrets oppfatning oppfyller Yara alle bortsett fra ett av de femten avsnittene i anbefalingen. Yara avviker på avsnitt 6 (Generalforsamlinger) som bestemmer at alle styre- og valgkomitémedlemmer skal være til stede ved generalforsamlingen, mens etablert praksis i Yara er at styreformann og leder for valgkomiteen er til stede. Dette anses som tilstrekkelig gitt det som normalt står på dagsordenen. Andre styre- og valgkomitémedlemmer vil bli bedt om å være til stede hvis det trengs, og i praksis er de fleste normalt til stede. 1. Implementering og rapportering for eierstyring og selskapsledelse Yara overholder anbefalingene i norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Yara mener at god eierstyring og selskapsledelse fremmer verdiskaping og en bærekraftig forretningsførsel. Yara jobber for åpenhet og Yara er et konsern med hovedfokus på produksjon, distribusjon og salg av nitrogenbaserte kjemikalier. Yara benytter kunnskap til å skape konkurransefortrinn og leverer førsteklasses produkter, verktøy og løsninger for optimalisert gjødselbruk og miljøløsninger – noe som skaper verdi for aksjonærer, ansatte, kunder, bønder og samfunnet i sin helhet. Omfanget av Yaras forretningsvirksomhet er beskrevet i selskapets vedtekter, som er publisert i sin helhet på konsernets nettsider. Mer informasjon om Yaras målsettinger og strategier er presentert i styrets årsberetning. » yara.com / Articles of association » Styrets årsberetning / side 13 3. Egenkapital og utbytte Stordriftsfordeler er et av Yaras viktigste konkurransefortrinn, så vekst både i produksjonen av merverdi- og råvareprodukter og i distribusjonen har vært den viktigste bestanddelen i Yaras strategi. Siden 2004 har Yara konsekvent gjennomført sin vekststrategi og styrket sin stilling som verdens ledende produsent og leverandør av plantenæringsløsninger. I tiden fremover har Yara definert strategiske prioriteringer og følger en strukturert strategi med å styre en balansert vekstportefølje bestående av oppkjøp, utbygginger og rekonfigurasjoner ved eksisterende anlegg og potensielle nye prosjekter der fordelaktige vilkår er til stede. Tidsfaktoren er imidlertid viktig når Yara har som mål å oppnå kredittvurderingen BBB fra Standard & Poor’s. På grunnlag av Yaras skalerbare forretningsmodell og gode erfaring med verdiskapende oppkjøp, mener styret at mer enn halvparten av Yaras overskudd bør reinvesteres i selskapet. Yaras mål er derfor å betale gjennomsnittlig 40–45 % av nettoinntekten til aksjonærer i form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer. Innenfor denne målsetningen skal minst 30 % av nettoresultatet betales i form av utbytte, mens tilbakekjøp av aksjer utgjør resten, og gjennomføres mer fleksibelt. Hvis selskapet over tid ikke identifiserer tilstrekkelige lønnsomme investeringsmuligheter, vil styret Styring og risikostyring | Yara finansrapport 2014 vurdere å betale mer enn 40–45 % av nettoinntekten til aksjonærene. Ny egenkapital vil kun utstedes i forbindelse med konkrete vekstmuligheter. Styret har ingen generell fullmakt til å øke konsernets aksjekapital. Yara iverksetter tilbakekjøpsprogrammer som en integrert del av aksjonærpolitikken. Hvert år siden børsintroduksjonen har Yaras styre fått fullmakt fra generalforsamlingen til å kjøpe tilbake opptil 5 % av alle aksjer i konsernet det påfølgende året, for senere annullering. En forutsetning for dette årlige programmet er at det blir inngått en avtale med den norske stat der staten forplikter seg til å selge en tilsvarende andel av sin beholdning, slik at statens eierandel (36,21 prosent) forblir uendret. Styrets fullmakt til å kjøpe egne aksjer er tidsbegrenset til datoen for neste årlige generalforsamling. » Styrets årsberetning / side 13 » Yara-aksjen / side 51 4. Lik behandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående parter Alle aksjonærer i Yara har like rettigheter, og konsernet har én aksjeklasse. Handel med selskapets egne aksjer, som tilbakekjøpsprogrammet, gjøres vanligvis på børsen eller til gjeldende børskurs hvis det utføres på annen måte. Aksjer som kjøpes tilbake fra den norske stat, blir også priset til markedsverdi. I 2014 fant det ikke sted betydelige transaksjoner mellom selskapet 29 og nærstående parter, bortsett fra vanlige handelstransaksjoner med datterselskaper og tilknyttede selskaper. I tillegg til de obligatoriske bestemmelsene i allmennaksjeloven (§§ 3–8 og 3–9) anvender Yara IFRS-bestemmelsene for å definere nærstående parter. Medlemmer av styret og ledelsen må informere om alle enheter som vil bli vurdert som ”nærstående parter” etter gjeldende lover og forskrifter. Transaksjoner med slike enheter er underlagt særskilte krav til opplysningsplikt og godkjenning. » Note 34 til konsernregnskapet “Nærstående parter” / side 128 Aksjonærenes årlige generalforsamling oppnevner valgkomiteen og aksjonærenes representanter i styret og godkjenner årsregnskapet, styrets årsberetning og eventuelt forslag om utbetaling av utbytte. I henhold til norsk lov skal aksjonærene vurdere og velge ekstern revisor etter forslag fra styret og godkjenne vedkommendes godtgjørelse. Styrelederen, konsernsjefen og finansdirektøren skal være til stede på den årlige generalforsamlingen, normalt sammen med lederen for valgkomiteen og konsernets revisor. En uavhengig, kvalifisert person skal lede møtet. Referatet fra den årlige generalforsamlingen legges ut på Yaras nettsider. 5. Fritt omsettelige aksjer Konsernet setter ingen begrensninger på aksjeoverføringer. Det er ingen restriksjoner på kjøp eller salg av aksjer som foretas av styremedlemmer og personer i selskapets ledelse, så lenge reglene om innsidehandel følges. Enkelte godtgjøringsordninger for ledelsen, herunder den langsiktige insentivordningen, påbyr at en del av godtgjørelsen ledelsen mottar, blir brukt på kjøp av Yara-aksjer, og begrenser salg av slike aksjer i ulike perioder etter slike kjøp. » Note 34 til konsernregnskapet “Nærstående parter” / side 128 6. Generalforsamlinger I henhold til Yaras vedtekter og norsk lov om aksjeselskaper regnes Yaras generalforsamling som øverste organ i konsernets styringsstruktur. Yaras vedtekter krever at det avholdes generalforsamling hvert år før utgangen av juni. Alle aksjonærer har rett til å legge frem saker til generalforsamlingens dagsorden, møte opp, ta ordet og stemme. I henhold til norsk lov om aksjeselskaper kan aksjonærer som er registrert i Verdipapirsentralen, avgi stemme på generalforsamlingen på hvert enkelt sakspunkt og hver enkelt kandidat, enten ved personlig fremmøte eller ved fullmakt. Aksjonærene eller deres autoriserte representanter må være til stede for å kunne stemme, og stemmene kan bare avgis for aksjer som er registrert i eierens navn. Innkalling til generalforsamlingen og relevante dokumenter, herunder valgkomiteens forslag, legges ut på Yaras nettsider senest tre uker før generalforsamlingen skal avholdes. Innkalling til generalforsamlingen sendes til alle aksjonærer personlig eller til deres depotbank minst tre uker før generalforsamlingen. 30 Innkallingen skal omfatte informasjon om aksjonærenes rettigheter og retningslinjer for registrering og stemmeavgiving på møtet. »yara.com / Corporate governance / General meetings » Yara-aksjen / side 51 » Styring og risikostyring Yaras finansrapport 2014 7. Valgkomité I henhold til Yaras vedtekter skal selskapet ha en valgkomité som består av fire medlemmer, som velges av generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal godkjenne instruks for valgkomiteen. Valgkomiteen foreslår aksjonærenes representanter i styret, gir relevant informasjon om kandidatene og en vurdering av deres uavhengighet, og foreslår godtgjørelse til styret overfor generalforsamlingen. Valgkomiteen gir også styret anbefaling om hvem styret bør velge som styreleder og nestleder. Medlemmene i komiteen velges for to år om gangen. Valgkomiteen i Yara International ASA består av følgende medlemmer, som alle er uavhengige av styret og ledelsen: • Tom Knoff, leder (uavhengig rådgiver) • Thorunn Kathrine Bakke (avdelingsdirektør, Nærings- og fiskeridepartementet) • Anne Carine Tanum (styreleder i DNB ASA og DNB Bank ASA) • Ann Kristin Brautaset (porteføljeforvalter, Folketrygdfondet) Ifølge valgkomiteens instruks skal det være en rotasjon blant komitémedlemmene. Kontaktopplysningene til valgkomiteens leder er tilgjengelige på Yaras nettsted, og aksjonærer som har Yara finansrapport 2014 | Styring og risikostyring forslag til nye styremedlemmer, bes sende disse til komiteens leder senest 1. januar. Valgkomiteen avholdt 19 møter i 2014. Valgkomiteens medlemmer mottok i 2014 en godtgjørelse på NOK 5.300 for hvert møte som ble avholdt før den årlige generalforsamlingen, og NOK 5.500 for hvert møte som ble avholdt etter dette. »yara.com / Nomination Committee procedure 8. Bedriftsforsamling og styre: sammensetning og uavhengighet Etter avtale mellom Yara og de ansattes representanter har Yara valgt ikke å ha bedriftsforsamling. Etter Yaras oppfatning bidrar dette til en mer direkte kommunikasjon mellom aksjonærer og ledelse, gir klarere ansvarsforhold og bidrar til raskere og bedre beslutningsprosesser i selskapet. Yaras styre består av åtte medlemmer, hvorav fem aksjonærvalgte styremedlemmer inklusive styreleder, som velges for to år om gangen av generalforsamlingen. De gjenværende tre styremedlemmene velges av selskapets ansatte, som regel for to år om gangen. Styret velger både styreleder og nestleder etter anbefaling fra valgkomiteen. De aksjonærvalgte styremedlemmene er uavhengige av konsernets ledelse, hovedaksjonærer og vesentlige forretningskontrakter. Dette gjelder også de styremedlemmene som er valgt av medarbeiderne, med forbehold for bestemmelsene i deres ansettelseskontrakter. Tre av styremedlemmene er kvinner. Styret avholdt 14 møter i 2014. Tre styremedlemmer uteble fra ett møte, mens de øvrige styremedlemmene deltok ved alle styremøtene i 2014. Alle styremedlemmer oppfordres til å eie aksjer i selskapet. De aksjonærvalgte styremedlemmene Leif Teksum og Geir Isaksen eide henholdsvis 1.000 og 84 aksjer ved årets utgang. De tre ansattevalgte styremedlemmene Geir Sundbø, Rune Bratteberg og Guro Mauset eide henholdsvis 96, 124 og 148 aksjer ved årets slutt. » yara.com / Corporate governance / » Styret / side 24 » Note 34 til konsernregnskapet “Nærstående parter” / side 128 9. Styrets arbeid Styrets arbeid følger en årsplan som normalt drøftes og godkjennes i desember for det påfølgende kalenderåret. Styret utfører en årlig egenevaluering av resultater og kompetanse, som legges frem for valgkomiteen. Styret har opprettet skriftlige instrukser for sitt eget, revisjonsutvalgets, kompensasjonsutvalgets og ledelsens arbeid. Styret velger en styreleder og nestleder etter anbefaling fra valgkomiteen. I tilfelle styrelederen ikke er til stede, vil nestlederen lede møtene. Hvis styreleder er, eller har vært personlig involvert i en sak som er svært viktig for selskapet, vil styrets behandling av denne saken bli ledet av et annet styremedlem. Styret avholdt 14 møter i 2014. Geir Isaksen, John Thuestad og Geir Sundbø uteble fra ett møte hver, mens de øvrige styremedlemmene deltok ved alle styremøtene i 2014. Alle aksjonærvalgte styremedlemmer er uavhengige av ledelsen og de største aksjonærene. Verken konsernsjefen eller andre medlemmer av konsernledelsen er medlemmer av styret. Styring og risikostyring | Yara finansrapport 2014 31 Yara-konsernets styringsstruktur Aksjonærer Valgkomité Kompensasjonsutvalg Årlig generalforsamling Ekstern revisor Styret Yaras interne risiko- og revisjonsenhet Konsernsjef Compliance-enheten Revisjonsutvalg Rapportering Valg/oppnevning Ledelse Yaras kompensasjonsutvalg vurderer konsernsjefens resultatoppnåelse og legger frem forslag for styret om konsernsjefens betingelser og kompensasjon. Utvalget gransker og foreslår retningslinjer for godtgjørelse til ledelsen og vesentlige ansettelsesforhold. Utvalget består av tre medlemmer som er valgt av styret, blant styrets egne medlemmer. Kompensasjonsutvalget avholdt seks møter i 2014. Geir Isaksen var til stede ved alle tre møter, mens Leif Teksum og Hilde Bakken deltok på begge møtene som ble holdt etter at de kom med i styret i mai 2014. foretar en årlig egenvurdering i henhold til sitt mandat. Yaras revisjonsutvalg består av tre medlemmer av styret, hvorav to er uavhengige av selskapet og én er ansatterepresentant. Utvalgets leder er ikke styrets leder. Utvalget avholdt seks møter i 2014. Hilde Merete Aasheim og Rune Bratteberg var til stede på alle 6 møter, mens John Thuestad deltok på alle tre møter som fant sted etter at han kom med i styret i mai 2014. Yaras interne risiko- og revisjonsenhet støtter Yaras ledelse og styre med en systematisk og disiplinert tilnærming for å evaluere selskapsledelse, risikostyring og internkontroll. Yaras styre og ledelse evaluerer og definerer årlig risikovillighet over sentrale driftsmessige og strategiske dimensjoner. Hovedmålet for en mer systematisk og komplett vurdering av risikovillighet er å samkjøre risikogrensene, noe som vil føre til mer rasjonell ressursfordeling. Å definere risikovillighet er også en forutsetning for å fastsette optimal risikotoleranse med understøttende kontroller. Revisjonsutvalg 10. Risikostyring Yaras revisjonsutvalg bistår styret med å evaluere konsernregnskapet, selskapets finansielle rapporteringsprosesser og internkontroll, risikostyring og den eksterne revisors arbeid. Utvalget evaluerer planer og interne revisjoner utført av Yaras interne risiko- og revisjonsenhet innenfor finansiell rapportering og kontroll. Utvalget Yara har integrert risikostyring og internkontroll i konsernets strategi- og forretningsplanprosesser, basert på prinsippet om at risikovurderinger utgjør et vesentlig element i alle forretningsaktiviteter. Risikostyring er en sentralt styrt prosess, mens ansvaret for den daglige, operative risikostyringen ligger hos forretningssegmentene og ekspertorganisasjonene. Styret evaluerer hvert år konsernets viktigste risikoeksponeringer og interne kontrollsystemer. Kompensasjonsutvalg Styret mener at hvis Yaras risikovillighet på viktige forretningsområder uttrykkes, får investorer, kunder og samfunnet som en helhet et innblikk i hvordan Yara vurderer risiko. Revisjonsutvalget foretar løpende vurderinger av risiko og kontrollsystemer knyttet til finansiell rapportering. Yaras interne risiko- og revisjonsenhet bistår konsernledelsen og styret ved å evaluere effektiviteten av konsernets 32 Yara finansrapport 2014 | Styring og risikostyring internkontroll, og legger fram uavhengige vurderinger av risikostyringen. dekker eksisterende forretningspartnere så vel som fremtidig forretningsutvikling. Yaras interne risiko- og revisjonsenhet utfører uavhengige revisjoner både på konsernnivå og av datterselskaper. Videre utfører den revisjoner og evalueringer av ekspertfunksjoner knyttet til forretningsdriften, finansiell rapportering og risikostyring. Lederen for den interne risiko og revisjonsenheten rapporterer funksjonelt til styret og administrativt til konsernets finansdirektør. Yaras interne risiko- og revisjonsenhet har ikke direkte driftsansvar for eller myndighet over enhetene den evaluerer. Den har ubegrenset adgang til alle funksjoner, systemer, fysiske eiendeler og personell som er relevante for at enheten skal kunne utføre oppgavene sine. Den har også full og ubegrenset adgang til Yaras konsernledelse, styre og revisjonsutvalg. Yaras styringssystem er en av pilarene i konsernets internkontrollsystem. Styringssystemet har til formål å sikre at alle ansatte opptrer på en konsekvent måte og i tråd med kvalitetsstandarder og forretningsmessige behov. Alle ansatte i Yara oppmuntres til å ta opp relevante problemstillinger med linjeledelsen eller gjennom andre kanaler, herunder Yaras varslersystem. Ekstern revisor skal gi revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder sin oppfatning av Yaras internkontroll knyttet til den finansielle rapporteringsprosessen. Yaras rammeverk for internkontroll er basert på rammeverket for internkontroll fra Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO). Dette rammeverket har fem komponenter: kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon samt overvåking. Innholdet i disse komponentene er beskrevet nedenfor. Kontrollmiljø Yaras politikk for samfunnsansvar og etiske regler er integrert i systemene for risikostyring og internkontroll gjennom globale opplæringsprogrammer for de ansatte, og en integritetskontroll som Risikovurdering Yaras enhet for risikostyring har hovedansvaret for det interne risikostyringssystemet. Enheten skal bistå konsernledelsen med å iverksette og opprettholde et egnet rammeverk for å identifisere, analysere, styre og rapportere alle former for risiko. Enheten koordinerer videre risikostyringen i konsernet og konsoliderer risikorapporteringen. Kontrollaktiviteter Konsernets regnskapsavdeling er ansvarlig for å utarbeide konsernets regnskap og for at dette innrapporteres i henhold til gjeldende lover og regler, og i overensstemmelse med gjeldende regnskapsprinsipper. Konsernets controller-funksjon driver prosessen for rapporteringen til styret og konsernledelsen, og planlegger og koordinerer forretningsplanprosessen. Konsernets internkontroll-funksjon regulerer styringsstrukturen for internkontroll av den finansielle rapporteringen (ICFR), og skal samtidig håndtere og begrense risiko knyttet til finansiell rapportering. Revisjonsutvalget evaluerer kvartals- og årsregnskapene, med spesielt fokus på transaksjonstyper, som omfatter verdi- vurderinger, estimater eller forhold med stor betydning for regnskapet. Intern og ekstern revisor deltar på disse møtene. I tillegg til den kvartalsvise og årlige rapporteringen, får styret resultatrapporter i forkant av kvartalsrapporteringen. Informasjon og kommunikasjon Yaras styringssystem gir alle ansatte oversikt over gjeldende regler og prosedyrer i konsernet. Yaras regnskapshåndbok beskriver konsernets regnskapsregler, og oppdateres og revideres kontinuerlig med endringer i IFRS og Yaras egne regnskapsprinsipper. Overvåking Alle organer og funksjoner beskrevet ovenfor overvåker og vurderer behovet for eventuelle korrigerende tiltak knyttet til finansielle og operasjonelle risikofaktorer innenfor sine respektive ansvarsområder. » Risikostyring / side 36 »yara.com / Corporate Social Responsibility policy and Code of Conduct »yara.com / Ethics handbook 11. Styrets godtgjørelse Styrets godtgjørelse foreslås av valgkomiteen og godkjennes av generalforsamlingen, og er ikke knyttet til selskapets resultater. Styremedlemmer gis ikke aksjeopsjoner, og aksjonærvalgte styremedlemmer har ikke særskilte oppgaver for selskapet i tillegg til sine styreverv. Styregodtgjørelsen gjenspeiler styrets ansvar, ekspertise, tidsbruk og konsernvirksomhetens kompleksitet. I 2014 mottok styreleder en fast kompensasjon på NOK 482.000 per år frem til generalforsamlingen, hvorpå kompensasjonen økte til NOK 500.000 per år. Nestlederen, som ble valgt for første gang etter generalforsamlingen Styring og risikostyring | Yara finansrapport 2014 for 2014, mottok 330.000 per år etter generalforsamlingen. De øvrige styremedlemmene mottok NOK 277.000 per år frem til generalforsamlingen, og deretter NOK 288.000 per år. Styremedlemmer som var bosatt utenfor Skandinavia, mottok i tillegg en godtgjørelse på NOK 10.400 per møte. I 2014 mottok leder av revisjonsutvalget en fast kompensasjon på NOK 123.500 per år frem til generalforsamlingen, hvorpå kompensasjonen økte til NOK 148.000 per år. De øvrige medlemmene av revisjonsutvalget mottok NOK 83.000 per år frem til generalforsamlingen, og deretter NOK 86.000 per år. Medlemmene av kompensasjonsutvalget mottok NOK 6.400 per møte frem til generalforsamlingen, og deretter NOK 6.600 per møte. Den faktiske kompensasjonen til styremedlemmene i 2014 er oppgitt i note 34 til konsernregnskapet. » Note 34 til konsernregnskapet “Nærstående parter” / side 128 12. Godtgjørelse til ledelsen Styret fastsetter godtgjørelse til konsernsjefen etter forslag fra kompensasjonsutvalget og godkjenner de generelle vilkårene i selskapets insentivprogrammer for ledere og annet nøkkelpersonell. Konsernsjefen fastsetter kompensasjonen til andre medlemmer av konsernledelsen. Styret utarbeider retningslinjer for godtgjørelse til ledelsen, som gjøres kjent på den årlige generalforsamlingen. Retningslinjene som skal legges frem på den årlige generalforsamlingen 11. mai 2015, vil bli tilgjengelige som et eget dokument i vedleggene til innkallelsen i tillegg til å bli angitt i note 34 til konsernregnskapet. 33 I overensstemmelse med lov om allmennaksjeselskaper § 16–6a leverer styret en egen erklæring vedrørende fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til selskapets konsernledelse. Denne erklæringen skal presenteres for generalforsamlingen for votering. For 2014 har ledelsesgodtgjørelsen vært i samsvar med de statlige retningslinjene for godtgjørelse av ledere i statseide foretak fra 1. april 2011. Nærings- og fiskeridepartementet har endret retningslinjene med virkning fra 13. februar 2015. Yara vil følgelig evaluere godtgjøringsprinsippene som gjelder for nye medlemmer av ledergruppen. Godtgjøringsoppstillingen for 2015 til vurdering under generalforsamlingen for 2016 vil ta hensyn til konklusjonene fra denne evalueringen. Yaras retningslinjer for godtgjørelse til konsernsjef og de øvrige medlemmer av Yaras ledergruppe er å tilby muligheter for godtgjørelse som: • er konkurransedyktige når det gjelder å rekruttere og beholde ledere • belønner ledernes prestasjoner, definert som deres bidrag til Yaras samlede resultater • bidrar til å skape varige verdier for aksjonærene Yaras godtgjørelse til medlemmer av konsernets ledergruppe består av følgende elementer: grunnlønn, en årlig insentivlønn, en langsiktig insentivplan, pensjonsordning, livs- og uføreforsikring samt andre elementer som bil, telefonutgifter etc. I tillegg får ledere som arbeider på utenlandskontrakt, også dekket andre utgifter. Lønnsoppgjøret for øvrige ansatte i Yara International ASA og norske datterselskaper legges til grunn for lønnsutviklingen i ledelsen. Medlemmer av konsernledelsen mottar ikke egen godtgjørelse for styreverv i selskaper i Yara-konsernet. Medlemmer av konsernets ledergruppe som er ansatt i Norge, kan ta del i det årlige tilbudet til alle faste ansatte i Norge hvor de kan kjøpe Yara-aksjer til en verdi av NOK 7.500, alternativt NOK 13.500, med en skattefri rabatt på NOK 1.500 i begge tilfeller. Den årlige insentivlønnen representerer prestasjonsdrevne variable komponenter for kompensasjon basert på finansielle og ikke-finansielle resultater som lønnsomhet og HMS-resultater (helse, miljø og sikkerhet) på konsern- og/eller segmentnivå. De prestasjonsdrevne komponentene varierer med enhet og stilling og fastsettes individuelt på årlig basis. Den årlige insentivlønnen er ikke knyttet til Yaras aksjepris, men avhenger av Yaras CROGI (cash return on gross investment) som nådde 7 %, med økende utbetalingsnivå opp til høyeste nivå når CROGI overskrider 14 % (16 % for bonuser opptjent fra 2015). Maksimal utbetaling skal ikke overskride 50 % av årlig grunnlønn. For å øke tilpasningen mellom ledelsens og aksjeeiernes interesser og for å sikre kontinuitet av nøkkelpersoner i selskapet har en langsiktig insentivplan blitt godkjent av styret. Denne planen gir et fast kontantbeløp til berettigede ledere, som må investere nettobeløpet etter skatt i Yara-aksjer innen en måned. De kjøpte aksjene låses for en treårsperiode etter kjøpet. Etter denne perioden kan lederen beholde eller selge aksjen etter eget ønske. Det årlige beløpet som gis i henhold til den langsiktige insentivplanen, er ikke knyttet til Yaras økonomiske resultat og skal ikke overskride 30 % av årlig grunnlønn. Tildelingen er knyttet til den enkeltes stilling og fastsettes årlig av konsernsjefen. Alle nye pensjonsplaner i Yara skal være innskuddsbaserte. 34 Alle ledere på norske ansettelsesavtaler er med i den innskuddsbaserte pensjonsordningen, deriblant en innskuddsbasert pensjonsplan som dekker lønn over 12G. For nye medlemmer av ledelsen fra 2015 vil Yara vurdere å foreta endringer med hensyn til pensjonsplanen for lønn over 12G. Dette skyldes de endrede statlige retningslinjene for godtgjøring av ledere i statseide foretak som gjelder fra 13. februar 2015. For ledere med norsk ansettelseskontrakt har Yara en øvre pensjonsgrense fastsatt av selskapet på 67 år med mulighet for førtidspensjonering fra fylte 62 i de selskapsfinansierte innskuddsbaserte ordningene. I tillegg er lederne medlemmer av en ytelsesbasert pensjonsordning som dekker perioden fra 65 til 67 år, med en ytelsesbasert ordning lik 65 % av sluttlønnen begrenset til 12G. Se note 34 til konsernregnskapet for informasjon om lønn og andre ytelser opptjent i 2014. Se note 23 til konsernregnskapet for ytterligere informasjon om eksisterende pensjonsplaner. » Note 34 til konsernregnskapet “Nærstående parter” / side 128 13. Informasjon og kommunikasjon Kommunikasjon med finansmarkedene bygger på prinsippene om åpenhet og likebehandling av alle aksjonærer. For å sikre at samme informasjon er tilgjengelig for alle samtidig, er Yaras viktigste kommunikasjonskanal Yaras nettsted (www.yara.com). Selv om Yara holder regelmessige møter for analytikere, investorer, journalister og ansatte, sendes vesentlig ny informasjon til børsen og Yara finansrapport 2014 | Styring og risikostyring offentliggjøres på våre nettsider først. Yara vil fremlegge informasjon på en konsekvent måte uavhengig av om nyhetene er positive eller negative. Yara er blitt tildelt flere utmerkelser for sin kommunikasjon med investorer og sin finansielle rapportering. » yara.com / Investor relations Yaras nettsider (www.yara.com) inneholder en oppdatert finanskalender, finansielle rapporter og annen informasjon for investorer. Yaras styre mottar regelmessige oppdateringer fra ledelsen om hvordan selskapet oppfattes i finansmarkedet. 14. Overtakelser Yara gir ikke veiledning i økonomiske resultater, noe som betyr at Yara ikke vil fremlegge sine egne spesifikke tallestimater for fremtidige priser, volumer eller resultater. Yara vil imidlertid strebe etter å fremlegge nøyaktige tall som kan brukes til å beregne de økonomiske effektene av endringer i markedspriser og valutakurser. Når det er mulig, vil Yara også anføre kilder med relevant offentlig tilgjengelig informasjon. Anførte kilder representerer imidlertid ikke nødvendigvis Yaras egen oppfatning. Før kvartalsresultater kunngjøres, har Yara en såkalt “lukket periode”, der kontakt med eksterne analytikere, investorer og journalister er begrenset. Yara vil ikke kommentere egen virksomhet, markedsutvikling osv. i denne perioden. Dette skjer for å begrense risikoen for informasjonslekkasjer og potensielt ulik informasjon i markedet. De lukkede periodene varer fra 16. januar til fjerdjekvartalsresultatene offentliggjøres, fra 1. april til førstekvartalsresultatene offentliggjøres, fra 1. juli til andrekvartalsresultatene offentliggjøres, og fra 1. oktober til tredjekvartalsresultatene offentliggjøres. Styret vil ikke forsøke å hindre eller stoppe bud om overtakelser. I tilfelle det foreligger et bud om overtakelse av selskapet, vil Yaras styre forsøke å overholde NUES-anbefalingene, herunder innhenting av en vurdering fra en uavhengig ekspert og fremlegg av en anbefaling for Yaras aksjonærer vedrørende aksept av budet. Styret skal sørge for at aksjonærene får tilstrekkelig informasjon og tid til å gjøre seg opp en mening om et eventuelt tilbud. Den norske loven om verdipapirhandel regulerer overtakelsesforsøk. Aksjonærene på generalforsamlingen vil i henhold til loven ta stilling til et eventuelt overtakelsestilbud. 15. Ekstern revisjon Ekstern revisor skal gi revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen fra det forrige regnskapsåret, herunder eventuelle betydelige svakheter avdekket i internkontrollen knyttet til den finansielle rapporteringen. Ekstern revisor skal også: • bekrefte sin uavhengighet hvert år • gjøre rede for eventuelle tjenester han/hun har utført for konsernet i regnskapsåret utenom de vedtektsbestemte revisjonstjenestene • legge frem eventuelle trusler mot hans/hennes uavhengighet og dokumentere tiltakene som er truffet for å motvirke slike trusler Styring og risikostyring | Yara finansrapport 2014 Bruken av den eksterne konsernrevisoren til rådgivningstjenester, skattetjenester og andre tjenesten utenfor det ordinære revisjonsomfanget skal forhåndsgodkjennes av regnskapssjefen hvis det totale honoraret for lov- eller rapporteringsenheten overskrider NOK 100.000. Den eksterne konsernrevisoren 35 er ansvarlig for å rapportere slike tjenester til revisjonskomiteen og utføre en fortløpende uavhengighetsvurdering. Ekstern revisor deltar på revisjonsutvalgets møter og på det styremøtet der regnskapet godkjennes. I tillegg skal ekstern revisor møte styret minst én gang i året uten at Yaras ledelse er til stede. Norske lover og forskrifter definerer hvilke typer ikke-revisjonsrelaterte tjenester ekstern revisor kan utføre for Yara. Godtgjørelsen til Yaras eksterne revisor framgår av note 35 til konsernregnskapet. Styret i Yara International ASA Oslo, 19. mars 2015 Leif Teksum Hilde Merete Aasheim John Thuestad Hilde Bakken Styrets leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Geir Olav Sundbø Geir Isaksen Rune Asle Bratteberg Guro Mauset Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Torgeir Kvidal Konsernsjef (konstituert) 36 Yara finansrapport 2014 | Styring og risikostyring Risikostyring Yara har forpliktet seg til proaktiv og formålstjenlig risikostyring for å redusere uønskede virkninger på virksomheten, og for å identifisere og utnytte forretningsmuligheter. Risikostyringen bidrar i siste instans til å oppnå våre langsiktige strategier og kortsiktige mål. Risikostyringen hos Yara har som mål å identifisere, vurdere og styre risikofaktorer som kan påvirke virksomhetens ytelse. For dette formålet har vi innført en kontinuerlig og systematisk prosess for å redusere potensielle skader og tap, og for å utnytte forretningsmuligheter. etablerte prosedyrer for å identifisere, vurdere og styre risikoene som påvirker virksomheten, og analysere hvordan disse risikoene virker inn på selskapets ytelse. Konsernets risikostyringsfunksjon ligger i Yaras kontrollenhet, som rapporterer til finansdirektøren. Ansvar for risiko Det er Yaras styre som har ansvaret for å definere risikoappetitten for alle hovedkategorier av risiko som er relevante for selskapet. Styret fører tilsyn med risikostyringsprosessen og gjennomfører annethvert år evalueringer av selskapets viktigste risikokategorier og interne kontrollordninger. Rammeverk og prosedyrer Ansvaret for å operasjonalisere den definerte risikoappetitten gjennom et risikostyringssystem for hele konsernet, ligger hos Yaras ledelse. Konsernledelsen gjennomfører risikovurderinger, overvåker aktivt utviklingen av de største risikoene og iverksetter relevante tiltak. Risikovurderinger som gjennomføres av driftssegmentene og ekspertorganisasjonene, blir gjennomgått hvert kvartal i et nedsatt ledelsesrisikoutvalg i Yara. Yara har innført ERM-rammeverket fra Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO) og standarden NS-ISO 31000:2009 Risikostyring – Prinsipper og retningslinjer, og bruker disse referansepunktene som målestokk for beste praksis i vurderingen av egnetheten og effektiviteten til selskapets risikostyring. Mens risikostyring er en sentralstyrt prosess, er risikovurdering en integrert del av alle våre forretningsaktiviteter. Driftssegmentene og ekspertorganisasjonene er risikoeierne og gjennomfører jevnlige risikovurderinger i henhold til Yara har innført et rammeverk med klare retningslinjer og prosedyrer for å tilrettelegge for risikostyring i hele organisasjonen. Det skaper et stabilt miljø der vi kan nå våre strategiske og driftsmessige mål og systematisk identifisere og gripe forretningsmuligheter. Betydningen til de ulike risikofaktorene avgjøres ved å utarbeide individuelle risikoprofiler som vurderer sannsynligheten for, og konsekvensene av, hver enkelt risiko. I denne vurderingen benyttes en kombinasjon av kvalitative og kvantitative teknikker for risikovurdering. Hver enkelt risiko evalueres for å avgjøre hvorvidt nivået er akseptabelt eller ikke, og for å prioritere de risikoene som har den største potensielle innvirkningen på selskapets ytelse. Vi overvåker også den totale risikoeksponeringen innenfor hver enkelt hovedkategori av risiko. Vi iverksetter risikostrategier og operative kontroller for å sikre at den enkelte risiko håndteres optimalt. Planer for å redusere risiko baseres på evalueringer av kostnadene for kontroll og potensiell innvirkning i forhold til fordelene ved å redusere risikoen. Våre driftssegmenter og ekspertorganisasjoner er ansvarlige for å gjøre planlegging av forretningskontinuitet til en del av sine viktigste risikostyringsaktiviteter og forberede beredskapsplaner for risikoer med stor innvirkning, men som er lite sannsynlig. Når de viktigste risikoene er håndtert, overvåker vi kontinuerlig de gjenværende risikoene for å sikre at de blir værende på et akseptabelt nivå, og at hendelser blir fanget opp og håndtert på en riktig måte. Yara gjennomgår risikoprofilen og oppdaterer denne minst én gang hvert år, men hyppigere hvis nye muligheter eller risikoer blir identifisert. Planen for å redusere risiko blir evaluert og oppdatert hvert kvartal, slik at den gjenspeiler den gjeldende statusen for risikoer og handlingsplaner, og blir presentert for konsernledelsen under de kvartalsvise evalueringsmøtene. Styring og risikostyring | Yara finansrapport 2014 37 Risikoappetitt Risikoappetitt kan defineres som graden av risiko en virksomhet anser som akseptabel for å nå overordnede mål. Ansvaret for å definere Yaras risikoappetitt ligger hos Yaras styre. Styret og konsernledelsen har gjennomført en felles evaluering og definerte risikoappetitten på tvers av de viktigste operasjonelle og strategiske dimensjonene. Resultatet ble en praktisk veiviser for sentrale risikoer. Denne veiviseren for risikoappetitt fastsetter grensene for strategiske initiativer, fungerer som en veiledning for tildeling av ressurser og hjelper selskapet i dets interne beslutningsprosesser. Veiviseren forteller dessuten investorer, kunder og samfunnet som helhet hvordan vi forholder oss til, og vurderer risiko. Helse og sikkerhet Vi har som mål at ansatte og underleverandører i minst mulig grad skal utsettes for forhold som kan ha negative konsekvenser for deres helse og sikkerhet. Vi har trygge og helsefremmende arbeidsforhold som høyeste prioritet. Etikk og overholdelse Vi forplikter oss til å opprettholde høye standarder for etisk atferd gjennom hele organisasjonen overfor forretningspartnere, investorer, myndigheter og samfunnet som helhet. Vi har nulltoleranse for uetisk atferd og brudd på våre etiske regler. Strategisk styring Vi er opptatt av å opprettholde en formålstjenlig og effektiv styringsstruktur med god kontroll på de viktigste risikoene og har en lav risikoappetitt for å gå inn i deleide selskaper uten tilstrekkelig styring. Vekst Vi tror på et lønnsomt risikonivå når det gjelder investeringer og operasjoner innenfor utvalgte vekstmarkeder, såfremt vi har en god forståelse av, og kan redusere den kontrollerbare risikoen. Markedsdynamikk Vi optimaliserer forretningsmodell vår ved å akseptere at vi utsettes for svingninger i internasjonale energi- og markedspriser for egenproduserte produkter. Vi har mindre risikoappetitt for åpne posisjoner på tredjepartsprodukter. Innkjøp av energi Sikker og stabil tilgang til prisgunstig naturgass er avgjørende for vår drift og konkurransekraft. I regioner med et konkurransepreget gassmarked vil vi ha høyere risikovillighet for spotkontrakter for gass, selv om vi generelt søker å sikre gassforsyning gjennom langtidskontrakter i regioner der gassmarkedet er mindre drevet av konkurranse. Innkjøp av råvarer Å sikre sentrale råvarer til gjødselproduksjonen vår er avgjørende for virksomheten vår. Etterspørselen etter råvarer dekkes av vår egen produksjon og innkjøp fra tredjeparter. Yara har lav risikovillighet og søker muligheter til å øke produksjonen av spesialisert fosfat (P) og kalium (K). Når det gjelder råvarer som anses som råvare P og K, søker vi å ha langtidsavtaler med hovedleverandører. Operasjonell produksjonspålitelighet Yara har lav risikovillighet for produksjonsstans og har som mål å produsere optimalt til enhver tid. Finansiell kapitaldispilin Vi mener et solid finansielt fundament er grunnlaget for å etterstrebe sunne vekstmuligheter, og å ha lav risikovillighet for finansiell eksponering som ikke er avledet av den bakenforliggende virksomheten. Vi har liten risikoappetitt når det gjelder muligheten for en nedgradering til under investeringsgrad BBB. Vi aksepterer den bakenforliggende eksponeringen for amerikanske dollar som er bygget inn i Yaras forretningsmodell, men holder en størstedel av selskapets gjeld i amerikanske dollar som delvis sikring. 38 Yara finansrapport 2014 | Styring og risikostyring Risikofaktorer Yara eksponeres for en rekke strategiske, operasjonelle, finansielle, sikkerhets- og kvalitetsrelaterte risikoer så vel som compliance-risikoer som kan få store, negative konsekvenser for selskapets virksomhet, omdømme, driftsresultater eller finansielle stilling. Flere potensielle risikoer representerer også forretningsmuligheter, noe som understreker behovet for systematisk risikostyring knyttet til drift og økonomi. Konsernledelsen anser for tiden følgende risikoområder og risikofaktorer som mest relevante for Yaras virksomhet. Strategiske risikoer Yaras virksomhet er nær knyttet til de store globale utfordringene ressursknapphet, matsikkerhet og global oppvarming. Gjennomføringen av vår strategi for bærekraftig og lønnsom vekst, avhenger av i hvilken grad vi evner å håndtere strategisk viktige risikoer og muligheter som er relevante for bransjen, og som springer ut fra vårt forretningsmiljø. MARKEDSDYNAMIKK – GJØDSELPRISER FAKTOR Vår virksomhet omfatter i stor grad salg av gjødselprodukter til landbruket. Mens den totale etterspørselen etter mat og gjødsel styres av verdens befolkningsvekst, den økonomiske veksten og endringer i kostholdet, kan vår lønnsomhet i betydelig grad påvirkes av svingninger i prisene på landbruksprodukter sammen med endringer i produksjonen av gjødsel globalt og regionalt. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Yaras forretningsmodell består av en blanding av egenproduserte produkter og tredjepartsprodukter som vår globale nedstrømorganisasjon markedsfører, noe som gir oss fleksibilitet til å tilpasse oss svingninger i tilbud og etterspørsel. Vi satser i økende grad på å styrke salget av differensierte produkter der pris og etterspørsel vil være mer stabilt. Yara foretar også en global optimalisering med risikoreduksjon i tankene, for eksempel ved å prioritere en global tilstedeværelse, motsatte sesonger og markedsfleksibilitet i tillegg til kortsiktig lønnsomhet. MARKEDSDYNAMIKK – GASSPRISER FAKTOR Naturgass er en svært viktig råvare i produksjonen av nitrogenbaserte kjemikalier og gjødselprodukter. Det betyr at pris og tilgjengelighet på naturgass på tvers av regioner en strategisk faktor for Yara. Sikker og stabil tilgang til prisgunstig naturgass er avgjørende for Yaras virksomhet og konkurransekraft. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Yaras risikoeksponering for kjøp av energi blir minimert ved hjelp av globale innkjøpsaktiviteter som er basert på selskapets energistrategi. Denne strategien innebærer at vi kontinuerlig overvåker muligheter for ytterligere og alternative kilder til naturgass til gunstige priser, i eksisterende og nye produksjonsområder.. De siste årene har selskapet endret en betydelig andel av gassinnkjøpet i Europa fra kontrakter knyttet til olje til kontrakter basert på spotmarkedet for gass. Yara har valgt å hovedsakelig benytte spotpriser på eksponeringen for og å begrense terminkjøp. Yara er godt rustet til å dekke risikoen for spoteksponeringen. Selskapet har den operasjonelle fleksibiliteten til å redusere innkjøpet av gass og importere ammoniakk for gjødselproduksjon hvis gassprisene stiger. Yara drar også fordel av en naturlig sikring i den sterke korrelasjonen mellom prisene på nitrogengjødsel og de globale energiprisene. RÅVARER FAKTOR Yara er avhengig av tredjepartsleverandører av en rekke råvarer til produksjonen av gjødsel, ikke minst fosfat og kalium. Avviklinger, vesentlige endringer eller leveringssvikt innenfor disse ordningene kan ha en negativ innvirkning på Yaras virksomhet. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Som en av verdens største kjøpere av fosfat og kalium nyter vi godt av stordriftsfordeler ved innkjøp av råvarer. For å redusere risikoen for at vi ikke klarer å kjøpe inn disse viktige råvarene, satser Yara på langsiktige relasjoner med et bredt nettverk av leverandører som kontinuerlig forsøker å optimalisere selskapets fosfatbalanse. Yara evaluerer for tiden en rekke alternativer for å øke selskapets grad av selvforsyning av spesiell P og K gjennom vertikal integrering. Styring og risikostyring | Yara finansrapport 2014 39 STRATEGISKE RISIKOER FORTSATT » KLIMAENDRINGER FAKTOR Klimaendringer påvirker bønder i flere deler av verden og utgjør en trussel mot produktiviteten og lønnsomheten i landbruket. Dette kan igjen lede til svingninger i etterspørselen og få negative konsekvenser for Yaras virksomhet. Samtidig byr utfordringene knyttet til klimaendringer på forretningsmuligheter for selskaper som evner å omstille seg i takt med nye krav. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Yara utvikler løsninger for å redusere utslipp av klimagasser fra landbruket. Disse kan omfatte nitratgjødsel med klimagaranti og løsninger for å øke produktiviteten på eksisterende jordbruksarealer, noe som dermed reduserer behovet for arealbruksendringer. Vi investerer i løsninger for landbruk der det er vannknapphet og løsninger for mer effektiv bruk av næringsstoffer. Vårt globale nettverk av agronomer hjelper bønder med å løse lokale utfordringer. Vi deltar i multilaterale prosesser hvor vi bidrar til å utforme den globale dagsorden, spesielt når det gjelder skjæringspunktet mellom mat, klima, vann og energi INVESTERINGER OG INTEGRERING FAKTOR Yara har lønnsom vekst som ambisjon, både organisk og gjennom trinnvise vekstinitiativer. Lønnsomheten i de fremtidige vekstinitiativene avhenger av langsiktige prisforutsetninger og fremtidige driftsresultater. Integrering av nye selskaper innebærer en risiko for at selskapet ikke er i stand til å fange opp operasjonelle og finansielle synergier. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Yara har en veldefinert kapitalvurderingsprosess for prosjektidentifisering, vurdering av gjennomførbarhet og kontroll ved bestemte beslutningsporter. En omfattende, årlig strategiutviklingsprosess har blitt utviklet for å håndtere Yaras strategiske risikoer. Den inkluderer viktige kunnskapsoppdateringer, slik som prissetting av energi og global prissetting, samt strategiske vurderinger av bestemte muligheter eller problemstillinger. Integrering av nye selskaper styres og overvåkes på bakgrunn av lærdom fra flere store, vellykkede virksomhetssammenslutninger som er gjennomført i de senere år. POLITISK RISIKO FAKTOR Våre investeringer og operasjoner kan påvirkes av endringer i politisk ledelse, endringer i lover og forskrifter og av politisk og sosial uro i et land eller en region. Slike endringer kan innebære både trusler og muligheter for Yara. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Kredittgrenser for land og valutaer er fastsatt for å sikre at selskapets eksponering er under kontroll. Disse tiltakene brukes også til å vurdere risikoprofilen for nye prosjekter, som en del av godkjenningsprosessen for investeringsutgifter. PRISRISIKO PÅ VAREBEHOLDNING FAKTOR Vår bransje er preget av sykliske priser på ferdige produkter og råvarer. Med økende volumer kan dette virke negativt inn på kostnadene, og spesielt i perioder med høye og ustabile priser. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Risikoen reduseres først og fremst gjennom fleksibilitet ved innkjøp av tredjepartsprodukter og proaktiv global optimalisering ved å følge opp og utfordre markeder med store beholdninger. Eksponeringsgrenser og oppfølging av tredjepartsprodukter er blitt etablert for landene med den største andelen tredjepartsprodukter. Operasjonelle risikoer Vi bruker betydelige ressurser for å redusere muligheten for tap som følger av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, mennesker eller systemer, eller som følger av eksterne hendelser. Det gjøres gjennom forebyggende kontroller og indikatorer. Vi arbeider for å håndtere årsaker og redusere potensielle konsekvenser gjennom avdekkende kontroller og tiltak. PRODUKSJONSPÅLITELIGHET FAKTOR Usikkerhet og uregelmessigheter i produksjonen kan føre til tap av volumer og inntjening. Økt sikkerhet ved anleggene er imidlertid en nøkkelfaktor for organisk vekst i vårt produksjonssystem. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Vi arbeider aktivt for å øke sikkerheten ved anleggene og redusere uregelmessighetene til et minimum ved å utvikle og innføre tekniske og operasjonelle standarder i hele selskapet i tillegg til de beste rutinene for vedlikehold og ettersyn, og gjennom kontinuerlige investeringer i prosessikkerhet. Vi legger spesielt vekt på utformingen av utstyr og gjennomføringen av operasjoner som er av avgjørende betydning. Våre medarbeidere gjennomgår omfattende opplæring og programmer som omhandler risikobevissthet, mens prosessikkerhet og effektivitet gjøres til gjenstand for hyppige og regelmessige revisjoner. 40 Yara finansrapport 2014 | Styring og risikostyring OPERASJONELLE RISIKOER FORTSATT » MENNESKELIG KAPITAL FAKTOR Yaras evne til å konkurrere effektivt og møte markedsbehovene avhenger i stor grad av de ansattes kompetanse, erfaring og innsats. Kvalifiserte, fleksible og kompetente medarbeidere har avgjørende betydning for at Yara skal lykkes. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Personalledelsen i Yara har som formål å optimalisere de ansattes prestasjoner, å tiltrekke seg og utvikle talent, og å bygge en verdifull arbeidskultur der de ansatte har mulighet til å utvikle sitt potensial. Vi prøver å dyrke frem en innovasjonskultur der medarbeidere oppmuntres til å lete etter fremtidige vekstmuligheter for å drive utviklingen av virksomheten videre. Stilt overfor stadig økende konkurranse om talentene på arbeidsmarkedet, og spesielt for ansettelser på anlegg som ligger isolert til, har vi styrket ‘Employee Value Proposition’ overfor de ansatte for ytterligere å forbedre vår merkevare som arbeidsgiver. FORSYNINGSKJEDEN FAKTOR Forsyningskjeden inneholder både interne og eksterne risikoer, som omfatter både oppstrøms- og nedstrømssegmentet. Flaskehalser og manglende effektivitet i planlegging, innkjøp, transport, håndtering eller levering av produkter kan påvirke vår evne til å overholde kontraktsforpliktelser og kan innvirke negativt på selskapets ytelse. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Interne risikoer i forsyningskjeden er innenfor vår direkte kontroll og er enklere å redusere enn eksterne risikoer. Det er utarbeidet beredskapsplaner for å kunne møte uventede hendelser. I 2014 videreførte vi ‘Supply Chain’ prosjektet i konsernet med en ny forsyningskjedemodell som effektiviserer prosesser og systemer for å styrke vårt konkurransefortrinn. Finansielle risikoer På grunn av den globale virksomheten er Yara eksponert for flere former for finansiell risiko. Yara har utarbeidet, og videreutvikler stadig, omfattende retningslinjer, prosedyrer og verktøy for å styre disse risikoene. I noen tilfeller kan Yara ta i bruk derivatinstrumenter, slik som terminkontrakter, opsjoner og swap-avtaler for å redusere den finansielle risikoeksponeringen. FINANSIERINGSRISIKO FAKTOR Refinansiering av utløpende lån, eller etablering av ny finansiering, kan være vanskelig eller kostbart å gjennomføre. Vanskelige finansielle markedsforhold kan føre til høyere finansieringskostnader og til utsettelse av prosjekter. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Yaras strategi for minimering av risiko ved refinansiering/ oppkjøpsfinansiering er å opprettholde en solid finansiell posisjon og sterk kredittverdighet. Dette oppnås ved hjelp av fleksibilitet i kapitalutgifter og faste kostnadsnivåer. Yara reduserer refinansieringsrisikoen ved å basere den langsiktige finansieringen på mange ulike kilder, og dermed unngå å være avhengig av individuelle markeder, og ved å planlegge utløpsdatoene til store lånefasiliteter slik at de ikke forfaller samtidig. Kommitterte likviditetsreserver blir opprettholdt for å møte uforutsette kostnader. Yara har tilgang til tilstrekkelig finansierings- og lånefasiliteter, slik at selskapet kan møte krav som kan forutses for øyeblikket, kombinert med en sterk kontantposisjon som dekker kortsiktige behov. KREDITTRISIKO FAKTOR Kredittrisiko representerer eksponering for potensielle tap som skyldes at motparter ikke betaler. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Kredittrisikoen blir overvåket og håndtert av forretningsenhetene og ekspertorganisasjonene basert på Yaras standardiserte retningslinjer og prosedyrer, og regelmessig rapportering. Yara har et veletablert system for kredittstyring, med definerte eksponeringsgrenser på kunde-, finansinstitusjons- og landsnivå. En rekke instrumenter, slik som kredittforsikring, remburs og bankgarantier, brukes for å minimere kredittrisikoen. Yaras geografisk differensierte portefølje reduserer den generelle kredittrisikoen for gruppen. På grunn av selskapets brede geografiske spredning og store antall kunder, finnes det ingen vesentlig konsentrasjon av kundekredittrisiko. Styring og risikostyring | Yara finansrapport 2014 41 FINANSIELLE RISIKOER FORTSATT » VALUTARISIKO FAKTOR Siden gjødselbransjen hovedsakelig blir prissatt i, eller er relatert til, amerikanske dollar, er prisene på Yaras viktigste produkter og råvarer enten direkte utstedt i eller fastsatt i amerikanske dollar. I markeder utenfor USA vil de lokale prisene generelt tilpasses til variasjoner i valutakursen for amerikanske dollar, med en viss tidsforskjell. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Yara har en stor del av gjelden i amerikanske dollar, slik at den generelle økonomiske valutaeksponeringen reduseres. Yara bruker også derivatinstrumenter til å styre valutarisiko. Det finnes et veletablert system for risikostyring for valuta, med definerte eksponeringsgrenser for valuta. Yaras geografisk diversifiserte portefølje reduserer selskapets generelle valutarisiko. RENTERISIKO FAKTOR Renter for ulike valutaer varierer avhengig av økonomien og politiske handlinger, noe som vil påvirke Yaras finansieringskostnader over tid. Men gjødselvirksomhetens generelle eksponering for rentevariasjoner regnes som lav. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Renterisikoen styres på grunnlag av en vurdering av de finansielle markedene og den makroøkonomiske utviklingen i forhold til den forventede påvirkningen en renteendring vil ha på Yaras finansielle resultater. Som et tiltak for risikominimering, har Yara deler av den langsiktige gjeldsporteføljen i faste renteavtaler. Yara bruker også derivatinstrumenter til å styre renterisiko. HMSK-risikoer Sikkerheten kommer alltid først hos oss, og vi mener at alle skader kan forhindres. Vi streber etter optimale HMSK-resultater, noe som er avgjørende for å beskytte de ansatte og opprettholde produktivitet og ytelse. Vi har en systematisk metode for å overvåke og granske kvaliteten og håndteringen av alle våre produkter. Vi sørger dermed for at man viser nødvendig aktsomhet langs hele verdikjeden. HELSE OG SIKKERHET FAKTOR Alle ledd i verdikjeden, fra innkjøp av produkter og råvarer, via produksjon, til lagring og transport, innebærer risikoer som kan ha negative konsekvenser for ansattes og underleverandørers helse og sikkerhet. Vi har sikkerhet som øverste prioritet i Yara, men til tross for dette er virksomheten og produksjonsanleggene våre utsatt for uønskede hendelser. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Yara er ledende i bransjen innen sikkerhet, hvor vi reduserer risikoer i driften og beskytter ansatte, underleverandører og tredjeparter mot skade gjennom en rekke ulike programmer og aktiviteter. Initiativet ‘Safe by Choice’ omfatter alle sikkerhetsaktiviteter med sikte på å lære opp medarbeidere i alltid å opptre og reagere i samsvar med våre sikkerhetsstandarder. Hvis hver ansatt er disiplinert og god til å følge sikkerhetsstandardene våre, fremmes bevissthet rundt risiko på jobb og i privatlivet. SIKKERHETSRISIKO FOR PERSONELL FAKTOR kan vanskeliggjøre operasjoner og utgjøre en trussel mot personellets sikkerhet. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Vi vurderer kontinuerlig regionale og lokale trusler mot vårt personell. I 2013 opprettet vi den nye stillingen ‘Personnel Security Officer’, med ansvar for tilsyn med sikkerhetstiltak rettet mot personell, opprettholde konsernets retningslinjer og iverksette egnede tiltak som respons på potensielle trusler. NATURKATASTROFER FAKTOR Våre produksjons- og logistikkoperasjoner kan bli direkte eller indirekte rammet av naturkatastrofer. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Vi har tatt spesielle forholdsregler for operasjoner som finner sted i områder hvor det er større sannsynlighet for å bli rammet av ekstreme værforhold og naturkatastrofer. Det satses også i betydelig grad på opplæring i krisehåndtering og scenarioplanlegging for å redusere potensielle trusler mot sikkerhet, helse og operasjonelle eiendeler. 42 Yara finansrapport 2014 | Styring og risikostyring Risikoer i forbindelse med compliance Vi forplikter oss til å opprettholde høye standarder for etisk atferd gjennom hele organisasjonen overfor forretningspartnere, investorer, myndigheter og samfunnet som helhet. Vi har nulltoleranse for uetisk atferd og brudd på våre etiske regler. KORRUPSJONSRISIKO FAKTOR Vi har nulltoleranse for korrupsjon og uetisk atferd som gjelder alle ansatte, leverandører, underleverandører, agenter og andre mellomledd, men uakseptable hendelser kan likevel ikke helt sikkert utelukkes. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Nulltoleransen for korrupsjon har blitt systematisk innført og formidlet gjennom hele organisasjonen og overfor våre forretningspartnere. Yaras avdeling for etikk og Complianceavdeling koordinerer og overvåker selskapets arbeid innenfor etikk og compliance, herunder utarbeidelse av retningslinjer, opplæring, rådgivningstjenester, intern etterforskning og rapportering. Prosessen for integritetskontroll er definert til å kartlegge risikoer relatert til forretningspartnere for ulike temaer, inkludert korrupsjon, menneskerettigheter og arbeidslivsstandarder. Våre eksterne varslingskanaler gjør det mulig for ansatte, konsulenter og tredjeparter å varsle om problematiske hendelser anonymt. ETISK RISIKO FAKTOR Hvis selskapet ikke lykkes med å etterleve egne etiske prinsipper og overholde internasjonale standarder, for eksempel arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og miljøvern, kan det skade Yaras merkevare og omdømme. Det kan også innvirke negativt på forholdet til nåværende og fremtidige forretningspartnere og medføre både juridiske sanksjoner og økonomiske tap. På den annen side viser det at selskapet har forpliktet seg til god etisk atferd og er seg bevisst sitt miljømessige og sosiale ansvar. Dette kan utnyttes som et konkurransefortrinn for å skape verdier for forretningspartnere, medarbeidere og samfunnet som helhet. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Forretningsskikk og rapportering følger høye standarder og gjenspeiler Yaras forpliktelser. Rapporteringen er basert på Global Reporting Initiative (GRI) G3.1-rammeverket for rapporter, og vi sender årlig inn en framdriftsrapport (Communication on Progress COP) til FN-initiativet Global Compact. Utredninger av sosiale konsekvenser er obligatoriske elementer i større utvidelser og nye prosjekter. Yara har utarbeidet etiske regler for forretningspartnere som tar hensyn til internasjonalt anerkjente og aksepterte standarder på sentrale områder så som universelle menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og forretningsetikk. JURIDISK COMPLIANCE-RISKO FAKTOR Yaras globale virksomhet innebærer en viss risiko for feil og manglende overholdelse av aktuelle nasjonale og internasjonale lover som selskapet er underlagt. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Våre retningslinjer, prosedyrer og internasjonale avtaler overvåkes, formidles, etterfølges og integreres i måten vi driver virksomheten på. Vi etterstreber kontinuerlig å forbedre de interne forretningssystemene våre ved å formalisere og dokumentere retningslinjene, prosedyrene og styringssystemene. Omfattende opplæring er blitt gitt i hele organisasjonen for å sikre at selskapet utvikler seg og sørger for å overholde aktuelle lover og forskrifter. Vi har en lav risikoappetitt for å gå inn i deleide selskaper uten å ha en kontrollerende eierandel og tilstrekkelig kontroll på de viktigste risikoene. Theme | Yara financial report 2014 43 Finansgjennomgang 44 Økonomiske resultater 48 Definisjoner og avviksanalyse 51 Yara-aksjen 54 Utsikter, risikoer og muligheter “Yara baner vei for bruk av kalsiumnitrat i varmelagring. Vårt nye bruksområde er til beste for både samfunn og selskaper.” Emilio Iglesias, salgssjef i Madrid, Spaina “I Spania bruker Yara sin ekspertise og investerer i innovasjon for å utvide bruken av produkter som kalsiumnitrat (CN) i merverdiprodukter. Et eksempel er plantenæringskonseptet, der vi bruker CN i avløpssystemer for å forhindre utslipp av giftig hydrogensulfid (H2S) og dermed forebygge vond lukt. I 2014 investerte vi i bruken av CN for å forbedre varmelagringen i konsentrerte solenergisystemer.” Yara investerer i kunnskap – og overfører kunnskap. Emilio Iglesias begynte i Yara i 2003 og arbeider som salgssjef for prosesskjemikalier og nitrater for Yara Industrial i Madrid i Spania. Han er landbruksingeniør med en MBA fra IE Business School i Madrid. 44 Yara finansrapport 2014 | Finansgjennomgang Økonomiske resultater I 2014 var Yaras nettoresultat etter minoritetsinteresser NOK 7.625 millioner, en økning på 32 % fra 2013. Resultat per aksje ble NOK 27,59, sammenlignet med NOK 20,67 i 2013. EBITDA justert for spesielle poster endte på NOK 16.544 millioner, opp 20 % fra NOK 13.834 millioner i 2013, hovedsakelig på grunn av lavere gasskostnader i Europa. Finansielle hovedtall NOK millioner, unntatt hvor annet er indikert 2014 2013 2012 2011 2010 Driftsinntekter og annen inntekt 95,343 85,092 84,509 80,352 65,374 Driftsresultat 10,305 8,074 11,159 13,240 7,467 786 1,076 1,964 1,889 1,515 EBITDA 16,407 13,399 16,970 18,163 15,315 EBITDA ekskl. spesielle poster 16,544 13,834 16,850 16,010 10,748 Nettoresultat etter minoritetsinteresser 7,625 5,759 10,552 12,066 8,729 Resultat per aksje 27.59 20.67 37.31 41.99 30.24 29.33 23.20 35.85 42.51 31.85 30.66 24.95 35.34 34.94 20.69 276.4 278.6 282.8 287.3 288.7 CROGI (gjennomsnitt siste 12 måneder) 13.3 % 12.6 % 17.3 % 20.9 % 17.4 % ROCE (gjennomsnitt siste 12 måneder) 13.3 % 12.6 % 19.3 % 25.8 % 20.6 % 2014 2013 2012 2011 2010 Andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 1) Resultat per aksje ekskl. netto valutagevinst/-tap 1) Resultat per aksje ekskl. netto valutagevinst/-tap og spesielle poster 1) Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (i millioner) 1) NOK per aksje. Yara har for tiden ingen aksjeopsjonsprogrammer med utvanningseffekt på resultat per aksje. Nøkkeltall Gjennomsnittspriser Urea, prillet (FOB Svartehavet) USD per tonn 318 341 407 423 289 CAN (CIF Tyskland) USD per tonn 329 315 337 379 265 Ammoniakk (FOB Svartehavet) USD per tonn 496 477 545 518 357 DAP (FOB US Gulf) USD per tonn 473 443 536 620 500 Fosfatstein (FOB Marokko) USD per tonn 118 143 182 185 124 Europeisk gass (Zeebrugge) USD per MMBtu 8.1 10.6 9.4 9.2 6.6 Amerikansk gass (Henry Hub) USD per MMBtu 4.4 3.7 2.8 4.0 4.4 USD per MMBtu 6.9 8.0 8.0 8.2 5.7 USD per MMBtu 9.1 11.4 11.0 10.7 7.6 6.30 5.87 5.81 5.60 6.04 Yaras gass- og oljekostnader (vektet gjennomsnitt) 1) Yaras europeiske gass- og oljekostnader (vektet gjennomsnitt) 1) USD/NOK valutakurs Produksjon (i tusen tonn) 1) Ammoniakk 7,096 7,360 7,035 6,655 7,335 Ferdiggjødsel og industriprodukter, ekskl. bulkblandinger 18,828 18,649 17,521 17,307 17,195 Totalt 25,924 26,009 24,555 23,962 24,531 Salg (i tusen tonn) Ammoniakkhandel Gjødsel Industriprodukter 2) Totalt 1) Inkludert Yaras andel av produksjon i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. 2) Inkludert fosfat som fôrtilsetning og CO2 som rapportert i 2014. Tallene for 2010–2013 er justert tilsvarende. 2,041 2,203 2,566 2,856 2,639 26,317 23,668 20,748 19,522 20,276 6,593 6,255 6,008 5,784 5,536 34,951 32,127 29,322 28,163 28,450 Finansgjennomgang | Yara finansrapport 2014 45 Avviksanalyse Marginutvikling NOK millioner 2014 EBITDA 2014 16,407 EBITDA 2013 13,399 Avvik EBITDA 3,009 Volum og miks 399 Pris/margin 560 Olje- og gasskostnader i Europa 2,314 Spesielle poster 299 Annet Omregning NOK vs. USD (1,499) 936 1) Totalt avvik forklart 3,009 1) Basert på gjennomsnittlig NOK/USD-kurs beskrevet i Yaras kvartalsrapporter for 2014. Volumutvikling Yaras globale gjødselleveranser var på 26,3 millioner tonn, opp 11 % sammenlignet med 2013. Dette omfatter de nye volumene fra Bunge etter 8. august 2013, som er hovedårsaken til økningen i NPK-blandinger på 44 % og andre typer gjødsler på 60 % (hovedsakelig fosfater og kaliumgjødsel). NPK-kompleksgjødsel økte med 3 %, mens nitrater sank med 3 % og urea med 4 %. Verdien av økningen i NPK-volum veide opp for de reduserte leveransene av både nitrater og urea. Med unntak av Brasil og OFD sank volumene med 1 %, med 11 % lavere urealeveranser og 2 % lavere nitratleveranser, mens leveransene av NPK-kompleksgjødsel var på linje med 2013. Selskapet har i 2014 solgt hele produksjonen av gjødsel, og de reduserte leveransene henger hovedsakelig sammen med redusert tilgang på urea fra deleide selskaper. Dette er delvis oppveid ved økt salg av tredjepartsprodukter. Industrielle salgsvolumer var 5 % høyere sammenlignet med 2013, med en økning av Air1-salget på 31 %, og salget av teknisk urea, salpetersyre og ammoniakk til prosessindustrien opp 8 %. Leveransene av fosfat som fôrtilsetning og nitrater økte med 2 %, mens salget av stasjonære NOx-reduksjonsprodukter og CO2 var rett under volumet i 2013. Salget av teknisk ammoniumnitrat (TAN) sank med 10 % som følge av ugunstige markedsforhold. Yaras produksjon av ammoniakk sank med 4 % sammenlignet med 2013, hovedsakelig av tre årsaker: En brann i Yaras gjennomsnittlige gass- og oljekostnader i Europa var 2,25 USD/ MMBtu lavere enn i 2013 på grunn av lavere spotpriser på gass. Reduksjonen på 14 % av Yaras gjennomsnittlige gass- og oljekostnader globalt gjenspeiler en reduksjon både i europeiske spotpriser på gass, og på ammoniakkrelaterte gasskostnader utenfor Europa, delvis oppveid av økte gasspriser i Nord-Amerika. Tertre-anlegget i midten av januar satte anlegget ut av drift i tre måneder, mens Lifeco-anlegget i Libya også hadde en produksjonsstans i midten av januar, som følge av en blokade fra en lokal militsgruppe. Lifeco-produksjonen ble gradvis gjenopptatt i andre kvartal, men anlegget hadde mindre enn 50 % produksjonskapasitet i andre halvdel av 2014. Større driftsavbrudd med lengre varighet enn planlagt som følge av uforutsette reparasjoner, hadde også en negativ innvirkning på produksjonsvolumene. Produksjonstapene ble delvis oppveid av økt produksjon ved andre anlegg. Produksjonen av ferdiggjødsel økte med 1 % sammenlignet med 2013. CN- og NPK-produksjonen økte med henholdsvis 7 % og 2 %, hovedsakelig på grunn av økt produksjon ved de norske anleggene, men også på grunn av det oppkjøpte Cartagena-anlegget (OFD) som var inkludert fra og med fjerde kvartal. SSP-produksjonen økte med 23 % takket være de forhenværende Bunge-anleggene i Brasil. Til tross for produksjonstapene i Tertre var nitratproduksjonen på linje med 2013, mens produksjonen av urea var 3 % lavere, hovedsakelig på grunn av lavere produksjon i Lifeco. UANproduksjonen sank med 14 %, først og fremst for å gi rom for større produksjon av urea og nitrat. Sett under ett gikk produksjonen av ferdiggjødsel på skinner ved de fleste anleggene i 2014, og flere av anleggene satte nye produksjonsrekorder. Markedsprisene på ammoniakk var 4 % lavere enn i 2013, mens Yaras gjennomsnittlige realiserte ureapriser var 5 % lavere. Realiserte nitratpriser var 2 % lavere, og prisene på NPKkompleksgjødsel sank med 4 %. NPK-premier over blandingsgjødsel var på linje med 2013. Marginene på blandingsgjødsel i Brasil var noe høyere enn i 2013. Industrimarginene ble generelt styrket av økt etterspørsel og lavere priser ved innkjøp av råvarer sammenlignet med 2013. Marginene på prosesskjemikalier økte sammenlignet med året før, som følge av økt salg til eksportbaserte industrier i Europa. Air1-marginene økte ettersom salget av nye tunge lastebiler tok seg opp i år i Europa og i USA forbundet med lavere logistikkostnader. Marginene på stasjonære NOx-reduksjonsprodukter ble forbedret, ettersom salget av teknologi utfylte salget av reagenser og økt salg av Yaras teknologi for rensing av svoveldioksid. TAN-marginene var lavere enn i 2013 på grunn av lavere etterspørsel i markedet. Andre poster Spesielle poster for 2014 hadde et negativt nettoresultat på NOK 137 millioner, primært relatert til integreringsog transaksjonskostnader i forbindelse med oppkjøpet av OFD i Latin-Amerika, skroting av produksjonsutstyr etter driftsavbrudd og produksjonsstansen i Libya første kvartal. Spesielle poster for 2013 hadde et negativt nettoresultat på NOK 435 millioner. » Mer informasjon om spesielle poster / side 49 46 Yara finansrapport 2014 | Finansgjennomgang Størsteparten av avviket under Annet er knyttet til økte faste kostnader, først og fremst som følge av oppkjøpet av Bunge og OFD og andre vekstrelaterte aktiviteter. Amerikanske dollar var i snitt cirka 7 % sterkere i forhold til norske kroner sammenlignet med hele 2013, noe som ga en positiv omregningseffekt i Yaras resultater. Volum, margin og andre varianser i Yaras avviksanalyse inkluderer effekter av resultatene fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Nettoresultatet i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er angitt i nedenstående tabell. Nettoresultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Nettoresultatet i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet sank med NOK 290 millioner sammenlignet med 2013, noe som hovedsakelig skyldtes svakere resultater i Lifeco og Qafco. Qafco-resultatet gjenspeiler reduserte salgsvolumer, lavere priser og høyere gasskostnader. De reduserte volumene skyldtes rekordsalg i første kvartal 2013, tilpasning av salget mellom desember 2013 og januar 2014 samt lavere produksjon som følge av driftsavbrudd. GrowHow UK dro nytte av lavere gasskostnader og mindre omfattende driftsavbrudd, noe som mer enn kompenserte for lavere salgspriser. Lifeco-resultatet gjenspeiler begrensede produksjonsvolumer, ettersom driften ble stoppet i midten av januar da en lokal militsgruppe blokkerte anlegget frem til begynnelsen av april. Fra midten av april og ut desember kjørte Lifeco på redusert kapasitet på grunn av gasskutt. Resultatet i andre tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter ble i 2014 negativt påvirket av en nedskrivning på NOK 85 millioner i forbindelse med verdien av våre aksjer i IC Potash. Finansposter Yara baserer sin langsiktige finansiering på flere ulike kapitalkilder for å unngå avhengighet av enkeltmarkeder. Siden gjødselindustriens inntekter og råmaterialkostnader stort sett er oppgitt eller fastsatt i dollar, er størstedelen av Yaras gjeld tatt opp i amerikanske dollar for å redusere den samlede valutaeksponeringen. Ved utgangen av 2014 var 82 % av Yaras langsiktige gjeld i amerikanske dollar eller eksponert for amerikanske dollar gjennom valutaderivater. USD 500 millioner av Yaras langsiktige gjeld var fastrentebasert med en gjennomsnittlig rente på 8,3 %. Netto finanskostnader i 2014 var NOK 1.056 millioner, mot NOK 1.439 millioner i 2013. Differansen gjenspeiler i hovedsak et netto valutatap på NOK 698 millioner i 2014, mot NOK 949 millioner i 2013. Valutaeffekten i 2014 omfatter et tap på NOK 1.221 millioner på Yaras gjeldsposisjoner i amerikanske Nettoresultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet NOK millioner 2014 2013 2012 2011 2010 677 960 1,368 1,018 729 - - 250 243 227 Rossosh - - - 112 137 Burrup - - - 169 (156) Qafco Tringen 1) GrowHow UK Ltd 232 143 437 334 221 Lifeco (189) (58) (196) (131) 179 Annet 65 31 104 144 178 Totalt 786 1,076 1,964 1,889 1,515 1) Tringen er fra 2014 klassifisert som “felleskontrollert drift” i tråd med IFRS 11, og regnes ikke lenger som tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet. Tallene for 2013 er justert tilsvarende. Finansposter NOK millioner 2014 2013 2012 2011 2010 Renteinntekter på kundekreditter 314 182 124 118 112 Renteinntekter, annet 170 225 266 201 130 66 7 14 (9) 3,580 Renteinntekter og andre finansinntekter 550 414 404 309 3,822 Rentekostnader (756) (724) (762) (650) (667) (69) (87) (64) (6) (67) (698) (949) 596 (215) (676) Utbytte og nettogevinst/(-tap) på verdipapirer Netto rentekostnader på netto pensjonsforpliktelser Netto valutagevinst/(-tap) Annet (84) (92) (115) (162) (214) Rentekostnader og valutagevinst/(-tap) (1,606) (1,852) (344) (1,033) (1,625) Netto finansinntekter/(-kostnader) (1,056) (1,439) 60 (724) 2,197 Finansgjennomgang | Yara finansrapport 2014 47 Netto rentebærende gjeld NOK millioner 2014 Netto rentebærende gjeld ved begynnelsen av perioden Kontantinntjening (3,333) 12,382 1) Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 1,322 Endringer i netto driftskapital (3,774) OFD Holding (2,909) Galvani (1,595) Investeringer (netto) (7,796) Tilbakekjøp/innløsing av aksjer (441) Yaras utbytte (2,771) Valutagevinst/(-tap) (698) Annet herunder valutajusteringer (2,196) (1,071) 2) Netto rentebærende gjeld ved slutten av perioden (11,808) 1)Driftsresultat pluss avskrivning og amortisering, minus betalt skatt, nettogevinst/(-tap) på avhendelse av virksomhet, netto rentekostnader og bankgebyrer. 2)Valutaeffekten som er inkludert i Annet, er en justering av valutagevinst/-tap i resultatregnskapet etter valutaeffekten på netto rentebærende gjeld. Justeringen kan forklares hovedsakelig ved at den anvendte sikringen tilsvarer nettoinvesteringer i USD, omregningseffekten når netto rentebærende gjeld konsolideres med presentasjonsvalutaen NOK, og interne valutaposisjoner som ikke er tilknyttet netto rentebærende gjeld. dollar, ettersom den amerikanske dollaren styrket seg overfor Yaras hovedvalutaer, og en gevinst på NOK 523 millioner i tilknytning til interne valutaposisjoner der kompenserende omregningseffekter har blitt bokført direkte mot egenkapitalen. I 2013 var tapet på Yaras gjeldsposisjoner i amerikanske dollar NOK 394 millioner, mens tapet i tilknytning til interne posisjoner var NOK 556 millioner. Yaras valutaeksponering som følge av gjeld i amerikanske dollar holdt seg rundt USD 1.000 millioner de tre første kvartalene av 2014, hovedsakelig med eksponering mot euro og brasilianske real. I fjerde kvartal økte gjelden til rundt USD 1.300–1.400 millioner, hovedsakelig med eksponering mot brasilianske real og valutaer i andre fremvoksende markeder. Rentekostnadene var NOK 32 millioner høyere enn i 2013, noe som gjenspeiler et gjennomsnittlig brutto gjeldsnivå som er rundt NOK 500 millioner høyere, og økt finansiering i valutaer med høy rente, for eksempel BRL. Renteinntektene fra kunder økte med NOK 132 millioner sammenlignet med 2013, noe som hovedsakelig gjenspeiler økt salg i Brasil. Øvrige renteinntekter var NOK 55 millioner lavere enn i 2013, ettersom Yaras kontantbeholdning ble redusert i løpet av året. Finansinntektene i 2014 omfatter også NOK 66 millioner fra aksjegevinst fra baltiske distribusjons- og handelsselskaper og aksjeutbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Skatt Skattekostnad for 2014 var på NOK 2.092 millioner, noe som utgjør cirka 21 % av resultatet før skatt (23 % ekskl. nettoinntekter fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet). Yara har tidligere uttalt at et normalt skattenivå for selskapet ventes å ligge på 25 % ekskl. resultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Netto rentebærende gjeld Som et supplement til konsolidert oppstilling av kontantstrømmer (side 62) viser denne tabellen hovedfaktorene bak utviklingen i netto rentebærende gjeld. Ved utgangen av 2014 var netto rentebærende gjeld NOK 11.808 millioner. Netto rentebærende gjeld økte med NOK 8.475 millioner fra utgangen av 2013, da solid kontantinntjening finansierte vesentlige vedlikeholds- og vekstinvesteringer, deriblant oppkjøpet av OFD i Colombia og Galvani i Brasil. I tillegg ble 56 % av resultatet etter minoritetsinteresser for 2013 returnert til Yaras aksjonærer i form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer. Investeringsnivået i 2014 var høyt, først og fremst på grunn av investeringer i planlagt vedlikehold og produktivitet, samt vekstprosjekter. Oppkjøpet av OFD og Galvani økte den netto rentebærende gjelden med henholdsvis NOK 2.909 millioner og 1.595 millioner. Yara stilte i tillegg til rådighet NOK 859 millioner i 2014 for å finansiere byggingen av det felleskontrollerte TAN-anlegget Yara Pilbara Nitrates. Netto driftskapital ved utgangen av 2014 var NOK 19.266 millioner, en økning på NOK 3.774 millioner (ekskl. valutaeffekter) fra 31. desember 2012. Økningen var i hovedsak på grunn av høyere lagerverdier. Utbytte og tilbakebetaling av kapital fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet var på NOK 1.322 millioner, ned fra NOK 1.862 millioner i 2013. Valutaeffektene inkluderer en betydelig valutaeffekt som følge av en sterkere amerikansk dollar mot norske kroner. Yaras generalforsamling vedtok et utbytte på NOK 10,00 per aksje for 2013, noe som gav en total utbetaling av utbytte på NOK 2.771 millioner i 2014. Tilbakekjøp og innløsing av aksjer utgjorde NOK 441 millioner i 2014. Ved utgangen av 2014 var forholdet mellom gjeld og egenkapital, som beregnes som netto rentebærende gjeld dividert med aksjonærenes egenkapital, pluss minoritetsinteresser, 0,17 sammenlignet med 0,06 ved utgangen av 2013. 48 Yara finansrapport 2014 | Finansgjennomgang Definisjoner og avviksanalyse Gjødselsesongen i Vest-Europa som det henvises til her, begynner 1. juli og slutter 30. juni. “Tonn” i denne sammenhengen refererer til metriske tonn, som er lik 1.000 kilogram. Flere av Yaras kontrakter for kjøp og salg av råvarer er derivater, eller inneholder vilkår som i henhold til IFRS er regnet som derivater. Derivatelementene i disse kontraktene blir ført som “Råvarebaserte derivater gevinst/(tap)” i resultatregnskapet og refereres til som “Spesielle poster” i avviksanalysen (se nedenfor). “Annet og elimineringer” består hovedsakelig av elimineringer mellom segmentene i tillegg til kostnader for Yaras hovedkontor. Gevinst på salg fra oppstrøms- til nedstrøms- og industrisegmentet blir ikke tatt med i Yaras konsoliderte resultatregnskap før produktene er solgt til eksterne kunder. Disse interne gevinstene er eliminert i “Annet og elimineringer”. Endringer i “Annet og elimineringer” EBITDA skyldes derfor normalt endringer i lager (volumer) av oppstrømsproduserte varer i nedstrøms- og industrisegmentet, men kan også påvirkes av endringer i oppstrømssegmentets marginer på varer solgt til nedstrøms- og industrisegmentet, ettersom internprisene beveger seg i tråd med eksterne markedspriser. Hvis alle andre variabler er konstante, vil høyere lagervolumer resultere i høyere (negativ) elimineringseffekt i Yaras resultater, og høyere marginer for oppstrømssegmentet vil ha samme effekt. Over tid vil disse effektene normalt jevnes ut, i den grad lagervolumer og marginer normaliseres. I drøftelsen av Yaras driftsresultat refereres det til enkelte finansielle måltall som ikke omfattes av GAAP, herunder EBITDA og CROGI. Yaras ledelse bruker disse begrepene regelmessig for å evaluere resultatene, både i absolutt forstand og komparativt fra periode til periode. Disse måltallene bidrar etter ledelsens syn til en bedre forståelse, både for ledelsen og investorene, av de underliggende driftsresultatene til forretningssegmentene i perioden som evalueres. Yara styrer langsiktig gjeld og skatt på konsernnivå. Derfor omtales resultat etter skatt kun for konsernet som helhet. Yaras styringsmodell, som betegnes som verdibasert ledelse, gjenspeiler ledelsens fokus på kontantstrømbaserte resultatindikatorer. EBITDA, som Yara definerer som resultat før skatt, rentekostnader, valutagevinster/-tap, avskrivninger, amortisering og nedskrivninger, er en tilnærming til kontantstrøm fra drift før skatt og endringer i netto driftskapital. EBITDA er et resultatmål som i tillegg til driftsresultat inkluderer renteinntekter, andre finansinntekter og resultater fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. EBITDA inkluderer ikke avskrivninger, nedskrivninger, amortisering, nedskrivning eller amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Yaras definisjon av EBITDA kan variere fra den som brukes av andre selskaper. EBITDA bør ikke betraktes som en erstatning for driftsresultat og resultat før skatt som indikator på resultatet for Yaras virksomhet i samsvar med god regnskapsskikk. EBITDA er heller ikke en erstatning for kontantstrøm fra driften i samsvar med god regnskapsskikk. Yaras ledelse bruker CROGI (Cash Return On Gross Investment –kontant avkastning på brutto investert kapital) til å måle resultater. CROGI er definert som brutto kontantstrøm delt på gjennomsnittlig brutto investert kapital beregnet på 12 måneders rullerende basis. “Brutto kontantstrøm” er definert som EBITDA minus total skattekostnad justert for skatt på netto valutagevinst/-tap. På Yara-nivå brukes faktisk skattekostnad i beregningen, mens et standardisert skattenivå på 25 % brukes på segmentnivå. “Brutto investert kapital” er definert som totale eiendeler (minus utsatt skattefordel, kontanter og bankinnskudd, andre betalingsmidler og virkelig verdiendringer innregnet i egenkapitalen), pluss akkumulert avskrivning og amortisering, minus all kortsiktig rentefri gjeld, med unntak av utsatt skatt. På segmentnivå er ikke kontanter og betalingsmidler unntatt fra “Brutto investering”. ROCE (Return On Capital Employed – avkastning på anvendt kapital) er inkludert som resultatmål i tillegg til CROGI for å gjøre sammenligning med andre selskaper enklere. ROCE er definert som EBIT minus skatt dividert med gjennomsnittlig anvendt kapital beregnet på 12-måneders rullerende basis. Anvendt kapital er definert som totale eiendeler minus utsatt skattefordel minus annen kortsiktig gjeld. For å følge opp den underliggende utviklingen i driften fra periode til periode, bruker Yaras ledelse også en internt utviklet metode for avviksanalyse, som omfatter uthenting av finansinformasjon fra regnskapssystemet i tillegg til statistiske og andre typer data fra interne ledelsesbaserte informasjonssystemer. Ledelsen betrakter estimatene som produseres av avviksanalysen, og identifiseringen av trender basert på en slik analyse, som tilstrekkelig nøyaktige til at de gir meningsfull informasjon for å følge opp Yaras virksomhet. Disse estimatene må likevel ikke anses som en nøyaktig kvantifisering av endringer og trender indikert i analysene. Finansgjennomgang | Yara finansrapport 2014 Avviksanalysene som presenteres i Yaras kvartalsvise og årlige finansrapporter, er utarbeidet på grunnlag av Yaras EBITDA, inkludert Yaras andel av resultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Volum, margin og andre varianser som presenteres, inkluderer derfor effekter av resultatene i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Yara definerer “spesielle poster” som viktige poster i resultatene som ikke 49 betraktes som del av underliggende forretningsresultater i perioden. Disse deles inn i to kategorier, nemlig “engangsposter” og “kontraktderivater”. “Engangsposter” omfatter poster med tilknytning til restrukturering og andre gevinster eller tap som ikke hovedsakelig har tilknytning til perioden de ble bokført, og som har en minimumsverdi på NOK 20 millioner per post innenfor en 12-måneders periode. “Kontraktderivater” er gevinster eller tap i råvarederivater (se ovenfor) som ikke er et resultat av aktiv eksponering -eller posisjonsstyring fra Yaras side. Fordi det ikke er praktisk mulig å innhente finansrapporter på samme rapporteringsdato som Yara bruker, er resultatene til noen av Yaras tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomhet inkludert i Yaras resultater med én måneds tidsforskyvning. Spesielle poster EBITDA-effekt NOK millioner Effekt av driftsresultat 2014 2013 2014 2013 Bunge-integreringskostnader (26) (180) (26) (180) Avsetning partners oppgjør (46) - (46) - Salg av minoritetsaksjer Baltic 56 - - - (133) - (133) - Nedskrivning/skroting Brasil - (19) (102) (38) Nedskrivning Australia - - (58) - Omsetningsavgift 2005–2007 - (95) - (95) (149) (294) (365) (313) OFD-integreringskostnader Totalt for nedstrøm Nedskrivning Pardies-anlegget - - (62) - Industrisegmentet-kontraktsoppgjør (62) - (62) - Totalt Industrisegmentet (62) - (123) - Lifeco-resultater under stengning (90) - - - - - (38) - 58 30 58 30 Skroting av produksjonsutstyr (111) - (111) - Konvensjonalbot for gasskontrakt i Pilbara 151 - 151 - Nedskrivning av ammoniakkunderelasjoner - - (50) - Virkninger av Pilbara-transaksjon - (32) - (32) Nedskrivning utbyggingsprosjekt - - - (36) Påklagde leverandørkostnader i Lifeco - (138) - - Kontraktderivater 68 294 68 294 Totalt for Oppstrøm 74 154 77 256 Foretaksbot og inndragning - (295) - (295) Totalt Annet og elimineringer - (295) - (295) (137) (435) (412) (351) Nedskrivning Harjavalta Endringer i pensjonsordning Totalt Yara 50 Yara finansrapport 2014 | Finansgjennomgang Produksjonsvolumer 1) Tusen tonn 2014 Ammoniakk 7,096 hvorav tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 1,410 Urea 1,440 Nitrat 389 NPK 216 CN 4,841 7,035 6,224 4,121 4,646 6,655 6,217 3,577 4,490 7,335 3,802 1,180 6,320 487 257 2010 1,895 862 375 181 2011 1,305 1,142 361 4,755 hvorav tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 2012 1,278 1,616 6,252 hvorav tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 7,360 1,488 4,790 hvorav tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 2013 6,155 620 4,612 447 4,631 566 1,287 1,199 1,253 1,193 1,183 UAN 934 1,081 953 1,049 813 SSP-basert gjødsel 810 659 486 556 612 25,924 26,009 24,555 23,962 24,531 Samlet produksjon 1) 1) Inkludert Yaras andel av produksjon i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Tringen er fra 2014 klassifisert som «felleskontrollert drift» i tråd med IFRS 11, og regnes ikke lenger som et tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet. Tallene for 2010–2013 er justert tilsvarende. Salgsvolumer Tusen tonn 2014 Ammoniakk hvorav industriprodukter 2,859 715 1) Urea hvorav Yara-produsert gjødsel hvorav Yara-produserte industriprodukter 2) hvorav tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 3,050 669 6,908 hvorav gjødsel 2013 5,494 3,398 683 6,741 5,298 2012 2011 3,731 749 5,994 2010 3,567 725 5,424 5,611 4,699 4,236 4,588 1,656 1,997 1,923 2,070 1,686 1,241 1,123 1,046 864 841 2,471 3,100 1,975 1,527 2,169 Nitrat 6,249 6,489 6,383 5,921 6,286 hvorav gjødsel 5,542 5,699 5,543 5,122 5,486 hvorav Yara-produsert gjødsel 5,100 5,243 5,144 4,701 4,982 570 649 710 684 648 hvorav Yara-produserte industriprodukter NPK 9,925 8,183 6,605 6,565 6,619 hvorav Yara-produsert kompleksgjødsel 4,386 4,391 4,233 3,849 4,090 hvorav Yara-produsert mekanisk blandet 5,139 3,546 2,004 1,937 1,922 CN 1,380 hvorav gjødsel 1,323 1,271 1,286 1,181 1,002 987 898 919 846 hvorav Yara-produsert gjødsel 975 971 862 884 800 hvorav Yara-produserte industriprodukter 349 309 344 340 312 UAN 1,332 hvorav Yara-produsert gjødsel 1,200 1,290 1,196 1,222 1,165 1,158 1,052 965 886 DAP/MAP 777 377 483 249 MOP/SOP 989 596 309 269 326 4,533 4,079 3,656 3,561 3,623 Andre produkter hvorav industriprodukter Totalt salg 3) 3,184 3,214 2,817 2,682 273 2,653 34,951 32,127 29,322 28,163 28,450 2014 2013 2012 2011 2010 Europa 9,755 10,199 9,706 9,367 10,294 Latin-Amerika 9,864 6,900 4,720 3,798 3,565 Nord-Amerika 3,320 3,265 3,038 2,887 2,711 Asia 2,011 2,279 2,124 2,284 2,271 3) 1) 82 % ammoniakk-ekvivalenter. 2) 46 % urea-ekvivalenter. 3) Inkludert fosfat som fôrtilsetning og CO2 som rapportert i 2014. Tallene for 2010–2013 er justert tilsvarende. Gjødselvolumer per region Tusen tonn Afrika 1,368 1,026 1,160 1,188 1,435 Totalt 26,317 23,668 20,748 19,522 20,276 2014 2013 2012 2011 2010 Fosfatstein (i 70 BPL-ekvivalenter) 1,040 1,059 972 916 1,067 Kalium (i MOP-ekvivalenter) 3,218 2,039 1,801 1,649 1,472 Kjøp av råvarer Tusen tonn Beskrivelser av de viktigste gjødselproduktene globalt finnes i Yara Fertilizer Industry Handbook: http://www.yara.com/investor relations/report presentations/index.aspx Finansgjennomgang | Yara finansrapport 2014 51 Yara-aksjen Yara ønsker å levere konkurransedyktige resultater og være en attraktiv investering for aksjonærer sammenlignet med andre investeringsalternativer. Yara-aksjen skal være en likvid og attraktiv investeringsmulighet. Vi er opptatt av å levere konsekvent, åpen og hurtig informasjon om relevante forhold til alle aksjonærer og potensielle investorer. Selskapets policy er lik behandling av alle interessenter, deriblant analytikere, banker, institusjonelle investorer og private aksjonærer. Det gis tilgang til all informasjon som kan være viktig og relevant for det norske og internasjonale markedet gjennom børsmeldinger til Oslo Børs (OSE) og pressemeldinger. Yara presenterer kvartalsrapporter ved hovedkontoret i Drammensveien 131 i Oslo, med direkteoverføring av presentasjonen. I tillegg har Yara regelmessige møter med investorer både i Europa og i Nord-Amerika. Ved årets slutt 2014 hadde Yara 31.887 aksjonærer. Ikke-norske investorer eide om lag 44,7 % av aksjene. 16,8 % av aksjene var eid av investorer fra USA og 7,7 % av investorer fra Storbritannia. Den norske stat ved Nærings- og handelsdepartementet er den største enkeltaksjonæren med 36,21 % av aksjene. Norske private aksjonærer eide om lag 19,1% ved utgangen av 2014. Resultater og eierfordeling I 2014 ble i alt 653 millioner Yara-aksjer kjøpt og solgt, 235 millioner av disse ved Oslo Børs, med en total omsetning på NOK 67,2 milliarder. Dette gjør Yara til det nest mest omsatte selskapet på Oslo Børs. Gjennomsnittlig daglig volum for handel i Yara-aksjer på Oslo Børs i 2014 var 938.168. Høyeste aksjekurs ved børsslutt i 2013 var NOK 340, og den laveste var NOK 239,20. Aksjekursen ved årets slutt var NOK 333,80, noe som utgjør en stigning på 28 % fra 2013. Yaras markedsverdi 31. desember 2014 var NOK 92,2 milliarder, noe som gjør Yara til det fjerde største selskapet på Oslo Børs. Yara-aksjen og OBX-indeksen NOK 2014 150 125 100 75 50 30.12.12 30.01.13 28.02.13 31.03.13 30.04.13 31.05.13 30.06.13 31.07.13 31.08.13 OBX-indeksert, utgangen av 2013 = Yaras aksjepris ved utgangen av 2013 30.09.13 31.10.13 30.11.13 Yara Vanlige aksjedata Q1 Yara-aksjen, Basisresultat per aksje Q2 Q3 Q4 2014 2013 6.4 8.26 9.3 6.74 27.59 20.63 277,050,910 276,544,365 276,176,905 275,784,079 276,385,013 278,647,345 277,050,910 276,227,775 276,107,775 275,497,775 275,497,775 277,050,910 1,013,131 1,004,454 818,153 919,701 936,372 921,586 Gjennomsnittlig aksjekurs ved børsslutt 255 280 303 311 288 261.8 Aksjekurs ved børsslutt (periodeslutt) 265 307 323 334 334 261 Høyeste aksjekurs ved børsslutt 270 309 325 340 340 298 73.3 84.9 89.1 92.2 92.2 72.7 Gjennomsnittlig antall utestående aksjer 1) Antall utestående aksjer ved periodeslutt Gjennomsnittlig volum for daglig handel Børsverdi (periodeslutt NOK milliarder) Utbytte per aksje 1) Unntatt egne aksjer. 2) Omsettes bare på Oslo Børs. 3) Forslag. 1) 2) 13.00 3) 10.00 52 Yara finansrapport 2014 | Finansgjennomgang ADR-resultater og stemmerett Utbyttepolitikk Yara har et sponset American Depository Receipt (ADR)-program på nivå 1 i USA. Andeler eid gjennom ADR er ikke børsnotert, men kjøpes og selges gjennom meklere som har lisens til å handle i amerikanske verdipapirer. Én ADR representerer én vanlig Yara-aksje. Yaras mål er å betale gjennomsnittlig 40–45% av nettoresultatet i form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer. Innenfor denne målsetningen skal minst 30 % av nettoresultatet betales i form av utbytte, mens tilbakekjøp av aksjer utgjør resten og gjennomføres mer fleksibelt. Utbyttet for et regnskapsår kunngjøres på Yaras generalforsamling det påfølgende året. 31. desember 2013 ble en ADR notert til USD 44,06, en økning på 3 % gjennom året. Løpende oppdatert pris for Yaras ADR er angitt på www. adr.com, under betegnelsen YARIY. Yara betalte totalt NOK 3.212 millioner i utbytte og tilbakekjøp av aksjer i 2014, tilsvarende 54 % av nettoinntekten i 2013. Utbyttet utgjorde NOK 2.771 millioner, eller 48 % av nettoinntekten for 2013, mens tilbakekjøp av aksjer utgjorde NOK 441 millioner, eller 6 % av nettoinntekten for 2013. Aksjer må registreres i Verdipapirsentralen i den reelle eierens navn dersom eieren ønsker å stemme for sin eierandel under generalforsamlingen. Eiere av Yaras ADR bør sjekke sine stemmerettigheter med JP Morgan, som er depotbank for Yaras ADR. 13 per aksje for 2014, dvs. 47 % av nettoresultatet etter minoritetsinteresser, og en samlet utbetaling på NOK 3.581 millioner basert på utestående aksjer på datoen for avleggelse av dette regnskapet. Generalforsamlingen 5. mai 2014 ga styret fullmakt til tilbakekjøp av inntil 5 % av totalt antall aksjer (13.811.388 aksjer) innen generalforsamlingen 2014, til en aksjepris på mellom NOK 10 og NOK 1.000. En forutsetning for programmet var at Yara og den norske stat inngikk en avtale der staten forpliktet seg til å selge en tilsvarende forholdsmessig andel av sine aksjer for å beholde en konstant eierandel i selskapet på 36,21 %. Per 31. desember 2014 hadde Yara kjøpt 730.000 aksjer etter gitt fullmakt. Yaras styre vil foreslå for den årlige generalforsamlingen et utbytte på NOK Fordeling av aksjonærer Fordeling av aksjonærer 1) Per 31. desember 2014 Per 31. desember 2014 Eierskapsstruktur Eierskapsstruktur Ant. aksjer Ant. aksjonærer % av aksjekapital 1-100 18,832 0.24 Nærings-, handels- og fiskeridepartementet 101-1,000 10,483 1.25 Statens pensjonsfond Norge 6.24 1,861 2.06 Fidelity Management & Research 2.33 10,001-100,000 480 5.67 People's Bank of China 100,001-1,000,000 197 22.28 34 68.5 1,001-10,000 over 1,000,000 Fordeling av aksjonærer r he Ot 18.4% Den norske stat 36.2% 7.7% Norske private aksjonærer Andre 18.6% 19.1% US Storbritannia UK USA private gian we or N Per 31. desember 2014 Norwegian Sta te Navn Beholdning (%) 36.21 1.9 BlackRock 1.68 Deutsche Asset & Wealth Management 1.21 LSV Asset Management 1.21 KLP 1.15 Storebrand Investments 1.14 Epoch Investment Partners 1.13 Danske Capital 1.05 Invesco Perpetual 1.04 Banque Delen, Brussels (PB) 1.01 Sprucegrove Investment Management Legal & General Investment Management 0.9 0.88 1) Denne listen over aksjonærer leveres av RD:IR og VPS via tjenesten Nominee ID. Listen opprettes ved å analysere informasjon som er gitt av registrerte aksjonærer ved forespørsel fra Yara International. Verken RD:IR eller VPS garanterer at informasjonen er fullstendig. En oversikt over de 20 største registrerte aksjonærene per 31. desember 2014 er å finne i note 14 på side 154 i denne årsrapporten. Finansgjennomgang | Yara finansrapport 2014 53 Generalforsamlingen 2015 Analytikerdekning Adresseendring Yaras generalforsamling finner sted klokken 17.00 (CEST) mandag 11. mai 2015 ved Yaras hovedkontor i Drammensveien 131, Oslo. Aksjonærer som ønsker å delta på generalforsamlingen, bes informere Yaras kontofører innen klokken 12.00 (CEST) fredag 7. mai 2015. 35 finansanalytikere leverer markedsoppdateringer og beregninger av Yaras økonomiske resultater. Dette inkluderer 24 analytikere utenfor Norge. Aksjonærer som er registrert ved Verdipapirsentralen, skal sende informasjon om adresseendringer til sin kontofører og ikke direkte til selskapet. Rating Informasjon om kontofører Ratingbyråene Moody’s og Standard & Poor’s har gradert Yara som en solid investering. Ratingen “Baa2” på Moodys verdivurderingsskala og “BBB” på Standard & Poor’s gjenspeiler selskapets sterke markedsposisjon og konkurransekraft. Registrerte aksjonærer kan kontakte selskapets kontofører i Norge angående aksjeoverføringer, adresseendringer og andre spørsmål knyttet til eierskapet av Yara-aksjer. Kontaktinformasjon er angitt nedenfor. Yaras depotbank for ADR JPMorgan er depotbank for ADR i Yara: JPMorgan Chase Bank N.A. 1 Chase Manhattan Plaza, Floor 21. New York. NY 10005 USA Telefon (USA): 800-990-1135 Telefon (utenfor USA): +1 651-453-2128 E-post: [email protected] www.adr.com Utbyttekalender for 2014 Ex-dividendedato 12. mai 2015 Utbetalingsdato 21. mai 2015 Aksjonærer kan også registrere seg elektronisk på www.yara.com/ register eller ved Verdipapirsentralens investorservice på www.vps.no. Mer informasjon om stemmegiving finnes på Yaras voteringsskjema eller selskapets nettsider. Fakta om aksjen Symbol: YAR Børsnotert ved: Oslo Børs (OSE) Yaras kontofører i Norge DNB ASA Verdipapirservice Dronning Eufemias gate 30 N-0021 Oslo Telefon: +47 23 26 80 21 Faks: +47 22 48 11 71 www.dnb.no Publikasjonsdatoer i 2015 Første kvartal 24. april 2015 Andre kvartal 21. juli 2015 Tredje kvartal 21. oktober 2015 Fjerde kvartal 11. februar 2016 54 Yara finansrapport 2014 | Finansgjennomgang Utsikter, risikoer og muligheter I rapporten over globale risikoer fra Verdens økonomiske forum for 2014, er fem av de ti store globale risikoene som ble påvist, knyttet direkte til vår bransje, deriblant vann- og matkriser, klimaendring og hyppigere forekomster av ekstreme værforhold. Vi ser forretningsmuligheter som oppstår i kjølvannet av disse utfordringene, og vi vil fortsette å tilnærme oss dem gjennom vårt globale engasjement og utvikling av innovative løsninger, herunder de som er koblet til klimasmart landbruk og utslipp til luft. Markedsutsikter Yara betjener to store markedssegmenter: landbruksmarkedet, der vi er ledende leverandør av nitrogenbasert plantenæring, og industrimarkedet, der våre viktigste produkter er miljøløsninger, teknisk ammoniumnitrat og kjemikalier. På grunnlag av vår forretningsmodell og konkurransedyktighet, ser vi store vekstmuligheter i begge markedssegmenter. Landbruksløsninger Den globale etterspørselen etter landbruksprodukter drives hovedsakelig av veksten i verdens befolkning og den økonomiske veksten. Sterkere kjøpekraft fører til kostholdsendringer og høyere forbruk av kjøtt, og det krever større mengder av korn til fôr, noe som igjen driver etterspørselen etter mineralgjødsel. I rapporten Agricultural Projections to 2023 fra februar 2014 påpeker det amerikanske landbruksdepartementet (USDA) langsiktige økninger i forbruk, handel og priser for landbruksprodukter. En forventet internasjonal økonomisk vekst på gjennomsnittlig 3,2 % i året de neste ti årene vil underbygge matetterspørselen i verden. USDA venter at prisene på viktige vekster skal holde seg relativt lave på kort sikt, som følge av globale produksjonsøkninger i de senere år, for så å stige igjen på lengre sikt. Matprisindeksen til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) for 2014 var i gjennomsnitt 4 % lavere enn i 2013, med et fall på 13 % for kornprodukter. I sin felles rapport Agricultural Outlook 2014–2023 venter FAO og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) bedre dekning av etterspørselen etter kornprodukter, spesielt drevet av større risbeholdninger i Asia, mens den generelle veksten i etterspørselen etter jordbruksprodukter vil holde seg sterk. Potensialet for utvidelse av dyrkingsområdene er begrenset for kornprodukter, og produksjonsveksten vil hovedsakelig drives av økt avkastning. I tillegg til prisene på såkorn, utgjør ressursbegrensninger som jordforringelse, vannmangel og miljøhensyn også begrensninger på produksjonsveksten. Det er risiko for både fordeler og ulemper for det globale kornmarkedet, der dårlig vær er en av de alvorligste risikoene. I 2014 var det globale markedet for de tre viktigste plantenæringene fortsatt tilbudsdrevet, og produksjonsinnskrenkninger måtte til for å balansere markedet. De kommende årene forventes det stadige behovet for økt landbruksproduktivitet å drive etterspørselsveksten, med gode utsikter for plantenæringsprogrammer av høy kvalitet. The International Fertilizer Industry Association (IFA) ser i sin vurdering Fertilizer Outlook 2014-2018 fra 2014 en moderat etterspørselsvekst i det globale gjødselmarkedet fram mot 2018. Den sterkeste veksten finner vi i Øst-Europa, Asia unntatt Kina, Latin-Amerika og Afrika – mens etterspørselen etter nitrogen og fosfat i Kina har flatet ut. Verdens gjødselforbruk forventes å nå 200 millioner tonn plantenæring i 2018 (sammenlignet med anslagsvis 188 millioner tonn i 2014), hvorav nitrogen utgjør 120 millioner tonn. Markedet for nitrogen (N) ventes fortsatt å være tilbudsdrevet på kort og mellomlang sikt, med kostnadene ved eksport fra Kina som den viktigste prissetteren i det globale markedet. Kostnadene ved eksport fra Kina avhenger av prisen på kull, og spesielt på antrasittkull av høy kvalitet, mengden naturgass som brukes til ammoniakkproduksjon, transportkostnader og handelspolitiske tiltak. Strammere markedsforhold i Kina, som øker prisen på kinesisk nitrogen over kostnadene, utgjør fortsatt en fordelsrisiko. Kapasitetsinvesteringer utenfor Kina, og spesielt i Nord-Amerika, kan til en viss grad redusere avhengigheten av eksport fra Kina, men det vil fortsatt kreves betydelige mengder. I fosfatmarkedet har en skarp økning i landbruksprisene i India etter 2011 ført til en vesentlig reduksjon i fosfatforbruk. Siden India er verdens største importør, har denne utviklingen hatt en betydelig negativ innvirkning på prisene internasjonalt. På samme måte som i nitrogenmarkedet er Kina den ledende leverandøren også for fosfater, og kostnader ved eksport fra Kina er den viktigste faktoren i fastsettelsen av det globale prisnivået. Men fosfatproduksjon er mer konsolidert enn for nitrogen, og volum over prisstrategier fra de største produsentene kan fra tid til annen ses i dette markedet. Kaliummarkedet har sett en lignende utvikling i India, selv om landets andel av verdenshandelen er mindre for kalium enn for fosfat. Etter stigningen i kaliumpriser i 2007/08 har de fleste eksisterende produsentene økt kapasiteten på jakt etter volum på bekostning av pris, noe som har ført til dramatisk reduserte kaliumpriser i 2014. Bransjen, og virksomheten vår påvirkes av så vel globale megatrender som lokale og regionale utviklingstrekk. Vi vurderer fortløpende risikoer og muligheter på grunnlag av vår egen fagkunnskap, erfaring og ytre hensyn. Finansgjennomgang | Yara finansrapport 2014 Industritilbud Økonomisk vekst er også den viktigste drivkraften bak etterspørselen etter Yaras industriprodukter. Urbanisering og en voksende middelklasse har ført til økt etterspørsel etter bygg og anlegg, biler og elektronikk, noe som driver etterspørselen etter en rekke kjemikalier der nitrogen er et viktig mellomprodukt, sammen med tekniske nitrater som brukes i sprengstoff i forbindelse med utvinning av mineralressurser. Klimaendring og miljøvern er viktige områder for mye av Industrisegmentets virksomhet. De tre byggesteinene i nitrogengjødsel, ammoniakk, urea og salpetersyre, benyttes på en rekke områder. Usikre økonomiske forhold og volatilitet har påvirket kundenes tillit de seneste årene, noe som har satt industrimarkedene under press. Nitrogenprodusenter står også overfor en forventet økning i den internasjonale ammoniakk- og ureakapasiteten. Yaras stadig større geografiske spredning og brede kundeportefølje skaper imidlertid stabilitet gjennom konjunkturene. Bilbransjen, samt bygg og anlegg, er sentrale drivere for prosesskjemikalievirksomheten vår. Etterspørselen etter prosesskjemikalier følger generelt BNP-utviklingen, så etter hvert som verdensøkonomien sakte kommer inn på rett spor igjen fra 2014 og fremover, forventes det nitrogenbaserte kjemikaliemarkedet å vokse på mellomlang sikt. Miljøløsninger utgjør en lovgivningsdrevet virksomhet som har blitt et betydelig marked og forventes å vokse de kommende årene. Industriutslippsdirektivet (IED) i Europa, MATS og CAIR i Nord-Amerika og Kinas 12. og 13. femårsplaner tar sikte på å redusere de nåværende utslippsgrensene, og kreve at en rekke nye industrisegmenter overholder NOx-grensene. Med kombinasjon av NOx-reduksjonsløsninger med reduksjonsmidler og tilknyttede tjenester forventer vi å oppnå en unik posisjon i 55 miljømarkedet. Yara har fortsatt en ledende posisjon innenfor reagenser i Europa. Importen fra Midtøsten, NordAfrika og Øst-Europa til dette markedet er imidlertid i vekst. Vår ambisjon er å bli et globalt selskap for reduksjon av utslipp til luft ved å utvikle tilbudsporteføljen utover NOx-reduksjon. Utsikter for gjødselindustrien Nitrogengjødselindustrien er svært konkurransepreget, og det finnes mange produsenter. Prisene påvirkes av flere faktorer, blant annet tilbudssituasjonen, som igjen henger tett sammen med produksjonskapasitet og kostnader. Utbygging av global kapasitet forventes å komme hovedsakelig innenfor råvarer. De største leveranseøkningene har i den senere tid kommet fra Kina, Qatar og Nord-Afrika. I Kina øker kapasiteten for kullbasert urea. Men Kina er fremdeles en høykostprodusent og forventes å holde stillingen som den globale svingprodusenten i nærmeste framtid. En rekke kunngjorte nye prosjekter er usikre, og de årlige nitrogenkapasitetsøkningene utenfor Kina på kort sikt forventes å holde seg på linje med trendene for forbruksvekst de ti siste årene. Selv om veksten i kapasiteten skulle overstige veksten i forbruket, vil den sterke avhengigheten av nitrogeneksport fra Kina vedvare. I Kina vil utviklingen i energiprisene og kapitalkostnader være avgjørende for de internasjonale nitrogenprisene på lengre sikt. På grunn av lavere naturgasspriser i Nord-Amerika blir det gjort betydelige investeringer i nitrogenkapasitet i denne regionen. Andre regioner der investeringer er planlagt, men der tidsperspektiv og volum er mer uklart, er hovedsakelig landene i Afrika sør for Sahara, det tidligere Sovjetunionen, Latin-Amerika og Iran. Kapasitetsøkning gjennom nye investeringer veies til en viss grad opp av redusert produksjon med eksisterende kapasitet, noe som enten skyldes politiske problemer, gassforsyningsproblemer eller gammelt utstyr. Utsikter for konsernet Yara leverer både råvaregjødsel og merverdiprodukter. Internasjonal etterspørsel etter premiumprodukter har økt, og vi forventer at dette markedssegmentet, der vår plantenæringskunnskap gir oss et fortrinn, skal vokse ytterligere. De seneste årene har premiumprodukter og -løsninger utgjort en stadig større andel av Yaras samlede gjødselleveranser. De står nå for mer enn 50 % av de samlede leveransene. Yaras ambisjon er å øke premiumandelen ytterligere av det samlede salget og skape en portefølje der produktene er mer differensierte, og der råvaresvingninger vil få mindre betydning. Vår satsing på innovasjon, også innenfor det voksende gjødselvanningssegmentet, fremmer denne utviklingen. Yara vil følge opp vekststrategien og er på god vei til å nå den mellomlangsiktige målsettingen om å øke de samlede salgsvolumene for egenprodusert gjødsel fra 2010-nivået på 24,5 millioner tonn til 32,5 millioner. En rekke prosjekter står på trappene som vil skape vekst i organisasjonen. Andre er til vurdering. I tillegg til investeringer på NOK 5–6 milliarder per år i vedlikehold og oppgradering av selskapets driftssikkerhet vil Yara fortsatt søke lønnsomme vekstmuligheter, støttet av en sterk økonomisk posisjon. Sikkerheten er det viktigste satsingsområdet for hele konsernet for å beskytte ansatte og anlegg mot skader samt opprettholde og forbedre driftssikkerheten og lønnsomheten. I 2015 konsentrerer vi oss om å oppnå synergieffekter fra nylige oppkjøp, særlig i Latin-Amerika, og om å bedre den globale optimaliseringen. Foruten Latin-Amerika ser vi lønnsomme vekstmuligheter i nedstrømssegmentet i en rekke markeder, særlig i deler av Asia og på lengre sikt også i Afrika. For miljøløsninger ser vi betydelige globale muligheter, idet strengere lovgivning vil drive en rekke markeder, ikke minst i Asia og Amerika. Vårt innovasjonsarbeid tar sikte på å styrke konkurransekraften vår, ikke minst når det gjelder å utvikle løsninger for nåværende og framtidige globale utfordringer, blant annet ressursknapphet og matsikkerhet. 56 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Finansiell rapport Konsernregnskap 120 Note 30: Finansielle instrumenter 57 Konsolidert resultatregnskap 125 Note 31: Pantstillelser og garantiansvar 58 Konsolidert oppstilling over totalresultat 126 Note 32: Kontraktsforpliktelser og fremtidige investeringer 59 Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital 127 Note 33: Forpliktelser relatert til operasjonelle og finansielle leieavtaler 60 Konsolidert oppstilling av finansiell stilling 62 Konsolidert oppstilling over kontantstrømmer 63Regnskapsprinsipper 71 Noter til regnskapet 71 Note 1: Hovedområder med usikkerhet i estimater, vurderinger og forutsetninger 128 Note 34: Nærstående parter 131 Note 35: Honorar til eksterne revisorer 131 Note 36: Omarbeidingseffekter 134 Note 37: Hendelser etter balansedagen 72 Note 2: Konsernets sammensetning 136 Regnskap Yara International ASA 74 Note 3: Forretningsmessige initiativ 159Ledelseserklæring 75 Note 4: Virksomhetssammenslutninger 160 Revisors beretning 80 Note 5: Segmentinformasjon 162 Avstemning av avkastningsmål som ikke er definert i god regnskapsskikk 85 Note 6: Driftskostnader 85 Note 7: Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger 86 Note 8: Finansinntekter og -kostnader 86 Note 9: Skatter 89 Note 10: Resultat per aksje 90 Note 11: Immaterielle eiendeler 92 Note 12: Varige driftsmidler 94 Note 13: Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 97 Note 14: Felles driftsordninger 98 Note 15: Andre langsiktige eiendeler 98 Note 16: Nedskrivning av anleggsmidler 101 Note 17: Varebeholdning 101 Note 18: Kundefordringer 102 Note 19: Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 102 Note 20: Kontanter, bankinnskudd og andre likvide midler 103 Note 21: Aksjeinformasjon 103 Note 22: Ikke-kontrollerende eierinteresser 105 Note 23: Pensjonsordninger og lignende forpliktelser 111 Note 24: Avsetninger, betingede eiendeler og forpliktelser 112 Note 25: Langsiktige lån 113 Note 26: Leverandørgjeld og annen gjeld 113 Note 27: Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld 114 Note 28: Risikostyring 119 Note 29: Sikringsbokføring » Som et resultat av avrundingsdifferanser stemmer ikke alltid tall og prosenter med summen. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 57 Konsolidert resultatregnskap NOK millioner, unntatt aksjeinformasjon Driftsinntekter Noter 2014 2013 omarbeidet 1) 5 95.047 84.668 293 119 Andre inntekter Gevinst/(tap) fra råvarebaserte derivater 2 305 Driftsinntekter og annen inntekt 95.343 85.092 Råmaterialer, energi- og fraktkostnader (71.581) (64.772) Beholdningsendring egen produksjon 1.023 (14) (5.454) Lønn og lønnsavhengige kostnader 6 (6.616) Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger 7 (4.678) (3.743) Andre driftskostnader 6 (3.186) (3.036) Driftskostnader (85.037) (77.018) Driftsresultat 10.305 8.074 13 786 1.076 8 550 414 11.642 9.563 (949) Andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Renteinntekter og andre finansinntekter Resultat før rentekostnader og skatt (EBIT) Valutagevinster/(tap) 8 (698) Rentekostnader og andre finansposter 8 (909) (904) 10.035 7.711 (2.092) (1.602) 7.944 6.108 7.625 5.759 Resultat før skatt Skattekostnad 9 Årets resultat Henførbart til Aksjonærer i morselskapet Ikke-kontrollerende eierinteresser 22 Årets resultat Resultat per aksje 2) Veid gjennomsnitt av antall utestående aksjer 3) 319 350 7.944 6.108 10 27.59 20.67 10 276.385.013 278.647.345 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Yara har for tiden ikke aksjebasert avlønning med utvannende effekt på resultat per aksje. 3) Veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer ble redusert i andre, tredje og fjerde kvartal i 2013 og, andre, tredje og fjerde kvartal 2014 på grunn av tilbakekjøp av aksjer. 58 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Konsolidert oppstilling over totalresultat NOK millioner Noter Årets resultat 2014 2013 omarbeidet 1) 7.944 6.108 Øvrige resultatelementer som kan bli reklassifisert til resultatregnskapet i senere perioder omregningsdifferanser på utenlandsk virksomhet 8.057 4.851 Investeringer tilgjengelig for salg - endring i virkelig verdi 30 (12) 26 Kontantstrømsikring 29 (20) - Sikring av nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet 29 (682) (292) Andel av øvrige resultatelementer fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Netto øvrige resultatelementer som kan bli reklassifisert til resultatregnskapet i senere perioder 52 70 7.395 4.655 Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet i senere perioder Aktuarmessig gevinst/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger 23 (1.026) 399 Aktuarmessig gevinst/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 13 (160) (90) (1.186) 309 Netto øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet i senere perioder Justeringer knyttet til reklassifisering av - sikring av fremtidig kontantstrøm 29 13 15 - virkelig verdi justeringer for investeringer tilgjengelig for salg 30 (16) - - omregningsdifferanser på avhendet virksomhet 8 - Netto justeringer knyttet til reklassifiseringer 4 15 6.214 4.979 14.157 11.087 13.325 10.572 Øvrige resultatelementer, netto etter skatt Totalresultat Totalresultat henførbart til Aksjonærer i morselskapet Ikke-kontrollerende interesser Sum 1) Se note 36 for mer informasjon. 22 832 514 14.157 11.087 Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 59 Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital Aksjekapital 2) NOK millioner Egenkapital per 31. desember 2012 som rapportert i 2013 Overkursfond Valutaomregning utenlands virksomheter Tilgjengeligfor-salg finansielle eiendeler Kontantstrømsikringer Sikringer av netto investeringer Opptjent egenkapital Henførbart til morselskapet Ikkekontrollerende interesser Total egenkapital (2.886) 50.538 48.246 1.745 49.991 (652) (652) - (652) (2.886) 49.886 47.594 1.745 49.339 Sum andre reserver 477 117 (2.805) 5 (255) 169 - - - - - - 477 117 (2.805) 5 (255) 169 Årets resultat - - - - - - - 5.759 5.759 349 6.108 Øvrige resultatelementer, netto etter skatt - - 4.686 26 15 (292) 4.435 399 4.834 165 4.999 Andel av øvrige resultatelementer fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet - - 6 - 63 - 69 (89) (20) - (20) Sum øvrige resultatelementer, netto etter skatt - - 4.692 26 78 (292) 4.504 310 4.814 165 4.979 Langsiktig insentivprogram - - - - - - - (5) (5) - (5) Transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser - - - - - - - 17 17 (6) 11 (2) - - - - - - (375) (377) - (377) (4) - - - - - - (529) (533) - (533) Implementeringseffekt av revidert IAS 28 og IFRS 11 Egenkapital per 1. januar 2013, omarbeidet 1) Kjøp av egne aksjer Innløsning aksjer, Den norske stat 3) Betalt utbytte - - - - - - - - (3.647) (3.647) (100) (3.748) 471 117 1.887 30 (177) (122) 1.618 51.415 53.621 2.152 55.773 Årets resultat - - - - - - - 7.625 7.625 319 7.944 Øvrige resultatelementer, netto etter skatt - - 7.551 (28) (7) (682) 6.834 (1.026) 5.808 514 6.322 Andel av øvrige resultatelementer fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet - - 8 - 39 - 47 (155) (108) - (108) Sum øvrige resultatelementer, netto etter skatt - - 7.558 (28) 32 (682) 6.881 (1.181) 5.700 514 6.214 Langsiktig insentivprogram - - - - - - - (2) (2) - (2) Transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser - - - - - - - 33 33 1.047 1.080 (1) - - - - - - (229) (230) - (230) (1) - - - - - - (210) (211) - (211) - - - - - - - - - 180 180 Egenkapital per 31. desember 2013, omarbeidet 1) Kjøp av egne aksjer Innløsning aksjer, Den norske stat 4) Økning i aksjekapital, ikke-kontrollerende interesser Betalt utbytte Egenkapital per 31. desember 2014 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Pålydende verdi 1,70. 3) Godkjent ved generalforsamling 13. mai 2013. 4) Godkjent ved generalforsamling 5. mai 2014. - - - - - - - (2.771) (2.771) (15) (2.786) 468 117 9.445 3 (145) (804) 8.499 54.681 63.765 4.196 67.962 60 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Konsolidert oppstilling av finansiell stilling NOK millioner Noter 31. des 2014 31. des 2013 omarbeidet 1) 1. jan 2013 omarbeidet 1) 1.409 Eiendeler Anleggsmidler Utsatt skattefordel 9 2.804 1.984 Immaterielle eiendeler 11 12.008 8.419 7.512 Varige driftsmidler 12 44.584 34.611 28.594 Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 13 10.934 9.361 9.069 Andre langsiktige eiendeler 15 2.729 1.549 1.437 73.059 55.923 48.022 Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varebeholdning 17 18.639 13.129 12.003 Kundefordringer 18 12.100 9.339 8.086 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 19 4.196 3.378 2.635 Kontanter og kontantekvivalenter 20 3.591 6.824 10.015 Anleggsmidler klassifisert som holdt for salg Sum omløpsmidler Sum eiendeler 1) Se note 36 for mer informasjon. 47 8 11 38.573 32.679 32.750 111.632 88.602 80.772 Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 61 Konsolidert oppstilling av finansiell stilling NOK millioner, unntatt aksjeinformasjon Noter 31. des 2014 31. des 2013 omarbeidet 1) 1. jan 2013 omarbeidet 1) 21 Egenkapital og forpliktelser Egenkapital Aksjekapital redusert for egne aksjer 468 471 477 Overskuddsfond 117 117 117 Sum innskutt egenkapital 586 588 594 Andre reserver 8.499 1.618 (2.886) Opptjent egenkapital 54.681 51.415 49.886 Sum egenkapital henførbart til morselskapet 63.765 53.621 47.594 Ikke-kontrollerende eierinteresser 22 4.196 2.152 1.745 67.962 55.773 49.339 23 3.897 2.339 2.427 9 5.767 4.423 4.444 989 569 659 Sum egenkapital Langsiktige forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatteforpliktelser Andre langsiktige forpliktelser Langsiktige avsetninger 24 725 398 407 Langsiktig rentebærende gjeld 25 10.609 5.833 9.287 21.987 13.562 17.224 26 14.628 11.961 9.838 9 1.060 1.407 1.932 24 348 458 230 843 1.114 686 Sum langsiktige forpliktelser Kortsiktige forpliktelser Leverandørgjeld og annen gjeld Skattegjeld Kortsiktige avsetninger Andre kortsiktige forpliktelser Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld 27 4.460 500 520 Neste års avdrag på langsiktig gjeld 25 345 3.826 1.004 21.683 19.266 14.209 111.632 88.602 80.772 275.497.775 277.050.910 280.567.264 Sum kortsiktige forpliktelser Sum egenkapital og forpliktelser Antall utestående aksjer 2) 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer ble redusert i andre, tredje og fjerde kvartal 2013, og i andre, tredje og fjerde kvartal 2014 på grunn av tilbakekjøp av aksjer. Styret i Yara International ASA Oslo, 19. mars 2015 Leif Teksum Hilde Merete Aasheim John Thuestad Hilde Bakken Styrets leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Geir Olav Sundbø Geir Isaksen Rune Asle Bratteberg Guro Mauset Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Torgeir Kvidal Konsernsjef (konstituert) 62 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Konsolidert oppstilling over kontantstrømmer NOK millioner Noter 31. des 2014 31. des 2013 omarbeidet 1) 10.305 8.074 4.678 3.743 Operasjonelle aktiviteter Driftsresultat Justeringer for å avstemme driftsresultat mot netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger 7 Verdifall varebeholdning og kundefordringer Betalte skatter 2) Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 13 53 5 (2.378) (3.881) 1.322 1.862 Mottatte/(betalte) renter og bankgebyrer (384) (420) (Gevinst)/tap ved salg av anleggsmidler 157 22 (113) (159) Annet Endringer i arbeidskapital Kundefordringer Varebeholdninger Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler Leverandørgjeld Annen rentefri gjeld Netto kontantstrøm tilført fra operasjonelle aktiviteter (218) 806 (2.439) 2.506 (662) 919 (1.170) (1.126) (544) (49) 8.607 12.300 Investeringsaktiviteter Investering i bygninger, maskiner, inventar og lignende Netto kontantstrøm fra oppkjøp av datterselskap 4 Andre langsiktige investeringer Netto salg/(kjøp) av kortsiktige investeringer Salg av bygninger, maskiner, inventar, og lignende Netto kontantstrøm fra salg av datterselskap Salg av andre langsiktige investeringer 3 Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter (7.020) (5.420) (2.280) (4.319) (524) (434) - (1) 26 38 - 2 98 621 (9.700) (9.514) Finansieringsaktiviteter Opptak av lån 5.165 82 Nedbetaling av lån (4.503) (1.367) Kjøp av egne aksjer (230) (377) Innløsninger aksjer, Den Norske Stat (211) (533) (2.771) (3.647) Betalt utbytte Kontantstrøm til/(fra) ikke-kontrollerende eierinteresser 22 Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter Valutakurseffekter på kontantstrøm Netto økning/(reduksjon) i kontanter og bankinnskudd Kontanter og bankinnskudd 1. januar 163 (100) (2.387) (5.944) 246 (33) (3.233) (3.191) 6.824 10.015 Kontanter og bankinnskudd 31.desember 20 3.591 6.824 Bankinnskudd ikke tilgjengelig for bruk av andre selskaper i konsernet 20 463 383 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Inntekt som kan henføres til utenlandsk aksjonær (Yara) er gjenstand for beskatning i Qatar. Skatten er betalt av Qafco, men tilbakebetales av Yara. Skatt betalt til Qatar var NOK 349 millioner i 2014 ( 2013: NOK 434 millioner). Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 63 Regnskapsprinsipper GENERELT NYE OG ENDREDE STANDARDER – IMPLEMENTERT Yara (konsernet) består av Yara International ASA og datterselskaper. Yara Regnskapsprinsippene som er anvendt er konsistente med forrige International ASA er et allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge. regnskapsperiodes anvendte prinsipper, med unntak av følgende nye og Selskapets hovedkontor er i Drammensveien 131, Oslo, Norge. endrede IFRS gjeldende fra 1. januar 2014. Konsernregnskapet består av konsernet og konsernets interesser i til- Implementering av IFRS 10 Konsernregnskap og revidert IAS 27 knyttede selskaper og fellesordninger. Hovedaktivitetene til konsernet er Konsernregnskap og separat finansregnskap beskrevet i note 5 og 13. Konsernet tok i bruk IFRS 10 inneværende år. IFRS 10 endrer definisjonen av kontroll og Yara har vurdert hvorvidt konsernet har kontroll over de BEKREFTELSE FINANSIELT RAMMEVERK tilknyttede selskapene og felleskontrollerte virksomheter (i henhold til Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial tidligere IAS 28 og IAS 31). På tidspunktet for førstegangs anvendelse, Reporting Standards (IFRS) og tolkninger utgitt av International Accoun- vurderte konsernet at Yara ikke kontrollerer noen av de tilknyttede selska- ting Standards Board (IASB) som er fastsatt for bruk i EU samt krav om pene og felleskontrollerte virksomhetene. tilleggsinformasjon i den norske regnskapsloven. Implementering av IFRS 11 Fellesordninger GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE IFRS 11 erstatter IAS 31 Andeler i Felleskontrollert virksomhet. Ya- Konsernregnskapet har blitt utarbeidet basert på historisk kost; justert ras ledelse har vurdert klassifiseringen av konsernets investeringer i til å inkludere måling til virkelig verdi av finansielle eiendeler tilgjenge- fellesordninger i henhold til IFRS 11. Ledelsen konkluderte med at to av lig-for-salg og derivater. fellesordningene skulle klassifiseres som felles drift og med det endre innregningen av disse fra egenkapitalmetoden til å innregne konsernets KONSOLIDERINGSPRINSIPPER andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Dette gjelder Konsernregnskapet inkluderer Yara International ASA og enheter kontrol- Trinidad Nitrogen Company Ltd (Tringen), hvor Yara har en eierandel lert av Yara International ASA (datterselskaper). Kontroll oppnås når sel- på 49% og Yara Pilbara Nitrates, hvor Yara konsoliderer 55% (eid 35% skapet har makt over investeringen, er eksponert for, eller har rettigheter direkte av Yara og 20% gjennom Yara Pilbara Holding hvor Yara eier til variabel avkastning fra involveringen i investeringen samt har evne til 51%). Tringen er vurdert som felles drift fordi Yara kjøper alle produktene å bruke sin makt til å påvirke avkastningen. Når selskapet ikke har majo- produsert på fabrikken. Yara Pilbara Nitrates er klassifisert som felles riteten av stemmeberettigede aksjer, har det kontroll over investeringen drift som følge av at selskapets inntekter stammer kun fra deltakerne i når stemmeretten er nok til å gi det den praktiske evnen til å påvirke de felles drift selskapet. Se note 36 for mer informasjon. relevante aktivitetene til investeringen alene. Implementering av IFRS 12 Opplysninger om interesser Inntekter og kostnader fra datterselskaper som er ervervet eller avhendet i andre foretak i løpet av året medtas eller unntas fra konsolidert oppstilling over total- IFRS 12 inneholder mer omfattende opplysningskrav for selskaper med resultat på det tidspunkt konsernet oppnår eller avgir kontroll. Totalresul- interesser i datterselskaper, fellesordninger og tilknyttede selskaper. tat fra datterselskapene henføres til aksjonærer og ikke-kontrollerende Kravene er inkludert i det konsoliderte regnskapet, se note 13, 14 og 22. eierinteresser selv om dette medfører en negativ ikke-kontrollerende eierinteresse. Implementeringen av revidert IAS 28 Investeringer i tilknyttede selskap Alle konserninterne transaksjoner, mellomværende, inntekter og kostna- Yara solgte i 2011 16% av Yara Praxair Holding AS og mistet dermed der elimineres i konsolideringen. Transaksjoner med tilknyttede selskap felles kontroll over selskapet. Transaksjonen førte til en gevinst på den og felleskontrollert virksomhet elimineres i forhold til konsernets andel resterende 34% eierandelen på NOK 661 millioner. En slik gevinstbe- i selskapet. Når et selskap i konsernet har transaksjoner med en felles regning av gjenværende eierandel er ikke påkrevd i den reviderte IAS drift investering hvor et selskapet i konsernet er deltaker, som salg eller 28. Effekten av dette har blitt omarbeidet. Omarbeidelsen reduserer bidrag av eiendeler, antas konsernet å utføre transaksjonen med den bokført verdi av investeringen og Yaras egenkapital, men har en positiv andre parten i felles drift selskapet. Gevinster eller tap for transaksjonen effekt på NOK 8 millioner på resultat før rentekostnader og skatt som innregnes i konsernets konsernregnskap bare for den eksterne partens følge av reversering av avskrivninger på merverdier. Se note 36 for mer andel i felles drift selskapet. Når et selskap i konsernet har transaksjoner informasjon. med en felles drift investering hvor et selskapet i konsernet er deltaker, som kjøp av eiendeler, innregnes ikke gevinster eller tap før man selger NYE OG ENDREDE STANDARDER – IKKE TRÅDT I KRAFT disse eiendelene til en tredje part. Ved regnskapsavleggelse 31. desember 2014 var følgende standarder og fortolkninger utstedt, men ikke trådt i kraft: Endringer i konsernets eierinteresser i datterselskaper som medfører at konsernet ikke mister kontroll over datterselskapet, regnskapsføres som en egenkapitaltransaksjon. Differansen mellom bokført verdi av den • IAS 19 Ytelser til ansatte: Ansattes bidrag – endringer til IAS 19. Ikrafttredelse 1. januar 2015. ikke-kontrollerende eierinteressen og virkelig verdi av vederlaget innreg- • IAS 1 Note initiativ – endringer i IAS 1. Ikrafttredelse 1. januar 2016. nes direkte i opptjent egenkapital. • Endringer til IAS 16 og IAS 41, Landbruk – planter benyttet til høsting. Ikrafttredelse 1. januar 2016. 64 • IAS 16 og IAS 38 Klargjøring av akseptable metoder for avskrivning og amortisering – endringer I IAS 16 og 38. Ikrafttredelse 1. januar 2016. Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap fellesordninger innregnes i resultatregnskapet som en del av gevinst/tap på det tidspunkt de utenlandske virksomhetene selges eller avvikles. • IAS 27 Egenkapitalmetode i Separate finansregnskap – endringer i IAS 27. Ikrafttredelse 1. januar 2016. • IFRS 15 Inntekt fra kontrakter med kunder (utgitt 2014). Ikrafttredelse 1. januar 2017. • IFRS 9 Finansielle instrumenter (utgitt 2009). Forventet ikrafttredelse 1. januar 2018. I selskapenes regnskaper blir transaksjoner i annen valuta enn selskapets funksjonelle valuta innregnet basert på valutakursen på transaksjonsdatoen. Likvide poster i utenlandsk valuta omregnes basert på balansedagens kurs. Ikke-likvide poster som måles basert på historisk kost i en fremmed valuta omregnes ikke på nytt. • Forbedringer til en rekke standarder, 2010-2012 syklus og 2011-2013 syklus (desember 2013). Ikrafttredelse 1. januar 2015. • Forbedringer til en rekke standarder, 2012-2014 syklus og 2011-2013 syklus (september 2014). Ikrafttredelse 1. januar 2016. Kursgevinster og -tap innregnes i resultatet unntatt for gevinster og tap på lån i utenlandsk valuta som sikrer nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter, eller likvide poster som inkluderes i nettoinvesteringen. Disse kursgevinstene og -tapene er inkludert i øvrige resultatelementer EFFEKTER PÅ KONSERNET FOR STANDARDER SOM innregnet mot egenkapital frem til det tidspunktet hvor virksomheten blir IKKE ER TRÅDT I KRAFT avhendet eller de likvide postene er oppgjort. Da blir gevinstene og ta- IFRS 9 reflekterer første fase av IASBs prosess med å erstatte IAS 39 pene innregnet i resultatet. Skattekostnad og –fradrag som kan tilskrives og gjelder klassifisering og måling av finansielle eiendeler som definert i kursgevinster og -tap på disse lånene inkluderes også i øvrige resultatele- IAS 39. I etterfølgende faser vil IASB adressere klassifisering og måling menter innregnet mot egenkapitalen. av finansielle forpliktelser, sikringsbokføring og fraregning. Innføring av første fase av IFRS 9 vil ha effekt på klassifisering og måling av Valutasikring konsernets finansielle eiendeler. I juli 2014 ble en revidert versjon av For å sikre konsernets valutaeksponering inngår konsernet valutabaserte IFRS 9 utgitt. Den reviderte versjonen inkluderte nedskrivningskrav for finansielle derivater. Konsernets regnskapsprinsipper for slike kontrakter finansielle eiendeler og begrensede endringer til krav om klassifisering og fremgår under finansielle instrumenter. måling gjennom introduksjon av en kategori for «virkelig verdi gjennom totalresultat» for noen enkle gjeldsinstrumenter. Full evaluering av virk- VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER ningen har ikke blitt utført på nåværende tidspunkt. Denne standarden Oppkjøp av datterselskaper og virksomheter regnskapsføres etter har forventet ikrafttredelsesdato for rapporteringsperioder som begynner oppkjøpsmetoden. Vederlaget overført i en virksomhetssammenslutning 1. januar 2018 eller senere. måles til virkelig verdi (på dato for overtakelsen) av avgitte eiendeler, pådratte forpliktelser og egenkapitalinstrumenter utstedt av konsernet i IFRS 15 ble utgitt i mai 2014. Standarden etablerer en fullstendig modell bytte for kontroll av overtatte selskap. Kostnader som er direkte henfør- som enheter skal benytte for regnskapsføring av inntekter som følge av bare til virksomhetssammenslutningen føres i resultatregnskapet etter kontrakter med kunder. Standarden vil erstatte IAS 18 Driftsinntekter, IAS hvert som de pådras. 11 Anleggskontrakter, i tillegg til tolkningene i IFRS når den blir effektiv. Under IFRS 15 innregner en enhet inntekter når man har en leverings- På oppkjøpstidspunktet regnskapsføres identifiserte eiendeler og pådratte forpliktelse, det vil si når kontroll over varen eller tjenesten er overført til forpliktelser til virkelig verdi, bortsett fra utsatte skattefordeler og -forplik- kunden. Mer detaljer om når kontroll overføres er nå inkludert i den nye telser, aksjebaserte avlønningsprogrammer samt holdt-for-salg eiendeler. standarden. I tillegg krever standarden mer omfattende noteopplysnin- Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og ger. Evaluering av virkningen er ikke ferdigstilt på dette tidspunkt, men eventuell virkelig verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger ledelsen forventer ikke at standarden vil ha noen vesentlige innvirkning virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i det oppkjøpte selskapet, på konsernregnskapet bortsett fra utvidede noteopplysninger. balanseføres differansen som goodwill. Ledelsen anser det som sannsynlig at innføring av andre nye og reviderte Når virksomhet erverves i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp standarder ikke vil påvirke regnskapet betydelig. verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen. VALUTA Omregning til norske kroner (NOK) for utenlandske selskaper Ved hver sammenslutning foretar oppkjøper en verdimåling av den Årsregnskapene til det enkelte selskap som inngår i konsernet er utar- ikke-kontrollerende eierandelen i det oppkjøpte selskapet enten til virkelig beidet i selskapets funksjonelle valuta, som normalt er valutaen i landet verdi eller til andel av identifiserbare netto eiendeler i det oppkjøpte hvor det er lokalisert. Yara International ASA benytter NOK som funksjo- selskapet. nell valuta som også er presentasjonsvaluta for konsernregnskapet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet blir regnskapene til utenlandske enhe- Endringer i virkelig verdi av betinget vederlag som oppstår som følge ter omregnet til NOK. Balanseposter blir omregnet til kursen ved årsslutt, av tilleggsinformasjon innhentet innen et år fra oppkjøpstidspunktet om mens resultatposter omregnes basert på månedlig gjennomsnittskurs. fakta og forhold som eksisterte på oppkjøpstidspunktet, blir justert retro- Valutagevinster og -tap som oppstår som følge av omregning, inkludert spektivt med tilsvarende endring i goodwill. effekten av valutakursendringer på transaksjoner utpekt som sikring av nettoinvesteringer i utenlandsk enhet, er ført som en separat del av Betinget vederlag betalt av kjøper innregnes til virkelig verdi på opp- øvrige resultatelementer innregnet i egenkapitalen. Akkumulert valuta- kjøpstidspunktet. Betinget vederlag er klassifisert som en eiendel eller omregning fra 1. januar 2004, fra datterselskap, tilknyttede selskaper og forpliktelse og er målt til virkelig verdi med endringer i virkelig verdi innregnet i resultatregnskapet eller som en endring i totalresultatet. Be- Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 65 tinget vederlag som ikke faller inn under IAS 39 er målt i samsvar med Eiendeler og gjeld ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger er gjeldende IFRS. Betinget vederlag som er klassifisert som egenkapital i all hovedsak kategorisert i nivå 3 i virkelig verdi hierarkiet dersom ikke blir ikke målt på nytt i senere rapporteringsperioder og justeringer blir annet er nevnt i note 4. Konsernet bruker allment aksepterte verdsettel- innregnet i egenkapitalen. sesteknikker for relevante eiendeler og forpliktelser. Dersom regnskapsføringen for en virksomhetssammenslutning ikke er For eiendeler og gjeld som innregnes i konsernregnskapet regelmessig fullstendig ved slutten av rapporteringsperioden, der sammenslutningen vurderer konsernet om det har vært omklassifisering mellom de ulike foretas, så rapporterer konsernet foreløpige verdier for eiendeler og gjeld nivåene i hierarkiet (basert på laveste inputnivå som er vesentlig for der virkelig verdi er ufullstendig. Disse midlertidige verdiene justeres målingen av virkelig verdi) på hver balansedato. løpende innen de neste tolv måneder for å reflektere ny informasjon som er innhentet om forhold som eksisterte på oppkjøpsdatoen som ville ha INNTEKTSFØRINGSPRINSIPPER påvirket verdivurderingen på oppkjøpsdatoen om de var kjent. Salg av varer Inntekter fra salg av produkter, herunder produkter som selges i interna- GOODWILL sjonale råvaremarkeder, blir innregnet på det tidspunkt når alle følgende Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og kriterier er oppfylt: eventuell virkelig verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets • konsernet har overført til kjøper de vesentlige risikoer og rettigheter knyttet til produktet netto eiendeler, resultatføres differansen. • konsernet ikke har involvering på en måte som normalt assosieres med Etter førstegangs innregning, skal goodwill måles til kost redusert med • inntektsbeløpet kan måles pålitelig akkumulerte nedskrivninger. Ved testing for verdifall allokeres goodwill • det er sannsynlig at de økonomiske fordeler knyttet til transaksjonen vil eierskap eller effektiv kontroll på solgte produkter til hver av konsernets kontantgenererende enheter som forventes å dra tilfalle konsernet fordel av sammenslutningen. • kostnader som påløper ved transaksjonen kan måles pålitelig Kontantgenererende enheter som goodwill har blitt allokert til testes for Inntekter måles som virkelig verdi av mottatt vederlag, eller som skal verdifall årlig eller oftere ved indikasjoner på at en enhet kan være utsatt mottas, og representerer beløpene som skal mottas for produktene for verdifall. Hvis gjenvinnbart beløp for den kontantgenererende enheten solgt som en del av den ordinære virksomheten, netto etter rabatter og er mindre enn balanseført beløp for enheten, allokeres først verdifallet salgsrelaterte avgifter. Yaras rabattavtaler inkluderer faste rabatter, samt til goodwill allokert til enheten og deretter forholdsmessig i forhold til variable rabatter som øker med økt volum. Variable rabatter avsettes balanseført beløp for hver eiendel til andre eiendeler i enheten. Innregnet med estimert beløp ved hver inntektsføring og justeres ved slutten av verdifall for goodwill reverseres ikke i en senere periode. Ved salg av et hver rabattperiode som normalt er ved slutten av gjødselsesongen. datterselskap inkluderes goodwillbeløpet ved fastsettelse av gevinst eller tap ved salget. I de tilfeller der Yara er agent, for eksempel ved kommisjonssalg, er kun kommisjonsinntekten regnskapsført som driftsinntekt. Konsernets regnskapsprinsipp for goodwill som oppstår ved oppkjøp av tilknyttede selskaper eller fellesordninger er beskrevet under tilknyttede Offentlige tilskudd selskaper og fellesordninger. Offentlige tilskudd regnskapsføres i konsernregnskapet på det tidspunkt det anses sannsynlig at konsernet vil motta tilskuddet og konsernet vil MÅLING AV VIRKELIG VERDI oppfylle eventuelle vilkår knyttet til det. Offentlige tilskudd som kompen- Konsernet måler finansielle instrumenter, som derivater, og ikke-finan- serer virksomheten for kostnader inntektsføres etter hvert som kostnade- sielle eiendeler til virkelig verdi på hver balansedato og alle identifiserte ne påløper. Offentlige tilskudd som kompenserer konsernet for kostprisen eiendeler og gjeld ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger til for en eiendel blir fratrukket eiendelens bokførte verdi og innregnes virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Alle eiendeler og gjeld som måles planmessig over levetiden til eiendelen som en reduksjon i avskrivninger. til virkelig verdi på balansedagen eller som er beskrevet i årsrapporten er kategorisert innenfor virkelig verdi hierarkiet. Basert på laveste inputnivå Mottatt utbytte som er vesentlig for å målingen av virkelig verdi er disse definert som Utbytte fra investeringer innregnes når konsernet har en ubetinget rett til følger: å motta utbyttet. • Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av ikke-justerte noterte priser fra aktive markeder for identiske eiendeler og forpliktelser • Nivå 2: Virkelig verdi måles ved bruk av direkte eller indirekte observerbar input annet enn laveste nivå Renteinntekter Renteinntekter innregnes i resultatregnskapet når de avsettes i henhold til den effektive rente metoden. • Nivå 3: Virkelig verdi måles ved bruk av ikke observerbar input SKATT Ved estimering av virkelig verdi av eiendeler og gjeld bruker konsernet Skattekostnaden representerer summen av periodeskatt og utsatt skatt. observerbare markedsdata så lang det lar seg gjøre. Hvor input på nivå 1 ikke er tilgjengelig kan konsernet bruke tredjepart kvalifiserte verdsettere Periodeskatt for å utføre verdivurderingen. Konsernet har ikke vesentlige ikke-finansiel- Periodeskatt er betalbar skatt basert på skattemessig resultat for året. le eiendeler og gjeld som må måles til virkelig verdi på hver balansedag. 66 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Utsatt skatt Balanseførte undersøkelsesutgifter Utsatt skatt innregnes på differanser mellom balanseført beløp for Yara har kostnader forbundet med undersøkelse og utvinning av fosfat og eiendeler og forpliktelser i regnskapet og det tilsvarende skattegrunnla- kalium forekomster. Utgifter knyttet til å erverve slike mineralinteresser get benyttet for å beregne skattbar inntekt og regnskapsføres basert på og til å bore og utstyre gruver balanseføres som balanseførte undersø- balanseorientert forpliktelsesmetode. Utsatt skatteforpliktelse innregnes kelsesutgifter og inngår i linjen for immaterielle eiendeler inntil gruven er generelt for alle skattbare midlertidige forskjeller og utsatt skattefordel klar og resultatene er evaluert. Hvis evaluering viser at gruven ikke har innregnes generelt for alle fradragsberettigede midlertidige forskjeller, påvist sikre reserver, blir de balanseførte kostnadene vurdert for frareg- ubenyttede fremførbare skattefradrag og fremførbare underskudd i den ning eller testet for nedskrivning. grad det er sannsynlig at disse kan utnyttes mot skattbare inntekter. Utsatt skatt beregnes ikke på midlertidig forskjell knyttet til goodwill som ikke Balanseførte undersøkelsesutgifter knyttet til gruver som påviser sikre er skattemessig fradragsberettiget. Dersom utsatt skatt oppstår ved første- reserver, inkludert utgifter til kjøp av andeler i undersøkelseslisenser, gangs innregning av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en overføres fra balanseførte undersøkelsesutgifter (under immaterielle virksomhetssammenslutning, og som på transaksjonstidspunktet verken eiendeler) til anlegg under utførelse (under varige driftsmidler) på tids- påvirker regnskaps- eller skattepliktig resultat, blir den ikke balanseført. punktet for når prosjektet når utviklingsfasen. Utsatte skatteforpliktelser innregnes for midlertidige forskjeller som følge VARIGE DRIFTSMIDLER av investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og fellesordnin- Måling ger, unntatt i de tilfeller hvor konsernet er i stand til å kontrollere rever- Varige driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for planmessige sering av midlertidige forskjeller og det er sannsynlig at den midlertidige avskrivninger og verdifall. Ved en legal eller underforstått plikt til å fjerne forskjell ikke vil reverseres i overskuelig fremtid. Utsatt skattefordel som driftsmiddelet, økes balanseført verdi av eiendelen med nåverdien av oppstår fra fradragsberettigede midlertidige forskjeller for slike investerin- fjerningsforpliktelsen på det tidspunkt den oppstår. ger innregnes kun i den grad det er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig skattbar inntekt til å utnytte fordelen av den midlertidige forskjellen og de Reparasjon og vedlikehold er forventet å reverseres i overskuelig fremtid. Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på driftsmidler balanseføres og avskrives planmessig frem til neste vedlikehold, Periodeskatt og utsatt skatt for perioden dersom kriteriene for balanseføring er tilfredsstilt. Utgifter forbundet med Periodeskatt og utsatt skatt innregnes som kostnad eller inntekt i resul- normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført i resul- tatregnskapet, med unntak av utsatt skatt på poster som er ført i øvrige tatregnskapet. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker resultatelementer, hvor skatten da innregnes direkte i øvrige resultate- driftsmidlenes levetid vesentlig, balanseføres og avskrives planmessig. lementer eller i de tilfeller hvor de oppstår som følge av regnskapsføring av en virksomhetssammenslutning. Ved virksomhetssammenslutninger, Levetid tas det hensyn til skatteeffekten ved beregning av goodwill eller for å Varige driftsmidler avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid. I de bestemme Yaras andel av netto virkelig verdi i det oppkjøpte selskaps tilfeller hvor driftsmidler eller betydelige deler av et driftsmiddel har for- identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser utover skjellig levetid balanseføres og avskrives de separat. Forventet utnyttbar anskaffelseskost. levetid og restverdien, med mindre den er uvesentlig, revurderes årlig. En eiendels balanseførte beløp nedskrives hvis gjenvinnbart beløp er høyere IMMATERIELLE EIENDELER enn balanseført beløp. Gevinst eller tap som følge av salg eller utrange- Immaterielle eiendeler med en angitt levetid og som anskaffes separat ring av varige driftsmidler fremkommer som forskjellen mellom salgssum balanseføres til historisk kost justert for amortiseringer og nedskrivninger. og regnskapsført beløp og innregnes i resultatregnskapet. Amortiseringer foretas lineært over den forventede levetiden. Estimert levetid og amortiseringssmetode gjennomgås i slutten av hver regn- Lånekostnader skapsperiode, og estimatendringer tas hensyn til i senere perioder. Im- Lånekostnader som er direkte henførbare til tilganger eller anlegg under materielle eiendeler med ikke tidsbegrenset levetid som erverves separat oppføring blir balanseført som en del av kostprisen. balanseføres til kost justert for eventuelle nedskrivninger. Rivning – og opprydningskostnader Immaterielle eiendeler som anskaffes separat balanseføres til virkelig Kostnader i forbindelse med demontering, fjerning og restaurering av verdi på anskaffelsestidspunktet. Ved virksomhetssammenslutninger blir anleggssted balanseføres som varige driftsmidler når slike forpliktelser immaterielle eiendeler som er et resultat av kontraktmessige eller legale oppstår og kriteriene for balanseføring er tilfredsstilt. Dette gjøres når rettigheter, eller rettigheter som kan separeres fra den oppkjøpte enhet, eiendelen kjøpes eller dersom forpliktelsen oppstår når eiendelen fremde- innregnet til virkelig verdi. les er i bruk. Forskningsutgifter utgiftsføres etter hvert som de pådras. Kostnader på- Fjerning av overskuddsmasse dratt ved utviklingen av enkelte internt utviklede immaterielle eiendeler, Kostnader forbundet med fjerning av overskuddsmasse i produksjons- for eksempel programvare, utgiftsføres inntil alle kriterier for balansefø- fasen av eksisterende gruver kapitaliseres som varige driftsmidler når ring er oppfylt. Utgifter pådratt etter at alle kriterier for balanseføring er aktiviteten gir forbedret tilgang til mineralforekomsten og når følgende oppfylt blir balanseført. kriterier er oppfylt: •Det er sannsynlig at fremtidig økonomiske fordeler (forbedret tilgang til mineralforekomstene) som følge av fjerningsaktiviteten vil tilkomme enheten. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 •Mineralforekomsten, hvor tilgang har blitt forbedret, kan enkelt identifiseres. •Kostnadene forbundet med forbedret tilgang til mineralforekomstene 67 sammenlignet med Yaras valgte regnskapsprinsipper. Det gjøres derfor nødvendige justeringer for å presentere konsernregnskapet på samme grunnlag. kan måles pålitelig. Investeringer i felles drift ordninger TILKNYTTEDE SELSKAP OG FELLESORDNINGER Når en enhet i konsernet er med i en felles drift ordning, innregnes kon- Tilknyttede selskap er investeringer i selskap hvor konsernet har betydelig sernet sin andel av ordningen av: innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse er makt til å delta i de •Eiendeler, inkludert sin andel av eiendeler eid sammen finansielle og operasjonelle beslutningene av investeringene, men er ikke •Forpliktelser, inkludert sin andel av forpliktelser pådratt i fellesskap kontroll eller felleskontroll over disse beslutningene. Betydelig innflytelse •Inntekter fra salg av sin andel av produksjonen til felles drift ordningen foreligger normalt når konsernet kontrollerer mellom 20% og 50% av •Inntekter fra salg av sin andel av produksjonen solgt av felles drift stemmeberettiget kapital. Yara har ved utgangen av året en investering med en eierandel på under 20% klassifisert som et tilknyttet selskap. Se ordningen •Kostnader, inkludert sin andel av kostnader pådratt i fellesskap note 13 for mer informasjon. Konsernet innregner sin andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og En fellesordning er når to eller flere parter har felleskontroll. En fellesord- kostnader basert på eierandelen i felles drift ordningen i henhold til ning er enten en felles drift ordning eller en felleskontrollert virksomhet. aktuelle IFRS standarder for de bestemte eiendelene, forpliktelsene, Felleskontroll er en kontraktsfestet deling av kontroll av ordningen, som inntektene og kostnadene. kun eksisterer når beslutninger om de relevante aktivitetene krever enstemmighet mellom partene som har felleskontroll. Klassifiseringen av VAREBEHOLDNINGER fellesordninger i felles drift eller felleskontrollert virksomhet avhenger av Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris, etter “først inn rettigheter og plikter til partene i ordningen. først ut”-prinsippet (FIFO), og netto salgsverdi. Netto salgsverdi er estimert salgspris redusert for kostnader til ferdigstillelse og salg. Kostpris er En felles drift ordning er en fellesordning hvor partene som har felleskon- direkte materialer, direkte lønn, andre direkte kostnader, samt andel av troll har rett til eiendeler og har forpliktelser for ordningen. indirekte tilvirkningskostnader for tilvirkede varer og anskaffelseskost for innkjøpt varebeholdning. En felleskontrollert virksomhet er når partene som har felleskontroll har rett til netto eiendeler av ordningen. VERDIFALL PÅ ANDRE ANLEGGSMIDLER ENN GOODWILL Konsernet vurderer balanseført beløp for eiendeler og identifiserbare Investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet immaterielle eiendeler årlig eller oftere hvis hendelser og endringer i for- Andel av resultater, eiendeler og forpliktelser i de tilknyttede selskap og utsetninger indikerer at balanseført beløp ikke er gjenvinnbart. Indikatorer felleskontrollert virksomhet innregnes i konsernregnskapet etter egen- som vurderes som vesentlige av konsernet og som kan utløse testing for kapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden er investeringene medtatt verdifall inkluderer: i konsolidert oppstilling av finansiell stilling til kost justert for senere • vesentlig resultatsvikt i forhold til historisk eller forventede fremtidige endringer i konsernets andel av netto eiendeler i det tilknyttede selskapet og felleskontrollerte virksomheten, redusert med eventuelt verdifall på investeringen. resultater, eller • vesentlige endringer i konsernets bruk av eiendelene eller overordnet strategi for virksomheten, eller • vesentlige negative trender for bransjen eller økonomien. Det konsoliderte resultatregnskapet reflekterer konsernets andel av resultater etter skatt fra tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet. Gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantgenererende enhet Den konsoliderte oppstillingen over totalresultat inkluderer konsernets er det høyeste av virkelig verdi redusert med salgskostnader eller andel av inntekter og kostnader innregnet utenom resultatregnskapet i driftsverdi. Når det er klarlagt at balanseført beløp for eiendeler og investeringen. Eventuelle merverdier ved oppkjøpet utover konsernets immaterielle eiendeler ikke er gjenvinnbart basert på at en eller flere andel av netto virkelig verdi av identifiserbare eiendeler, forpliktelser og av de ovenstående indikatorer for verdifall foreligger, blir verdifall betingede forpliktelser i investeringen på oppkjøpstidspunktet, innregnes beregnet basert på neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer ved som goodwill. Goodwill er inkludert i balanseført beløp for investeringen bruk av diskonteringsrente før skatt. Verdifall er innregnet i den grad og er vurdert for verdifall som en del av investeringen. Yara vurderer balanseført beløp for en eiendel eller kontantgenererende enhet over- balanseført beløp for investeringer i tilknyttede selskap og felleskon- stiger gjenvinnbart beløp. trollert virksomhet for verdifall når indikatorer for verdifall identifiseres. Indikatorer for verdifall kan være negative driftsresultater eller negative Tidligere foretatte verdifall, bortsett fra for goodwill, blir reversert dersom markedsforhold. Siden få av Yaras tilknyttede selskap og felleskontroller- forutsetningene for verdifall ikke lenger er tilstede. Verdifall reverseres te virksomheter er notert på børs eller omsettes regelmessig, kan vur- kun i den utstrekning at balanseført beløp ikke overstiger det som ville dering for verdifall bare sjelden baseres på observerbare markedspriser. vært balanseført beløp etter avskrivninger på tidspunkt for reversering Virkelig verdi estimeres i slike tilfeller ved hjelp av verdsettelsesmodeller. om verdifall ikke hadde blitt innregnet. Hvis det er sannsynlig at virkelig verdi for investeringen er lavere enn balanseført beløp, blir overskytende innregnet som verdifall. EGNE AKSJER I de tilfeller egne aksjer kjøpes tilbake, blir vederlaget inkludert direkte Ved utarbeidelse av regnskapet for noen av de tilknyttede selskaper og henførbare kostnader regnskapsført som en endring i egenkapital. felleskontrollerte virksomheter er det forskjeller i regnskapsprinsippene Tilbakekjøpte aksjer er klassifisert som egne aksjer og presentert som en 68 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap reduksjon i egenkapital. Gevinst/tap ved salg av egne aksjer innregnes Beløpet som innregnes som regnskapsmessig avsetning er beste estimat som en endring i egenkapital. for vederlaget som vil kreves for å gjøre opp forpliktelsen på balansedagen, og det tas hensyn til risiko og usikkerhet knyttet til forpliktelsen. Når BETALT UTBYTTE en regnskapsmessig avsetning måles ved å benytte kontantstrømmer Utbytte innregnes som en forpliktelse på det tidspunkt generalforsamlin- nødvendig for å gjøre opp forpliktelsen, er balanseført beløp nåverdien av gen vedtar utbytteutdelingen. disse kontantstrømmene. YTELSER TIL ANSATTE Restrukturering Ytelsesbaserte pensjonsordninger En avsetning for restrukturering innregnes når konsernet har utarbeidet Konsernets netto forpliktelse med hensyn på ytelsesbaserte pensjonsord- en detaljert og formell restruktureringsplan og har skapt forventninger ninger er beregnet separat for hver plan. Forpliktelsen er et estimat for hos de den angår om at den vil bli gjennomført ved å implementere pla- fremtidige ytelser som ansatte har opptjent som følge av deres tjeneste nen eller offentliggjøre hovedtrekkene i den. Avsetningen til restrukture- i inneværende og tidligere perioder. Ytelsene neddiskonteres til nåverdi ring inneholder kun direkte kostnader som følger av restruktureringen og og reduseres med virkelig verdi av pensjonsmidler og ikke opptjent er de beløpene som er nødvendige for restruktureringen og som ikke er pensjonskostnad fra tidligere perioder. Diskonteringsrenten er avkastning en del av den ordinære virksomheten til enheten. på høykvalitets foretaksobligasjoner eller hvor slike ikke er tilgjengelige statsobligasjonsrenten. I de tilfeller obligasjoner ikke har samme løpetid Tapskontrakter som forpliktelsen justeres diskonteringsrenten. Beregningene utføres av Eksisterende forpliktelser som oppstår under tapskontrakter innregnes kvalifiserte aktuarer. og måles som en avsetning. En tapskontrakt vurderes å eksistere når konsernet har en kontrakt hvor de uunngåelige kostnader ved å oppfylle Når ytelsene i en ordning forbedres, innregnes den andelen av økningen kontraktsforpliktelsen overstiger de forventede økonomiske fordeler av i ytelsene som ansatte har opparbeidet rettighet til, som kostnad i resul- kontrakten. tatregnskapet umiddelbart. Aktuarmessige gevinster og tap innregnes i øvrige resultatelementer i den perioden de oppstår og vil ikke bli reklassi- Rehabilitering av anleggssted fisert til resultatregnskapet på et senere tidspunkt. En avsetning for en forpliktelse til rehabilitering av et anleggssted innregnes når det foreligger enten som følge av en underforstått plikt eller en Innskuddsbaserte pensjonsordninger rettslig forpliktelse. Konsernets forpliktelser til å yte innskudd til innskuddsbaserte pensjonsordninger innregnes som kostnader i resultatregnskapet når de ansatte Garantier har ytet tjenester som gir dem rett til innskuddet. Forskuddsbetalte inn- En avsetning for garantier innregnes når de underliggende produkter eller skudd er balanseført som eiendel i den grad de kan tilbakebetales eller tjenester selges. Avsetningen baseres på historisk informasjon om faktisk reduserer fremtidige betalinger. inntrådte garantier og sannsynlighet for at krav blir fremsatt. Andre langsiktige ytelser som følge av tjeneste Miljøinvesteringer Konsernets forpliktelser vedrørende andre langsiktige ytelser som følge Miljøinvesteringer som øker anleggets levetid, kapasitet, sikkerhet eller av tjeneste, utover pensjonsordninger, beregnes basert på den ansattes effektivitet blir balanseført. Kostnader som kan relateres til et eksis- opptjening for inneværende og tidligere perioder. Forpliktelsen neddiskon- terende forhold som har oppstått grunnet tidligere utførte aktiviteter teres basert på samme prinsipper som for ytelsesplaner. kostnadsføres. Når miljøpålegg, opprydding eller restaurering er sannsynlig og forpliktelsen kan estimeres, blir forpliktelsen regnskapsført. Aksjebasert betaling I henhold til det langsiktige incentivsystemet til konsernledelsen og Utslippsrettigheter andre ledende ansatte skal Yara handle aksjer på vegne av sine ansatte. Som følge av EUs regelverk vedrørende klimagasser mottar Yara årlige Kjøpesum innregnes som en reduksjon av egenkapital og kostnaden utslippsrettigheter. Disse rettighetene kan benyttes til å gjøre opp innregnes etter hvert som opptjening skjer, se note 34. Dersom lederen konsernets forpliktelse som oppstår som følge av faktiske utslipp av ikke tilfredsstiller opptjeningskravene må nettobeløpet returneres til Yara klimagasser. Tildelte utslippsrettigheter i perioden innregnes første gang og vil bli innregnet direkte mot egenkapitalen. til nominell verdi (null verdi). Kjøpte rettigheter innregnes første gang til kost (kjøpspris) som en immateriell eiendel. En avsetning gjøres når Konsernet kan også gi andre ansatte mulighet til å kjøpe aksjer i Yara faktiske utslipp av klimagasser overstiger allokerte utslippsrettigheter. til redusert pris. Kostnader knyttet til selve kjøpet føres når den ansatte velger å benytte seg av en slik mulighet. I den grad Yaras utslipp er mindre enn de utslippsrettigheter selskapet er tildelt, kan disse selges i markedet. Gevinster som følge av dette innreg- REGNSKAPSMESSIGE AVSETNINGER nes i resultatregnskapet når transaksjonen skjer. En avsetning regnskapsføres når konsernet har en eksisterende forpliktelse (legal eller underforstått) som følge av en tidligere hendelse og det FINANSIELLE INSTRUMENTER er sannsynlig at dette vil medføre utbetaling eller overføring av andre Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser innregnes i konsernets eiendeler for å gjøre opp forpliktelsen og et pålitelig estimat kan gjøres konsolidert oppstilling av finansiell stilling når konsernet blir part i de for forpliktelsen. kontraktsmessige vilkårene til instrumentet. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 69 Kontanter og kontantekvivalenter Rentebærende lån Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kontanter, bankinnskudd og Rentebærende lån innregnes ved førstegangs balanseføring til virkelig andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder verdi redusert for transaksjonskostnader. Etterfølgende regnskapsføring fra anskaffelse. er til amortisert kost, hvor eventuell forskjell mellom kost og innløsningsbeløp innregnes over løpetiden som en del av den effektive renten. Andre likvide midler Andre likvide midler omfatter bankinnskudd og alle andre likvide investe- Derivater ringer med forfallsdato mellom tre og tolv måneder fra anskaffelse. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre eksponering mot valutarisiko, renterisiko og råvarerisiko som oppstår i operasjonelle-, finansiel- Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer le- og investeringsaktiviteter. Derivater innregnes ved førstegangs balan- Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer regnskapsføres ved seføring til virkelig verdi den dagen kontrakten inngås og måles deretter førstegangsregistrering til virkelig verdi og deretter til amortisert kost. til virkelig verdi i etterfølgende perioder. Konsernet inngår regelmessig Kortsiktige fordringer med løpetid kortere enn tre måneder neddiskonte- salgs-og kjøpskontrakter for gass, ammoniakk og andre råvarer. Et bety- res normalt ikke. delig antall av Yaras kontrakter er inngått og innehas med det formål å motta eller levere en ikke-finansiell gjenstand i samsvar med konsernets Finansielle eiendeler tilgjengelig-for-salg forventede innkjøps-, salgs- eller bruksbehov. Disse regnskapsføres ikke Finansielle eiendeler som er tilgjengelig-for-salg innregnes ved første- som finansielle instrumenter og er derfor ikke innenfor IAS 39 (unntatt gangsregistrering til virkelig verdi. Disse vurderes senere til virkelig verdi eget bruk). Enkelte av kjøps- og salgskontraktene er innenfor IAS 39 som og endringer i virkelig verdi innregnes i konsolidert oppstilling over total- følge av at de kan gjøres opp netto eller ikke tilfredsstiller vilkårene for resultat, frem til eiendelen selges eller er vurdert å være gjenstand for unntaket for eget bruk. Slike kontrakter er regnskapsmessig behandlet verdifall, hvorpå akkumulerte gevinster eller tap innregnet i egenkapitalen som derivater etter IAS 39 og innregnes i oppstilling av finansiell stilling medtas i resultatregnskapet for perioden. til virkelig verdi. Gevinster og tap som oppstår ved endringer i virkelig verdi på derivatene og som ikke kvalifiserer for sikringsføring innregnes i Verdifall for finansielle eiendeler resultatregnskapet. Andre finansielle eiendeler hvor endringer i virkelig verdi ikke resultatføres, vurderes med hensyn på indikatorer på verdifall på hver balansedag. Virkelig verdi for derivater måles basert på noterte markedspriser når Finansielle eiendeler er gjenstand for verdifall når det er objektive bevis disse er tilgjengelige. Når noterte markedspriser ikke er tilgjengelig, for at estimert fremtidig kontantstrøm fra investeringen har blitt påvirket estimerer konsernet virkelig verdi ved bruk av verdsettelsesmodeller som et resultat av en eller flere hendelser som har inntrådt etter første- hvor observerbar markedsinformasjon benyttes i så stor utstrekning som gangsregistrering av den finansielle eiendelen. For finansielle eiendeler mulig. Gevinst eller tap som følge av endringer i virkelig verdi innregnes balanseført til amortisert kost er verdifallet forskjellen mellom eiendelens i resultatregnskapet med mindre derivatet er utpekt og effektivt som balanseførte beløp og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrøm- sikringsinstrument, hvorpå tidspunktet for innregning i resultatregnskapet mer neddiskontert med opprinnelig effektiv rente. vil avhenge av type sikringsrelasjon. Balanseført beløp for finansielle eiendeler er redusert med tap som følge Et derivat blir klassifisert som anleggsmidler eller langsiktig gjeld dersom av verdifallet med unntak av kundefordringer hvor balanseført beløp er gjenværende løpetid er mer enn 12 måneder og som omløpsmidler redusert ved bruk av egen konto for nedskrivningen. Når en kundefordring eller kortsiktige forpliktelser hvis gjenstående løpetid er mindre enn 12 ikke kan innkreves avskrives den mot kontoen for nedskrivningen. Senere måneder. inngang på tidligere nedskrevne beløp føres mot kontoen for nedskrivningen. Endringer i balanseført beløp på kontoen for nedskrivning innregnes Innebygde derivater i resultatregnskapet. Med unntak av egenkapitalinstrumenter som er Derivater innbygd i andre finansielle instrumenter eller i andre ikke-finan- tilgjengelig-for-salg, skal reduksjoner i verdifall som objektivt kan relate- sielle vertskontrakter regnskapføres som separate derivater når risikoer res til en hendelse etter verdifallet ble innregnet reverseres i resultatregn- og karakteristika til derivatet ikke er nært relatert til vertskontrakten og skapet i den utstrekning balanseført beløp ikke overstiger amortisert kost vertskontrakten ikke er målt til virkelig verdi med endringer innregnet i som ville vært hadde verdifallet ikke blitt innregnet. resultatregnskapet. I tillegg til det ovenstående, kan verdifall for egenkapitalinvesteringer Sikringsbokføring tilgjengelig-for-salg oppstå dersom fallet i virkelig verdi er vesentlig Konsernet utpeker enkelte derivater enten som Virkelig-verdi-sikring av eller vedvarende over en lengre periode. For egenkapitalinstrumenter balanseførte eiendeler og forpliktelser, kontantstrømsikring av valutarisi- tilgjengelig-for-salg skal økninger i virkelig verdi etter verdifall innregnes i ko for balanseførte eiendeler og forpliktelser eller sikring av nettoinveste- øvrige resultatelementer. ring i utenlandsk virksomhet. Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser Kontantstrømsikring Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser måles ved førstegangs Endringer i virkelig verdi av finansielle instrumenter som benyttes som balanseføring til virkelig verdi og deretter til amortisert kost. Kortsiktige kontantstrømsikring innregnes direkte mot egenkapitalen inntil den forpliktelser som forfaller innen tre måneder neddiskonteres normalt ikke. underliggende transaksjonen blir regnskapsført. Den ineffektive delen av sikringen innregnes i resultatregnskapet. 70 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Virkelig verdi sikring res som varige driftsmidler til nåverdien av minimumsleien, eventuelt Endringer i virkelig verdi på instrumenter benyttet til sikring av virkelig virkelig verdi hvis denne er lavere. Den tilhørende forpliktelsen inngår verdi innregnes i resultatregnskapet. Balanseført verdi for sikringsobjektet i langsiktige rentebærende lån. Driftsmidlene avskrives over forventet justeres for endringer i virkelig verdi for den sikrede risiko. brukstid. Forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for effektiv rentekostnad. Sikring av nettoinvestering Endringer i virkelig verdi på finansielle instrumenter som benyttes til Øvrige leieavtaler behandles som operasjonelle leieavtaler der leiebeta- sikring av nettoinvesteringer i utenlandske enheter innregnes direkte mot linger er en driftskostnad som fordeles systematisk over leieperioden. egenkapitalen. Den ineffektive delen av sikringen innregnes i resultatregnskapet. EU DIREKTIV 83/349 Yara GmbH & Co. KG med forretningsadresse Dülmen/Tyskland og Sikringsbokføring opphører når sikringsinstrumentet utløper, utøves, selskapets direkte og indirekte eide datterselskap er inkludert i Yara selges eller sikringsrelasjonen ikke oppfyller kravene til sikringsbokføring. International ASAs konsernregnskap (jfr. sec. 291 HGB). Yara GmbH & Co. KG benytter seg av fritaket til å ikke å lage eget konsernregnskap (jfr. LEIEAVTALER Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører økonomisk risiko og rettigheter til Yara (finansiell leasing), balansefø- sec 264b HGB). Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 71 Noter til regnskapet Note 1 Hovedområder med usikkerhet i estimater, vurderinger og forutsetninger GENERELT Goodwill og andre immaterielle eiendeler Utarbeidelsen av konsernregnskapet i samsvar med IFRS og anvendel- For å avgjøre om det har inntrådt tap ved verdifall for goodwill kreves det se av de valgte regnskapsprinsipper innebærer at ledelsen må foreta en estimering av bruksverdien for den kontantgenererende enheten som vurderinger, utarbeide estimater og anvende forutsetninger som påvirker goodwill har blitt allokert til. Beregningen av bruksverdi krever at ledelsen regnskapsført verdi av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. estimerer forventede kontantstrømmer fra den kontantgenererende enhe- Estimater og tilhørende forutsetninger er basert på historisk erfaring og ten og en passende diskonteringssats for å kalkulere nåverdien. Balanse- andre faktorer som er vurdert å være forsvarlige basert på de under- ført beløp av goodwill per 31. desember 2014 utgjør NOK 6.894 millioner. liggende forholdene. Faktiske tall kan avvike fra disse estimatene. Yara har nedskrevet goodwill med NOK 108 millioner i 2014.Detaljer Estimatene og de tilhørende forutsetninger blir gjennomgått regelmessig. om goodwill er medtatt i note 11 og informasjon om testing av verdifall, Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden estima- inkludert sensitivitetsanalyser, er medtatt i note 16. Andre immaterielle tene endres, hvis endringen bare påvirker denne perioden, eller i perioden eiendeler er i all hovedsak leverandørkontrakter, balanseførte undersøkel- estimatene endres og fremtidige perioder hvis endringene påvirker både sesutgifter, lisenser, kundelister, programvare, patenter og varemerker som eksisterende og fremtidige perioder. De regnskapsprinsippene som er identifisert som en del av merverdiallokeringen for virksomhetssammen- benyttes av Yara hvor vurderinger, estimater og forutsetninger kan avvike slutninger eller internt utviklet. Yara foretar tester for verdifall hvis og når vesentlig fra faktiske resultater er omtalt nedenfor. det er indikasjoner på dette også for immaterielle eiendeler. Balanseført beløp på immaterielle eiendeler per 31. desember 2014 utgjør NOK 5.114 VERDIFALL PÅ EIENDELER millioner. Se note 11 og 16 for mer informasjon. Varige driftsmidler Yara har balanseført vesentlige beløp knyttet til varige driftsmidler i konso- VURDERING AV INNFLYTELSE OG KONTROLL OG KLASSIFISE- lidert oppstilling av finansiell stilling. Verdien ved fortsatt bruk kan for noen RING AV FELLESORDNINGER av disse eiendelene bli vesentlig påvirket av endringer i markedsforhold Yaras ledelse har vurdert hvorvidt konsernet har kontroll over de tilknytte- i de markeder hvor Yara utøver sin virksomhet. Vesentlige og langvarige de selskapene og fellesordningene, samt evaluert hvorvidt konsernet har negative markedsforhold relatert til for eksempel økninger i kostnader kontroll over datterselskaper i samsvar med IFRS 10. Ledelsen konkluderte for naturgass og/eller nedgang i markedspriser for produkter solgt, kan med at konsernet ikke kontrollerer noen av de tilknyttede selskapene eller medføre midlertidige eller permanente stengninger av produksjonsanlegg. fellesordningene. Evalueringen endret heller ikke konklusjonen om hvilke Slike stengninger vil bli vurdert som en indikator på verdifall og tester for av datterselskapene konsernet kontroller. Yaras 50% investering i Libya, verdifall vil bli gjennomført. Utfallet av slike tester for verdifall kan være Libyan Norwegian Fertilizer Company C.V (Lifeco) ble ikke klassifisert som at vesentlige tap som følge av verdifall innregnes i resultatregnskapet. felles drift da ledelsen vurderte, basert på rollen til Libyske myndigheter, at Reduksjon i forventet levetid for eiendelene kan også føre til perioder med Yara kun har betydelig innflytelse over investeringen. høyere avskrivningskostnader. Yara har foretatt testing av verdifall for enkelte produksjonsanlegg i 2014, hovedsakelig grunnet usikkerhet rundt En fellesordning innebærer at to eller flere deltakere har felles kontroll. økonomiske forhold i lokale markeder. Ingen av anleggene er midlertidig Fellesordninger deles inn i felleskontrollert virksomhet og felles drift. Både eller permanent stengt ved slutten av 2014. Totale innregnede nedskriv- førstegangs- og påfølgende innregning er forskjellig avhengig av om det ninger for varige driftsmidler er NOK 222 millioner i 2014. Balanseført er en felleskontrollert virksomhet eller en felles drift. Investeringer i felles- verdi av varige driftsmidler per 31. desember 2014 utgjør NOK 44.584 kontrollert virksomhet skal innregnes og regnskapsmessig behandles etter millioner. Se note 12 og 16 for mer informasjon. egenkapitalmetoden. For investeringer i felles drift skal hver felles deltaker innregne dens andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Tilknyttet selskaper og felleskontrollert virksomhet Ledelsen har vurdert om konsernets fellesordninger er felleskontrollert Yara har et stort antall av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomhet eller felles drift. Ledelsen har hensyntatt strukturen, den legale virksomheter. Disse innregnes etter egenkapitalmetoden. I tillegg til å bli formen til ordningen, vilkårene inngått for ordningen og andre forhold når påvirket av endringer i markedsforhold, for eksempel prisøkning på natur- de har vurdert konsernets rettigheter og forpliktelser. Ledelsen konkluderte gass eller lavere markedspriser på produkter som lages, vil bokført verdi med at to fellesordninger skal klassifiseres som felles drift. Dette gjelder til en viss grad være utsatt for partnerrisiko og politisk risiko i det området Trinidad Nitrogen Company Ltd (Tringen), hvor Yara har en eierandel på de opererer. Yara foretar tester for verdifall hvis og når det er indikasjoner 49% og Yara Pilbara Nitrates, hvor Yara konsoliderer 55% (eid 35% direkte på dette. Totale nedskrivninger for tilknyttede selskaper og felleskontrollert av Yara og 20% gjennom Yara Pilbara Holding hvor Yara eier 51%). Tringen virksomhet var NOK 85 millioner som er relatert til IC Potash da det er es- er vurdert som felles drift fordi Yara kjøper alle produktene produsert på timert en lavere sannsynlighet for å realisere SOP (kalisulfat) gruveprosjek- fabrikken. Yara Pilbara Nitrates er klassifisert som felles drift som følge av tet i New Mexico. Total bokført verdi av investeringer som innregnes etter at selskapets inntekter vil komme fra deltakerne i fellesordningen. egenkapitalmetoden er per 31. desember 2014 på NOK 10.934 millioner. Se note 13 og 16 for mer informasjon. 72 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER UTSATT SKATT Yara må allokere kjøpesummen for oppkjøpte selskaper til overtatte Vurderinger er nødvendig for å bestemme konsernets utsatte skattefordel eiendeler og forpliktelser basert på deres estimerte virkelige verdi. Dersom og -forpliktelse. Yara balansefører utsatt skattefordel hvis det er sannsyn- sammenslutningene skjer stegvis må Yara også beregne virkelig verdi av lig at tilstrekkelig skattepliktige inntekter vil være tilgjengelig i fremtiden nåværende eierandel når faktisk kontroll overføres til Yara. Endring i virkelig hvor de midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd kan utnyttes. verdi innregnes i resultatregnskapet. For større oppkjøp benytter Yara Ledelsen har vurdert fremtidig skattepliktig inntekt ved balanseføring av uavhengige eksterne rådgivere for å bistå med fastsettelse av virkelig verdi utsatt skattefordel så vel som utfall av skattesaker. Balanseført beløp av for overtatte eiendeler og forpliktelser. Denne type verdsettelser krever at utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse utgjør henholdsvis NOK ledelsen foretar vurderinger for å fastsette verdsettelsesmetode, estimater 2.804 millioner og NOK 5.767 millioner per 31. desember 2014. Se note og forutsetninger. Ledelsens estimater av virkelig verdi og levetid er basert 9 for mer informasjon. på forutsetninger som er rimelige, men som det er iboende usikkerhet knyttet til og som en følge av dette kan faktiske resultater avvike fra PENSJONSFORPLIKTELSER estimatene. De største virksomhetssammenslutningene i 2014 var OFD Virkelig verdi av pensjonsforpliktelser beregnes basert på flere aktuarielle og Galvani-transaksjonene med totale eiendeler inkludert goodwill på og økonomiske forutsetninger. Enhver endring i benyttede forutsetninger henholdsvis NOK 3.897 millioner og NOK 5.008 millioner. For virksom- påvirker den beregnede forpliktelsen. Endringer i diskonteringsrenten har hetssammenslutninger i 2014 er allokeringen midlertidig og kan måtte den mest vesentlige påvirkningen. Diskonteringsrenten og andre forutset- justeres dersom man får ny informasjon om virkelig verdi på eiendelene ninger fastsettes lokalt for hver pensjonsordning basert på det økonomiske etter oppkjøpsdato. Ytterligere detaljer finnes i note 3 og 4. område planen er etablert i. Forutsetningene gjennomgås normalt årlig, når den aktuarielle beregningen foretas, med mindre det er vesentlige VAREBEHOLDNINGER endringer i løpet av året. Netto balanseført pensjonsforpliktelse utgjør per Yara har balanseført vesentlige beløp knyttet til varelager i konsolidert opp- 31. desember 2014 NOK 3.471 millioner. Brutto pensjonsforpliktelse har stilling av finansiell stilling. Ettersom de fleste av Yaras produkter omsettes en bokført verdi på NOK 16.010 millioner på samme tid. Detaljert informa- i markeder med begrensede observerbare markedsreferanser har dette sjon, inkludert sensitivitetsanalyser kan sees i note 23. medført skjønnsmessig vurdering ved fastsettelse av netto salgsverdi. Ledelsen har brukt beste estimat for å fastsette netto salgsverdi for varebeholdningene. Balanseført beløp for varebeholdninger per 31. desember 2014 utgjør NOK 18.639 millioner og nedskrivninger ved årsskiftet er NOK 92 millioner. Se note 17 for mer informasjon. Note 2 Konsernets sammensetning Yaras konsernregnskap består av 150 juridiske selskaper som er kontrollert av Yara International ASA. De mest betydningsfulle datterselskap er beskrevet i tabellen nedenfor, inkludert de viktigste morselskap. Listen viser også betydelige holdingselskaper. Datterselskap Eierandel Forretningskontor Morselskap Yara Argentina S.A. 100,0% Argentina Yara Holdings Spain S.A. Yara Australia Pty Ltd. 100,0% Australia Yara Technology B.V. Yara Pilbara Fertilisers Pty Ltd. Yara Nipro Pty Ltd. 51,0% Australia Yara Pilbara Holdings Ltd. (100%) 100,0% Australia Yara Australia Pty Ltd. 51,0% Australia Yara Australia Pty Ltd. Yara Barbados Inc. 100,0% Barbados Fertilizer Holdings AS Yara S.A. 100,0% Belgia Yara Belgium S.A. Yara Belgium S.A. 100,0% Belgia Yara Nederland B.V. Yara Tertre SA/NV 100,0% Belgia Yara Belgium S.A. Yara Trinidad Ltd. 100,0% Bermuda Yara Caribbean Ltd. Yara Brasil Fertilizantes S.A. 100,0% Brasil Fertilizer Holdings AS (50%) and Yara South America Investments B.V. (50%) Yara Agrofertil S.A. Indústria e Comércio de Fertilizantes 100,0% Brasil Yara Brasil Fertilizantes S.A. Yara Pilbara Holdings Ltd. Galvani Indústria, Comércio e Servicos S.A. 60,0% Brasil Yara Agrofértil S.A. Indústria e Comércio de Fertilizantes Yara Belle Plaine Inc. 100,0% Canada Yara Canada Inc. Yara Canada Inc. 100,0% Canada Fertilizer Holdings AS Abonos Colombianos SAS 96,2% Colombia OFD Holding S. de RL OFD Comercial SAS 96,2% Colombia Abonos Colombianos SAS Yara Colombia SAS Compania Costarricense del Cafe S.A. 100,0% Colombia 82,8% Costa Rica Yara International ASA OFD Holding S. de RL Yara Chemicals A/S 100,0% Danmark Yara Chemical Holding Danmark AS Yara Danmark Gødning A/S 100,0% Danmark Yara Chemical Holding Danmark AS Yara Chemical Holding Danmark AS 100,0% Danmark Fertilizer Holdings AS » TABELL FORTSETTER Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 73 » TABELL FORTSETTER Datterselskap Eierandel Forretningskontor Morselskap Yara Agri Trade Misr. 51,0% Egypt Yara Trade Misr. Yara Fertilizers Philippines Inc. 64,0% Filippinene Yara Asia Pte Ltd. Yara Phosphates Oy 100,0% Finland Yara Suomi Oy Yara Suomi Oy 100,0% Finland Yara Nederland B.V. Yara France SAS 100,0% Frankrike Yara Nederland B.V. Yara Hellas S.A. 100,0% Hellas Yara International ASA P.T. Yara Indonesia 100,0% Indonesia Yara Asia Pte Ltd. Yara Insurance Ltd. 100,0% Irland Fertilizer Holdings AS Yara Italia S.p.A. 100,0% Italia Yara Investment GmbH (72,2%) and Yara Nederland B.V. (27,7%) Yara Cameroun S.A. 65,0% Kamerun Yara France SAS Yara East Africa Ltd. 70,0% Kenya Yara Overseas Ltd. Yara Trading (Shanghai) Co. Ltd. Yara International (Malaysia) Sdn. Bhd. 100,0% Kina 70,0% Malaysia Yara Asia Pte Ltd. Yara Asia Pte Ltd. Omagro Mexico, S. de R.L. de CV 100,0% Mexico OFD Holding S. de RL Yara México S.A. de C.V. 100,0% Mexico Yara Nederland B.V. Yara Benelux B.V. 100,0% Nederland Yara Nederland B.V. 66,6% Nederland Yara Nederland B.V. Yara Dallol B.V. Yara Finance Coöperatief W.A. 100,0% Nederland Fertilizer Holdings AS Yara Nederland B.V. 100,0% Nederland Yara Holding Netherlands B.V. Yara Technology B.V. 100,0% Nederland Yara Nederland B.V. Yara Holding Netherlands B.V. 100,0% Nederland Fertilizer Holdings AS Yara Finance Netherlands B.V. 100,0% Nederland Yara Finance Coöperatief W.A. Yara Vlaardingen B.V. 100,0% Nederland Yara Nederland B.V. Yara Sluiskil B.V. 100,0% Nederland Yara Nederland B.V. Yara South America Investments B.V. 100,0% Nederland Yara Nederland B.V. Yara Gas B.V. 100,0% Nederland Yara Nederland B.V. Yara Industrial B.V. 100,0% Nederland Yara Holding Netherlands B.V. Yara Investments Germany B.V. 100,0% Nederland Yara Nederland B.V. Fertilizer Holdings AS 100,0% Norge Yara International ASA Green Tech Marine AS 58,9% Norge Marine Global Norway AS Marine Global Holding AS 63,3% Norge Fertilizer Holdings AS Yara AS 100,0% Norge Fertilizer Holdings AS Yara Gas Ship AS 100,0% Norge Yara Norge AS Yara Norge AS 100,0% Norge Yara International ASA OFD Holding S. de RL 100,0% Panama Fertilizer Holdings AS Corporacion Misti S. A. 100,0% Peru OFD Holding S. de RL Yara Poland Sp.z.o.o. 100,0% Polen Yara Nederland B.V. Yara Asia Pte Ltd. 100,0% Singapore Yara International ASA KK Animal Nutrition (Pty) Ltd. 100,0% Sør-Afrika Yara Phosphates Oy 33,3% Sør-Afrika Yara Nederland B.V. Yara Africa Fertilizers (Pty) Limited Yara Holdings Spain S.A. 100,0% Spania Yara Nederland B.V. Yara Iberian S.A. 100,0% Spania Yara Holdings Spain S.A. Yara Overseas Ltd. 100,0% Storbritannia Yara UK Ltd. Yara UK Ltd. 100,0% Storbritannia Fertilizer Holdings AS Yara Switzerland Ltd. 100,0% Sveits Yara Nederland B.V. Balderton Fertilisers S.A. 100,0% Sveits Yara Nederland B.V. Yara AB 100,0% Sverige Yara Holding Sverige AB Yara Holding Sverige AB 100,0% Sverige Fertilizer Holdings AS Yara Tanzania Ltd. 100,0% Tanzania Fertilizer Holdings AS Yara Thailand Ltd. 100,0% Thailand Yara Asia Pte Ltd. Yara Caribbean Ltd. 100,0% Trinidad og Tobago Yara Barbados Inc. Yara Beteiligungs GmbH 100,0% Tyskland Yara Nederland B.V. Yara GmbH & Co. KG 100,0% Tyskland Yara Investments Germany B.V. Yara Brunsbüttel GmbH 100,0% Tyskland Yara GmbH & Co. KG Yara Besitz GmbH 100,0% Tyskland Yara GmbH & Co. KG Yara Environmental Technologies GmbH 100,0% Tyskland Yara GmbH & Co. KG Yara Investment GmbH 100,0% Tyskland Yara GmbH & Co. KG Yara Industrial GmbH 100,0% Tyskland Yara GmbH & Co. KG Yara Hungaria Gyarto es Kereskedelmi KFT 100,0% Ungarn Yara Suomi Oy Yara North America Inc. 100,0% USA Yara International ASA 74 Note Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap 3 Forretningsmessige initiativ KJØP Yara har konsolidert oppkjøpene nevnt over i 2014. Se note 4 for mer Yara kjøpte den 1. desember 2014 en 60% andel i Galvani Indústria, Co- informasjon. mércio e Serviços S/A (Galvani), til en selskapsverdi på USD 318 millioner. Galvani er et privat uavhengig gjødselsselskap som driver med fosfatgruver, ANDRE FORRETNIGSMESSIGE INITIATIV samt produksjon (ca 1 million tonn årlig) og distribusjon av singel super forfat Den 5. desember 2014 vedtok styret i Yara International ASA en inves- (SSP) i den sentrale og nordøstlige delen av Brasil. Galvani eier i tillegg tering på SEK 1.747 millioner (USD 220 millioner) for å ivareta og øke lisenser for utbygging og drift av to nye fosfatgruver i Brasil. Hovedårsaken kapasiteten til Köping-fabrikken i Sverige knyttet til teknisk ammoniakkni- til oppkjøpet av Galvani er å sikre fosfatgjødselkapasiteten i det sentrale Bra- trat (TAN). Investeringen innebærer bygging av en ny saltpetersyrefabrikk sil. Videre innehar Galvani industrikompetanse knyttet til kostnadseffektive som skal erstatte den eksisterende fabrikken som nærmer seg slutten av løsninger for gruvedrift, produksjon, blending- og lagerfasiliteter. Enheten er sin operasjonelle levetid. Total TAN-kapasitet vil bli omtrent 450 kt per år inkludert i oppstrømsegmentet. Se note 4 for mer informasjon. etter at oppgraderingen er gjennomført. Byggingen skal starte opp i 2015 og forventes ferdigstilt i løpet av andre halvdel av 2017. Oppkjøpet av OFD Holding Inc (OFD) ble ferdigstilt 1. oktober 2014 til en transaksjonsverdi på USD 423 millioner. OFD eier og driver en gjødselsfa- Den 21. oktober 2014 vedtok styret i Yara International en investering på brikk i Cartagena med en årlig produksjonskapasitet på ca 320 kilotonn (kt) ca NOK 2.250 millioner for å øke den årlige kapasiteten på anlegget i NPK, 100 kt kalsiumnitrat (CN) og 70 kt ammoniumnitrat (AN). Anlegget Porsgrunn for NPK og kalsiumnitrat med hhv 50.000 tonn og 200.000 har også en integrert enhet for produksjon av ammoniakk. OFD kontrollerer tonn. Prosjektet forventes ferdigstilt i løpet av første kvartal 2017. også 12 blendingenheter med en kapasitet på ca 700 kt NPK og 100 kt flytende gjødsel som en del av distribusjonsnettverket i Colombia, Mexico, Yara offentliggjorde den 23. september 2014 at de var i tidlige diskusjoner Peru, Bolivia, Costa Rica og Panama. Hovedårsaken til OFD-oppkjøpet med CF Industries angående en potensiell fusjon. Det ble senere klart at er videre utvikling i Latin Amerika, skape merverdi for Yaras aksjonærer partene ikke ville kunne bli enige om akseptable vilkår for samtlige aksjo- samt å bidra til vekst i landbruket, industrien og gruvesektoren i regionen. nærer og Yara annonserte dermed 17. oktober 2014 at samtalene hadde Enhetene er konsolidert inn i Yaras regnskap i fjerde kvartal og er inkludert blitt avsluttet. i nedstrømsegmentet. Se note 4 for mer informasjon. Den 17. juli 2014, vedtok styret I Yara International ASA en investering på Yara kjøpte i tredje kvartal 2014 Strabag SE sin avdeling for rensing av ca EUR 50 millioner for å øke NPK produksjonskapasiteten I Uusikaupunki, eksosgass etter godkjenning fra relevante tilsynsorganer til en transak- Finland med 250 kilotonn. Prosjektet forventes ferdigstilt innen utgangen sjonsverdi på EUR 2 millioner. Eiendelene er inkludert i selskapet Yara av 2015. Environmental Technoligies GmbH, Østerrike, som er inkludert i industrisegmentet. Den 19. februar 2015 annonserte Yara at man var enig med BASF om å bygge en verdensskala ammoniakkfabrikk i Texas. Se note 37 for mer Yara kjøpte Borealis sin 52,15% andel i ureafabrikken i Le Havre i andre informasjon. kvartal 2014. Yara hadde før dette en andel på 47,85%. Fabrikken produserer 320.000 metriske tonn urea og 400.000 metriske tonn ammo- SALG niakk per år. Transaksjonsverdien var EUR 4 millioner. Ureafabrikken i Le I løpet av andre kvartal 2014 solgte Yara en 10% andel i tre distribusjons- Havre er inkludert i oppstrømsegmentet. og salgsselskaper i den baltiske regionen for EUR 10 millioner. Transaksjonen resulterte i en gevinst på NOK 56 millioner som er inkludert i «Ren- Yara kjøpte i andre kvartal 2014 en majoritetsandel på 63,33% i Green teinntekter og andre finansinntekter» i nedstrømsegmentet. Før salget, Tech Marine (GTM) for NOK 47,5 millioner. I tillegg er det inngått en utsatt var virkelig verdi-justeringer på NOK 16 millioner inkludert i totalresultatet. vederlagsavtale på minimum NOK 10 millioner. GTM tilbyr svoveloksyd Nettoeffekt på egenkapitalen ble dermed NOK 40 millioner. scrubbere til sjøfartsindustrien. Selskapet er inkludert i industrisegmentet. Forretningsmessige initiativ 2013 Den 1. mars 2014 kjøpte Yara Kynoch-virksomheten i Kappregionen i Yara kjøpte 8. august Bunges brasilianske gjødselvirksomhet. Det nye Sør-Afrika. Virksomheten står for salg av 140 kt gjødsel med en differen- selskapet driver 22 bulkblendingsanlegg i Brasil som i 2013 leverte 4,6 siert produktportefølje av næringsstoffer til avlingene. Transaksjonsverdien millioner tonn gjødselsprodukter. Eiendelene inkluderer også to SSP fabrik- var USD 31 millioner og enheten er inkludert i nedstrømsegmentet. ker med en årlig produksjonskapasitet på rundt 500.000 metriske tonn, en havnekonsensjon og et prosjekt for utvikling av en terminal. Vederlaget Yara kjøpte 29. januar 2014 H+H Umwelt- und Industrietechnik GmbH. for virksomhetssammenslutningen var USD 750 millioner. Transaksjonen H+H spesialiserer seg på Selective Catalytic Reduction (SCR) systemer ble gjennomført for å ytterligere styrke Yaras posisjon i Brasil. Brasil er et for NOx reduksjon på skip og kraftverk. Selskapet leverer SCR systemer viktig vekstmarked siden det finnes vesentlig utviklingspotensial for vekst til shipping- og industrimarkeder med over 1.200 installerte SCR-enheter både i størrelse på dyrket areal og avlinger. Oppkjøpet gir Yara et sterkt over hele verden. Transaksjonsverdien var EUR 15,4 millioner og enheten utgangspunkt for ytterligere vekst i Brasils gjødselindustri. er inkludert i industrisegmentet. Yara ervervet 49% av aksjene i det meksikanske selskapet Hanka SA De Yara kjøpte det tyske vannsensorselskapet ZIM Plant Technology GmbH CV 1. november 2013. Selskapet tilbyr eksplosiver, råmaterialer og service den 2. januar 2014. Selskapet har utviklet teknologi for å overvåke avlin- til gruveindustrien og er rapportert i industrisegmentet. Transaksjonsverdi- genes vannstatus. Transaksjonsverdien var EUR 3,5 millioner og enheten en var USD 10,7 millioner. er inkludert i nedstrømsegmentet. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 75 Yara inngikk i desember 2013 og januar 2014 en avtale med Hyundai leide skip. Dette vil dekke deler av selskapets langsiktige transportbehov, Mipo Dockyard (HMD) om bygging og levering av to mellomstore LPG- samt møte strengere miljøkrav og bidra til å beholde Yaras fleksibilitet i skip og tre LPG-skip med delvis kjølekapasitet. Disse har en forventet produksjonssystemet. kostnad på USD 51 millioner per skip. Etter en gjennomgang av nåværende nybygg- og leiepriser har Yara valgt å bygge nye skip for å erstatte Note 4 Virksomhetssammenslutninger YARA HAR GJENNOMFØRT FØLGENDE VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER I 2014 Virksomhetssammenslutninger presentert individuelt - Galvani (fjerde kvartal) - OFD Holding (fjerde kvartal) Virksomhetssammenslutninger inkludert i ”Andre” - Strabag SEs divisjon for rensing av eksosgass (tredje kvartal) - Le Havre urea fabrikk (andre kvartal) - Green Tech Marine (andre kvartal) - ZIM Plant Technology GmbH (første kvartal) - H+H Umwelt- und Industrietechnik GmbH (første kvartal) - Kynoch South (første kvartal) Virksomhetssammenslutninger inkludert i ”Andre” er presentert aggregert da de er ansett som individuelt uvesentlige. Mer informasjon om hver transaksjon finnes i note 3. Vederlag Galvani 1. des OFD 1. okt Andre 2014 Kontanter overført 266 1.153 404 Gjeld som gjøres opp som en del av transaksjonen 172 502 19 1.212 46 35 1.650 1.701 459 NOK millioner Utsatt og betinget vederlag 1) Sum vederlag 1) Det utsatte og betingede vederlaget relatert til Galvani kan maksimalt bli USD 186 millioner (nominell verdi). Det utsatte og betingede vederlaget relatert til Galvani er avhengig av suksessfulle prosjektstudier og oppnåelse av milepæler i tillegg til justeringer av normalisert arbeidskapital etter transaksjonstidspunktet. Utsatt vederlag relatert til OFD er avhengig av justeringer av arbeidskapital etter transaksjonstidspunktet. Oppkjøps- og integrasjonsrelaterte kostnader på NOK 13 millioner relatert til virksomhetssammenslutningen av Galvani og NOK 133 millioner knyttet til virksomhetssammenslutningen av OFD har blitt trukket fra vederlaget i oppstillingen og innregnet i linjen ”andre driftskostnader” i det konsoliderte resultatregnskapet. 76 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Identifiserte eiendeler overtatt og forpliktelser innregnet på datoen for virksomhetssammenslutningen (virkelig verdi) NOK millioner, unntatt prosent Galvani 1. des OFD 1. okt Andre 2014 Eiendeler Utsatt skattefordel Balanseførte undersøkelseutgifter, del av immaterielle eiendeler Merkenavn, del av immaterielle eiendeler 55 54 1 1.010 - - 44 39 - - - 43 115 113 104 12 - - 1.352 1.181 66 Patenter og teknologi, del av immaterielle eiendeler Kunderelasjoner, del av immaterielle eiendeler Annet, del av immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Mineralrettigheter, del av varige driftsmidler 456 - - - 42 1 Tilknyttede selskaper Andre langsiktige eiendeler 276 12 - Varebeholdning 527 995 107 Kundefordringer 409 964 44 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 94 210 26 Kontanter og kontantekvivalenter 27 162 28 4.376 3.773 420 Sum eiendeler Forpliktelser Langsiktige forpliktelser 91 12 14 Utsatt skatteforpliktelser 620 144 39 Langsiktig rentebærende gjeld 114 263 - - 16 - 650 507 86 Andre langsiktige forpliktelser Leverandørgjeld og annen gjeld Skattegjeld - 2 1 897 1.153 8 - 34 9 Sum forpliktelser 2.372 2.130 157 Sum identifiserte netto eiendeler (virkelig verdi) 2.004 1.643 264 Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld Andre kortsiktige forpliktelser Fordringene (kundefordringer og andre kortsiktige eiendeler) kjøpt som del av virksomhetssammenslutningen av Galvani har en brutto kontraktsverdi på NOK 718 millioner sammenlignet med en virkelig verdi på NOK 685 millioner. Fordringene kjøpt som en del av virksomhetssammenslutningen av OFD har en brutto kontraktsverdi på NOK 1.059 millioner sammenlignet med en virkelig verdi på NOK 976 millioner. Virkelig verdi samsvarer med kontantstrømmene som forventes og bli mottatt. For de øvrige virksomhetsammenslutningene samsvarer virkelig verdi med pålydende beløp. Den initielle regnskapsføringen av virksomhetssammenslutningene er foreløpig per regnskapsårets slutt og vil være gjenstand for endringer inntil endelig allokering av kjøpesum er gjennomført. Ikke-kontrollerende eierinteresser NOK millioner Ikke-kontrollerende eierinteresser 1) Ikke-kontrollerende eierinteresser andel av identifiserte eiendeler og forpliktelser Galvani 1. des OFD 1. okt 40 % 5,2 % 985 66 Andre 2014 1) Ikke-kontrollerende eierinteresser i ”Andre” er hovedsaklig relatert til den ikke-kontrollerende eierinteressen på 36,67% i Green Tech Marine. Yara har benyttet muligheten til å velge å presentere ikke-kontrollerende eierinteresser i Galvani og OFD basert på andel av virkelig verdi. Yaras stemmerettigheter er identisk med andel av egenkapital. 30 Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 77 Goodwill ved virksomhetssammenslutning NOK millioner Vederlag betalt, utsatt og betinget vederlag Galvani 1. des OFD 1. okt Andre 2014 1.478 1.200 440 Gjeld som gjøres opp som en del av transaksjonen 172 502 19 Ikke-kontrollerende eierinteresser 985 66 30 (2.004) (1.643) (264) 632 124 225 Virkelig verdi av overtatte identifiserte netto eiendeler Goodwill ved virksomhetssammenslutning Goodwill ved virksomhetssammenslutningen av Galvani reflekterer planer for økt oppgraderingskapasitet for fosfatgjødsel, gjenanskaffelseskosten av selskapets ansatte og Yara spesifikke synergier fra balansering av oppstrøms- og nedstrømsposisjoner i Brasil. Goodwill ved virksomhetssammenslutningen av OFD reflekterer synergier gjennom økt tilstedeværelse og vekst i Latin-Amerika. Goodwill ved virksomhetssammenslutningene er ikke skattemessig fradragsberettiget. Netto kontantstrøm fra oppkjøp av datterselskaper NOK millioner Vederlag betalt på datoen for virksomhetssammenslutning Utsatt kontantvederlag, betalt Gjeld som gjøres opp som en del av transaksjonen Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter overtatt Netto kontantstrøm fra oppkjøp av datterselskaper Galvani 1. des OFD 1. okt Andre 2014 266 1.153 380 - - 25 172 502 - (27) (162) (30) 412 1.493 375 Netto kontantstrømmer er presentert som en del av ”investeringsaktiviteter” i den konsoliderte oppstillingen over kontantstrømmer. Virksomhetssammenslutningens påvirkning på gruppens eiendeler NOK millioner Konsoliderte identifiserte eiendeler Galvani 1. des OFD 1. okt Andre 2014 420 4.376 3.773 Goodwill ved virksomhetssammenslutning 632 124 225 Vederlag betalt og gjeld som gjøres opp som en del av transaksjonen (438) (1.655) (380) 4.569 2.242 266 Galvani 1. des OFD 1. okt Andre 2014 Salgsinntekter 47 1.109 650 Resultat før skatt og ikke-kontrollerende eierinteresser (tap) (36) (114) (60) Galvani 1. des OFD 1. okt Andre 2014 9.822 10.091 10.029 Sum påvirkning på gruppens eiendeler Virksomhetssammenslutningens påvirkning på gruppens resultat NOK millioner Inkludert i konsoliderte tall for 2014 Proforma tall NOK millioner Yara har rapportert et konsolidert resultat før skatt på NOK 10.035 millioner. Dersom virksomhetssammenslutningene individuelt hadde funnet sted ved starten av året ville Yaras konsoliderte proforma resultat før skatt vært 78 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Proforma tallene har blitt beregnet med følgende justeringer: •kalkulerte avskrivninger er gjort på bakgrunn av virkelig verdi ved virksomhetssammenslutningen, ikke med bakgrunn i historisk kostpris som fremkommer i balansen før virksomhetssammenslutningen. •kalkulert reduserte renteinntekter på kapital benyttet til å finansiere kjøp av aksjer. •kalkulert redusert rentekostnader knyttet til gjeld som gjøres opp som en del av transaksjonen. •kalkulert rentekostnader på utsatt vederlag relatert til Galvani. VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER I 2013 Virksomhetssammenslutninger presentert individuelt - Bunges gjødselvirksomhet i Brasil Virksomhetssammenslutninger inkludert i ”Andre” - Yara Environmental Technologies AS (tidligere Yarwil AS) - Crystalis Oy Vederlag NOK millioner Kontanter Bunges gjødselvirksomhet 8. aug 2013 Andre 2013 4.408 40 Identifiserte eiendeler overtatt og forpliktelser innregnet på datoen for virksomhetssammenslutningen (virkelig verdi) Bunges gjødselvirksomhet 8. aug 2013 Andre 2013 Utsatt skattefordel 45 1 Merkenavn, del av immaterielle eiendeler 17 - 246 - NOK millioner Eiendeler Kunderelasjoner, del av immaterielle eiendeler Annet, del av immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre langsiktige fordringer 1 - 1.666 14 111 - Varebeholdning 2.845 8 Kundefordringer 1.327 5 Forskuddsbetalte kostnader og andre kortsiktige eiendeler 233 3 Kontanter og kontantekvivalenter 388 25 6.878 57 Sum eiendeler Forpliktelser Andre langsiktige forpliktelser Leverandørgjeld og annet kortsiktig gjeld Skattegjeld Annen kortsiktig rentebærende gjeld Andre kortsiktige forpliktelser 13 2 2.280 5 45 - 286 - 99 - Sum forpliktelser 2.724 8 Sum identifiserte netto eiendeler (virkelig verdi) 4.154 50 Langsiktige fordringer overtatt gjennom oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet hadde en brutto kontraktsverdi på NOK 264 millioner, tilsvarende beløp for kundefordringer var NOK 1.349 millioner. Både langsiktige fordringer og kundefordringer har blitt verdsatt til virkelig verdi som presentert over. Skattemessige verdier av identifiserte netto eiendeler som ervervet som en del av oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet er forventet å bli justert til virkelig verdi. NOK millioner Ikke-kontrollerende eierinteresser andel av identifiserte eiendeler og forpliktelser Bunges gjødselvirksomhet 8. aug 2013 Andre 2013 12 - Yara har benyttet adgangen til å velge å presentere ikke-kontrollerende eierinteressers andel av identifiserte netto eiendeler lik proporsjonal eierandel. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 79 Ikke-kontrollerende eierinteresser ervervet som en del av oppkjøpet av Bunges gjødselvirksomhet er relatert til to mindre datterselskaper. Yaras stemmerettigheter er identisk med andel av egenkapital. Goodwill ved virksomhetssammenslutning NOK millioner Bunges gjødselvirksomhet 8. aug 2013 Andre 2013 Vederlag betalt 4.408 40 Virkelig verdi av opprinnelig eierinteresse 8 9 Utsatt og betinget kontantvederlag - 2 Ikke-kontrollerende eierinteresser Virkelig verdi av overtatte identifiserte netto eiendeler Goodwill ved virksomhetssammenslutning 12 - (4.154) (50) 275 - Goodwill reflekterer synergier i forsyningskjeden, stordriftsfordeler relatert til innkjøp av råmaterialer, frakt- og havneoperasjoner, samt andre administrative og operasjonelle synergier i tillegg til gjenanskaffelsesverdien av selskapets ansatte. Goodwill er forventet å være skattemessig fradragsberettiget. Netto kontantstrøm fra oppkjøp av datterselskaper NOK millioner Vederlag betalt på datoen for virksomhetssammenslutning Utsatt kontantvederlag Bunges gjødselvirksomhet 8. aug 2013 Andre 2013 4.408 40 - 2 Kortsiktig banklån som gjøres opp som en del av transaksjonen 275 - Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter overtatt (388) (25) 4.295 16 Netto kontantstrøm fra oppkjøp av datterselskaper 80 Note Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap 5 Segmentinformasjon De operasjonelle segmenter som blir presentert representerer de sentrale OPPSTRØM deler av Yaras virksomhet. Disse evalueres på jevnlig basis av Yaras ledelse Oppstrømsegmentet omfatter ammoniakk- og ureaproduksjon i forskjellige basert på finansiell og operasjonell informasjon utarbeidet spesifikt for verdensdeler, fosfatgruver, global handel og frakt av ammoniakk, samt hvert segment for å vurdere resultatene og allokere ressurser. Informa- nitrat- og NPK-produksjonen som er samlokalisert med ammoniakk- sjonen er gitt på samme måte som den presenteres internt og slik den produksjonen, og betjener både nasjonale og internasjonale markeder. benyttes av Yaras ledelse for å følge opp konsernets utvikling. Oppstrømsegmentet omfatter vesentlige eierskapsinteresser i tilknyttede selskaper og fellesordninger. Investeringer i Trinidad Nitrogen Company SEGMENTSTRUKTUR Ltd og Yara Pilbara Nitrates Pty Ltd er klassifisert som felles driftsord- Nåværende segmentstruktur ble implementert 1. oktober 2003. Yaras ninger, for disse innregnes det vår andel av eiendeler, gjeld, inntekter segmenter styres som separate og strategiske forretningsområder. Seg- og kostnader. Vennligst se note 14 for mer informasjon. Investeringer i mentinformasjonen er presentert for operasjonelle segmenter. I tillegg gis felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper er regnskapsført informasjon om geografisk fordeling. etter egenkapitalmetoden. På grunn av eierandelen i disse selskapene er deres driftsresultat ikke inkludert i konsernets driftsresultatet. Yaras andel NEDSTRØM av nettoresultatene for disse selskapene er imidlertid inkludert i EBITDA og Nedstrømsegmentet består av Yaras verdensomspennende markedsfø- resultat etter skatt. Oppstrømsegmentets driftsresultater er i stor grad ba- ringsorganisasjon og globale distribusjonsnettverk for mineralgjødselpro- sert på segmentets produksjonsmarginer som primært påvirkes av prisni- dukter og agronomiske løsninger. Med et globalt nettverk av salgskontorer, vået på ammoniakk, urea, nitrater, NPK og fosforsyre, i tillegg til prisnivået terminaler og lagerbygg, er Nedstrøm tilstede i mer enn 50 land og selger på energi og råmaterialer som fosfat og kalium. Dessuten kan segmentets til mer enn 150 land. Segmentet omfatter også mindre produksjonsfasi- resultater bli sterkt påvirket av bevegelser i valutakurser. Svingningene i liteter som oppgraderer halvfabrikata til ferdige mineralgjødselprodukter, oppstrømsegmentets resultater er typisk for tradisjonelle produsenter av som hovedsakelig markedsføres i de områder der produksjonen finner mineralgjødselprodukter, og er normalt mindre stabile enn resultatene for sted. Omlag en tredjedel av segmentets salgsvolum har sitt opphav i Yaras Nedstrøms- og Industrisegmenter. produksjon ved egne produksjonsanlegg i nedstrømsegmentet, mens det resterende salgsvolumet relaterer seg til produkter som er kjøpt på ordinæ- INFORMASJON OM OPERASJONELLE SEGMENTER re forretningsmessige vilkår fra oppstrømsegmentet eller fra en tredjepart. Yaras styringsmodell reflekterer ledelsens fokus på kontantstrømbaserte Nedstrømsegmentet er i hovedsak en marginfokusert virksomhet, som avkastningsmål, både før og etter skatt. EBITDA er en tilnærming til over tid tilfører ytterligere og mer stabile marginer og reduserer svingninger kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før skatt, og anses som en viktig i resultatene. Med en relativt lavere investering i kjemisk produksjonskapa- indikator for å måle lønnsomheten i segmentene. Yara definerer EBITDA sitet, er nedstrømsvirksomheten, spesielt utenfor Europa, mer fokusert på som driftsresultat pluss renteinntekter, andre finansinntekter og resul- distribusjonsmarginer og styring av driftskapitalen enn på produksjonsmar- tat fra investeringer innregnet etter egenkapitalmetoden. Det utelukker giner. Segmentet karakteriseres av høy omløpshastighet på driftskapital, avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger, herunder amortisering av lav andel av varige driftsmidler i forhold til totale eiendeler sammenlignet merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. I tillegg med tradisjonell, produksjonsbasert mineralgjødselvirksomhet, og av en måles segmentene på CROGI (definert som brutto kontantstrøm etter relativt lav EBITDA-margin i forhold til inntekter. skatt i forhold til gjennomsnittlig brutto investert kapital). ROCE (avkastning på sysselsatt kapital) er inkludert som et ytterligere nøkkeltall for å INDUSTRI gjøre det lettere å sammenligne med andre selskaper. ROCE er definert Industrisegmentet skaper verdi ved å utvikle og selge kjemiske produkter som EBIT minus skatt, delt på gjennomsnittlig sysselsatt kapital. Se også og industrigasser (mest CO2) til markeder utenfor mineralgjødselsektoren. side 81-84 for mer informasjon. Industrisegmentet selger nitrogenkjemikalier, inkludert ammoniakkrelaterte produkter, dyrefôr, industrielle eksplosiver og miljøapplikasjoner (teknologi Salg mellom segmentene skjer på forretningsmessige vilkår, som om og service). Salg av nitrogenkjemikalier til den europeiske prosessindustri- salget hadde skjedd med eksterne parter. Resultater fra aktiviteter som en og den globale industrielle eksplosivvirksomheten utgjør segmentets er ansett at være tilfeldige for Yaras hovedvirksomheter samt inntekter, hovedmarkeder, mens salg av kjemikalier for miljøapplikasjoner er virksom- kostnader, eiendeler og gjeld som ikke hører hjemme eller definerte som hetsområdet med sterkest vekst. en del av Oppstrøm, Nedstrøm eller Industri, rapporteres under «Annet og elimineringer». I prinsippet gjelder dette renteinntekter og -kostnader, realisert og urealisert valutagevinst eller -tap samt netto pensjonskostnader. Eliminering av gevinster og tap knyttet til transaksjoner mellom segmentene presenteres i «annet og elimineringer». Det samme gjelder generelle administrasjonskostnader og andre kostnader som ikke er fordelt til de operasjonelle segmentene. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 81 Informasjon om operasjonelle segmenter, konsolidert resultatregnskap 2014 2013 omarbeidet 1) Nedstrøm 71.494 62.268 Industri 14.928 13.693 8.874 9.008 NOK millioner Noter Eksterne driftsinntekter og annen inntekt Oppstrøm Annet og elimineringer Sum 46 123 95.343 85.092 1.724 1.592 Interne driftsinntekter og annen inntekt Nedstrøm Industri 164 170 31.976 30.487 (33.864) (32.249) - - Nedstrøm 73.219 63.860 Industri 15.092 13.864 Oppstrøm 40.850 39.495 Annet og elimineringer (33.819) (32.127) Sum 95.343 85.092 Oppstrøm Annet og elimineringer Sum Driftsinntekter og annen inntekt Driftskostnader eksklusive avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger Nedstrøm (67.738) (60.150) Industri (13.814) (12.808) Oppstrøm (31.718) (32.540) Annet og elimineringer 32.910 32.223 (80.359) (73.275) Nedstrøm (993) (632) Industri (306) (215) (3.276) (2.820) Sum Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger Oppstrøm Annet og elimineringer Sum 7 (102) (76) (4.678) (3.743) 4.488 3.078 Driftsresultat Nedstrøm Industri Oppstrøm Annet og elimineringer 973 841 5.856 4.135 (1.011) 20 10.305 8.074 Nedstrøm 53 40 Industri 96 83 638 954 786 1.076 457 259 8 5 Sum Andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Oppstrøm Sum 13 Renteinntekter og andre finansinntekter Nedstrøm Industri Oppstrøm 16 7 Annet og elimineringer 69 143 550 414 Nedstrøm 5.991 4.013 Industri 1.385 1.144 Oppstrøm 9.871 8.004 Sum 8 EBITDA Annet og elimineringer Sum 1) Se note 36 for mer informasjon. (840) 238 16.407 13.399 82 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Informasjon om operasjonelle segmenter, Annet NOK millioner Noter 2014 2013 omarbeidet 1) Avstemning av EBITDA til Resultat før skatt EBITDA 16.407 13.399 7 (4.766) (3.836) Valutagevinster/(tap) 8 (698) (949) Rentekostnader og andre finansielle poster 8 (909) (904) 10.035 7.711 Nedstrøm 4.998 3.376 Industri 1.076 929 Oppstrøm 6.510 5.096 Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger 2) Resultat før skatt EBIT Annet og elimineringer Sum Investeringer (942) 162 11.642 9.563 3.143 3.515 3) Nedstrøm Industri Oppstrøm Annet og elimineringer 766 321 9.326 3.941 176 206 13.411 7.984 2014 2013 omarbeidet 1) Nedstrøm 4.755 3.179 Industri 1.140 933 Oppstrøm 8.403 6.968 Sum 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Inkludert amortisering og nedskrivninger av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. 3) Omfatter investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og anskaffelse av aksjer i tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og øvrige selskaper. Informasjon om operasjonelle segmenter, andre avkastningsmål NOK millioner, unntatt prosent Brutto kontantstrøm etter skatt Noter 2) Annet og elimineringer Sum Brutto investert kapital (199) 474 14.099 11.554 26.288 21.915 3) Nedstrøm Industri Oppstrøm Annet og elimineringer 6.756 6.045 73.257 64.788 (621) (841) 105.679 91.907 Nedstrøm 18,1 % 14,5 % Industri 16,9 % 15,4 % Oppstrøm 11,5 % 10,8 % Sum 13,3 % 12,6 % Sum Kontant avkastning på brutto investering (CROGI) 4) 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Definert som EBITDA fratrukket sum skattekostnad, foruten skatt på netto valutagevinst/(tap). 3) 12-måneders gjennomsnitt. 4) Kontanter og øvrige likvide midler er inkludert i brutto investering ved beregning av CROGI for segmentene, men er ikke inkludert for konsernet. I tillegg er det benyttet faktisk beregnet skatt ved beregning av CROGI for konsernet, mens en standardisert skattesats på 25% benyttes for segmentene. Disse to effektene forklarer at CROGI beregnet for konsernet er høyere enn for segmentene. Se side 48 ”Definisjoner og avvikanalyse” for mer informasjon. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 NOK millioner, unntatt prosent 83 Noter 2014 2013 omarbeidet 1) 3.762 2.542 Resultat før rentekostnader, etter skatt Nedstrøm Industri Oppstrøm Annet og elimineringer Sum Sysselsatt kapital 831 717 5.042 4.061 (301) 399 9.333 7.718 20.284 16.686 2) Nedstrøm Industri Oppstrøm Annet og elimineringer 4.108 3.669 46.886 42.034 (1.049) (1.212) 70.229 61.177 Nedstrøm 18,5 % 15,2 % Industri 20,2 % 19,5 % Oppstrøm 10,8 % 9,7 % Sum 13,3 % 12,6 % Sum Avkastning på sysselsatt kapital (ROCE) 3) 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Sysselsatt kapital er definert som sum eiendeler justert for utsatt skattefordel, fratrukket andre kortsiktige forpliktelser, og er beregnet på basis av 12 måneders rullerende gjennomsnitt. 3) Kontanter og øvrige likvide midler er inkludert i brutto investering ved beregning av ROCE for segmentene, men er ikke inkludert for Sum. I tillegg er det benyttet faktisk beregnet skatt ved beregning av ROCE for konsernet, mens en standardisert skattesats på 25% (2013: 25%) benyttes for segmentene. Disse to effektene forklarer at ROCE beregnet for konsernet er høyere enn for segmentene. Se side 45 ”Definisjoner og avvikanalyse” for mer informasjon. Informasjon om operasjonelle segmenter, konsolidert oppstilling av finansiell stilling NOK millioner Eiendeler Noter 2014 2013 omarbeidet 1) 37.551 26.884 2) Nedstrøm Industri Oppstrøm Annet og elimineringer Sum Omløpsmidler 5.125 64.897 49.479 2.323 7.113 111.632 88.602 25.298 17.780 4.112 3.096 2) Nedstrøm Industri Oppstrøm Annet og elimineringer Sum Anleggsmidler 6.860 10.900 7.511 (1.737) 4.292 38.573 32.679 2) Nedstrøm Industri Oppstrøm Annet og elimineringer 12.253 9.104 2.748 2.029 54.013 41.975 4.044 2.815 73.059 55.923 Nedstrøm 453 345 Industri 371 285 10.109 8.730 10.934 9.361 Sum Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Oppstrøm Sum 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Eiendeler omfatter ikke interne kontantbeholdninger og fordringer knyttet til konsernbidrag. 13 84 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap INFORMASJON OM PRODUKTER OG VESENTLIGE KUNDER Driftsinntekter per produktgruppe: NOK millioner 2014 Ammoniakk Nitrater 2013 7.387 7.406 11.651 11.387 NPK 27.671 23.953 Urea 13.048 13.362 CN 2.452 2.304 UAN 2.253 2.291 Andre kunstgjødselprodukter 11.085 7.281 Industrielle produkter 14.921 12.234 Fôrfosfater 1.537 1.456 Andre produkter 3.042 2.994 95.047 84.668 Sum Yara betjener et stort antall kunder. Ingen inntekter fra enkeltstående kunde overstiger ti prosent eller mer av Yaras totale driftsinntekter. Informasjon om geografisk fordeling Driftsinntekter NOK millioner 2014 Belgia Danmark Anleggsmidler 1) Investeringer 2) 2) 2013 2014 2013 2014 2013 1.510 1.473 1.794 1.451 531 400 1.469 1.264 250 231 10 10 Finland 2.017 1.908 5.502 4.566 999 792 Frankrike 6.549 6.657 1.876 1.468 599 315 Tyskland 4.870 4.599 2.098 1.759 473 384 Storbritannia 4.972 4.827 2.247 2.125 95 113 Italia 3.392 3.431 1.049 1.023 206 177 Spania 1.875 1.920 61 50 13 2 Sverige 2.219 1.739 717 680 106 121 Nederland 1.969 1.667 5.176 4.639 806 548 Andre 3.582 3.957 93 68 26 3 34.423 33.443 20.864 18.061 3.863 2.863 1.771 1.582 3.728 2.967 1.084 732 997 931 1.648 1.108 1 3 37.191 35.956 26.239 22.136 4.948 3.598 202 Sum EU Norge Øvrige Europa Sum Europa Afrika 5.189 4.166 2.599 2.036 340 Asia 9.365 9.833 7.508 6.088 10 6 Australia og New Zealand 1.309 1.299 10.467 7.861 1.538 971 Nord-Amerika 11.944 11.547 11.295 10.547 250 221 Brasil 24.103 17.561 8.587 3.745 4.372 2.709 Øvrig Sør- og Sentral-Amerika 5.946 4.307 2.769 781 1.953 278 Sum utenfor Europa 57.856 48.712 43.225 31.058 8.463 4.386 Sum 95.047 84.668 69.464 53.194 13.411 7.984 1) Driftsinntektene er basert på kundens lokalisering. 2) Spesifikasjonen av anleggsmidler og investeringer er basert på det enkelte konsernselskaps lokalisering. Anleggsmidler inkluderer ikke finansielle instrumenter, utsatt skattefordel, pensjoner og rettigheter fra forsikringsavtaler. Elimineringer er knyttet til interne transaksjoner mellom geografiske segmenter. Investeringer inkluderer anskaffelseskost av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, og anskaffelse av aksjer i tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet og øvrige selskaper. Investeringer i Brasil i 2014 omfatter NOK 3.620 millioner knyttet til oppkjøpet av Galvani (2013: NOK 2.196 millioner relatert til Bunge’s gjødselvirksomhet), og Øvrig Sør- og Sentral-Amerika inkluderer NOK 1.500 millioner relatert til oppkjøp av OFD Holding, se note 4. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 Note 6 85 Driftskostnader NOK millioner Noter 2014 2013 omarbeidet 1) (5.219) (4.278) (889) (714) Lønn og lønnsavhengige kostnader Lønn 2) Arbeidsgiveravgift Andre ytelser Netto periodisert pensjonskostnad 23 Sum (65) (55) (443) (406) (6.616) (5.454) Andre driftskostnader Salgs- og administrasjonskostnader (1.927) (1.962) Leie av bygninger o.l. (226) (182) Reisekostnader (327) (279) Tap og endring i nedskrivning for verdifall kundefordringer Honorarer til revisor, advokater, konsulenter Andre kostnader Sum Forskningskostnader 3) (71) (7) (380) (456) (255) (150) (3.186) (3.036) (154) (128) 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Økning i lønnskostnader skyldes hovedsakelig OFD-oppkjøp. I tillegg er Bunge Fertilizer virksomheten som ble kjøpt i august 2013 inkludert for hele året. 3) Yara har i løpet av de siste år lagt stor vekt på å rette forskningsressursene mot kommersiell aktivitet, både når det gjelder forbedring av prosesser og produkter og agronomisk rettede tiltak. Det er ikke praktisk mulig å vurdere hvilken lønnsomhet disse tiltakene vil ha for framtiden. Note 7 Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger NOK millioner Avskrivninger av varige driftsmidler Noter 2014 2013 12 (3.738) (3.132) Nedskrivninger av varige driftsmidler 12,16 (222) (74) Reversering av nedskrivninger varige driftsmidler 12,16 12 8 (3.948) (3.198) 11 (622) (520) 11,16 (107) (25) (729) (545) (4.678) (3.743) Sum avskrivninger og nedskrivninger av varige driftsmidler Amortisering av immaterielle eiendeler Nedskrivninger av immaterielle eiendeler Sum amortisering og nedskrivning av immaterielle eiendeler Sum avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger 86 Note 8 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Finansinntekter og -kostnader NOK millioner Noter 2014 2013 omarbeidet 1) Renteinntekter på kundekreditter 314 182 Renteinntekter, øvrige 170 224 Utbytte og gevinst/(tap) på verdipapirer 66 7 Renteinntekter og andre finansinntekter 550 414 (698) (949) (739) (708) Valutagevinster/(-tap), netto 28 Rentekostnader Kapitaliserte renter 1 4 418 346 23 (487) (434) 29,30 (18) (19) (84) (92) (909) (904) (1.056) (1.440) 2014 2013 omarbeidet 1) (2.306) (2.439) Avkastning på pensjonsmidler Rentekostnader på pensjonsforpliktelser Reversering av verdi på kontantstrømsikringer 2) Andre finanskostnader Rentekostnader og andre finansposter Finansinntekter/(-kostnader), netto 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Rentebytteavtale definert som kontantstrømsikring ført direkte mot egenkapitalen. Note 9 Skatter De viktigste komponentene av skattekostnaden for årene som ble avsluttet 31. desember 2014 og 2013 er: NOK millioner KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP Periodeskatt Årets skatt Korreksjoner tidligere år Sum (58) (78) (2.363) (2.517) 255 870 Utsatt skatt Utsatt skattekostnad innregnet i inneværende år Endring i skattesats eller lov (Nedskrivning)/reversering av tidligere nedskrivning av utsatt skattefordel Sum Sum skattekostnad 4 96 12 (52) 272 914 (2.092) (1.603) 252 113 (69) 185 183 298 ØVRIGE RESULTATELEMENTER Periodeskatt Sikring av nettoinvestering Omregningsdifferanse på konserninternt lån behandlet som del av nettoinvestering Sum betalbar skatt Utsatt skatt Pensjoner 296 (117) Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg 3 (7) Kontantstrømsikringer 8 - 307 (124) Kontantstrømsikringer (5) (4) Sum (5) (4) 486 169 (1.606) (1.434) Sum Overføringer til gevinst/tap Sum skatt innregnet direkte i øvrige resultatelementer Sum skattekostnad innregnet i oppstilling over totalresultat 1) Se note 36 for mer informasjon. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 87 Skattbart resultat avviker fra regnskapsmessig resultat i resultatregnskapet som en følge av at det ikke medtas inntekts- og kostnadsposter som er skattepliktige eller fradragsberettigede i kommende år (midlertidige forskjeller). Det medtas heller ikke poster som aldri vil bli skattepliktige eller fradragsberettigede (permanente forskjeller). Konsernets forpliktelse for periodeskatt er beregnet basert på skattesatser som er vedtatt eller tilnærmet vedtatt på balansedagen. Avstemning av norsk nominell skattesats mot effektiv skattesats NOK millioner, unntatt prosent 2014 Resultat før skattekostnad Forventet skattekostnad basert på nominell skattesats 2013 omarbeidet 1) 2014 10.035 7.711 (2.159) 27,0 % (2.710) Virkning av endring i skattelovgivning (0,1 %) 6 89 Skattesatser i utlandet som avviker fra 27 % (5,5 %) 548 359 (71) 2) Ubenyttede skattemessige tap som ikke er innregnet som utsatt skattefordel 0,9 % (90) (0,5 %) 55 20 1,1 % (106) (158) Beskattet resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet (2,2 %) 224 324 Ikke skattepliktige inntekter - annet (1,5 %) 153 158 Korreksjoner tidligere år 0,6 % (58) (77) Kildeskatt 0,4 % (42) (135) Annet, netto 0,7 % Underskudd og andre skattefordeler som ikke tidligere er inntektsført Ikke fradragberettigede kostnader (73) 45 Sum skattekostnad (2.092) (1.603) Effektiv skattesats 20,8 % 20,8 % 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Beregnet som norsk nominell skattesats på 27% applisert på resultat før skatt. EIENDELER/(FORPLIKTELSER) VED UTSATT SKATT Balanseført utsatt skattefordel vurderes ved hver balansedag og nedskrives i den grad det ikke lengre er sannsynlig at tilstrekkelig skattbar inntekt vil være tilgjengelig for å sikre at hele eller deler av eiendelen er gjenvinnbar. Utsatt skattefordel og -forpliktelse måles basert på forventede skattesatser i den perioden forpliktelse gjøres opp eller eiendelen realiseres, som følge av vedtatte eller tilnærmet vedtatte skattesatser og -lover på balansedagen. Målingen av utsatt skattefordel og -forpliktelser reflekterer skattekonsekvensene som følge av den måten konsernet på balansedagen forventer å gjenvinne eller gjøre opp balanseførte beløp for eiendeler og forpliktelser. 2014 NOK millioner Balanse 1. jan Innregnet i resultatregnskapet Reklassifisert fra egenkapital til gevinst eller tap Endring i skattesats Innregnet i øvrige resultatelementer Kjøp/salg av virksomhet Omregningsdifferanser Balanse 31. des Anleggsmidler og langsiktig gjeld Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Pensjoner Finansielle eiendeler tilgjengelige-for-salg Andre langsiktige eiendeler Andre langsiktige forpliktelser Sum (562) 149 - 2 - (326) (109) (846) (3.311) (112) - (3) - (453) (463) (4.343) 453 (2) - - 296 13 60 820 (11) - 4 - 3 - - (4) (161) (809) - - - (12) 14 (967) 98 302 (5) - 8 21 47 471 (3.494) (472) (1) (1) 307 (758) (451) (4.869) Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Varelager 4 157 - 4 - 11 3 178 Periodiserte kostnader, kortsiktig 311 (117) - 5 - 26 21 247 Sum 316 40 - 8 - 37 24 425 1.229 698 - 1 - 50 56 2.035 11 (10) - - - - - 2 (501) 12 - (5) - (14) (50) (559) (2.439) 269 (1) 4 307 (685) (421) (2.963) Fremførbare underskudd Ubenyttede skattekreditter Nedvurdering av utsatt skattefordel Netto utsatt skattefordel/(-forpliktelse) 88 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap 2013 omarbeidet 1) NOK millioner Balanse 1. jan Innregnet i resultatregnskapet Reklassifisert fra egenkapital til gevinst eller tap Endring i skattesats Innregnet i øvrige resultatelementer Kjøp/salg av virksomhet Omregningsdifferanser Balanse 31. des Anleggsmidler og langsiktig gjeld Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Pensjoner Finansielle eiendeler tilgjengelige-for-salg Andre langsiktige eiendeler Andre langsiktige forpliktelser Sum (651) 115 - 3 - - (29) (562) (3.232) 37 - 70 - - (187) (3.311) 574 (35) - 7 (117) 1 22 453 (4) - - 1 (7) - (1) (11) 66 (209) - (33) - - 16 (161) (140) 253 (4) 4 - 1 (16) 98 (3.387) 162 (4) 52 (124) 2 (195) (3.494) Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Varelager (37) 36 - 7 - 17 (19) 4 Periodiserte kostnader, kortsiktig 377 (90) - 1 - 29 (6) 311 Sum 340 (54) - 8 - 46 (25) 316 Fremførbare underskudd 454 767 - (1) - 1 8 1.229 11 (1) - - - - 1 11 (449) (52) - 36 - - (36) (501) (3.031) 822 (4) 96 (124) 49 (247) (2.439) Ubenyttede skattekreditter Nedvurdering av utsatt skattefordel Netto utsatt skattefordel/(-forpliktelse) 1) Se note 36 for mer informasjon. Ikke regnskapsførte fradragsberettigede midlertidige forskjeller, fremførbare underskudd og ubenyttede skattekreditter 2014 2013 omarbeidet 1) Fremførbare underskudd 230 202 Fradragberettigede midlertidige forskjeller 328 299 Sum 559 501 2014 2013 omarbeidet 1) NOK millioner Fradragberettigede midlertidige forskjeller, fremførbare underskudd og ubenyttede skattefradrag hvor utsatt skattefordel ikke er innregnet, er knyttet til følgende 1) Se note 36 for mer informasjon. Netto utsatt skattefordel / (forpliktelse) er presentert i oppstilling av finansiell stilling NOK millioner Utsatt skattefordel 2.804 1.984 Utsatt skatteforpliktelse (5.767) (4.423) Netto utsatt skattefordel/(-forpliktelse) (2.963) (2.439) 1) Se note 36 for mer informasjon. Ikke utdelt overskudd i utenlandske datterselskap og utenlandske tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter er cirka NOK 78 milliarder som hovedsakelig kan bli utdelt som skattefritt utbytte. Det er innregnet en utsatt skatteforpliktelse på NOK 70 millioner for den forventede andelen av utbytte som ikke kan distribueres som skattefri inntekt. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 89 Spesifikasjon av utløpstidspunktet for fremførbare underskudd NOK millioner 2015 83 2016 10 2017 13 2018 51 2019 27 Etter 2019 143 Uten tidsbegrensning 6.772 Sum 7.099 Skatteeffekt av fremførbare underskudd 2.035 Nedvurdering (230) Utsatt skattefordel innregnes i oppstillingen av finansiell stilling 1.805 Yara sine fremførbare underskudd vedrører primært virksomheten i Norge og Brasil, hvor underskuddene er uten tidsbegrensning. Note 10 Resultat per aksje NOK millioner, unntatt antall aksjer 2014 2013 omarbeidet 1) 7.625 5.759 276.385.013 278.647.345 Resultat Årsresultat som grunnlag for basisresultat per aksje (årsresultat allokert til eiere av aksjer i Yara International ASA) Antall aksjer Veid gjennomsnittlig antall ordinære aksjer som grunnlag for basisresultat per aksje 1) Se note 36 for mer informasjon. Grunnlaget for å beregne basisresultat per aksje har blitt justert for tilbakekjøp av aksjer eid av Den Norske Stat på tidspunktet for vedtaket i generalforsamlingen, se note 21. 90 Note 11 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Immaterielle eiendeler 2014 NOK millioner, unntatt prosent Goodwill Balanseførte undersøkelsesutgifter 1) Leverandørkontrakter Andre immaterielle eiendeler 2) Sum Anskaffelseskost Balanse 1. januar, omarbeidet 5.267 927 1.621 2.542 10.357 Tilgang - 173 - 348 522 Avgang - - - (13) 981 1.010 - Tilgang nye selskap 3) 4) Overføring Omregningsdifferanse Balanse 31. desember 472 5) (13) 2.462 - - - 98 98 748 214 356 284 1.602 6.995 2.324 1.977 3.731 15.028 Amortisering og nedskrivning Balanse 1. januar, omarbeidet (34) - (649) (1.255) (1.938) Amortisering - - (351) (272) (622) Nedskrivning (58) - - (50) (107) Reversering av nedskrivning - - - - - Avgang - - - 11 11 (9) - (201) (152) (363) (101) - (1.200) (1.718) (3.020) 5.233 927 972 1.286 8.419 6.894 2.324 777 2.014 12.008 3) Omregningsdifferanse Balanse 31. desember Balanseført verdi Balanse 1. januar, omarbeidet Balanse 31. desember 3) Levetid (år) Amortiseringssats 1) Balanseførte undersøkelsesutgifter er immaterielle eiendeler under utvikling. Amortisering er ikke påbegynt. 2) Andre immaterielle eiendeler er hovedsakelig knyttet til kunderelasjoner, patent/varemerker og programvare. 3) Se note 36 for mer informasjon. 4) Se note 4 for mer informasjon. 5) Tilgangen består i hovedsak av kunderelasjoner i Galvani på NOK 115 millioner og i OFD-gruppen på NOK 113 millioner. 5 3 - 15 20 % 5 - 35 % Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 91 2013 NOK millioner, unntatt prosent Goodwill Balanseførte undersøkelsesutgifter 1) Leverandørkontrakter Andre immaterielle eiendeler 2) Sum Anskaffelseskost Balanse 1. januar, omarbeidet 4.720 702 1.486 1.918 8.826 Tilgang - 138 - 224 362 Avgang - - - (14) (14) 275 - - 264 539 Tilgang nye selskap 3) 4) Overføring Omregningsdifferanse Balanse 31. desember, omarbeidet 3) - - - 28 28 272 87 135 121 616 5.267 927 1.621 2.542 10.357 Amortisering og nedskrivning Balanse 1. januar, omarbeidet (41) - (284) (988) (1.314) Amortisering - - (329) (191) (520) Nedskrivning - - - (25) (25) Avgang - - - 14 14 Overføring - - - - - Omregningsdifferanse 7 - (35) (64) (93) (34) - (649) (1.255) (1.938) 4.678 702 1.202 930 7.512 5.233 927 972 1.286 8.419 3) Balanse 31. desember, omarbeidet 3) Balanseført verdi Balanse 1. januar, omarbeidet 3) Balanse 31. desember, omarbeidet 3) Levetid (år) Amortiseringssats 5 3 - 15 20 % 5 - 35 % 1) Balanseførte undersøkelsesutgifter er immaterielle eiendeler under utvikling. Amortisering er ikke påbegynt. 2) Andre immaterielle eiendeler er hovedsakelig knyttet til kunderelasjoner, patent/varemerker og programvare. 3) Se note 36 for mer informasjon. 4) Se note 4 for mer informasjon. EIENDELER STILT SOM SIKKERHET Immaterielle eiendeler pantsatt som sikkerhet var NOK 46 millioner i 2014 (2013: NOK 38 millioner). Se note 31 for mer informasjon. 92 Note Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap 12 Varige driftsmidler 2014 NOK millioner, unntatt prosent Tomter Maskiner og utstyr Bygninger Anlegg under oppføring Annet Sum 65.672 Anskaffelseskost Balanse 1. januar, omarbeidet 1.059 51.389 9.358 3.305 561 Tilgang 57 2.684 917 3.597 1 7.256 Avgang (1) (1.250) (163) - (5) (1.419) Tilgang nye selskap 1) 2) Overføring Omregningsdifferanse Balanse 31. desember 623 942 775 255 33 2.051 556 (2.782) 460 - (141) 124 4.577 940 773 37 6.451 1.895 60.393 12.383 5.149 1.054 80.874 3) 3.055 Avskrivning (27) (27.335) (3.477) (36) (186) (31.062) Avskrivning Balanse 1. januar, omarbeidet - (3.284) (421) - (34) (3.738) Nedskrivning - (78) (133) (10) - (222) Reversert nedskrivning - 5 4 3 - 12 Avgang - 1.047 139 7 3 1.196 1) Overføring Omregningsdifferanse Balanse 31. desember - - 3 - - 3 (4) (2.205) (255) (4) (12) (2.479) (31) (31.851) (4.138) (40) (230) (36.290) 3.269 375 34.611 825 44.584 Balanseført verdi Balanse 1. januar, omarbeidet Balanse 31. desember Levetid (år) Avskrivningssats 1) 1.032 1.864 24.054 28.542 4) 5.881 8.244 5) 5.109 6) 4 - 20 20 - 50 5 - 10 5 - 25 % 2-5% 10 - 20 % 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Se note 4 for mer informasjon. 3) Den største anskaffelsen i kategorien ”annet” er mineralrettigheter til en verdi av NOK 456 millioner i forbindelse med oppkjøpet av Galvani. I åpningsbalansen ligger mineralrettigheter fra Kemira-oppkjøpet til en bokført verdi av NOK 187 millioner. 4) Inkluderer netto bokført verdi knyttet til finansiell leie på NOK 219 millioner i 2014. 5) Inkluderer netto bokført verdi knyttet til finansiell leie på NOK 138 millioner i 2014. 6) Pilbara TAN anlegget står for NOK 2.662 millioner av bokførte verdier på anlegg under oppføring. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 93 2013 NOK millioner, unntatt prosent Tomter Maskiner og utstyr Bygninger Anlegg under oppføring Annet Sum 54.940 Anskaffelseskost Balanse 1. januar, omarbeidet 668 41.852 10.053 1.958 409 Tilgang 31 2.060 356 2.870 40 5.357 Avgang (1) (875) (58) (1) (67) (1.001) 1.680 Tilgang nye selskap 1) 295 351 851 183 - Overføring (10) 4.490 (2.718) (1.938) 143 (34) Omregningsdifferanse 75 3.512 873 233 37 4.730 1.059 51.389 9.358 3.305 561 65.672 (23) (23.070) (3.043) - (210) (26.346) - (2.635) (470) - (27) (3.132) Nedskrivning (9) (22) (7) (36) - (74) Reversert nedskrivning 8 - - - - 8 Avgang - 808 49 - 64 920 2) Balanse 31. desember, omarbeidet 1) Avskrivning og nedskrivning Balanse 1. januar, omarbeidet 1) Avskrivning Overføring Omregningsdifferanse Balanse 31. desember, omarbeidet 1) - (243) 243 - - - (3) (2.173) (249) - (13) (2.438) (27) (27.335) (3.477) (36) (186) (31.062) 1.958 198 28.594 3.269 375 34.611 Balanseført verdi Balanse 1. januar, omarbeidet 646 1) Balanse 31. desember, omarbeidet 1) 1.032 18.782 24.054 Levetid (år) Avskrivningssats 3) 7.010 5.881 4) 4 - 20 20 - 50 5 - 10 5 - 25 % 2-5% 10 - 20 % 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Se note 4 for mer informasjon. 3) Inkluderer netto bokført verdi knyttet til finansiell leie på NOK 150 millioner i 2013. 4) Inkluderer netto bokført verdi knyttet til finansiell leie på NOK 68 millioner i 2013. EIENDELER STILT SOM SIKKERHET Varige driftsmidler pantsatt som sikkerhet var NOK 5.938 millioner i 2014 (2013: NOK 5.154 millioner). Se note 31 for mer informasjon. OFFENTLIGE TILSKUDD Offentlige tilskudd knyttet til eiendeler har blitt regnskapsført som fradrag i balanseført verdi ved å redusere tilgang til kostpris med NOK 20 millioner i 2014 (2013: NOK 9 millioner). KAPITALISERTE LÅNEKOSTNADER Kapitaliserte lånekostnader beløp seg til NOK 1,3 millioner i 2014 (2013: NOK 4 millioner). Den gjennomsnittlige renten ved kapitalisering var 3,6% i 2014. KOMPENSASJONER Kompensasjoner fra forsikringsselskap innregnet i resultatregnskapet, utgjorde NOK 49 millioner i 2014 (2013: NOK 18 millioner). 94 Note Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap 13 Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 2014 NOK millioner Balanseført verdi 1. jan Investeringer/ (salg), netto og langsiktig lån 349 Overføring til/fra datterselskap Yaras andel av årets resultat Av- og nedskrivninger Sum andel av netto resultat i tilknyttede- og felleskontrollert virksomhet Utbytte mottatt Føringer direkte i egenkapitalen Omregnings -differanser og annet Balanseført verdi 31. des Qafco 6.006 1) - 677 - 677 (981) 39 1.346 7.436 GrowHow UK 1.546 - - 232 - 232 (285) (157) 248 1.583 Lifeco 1.017 - - (189) - (189) - - 189 1.017 Yara Praxair Holding 127 - - 42 - 42 - (3) 6 172 IC Potash Corp 128 - - (6) (91) - 5 6 47 Andre 538 32 - 119 (3) 116 (64) 8 49 679 9.361 381 - 874 (88) 786 (1.330) (108) 1.844 10.934 Føringer direkte i egenkapitalen Omregnings -differanser og annet Balanseført verdi 31. des Sum (85) 2) 1) Inntekt som kan henføres til utenlandsk aksjonær (Yara) er gjenstand for beskatning i Qatar. Skatten betales av Qafco, men tilbakebetales av Yara. 2) Yara tok en nedskrivning på aksjene i IC Potash Corp på NOK 85 millioner i 2014. Se omtale lenger ned i noten for mer informasjon. 2013 omarbeidet 1) NOK millioner Balanseført verdi 1. jan Investeringer/ (salg), netto og langsiktig lån Yaras andel av årets resultat Av- og nedskrivninger Sum andel av netto resultat i tilknyttede- og felleskontrollert virksomhet Utbytte mottatt Qafco 5.837 2) - 960 - 960 (1.798) 63 509 6.006 GrowHow UK 1.328 - - 143 - 143 - (87) 162 1.546 Lifeco 1.150 - - (58) - (58) (187) - 112 1.017 84 - - 40 - 40 - 3 - 127 IC Potash Corp 209 - - (6) (88) (94) - 1 11 128 Andre 461 154 (18) 90 (5) 85 (64) (1) (81) 538 9.069 588 (18) 1.169 (92) 1.076 (2.049) (20) 712 9.361 3) Yara Praxair Holding Sum 434 Overføring til/fra datterselskap 4) 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Inntekt som kan henføres til utenlandsk aksjonær (Yara) er gjenstand for beskatning i Qatar. Skatten betales av Qafco, men tilbakebetales av Yara. 3) Yara mottok tilbakebetaling av kapital fra Lifeco i 2013. Tilbakebetalingen har blitt rapportert som del av ”finansieringsaktiviteter” i konsolidert oppstilling av over kontantstrømmer. 4) Yara kjøpte 19,9% av aksjene i IC Potash Corp i 2012. Etter en emisjon i 2013 hvor Yara ikke deltok ble eierandelen redusert til 17,46%. Yara tok en nedskrivning av aksjene på NOK 87 millioner i 2013. Som følge av praktiske problemer med å innhente finansiell rapportering på samme rapporteringsdato som Yara benytter, er det for noen tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet et etterslep på 1-3 måneder for tallene som er inkludert. Eierandel, salg og fordringer / gjeld NOK millioner, unntatt prosent Qafco 3) GrowHow UK Ltd Lifeco Yara Praxair Holding IC Potash Corp Andre Sum Forretningskontor (land) Yaras eierandel i 2014 1) Salg fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet til Yara Yaras kortsiktige fordringer / (gjeld) netto mot tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 2) 2014 2013 2014 2013 Qatar 25,0 % - (1.596) - (3) Storbritannia 50,0 % (972) (1.031) (116) (90) Libya 50,0 % (910) (1.297) (112) (114) Norge 34,0 % (4) (4) 6 - Canada 17,5 % - - - - (36) (192) (98) (157) (1.921) (4.120) (319) (364) 1) Stemmeandel er lik eierandel. 2) Inkludert i råvarer, energi og frakt. 3) I 2014 ble det ikke solgt varer direkte fra Qafco til Yara. Selskapet Muntajat i Qatar kjøper produktene som produseres av Qafco og selger de videre til Yara. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 95 VIRKSOMHET I TILKNYTTEDE SELSKAPER OG milits-blokkade. Produksjonen tok seg gradvis opp i andre kvartal, men FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET anlegget produserte på mindre enn 50% av kapasitet i andre halvår 2014 Qafcopå grunn av ujevn tilgang på gass. Yara eier 25% av Qatar Fertiliser Company (S.A.Q), (“Qafco”), som eier og drifter et gjødselanlegg i Mesaieed i Qatar. De resterende 75% av Qafco Yara Praxair Holding eies av Industries Qatar, et selskap notert på Doha-børsen, eiet 51% av Yara eier 34% i Yara Praxair, et av de ledende industrigassselskapene i Qatar Petroleum, 19% av The General Retirement and Social Insurance Skandinavia. Selskapet er leverandør av atmosfæriske, prosess- og spesi- Authority mens 30% er fritt omsatt. Qafco har seks ammoniakkfabrikker algasser til et vidt spekter av bransjer: Mat og drikke, helse, fiskeoppdrett, og seks ureafabrikker. Qafco 5 og Qafco 6, de to nyeste ammoniakk- og kjemikalier, foredling, metallproduksjon og andre deler av industrien. Den ureafabrikkene startet produksjon i 2012. Total produksjons kapasitet er felleskontrollerte virksomheten består av Yaras tidligere industrigassvirk- omtrent 3,5 og 5,6 millioner tonn for henholdsvis ammoniakk og urea. somhet lokalisert i Norge, Sverige og Danmark. Yara samarbeider med det Qatariske selskapet Muntajat, som koordinerer salg og markedsføring av kjemiske produkter produsert i Qatar. Betydelige IC Potash Corp volumer Urea produsert av Qafco markedsføres og selges gjennom dette Yara ervervet 30.129.870 ordinære aksjer i IC Potash Corp (ICP) i samarbeidet. Qafco har en eierandel på 70% i Gulf Formaldehyde Compa- april 2012. IC Potash har til hensikt å bli den primære produsenten av ny, som produserer og selger urea formaldehyd-konsentrat, hovedsakelig kaliumsulfat (SOP) gjennom sitt heleide gruveprosjekt, Ochoa, en svært brukt i produksjon av urea. I tillegg eier også Qafco 60% av Qatar Melami- avansert polyhalite mineralforekomst sør-øst i New Mexico. Etter en ne Company som eier en melaminfabrikk lokalisert på Qafco produksjons- emisjon i 2013, hvor Yara valgte å ikke delta, ble Yaras eierandel redusert område, med en kapasitet på 60.000 tonn per år. Qafco drifter og yter til 17,46% på en ikke-utvannet basis. Kombinasjonen av en stemmeandel markedsføringstjenester for dette anlegget. på 17,46% og Yaras representasjon i selskapets styre resulterer i at Yara har vesentlig innflytelse i selskapet. Yara har også en avtale om å kjøpe GrowHow UK 30% av alle produkter produsert av ICPs Ochoa prosjekt over en periode på Yara eier 50% av GrowHow UK Group Limited, en felleskontrollert virk- 15 år. Yara gjorde en nedskrivning av investeringen i tredje kvartal 2014 på somhet eid sammen med CF Industries Inc. med en omsetning i overkant NOK 85 millioner, presentert som en del av “andel resultat fra tilknyttede av GBP 400 millioner. Selskapets hovedkontor er i Ince, og selskapet er selskaper og felleskontrollert virksomhet” i det konsoliderte resultatregn- Storbritannias ledende produsent av ammoniumnitrat og NPK gjødsel. I skapet. Aksjene ble skrevet ned til markedsverdi. Yaras bokførte verdi etter tillegg er de en stor leverandør av prossesskjemikalier. GrowHow UK Group nedskrivningen er NOK 47 millioner. Markedsverdien av Yaras eierandel Ltd har produksjonsanlegg i Billingham og Ince. Selskapet er ansvarlig for er NOK 48 millioner (CAD 0,25 cent per aksje), i henhold til sluttkurs 31. salget av egen produsert gjødsel og tilhørende prosesskjemiske produkter desember 2014. i Storbritannia. Balanseførte verdier og andel av netto inntekt per segment for tilknyttede Lifeco selskaper og felleskontrollert virksomhet er beskrevet i note 4. Yara eier 50% av Libyan Norwegian Fertiliser Company (Lifeco), sammen med Oil Corporation of Libya (NOC) og Libyan Investment Authority (LIA), FINANSIELL INFORMASJON som hver eier 25% av selskapet. Lifeco har to ammoniakk- og ureafabrik- Følgende tabell fremstiller oppsummert, ikke revidert finansiell informasjon ker med produksjonskapasitet på ca. 900.000 tonn urea og 150.000 av Yaras tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet på 100% ton ammoniakk per år. Mer enn 90% av ammoniakk og urea produsert basis. Yaras andel av disse investeringene, som også er angitt ovenfor, er av Lifeco blir eksportert, og Yara er Lifecos eneste distributør globalt. regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Lifeco stoppet produksjonen i midten av januar 2014 på grunn av en lokal 96 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Finansiell stilling 31. des 2014 NOK millioner (ikke revidert, på 100% basis) Qafco Lifeco 31. des 2013 GrowHow UK Andre Qafco Lifeco GrowHow UK Andre Kontanter og kontantekvivalenter 3.955 679 141 212 2.846 429 223 282 Omløpsmidler (foruten kontanter og kontantekvivalenter) 3.851 1.074 1.352 2.386 2.934 910 1.224 1.816 Anleggsmidler 32.719 2.012 3.531 2.324 28.221 1.637 3.051 2.003 Kortsiktige forpliktelser (2.545) (1.737) (513) (1.928) (2.347) (946) (470) (1.652) Langsiktige forpliktelser (5.857) - (1.777) (769) (5.391) - (1.328) (707) (979) - - (21) (811) - - (14) 31.144 2.028 2.734 2.204 25.452 2.030 2.700 1.728 Ikke-kontrollerende eierinteresser Netto eiendeler Yaras prosentandel Yaras andel av egenkapital (iht. eierandel) Skatteeffekt Qafco 50 % 50 % 25 % 50 % 50 % 1.017 1.367 6.363 1.017 1.349 1.017 1.367 1.017 1.349 739 (350) 1) Yaras andel av egenkapital (bokført verdi) 25 % 7.786 7.436 2) (358) 927 6.006 1) Skatteeffekten er skatt på overskudd henført til Yara fra Qafco. Skatten betales av Qafco, men blir refundert av Yara. 2) Yaras goodwill og merverdier knyttet til investeringer i Grow How UK og ”andre” er ikke inkludert i netto eiendeler i tabellen. Resultatregnskap 2014 NOK millioner (ikke revidert, på 100% basis) Driftsinntekter og annen inntekt Renteinntekter Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger Driftsresultat Rentekostnader Skattekostnad Ikke-kontrollerende eierinteresser Årets resultat Yaras prosentandel 2013 Qafco Lifeco GrowHow UK Andre Qafco Lifeco GrowHow UK Andre 12.594 847 4.535 7.149 13.249 1.339 4.284 112 1 121 11 174 3 100 6.685 4 (29) (150) (352) (165) (17) (110) (268) (146) 4.141 (386) 629 560 5.389 (107) 367 454 (270) (1) (164) (41) (342) (1) (135) (46) - - (125) (139) - - (48) (101) 4 - - (10) (7) - - (9) 3.992 (375) 460 382 5.218 (98) 285 311 25 % 50 % 50 % 25 % 50 % 50 % Yaras andel av årets resultat (iht. eierandel) 998 (188) 230 1.304 (49) 142 Skatteeffekt Qafco (299) 1) Valutaomregningseffekt av årlig frekvens på rapportering (341) (22) (1) 2 (3) (9) 1 Yaras andel av årets resultat (bokført) 677 (189) 232 960 (58) 143 Øvrige resultatelementer som kan bli reklassifisert til resultatregnskapet i senere perioder 175 - - 23 252 - - - - (296) 24 - - (174) 175 - (296) 47 252 - (174) 14 4.167 (375) 164 430 5.470 (98) 110 325 Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet i senere perioder Øvrige resultatelementer netto etter skatt Totalresultat 2) 14 1) Skatteeffekten er skatt på overskudd henført til Yara fra Qafco. Skatten betales av Qafco, men blir refundert av Yara. 2) Fullstendig finansiell informasjon fra enheter innregnet etter egenkapitalmetoden hentes kun inn ved årsslutt og omregnes til gjennomsnittskursen for året. Avvik mot tall som hentes inn og omregnes på månedlig basis kan dermed forekomme. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 Note 97 14 Felles driftsordninger Yara har to investeringer klassifisert som felles driftsordninger: Yara Pilbara Nitrates Byggingen av TAN anlegget (direkte og indirekte eid 45% av Yara, 45% av Orica og 10% av Apache) går fremover og anlegget er mer enn 90% ferdigstilt ved utgangen av 2014. Selskapet er kontrollert 50/50 av Yara og Orica, og anlegget forventes å være i drift i løpet av andre halvår 2015. Tringen Tringen eier et produksjonskompleks som består av to separate ammoniakkanlegg som styres og driftes av Yara i henhold til en management-avtale. I tillegg yter Yara markedsføringstjenester gjennom en salgsavtale. Yara har 49% eierandel i Tringen, og de resterende 51% eies av National Enterprises Limited, der staten Trinidad og Tobago har majoriteten av aksjeporteføljen. Tabellen under viser effekten på Yaras finansielle rapport av å konsolidere inn felles driftsordninger i henhold til IFRS 11. Pilbara Nitrates konsolideres til 55% og Tringen til 49% (tilsvarende Yaras eierskapsprosent). Tabellen under er basert på ikke revidert, finansiell informasjon fra Yaras felles driftsordninger iht. IFRS. Finansiell stilling 31. des 2014 NOK millioner (ikke revidert) Yara Pilbara Nitrates Tringen 31. des 2013 Yaras konsoliderte andel av felles driftsordninger Yara Pilbara Nitrates Tringen Yaras konsoliderte andel av felles driftsordninger Eiendeler Utsatt skattefordel 23 47 70 8 36 45 Varige driftsmidler 2.976 685 3.662 1.438 306 1.744 Andre langsiktige eiendeler 6 - 6 - - - 3.005 733 3.738 1.446 343 1.789 Varebeholdning - 76 76 - 106 106 Kundefordringer - 54 54 43 68 111 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 7 144 151 - 72 72 Kontanter og kontantekvivalenter 20 16 36 5 39 45 Sum omløpsmidler 28 289 317 48 285 334 3.033 1.022 4.055 1.494 628 2.122 799 409 1.208 660 351 1.011 Pensjonsforpliktelser - 120 120 - 98 98 Utsatt skatteforpliktelse 3 92 94 2 19 21 Langsiktige avsetninger 145 - 145 - - - Langsiktig rentebærende gjeld 1.960 - 1.960 757 - 757 Sum langsiktige forpliktelser 2.107 212 2.319 759 117 876 126 247 373 74 152 225 Andre kortsiktige forpliktelser - 2 2 2 8 10 Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld - 153 153 - - - 126 401 528 75 160 235 3.033 1.022 4.055 1.494 628 2.122 Sum anleggsmidler Sum eiendeler Sum egenkapital Forpliktelser Leverandørgjeld og annen gjeld Sum kortsiktige forpliktelser Sum egenkapital og forpliktelser Resultatregnskap 2014 NOK millioner (ikke revidert) Driftsinntekter og annen inntekt 2013 Yara Pilbara Nitrates Tringen Yaras konsoliderte andel av felles driftsordninger Yara Pilbara Nitrates Tringen Yaras konsoliderte andel av felles driftsordninger - 1.116 1.116 - 1.089 1.089 Driftskostnader (14) (838) (852) (18) (786) (804) Driftsresultat (14) 278 264 (18) 303 285 Resultat før rentekostnader og skatt (EBIT) (14) 278 264 (18) 303 285 Resultat før skatt (13) 87 74 (18) 301 283 11 (84) (73) 7 (100) (94) (3) 3 1 (12) 201 189 Skattekostnad Årets resultat 98 Note Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap 15 Andre langsiktige eiendeler 2014 2013 Omarbeidet 1) Forskuddsbetalt for andre langsiktige ytelser til ansatte 426 342 Egenkapitalinvesteringer tilgjengelig-for-salg 176 227 81 135 NOK millioner Rentebytteavtale definert som sikringsinstrument Forskuddsbetalt for varige driftsmidler Langsiktige utlån og fordringer 2) 3) Sum 498 94 1.548 751 2.729 1.549 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Relatert til ammoniakkskip. 3) I hovedsak relatert til skatte- og merverdiavgiftskreditter. Note 16 Nedskrivning av anleggsmidler Regnskapsførte nedskrivninger NOK millioner 2014 2013 Etter eiendelsklasse: Goodwill 58 - Andre immaterielle eiendeler 50 25 222 74 Varige driftsmidler Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 1) Sum nedskrivning av anleggsmidler Reversering av nedskrivning av anleggsmidler 85 88 415 187 (12) (8) 403 179 2014 2013 Oppstrøm 169 138 Nedstrøm 167 13 62 21 Netto nedskrivninger av anleggsmidler 1) Presentert som en del av andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet NOK millioner Fordeling på segmenter: Industri Annet Netto nedskrivninger av anleggsmidler 5 7 403 179 Nedskrivningen av goodwill i 2014 er knyttet til nedstrømvirksomheten i TESTING FOR VERDIFALL Australia og reflekterer lavere enn forventet avkastning fra produktgrup- Den årlige obligatoriske testingen for verdifall for kontantgenererende pen flytende mineralgjødsel. Nedskrivning av kunderelasjoner, presentert enheter med allokert goodwill eller med eiendeler med uendelig levetid som en del av ”andre immaterielle eiendeler” i tabellen over, er knyttet blir utført i fjerde kvartal. Yara har benyttet “bruksverdi” til å bestemme til aktiviteten ammoniakkhandel som inngår i oppstrømsegmentet. gjenvinnbart beløp for de kontantgenererende enhetene med unntak for Nedskrivningen av varige driftsmidler utgjorde NOK 222 millioner i 2014, investeringen i det børsnoterte selskapet IC Potash (tilknyttet selskap) der hvorav NOK 102 millioner er relatert til blandingsanlegg i Brasil som markedsverdien for aksjene har blitt anvendt. Yara foretar også testing av inngår i segmentet Nedstrøm og NOK 62 millioner er knyttet til Industri andre kontantgenererende enheter i de tilfeller der det foreligger forskjel- segmentets fabrikk i Pardies (Frankrike). Nedskrivningen i Brasil kom som lige indikatorer for verdifall. Sentrale forutsetninger brukt i beregningen av et resultat av beslutninger om å optimalisere volumer mot mer effektive bruksverdi er: anlegg, mens nedskrivningen av Pardies reflekterer lavere TAN lønnsom- - EBITDA het. Yara revurderte sitt eget anslag på det underliggende gruveprosjektet - Vekstrater i det tilknyttede selskapet IC Potash og regnskapsførte en nedskrivning på - Investeringskostnader NOK 85 millioner i 2014. - Diskonteringsrente Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 99 EBITDA forventninger. Den stabile vekstperioden starter senest etter år fem. Yara EBITDA representerer driftsmargin før avskrivninger og er estimert basert utarbeider også kontantstrømestimater for fabrikkene i oppstrømsegmen- på forventet fremtidig utvikling i markedet. Det er tatt hensyn til forplikte- tet etter år fem, basert på langsiktige råvare- og energipriser, og dette de effektivitetsprogrammer i kontantstrømmene. Endringer i utfallet av dis- benyttes som underlag for terminalleddet . Yara mener de anvendte ratene se initiativene kan påvirke fremtidig estimert EBITDA-margin. EBITDA for ikke overstiger forventet vekst for produktene, bransjen eller landene hvor det første året er basert på siste godkjente forretningsplan for den kontant- enhetene driver sin virksomhet. genererende enheten. De to viktigste forutsetningene som ligger til grunn for de sentrale premissene for konsernets forretningsplan er de forventede Investeringskostnader råvareprisene innenfor landbruksprodukter og den globale tilbuds- og Ledelsen er av den oppfatning at investeringer som forbedrer eiendelenes etterspørselsbalansen for urea. Yara benytter tilgjengelig intern og ekstern ytelse ikke er tatt med, i likhet med de relaterte positive kontantstrømme- informasjon for å fastsette disse forutsetningene. De påfølgende fire årene ne fra slike forbedringsprosjekter. er i hovedsak bygget på ledelsens prognoser, basert på tilgjengelige anslag for volum, salgspriser, energi og andre kostnadskomponenter. For enkelte Diskonteringsrente nedstrømsenheter har det blitt benyttet en stabil vekstrate. Diskonteringsrenten reflekterer markedets vurdering av risiko knyttet til hver enkelt av de kontantgenererende enhetene. Diskonteringsrenten har Vekstrater blitt fastsatt basert på snitt vektet kapitalavkastningskrav for bransjen. Yara benytter en stabil vekstrate som normalt ikke overstiger 2,5% Denne satsen har blitt ytterligere justert for å reflektere spesifikke risikofor- (inkludert inflasjon) etter perioder som ikke er basert på ledelsesprognoser. hold knyttet til enheten som ikke er reflektert i kontantstrømmene. For Latin-Amerika er det blitt brukt høyere vekstrater grunnet markeds- KONTANTGENERERENDE ENHETER MED ALLOKERT GOODWILL Goodwill regnskapsført ved virksomhetssammenslutninger har blitt allokert til følgende kontantgenererende enheter for testing av nedskrivningsbehov, presentert sammen med gjeldende diskonteringssatser anvendt i testingen. Diskonteringsrente før skatt Goodwill NOK millioner, unntatt prosent 2014 2013 2014 2013 Oppstrøm: Belle Plaine (Canada) 2.248 2.012 8,6 % 8,5 % Yara Pilbara Fertilizer (Australia) 819 673 9,5 % 8,7 % Finland 713 664 8,4 % 7,8 % Galvani (Brasil) 647 - 13,5 % Ammoniakkhandel (Sveits) 409 336 8,5 % 9,0 % Yara Dallol (Etiopia) 124 102 15,3 % 12,8 % Annen Oppstrøm 53 49 5.013 3.836 Mineralgjødselhandel (Sveits) 613 504 8,6 % 9,0 % Brasil 388 359 12,4 % 10,4 % Belle Plaine (Canada) 126 113 9,4 % 8,2 % OFD (Latin-Amerika) 124 - 11,4 % 1) Sum Oppstrøm Nedstrøm: Annen Nedstrøm 313 266 1.564 1.242 Miljøløsninger Industri og Maritim 217 61 Annen Industri 100 93 317 154 6.894 5.233 1) Sum Nedstrøm Industri: 1) Sum Industri Sum 8,1 % 1) Goodwill som er presentert innenfor ”Annen” for hvert segment er allokert til forskjellige kontantgenererende enheter men presentert sammen grunnet vesentlighet. YTTERLIGERE INFORMASJON OM KONTANTGENERERENDE tersyrefabrikk og en ureafabrikk for granulering. Den produserer i snitt ENHETER MED ALLOKERT GOODWILL: 3.000 tonn urea, 700 tonn UAN og 1.900 tonn ammoniakk per dag. Oppstrøm og Nedstrøm Belle Plaine Størstedelen av produsert ammoniakk anvendes til produksjon av UAN Goodwill som følge av oppkjøpet av Saskferco i 2008 er allokert til og granulert urea men noe volum selges for landbruksformål når det to kontantgenererende enheter; Oppstrøm Belle Plaine og Nedstrøm er høysesong. Endring i bokførte verdi av goodwill skyldes utelukkende Canada. Oppstrømsanlegget består av en ammoniakkfabrikk, en salpe- valutaomregning (CAD/NOK). 100 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Oppstrøm Yara Pilbara Fertilizer Miljøløsninger Industri og Maritim Yara økte sin eierandel i Yara Pilbara Holdings (tidligere Burrup Holdings) til Goodwill knyttet til denne enheten innenfor Industrisegmentet består av 51% i 2012. Dette selskapet eier 100% av Yara Pilbara Fertilisers som eier oppkjøpene av H+H Umwelt- und Industrietechnik, Green Tech Marine and og drifter en ammoniakkfabrikk i Vest-Australia med en årlig produksjons- avgassrensevirksomheten til Strabag, i tillegg til goodwill som oppsto ved kapasitet på rundt 850.000 tonn. Endring i bokført verdi av goodwill oppkjøpet av Yara Miljø (tidligere Petromiljø) i 2011. Denne kontantgene- skyldes utelukkende valutaomregning (USD/NOK). rerende enheten markedsfører renseanlegg basert på urea og ammoniakk, i tillegg til en bred portofolio av teknologi for reduksjon av luftforurensning Oppstrøm Finland fra industrianlegg og skipsfartøy. Goodwill som følge av oppkjøpet av Kemira GrowHow i 2007 er allokert til fem kontantgenererende enheter, hvorav Oppstrøm Finland er den største SENSITIVITET OVERFOR ENDRINGER I FORUTSETNINGENE (resterende enheter er inkludert i ”Annen Nedstrøm” og ”Annen Industri”). Det foretas sensitivitetsberegninger for samtlige kontantgenererende Oppstrøm Finland består av flere produksjonsanlegg. Anlegget i Siilinjärvi enheter som er testet for verdifall. Som grunnlag for sensitivitetsvurderin- produserer hovedsakelig mineralgjødsel og fosforsyre men også andre gene benytter Yara følgende endrede forutsetninger: kjemikalier for industrisegmentet. Det består av flere fabrikker og en gruve. • En økning av diskonteringsrenten med 1,0% poeng (etter skatt) Uusikaupunki har tre salpetersyrefabrikker i tillegg til to mineralgjødsel- • En reduksjon av ledelsens estimater for EBITDA med 10% hvert år i den fabrikker som produserer varer for det finske markedet og for eksport. Kokkola produserer hovedsakelig kaliumsulfat og fôrfosfater og Harjvalta første femårsperioden. • En reduksjon av nominell vekst etter år fem med 1,0% poeng produserer spesialgjødsel, begge anleggene for markeder over hele verden. Endring av bokført verdi av goodwill skyldes utelukkende valutaomregning En kombinert endring av alle tre forutsetningene ville medført en total (EUR/NOK). nedskrivning på rundt NOK 3,5 milliarder, hovedsakelig relatert til enkelte gjødselfabrikker i Europa. En isolert endring av diskonteringsrenten, Oppstrøm Galvani EBITDA og nominell vekstrate ville gitt nedskrivninger på henholdsvis NOK Yara kjøpte 60% av Galvani i 2014. Selskapet driver virksomhet innenfor 200 millioner, NOK 700 millioner og NOK 150 millioner. Total bokført gruveutvinning av fosfat, produksjon av singel super fosfat (SSP) og distri- verdi av kontantgenererende enheter som er sensitive for verdifall utgjør busjon av mineralgjødsel i Brasil. Total SSP produksjon er rundt 1 million rundt NOK 22 milliarder og disse har et gjenvinnbart beløp som er totalt tonn per år. Ytterligere informasjon om virksomhetssammenslutningen er NOK 9 milliarder høyere. Total bokført verdi inkluderer nødvendig arbeids- inkludert i notene 3 og 4. kapital i tillegg til anleggsmidlene. I tillegg til sensitivitetsinformasjonen som er angitt over anser Yara investeringene i gruveutviklingsprosjektene Oppstrøm Ammoniakkhandel og Nedstrøm Mineralgjødselhandel og Lifeco (tilknyttet selskap) som svært sensitive for verdifall knyttet Goodwill som følge av oppkjøpet av Balderton i 2010 er allokert til to kon- grunnet enkelte andre usikkerhetsfaktorer. Disse usikkerhetsfaktorene er tantgenererende enheter og er fullt ut integrert i Yaras globale forsynings- og nærmere angitt nedenfor. handelsvirksomhet innenfor ammoniakk og mineralgjødsel. Endring i bokførte verdi av goodwill skyldes utelukkende valutaomregning (USD/NOK). Gruveutviklingsprosjekter Bokført verdi av gruveutviklingsprosjektene i Yara utgjør NOK 2.324 Oppstrøm Yara Dallol millioner ved årsslutt i 2014, hvorav NOK 1.044 millioner er knyttet til de Yara økte sin eierandel i Yara Dallol (tidligere Ethiopotash) til en kontrol- nye utviklingsprosjektene i Galvani og NOK 1.032 millioner er relatert til lerende eierandel på 51% i 2012. Yara har gjort etterfølgende kapitalinn- Yara Dallol prosjektet i Etiopia. Kombinert med goodwill balanseført ved skudd og har nå en eierandel på 66,6%. Selskapet utvikler en kalikilde oppkjøpene utgjør total bokført verdi av immaterielle eiendeler knyttet til i Dallol som ligger i Danakildistriktet i Etiopia. Yara annonserte i februar gruveutviklingsprosjektene NOK 3.095 millioner. Den positive kontant- 2015 at en uavhengig studie identifiserte årlig produksjonsvolum på strømmen for disse prosjektene ligger flere år inn i fremtiden og det er 600.000 tonn kaliumsulfat (SOP) i 23 år fra disse reservene. Selskapet flere usikkerhetsfaktorer knyttet til prosjektenes lønnsomhet, muligheter planlegger å starte utvinning fra gruven i tredje kvartal 2018 og holder for en vellykket utvikling av reservene, finansiering, nødvendig infrastruktur nå på med å skaffe egenkapitalinvestorer for å utvikle prosjektet. Endring og nødvendige myndighetsgodkjenninger. Enhver negativ utvikling i forut- i bokført verdi av goodwill skyldes utelukkende valutaomregning (USD/ setningene kan utløse en beslutning om å stoppe ett eller flere prosjekter NOK). og resultere i en nedskrivningskostnad. Nedstrøm Brazil Investeringen i Lifeco Goodwill allokert til Nedstrøm Brasil er hovedsakelig knyttet til oppkjøpet De viktigste usikkerhetsfaktorene ved verdifallstestingen av det tilknyttede av Bunge Fertilizers i 2013. Enheten driver virksomhet innen produksjon selskapet Lifeco er den politiske situasjonen i Libya og tilgangen på gass av singel super fosfat (SSP), blanding av mineralgjødsel og distribusjon og andre innsatsfaktorer. Fabrikken produserer for tiden under 50% av gjennom 20 lokasjoner. I 2014 leverte enheten rundt 8 millioner tonn mi- kapasitet grunnet manglende tilgang på gass. Den totale bokførte verdien neralgjødsel noe som utgjør rundt en fjerdedel av markedsetterspørselen av investeringen er NOK 1.017 millioner. Yara har benyttet sannsynlig- i Brasil. Endring i bokført verdi av goodwill skyldes utelukkende valutaom- hetsvektede utfall ved nedskrivningstestingen, hvor hovedscenarioet er at regning (BRL/NOK). fabrikken produserer på dagens nivå for ytterligere tre år etterfulgt av en gradvis forbedring. Testingen viser lav margin og enhver negativ endring av Nedstrøm OFD (Latin-Amerika) de forutsetninger som fabrikken opererer under kan utløse et umiddelbart Yara kjøpte OFD i fjerde kvartal 2014 og virksomheten omfatter produk- nedskrivningsbehov. I tillegg til å følge den lokale sikkerhetssituasjonen sjonsanlegg i Cartagena, Colombia, samt distribusjonsselskaper i flere land nøye pågår det for tiden initiativer fra Yara og samarbeidspartene i Lifeco i Latin-Amerika. Ytterligere informasjon om enheten er inkludert i notene for å møte utfordringene som Lifeco har med tilgang på gass og andre 3 og 4. innsatsfaktorer. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 Note 17 101 Varebeholdning NOK millioner Ferdigvarer 2014 2013 omarbeidet 1) 10.085 7.164 Varer i arbeid 707 633 Råmaterialer 7.847 5.332 18.639 13.129 Sum Nedskrivning Balanse 1. januar (103) (96) Nye nedskrivninger innregnet gjennom året (46) (160) Nedskrivninger reversert grunnet solgt vare 52 157 Nedskrivninger reversert, andre årsaker 11 5 Omregningsdifferanser (7) (9) Balanse 31. desember (92) (103) 1) Se note 36 for mer informasjon. Varebeholdning pantsatt som sikkerhet var NOK 592 millioner i 2014 (2013: NOK 141 millioner). Se note 31 for mer informasjon. Note 18 Kundefordringer NOK millioner Noter Kundefordringer Nedskrivning Sum 30 2014 2013 omarbeidet 1) 12.614 9.760 (514) (421) 12.100 9.339 1) Omarbeidet, se note 36 for mer informasjon. Bevegelse i nedskrivning for verdifall NOK millioner Balanse 1. januar 2014 2013 omarbeidet 1) (421) (432) Nedskrivning innregnet i året (80) (30) Kundefordringer skrevet av som endelig tapt 20 22 Nedskrivning reversert 20 34 Omregningsdifferanse (52) (15) (514) (421) Balanse 31. desember 1) Se note 36 for mer informasjon. ALDERSFORDELING FOR KUNDEFORDRINGER PR 31. DESEMBER Brutto kundefordringer NOK millioner Sum 2014 2013 omarbeidet 1) 1) Se note 36 for mer informasjon. Ikke forfalte brutto kundefordringer Forfalte brutto kundefordringer < 30 dager 30 - 90 dager 91 - 180 dager > 180 dager 12.614 10.472 869 311 286 676 9.760 8.062 805 264 101 529 102 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Netto kundefordringer NOK millioner 2014 2013 omarbeidet 1) Forfalt, men ikke gjenstand for verdifall Sum Hverken forfalt eller nedskrevet < 30 dager 30 - 90 dager 91 - 180 dager > 180 dager 12.100 10.466 865 297 281 191 9.339 8.062 799 253 94 131 Sum Nedskrivning på ikke forfalte kundefordringer < 30 dager 30 - 90 dager 91 - 180 dager > 180 dager (514) (6) (4) (14) (5) (485) (421) - (5) (11) (7) (398) 1) Se note 36 for mer informasjon. Nedskrivning på kundefordringer NOK millioner 2014 2013 omarbeidet 1) Nedskrivning på forfalte kundefordringer 1) Se note 36 for mer informasjon. Note 19 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler NOK millioner 2014 2013 omarbeidet 1) Merverdiavgift og salgsrelaterte avgifter 1.322 758 Finansielle derivater 86 35 Råvarederivater og innebygde derivater 21 83 565 1.096 Forskuddsbetalte kostnader 1.128 1.079 Andre kortsiktige eiendeler 1.074 327 Sum 4.196 3.378 Noter 2014 2013 omarbeidet 1) Kontanter og bankinnskudd 30 3.591 6.824 Andre likvide midler 30 15 - Forskuddsbetalt skatt 1) Se note 36 for mer informasjon. Note 20 Kontanter, bankinnskudd og andre likvide midler NOK millioner 1) Se note 36 for mer informasjon. Eksterne bankinnskudd som ikke fritt kan disponeres av konsernet utgjør per 31. desember 2014 NOK 463 millioner (2013: NOK 383 millioner), og dette er hovedsakelig relatert til sikkerhet for forsikringstekniske avsetninger i Yara Insurance som er pålagt av myndighetene. Informasjon om bankinnskudd og forhold rundt utbyttebeslutninger i datterselskaper med vesentlige ikke kontrollerende eierinteresser er medtatt i note 22. Andre likvide midler består av bankinnskudd med bindingstid mellom tre måneder og ett år. Gjennomsnittlig rente for kontanter, bankinnskudd og andre likvide midler utgjør cirka 1,8% per 31. desember 2014 (2013: 1,7%). Yara begrenser motpartsrisiko ved å fordele bankinnskudd mellom ulike nordiske og internasjonale banker med etablerte rammer for eksponering mot enkeltbanker. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 Note 103 21 Aksjeinformasjon 5. mai 2014 vedtok Yaras generalforsamling et tilbakekjøpsprogram, og I løpet av 2014 kjøpte Yara 730.000 aksjer for et samlet vederlag på ga styret fullmakt for en periode på 12 måneder å kjøpe inntil 5% av totalt NOK 229,8 millioner under tilbakekjøpsprogrammet for 2014. Aksjene vil antall aksjer i det åpne markedet og fra Den norske stat. Pris per aksje bli slettet. skal ikke være mindre enn 10 kroner og ikke mer enn 1.000 kroner. De kjøpte aksjene kan enten brukes til sletting, eller, i henhold til beslutning I løpet av 2013 kjøpte Yara 1.450.000 aksjer for et samlet vederlag på fra styret, som vederlag i forretningsmessige transaksjoner. Tilbakekjøps- NOK 377,2 millioner under tilbakekjøpsprogrammet for 2013. Aksjene programmet for 2014 er lik tidligere års program. har blitt slettet. Yaras største eier, Den Norske Stat, har forpliktet seg til å selge en for- Det er foreslått utbytte med kr 13,00 per aksje for 2014, totalt NOK holdsmessig andel av sine aksjer, slik at statens eierandel forblir uendret 3.581 millioner. Godkjent utbytte for 2013 som ble utbetalt i 2014 var på 36,21%. Statens kompensasjon vil være lik den gjennomsnittlige NOK 2.771 millioner. prisen i markedet for tilbakekjøp av aksjer, pluss et tillegg på NIBOR + 1% rente, beregnet fra datoen for kjøpet av de korresponderende aksjene. Yara har én aksjeklasse hvor hver aksje gir lik stemmerett og lik rett til utbytte. Sum 31. desember 2012 Innløste aksjer, Den Norske Stat Sletting av aksjer Sletting av aksjer 2) 2) Egne aksjer - Tilbakekjøpsprogram 284.207.264 (3.640.000) (3.640.000) 3.640.000 - (1.450.000) 278.500.910 (1.450.000) 1) Sum 31. desember 2013 Innløste aksjer, Den Norske Stat Egne aksjer (2.066.354) 1) 1) Egne aksjer - Tilbakekjøpsprogram Ordinære aksjer (823.135) - (1.450.000) 1.450.000 - (730.000) 276.227.775 (730.000) 2) Sum 31. desember 2014 1) Godkjent av Generalforsamling 13. mai 2013 2) Godkjent av Generalforsamling 5. mai 2014 Note 22 Ikke-kontrollerende eierinteresser Tabellen under gir oppsummert finansiell informasjon om hvert av konsernets datterselskaper som har vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser. 2014 Sum 1. jan Andel av årets resultat Utbetalt dividende Avganger 1.845 291 - - - (10) - - Yara Dallol B.V. 161 23 - (47) Andre 146 15 (15) 2.152 319 Sum 1. jan NOK millioner Yara Pilbara Holdings Ltd 1) Galvani Industria, Comercio e Servicos S.A. Sum Kapital forhøyelse Ervervede selskaper Omregnings differanse Sum 31. des - - 434 2.570 180 1.001 10 1.181 - - 30 166 13 - 98 23 279 (15) (35) 180 1.099 497 4.196 Andel av årets resultat Utbetalt dividende Avganger Kapital forhøyelse Ervervede selskaper Omregnings differanse Sum 31. des 1) Inkludert Yara Pilbara Fertilisers Pty Ltd. 2013 NOK millioner Yara Pilbara Holdings Ltd 1.436 354 (85) - - - 141 1.845 Yara Dallol B.V. 176 (12) - (18) - - 15 161 Andre 133 7 (16) - - 12 10 146 1.745 350 (100) (18) - 12 165 2.152 1) Sum 1) Inkludert Yara Pilbara Fertilisers Pty Ltd. 104 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Hovedkontor og prosentandel av ikke-kontrollerende eierinteresser Foretaksnavn Yara Pilbara Holdings Ltd Hovedkontor Ikke-kontrollerende eierinteresser 1) 2014 Ikke-kontrollerende eierinteresser 1) 2013 Australia 49,0 % 49,0 % Brasil 40,0 % - Nederland 33,4 % 44,0 % 2) Galvani Industria, Comercio e Servicos S.A. Yara Dallol B.V.3) 1) Prosentandel er lik stemmerett. 2) Inkludert Yara Pilbara Fertilisers Pty Ltd. 3) Landet der virksomhet drives er Etiopia. I januar 2014 økte Yara sin eierandel i Yara Dallol B.V. fra 51% til 56,05%. I juli 2014 ervervet Yara ytterlige 10,55% av aksjene og eier ved årets slutt 66,6%. Vedtak om utbytte i Yaras 51% eide datterselskap Yara Pilbara Holdings kre- rettigheter så lenge den holder mer enn 33% av aksjene, blant annet krav ver enstemmig styregodkjenning og gir den ikke-kontrollerende eierinteres- om deres samtykke til å konstruere gruven og fabrikken. sen beskyttelserettigheter. Ved utgangen av 2014 holdt Yara Pilbara Holding og dets datterselskap NOK 530 millioner i kontanter og kontantekvivalenter. Et vedtak om utbytte fra Galvani krever godkjenning av 75% av stemme- Yara håndterer anleggets dag-til-dag aktiviteter, men den ikke-kontrollerende berettigede aksjer, og gir således den ikke-kontrollerende eierinteresse eier er sikret med en rekke beskyttelsesretter, som blant annet godkjenning beskyttende rettigheter. Ved utgangen av 2014 holdt Galvani NOK 146 av budsjett og forretningsplan. millioner i kontanter og kontantekvivalenter. Budsjett og forretningsplan for gruveutviklingsprosjektet krever samtykke fra minst ett styremedlem som Aksjonærene i Yara Dallol er enige om at det ikke utdeles utbytte fra selska- representerer den ikke-kontrollerende eierinteressen, mens godkjenning av pet før produksjonsstart. Etter det skal selskapet betale ut så mye som er budsjett og forretningsplan for den pågående virksomheten er kontrollert av tillatt etter gjeldende lov og mulig restriksjoner i fremtidige finansieringsav- Yara. Den ikke-kontrollerende eierinteresse er også sikret gjennom andre taler. Ved utgangen av 2014 holdt Yara Dallol NOK 24 millioner i kontanter beskyttende rettigheter. og kontantekvivalenter. Mens Yara har overordnet styring og kontroll av pro- sjektutviklingen, innehar den ikke-kontrollerende eierinteressen beskyttende 2014 NOK millioner Yara Pilbara 1) 2013 Yara Dallol Galvani Yara Pilbara Yara Dallol 1) Omløpsmidler 1.598 24 1.161 770 13 Anleggsmidler 8.461 1.175 4.045 7.059 825 Kortsiktige forpliktelser (1.224) (62) (1.440) (886) (46) Langsiktige forpliktelser (2.723) (268) (813) (2.463) (221) Egenkapital henførbart til morselskapet (3.542) (702) (1.772) (2.635) (411) Ikke-kontrollerende eierinteresser (2.570) (166) (1.181) (1.845) (161) 1) Inkludert Yara Pilbara Fertilisers Pty Ltd. 2014 NOK millioner Yara Pilbara Driftsinntekter 1) 2013 Yara Dallol Galvani Yara Pilbara 1) Yara Dallol 2.183 - 47 2.494 - (1.594) (10) (71) (1.931) (8) Årets resultat 589 (10) (24) 563 (8) Årets resultat henførbart til morselskapet 311 (33) (14) 252 4 Årets resultat henførbart til ikke-kontrollerende eierinteresser 278 23 (10) 311 (12) Årets resultat 589 (10) (24) 563 (8) Øvrige resultatelementer henførbart til morselskapet 600 118 15 (35) 3 Øvrige resultatelementer henførbart til ikke-kontrollerende eierinteresser 434 30 10 141 15 1.034 148 25 106 18 Totalresultat henførbart til morselskapet 911 85 1 217 7 Totalresultat henførbart til ikke-kontrollerende eierinteresser 712 53 - 452 3 1.623 138 1 669 10 29 Driftskostnader og andre kostnader Sum øvrige resultatelementer Totalresultat Netto kontantstrøm henførbart til operasjonelle aktiviteter 962 7 (88) 965 Netto kontantstrøm henførbart til investeringsaktiviteter (750) (157) (15) (396) 62 (4) 158 (55) (265) (115) 208 8 (158) 304 (24) Netto kontantstrøm henførbart til finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm 2) 1) Inkludert Yara Pilbara Fertilisers Pty Ltd. 2) Nettokontantstrøm henførbart til investeringsaktiviteter i Yara Pilbara inkluderer finansiering av felleskontrollert virksomhet i Yara Pilbara Nitrates, der Yara Pilbara Holdings eierinteresser er 20,4%. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 Note 105 23 Pensjonsordninger og lignende forpliktelser Konsernets selskaper tilbyr ulike pensjonsordninger i samsvar med lokale Innskuddsbaserte pensjonsordninger forplikter selskapene til å gjøre avtalte regelverk og praksis i de landene de opererer. innskudd til et separat fond når de ansatte har utført tjenester som gir dem rett til ytelser. Selskapene har ingen juridisk eller underforstått plikt til å Ytelsesbaserte pensjonsordninger er som regel basert på antall opptje- gjøre innskudd ut over dette. ningsår og lønnsnivå ved pensjonsalder, og tilbyr pensjonsytelser utover det som tilbys av statlige pensjonsordninger. De fleste av de ytelsesbaser- Noen selskaper gjør innskudd til flerforetaksordninger som inngår i en te ordningenes forpliktelser er dekket av eksterne forsikringsselskaper eller felles ordning sammen med andre arbeidsgivere. Alle flerforetaksplaner er av pensjonskasser som er juridisk adskilt fra selskapene. Per definisjon har regnskapsført som innskuddsbaserte ordninger. konsernets selskaper både investeringsrisiko og aktuarmessig risiko (dvs. det faktiske nivået av ytelser som skal betales i fremtiden). Enkelte selskaper har regnskapsført avsetninger for jubileumsgratiale, som er klassifisert som andre langsiktige ytelser til ansatte. Langsiktige forpliktelser for ytelser til ansatte presentert i konsolidert oppstilling over finansiell stilling NOK millioner Noter Pensjonsforpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger Forskuddsbetalt pensjon for ytelsesbaserte pensjonsordninger Netto forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger Førtidspensjonsordninger Forskuddsbetalt for andre langsiktige ytelser til ansatte Andre langsiktige ytelser til ansatte Sum pensjonsordninger presentert i konsolidert oppstilling av finansiell stilling Av dette er følgende klassifisert som forskuddsbetaling for langsiktige ytelser til ansatte 15 2014 2013 omarbeidet 1) (3.736) (2.230) 425 336 (3.312) (1.894) (46) (34) 1 5 (115) (76) (3.471) (1.998) 426 342 (3.897) (2.339) 2014 2013 omarbeidet 1) Ytelsesbaserte pensjonsordninger (189) (267) Innskuddsbaserte pensjonsordninger (148) (129) Flerforetaksordninger (56) (48) Førtidspensjonsordninger (29) (8) Andre langsiktige ytelser til ansatte (91) (42) (513) (494) Av dette er følgende klassifisert som pensjonsforpliktelser 1) Se note 36 for mer informasjon. Kostnader ved langsiktige forpliktelser for ytelser til ansatte presentert i resultatregnskapet NOK millioner Noter Netto kostnader presentert i resultatregnskapet Av dette er følgende klassifisert som lønn og lønnsavhengige kostnader 6 (443) (406) Av dette er følgende klassifisert som rentekostnader og andre finansielle poster 8 (69) (88) 1) Se note 36 for mer informasjon. 106 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap YTELSESBASERTE PENSJONSORDNINGER mer. Begge ordningene er dekket av pensjonskasser. TyEL pensjonsordnin- Yara International ASA og norske datterselskaper har pådratt seg forpliktel- gen gir en fleksibel pensjonsalder fra 63 til 68 år, basert på den ansattes ser under en fondert ytelsesbasert pensjonsordning. Pensjonsordningen ble lønn hvert år og med akselerert opptjening av pensjonsytelser utover fylte lukket for nye deltakere i 2006 og ansatte under 55 år på det tidspunkt 63 år. Det er også en mulighet for førtidspensjon ved fylte 62 år med en mottok fripoliser på tidligere opptjente rettigheter. Den ytelsesbaserte permanent reduksjon av ytelser. pensjonsordningen ble erstattet av en innskuddsbasert pensjonsordning fra samme dato. Øvrige pensjonsforpliktelser inkluderer visse ikke-fondsbaser- Datterselskaper av Yara er også ansvarlig for pensjonsytelser i Frankrike, te pensjonsordninger samt en førtidspensjonsordning. Normal pensjonsal- Tyskland, Belgia og Italia innen eurosonen. der er 67 år med mulighet for førtidspensjon fra fylte 62 år. Pensjonsordningen i Storbritannia er fondsbasert og gir pensjonsytelser Største delen av Yaras forpliktelser ved ytelsesbaserte pensjonsordninger basert på lønn ved pensjonsalder. Normal pensjonsalder er 62 år, med er knyttet til datterselskaper innenfor eurosonen. unntak av noen kontrakter med pensjonsalder på 65 år. Ansatte i Yaras nederlandske datterselskaper som var ansatt før 1. august Andre ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser omfatter ansatte i datterselska- 2014 er medlemmer av en ytelsesbasert pensjonsordning. Ansatte født per i Sverige, Trinidad og Sør-Afrika. før 1950 og som var i tjeneste før 2006 har rett til en pensjonsordning basert på lønnsnivå ved pensjonsalder. Øvrige ansatte er medlemmer av De fleste ytelsesbaserte pensjonsordninger omfatter ytelser ved uførhet, en ordning basert på gjennomsnittslønn. Normal pensjonsalder er 67 år. dødsfall i tjeneste og død etter pensjonsalder, som inngår i verdsettelsen Den ytelsesbaserte pensjonsordningen ble lukket for nye deltakere fra 1. av forpliktelser. august 2014. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen ble erstattet av en innskuddsbasert pensjonsordning fra samme dato. Avsetningen for ytelsesbaserte pensjonsordninger inkluderer også forpliktelser ved helseforsikringsordninger i Storbritannia, Trinidad og Sør-Afrika Forpliktelser i Finland omfatter den lovfestede TyEL pensjonsordningen med til sammen NOK 46 millioner (2013: NOK 41 millioner). samt ytterligere en ytelsesbasert ordning som er lukket for nye medlem- Ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser etter opprinnelse 2014 NOK millioner Forpliktelser 2013 omarbeidet 1) Eiendeler Forpliktelser Eiendeler Finland (2.795) 2.713 (2.293) 2.617 Nederland (4.730) 4.170 (3.655) 3.556 Øvrig EU (1.696) 446 (1.325) 367 Storbritannia (3.677) 3.114 (2.897) 2.479 Norge (2.134) 1.699 (2.006) 1.627 Andre (818) 395 (669) 306 (15.849) 12.538 (12.846) 10.953 Sum 1) Se note 36 for mer informasjon. VERDSETTELSE AV YTELSESBASERTE PENSJONSFORPLIKTELSER Ytelsesplanene er verdsatt per 31. desember ved hjelp av oppdaterte økonomiske og demografiske forutsetninger og tar hensyn til relevante økonomiske miljøfaktorer for hver pensjonsordning. Diskonteringsrenten er et veid gjennomsnitt av avkastningen på balansedagen på høykvalitets foretaksobligasjoner, eller statsobligasjoner i de tilfeller hvor det ikke er et dypt marked for høykvalitets foretaksobligasjoner. I den grad obligasjonen ikke har samme forfallstid som forpliktelsen, justeres diskonteringsrenten ved ekstrapolering. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved verdsettelse av forpliktelsene Diskonteringsrente (i %) 2014 2013 Finland 1,9 3,3 Nederland 2,1 3,8 Storbritannia 3,4 4,4 Norge 2,4 3,9 Sum 2,5 3,8 1) 1) Veid gjennomsnitt. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 Forventet lønnsvekst (i %) 107 2014 2013 Finland 2,3 3,0 Nederland 2,8 3,0 Storbritannia 3,7 4,0 Norge 2,8 3,6 Sum 3,0 3,4 2014 2013 1) 1) Veid gjennomsnitt. Forventet pensjonsregulering (i %) Finland 1,9 2,1 Nederland 1,4 2,0 Storbritannia 3,0 3,2 Norge 0,3 1,5 Sum 1,8 2,2 1) 1) Veid gjennomsnitt. Følgende tabell indikerer levetidsforventning fra dødelighetstabellene som er anvendt for verdsettelse av forpliktelsene og hvordan levetid forventes å øke, ved å vise forventet levetid for en nåværende ansatt som er 45 år fra datoen han eller hun når 65 år, og forventet levetid for en som har nådd pensjonsalder på 65 år. Forventet levetid (i år) Forventet levetid for nåværende ansatt Forventet levetid for pensjonist Finland 23,5 21,9 Nederland 24,5 22,3 Storbritannia 25,9 23,4 Norge 24,4 22,9 2014 2013 omarbeidet 1) (13.921) (11.200) Aktuarberegninger ga følgende resultat NOK millioner Nåverdi av forpliktelse i sikrede ytelsesordninger Nåverdi av forpliktelse i usikrede ytelsesordninger (1.873) (1.598) Sum nåverdi av forpliktelser for ytelsesordninger (15.794) (12.798) Virkelig verdi av pensjonsmidler 12.538 10.953 Arbeidsgiveravgift Netto forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger (55) (48) (3.312) (1.894) 1) Se note 36 for mer informasjon. Forpliktelsenes durasjon ved slutten av året Forpliktelsenes durasjon (i år) 2014 Finland 14 Nederland 19 Storbritannia 16 Norge 14 Sum 16 1) 1) Veid gjennomsnitt. PENSJONSKOSTNAD INNREGNET I RESULTATREGNSKAPET Forutsetningene som ble benyttet ved verdsettelse av de ytelsesbaserte forpliktelsene per 31. desember er benyttet i det påfølgende året for å fastsette netto pensjonskostnad. Diskonteringsrenten er benyttet for å kalkulere renteinntekten fra pensjonsmidlene. 108 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Følgende kostnadselementer er innregnet i resultatregnskapet NOK millioner Årets pensjonsopptjening Bidrag fra ansatte Effekt av planendring 2) 2014 2013 omarbeidet 1) (240) (228) 26 23 99 30 Oppgjør 2 2 Arbeidsgiveravgift (8) (7) Lønn og lønnsavhengige kostnader (120) (180) Rentekostnad for pensjonsforpliktelsen (487) (433) Renteinntekt fra pensjonsmidlene 418 346 (69) (87) (189) (267) Rentekostnader og andre finansielle poster Netto pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) I 2014 ble det innregnet en gevinst på NOK 94 millioner i resultatregnskapet som følge av endringer i den nederlandske pensjonsordningen. En kompensasjon på NOK 37 millioner ble balanseført som andre langsiktige ytelser til ansatte. NOK millioner 2014 2013 Finland (37) (33) Nederland 25 (43) Storbritannia (21) (18) Norge (49) (50) Lønn og lønnsavhengige kostnader Finansinntekter / (-kostnader) netto Finland 10 1 (3) (17) Storbritannia (17) (18) Norge (12) (11) Nederland SENSITIVITET I FORUTSETNINGER Måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader krever bruk av en rekke forutsetninger og estimater. Tabellen nedenfor viser følsomheten for de vesentligste finansielle forutsetningene til den ytelsesbaserte forpliktelsen, ved å vise resultatet som ville følge av en rimelig økning eller reduksjon i en av de benyttede forutsetningene. Det å holde øvrige forutsetninger konstant representerer en begrensning på analysen, idet noen av forventningene kan være korrelert. Metodene som er benyttet for å utarbeide analysen er konsistent med tidligere år. NOK millioner 2014 2013 Faktisk beregnede verdier (15.794) (12.798) Diskonteringsrente +0,5% (14.570) (11.885) Diskonteringsrente -0,5% (17.100) (13.774) Forventet lønnsregulering +0,5% (15.954) (12.950) Forventet lønnsregulering -0,5% (15.640) (12.650) Forventet pensjonsregulering +0,5% (16.513) (13.582) Forventet pensjonsregulering -0,5% (15.098) (12.078) Forventet levetid +1 år (16.340) (13.192) Forventet levetid -1 år (15.252) (12.408) Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 109 Endring i forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger NOK millioner Forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger per 1. januar 2014 2013 omarbeidet 1) (12.798) (11.409) Årets pensjonsopptjening (228) (225) Rentekostnad for pensjonsforpliktelsen (487) (433) Estimatavvik 171 (63) (1.996) 177 Virkning av endringer i demografiske forutsetninger 15 (105) Effekt av planendring 99 30 Virkning av endringer i finansielle forutsetninger Oppgjør 2 2 559 495 Overføring av forpliktelse (inn) / ut (6) (5) Annet 1 2 (1.127) (1.265) (15.794) (12.798) 2014 2013 omarbeidet 1) 2) Utbetalte ytelser Valutaeffekt på utenlandske pensjonsordninger Forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger per 31. desember 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Oppgjør er relatert til terminering av enkelte pensjonsforpliktelser i Frankrike. Endring i virkelig verdi av pensjonsmidler for ytelsesbaserte pensjonsordninger NOK millioner Virkelig verdi av pensjonsmidler per 1. januar 10.953 9.217 Renteinntekt fra pensjonsmidlene 406 344 Avkastning på pensjonsmidlene (eksklusiv beregnet renteinntekt) 469 520 Bidrag fra arbeidsgiver 194 215 Bidrag fra ansatte Utbetalte ytelser Overføring av pensjonsmidler inn / (ut) Valutaeffekt på pensjonsmidler i utenlandske pensjonsordninger Virkelig verdi av pensjonsmidler per 31. desember 26 23 (477) (404) 5 5 961 1.033 12.538 10.953 1) Se note 36 for mer informasjon. Faktisk avkastning på pensjonsmidler i 2014 var positiv med NOK 875 Pensjonskassene er innrettet som stiftelser eller tilsvarende, med et millioner (2013: positiv med NOK 864 millioner). uavhengig styre. Det er styrets ansvar å beslutte investeringsstrategien, og overvåke administrasjonen av pensjonsmidlene og finansieringsgraden for Avhengig av lokale lovkrav og avtaleforhold, kan Yara være pålagt å sikre pensjonskassene. en viss finansieringsgrad for pensjonsordningene. I Storbritannia betaler Yara et årlig bidrag frem til 2018 for å reparere en underfinansiering som Yaras ytelsesordninger er i sin natur eksponert mot inflasjonsrisiko, renteri- ble identifisert i 2014. I Nederland har man en avtale der Yara skal sikre siko og levetidsrisiko. Investeringsstrategien for pensjonsmidlene skal sikre en viss finansieringsgrad hvert år, ved å eventuelt betale tilleggsbidrag diversifisering av investeringene for å holde markedsrisikoen på et ønsket til pensjonskassen. På den annen side vil Yara kunne få tilbakebetalt noe nivå. Pensjonskassen i Finland har investert cirka 1/3 av pensjonsmidlene i av sine tidligere bidrag til pensjonskassen dersom finansieringsgraden aksjer i unoterte Pohjolan Voima Oy, et selskap som produserer elektrisitet overstiger et visst nivå. I Norge kan Yara bli pålagt å øke kapitalbufferen i og varme. De direkte fordelene av den genererte elektrisiteten tilfaller pensjonskassen. Yara i Finland, mens pensjonskassen kompenseres av Yara gjennom en kombinasjon av faste og variable honorar. Pensjonskassenes styre søker å oppnå et tilfredsstillende nivå på risiko og avkastning som er tilpasset de forventede fremtidige pensjonsutbetalingene. 110 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Ved årets slutt var pensjonsmidlene investert som følger NOK millioner, unntatt prosent 2014 Kontanter og kontantekvivalenter Aksjer Andre egenkapitalinstrumenter 2014 2013 omarbeidet 1) 2013 omarbeidet 1) 255 2% 380 3% 3.625 29 % 3.252 30 % 1% 51 - 88 347 4% 457 4% 5.963 46 % 4.603 42 % 275 2% 243 2% 3 - 3 - 960 8% 853 8% 11.479 92 % 9.880 90 % Aksjer og andre egenkapitalinstrumenter 890 7% 896 8% Øvrige pensjonsmidler 169 1% 177 2% 1.059 8% 1.073 10 % High yield obligasjoner Investment grade obligasjoner Eiendom Renteswapderivater Øvrige pensjonsmidler 2) Sum investeringer som er notert i aktive markeder 3) Sum investeringer som ikke er notert i aktive markeder Sum pensjonsmidler 12.538 10.953 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Øvrige pensjonsmidler inkluderer livforsikringspoliser, kombinasjonsfond og andre fondsinvesteringer. 3) Øvrige unoterte pensjonsmidler er hovedsakelig et lån til Yara Suomi Oy. Det er forventet å betale NOK 336 millioner i bidrag til de ytelsesbaserte ordningene i 2015 (inkludert ytelser som betales for usikrede ordninger). Betalte bidrag i 2014 var NOK 276 millioner. Økningen skyldes i hovedsak et ekstraordinært bidrag som var påkrevet for å tilfredsstille krav til finansieringsgrad for pensjonsordningen i Nederland. Aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet i øvrige resultatelementer NOK millioner 2014 Aktuarmessig gevinst / (tap) på forpliktelse for ytelsesbaserte ordninger Aktuarmessig gevinst / (tap) på pensjonsmidler for ytelsesbaserte ordninger (Økning) / reduksjon i arbeidsgiveravgift på ytelsesbaserte ordninger (kun Norge) Netto endring i aktuarmessig gevinst / (tap) for ytelsesbaserte ordninger Endring i utsatt skatt knyttet til aktuarmessig gevinst / (tap) for ytelsesbaserte ordninger 2) Aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet fra tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet Sum aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet i øvrige resultatelementer 2013 omarbeidet 1) (1.810) 9 469 520 (4) (4) (1.345) 526 319 (127) (160) (90) (1.186) 309 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) 2013 Inkluderer effekt av redusert skatteprosent i Finland, Storbritannia og Norge samt økning av skatteprosent i Frankrike og Tyskland. Aktuarmessige gevinster og tap omfatter estimatavvik, som reflekterer forskjellen mellom forventede og faktiske endringer i forpliktelse og pensjonsmidler gjennom året, samt virkningen av endrede forutsetninger som oppstår ved verdsettelse av pensjonsforpliktelsen ved årsslutt med oppdaterte forutsetninger. Aktuarmessige gevinster og tap innregnes permanent direkte i opptjent kapital i perioden de oppstår. Det akkumulerte beløpet av aktuarmessige tap som er innregnet i øvrige resultatelementer er NOK 3.288 millioner (2013: NOK 2.102 millioner) Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 Note 24 111 Avsetninger, betingede eiendeler og forpliktelser 2014 Miljøforpliktelser Restrukturering Legale forpliktelser Rivningsforpliktelser Annet Sum 169 14 135 297 240 856 33 17 33 189 96 368 1 - 3 11 - 15 Ikke anvendt avsetning (37) (2) (26) (12) (41) (118) Anvendt avsetning NOK millioner Balanse 1. januar Avsetninger i løpet av året Rentekostnader på forpliktelsen (18) (10) (23) (30) (160) (242) Kjøp/salg av selskaper - - 47 45 12 104 Omregningsdifferanse 17 - 9 48 16 90 165 19 178 548 162 1.072 Miljøforpliktelser Restrukturering Legale forpliktelser Rivningsforpliktelser Annet Sum 164 23 76 302 72 637 326 Balanse 31. desember 2013 NOK millioner Balanse 1. januar Avsetninger i løpet av året 25 6 87 2 206 Rentekostnader på forpliktelsen - - 7 9 - 16 Ikke anvendt avsetning - (5) (16) - (6) (28) (164) Anvendt avsetning (39) (12) (28) (46) (39) Kjøp/salg av selskaper - - 11 (3) - 8 Omregningsdifferanse 19 2 (1) 34 7 61 169 14 135 297 240 856 2014 2013 Kortsiktige forpliktelser 348 458 Langsiktige forpliktelser 725 398 1.072 856 Balanse 31. desember Avsetninger og betingende forpliktelser presentert i konsolidert oppstilling av finansiell stilling NOK millioner Sum MILJØFORPLIKTELSER RIVNINGSFORPLIKTELSER Yaras fremtidige miljøkostnader blir påvirket av en rekke usikre faktorer, Det er gjort avsetninger for rivningsforpliktelser der hvor Yara har forplik- blant annet omfanget av og type oppryddingstiltak. På grunn av de iboen- telser som et resultat av tidligere hendelser. I 2014 avsatte Yara NOK 143 de usikkerhetsfaktorene i estimeringsprosessen er det mulig at avset- millioner knyttet til den nye TAN-fabrikken vest i Australia. ningen vil måtte endres i nær fremtid. I tillegg kan det være forhold som eksisterer som kan kreve at ytterligere miljøkostnader pådras ved Yaras ANNET produksjonsanlegg og lager. På grunn av ukjent tidshorisont og omfang av Annet består av tapskontrakter og avsetninger som følge av andre under- nødvendige tiltak som kan være påkrevd, er det ikke mulig å beregne slike forståtte plikter som et resultat av tidligere hendelser. eventuelle kostnader. BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Yaras forretningsvirksomhet er omfattet av miljølover og regler. Disse love- Yara er involvert i en rekke søksmål gjennom sin ordinære virksomhet. ne er gjenstand for endringer og slike endringer kan medføre at konsernet Samtidig som man erkjenner usikkerhet knyttet til søksmålene, mener gjør investeringer eller pådrar kostnader for å møte strengere utslippskrav Yara, basert på den tilgjengelige informasjonen, at disse sakene vil bli løst eller utføre nødvendige tiltak f.eks. ved forurensninger i grunnen. uten noen vesentlig negativ effekt på Yaras konsoliderte driftsresultat, likviditet eller finansielle stilling. RESTRUKTURERING Restrukturering relaterer seg i hovedsak til nedleggelse eller betydelig Flere datterselskaper er engasjert i rettslig og administrativ saksbehandling reorganisering av virksomhet i land eller regioner. Avsetningen er beste knyttet til ulike skattesaker. Flertallet av disse sakene er knyttet til indirekte estimat basert på formelle detaljerte planer for virksomheten det angår. skatter i Brasil og beløper seg til om lag NOK 900 millioner, inkludert tilfeller der sannsynligheten for utbetalinger anses som lite sannsynlig. Slike LEGALE FORPLIKTELSER saker har varierende risiko for tap, og de endelige avgjørelsene er normalt Yara er part i juridiske, skattemessige og miljømessige saker som et resul- flere år frem i tiden. Yara følger utviklingen på sak-til-sak basis, og avsetter tat av den ordinære forretningsdrift. Yara mener at eventuelle forpliktelser for eventuelle forpliktelser når utbetalinger vurderes til å være sannsynlig. i denne sammenheng ikke vil være vesentlige i forhold til konsernets resultat, likviditet eller finansielle stilling. 112 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Ikke-balanseførte betingede eiendeler knyttet til eksterne forsikringskrav har i 2013 og 2014. Beløpet kan endre seg, og Yara vil ikke bokføre noen av økt, hovedsakelig som følge av brannen i Tertre Ammonia i 2014. Yara har fordringene før kravene er så godt som sikre. Yara forventer å innregne fått utbetalt 42 millioner kroner som er ført i resultatregnskapet i 2014. Yara utbetalingene hovedsakelig i resultatregnskapet dersom disse blir bekreftet. anslår ytterligere utbetalinger på rundt 200 millioner kroner for hendelser Note 25 Langsiktige lån NOK millioner, unntatt prosent og beløp i valuta NOK (kupongrente 8,80%) 1) NOK (kupongrente NIBOR + 0,70%) 2) Veiet gjennomsnittsrente Beløp i valuta 2014 2014 2013 8,9 % 1.000 1.033 1.039 2,2 % 2.200 2.196 - NOK (kupongrente 2,55%) 3) 2,6 % 700 696 NOK (kupongrente 3,00%) 4) 3,0 % 600 596 - 8,3 % 500 3.676 3.013 NOK (kupongrente NIBOR + 3,75%) - - - 300 NOK (kupongrente 7,40%) - - - 326 USD (kupongrente 5,25%) - - - 3.066 8.198 7.744 USD (kupongrente 7,8%) 5) Sum usikrede obligasjonslån USD 1,0 % 141 1.045 947 COP (Colombia) 7,9 % 77.361 241 2 MYR (Malaysia) 2,5 % - 1 - 1.286 950 300 164 1.146 777 Sum usikrede banklån 2) Leasingforpliktelser Pantelån Andre langsiktige lån Sum Brutto langsiktig gjeld Fradrag for første års avdrag Sum langsiktige lån 24 24 1.470 964 10.954 9.659 (345) (3.826) 10.609 5.833 1) Fast rente til 2016. Blir sikret gjennom virkelig verdi-sikring, se note 29. 2) Reprising innen ett år. 3) Fast rente til 2021. Blir sikret gjennom virkelig verdi-sikring, se note 29. 4) Fast rente til 2024. Blir sikret gjennom virkelig verdi-sikring, se note 29. 5) Fast rente til 2019. Balanseførte verdier inkluderer underkurs, aktiverte transaksjonskostnader Yaras øvrige langsiktige finansiering er basert på banklån. Yaras serielån og justeringer relatert til virkelig verdi-sikring som indikert ovenfor (se også fra Den nordiske investeringsbank (NIB) er redusert til USD 135 millioner note 30 for mer informasjon om virkelig verdi for finansielle instrumenter). i tråd med avdragsprofilen og vil bli nedbetalt lineært frem til desember 2023. I tillegg utgjør lokale banklån i vekstmarkeder en mindre andel av Per 31. desember 2014 var virkelig verdi på langsiktige lån, inkludert første den langsiktige gjelden. års avdrag, NOK 11.729 millioner mens balanseført verdi var NOK 10.954 millioner. Yara hadde ved årsskiftet en ubenyttet langsiktig bankfasilitet på USD 1.250 millioner, hvorav USD 1.210 millioner forfaller i 2019 og USD 40 Yaras finansiering er basert på prinsippet om negativ pant hvor den millioner forfaller i 2018. I tillegg hadde Yara en ubenyttet bankfasilitet på vesentligste delen av gjelden rangerer pari passu. De usikrede obligasjons- USD 300 millioner og en delvis benyttet bankfasilitet på USD 480 milli- lånene og de fleste banklånene inneholder derfor klausuler som begrenser oner, begge med forfall i 2015, som er inkludert i den kortsiktige rammen selskapets muligheter til å gi pant ved fremtidige låneopptak. rapportert i note 27. Av selskapets langsiktige gjeld ved utgangen av 2014 stammer USD 500 Yara Pilbaras banklån med forfall i 2016 utgjorde USD 100 millioner ved millioner fra Yaras internasjonale obligasjonsutstedelser i juni 2009 i hen- årsslutt og er inkludert under pantelån. Dette selskapet har i tillegg en hold til 144A/Regulation S-bestemmelsene i USA. Videre stammer NOK ubenyttet trekkrettighet på USD 60 millioner med forfall i 2015 som er 1.033 millioner fra Yaras norske obligasjonsutstedelse i mars 2009 og inkludert i den kortsiktige rammen rapportert i note 27. For begge fasilite- NOK 3.500 millioner fra Yaras norske obligasjonsutstedelser i desember tene er 49% av det til enhver til utestående beløp garantert overfor banken 2014. Obligasjonsgjelden fra 2014 er konvertert til USD gjennom flervalu- av minoritetsinteressenten. ta rentebytteavtaler. Av fastrenteobligasjonene er NOK 2.300 millioner eksponert for flytende rente gjennom rentebytteavtaler. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 113 Kontraktsmessige avdrag på langsiktige lån NOK millioner Leasingforpliktelser og øvrige langsiktige lån Obligasjonslån Banklån 2015 - 264 81 345 2016 1.033 244 786 2.063 2017 - 38 219 257 2018 - 154 44 198 2019 3.676 127 41 3.844 Deretter 3.489 Sum 1) 460 299 4.248 1.286 1.471 10.954 NOK millioner 2014 2013 omarbeidet 1) Leverandørgjeld 9.504 7.810 Lønnsrelatert gjeld og merverdiavgift 1.778 1.335 Forskuddsbetalinger fra kunder 1.970 2.361 Andre 1.377 456 14.628 11.961 Sum 8.198 2) 1) Inkludert første års avdrag. 2) Yara International ASA er ansvarlig for hele beløpet. Note 26 Leverandørgjeld og annen gjeld Sum 1) Se note 36 for mer informasjon. VILKÅR OG BETINGELSER FOR OVENNEVNTE GJELD: Leverandørgjeld er ikke rentebærende og har en gjennomsnittlig løpetid på 50 dager. Lønn og merverdiavgift gjøres hovedsakelig opp på basis av termin eller kvartal. Annen kortsiktig gjeld er ikke rentebærende og gjøres normalt sett opp innenfor 12 måneder. Note 27 Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld NOK millioner, unntatt prosent Noter 2014 2013 4.336 351 124 149 4.460 500 Banklån og kassekreditter 4,9 % 11,9 % Andre 5,1 % 2,8 % Banklån og kassekreditter Andre Sum Veiet gjennomsnittsrente 30 1) 1) Reprising minimum årlig Pr. 31. desember 2014 hadde Yara ubenyttede kortsiktige lånerammer med forskjellige banker på til sammen om lag NOK 7 milliarder. Dette beløpet inkluderer ubenyttede deler av langsiktige bankfasiliteter som utløper i 2015 (se note 25 for mer informasjon om de langsiktige fasilitetene). 114 Note Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap 28 Risikostyring RETNINGSLINJER FOR RISIKOSTYRING Yaras finansielle struktur skal gi nødvendig fleksibilitet til å gripe de gode Risikostyring i Yara er basert på prinsippet om at risikovurdering er en industrielle mulighetene når de dukker opp. Siden slike muligheter ofte viser integrert del av all forretningsaktivitet. Yara har etablert prosedyrer for å seg i tider med lavere marginer og inntjening, vil Yara søke å opprettholde fastsette passende risikonivåer eller grenseverdier for vesentlige risiki og finansiell kapasitet gjennom hele forretningssyklusen. Yaras mål er en kredit- for å overvåke denne eksponeringen. Basert på en samlet vurdering av trating som investeringsobjekt, dvs. minimum BBB etter Standard & Poor’s risiko kan Yara benytte forsikringspoliser, handelsfinansiering, garantier metode og Baa2 etter Moody’s metode. eller derivater som terminkontrakter, opsjoner og bytteavtaler (swaps) for å redusere eksponering. Yaras finansfunksjon yter tjenester til virksomheten, koordinerer tilgang til lokale og internasjonale finansmarkeder samt overvåker og styrer finansielle Yaras forretningsmodell og posisjoner gir naturlige sikringer som reduserer risiki relatert til konsernets virksomhet gjennom intern risikorapportering som iboende forretningsrisiko i markedene. Den viktigste er kvaliteten og effek- analyserer graden av eksponering og størrelsen på risiki. Disse risiki inklude- tiviteten på Yaras produksjonsanlegg som sikrer konsernet en konkurranse- rer markedsrisiki som valuta- og renterisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. dyktig posisjon. I tillegg bidrar Yaras geografiske spredning til en diversifi- Finansfunksjonen rapporter regelmessig til konsernledelsen. sert tilgang på gass, reduksjon i eksponering mot regionale prisendringer og redusert eksponering mot gjødselbransjens naturlige sesongvariasjoner. Konsernet kan søke å redusere eksponeringen mot slike risiki ved å bruke Et betydelig salg av differensierte produkter, blant annet spesialgjødsel derivater som sikring av iboende eksponering. Bruk av finansielle deriva- og industriprodukter, bidrar til mer stabile marginer for hele virksomheten ter styres ut fra konsernets styregodkjente retningslinjer som gir skriftlige sett under ett. I tillegg bidrar en viss korrelasjon mellom energipriser og retningslinjer for valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko, bruk av finansielle deri- gjødselpriser til å redusere volatiliteten i Yaras resultater. vater og ikke-finansielle derivater samt investering av overskuddslikviditet. Det var ingen prinsipielle endringer i konsernets kapitalforvaltning i løpet VALUTARISIKO av årene som ble avsluttet 31. desember 2014 og 31. desember 2013. Risikofaktor En sterk kontantstrøm har ført til at konsernet gjennom årene har samlet Prisene på Yaras viktigste produkter måles eller fastsettes i US-dollar. I opp et likvidetsoverskudd som har stått som bankinnskudd. I løpet av markeder utenfor USA vil lokale priser i hovedsak endre seg i samsvar 2014 har balansen av bankinnskudd gradvis blitt redusert som følge av med endringer i dollarkursen, dog med en viss tidsforskyvning. Yaras virksomhetskjøp, investeringer og utbetaling av dividende. råvarekostnader, som for eksempel naturgass benyttet i produksjonen av ammoniakk, blir enten fastsatt i US-dollar eller er nært korrelert med FINANSIELL STRUKTUR endringer i US-dollar. Yara har det meste av sin gjeld i US-dollar for å Yara prioriterer å opprettholde en sunn finansieringsstruktur. Et hovedele- redusere langtidsvirkningen av svingninger i dollarkursen. Gjennom året ment i finansieringsstrategien er å basere finansieringen av Yara på lang- har den delen av Yaras gjeld som er holdt i US-dollar for å sikre fremtidige siktige låneavtaler med forskjellige kapitalkilder for på den måten å unngå inntekter, ligget rundt USD 830-900 millioner (2013: USD 800-830 avhengighet av enkeltmarkeder. millioner). En viss andel av den totale gjelden holdes imidlertid i forskjellig valuta for å finansiere forretningsposisjoner eksponert mot lokal valuta. Forholdet gjeld/egenkapital ved slutten av 2014, kalkulert som netto rente- bærende gjeld dividert med egenkapital og ikke-kontrollerende eierinteres- Risikoreduserende tiltak ser, var 0,17 sammenlignet med 0,06 ved slutten av 2013. Yara er ikke Yara styrer valutaeksponeringen ved å enten tilpasse sammensetningen underlagt noen eksternt pålagte kapitalkrav. av gjeld eller likviditetsporteføljen til endringer i Yaras totale risikoeksponering. Finansielle derivater kan også benyttes for å håndtere valutarisiko Yara opprettholdt Baa2 rating fra Moody’s og BBB fra Standard & Poor’s relatert til forventede kjøp og salg eller for å balansere kortsiktig likviditets- gjennom hele 2014. behov i en valuta mot likviditetsoverskudd i en annen valuta. Regnskapsmessig blir slike instrumenter ikke klassifisert som sikringsinstrumenter. Endringer i virkelig verdi innregnes derfor i resultatregnskapet. Valutagevinst/(tap) innregnet i resultatoppstillingen NOK millioner 2014 Valutagevinst (-tap) hvorav relatert til interne posisjoner 1) Se note 36 for mer informasjon. 2013 omarbeidet 1) (698) 523 (949) (556) Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 115 Valutagevinst/(tap) innregnet i øvrige resultatelementer NOK millioner, unntatt prosent 2014 2013 omarbeidet 1) Omregningsdifferanser knyttet til utenlandsk virksomhet 8.057 4.851 US-dollar 27 % 23 % Canadiske dollar 16 % 16 % Euro 19 % 27 % Eksponeringen skriver seg hovedsakelig fra datterselskaper med funksjonell valuta i US-dollar, kanadiske dollar og euro 1) Se note 36 for mer informasjon. Sensitivitet - resultatoppstilling En 10% svekkelse av US-dollar eller euro mot norske kroner og øvrige funksjonelle valutaer 31. desember ville ha økt / (redusert) resultatet med beløpene vist nedenfor. 2014 2013 omarbeidet 1) USD - 10% gevinst/(tap) 659 365 EUR - 10% gevinst/(tap) (391) 362 NOK millioner 1) Se note 36 for mer informasjon. Denne analysen er kun gitt for opplysningsformål og tar kun hensyn til effekten på verdien av finansielle instrumenter i konsolidert oppstilling av finansiell stilling ved årets slutt. Siden alle andre variabler holdes konstant, vises ikke påfølgende effekter på driftsresultat, EBITDA eller egenkapital i analysen. Analysen ble utført på samme grunnlag i 2013. En 10% svekkelse av norske kroner per 31. desember mot valutaene ovenfor ville ha tilsvarende, men motsatt effekt i forhold til beløpene ovenfor. Sensitivitet - øvrige resultatelementer En 10% svekkelse av US-dollar, canadiske dollar eller euro mot norske kroner og øvrige funksjonelle valutaer 31. desember ville ha økt / (redusert) øvrige resultatelementer med beløpene vist nedenfor. 2014 2013 omarbeidet 1) USD -10% økning/(reduksjon) i øvrige resultatelementer (1.266) (1.524) CAD -10% økning/(reduksjon) i øvrige resultatelementer (1.072) (900) EUR -10% økning/(reduksjon) i øvrige resultatelementer (1.849) (1.246) NOK millioner 1) Se note 36 for mer informasjon. Denne analysen er kun gitt for opplysningsformål og tar kun hensyn til effekten av egenkapital i utenlandske virksomheter ved årets slutt. Siden alle andre variabler holdes konstant, vises ikke påfølgende effekter på egenkapital i analysen. Analysen er gjort på samme grunnlag i 2013. En 10% svekkelse av norske kroner per 31. desember mot valutaene ovenfor ville ha tilsvarende, men motsatt effekt i forhold til beløpene ovenfor. RENTERISIKO Risikofaktor Yara er eksponert for risiko knyttet til endringer i virkelig verdi og kontantstrømmer fra gjeldsporteføljen som fremgår av note 25. Yara har valgt å beholde en signifikant del av gjelden til faste renter. Risikoreduserende tiltak Yara har holdt USD 400 millioner av obligasjonsutstedelsen på USD 500 millioner i 2004 til fast rente frem til forfall av obligasjonene i desember 2014. Videre har Yara holdt hele fastrenteobligasjonen på USD 500 millioner utstedt i 2009 til fast rente gjennom 2014. Informasjon om finansielle instrumenter utpekt til å være sikringsinstrumenter er presentert i derivatavsnittet i note 29. 116 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap På rapporteringsdato var renteprofilen på konsernets rentebærende finansielle instrumenter: NOK millioner Netto rentebærende gjeld 31. desember: 2014 2013 omarbeidet 1) 11.808 3.378 Del av obligasjonslån med fast rente 3.676 5.445 Netto rentebærende gjeld/(bankinnskudd) fratrukket del av obligasjonslån med fast rente 8.132 (2.067) 2014 2013 omarbeidet 1) En økning i USD-rentesatsen på 100 basispunkter ved utgangen av året ville forbedret/(redusert) resultatet med (59) (12) En økning i NOK-rentesatsen på 100 basispunkter ved utgangen av året ville forbedret/(redusert) resultatet med (8) 19 1) Se note 36 for mer informasjon. NOK millioner 1) Se note 36 for mer informasjon. Alle andre variabler er holdt konstante. Denne analysen er kun gitt for Risikoreduserende tiltak opplysningsformål og tar kun hensyn til effekten av finansielle instrumenter Yaras policy er å inngå kontrakter med forskjellige internasjonale finansin- i konsolidert oppstilling av finansiell stilling ved årets slutt. Analysen er stitusjoner innenfor fastlagte beløpsgrenser for den enkelte finansinstitu- utført på samme grunnlag for 2013. En nedgang i nevnte rentesatser på sjon. Yara har et veletablert system for kredittstyring med etablerte grenser 100 basispunkter ved utgangen av året ville økt/redusert resultatet med både på kunde- og landnivå. Som følge av Yaras geografiske utbredelse og samme beløp. betydelige antall kunder er det ingen vesentlige konsentrasjoner av kredittrisiko. Selskapet forventer derfor ikke vesentlige tap relatert til kredittrisiko RÅVARERISIKO hverken på kundeporteføljen eller på finansielle instrumenter. Risikofaktor En stor andel av Yaras driftsinntekter kommer fra salg av ammoniakk, Yara kan bruke ulike metoder for å redusere kredittrisiko for utvalgte urea og andre gjødselprodukter som generelt kan klassifiseres som råvarer. fordringer. Disse metodene inkluderer bruk av remburser, bankgarantier og Yara kjøper også naturgass, elektrisitet og andre råvarer. Prisen på disse forsikringsavtaler. Effekten av reduksjon i kredittrisiko anses ikke for å være råvarene kan svinge og dermed føre til variasjoner i Yaras inntjening. vesentlig for konsernet. Risikoreduserende tiltak FINANSIERING- OG LIKVIDITETSRISIKO For å håndtere disse risikiene prioriterer Yara finansiell styrke gjennom en Risikofaktor lav gjeldsgrad og god likviditet. Yara benytter derivater for å sikre enkelte Kapitalstrukturen i konsernet består av gjeld fra låneopptak som vist i eksponeringer mot prisrisiko. I tillegg benyttes råvarederivater i begrenset notene 25 og 27, kontanter og kontantekvivalenter samt egenkapital grad for posisjonstakning innenfor rammer etablert i henhold til Yaras tilhørende aksjeeiere i morselskapet, bestående av innskutt egenkapital og retningslinjer for riskostyring. Et begrenset antall ordinære salgs- og kjøps- opptjent egenkapital som vist i notene 20, 21 og oppstilling av endringer i kontrakter inneholder koblinger til priser på andre produkter som blir ansett egenkapital. å være innebygde derivater som innregnes til virkelig verdi. Årsaken til at slike priskoblinger inkluderes i kontraktene er normalt å sikre en margin Risikoreduserende tiltak for Yara. Nærmere informasjon om råvarederivater er gitt i avsnittet om Et hovedelement i finansieringsstrategien er at finansieringen av Yara skal derivater nedenfor. Utover dette er det ingen andre finansielle instrumenter bestå av langsiktige låneavtaler basert på forskjellige kilder i kapitalmarke- som er eksponert for råvarerisiko. dene for å unngå avhengighet av enkeltinstitusjoner eller enkeltmarkeder. Yara styrer likviditetsrisiko ved å ha tilstrekkelige reserver og kommit- KREDITTRISIKO terte banklån samt ved løpende overvåkning av fremtidige og faktiske Risikofaktor kontantstrømmer. Yara vil søke å oppnå en jevn avdragsprofil og har sikret Eksponering for kredittrisiko tilsvarer bokført verdi for hver gruppe av kommiterte, ubenyttede kredittfasiliteter som gir finansiell fleksibilitet. finansielle eiendeler, inkludert derivater, som er innregnet i konsolidert oppstilling av finansiell stilling. Inkludert i notene 25 og 27 er oversikt over utrukne fasiliteter som konsernet har for å redusere likviditetsrisiko. Kredittrisiko relatert til motpartens manglende evne til å oppfylle betingelsene i Yaras kontrakter knyttet til finansielle instrumenter er normalt be- grenset til det beløpet som motpartens forpliktelser eventuelt overskrider Yaras forpliktelser med. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 117 Forfall i henhold til kontrakter for finansielle forpliktelser, inkludert rentebetalinger og uten effekten av avregningsordninger: 31. desember 2014 Kontraktsmessige kontantstrømmer Ved påkrav 6 måneder eller mindre (4.460) (4.461) (7) (3.866) (569) (11) (8) - (10.954) (13.063) - (333) (323) (1.907) (8.179) (2.322) Bokført verdi NOK millioner 6-12 måneder 1-2 år 2-5 år Mer enn 5 år Ikke-derivative finansielle forpliktelser Kortsiktig rentebærende gjeld Langsiktig rentebærende gjeld 1) Påløpte rentekostnader (92) (92) - (92) - - - - Leverandørgjeld (9.504) (9.483) (50) (9.210) (224) - - - Lønnsrelatert gjeld og merverdiavgift (1.778) (1.787) (38) (1.644) (105) (1) - - Andre kortsiktige forpliktelser (1.261) (1.260) - (1.086) (175) - - - Andre langsiktige forpliktelser (431) (487) - (1) (1) (267) (201) (18) Utgående strøm (5.856) - (1.838) (36) (58) (2.483) (1.441) Inngående strøm 5.922 - 1.923 39 65 2.445 1.451 (446) - (22) (32) (111) (282) - 21 - 21 - - - - Utgående strøm (494) - (76) (46) (58) (100) (214) Inngående strøm 481 - 88 36 124 107 126 (31.005) (95) (16.136) (1.436) (2.224) (8.701) (2.418) Kontraktsmessige kontantstrømmer Ved påkrav 6 måneder eller mindre 6-12 måneder 1-2 år 2-5 år Mer enn 5 år (500) (500) (96) (365) (39) - - - (9.659) (11.329) - (1.057) (3.302) (546) (2.853) (3.571) Derivative finansielle instrumenter Frittstående finansielle derivater Råvarederivater 113 (425) Utgående strøm Inngående strøm Derivater utpekt som sikringsinstrument Sum 49 (28.744) 1) Inkludert første års avdrag av langsiktig gjelds som beløper seg til NOK 345 millioner. 31. desember 2013 omarbeidet 1) Bokført verdi NOK millioner Ikke-derivative finansielle forpliktelser Kortsiktig rentebærende gjeld Langsiktig rentebærende gjeld 2) Påløpte rentekostnader (106) (106) - (106) - - - - Leverandørgjeld (7.810) (7.809) (48) (7.734) (27) - - - Lønnsrelatert gjeld og merverdiavgift (1.334) (1.336) (31) (1.218) (85) - - - Andre kortsiktige forpliktelser (366) (366) (2) (193) (171) - - - Andre langsiktige forpliktelser (47) (47) - (1) (1) (4) (28) (13) Utgående strøm (1.904) - (1.904) - - - - Inngående strøm 1.928 - 1.928 - - - - (416) - (63) (16) (64) (151) (123) - - - - - - - Derivative finansielle instrumenter Frittstående finansielle derivater Råvarederivater 24 (334) Utgående strøm Inngående strøm Derivater utpekt som sikringsinstrument 135 Utgående strøm Inngående strøm Sum (19.997) (67) - - (34) (34) - - 204 - 84 12 54 54 - (21.749) (177) (10.629) (3.663) (594) (2.978) (3.707) 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Inkludert første års avdrag av langsiktig gjelds som beløper seg til NOK 3.826 millioner. 118 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Derivater NOK millioner 2014 2013 omarbeidet 1) Virkelig verdi derivater Valutaterminkontrakter 19 24 Rentebytteavtaler utpekt som sikringsinstrument 81 135 Rentebytteavtaler Innebygde derivater i kjøps- og salgskontrakter Råvarederivater 62 - (423) (336) (2) 2 (264) (176) Anleggsmidler 144 135 Omløpsmidler 107 117 Langsiktige forpliktelser (399) (338) Kortsiktige forpliktelser (115) (90) Balanse 31. desember (264) (176) NOK millioner 2014 2013 Valutaterminkontrakter, nominelt beløp 3.763 2.862 Balanse 31. desember Derivater presentert i oppstilling av finansiell stilling 1) Se note 36 for mer informasjon. Yara er kommitert på følgende åpne valutaterminkontrakter: Alle åpne valutaterminkontrakter per 31. desember 2014 har forfall i 2015. Kjøpsposisjoner er hovedsakelig i US dollar mot norske kroner. Salgsposisjoner er hovedsakelig i euro og andre operasjonelle valutaer mot norske kroner. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 Note 119 29 Sikringsbokføring VIRKELIG-VERDI-SIKRING I desember 2014 utpekte Yara en ny portefølje av langsiktig NOK rente- NOK obligasjonsgjeld bytteavtaler som sikringsinstrumenter. Den sikrede risikoen er endringen i To langsiktige NOK rentebytteavtaler har vært utpekt som sikringinstru- virkelig verdi grunnet endring i risikofri rente (NIBOR) på NOK 1.300 milli- ment siden 2011. Den sikrede risikoen er endringen i virkelig verdi grunnet oner obligasjonsutstedelsen fra 2014. Rentebytteavtalene har forskjellige endring i risikofri rente (NIBOR) på NOK 1.000 millioner obligasjonsutste- rentebetalingsdatoer (kvartalsvis kontra årlig), men identisk rentegrunnlag delsen fra 2009. Rentebytteavtalene har forskjellige rentebetalingsdatoer og forfall og forventes å være svært effektive. (halvårlig kontra årlig), men identisk rentegrunnlag og forfall i forhold til sikret gjeld og forventes å være svært effektive. To andre langsiktige USD obligasjonsgjeld NOK rentebytteavtaler utpekt som sikringsinstrument forfalt i mars 2014 Den langsiktige USD rentebytteavtalen utpekt som sikringsinstrument forfalt sammen med den sikrede gjelden. Sikringen var svært effektiv i perioden i desember 2014 sammen med den sikrede gjelden. Sikringen var svært ef- den var aktiv. fektiv i perioden den var aktiv. Per 31. desember 2014 er det ingen virkelig verdi-sikringsinstrumenter knyttet til utestående USD gjeld. NOK millioner 2014 2013 Virkelig verdi sikring av USD obligasjonsgjeld Endring i virkelig verdi av rentebytteavtaler (1) 5 Endring i virkelig verdi av obligasjoner 1 (5) Ineffektivitet - - Tap på virkelig verdi sikring inkludert i bokført verdi av fastrente-gjeld - (27) Virkelig verdi sikring av NOK obligasjonsgjeld Endring i virkelig verdi av rentebytteavtaler 13 13 Endring i virkelig verdi av obligasjoner (10) (18) 3 (4) (34) (41) Ineffektivitet Tap på virkelig verdi sikring inkludert i bokført verdi av fastrente-gjeld KONTANTSTRØMSIKRING I 2004 og 2009 benyttet Yara rentebytteavtaler til å sikre fremtidige kontantstrømmer på inntil USD 300 millioner av obligasjonen utstedt i desember 2004 og en fremtidig treasuryrenteavtale til å sikre fremtidige kontantstrømmer på inntil USD 300 millioner av obligasjonen utstedt i juni 2009. Tap på disse kontraktene ble innregnet direkte mot egenkapitalen og vil bli reklassifisert som rentekostnad og utsatt skattefordel over obligasjonens varighet (utløper i 2014 og 2019). Yara benyttet i 2014 en fremtidig treasuryrenteavtale til å sikre en fremtidig kontantstrøm på USD 350 millioner fra en planlagt obligasjonsustedelse. Tapet på disse kontraktene er innregnet direkte egenkapitalen og vil bli reklassifisert til rentekostnader og utsatt skattefordel frem til obligasjonen forfaller. NOK millioner 2014 2013 (13) (13) 4 4 Beløp reklassifisert som rentekostnad (5) (7) Relatert utsatt skattefordel 1 1 Kontantstrømsikring av 2004-obligasjon Beløp reklassifisert som rentekostnad Relatert utsatt skattefordel Kontantstrømsikring av 2009-obligasjon SIKRING AV NETTOINVESTERING Den 31. desember 2014 hadde konsernet totalt USD 780 millioner (2013: USD 780 millioner) i gjeld klassifisert som sikring av nettoinvesteringer i utenlandske foretak. Sikringene anses for å være svært effektive. Pr. 31. desember 2014 hadde sikringene en positiv virkelig verdi på NOK 560 millioner innregnet i øvrige resultatelementer (2013: negative NOK 122 millioner). Det er ikke påvist noen ineffektiviteter i 2014 eller 2013. 120 Note 30 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Finansielle instrumenter Nedenfor er en oversikt over gevinster og tap fra finansielle instrumenter regnskapsført i konsolidert resultatregnskap og konsolidert oppstilling over totalresultat, herunder beløp som er innregnet ved avhending av finansielle instrumenter: NOK millioner Noter Derivater målt til virkelig verdi i resultatregnskap Derivater klassifisert som sikringsinstrument Utlån og fordringer 2) Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Sum 2014 Konsolidert resultatregnskap Gevinst/(tap) fra råvarebaserte derivater 28 2 - - - - 2 Renteinntekter/(-tap) og andre finansinntekter/(-tap) 28 - 17 - 56 - 73 Valutagevinst/(-tap) 28 23 - - - - 23 Konsolidert oppstilling over totalresultat 2) Investeringer tilgjengelig for salg - endring i virkelig verdi Sikring av netto investeringer i utenlandsk virksomhet - - - (16) - (16) 29 - - - - (934) (934) 29 - 18 - - - 18 - - - (20) - (20) 26 35 - 21 (934) (853) 305 Justeringer knyttet til reklassifisering av: - sikring av fremtidig kontantstrøm - investeringer som har vært tilgjengelige for salg og er avhendet i løpet av året 1) Sum 2013 Omarbeidet 3) Konsolidert resultatregnskap Gevinst/(tap) fra råvarebaserte derivater 28 305 - - - - Renteinntekter/(-tap) og andre finansinntekter/(-tap) 28 - (1) - 7 - 6 Valutagevinst/(-tap) 28 56 - - - - 56 Konsolidert oppstilling over totalresultat 2) Investeringer tilgjengelig for salg - endring i virkelig verdi Sikring av netto investeringer i utenlandsk virksomhet - - - 32 - 32 29 - - - - (405) (405) 29 - 20 - - - 20 - - - - - - 361 18 - 39 (405) 13 Justeringer knyttet til reklassifisering av: - sikring av fremtidig kontantstrøm - investeringer som har vært tilgjengelige for salg og er avhendet i løpet av året 1) Sum 1) Effekten av valutaveksling for andre finansielle instrumenter enn derivater er ikke inkludert i oversikten. 2) Verdier er rapportert før skatt. 3) Se note 36 for mer informasjon. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 121 BOKFØRTE VERDIER I OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING, PRESENTERT MED VIRKELIG VERDI PER KATEGORI NOK millioner Noter Derivater målt til virkelig verdi i resultatregnskap Derivater klassifisert som sikringsinstrument Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg 62 81 1.984 176 - - 8 Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Ikke finansielle eiendeler og gjeld Sum Driftsmidler Andre langsiktige eiendeler 15 Langsiktig lån til felleskontrollert virksomhet 426 2.729 8 Omløpsmidler Kundefordringer 18 - - 12.100 - - 12.100 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 19 107 - 2.381 - 1.693 4.181 Andre likvide midler 20 - - 15 - - 15 20 - - 3.591 - - 3.591 Kontanter og bankinnskudd Langsiktige forpliktelser Andre langsiktige forpliktelser Langsiktig rentebærende gjeld (393) - - - (431) (165) (989) 25 - - - - (10.609) - (10.609) 26 (88) - - - (12.542) (1.998) (14.628) - - - - (92) (750) (843) - - - - (4.460) - (4.460) Kortsiktige forpliktelser Leverandørgjeld og annen gjeld Andre kortsiktige forpliktelser Banklån og annen rentebærende gjeld 27 Første års avdrag på langsiktig lån 25 Sum Virkelig verdi 1) Ikke resultatført gevinst/tap - - - - (345) - (345) (311) 81 20.079 176 (28.480) (795) (9.250) (311) 81 20.079 176 (29.599) - - - - (1.119) 1) Ikke resultatført tap på finansielle eiendeler målt til amortisert kost skyldes hovedsakelig langsiktig rentebærende gjeld med fastrente. Se note 25. 31. desember 2013 Omarbeidet 1) NOK millioner Noter Derivater målt til virkelig verdi i resultatregnskap Derivater klassifisert som sikringsinstrument Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost - 135 839 227 - 342 1.541 - - 7 - - - 7 Ikke finansielle eiendeler og gjeld Sum Driftsmidler Andre langsiktige eiendeler 15 Langsiktig lån til felleskontrollert virksomhet Omløpsmidler Kundefordringer 18 - - 9.339 - - - 9.339 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 19 117 - 1.084 - - 2.175 3.377 Andre likvide midler 20 - - 1 - - - 1 Kontanter og bankinnskudd 20 - - 6.824 - - - 6.824 Langsiktige forpliktelser Andre langsiktige forpliktelser Langsiktig rentebærende gjeld (338) - - - (47) (185) (569) 25 - - - - (5.833) - (5.833) 26 (90) - - - (9.511) (2.361) (11.961) - - - - (106) (1.008) (1.114) Kortsiktige forpliktelser Leverandørgjeld og annen gjeld Andre kortsiktige forpliktelser Banklån og annen rentebærende gjeld 27 - - - - (500) - (500) Første års avdrag på langsiktig lån 25 - - - - (3.826) - (3.826) (310) 135 18.095 227 (19.822) (1.037) (2.713) (310) 135 18.097 227 (18.984) - - 2 - (838) Sum Virkelig verdi 2) Ikke resultatført gevinst/tap 1) Se note 36 for mer informasjon. 2) Ikke resultatført tap på finansielle eiendeler målt til amortisert kost skyldes hovedsakelig langsiktig rentebærende gjeld med fastrente. Se note 25. 122 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap PRINSIPPER FOR BEREGNING AV VIRKELIG VERDI Råvarederivater og innebygde derivater Nedenstående oppsummerer metoder og forutsetninger benyttet ved Enkelte av konsernets kjøps- og salgskontrakter er derivater eller inne- beregning av virkelig verdi for finansielle instrumenter. holder innebygde derivater som er innenfor IAS 39. Derivater er etter IAS 39 innregnet i oppstilling av finansiell stilling til virkelig verdi med Egenkapitalinstrumenter tilgjengelig-for-salg verdiendringer innregnet i det konsoliderte resultatregnskapet. Kategorien Virkelig verdi på investeringer i børsnoterte selskaper er basert på sist no- råvarederivater omfatter derivater med en rekke forskjellige karakteristikker terte markedspriser ved årsskiftet. Tilgjengelig-for-salg instrumenter som og omfatter både råvarebaserte finansielle kontrakter og ikke-finansielle ikke er handlet i aktive markeder er målt til nylige markedstransaksjoner og kjøps og salgskontrakter med løpetid hovedsakelig fra 3 måneder til 8 år. verdsettelsesteknikker. Det er brukt en tilnærming med mest mulig bruk av markedspriser og minst mulig bruk av enhetsspesifikke forutsetninger Virkelig verdi av råvarekontrakter er urealiserte gevinster og tap represen- når målingen er basert på verdsettelsesteknikker. tert ved nåverdi av fremtidige gevinster og tap hvor prisen er fastsatt før levering. Virkelig verdi av innebygde derivater er beregnet som nåverdi av Kundefordringer og andre fordringer differansen mellom pris av en ikke nært relatert råvare (innebygd derivat) Rentefrie kortsiktige fordringer neddiskonteres hvis det har vesentlig og en prismodell som på beste måte reflekterer markedspris av råvare i betydning for virkelig verdi. Balanseført beløp er redusert for verdifall på kontrakten. Alle råvarekontrakter er bilaterale kontrakter eller innebygde fordringer og reflekterer et rimelig anslag for virkelig verdi. derivater i bilaterale kontrakter som det ikke eksisterer et aktivt marked for. Virkelig verdi for alle poster i denne kategorien er derfor beregnet ved Kontanter og kontantekvivalenter bruk av verdsettelsesteknikker, hvor det i så stor utstrekning som mulig Virkelig verdi er antatt å tilsvare balanseført verdi. benyttes markedsinformasjon og forutsetninger som reflekterer de faktorer en markedsaktør ville vurdert for å fastsette en pris og foretakspesifikk Langsiktig rentebærende gjeld og andre langsiktige forpliktelser informasjon i så liten grad som mulig. Virkelig verdi av råvarekontrakter er Virkelig verdi, som er fastsatt for noteopplysningsformål, er beregnet ba- spesielt sensitiv for endringer i fremtidige råvarepriser. Ingen av derivatene sert på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer fra hovedstol og renter. i denne kategorien er utpekt i sikringsrelasjoner. Siden det ikke er noe aktivt marked med kursnoteringer, har Yara brukt verdsettelsesmetoder for å estimere virkelig verdi. Den er estimert ved å VERDSETTELSESHIERARKIET bruke LIBOR med forskjellige forfall som en referanserente og legge til en Tabellen nedenfor analyserer finansielle instrumenter balanseført til virkelig kredittmargin utledet fra nylige gjennomførte transaksjoner eller annen verdi etter verdsettelsesmetode per 31. desember 2014. De forskjellige informasjon tilgjengelig. nivåene har blitt definert som følger: Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av kvoterte priser fra aktive Rentefrie kortsiktige forpliktelser neddiskonteres hvis dette har vesentlig markeder for identiske finansielle instrumenter. Ingen justering betydning for virkelig verdi. Virkelig verdi er vurdert å tilsvare balanseført foretas med hensyn til disse prisene. beløp. Nivå 2: Virkelig verdi måles med bruk av annen observerbar input enn Valutakontrakter og rentebytteavtaler den som benyttes på nivå 1, enten direkte (priser) eller indirekte Virkelig verdi av valutakontrakter og rentebytteavtaler er basert på noterte (utledet fra priser). markedspriser, hvis tilgjengelig. Hvis noterte markedspriser ikke er tilgjengelig estimeres virkelig verdi som differansen mellom kontraktuell Nivå 3: Virkelig verdi måles med bruk av input som ikke baseres på forwardpris og dagens forwardpris for kontraktens gjenværende løpetid observerbare markedsdata (ikke-observerbar input). neddiskontert med risikofri rente (basert på statsobligasjoner). Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 123 2014 NOK millioner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Egenkapitalinstrumenter tilgjengelig-for-salg - - 176 176 Valutakontrakter - 86 - 86 Rentederivat - 62 - 62 Rentebytteavtale klassifisert som sikringsinstrument - 81 - 81 Råvarederivater og innebygde derivater - 2 18 21 Sum eiendeler til virkelig verdi - 232 194 426 Valutakontrakter holdt for omsetning - (34) (2) (36) Råvarederivater og innebygde derivater - - (446) (446) Sum forpliktelser til virkelig verdi - (34) (448) (482) I perioden har det ikke vært noen overføringer mellom nivåer. Tabellen nedenfor viser en avstemning mellom inngående balanse til utgående balanse per 31. desember 2014 for virkelig verdi vurderinger i nivå 3 i verdsettelseshierarkiet: Egenkapitalinstrumenter tilgjengelig-for-salg Derivater - eiendeler Derivater - forpliktelser Sum 227 80 (416) (110) i resultatregnskapet 56 (60) 24 20 I øvrige resultatelementer (35) - - (35) Salg (82) - - (82) 10 (2) (57) (48) 176 18 (448) (255) NOK millioner Balanse 1. januar Sum gevinster og tap: Omregningsdifferanse Balanse 31. desember Tabellen nedenfor viser en avstemning mellom inngående balanse til utgående balanse per 31. desember 2013 omarbeidet for virkelig verdi vurderinger i Nivå 3 i verdsettelseshierarkiet: 2013 Omarbeidet 1) NOK millioner Balanse 1. januar Egenkapitalinstrumenter tilgjengelig-for-salg Derivater - eiendeler Derivater - forpliktelser Sum 170 71 (657) (416) Sum gevinster og tap: i resultatregnskapet - 9 254 263 I øvrige resultatelementer 32 - - 32 Omregningsdifferanse 25 - (13) 12 227 80 (416) (110) Balanse 31. desember 1) Se note 36 for mer informasjon. Selv om Yara mener at estimatene på virkelig verdi er riktige, kan bruk av forskjellige forutsetninger medføre måling av en annen virkelig verdi. For måling av virkelig verdi på nivå 3 av verdsettelseshierarkiet ville en endring av en eller flere av de brukte forutsetningene til alternative forutsetninger innenfor et rimelig mulighetsområde gitt følgende effekter: 124 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Sensitivitetseffekter ved måling av virkelig verdi for nivå 3 Finansielle Instrumenter: Effekt på gevinst eller tap NOK millioner Effekt på andre resultatelementer Gunstig (Ugunstig) Innebygd derivat i energikontrakt (20% reduksjon/økning i pris for ammoniakk) 226 (347) Innebygd derivat i energikontrakt (20% økning/reduksjon i pris for oljeprodukt) 28 (28) - - Ikke-børsnotert egenkapitalinstrument (20% økning/reduksjon i elektrisitetspris) - (24) 40 (16) 254 (399) 40 (16) Sum Gunstig (Ugunstig) De gunstige og ugunstige effektene på innebygd derivat i energikontrakt er kalkulert ved å øke / redusere forward-priser for ammoniakk eller relevant oljeprodukt med 20% for hele kontraktens løpetid, også for langsiktige kontrakter. Alle andre variabler er holdt konstant. De gunstige og ugunstige effektene på virkelig verdi av de ikke-børsnoterte egenkapitalinstrumentene er kalkulert ved å bruke samme modell, men øke / redusere forward elektrisitetsprisene i modellen med 20%. Alle andre variabler er holdt konstant. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 Note 125 31 Pantstillelser og garantiansvar NOK millioner 2014 2013 Balanseført gjeld som er sikret ved pant o.l. 2.163 781 Maskiner og utstyr 3.806 3.510 Bygninger og fabrikker 1.988 1.561 592 141 Balanseført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet Varelagre 1) Andre eiendeler (inkludert tomter og aksjer) 1) Sum 1.029 121 7.415 5.334 1 3 Garantier o.l. i konsernet (ikke balanseført) Ansvar for diskonterte veksler Garantier for gjeld i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 11 - Ikke-finansielle morselskapsgarantier 8.490 6.200 Ikke-finansielle bankgarantier 1.019 801 Sum 9.521 7.003 1) Økningen i varelagre og andre eiendeler skyldes hovedsakelig eiendeler stilt som sikkerhet for arbeidskapitalslån i Galvani. Balanseført gjeld som er sikret ved pant har økt med NOK 1.382 millioner Garantier utstedt til offentlige myndigheter for å dekke skyldig merver- fra 2013 som en effekt av oppkjøpene i Latin-Amerika. Verdien av eiende- diavgift og skattegjeld er ikke inkludert siden disse beløpene er inkludert i ler stilt som sikkerhet har økt tilsvarende. Yaras konsoliderte oppstilling av finansiell stilling. Lånegarantier som står i navnet til tilknyttede selskaper og felleskontroller- Volumet av ikke-finansielle garantier økte med NOK 2.518 millioner sam- te virksomheter er morselskapsgarantier som dekker eksterne trekkfasili- menlignet med 2013. Økningen er hovedsakelig relatert til gjødselsdistri- teter som er utstedt til disse enhetene. Dersom den garanterte enheten busjon, energileveranser og skipsbyggingskontrakter. Økningen reflekterer misligholder forpliktelsen, kan Yara bli bedt om å dekke tapet begrenset til også svakere norsk krone mot de fleste av Yaras valutaer. garantisummen. Lånegarantier utstedt på vegne av konsoliderte selskaper er ikke inkludert siden denne gjelden vil være inkludert i Yaras konsoliderte BETINGET ANSVAR FOR FORPLIKTELSER OPPSTÅTT FØR UTFI- oppstilling av finansiell stilling. Garantiforpliktelsene knyttet til denne type SJONERINGEN FRA NORSK HYDRO ASA garantier vil til enhver tid være begrenset til lånesaldo. Etter bestemmelsene i Allmennaksjeloven kan Yara ha et betinget ansvar for forpliktelser etablert av Norsk Hydro ASA (Hydro) før fisjonen, med mindre Ikke-finansielle garantier består av kommersielle garantier relatert til rettighetshaverne spesifikt har gitt avkall på sin rett til å kreve betaling (eller kontraktsforpliktelser (anbudsgarantier, leveringsgarantier og betalings- andre rettigheter) i medhold av loven. Som følge av utskillelsen av Hydros garantier) som ikke er inkludert som gjeld i Yaras konsoliderte oppstilling olje- og gassdivisjon i 2007 kan det nå være enten Hydro eller Statoil ASA av finansiell stilling, samt garantier stilt overfor offentlige myndigheter som hefter for disse forpliktelsene. Alle slike garantier er utløpt eller gitt (hovedsakelig i forbindelse med toll og refusjon av merverdiavgift). Disse avkall på ved utgangen av 2014. garantiene er utstedt på vegne av morselskapet, datterselskaper og tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Ved eventuelt mislighold Hydro har også udekkede pensjonsforpliktelser. I henhold til norsk lov vil av forpliktelsene i henhold til en kontrakt eller offentlig påbud, kan Yara bli Yara være solidarisk ansvarlig for disse forpliktelsene i den utstrekning de bedt om å dekke tapet begrenset til garantisummen. har oppstått før fisjonstidspunktet. Hydros udekkede pensjonsforpliktelser, beregnet etter Hydros regnskapsprinsipper, utgjorde omlag NOK 2 milliarder Garantier utstedt for å dekke pensjonsforpliktelser er inkludert i den på fisjonstidspunktet 24. mars 2004 og er redusert med utbetalinger gjort utstrekning garantibeløpet overskrider forpliktelsen inkludert i Yaras konso- etter dette tidspunkt. liderte oppstilling av finansiell stilling. 126 Note 32 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Kontraktsforpliktelser og fremtidige investeringer NOK millioner Investeringer 2015 Investeringer deretter Sum investeringer 2.325 1.753 4.078 157 - 157 13 - 13 2.495 1.753 4.248 Kontraktsforpliktelser for investeringer i varige driftsmiddel Kontraktsforpliktelser for andre fremtidige investeringer Kontraktsforpliktelser for investeringer i eller egenutvikling av immaterielle eiendeler Sum Yara har kommunisert utad vekstinvesteringer på NOK 4,7 milliarder i tidsrommet 2015-2017 for prosjekter ved anleggene i Porsgrunn, Köping, Uusikaupunki og Pilbara Nitrates. Av denne summen er NOK 998 millioner inkludert i tabellen over som kontraktsmessige forpliktelser. Kontraktsforpliktelser i selskaper innregnet etter egenkapitalmetoden Investeringer 2015 Investeringer deretter Sum investeringer Kontraktsforpliktelser for investeringer i varige driftsmidler 710 - 710 Sum 710 - 710 NOK millioner Tallene i tabellen over er presentert på 100% basis. Yaras andel av kontraktsforpliktelser i selskaper innregnet etter egenkapitalmetoden er i 2015 NOK 205 millioner. Forpliktelsene er i hovedsak relatert til vedlikeholdsinvesteringer i Qafco. ”TAKE-OR-PAY” OG ANDRE LANGSIKTIGE KONTRAKTER Yara har inngått langsiktige kontrakter med faste betalingsforpliktelser for å sikre transportkapasitet, råvarer og tilgang på energi. Yara har markedsføringsog ”off-take”- avtaler med flere av datterselskapene, se note 13. Ikke kansellerbare forpliktelser per 31. desember 2014 NOK millioner Sum 2015 6.044 2016 2.883 2017 3.199 2018 2.664 2019 2.429 Deretter 2.283 Sum 19.501 Ikke kansellerbare forpliktelser er i hovedsak relatert til gass- og råvarekontrakter. Beløpene er beregnet basert på minimum kontraktsfestet volum og markedspriser per 31. desember 2014. Yara betalte ikke vesentlige beløp for å tilfredsstille ”take-or-pay”-klausuler i 2014. NOK millioner Salgsforpliktelser 1) 2015 2016 2017 2018 2019 Sum 2.041 227 177 156 156 2.757 1) Salgsforpliktelser er i hovedsak relatert til industrisegmentet. For mer informasjon angående fremtidige forpliktelser, se note 23 for fremtidige forpliktelser relatert til pensjoner, note 24 for avsetninger og betingede forpliktelser og note 33 for fremtidige forpliktelser knyttet til leieavtaler. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 Note 127 33 Forpliktelser relatert til operasjonelle og finansielle leieavtaler OPERASJONELLE LEIEAVTALER Leasing av driftsmidler som bygninger, kontorer, utstyr og fartøy. Totale fremtidige leieavtaler som er ikke-kansellerbare er: NOK millioner 2014 2013 omarbeidet 1) Innen år 1 1.388 1.047 Innen år 2 850 775 Innen år 3 505 460 Innen år 4 350 283 Innen år 5 261 205 Etter 5 år 1.049 572 Sum 4.403 3.343 1) Se note 36 for mer informasjon. Yara har inngått en rekke operasjonelle leieavtaler på skip på grunn av den strategiske betydningen som fraktkapasitet av ammoniakk har for Yaras virksomhet. Forpliktelsene vedrørende disse utgjør hoveddelen av de samlede fremtidige leieforpliktelsene med NOK 1.434 millioner. Forpliktelsene under de forskjellige avtalene varierer basert på kontraktslengde for hver skip. Ingen kjøpsopsjoner eksisterer for skipene. Det er ingen restriksjoner som følge av leieavtalene vedrørende utbytte eller økning av gjeld. For noen av skipene er det i leieavtalen fornyelsesopsjoner som Yara kan utøve. Operasjonelle leiekostnader inkludert i driftskostnader utgjør: NOK millioner Operasjonelle leiekostnader 2014 2013 omarbeidet 1) (1.493) (1.342) 1) Se note 36 for mer informasjon. Av de operasjonelle leiekostnadene er NOK 1.267 millioner (2013: NOK 1.160 millioner) inkludert i råmaterialer, energi- og fraktkostnader i det konsoliderte resultatregnskapet. Resterende beløp er presentert som en del av andre driftskostnader. FINANSIELLE LEIEAVTALER Leasing av driftsmidler som bygninger, kontorer, maskiner og utstyr. Totale fremtidige leieavtaler som er ikke-kansellerbare er: 2014 NOK millioner 2013 omarbeidet 1) Nominell verdi Virkelig verdi Nominell verdi Virkelig verdi Innen år 1 55 51 37 33 Innen år 2 43 39 30 26 Innen år 3 55 48 28 22 Innen år 4 52 44 27 20 Innen år 5 50 39 27 18 Etter 5 år 164 69 76 40 Sum 419 290 226 159 1) Se note 36 for mer informasjon. Det er ingen restriksjoner knytte til leieavtaler, hverken relatert til dividende eller andre forpliktelser. Forlengelse- eller kjøpsopsjoner er vanlig blant Yaras finansielle leieavtaler. Se note 12 for informasjon knyttet til bokført verdi av eiendeler som inngår i finansielle leieavtaler. 128 Note Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap 34 Nærstående parter DEN NORSKE STAT YARA PENSJONSKASSE Per 31. desember 2014 eide Den Norske Stat 100.026.133 aksjer i Yara En av Yara International ASAs pensjonsordninger inngår i Yaras Pensjons- International, tilsvarende en eierandel på 36,21% av det samlede antall kasse. Denne ordningen er stengt for nye medlemmer fra juli 2006. I utstedte aksjer. På samme dato eide Folketrygdfondet 14.491.421 aksjer, løpet av 2014 har Yara bidratt til pensjonskassen gjennom bruk av midler tilsvarende en eierandel på 5,25% av det samlede utstedte aksjer. fra premiefondet i pensjonskassen. TILKNYTTEDE SELSKAPER OG FELLESKONTROLLERT STYRET VIRKSOMHET Styrets medlemmer velges for to år av gangen. Deres rettigheter og Transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er forpliktelser som styremedlemmer fremgår av selskapets vedtekter og beskrevet i note 13.norsk lov. Selskapet har ingen vesentlige avtaler hvor et styremedlem har betydelig interesse. Styremedlemmers godtgjørelse 2014 og aksjeinnehav 31. desember 2014 NOK tusen, unntatt antall aksjer Godtgjørelse Antall aksjer Leif Teksum, Styreformann (fra 5. mai 2014) 1) 341 1.000 Bernt Reitan, Styreformann (til 5. mai 2014) 1) 180 - 225 - 140 - Elisabeth Harstad (til 5. mai 2014) Juha Rantanen (til 5. mai 2014) Hilde Merete Aasheim Geir Isaksen 2) 1) 2) 1) Hilde Bakken (fra 5. mai 2014) 1) John Gabriel Thuestad (fra 5. mai 2014) Rune Asle Bratteberg Guro Mauset 2) 2) 3) 3) Geir O. Sundbø 3) 424 - 304 84 202 - 318 - 369 124 284 148 284 96 1) Medlemmer av kompensasjonsutvalget i 2014. 2) Medlemmer av revisjonsutvalget i 2014. 3) Rentefritt lån på NOK 11.993 gitt gjennom en stiftelse i forbindelse med aksjekjøpsprogrammet. Godtgjørelse til styremedlemmer var NOK 2.640 tusen i 2013 sammenlignet med NOK 3.072 tusen i 2014. Det foreligger ingen avtale for styreleder eller styremedlemmer om ytterligere godtgjørelse ved et eventuelt opphør av eller endring i stilling. Varamedlemmers godtgjørelse 2014 og aksjeinnhav 31. desember 2014 Per Rosenberg 1) Kari Marie Nøstberg Inge Stabæk 2) 1) Karl Edvard Juul Vigleik Heimdal 1) 1) Rentefritt lån på NOK 11.993 gitt gjennom en stiftelse i forbindelse med aksjekjøpsprogrammet. 2) Rentefritt lån på NOK 5.911 gitt gjennom en stiftelse i forbindelse med aksjekjøpsprogrammet. Godtgjørelse Antall aksjer - 243 - 260 - 281 - 101 - 425 Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 129 Konsernledelsen: Godtgjørelse og antall aksjer 31. desember 2014 Resultatavhengig lønn 3) Antall aksjer Påløpt ikke utbetalt kompensasjon 5) 906 6.168 1.561 1.386 25.413 1.552 649 4.992 2.380 266 984 14.318 1.895 1.178 95 593 8.441 2.633 - - 51 53 2.478 528 2.363 757 469 280 658 7.258 1.016 Langsiktig insentivplan 1) Andre ytelser NOK tusen, unntatt antall aksjer Lønn Torgeir Kvidal (Konsernsjef fra 7. oktober 2014) 3.228 1.074 697 234 Jørgen Ole Haslestad (til 7. oktober 2014) 4.570 1.633 1.739 190 Gerd Löbbert 5.104 2.338 1.278 274 Egil Hogna 3.393 1.363 846 Yves Bonte 4.705 2.140 467 Thor Giæver (fra 13. oktober 2014) Trygve Faksvaag Elin Tvedt (til 31. mai 2014) 4) 2) Pensjonsytelser 643 209 - 76 113 1.627 213 1.458 - 500 375 336 946 902 Bente Slaatten 2.194 698 437 282 599 4.433 946 Alvin Rosvoll 2.620 1.020 653 324 1.179 4.946 1.413 4) Kaija Korolainen (fra 1. juni 2014) 4) 1) Fast kontantbeløp som en del av langsiktig insentivplan (se beskrivelse av ordningen på side 130). 2) Grunnlønnen til konsernledelsen for de norske ansatte økte i snitt med 3%. For medlemmer av konsernledelsen i Belgia, økte lønnen med kun 2% på grunn av lønnsmoderasjon i Belgia. Lønnen til medlemmer av konsernledelsen i Belgia er påvirket av valutaeffekter med 7%. Utviklingen i grunnlønn og faktisk utbetalt lønn kan variere fra et år til et annet på grunn av ordningen med utbetaling av norske feriepenger. En endring i benyttede antall feriedager og/eller årlig feriekvote påvirker utbetalt lønn. 3) Bonus opptjent i 2013, utbetalt i 2014. 4) Elin Tvedt var konstituert personaldirektør fra 1. januar til 1. juni 2014 da Kaija Korolainen startet som permanent personaldirektør. Torgeir Kvidal er konstituert konsernsjef fra 7. oktober 2014 og Thor S. Giæver er konstituert økonomidirektør fra 13. oktober 2014. 5) Estimert bonus (inkludert feriepenger) opptjent i 2014, til utbetaling i 2015. Konsernledelsen: Godtgjørelse og antall aksjer 31.desember 2013 Resultatavhengig lønn 3) Langsiktig insentivplan 1) Andre ytelser Pensjonsytelser Antall aksjer NOK tusen, unntatt antall aksjer Lønn Torgeir Kvidal 2.682 1.250 647 220 759 4.933 Jørgen Ole Haslestad 5.778 2.689 1.689 264 2.085 22.773 2) Gerd Löbbert 4.403 178 1.171 690 637 2.535 Egil Hogna 3.298 1.743 821 247 912 12.937 Yves Bonte 4.320 2.160 1.080 611 585 6.796 Trygve Faksvaag 2.316 966 456 269 566 6.432 Håkan Hallén 2.624 1.106 - 260 808 3.706 Bente Slaatten 2.134 835 424 222 551 3.662 Alvin Rosvoll 2.619 958 634 268 904 3.890 1) Fast kontantbeløp som en del av langsiktig insentivplan (se beskrivelse av ordningen på side 130). 2) Grunnlønnen for konsernledelsen økte i snitt med 3,5% sammenlignet med 2012. Medlemmer av konsernledelsen ansatt i Belgia fikk ingen lønnsøkningen på grunn av lønnsmoderasjon i Belgia. Konsernsjefens grunnlønn økte med 3,5%. Utviklingen i grunnlønn og faktisk utbetalt lønn kan variere fra et år til et annet på grunn av ordningen med utbetaling av norske feriepenger. En endring i benyttede antall feriedager og/eller årlig feriekvote påvirker utbetalt lønn. 3) Bonus opptjent i 2012, utbetalt i 2013. Resultatavhengig lønn for Gerd Löbbert gjenspeiler at han ble ansatt 1. desember 2012. Dette vil også reflekteres i feriepenger rapportert under lønn når man sammenligner tall for 2013 og 2014. Torgeir Kvidal ble konstituert som konsernsjef fra 7. oktober 2014 inntil en (som beskrevet i note 23). Han har også rett til en tidlig pensjon fra 62 til permanent konsernsjef er på plass. Han har midlertidig trukket seg fra stil- 65 år tilsvarende 70% av pensjonsgrunnlaget beregnet med basis i 10 år lingen som økonomidirektør i Yara. Under perioden han er konstituert som opptjeningstid. Det gjøres fradrag pro rata i tilfelle av at opptjeningstiden konsernsjef, har han rett til en månedlig kompensasjon på NOK 175.000 i er mindre enn 10 år. tillegg til kompensasjon og fordeler som følger hans ansettelsesavtale som økonomidirektør.Yves Bonte og Gerd Löbbert deltar i Yaras belgiske pensjonsplan. Denne planen er en innskuddsbasert ordning og gir medlemmene en engangsPENSJONSYTELSER OG AVTALER VEDRØRENDE AVSLUTNING utbetaling ved 65 år. Arbeidsgivers tilskudd blir beregnet årlig basert på AV ARBEIDSFORHOLDET grunnlønn og beløper seg til 4,79% opp til en fastsatt grense og 15% av Jørgen Ole Haslestad fratrådte stillingen som konsernsjef i Yara 7. oktober beløp over dette. 2014, og er fra dette tidspunktet ikke medlem av Yaras ledelse. Inntil 1. juli 2015 står han til disposisjon for Yaras styre og konsernsjef. Ifølge Has- De andre medlemmene av konsernledelsen er inkludert i Yara Interna- lestads avtale med Yara, vil han fratre fra selskapet 30. juni 2015. Han tional ASAs ordinære pensjonsordninger for norske ansatte. Det er en vil da ha rett til en 6 måneders oppsigelsestid som utløper 31. desember innskuddsbasert pensjonsordning med en innbetaling på 5% av pen- 2015, og deretter tre måneders etterlønn fra 1. januar 2016. For perioden sjonsgivende lønn mellom 1G (folketrygdens grunnbeløp) og 6G, og 8% etter at han fratrådte stillingen som konsernsjef, er han ikke berettiget av pensjonsgivende lønn mellom 6G og 12G. Alle norske Yara-ansatte til bonus og deltar heller ikke i selskapets langsiktige insentivplan. For inkludert konsernledelsen er medlemmer av en ufondert innskuddsord- perioden fra 7. oktober 2014 til Haslestad fratrer fra selskapet 1. juli 2015, ning for pensjonsgivende lønn over 12G med innskudd tilsvarende 25% vil hans samlede kompensasjonen være NOK 5,2 millioner. Total kom- av pensjonsgivende lønn over 12G. Med unntak av Ole Jørgen Haslestad pensasjon for oppsigelsestid og etterlønn utgjør NOK 4,9 millioner. Jørgen er alle ansatte i Norge, med en stilling som tilsvarer avdelingsleder eller Ole Haslestad deltar i den ordinære pensjonsordningen for ansatte i Norge over, medlemmer av en ufondert førtidspensjonsplan. Ordningen dekker 130 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap perioden fra 65 til 67 år med en pensjonsytelse lik 65% av sluttlønn. Fra Den årlige insentivlønnen representerer prestasjonsdrevne variable 2006 har pensjonsopptjeningen i denne planen vært begrenset til en lønn komponenter for kompensasjon basert på finansielle og ikke-finansielle på 12G. resultater som lønnsomhet og HMS-resultater (helse, miljø og sikkerhet) på konsern- og/eller segmentnivå. De prestasjonsdrevne komponentene RETNINGSLINJER FOR GODTGJØRELSE TIL MEDLEMMER AV varierer med enhet og stilling og fastsettes individuelt på årlig basis. Den YARAS KONSERNLEDELSE årlige insentivlønnen er ikke knyttet til Yaras aksjepris, men avhenger av I overensstemmelse med lov om allmennaksjeselskaper § 16–6a leverer Yaras CROGI (cash return on gross investment) som nådde 7 %, med øken- styret en egen erklæring vedrørende fastsettelse av lønn og annen godt- de utbetalingsnivå opp til høyeste nivå når CROGI overskrider 14 % (16 % gjørelse til selskapets konsernledelse. Denne erklæringen skal presenteres for bonuser opptjent fra 2015). Maksimal utbetaling skal ikke overskride for generalforsamlingen for votering. For 2014 har ledelsesgodtgjørelsen 50 % av årlig grunnlønn. vært i samsvar med de statlige retningslinjene for godtgjørelse av ledere i statseide foretak fra 1. april 2011. Nærings- og fiskeridepartementet har For å øke tilpasningen mellom ledelsens og aksjeeiernes interesser og for å endret retningslinjene med virkning fra 13. februar 2015. Yara vil følgelig sikre kontinuitet av nøkkelpersoner i selskapet har en langsiktig insen- evaluere godtgjøringsprinsippene som gjelder for nye medlemmer av tivplan blitt godkjent av styret. Denne planen gir et fast kontantbeløp til ledergruppen. Godtgjøringsoppstillingen for 2015 til vurdering under berettigede ledere, som må investere nettobeløpet etter skatt i Yara-aksjer generalforsamlingen for 2016 vil ta hensyn til konklusjonene fra denne innen en måned. De kjøpte aksjene låses for en treårsperiode etter kjøpet. evalueringen. Etter denne perioden kan lederen beholde eller selge aksjen etter eget ønske. Det årlige beløpet som gis i henhold til den langsiktige insentivpla- Yaras retningslinjer for godtgjørelse til konsernsjef og de øvrige medlem- nen, er ikke knyttet til Yaras økonomiske resultat og skal ikke overskride mer av Yaras ledergruppe er å tilby muligheter for godtgjørelse som: 30 % av årlig grunnlønn. Tildelingen er knyttet til den enkeltes stilling og • er konkurransedyktige når det gjelder å rekruttere og beholde ledere fastsettes årlig av konsernsjefen. • belønner ledernes prestasjoner, definert som deres bidrag til Yaras samlede resultater • bidrar til å skape varige verdier for aksjonærene Alle nye pensjonsplaner i Yara skal være innskuddsbaserte. Alle ledere på norske ansettelsesavtaler er med i den innskuddsbaserte pensjonsordningen, deriblant en innskuddsbasert pensjonsplan som dekker lønn over Yaras godtgjørelse til medlemmer av konsernets ledergruppe består av 12G. For nye medlemmer av ledelsen fra 2015 vil Yara vurdere å foreta følgende elementer: grunnlønn, en årlig insentivlønn, en langsiktig insen- endringer med hensyn til pensjonsplanen for lønn over 12G. Dette skyldes tivplan, pensjonsordning, livs- og uføreforsikring samt andre elementer de endrede statlige retningslinjene for godtgjøring av ledere i statseide som bil, telefonutgifter etc. I tillegg får ledere som arbeider på utenlands- foretak som gjelder fra 13. februar 2015. kontrakt, også dekket andre utgifter. Lønnsoppgjøret for øvrige ansatte i Yara International ASA og norske datterselskaper legges til grunn for lønns- For ledere med norsk ansettelseskontrakt har Yara en øvre pensjonsgrense utviklingen i ledelsen. Medlemmer av konsernledelsen mottar ikke egen fastsatt av selskapet på 67 år med mulighet for førtidspensjonering fra godtgjørelse for styreverv i selskaper i Yara-konsernet. fylte 62 i de selskapsfinansierte innskuddsbaserte ordningene. I tillegg er lederne medlemmer av en ytelsesbasert pensjonsordning som dekker peri- Medlemmer av konsernets ledergruppe som er ansatt i Norge, kan ta del i oden fra 65 til 67 år, med en ytelsesbasert ordning lik 65 % av sluttlønnen det årlige tilbudet til alle faste ansatte i Norge hvor de kan kjøpe Yara-ak- begrenset til 12G. sjer til en verdi av NOK 7.500, alternativt NOK 13.500, med en skattefri rabatt på NOK 1.500 i begge tilfeller. Se note 23 til konsernregnskapet for ytterligere informasjon om eksisterende pensjonsplaner. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 Note 131 35 Honorar til eksterne revisorer Deloitte AS (Deloitte) er Yaras revisor. Enkelte av Yara International ASAs datterselskaper har oppnevnt annen revisor. Tabellene nedenfor viser totalt honorar for revisjon og andre revisjonstjenester utført av oppnevnt revisor. NOK tusen Attestasjonstjenester Revisjonshonorarer Skattemessige tjenester Andre revisjonstjenester Sum 2014 Deloitte i Norge 5.015 911 346 91 6.363 Deloitte utenfor Norge 25.550 868 2.507 174 29.098 Sum Deloitte 30.565 1.779 2.853 265 35.461 3.633 275 1.629 369 5.906 34.198 2.054 4.482 634 41.367 Andre Sum 2013 Deloitte i Norge 5.260 265 252 30 5.808 Deloitte utenfor Norge 23.823 1.002 1.991 319 27.135 Sum Deloitte 29.084 1.267 2.244 349 32.944 Andre Sum Note 36 990 - 145 - 1.135 30.074 1.267 2.389 349 34.079 Omarbeidingseffekter Med virkning fra 1. januar 2014 tok Yara i bruk de nye standardene IFRS 55% (eid 35% direkte av Yara og 20% gjennom Yara Pilbara Holding hvor 10, 11, 12 og revidert IAS 27 og 28 med tilbakevirkende anvendelse. Yara eier 51%). Tringen er vurdert som en felles drift fordi Yara kjøper alle produktene produsert på fabrikken. Yara Pilbara Nitrates er klassifisert som IMPLEMENTERING AV IFRS 10 KONSERNREGNSKAP OG felleskontrollert aktivitet som følge av at selskapets inntekter stammer kun REVIDERT IAS 27 KONSERNREGNSKAP OG SEPARAT fra deltakerne i den felles driften. FINANSREGNSKAP Konsernet tok i bruk IFRS 10 inneværende år. IFRS 10 endrer definisjonen IMPLEMENTERING AV IFRS 12 OPPLYSNINGER OM INTERESSER av kontroll og Yara har vurdert hvorvidt konsernet har kontroll over de til- I ANDRE FORETAK knyttede selskapene og felleskontrollerte virksomheter (i henhold til tidlige- IFRS 12 inneholder mer omfattende opplysningskrav for selskaper med in- re IAS 28 og IAS 31). På tidspunktet for førstegangs anvendelse, vurderte teresser i datterselskaper, fellesordninger og tilknyttede selskaper. Kravene konsernet at Yara ikke kontrollerer noen av de tilknyttede selskapene og er inkludert i det konsoliderte regnskapet, se note 13 Tilknyttede selskaper felleskontrollerte virksomhetene. og felleskontrollert virksomhet, note 14 Fellesordninger, note 2 Konsernets sammensetning og note 22 Ikke-kontrollerende eierinteresser. IMPLEMENTERING AV IFRS 11 FELLESORDNINGER IFRS 11 erstatter IAS 31 Andeler i Felleskontrollert virksomhet. IFRS 11 omhandler hvordan man skal klassifisere og innregne en fellesordning IMPLEMENTERINGEN AV REVIDERT IAS 28 INVESTERINGER hvor to eller flere deltakere deler felles kontroll. Disse skal klassifiseres I TILKNYTTEDE SELSKAP enten som felles drift eller som felleskontrollert virksomhet. Investeringer i Yara solgte i 2011 16% av Yara Praxair Holding AS og mistet dermed felleskontrollert virksomhet skal innregnes og regnskapsmessig behandles felles kontroll over selskapet. Transaksjonen førte til en gevinst på den etter egenkapitalmetoden. For investeringer i felles drift skal hver deltaker resterende 34% eierandelen på NOK 661 millioner. En slik gevinstbereg- innregne dens andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. ning av gjenværende eierandel er ikke påkrevd i den reviderte IAS 28. Yaras ledelse har vurdert klassifiseringen av konsernets investeringer i Effekten av dette har blitt omarbeidet. Omarbeidelsen reduserer bokført fellesordninger i henhold til IFRS 11. Ledelsen konkluderte med at to av verdi av investeringen og Yaras egenkapital, men har en positiv effekt fellesordningene skulle klassifiseres som felles drift i samsvar med IFRS på NOK 8 millioner på resultat før rentekostnader og skatt som følge av 11 og med det endre innregningen av disse fra egenkapitalmetoden til å reversering av avskrivninger på merverdier. innregne konsernets andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Dette gjelder Trinidad Nitrogen Company Ltd (Tringen), hvor Yara har en eierandel på 49% og Yara Pilbara Nitrates, hvor Yara konsoliderer 132 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap 1. jan 2013 IFRS 11 IAS 28 1. jan 2013 Innregnet Endring Omarbeidet - 37 (4) 1.409 - - - 7.512 27.893 - 701 - 28.594 10.501 (784) - (648) 9.069 1.437 - - - 1.437 48.719 (784) 738 (652) 48.022 Varebeholdning 11.927 - 76 - 12.003 Kundefordringer 8.045 - 41 - 8.086 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 2.607 - 28 - 2.635 Kontanter og kontantekvivalenter 9.941 - 74 - 10.015 Tidligere rapportert Fraregnet Utsatt skattefordel 1.376 Immaterielle eiendeler 7.512 Varige driftsmidler Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Eiendeler Anleggsmidler Andre langsiktige eiendeler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Anleggsmidler klassifisert som holdt-for-salg 11 - - - 11 Sum omløpsmidler 32.530 - 220 - 32.750 Sum eiendeler 81.249 (784) 957 (652) 80.772 IAS 28 1. jan 2013 1. jan 2013 IFRS 11 Tidligere rapportert Fraregnet Innregnet Endring Omarbeidet Aksjekapital redusert for egne aksjer 477 - - - 477 Overskuddsfond 117 - - - 117 Sum innskutt egenkapital 594 - - - 594 Egenkapital og forpliktelser Egenkapital Andre reserver (2.886) - - - (2.886) Opptjent egenkapital 50.538 (784) 784 (652) 49.886 Sum egenkapital henførbart til aksjonærer i morselskapet 48.246 (784) 784 (652) 47.594 Ikke-kontrollerende eierinteresser 1.745 - - - 1.745 49.991 (784) 784 (652) 49.339 Pensjonsforpliktelser 2.350 - 78 - 2.427 Utsatt skatteforpliktelser 4.442 - 1 - 4.444 Andre langsiktige forpliktelser 658 - - - 659 Langsiktige avsetninger 407 - - - 407 9.287 - - - 9.287 17.144 - 80 - 17.224 Leverandørgjeld og annen gjeld 9.665 - 172 - 9.838 Skattegjeld 1.932 - - - 1.932 Kortsiktige avsetninger 230 - - - 230 Andre kortsiktige forpliktelser 680 - 6 - 686 Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld 604 - (84) - 520 1.004 - - - 1.004 Sum kortsiktige forpliktelser 14.115 - 94 - 14.209 Sum egenkapital og forpliktelser 81.249 (784) 957 (652) 80.772 Sum egenkapital Langsiktige forpliktelser Langsiktig rentebærende gjeld Sum langsiktige forpliktelser Kortsiktige forpliktelser Neste års avdrag på langsiktig gjeld Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 133 2013 NOK millioner, unntatt prosent og aksjeinformasjon Tidligere rapportert Omarbeidelseseffekter Omarbeidet YARA Sammentrukket konsolidert resultatregnskap Driftsinntekter og andre inntekter 85.052 40 85.092 Driftsresultat 7.791 283 8.074 Andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 1.250 (174) 1.076 Skattekostnad (1.506) (97) (1.602) Årets resultat (6.097) 11 6.108 Resultat per aksje 20,63 0,04 20,67 4.856 (5) 4.851 409 (10) 399 Sammentrukket konsolidert oppstilling over totalresultat Omregningsdifferanser på utenlandsk virksomhet Aktuarmessig gevinst/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger Aktuarmessig gevinst/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet (101) 10 (90) 4.984 (5) 4.979 Totalresultat 11.081 6 11.087 Totalresultat henførbart til aksjonærer i morselskapet 10.567 6 10.572 Sum anleggsmidler 56.459 (536) 55.923 Sum omløpsmidler 32.521 158 32.679 Sum egenkapital 56.419 (646) 55.773 Sum langsiktige forpliktelser 13.444 119 13.562 Sum kortsiktige forpliktelser 19.118 149 19.266 Øvrige resultatelementer, netto etter skatt Sammentrukket konsolidert oppstilling av finansiell stilling Sammentrukket konsolidert oppstilling av kontantstrømmer Netto kontantstrøm tilført fra operasjonelle aktiviteter 12.174 126 12.300 Netto kontantstrøm fra/(benyttet i) investeringsaktiviteter (9.259) (254) (9.514) Netto kontaktstrøm fra/(benyttet i) finansieringsaktiviteter (5.989) 45 (5.944) (48) 14 (33) Valutakurseffekter på kontantstrøm Netto økning/(reduksjon) i kontanter og bankinnskudd (3.122) (69) (3.191) Kontanter og bankinnskudd ved begynnelsen av perioden 9.941 75 10.015 Kontanter og bankinnskudd ved slutten av perioden 6.819 5 6.824 EBITDA 13.266 133 13.399 CROGI 12,6% 12,6% ROCE 12,4% 12,6% Andre nøkkeltall 2013 - SEGMENT OMARBEIDELSER Omarbeidelsen som følge av nye og reviderte standarder presentert over påvirket både oppstrøm- og industrisegmentet. I tillegg, gjorde Yara endringer i segmentstrukturen med virkning fra 1. januar 2014. Sammenligningstall for 2013 er omarbeidet. Endringene i rapporteringsstrukturen gjelder: - overføring av enheten Feed Phosphates fra oppstrøm til industrisegmentet. - overføring av enheten Yara Pilbara Nitrates, som i dag bygger en TAN fabrikk i Australia, fra industri til oppstrømsegmentet. 134 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Tabellen under viser på segmentnivå effektene av både endringer i rapporteringsstandardene og endringer i segmentstrukturen 2013 NOK millioner, unntatt prosent Tidligere rapportert Effekt av nye og reviderte standarder Effekt av endring i segmentstruktur Omarbeidet 39.495 Oppstrømsegmentet Driftsinntekter og andre inntekter 40.267 40 (812) Driftsresultat 3.886 283 (34) 4.135 EBITDA 7.919 133 (48) 8.004 48.246 262 971 49.479 Sum eiendeler 1) CROGI ROCE 11,0% 10.8% 9.8% 9,7% Industrisegmentet Driftsinntekter og andre inntekter Driftsresultat EBITDA Sum eiendeler 1) 12.397 - 1.466 807 - 34 13.864 841 1.096 - 48 1.144 6.692 (640) (926) 5.125 CROGI 12,2% 15,4% ROCE 13,7% 19,5% Andre og elimineringer Driftsinntekter og andre inntekter Sum eiendeler 1) (31.472) - (655) (32.127) 7.159 - (45) 7.113 1) Bankkonti og kundefordringer knyttet til konsernbidrag er ikke inkludert i Sum eiendeler Note 37 Hendelser etter balansedagen Styret forslår for den årlige generalforsamlingen en utbyttebetaling på NOK 13 per aksje for 2014. Utbyttebetalingen vil være NOK 3.581 millioner basert på nåværende utestående aksjer. 19. februar ble det annonsert at Yara har inngått avtale med BASF om å bygge en verdensskala ammoniakkfabrikk i Texas. Yaras eierandel i ammoniakkfabrikken vil være 68% mens BASF vil eie 32%. Fabrikken vil ha en produksjonskapasitet på ca 750.000 metriske tonn per år. Hver av partene vil kjøpe ammoniakk fra fabrikken tilsvarende sin eierandel. Total investering for fabrikken er estimert til USD 600 millioner. Råvarekontrakten har ”take or pay” klausuler som er delvis dekket av garantier fra Yara og BASF. Yaras andel av ”take or pay” forpliktelser er USD 488 millioner (udiskontert). I tillegg skal Yara bygge en ammoniakktank på BASF-terminalen som vil øke Yaras totale investering til USD 490 millioner. BASF skal oppgradere den nåværende terminalen og rørsystemene. KBR Inc, Houston, Texas har fått oppdraget med å levere et nøkkelferdig anlegg til en fastpris, inkludert planlegging, byggeledelse, innkjøp og konstruksjon. Fabrikken forventes ferdigstilt innen utgangen av 2017. Yara er ansvarlig for byggingen av fabrikken, mens BASF vil være ansvarlig for å drifte fabrikken og eksportterminalen etter ferdigstillelse. Enheten vil bli klassifisert som en felles driftsordning og Yara innregner eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader i henhold til sin 68% eierandel. Konsernregnskap | Yara finansiell rapport 2014 135 136 Yara finansiell rapport 2014 | Konsernregnskap Regnskap Yara International ASA Regnskap Yara International ASA 137 Yara International ASA Resultatregnskap 138 Yara International ASA Balanse 140 Yara International ASA Kontantstrømoppstilling 141 Noter til regnskapet 141 Note 1: Regnskapsprinsipper 142 Note 2: Pensjonsforpliktelser og andre langsiktige ytelser til ansatte 146 Note 3: Opplysninger godtgjørelser, m.v. 147 Note 4: Varige driftsmidler 148 Note 5: Immaterielle eiendeler 149 Note 6: Spesifikasjon av poster i resultatregnskapet 149 Note 7: Finansinntekter- og kostnader 150 Note 8: Resultatskatt 151 Note 9: Eierinteresser i datterselskap 151 Note 10: Aksjer i tilknyttede selskaper 152 Note 11: Spesifikasjoner av balanseposter 152 Note 12: Garantiansvar 152 Note 13: Risikostyring og sikringsbokføring 154 Note 14: Antall aksjer, aksjeeiere, egenkapitalavstemning m.v. 155 Note 15: Langsiktig gjeld 156 Note 16: Transaksjoner med nærstående parter 159Ledelseserklæring 160 Revisors beretning 162 Avstemning av avkastningsmål som ikke er definert i god regnskapsskikk » Som et resultat av avrundingsdifferanser stemmer ikke alltid tall og prosenter med summen. Regnskap Yara International ASA | Yara finansiell rapport 2014 137 YARA INTERNATIONAL ASA Resultatregnskap NOK millioner Noter 2014 2013 Driftsinntekter 6,16 1.134 981 Råmaterialer, energi- og fraktkostnad (8) (27) Beholdningsendring egen produksjon (12) (10) (574) (505) Lønn og lønnsavhengige kostnader 2,3 Avskrivninger og amortisering 4,5 (23) (27) 6 (1.004) (1.018) (1.623) (1.588) (488) (607) Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter / (-kostnader) netto 7,16 Resultat før skatt Skattekostnad 8 Årets resultat 5.989 (90) 5.501 (698) 374 307 5.875 (391) Disponeringer Avsatt utbytte 3.581 2.771 Annen egenkapital 2.294 (3.162) 5.875 (391) Sum disponeringer 14 138 Yara finansiell rapport 2014 | Regnskap Yara International ASA YARA INTERNATIONAL ASA Balanse NOK millioner Noter 31. des 2014 31. des 2013 Utsatt skattefordel 8 929 508 Immaterielle eiendeler 5 204 42 Varige driftsmidler 4 105 55 Aksjer i datterselskaper 9 19.424 13.430 Konserninterne fordringer 16 14.560 18.321 Aksjer i tilknyttede selskaper 10 18 18 11,13 542 529 35.782 32.903 19 32 EIENDELER Anleggsmidler Andre anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varebeholdning 11 Kundefordringer Konserninterne fordringer 16 Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 13 18 5 20.477 8.581 503 187 1.141 5.056 Sum omløpsmidler 22.158 13.862 Sum eiendeler 57.940 46.765 Kontanter og bankinnskudd Regnskap Yara International ASA | Yara finansiell rapport 2014 139 YARA INTERNATIONAL ASA Balanse NOK millioner Noter 31. des 2014 31. des 2013 Aksjekapital redusert for egne aksjer 468 471 Overkursfond 117 117 Sum innskutt egenkapital 586 588 5.216 3.524 GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Opptjent egenkapital - Egne aksjer Sum egenkapital 14 (229) (375) 5.573 3.737 Langsiktige forpliktelser Pensjonsforpliktelser Langsiktig rentebærende gjeld 2 723 681 15 8.198 4.052 Andre langsiktige forpliktelser Sum langsiktige forpliktelser 6 - 8.927 4.733 Kortsiktige forpliktelser Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld 11,16 2.207 86 Neste års avdrag på langsiktig gjeld 15 - 3.692 Avsatt utbytte 14 3.581 2.771 Konsernintern gjeld 16 37.088 31.011 Skattegjeld 8 20 39 13 543 696 Sum kortsiktige forpliktelser 43.440 38.295 Sum gjeld og egenkapital 57.940 46.765 Andre kortsiktige forpliktelser Styret i Yara International ASA Oslo, 19. mars 2015 Leif Teksum Hilde Merete Aasheim John Thuestad Hilde Bakken Styrets leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Geir Olav Sundbø Geir Isaksen Rune Asle Bratteberg Guro Mauset Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Torgeir Kvidal Konsernsjef (konstituert) 140 Yara finansiell rapport 2014 | Regnskap Yara International ASA YARA INTERNATIONAL ASA Kontantstrømoppstilling NOK millioner Noter 31. des 2014 31. des 2013 (488) (607) Operasjonelle aktiviteter Driftsresultat Justeringer for å avstemme driftsresultat mot netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Avskrivninger og amortiseringer Mottatte/ (betalte) skatter 4,5 23 27 8 (55) (279) Utbytte fra datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Mottatte konsernbidrag Mottatte/(betalte) renter og bankgebyrer Annet 27 737 - 4.000 354 980 23 (10) Endringer i arbeidskapital Kundefordringer (13) 12 (6.625) (3.751) Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler (144) 150 Leverandørgjeld 105 26 Annen kortsiktig gjeld (360) 23 (7.153) 1.311 (84) (47) Kortsiktige konsernmellomværende Netto kontantstrøm (benyttet til)/tilført fra operasjonelle aktiviteter Investeringsaktiviteter Investering i bygninger, maskiner, inventar og lignende 4 Andre langsiktige investeringer Utbetaling av konsernbidrag Netto kontantstrøm fra/(til) langsiktige lån til konsernselskaper 16 Salg av andre langsiktige investeringer Netto kontantstrøm (benyttet til)/ tilført fra investeringsaktiviteter (141) (4) - (200) 5.604 2 2 26 5.381 (223) Finansieringsaktiviteter Opptak av lån 3.500 - Nedbetaling av lån (2.431) (199) Kjøp av egne aksjer 14 (230) (377) Innløste aksjer, Den Norske Stat 14 (211) (533) Betalt utbytte 14 (2.771) (3.647) Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter (2.142) (4.757) Netto økning/(reduksjon) i kontanter og bankinnskudd (3.915) (3.669) Kontanter og bankinnskudd 1. januar 5.056 8.724 Kontanter og bankinnskudd 31. desember 1.141 5.056 Regnskap Yara International ASA | Yara finansiell rapport 2014 141 Noter til regnskapet Note 1 Regnskapsprinsipper FORDRINGER GENERELT Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag Årsregnskapet for Yara International ASA er utarbeidet i henhold til Regn- for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en skapsloven og god regnskapsskikk i Norge (NGAAP). Ved utarbeidelsen individuell vurdering av de enkelte fordringene. av regnskapet må ledelsen bygge på forutsetninger og estimater som vil påvirke regnskapsført verdi av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, KOSTNADER samt noteopplysninger vedrørende betingede forpliktelser. Faktiske tall kan Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhøren- avvike fra opprinnelige estimater. de inntekt. I de tilfeller der ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige Yara International ASA ble stiftet 10. november 2003, for å gjennomføre unntak fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt. utfisjoneringen av Hydro Agri fra Norsk Hydro ASA. Inntil ikrafttredelsestidspunktet for fisjonen var det ingen datterselskaper eller virksomhet i RESULTATSKATT Yara International ASA. Utsatt skatt er beregnet basert på gjeldsmetoden i henhold til Norsk Regnskapsstandard (NRS). Ifølge gjeldsmetoden beregnes utsatt skatt/utsatt For informasjon om risikostyring henvises det til note 13 i regnskapet til skattefordel på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmes- Yara International ASA og note 28 til konsernregnskapet. sige og skattemessige balanseverdier av eiendeler og gjeld. Årets resultateffekt fremkommer som årets endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel Yara International ASA yter finansiering til de fleste datterselskaper både i i balansen med unntak av utsatt skatt knyttet til poster som føres direkte Norge og i utlandet, se note 15. Opplysninger gitt i note 25 i konsernregn- mot egenkapitalen. Effekten av endring i skatteregler og skattesatser skapet vedrørende langsiktig gjeld gjelder også for Yara International ASA. resultatføres når endringen er vedtatt. De tilhørende noter er en integrert del av årsregnskapet. IMMATERIELLE EIENDELER Immaterielle eiendeler som anskaffes separat eller som gruppe balanse- VALUTA føres til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet. Immaterielle eiendeler Realiserte og urealiserte kursgevinster og -tap som oppstår på trans- avskrives lineært over antatt økonomisk levetid. aksjoner, eiendeler og gjeld i annen valuta enn funksjonell valuta i Yara International ASA er inkludert i årets resultat, med unntak av kursgevinster Forskningsutgifter utgiftsføres etter hvert som de pådras. Kostnader og -tap som oppstår på transaksjoner som anses som valutasikring. pådratt ved utviklingen av enkelte internt utviklede immaterielle eiendeler, for eksempel programvare, utgiftsføres inntil alle kriterier for balanseføring INNTEKTSFØRINGSPRINSIPPER er oppfylt. Utgifter pådratt etter at alle kriterier for balanseføring er oppfylt Salg av varer blir balanseført. Inntekter fra salg av produkter, herunder produkter som selges i internasjonale råvaremarkeder, blir regnskapsført på det tidspunktet produktene blir VARIGE DRIFTSMIDLER levert til kunden, forutsatt at kunden har overtatt risiko og eiendomsrett til Bygninger, maskiner, inventar o.l. vurderes til historisk kost etter fradrag produktet. for planmessige avskrivninger. Anleggsmidler vurderes med hensyn på verdifall som følge av hendelser eller endringer i forhold som indikerer at Salg av tjenester balanseført beløp ikke er gjenvinnbart. Avskrivninger foretas på lineær Inntekter fra salg av konserninterne tjenester resultatføres når tjenestene basis. er levert. AKSJER I DATTERSELSKAP OG TILKNYTTEDE SELSKAPER Mottatt utbytte og konsernbidrag Aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper er i Yara International Utbytte og konsernbidrag fra datterselskapet innregnes når datterselskap ASAs regnskap behandlet etter kostmetoden. Mottatt konsernbidrag er har avsatt dette. inkludert i utbytte fra datterselskaper. Yara vurderer eierandeler i datterselskaper og tilknyttede selskaper for nedskrivning dersom det finnes indika- Renteinntekter sjoner på verdifall. Indikasjoner på verdifall kan være negativt driftsresultat Renteinntekter innregnes ettersom de opptjenes basert på effektiv rentes eller svekkede markedsforhold. Virkelig verdi estimeres i slike tilfeller ved metode. hjelp av verdsettelsesmodeller. Dersom estimert virkelig verdi er lavere enn Yaras balanseførte verdi for eierandelen skrives andelen ned. 142 Yara finansiell rapport 2014 | Regnskap Yara International ASA VAREBEHOLDNINGER VALUTATERMINKONTRAKTER Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris, etter “først inn- Valutaterminkontrakter verdsettes til markedsverdien på balansedagen. først ut” (FIFO)-prinsippet og netto salgsverdi. Kostpris inkluderer direkte Urealiserte valutagevinster eller valutatap inngår i posten valutagevinster/ materialer, direkte lønn, andre direkte kostnader samt en andel av indirekte (-tap) i resultatregnskapet. tilvirkningskostnader for tilvirkede varer og anskaffelseskost for innkjøpte varer. RENTEBYTTEAVTALER OG VALUTABYTTEAVTALER Netto resultateffekt av renteinntekter og rentekostnader som er knyttet KONTANTER OG BANKINNSKUDD til bytteavtaler hvor sikringsbokføring ikke blir anvendt, periodiseres over Kontanter og bankinnskudd inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre kontraktenes løpetid. Valutabytteavtaler er omregnet til NOK til balanse- betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra dagens kurs. Urealiserte gevinster eller tap som oppstår, inngår i posten anskaffelse. rentekostnader og valutagevinst/(-tap). Størrelsen på kontantbeholdningen hos Yara International ASA reflekte- AKSJEBASERT BETALING rer at de fleste eksterne bankkonti er tilknyttet morselskapet som videre Gjennom det langsiktige insentivprogrammet mottar konsernledelsen og fordeler kontanter til selskapene som inngår i konsernet, og bør derfor sees andre ledere et fast beløp hvor de er pålagt å investere dette beløpet i Yara i sammenheng med mellomværende fordringer og gjeld. aksjer innen en måned etter tildelingen. De kjøpte aksjene er sperret for en periode på 3 år etter kjøpet. Etter denne perioden står lederen fritt til å LEIEAVTALER beholde eller selge aksjene. Dersom ikke en leder møter opptjeningskriteri- Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører de ene må nettobeløpet returneres til Yara. økonomiske rettigheter og forpliktelser til Yara (finansiell leasing) balanseføres som varige driftsmidler til nåverdien av minimumsleien, eventuelt Selskapet gir også de ansatte mulighet til å kjøpe aksjer i Yara til en rabat- virkelig verdi hvis denne er lavere. Forpliktelsen inngår i langsiktige ren- tert pris. Kostnaden knyttet til denne ordningen innregnes etter hvert som tebærende lån. Driftsmidlene avskrives i henhold til plan, og forpliktelsen den ansatte utøver tilbudet. reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. For øvrige leieavtaler er leiebetalingen en driftskostnad som fordeles systematisk PENSJONSPLANER over leieperioden. Pensjonsforpliktelser måles i samsvar med IAS 19, slik det er tillatt av NRS 6. Virkning av planendringer innregnes umiddelbart i resultatregnska- FINANSIELLE EIENDELER OG GJELD pet, tilsvarende som for gevinst eller tap som måtte oppstå ved avkorting Finansielle eiendeler, foruten derivater, innregnes ved førstegangsregistre- eller oppgjør av en pensjonsordning. Aktuarielle gevinster og tap innregnes ring til virkelig verdi (kost) og senere til laveste verdis prinsipp. Finansiell direkte i annen egenkapital. gjeld innregnes ved førstegangsregistrering til virkelig verdi (kost) og senere til amortisert kost. Note 2 Pensjonsforpliktelser og andre langsiktige ytelser til ansatte Yara International ASA har forpliktelser knyttet til en sikret ytelsesbasert Denne nye ordningen gjelder den fremtidige pensjonsopptjeningen for pensjonsordning. Pensjonsordningen ble lukket for nye deltakere i 2006 ansatte under 55 år i 2006 og alle nyansatte. og alle ansatte under 55 år på det tidspunktet mottok fripoliser for tidligere opptjente rettigheter. Den ytelsesbaserte pensjonsordningen ble erstattet Andre langsiktige ytelser til ansatte inkluderer en avsetning for jubileums- av en innskuddsbasert pensjonsordning fra samme dato, som forplikter gratiale. Yara International ASA til å gjøre avtalte innskudd etter hvert som ansatte utfører tjenester som gir rett til innskudd. Yara International ASA har ingen Yara International ASA er forpliktet til, og tilfredsstiller kravene i Lov om legal eller underforstått plikt til å gjøre avtalte innskudd utover dette. obligatorisk tjenestepensjon. Langsiktige forpliktelser for ytelser til ansatte innregnet i oppstilling over finansiell stilling NOK millioner Forpliktelser for ytelsesplaner Sluttvederlagsytelser og andre langsiktige ytelser til ansatte 2014 2013 (716) (674) (8) (7) Overfinansiering av ytelsesplaner 342 334 Netto forpliktelse for langsiktige ytelser til ansatte (381) (347) Regnskap Yara International ASA | Yara finansiell rapport 2014 143 Kostnader ved langsiktige forpliktelser for ytelser til ansatte innregnet i resultatregnskapet NOK millioner 2014 2013 Ytelsesbaserte pensjonsordninger (49) (49) Innskuddsbaserte pensjonsordninger (17) (15) Sluttvederlagsytelser og andre langsiktige ytelser til ansatte Netto kostnad innregnet i resultatregnskapet (5) (4) (71) (68) YTELSESBASERTE PENSJONSORDNINGER beholder investeringsrisiko og ordningen er derfor en del av pensjonsfor- Yara International ASA er sponsor av Yara Pensjonskasse , en sikret pen- pliktelsen for ytelsesplaner. sjonsordning som også dekker ansatte i datterselskapene Yara Norge AS og Yaraship Service AS. Ytelsene er avhengig av antall års tjeneste og den Norske ansatte på avdelingsleder nivå eller høyre er medlemmer av en ansattes sluttlønn. Fastsettelse av årlig bidrag til pensjonsfondet fra hver usikret førtidspensjonsordning. Ordningen dekker perioden fra fylte 65 år til av de tre deltagende selskapene er definert i pensjonsfondets vedtekter, 67 år med en ytelse tilsvarende 65% av sluttlønn. Fra 2006 er opptjening og er basert på aktuarielle beregninger. Fordelingen av pensjonskostnader av pensjon i denne ordningen har vært begrenset til en lønn på 12G . til de deltagende selskapene følger av de samme beregningene. Per 31. desember 2014 var det 14 aktive medlemmer og 142 pensjonister i den VERDSETTELSE AV YTELSESBASERTE PENSJONSFORPLIKTELSER sikrede ordningen. I tillegg har 312 nåværende og tidligere ansatte i Yara Ytelsesplanene er verdsatt per 31. desember ved hjelp av oppdaterte International ASA mottatt fripoliser. økonomiske og demografiske forutsetninger og tar hensyn til relevante økonomiske faktorer i Norge. Yara International ASA deltar i en flerforetaksordning (AFP - Avtalefestet pensjon) som gir de fleste ansatte mulighet til å gå av med pensjon Ledelsen for Yara International ASA har konkludert med at det foreligger fra 62 år. Deltagende selskap må bidra med en årlig premie for hver et tilstrekkelig dypt marked for høykvalitets foretaksobligasjoner i Norge, av sine aktive medlemmer. Siden nødvendig informasjon for å beregne hvilket har den virkning at en høyere diskonteringsrente er benyttet for å og innregne denne ordningen som en ytelsesordning ikke foreligger, er beregne pensjonsforpliktelser i Norge. Normale forutsetninger for demo- ordningen isteden innregnet som om den var en innskuddsordning. Inn- grafiske faktorer og avgang er benyttet av aktuaren ved verdsettelse av for- regnet forpliktelse for ytelsesordninger omfatter imidlertid den beregnede pliktelsen. Forventet fremtidig dødelighet er basert på tilgjengelig statistikk forpliktelse for de medlemmer som har valgt å gå av med førtidspensjon og dødelighetstabeller. Aktuaren har benyttet den nye dødelighetstabellen under denne ordningen. I tillegg er det innregnet en tilleggsforpliktelse for K2013. I henhold til K2013 vil en 45 år gammel kvinnelig ansatt forventes den gavepensjon som Yara International ASA yter til de medlemmer som å leve 25,8 år etter nådd pensjonsalder ved 65 år, mens en kvinnelig velger å gå av med AFP. ansatt som går av med pensjon ved 65 år idag vil forventes å leve 23,9 år. Tilsvarende forventninger for en nåværende mannlig ansatt er 22,6 og Alle norske ansatte med lønn over 12G (dvs. 12 ganger norsk grunnbeløp, 20,7 år dersom han går av med pensjon ved 65 år idag. som fra 1. mai 2014 var kr 88 370 ) er medlemmer av en usikret plan som krever Yara International ASA til å bidra med et beløp tilsvarende 25% Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved verdsettelse av av pensjonsgivende inntekt over 12G for hvert år i tjeneste, med tillegg forpliktelsene (i %) . av årlig avkastning på den akkumulerte balanse. Yara International ASA Diskonteringsrente Prosent 2014 2013 Diskonteringsrente 2,4 3,9 Forventet lønnsvekst 2,8 3,6 Forventet fremtidig pensjonsregulering 0,3 1,5 2014 2013 Aktuarberegning ga følgende resultat NOK millioner Nåverdi av forpliktelse i usikrede ytelsesordninger (627) (590) Nåverdi av forpliktelse i sikrede ytelsesordninger (648) (623) Sum nåverdi av forpliktelser for ytelsesordninger (1.275) (1.213) 948 915 Virkelig verdi av pensjonsmidler Arbeidsgiveravgift Netto forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger (46) (42) (374) (340) 144 Yara finansiell rapport 2014 | Regnskap Yara International ASA Forpliktelsenes durasjon ved årsslutt Durasjon (i år) 2014 Sikret ordning 15 Usikrede ordninger 13 AFP gavepensjon 6 PENSJONSKOSTNAD INNREGNET I RESULTATREGNSKAPET Forutsetningene som ble benyttet ved verdsettelse av de ytelsesbaserte forpliktelsene per 31. desember er benyttet i det påfølgende året for å fastsette netto pensjonskostnad. Diskonteringsrenten er benyttet for å beregne renteinntekt fra pensjonsmidlene. Følgende kostnadselementer er innregnet i resultatregnskapet NOK millioner 2014 2013 Årets pensjonsopptjening (31) (32) Administrasjonskostnader (1) (1) Arbeidsgiveravgift (6) (6) Lønn og lønnsavhengige kostnader (38) (39) Rentekostnad for pensjonsforpliktelsen (46) (40) Forventet avkastning på pensjonsmidlene 35 30 Rentekostnader og andre finansielle poster (11) (10) Netto pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet (49) (49) SENSITIVITET I FORUTSETNINGER Måling av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader krever bruk av en rekke forutsetninger og estimater. Tabellen nedenfor viser følsomheten av de vesentligste finansielle forutsetningene til den ytelsesbaserte forpliktelsen og pensjonskostnadselementer, ved å vise resultatet som ville følge av en økning eller reduksjon i en av de benyttede forutsetningene (alle andre forutsetninger holdes konstant). NOK millioner 2014 2013 Faktisk beregnede verdier (1.275) (1.213) Diskonteringsrente +0,5% (1.203) (1.143) Diskonteringsrente -0,5% (1.356) (1.290) Forventet lønnsregulering +0,5% (1.281) (1.234) Forventet lønnsregulering -0,5% (1.270) (1.192) Forventet pensjonsregulering +0,5% (1.353) (1.269) Forventet pensjonsregulering -0,5% (1.204) (1.161) Forventet levetid + 1 år (1.322) (1.259) Forventet levetid - 1 år (1.229) (1.167) 2014 2013 Endring i forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger NOK millioner Forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger per 1. januar (1.213) (1.099) Årets pensjonsopptjening (31) (32) Rentekostnad for pensjonsforpliktelsen (46) (40) Estimatavvik 20 5 Virkning av endring i finansielle forutsetninger (46) (1) - (84) Virkning av endring i demografiske forutsetninger Utbetalte ytelser Forpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger per 31. desember 41 38 (1.275) (1.213) Regnskap Yara International ASA | Yara finansiell rapport 2014 145 Endring i virkelig verdi av pensjonsmidler for ytelsesbaserte pensjonsordninger NOK millioner Virkelig verdi av pensjonsmidler per 1. januar Renteinntekt fra pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Avkastning på pensjonsmidlene (eksklusiv beregnet renteinntekt) Bidrag fra arbeidsgiver Utbetalte ytelser Virkelig verdi av pensjonsmidler per 31. desember 2014 2013 915 821 35 30 (1) (1) 15 62 - 16 (17) (14) 948 915 Faktisk avkastning på pensjonsmidler i 2014 var positiv med NOK 50 millioner (2013: positiv med NOK 92 millioner). Yara Pensjonskasse er et selvstendig juridisk subjekt med eget styre. Det er styrets ansvar å beslutte investeringsstrategi, samt å kontrollere hvordan pensjonsmidlene blir administrert og overvåke pensjonskassens finansieringsgrad. Ved behov kan Yara International ASA beslutte å øke kapitalbufferen for å kunne opprettholde investeringsstrategien. Yara International ASAs ytelsesbaserte pensjonsordninger er i sin natur eksponert mot inflasjonsrisiko, renterisiko og levetidsrisiko. Investeringsstrategien for pensjonsmidlene skal sikre diversifisering av investeringene for å holde markedsrisikoen på et ønsket nivå. Pensjonskassens styre søker å oppnå et tilfredsstillende nivå på risiko og avkastning som er tilpasset de forventede fremtidige pensjonsutbetalingene. Ved slutten av året var pensjonsmidlene investert slik NOK millioner, unntatt prosent Kontanter og kontantekvivalenter Aksjer 2014 2014 2013 2013 3 - 21 2% 390 41 % 370 40 % 3% Andre egenkapitalinstrumenter 28 3% 27 High yield obligasjoner 98 10 % 79 9% 405 43 % 396 43 % Investment grade obligasjoner Eiendom 21 2% 22 2% Renteswapderivater 2 - 2 - Sum pensjonsmidler 948 915 Yara Pensjonskasse har ingen investeringer som ikke har en notert markedspris i et aktivt marked. Den besitter heller ingen finansielle instrumenter utstedt av andre konsernselskap. Det er forventet å betale NOK 23 millioner i bidrag til de ytelsesbaserte ordningene i 2015 (inkludert ytelser som betales for usikrede ordninger). Endring i aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet direkte i opptjent kapital NOK millioner 2014 2013 Akkumulert beløp før skatt innregnet direkte i opptjent kapital per 1. januar (14) 6 Aktuarmessig gevinst / (tap) på ytelsespensjonsforpliktelsene (26) (79) Aktuarmessig gevinst / (tap) på pensjonsmidlene 15 62 Arbeidsgiveravgift på aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet direkte i opptjent egenkapital Akkumulert beløp før skatt innregnet direkte i opptjent kapital per 31. desember Utsatt skattefordel knyttet til aktuarmessig gevinst / (tap) innregnet direkte i opptjent kapital Akkumulert beløp etter skatt innregnet direkte i opptjent kapital per 31. desember (2) (2) (27) (14) 7 4 (19) (10) 146 Note Yara finansiell rapport 2014 | Regnskap Yara International ASA 3 Opplysninger godtgjørelser, m.v. Godtgjørelse til styrets leder og styret, samt styremedlemmers aksjeinne- AS (Norge) for ordinær revisjon utgjorde for morselskapet Yara International hav fremgår av note 34 i konsernregnskapet. ASA, NOK 3.965 tusen (2013: 4.311 tusen). For Yara International ASA ut- gjorde honorarer for attestasjonstjenester NOK 565 tusen (2013: 45 tusen), Godtgjørelse til konsernsjef og ledelsen i Yara, samt aksjeinnehav og lang- honorarer for skatterelaterte tjenester NOK 335 tusen (2013: 252 tusen) og siktig insentivprogram fremgår av note 34 i konsernregnskapet. for andre tjenester NOK 90 tusen (2013: 30 tusen). Konsernets honorarer til eksterne revisorer fremgår av note 35 til konsernregnskapet. Partnere og medarbeidere i Deloitte AS, Yaras valgte revisor, eier ingen aksjer i Yara International ASA eller datterselskaper. Godtgjørelse til Deloitte Det var 361 ansatte i Yara International ASA ved årsskiftet (2013: 331) NOK millioner 2014 2013 Lønn og lønnsavhengige kostnader Lønninger (495) (430) Arbeidsgiveravgift (62) (56) Netto periodiserte pensjonskostnader (60) (58) Internt belastet av lønnsrelaterte kostnader 43 39 (574) (505) Sum Eksterne banker tilbyr Yara ansatte i Norge en rekke banktjenester, deri- Yara har videreført tilbudet til alle ansatte om å delta i et aksjekjøpspro- blant forbrukslån uten sikkerhet med gunstige rentebetingelser. Yara yter gram for året 2014. Alle fast ansatte i Norge tilbys å kjøpe aksjer med ingen økonomisk kompensasjon til bankene for disse tjenestene. Yara gir rabatt, og det tilbys et rentefritt lån med 12 månedlige avdrag. For å hånd- en garanti for de lån som ansatte hadde i Norsk Hydro ASA før fisjonen tere denne tilbudsordningen på en optimal måte har Yara etablert en egen og som nå er blitt erstattet med nye lån i eksterne banker, samt for nye stiftelse for ansattes aksjer i Yara. Stiftelsen har kjøpt 27.515 aksjer i løpet forbrukslån uten sikkerhet som blir tatt opp. For de fleste ansatte vil mak- av 2014. Totalt 28.243 aksjer har blitt solgt i 2014 til 786 personer. I år simumsbeløpet det garanteres for være NOK 100.000. Per 31. desember kunne ansatte velge mellom å kjøpe 23 eller 42 aksjer, 251 personer kjøp- 2014 var totalt utestående saldo for lån som Yara garanterer for cirka NOK te 23 aksjer hver og 535 personer kjøpte 42 aksjer hver. Per 31. desember 1.4 millioner, og antall lån var 21. 2014 eier stiftelsen 168 aksjer i Yara. Regnskap Yara International ASA | Yara finansiell rapport 2014 Note 147 4 Varige driftsmidler 2014 NOK millioner, unntatt prosent og år Varige driftsmidler Anskaffelseskost Balanse 1. januar Tilgang Avgang Overføring Balanse 31. desember 104 94 (5) (37) 155 Avskrivning Balanse 1. januar Avskrivning Avgang Balanse 31. desember (49) (6) 5 (50) Balanseført verdi Balanse 1. januar Balanse 31. desember Forventet levetid (år) Avskrivningssats 55 105 4 - 50 2 - 25% 2013 NOK millioner, unntatt prosent og år Varige driftsmidler Anskaffelseskost Balanse 1. januar Tilgang Balanse 31. desember 57 47 104 Avskrivning Balanse 1. januar Avskrivning Balanse 31. desember (43) (6) (49) Balanseført verdi Balanse 1. januar 14 Balanse 31. desember 55 Forventet levetid (år) Avskrivningssats 4 - 50 2 - 25% Varige driftsmidler består i hovedsak av maskiner og utstyr. Tilgangen i 2014 består i hovedsak av pilotanlegg tilknyttet Yaras forskningssenter og kontorutstyr ved det nye hovedkvarteret i Drammensveien 131, Oslo, Norge. Ingen driftsmidler var pantsatt som sikkerhet per 31. desember 2014 og 2013. 148 Note Yara finansiell rapport 2014 | Regnskap Yara International ASA 5 Immaterielle eiendeler 2014 NOK millioner, unntatt prosent og år Immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Balanse 1. januar 218 Tilgang 141 Transfer Balanse 31. desember 37 397 Avskrivning Balanse 1. januar Amortisering Balanse 31. desember (176) (17) (193) Balanseført verdi Balanse 1. januar Balanse 31. desember Levetid (år) Amortiseringssats 42 204 3-5 20 - 35 % 2013 NOK millioner, unntatt prosent og år Immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Balanse 1. januar Tilgang Balanse 31. desember 214 4 218 Avskrivning Balanse 1. januar Amortisering Balanse 31. desember (154) (22) (176) Balanseført verdi Balanse 1. januar 60 Balanse 31. desember 42 Levetid (år) Amortiseringssats Immaterielle eiendeler består hovedsakelig av programvare og kapitalisert teknologi. Tilgangene i 2014 var hovedsakelig pilotanlegg ved Yaras forskningssenter og kjøp av anleggsteknologi. 3-5 20 - 35 % Regnskap Yara International ASA | Yara finansiell rapport 2014 Note 149 6 Spesifikasjon av poster i resultatregnskapet DRIFTSINNTEKTER Informasjon om salg fordelt på geografiske områder 2014 NOK millioner Ekstern Norge 2013 Intern Sum Ekstern Intern Sum 7 49 56 8 27 35 17 1.025 1.042 47 872 919 Europa utenom EU - - - - 1 1 Asia 1 - 1 1 1 2 Nord-Amerika - - - 24 - 24 18 - 18 - - - - 16 16 - - - 43 1.091 1.134 80 901 981 2014 2013 (792) (841) (60) (44) EU Sør-Amerika Australia og New Zealand Sum ANDRE DRIFTSKOSTNADER NOK millioner Salgs- og administrasjonskostnader Leie- og leasingkostnader 1) 2) Reisekostnader Andre kostnader Sum Hvorav forskningskostnader 3) (52) (50) (100) (83) (1.004) (1.018) (140) (115) 1) Yara aksepterte en selskapsbot på NOK 295 millioner som er inkludert i resultatregnskap i 2013. 2) Kostnader relaterer seg hovedsaklig til leie av eiendom og leasingavtaler for firmabiler. 3) Yara har i løpet av de siste år lagt stor vekt på å rette forskningsressursene mot kommersiell aktivitet, både når det gjelder forbedring av prosesser og produkter og agronomisk rettede tiltak. Det er ikke praktisk mulig å vurdere hvilken lønnsomhet disse tiltakene vil ha for framtiden. Note 7 Finansinntekter- og kostnader NOK millioner 2014 2013 Utbytte på aksjer i datterselskaper inkludert konsernbidrag 7.016 731 Utbytte fra tilknyttede selskaper 21 6 Renteinntekter konsernselskaper 982 1.544 Andre renteinntekter 59 129 Rentekostnader konsernselskaper (150) (202) Andre rentekostnader (529) (479) Rentekostnader på pensjonsforpliktelser (47) (40) Avkastning på pensjonsmidler 35 30 (1.350) (1.826) Valutagevinst/(-tap) Andre finansinntekter/(-kostnader) (50) 15 Finansinntekter/(-kostnader), netto 5.989 (90) 150 Note Yara finansiell rapport 2014 | Regnskap Yara International ASA 8 Resultatskatt Spesifikasjon av skattekostnad NOK millioner Periodeskatt 2014 2013 (36) 9 Endring utsatt skatt 410 298 Sum skattekostnad 374 307 2014 2013 Resultat før skatt 5.501 (698) Forventet skattekostnad basert på nominell skattesats, 27% (1.485) 195 Avstemning av norsk nominell skattesats mot effektiv skattestats NOK millioner Ikke fradragsberettigede kostnader (3) (84) 4 204 Endring i nedvurdering utsatt skattefordel 3 1 Av- og nedskrivning på aksjer, ikke fradragsberettiget (5) - Utbytteeffekt Mottatt konsernbidrag fra datterselskap, ingen skatteeffekt Virkninger av endring i skattelovgivning Andre permanente forskjeller 1.890 - - (18) (29) 9 374 307 2014 2013 Balanse 1. januar (39) (327) Innbetalinger 53 288 Periodeskatt (34) (1) Balanse 31. desember (20) (39) 2014 2013 148 139 Sum skattekostnad Avstemning av betalbar skattegjeld NOK millioner Spesifikasjon av utsatt skattefordel / (forpliktelse) NOK millioner Anleggsmidler og langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Varige driftsmidler (3) - (559) (61) Andre langsiktige forpliktelser 173 (11) Sum (240) 66 Andre langsiktige eiendeler Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Varelager 2 2 Periodiserte kostnader 14 72 Sum 16 74 1.155 372 Fremførbare underskudd Nedvurdering av utsatt skattefordel Netto utsatt skattefordel (2) (4) 929 508 508 215 Endring i utsatt skatt Balanse 1. januar Innregnet direkte mot egenkapitalen 11 (5) Innregnet i resultatregnskapet 410 298 Balanse 31. desember 929 508 Regnskap Yara International ASA | Yara finansiell rapport 2014 Note 151 9 Eierinteresser i datterselskap Selskapets årsresultat i 2014 i lokal valuta millioner Balanseført verdi 2014 NOK millioner 62 7 24 29.109 4.315 17 22 - 21 NOK 19 - 1 Hellas EUR 28 6 21 - Norge NOK 3.124 500 1.303 - Norge NOK 22.689 8.317 16.453 100 % - Russland RUB (69) (25) - 100 % - USA USD 222 33 468 Yara Asia Pte. Ltd. 100 % - Singapore USD 720 124 1.114 Yara International Employment Co. AG 100 % - Sveits EUR 1 - 1 10 % 90 % Mexico MXN (8) - Eierandel 1) Eierandel eid av annet konsernselskap Forretningskontor Yara Guatemala S.A. 100 % - Guatemala GTQ Yara Colombia Ltda. 100 % - Colombia COP Hydro Agri Russland AS 100 % - Norge NOK Yaraship Services AS 100 % - Norge Yara Hellas S.A. 100 % - Yara Norge AS 100 % Fertilizer Holdings AS 100 % Yara Rus Ltd. Yara North America Inc. Foretaksnavn Lokal valuta Selskapets totale egenkapital 2014 i lokal valuta millioner Datterselskaper eid av Yara International ASA Yara México Profesionales / Operativos S. de R.L. de C.V. Sum 19.424 1) Eierandel er lik stemmeandel. Flere av selskapene nevnt ovenfor eier aksjer i andre selskaper som er beskrevet i deres respektive årsrapporter. Mer informasjon om konsernets sammensetning finnes i note 2 i konsernregnskapet. Note 10 Aksjer i tilknyttede selskaper NOK millioner, unntatt eierskap Eierandel 1) Forretningskontor Sum egenkapital i selskapet 2) Årsresultat i selskapet 2) Balanseført verdi 2014 Balanseført verdi 2013 Costa Rica/Panama 296 50 18 18 18 18 Foretaksnavn Abonos del Pacifico 3) 34 % Sum 1) Tilsvarer stemmeandel. 2) I følge siste avlagte årsrapport. 3) Omfatter tre selskaper: Abonos del Pacifico Costa Rica og Panama og Kabek Investment Corp. (Panama). Salg fra Yara selskaper til Abonos del Pacifico S.A. var NOK 198 millioner i 2014 (2013: NOK 148 millioner). 152 Note Yara finansiell rapport 2014 | Regnskap Yara International ASA 11 Spesifikasjoner av balanseposter NOK millioner 2014 2013 342 334 Andre anleggsmidler: Overskudd på sikrede ytelsesbaserte pensjonsordninger Langsiktige utlån, pantobligasjoner og unoterte aksjer 0-20% Rentebytteavtale øremerket som sikringsinstrument Andre 23 23 144 135 33 38 542 529 Råvarer 1 2 Varer i arbeid 4 6 Ferdigvarer 15 25 Sum 19 32 2.121 79 Sum Varebeholdninger Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld Eksterne banklån Kassekreditt Sum Note 86 6 2.207 86 2014 2013 12 Garantiansvar NOK millioner Garantier og lignende (ikke balanseført) Garantier for gjeld i tilknyttede selskaper Garantier for gjeld i datterselskaper 11 - 1.762 1.162 Kommersielle garantier 10.552 7.508 Sum 12.326 8.671 Som ledd i den løpende drift av selskapet har Yara International ASA gitt forskjellige former for garantier, herunder kontraktsgarantier, lånegarantier og andre betalingsgarantier. Se note 31 til konsernregnskapet for ytterligere omtale av garantier. Note 13 Risikostyring og sikringsbokføring Risikostyring i Yara og bruk av derivater er omtalt i note 28 til konsernregnskapet. Yara International ASA har følgende åpne derivater 31. desember NOK millioner 2014 2013 Virkelig verdi derivatkontrakter Valutaterminkontrakter (eksterne) (21) 3 Valutaterminkontrakter (internt i konsernet) 39 (198) Rentebytteavtaler utpekt som sikringsinstrument (eksterne) 144 135 Balanse 31. desember 161 (60) Anleggsmidler 144 135 Omløpsmidler 42 10 Kortsiktige forpliktelser (25) (205) Balanse 31. desember 161 (60) Derivater presentert i balansen Regnskap Yara International ASA | Yara finansiell rapport 2014 153 VALUTATERMINKONTRAKTER Yara har forpliktelser på åpne valutaterminkontrakter som følger NOK millioner 2014 2013 Valutaterminkontrakter (eksterne), nominelt beløp 1.838 1.902 Valutaterminkontrakter (internt i Yara konsernet), nominelt beløp 6.987 13.198 Alle åpne kontrakter per 31. desember 2014 har forfall i 2015. Eksterne kjøpsposisjoner er hovedsakelig i US dollar mot norske kroner. Eksterne salgsposisjoner er hovedsakelig i euro og andre operasjonelle valutaer mot norske kroner. SIKRINGSBOKFØRING I desember 2014 utpekte Yara en ny portefølje av langsiktig NOK rente- Virkelig-verdi-sikring bytteavtaler som sikringsinstrumenter. Den sikrede risikoen er endringen i NOK obligasjonsgjeld virkelig verdi grunnet endring i risikofri rente (NIBOR) på NOK 1.300 milli- To langsiktige NOK rentebytteavtaler har vært utpekt som sikringinstru- oner obligasjonsutstedelsen fra 2014. Rentebytteavtalene har forskjellige ment siden 2011. Den sikrede risikoen er endringen i virkelig verdi grunnet rentebetalingsdatoer (kvartalsvis kontra årlig), men identisk rentegrunnlag endring i risikofri rente (NIBOR) på NOK 1.000 millioner og NOK 325 mil- og forfall og forventes å være svært effektive. lioner obligasjonsutstedelsene fra 2009. Rentebytteavtalene har forskjellige rentebetalingsdatoer (halvårlig kontra årlig), men identisk rentegrunnlag USD obligasjonsgjeld og forfall i forhold til sikret gjeld og forventes å være svært effektive. To Den langsiktige USD rentebytteavtalen utpekt som sikringsinstrument forfalt andre langsiktige NOK rentebytteavtaler utpekt som sikringsinstrument i desember 2014 sammen med den sikrede gjelden. Sikringen var svært ef- forfalt i mars 2014 sammen med den sikrede gjelden. Sikringen var svært fektiv i perioden den var aktiv. Per 31. desember 2014 er det ingen virkelig effektiv i perioden den var aktiv. verdi-sikringsinstrumenter knyttet til utestående USD gjeld. NOK millioner 2014 2013 Virkelig verdi sikring av USD obligasjonsgjeld Endring i virkelig verdi av rentebytteavtaler (1) 5 Endring i virkelig verdi av obligasjoner 1 (5) Ineffektivitet - - Tap på virkelig verdi sikring inkludert i bokført verdi av fastrente-gjeld - (27) Virkelig verdi sikring av NOK obligasjonsgjeld Endring i virkelig verdi av rentebytteavtaler 13 13 Endring i virkelig verdi av obligasjoner (10) (18) 3 (4) (34) (41) Ineffektivitet Tap på virkelig verdi sikring inkludert i bokført verdi av fastrente-gjeld Kontantstrømsikring Yara benyttet i 2014 en fremtidig treasuryrenteavtale til å sikre en frem- I 2004 og 2009 benyttet Yara rentebytteavtaler til å sikre fremtidige tidig kontantstrøm på USD 350 millioner fra en planlagt obligasjonsuste- kontantstrømmer på inntil USD 300 millioner av obligasjonen utstedt i de- delse. Tapet på disse kontraktene er innregnet direkte egenkapitalen og vil sember 2004 og USD 300 millioner av obligasjonen utstedt i juni 2009. bli reklassifisert til rentekostnader og skattekostnad frem til obligasjonen Tap på disse kontraktene ble innregnet direkte mot egenkapitalen og vil forfaller. bli reklassifisert som rentekostnad og inntektsskatt over obligasjonens varighet (utløper i 2014 og 2019). NOK millioner 2014 2013 (13) (13) 4 4 Beløp reklassifisert som rentekostnad (5) (7) Relatert utsatt skattefordel 1 1 Kontantstrømsikring av 2004-obligasjon Beløp reklassifisert som rentekostnad Relatert utsatt skattefordel Kontantstrømsikring av 2009-obligasjon 154 Note Yara finansiell rapport 2014 | Regnskap Yara International ASA 14 Antall aksjer, aksjeeiere, egenkapitalavstemning m.v. Yara International ASA, ble stiftet 10. november 2003. Selskapet ble stiftet med en aksjekapital på 108.610.470 kroner fordelt på 63.888.512 ordinære aksjer pålydende kr 1,70. Pr 31. desember 2014 hadde selskapet en aksjekapital på 469.587.218 fordelt på 276.227.775 ordinære aksjer pålydende kr 1,70. Yara eier 730.000 egne aksjer pr 31. desember 2014. Forøvrig vises til note 21 i noter til konsernregnskapet. Følgende aksjonærer har 1% eller mer av selskapets totalt 276.227.775 utestående aksjer per 31. desember 2014 i henhold til verdipapirsentralens opplysninger Foretaksnavn Antall aksjer Nærings- og fiskeridepartementet Folketrygdfondet Andel (%) 100.026.133 36,2% 14.491.421 5,2% Clearstream Banking (nominee) 8.665.001 3,1% State Street Bank (nominee) 7.181.069 2,6% FLPS - PRINC ALL SEC 4.383.600 1,6% State Street Bank (nominee) 3.992.051 1,4% Bank of New York (nominee) 3.468.569 1,3% State Street Bank (nominee) 3.346.936 1,2% J.P.Morgan Chase Bank (nominee) 3.035.645 1,1% State Street Bank (nominee) 2.865.321 1,0% State Street Bank (nominee) 2.667.559 1,0% Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital 594 7.214 7.808 Aksjeeieres egenkapital NOK millioner Balanse 31. desember 2012 Årets resultat - (391) (391) Avsatt utbytte - (2.771) (2.771) Sikring av fremtidige kontantstrømmer - 15 15 Aktuarmessig gevinst /(tap) - (14) (14) (533) 1) Innløsning aksjer, Den norske stat Kjøp av egne aksjer (4) (529) (2) (375) (377) 588 3.149 3.737 2) 4) Balanse 31. desember 2013 Årets resultat - 5.875 5.875 Avsatt utbytte - (3.581) (3.581) (7) Sikring av fremtidige kontantstrømmer - (7) Aktuarmessig gevinst /(tap) - (9) (9) (1) (210) (211) 1) Innløsning aksjer, Den norske stat Kjøp av egne aksjer 3) (1) (229) (230) 586 4.987 5.573 4) Balanse 31. desember 2014 1) Yara International ASA har besluttet å bruke muligheten i NRS 6A til å implementere IAS19. For mer informasjon, se regnskapsprinsipper note 1. 2) Godkjent av Generalforsamling 13. mai 2013. 3) Godkjent av Generalforsamling 5. mai 2014. 4) Se note 21 i noter til konsernregnskapet for mer informasjon. Regnskap Yara International ASA | Yara finansiell rapport 2014 Note 155 15 Langsiktig gjeld NOK millioner, unntatt prosent og beløp i valuta Usikrede obligasjonslån i NOK (kupongrente 8,80%) Veiet gjennomsnittsrente Beløp i valuta 2014 2014 2013 1) Usikrede obligasjonslån i NOK (kupongrente NIBOR + 0,70%) 2) 8,9 % 1.000 1.033 1.039 2,2 % 2.200 2.196 - Usikrede obligasjonslån i NOK (kupongrente 2,55%) 3) 2,6 % 700 696 Usikrede obligasjonslån i NOK (kupongrente 3,00%) 4) 3,0 % 600 596 - 8,3 % 500 3.676 3.013 Usikrede obligasjonslån i NOK (kupongrente NIBOR + 3,75%) - - 300 Usikrede obligasjonslån i NOK (kupongrente 7,40%) - - 326 Usikrede obligasjonslån i USD (kupongrente 5,25%) - - 3.066 8.198 7.744 - (3.692) 8.198 4.052 Usikrede obligasjonslån i USD (kupongrente 7,88%) 5) Utestående langsiktig gjeld Fradrag for første års avdrag Sum langsiktige lån 1) Fast rente til 2016. Blir sikret gjennom virkelig verdi-sikring, se note 29 til konsernregnskapet. 2) Reprising innen ett år. 3) Fast rente til 2021. Blir sikret gjennom virkelig verdi-sikring, se note 29 til konsernregnskapet. 4) Fast rente til 2024. Blir sikret gjennom virkelig verdi-sikring, se note 29 til konsernregnskapet. 5) Fast rente til 2019. Per 31. desember 2014 var virkelig verdi på langsiktige lån, inkludert første års avdrag, NOK 9.019 millioner mens balanseført verdi var NOK 8.198 millioner. Se note 25 i noter til konsernregnskapet for ytterligere omtale av langsiktige lån. Kontraktsmessige avdrag på langsiktige lån Obligasjonslån Banklån Annen langsiktig gjeld 2015 - - - - 2016 1.033 - - 1.033 2017 - - - - 2018 - - - - 2019 3.676 - - 3.676 Deretter 3.489 - - 3.489 Sum 8.198 - - 8.198 NOK millioner 1) Inkludert første års avdrag. Sum 1) 156 Note Yara finansiell rapport 2014 | Regnskap Yara International ASA 16 Transaksjoner med nærstående parter Transaksjoner med nærstående parter er i hovedsak relatert til finansavdelingen og levering av konserninterne tjenester fra ansatte i Yara International ASA. NOK millioner Noter 2014 2013 Resultatregnskap Yara Belgium S.A. 896 790 Yara Norge AS 48 27 Yara Sluiskil B.V. 32 20 Yara GmbH & Co. KG 19 10 Yara Suomi Oy 17 10 Yara Pilbara Fertilisers Pty Ltd 16 - Yara France SAS 16 8 Andre 47 35 1.091 901 Yara Nederland B.V. 393 373 Yara Holding Netherlands B.V. 194 179 Fertilizer Holdings AS 150 644 Yara AS 98 103 Yara UK Ltd 49 41 Yara Norge AS 23 133 Interne driftsinntekter 6 Andre 75 71 982 1.544 Yara AS (58) (55) Fertilizer Holdings AS (54) (16) Yara Nederland B.V. (5) (48) Yara Belgium S.A. (5) (28) Yara S.A. (5) (10) Renteinntekter konsernselskaper 7 Andre Rentekostnader konsernselskaper 7 (22) (44) (150) (202) Anleggsmidler Yara Nederland B.V. 7.978 7.043 Yara Holding Netherlands B.V. 3.698 3.041 Yara UK Limited 1.647 1.440 Yara AB Fertilizer Holdings AS Andre Konserninterne fordringer 483 453 - 6.082 754 262 14.560 18.321 Omløpsmidler Fertilizer Holdings AS 7.000 - Yara Suomi Oy 3.512 2.469 Yara Norge AS 3.338 2.881 914 607 1.223 472 Yara Tertre S.A. 768 349 Yara Italia S.p.A. 625 464 OFD Holding S. de RL 408 - Yara Tanzania Ltd 394 343 Yara Switzerland Ltd Yara Australia Pty Ltd Andre Konserninterne fordringer Trinidad Nitrogen Company Ltd. Andre Kortsiktig rentebærende lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet TABELL FORTSETTER » 2.294 995 20.477 8.581 312 - 7 - 319 - Regnskap Yara International ASA | Yara finansiell rapport 2014 157 » TABELL FORTSETTER NOK millioner Noter 2014 2013 Fertilizer Holdings AS (7.909) (1.076) Yara Suomi Oy (3.359) (2.133) Yara Nederland B.V. (3.307) (4.432) Yara S.A. (3.208) (3.833) Yara Norge AS (2.994) (2.373) Yara Asia Pte Ltd (2.750) (1.506) Yara Caribbean Ltd (1.727) (1.242) Yara GmbH & Co. KG (1.197) (1.828) Yara Italia S.p.A. (1.121) (932) Yara Switzerland Ltd (1.011) (1.329) Kortsiktige forpliktelser Balterton Fertilisers S.A. (979) (815) Yara Belgium S.A. (643) (4.774) Yara AS (462) (808) (6.421) (3.930) (37.088) (31.011) Trinidad Nitrogen Company Ltd. - (75) Qatar Fertiliser Company S.A.Q. - (4) Kortsiktig rentebærende lån fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet - (79) Andre Konsernintern gjeld Godtgjørelse til styret og ledelsen i Yara er opplyst i note 34 til konsernregnskapet. Yara International ASA har transaksjoner med Yara Pensjonskasse (pensjonsfond). Se note 2 for mer informasjon. 158 Yara finansiell rapport 2014 | Regnskap Yara International ASA Ledelseserklæring | Yara finansiell rapport2014 159 Ledelseserklæring 2014 VI BEKREFTER ETTER BESTE OVERBEVISNING AT: • konsernregnskapet for 2014 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, samt at • årsregnskapet for morselskapet for 2014 er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge, samt at • regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at • årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor. Styret i Yara International ASA Oslo, 19. mars 2015 Leif Teksum Hilde Merete Aasheim John Thuestad Hilde Bakken Styrets leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Geir Olav Sundbø Geir Isaksen Rune Asle Bratteberg Guro Mauset Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Torgeir Kvidal Konsernsjef (konstituert) 160 Yara finansiell rapport 2014 | Revisors beretning Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK Limited company, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see www.deloitte.com/no/omoss for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu and its member firms. org.nr: 980 211 282 Revisors beretning | Yara finansiell rapport 2014 161 162 Yara finansiell rapport 2014 | Avstemning av avkastningsmål som ikke er definert i god regnskapsskikk Avstemning av avkastningsmål som ikke er definert i god regnskapsskikk 2014 Avstemning av driftsresultat til brutto kontantstrøm NOK millioner Driftsresultat 2014 2013 omarbeidet 1) 10.305 8.074 Andel resultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 786 1.076 Renteinntekter 484 407 Gevinst/(tap) på verdipapirer, netto 56 7 Utbytte fra 0-20% selskaper 11 - 11.642 9.563 4.678 3.743 Resultat før rentekostnader og skatter (EBIT) Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger Amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Resultat før rentekostnader, skatter og avskrivninger (EBITDA) Skattekostnad minus skatt på netto valutagevinst/(tap) 88 92 16.407 13.399 (2.308) (1.845) 14.099 11.554 NOK millioner 2014 2013 omarbeidet 1) Årets resultat henførbart til aksjonærer i morselskapet 7.625 5.759 Brutto kontantstrøm etter skatt 1) Se note 36 i noter til konsernregnskapet for mer informasjon. Avstemning av årets resultat til brutto kontantstrøm etter skatt Ikke-kontrollerende eierinteresser 319 350 Rentekostnader og valutagevinst/(tap) 1.606 1.852 Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger 4.678 3.743 Amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 88 92 (217) (242) 14.099 11.554 NOK millioner 2014 2013 omarbeidet 1) Sum eiendeler 93.708 85.388 Kontanter og bankinnskudd (5.668) (9.135) Skatteeffekt på netto valutagevinst/(tap) Brutto kontantstrøm etter skatt 1) Se note 36 i noter til konsernregnskapet for mer informasjon. Avstemning av sum eiendeler til brutto investert kapital 12 måneders gjennomsnitt Andre likvide midler Utsatt skattefordel Virkelig verdi justering innregnet i egenkapital Annen kortsiktig gjeld Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger Brutto investert kapital 12 måneders gjennomsnitt Kontantavkastning på brutto investering, CROGI (3) (1) (2.155) (1.322) - - (15.654) (13.752) 35.409 30.730 105.638 91.907 13,3% 12,6% 2014 2013 omarbeidet 1) 1) Se note 36 i noter til konsernregnskapet for mer informasjon. Avstemning av EBIT to EBIT etter skatt NOK millioner 11.642 9.563 Skattekostnad minus skatt på netto valutagevinst/(tap) Resultat før rentekostnader og skatter (EBIT) (2.308) (1.845) EBIT etter skatt (EBITAT) 9.333 7.718 1) Se note 36 i noter til konsernregnskapet for mer informasjon. Avstemning av avkastningsmål som ikke er definert i god regnskapsskikk | Yara finansiell rapport 2014 163 Avstemning av sum eiendeler til anvendt kapital 12 måneders gjennomsnitt NOK millioner 2014 2013 omarbeidet 1) Sum eiendeler 93.708 85.388 Kontanter og bankinnskudd (5.668) (9.135) Andre likvide midler (3) (1) (2.155) (1.322) Annen kortsiktig gjeld (15.654) (13.752) Anvendt kapital 12 måneders gjennomsnitt 70.229 61.177 13,3% 12,6% 2014 2013 omarbeidet 1) EBITDA Nedstrøm 5.991 4.013 EBITDA Industri 1.385 1.144 EBITDA Oppstrøm 9.871 8.004 Utsatt skattefordel Avkastning på anvendt kapital, ROCE 1) Se note 36 i noter til konsernregnskapet for mer informasjon. Avstemning av EBITDA til resultat før skatt og ikke-kontrollerende eierinteresser NOK millioner EBITDA Annet og elimineringer EBITDA Yara Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger Andel resultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Rentekostnad Kapitaliserte renter Valutagevinst/(tap), netto Andre finansielle inntekter/(kostnader), netto Resultat før skatt og ikke-kontrollerende eierinteresser (840) 238 16.407 13.399 (4.678) (3.743) (88) (92) (1.244) (1.161) 1 4 (698) (949) 334 254 10.035 7.711 2014 2013 omarbeidet 1) 1) Se note 36 i noter til konsernregnskapet for mer informasjon. Avstemning av driftsresultat til EBITDA NOK millioner Driftsresultat 10.305 8.074 Andel resultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 786 1.076 Renteinntekter 484 407 Utbytte og netto gevinst/(tap) på verdipapirer EBIT Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger 2) EBITDA 1) Se note 36 i noter til konsernregnskapet for mer informasjon. 2) Inkluderer amortisering av merverdi i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. 66 7 11.642 9.563 4.766 3.836 16.407 13.399 164 Yara har undertegnet FNs Global Compact (UNGC), og sluttet seg til dens prinsipper. UNGC er et strategisk policy-initiativ for selskaper som forplikter seg til å tilpasse sin virksomhet og sine strategier til de ti universelt aksepterte prinsipper innenfor områdene menneskerettigheter, arbeidsliv, miljø og antikorrupsjon. Global Compact LEAD Yara har fått medlemskap i FNs Global Compact LEAD. Denne gruppen av selskaper utgjør spydspissen som spiller en viktig rolle i å utforme forventninger om selskapers resultater innen bærekraft så vel som engasjement i bredere mål og utfordringer definert av FN. LEAD ble lansert i 2011 for å gi kunnskap og inspirasjon knyttet til avanserte aspekter av selskapers engasjement for bærekraft, og for å ta lederskap innenfor plattformer knyttet til globale utfordringer. FTSE Group bekrefter at Yara International ASA har blitt uavhengig vurdert i henhold til FTSE4Good-kriteriene og har oppfylt kravene for å bli en del av FTSE4Good Index Series. FTSE4Good ble opprettet av det globale indeksselskapet FTSE Group og er en aksjeindeksserie som er utformet for å legge til rette for investeringer i selskaper som oppfyller globalt anerkjente standarder for bedriftsansvar. Selskapene i FTSE4Good Index Series har oppfylt strenge krav innen miljø, sosialt ansvar og ledelse og kan dra fordel av en ansvarlig forretningspraksis. Tekst:Styrkr Foto: Ole Walter Jacobsen, Getty Images/Thomas Barwick Konsept: Styrkr, Creuna Design:Creuna Prepress:Artbox Trykk: RK Grafisk N-Sensor®, Megalab®, Plantmaster®, Air1® and YaraMila® er registrerte varemerker som tilhører Yara International ASA N-Tester™, CheckIT™, ImageIT™, DiscoverIT™, TankmixIT™, YaraMila® WINNER™ and ZIM probe™ er Yara International ASAs varemerker Yara International ASA Drammensveien 131 NO–0277 Oslo Norway Tel: +47 24 15 70 00 Fax: +47 24 15 70 01 www.yara.com
© Copyright 2024