Knutepunkt for mange eller tullball for færre

B
NORGES STØRSTE UAVHENGIGE BYGGEMAGASIN
NR. 5-2015
GFAKTA
YG
30 ÅR
B
1
5
19
85 20
«Byggfa
kta byr
på
interess
ante em
ner
som en
gasjerer.
»
Ben
GFAKTA
YG
dek Maa
rtmann
daglig le
der, Bun -Moe,
deBygg
30 ÅR
1
5
19
85 20
Knutepunkt for mange
eller tullball for færre
side 8
Må ut av dvalen
side 16
Grøntareal til topps
side 36
190 meter å bade i
side 50
Vi gjør en befaring for omtekking
av taket ditt - uten forpliktelser!
65
2014
110
Kunsten å ha
kvalitetstid på jobben
FORD TRANSIT CUSTOM
Den setter en ny standard. For både effektivitet, lasteplass, drivstoffsøkonomi og komfort. Med utstyr som du ellers bare finner på
personbiler – som filskiftevarsler, ryggekamera, navigasjon, SYNC
med nødhjelpsassistanse, automatisk klimaanlegg… Og utstyr du
knapt har sett maken til, som nedfellbart takstativ.
En bil som senker driftskostnadene, øker produktiviteten og gjør
arbeidstid til ren kvalitetstid.
Fra kr 185.255,-
eks. MVA, frakt og levering.
CO2-utslipp fra 166 – 189 g/km (2.2 TDCi, 100 HK – 2.2 TDCi, 155 HK).
Blandet drivstofforbruk fra 0,63 – 0,7/mil (2.2 TDCi, 100 HK – 2.2 TDCi, 155 HK).
Valgfrie teknologier
og utstyr for
kr
7.000,Uten tillegg i prisen
inkl. MVA
Vibroplater
Betongutstyr
Mørtel-gysepumper
Betongsprøyter
Staver og omformere
Gulvslipemaskiner
besøk oss på:
stand nr. B16
Byggfakta Docu AS
Værftsgaten 7, Postboks 1024, 1510 Moss
[email protected]
Telefon sentralbord: + 47 69 91 24 00
Leder
Ansvarlig redaktør
Pål Engeseth, 69 91 24 40
[email protected]
Mai 2015
Hodejakten starter nå
Redaktør
Geir Hasle, 69 91 24 33
[email protected]
Nasjonalmuseet, Regjeringskvartalet, Campus Ås og Munchmuseet er bare noen få av
pågående byggeprosjekter i Statsbygg-systemet. For tiden håndterer kjempeaktøren rundt
130 små og store bygg. Og dette er altså bare Statsbygg.
Journalist
Tore Kubberød, 69 91 24 52
[email protected]
Til dette trengs det folk, masse folk. Fagutdannede og ingeniører. Nasjonalmuseet alene
vil få behov for tusen hoder om kort tid. I dag er de 120.
Teamleder
Merethe Brattsti Songli, 69 91 24 29
[email protected]
Samtidig mister mange ingeniører jobben i oljeindustrien. Ja, du ser hvor jeg vil? Ok, ikke
alle derfra kan uten videre plasseres i byggeprosjekter, men mange kan det. Slik er det
gjerne med konjunkturer. Det går i sykluser.
Seniorkonsulent
Solveig Storlien, 69 91 24 41
[email protected]
Markedskonsulent
Anita Sohlman Lund, 69 91 24 53
[email protected]
E-postadresse:
Adminstrasjon; [email protected]
Annonser; [email protected]
Abonnement; [email protected]
Internett-adresse: www.byggfakta.no
Her er et eksempel: I 2012 sa en engstelig oljeindustri at den manglet tusenvis ingeniører,
5500 i tallet. Nesten like mange trengtes i bygg og anlegg. For oljeansatte ble de nærmeste
årene helt annerledes, og sjokkerende, enn de hadde tenkt seg, mens byggeriet ber om
flere. Sånn er det: Når en dør lukkes igjen, åpnes en annen. For eksempel har Vegvesenet
begynt å snappe ingeniører som AS Olje ikke lenger vil ha. Rekrutteringsfolk kan plukke
fra øverste hylle.
Fra Byggenæringens Landsforening og Entreprenørforeningen-Bygg og Anlegg meldes
det om stort framtidig behov for fagarbeidere, fagskoleutdannede og ganske særlig ingeniører. Om det må utdannes stadig flere til bygg og anlegg, ja, åpenbart. Men på kortere
sikt gjør byggeriet antagelig lurt i å støvsuge personellistene fra oljebasert virksomhet. Det
kan neppe bli annet enn vinn-vinn. Tar vi Nav med i oppsummeringen blir det tre­dobbeltvinn. La oss håpe det løser seg, slik mange mener.
Årsabonnement:
I Norge: kr. 745,-.
Utenfor Norge: kr. 895,-.
Løssalg eksl. porto: kr. 79,Produksjon og layout:
Svenska Media Docu AB,
tlf. +46 651-150 50
Trykk: V-TAB Vimmerby.
ISSN 1893-935X (trykt utg.)
ISSN 1893-9368 (online)
30. årgang.
Utgiver: Byggfakta DOCU AS.
Organisasjonsnummer: NO946158070 - MVA.
Forsidefoto: Shutterstock
En undersøkelse fagforeningen Tekna gjennomførte i fjor høst viste at tre av fire høyt
utdannede oljeingeniører mente de har kunnskap som passer til andre virksomheter. Ikke
fullt så mange hadde lyst til å bytte beite, riktignok. Nå kanskje de blir nødt til det.
Av olje er de kommet, i bygg skal de bli. Og, hvem vet, kanskje vil de trives der også.
GEIR HASLE
redaktør
OPPLAGSKONTROLLERT
å
Best i byen p
LISTVERK
r
over 300 profile
på lager
Mandag - fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt.
Storo: Vitaminv. 5, 0485 Oslo. Abildsø: Enebakkv. 292, 1188 Oslo.
Felles: Telefon 23 39 36 00. E-post: [email protected]
Proffenes valg i over 100 år!
www.byggfakta.no
5
8
Innhold
8 | KNUTEPUNKT FOR 50.000
11 | CAMPINGBIL FOR ENØK
44 | TALLKNUSERIET
16 | BYGGEVAREHANDELEN ER BAKPÅ
58 | NYTTEBILEN
18 | STORKONTRAKT I HONG KONG
60 | SINTEF BYGGFORSK
28 | KATEDRAL OG LANDEMERKE
62 | PRODUKTNYHETER
30 | BREMSER BYGGINGEN
65 | PÅ LOVLIG VIS
36-49 | TEMA BYGG: TAK, GLASS OG FASADE
50-57 | TEMA ANLEGG: OSLOS BADEGIGANT
RADON – OG VANNTETTING
Med oss kan du sove trygt over og under
Radon og vanntett i et strøk..
Kan sprøytes på 1000m2 på en arbeidsdag..
Gir en hel og sømløs membran..
Ingen skjøter eller sveisinger, samme hvor
mange gjennomføringer det er..
Fortsett byggeprosessen straks det er sprøytet..
Vannbasert og Miljøvennlig. Til nybygg og rehabilitering!
Noen av våre samarbeidspartnere i Norge er:
6
FASTE SPALTER:
22 | INNSPILL
www.byggfakta.no
66 | AKTIVITETSKALENDEREN
18
Din totalleverandør på presenningsprodukter
Lettpresenning
90 g/m2, 130 g/m2, 180 g/m2
Lagerførende størrelser fra 2x3 m opp til 15x20 m
Kun hos O.B.Wiik 10x15 - 12x18 -15x20
PVC- Presenninger
450 g/m2, 650 g/m2
Lagervarer: Størrelser fra 2x3 m opp til 8x10 m
O.B.Wiik lager presenninger også etter kundens spesifikasjoner
Snøseil – kjøp eller leie
5,8 x 5,8 m CE merket Bruddlast 14 T
Legg ut x antall snøseil med overlapp om kvelden – neste
dag fjerner du seil og snø på noen minutter. God økonomi!
Stillaspresenninger
3,2x20 m 210 g/m2
3,2x20 m 210 g/m2 flammehemmende
4x20 m 210 g/m2
Stillasnett
3x20 m 70 g/m2
3x100m 110 g/m2
O.B.Wiik ankerstropp >
Leiepresenning
O.B.Wiik tilbyr leiepresenninger med god kvalitet i mange størrelser
til bruk for midlertidige overdekking av varer og utstyr, for eksempel
på bygg- og anleggsplasser.
Fallsikringsnett og containernett (Tilfredsstiller EN1263-1)
Monteres horisontalt eller vertikalt for sikring av personer ved fall fra
store høyder kombinert med finmasket nett sikres også verktøy og
annet utstyr. Se våre nettsider for mer informasjon og størrelser.
O.B.Wiik AS
Industriveien 13, 2020 Skedmokorset
Telefon: 64 83 55 00, faks: 64 83 55 01
E-post: [email protected]
O.B.Wiik AS – avd. Trondheim
Industriveien 75, 7080 Heimdal
Telefon: 72 59 64 00, faks: 72 59 64 05
E-post: [email protected]
www.obwiik.no
Knutepunkt for 50.000
innbyggere – minimum
– Vi trenger ikke mange byer som ligger tett.
Toget bør ikke stoppe dersom det ikke bor
rundt 50.000 mennesker rundt stasjonen,
oppfordrer Erling Dokk Holm.
Tekst: Tore Kubberød
F
ørsteamanuensis ved Markedshøyskolen
i Oslo og forsker ved Arkitekthøyskolen,
Erling Dokk Holm, har sterke meninger om
knutepunktpolitikken, hvor steder som for
eksempel Vestby og Ås langs Østfoldbanen har ambisjoner om å utvikle seg til småbyer.
– Spørsmålet er hvor store disse knutepunktene skal
8
www.byggfakta.no
være. Dersom det ikke bor 50.000 mennesker i nærheten av togstasjonen, bør ikke toget stoppe der.
Dette er Dokk Holms hovedmelding til de som jobber
med overordnede retningslinjer. Der heter det at videre
utbygging skal skje i nærheten av kollektive knutepunkter. Helt feil strategi, etter hans mening.
Får lite igjen
Follobanen er tidenes største samferdselsprosjekt i
Norge. I tillegg skal det i løpet av få år bygges dobbeltspor til både Fredrikstad og Tønsberg. Det jobbes
også med planene for dobbeltspor og firefelts vei til
Hønefoss.
– Vi får lite igjen for disse store investeringene, dersom
ikke infrastrukturen korresponderer med byutviklingen. Min skepsis til denne politikken er stor, fordi det
Erling Dokk Holm mener at vi ikke trenger
små byer i både Hønefoss (bildet), Ski,
Ås og Vestby. (Ill.: Superunion.)
ikke bor så mange mennesker i Norge. Jeg mener at vi
ikke trenger små byer i både Hønefoss, Ski, Ås og Vestby. Det er mye bedre at vi satser på Oslo, og at Moss og
Drammen blir dobbelt så store, sier Dokk Holm.
Han mener det mest lønnsomme innen infrastruktur
er å sørge for ny t-banetunnel og ny togtunnel under
Oslo. Et annet lønnsomt prosjekt ville vært å forlenge
Ellingsrudbanen noen få kilometer til Lørenskog. Der
er det plass til 150.000 nye innbyggere, og dette ville
tatt det meste av forventet befolkningsutviklingen i
Oslo.
Dårlig stasjonsløsning
Dokk Holm mener også at ny stasjon på Ski er en
dårlig løsning.
– Selv om Ski stasjon er et prosjekt det er jobbet lenge
med så ble løsningen ikke god. Investeringen kaster
lite av seg. Den skulle vært større og mer omfattende,
og skulle knyttet øst og vest bedre sammen med store
næringslokaler og et stort antall boliger.
Den store befolkningsøkningen som er forventet i
Norge de neste ti årene skal komme uten at biltrafikken øker. Det er en av årsakene til at det nå satses på
jernbaneutbygging på Østlandet.
– En jernbaneutbygging til Hønefoss kunne hatt en
effekt, men så lenge det samtidig bygges en firefelts vei
vil flere velge bilen. Dermed vil den nye veien være full
fra dag én. Dersom målsettingen er at biltrafikken ikke
skal øke, kan man ikke fortsette å bygge ut veiene.
Fra et jernbaneprosjekt eller man starter arbeidet med
en veiutbygging tar det mange år før spaden stikkes i
jorda. Mange ønsker å gjøre noe med denne årelange
saksbehandlingstiden, hvor sakene skal innom en
rekke forskjellige høringsinstanser før en kan sette
sluttstrek.
Varige prosjekter
– Det går ikke fort, og det kan det heller ikke gjøre.
Så store prosjekter får konsekvenser for veldig mange
mennesker, og alle bør få si sine meninger. At byggeprosessene tar lang tid skyldes som regel målsettingen
om å opprettholde trafikken på strekningen i anleggsperioden.
– Jeg vil heller ikke si at alle kommentarer som kommer er såkalte innsigelser, men snarere forslag som kan
være gode for prosjektet. At prosesser tar tid viser at
demokratiet fungerer. Vi lever tross alt ikke i Kina.
– Planperiodene kan sikkert reduseres noe. Samtidig er
det viktig at planene blir best mulig, for det som legges
nå av jernbane og veier skal ligge i 300 år, sier Dokk
Holm.
– Det er mye bedre at
vi satser på Oslo, og
at Moss og ­Drammen
blir dobbelt så ­store,
sier Erling Dokk
Holm. (Foto: Geir
Hasle)
Ingen kommentar
Byggfakta har flere ganger bedt om samferdselsminister Kjetil Solvik Olsens kommentar til Erling Dokk
Holms meninger. Men verken statsråden eller hans
politiske rådgivere ønsker å kommentere saken.
www.byggfakta.no
9
For en stor del enig
med Dokk Holm
– Vi må snart forstå at vi må bygge ut
kollektivløsningene i sammenheng med byog stedsutvikling. Det betyr at jernbane må
prioriteres før veier, sier adm. direktør i ROM
Eiendom, Petter Eiken.
Tekst: Geir Hasle
E
iken sier videre til Byggfakta at vi kan ikke
gjøre begge deler, men må våge å bygge gode
kollektivløsninger. Noen byer har åpenbart
bedre forutsetninger for å vokse enn andre.
Det er viktig å bygge videre på dette grunnlaget.
Må prioriteres
ROM Eiendom har analysert alle potensielle stoppesteder i Inter City-nettverket, og det framkommer
tydelig at enkelte steder har bedre vekstbetingelser enn
andre.
– Ski er ett av disse stedene, men det forutsetter en politisk vilje til å fortette og utnytte sentrumsnært areal.
Politikerne i Ski synes å ha denne forståelsen. Det samme gjelder Drammen, som bruker befolkningsveksten
aktivt til å skape en enda mer attraktiv by.
– Jeg tror veksten kommer i byer som Drammen,
Tønsberg, Moss og Fredrikstad, og at utvikling og
kommunikasjonsløsninger må prioriteres der.
Et blindspor
Petter Eiken tror veksten kommer i byer som Drammen, Tønsberg, Moss og Fredrikstad.
Her er en skisse fra Moss. (Ill.: Dark arkitekter og Vismo)
Eiken mener også at infrastrukturbyggingen i Oslo
«selvsagt må fortsette». Dette er viktig både for byen,
men også for at nabokommunene skal utvikle seg
videre.
– Mange ønsker flere og bredere veier, men det er et
blindspor. Veiene vil alltid fylles opp. Dessuten står
personbiler for 43 prosent av CO2-utslippet i all transport i Oslo, og øker. Kollektivtrafikken står for tre
prosent. Dette kan ikke fortsette, konstaterer Eiken.
Klar for Abels Hus
N
Abels Hus skal miljøklassifiseres som «Excellent» etter Breeam-NOR og energimerkes i
klasse A. (Ill.: Narud Stokke Wiig)
10
www.byggfakta.no
CC Construction skal bygge Abels Hus i
Trondheim for KLP Eiendom. Prosjektet
er fjerde etappe av totalt fem i Teknobyen
Trondheim.
Abels Hus utvikles som et fleksibelt kontorbygg med
svært høy miljøstandard. Bygget skal miljøklassifiseres
som «Excellent» etter Breeam-NOR og energimerkes i
klasse A. Overlevering vil skje i mars 2017.
Abels Hus omfatter 19.000 kvadratmeter brutto, og
består av seks etasjer og kjeller for parkering og lager.
Kontorlokalene har mulighet for 800 arbeidsplasser.
Abels Hus vil blant annet få sedumtak, som absorberer
støv og luftforurensing, og reduserer avrenning til
overvannsnettet. Samtidig er det positivt for biomangfoldet, fordi det gir et positivt miljø for sommerfugler
og fugler.
Bilen er blant annet utstyrt med gasskomfyr, tv med digitalt bakkenett, trådløst internett og en solid kontorprinter.
Campingbil for enøk
Å energieffektivisere 37 bygg i
en og samme kommune krever
god logistikk og fleksibilitet
av entreprenørene. For GKs
byggautomasjonsavdeling i Bodø
ble løsningen å parkere hjemmet
ved jobben.
Tekst: Magnus Brattset Drabløs
M
arius Aleksander Johnsen forteller at
det har ikke vært noe hærverk på bilen,
men noen hadde nappet ut strømledningen en dag. Sammen med Martin
Strand Ellingsen har han parkert en Mercedes Rimor
bobil rett utenfor Parken ungdomsskole i Narvik. – Vi
kaller den for «Rigmor», gliser Johnsen.
Stor jobb for GK
Narvik kommune skal bli nesten 40 prosent mer energieffektiv i løpet av de neste ni årene. Det har GK Norge
garantert gjennom en energisparekontrakt. Kontrakten er nå i fase 2, hvor 177 tiltak skal gjennomføres.
Med alle tiltak på plass, skal Narvik ha redusert sitt
samlede energibruk med åtte GWh i året. Dette er en
stor jobb for GK, og det krever at flere avdelinger samarbeider for å få på plass alle de 177 smarte løsningene.
Derfor skal byggautomasjonsavdelingen i Bodø bidra.
Trives i bobil
I vårt langstrakte land er det ofte lange avstander. Ikke
minst i Nord-Norge er dette en realitet, også innenfor
kommunegrensene. Den smarte løsningen ble å skaffe
seg en egen bobil som kan parkeres rett utenfor arbeidsstedet.
– I utgangspunktet var kanskje ikke bobil det mest
populære alternativet. Vi diskuterte leilighet, leie hus,
hybler og flere alternativer. Men når bobilen var på
plass og etter omtrent hele avdelingen hadde hatt en
finger med i installeringen av fasilitetene virker det
som gutta trives godt i bobilen, sier prosjektingeniør i
GK, Snorre Kantun.
– Det er utfordrende med mange gamle automasjonstavler, forteller Marius Aleksander Johnsen.
Det er ofte trangt om plassen i de fleste bobiler, og
«Rigmor» er i tillegg ikke av de største. Det gjør ikke
så mye for Martin og Marius, ettersom de tilbringer
det meste av tiden på jobb.
– Vi tilbringer ikke så mye tid i bobilen. Det blir lunsj,
middag og rett i seng etter arbeid, sier Marius. Det er
ikke plass til flere der inne, det holder med to.
“I ut­gangs­
punktet var
kanskje ikke
bobil det mest
populære
alternativet.
Vi diskuterte
leilighet, leie
hus, hybler
og flere
alternativer“
www.byggfakta.no
11
På papir
På nett
– på hugget
GFAKTA
YG
30 ÅR
R
Å
30
1985 - 20
1
B
1
5
BY
R
Å
30
1985 - 20
85 20
GFAKTA
G
Y
30 ÅR
19
FAKTA
G
G
1
5
19
1
5
FAKTA
G
G
5
BY
1985 - 2
B
5
01
Fotos: Geir Hasle
R
Å
30
85 20
Fauske Eiendom KF mener at samhandlingen i byggeprosjekter er sikret. (Foto: Bård Gudim)
Samhandling for alle bygg
Fauske Kommune og Fauske Eiendom KF satser
på samhandling, og har valgt en leverandør for
alle framtidige byggeprosjekter.
F
auske Eiendom KF er et kommunalt foretak
som tar vare på kommunens interesser innen
eiendomsforvaltning. Foretaket har ansvaret
for både små og store byggeprosjekter, samt
forvaltning, vedlikehold og rehabilitering av nye bygg
med budsjetter på alt fra små prosjekt til større opp til
400 millioner.
JOINT Collaboration vant en anbudskonkurranse, der
i alt tre ulike tilbydere ble evaluert. Trond Heimtun,
leder for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling
(FDVU) i Fauske Eiendom KF, er godt fornøyd med
valget.
– For oss er det viktig at både store og små prosjekter
har en oversiktlig prosess, god arbeidsflyt og sporbarhet. Dette tilrettelegger INTERAXO for.
– Uten et godt samhandlingsverktøy er faren stor for at
viktig informasjon ikke når alle parter. Det kan føre til
avvik og overskridelser av budsjett. Nå er vi sikret et
svært brukervennlig verktøy med full juridisk sporbarhet og historikk, sier Heimtun.
Første prosjekt ut for Fauske Eiendom KF er av betydelig størrelse, med bygg av storskole for nesten 1000
elever. Samhandlingsløsningen skal implementeres
for å sikre kontroll og sporbarhet i prosjektet, et godt
samarbeid og oversikt over alle bestillinger og samarbeidspartnere.
Bransjekrim
S
Tekst: Pål Engeseth
14
www.byggfakta.no
teinbryteren heter den nyeste krimromanen fra byggebransjen i Oslo, skrevet av
NRK-mannen Per Erik Borge, som har skrevet både romaner og sakprosa også tidligere.
I kriminalromanen «Steinbryteren» henter Borge
handling fra innsiden av Oslo rådhus og maktens
korridorer.
Romanen løfter en rekke aktuelle problemstillinger.
Vi får innblikk i korrupsjon, svart arbeid og smøring.
Ukultur, maktmisbruk, spisse albuer og mord får
også del i en historie knyttet til Oslo rådhus, Oslo
kommunes prosjektavdeling, eiendomsavdeling og
finansavdeling. Det er blitt en god krimroman.
En mann blir funnet hengende i klokketårnet i
Oslo rådhus. Den døde er prosjektdirektør for det
nye hovedbiblioteket som bygges i Bjørvika. Tre av
Rådhusets ansatte som arbeider med byutviklingsprosjekter, får tak i hemmeligstemplede dokumenter
som antyder økonomisk kriminalitet rundt byggingen av biblioteket. De varsler internt, men saken blir
henlagt. «Steinbryteren» handler også om et Oslo i
forvandling og den langvarige striden om hva slags
by landets hovedstad skal være, og hvordan den skal
se ut.
Norskprodusert
aluminiumstillas
Rammestillas 18,35m x 6,0m (ca 110 kvm)
Tilbudspris kun
Tilbudspris kun
Arbeidshøyde 7 m
31 990,-
Arbeidshøyde 7 m
Rammestillas 15,30m x 6,0m (ca 92 kvm)
Verdens
raskeste!
37 990,Gavlevegg, norskprodusert
aluminiumstillas, rammestillas
9,2m x 8,1m
Tilbudspris kun
27 500,-
Montering • Utleie • Produksjon og salg • Habitat og teltløsninger
Frakt og mva. kommer i tillegg. Forbehold om prisendringer.
Ring 52 84 64 00 for nærmere informasjon. [email protected] www.stillasgruppen.com
– Hvis ikke norsk byggevarehandel forbereder seg på
netthandel, vil det endre markedet ganske mye, sier
Kjuus Johanne Kjuus i Virke. (Foto: Caroline Roka)
16
www.byggfakta.no
– Byggevarehandelen
er bakpå og treg
Hva gjør norsk byggevarehandel
den dagen en utenlandsk
storaktør etablerer seg med
netthandel i Norge? Virke og
en dansk framtidsforsker retter
spørsmålet til en bransje som har
en lang vei å gå.
Tekst: Geir Hasle
H
vis du lurer på hva som vil skje i byggevarebransjen, og hvilke utfordringer den vil
møte, bør du spørre seniorforsker Anders
Bjerre og fagsjef Handel Johanne Kjuus,
henholdsvis fra Instituttet for Fremtidsforskning i København og Hovedorganisasjonen Virke. De stiller et
ubehagelig borende spørsmål til norsk byggevarehandel og -industri: «Er din virksomhet klar?» Alle med
overlevelsesinstinktet i orden gjør klokt i å forholde
seg til spørsmålet.
Liten og umoden
I følge Virkes eHandelsbarometer handlet nordmenn
på nett totalt for 69 milliarder kroner i fjor. Varer sto
for 40 prosent av dette. Byggevarehandelen er nede på
usle fire (4) prosent. Verst er det i forbrukermarkedet,
noe bedre på proffsiden.
– Betyr dette at byggevarehandelen mildest talt har et
stort potensiale, Kjuus?
– Ja, definitivt. Og tallene forteller oss at byggevarer på
nett er en liten og umoden virksomhet. Foreløpig, vil
jeg understreke.
Det er et drøyt stykke opp til aktører innen tekstil,
elektro, sportsartikler og kosmetikk, som har møtt nye
tider med iver og glød. Bildet er likevel ikke svart-hvitt.
Fortsatt er det slik at fire av ti klesbutikker ennå ikke
tilbyr nettkjøp.
Byggevarehandelen befinner seg på jumboplass, men
Coop kommer etter sigende med nettbutikk i løpet av
våren. Det meste handler om å skape lojalitet gjennom
hele kjøpsopplevelsen.
Utbredt nettresearch
Johanne Kjuus trenger ikke særlige oppfordringer for å
beskrive nettinnsatsen i bransjen som bakpå og treg. Så
langt har man stort sett nøyd seg med å presentere produkter på nettsiden, i håp om påfølgende salg i butikk.
– De fleste er nok enig i at forbrukerne trenger mer
råd og veiledning for å handle byggevarer enn en
genser. Ni av ti gjør research på nettet før de drar av
gårde til byggvarebutikken.
– Kan det være at netthandel rett og slett egner seg
dårligere i denne bransjen?
– På noen områder, ja, for eksempel planker og andre
ting man helst vil ta nærmere i øyesyn før betaling.
Men butikkene har store mengder nettvennlige artikler også, slik som verktøy og maling.
Spørsmålet om nett eller ikke er egentlig irrelevant,
for det er bare et tidsspørsmål før større, internasjonale byggevareaktører kommer til Norge med digitalt
basert handel.
– Her er det snakk om når det skjer, ikke om. For
andre bransjer er dette allerede en realitet.
– Hvis ikke byggevarehandelen forbereder seg på
netthandel, vil markedet i Norge endre seg ganske
mye, sier Kjuus.
– I framtidens byggevarer vil sensorer fortelle oss om fukt og
lekkasjer, om vinduet bør skiftes ut, ja, i
prinsippet alt mulig,
sier Anders Bjerre.
Komponentbyggeriet
Framtidsforsker Anders Bjerre ved Instituttet for
Fremtidsforskning i København er forundret over
norsk byggevarehandels tilbakeholdenhet på netthandel. Han er særlig opptatt av netthandelens muligheter på innholdssiden i framtidens byggeri. Blant
annet peker han på 3D-print, som gir en rekke uante
muligheter for totalt spesialtilpassede komponenter.
– Dette åpner for individualisering på et helt annet
nivå enn i dag, både ved nybygg og reparasjon,
der mange komponenter kan spesialproduseres
enkelt, presist og tilpasset. Det kan godt være at
spesialkomponenten koster mer å produsere, men det
spares avanse på kanskje tre, fire, fem komponenter.
Dessuten vil mye avhenge av hvor gode og hurtige
logistikkløsninger bransjen kan oppdrive, sier Bjerre,
og legger til at kjøkkenleverandørene har kommet
langt på dette området, mens byggevarehandelen
ligger langt tilbake.
Videre; i framtiden vil vi for alvor skjønne hva som
ligger i begrepet «smarthus». Bjerre spår at nær sagt
alle deler av huset vil inneholde IT som både kommuniserer seg imellom og til oss.
– I framtidens byggevarer vil sensorer fortelle oss
om fukt og lekkasjer, om vinduet bør skiftes ut, ja, i
prinsippet alt mulig.
– Smarthuskomponenter stiller nye kompetansekrav,
både til produsenter, forhandlere og brukere. Vi vil se
at komponentprodusenter blir nesten like mye kursog konsulentvirksomheter, sier Bjerre.
www.byggfakta.no
17
Rørene som skal leveres, tilsvarer
avstanden Drammen-Asker.
Storkontrakt i Hong Kong
Drammensbaserte Protan har sikret seg ny
kontrakt. 20 kilometer ventilasjonsrør skal
leveres fra Norge til Hong Kong.
“Vi er blant
selskapene
i verden
som leverer
ventilasjonsrør
med høyest
duk-kvalitet“
I
kke det minste rart at adm. direktør i Protan, Erik
Øyno, er veldig fornøyd med å ha dratt seieren
hjem. – Konkurransen er tøff, og er vi dyktige
vinner vi flere slike kontrakter i året. Det at vi
allerede har landet en så stor kontrakt er gledelig.
Nå ser vi frem til å levere ventilasjon til den storstilte
infrastruktursatsningen i Hong Kong.
Ventilasjonsrørene Protan leverer, kalt Ventiflex, brukes i anleggsperioden for å sikre god luftkvalitet under
arbeid med eksempelvis tunneler. Hong Kong-kontrakten innebærer leveranse av 20.000 meter rør, med
2,5 meter i diameter. Det tilsvarer avstanden mellom
Drammen og Asker.
Avgjørende kvalitet
Kontrakten i Hong Kong har en verdi på rundt 3,5
millioner kroner, og inngår i de to Hong Kong-prosjektene Liantang og Tuen Mun. Rolf Gunnar Halvorsen,
Technical Sales Manager i Protan var ansvarlig for å
18
www.byggfakta.no
sikre kontrakten i Hong Kong. Han mener det ikke er
tilfeldig at nettopp Protan vant.
– Vi er blant selskapene i verden som leverer ventilasjonsrør med høyest duk-kvalitet. Det har vi merket er
viktig for entreprenører, og det er derfor vi vinner slike
kontrakter. Dersom rørene ikke fungerer, stopper alt
arbeid. Da er det mer lønnsomt å kjøpe kvalitet, enn
å gamble og ende opp med å måtte betale for store
forsinkelser, sier Halvorsen.
Ventilasjonsrør står for rundt seks prosent av Protans
årlige omsetning, tilsvarende rundt 70 millioner kroner.
Drammen–Hong Kong
Ventilasjonsrørene Ventiflex er et produkt som har
blitt videreutviklet fra Protans kjernevirksomhet;
produksjon av takbelegg. Den PVC-belagte duken
rørene lages av, produseres i Drammen før rørene sveises sammen på Protans fabrikk i Nesbyen. Totalt skal
hele ni 40-fots containere, med omtrent 2500 meter
ventilasjonsrør i hver, sendes fra Norge til Hong Kong
innen 2016.
– Den første containeren er underveis, og vi sender
også noe med fly ettersom arbeidet allerede er godt i
gang, sier Halvorsen.
Luftslott
ble isslott
Dette er verken sirkus eller nattklubb,
men det nye konserthuset i polske
Szczecin. Det er oppført på den
bombeherjede tomten fra krigens dager.
Tekst: Geir Hasle
D
en italiensk-spanske arkitektduoen Barozzi og Veiga
har tegnet det oppsiktsvekkende Szczecin Philharmonic Concert Hall, og ikke alle er like begeistret. Blant
annet har noen av byens egne arkitekter brukt tid på
å «snakke ned» resultatet. De forutgående diskusjoner og krangler
tok uvanlig mange år, selv til kulturbygg å være.
Men konserthus ble det, og bygningen er allerede døpt «Isslottet».
Andre assosierer til Hanseat-byenes rekker med spisse saltak, eller
til og med orgelpiper. De 13.000 kvadratmeterne ligger i umiddelbar nærhet til skipsverft og industri. Og arkitektenes hensikt var å
skape en åpenbar kontrast til dette ved å lage en gjennomskinnelig
glassfasade. Deres forslag vant arkitektkonkurransen for åtte år
siden med sin «fragmenterte, urbane profil», som det het.
Nytt og hvitt på utbombet tomt, der også det gamle konserthuset lå.
Universalrekkverk
Weland universalrekkverk lagerføres både i barnesikker og industriutførelse. Finnes i standardlengdene 2000,1500,1000,700,400 samt hjørneseksjon på 400x400mm, noe som gjør at de enkelt kan kombineres til
ønsket totallengde.
Også sparkelister lagerføres.
Rekkverket produseres i store serier med rasjonelle metoder som gjør
dette til ett svært prisgunstig rekkverk.
Weland A/S • Postboks 53 • 2021 Skedsmokorset
Tlf. 46 93 91 00 • Fax. 63 86 69 71
E-mail:[email protected] • www.weland.no
www.byggfakta.no
19
Bygningsintegrerte
solceller for Norge
Bygningsintegrerte solceller, også kalt
bygningsintegrerte fotovoltaiske (BIPV)
systemer, er en av de lovende løsningene
for framtidens bygg.
B
IPV-systemene erstatter den ytre delen
av bygningskroppens værbeskyttelse, og
fungerer både som en klimaskjerm og
strømgenerator som utnytter solstrålingen.
Dermed kan BIPV føre til besparelser i både materialer
og arbeidskraft, i tillegg til elektrisitetsbesparelsene.
Et nyoppstartet forskningsprosjekt, «Bygningsintegrerte solceller for Norge» (BIPV Norway), skal i
følge pressemelding fra SINTEF identifisere og utvikle
robuste BIPV-løsninger for Norge og framskaffe en
vitenskapelig basert kunnskapsbase for framtidig
utvikling av nye materialer, komponenter og løsninger
som kan skreddersys for det norske klimaet og solinnstrålingsbetingelsene.
Nøkkelaktiviteter
To PhD-kandidater vil arbeide med fokus på eksperimentelle laboratorieundersøkelser av BIPV-systemer
med hensyn til bestandighet og robusthet, og avansert
materialoverflateutvikling for å hindre snø- og isdannelser på BIPV-systemene.
Ulike nøkkelaktiviteter for BIPV Norway vil være
(WP1) datainnsamling og dokumentasjon, vurdering
av systemytelsen, teknisk og arkitektonisk integrasjon,
(WP2) utvikle robuste komponenter og løsninger, akselerert aldrings- og bestandighetstesting ved nordisk
klimaeksponering, undersøkelser av koblingen mellom
estetisk kvalitet og solcellevirkningsgrad, vurdering av
miljøpåvirkning og karbon fotavtrykk, (WP3) snø- og
iseffekt på solenergiutbyttet, snø- og ispåvirkning på
overflaterobusthet og -bestandighet, avansert materialoverflateutvikling for å unngå snø- og isdannelser,
(WP4) effekt av diffus og variabel solinnstråling på
energiproduksjonen, og avanserte materialer og løsninger for bedre utnyttelse av solstrålingen.
Støttes av Norges forskningsråd
Slagregntesting av BIPV i laboratoriet. De fargede ellipsene viser lekkasjepunkter fra
over- og undersiden av taket. (Kilde: SINTEF og NTNU)
Prosjektet BIPV Norway med støtte fra Norges
forskningsråd, er i oppstartsfasen, og er et samarbeid
mellom forskningspartnerne SINTEF Byggforsk,
SINTEF Materialer og kjemi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Teknova og Institutt
for energiteknikk (IFE), samt bedriftspartnerne
Statsbygg, Glass og fasadeforeningen, Omsorgsbygg,
Backegruppen, Rambøll, Asplan Viak, NorDan, Isola,
Getek Solar og FUSen.
MILJØVENNLIG
VANNTETT MASSE
Umiddelbar effekt.
Tilfredsstiller BREEAM NOR emisjonskrav.
Du finner
R
-produktene hos byggevare-, trelast-, rør- og fargehandlere.
185_x_30_TEC7 AQUASTOP7_2015.indd 1
20
www.byggfakta.no
Mer info: 22 66 04 00 - www.tec7.no
20.02.2015 10:34:06
www.boring.no
•
Fundamentering med boring og montering av
stålkjerner. RD-peler og ramming av RR-peler.
•
Energiboring for lønnsom og miljøvennlig
oppvarming og kjøling. Termisk responstest.
•
Horisontalboring for gjennomføring av kabler,
vann-og avløpsrør uten graving og sprenging.
•
Brønnboring med komplett vannløsning i fjell
og løsmasser.
•
Kjerneboring for geologiske undersøkelser og
grunnundersøkelser.
www.boring.no
Tlf.: 40 00 69 09
Epost: [email protected]
At du er trygg når du jobber i høyden bør være
en selvfølge. I tillegg skal du vite at utstyret du
trenger blir levert raskt, er av topp kvalitet, og
at du får den servicen du trenger for å gjøre
din jobb på et høyt nivå.
– Helt på høyden
Enebakkveien 441 B, NO-1290 OSLO, Tlf. 23 19 11 00
www.instant.no
Oslo | Bergen | Trondheim
www.byggfakta.no
21
– I TEK 17 anbefaler vi også å ­vurdere
strengere krav til totale klima­gass­
utslipp fra bygg, sier ­Katharina Th.
Bramslev. (Foto: Enova)
For mange diffuse krav
– I dag er det for mange diffuse krav i TEK
å forholde seg til, sier daglig leder i Grønn
Byggallianse, Katharina Th. Bramslev.
Tekst: Bjørn Laberg
“Ut fra inn­
spillene jeg
har fått fra
medlemmene
våre, er det
spesielt to
områder,
brann og
akustikk, hvor
minimums­
kravene er en
utfordring“
A
lliansen ønsker at TEK 17 skal tilrettelegge
for så bærekraftige bygg som overhode
mulig. Men en del av dagens diffuse krav
gir for mye rom for tolkninger, og gjør det
personavhengig av hvilke konsulenter og saksbehandlere rundt om i kommunene man involverer. Bramslev
i Grønn Byggallianse ønsker entydige, etterprøvbare
krav i TEK 17.
– Ofte blir det til at enkelte fagområder vil stramme inn
kravene på sine områder, noe som fører til en suboptimalisering, dersom disse minimumskravene blir for
strenge.
Stor forskjell
– Ut fra innspillene jeg har fått fra medlemmene våre,
er det spesielt to områder, brann og akustikk, hvor
minimumskravene er en utfordring. Dette innebærer at
prosjekt blir unødvendig dyre. Jeg sier ikke at man skal
gå på akkord med brannsikkerhet, la det være klart.
Men i den utstrakte bruken av for eksempel massivtre,
er det stor forskjell på brennbarhet på tynt reisverk
og massivtre. Å bare skille mellom «brennbart» og
«ikke-brennbart» er kanskje ikke like relevant lenger,
mener hun.
22
www.byggfakta.no
At trekonstruksjoner ofte må kles inn med to lag gips,
er ikke bare fordyrende, men gir også større klimagassutslipp, understreker hun.
– Et annet område våre medlemmer har trukket frem,
er kravene til akustikk. Å kle inn frilagt betong for å
oppfylle akustikk-krav fører i praksis til at man kanskje må bygge mer kjøletak, siden man mister evnen til
å ta «peaken» på kjølingen. Mer kjøletak gir dermed
høyere energibruk og er også kostnadskrevende, sier
Bramslev.
Tiden er moden
– I TEK 17 anbefaler vi også å vurdere strengere krav
til totale klimagassutslipp fra bygg. I TEK 07 var det
faktisk et krav om å velge materialer og produkter,
hvor fremstillingsprosessen var energieffektiv og
utslippsfattig. Selv om det har blitt økt fokus på
klimagassutslipp, ble dette punktet likevel tatt ut av
forskriften, sier Bramslev.
Nå har hun god tro på at et slikt krav vil komme tilbake i TEK 17.
– Det gjøres klimagassberegninger i mange byggeprosjekt i dag, så et forskriftskrav hadde vært på sin
plass. Vi tror også tiden vil være moden for å skjerpe
dokumentasjonskravene til byggematerialer. Dagens
TEK 10, med krav til lavemitterende materialer, blir
sjeldent fulgt opp.
– BREEAM-NOR har derimot gitt positive utslag, ved
at produsenter i langt større grad har blitt flinkere til
å dokumentere materialene sine. I TEK 17 bør man
bli enda mer konkret på dette, mener Katharina Th.
Bramslev.
Innspill
Ill.foto: Geir Hasle
Utfordringer som hagl
B
yggevarehandelen, i likhet med alle faghandelsbransjer, er presset fra mange kanter. Vi
ser en mengde utviklingstrekk, som påvirker
oss. De største av dem har å gjøre med «trusler utenfra»:
• Privatmarkedet møter e-handel nasjonalt og internasjonalt, bransjeglidning til butikker med bredt vareutvalg, spesialforretninger med monteringskonsepter og
et gjør-det-selv-marked som forvitrer, fordi kundene
gjør mindre selv og i større grad kjøper sine tjenester.
• Lavprisaktørene i byggevaremarkedet har hyllepriser rettet direkte mot forbrukere og rommet for
spesialpriser til proffkundene er redusert.
• Det lokale proffmarkedet er truet gjennom svak
rekruttering til maler, murer og tømrerfagene som i
økende grad overtas av billigere arbeidskraft som til
dels jobber utenfor lovverket eller importerer egne
varer og modulløsninger.
• Det regionale og riksdekkende storkundemarkedet
etablerer egne direkte innkjøpsløsninger med produsenter i Norge og hele verden samt prefabrikkerte
moduler og elementer.
• Større eiendomsutviklere profesjonaliseres og krever
nye, krevende løsninger for sine bygg der driftsaspektet
i byggets levetid og miljø får stadig større oppmerksomhet. Dette krever god dokumentasjon og den må
baseres på elektroniske løsninger.
• Det offentlige har et voksende vedlikeholdsetterslep
som nylig er dokumentert i State of the Nation fra RIF
og det offentlige overlater i beste fall innkjøpene til
entreprenørleddet og pris på produkt blir altfor ofte
viktigste parameter.
• Nye samarbeidsformer i byggenæringen er i ferd
med å tvinge seg fram gjennom ny teknologi, og
myndighetene har gjennom Stortingsmeldingen «Gode
bygg for eit betre samfunn» og Bygg21-satsingen vist
at bygg- og eiendomsnæringen er en viktig næring å
jobbe med.
• Konkurransen mellom aktørene i byggevarehandelen er knallhard med en rekke utfordringer som må tas
hensyn til lokalt. Lønnsomheten i bransjen er for dårlig
og bærer preg av overetablering. Konsolidering vil vi se
mer av fremover.
For å lykkes i markedet må byggevarehandelen se
utfordringene, og finne sin verdiskapende rolle. Man
kan ikke være god mot alle målgrupper, så det gjelder
å velge satsingsområdene med omhu. Det er viktigere å
velge en strategi, enn hvilken strategi som velges.
Heldigvis er mange i byggevarehandelen klar over
utviklingen. Derfor ser vi en tydeligere differensiering mellom de ulike aktørene. Noen går mest mot
proffmarkedet, mens andre velger privatmarkedet.
Husbygging vokser i et tett kjedesamarbeid, moduler
og elementer produseres og importeres, ny teknologi
og elektroniske hjelpemidler presenteres, kjeder får
internasjonale eiere med stor innkjøpsstyrke, multikanalkonsepter utvikles og utsalgsstedene tilpasser
sine konsepter og sortiment til det kundene vil ha for
å nevne noe.
Byggevarekonglomeratet blir enda mer fasettert. Det
er hovedtrenden.
“For å lykkes i
markedet må
bygge­vare­
handelen se
utfordringene,
og finne sin
verdiskapende
rolle“
Bengt Herning,
Virke Byggevarehandel
www.byggfakta.no
23
Energiberegningsprogram
– nå med klimadata
SINTEF Byggforsk lanserer en ny versjon av
energiberegningsprogrammet TEK-sjekk Energi
sammen med klimadata for ni nye steder.
E
nergiberegningsprogrammet
TEK-sjekk
Energi er nå oppdatert etter siste versjon av
NS 3031, og man kan automatisk sjekke
hvilket energimerke bygningen får. Både
programmet og bruksanvisningen har gjennomgått en
rekke forbedringer.
TEK-sjekk Energi
TEK-sjekk Energi kan brukes til å kontrollberegne
energibehov og inneklima i både nye og eksisterende
boliger etter TEK10, og samtidig kontrollere bygningen mot kriteriene i NVEs energimerkeordning.
Energiberegningsprogrammet er oppdatert i henhold
til NS 3031:2014. Endringene omfatter oppdaterte
systemvirkningsgrader, beregning av behovsstyrt
ventilasjon, og avtrekksvarmepumper inkludert kompaktaggregater.
Programmet har nå mulighet for å ta hensyn til følgende data: jordart, spesifikk vifteeffekt (SFP) utenfor
driftstid, og det er lagt til et nytt inndatafelt for matrikkeladresse som relateres til Energimerkeordningens
nye porteføljeløsning.
BIM-kompatibelt
Brukergrensesnittet er også forbedret med mer robust
import av bygningsgeometri fra BIM-filer, og mer
brukervennlig input av geometri for utspring og vindussmyg.
Programmet er utvidet med nye dynamiske modeller
for beregning av energiforsyning med solvarmesystemer, solceller, luft/luft-varmepumper og luft/
vann-varmepumper for gjeldende lokalklima.
SINTEF Byggforsk utgir også en revidert bruksanvisning til hjelp ved beregning med programmet; 472.212
Bruksanvisning for energiberegningsprogrammet
TEK-sjekk Energi.
Klimadata for flere steder
Beregningsprogrammet TEK-sjekk Energi kan brukes til å få fram dataene som trengs for
å få energimerke fra NVE. (Ill.foto: SINTEF Byggforsk)
Tidligere har TEK-sjekk Energi hatt med klimadata
kun for Oslo. SINTEF Byggforsk har nå utarbeidet nye
klimadatafiler med timesverdier for ni steder i landet:
Oslo, Rygge, Kise i Hedmark, Kjevik, Sola, Flesland,
Værnes, Bodø og Tromsø. Stedene er valgt ut fra folketall og tilgang på observasjoner for solstråling.
Klimadataene benyttes i TEK-sjekk Energi til blant
annet energiberegninger i henhold til NS 3031. Filformatet er EPW (EnergyPlus Weather). Klimadataene
inneholder timesverdier for både lufttemperatur, luftfuktighet, trykk, solstråling og illuminans. Det siste er
nyttig for dagslysberegninger.
Lønnsom eller konkurransedyktig?
En treffsikker kalkyle er første bud. Det hjelper deg å finne balansen
mellom å være lønnsom og konkurransedyktig på pris
Se www.isy.no/byggoffice eller kontakt Stig Solem, tel 406 24 222, [email protected]
24
www.byggfakta.no
Er lavere vekt på betongen viktig?
Er lavere vekt, OG isolasjon viktig?
...er problemløseren!
•
vekt fra 200 - 350 kg pr m3
•
brukes innendørs og utendørs
•
kan leveres fra alle betong-stasjoner
•
pumpes 30 meter vertikalt og 120 meter horisontalt
www.tvinx.no
[email protected] - telefon: 915 62 149
www.byggfakta.no
25
«Alkalisilika-ormer» som sveller ut av et prøve­stykke
i laboratoriet. Under den kjemiske reaksjonen
­dannes en alkalisilika-gel. Gelen kan trekke til seg
vann og ekspandere, og betongen kan risse opp.
(Foto: SINTEF Byggforsk)
Bedre tester hindrer
dyre betongskader
Mer pålitelige testmetoder vil både gjøre det
tryggere å ta i bruk nye materialer og muliggjøre
bedre utnyttelse av naturressursene.
A
lkalireaksjoner er en vanlig skademekanisme for betongkonstruksjoner, og er
årsak til store og kostbare skader, både i
Norge og resten av verden. Skaden forårsakes av en kjemisk reaksjon der såkalte alkalireaktive
bergarter reagerer i det høye pH-miljøet i betongen.
Påfølgende utvidelse og oppsprekking av betongen kan
gi alvorlige skader, spesielt på viktig infrastruktur som
bruer og dammer.
Kan ta tiår
Den kjemiske reaksjonen og skadeutvikling går
26
www.byggfakta.no
langsomt. Det kan ta tiår før en skade blir synlig i
konstruksjonen.
Derfor er det nødvendig å bruke akselererte metoder
for å dokumentere betongens egenskaper, i følge
en rapport fra COIN; betongindustriens senter for
forskningsdrevet innovasjon. Laboratorieforsøk
avslørte mangler ved flere av metodene som benyttes
for å teste materialers evne til å hindre alkalireaksjoner.
Kan hindre alkalireaksjoner
Alkalireaktive bergarter finnes i de fleste regioner i
Norge, og av hensyn til miljø og økonomi er det viktig
å utnytte disse lokale ressursene i betong. Ved å bruke
nye, mer miljøvennlige sementtyper eller tilsetninger,
kan de alkalireaktive bergartene utnyttes. For eksempel kan en stor andel av sementklinkeren erstattes med
eple-p.no • 042015
-et sikkert valg
LOBAS® Garasjeporter er
en komplett portløsning
bestående av isolerte
stålporter og portåpnere
av ypperste kvalitet.
Sammen med våre norskproduserte beslag utgjør
dette en sterk, sikker,
stillegående og energiøkonomisk portløsning.
Komplette
portløsninger
Garasjeporter
(Foto: Geir Hasle)
www.lobas.no
flygeaske (et restprodukt fra kullfyrte kraftverk), slik
Norcem gjør i flere av sine sementer.
De nye materialenes evne til å hindre alkalireaksjoner
må imidlertid dokumenteres ved akselerert laboratorieprøving («funksjonsprøving»), fordi egenskapene
varierer. Ulike testmetoder blir brukt internasjonalt,
men dessverre er det feilkilder i noen av metodene, og
det er ikke alltid testresultatene er pålitelige.
Flere upålitelige tester
Derfor er det gjennomført omfattende laboratorieforsøk for å avdekke mulige feilkilder i testmetodene.
Ved de fleste testmetodene har det vist seg at alkaliinnholdet i betongen sank relativt mye, og dermed også
pH-nivået. En tilsvarende reduksjon i alkaliinnhold og
pH-verdi vil ikke finne sted i konstruksjoner utenfor
testlaboratoriet.
Det høye pH-nivået i betongen er nettopp det som forårsaker alkalireaksjoner og påfølgende oppsprekking
av betongen, og dermed blir testresultatene upålitelige.
I verste fall kan testene godkjenne materialer som kan
forårsake store skader i betongkonstruksjoner.
Som en direkte følge av denne oppdagelsen ble to
foreslåtte internasjonale testmetoder trukket tilbake.
Metoden som kom best ut i forsøkene, er metoden
som er brukt i Norge siden 1990-tallet.
Bedre oversikt,
mindre papirarbeid
TIMER
SKJEMA
VARER
KJØRETØY
SPRENGSTOFF VERKTØY
+47 904 03 333
ORDRE
RODELISTE
[email protected]
www.smartdok.no
www.byggfakta.no
27
Nordlyskatedralen lyses opp av
rent, hvitt lys mesteparten av tiden.
Katedral og landemerke
Den to år gamle Nordlyskatedralen i Alta ble vigslet for to år
siden. Nå er det spektakulære bygget lyssatt for å gjenskape
nordområdenes unike fargeprakt. Belysningen er total­
finansiert av Finnmarks rikeste ektepar.
Tekst og foto: Halvor Gudim
28
www.byggfakta.no
M
ange har ønsket seg en grønn park
i Alta sentrum, og det er blitt et stort
område rundt katedralen som nå er
tatt i bruk. Området var skog, men
det er nå opparbeidet flere tusen kvadratmeter med
gressareal, 1.700 kvadratmeter med skifer, nesten 700
kvadratmeter granitt, 60 trær og noen hundre busker.
Et landemerke og ikonisk bygg som Nordlyskatedralen
fortjener utendørsbelysning, og her har flere løsninger
vært under lupen. Valget falt på et belysningskonsept
designet av lysdesignerne Silje Thorsager Østby og
Martin Holmberg, og levert av Philips Professional
Lighting.
Dermed har kirkebygget funnet sin form.
Finansieringen er litt uvanlig. Hele belysningsløsningen er sponset av ekteparet Ingrid og Harald
Ingebrikt Volden, byen og fylkets største investor, med
rikdommen basert på laks- og ørretoppdrett. Volden,
mener bestemt at både Alta kirke, Nordlysbyen Alta,
Finnmark og Norge kan være stolte av lysprosjektet og
byens landemerke.
Ekteparet kan se kirken fra leiligheten sin i Alta sentrum. Etter gavekonserten fikk ekteparet Volden selv
styre kontrolleren og starte de ulike lysscenariene.
Gjengi hukommelsen
Belysningens hovedhensikt er å skape et stilrent og verdig uttrykk, med statiske farger, primært i hvitt, men
også dynamiske scenarier med farget lys for spesielle
anledninger. Bygningskonstruksjonen, bestående av
matte titanplater som går opp i en spiral, ga uvante
utfordringer på grunn av vanskelige skyggeeffekter
som en lysberegning ikke kunne forutse.
– Målet var aldri å flombelyse katedralen eller lage et
helt homogent, hvitt lys. Målet var å understreke bygningskroppens karakter og klokketårnet som strekker
seg mot nattehimmelen, sier Martin Holmberg.
Silje Thorsager Østby laget en modell av kirken i Dialux
for å sjekke om prosjektet i det hele tatt var realiserbart
innen gitte rammer. Simuleringen viste at prosjektet
var innenfor det mulige, men måtte prøves ut i praksis.
Martin Holmberg reiste til Alta for å prøvelyssette
deler av fasaden. Han brukte også et digitalkamera
som verktøy for å gjengi det øyet oppfattet for å huske
inntrykkene. Silje gjennomførte deretter en ny runde
med detaljert lysberegning og simulering i Dialux EVO,
hvor også refleksjonen fra fasadens overflate ble nøyaktig spesifisert og endelig armaturplassering ble satt.
Silje brukte en kombinasjon av direkte lys mot fasade,
direkte lys fra lange avstander mot tårnet og vasking av
lys langs fasaden der avstandene var veldig små.
To scenarier
Scenariene styres fra en iPlayer3 DMX kontrollenhet.
Enheten har et astronomisk ur tilpasset lengde og breddegrad, samt kalender. Endringer kan programmeres
hos Philips i Oslo og ny programversjon lastes enkelt
inn på systemet i Alta.
Det er også programmert to dynamiske scenarier med
varighet på cirka ett minutt hver, og de kan kjøres i
en uendelig sløyfe. Det ene kalles Nyttårsaften, og
man opplever fyrverkeriet som reflekteres i mange
farger oppover kirketårnet. Det andre scenariet heter
Aurora Borealis, eller nordlys, og endrer seg slik som
skiftningene og fargenyansene i et virkelig nordlys.
Programmene er hierarkisk oppbygget med Nyttår
som nummer én. Det er muligheter for å starte alle de
ulike scenariene automatisk med et astronomisk ur,
og det har vært diskutert å kjøre nordlysprogrammet i
fem minutter hver time i helgene. Lysdesignerne prøvde ulike løsninger for å lage nordlysscenariet.
– Vi prøvde å mappe inn noen videoer av virkelig nordlys, men det så ikke helt ut som belysning. Dette måtte
gjøres «stereotypt», slik vi forestiller oss nordlys, for å
få det til å fungere, og endte opp med et sirkelmønster
lignende en dråpe som faller i vann, sier Holmberg.
“Målet
var aldri å
flombelyse
katedralen eller
lage et helt
homogent, hvitt
lys. Målet var
å understreke
bygnings­
kroppens
karakter og
klokketårnet
som strekker
seg mot natte­
himmelen“
Lyset har scenarier for kirkeårets farger.
www.byggfakta.no
29
– Vi bygger for stort og for dyrt, kravet om minimum boareal på 35 kvadratmeter må senkes til 25, sier Kjell Senneset. (Foto: Kjell Brustad)
– NIMB bremser byggingen
– «Not In My Backyard», NIMB, er en av de
største utfordringene for boligutbyggere. Vi
har for mange klageinstanser, mener sjef­
økonom Kjell Senneset.
Tekst: Cecilie Feen
“Da mobil­
telefoner ble
allemannseie
i 1995 gikk
produktiviteten
drastisk ned“
I
fjor ble det bygd rundt 24.000 nye boliger her i
landet, men Norge har et behov som tilsier rundt
40.000 nye boliger i året. Det er spesielt i storbyene boligutbyggingen går for langsomt, og det gir
økte boligpriser. Antall nybygde boliger i pressområdene er på nivå med år 2000, mens tilflyttingen er sterkt
økende. Hvorfor er det sånn, og hva kan vi gjøre med
det?
22 innsigelsesinstanser kan stoppe et byggeprosjekt,
og naboen er en av de største bremseklossene innen
boligutvikling. Sjeføkonom Kjell Senneset ved Prognosesenteret har i en årrekke fulgt utviklingen på bolig-
markedet i Norge, nå er han spent på om regjeringen
lykkes med å effektivisere klagemulighetene.
Flaskehalser
– Det er en rekke flaskehalser som bremser byggingen
av nye boliger, og spesielt går dette utover pressområdene og de store byene. Vi bygger for stort og for dyrt,
kravet om minimum boareal på 35 kvadratmeter må
senkes til 25, sier Senneset, og utdyper:
– 35 kvadratmeter er for lite for to personer, og for dyrt
for én. Bygges det mindre leiligheter får de unge råd til
å bo der de vil, nemlig innenfor ring 2. Vi har en samfunnsutvikling der den sosiale kulturen flyttes til det
offentlige rom. Vi møtes mer ute enn hjemme, og vi vil
bo med nærhet til studier og jobb, sier sjeføkonomen.
Satse i høyden
Det snakkes om manglende tomter for utbygging i
pressområdene, noe han ikke opplever er tilfelle. Men
hvis det ikke kan bygges i bredden, mener han vi må
tørre å satse høyt.
NORSK
PRISBOK
2014
BYGGEKOSTNAD, CARBON FOOTPRINT & LCC [først i verden i sitt slag]
ALLTID TILGJENGELIG [bok, web, iPhone, iPad]
FOR FLEST MULIG [over 6000 nå]
30
www.byggfakta.no
www.norskprisbok.no
– Men her i landet er vi livredde for å bygge mer enn
seks etasjer, fordi vi har begrenset med sol noen måneder i året. Men med riktig planlegging mener jeg det er
rom for høyhus, også i lille Norge, sier han.
Enkelt å være seriøs
– Vi støtter dessuten Byggenæringens Landsforenings
rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det skal være enkelt å være seriøs, fullt ut. Mens
alle andre næringer forbedrer effektiviteten, har byggebransjen opplevd det motsatte. Produksjonskostnadene har økt, og mange utbyggere mener det blant annet
skyldes at det i stor grad blir lagt ut tomter som gir
byggmessige utfordringer, forklarer Senneset, som også
ser andre faktorer som gir høye kvadratmeterpriser.
– Da mobiltelefoner ble allemannseie i 1995 gikk
produktiviteten drastisk ned. Håndverkerne kastet
seg på sms-bølgen, men så ble det gitt restriksjoner på
telefonbruken, og nå er det selvfølgelig ikke et problem
lenger, men produktiviteten er nok ikke tilbake på
samme nivå.
att bygga på!
Kvalifisert arbeidskraft
Han mener også at det er mangel på kvalifisert
arbeidskraft som blant annet bremser effektiviteten.
Rekrutteringen av ingeniører har vært en utfordring
fordi de fleste har funnet olje- og energibransjen mer
spennende, og mangelen på norske håndverkere har
medført at vi benytter fremmedspråklig arbeidskraft.
Det gir utfordringer innen kommunikasjonen mellom
byggeleder og håndverker, noe som heller ikke fremmer
produktiviteten.
– Det er alt for mange eksempler på feil som skyldes
misforståelser grunnet manglende språkforståelse.
Optimisme
Til tross for spådommer om vanskeligere økonomiske
tider i et fallende oljeprismarked, er sjeføkonomen optimistisk for norsk byggeindustri de kommende årene.
– Hvis vi er smarte overfører vi den overflødige kapasiteten fra olje- til anleggsindustri. Det er et skrikende
behov for utbygninger i Norge, og regnestykket tilsier
at tap fra olje og energi kan hentes inn i byggenæringen. Men da må folk være villige til å flytte på seg, og
myndighetene må tilrettelegge for betydelig raskere
behandling av byggesaker, sier Kjell Senneset, og legger
til:
– Vi har alle et ansvar for at ikke boligprisene skal stige
for mye, og vi må innse nødvendigheten av å bygge tett
i pressområdene. For de som praktiserer NIMB-regelen, kan jeg opplyse om at det er ledige tomter på
landsbygda!
(Saken er gjengitt med tillatelse fra GLAVAs magasin
«Effekt»)
En ny måte å bygge på!
“Det er alt
for mange
eksempler på
feil som skyldes
misforståelser
grunnet
manglende
språk­
forståelse“
Det ty
nn
bjelkel e
aget
Kombinasjonen som
skaper et stillere bomiljø
til lavere kostnad.
Våre bjelkelag har meget bra lyddemping og brannhemmende egenskaper. Perfekt som etasjeskille i
leilighetskompleks.
Med vår teknikk får du en tynn
konstruksjon til en pris som er merkbart
lavere enn tilsvarende bjelkelag av heltre
eller betong.
Vil du vite mer om våre bjelkelag,
besøk www.heda.se
www.byggfakta.no
31
Det nye OptiVision-konseptet med LED-armaturer
er installert i seks lysmaster på Værnes.
Mindre forbruk
og mer lys
Trondheim Lufthavn Værnes har fått mer
lys og samtidig 75 prosent mindre forbruk.
Hvordan er det mulig?
“Værnes er
blitt stedet man
skal se til når
det gjelder
belysning på
flyplasser“
M
ed nesten fem millioner flypassasjerer
årlig er Trondheim Lufthavn Værnes
den fjerde største flyplassen i Norge.
For å innfri nye sikkerhetsretningslinjer har flyplassen de siste to årene jobbet tett
sammen med Philips for å utvikle et komplett utendørs
belysningssystem. Det nye OptiVision-konseptet med
LED-armaturer er installert i seks lysmaster, i følge
produsentens pressemelding. I motsetning til tidligere
installasjoner som bruker fire kW per lysmast, er
forbruket nå kun en fjerdedel av dette. I tillegg gir
løsningen mer lys utover flyplassen.
Bare fordeler
– Energiforbruket på utendørs belysning reduseres
med 75 prosent og vi sikres mer naturlig lys. Dette gjør
at man lettere kan se forskjellige objekter, blendes ikke
og beholder nattsynet, selv om man ser direkte mot
32
www.byggfakta.no
lyset, sier Tor Arne Larsen, driftsleder for elektro ved
Avinor Værnes.
– Enklere vedlikehold er også en stor fordel. Ingen
trenger å klatre i toppen av masten for å bytte lyskilde.
Levetiden på LED reduserer driftskostnadene og med
el-skapet montert på bakkenivå er prosessen med
eventuell feilsøking tids- og kostnadsbesparende, sier
Larsen.
Global nysgjerrighet
Løsningen på Værnes kom etter en forespørsel fra
Tor Arne Larsen, som siden har fått hjelp fra Philips
i Frankrike, Danmark og Norge til å utvikle systemet.
Nå er flyplassen blitt et pilotprosjekt. Resultater og
erfaringer vil bli fulgt nøye av både Philips og andre
internasjonale flyplasser som skal modernisere eller
bygge ut.
– Værnes er blitt stedet man skal se til når det gjelder
belysning på flyplasser. Vi har allerede høstet positive tilbakemeldinger og forventer å sette i gang nye
OptiVision-prosjekter utenfor Norges grenser i nær
fremtid, sier Fredrik Nyberg, produktsjef for utendørs
belysning hos Philips.
Norges mest solgte byggmesterstillas
Pakke 1: 82,5 m2
Totalvekt kun 612 kg
Lengde: 15 m. Høyde: 5,5 m
Pakke 2: 99 m2
Totalvekt kun 724 kg
Lengde: 18 m. Høyde: 5,5 m
Pakke 3: 132 m2
Totalvekt kun 947 kg
Lengde: 24 m. Høyde: 5,5 m
Praktisk tilhenger til transport og
oppbevaring av stillas.
Jamax
stillashenger
• Sparer tid og krefter
• Oversiktlig
• Alt på ett sted - klar til bruk
Ta kontakt
for pris!
Leveres ferdig registrert.
Totalvekt 1300 kg
Egenvekt: 310 kg
Nyttelast: 990 kg
Stillassystemer
Rullestillas
Flytebrygger
Böcker - Løft og tilkomst
ALUTEC AS | Industrivegen 43 | 5210 OS
56 30 41 00 | [email protected]
| alutec.no
Vi følger BIM
(Ill.foto: Geir Hasle)
Fjær i hatten
for buildingSMART
BuildingSMART kan sette standard for hele den
europeiske byggeindustrien. Europa kan få et
sett av felles åpne standarder for BIM, basert på
konseptene til buildingSMART.
“Gjennom
ByggNettstrategien
arbeider
vi for en
forenkling og
digitalisering
av hele bygge­
sektoren“
34
www.byggfakta.no
E
n bredt sammensatt, europeisk arbeidsgruppe har anbefalt at buildingSMARTs åpne
ISO-sertifiserte BIM-standarder bør bli felles
for hele Europa. Fagdirektør Øivind Rooth i
Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) sier i en pressemelding at dette er en fjær i hatten både for Standard
Norge, buildingSMART Norge og direktoratet.
Utvide markedene
– Gjennom ByggNett-strategien arbeider vi for en forenkling og digitalisering av hele byggesektoren. Skulle
vi lykkes med å innføre åpne europeiske standarder for
BIM, har vi oppnådd svært mye, sier Rooth.
– Dette betyr mye for norsk byggeindustri, og kan skape muligheter for å utvide markedene norske aktører
opererer i, sier Steen Sunesen i buildingSMART Norge.
Siden 1980-tallet har Norge ledet arbeidet med å utvikle internasjonale standarder for bygningsinformasjonsmodellering (BIM) i ISO. Dette kan nå gi norske
virksomheter et konkurransefortrinn i tilpasning til en
mer digitalisert byggeprosess, mener Lisbet Landfald,
prosjektleder for BIM-standardisering i Standard
Norge.
– Det ser nå ut til at den kompetansen vi har utviklet
i Norge gjennom mange år nå blir standard i Europa,
sier hun.
Øke produktiviteten
Det eksisterer i dag mange store IKT-leverandører
“Åpne systemer gir et helt annet og bedre
informasjonshåndteringsregime, enn hva vi
har i dag“
som har patent på ulike standarder for BIM. Disse
store leverandørene lever i et konkurranseforhold til
hverandre, og kommunikasjon på tvers av de ulike
BIM-standardene som i dag brukes er vanskelig. Det
hemmer informasjonsutveksling og produktivitet i
byggenæringen, og det hindrer brukerstyrt innovasjon.
Det er på denne bakgrunn buildingSMART Norge,
Standard Norge, byggenæringen og DIBK har arbeidet
for et felles system med åpne standarder for BIM. Om
slike åpne standarder blir innført, kan bedrifter som
bruker ulike systemleverandører lettere utveksle bygningsdata i BIM-format seg i mellom.
Lang prosess
– Åpne systemer gir et helt annet og bedre informasjonshåndteringsregime, enn hva vi har i dag, sier Øivind Rooth. Blir det virkelighet vil det lette arbeidet for
tusenvis av bedrifter som i dag utveksler informasjon
på tvers av ulike systemer.
– Vi vil få løsninger som støtter prosessene i den enkelte
bedrift, framfor at bedriftene må tilpasse seg et bestemt
system, forklarer Rooth.
Det var i april i fjor at Standard Norge tok initiativ til
det første europeiske arbeidsmøtet for å utrede mulighetene for å standardisere informasjonsflyten i den
europeiske byggebransjen. Oppslutningen om arbeidet
var overveldende, og mer enn 35 delegater fra 16 ulike
land møtte på de første møtene.
Nå er arbeidsgruppen enig om å anbefale at buildingSMARTs åpne BIM-standarder blir gjeldende for hele
Europa. Det anbefales også at det lages nye standarder
som bygger på de eksisterende ISO-standarder.
Vide fullmakter
Forslaget vil nå bli formelt behandlet av den europeiske
standardiseringsorganisasjonen CEN (Comité européen de normalisation). Om Rooth og hans meningsfeller
får det som de vil, vil en teknisk CEN-komite bli opprettet med mandat til å standardisere informasjonsflyten innen byggsektoren.
– Den tekniske komitéen er et beslutningsorgan med
vide fullmakter. De beslutter hva slags standarder
som skal gjelde. Om denne CEN-komiteen kommer
på plass, har jeg stor tro på at vi vil kunne få åpne
BIM-standarder over hele Europa, forklarer Rooth.
Han tror også EU kommisjonen ivrer for å få de nye
standardene på plass.
– Kommisjonen ser på dette som en veldig interessant
måte å legge til rette for et felles marked i byggsektoren, sier Rooth.
Fasade-BIM
mot nye høyder
Et nytt, omfattende BIM-kit inneholder
fasadeprodukter i fibersement. Ambisjonen
er å drive digital utvikling mot nye høyder i
byggebransjen
G
jennom de siste
årene har BIM-objektene utviklet seg
fra å være generiske til å inneholde spesifikk
produkt­informasjon. Dermed
økes verdien betydelig gjennom
hele verdikjeden, et faktum
fasadeleverandøren
Cembrit
ønsker å fokusere sterkt på.
– Nå mener vi at timingen er
riktig for å gå all-in og tilby
kunder og partnere hundre
prosent optimaliserte BIM-objekter, forklarer leder av Group
Product Line Management,
Magnus Sommer fra Cembrit
Holding i en pressemelding.
Cembrit har inngått samarbeid
med BIMobject for å utvikle
og lansere objektene. BIMobject samler objekter fra alle
byggematerialprodusenter, og
formidler dem videre til blant
annet arkitekter. Virksomheten
har som målsetting å bli de
facto-portal for alle BIM-brukere i byggebransjen.
– De siste to årene har det gått ekstremt fort. Vi har nå
83.000 unike brukere som har lastet ned til sammen
1,8 millioner BIM-objekter, og kunnskapen og bruken
av vår portal vokser hver dag, sier salgssjef i BIMobject, Johnny Blædel.
Han fortsetter: – Krisen har bremset ned den digitale
utviklingen, men vi regner med at hoveddelen av de
nordiske arkitektene vil ta i bruk BIM-objektene i
løpet av de neste tre årene. Tidspunktet for Cembrit
kan ikke bli bedre. BIM-objekter er godt i gang som
konkurransedyktig parameter. Hvis du ikke har det,
kan du bli ekskludert fra ulike sammenhenger.
Magnus Sommer støtter dette: – Vi forventer at BIM
blir obligatorisk for alle offentlige bygg i fremtiden.
Uansett vil dette initiativet få utviklingen til å gå enda
raskere.
“Nå mener
vi at timingen
er riktig for å
gå all-in og
tilby kunder
og partnere
hundre prosent
optimaliserte
BIM-objekter“
www.byggfakta.no
35
Tema
Pedro Ardila liker det han ser på
s­ edumtaket til Statoils svære kontor­
bygg på Fornebu. (Foto: Geir Hasle)
«Landsbygda» inntar byen
Ekspertene har stor tro på at bevokste tak vil gi byene bedre
overvannshåndtering og beskyttelse mot ekstremnedbør
og flom. Hvis ikke, kan det gå ille.
Tekst: Geir Hasle
36
www.byggfakta.no
Europeiske forsøk viser at sedum og andre grønne tak kan
holde tilbake opptil 50 prosent av årlig nedbør.
(Foto: Shutterstock)
Passivhus med grønt tak, et sted i Norge. (Foto: Fantastic Frank)
oderne, grønne tak øker i utbredelse.
Bare i Tyskland legges det ti millioner
kvadratmeter årlig. Dette stimuleres
ved at huseierne får reduserte avgifter
på overvannshåndtering. I København har de gått
enda lenger. Der er grønne tak påbudt på nye hus med
takvinkel lavere enn 30 grader.
Her er hovedpoengene forkjemperne liker å legge
fram: Grønne tak holder på regnvannet, de senker temperaturen i byene og påvirker CO2-balansen positivt.
De demper byens støy, virker isolerende på bygninger
om vinteren og kjøler ned om sommeren. Grønne tak
gjør byen grønnere og triveligere.
Pedro Ardila er en av dem som går god for denne
argumentasjonslisten. Han er spesialrådgiver i Bærum
kommune og kontaktperson i klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer.
– For en del år siden ble is og snø pekt på som en
alvorlig innvending mot grønne tak, men det har vist
seg som et oppkonstruert problem. Jeg vil si at vi nå
vet nok til å si med god samvittighet at åpne systemer
fungerer, og stadig flere tar det i bruk, sier Ardila. Han
har bodd i Norge i 25 år. Opprinnelig er han colombiansk arkitekt, med doktorgrad i byplanlegging fra
Paris.
Hva med prisen, spør Byggfakta.
– Et grønt tak koster ikke særlig mer enn et vanlig.
Samtidig beskyttes de underliggende elementene bedre, og levetiden øker. Sett over år kan jeg vanskelig se
noen tilleggskostnad, snarere motsatt.
M
Milliardtrussel
Ardila er ikke sikker på om folk skjønner alvoret i at
rørsystemer og infrastruktur ikke er dimensjonert for
de prognoserte vannmengdene som vitenskapelige
rapporter bærer bud om.
– Dette er en trussel som kan koste milliarder for Norge, advarer han, og mener påbudet i København er et
kraftig signal om hva som må gjøres.
– I løpet av et rekordartet monsterregn den 2. juli 2011
kom det så mye vann at det forårsaket ødeleggelser for
nærmere fem milliarder kroner! Det sto på i to timer.
Nå er københavnerne i gang med å legge 300.000
kvadratmeter grønne tak.
Og i Norge, Nedre Eiker, ødela et voldsomt regnskyll
kommunens infrastruktur for 30 millioner. Det skjedde
i løpet av tjue minutter. Ardila frykter for konsekvensene når noe lignende rammer sentrale bystrøk. Han vet
det bare er et tidsspørsmål.
Et svært kritisk punkt er om overvannet vil renne ned i
T-bane- og veitunneler, underjordiske deler av handlesentre, store lagerrom og så videre.
Åpne systemer fungerer
Ardila forteller om forsøk som viser at grønne tak så
langt nord som Tromsø er realistisk. Og fra Trondheim
og sørover er det uproblematisk. Han deltar i arbeidet
med kommende standard for grønne tak, som koordineres av Standard Norge.
Enorm reduksjon
“I løpet av et
rekordartet
monsterregn
den 2. juli
2011 kom det
så mye vann at
det forårsaket
ødeleggelser
for nærmere
fem milliarder
kroner! Det sto
på i to timer.“
Avhengig av nedbørsmengder og tykkelsen på jordlaget viser europeiske forsøk at omtrent 50 prosent av
årlig nedbør blir holdt igjen i moderne grønne tak og
regnbed. Dette gir en enorm reduksjon i belastningen
på ledningsnettene.
Også torv har en enorm evne til å holde på vannet, og
den egner seg godt til «urbant landbruk». Ulempen er
at torv er organisk, og dermed gir klimautslipp. Det
gjør ikke sedum, som er mineralsk.
Det finnes flere typer grønne tak. Noen metoder holder lite på fuktigheten, og vegetasjonen tørkes ut. Selv
om sedum tåler tørke bedre enn gras, kan de se stygge
ut hvis de tørker over lengre tid.
Om grønne tak passer overalt? Nei, sier Ardila, ikke
på verneverdige bygninger. Og han har vanskelig for å
se for seg Slottet i Oslo med grønt topplokk.
Om grønne tak og solcellepanel er en god kombinasjon? Ja, absolutt. I følge tyske undersøkelser kjøler
grønne tak ned panelene, slik at de virker bedre.
To hovedtyper
• Ekstensive tak er lette tak, der vekten ligger opp
mot 130 kg/m² i vannmettet tilstand. Et ekstensivt tak
er nesten vedlikeholdsfritt fordi det er så tørt. Bare
vekster som krever lite vann kan leve der. Ugraset dør.
• Intensive tak er tunge tak, der vekten kan komme
opp i 900 kg/m². Intensive tak kan anlegges som
parkanlegg eller hager til bruk for folk. Vedlikeholdsbehovet styres av hvilke vekster som plantes.
En framtidsvisjon er at intensive tak kan bli til urbant
landbruk.
www.byggfakta.no
37
Tema
På Rommen skoles flate tak har mosen overtatt hegemoniet. (Foto: Terje Halland)
Det grønne ikke
bare rosenrødt
– Det første vi erfarte med sedumtak er at de
slett ikke er vedlikeholdsfrie, slik arkitektene
argumenterte med på forhånd.
Tekst: Geir Hasle
“Til andre som
vurderer sedum
til flatt tak, for
eksempel på
nedbørsrike
Vestlandet,
vil jeg sterkt
oppfordre til
ualminnelig
god drenering“
38
www.byggfakta.no
D
et sier Terje Halland, driftsingeniør i
Undervisningsbygg med ansvar for 20
skoler i Oslo. En av dem, Rommen skole
i Groruddalen, sto ferdig i 2010, og er
foreløpig den eneste med sedumtak.
Lekkasjer
– Heldigvis, sier Halland. For sedum er en plante, og
alle planter trenger stell. Den må gjødsles, og det må
jevnlig fjernes ugress. Dermed måtte det investeres
200.000 kroner i HMS-utstyr som barduner og seletøy.
Et vel så stort problem er lekkasjene. Rommen skole
består av et skolebygg med skråtak og en idrettshall
med flatt kompakttak. På sistnevnte har det blitt lekkasjer, som attpåtil er vanskelige å lokalisere.
– Dette til tross for at leverandøren av asfaltbelegget
opplyste at det ville holde i minst 25 år, sier Halland.
Mosen overtok
Et annet problem med det flate taket er at selv en
høyabsorberende plante som sedum drukner i for mye
vann, og dør. Der har mosen overtatt herredømmet. På
det skrå skolebyggtaket, derimot, ser sedumen ut til å
trives godt.
– Til andre som vurderer sedum til flatt tak, for eksempel på nedbørsrike Vestlandet, vil jeg sterkt oppfordre
til ualminnelig god drenering, tilføyer Halland.
– Det påstås at grønne tak har god fordrøyningseffekt.
Selv mener jeg det mer handler om forsinkelse. Sedumen er bare to, tre centimeter tykk, og mettes fort.
– Men pen er den, når den fungerer.
Taktekker-NM snart i gang
I juni møtes landets fremste
taktekkere i kongressenteret The
Qube ved Gardermoen. Det skal
kjempes om NM-tittelen under
landets største takmesse.
A
nne Madsen, daglig leder i Takentreprenørenes Forening (TEF), gleder seg stort til
årets mesterskap. – Forrige konkurranse
ble en suksess. Dette er konkurransen hvor
taktekkerne virkelig får vist seg frem, sier hun.
Norgesmesterskapet avvikles på det nyåpnede kongressenteret The Qube ved Gardermoen 12. juni. Vinne-
ren kåres på en storstilt bankett ledet av konferansier
Robert Stoltenberg, og mottar pokal, sjekk og tur til
Mercedes-Benz i Tyskland.
Det kommer over 30 utstillere til messen. I tillegg vil
det bli holdt seminarer om flate tak i regi av TEF og
SINTEF Byggforsk, og demonstrasjoner på tekking av
grønne tak og skifer på skråtak.
I tillegg til faginteresserte er elever på ungdoms- og videregående skoler invitert til å lære om taktekkerfaget
under takmessen.
– De kommer gratis inn, og det er eget program for
skoleklasser med tilpassete foredrag, prøvesveising
på banebelegg og skiferlegging på tak. Utstillerne vil
sørge for konkurranser og andre aktiviteter, opplyser
Madsen.
NM for taktekkere
foregår i The Qube
12. juni.
(Foto: Shutterstock)
Bygg på rekordtid
Pretre er spesialister på prefabrikkerte
trekonstruksjoner. Nå får du også precut på
sammensatte bindingsverk til vegger. Vi leverer
et komplett bæresystem med rask og rimelig
montering, og du får bygget opp på rekordtid.
NYHET!
SATT
AMMEN
FERDIG S ERK
SV
BINDING
Vi er også landets største produsent av komplette
takverk. Vi har lang erfaring og hos oss får du
kompetanse i ypperste klasse.
www.pretre.no
I
TA K S T O L E R
I
PRECUT
I
BJELKELAG
I
S A M M E N S AT T B I N D I N G S V E R K
I
www.byggfakta.no
39
Tema
Nye varmeregler kan gi dårligere liming og større fare
for lekkasjer og vannskader tror Anne Madsen i Tak­
entreprenørenes Forening. (Foto: Shutterstock)
Frykter nye forskrifter
gir flere vannskader
Finansnæringen har laget nye sikkerhets­
forskrifter for varmearbeider på tak. Tak­tekker­
bransjen frykter de nye forskriftene vil gi flere
lekkasjer og vannskader.
Tekst: Tore Kubberød
“Vi håper
derfor at ingen
vil benytte seg
av muligheten
for å benytte
åpen flamme
på slike
konstruksjoner“
40
www.byggfakta.no
D
et er på vegne av forsikringsselskapene
finansnæringen har kommet med de nye
forskriftene. Anne Madsen, daglig leder
for Takentreprenørenes Forening mener
dette er vedtatt til tross for advarsler mot at dette vil
gi mange nye utfordringer. – Men dessverre har vi
talt for døve ører. De hadde tydeligvis bestemt seg på
forhånd, sier Madsen, som er bekymret for at det nå
tillates med visse reguleringer å benytte åpen flamme
på eksisterende tak på såkalte oppfôrede tretakskonstruksjoner. Vi mener dette gir en økt risiko for
branner. Bransjen er av den oppfatning at det på slike
konstruksjoner kun må benyttes varmluftutstyr.
– Vi håper derfor at ingen vil benytte seg av muligheten
for å benytte åpen flamme på slike konstruksjoner, sier
hun.
Forbudt med åpen varme
Samtidig så likestilles gamle og nye tak i det nye regelverket. Risikoen på nybygg er svært mye mindre enn
eksisterende tak, med skjulte hulrom.
– Tidligere var det tillatt med åpen varme på nye tak.
Nå er heller ikke dette tillatt i følge forskriftene. Det
betyr at det blir svært vanskelig å få tekket taket skikkelig, spesielt om vinteren. Taktekkerne er avhengige
av mye varme for at asfalten smeltes ordentlig slik at
den limer.
– Resultatet kan bli dårligere liming og dermed større
fare for lekkasjer og vannskader ved regn- eller snøvær.
Et dårlig utgangspunkt med tanke på at været har blitt
mer ekstremt i form av mer nedbør.
Anne Madsen forteller at bransjen er usikker på hvordan de skal løse den nye utfordringen.
B AT e S U n i T e d F o t o : i s i d o r
– Det finnes nemlig ingen fullgode alternativer til å
lime to lag asfalt sammen. Kanskje settes det i gang
produktutvikling med tanke på å finne nye måter å
gjøre det på. Men i Norge blir dette dyrt fordi markedet er lite.
Få brannskader
– Har det vært mange skader på hus som følge av at
taktekkere bruker åpen flamme?
– Skadestatistikken går stadig nedover. Ut fra det jeg
er kjent med, er det få branner forårsaket av taktekker.
Samtidig er det verdt å påpeke at de tilfellene som er
kjent, hvor det har oppstått branner, er dette på grunn
av brudd på regelverket. Brann skal ikke oppstå dersom regelverket takbransjen selv har laget blir fulgt.
Anne Madsen forteller at taktekkerbransjen er frustrert fordi de ønsker å gjøre en best mulig jobb.
– Uansett hvilke bestemmelser man må forholde seg
til, er taktekkerne ansvarlige, dersom det skulle vise
seg at det blir flere taklekkasjer. Derfor er det bransjen
det vil slå tilbake på hvis vannskader øker i omfang.
Må det skje noe?
Den daglige lederen for Takentreprenørenes forening
forteller at de ikke har gitt opp kampen for å få finansnæringen til å reversere vedtaket.
– Når man skal vedta noe nytt innen et fagområde er
det nødvendig med god dialog med bransjen. Det viktigste for oss er å ha forsikringsregler som tillater trygt
tekkearbeid. Vi vil derfor fortsatt forsøke å påvirke,
sier Anne Madsen.
PCB fra ett vindu kan
gjøre 70 tomter uegnet
til boligformål
PCB brytes sakte ned i naturen og kan føre til fosterskader og
nedsatt forplantningsevne hos dyr. Det kan også være kreftfremkallende
for både dyr og mennesker. Skal du skifte ut isolerglassvinduer fra
perioden 1965-75, må du sørge for at de leveres som farlig avfall
til et avfallsmottak. Giften sitter i forseglingslimet, og giften fra ett vindu
er nok til å gjøre 70 normale tomter uegnet til boligformål.
Isolerglassvinduer fra perioden
1965-75 kan inneholde miljøgiften
PCB og skal behandles som farlig
avfall når de kasseres.
Se ruteretur.no
Tema
Pusser på fasade­
kompetansen
Glass- og fasadeforeningen vil ha mer
kompetanse i bransjen, og starter med
autorisering av glass- og fasaderådgivere.
“I tråd med
økt bruk av
glass, og økte
krav til bygge­
materialet
glass, må
kompetans­
en økes hos
de utførende i
bransjen“
42
www.byggfakta.no
P
er Henning Graff i Glass- og Fasadeforeningen sier via pressemelding at foreningen
ønsker å sette medlemsbedriftene bedre i
stand til å levere kvalitet og kompetanse på
et høyt nivå til kundene. Dette blir foreningens mest
omfattende utdanning så langt.
Faglig elite
Det er stor vilje til å oppdatere seg, og kursene retter
seg mot de som ønsker å heve sin kompetanse betydelig. Etter bestått prosjektoppgave får kursdeltakerne
retten til å titulere seg «autorisert glassrådgiver» eller
«autorisert fasaderådgiver. Kandidatene tilhører dermed bransjens faglige elite.
– I tråd med økt bruk av glass, og økte krav til byggematerialet glass, må kompetansen økes hos de
utførende i bransjen. Glass er et fantastisk materiale
med utallige egenskaper, som i dag imøtekommer de
fleste forventninger og krav som stilles til moderne
byggematerialer.
– Kravene til dokumentasjon av byggematerialers
egenskaper, og til utførelse av løsninger, blir stadig
strengere. Kunnskap og kompetanse er en forutsetning
for at de som skal ha glede av våre produkter og tjenester tilbys økonomiske, trygge og varige løsninger,
sier Graff.
På vei mot 150 autoriserte
Vel 130 bransjefolk har i dag faglig autorisasjon gitt av
Glass- og Fasadeforeningen. Nå er 17 nye kandidater
på god vei med å gjennomføre kurs som avsluttes med
innlevering av prosjektoppgave til sommeren.
Alle disse blir autorisert som glassrådgivere, forutsatt
Etter bestått prosjektoppgave får kursdeltakerne ­retten til
å titulere seg «autorisert glassrådgiver» eller «autorisert
fasaderådgiver. (Ill.foto: Geir Hasle)
at kandidaten har gjennomført kurs og levert inn prosjektoppgave som blir rettet og godkjent. Oppgavene
vil bli gjennomgått av sensorene, og autorisasjoner blir
gitt i løpet av september 2015.
Krevende
Det benyttes foredragsholdere både fra Glass- og
Fasadeforeningen og eksterne samarbeidspartnere,
og kurset går over tre samlinger over tre til fire dager.
Etter gjennomført kurs, må kandidaten levere en større
prosjektoppgave. Erfaringene viser at det tar mellom
200 og 300 arbeidstimer å komme gjennom denne
oppgaven.
For å holde fagfolkene oppdaterte, og for at de skal
beholde sin autorisasjon, må rådgiverne hvert femte år
inn til en oppgradering. Dette er et kurs som går over
to dager, og er en oppfriskning av kunnskapen, og
gjennomgang av nye regler og forskrifter.
Rådgiver
De første autoriserte glassrådgivere ble utdannet i
1996 i regi av Glassbransjeforbundet. Etter dette har
Glassbransjeforbundet, og etter hvert Glass- og Fasadeforeningen, utdannet over 100.
I 2007 ble det første gang utdannet fasaderådgivere.
På fasaderådgiverkurset settes fokus på fasaden, og det
som hører til denne delen av faget.
Fram til nå er det utdannet og autorisert 32 fasaderådgivere gjennom Glass- og Fasadeforeningen, og nytt
kurs har planlagt oppstart i begynnelsen av desember
2015.
Kjærlighet ved første klikk...
www.haki.no
www.byggfakta.no
43
Tallknuseriet
Glassfasader i vinden
Fasade er big business og det skal benyttes store penger på dette
fremover. Vi har sett på hvilke fasader som foretrekkes.
Tekst: Pål Engeseth
N
ye tall fra Byggfakta Live viser at det er
glassfasader som prioriteres fremover.
Totalt er det registrert fasade planer for
150 milliarder kroner i 2015 og 2016 på
totalt 865 prosjekter. Snittet pr prosjekt blir på over 150
millioner pr prosjekt hvor bygg med glassfasader står for
mer enn halvparten av verdien. Andelen prosjekter med
platefasade utgjør under 18 prosent og teglfasader står
for litt under 30 prosent.
Geografi
Det er store geografiske forskjeller i fylkene. Oslo, som
alene står for over 20 prosent av de registrerte prosjektene i markedet er størst på teglfasader. Nabofylket Akershus er nest største fylke når det gjelder planlagt aktivitet
på fasader, står for litt over 11 prosent og har glassfasade
som førstevalg. Telemark skiller seg mest ut med nærmere 80 prosent av sine fasader planlagt med tegl. For de
øvrige fylkene er andelen fra 8,6 prosent i Hordaland,
ned til 1,6 prosent av markedet i Nord-Trøndelag
teglfasade, rød markerer glassfasade og blå markerer
platefasade.
Kart
Kartet beskriver hvor det er planlagt høy, middels eller
lav aktivitet mål i verdien av planlagte prosjekter
opp mot antall innbyggere i fylke. Prosjekter som er
hvite har planlagt mindre enn 80 prosent av
landsgjennomsnittet. Fylker som er farget
grønt har en aktivitet mellom 80 og 120
prosent av landsgjennomsnittet mens fylker
farget rødt har et planlagt aktivitetsnivå
på over 120 prosent av
landsgjennomsnittet.
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Forventer økning
Verdien av planlagte fasader for 2015 og 2016
er nærmest identiske, slik tallene ser ut akkurat
nå, med over 80 milliarder kroner planlagt
for hvert av de 2 årene. Vi forventer derfor at
planene for ytterligere fasader for 2016 vil stige vesentlig og blir et meget godt år for de som
arbeider med glassfasader om planene slår til.
Sogn og Fjordane
Oppland
Hedmark
Prosjekttyper
Hordaland
Det er selvfølgelig boligprosjekter og kontor/
forretning som utgjør de største og fleste
prosjektene med registrert fasade. Teglfasader
har den største andelen av boligprosjektene
mens glassfasader er svært toneangivende
på kontor/forretningsbygg.
Søylediagram
Søylediagrammet viser den geografiske
forskjellen pr fylke i verdi av planlagte
registrerte prosjekter. Grønn markerer
www.byggfakta.no
Buskerud
Oslo
Telemark
Akershus
Rogaland
Østfold
Aust-Agder
Vest-Agder
44
Nordlan
Vestfold
Finnmark
Troms
nd
www.byggfakta.no
45
Tema
Takkonstruksjon
med «skolekarakter»
Taket på nye Hegg skole i Lier
svever litt og holdes oppe av
«stammen» i kunnskapens tre.
Tekst: Geir Hasle
P
assivhusstandard, energimerke A og BREEAM-klassifisering er blant spesifikasjonene på nye Hegg skole, et miljøbygg som
inneholder en 3-parallell barneskole med
flerbrukshall og kultursal. Så er det taket, da, med
TRP-plater på ståldragere. Og for å få til spennviddene
i salene er det brukt stålfagverk, med fagverksdragere
som knekker opp og ned. Det gir en form og geometri
utenom det vanlige. Det er ingen synlige søyler i prosjektet.
Klimatisert uterom, inne
– Taket består av en rekke saltak satt inntil hverandre.
Mønene er vridd 45 grader i forhold til planen, og det
er nettopp det som gir uttrykket i fasaden. Her er et
møte mellom to geometrier, som gir den sagtann-aktige
fasadeformen, sier Thomas Gevelt Løvdahl i L2 arkitekter til magasinet Stålbygg.
Fasaden er teglforblendet, og den lyse, gule teglen
er dratt inn i atriet for å gi følelsen av et klimatisert
uterom.
– Atriet preges av overlys som følger taket, noe som gir
en «lettere» følelse. Det er flott hvordan lyset vasker
ned teglveggen innenfra, uten at man helt skjønner
hvor lyset kommer fra, sier Løvdahl, som synes det er
spennende å forme rom med lys.
Sammensatt takform
Hegg skoles atrium, med overlys som følger taket. (Foto: L2 Arkitekter)
46
www.byggfakta.no
Med «grønne Lier» som inspirasjon er taket en fortolkning av de omkringliggende, svakt buktende åser og
kulturlandskap. Det kan også knyttes til veksthusenes
karakteristiske sammensatte takform. Den sagtakkede
takformen er så vridd at mønene ligger diagonalt på
bygget, for å skape en variasjon i fasadene. Takformen
har sitt høyeste punkt i det nordvestre hjørnet, som
skal signalisere hovedadkomsten til skolen og kulturscenens betydning i Lierbyen.
www.aktiv1.com
Tegltakstein
Tid for tak
Sliter du med mose på ditt gamle tak?
Keramisk takstein løser dette problemet.
Koramic takstein brennes på mer enn 1000°C. Dette gir et keramisk,
frostsikkert og meget holdbart produkt, som holder i flere generasjoner.
Koramic engobert og glasert keramisk takstein har en tilnærmet porefri
overflate, som ikke gir feste og grobunn for mose og andre sporer i luften.
Teglrøde, uglaserte overflater vil over tid mørkne og utvikle sin
karakteristiske patina, slik en vanligvis finner på riktig gamle tegltak.
Koramic tegltakstein har et stort sortiment teknisk tilbehør for en komplett
takløsning, og all takstein leveres med 30-års garanti mot frostskader.
Pris pr. m2 Koramic Modula dobbeltkrum tegltakstein fra forhandlers lager.
Østlandet: fra kr. 128,- inkl. mva. Sør- og Vestlandet: fra kr. 134,- inkl. mva.
Ta kontakt for ytterligere informasjon, telefon 22 07 26 00
eller besøk vår hjemmeside: www.wienerberger.no
Tema
Bøyer av
for flytrafikken
Det egginspirerte kontrolltårnet på
Kristiansand lufthavn la grunnlaget for
material­valget, som måtte kunne bøyes for
å skape den unike designen.
Kontrolltårnet på Kristiansand
lufthavn skyter 30 meter opp i
luften. (Foto: Formica Group)
48
www.byggfakta.no
T
il kontrolltårnets kledning valgte Archus
arkitekter og Wiig og Horgmo arkitekter
VIVIX-paneler i fargen Storm, en dyp
koksgrå nyanse. – Det er en ideell løsning
for dette prosjektet. Platene kan lett bearbeides, bøyes
og skjæres i ulike former og størrelser. Kontrolltårnet
rager 30 meter over bakkenivå, og materialet vi skulle
velge til kledningen måtte være lett, sikkert, allsidig og
fleksibelt for at vi skulle kunne realisere designkonseptet, sier Roald Bakke hos Wiig og Horgmo.
Også Honningsvåg
Platene er utviklet sammen med arkitekter og fargekonsulenter, og gir et nytt perspektiv på fasadeplater.
De leveres i rene farger med naturinspirerte og abstrakte mønstre, som gjør det mulig å skape en kledning med
individuell design eller kombinere ulike materialer.
– Begge teamene hos Avinor og Archus har brukt Formica-laminat tidligere i andre prosjekter, blant annet
til kontrolltårnet i Honningsvåg og alle Statoil-stasjonene, sier Tor Henrik Sømme hos Archus.
Formica mener panelene ikke bare er dekorative,
men også gir arkitekter en mulighet til å understreke
elementer og funksjoner, og skape noe som skiller seg
ut i landskapet.
Fortetting på 15 etasjer
Fasadepanelene er også levert til Malmøs nye landemerke, boligblokken Bohus 5. I alt brukte entreprenøren Midroc rundt 3000 kvadratmeter med det lette og
støtbestandige fasadematerialet. Høyblokken består
av 54 leiligheter fordelt på 15 etasjer i bakgården til
en eksisterende eiendom, helt i tråd med kommunens
ambisjoner om å fortette byen for å møte befolkningsveksten.
– Formica Group leverte ferdig tilskårede paneler, noe
som gjorde arbeidet på byggeplassen mye enklere for
oss. Panelene ble levert på en pall nøyaktig etter våre
ønsker. Vi visste nøyaktig på hvilken pall hvert enkelt
panel var, sier Mikael Carlsson, produksjonssjef hos
Midroc Project Management.
– Bohus har 6 mm tykke VIVIX-paneler. Panelene veier
lite per kvadratmeter, og det gjør det enkelt å håndtere
dem, sier Carlsson.
Boligblokken Bohus
5 i Malmø kledd med
3000 kvadratme­
ter med lett og støt­
bestandig fasadema­
teriale.
TRENGER DU Å JOBBE OPP I HØYDEN?
Vi er her for å gjøre det trygt for deg når du skal jobbe i høyden. Vi
har mange forskjellige lifter som kan hjelpe deg med dine behov enten
det gjelder liftutleie i jobbsammenheng eller privat. Vi er ikke størst i
bransjen, men vi garanterer at vi finner en lift som dekker ditt behov,
også på kort varsel. Vår service begrenser seg ikke til åpningstiden –
det er bare å ringe så gjør vi så godt vi kan for å hjelpe deg.
«Hos oss er alle kunder like viktige, enten du kommer som
privatperson eller representerer en stor entreprenør. Det betyr
mye for oss at du er fornøyd og får jobben gjort.»
•
•
•
I tillegg til lifter tilbyr vi utleie av mye annet utstyr, blant annet: Lift / Stillas,
minigravere og andre anleggsmaskin er, teleskop rucker / minikraner, vibroplater,
byggmaskiner, letthus / toalett, strømaggregater, lys og strøm, hageredskaper,
varme / avfukting, tineutstyr, piggeutstyr og betong sag / kjernebor.
Ta kontakt for mer informasjon om våre produkter og tjenester!
Tlf. 930 88 668
22 72 23 07
www.osloliftsenter.no
[email protected]
www.byggfakta.no
49
190 meter
langt sjøbad
50
www.byggfakta.no
(Ill.: Arkitekt Kristine Jensens tegnestue)
Badenymfer fra hele byen vil strømme ned til Sørenga når byens flotteste
sjøbad åpner i slutten av juni 2015. Sjøbadet blir et friskt tilskudd til øvrige
badeplasser i Oslo, og den mest sentralt beliggende. Sjøbadet blir en
flytende park på rundt fem dekar og er en forlengelse av parken på land
ytterst på Søreng-utstikkeren. Det 190 meter lange sjøbadet vil tilby
besøkende et 50 meter langt åpent basseng, et 200 kvadratmeter stort
sjøbad, rekreasjonsområde med sitteplasser og trapper ned mot
sjøen. Eget barnebasseng blir bygget inn i anlegget og anlegget vil
som resten av Sørenga ha universell tilgjengelighet.
www.byggfakta.no
51
Slik er det meningen at det nye sjøbadet i Bjørvika
skal se ut når det er ferdig til sommeren. Den ytterste
delen av anlegget er en flytende konstruksjon.
Setter Oslo på verdenskartet
Sørenga-utstikkeren i Bjørvika blir Oslos nye
paradeanlegg som gir Oslo sentrum en ny
åpning mot fjorden. Prosjektet har så langt
gått på skinner.
Tekst: Steinar Sund
S
ørenga Sjøbad skal bli et parkanlegg på 8,7
mål hvor halvparten ligger på land og resten
i sjøen. Anlegget er ment å bli en møteplass
der det er mulig både å slappe av og sole seg
og ta et bad. Badeanlegget utgjøres av en flytende
konstruksjon som ligger på sjøen. Her skal det bli både
stupebrett, innvendig basseng med sjøvann og mange
gode muligheter for både lek og sport. Med universell
52
www.byggfakta.no
utforming blir det tilgjengelig for alle og det blir også
tilrettelagt med åtte femti- meters svømmebaner. Anlegget skal være gratis i bruk og for mange blir dette
trolig et godt alternativ til å dra ut til en av de mange
øyene i Oslofjorden om sommeren. Bassenget er for
dem som ikke kan svømme på dypet. Den er forsynt
med en rampe som skal gjøre det enkelt å komme
seg opp og ned av bassenget. Det er meningen at det
skal være plass til et par tusen mennesker ute på det
flytende anlegget. I tillegg er det planlagt et innvendig
sjøareal med sandstrand og promenade på land som
blir lokalisert mellom flyteanlegget og landsiden.
Bjørvika-utbyggingen
Sørenga-utstikkeren blir som et flytende badeanlegg
det første i sitt slag i Norge. Bak prosjektet står Bjørvika Infrastruktur AS som arbeider med utviklingen av
Bjørvika til et nytt byområde i Oslo Sentrum. Området
er regulert som et 820.000 m2 stort nærings og boligareal. Badeanlegget er dermed bare en liten del av et
enormt prosjekt.
Daglig leder i Bjørvika Infrastruktur, Geir Lynnebakken forteller at prosjektet vil gi totalt rundt 20.000
arbeidsplasser og 5000 boliger på solrike tomter.
– 30.000 mennesker vil bo og jobbe her. Dette blir en
enorm by i byen, forteller han.
Pr i dag er 26 prosent av det totale prosjektet, inkludert 700 boliger, ferdigstilt. Prosjektet omfatter også
en ti til tolv meter bred og nesten tre kilometer lang
promenade langs vannkanten sammen med det nevnte
badeanlegget. Havnepromenaden skal knytte Bjørvika
inn i byen og knytte Bjørvika inn i fjorden.
– Det gjør vi for å åpne den flotte sjøfronten som Oslo
har. Den har så langt vært ganske utilgjengelig for
allmenheten, forklarer Lynnebakken.
Sjøbadet blir lokalisert ytterst på Sørenga i en slags forlengelse av et grønt drag som går gjennom havnepromenaden. Små kanaler forbinder det flytende anlegget
med resten av havneområdet slik at badeanlegget
framstår som en øy. Den skal være 150 meter lang og
30 meter bred, totalt rundt 4000 kvadratmeter.
– De har gjort en svært krevende ingeniørteknisk
beregning slik at anlegget holder seg i vater og flyter i
riktig høyde, sier han.
Flytekonstruksjonen ble slept fra Fredrikstad til Bjørvika i fjor og slepet tok et døgn. Lynnebakken forteller
at den ble dradd på plass i høst. Da det ble tappet vann
i dokken viste det seg at merket som var satt der vannet
skulle stå var 100 prosent riktig. Etter finjusteringen er
det nå hundre prosent i water. Anlegget ble slept ut til
Bjørvika i tre hoveddeler, tre firkanter som nå har blitt
forbundet med hverandre.
Den flytende betongkonstruksjonen blir nå kledd i treverk, en jobb som pågår i skrivende stund. Treverket
skal festes med rundt 200.000 skruer. Lynnebakken
forteller at anlegget er bygd i svært miljøvennlige materialer. Flyteanlegget er bygd med resirkulert armering,
bærekraftig hugget treverk impregnert med rester fra
sukkerproduksjon (kebony) og betongen er produsert
med lave klimagassutslipp som følge av at mye sement
er byttet ut med flyveaske. Under flyteren skal det
henges opp masse taustumper som vil bidra med føde
for fisk og skalldyr og mer liv i sjøen.
– Vi er opptatt av miljø på alt vi gjør, forteller Lynnebakken.
En stor berikelse
God progresjon
Badeanlegget skal etterpå forsynes med en del fasiliteter som sittebenker og solsenger slik at det skal være
mulig å ligge i vinkel mot sola. Noen partier ligger også
lavere, noe som letter adgangen til og fra sjøen.
Lynnebakken forteller at anlegget skal stå klart til den
siste uken i juni med snorklipping og offisiell åpning.
– Noen restarbeider vil stå igjen, men det meste vil
være på plass til da. Vi må prøve å ta i bruk byen og
kan ikke vente til alt er klart, forteller han.
Lynnebakken er ikke i tvil om at dette badeanlegget
blir en kjempeberikelse til Oslo by og vil være med
og sette Oslo på verdenskartet. Han tror ikke det er
mange hovedsteder som har noe tilsvarende dette, et
sjøbad midt i sentrum.
Han er godt fornøyd med det arbeidet som har blitt
gjort og forteller at prosjektet så langt nærmest har
gått på skinner.
– Det har vært gjort et godt stykke arbeid av flere
leverandører som har bidratt, forteller han. Oslo kommune har blant annet laget et nytt avløpssystem for å
ta overvann og spillvann. Vannkvaliteten i området er
nå veldig god.
Det har i følge ham heller ikke vært noen spesielle
problemer underveis.
– Alt har gått veldig bra, men det blir en hard innsats
nå fram mot åpningen i sommer, sier han.
Samtidig må de ha et ekstra fokus på driften. Så langt
er det ingenting som tyder på at det blir noe problem.
– Vi er der vi skal være, sier Lynnebakken.
De er nå seks og et halvt årsverk som driver med alt
fra politisk planlegging til prosjektering og drift. Dedikerte mennesker passer i følge ham på at alt går bra og
han har stor tro på at dette blir et veldig godt prosjekt
for byen.
Fra Kråkerøy til Bjørvika
Selve den flytende konstruksjonen ble bygd i Fredrikstad for et år siden av AF-Anlegg. Lynnebakken
forteller at det var en svært krevende jobb der ingeniørene måtte være svært nøye med beregningene. Han
er veldig fornøyd med den jobben som har blitt gjort.
Utbyggingen vil være
med og plassere
Oslo på verdenskar­
tet og gjøre Bjørvika
til en viktig møteplass
for Oslos innbygge­
re. Et flytende bade­
anlegg av denne ty­
pen er unikt.
www.byggfakta.no
53
– Vi åpner Oslos flotte sjøfront, som så langt har vært ganske utilgjengelig for allmenheten, sier Geir Lynnebakken. (Foto: Bjørvika Utvikling)
Et gedigent spleiselag
Det delvis flytende parkanlegget på Sørenga er
bare en del av en stor utbygging av Bjørvika som
skal bli en ny bydel i Oslo.
Tekst: Steinar Sund
“30.000
mennesker vil
bo og jobbe
her. Dette blir
en enorm by i
byen“
B
ak prosjektet står Bjørvika Infrastruktur AS,
som arbeider med utviklingen av Bjørvika til
et nytt byområde i Oslo Sentrum. Det skal
etableres en rekke nye boliger i området og
det er i reguleringsplanen satt av totalt 820.000 m2 til
nærings og boligareal. I tillegg er det satt av mye til
park- og friområde. Badeanlegget er dermed bare en
liten del av et enormt prosjekt.
Boliger, arbeidsplasser og friområde
Daglig leder i Bjørvika Infrastruktur, Geir Lynnebakken, forteller at prosjektet vil gi totalt rundt 20.000
arbeidsplasser og 5.000 boliger på solrike tomter.
54
www.byggfakta.no
– 30.000 mennesker vil bo og jobbe her. Dette blir en
enorm by i byen, forteller han.
Pr i dag er 26 prosent av det totale prosjektet, inkludert 700 boliger, ferdigstilt. Prosjektet omfatter også
en ti til 20 meter bred og nesten tre kilometer lang
promenade langs vannkanten sammen med det nevnte
badeanlegget. Havnepromenaden skal knytte Bjørvika
inn i byen og knytte Bjørvika inn i fjorden.
– Det gjør vi for å åpne den flotte sjøfronten som Oslo
har. Den har så langt vært ganske utilgjengelig for
allmenheten, forklarer Lynnebakken.
Bjørvika er et av de største byutviklingsprosjektene i
Norge noensinne. I reguleringsplanen som ble vedtatt
i 2003 heter det at visjonen om Bjørvika som porten
til Norges hovedstad skal fremstå som et uttrykk for
moderne norsk bykultur og identitet i byggekunst,
teknologi og bærekraftig byutvikling.
Havnepromenaden
I dag er både Langkaia og havnepromenaden langs
Sørengautstikkeren under ferdigstillelse. Noen spe-
sielle forhold gjelder for utformingen av de sentrale
byrommene og møtet mellom vann og land i dette
området. For Langkaia skal den gamle granittkanten
bevares og være et synlig og karakterskapende element
i utformingen. Brygger for øybåter skal utformes som
en kontrast til den eksisterende Langkaia, og skal ha
et lett preg. Elementer langs kaikanten skal harmonere
med operaen.
Havnepromenanden langs Sørengutstikkeren er
utformet gjennom en bebyggelsesplan sammen med
boligbebyggelse, uteoppholdsrom og gatestruktur på
Sørengutstikkeren. Bredden på promenaden varierer
noe. Bredest er den på vestsiden der den måler nesten
20 meter i bredde, mens den smalner av på østsiden og
har der en bredde på ti meter.
Et gedigent spleiselag
Bjørvika Infrastruktur AS består av eiere fra Oslo S.
Utvikling og havnevesenet som eier hver sin andel av
selskapet. I tillegg til Bjørvika Infrastruktur AS, som
Lynnebakken er daglig leder for, er det også etablert
et annet selskap, Bjørvika Utvikling AS som eier av
Bjørvika Infrastruktur AS. En av selskapets oppgaver
er også å samle inn bidragene fra de ulike utbyggerne i
form av et bidrag per kvadratmeter utbygd areal..
– Dette er et gedigent spleiselag, forteller han.
Uteoppholdsarealer
for boligbebyggelsen
lokaliseres på land
langs promenaden
og organiseres som
romsekvenser langs
denne.
Bygde flytende park
Flytekonstruksjonen til Oslos nye
flytende park og badeanlegg ble
bygd av AF-gruppen i tørrdokken
på Kråkerøy og deretter slept
til Bjørvika.
Tekst: Steinar Sund
P
rosjektleder Jarle Kristoffersen forteller at
de brukte nærmere to år på hele prosjektet.
Avtalen som AF-gruppen gjorde med Bjørvika
Utvikling innebar prosjektering og bygging av
en flytende park som blant annet skulle bestå av betongelementer. Konstruksjonen skulle utgjøre en viktig del
av parkanlegget på Sørenga. Avtalen hadde en verdi på
rundt 60 millioner kroner.
Kontraktsarbeidet ble startet opp høsten 2013 og
prosjektet var planlagt ferdigstilt vinteren 2015. Selve
prosjekteringen gjorde de likevel ikke selv.
– Det var Olav Olsen som konstruerte det for oss, sier
Kristoffersen. Han viser til ingeniørselskapet Olav
Olsen A/S på Lysaker, et selskap som blant annet driver
med konstruksjonsteknikk.
Kristoffersen kjenner ikke til at noe tilsvarende har
blitt bygget andre steder, verken i Norge eller i andre
land. Dermed hadde de litt problemer med å finne
referanser for utbyggingen da de skulle sette i gang.
Flytende parkanlegg finnes det riktignok noen av, men
ingen med lignende dimensjoner som dette.
20 mann var engasjert i selve byggingen, som foregikk
i tørrdokken på Kråkerøy i de gamle lokalene til Fredrikstad Mekaniske Verksted. Konstruksjonen ble laget
av betongelementer. Kristoffersen forteller at anlegget
er optimalisert i forhold til materialene.
– Vi har holdt en miljøvennlig profil både når det
gjelder alle materialene som er valgt både med hensyn
til miljøforhold, gjenvinningsgrad og CO2-belastning,
forteller han.
Flyteanlegget er bygd blant annet i XPS, en spesiell type
miljøvennlig isopor, resirkulert armering, miljøvennlig
trevirke og miljøvennlig betong med mye flyveaske.
En av de store utfordringene med byggingen av dette
anlegget var å finne den riktige vekten, slik at anlegget
ville flyte i riktig avstand til sjøbunnen. Dette har vært
viktig under byggingen.
En konstruksjon av denne ­typen
er ikke daglig kost for noen.
­Heller ikke for AF-gruppen.
www.byggfakta.no
55
– Fantastisk byutvikling
Åpningen av Bjørvika mot fjorden gjør
det mulig å skape nye fellesområder og
attraksjoner samtidig som det åpner for mer
urbant friluftsliv langs fjorden.
Tekst: Steinar Sund
B
yråd for byutvikling i Oslo, Bård Folke
Fredriksen, er veldig fornøyd med prosjektet
i Sørenga og har stor tro på at det nye badeanlegget og den nye strandpromenaden vil
bli godt mottatt blant byens innbyggere.
– Dette blir utrolig flott og unikt for Oslo. Fjordbyen er
et fantastisk byutviklingsprosjekt, sier han.
Ren fjord gir muligheter
Sjøbadet og flyteparken i Sørenga synes han var en
svært morsom ide. En flytepark av denne typen er noe
ganske unikt og viser også hva som er mulig å få til i
dag ved hjelp av moderne teknologi.
Han forteller at dette anlegget har vært en del av hele
fjordbyplanen helt fra starten av. Byråden minner om
at Oslofjorden for en god stund tilbake var svært forurenset. Den gangen var det naturlig nok aldri aktuelt å
anlegge badeplasser eller sjøbad langs fjorden.
– Men så fikk vi jo nye renseanlegg. I dag er indre
Oslofjord så ren som den ikke har vært siden tiden før
industrialiseringen, sier Fredriksen.
Vekst skaper behov
Byråden viser til at Oslos innbyggertall er i rask vekst
og det er et stort behov både for nye boligtomter og
nye fellesarealer.
– Vi er nødt til å bedre rekreasjonsområdene i byen og
anlegge nye grøntområder, fastslår han.
Middelalderparken, som ble anlagt for ti år siden, er
også et ledd i dette og er en av flere nye friluftsområder
som har kommet opp i løpet av de siste årene.
– Byens innbyggertall er i vekst, så vi må se hvor vi kan
legge inn nye attraksjoner for urbant friluftsliv, sier
Fredriksen.
En ny bydel i sentrum
– Dette blir virkelig noe helt unikt for Oslo, sier byråd Bård Folke Fredriksen fornøyd.
(Foto: Geir Hasle)
56
www.byggfakta.no
Badeanlegget i Sørenga og strandpromenaden er bare
en del av den utbyggingen som nå pågår i Bjørvika.
Byråden forteller at utviklingen av dette området i
virkeligheten er en utvidelse av sentrum i byen. Oslo
er i vekst og byen har behov for et større sentrum. Det
totale arealet som er planlagt bygd ut i Bjørvika er
på 809.000 kvadratmeter. Området skal etter planen
preges av åpne byrom, fellesområder, solrike tomter og
næringseiendommer.
Fredriksen er opptatt av at det frigjorte området i
Bjørvika skaper mange nye, store muligheter for byens
innbyggere. I tillegg til at det åpner opp mot fjorden,
frigjør det også noen av byens beste tomter og gjør det
mulig å skape både næringsvirksomhet og nye boligområder. I tillegg sikrer de at området blir tilgjengelig
for allment bruk.
STILLAS OG TILDEKNING
Hovedleverandør for Altrad Plettac ASSCO.
www.westech.no • [email protected] • Tlf. 51 56 49 41
g
Vei o
g
g
e
l
An
2015 8
dB
Stan
www.byggfakta.no
57
Nyttebilen
Alle versjonene er 14 cm lengre enn forgjengeren i front­partiet
for å bedre sikkerheten for fotgjengere. (Foto: Daimler)
Dreven på alle hjul
Nye Vito leveres med forhjulstrekk og
bakhjulstrekk. Dessuten er 4x4-varianten
tilgengelig fra første kvartal i år. Den bruker
samme systemet som i personbilprogrammet.
D
en nye Vito-generasjonen får Norges beste
varebilgaranti med fem år/300.000 km.
Bilen har nyheter som nytt utvendig design, nye motorer, mange nye sikkerhetssystemer, nytt interiør, høyere nyttelast og lavere driftskostnader. Pressemeldingen opplyser at det for første
gang i dette segmentet leveres bil med forhjulsdrift og
bakhjulsdrift i tillegg til 4x4-utgave. De forhjulsdrevne
versjonene muliggjøres ved introduksjonen av en ny
motor, OM 622, en 1,6-liters 4-cylindret turbodiesel-
58
www.byggfakta.no
motor. Denne tverrstilte motoren kommer til Norge i
Vito 111 CDI med 84 kW/114 hk. I tillegg kan Vito
111 CDI trekke inntil to-tonns tilhenger med en totalvogntogvekt på 4800 kilo. De forhjulsdrevne bilene
leveres i kombinasjon med en 6-trinns manuell girkasse. Alle versjonene er 14 cm lengre enn forgjengeren
i frontpartiet for å bedre sikkerheten for fotgjengere.
Første Euro 6
Som tidligere blir den kjente motoren OM 651 brukt
i de bakhjulsdrevne og i 4x4-utgavene av Vito. Denne
motoren blir levert i tre ulike varianter. Vito 119 BlueTEC (190 hk) er den første varebilen i klassen som
kan leveres i Euro 6-utgave. De to andre alternativene,
114 CDI (136 hk) og 116 CDI (163 hk), leveres inntil
videre i Euro 5+-versjoner. Bilene utstyrt med OM
651-motorer kan leveres med en 6-trinns manuell
Fører- og passasjersetet er lengre og seteryggen er større.
Vito leveres med en rekke motorvarianter.
girkasse, eller med en 7-trinns automatgirkasse som
allerede er velprøvd i Mercedes-Benz Sprinter.
Komfortnivå
Dagens Vito er en varebil med et av markedets høyeste
komfortnivå, og er av flere betegnet som varebilenes
S-klasse. Den nye modellen er ytterligere forbedret. Fører- og passasjersetet er lengre og seteryggen er større.
Interiøret i førerhuset er redesignet, og alle modeller
kan leveres med tilt- og lengderegulering av rattet.
Markedets sikreste
Mercedes-Benz er kjent for å være tidlig ute med nytt
sikkerhetsutstyr og nye programmer for sjåførassistanse. Nye Vito fortsetter denne utviklingen og introduserer som første varebilmerke aktiv parkeringsassistanse,
nytt lyssystem, avstandsvarsling, blindsonevarsling,
filholdervarsling og ryggesensor. I tillegg kan det leveres ryggekamera med informasjon om manøvrering.
Som tidligere kommer selvfølgelig bilen med adaptiv
ESP.
Nye systemer som blir å finne som standard er:
oppmerksomhetsassistent,
sidevindassistanse
og
dekktrykksmonitor. I Norge vil også lys- og regnsensor
inngå i standardutstyret sammen med radio. På listen
over tilgjengelig tilleggsutstyr finner vi nyheter som:
intelligent lyssystem; LED hovedlys som gir et bedre
nattlys. Totalt 34 LED-dioder med gjennomsnittlig
10.000 timers levetid gir god totaløkonomi. Fjernlyset
er adaptivt og tilpasser seg etter ulike hastigheter og
forhold. Ryggevarsler er ikke nytt, men nå kommer
den i en kombinasjon med ryggekamera. Der er det
også en tilhengerpåkoblingsfunksjon, som assisterer
føreren med å treffe rett på hengerfestekula.
Etterisolering og nybyggisolering
ved innblåsing i gulv, vegger og tak
Kontakt oss på tlf.: 906 01 189 eller gå inn på www.isofiber.no
www.isofiber.no
www.byggfakta.no
59
(Foto: SINTEF Byggforsk)
SINTEF Byggforsk
Sandwichelementer
– vær obs på fukt
Ferdigisolerte bygningselementer gir raskere
bygge­prosess, men krever også tilstrekkelig
fukt­sikring. Vi har sett skader både på fasade­
elementer og isolerte elementer som bærende
skillevegger mellom boenheter eller klasserom.
Tekst: Sverre B. Holøs og Sivert Uvsløkk, SINTEF Byggforsk
S
andwichelementer har som regel svært langsom uttørking mot det fri eller til inneluft,
enten det dreier seg om elementer i stål eller
bærende elementer i betong eller massivtre.
Isolasjonsmaterialer som mineralull, trefiberisole-
“Elementproduksjon under fabrikkbetingelser sikrer
normalt at elementene leveres fra produksjon med et
akseptabelt fuktinnhold“
60
www.byggfakta.no
ring eller ekspandert polystyren vil ha plass til så mye
vann at en større oppfukting i verste fall ikke vil kunne tørke ut i byggets levetid uten at det iverksettes
omfattende tørketiltak.
Uakseptable konsekvenser
Våt isolasjon vil gi betydelig større varmetap i ytterkonstruksjoner enn tørr isolasjon. Av hygieniske
grunner er det heller ikke ønskelig å ha fukt stående i
lang tid i en konstruksjon, selv i bygningsdeler der de
fleste materialene er robuste mot vekst av bakterier
og sopp. Vinduer og dører vil ofte være laget av tre
eller andre materialer som ikke tåler langvarig fuktpåvirkning uten skader.
Transport, lagring og bygging
Elementproduksjon under fabrikkbetingelser sikrer
normalt at elementene leveres fra produksjon med et
akseptabelt fuktinnhold. For å opprettholde denne
kvaliteten er det nødvendig å sikre elementene mot
nedbør under transport og på byggeplass. Nedbør
kommer ikke alltid vertikalt, så det er nødvendig
med beskyttelse også i sideretning. Beskyttelse av
toppen av elementene vil i praksis lede vannet ned i
vertikalfugene, og det er da risiko for at det ledes inn
i elementene, eventuelt inn i bygget. Elementene må
derfor enten tildekkes fortløpende mot nedbør, eller
ha kontinuerlig beskyttelse mot vann på fire sider.
tilfeller vil kunne drive inn ved slagregn uten å kunne dreneres effektiv ut igjen. Sandwichelementer med
metallkledning på begge sider av en isolasjonskjerne,
har spesielt utformede horisontalfuger som normalt
har god nok tettet uten ytterligere overdekning. Vertikalfugene må normalt dekkes med et beslag. Regntettheten bør dokumenteres ved fullskalaprøving.
Totrinns tetting
Unngå tørkeskader
Erfaring fra forsøk på tørking av sandwichelementer
med bærende trevanger viser at tørking av elementene med sterk varme eller avfukting av innelufta har
liten effekt på fuktigheten i isolasjonssjiktet, samtidig som det lett oppstår oppsprekking og delaminering av treverket på romsiden. Effektiv tørking krever et effektivt luftskifte inne i isolasjonssjiktet, noe
som er krevende å oppnå. Den mest realistiske metoden for utbedring av større oppfuktinger kan derfor
være å åpne elementene og fjerne isolasjon før gjenstående treverk tørkes med moderat avfuktet luft.
Kostnadene ved dette vil være betydelige på grunn av
elementenes bærende funksjon.
Generelt anbefaler SINTEF Byggforsk totrinns tetting mot vind og nedbør, det vil si at veggen har et
vindtett sjikt på utsiden av isolasjonslaget, og at
denne vindsperra beskyttes av en ytterkledning med
ventilert og drenert bakside. Sandwichelementer
med overflater av betong eller metall brukes vanligvis uten annen fasadekledning, og i disse tilfellene er
kvaliteten på fuger spesielt viktig. For betongelementer må horisontalskjøter utformes med en dryppnese
over fugemassetettingen, og i vertikalfugene må fugemassen beskyttes av en list med et drenert hulrom
bak for at regntettingen skal bli fullgod. Ventilering
av isolasjonssjiktet anbefales ikke, da vann i de fleste
“Generelt an­
befaler SINTEF
Byggforsk
totrinns tetting
mot vind
og nedbør.
Det vil si at
veggen har et
vindtett sjikt
på utsiden av
isolasjonslaget,
og at denne
vindsperra
beskyttes av en
ytterkledning
med ventilert
og drenert
bakside“
Fakta
Det er fullt mulig å redusere omfanget av byggskader og prosjekteringsfeil i Norge, og dermed oppnå økt kvalitet og produktivitet. Kunnskap og
kommunikasjon er sentrale stikkord. Systematisk kunn¬skapsformidling og erfaringstilbakeføring vil kunne gi samfunnsøkonomiske besparelser i
milliardklassen. SINTEF Byggforsk ønsker med artikkelserien «Unngå byggskader» å fokusere på temaene byggkvalitet, byggskader og byggeprosess. Artikkelserien vil formidle råd om hvordan man sikrer bruk av riktige løsninger, materialer og konstruksjoner med Byggforskseriens anvisninger
som fundament.
Byggforskserien – Byggenæringens kvalitetsnorm
Byggforskserien er en komplett kilde til byggetekniske løsninger, og inneholder tilrettelagte erfaringer og resultater fra SINTEF Byggforsks egen og
byggenæringens praksis og forskning. Anvisningene tilfredsstiller funksjonskravene i Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10), og er et sentralt verktøy for å sikre at norske bygninger utføres i samsvar med forskriftene. Se http://bks.byggforsk.no/
www.byggfakta.no
61
Produktnyheter
Produktene presentert under produktnyheter er ikke testet av redaksjonen, men basert på pressemeldinger og nyhetsbrev fra produsenten. Disse kan sendes til redaksjonen: [email protected]
Vanntett 36 V-batteri
Check & Go kuttsikkert
Først kom 6,0 Ah-batteriet til 18 volts-verktøyet. Nå introduserer Bosch et robust,
bærekraftig og vanntett 36 V 6,0 LI-batteri
til profesjonelle verktøy- og parkmaskiner.
Batteriene er utstyrt med Bosch CoolPacktemperaturstyring med høy effekt og lengre levetid. Kapasitet og driftstid med den
nye batteriteknologien er sammenlignbar
med bensindrevne maskiner, men med den
fordelen at den bråker halvparten så mye
og har lavere driftsomkostninger.
Ytterligere fordeler er rask oppladning, 42
minutter, og en design som gjør at batteriet tåler et fall fra to meters høyde.
Det er lansert en nyvinning innen kuttbestandige hansker. Honeywell er først ute med å
kombinere kuttytelsesnummer iht. EN 388 i et lett lesbart format med et fargekodesystem
for å hjelpe sikkerhetsansvarlige med å avgjøre bare med et blikk at arbeiderne er iført riktig beskyttelse for deres nivå av kuttskaderisiko. Dyneema fiber brukes til å gi høy kuttmotstand i nivå 3 og 5, kombinert med en attraktiv og moderne design for å oppmuntre til
arbeidstakernes aksept og bruk.
Ny børsteløs
kompaktmaskin
Milwaukee lanserer tre nye kompakte børsteløse maskiner i M18 serien som leverer
over 50 prosent lengre driftstid enn maskiner med vanlige børstemotorer.
Verktøyene er rettet mot profesjonelle
håndverkere med oppgaver som ikke krever den ultimate kraft som bare toppserien
M18 FUEL kan levere. Den nye
BRUSHLESS-serien inkluderer den kompakte M18 børsteløse bor/skrutrekken BLDD
M18, M18 BLPD slagbormaskin og slagskrutrekkeren M18 BLID.
Ekstrem isolasjon
GLAVA lanserer en ekstrem nyhet for isolasjon
av slankere konstruksjoner denne våren. Jo
lavere lambdaverdi, desto bedre isolasjonsevne.
GLAVA etablerte en ny standard i bransjen med
Proff 35. I første halvår 2015 blir også Extrem
33 til 32. Lambda 32 gjør det mulig å bygge
med slankere konstruksjoner. Det samme gjelder produktutviklingen av Trollveggen, som har
gjort modulbygging av grunnmur enklere.
Varmekamera på mobilen
Therm-App gjør Android smarttelefoner til kraftige varmekameraer, med høyoppløselig
termografibilde (384X288 pixels) og lang rekkevidde, og meget godt nattsyn. Therm-App
er den første virkelig gode løsning for sammenslåing av Android Smartphones verden med
termografi-verdenen. Den lette og kompakte enheten passer flere telefonmodeller. Det
kan også monteres på et hvilket
som helst stativ eller kamerahåndtak ved hjelp av standard kamerafeste. Med sitt utskiftbare objektivsystem, viser enheten
fjerntliggende mål gjennom sitt
«tele»- objektiv (19 mm), og et
bredere syn gjennom sin 6.8 mm
vidvinkel-linse, som kan brukes
inntil noen få centimeters avstand.
62
www.byggfakta.no
Produktnyheter
Behagelig på kne
Enklere tetning
Waterloo kneputer av Evazote-skum er ergonomisk utformet og kan brukes i alle
MASCOTs bukser med knelommer. Kneputene er sertifisert i henhold til EN 14404, type 2,
klasse 1, som er standarden for knebeskyttelse til arbeid i knelende stilling. Mye arbeid på
kne stiller krav til buksenes ergonomi. MASCOTs bukser har en spesiell konstruksjon i knehasen, som gjør at det ikke hoper seg mengder med stoff der når brukeren står på knærne. De aller fleste buksene har innstikk for kneputene ovenfra som så lukkes med borrelås.
Aqua Blocker er et helt nytt produkt på
markedet for å tette tak, balkonggulv, rørgjennomføringer, fundament, sprekker i
betongkonstruksjoner, hagedammer og
trapper. Tetningsmassen kan festes på
både kalde og fuktige underlag og de fleste materialer som papp, betong, blikk, tre,
plast osv. Produktet er overmalbart, krever
ingen forhåndsblanding og påføres med
rulle eller pensel. Bostik Aqua Blocker er
SMP-basert, og gir derfor svært lave
utslipp. Den oppfyller kravene for EC1 i
samsvar med EMICODE.
Langlivet boltepistol
Hilti lanserer boltepistolen DX2. Det kompakte
designet gjør at man kommer til når det er
trangt og ergonomien gjør den velbalansert å bruke. Med et
ekstremt robust og slagfast skall er DX2 laget for lang levetid
under røffe forhold. Det er ikke noe behov for boring og innfestinger gjøres i løpet av sekunder. Boltepistolen gir minimalt med støv,
lave vibrasjoner og lavt lydnivå sammenliknet med boring. Hilti
Clean-Tecpatroner er foreløpig eneste på markedet uten bly eller
tungmetaller.
Ny skoproduktfamilie
Den nye produktfamilien Sievi Viper er en nesten sømløs,
strømlinjeformet skokonstruksjon. Materialet i overdelen er i pustende og vannavstøtende mikrofiber, og
det luftige 3D-dry-fôret øker pusteevnen.
Verneskoene er utstyrt med tåhette, enten i lett
kompositt eller aluminium. Det finnes
også sko med spikertrampvern
i stål, som gir den beste
beskyttelsen mot skarpe
gjenstander. Alle såleløsninger er laget av
FlexStep-materiale for
bedre støtdemping.
Ny, kompakt
bajonettsag
DEWALTs kompakte bajonettsag, DCS387
er utviklet med henblikk på håndverkere
som har behov for en portabel og lett sag.
Den har kort lengde (363 mm) samtidig
som den er en av de lettest oppladbare
bajonettsagene i sin kategori. Sagen gir
god tilgjengelighet på steder hvor det normalt er vanskelig å komme til, samtidig
som den er komfortabel i det daglige
arbeid. Det ergonomiske designet og den
sentralt plasserte motoren gir god balanse,
kontroll og nøyaktighet ved bruk.
www.byggfakta.no
63
Produktnyheter
Produktene presentert under produktnyheter er ikke testet av redaksjonen, men basert på pressemeldinger og nyhetsbrev fra produsenten. Disse kan sendes til redaksjonen: [email protected]
Mest holdbare hullsag
Inspirert av sin navnebror, bulldoseren, er Milwaukees Hole Dozer den mest holdbare hullsagen på markedet – utviklet for å levere holdbarhet til de mest krevende oppgaver.
Tennenes konstruksjon og levetid er viktige faktorer for hullsager, og optimal design sikrer
beste ytelse i både myke og harde materialer i ulike tykkelser. Milwaukees nye hullsagsortiment leveres med Rip Guard, den kraftigste tanngeometrien på markedet med livstidsgaranti mot ødelagte tenner.
Robustor vernesko
i Norge
Skoene til Robustor er utviklet i samarbeid
med ortopeder og har et design og utseende man ikke trenger skjemmes av.
Robustor har et bredt sortiment; fra
Streetwear til mer tradisjonelle vernesko,
og finnes i både luftige og varmeisolerende
varianter. Robustor er etablert i Norge via
selskapet Robustor Norge (Torab AS), og
holder til på Karihaugen i Oslo. Hvorfor
skal ikke profesjonelle brukere ha en god
komfort i hverdagen, spør man der.
Pumpbare gulv
Webers nye serie pumpbare gulvprodukter er utviklet i samarbeid med gulventreprenører for skandinaviske forhold. CO2utslippet i produksjonen er redusert med
opp til 35 prosent, og alle gulvproduktene
har EPD-sertifisering (Environmental
Product Declaration). De nye produktene
gir mindre friksjon og er raskere å legge
ut. Samtidig er materialforbruket lavere
og tørketiden redusert. Produktene er i
hovedsak beregnet på å pumpes med
pumpebil. Det er et lukket system, gir
ingen støvplager og reduserer avfallsmengden betraktelig sammenlignet med
avrettingsmasse i sekk eller bigbag.
64
www.byggfakta.no
Arbeidstøy av eukalyptus
MASCOT er ute med arbeidsklær laget av
naturfiberen Tencel®. Stoffet utvinnes fra
eukalyptustrær og er derfor hundre prosent
naturlig. Produsenten sier at det ikke bare er
supermykt når det er vevd til stoff, men også
fukttransporterende og temperaturkontrollerende. Stoffet kjennes mykt, glatt og kjølig mot
huden. Tencel® er 50 prosent mer absorberende enn bomull. Produktutvalget spenner over
overaller, bukser og arbeidsjakker. Plaggene
finnes i både ensfargede og tofargede
varianter.
Lett sag for alle
Stihls nye motorsag MS 193 C-E tar over for den populære 192-modellen, og tilbys nå
også med Stihls egenutviklede 2-MIX-motor. Sagen er komfortabel og lett med sin vekt på
kun 3,5 kg. Motoren er miljøvennlig og sparsommelig og med en god gange. Den reduserer drivstofforbruket samtidig som den gir et høyt dreiemoment og rask akselerasjon, i
­følge produsenten.
På lovlig vis
Skal forenkle
midlertidig ansettelse
Tekst: Advokat Arnfinn Jensen ADVOKATFIRMAET FØYEN TORKILDSEN
F
or mange er reglene om midlertidig ansettelse
vanskelige å forholde seg til. Regjeringen har
nå fremmet et omdiskutert forslag om forenkling.
Regjeringen la i desember 2014 frem et forslag om
flere endringer i arbeidsmiljøloven. Det kanskje største
endringsforslaget er en generell adgang til midlertidig
ansettelse. Med generell adgang menes at arbeidstakere
kan ansettes midlertidig uten at arbeidsgiver behøver
å vise til noen nærmere begrunnelse. Dette er i motsetning til dagens ordning, hvor arbeidstakere bare kan
ansettes midlertidig på bestemte vilkår. Det er foreslått
at ansettelser kan skje på generelt grunnlag i inntil 12
måneder. Videre er det viktig å merke seg at forslaget
kommer som et supplement til dagens grunnlag for
midlertidig ansettelser.
Noen viktige begrensninger
Den generelle adgangen kombineres imidlertid med tre
typer begrensninger. For det første gjelder det en såkalt
karanteneperiode mot å ansette nye arbeidstakere til å
utføre arbeidsoppgaver av samme art. Begrensningen
er først aktuell dersom arbeidsgiver velger å avslutte
arbeidsforholdet etter avtaleperiodens slutt. Det gjelder
da et forbud mot å ansette arbeidstakeren eller en ny
arbeidstaker midlertidig på generelt grunnlag i 12
måneder. Riktig nok gjelder begrensningen bare arbeidsoppgaver av samme art. I karanteneperioden kan
det altså ansettes arbeidstakere midlertidig til å utføre
andre arbeidsoppgaver annet sted i virksomheten.
Det er for det annet foreslått en kvote for hvor mange
som kan ansettes midlertidig på generelt grunnlag. Regjeringen har foreslått at grensen settes ved 15 prosent.
Likevel er det grunn til å merke seg at det er foreslått
at samtlige virksomheter skal ha anledning til å ansette
minst én arbeidstaker midlertidig på generelt grunnlag.
Endelig skal det ikke være adgang til å inngå individuell
avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for
dem som ansettes midlertidig på generelt grunnlag.
Bakgrunnen for dette er at regjeringen tar sikte på å
fremme forslag om en slik begrensning i en egen proposisjon om endringer i arbeidsmiljøloven i tilknytning til
forslag om endringer i arbeidstidsreglene.
tementet er det hensynet til arbeidstaker som er den
viktigste årsaken for endringsforslaget. Tanken er at
midlertidige ansettelser skal virke som et springbrett
inn i arbeidslivet.
Endringsforslaget er likevel ikke bejublet av alle. Blant
annet har en rekke arbeidstakerorganisasjoner og
Arbeidstilsynet uttrykt skepsis. Kjernen i kritikken er
at forslaget svekker arbeidstakers stillingsvern. Det
er også fryktet økt brukt av midlertidige ansettelser i
økonomiske nedgangstider. Arbeidstilsynet har i tillegg
uttrykt bekymring for at utvidet adgang til midlertidige
ansettelser vil øke risikoen for arbeidsulykker.
For arbeidsgiver vil en generell adgang til midlertidig
ansettelse gi økt fleksibilitet og konkurransedyktighet
i markedet. Tidligere har arbeidsmiljølovens snevre
adgang til midlertidig ansettelser ført til at arbeidsgiver
har vegret seg for å ta på seg større oppdrag med kort
varighet. En generell adgang gir imidlertid arbeidsgiver
en annen fleksibilitet og kapasitet til å håndtere slike
oppdrag. I tillegg gis bedriftene et større handlingsrom
i situasjoner hvor det langsiktige behovet for arbeidskraft kan være usikkert.
Arbeidsgiversiden er derfor jevnt over positiv. NHO
har i sitt høringssvar vist til en undersøkelse blant egne
medlemmer. Her oppgir to av tre medlemsbedrifter å
ha et udekket bemanningsbehov i avgrensede perioder.
Videre har nær 60 prosent av medlemsbedriftene sagt
at de vil ansette flere dersom loven åpner for enklere
adgang til midlertidig ansettelse.
Arnfinn Jensen.
Blir forslaget vedtatt?
Regjeringen ble i mars 2015 enige med støttepartiene
KrF og Venstre om endringsforslaget. Støttepartiene
har i liten grad begrenset regjeringens opprinnelige
forslag. Det er enighet om en generell adgang til midlertidig ansettelse, og begrensingene er de samme som
opprinnelig ble foreslått av regjeringen. Det er også
ventet at endringsforslaget blir vedtatt som lov innen
kort tid.
Hva vil forslaget bety?
Forslaget innebærer uansett en relativ bred utvidelse
av adgangen til midlertidig ansettelse. I følge depar-
www.byggfakta.no
65
Aktivitetskalender for byggebransjen
6.– 10.
mai 2015
6.– 7.
mai 2015
Vei og Anlegg 2015
Exporama, Hellerudsletta
www.veioganlegg2015.no
ELMESSEN 2015 UTSATT
Tromsø Fløyahallen
www.elmessen.no
3.
FutureBuilt 2015
8.– 9.
ELMESSEN 2015
juni 2015
september 2015
Drammen/Oslo
www.futurebuilt.no
9.– 13.
september 2015
NordBau 2015
Neumünster
www.nordbau.de
13.– 14.
ELMESSEN 2015
14.– 18.
Bygg Reis Deg 2015
oktober 2015
oktober 2015
Trondheim, Scandic Lerkedal
www.elmessen.no
Norges Varemesse, Lillestrøm
www.byggreisdeg.no
Stavanger Forum
www.elmessen.no
Nytt sted, på norsk, som gir oversikten over alle fagmesser i Tyskland.
www.messerityskland.no
www.byggfakta.no/events
Savner du en messe eller et arrangement på denne listen? Tips oss på: [email protected]
Standnr. B 12
Vi dekker hele Norge, fra Aust-Agder i sør til Finnmark i nord. Vi produserer forskjellige typer sand,
singel, stein, pukk og grus – og selger både til industriformål og privatpersoner.
TRYGGHET OG KVALITET
SIDEN 1972
Fra Mandal i sør til Svalbard i nord – LLENTAB er din solide partner! Med vårt nyåpnede
kontor i Lofoten er vi stolte over å kunne si at vi leverer kontorbygg, næringslokaler, lager,
idrettshaller, produksjonslokaler og flere typer stålbygg av høy kvalitet til hele landet.
Flere hundre norske virksomheter trives allerede godt i et stålbygg fra LLENTAB
– kontakt oss for en prat om hva vi kan gjøre for deg!
OSLO • BERGEN • TRONDHEIM • LOFOTEN • Tlf 977 07 300 • LLENTAB.NO