1. No category

WPSA artikkel
40 år uten nebbtrimming
Formen på nebbet har betydning i forhold til fjørplukking og kannibalisme. Foto: Lohmann
Av Nils Steinsland, Leder i den
norske avdelingen av WPSA
Jeg ble nylig invitert til det 6.
Osnabrücker Geflügelsymposiumet for å snakke om
det faktum at vi i Norge ikke har nebbtrimmet
verpehønene de siste 40 årene - og vel så det.
Dette da i relasjon til at det nå blir forbudt med
nebbtrimming i Tyskland fra 2017. At fjørfemiljøet i lille Norge blir trukket fram i en slik sammenheng er en fjør i hatten for hele næringen.
Samtidig var det litt interessant for min del å
finne nærmere utav de historiske fakta i denne
sammenheng. Til det siste har jeg fått god hjelp
av «det levende leksikonet», tidligere redaktør
i FJØRFE, Dagfinn Valland. Det bør ellers presiseres at selv om dette står under WPSA-vignetten så er det på ingen måte en vitenskapelig
avhandling. Ta det heller som noen betraktninger fra en praktiker som så vidt hadde begynt
å bli tørr bak øra når forbudet i sin tid kom.
«Ny dyrevernlov» som kom i 1974 var nok radikal
for sin tid og satte dyrevelferd i et sterkere fokus
på flere områder. Det ble da innført forbud mot
fjerning og amputering av kroppsdeler generelt,
herunder også å foreta nebbtrimming. Som jeg
også sa i Tyskland, så er dette noe næringen til de
grader i neste omgang har fulgt opp og akseptert
og etterlevd. Meg bekjent er det bare en gang på
disse årene avslørt en produsent som har nebbtrimmet ulovlig, og som ble bøtelagt for dette. Jeg
sa i den forbindelse at norske media kan være like
kritiske når de aner den minste spire til sensasjon.
I den forbindelse viste jeg til den pågående debatten om antibiotikaresistente bakterier. Det skal innrømmes at det føltes litt absurd å stå i Tyskland
og si at vi som er det landet som har det desidert
laveste forbruk av antibiotika på husdyr fordi vi
har verdens desidert beste dyrehelse, har fått en
nedgang i forbruket av hvitt kjøtt på 20% på
grunn av en diskusjon om antibiotikaresistens…
Hvorfor har vi lykkes?
De første 20 årene med forbud mot nebbtrimming
var altså mens vi fremdeles hadde et nasjonalt
avlsarbeid med verpehøner. Nor-Brid hønene var
likevel ikke mindre aggressive enn andre hybrider
- i noen tilfeller kanskje tvert i mot. Det er ikke der
forklaringen ligger. Den viktigste enkeltfaktoren var
nok 3-høners burene. Selve forskriften som innførte
3-høners burene kom ikke før i 1983, men da hadde
mange allerede lagt om til 3-høners fordi en så at
disse ga minimale problemer med kannibalisme.
Når så forskriften ble endret igjen i 2001 ved overgangen til miløinnredning, hadde det i mellomtiden skjedd så mye både inne forteknologi og utvikling av management, at en hadde et helt annet
grunnlag for å få det til å fungere i storbur.
Etter at grensene ble åpnet 01.07.94 for import av
avlsdyr til Norge har det etter hvert vært utprøvd en
rekke forskjellige hybrider. Det er ingen av disse
hybridene som har vært direkte uegnede uten
nebbtrimming, det er heller snakk om nyanseforskjeller. Flere vitenskapelige forsøk viser at det er
forskjeller mellom ulike typer dyremateriale. Dog ikke
de store forskjellene, som her fra Kitzingen i 2010:
Random Sample Test Kitzingen (aviar) 2010
Gjennomsnitt ved 41 og 73 ukers alder (1 = ikke
fjørtap, 2 = litt fjørtap, 3 = mye fjørtap)
Fjørfe 3-15
41
Status i Norden diskuteres blant Börje og Birger Hjalmarsson, Kim Jensen, Per Kruse (delvis
skjult) og Nils Steinsland. Foto: Lohmann
Som det framgår her er det ingen tvil om at nebbtrimming har en effekt. Derfor skal vi heller ikke være
fordømmende mot at de som har vært vant til å ha
denne muligheten gjerne vil beholde den muligheten,
selv om vår erfaring er at det går godt an å drive
en veldig god eggproduksjon uten å nebbtrimme.
En annen viktig faktor for at vi har lykkes i Norge er
nok at vi stort sett bare har hvite høner. Da det ble
aktuelt med frittgående igjen på midten av 90-tallet
var intensjonen å gjøre det samme som i Danmark
og på kontinentet, nemlig å bruke brune høner som
frittgående for å markere en forskjell i markedet.
Mange av oss advarte mot dette i forhold til faren
for kannibalisme. De 3 første flokkene ble likevel
kjørt med brune høner. Når så 2 av disse endte opp
i nærmest blodbad, snudde pakkeriet og gikk for
hvite dyr som har vært melodien etterpå.
Den siste suksessfaktoren som må nevnes er
dempet belysning. I starten med aviar var vi redde at
lite lys økte faren for gulveegg. Med årenes løp har
vi sett at dette ikke har så stor betydning. Dempet
belysning har derimot stor betydning i forhold til å
forebygge fjørplukking. I Tyskland vurderes det å innføre et minimumskrav på 12 lux med en viss andel
dagslys. Det er ikke tvil om at dette vil bli utfordrende, noe jeg advarte mot i likhet med mange andre.
Hva er status i våre naboland?
En rasks ringerunde til forhandlerne av Lohmann i
våre naboland ga følgende status: Sanna Muurama i Saariston Siipikarja Oy, Finland: Nebbtrimming har vært forbudt og ikke praktisert så lenge
hun kan huske - dvs. i minst 30 år. Har ikke krav
om dagslys. Börje Hjalmarsson, Gimranäs AB,
Sverige: Nebbtrimming har vært forbudt og ikke
praktisert i minst 40 år. Hadde krav om dagslys,
noe som nå er opphevet. Per Kruse, Triova, Danmark: Forbud ble innført for 2 år siden. Før den tid
var det bare forbud i økologisk produksjon. Ikke
krav om dagslys.
Med andre ord har Finland og Sverige en nokså lik
historie som oss. Jeg spurte også litt om hva status var i forhold til problemer med fjørplukking og
kannibalisme. Begge svarte at de hadde inntrykk
42
Fjørfe 3-15
Nor-Brid haner med fullvokst kam. Foto: Olav
Garborg
av at drøyt 5-10 % av flokkene opplevde problemer med fjørplukking, mens kannibalisme forekom
så å si aldri. I Norge må vi nok for tiden si at tilfellene
av fjørplukking er noen flere, kanskje opp mot 15 %.
Hva med stussing av kammen på avlshanene
Forbudet mot å fjerne og amputere kroppsdeler
medførte også at det ikke er lov å stusse kammene på daggamle avlshaner. I avlsarbeidet med
Nor-Brid hadde vi et avlsmål om å kontrollere at
kammen ikke ble for stor, og da var ikke dette et
problem. Når vi fikk inn de internasjonale hybridene
så vi fort at avlselskapene hadde neglisjert denne
egenskapen. Dermed ville kammen vokse til abnorm størrelse, og delvis blinde hanen hvis vi ikke
stusset den. Altså har vi til nå ikke hatt annet valg.
Nå er det imidlertid forbudt å stusse kammen
også i Tyskland, og Lohmann har tatt kamstørrelsen
inn i sitt avlsprogram. Dataene viser også at arvbarheten er stor i forhold til dette, slik at vi om
forholdsvis få år kan stoppe denne praksisen nå:
Arvbarhet ”nye” egenskaper
Kilde: (Prof. Preisinger, Lohmann Tz. 2014)
Det er også interessant å se arvbarheten for
nebbform og fjørdrakt. Verdiene her er kanskje
ikke så høye, men likevel på nivå for bl.a. antall
egg. Formen på nebbet går på å avle for et rundere nebb, som en har sett har betydning i forhold til fjørplukking og kannibalisme. Dette er
også første gangen det i det hele tatt er vist verdier for arvbarhet på fjørdrakt. Dette sammen
med genomisk avl tilsier at også avlen vil bidra
betydelig på dette området i årene framover.
Vi er helt sikre på at tysk eggindustri også vil lykkes uten å nebbtrimme, slik vi har bevist at det er
mulig i over 40 år. n