MEN IKKE FOR Å BO BILLIG
NORGES STØRSTE UAVHENGIGE BYGGEMAGASIN NR. 12-2014 TILHENGERE AV GJENBRUK MEN IKKE FOR Å BO BILLIG side 34 Fasade for kjørende side 12 Styrtrike redningsmenn side 24 E6 på ferde i dalen side 60 FLYGT PE 630 TOP er den ideelle løsning når avløpsvann skal pumpes fram til kommunale avløpsledninger eller renseanlegg. Kummen kan utstyres med mange typer gjennomprøvde Flygt avløpspumper i 1-fas og 3-fas utførelse, som kvernpumpe eller kanalhjulspumpe, alt etter behov. MED VIPPESTYRING Xylem OSLO Stålfjæra 14 0975 Oslo Tlf. 22 90 16 00 Fax 22 90 16 96 HAMAR Birkebeinerveien 21 2316 Hamar Tlf. 62 54 32 90 Fax 62 54 32 99 - Produsert i PE polytethylen - Miljøvennlig fra produksjon til destruksjon - Syrefast røropplegg - Utviklet og produsert i Norge - Forberedt for antihevertventil ved pumping utforbakke. - Kan leveres i høyde 0,85 og 1,5 m. Ta kontakt med din grossist eller nærmeste Xylem-avdeling! MED TRYKKSTYRING KRISTIANSAND STAVANGER Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf. 38 14 43 80 Fax 38 14 43 81 www.xyleminc.com/no www.xyleminc.com/no - Leveres isolert som standard - Riktig utforming av bunn i sump motvirker lukt. - Forberedt for varmekabel. Jakob Askelands vei 9 4314 Sandnes Tlf. 51 63 59 30 Fax 51 63 59 35 BERGEN Hardangerveien 72 5224 Nesttun Tlf. 55 92 54 80 Fax 55 92 54 85 ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf. 70 17 69 20 Fax 70 17 69 21 TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf. 73 82 53 30 Fax 73 82 53 40 BODØ Påls vei 1 8008 Bodø Tlf. 75 50 35 50 TROMSØ Evjenveien 108 9024 Tomasjord Tlf. 77 60 65 80 Fax 77 60 65 90 Minus er det nye pluss Den største fordelen med REDAir ® FLEX ventilert fasadesystem er det vi har fjernet. For det første; kompleksiteten. Borte er også kuldebroer som gir energitap og en tidskrevende installasjon. Alt dette takket være vårt spesialutviklede isolasjonsprodukt som fungerer som bærende element og som understøtter de fleste bærende konstruksjoner. REDAir FLEX gir deg enkelhet uten kompromiss. Ta en nærmere titt på REDAir: www.rockwool.no/REDAir Din totalleverandør på presenningsprodukter Lettpresenning 90 g/m2, 130 g/m2, 180 g/m2 Lagerførende størrelser fra 2x3 m opp til 15x20 m Kun hos O.B.Wiik 10x15 - 12x18 -15x20 PVC- Presenninger 450 g/m2, 650 g/m2 Lagervarer: Størrelser fra 2x3 m opp til 8x10 m O.B.Wiik lager presenninger også etter kundens spesifikasjoner Snøseil – kjøp eller leie 5,8 x 5,8 m CE merket Bruddlast 14 T Legg ut x antall snøseil med overlapp om kvelden – neste dag fjerner du seil og snø på noen minutter. God økonomi! Stillaspresenninger 3,2x20 m 210 g/m2 3,2x20 m 210 g/m2 flammehemmende 4x20 m 210 g/m2 Stillasnett 3x20 m 70 g/m2 3x100m 110 g/m2 O.B.Wiik ankerstropp > Leiepresenning O.B.Wiik tilbyr leiepresenninger med god kvalitet i mange størrelser til bruk for midlertidige overdekking av varer og utstyr, for eksempel på bygg- og anleggsplasser. Fallsikringsnett og containernett (Tilfredsstiller EN1263-1) Monteres horisontalt eller vertikalt for sikring av personer ved fall fra store høyder kombinert med finmasket nett sikres også verktøy og annet utstyr. Se våre nettsider for mer informasjon og størrelser. O.B.Wiik AS Industriveien 13, 2020 Skedmokorset Telefon: 64 83 55 00, faks: 64 83 55 01 E-post: [email protected] O.B.Wiik AS – avd. Trondheim Industriveien 75, 7080 Heimdal Telefon: 72 59 64 00, faks: 72 59 64 05 E-post: [email protected] www.obwiik.no Byggfakta Docu AS Værftsgaten 7, Postboks 1024, 1510 Moss [email protected] Leder Ansvarlig redaktør Pål Engeseth, 69 91 24 40 [email protected] La oss ta bølgen Redaktør Geir Hasle, 69 91 24 33 [email protected] Journalist Tore Kubberød, 69 91 24 52 [email protected] Teamleder Merethe Brattsti Songli, 69 91 24 29 [email protected] Salgskonsulent Stine Marie Ekeland, 69 91 24 22 [email protected] Salgskonsulent Solveig Storlien, 69 91 24 41 [email protected] Nettansvarlig Anita Sohlman Lund, 69 91 24 53 [email protected] Adresser: Postadresse: Boks 1024, N-1510 Moss Besøksadresse: Værftsgaten 7, 1511 Moss Telefon sentralbord: + 47 69 91 24 00 Telefaks redaksjonen: + 47 69 91 24 01 E-postadresse: Adminstrasjon; [email protected] Annonser; [email protected] Abonnement; [email protected] Internett-adresse: www.byggfakta.no Årsabonnement: I Norge: kr. 745,-. Utenfor Norge: kr. 895,-. Løssalg eksl. porto: kr. 79,Produksjon og layout: Svenska Media Docu AB, tlf. +46 651-150 50 Desember 2014 H eder og ære til studentparet som velger å bo i tilhengerbasert på 11 kvadrat meter, og som forteller om dette i denne utgaven. For dem handler en bolig om mer enn å bo, de ønsker i tillegg å gjøre det miljøriktig og gjenbruks vennlig. Etter det vi forstår, har paret planer om å bo i tilhengerboligen også etter endt studietid. Dette oppfinnsomme og ekstreme svaret kommer fra en bevisst minoritet. Men om det gjør boligpolitikken her til lands mer bærekraftig er tvilsomt. Dessverre vil det nok påvirke sterkere at regjeringen Solberg viderefører den forrige regjeringens boligpolitiske tafatthet. Potente tiltak for å øke boligbyggingen uteblir. Det eneste som øker er behovet. Som følge av mer urbanisering kan vi på sikt se for oss økte sosiale ulikheter. Særlig i byene, særlig i Oslo. Befolkningen øker, etterspørselen øker, prisene øker. I EU kommer den økonomiske krisen til syne gjennom lavere rente, og det smitter til Norge. Samtidig er økonomien i de tusen hjem god, og det er ventet ny boligprisvekst. Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå boligpolitiske målsettinger, det vil si trygg etablering i eide og leide boliger. Det gjelder både volum og kvalitet. Norge har verdens beste boligstandard, men vi må ikke tape av syne at det er 6.000 bostedsløse her til lands. Mange av dem er barn. Antall vanskeligstilte er oppe i 150.000. Urbaniseringen skaper en opphopning av levekårsproblemer. Bare sju prosent av bygningsmassen er til gjengelig for rullestolbrukere. I tillegg vet vi at boligsektoren er en av miljøverstingene. Gjennom en årrekke er vi blitt advart mot den kommende eldrebølgen. Faktum er at det verste fortsatt er foran oss. Bølgen slår inn med full tyngde først om 10-15 år. Først da ser vi om dagens planlegging består testen, om det på forhånd ble satset tilstrekkelig på nybygg og utbedring. Med andre ord er det mer enn nok å putte i virkemiddelsekken for enhver regjering. Og, mens vi er inne på det gode liv og gode forsetter; ha en riktig god jul og et godt nytt år! Trykk: V-TAB Vimmerby. ISSN 1893-935X (trykt utg.) ISSN 1893-9368 (online) 29. årgang. Utgiver: Byggfakta DOCU AS. Organisasjonsnummer: NO946158070 - MVA. Forsidefoto: Geir Hasle Et fagblad fra: GEIR HASLE redaktør Byggfakta er et bransjepolitisk, uavhengig fagblad. Signerte innlegg representerer ikke nødvendigvis redaksjonens syn. Avfotografering av stoff, bilder og annonser for videre produksjon er ikke tillatt. Innsendt stoff honoreres ikke unntatt etter nærmere avtale. Byggfakta arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. OPPLAGSKONTROLLERT www.byggfakta.no 5 34 AKTUELT 8 En ny bevegelse i materialer 10 Ut med ulovlig gatelys – inn med lovlig LED 12 Med tanke på bilistene 14 Minihus for miljø 16 Fredrikstad tar en «Drammen» 18 Dette skjuler seg i hotell-kjelleren 20 Vil spare vann i grønne bygg 22 Oversatt IT-verktøy = bedre sikkerhet 23 Mester eller mesterlig bløffmaker? 24 Styrtrike redere styrker kulturen 28 Nytt landemerke i Drammen? 30 Slik blir leietakeren fornøyd 32 Mindre skadelig asfalt tas for lite i bruk 43 Endrer Oslo-kart 70 Teknologisenter åpnet ved Kuben 37 TEMA – Rehabilitering, resirkulering og avfallshåndtering 34Gjenbrukssambo 35 Lever for og av gjenbruk 37 Nasjonale festningsskatter rustet opp for 800 millioner 44 En hel liten landsby 46 Store Studio pusser på fasaden 48 Vi ha eget fagbrev for restaurering 60 Den lange ferden i Gudbrandsdalen å Best i byen p LISTVERK r over 300 profile på lager Mandag - fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt. Storo: Vitaminv. 5, 0485 Oslo. Abildsø: Enebakkv. 292, 1188 Oslo. Felles: Telefon 23 39 36 00. E-post: [email protected] 6 www.byggfakta.no Proffenes valg i over 100 år! 14 60 FASTE SPALTER 42Tallknuseriet 50 Vi følger BIM 52Innspill 54 Aktuelle prosjekter 56 Fra svenske Byggfakta 72 På lovlig vis 74 SINTEF Byggforsk 76Nyttebilen 78Produktnyheter 81 Luftslott, eller…? 82Messekalenderen 70 100% vann- og radontett Elastopaz Enkelt og effektivt hindring av vann- og radongjennomstrømning. Tørker raskt og gir en 2mm hel og sømløs membran. Vannbasert og miljøvennlig uten farlige avgasser. Bruksområder konstruksjoner under bakkeplan for kjellere og underetasjer, gulv og vegger ■ støttevegger tak i henhold til ETAG 005 balkonger og dekket tak ■ etablering av vannmagasin og dammer www.pazkarnor.com e-post: [email protected] tunneler og kanaler veier, broer og fundamenter ■ radonsikring av bygninger og grunnflater ■ ■ ■ ■ ■ ■ www.byggfakta.no 7 – Ingeniører blir overrasket når de ser hvor lite penger vi har, og hvor effektive vi er, hvor mye vi får gjort med det lille vi har, sier Doris Kim Sung. (Fotos: DOSU Studio Architecture) En ny bevegelse i materialer Doris Kim Sung drømmer om en verden med intelligente, bevegelige, og energipassive fasader som varer evig. Hun ønsker seg bygninger som tenker selv. Sung er pådriver for nye dynamiske materialer. Tekst: Lasse Kilvær, Norsk Stålforbund S ung er inspirert av plante og dyreriket, og hun har bakgrunn fra biologistudier. I dag driver Doris Kim Sung det eksperimentelle designkontoret DOSU Studio Architecture, og underviser ved Universitetet i Sør-California (USC). Hun har spilt inn en TED talk med nesten en million treff, og folk verden rundt har blitt oppmerksomme på hennes arbeid. Bimetaller Termiske bimetaller er laminerte plater av to forskjel lige legeringer med forskjellige temperaturavhengige 8 www.byggfakta.no lengdeutvidelseskoeffisienter. Når lamineringen når en viss temperatur vil den ene legeringen utvides raskt mens den andre holder igjen, noe som fører til en deformasjon av platen. Det er denne deformasjonen Doris og gruppen hennes tar i bruk i Bloom-prosjektet for å skape en «pustende fasade» som åpner seg under høye temperaturer. Termiske bimetaller er vanlig i bruk i termostatruller, men har ikke blitt brukt i arkitektur, før nå. Nye legeringer – Nå bruker vi legeringer som består av nikkel og mangan, og ørlite jern. Vi forsøker også å utvikle nye legeringer bestående av rustfritt stål og aluminium. I teorien kan vi laminere hvilke materialer som helst, så lenge de er kompatible, fordi alle materialer har sin egen lengdeutvidelseskoeffisient. Utfordringen er sam menføyningsmetoden. I utprøvingsfaser bruker vi ofte en laminering av plastfolie og gråpapir, og det fungerer en stund. Problemet er at limet vi bruker ikke varer så lenge. Når det gjelder bimetaller trenger vi ikke lim eller klebemiddel. Metaller kan lamineres ved trykkraft i en maskin, en type knusing. Molekylene fra hver legering binder seg til hverandre, og den forbindelsen er faktisk sterkere enn legeringene selv. Den vil aldri dele seg, sier Sung. Nye metoder Forskning krever mye ressurser. Men i arkitektur er det en annen tradisjon for å gjøre det man kan med det man har, fordi klienter sjelden vil betale for eksperimenter. – Ingeniører blir overrasket når de ser hvor lite penger vi har, og hvor effektive vi er, hvor mye vi får gjort med det lille vi har. Gruppen min består blant annet av en del ingeniører som i stor grad jobber gratis, fordi prosjekte ne er spennende og får mye oppmerksomhet. Jeg jobber med byggingeniører, klimaingeniører, og spesialister på mekaniske-, elektriske-, og VVS-installasjoner. – Akkurat nå arbeider vi med masseproduserbare vin dussystemer med innebygget dynamisk bimetall som beskyttelse mot solen. Vi samarbeider med produsenter og selskaper i bransjen for å bevege oss mot en lanse ring. Kanskje vil vårt neste steg være å bli entreprenø rer; skaffe investorer og lage en start-up. Men jeg har selvfølgelig ingen erfaring med den slags. Bruk i bygg – Hvis du hadde bedre finansiering, hva er det første du ville ha gjort? – Det første ville vært å teste materialene for å skaffe håndfaste data om egenskapene. Jeg vil se hvor mye energi og penger man faktisk kan spare. Jeg ville kjørt vindtunneltester, fasadetester, og bestandighetstester. Det er nødvendig for å tilby produktet til markedet. Det andre jeg ville gjort er å utvikle dataprogrammer for å gjøre det enkelt å arbeide med hvilken som helst geometri. Slik det er nå må vi gjette oss frem til hvordan et materiale vil oppføre seg når det har blitt skåret ut i en kompleks form. Et program ville vært til enorm hjelp når vi utvikler tesselerte fasader, og i analysen av ytelse, struktur og atferd. Nå bruker vi mye tid og ressurser på å planlegge prototyper, for ikke å snakke om prøving og feiling i byggefasen. Gode dataprogrammer vil gjøre denne prosessen mye raskere. Tenkende bygninger – Jeg begeistres av tanken på hvordan folks syn på arki tektur og fasader kan endres. De kommer til å forstå at fasader ikke behøver å være statiske, de kan være svært dynamiske. Bygningenes overflate kan tenke selv, og de kan bli veldig smarte, med smarte materialer. En dag vil de kunne reagere på fuktighet, nedbør, vind, jordskjelv, hva det skal være. En dag vil du se på en fasade at den har forandret seg fullstendig siden dagen før, som en kameleon! – Hvor presist kan man kontrollere bevegelsene? Finnes det en presisjonsgrense? – På noen måter er det svært presist, på andre måter er det ikke presist i det hele tatt. «Krøllingen» er bestemt av tre forhold. For det første legeringenes varmekapasi tet. For det andre, tykkelsen. Tynnere materialer krever lavere temperaturer for å forandre form, mens tykkere bare virker ved høye temperaturer. Vi jobber nå med varierte tykkelser i hver komponent for å dra nytte av dette. Den tredje faktoren er formen på delene, som påvirker hvordan de beveger seg. Bloom paviljongen om natten, uten særlig aktivitet. – Det som fungerte best i eksperimentet var den raske og direkte responsen på direkte sollys, forteller Sung. Nylig ferdig prototype – Bruksområdene er mange, som selvbærende lettvekts fasader og selvbyggende byggesystemer. Vi kan bruke tykkere materialer til å lage forspente overflater med veldig godt styrke- og vektforhold. Jeg ble nylig ferdig med en prototype, kalt «eXo», hvor materialene reage rer på svært høye temperaturer under byggefasen for å passe inn i en bestemt posisjon. Når de kjøles ned blir det stabilt og sterkt. Det er ikke så sexy som «Bloom», men den er like betydningsfull for en ny byggeteknikk som baserer seg på oppvarming heller enn mekanisk styrke. – Vi kan også bruke tynnere materialer i selvbyggende systemer. Jeg ble inspirert av at nordlige land ikke har særlige problemer med overoppvarming, men at det er heller for kaldt der. www.byggfakta.no 9 Jan Håkon Moen er fagarbeider i Teknisk Drift, Tynset kommune, og ansvarlig for blant annet drift og vedlikehold av gatelys. Ut med ulovlige gatelys – inn med lovlig LED Tynset kommune deltar i et unikt klimasam arbeid med miljøstiftelsen Zero og sju andre kommuner og fylkeskommuner i prosjektet «klimaspydspiss, fra klimaplan til klimahandling – på vei mot nullutslippskommunen». Prosjektet er støttet Kommunal- og regionaldepartementet. K limakultur 2020 viste at kommunene har muligheter til å kutte en tredjedel av Norges mål for innenlandske klimagasskutt innen 2020. Kommunene har et stort potensial for å kutte utslipp fra egen bygningsmasse, egen trans port og kommunale innkjøp og ved å tilrettelegge for en klimavennlig hverdag for innbyggere og næringsliv. I en pressemelding opplyses det at Tynset Kommune har høye ambisjoner om å få til nullutslippsløsninger 10 www.byggfakta.no innen blant annet belysning, oppvarming, transport og biogass. Prosjekt delt i to I 2012 ble det planlagt å skifte ut en del av kommunens gatelys, etter forbudet mot kvikksølv i lyskildearmatu rer. En gjennomgang av gatelysnettet viste at av rundt 1000 av kommunens armaturer, er 350 ulovlige etter 2014. Det hele måtte opp til politisk behandling for å få finansiering på plass. Og på grunn av omfanget fant kommuneledelsen ut at prosjektet måtte deles på to år. Håndverkertelt QUICK-UP www.obwiik.no t: 64 83 55 00 “Hver LED-modul i armaturene består av flere sammensatte LED-klustere og benytter et patentert linsesystem som gir høy optisk presisjon“ Tynset fikk innvilget midler for å skifte ut 175 armatu rer i 2012 og 190 i 2014. – Cree LED-armaturer ble valgt, og noe skepsis ble det rundt dette, men etter en overbevisende presentasjon av produktet, viste det seg at vi fikk en armatur som var vel så bra. Armaturen er både fin å se på, lett å montere og gir et veldig behagelig lys på veien. EnergyOptimal som er leverandør av Cree har mange års erfaring med LED, og er også en god samarbeidspartner for Tynset på den tekniske siden, sier fagarbeider Jan Håkon Moen i Teknisk drift i Tynset kommune. Lav profil, liten vindlast – Hver LED-modul i armaturene består av flere sammensatte LED-klustere og benytter et patentert linsesystem som gir høy optisk presisjon. Armaturene leveres med påmontert fleksibelt mastefeste, og på grunn av den lave profilen har den liten vindlast, sier daglig leder Morten Groseth hos leverandøren Ener gyOptimal. – Cree har utviklet denne enheten med mulighet for å justere lysutbytte i 9 ulike trinn. Dette gir en unik I Tynset er det høye ambisjoner om kutt i klimagassutslippene gjennom nullutslippsløsninger, blant annet innen belysning. fleksibilitet, og man slipper å lagerføre flere enheter, sier Groseth. – Det blir en stor innsparing på energiforbruket når dette arbeidet er ferdig. Det er skiftet ut tradisjonelle armaturer med 125–250 w lyskilder, og dette blir byt tet med 43–48 w LED-armaturer. Det er også ønskelig å få skiftet ut de resterende ca. 650 armaturene med LED etter hvert. Dette er stort sett armaturer med NAV-E 250 W som står langs Fylkesveier, med lys store deler av døgnet, sier Moen. www.byggfakta.no 11 Utbyggerne ville unngå en kjempelang og kjempekjedelig rett flate mot den sterkt trafikkerte riksvei 19 inn mot Moss. (Ill.: LINK Arkitektur) Med tanke på bilistene Innfartsveien til Moss har en årsdøgntrafikk på 25.000. Nå får bilistene en leken fasade som nabo, og ikke en gammel fylling. Tekst og foto: Geir Hasle “Vi føler et visst ansvar for det visuelle inntrykket, det vil si; vi var livredde for å få en kjempe lang og kjempe kjedelig rett flate mot den sterkt trafikkerte riksvei 19 inn mot Moss“ 12 www.byggfakta.no F ørste del av det tre etasjer høye og 7.800 kva dratmeter store kontorbygget mellom Moss sentrum og E6 er allerede innflyttet, mens del to er planlagt befolket høsten 2015. Da blir totalkostnaden henimot 120 millioner kroner, tomt in kludert. Leietakerne kommer til et bygg der det er lyst og høyt, der det er mulig. En mindre del av arealene beregnes til såkalt co-working-space, som et håndslag til mange oslopendlere i form av et «kortreist» alterna tiv til hjemmekontor. Et visst ansvar Kjøling og varme hentes fra grunnen via 170 meter dype hull, 19 i tallet. Det gir lav energikost på 70-80 kilowatt per kvadrat, mot normalt for nybygg med fjernvarme; 150. Innetemperatur kan tilpasses indivi duelt og justeres ned kveld/natt. Men vel så viktig er fasaden: – Vi føler et visst ansvar for det visuelle inntrykket, det vil si; vi var livredde for å få en kjempelang og kjempekjedelig rett flate mot den sterkt trafikkerte riksvei 19 inn mot Moss, sier daglig leder Finn Sundby i EVR-Norge AS. – Det ble litt dyrere, men vi mener det er verdt det. Uvanlig fredelig Det arkitektoniske er besørget av LINK Arkitektur i Fredrikstad, et firma EVR-Norge har samarbeidet mye med. Sundby karakteriserer dem som jordnære og løsningsorienterte. LINK har gjennomført den spesielle fasaden på begge sider, også mot nabolaget i bakkant. Kanskje det er noe av årsaken til den uvanlig fredelige planleggingsperi oden, som var nærmest kjemisk fri for naboprotester. Eller kanskje spilte det en rolle at tomten er en gammel fyllingsplass, der enhver endring oppleves som en oppgradering. – Fyllingen er forseglet med påfølgende pæling 22 meter ned til fjell, forklarer Sundby. Satt sammen av fire Fra LINK fortelles at konseptet bygger på en grunnidé hvor fleksibilitet er et sentralt begrep, og hvor funk sjonsdiagrammet er basert på en struktur som legger til rette for at både små og store leietakere kan innta bygningen. Anlegget er sammensatt av fire kubiske ho vedformer 20x20m og tre mellombygg som inneholder horisontal og vertikal kommunikasjon. Det oppnås derfor meget gode orienterings- og tilgjengelighetsløs ninger da kubene forbindes direkte til mellombyggene fra to sider og på alle plan. Derfor er det lagt til rette for muligheten til å leie ut en hel kube med eventuell intern vertikalkommunika sjon, kun to etasjer med intern kommunikasjon eller alternativt én eller en halv etasje. Det er også mulig å leie ut etasjer på tvers av mellombyggene. Denne flek sibiliteten gir utbygger frihet og større mulighet til å invitere leietakere på et bredere plan uten å måtte være begrenset i størrelse eller form på utleiearealene. Prosjektet bygges med stål som hovedbæresystem og prefabrikkerte betongelementer i etasjeskillene. Ytter veggselementene er prefabrikkerte treelementer kledd med emalittglass eller puss. Leietakerne kommer til et bygg der det er lyst og høyt, der det er mulig. STILLASPRESENNINGER RANTEX FLAARØNNING Tlf: 72 87 56 50 | www.rantex.no [email protected] | 7232 LUNDAMO Flammehemmende kjederduk til: Delta, Haki, Alustar, Layher og evt andre mål. Stillasnett og stillaspresenninger i resirkulerbar PE på rull. Nett fra 80 - 140 gr/m² Lettpresenninger fra 160 - 240 gr/m www.byggfakta.no 13 Modulene er små, de er superisolert med blant annet 3-lags glass i vinduene og de er laget i bærekraftig tre. Minihus for miljøet Med basismoduler på bare 55 kvadrat tilbyr den danske arkitekten Mette Lange livsdrømmen i både hytte- og helårsboligsegmentet. Tekst: Geir Hasle E tter Mette Langes mening er det flere forhold som sørger for energioptima liseringen av Mini House-konseptet. Modulene er små, de er superisolert med blant annet 3-lags glass i vinduene og de er laget i bærekraftig tre. Materialer og kom ponenter er nordiske, og dermed kortreiste. Granen er gjennomimpregnert og vinduene vedlikeholdsfrie. Dessuten pleier Lange å ta med seg noen arki tektstudenter på noen dagers telttur på tomten. Dette for bedre å erfare dens muligheter, regis trere lysforhold, vindretninger og så videre. Små forhold – Basismodulen er på sparsommelige 55 kvadrat, men kan utvides enkelt etter fami liestørrelse eller andre behov, sier Lange til Byggfakta. – Modulene kan monteres etter hverandre eller ved siden av hverandre, det hele er ganske fleksibelt, fortsetter hun. 14 www.byggfakta.no Lange tegner ikke bare små forhold, hun driver sitt eget lille arkitekt kontor, som bare består av henne selv. Modul boligene er det foreløpig solgt bare ni av, i København-området, og det skjer i samarbeid med en mindre dansk tømrermester. Lange tegner ikke bare små forhold, hun driver sitt eget lille arkitektkontor. Nei til show-off Lange bruker helst miljøvennlige løsninger der det gir mening. Hun har liten sans for grønn show-off eller «reklamesøyler» for bærekraft. Jordvarme og solfangere er flott, der det opti merer huset og kan integreres, mener hun. Minihusene koster 11.500 kroner per kvadrat, arkitekthonorar inkludert. Til sammenligning, når Lange tegner unike hus til tomt og klient spretter kvadratprisen fort opp i 15-16.000. TEGERA® 9113 VAnnTETT ARbEidShAnSkE, ThinSulATE® -fôR TEGERA® 9128 bERøRinGSSkjERMhAnSkE, ThinSulATE® -fôR works Hard to keep you warm TEGERA® 295 VAnnTETT ARbEidShAnSkE, ThinSulATE® -fôR ejendals.com/tegera Ejendals AB eier og markedsfører varemerket TEGERA®, www.ejendals.com Vi har ikke en perfekt vinterhanske. Vi har flere. Med TEGERA® får du høyeste kvalitet, komfort og smidighet for hendene, uansett vær og arbeidsoppgave. Siden 1949 har hanskene blitt utviklet i Sverige, der kulde og sikkerhet går hånd i hånd. Fredrikstad tar en «Drammen» Høyeste bygg blir ti etasjer, som trappes ned til fire i bakkant. (Ill.: Arkitektene as) Bilde fra en imaginær toppetasje, foto grafert med drone. (Foto: Rene Holmskau) For noen år siden kjøpte investorer en verk stedtomt ved Seut-elven i Fredrikstad. Snart bygges et «mini-Drammen». Tekst: Geir Hasle “Vi tar vare på en mengde industrigjen stander, og vil bruke dem både på og rundt nybyggene“ 16 www.byggfakta.no I nvestorene Jan Larsen og Terje Holmskau i Seut Brygge AS skuer ikke så rent lite mot Drammen i sin virksomhet om dagen. De er imponert og inspirert av hva byen ved Drammenselven har fått til. Deres eget prosjekt ligger også ved en elv, og etter manges mening ganske mistrøstig område. Blir noe av Realiseringen av bolig- og kontorbygningene ved Fred rikstads nordlige innkjøring ligger imidlertid et stykke fram i tid. Først om et par års tid starter byggingen ved riksvei 110. – Men, ja, dette blir noe av, forsikrer Holmskau, og leg ger til at 30 seriøse kjøpere allerede har meldt sin interes se for prosjektet med 110 leiligheter samt næringsareal. – Dette blir et landemerke og et løft for hele området, mener Holmskau. Det er dessuten ingen tvil om at bygningene vil få stort publikum. Riksvei 110 er en svært trafikkert åre, som etter hvert blir firefeltsvei. Skipsbyggertomt Seut-prosjektet består av fire bygninger som nærmest bygges i hverandre, fra ti til fire etasjer, og til sammen 11.580 kvadratmeter brutto. Det hele erstatter gamle Seut Mek. Verksted, som huser tradisjoner innen skipsbygging, men som år for år for slummer Fredrikstads nordlige del. – Vi tar vare på en mengde industrigjenstander, og vil bruke dem både på og rundt nybyggene. Vi vil gjerne opprettholde stedets maritime identitet så langt det lar seg gjøre, sier Holmskau. Håndverkertelt QUICK-UP www.obwiik.no t: 64 83 55 00 DEN HELT NYE 100% ELEKTRISKE NISSAN e-NV200 DET ENESTE DU MÅ FYLLE ER KAFFE NISSAN e-NV200 FRA 209 900 KR 4,2 m3 varerom • Lav innlastingshøyde • Plass til to europaller • Carwings styrt fra Smartphone app • Automatgir • Inntil 100 kg taklast • Hurtiglading på 30 min • Inntil 170 km rekkevidde • Svært lave driftskostnader Elbil-fordeler: • 50% firmabilbeskatning • Ingen bomavgifter • Gratis parkering på kommunale plasser m.m. Finn ut mer på nissan.no/e-nv200. Sjøvannet hentes fra over 30 meters dyp i fjorden utenfor Fornebu. Dette skjuler seg i hotell-kjelleren – Varmepumpene er så store at eneste løsning var å heise dem på plass først, før resten av hotellet ble bygget. Tekst og foto: Tore Kubberød D a Scandic Hotel på Fornebu ble bygget måtte det først gjøres en investering på 130 millioner kroner. Oslofjord Varme skulle nemlig installere to varmepumper i kjelleren på hotellet. Vegg i vegg med parkerings kjelleren på hotellet ligger området som rommer varmepumpene som henter sjøvann fra 30 meters dyp 18 www.byggfakta.no i Lysakerfjorden og som bidrar til at flere hundre store og små kunder forsynes med varme om vinteren og nedkjøling om sommeren. Ingen hører noe – Det er ganske spesielt med et slikt anlegg i et hotell. Med tanke på støy så har vi gjort en rekke tiltak for å forhindre at gjester og ansatte merker hva som skjer i kjelleren. Vi har flytende betonggulv som ikke er i kontakt med veggene og alle maskiner som bråker står på fjærer, forklarer Claus Heen, leder for plan og utbygging i Oslofjord Varme. – Vi var veldig spente på om støyreduksjonen virket da anlegget ble satt i gang for tre år siden. På julebordet vi hadde like etter la vi stadig øret inntil betongsøylene Oslofjord Varme har gjort mange grep for å redusere støyproblemet. for å sjekke om det var lyder, smiler han. Og lydløst har det blitt. Selv ikke i parkeringshuset vegg i vegg er det mer lyd enn det bilene lager. Bra effekt Med sjøvann så får Oslofjord Varme mye energi ut av hver kilowatt strøm som brukes. – Når vi selger tre kilowatt strøm så er dette to kilowatt fra sjøvannet og en kilowatt fra varmepumpekompres soren. Varmepumpene med sjøvann reduserer med andre ord strømforbruket med to tredjedeler. Oslofjord Varme har ytterligere to varmepumpesentra ler for sjøvann i området, deriblant i Telenor sitt bygg. De har kunder på Lysaker, Fornebu og Sandvika. Claus Heen forteller at det har vært svært få driftsproblemer. – Sjøvann er en flott energikilde. Temperaturen i sjøen er dessuten gunstig med tanke på klimaet. Så dypt som på 30 meter er det nemlig varmest sjøvann første del av vinteren når det er som kaldest i lufta mens det midt på sommeren er tre, fire grader kaldere, sier han. Stor kapasitet Med tre varmepumpesentraler i området så har Oslofjord varme atskillig større kapasitet enn dagens kunder. – Vi har kapasitet til å betjene hele Fornebu. I kom munedelplanen for området sies det også at all opp varming skal være vannbåren og all ny bebyggelse som kommer kan vi derfor knytte til, sier lederen for plan og utbygging i selskapet. Claus Heen ved en av de to store varmepumpene som er montert i kjelleren på Scandic Hotel på Fornebu. www.byggfakta.no 19 Vil spare vann i grønne bygg Et innovasjonsprosjekt med utspring i det lille tettstedet Hareid kan bidra til en kraftig reduksjon i vannforbruket til grønne forretningsbygg. Nå mottar prosjektet 380.000 kroner i støtte fra Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). M ens vi har rikelig med ferskvann i Norge, lever 20 prosent av jordens befolkning i områder med periodisk eller varig vannmangel. Det norske selskapet Jets Vacuum har sammen med designere fra Eggs Design satt i gang et innovasjonsprosjekt, der målet er å redusere vannforbruk og øke gjenbruk av vann og kloakk i grønne bygninger. Bærekraftig vann – Dette prosjektet er et veldig godt eksempel på at det går an å kombinere bærekraft og forretningsutvikling. Her skal produsent og designer sammen med brukere drive innovasjonsprosessen fremover. Det blir svært spennende å se hva dette vil ha å si for fremtidens bærekraftige vannkonsepter, sier Anita C. Drabløs, prosjektleder i Norsk design- og arkitektursenter. I år deles det ut sju millioner kroner gjennom Design drevet innovasjonsprogram (DIP) til i alt 18 prosjekter. Alle prosjektene har til felles at de skal samarbeide med designere i sine innovasjonsprosjekter. DIP drives av Norsk design- og arkitektursenter, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet. Sløsing på toalettet – Det blir svært spennende å se hva vannprosjektet vil ha å si for fremtidens bærekraftige vannkonsepter, sier Anita C. Drabløs, prosjektleder i Norsk design- og arkitektur senter. (Foto: Arash Nejad/nyebilder.no) Jets Vacuum så dagens lys i 1986, og har siden den gang etablert seg som verdens største leverandør av vakuumbaserte sanitærløsninger til skip. Hareid-sel skapet leverer også toaletter og andre produkter til blant annet hyttemarkedet, og omsatte i fjor for 340 millioner kroner. – Bærekraftige vannkonsepter er noe vi har holdt på med i alle år. For å holde et vanlig avløpsrør rent for kloakk trenger du i snitt sju liter vann hver gang du trekker i snora. Våre vakuumtoaletter bruker om lag 0,7 liter vann, altså bare 10 prosent av vannmengden. Det er fordi de i stedet bruker luft, sier Tor Rønnestad, som leder forsknings- og utviklingsarbeidet i Jets Vacuum. (Pressenytt) EFFEKTIV RENGJØRING – av hender, verktøy og glatte flater i hus, hytte, bil og båt Du finner -produktene hos byggevare-, trelast-, rør- og fargehandlere. Åttendedel_fullbredde_WIPES101_2012.indd 1 20 www.byggfakta.no WIPES Mer info: 22 66 04 00 - www.101.as 05.01.2012 17:27:48 UNNGÅ OVERRASKELSER PÅ TAKET Vi tilbyr takforvaltning! Ny digital løsning gir deg full oversikt og kontroll HVORFOR INNGÅ EN TAKFORVALTNINGSAVTALE? • Forleng takets levetid • Trygg drifting/forvaltning av taket • Unngå store kostbare skader på bygg og inventar • Unngå driftsstopp • Forutsigbarhet i forhold til behov for større tiltak • Fornøyde leietakere og medførende kostnader • Oversiktlig vedlikeholdsplan, investeringsplan og budsjettplanlegging Ta kontakt for en takforvaltningsavtale. For mer informasjon, www.takforvaltning.no. Telefon: 08241 [email protected] • Dokumentert historikk • Oppretthold et “sunt miljø” i takkonstruksjonen • Kompetent service-partner Oversatt IT-verktøy = bedre sikkerhet Polsk er så utbredt på byggeplassene at gründerne bak et digitalt styringsverktøy har oversatt løsningen sin til polsk. Målet er mindre «tegnspråk» og bedre sikkerhet på byggeplassen. “Jeg har så langt ikke funnet noen konkurrenter som har oversatt sine løsninger til polsk“ A rbeidstilsynet opplyser at språkproblemer ofte ulykker og farlige situasjoner på byggeplassen. Seniorinspektør i Arbeidstil synet Elzbieta Nielsen har polsk bakgrunn og har vært mye i felten på tilsynsbesøk. Hun sier i en pressemelding at det ikke er uvanlig at arbeidere på norske byggeplasser verken forstår norsk eller engelsk. – Jeg kjenner til flere tilfeller der språkproblemer har forårsaket ulykker og personer er blitt skadd, sier seniorinspektøren, og viser til forskning som viser at utenlandske arbeidstakere har nærmere 50 prosent større risiko for å bli alvorlig skadet på jobb sammen lignet med norske arbeidstakere. Oversetter til polsk Daglig leder Marius Waldum i 24onoff har nå oversatt sine produkter til polsk. Selskapet engasjert polske Dorota Alicja Kubacka som oversetter på forsomme ren og i dag er hele «verktøykassen» på www.240noff. no tilgjengelig på polsk. Den består blant annet av en egenutviklet heldigital plattform for timeregistrering og prosjektstyring, tillegg til fravær- og ferieregistre ring, booking av rom, maskiner og utstyr. Løsningen har også personalliste og holder oversikt over arbeids stokkens kompetanse, sertifiseringer og erfaring. – Hos store virksomheter, som for eksempel Aker, er mye oversatt til arbeidernes morsmål. Det er hos de mindre virksomhetene det er størst forbedringspoten sial, sier Nielsen i Arbeidstilsynet. Trenger flere polakker Bransjen sliter med rekruttering av norske ungdom mer, og behovet for arbeidsinnvandrere i bransjen øker: Polske arbeidstakere står for den største innvan dringsbølgen til Norge noensinne. Etter EU-utvidelsen i 2004, er over 150.000 polakker kommet hit for å jobbe. Svært mange av dem har hendene fulle med å «bygge Norge». – Hver tredje arbeidstaker i norsk bygg- og anleggs bransje er nå utenlandsk. På kort sikt, med det høye aktivitetsnivået vi har nå, vil bransjen ha et økt behov for arbeidsinnvandrere, sier direktør for næringspoli tikk i Byggenæringens Landsforening (BNL), Audun Brandt Lågøyr. Han fremholder at språkbarrierer og effektiv ar beidsledelse er utfordringer som følger med den høye andelen utenlandsk arbeidskraft. Alene på markedet Dorota Alicja Kubacka er engasjert av selskapet 24onoff for å oversette styrings verktøyet 24onoff til polsk. 22 www.byggfakta.no Waldum i 24onoff er så langt alene om sin polske, digitale verktøykasse. I det norske markedet finnes fire, fem aktører som tilbyr digitale verktøy for bedre styring av ressursene, men informasjonen er på norsk eller engelsk: – Jeg har så langt ikke funnet noen konkurrenter som har oversatt sine løsninger til polsk, sier Waldum, som ikke utelukker at det kan bli aktuelt å oversette til flere østeuropeiske språk. Han forteller at det spesielt er mindre håndverksbedrif ter fra 1-10 medarbeidere som er interessert i å effekti visere ressursbruken ved hjelp av elektronisk løsninger, egnet for både mobiltelefoner og datamaskiner. Mester eller mesterlig bløffmaker? Ny nettside gjør det mulig ved et klikk å sjekke om håndverkeren virkelig er mester, godkjent våtromsbedrift, eller har sentral godkjenning for ansvarsrett i byggesaker. Tekst: Bjørn Laberg D et finnes dessverre håndverkere som mar kedsfører seg med en kompetanse de ikke har. I mange tilfeller får dette store konse kvenser for oppdragsgiveren. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), Fagrådet for Våtrom (FFV) og Mesterbrev har derfor lansert nettstedet kompe tansesjekk.no for å trygge folks valg av håndverkere. På kompetansesjekk.no kan folk enkelt sjekke om håndverkerne har den kompetansen de sier at de har. Dessverre høyere Hvert år får DiBK, FFV og Mesterbrev henvendelser fra forbrukere om bedrifter som misbruker organi sasjonenes godkjenningsmerker. Ofte skjer dette i forbindelse med saker der håndverkertjenestene ikke er tilfredsstillende utført, men antall bedrifter som jukser er dessverre større enn sakene organisasjonene blir gjort kjent med. Med kompetansesjekk.no hjelper organisasjonene forbrukerne til å ta de rette valgene først, og ikke etter at skaden allerede har skjedd. – Daglig får vi henvendelser om jobber som har gått galt. En stor andel av henvendelsene skyldes at den ut førende håndverkeren ikke har hatt kompetanse nok til å utføre jobben, og ofte skrytt på seg mer kompetanse enn det han har hatt. Med dette samarbeidsprosjektet ønsker vi å ivareta forbrukernes interesser slik at de slipper å havne i trøbbel. Undersøkelser som er gjort på området viser at arbeid utført av håndverkere med kompetansen i orden har færre feil og mangler, sier daglig leder i Fagrådet for Våtrom, Cato Ove Karlsen. Tryggere valg – Sentral godkjenning har valgt å samarbeide med mesterbrevordningen og ordningen med godkjent våtromsbedrift i denne kampanjen som skal bidra til fokus på kvalitet og seriøsitet. Det skal være en trygg het for forbrukerne å velge en bedrift som er godkjent av disse ordningene. Når forbrukere finner bedrifter i vår base på kompetansesjekk.no, så forsikrer de seg om at bedriftene har den kompetansen de sier at de har. Dersom forbrukere i tillegg følger rådene på handlehvitt.no, vil dette gi økt forbrukertrygghet, og færre tilfeller der prosjekter bærer galt av sted, sier avdelingsdirektør Steinar Fretheim i Direktoratet for byggkvalitet. – Mestermerket står for seriøsitet, kvalitet og trygghet. Alle er tjent med seriøse leverandører av håndverker tjenester, og vi vil med dette fellesprosjektet gjøre det enklere for forbrukerne å finne de seriøse og kompe tente aktørene. Forbrukerne bør være på vakt. Hvis noe høres for godt ut til å være sant, så er det nok det. Å misbruke mestertittelen og mestermerket er ulovlig og kan straffes med bøter, sier informasjonsansvarlig Roger Nyborg i Mesterbrev. Antall bedrifter som jukser er dessverre større enn sakene organisasjonene blir gjort kjent med. (Ill. foto: Shutterstock) www.byggfakta.no 23 Legg merke til det gule huset, helt til høyre. Her holder Rem Offshore til. Supply rederiet eies av Åge Remøy, som har donert Steinway-flygel til kulturhuset. Med milliardformuen sin konkurrerer han med rederkollega og lillebror Stig om å være den rikeste på Søre Sunnmøre. – Kulturhuset er min baby, hevder Åge Remøy. Styrtrike redere styrker kulturen – Ingen tvil om at finansielle muskler har gitt oss større kulturmuskler, sier Bjørn Holum i Fosnavåg på Søre Sunnmøre. Han er sentral i styringen av det nye kulturhuset der ute. Tekst og foto: Nils Erik Langva “Har aldri spilt i et hus med bedre akustikk, verken i Norge eller i utlandet“ H olum er for øvrig kjent korsanger fra både Det norske kammerkor og SKRUK. Nå er han blitt arrangementsleder i Herøy kommune, eller leiar, som de insisterer på å si på disse kanter av Kongeriket. Konserthuset åpnet for kort tid siden, med den stil og prakt, som høver seg en bygdeby der de vet hvordan er krone kvikt blir til to eller fem. I Fosnavåg på Sunnmøre hevdes millionærene å stime tettere enn gytesilda i vårsesongen. Innimellom blinker det i riktige storfisker også. Ikke mange steder i landet finnes flere millionærer og mil liardærer per kvadratmeter enn nettopp i dette vesle tettstedet, som ikke en gang har en skikkelig hovedga te. Men de som har et og annet å selge vet å finne veien hit likevel. Fiskerier og forsyningstjeneste til oljebransjen, begge deler i nære og fjerne farvann, er grunnlag for storvarp, som har avleiret seg i store privatformuer. 95 millioner Forleden åpnet altså Fosnavåg sin nye scene og kino, men nytt hotell også. Konserthus og kino alene kostet 95 millioner. Det lokale næringsliv, som for det meste er rederpenger, har bidradd med 65 millioner. Lønnsom eller konkurransedyktig? En treffsikker kalkyle er første bud. Det hjelper deg å finne balansen mellom å være lønnsom og konkurransedyktig på pris Se www.isy.no/byggoffice eller kontakt Stig Solem, tel 406 24 222, [email protected] 24 www.byggfakta.no “Gaven som Herøy kommune har fått av næringslivet her ute kan ikke karakteriseres som annet enn fantastisk“ Ellers har 300 personer og institusjoner skaffet seg aksje i den såkalte folkeaksjen i sakens anledning. Takken er navnet på plakett ved en av inngangene til konsertsalen. Naturligvis invitertes det til store festligheter i anled ning den offisielle åpning. For øvrig er kulturhus og hotell bygd sammen, slik at hotellets foajé samtidig har to innganger til konsertsalen og til kinoen. Aldri bedre Mens tettsteder og byer med langt flere innbyggere enn Fosnavåg har det lokale blandakoret som toppunkt på programmet ved slike seremonier lød det rikere her ute mot storhavet og de drivende garn, grunnet alle rederpengene. På scenen satt simpelthen hele Kringkastingsorkestret. Med Leiv Ove Andsnes som solist på nyinnkjøpt Stein way flygel, i absolutt øverste prisklasse. En donasjon, for øvrig, fra reder Åge Remøy, en av to milliardærbrø dre, med hver sitt supply-imperium. Min baby – Dette huset er min baby, hevdet Remøy i lokalpres sen. – Har aldri spilt i et hus med bedre akustikk, verken i Norge eller i utlandet, sa Andsnes, og henviste til egen skaper ved bygget, som ikke umiddelbart er åpenbare. Men så smyger seg smektende i øret, og forteller om de aller høyeste kvalitetskriterier. Byggeregnskapet krympet ikke nettopp ved det. Konserthuset har 490 sitteplasser og en hypermoderne kino med plass til 91 plasser. Ifølge Kinomagasinet får nå sunnmørsbyen en av landets «råeste» kinoer på lyd og bilde. – Gaven som Herøy kommune har fått av næringslivet her ute kan ikke karakteriseres som annet enn fantas tisk, sier arrangementsleder Bjørn Holum. – Det blir jo helt enormt morsomt å lede kulturhuset. Publikums opplevelser kommer til å preges av valg fra aller øverste hylle. – Er man finansielt muskuløs, vokser kulturmusklene også. I alle fall her i Fosnavåg, mener arrangementsleder i Herøy kommune, Bjørn Holum. I kulturhusets speilglassruter bak ham ser vi opphavet til fremgangen på Søre Sunnmøre; fiskeriene. Ved kaia Byggene ligger på kaia i Fosnavåg. Hotellet har 115 rom og tipp-topp møteromfasiliteter, ettersom de selv sier. Restauranten med 220 sitteplasser har slående utsikt mot havna og storhavet rett ut. Hotellet er en del av Thon Hotels Conference-konsept som består av 21 profesjonelle konferansehoteller. www.byggfakta.no 25 Styringen med bygging av Sunnmørsbadet har vært for mye preget av bank og finans, mener redermilliardæren, Stig Remøy. Thon Hotel Fosnavåg er resultat av samarbeid mellom Herøy kommune og næringslivet i kommunen. Siden herøyværingene ikke spanderer mye tid på ak tiviteter som mangler utsikter til god avkastning, har de like godt bygd inn egen skipssimulator i en fløy ved hotellet. Og da åpner mulighetene seg for omfattende kursvirksomhet for sjøfolk, som skal trene på de kom pliserte operasjonene på supplyskipene, enten de skal arbeide med oljeinstallasjoner på havbunnen, eller har oppgaver ved oljeplattformer. «Her realiseres et hotell med serviceanlegg som er unikt i sitt slag, både nasjonalt og internasjonalt. Opplæringsfasilitetene, med skipssimulatoren er i verdensklasse», skrives det på Thonhotels.no. Under åpningen delte Olav Thon ut komplimenter med en begeistringens glød som overstrålte den røde topplua hans. Til lands og vanns De senere årene har kommunen fått ny barneskole, helsehus og boenheter for psykiatrien. Iøynefallende er også at det bygges i stor stil, både til lands og vanns. Når en av de nyeste supplybåtene seiler inn fyller skutesida hele synsranden i både bredde og høyde. Mest imponerende er de mange avsindig avan serte, tekniske innretningene og navigasjonssystemene ombord. Båtene kan ligge dørgende stille og praktisk talt ufor styrret anvende spesialutstyr for arbeide på havbunnen. Selv når nordavinden puster seg opp til sitt sletteste lune, og utblåsningene drønner rundt baugen, med raseriskummende storbølger, så hele skroget filleristes. For slike fartøyer må rederne ut med både milliarden, og nesten opp til to, for de mest velutstyrte. Diamanten Den blir mye snakk om finansielle størrelser og verdier, men likevel. Da redernestoren, Per Sævik åpnet sitt nye hovedkvarter ble navnet, Diamanten. Men så er det jo 26 www.byggfakta.no blitt et bygg med særpreg. Det verdenskjente rederiet hans tok i sin tid navnet Havila. Han hentet det i første Mosebok, der Havila er landet med gull, endatil godt gull, som det står. Sævik har vært stortingsmann for KrF, sentral i Blå Kors, ved siden av en masse andre, frivillige verv. Han har også etablert to svært veldrevne og lønnsomme supplyrederier, som er solgt for gode pris. Før han startet det tredje, nemlig Havila. På fritiden har han praktisert som søndagsskolelærer i den lokale frikir ken. For ham, som for andre møregründere, er ikke dressko de Guci aktuell. Snittet er mer i pakt med tilbudssalget i den lokale Coop-butikken. Tull og tøys – Berre tull og tøys når dei få på Østlandet som veit kor vi bur, trur at rikingane her ute held seg med kjem peslott. Vi har interpellert pølsekøa på den lokale Statoilstasjo nen. Svarene er klare, men i bladet med navns nevnelse vil de ikke. Imidlertid understrekes følgende, med beskjed om at det må på notatblokka: – Husa til dei med mykje pengar ligg i vanlege byg gefelt, anten på Remøynå eller her i Fosnavåg. På utsjånad er dei helt vanlege bustadhus. Med baconpølse i handa fortelles det velvillig om rederirikdom. Men i fremstillinger ligger velvilje, og nærmest omsorgsfulle vendinger. «Gullsteinvik» En kort biltur unna bygger ulsteinvikingene ut bygde byen i stor stil. Det går godt der også. Skipsverftene har ikke hatt noe imot å stille ordrebøkene sine til offentlig skue. Der borte kaller de hjemstedet for «Gullstein vik». Overbærende humring fra pølsekøa: – Dei kunne vel ikkje svingt mykje med sveiseflamma ne sine utan oppdraga herifrå. Som tilleggsargument, fordel Fosnavåg, får vi vite at til og med kystvakta i praksis styres herfra. Største rederiet i «bransjen» er Remøy Management, som eier tre kystvaktskip for Det norske Forsvaret og ett mari nefartøy for Den Kongelige Norske Marine, i tillegg til en flåte på sju supplyskip. Sant eller ikke, kan man kanskje anta at denne typen historier har kvaliteter som tross alt har et visst marked i Fosnavåg. Som pensjonistene i aviskiosken humret frem: – I Ålesund lever dei jo berre av å selge kopipapir og knekkebrød! Rikdommen speiler seg i havnebassenget. Olympic Shipping er av dem som driver næringsvirksomhet i området. Uten styringsfart Men all den fremadstormende, maritime og økonomis ke kompetansen i Fosnavåg sikrer ikke at hvert eneste prosjekt seiler i smult farvann. Ett av dem slingrer av gårde uten tilstrekkelig styringsfart: Sunnmørsbadet med idrettshall. Prosjektet skal stå ferdig i februar 2015. Det klang tomt og hult i kassa for byggeprosjektet helt til noen grep inn. Det siste som har skjedd er at Herøy Næringsråd, rederkapitalen, har bevilget 30 millioner. Så langt er sluttsummen beregnet til 236 millioner, mens opprinnelig kostnadsramme var 180 millioner. Ordføreren i kommunen trakk seg fra kulturhusets styre via SMS, akkompagnert av oppskjørtede kom mentarer i lokale medier. En velrenommert bankmann ble valgt inn i styret for å rette opp de vaklende regnskaper, men trakk seg brennkvikt etter nærmere studium av tallene. – Styresammensetningen er for mye preget av folk fra bank og finans, sa reder Stig Remøy, Han har investert i Sunnmørsbadet gjennom Olympic Shipping sammen med Per Sævik gjennom Havila Holding. Kopipapir og knekkebrød Enkelte som mener å ha kjennskap til den slags, sier at slike fortredeligheter gjør godt for stemningen i Aalesunds Klubbselskap, når fiffen samles. Det er ikke alltid oppløftende for den ålesundske, forretningsmes sige selvtillit det som kommer fra Fosnavågen,. Når den siste suksessberetningen sørfra kommer, senkes både humør og cognacglass i forbitret sjalusi ved etter middagstaffelet. Bedre oversikt, mindre papirarbeid TIMER SKJEMA VARER KJØRETØY SPRENGSTOFF VERKTØY +47 904 03 333 ORDRE RODELISTE [email protected] www.smartdok.no www.byggfakta.no 27 Nytt landemerke i Drammen? Allerede på slutten av1800-tallet ble arkitekter introdusert for muligheten til å kombinere kunstig belysning med arkitektur. Siden den gang har både tankegangen og verktøyene endret seg drastisk. Tekst og illustrasjon: Silje Rosenberg og Rahbar Fanaian B elysningen brukes ikke bare å fremheve arki tektoniske trekk, men også som et kommu nikativt verktøy. Balansegangen mellom de to aspektene fascinerte oss begge, som igjen resulterte i en fordypning innen fasadebelysning. Val get falt på Aass Bryggeri i Drammen. Byggets sentrale beliggenhet, dets rolle i bybildet og potensiale gjorde bryggeriet til et åpenbart valg for vår bacheloroppgave i lysdesign. På dagtid Fasaden langs strandveien utgjør i dag en viktig del av bylandskapet i Drammen. Det 217 meter lange bygget består av seks ulike bygg, med ulike funksjoner og byg 28 www.byggfakta.no geår. Det eldste fra 1965, mens det nyeste er fra 2012. Det er også påbegynt et syvende bygg. For oss var dette en illustrasjon av evolusjonen og utviklingen av Aass. Til tross for at fasaden består av seks ulike seksjoner, fremstår det som kun fire. Seksjonene har ulik høyde, form og er komponert forskjellig, men fargebruken og karakteristiske elementer binder dem sammen. Ele mentene fremkommer i form av farger, diamantforme de detaljer, skilt, bueformede arkitektoniske elementer inkludert vinduer, i tillegg til horisontale og vertikale linjer som strekker seg gjennom bygget. Disse elemen tene illustrerer den visuelle identiteten på dagtid. Nattestid Om natten er fasaden flombelyst med høytrykks natri um i 250 W og 400W. Belysningen forvrenger, flater ut og destruerer detaljer på arkitekturen. Til tross for at fasaden er relativt flat og mangler dybde, kunne et skreddersydd konsept sannsynligvis bidratt til et forbedret resultat. En svak het ved høytrykksnatrium er at det resulterer i et veldig homogent gult lys med en lav fargegjengivelse (CRI 20-30). Derfor ville det vært mer gunstig for Aass å benytte lyskilder med høy fargegjengivelse, slik at den visuelle identiteten også kunne være synlig om natten. Den korte avstanden mellom armaturer og fasaden resulterer i områder med høy luminans og ujevn lys fordeling på fasaden. Denne ujevnheten fremstår som forstyrrende og bidrar til å ødelegge helhetsinntrykket av fasaden. Fargen og intensiteten medfører også at fasaden skiller seg ut fra bygninger i omgivelsene. En fornyelse av fasadens lysdesign ville medføre at bygget kunne tilpasse seg sine omgivelser, samtidig som det skilte seg ut på en passende måte. De senere årene har byen igangsatt en visjon med navnet «naturbania» og et omdømmeprosjekt med slagordet: «Miljø- og kompetansebyen Drammen. En tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap». Med den stadige utviklingen i Aass og Drammen, var det vår intensjon var å utvikle et konsept som gikk hånd i hånd med både Drammen og Aass sine fremtidsambisjoner. Skapte tredimensjonalitet I konseptutviklingen var tanken å skape et konsept som også var i samsvar med bedriftens visjon om å være innovativ, fremhevet det arkitektoniske uttrykket og gjenskapte den visuelle identiteten på kveldstid. En utfordring var å lage et konsept som bandt selve bygget sammen med den visuelle identiteten, uten overbruk av symboler. Det var tidlig åpenbart at bruk av vertikale og horisontale linjer kom til å gjøre seg gjeldene. For å fremheve disse linjene, ble det brukt LED armaturer, som skulle fremstå som dominerende illuminerende linjer. Disse var ment å illustrere bedriftens vekst og evolusjon gjennom årene. Opprinnelig skulle disse be stå av 4000K LED armaturer, men lystestingen avslørte en mer gunstig effekt når disse ble erstattet med 3000K. Den nedre og øvre delen av den over 20 meter høye fasaden ble belyst av wallwashere i 4000K. Armaturene må være så diskrete som mulig på dagtid. I testbelysningen oppdaget vi justeringer som måtte gjøres i forhold til vinkler og plassering for å forbedre lyseffekter ytterligere, slik som å plassere armaturene på bakken og ikke på karmen. De ulike kvalitetene og detaljene på arkitekturen ble fremhevet og vi lykkes i å skape en tredimensjonalitet som tidligere var fraværen de. Siden bygget er et tydelig element i landskapet fra ulike hold, var det også viktig å se testingen på avstand for å se hvordan det ville se ut fra ulike synsvinkler, spe sielt langs andre siden av elven, hvor det er ferdselsårer. Se bare hva som kan skje i Drammen. Her er illustrasjonstegning av endelig konsept, laget av Silje Rosenberg og Rahbar Fanaian, som vant prisen for beste bacheloroppgave i lysdesign ved Lyskulturs kåring 2014. Konsept Det utviklede konseptet bevarer det historiske aspektet, samtidig tilføyes en moderne vri som samsvarer med bedriftens visuelle identitet. Ved å utnytte eksisterende karakteristiske trekk, som de horisontale og vertikale linjene, blir de forskjellige seksjonene knyttet sammen til en enkelt enhet. Vi lyktes med å redusere energikostnadene med 51,2 prosent, fra 50.241kWh til 24.507 kWh per år – etter en investeringskostnad på underkant av en million. a r f s e k s n ø God Jul www.vartdalplast.no www.byggfakta.no 29 Slik blir leietakeren fornøyd Trodde du at utleieprisen, beliggenhet, inneklima, lokalene og miljø er viktig for at leietakeren skal være fornøyd? Neida, leietakeren er opptatt av helt andre ting, i følge Morten Olaisen i NE Meet. Tekst og foto: Tore Kubberød “Det er enkelte ting man aldri hører fra en god utleier“ L eietakeren er opptatt av alle de fem nevnte faktorene, men det er før man underskriver leiekontrakten. Etterpå er det andre faktorer som er høyest på prioriteringslista. Dette i følge Morten Olaisen, som var blant foredragsholder ne på Grønn Byggalliansens årlige grønne driftskonfe ranse. Olaisen og NE Meet kjenner utleiebransjen i Norge bedre enn de fleste. Selskapet har i en årrekke gjen nomført omfattende undersøkelser blant leietakere i næringseiendommer i Norge. – Etter at man har vært i lokalene en tid er det faktorer som image, service, tilpasninger, klager og feil som er det viktigste for at man skal være fornøyd med utleie ren. Gjør man en god jobb på disse feltene får man en fornøyd kunde. God service Olaisen understreker viktigheten av at den driftsan svarlige i lokalet leverer gjennomgående god service, og ikke bare periodevis. – Da vil kunden tenkte at «dette selskapet har god ser vice». Eller at «Petter bryr seg virkelig om oss». Da er det også mye lettere å få forståelse fra leietakeren der NORSK PRISBOK 2014 BYGGEKOSTNAD, CARBON FOOTPRINT & LCC [først i verden i sitt slag] ALLTID TILGJENGELIG [bok, web, iPhone, iPad] FOR FLEST MULIG [over 6000 nå] 30 www.byggfakta.no www.norskprisbok.no Totalleverandør av taktekkings- og membranisoleringsløsninger www.hesselberg.no/tak 22 88 45 40 Morten Olaisen i NE Meet kom med gode råd til driftsansvarlige og utleiere på årets grønne driftskonferanse. som man går på en smell, ved at for eksempel heisen blir stående noen dager. Da vil kunden tenke at «dumt at heisen står, men utleier gjør sikkert sitt beste». Når ting oppstår er også kommunikasjon og informasjon svært viktig. Har man ikke et godt forhold til leietakeren så kan heller reaksjonen bli at «hvorfor i hel… står heisen!» Gode råd Olaisen kom også med noen råd, som han mente var selvfølgeligheter: • Du legger igjen inntrykk overalt på alle måter. Tenk gjennom hvordan den oppfattes. Et eksempel er telefonsvareren, hvor det kan være greit at du oppfattes som hyggelig og imøtekommende. • Styr kundens forventninger. Det er utrolig hva som er greit for kunden dersom det blir forklart. • Forvent at kollegaene dine presterer. Det er alltid stor prestasjonsforskjell i en organisa sjon. • Klager må alltid komme først. Dropp alt annet og sørg for at feilene blir rettet opp. • Ikke bare gjør en god jobb, men pass på at Fugefrie gulvsystemer til alle typer bygg og utearealer “Etter at man har vært i lokalene en tid er det faktorer som image, service, tilpasninger, klager og feil som er det viktigste for at man skal være fornøyd med utleieren. Gjør man en god jobb på disse feltene får man en fornøyd kunde.“ det vises. Fortell gjerne leietakeren at «nå har vi fikset det». Advarsel Morten Olaisen advarte også mot visse hold ninger. – Det er enkelte ting man aldri hører fra en god utleier. Det er blant annet «Det eneste som er viktig er å gjøre en god jobb». «Dette er ikke mitt problem» og «Jeg vet hva kunden synes om oss» er også holdninger som bør unngås. www.hesselberg.no/bygg 69 27 69 30 Ann_45x265.indd 1 31 www.byggfakta.no 22.05.14 12:08 Mindre skadelig asfalt tas for lite i bruk Lavtemperaturasfalt (LTA) har hatt en trang fødsel, men siste året er mange asfaltverk oppgradert. Vegvesenet bruker stadig mer LTA. Men i kommuner og fylkeskommuner må arbeiderne fortsatt puste asfaltrøyk. Tekst: Bjørn B. Brøndbo “Jeg er lei meg for at entreprenørene er mer opptatt av bonus enn av sine egne arbeideres ve og vel“ 32 www.byggfakta.no A sfaltarbeidere jobber ofte i en sky av glohet asfaltrøyk. Asfaltarbeidere har sannsynlig vis doblet risiko for å utvikle luftveislidel ser, mente forskere Arbeidervern intervjuet for to år siden i Arbeidervern 3-2012. Arbeidstilsynet mente at asfaltrøyk er helsefarlig, og har ikke skiftet syn. Tilsett vann og rør rundt Det har lenge vært kjent at asfaltrøyk kan reduseres kraftig med lavtemperaturasfalt (LTA) med 135 grader i stedet for vanlig, 160-graders asfalt. Når asfalten tilsettes litt vann under produksjonen, blir nemlig LTA like myk og føyelig som varm asfalt. Kjølig asfalt innebærer også spart energi, og mindre CO2-utslipp. Men er LTA like bra som vanlig asfalt? Veidekke la det første prøvedekket med lavtempera turasfalt i 1999, og fulgte opp med flere prøvestrek ninger. Asfaltkjøperne var skeptiske helt fram til prosjektet LTA 2011. Der la asfaltbransjen varm og «lunken» asfalt på 11 prøvestrekninger. Alt ble målt, og det viste seg at LTA avga 78 prosent mindre asfal trøyk, var like lett å legge, og at veidekket var like bra som varm asfalt. Norsk asfalt I 2013 ble det produsert 6,47 millioner tonn asfalt. LTA utgjorde 340.000 tonn, eller 5,2 prosent av totalproduksjonen. I 2014 vil LTA-andelen nærme seg 10 prosent. Tabellen viser asfaltproduksjon i tonn Vegvesenet har hvert år målt slitasjen på 11 prøvestrekninger, og så langt ikke funnet påviselige forskjeller på LTA og vanlig asfalt. (Ill.foto: Veidekke) – Ingen vet imidlertid om LTA vil holde i 7-12 år som er vanlig levetid for asfalt, sier han. Det er Vegdirektoratet som har ansvar for de overord nende rammevilkårene i Vegvesenets asfaltkontrakter. – Arbeidstilsynet ønsket av helsemessige grunner lavtemperaturasfalt. Som oppdragsgiver ville vi være med på det. Vi luket bort hindringer og lot Vegvesenet gi entreprenørene 30 kroner i bonus per tonn LTA, forteller sjefingeniør Ole Molstad i Vegdirektoratets byggherreavdeling. Koster ikke all verden (avrundet), og antall LTA-fabrikker hos de fem største produsentene. (Kilde: EBA) Vegvesenet gir bonus til asfaltentreprenører når de kjøper LTA, men de synes at bonusen burde vært mer omfattende. – Jeg er lei meg for at entreprenørene er mer opptatt av bonus enn av sine egne arbeideres ve og vel, sier Ole Molstad i Vegdirektoratet. Største begrensning Når det skal legges ny asfalt på en riksvei, setter et regionskontor i Statens vegvesen jobben ut på anbud, og ber en asfaltentreprenør om å produsere og legge asfalten. – Produksjonskapasitet har vært vår største begrens ning. Det er ikke bare å koble på en vannslange. Det koster 1-2 millioner kroner å tilpasse hvert asfaltverk, forteller kvalitetssjef Geir Lange hos entreprenøren Veidekke. Han leder «lavtemperaturgruppen» i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) som organiserer asfaltentreprenørene. I 2013 kunne bare 11 av landets omlag 100 asfaltverk produsere LTA. Nå er 29 fabrikker LTA-klare. “Arbeids tilsynet ønsket av helsemessige grunner lav temperatur asfalt. Som oppdragsgiver ville vi være med på det“ – Bonus er en viktig stimulans, selv om bare vegved likehold får støtte. Det burde også gjelde nye veger, mener Geir Lange som forteller at Veidekke i 2013 la LTA på RV7 Sokna uten bonus, og at de vil gjøre det samme på nye E6 langs Mjøsa. Ole Molstad synes at entreprenørene er for opptatt av bonusen. – – Jeg er lei meg for at de er mer opptatt av «gulroten» enn av sine egne arbeideres ve og vel. Oppgradering av asfaltverkene koster ikke all verden. De sparer fyring og får bonus på toppen, sier han. Når Vegvesenet trenger asfalt, bestiller de ikke asfalt produsert ved lavere temperatur, men asfalt av en viss sammensetning og kvalitet. – Produsenten kan velge om han vil utstyre asfaltverket slik at han kan senke temperaturen og oppnå bedre arbeidsmiljø, eller fortsette som før, sier Molstad. – Dersom vi bare forlanger lav produksjonstemperatur, og det går galt, kan entreprenøren skylde på vårt krav. Det er derimot et tankekors at ikke entreprenørene tilbyr LTA til andre kunder, sier han. Veibibelens asfaltbud – Vegvesenets «Håndbok 018 Vegbygging» angir en minimumstemperatur som ikke er forenlig med LTA. Håndboken er asfaltkjøperes «bibel» som de følger til punkt og prikke. Vegvesenet har gjort unntak for LTA, men andre innkjøpere tør det ikke, sier Geir Lange. Molstad er uenig: – Håndboken sier at bestemte temperaturgrenser skal overholdes ved produksjon og utlegging, men at dette minimumskravet etter avtale kan fravikes ved produk sjon av LTA, sier han. – Når temperaturen senkes med 25 grader reduseres utslippet til en fjerdedel. Dette utløser bonus. Hvis temperaturen senkes med 10-15 grader, halveres asfal trøyken. Det gir også en kraftig miljøgevinst, men gir ingen bonus, sier Molstad. (Denne artikkelen er hentet fra Arbeidervern nr. 5/2014) Ingen påviselig forskjell – Prisen er om lag den samme. Vi må oppgradere asfaltverkene, men sparer til gjengjeld fyringsolje. Vegvesenet har hvert år målt slitasjen på de 11 prøve strekningene. Det er ingen påviselig forskjell så langt, sier Lange. Håndverkertelt QUICK-UP www.obwiik.no t: 64 83 55 00 www.byggfakta.no 33 Samboerskap på 11 kvadrat for Sara og Matias. (Foto: Geir Hasle) Gjenbrukssambo Studentparet Sarah Olausen og Matias Askvik markerer motstand mot materialistisk bruk-ogkast-tankegang, og håper de inspirerer flere til å leve enklere og benytte seg av gjenbruk. De har bygd seg egen bolig på en tilhenger med gjenbrukte materialer. Tekst: Tore Kubberød “Vi startet å bygge i midten av juli på Gjenbruket i Moss, mens vi bodde i telt på stedet“ S iden september har de to studentene fra Sogn og Bergen bodd i sin 11 kvadratmeter store hybel i Fredrikstad. «Grunnmuren» på hybe len er en tilhenger, som gjør at paret kan frakte med seg boligen hvis de finner ut at de skal flytte på seg. Innvendig er boligen deres maksimalt utnyttet. De har bad og en åpen løsning som rommer både kjøkken og plass hvor de kan slappe av. Soverommet er på hemsen. Oppgjør med overfloden – Vi startet å bygge i midten av juli på Gjenbruket i Moss, mens vi bodde i telt på stedet. De ga oss en utrolig støtte og hjelp. I begynnelsen av september tok vi med oss hybelen til Fredrikstad og flyttet inn. Alt 34 www.byggfakta.no er ikke helt ferdig ennå, men gradvis kommer de siste tingene på plass, forteller Matias Askvik. Han understreker at dette ikke er noe de gjør fordi de som studenter vil bo billig. Selv om de stort sett har benyttet seg av gjenbruksmaterialer, har det kostet dem cirka 100.000 kroner å bygge hybelen. Studenter finner ganske sikkert billigere boformer. – Dette er en livsstil vi ønsker å ta med oss videre i livet etter endt studietid. Det handler om å leve miljøvenn lig, og ta avstand fra det materialistiske samfunnet. Vi ønsker å leve med et lavt forbruk på klær og ting. Dette er helt klart et politisk signal, smiler Matias Askvik. Fått mer enn forventet – Selvsagt ønsker også vi å ha det fint og koselig. Det blir bare bedre for hver dag etter hvert som vi får ting på plass og får bodd oss til. Dette har blitt som vi for ventet og håpet. Hadde vi satt modellen vi lagde ved siden av resultatet så er det skremmende likt, sier han. Studenten i scenografi håper de med dette inspirerer andre til å gjøre det samme. – Vi håper jo det. Og responsen tyder på at vi har nådd ut med budskapet vårt. Vi har fått veldig mange henvendelser, både fra folk som har fått ideer og inspi rasjon og fra andre som selv har tenkt samme tanke lenge. Dersom noen ønsker det deler vi mer enn gjerne all kunnskap, erfaring og tegninger som vi sitter med. Gjenbrukets område på Solgård i Moss er proppfullt av ting og tang som kan komme til nytte. Nils Tore Håmo ønsker seg større plass. Lever for og av gjenbruk For Nils Tore Håmo og kollega Renzo Mirazzo på Gjenbruket i Moss er gjenbruk og redesign med brukte materialer og gjenstander både livsstil og levebrød. Tekst og foto: Tore Kubberød P å eiendommen på Solgård i Moss bokstavelig talt flyter det over av brukte gjenstander, vin duer, dører og annet som kan brukes på nytt. De 18 containerne som utgjør både lager, butikklokaler og kontorer er proppfulle, og det samme er plassen mellom atriumbygget. – Vi skulle gjerne hatt mer plass, og gjerne også fått gjennomført en opprydning og sortering, smiler Nils T. Håmo, som siden 2013 har hatt Gjenbruket som sitt levebrød. En bedrift som ble startet opp så langt tilbake som i 1999. – Det eneste som ikke er gjenbruk i denne bedriften er dieselen vi bruker på maskinene våre og verktøy. Redesign viktigst Gjenbruket er åpent tre dager i uken, rett og slett fordi det ikke er marked for mer akkurat nå. – Vi har en del faste kunder som rusler rundt her på skattejakt etter ting de kan ha bruk for. Med bedre plass og en salgsutstillingshall så ville nok besøkstallet vært atskillig større, men det krever en solid kapi talinnsprøytning. Redesign har gutta hatt interesse for siden de var små. Hvis du tok utepilsen på Youngstorvet i Oslo i sommer “Vi skulle gjerne hatt mer plass, og gjerne også fått gjennomført en opprydning og sortering“ www.byggfakta.no 35 i sluttspurten med den nye butikken til Fretex som skal åpnes 20. november i Universitetsgata i Oslo. – Vi er begge selvlærte. Renzo har drevet med redesign i en årrekke, og jeg har bygd mye rart i mange år, men ikke i denne skalaen. Det er et stort marked for dette, for det kommer stadig nye henvendelser om bistand fra oss. – Vi har også en del privatpersoner som kunder, men det brukes i veldig liten grad brukte materialer til huset. Det er først og fremst de som skal sette opp noe i tillegg til huset, som for eksempel en garasjem, et aneks eller en bod. Vi har heller ikke så veldig mye materialer. Det blir først og fremst snakk om dører, vinduer, takstein og slike ting. Skattejakt Dører og vinduer har Nils Tore Håmo på Gjenbruket mye av for de som ønsker å benytte seg av gamle materialer. “Med bedre plass og en salgsutstillings hall så ville nok besøkstallet vært atskillig større, men det krever en solid kapitalinn sprøytning“ er sjansen stor for at du handlet i en container designet av Håmo og Mirazzo. Både Kulturhuset og Interna sjonalen hadde uteservering signert mossingene. Til Øyafestivalen i sommer leverte de bla. ØYAlogoen, Informasjonstunet som besto av tre småhus som inneholdt informasjonskiosk, ladestasjon og hitte godskontor. Diverse pallemøbler og annet møblement til presseområdet kom også fra Gjenbruket. Travelt Nå er det travle tider for de to gjenbrukerne. Renzo Mirazzo tilbringer dagene i Hemsedal hvor Hemsedal Cafe skal få nygammel look. Stavkroa får også en re design av karene fra Gjenbruket. Nils T. Håmo er inne Dører og vinduer har Gjenbruket ganske mye av. Her kan de som er på jakt etter det lille ekstra finne skatter. – Den vanlige byggmakkerdøra selger vi svært lite av. Får vi inn slike dører så brukes de gjerne som materia ler i oppdrag, eller så sendes de gjerne til innsamlinger som blant annet har gått til Gambia eller Chile. Det som selger er dører som er rundt 100 år gamle eller eldre. Dørene for de som er ute etter det spesielle, og som blir benyttet både til renovasjon av eldre hus og leiligheter samt innredning. Gjenbruket i Moss har tre fast ansatte. – I tillegg samarbeider vi med NAV, slik at vi har folk både på arbeidstrening og noen som trenger et dagtilbud. Vi har også samarbeid med Kirkeparken videregående skole og Moss kommune. I tillegg til mottaket og utsalget på Solgård har vi også verksted og materiallager på Verket, nær Moss sentrum. Her lages det de mest utrolige ting av gjenstander som mange kanskje ville oppfattet som skrap, sier Nils T. Håmo. Vi er Norges nye storaktør på BYGGEGJERDER Sikring av bygg- og anleggsplasser Sikring av arenaer og publikumsområder • Stort utvalg av gjerder og tilbehør • Konkurransedyktige priser • Hurtig levering Ta kontakt for priser og leveringsbetingelser. Skårersletta 45, 1473 Lørenskog | Telefon 22 91 87 00 | [email protected] | www.burmeister.no 36 www.byggfakta.no Fredriksten: Vel verd å besøke, vel verd å ta vare på. (Foto: Geir Hasle) Nasjonale festningsskatter rustet opp for 800 millioner Siden 2009 har Forsvarsbygg brukt 800 millioner kroner på å rehabilitere festnings-Norge, inkludert nærmere 50 millioner i årlige vedlikeholdskroner. Nærmere 600 millioner kroner er finansiert av Forsvarsdepartementet som ekstrabevilgninger over statsbudsjettet. Tekst: Tore Kubberød F orsvarsbygg forvalter 14 nasjonale festninger og 22 grensebefestninger. Anlegg som har en enorm kultur historisk verdi, og som er åpnet for publikum. Og nettopp sikkerheten til besøkende har ligget som en viktig premiss i rehabiliteringen som er gjort. – Vi har nå rehabilitert 18.500 kvadratmeter murer. Dette er omtrent en femtedel av murene i festningsverkene. I tillegg er det gjort omfattede brannsikringstiltak på flere festninger og en rekke tak og fasader er utbedret. Vi har prioritert det mest kritiske med tanke på at publikum skal kunne vandre trygt rundt på anleggene. Mange steder var det såpass stor risiko at det ble satt opp gjerder. Disse har vi kunnet ta ned igjen, sier Håvard Christiansen, fagleder i seksjon kulturminner i Forsvarsbygg nasjonale festningsverk. Seksjonen har 17 kulturminnerådgivere som gir råd til nasjonale festningsverk, www.rollform.no Produsent og leverandør av systemvegger og glassvegger til kontorbygg, næringsbygg og forvaltningsbygg. • Egen produksjon av stålprofiler og vi belegger gipsplater med veggbelegg. • Vi leverer hyllesystemer til systemvegger, isolasjon, tetningslister og annet tilbehør. • Vi kan levere profiltyper tilpasset andre behov. Heiasvingen 66, 1900 Fetsund Tel. 67 90 05 40 • Faks: 67 97 13 30 www.byggfakta.no 37 Det er et puslespill å plukke gamle murer ned for så å sette dem opp igjen. Hver eneste stein ble merket slik at den kom tilbake på riktig plass. (Foto: Nasjonale Festningsverk) Forsvarsbygg for øvrig og eksterne offentlige kunder. Grundig arbeid Han forteller at det er et møysommelig arbeid å repa rere flere hundre år gamle murer som er mellom to og tre meter tykke. – Mange steder har det vært gjort lite vedlikehold siden murene ble satt opp, andre steder er det gjort mer vedlikehold men med feil materialbruk. – Det er kostbart å utbedre gamle festningsmurer. Arbeidene gjøres på riktig måte med opprinnelig mate rialbruk og er godkjent av Riksantikvaren. Hver stein i murene blir merket med nummer og plukket ned og satt opp igjen. Vi unngår å ta ned mer av muren enn nødvendig, og vi gjør en del tiltak for å unngå fremtidi ge skader, sier Christiansen som startet i Forsvarsbygg i 2007 og som dermed har vært med på alle alle sik ringsarbeidene fra utarbeidelse av tilstandsanalysen fram til prosjektet sluttføres i år. Milliardetterslep Dette bildet viser hvor tykke murene er på de gamle festningene. (Foto: Nasjonale Festningsverk) 38 www.byggfakta.no Siden satsingen på sikringsarbeidene startet i 2009 er det gjort en rekke ting på festningsverkene. Blant annet fremstår laboratoriet på Kongsvinger festning som nytt. Prins Carls bastion på Akershus festning hadde Basal Qmax Storm Ny effektiv overvannshåndtering Basal Qmax Storm er et nytt totalkonsept for effektiv håndtering av overvann fra veier og andre arealer med fast eller permeabelt dekke. Basal Qmax Storm leveres i to dimensjoner: 500/750 mm og 300/450 mm. Mellom ristene legges det ”renneheller” som leder vannet til den nærmeste risten. V-formen gir høy selvrenseffekt. Ristrammene leveres i to utførelser, for henholdsvis asfalterte eller steinbelagte arealer. Rørets ”eggform” gir så stor styrke at røret på enkelte områder tillates lagt med kun 200 mm overdekning. Rister i teleskopisk utførelse monteres direkte på Basal Qmax Storm-røret. Kombinert inspeksjons- og sandfangkummer plasseres direkte på rørstrekket. Basal Qmax Storm er også velegnet på flyplasser, terminaler og havneområder. Basal Qmax Storm er et komplett system for overvannshåndtering og leveres i to dimensjoner Medlem av: Skjæveland Cementstøperi, Telefon: 51 60 99 50, Epost: [email protected] Adresser: Fabrikkveien 164, 4323 Sandnes. www.skjeveland.no Det tar tid å bygge opp gamle festningsmurer fra bunnen av. (Foto: Nasjonale Festningsverk) “Festningenes tilstand er løftet betraktelig, og noen fremstår som bedre enn da de ble bygget“ rasfarlige murer, men har nå blitt en praktfull stabil mur. Det samme er tilfelle med Skarpenord bastion på Akershus, for å nevne noen få eksempler. I 2007 ble det laget en tilstandsanalyse for de nasjonale festningsverkene. Analysen avdekket et behov på tre milliarder kroner og et vedlikeholdsetterslep på to milliarder kroner. – Det er fortsatt mye som gjenstår i forhold til til standsanalysen. Da vi startet var målet å komme opp på et ordinært vedlikeholdsnivå. Vi er ikke helt der ennå, men vi er på god vei, sier Håvard Christiansen i seksjon kulturminner i Forsvarsbygg nasjonale fest ningsverk. Mangler 500 millioner Leif Johnny Johannessen, seksjonssjef for eiendom i Nasjonale festningsverk, forteller at det pr inngangen til 2013 var et etterslep på 500 millioner kroner. – Dette tallet går noe ned i 2014, men fortsatt mangler det en del før vi er på det vi kaller ordinært vedlike holdsnivå, sier han. Den politiske målsettingen er at fredete kulturminner skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå i 2020. – Avhengig av hvordan vi disponerer de årlige vedlike holdsmidlene så kan vi hente inn noe. Men skal vi nå den nasjonale målsettingen så vil vi trenge en tilleggs bevilgning. Med de pengene vi i dag disponerer så vil vi 40 www.byggfakta.no Noen av murene hadde betydelige skader og var til fare for allmenn ferdsel. (Foto: Nasjonale Festningsverk) ikke mål målsettingen før i 2040. Bra tilstand – Når det er sagt så har vi en eier som har vist bety delig interesse for å oppruste festningene. Det er gjort veldig mye. Festningenes tilstand er løftet betraktelig, og noen fremstår som bedre enn da de ble bygget. Og det aller viktigste er at det er trygt å ferdes der for publikum, sier seksjonssjef Leif Johnny Johannessen i Forsvarsbygg nasjonale festningsverk. 14 festninger Forsvarsbygg har følgende 14 festningsverk: n Vardøhus festning n Trondenes Fort n Austrått fort n Stjør- (Hegra festning) og Verdalske befestninger n Kristiansten festning n Bergenhus festning n Møvik fort n Karljohansvern n Fredriksvern verft n Fredriksten festning n Fredrikstad festning (Gamlebyen) n Oscarsborg festning n Kongsvinger festning n Akershus festning Wal t n i a ls2P Ferdig grunnet og tapetsert veggplate beregnet for maling. • Unik låseprofil • Enkel montering • Veggsponplatene er skrufaste • Format: 12x620x2390mm 1. montèr platene 2. mal i ønsket farge 3. ferdig vegg Etterinstallering eller modernisering av heiser - snakk med oss! KONE har bred erfaring med modernisering av alle type heiser og etterinstallering av heiser til eksisterende bygg. Kontakt oss for en uforpliktende befaring! Etterinstallering av heis i eskisterende trappeløp Før Etter Modernisering av eksisterende heis Før Etter KONE AS, Pb. 6009 Etterstad, 0601 Oslo • tlf: 05663 • [email protected] • www.kone.no www.byggfakta.no 41 Tallknuseriet Størst aktivitet i Oslo, Akershus og Finnmark Rehabiliteringsmarkedet representerer en betydelig del av det norske bygge- og anleggsmarkedet. Byggfakta kartlegger de store og profesjonelle prosjektene, men sammen med mindre prosjekter og hele for brukermarkedet antas det at rehabiliteringsmarkedet utgjør nær 50 prosent av totalmarkedet. Nordlan Tekst: Pål Engeseth I Byggfaktadatabasen er det registrert over 6100 rehabiliteringsprosjekter med en samlet verdi på 322.476 millioner, et gjennomsnitt pr prosjekt på kr. 52 millioner eller ca Kr. 65.000 pr innbygger i hele Norge. I disse summene ligger de største investeringene i infrastruktur på veier samt vann og avløpsledninger. Kartet Av tabellen fremgår det at den vesentligste andelen i verdi er innenfor Vei, vann og Avløp. Totalt 60 prosent av den totale verdien ligger innenfor disse områdene. 17,7 prosent er innenfor Kontor, forretning Helse vesen og undervisning. Dette utgjør totalt 52.384 millioner kroner eller sagt på en annenmåte tilsvarende 26 tusen eneboliger à 2 millioner. Kartet viser fylkene farget etter aktivitet pr innbygger. Det er Oslo som totalt sett som har størst planlagt ak tivitet på rehabilitering men også fylket som har klart størst aktivitet pr innbygger. Tallet for Oslo ligger over tre ganger høyere enn landsgjennomsnittet. Fylket er sammen med Akershus og Finnmark merket rødt fordi disse tre fylkene ligger over landsgjennomsnittet. Fylkene farget grønt (Telemark, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Norland) ligger alle mellom 100 og 70 prosent av landsgjennomsnittet. Fylkene farget grått ligger alle under 60 prosent av landsgjennomsnittet pr innbygger i verdi for planlagte rehabiliterings prosjekter. Diagrammet viser fordelingen av verdien på planlagte rehabiliteringsprosjekter pr fylke i perioden 2014–2017. Også her er Oslo klart største fylke, med en betydelig andel planlagt allerede i 2015. I samme diagram fremgår det at fylkene Hordaland og Rogaland kommer på henholdsvis andre og tredje plass i volum (ver di) av planlagte prosjekter de neste tre årene. Akershus er her nede på en fjerdeplass og på grunn av lavere befolkning er Finnmark sitt volum blant de mindre fylkene i verdi av prosjekter. Oppland Hedmark Hordaland Telemark Akershus Rogaland Østfold Aust-Agder Vest-Agder www.byggfakta.no Buskerud Oslo Tabellen viser verdiene av alle kartlagte rehabiliteringsprosjekter i millioner k roner. 42 Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane 2014 – 2017 Tabell Nord-Trøndelag Vestfold nd Finnmark Troms – De som er nøye med å kontrollere høydereferanse som brukes i kart og andre data unngår forsinkelser og økte kostnader, sier Rolf Thore Bekkhus (t.v.) og Rune Kjørmo i Plan- og bygningsetaten. Endrer Oslo-kart På grunn av landheving skifter Plan- og bygningsetaten i Oslo høydesystem. Alle høyder i kartene øker med 37 cm fra 1. januar 2015. Høydesystemskiftet berører alle som sender inn søknad om byggetillatelse eller forslag til ny reguleringsplan, eller har slike saker til behandling i Plan- og bygningse taten. I en pressemelding opplyses at dette betyr endringer for entreprenører og andre som jobber med bygging og landmåling i Oslo, eller som bruker høydeinformasjo nen i det tekniske grunnkartet og regule ringskartet. – For disse blir det nå viktig å undersøke hvilken høydereferanse som gjelder for de ulike dataene som brukes. Om man ikke er oppmerksom på hvilken høydereferanse som blir brukt i kart og andre data, er det fort gjort å gjøre feil her, sier senioringeni ør Rune Kjørmo i Avdeling for geodata i Plan- og bygningsetaten. Han oppfordrer alle til å være nøye med å kontrollere hvilken høydereferanse som brukes i kart og andre data. – På den måten unngås forsinkelser og dermed økte kostnader, sier Kjørmo. I en overgangsperiode på ett år vil det være mulig å bestille digitale kartdata i vektorformat og laserdata i gammel høy dereferanse OLH innen 1. januar 2016. Vann- og avløpsetaten forbereder egen overgang til NN2000 for sine kartdatasett. Etter planen skal alle kommuner i Norge over til NN2000 i løpet av få år. Les mer om skifte av høydesystem her: http://www.pbe.oslo.kommune.no/kart www.byggfakta.no 43 Christian Winsnes Rustand i Anthon B. Nilsen Eiendom mener pendlertilbud som dette er en «uslipt diamant» og at potensialet er enormt. En hel liten landsby Over 430 pendlerhybler er befolket i den rehabiliterte militærleiren Lahaugmoen nord for Oslo. Men planen er å tilby over det dobbelte. Tekst og foto: Geir Hasle “Bygg og anlegg har godt av et løft på bosiden“ M ed totalt 800 hybler blir Gamle Lahaugmoen militærleir med andre ord landets største pendlerlandsby, med mindre noen andre utvikler noe tilsvarende raskere enn Anthon B. Nilsen Eiendom AS. Det har markedssjef Christian Winsnes Rustand ingen tro på, siden etableringskostnadene for et stort nok volum er betydelige. Ut med riggene Brakkerigger nær byggeplass er bortimot en umulighet i dag, i alle fall i Oslo. – De gamle brakkeriggene er på vei ut, mens det er et sterkt voksende marked for gode permanente bygg, hvor arbeidsgivere kan tilby sine ansatte overnatting 44 www.byggfakta.no med høyere kvalitet enn man er vant til, sier Rustand. – Bygg og anlegg har godt av et løft på bosiden, legger han til. De tidligere militærforlegningene er allerede gjort om til 238 hybler, men det bygges mest nytt. I høst står tre nye bygg klare med ytterligere 135 hybler. Anthon B. Nilsen Eiendom AS har i tillegg planene klare for ytterligere 400 hybler på det 288 dekar store området. Månedsprisen for en hybel på området er 5.000-7.000 kroner avhengig av størrelse og servicegrad. Hyblene varierer fra 10 til 25 kvadrat. Samtlige med eget kjøkken og bad. Årlige leieinntekter vil ligge på 40 millioner kroner når alle de 800 hyblene står ferdige. Bedre og billigere For å kalle seg landsby må det etableres mer enn bare en drøss med hybler. Derfor vil tilbudet også omfatte matservering og dagligvarebutikk/Brustadbu, og etter hvert også pub, frisør og andre servicetjenester. Når alle hyblene er klare vil eiendomsselskapet ha investert rundt 500 millioner kroner i pendlerboligkonseptet på Lahaugmoen. Planene er klare for ytterligere 400 hybler på det 288 dekar store området. (Ill.: Anthon B. Nilsen Eiendom AS) – Dette leietilbudet er både bedre og mindre kapitalbindende for entreprenørene enn egne fasiliteter, slår Rustand fast. Bygg og anlegg vil mest sannsynlig legge beslag på flest hybler i starten, men her vil ganske sikkert andelen flyansatte, helsearbeidere og folk fra bemanningsbransjen øke med tiden. Overtok i 2005 Christian Winsnes Rustand tror det er viktig å lage et bomiljø der folk trives, og ikke minst opplever at de har fritid. Med andre ord; ikke bor på arbeidsplassen. Han har stor tro på potensialet i markedet. Thorleif Romsaas (t.h.) jobber i Betonmast, som leier 20 hybler på Lahaugmoen. – Oslo-området har stor byggeaktivitet med mange store entreprenørselskaper. Anthon B. Nilsen Eiendom overtok den nedlagte militærleiren i 2005. Noe av de første de gjorde var å gjøre de gamle befals- og mannskapsforlegningene om til hybler. Men nå er det på gang en videreutvikling som virkelig monner, både på langtids- og korttidsleie. MED EN GOD SIKKERHETSDØR trenger du aldri føle deg urolig når du forlater leiligheten. En dør fra ROBUST gir trygg og sikker beskyttelse mot både Med de trygge dørene våre kan du slappe av når du er bortreist! innbrudd og brann. Du kan stole på at vi vet hva vi snakker om. Mer enn 500 000 dører har forlatt fabrikken vår for å styrke beskyttelsen av personer i bolighus og offentlige miljøer. Les mer på www.robust.se. Robust AS • Tel: +47 900 58 604 E-post: [email protected] www.byggfakta.no 45 Store Studio; et lett gjenkjennelig bygg, som får ny-gammel fasade etter 1930-tallets regler. (Foto: Geir Hasle) Store Studio pusser på fasaden NRKs Store Studio på Marienlyst er bevarings verdig, og fasaderehabiliteres med mineralitt puss på samme måte som på 1930-tallet. Tekst: Geir Hasle K ringkastingshuset med Store Studio ble bygget i flere byggetrinn, og antas ut fra datert tegningsmateriell å være oppført rundt 1938. Kringkastingshuset er anerkjent som et vellykket og verdifullt eksempel på 1930-årenes arkitektur i Norge. Det ble tegnet av arkitekt Nils Holter, og har vernestatus som bevaringsverdig i dag. En fredningsprosess er dessuten i gang. 46 www.byggfakta.no – Vi gleder oss til å se fasadene på Store Studio når de står ferdige i løpet av november i år, sier Lars Mortensen i Betong Consult AS. Ikke første rehab Store Studio ble opprinnelig kledd med mineralittpuss, en pusstype som på 1930-tallet var ny i Norge, og som ble svært populær i gjenreisningsårene etter krigen. – Bygningen har siden den gang vært gjennom en rekke rehabiliteringstiltak og noen utvidelser, blant annet tilbygg mot nord-øst. Mesteparten av Store Studio er oppført i teglstein og påført en kalksementmørtel som underpuss med en lys mineralittpussmørtel som fasade, på noen av tilbyggene er det brukt betong i stedet for teglstein. “Det har vært en del tekniske utfordringer underveis, spesielt fordi tidligere om bygginger og tilbygg ikke er utført slik de ville ha blitt det i dag“ – Taket og taknedløp er i kobber, og det vurderes å skifte dem sommeren 2015, sier Mortensen. Korrekt kopi Mineralittpussmørtelen inneholder mineralkorn og glimmer som etter påføring vaskes frem i overflaten. Det dannes en hard og skinnende overflate, omtrent som et svært grovt sandpapir. Siden mineralkornene er svært harde, gir dette en spesielt motstandsdyktig pussoverflate, og et helt spesielt arkitektonisk preg. Mineralittpussen som skal brukes på Store studio er produsert av det danske firmaet Marlon Tørmørtel AS, som produserer mineralittmørtel etter prøver av eksisterende puss. Å frambringe korrekt kopi av opprinnelig puss, ble foruten produsenten gjort av Betong Consult, Riksantikvaren og NRKs eiendomsavdeling. Ribbet til betongen All mineralittpuss og underpuss inn til murstein og betongvegg er fjernet, og skader i murverket utbedret. – Det har vært en del tekniske utfordringer underveis, spesielt fordi tidligere ombygginger og tilbygg ikke er Her er grunning sprøytet på det ene tilbygget mot hovedbygget på nordsiden. (Foto: Lars Mortensen) utført slik de ville ha blitt det i dag. Det gjelder både generelle håndverksmessige løsninger, og ikke minst i forhold til regelverket i tekniskforskrift. Et integrert kunstverk i fasadepussen er heller ikke uproblematisk. Det er laget av kunstneren Finn Kristensen i 1959-60, og har noen skader i overflaten. Kunsten skal restaureres neste sommer. H-VINDU OG LILL-VINDU Rosenborg Reklame LILL0053 Vinduer for fremtiden, som holder passivhusstandard, basert på krav til u-verdi 0,8. Vinduene vil bli produsert med økte dimensjoner som i større grad kan oppfylle ønsker og krav om spesialglass, uten komplikasjon i forhold til u-verdikravet. GIR HUSET DITT KARAKTER NYTT OG FORBEDRET Nyhet! Balkongdøren kan også levers med rustikal profil, lik Lill-viduet. Produseres i Trøndelag. Kotsøy I 7387 Singsås I Tlf 72 43 60 60 [email protected] I www.lilleronning.no www.byggfakta.no 47 Vil ha eget fagbrev for restaurering Riksantikvar Jørn Holme vil ha en egen tilleggs utdanning for håndverkere i restaurerings fagene. – Vi slipper ikke inn hvem som helst til våre prosjekter, enten det er stavkirker, Bryggen i Bergen eller på Røros, sier han til Byggfakta. Tekst: Odd Borgestrand, Leipzig “Vi trenger å løfte fagene. Dermed er tanken om et eget fagbrev for restaurerings fagene svært aktuelt“ R iksantikvaren vil være sikker på at håndverkerne har nødvendig kompetanse og erfaring for å ivareta kulturskattene. Han ønsker å bygge opp en utdanning som også medfører økt status blant håndverkere innen restaureringsfagene. – Vi trenger å løfte fagene. Dermed er tanken om et eget fagbrev for restaureringsfagene svært aktuelt, sier Jørn Holme, som mener håndverksfagene kan oppleve en renessanse. Lage en plattform – Vi har høgskolen i Sør-Trøndelag som et viktig kompetansesenter, og fagskolene rundt om i landet er en viktig arena for å ta vare på håndverksfagene. Riksantikvaren har konkret gått inn med støtte på 1,4 millioner kroner over to år til fagskolen på Gjøvik, nettopp for å etablere en modell der dyktige håndverkere kan ta videreutdanning gjennom fagskolesystemet. – Den store utfordringen er nå å lage en plattform mellom videregående skoler og høyskolene. Det er her fagskolemiljøene hører hjemme. Her håper jeg norsk byggenæring kan komme på banen som en hovedpartner i tillegg til «Bygg og bevar» og Generalforeningen som allerede er inne i partnerskap med Riksantikvaren. Vi trenger både nasjonale og internasjonale plattformer og strukturer som sikrer et godt system med tanke på framtida, sier Holme. Messe for restaurering Byggfakta møtte riksantikvar Jørn Holme under messa Denkmal Leipzig 2014. Dette er Europas viktigste messe for konservering, restaurering og bygningsrenovering, og det er spesielt verneverdige bygninger som står i fokus under messa som ble arrangert for 11.gang. – Vi ønsker å representere det gamle tradisjonshåndverket i Norge. Det arbeides intenst med rekruttering til de «gamle» håndverkene, som er helt nødvendig for å ta vare på våre kulturskatter, enten det er i Norge eller Tyskland, sier Martin Herrmann til Byggfakta. – Under Denkmal kom vi i kontakt med flere spennende leverandører til bransjen. Alt av håndlaget glass hentes fra Tyskland i dag. Vi fikk også snakket med en rekke malere og tømrere fra tysk håndverkstradisjon. På den måten utvekslet vi kompetanse, forteller den entusiastiske tyskeren. Helt unike brygger – Sett med tyske øyne er bryggene i Bergen helt unike, og det er moro for oss som jobber der at Denkmal hadde vår arbeidsplass som et kjennemerke for årets messe, sier Martin Herrmann. 48 www.byggfakta.no Riksantikvar Jørn Holme gir stor honnør for det arbeidet som utføres i Bergen. – Sammen med Røros er bryggene i Bergen Norges største kulturattraksjoner når det gjelder trehusbebyggelse, og vi er forpliktet på å ta vare på disse miljøene, sier Holme. Autentisitet er et sentralt begrep i Riksantikvarens prinsipper for istandsetting og vedlikehold. Det handler om både materiell og prosessuell autentisitet. Materiell autentisitet betyr å bevare mest mulig originalt materiale. Prosessuell autentisitet vil si bruk av nye materialer med original materialkvalitet og bruk av opprinnelige håndverksteknikker. Martin Herrmann besøkte Norge første gang i 2003, og bestemte seg for at han måtte tilbake. Dermed ble det fagskole i Sør-Trøndelag i tradisjonshåndverk, og de siste fire årene har han vært ansatt ved Bryggen. B AT E S U N I T E D F O T O : I S I D O R PCB fra ett vindu kan forurense store mengder drikkevann PCB brytes sakte ned i naturen og kan føre til fosterskader og nedsatt forplantningsevne hos dyr. Det kan også være kreftfremkallende for både dyr og mennesker. Skal du skifte ut isolerglassvinduer fra perioden 1965-75, må du sørge for at de leveres som farlig avfall til et avfallsmottak. Giften sitter i forseglingslimet, og giften fra ett vindu er nok til å forurense store mengder drikkevann. Isolerglassvinduer fra perioden 1965-75 kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall når de kasseres. Se ruteretur.no Vi følger BIM Alt som gjøres på fremtidens fysiske byggeplass vil ifølge Bell legge igjen elektroniske spor. Spor man med enkelhet kan følge. (Ill.: NCC) BIM hindrer krim – BIM-modellen fremmer en næring uten juks. Transparens fremmer åpne prosesser som gjør lysskye prosesser vanskeligere å gjennomføre. Tekst: Morten Iversen D ette sier Håvard Bell, daglig leder og gründer av programvareselskapet Catenda. Bell er av den oppfatning at jo raskere vi klarer å komme oss over til en totalt gjennomdigitalisert virkelighet i byggenæringen, der BIM-modellen er navet for alle prosesser, desto 50 www.byggfakta.no hurtigere vil det bli mulig å dempe arbeidsmarkedskriminaliteten. BIM opplyser mørket I en perfekt verden hvor alle data flyter fritt og til enhver tid er tilgjengelig for den som måtte trenge den, vil det ikke være mulig å svindle til seg fordeler, stjele av lasset eller klusse med regelverket. Forutsetningen for å få til dette er enkel: Modellen må være fundert på prinsippene for åpenBIM og IFC. – Jo flere elektroniske spor som legges igjen på en byggeplass, desto vanskeligere blir det å jukse. Transparens vil fremme åpne prosesser som gjør lysskye prosesser vanskeligere å gjennomføre. Teknologi vil automatisk dokumentere etter standardiserte regler dataordboken er på plass, åpner det opp for enorme muligheter i å forstå alle dataene vi skaper. Papir gjør det enklere å svindle. En oppegående, digitalmodell som hele tiden tygger og generer informasjon i sanntid gir en unik transparens. Gjort riktig, og i stort nok omfang, blir rommet for å lure og jukse mer eller mindre borte. Det er bare å trykke på knappen. «Oi, han er treg og gjør masse feil. Bytt ut. Han der leverer hele tiden. Bruk ofte.» – Hvor vanskelig kan det egentlig være, spør Bell. Predikativ alarm Håvard Bell er grunnlegger og daglig leder i Catenda. Gründeren ser ikke bort fra at fremtidens systemer selv vil være i stand til å varsle at ikke alt er som det skal, FØR ulykken eller den kriminelle handlingen skjer. I hvert fall før den blir oppdaget. Allerede i dag er det enkelt å gå inn å se på timeforbruket til den enkelte underleverandør. I det øyeblikket malerjobben blir registrert som ferdig, så kan man få summert opp aktuell tidsbruk og få denne satt opp i mot forhold som framdrift og budsjett. Gjennom BIM’en får man på denne måten umiddelbar tilgang til faktiske, konsistente opplysninger, knyttet til bygget som helhet, eller brutt ned i sine respektive bestanddeler. At prosjektleder kan følge dette i sanntid via en app på telefonen sin, tror ikke Bell ligger langt fram i tid. Forutsetningen er en gjennomsyrende digitalisering av bransjen som helhet. Uhensiktsmessig og parametere. Det blir langt mindre slingringsmonn, tryggere rammer og mer solide byggverk. I et hvilket som helst prosjekt av en viss størrelse, som er rigget i forhold til buildingSMART-standardene, vil det være enkelt å følge med på hva som foregår til enhver tid, sier Bell. Allvitende modell Alt som gjøres på fremtidens fysiske byggeplass vil ifølge Bell legge igjen elektroniske spor. Spor man med enkelhet kan følge. Dette gjør at alt blir mulig å sjekke, kontrollere og etterprøve. Ikke bare vet du hvor hver eneste lille del kommer fra, du vet hvor den er i det ferdige bygget, når den ble plassert der og av hvem. – Hvis vi velger dette, gitt at myndigheten vil gi oss tilgang på denne type data, er det ingenting i veien for å gå inn å se på skattehistorikk, HMS-profil og et gitt rulleblad. Alt blir ikke bare tydelig, det blir tilgjengelig med et tastetrykk. «buildingSMART Dataordbok» (bSdd) vil gi oss en nærmest intuitiv forståelse av hva slags data det flyttes rundt på til enhver tid. Nå som – Skal vi komme videre må mest mulig vekk fra papir. Flere og flere byggeplasser øker sin effektivitet ved å legge bort papir. Av den grunn er det neppe særlig lenge til alle byggeplasser er gjennomdigitalisert. Alle vil i framtiden «rapporterer» inn til modellen og alle «ordrer» vil komme fra den, spår Bell. – Modellen vil sjekke, bestille, rapportere og delegere. Å holde framdriften på en byggeplass gående basert på papir er ikke bare uhensiktsmessig, tregt og vanskelig. Vi blir aldri i stand til å generere data å dra slutninger og kunnskap ut fra papir. Man vil aldri finne ut hvilke framgangsmåter som er smarte og velfungerende. Det er ikke lett å se mønstre og større sammenhenger utfra en bunke med papir, men god digital analyse av et godt datagrunnlag kan skape store verdiøkninger for de som ser de digitale mulighetene. – Har vi alle våre data lagret i åpent format er det ingen grenser for hvilke sammenhenger vi kan finne og navigere ut fra. Det er alltid motstand mot endring, men endring skaper også nye muligheter. Flere og flere finner stor glede i den fornyelsen som digitaliseringen nå gir, avslutter Bell. Håndverkertelt QUICK-UP www.obwiik.no t: 64 83 55 00 www.byggfakta.no 51 Innspill (Ill.foto: Geir Hasle) Du ser bare toppen av isfjellet “Jeg synes rapporten «Enkelt å være seriøs» er en god start på et viktig arbeid“ 52 www.byggfakta.no E r åpenBIM og buildingSMART-metodikken de beste verktøyene vi har for å seire i kampen mot den stadig mer omfattende kriminaliteten som ryster byggenæringens grunnvoller? Kan det være slik at de alvorlige symptomene vi ser i form av sosial dumping, fakturajuks og annet økonomisk snusk bare er toppen av isfjellet? Jeg synes rapporten «Enkelt å være seriøs» er en god start på et viktig arbeid. Mandatet til BNLs ekspertutvalgs var egentlig ikke større enn å vurdere tiltak for å sikre kvalitet og redusere problemene med useriøse og dårlig kvalifiserte foretak i byggenæringen. På bakgrunn av mandatet er ikke rapporten skuffende. Jeg klarer imidlertid ikke helt å delta i den øredøvende jubelen som har blitt innspillet til del. Delvis fordi jeg synes den bare anskueliggjør toppen av isfjellet, og delvis fordi de foreslåtte virkemidlene fortoner seg noe gammeldagse og lite egnet til å ta ondet ved roten. La det være sagt med en gang; jeg verken tror eller mener at åpenBIM er løsningen på alle problemer i denne verden. Men at prosjekter og organisasjoner som bruker åpenBIM er preget av transparens, ærlighet og felles lønnsomhet, i alle ledd, er vanskelig å komme i fra. Etter mitt skjønn er det også et faktum at finnes en helt annen «dybde» i prosjektene som benytter åpenBIM, buildingSMART-metodikken og prinsippene for LEAN Construction. Ikke bare blir utfordringene ute på byggeplassen tydelige, man ser også mye lenger inn i fremtiden. Ja, stadig oftere faktisk helt fram til den dagen byggene skal jevnes med jorden. Hvor nyttig kan ikke et slikt perspektiv være i kampen mot den tunge, organiserte og ofte internasjonale kriminaliteten? ÅpenBIM på byggeplassene forutsetter store investeringer i både i teknologi og i kompetanse hos menneskene. Det er min påstand at de virksomhetene som legger store ressurser i å heve sine ansatte opp til det kompetansenivået buildingSMART-metodikken krever, neppe er de samme som fallbyr sine medarbeideres arbeidstimer til et nivå det lukter slaveri av. De høykompetente virksomhetene er jo tjent med å konkurrere på kvalitet, ikke pris. Min oppfatning er at en ren, lønnsom, moderne og rettferdig byggeplass, er kapital- og kompetanseintensiv. Den drives lovlig og i henhold til solide, etiske retningslinjer. Ikke for å være snill, men fordi det lønner seg. ÅpenBIM i prosjektene gjør det langt vanskeligere for oppdragsgivere å påstå at de «ikke visste» at deres entreprenører og underleverandør ikke drev innenfor lovens rammer. I en verden hvor alt blir transparent vil kameraderi, store enkeltytelser, juks med materialer og slavelignende arbeidsforhold ikke bare bli synlige, de vil kunne kobles direkte til kontrakter og dermed til spesifikke virksomheter og personer. Hvis vi skal lykkes i å luke ut de som nå ødelegger renomméet til en hel næring, må vi ønske moderniseringen velkommen. Effektivisering handler om en sunn og dyp respekt for byggene vi reiser, ressursene vi bruker og verdiene som skapes gjennom vårt felles arbeid. Steen Sunesen buildingSMART Avskrekkende brennmerking Brennmerkingsstempelet som gjør at verktøytyver tenker seg om to ganger. Kristian Kolnes googlet på stjålet verktøy, og fikk 3.480 treff. Det «imponerende» resultatet styrket ham i troen på brennmerkingsstempelet sitt. Tekst og foto: Geir Hasle N år vi i tillegg vet at hvert tyveri kan handle om verktøy for flere tiltalls tusen kroner, trenger man ikke være rakettforsker for å se at de tapte verdiene er enorme. Kristian Kolnes, daglig leder i Merkefabrikken, får inn varsler hver dag om det tiltagende problemet. Interne og eksterne tyver – Jeg snakker med entreprenører og anleggsfirmaer, som ikke bare fortviler over tapte penger, men like mye om tidsspille og opphold i driften, sier Kolnes. Med andre ord mer enn antyder han at det totale regnestykket er nedslående. Hans erfaring er at brennmerket verktøy virker avskrekkende, både på tyver utenfra og illojale ansatte. I motsetning til klistremerker og folie er brennmerkingen praktisk talt umulig å fjerne, og de færreste ønsker å ha tyvegods merket Skanska eller Veidekke liggende i garasjen. Og som salgsobjekt er det vanskelig omsettelig. – Umerket verktøy er dessverre borte for alltid, mens sjansen er større for at de ordentlig merkede kommer tilrette. Det har jeg flere solskinnshistorier på. 3.000 kunder – Kan du dokumentere at de som handler brennmer- kingsstempel hos deg opplever en bedring? – Åja, og det beste beviset er for meg de som kommer tilbake for å kjøpe mer. Det gjør de ikke om stempelet er verdiløst. Gledelig nok har jeg nærmere 3.000 kunder på dette produktet. Brennmerkingsstempelet koster 2.500 kroner. Det synes Kolnes er en relativt lav utgift for å unngå tyveri og medfølgende tidkrevende plunder. – Utstyret er en engangsinvestering, det blir aldri utslitt. Selv på Svalbard, hvor man skulle tro at folk hadde mer enn nok med å holde varmen, blir det stjålet verktøy. Merkefabrikken har kunder der også, et VVS-firma blant annet. “Jeg snakker med entre prenører og anleggs firmaer, som ikke bare fortviler over tapte penger, men like mye om tidsspille og opphold i driften“ «Brandr» Markedsførere har et forhold til begrepet branding. Men antagelig kjenner de færreste til at det har norrøn opprinnelse, som vi må tilbake til vikingtiden for å finne. – Det er bare å sjekke med språkviteren Sylfest Lomheim. Når våre gammelnorske fedre snakket om «brandr» handlet det om å brennmerke dyr og eiendeler, også trellene. – Gudskjelov trenger ingen å gå med en T i pannen i dag, smiler Kolnes. www.byggfakta.no 53 Aktuelle prosjekter Noe er på gang I samarbeid med Byggfakta Live-databasen presenterer vi et knippe byggeprosjekter. Byggfakta Live skreddersyr informasjon om planlagte bygg- og anleggsprosjekter og involverte aktører. 1 Kvinesdal svømmehall Kvinesdal svømmehall skal være et signalbygg for kommunen, beliggende i kommunesenteret Liknes. Svømmehallen skal gi et løft til sentrumsbildet, samt bidra til å aktivisere sentrum. Fem svømmehallprosjekter ble levert i arkitektkonkurransen i Kvinesdal. Vinnerprosjektet «Over bekken etter vann» var tegnet av RATIO Arkitekter AS, Oslo. Om vinnerprosjektet sier juryen blant annet: – Situasjonsplanen er fint bearbeidet, med trappeanlegg mot torget og terrassert hageanlegg/ uteareal ned mot elva. Prosjektet har god kontakt mot torget. Mot sentrum i øst er det lagt inn et terrassert hageanlegg / uteareal ned mot elva, som visuelt blir en fortsettelse av interiøret. Forslaget har den beste planløsningen og en poetisk tilnærming med en vakker liten indre lysgård. Prosjektet har fin komponering av enkle volumer som er tilpasset byggets indre. Volum-oppbygningen er i en skala tilpasset omgivelsene. Prosjektet har ingen bakside, men god bearbeidelse rundt hele bygget. Fakta: Tiltakshaver: Kvinesdal Kommune / Vest-Agder Fylkeskommune Arkitekt: RATIO Arkitekter AS Areal: 2600 kvm Verdi: 143 millioner kroner Sted: Kvinesdal / Vest-Agder Byggestart: 2016 2 Langevatn vannbehandlingsanlegg 4 Asplan Viak leverte skisseprosjekt som en del av grunnlaget for IVARs hovedplan drikke vann 2050 fra 2011 som ligger til grunn for valgte løsninger. Forprosjekt ble levert før sommeren og detaljprosjektering av anlegget startet i høst. Kapasiteten i dagens kilder og behandlingsanlegg vil i løpet av få år nås. De nærmeste årene skal IVAR derfor etablere ny kilde med inntak og overføringstunnel, og en stor ut videlse av eksisterende vannbehandlingsanlegg med nye prosesser og økt kapasitet. Total investering anslås til 1,5 milliarder NOK, hvorav utvidet vannbehandlingsanlegg utgjør 1,1 milliarder NOK. Anlegget dimensjoneres for år 2050 og skal da kunne levere 3 300 liter behandlet vann hvert sekund. Det vil også være behov for etablering av nye utomhus spylevannsbasseng med åpent vannspeil på cirka 2 500 kvm, en avvanningslagune på cirka 1 400 kvm, og veier for kjøreadkomst til de ulike delene av anlegget. Fakta: Tiltakshaver: IVAR IKS Arkitekter: Asplan Viak AS Tiltakshaver: IVAR IKS Arkitekt: Asplan Viak 54 www.byggfakta.no Areal: ca 2300 kvm Verdi: 1.1 milliarder kroner Sted: Gjesdal / Rogaland Byggestart: Juni 2015 7 6 2 5 1 Aktuelle prosjekter 3 Mack Kvartalet Mack Ølbryggerier AS skal flytte bryggeriproduksjonen ut fra dagens lokaler i Storgata. Hele anlegget i begge kvartalene blir i utgangspunktet fristilt til ny bruk. Mack Kvartalet AS eier området og planlegger utvikling av Hotell, kontor, tjenesteyting innenfor utdannings- og kultursektoren, et stort parkdrag, parkering, samt et kjøpe- og opplevelsessenter. Mye av den eksisterende bygningsmassen planlegges tatt i bruk til den nye virksomheten. Blant annet skal Universitetet i Tromsø lokalisere Kunstakademiet til et av kvartalene. Bak Mack Kvartalet AS står Eiendomsspar AS og Mack Eiendom AS. Planlagt ny bruk utløser krav til regulering med konsekvensutredning. AT Plan & Aktitektur AS er engasjert for utarbeidelse av reguleringsplan og påfølgende arkitekturprosjektering. 3 Fakta: Tiltakshaver: Mack Kvartalet AS Arkitekt: AT Plan & Arkitektur AS Areal: 40 000 kvm Verdi: Ikke offisielt Sted: Tromsø / Troms Byggestart: Oktober 2015 4 Nye Leüthenhaven 5 Tellenes Vindpark Det nye byrommet, med kino, parkeringshus, kommunens arbeidsplasser og møte- og utstillingslokaler, vil være et viktig tilskudd til byens kulturarenaer og vil styrke Midtbyen. Uterommet vil forsterke sammenhengen mellom Midtbyen og Kalvskinnet. Bygningsmassen vil omfatte over 40 000 kvadratmeter fordelt over og under bakken. Utbyggingen på Leüthenhaven skal romme kontorlokaler for nærmere 1000 kommuneansatte, nytt parkeringsanlegg under bakken med 508 plasser, ny kino til 350 millioner kroner og opparbeidelse av en ny park til 50 millioner kroner. Med tanke på arbeidsplasser og publikumsfunksjoner vurderes den sentrale plasseringen som god i forhold til miljø, transportarbeid og kollektivtilbud. Når det gjelder energi og ressursbruk, er Leüthenhaven optimalisert ut fra filosofien om først å minimere - ved hjelp av kontekst, geometri og funksjon deretter optimere - komponenter og installasjoner og til slutt produsere - lokal, grønn energi. Olje- og energidepartementet har gitt konsesjon til Tellenes Vindpark DA for bygging av Tellenes vindkraftverk i Sokndal og Lund kommuner i Rogaland. Vindkraftverket, som kan gi strøm tilsvarende forbruket til 30 000 husstander, kan bli et av Norges største dersom det blir utbygd. Utbyggerne Zephyr og Norsk Vind Energi håper at utbygging kan starte allerede i 2016 med ferdigstillelse i 2017. Totalt skal vindparken gi en kraftproduksjon på inntil 600 GWh. Planområdet for vindparken er på omtrent 16 kvadratkilometer og består av tre delområder. I tillegg til opp mot 65 vindturbiner, er det snakk om å anlegge en ni kilometer lang 132 kV kraftledning fra planområdet til Åna-Sira transformatorstasjon. 60 prosent av plan området tilhører Sokndal, og 40 prosent ligger i Lund kommune. Prosjektet er kalkulert til i overkant to milliarder kroner. Fakta: Tiltakshaver: Trondheim kommune Arkitekt: Henning Larsen Architects Areal: 42550 kvm Verdi: 1.5 milliarder kroner Sted: Trondheim / Sør-Trøndelag Byggestart: 2015 Fakta: Tiltakshaver: Tellenes Vindpark DA C/O Zephyr AS Arkitekt (forprosjekt): Ambio Miljø rådgivning AS Utredningskonsulent: Sweco Norge AS Verdi: ca. 2 milliarder kroner Sted: Sokndal / Rogaland Byggestart: 2016 6 Stovner Senter 7 Nittedal kulturhus og kirke Prosjektet består av ny reguleringsplan for utbygging og ombygging av Stovner Senter i den nordøstlige del av Oslo. Reguleringsplanen er utarbeidet av Dyrvik Arkitekter AS i samarbeid med Bymiljøetaten. Planene åpner for en utvidelse på 4800 m2 BRA, et nytt inngangsparti med utvendig torg og trappeanlegg, samt oppgradering av store deler av eksisterende senter. Torg og møteplass knyttes direkte til den planlagte bydelsparken Linjeparken. Etableringen av et nytt inngangsparti som henvender seg mot det nye torget og Linjeparken gir Stovner Senter en mer åpen og imøtekommende karakter, samtidig som tilbyggets fasader gir et mer arkitektonisk moderne og åpent uttrykk. Fasaden er delt inn i en åpen og lukket del. Den nedre delen består av en åpen glassfasade som henvender seg mot torget. Den øvre delen er kledd med tynne perforerte plater hvor variasjon i perforeringen danner et mønster. Kulturhuset er plassert mot nordøst i skråningen mellom Mo terrasse og rådhuset. I dag er dette et udefinert «hull» i den langstrakte byplanen langs Rv 4, og en barriere mellom rådhuset og resten av tettbebyggelsen. Med denne plasseringen kan kulturhuset bidra til å fortette og fullføre Nittedals byplan, og bli et viktig bindeledd i sentrumsbebyggelsen. Med et framskutt bibliotek mot øst vil kulturhuset kunne bli et viktig blikkfang fra RV 4 og godt synlig fra den lokal hovedgaten Mattias Skytters vei. Kirken er plassert mot vest på tomten i svakt skrånende kulturlandskap nedenfor Mo gård og med nærhet til kulturhuset. Kirken inngår derved i en mer åpen og parkmessig sone av tomten vest for rådhuset godt skjermet mot Rv 4. Kirken vil være meget godt synlig fra vest og fra bygda og Rv 4 fra syd. Tårnet vil være eksponert også mot øst. Begge byggene nedskaleres i «striper» i øst- vest retning for å tilpasse seg skala i omgivende bolig- og gårdsbebyggelse. Fakta: Tiltakshaver: Stovner Senter AS Arkitekt: Dyrvik Arkitekter AS Areal: 40 000 kvm Verdi: 1.3 milliarder kroner Sted: Oslo / Oslo Byggestart: Mars 2015 Fakta: Tiltakshaver: Nittedal kommune Arkitekt: L2 Arkitekter AS Areal: 6000 kvm Verdi: 160 millioner kroner Sted: Nittedal / Akershus Byggestart: Februar 2015 www.byggfakta.no 55 Fra Svenske FAKTA I Nod sammanförs lärande, akademi, forskning, kultur och näringsliv. Mitt i ett av världens största IT-kluster Atrium Ljungbergs mötesplats Nod i Kista är invigd. Belägen mitt i ett av världens största IT-kluster ska Nod vara Sveriges främsta mötesplats för innovation och kreativitet. Tekst: Jenny Marcuson Foto: Åke E:son Lindman “Nod är ett bra exempel på hur man kan skapa förutsättningar för framtidens innovationer“ 56 www.byggfakta.no I Kista strax norr om Stockholm står nu kontorskvarteret och mötesplatsen Nod färdigt för inflytt. Nod är en ny mötesplats för lärande, forskning och näringsliv och ligger strategiskt placerad mellan det äldre och det nya framväxande Kista. I Nod sammanförs lärande, akademi, forskning, kultur och näringsliv på en öppen, kreativ och dynamisk mötesplats. Syftet med Nod är att utgöra en brygga mellan de som bor, besöker och verkar i Kista samt tillföra nya verksamheter till området som kan utvecklas till ledande framtida världsföretag. Stockholms universitet med sin institution för data- och systemvetenskap (DSV) har tecknat ett tioårigt hyres avtal om 9 000 kvadratmeter och är därmed största hyresgäst i Nod. Genom sin etablering i Nod vill DSV stärka samarbetet med viktiga aktörer i regionen och samverkan med det omgivande samhället. Lokalerna skapar också nya möjligheter för en modernare undervisning. Också publika ytor Övriga hyresgäster är bland andra Stockholm Science & Innovation School, Cornerstone, Kista Science City AB, SenseGraphics, Indpro och Creant som alla flyttade in under sommaren 2014. Det finns också publika ytor med caféet och restaurangen Eatery, gymmet Member 24 och det digitala konstcentret Digital Art Center som är en del av DSV. I Nod finns ytterligare plats för små- och medelstora företag inom informations- och kommunikationsteknologi (ICT). Det sju meter höga entréplanet har en storskalig och robust karaktär. www.byggfakta.no 57 Nod består av ett storkvarter med en offentlig passage genom byggnaden. “Hur gräns snittet mellan forskning och samhälle kan organiseras rent rumsligt var en stor utmaning i projektet“ Flera aktiviteter har redan gått av stapeln i huset, bland andra en stor kunskapsfestival och lärandeverkstad som i mitten av september arrangerades av Atrium Ljungberg i samverkan med Riksutställningar och Kista Science City. Under september besöktes Nod av dåvarande IT- och energiminister Anna-Karin Hatt och dåvarande statsminister Fredrik Reinfeldt. Den 2. oktober arrangerades en invigningsceremoni där flera talare samlades på scenen. Miljöer i samverkan – Vi nöjer oss inte med att bygga hus utan vi vill skapa innehåll som gör skillnad och som bidrar med något i samhället. Genom att tidigt i processen arbeta tillsammans med aktörer inom akademi, näringsliv och staden har vi låtit goda idéer utvecklas och ta fysisk form. Det 58 www.byggfakta.no ligger i Atrium Ljungbergs DNA att arbeta på det här sättet och skapa miljöer i samverkan. Nod är ett bra exempel på hur man kan skapa förutsättningar för framtidens innovationer, säger Ingalill Berglund, vd Atrium Ljungberg. – Det är en lyx att få bygga och anpassa lokaler efter verksamhetens faktiska behov och förutsättningar. Det är min förhoppning att Stockholms universitets nod i Kista ska utvecklas till den plats som den är tänkt att vara och främja den samverkan som bedrivs mellan utbildning, forskning, näringsliv och kultur. Nod erbjuder allt vad universitetet kan önska sig, säger Astrid Söderbergh Widding, rektor vid Stockholms universitet. Nod är Triple-Helix i fysisk gestaltning, enligt arkitekten. – Hur gränssnittet mellan forskning och samhälle kan Tredimensionell fasad som skiftar i ljus och skugga. organiseras rent rumsligt var en stor utmaning i projektet, säger Ari Leinonen, vd för Scheiwiller Svensson arkitektkontor. En central eventhall Nod består av ett storkvarter med en offentlig passage genom byggnaden. I entréplan finns en central eventhall som omges av samlingssalar, restaurang och gym. De övre planen, gestaltade som en svävande huskropp, utgörs av en generell struktur som enkelt anpassas för skiftande behov över tid. Ur kvarterets mitt reser sig ett kompakt torn, den så kallade ”Boilern”, med lokaler som ger identitet åt mindre företag. En storskalig och robust karaktär Det sju meter höga entréplanet har en storskalig och robust karaktär, med tydligt markerade entréportar och stora glasade partier mot gatan. Eventhallen med svartmålade ytskikt, rå stålplåt och tekniktrossar ger känslan av en verkstad eller ett scenrum. Fasaden för de omgärdande övre planen har en långsträckt elegans med den horisontella delningen och rundade hörn. – Den tredimensionellt artikulerade fasaden bjuder på en sammanhållande lugn variation som skiftar i ljus och skugga, säger Olof Philipson, handläggande arkitekt för projektet. Kista Science City är en av Sveriges mest dynamiska och expansiva platser. Här finns ett världsledande kluster inom informations- och kommunikationsteknik med över 1100 IT-företag, 6300 studerande och många internationellt framstående forskare. En ny del av Kista Nod är det första kvarteret i en ny del av Kista. I närområdet kommer det även att byggas cirka 2 500 bostäder. Den nya bebyggelsen kommer att tillföra liv och rörelse även efter kontorstid. Olof Philipson framhåller samarbetet med Nivå landskapsarkitektur för att förankra byggnaden i stadsmiljön. – Många byggnader i Kista är slutna och hemliga. Vår vision har varit att Nod ska vara en öppen och inbjudande knutpunkt, avslutar han. “Många byggnader i Kista är slutna och hemliga. Vår vision har varit att Nod ska vara en öppen och inbjudande knutpunkt“ Håndverkertelt QUICK-UP www.obwiik.no t: 64 83 55 00 www.byggfakta.no 59 Den lange ferden i Gudbrandsdalen Fakta n 33 kilometer ny E6 bygges i ny trase fra Frya i sør til Sjoa i nord. n 5 milliarder ventes veiutbyggingen å koste. n 3,5 år byggetid. Veien ventes åpnet for trafikk før jul i 2016. De første planer forelå i 1969. n Det blir 2-feltsvei med midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger. n 6 bomstasjoner. Det vil antagelig koste 100 kroner å kjøre strekningen. n 2 store bruer. Harpe bru og Lågen bru. n 2 ettløpstunneler. Hundorptunnelen og Teigkampentunnelen (ved Kvam). 60 www.byggfakta.no n Veien legges 1 meter høyere enn 200 metersflommen. n Kostnadene fordeles 56/44 mellom statlige midler og bompenger. n 800 personer er direkte involvert i byggingen. v n To entreprenører på to ulike strekninger: Entreprenør AF Gruppen Norge AS og Entreprenørarbeidsfellesskapet E6 Implenia Aurstad ANS. Entreprisene er blant de største Statens vegvesen noensinne har tildelt. (Foto: Geir Olsen) www.byggfakta.no 61 Vegvesenets kunstprosjektleder, Kari Sundfør, på befaring sammen med kunstnerne Mai Hofstad Gunnes og Mikkel McAlinden. Bak går Margareta Bergmann under besøket på Kvam. Fire kunstnere i sving For å dokumentere utbyggingen er fire kunstnere hyret inn. – Å bruke kunsten for å dokumentere endringer, er en annerledes og spennende måte å gjøre dette på. Tekst og foto: Geir Olsen “Det blir store forandringer for folk i Gud brandsdalen“ 62 www.byggfakta.no I november leverte de sine forprosjekter. Dette spenner fra Drive In kino, bok- og billedprosjekter samt installasjoner. For det meste tuftet på film og bilder. Men også ispedd poesi. – Veldig spennende og artig, konstaterer Sundfør engasjert da vi var i kontakt med henne etter at forprosjektene var gjennomgått. D Landskapsforandringer et forteller landskapsarkitekt og planprosessleder Kari Sundfør i Statens vegvesen. De fire kunstnerne er Mikkel Magnus McAlinden, Lars-Andreas T. Kristiansen, Margareta Bergman og Mai Hofstad Gunnes. For ordens skyld nevnes at Vegvesenets egne folk stadig er i sving med kameraer for en mer tradisjonell dokumentasjon av utbyggingen. – Det blir store forandringer for folk i Gudbrandsdalen. Det blir svært interessant å se resultatet etter at disse kunstnere utenfra har sett på dette, og så satt det inn i en kontekst som vi ikke ville oppnådd bare ved hjelp av før- og etter bilder, sier Sundfør. De fire kunstnerne jobber nå parallelt med utbyggingen, og deres bidrag skal etter planen være ferdig til veiåpningen. Ikke vært med på lignende Spleiselag Margareta Bergman virker spent, og ikke minst interessert, der hun ser seg rundt på byggeplassen. – Vi samler informasjon og inntrykk. Jeg har ikke vært med på noe sånt tidligere, og jeg må innrømme at det er veldig spennende å være med på noe man ikke vet noen ting om, sier hun til Byggfakta. Kunstnerne var alle samstemte i at prosjektet er uvant spennende, mest fordi det hele er så åpent. – Det er ingen føringer. Og det gjør dette veldig interessant, berømmer Mai Hofstad Gunnes. – De mottar 300.000 kroner hver for jobben. Rammen på 1.200.000 ender trolig opp som et spleiselag mellom flere involverte. Som KORO (Kunst i offentlig rom), Norsk Kulturråd og Vegvesenet, forteller Sundfør. Forøvrig nevnes at det er oppnevnt to kunstkonsulenter fra Oppland Kunstsenter. Det er disse som har anbefalt de fire kunstnerne, og som følger opp kunstnerne i arbeidet. Dette er billedkunstner Eivind Slettemeås og skulptør Viel Bjerkeset Andersen. R ing www.byggsikkert.no Bygg Sikkert AS er et firma etablert i o Ås, Akershus. V s s S er et firma etablert i Ås, Akershus. Våre produkter er av meget god tysk i fokus kvalitet og er konstruert for brukere som setter onstruert for brukere som setter fokus på kvalitet og sikkerhet. dag! Er du på jakt etter betongtobb, pallegaffel, steinkasse eller andre Her er noen eksempler på våre produkter som finnes sempler anleggsartikler på våre produkter som finnes en rekke ulike størrelser og varianter: bør du ta kontakt medi oss. www.byggsikke www.byggsikke www.byggsikkert.no BYGG SIKKERT AS er forhandler av bygg- og anleggsutstyrFUNDAMENTERING! av BETONGFRI meget god tysk kvalitet og er konstruert for brukere som setter ASi Ås, er et firma etablert i Ås, Akershus. V Bygg Sikkert er etBygg firmaSikkert etablert Akershus. Våre produkter er av m For alle områder huset ditt! fokus på kvalitet ogAS sikkerhet. Kontakt oss rundt gjerne kvalitet og er konstruert forfokus brukere som setter fokus kvalitet og er konstruert for brukere sommer setter på kvalitet og sikkerh for informasjon: Vårt datterselskapet Bygg Sikkert Produksjon AS er produsent Herpå ervåre noenprodukter eksempler påfinnes våre Bygg Sikkert AS, produkter og leverandør av all type forskaling. Her er noen eksempler som i en rekkesom ulikefinnes større Brekkeveien 19b, 1430 Ås BETONGFRI FUNDAMENTERING! RÅBYGGTRAPP www.byggsikkert.no BETONGFRI • Midlertidig trapp +47 41 Tlf.: 67 02FUNDAMENTERING 21 HV UNre • Montering: • Spar penger tid og miljø For alle områder rundt huset ditt! én person-15 minutter • Enkel montering E-post: [email protected] t AS er et firma etablert i Ås, Akershus. Våre produkter er av meget god tysk Kontakt test oss • Kan monteres i • Ingen graving eller betong 3 etasjer r konstruert for brukere som setter fokus på kvalitet og sikkerhet. for mer infor • Perfekt til midlertidige installasjoner • Modulbasert holdb • Kan Fordi du aldri vetgjenbrukes hva du får ut av fundamentering, ulike størrelser og varianter: Bygg Sikkert bruk utvidbare bakkeskruer Brekkeveien fra BAYO.S • Plassbehov bare 80x160cm • Galvanisert stål • Trygt, sikkert og enkelt eksempler på våre produkter som finnes i en rekke Kontakt oss gjerne Gjerder KVALITET for mer informasjon: Gjerder SPAR PENGER Fordi du aldri vet hva Bygg Sikkert AS, du får ut av fundamentering, SPAR TID Curtain-Wall er et unikt patentert midlertidig veggsystem som er utstyrt med flammebruk utvidbare bakkeskruer Brekkeveien 19b, hemmende plastlaken som standard. Curtain-Wall er den hurtigste og mest effektive måten å kontrollere støv og å isolere et byggeprosjekt på. Systemet kan settes opp så fra BAYO.S raskt og enkelt at det ikke kun brukes til store, men også til små prosjekter. Tlf.: +47 41 6 E-post: post UNDER Lek Skur og drivhus DER? 1430 Ås Tlf.: CURTAIN-WALL fra håndtverker til sykehuset +47 41 67 02 21 E-post: [email protected] Skur og drivhus SPAR MILJØET Veggsystemet har et profesjonelt utseende, det er fleksibelt til alle former og størrelser, og kan brukes om igjen. Gjerder SIKKERHET DE HVA ER • Midlertidig veggsystem www.bayos.eu SPAR PENGER • Flammehemmende www.byggsikkert.no • Fleksibelt • Holder kulde og støv ute Kan brukes om igjen SPAR• TID Skur og drivhus Parasoll Lekeplassutstyr Terrasse/veranda Pergolaer www.curtainwallnorge.com SPAR MILJØET www.bayos.eu www.byggsikkert.no Curtain-Wall har hatt stor suksess i USA og er nå en del av standardutstyret til flere sykehus, hoteller, butikker og andre vedlikeholdsprosjekter i Europa. Veggsystemet er nå kommet til Norge, og ønsker din bedrift mer informasjon om dette, kontakt: Parasoll Terrasse/veranda Pergolaer Bygg Sikkert AS - Brekkeveien 19b, 1430 Ås - Tlf.: +47 41 67 02 21 - e-post: [email protected] Basketballkurv Ordfører i Nord-Fron, Olav Røssum, velger å fokusere på de positive sidene når det gjelder følgene av den etterlengtede utbyggingen. Ser nye muligheter Nord-Frons ordfører er klar over at E6utbyggingen vil bety mindre gjennomgangs trafikk gjennom Vinstra og Kvam. Men både han og de fleste frøningene velger å fokusere på mulighetene. Tekst og foto: Geir Olsen U tbyggingen medfører at veien legges utenfor både Kvam og Vinstra, men ordfører Olav Røssum ønsker ikke bare å problematisere dette. Veien betyr nye muligheter, og han ser positivt på å endelig få en tryggere vei og bedre bomiljø. Nord-Fron er den mest berørte kommunen i utbyggingen. Kommunen strekker seg fra Evjudalen, 64 www.byggfakta.no like nord for Harpefoss og helt til Sel grense, like sør for Sjoa. Bare positivt – Næringslivet er optimistisk, og fokuserer på mulighetene. Denne utbyggingen er noe vi alle har vært klar over, og ikke minst har ventet på, i mange år. Vi gikk inn i dette med åpne armer, smiler ordfører Røssum over kontorpulten i kommunehuset på Vinstra. – Bare se på disse planene, sier han og drar frem en skisse av det planlagte veiserviceanlegget i Lomoen rett vest for midtdalsbyen. – Dette er selve rosinen i pølsa. En betydelig mulighet, sier han og peker på flere planlagte detaljer på skissen, som viser døgnhvilefasiliteter for transportbransjen. Og stoppested for ekspressbusser, sykkel-, pendler- og langtidsparkering, motell, samt 60-80 oppstillings- plasser for vogntog. Også bensinstasjon med tilhørende fasiliteter og tilbud er under planlegging. – Vi skal ta godt vare på muligheten, få opp informasjonstavler og lokke turistene inn i vårt rike. Dessuten er de store områdene ved avkjøringen inn til Vinstra ubebygd. Her er flott utbyggingspotensiale for et handelssenter blant annet, sier han entusiastisk. Kvam er med Skal vi tro ordføreren ser innbyggerne i nordre del av kommunen også positivt på fremtiden. – Det er ikke like mye næringsliv i Kvam. Det var flere serveringstilbud til veifarende for noen år tilbake, forteller Røssum. Nå er det i hovedsak Sinclair, Statoil og Kiwi som er beholdningen i Kvam sentrum. I tillegg til Krigsminnesamlingen og stedets meget sjarmerende Ødegaardens bakeriutsalg og kafé – Vi har fått signaler om at de næringsdrivende vil fortsette på samme måte som tidligere, og at de mest sentrale i næringslivet i Kvam er positive til utbyggingen- og veiomleggingen. – Kvamværene er glade for at trafikken flyttes ut av boligområdet. Det blir flott, sier ordfører Røssum. Revitaliserer sentrum I tillegg er kommunen allerede godt igang med å gjøre sentrum på begge steder mer attraktive. De to I dag går E6 rett utenfor inngangspartiet til Sødorpsenteret på Vinstra. I bakgrunnen, på andre siden av Lågen, skimtes nye E6 som er i emning. storflommene de senere årene har ført med seg store inngrep og forandringer i Kvam. Her kan man trygt si at aldri så galt at det ikke er godt for noe. For Kvam ser bedre ut enn på lenge. Tragediene til tross. Men lengst er de kommet på Vinstra. Midt i sentrum har de nå anlagt det som kalles Palmerhaven; et friluftsamfi midt i sentrum, som er ment å bli byens samlingssted. – Dette er bare begynnelsen. Vi skal forskjønne sentrum ytterligere. Det skal bli en fryd å komme inn hit om noen år, lover Røssum. “Det er ikke like mye næringsliv i Kvam. Det var flere serverings tilbud til veifarende for noen år tilbake“ www.byggfakta.no 65 Vegvesenets nabokontakt Roar Holten og rektor Monika Solberg har funnet tonen i løpet av utbyggingen. Bak Harpefoss Barneskole ser vi anleggs maskinene som stadig dundrer forbi. En skulder å gråte på for berørte naboer Vegvesenets Roar Holten er naboer, grunneiere og alle berørte parters venn. – Er det noe man lurer på, er det kanskje smartest å ta kontakt med meg, reklamerer han om sin funksjon som nabokontakt. Tekst og foto: Geir Olsen “Vi vil gjerne være tilstede på folkemøter og andre til stelninger der folk er samlet“ H olten er vegvesenets liason til berørte naboer og andre som må hanskes med utbyggingen. Oppdraget er å informere og sørge for at belastningen blir så liten som mulig for de berørte. – Jobben er å sikre disse best mulig service, informasjon og behandling, utdyper han. Roser dølene – Jeg vil rose gudbrandsdølene. De er stort sett veldig høflige, og har stor forståelse for utbyggingen og hvordan den forløper. Deres oppførsel skyldes kanskje at mange av de jobber i anleggsbransjen selv, sier Holten. Som et eksempel på dette forteller han at en samtale fra en berørt part ofte starter med at vedkommende understreker at man setter pris på jobben som gjøres, før de går videre med sitt mer negative anliggende. Oppsøkende Et annet moment i hans jobb er av mer oppsøkende karakter. – Vi vil gjerne være tilstede på folkemøter og andre tilstelninger der folk er samlet. Det være seg på skoler, barnehager og hos grunneiere. Min oppgave er å være en formidler og tilrettelegger mellom naboer og Veg- 66 www.byggfakta.no vesenet. I praksis vil det si at jeg er ute og prater med folk. Det er viktig at vi er tilstede der det skjer, og ikke minst tar del i diskusjoner. Vi reduserer problemene når vi møter opp og viser at vi tar de på alvor. Det har en, skal vi si, støydempende effekt. Det har jeg fått tilbakemeldinger om fra mine kolleger, sier Holten. Mye skryt Gudbrandsdølene legger ikke skjul på at de setter pris på veiutbyggingen. – Veien er etterlengtet, og det virker som om folk synes det er flott at vi er her. Det er på Harpefoss Holten har vært mest involvert direkte med naboer. Harpefoss Barneskole og Barnehage har til tider hatt anleggsmaskiner i hopetall som nabo. Den utstrakte byggeaktiviteten her skyldes i hovedsak et stort veikryss med bru og byggingen av Harpe Bru like ved. – De har vært vitne til en lang prosess med mange tiltak. Vi har snakket sammen flere ganger i uken. Det store og overordnede tema har vært i forhold til sikkerhet. Vårt fokus har vært at dette skal være helt trygt og uten noen form for risiko, sier Holten. Egentlig gått greit Rektor ved skolen, Monika Solberg innrømmer at hun har vært skeptisk. – Det har vært ganske heftig å få et slikt prosjekt så tett på. Men det har egentlig gått greit. - Hva med forholdet til Vegvesenet? - Det er virkelig en vei å gå dette med nabokontakt jeg kan ringer etter behov. Det er flott at vi bare har én person å forholde oss til, skryter hun. Holten nikker og smiler. – Dette er slik jeg ordner opp. Jeg kjenner jo systemet, sier han. Lysdesign - Undervannsbelysning - Eksteriørbelysning - Spesialbelysning Lighting your surroundings! Akershus Festning Foto & Lysdesign: Erik Selmer Luminator AS ADR: Hvamsvingen 11, 2013 Skjetten TØRRE BYGG mEd TLF: 67 97 85 10 FAX: 63 84 28 31 E-POST: [email protected] WEB: www.luminator.no WiikHall Instant Arbeidstelt WiikHall Instant er en ny generasjon plasthall som dekker behovet for raske og fleksible overdekkingsjobber. Den solide og lette aluminiumskonstruksjonen heises raskt og enkelt på plass med lift eller kran hvilket betyr lave riggkostnader. O.B.Wiik har alltid et stort utvalg Arbeidstelt tilpasset varierende behov på lager for umiddelbar levering. Overdekking av eneboliger som rehabiliteres for vannskader. Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon. www.obwiik.no www.byggfakta.no 67 – I dette prosjektet ikke bygges så mye som én meter veistubb av noe slag, som det ikke er behov for, sier prosjektleder Øyvind Moshagen. Her foran et tjuetalls tsjekkiske betongarbeidere. Lang ferd mot ny vei Det bygges 34 kilometer vei i et jafs. Dermed regnes E6-utbyggingen i Gudbrandsdalen som det største enkeltstående veiprosjekt i Norge. 68 www.byggfakta.no Høy fart i bransjen tbyggingen er et eksempel på at det skal bygges mest mulig på kortest mulig tid. Men for kuriositetens skyld unner vi oss å ta med at planleggingen av traseen startet allerede i 1969. – Grovt sett finner vi igjen den samme korridoren fra 1972. Men uten tunneler, forteller prosjektleder i Statens vegvesen, Øyvind Moshagen, muntert. I anstendighetens navn skal det nevnes at traseen som nå baner seg frem, ble aktivt planlagt fra 2007/2008. Deretter kom stortingsvedtaket om bygging i 2013. Så bar det i vei. Første fase regnes å koste nær seks milliarder, og ventes ferdigstilt i god tid før jul 2016. Det kunne blitt billigere om man hadde kommet i gang før. – Entreprenørene har mer enn nok å gjøre, og som følge av dette har markedet blitt presset de siste årene. Dette medførte en stor kostnadsøkning for oss sist vinter og vår. Nå er det vi som blir presset på pris, forteller prosjektlederen. Beregninger viser at Frya-Sjoa-prosjektet blir fordyret i størrelsesorden 900 millioner. – I hovedsak grunnet markedet. Men også klimatilpasninger. Det har de siste års flomherjinger sørget for, forklarer han. For 2014 ble de tildelt 1,4 milliarder fra Statsbudsjettet. Neste år ligger det an til 1,5 milliarder. Størst Ringebu snudde Den pågående utbyggingen inkluderer åtte kilometer tunnel og tilsammen 60 forskjellige konstruksjoner, som bruer, trafikkmaskiner, faunapassasjer etc. E6-utbygginger er altså langt mer enn bare en veifremføring. – Få med at det i dette prosjektet ikke bygges så mye som én meter veistubb av noe slag, som det ikke er behov for eller som ingen trenger, understreker Moshagen. Veiprosjektet er det desidert største anleggsprosjektet i Gudbrandsdalen siden jernbaneutbyggingen på slutten av 1800-tallet. Utbyggingen mellom Frya og Sjoa er første del av E6-utbyggingen fra Ringebu til Otta, og regnes som det tredje største veiprosjektet i landet. Med størst menes som enkeltstående prosjekt. På tross av gigantutbyggingen garanteres skånsomme inngrep i naturen. – To år etter at veien er åpnet, skal turistene tro at den Et annet moment er at Ringebu har gjort helomvending i trasevalget. – Ringbyggingene har jo egentlig bestemt at traseen skulle være flomsikker. Det første trasévalget sikret dette. I etterkant har imidlertid kommunen gjort helomvending i saken, og valgt ny trase for strekningen Elstad-Gunstadmoen utenfor Ringebu sentrum. Denne legges lengst ut mot Lågen. Her er det er noe mange ikke er klar over; Den aktuelle traseen er ikke flomsikker. Og utbyggingen av denne delen kommer senere i gang enn først forutsatt grunnet det nye trasevalget, sier Moshagen. For å komme i kapp, måtte utbyggerne gjøre om rekkefølgen. – Vi kaster om på planene, dermed regner jeg med at vi totalt sett kommer i mål omtrent som beregnet, sier Moshagen. Siste fase av E6-prosjektet mellom Biri og Otta ventes å Tekst og foto: Geir Olsen “Grovt sett finner vi igjen den samme korridoren fra 1972. Men uten tunneler“ alltid har ligget der, og at den kun er reasfaltert, har prosjektleder i vegvesenet Øyvind Moshagen lovet ved flere anledninger. U starte tidligst i 2019, slik det ligger an i dag. Det gjelder altså de nevnte seks kilometerne forbi Ringebu. Samt strekningen Sjoa-Otta. Komplisert dalføre Øyvind Moshagen er ikke enig i at det er enklere å bygge vei på landet kontra i by. – He, he. Vi kan i alle fall fastlå at dette prosjektet har enorme utfordringer. Ikke minst i forhold til logistikk, sier han og nevner som eksempel utfordringene knyttet til å bygge seg rundt, under og over jernbanen. – Jernbanen er langt mer enn skinner. Det er mye infrastruktur å forholde seg til. I tillegg har klimaendringene medført at vi må bygge på en helt annen måte enn før. Se bare på stikkrennene som legges ned nå. Sammenlignet med de som Jernbaneverket og Vegvesenet la ned før i tiden, er det helt nye dimensjoner. Og det er det behov for. Tro meg, sier han og ser ut på høljeregnet utenfor vinduet fra brakken ved Ringebuhallen. Så peker han på et tydelig eksempel på ny dimensjonering nord for tunnelen ved Hundorp. Der er det lagt ned to rør á to meter i diameter. Og i tillegg et sensorsystem som fanger opp unormale situasjoner. Nedenfor mot Lågen er dette videreført under jernbanesporet. Ved siden av ser vi to eldre gjennomføringer. De er ikke halvparten av dimensjonen sammenlignet med de nye. De virker puslete. Men det holdt før i tiden. 60 konstruksjoner – Inngrepene i Gudbrandsdalens flotte natur ser brutale ut nå, medgir Moshagen. Men han lover at det er fokus på at alle skal være stolte når veien står ferdig. Inngrepene skyldes ikke minst behovet for et stort antall konstruksjoner. Disse skal sørge for trafikksikkerhet, faunatiltak og ikke minst vannhåndtering. – I tillegg til selve veibyggingen og de to tunnelene har vi flere store konstruksjoner. I første rekke de to bruene Harpe bru ved Harpefoss og Lågen bru ved Kvam. Det er fem store veikryss; Frya, Haråefoss, Vinstra, Kvam og Sjoa. Og to faunapassasjer, i tillegg til alle større og mindre overgangsbroer, tekniske bygg og konstruksjoner for vannhåndtering, sier Moshagen. – Faunapassasjer? – Ja, for å ivareta dyrenes leveområder og trekkruter etablerer vi sikre krysningspunkt. Først og fremst består dette av to store viltoverganger som skal lede viltet der det er dyretrekk. Den ene bygges ved Harpefoss. Den andre like før Sjoa. I begynnelsen av november ble passasjen ved Harpefoss støpt. I løpet av 40 sammenhengende timer ble 2500 kubikk betong fordelt ut over den gigantiske overgangen. – Det nærmer seg vel offshore dette her, sier Moshagen om dimensjonene. “Jernbanen er langt mer enn skinner. Det er mye infrastruktur å forholde seg til“ Franske regler For Harpe Bru sin del er det lagt et fransk regelverk til grunn for utbyggingen. – Det er fordi det ikke har vært bygget noe slik i Norge tidligere, sier Moshagen. Det finnes 60 slike broer på verdensbasis. Harpe Bru blir 330 meter med hovedspenn på 100 meter. – Det blir den råeste, fastslår Moshagen. Broen ved Kvam blir en mer tradisjonell skråkabelbru. Men også denne er utfordrende å bygge. I tillegg nevnes at det også bygges to nye bruer for jernbanen. Også disse ved Kvam og Harpefoss. Men jernbanen kommer fortsatt til å følge østsiden av Lågen, slik som før. Kjøreplater Meget høy kvalitet Kjørematter i størrelse 244x110 cm, 12,7 mm tykk, vekt 40 kg per stk. Mattene lenkes sammen til ønsket lengde og bredde med stålklips. Bæreevne opptil 60 tonn. Typiske bruksområder: • Kirkegårdsgraving • Idrettsarenaer • Beskyttelse mot tungt utstyr • Midlertidige veier • Gangveier • Sceneområder Pris pr. km2 kr 799,- eks. mva Lagringspall i stål kr 5450,-. Beregnet til 30 plater. Lagervare. Skedsmo 64 83 55 00 Trondheim 72 59 64 00 [email protected] www.obwiik.no www.byggfakta.no 69 Kuben yrkesarena er Oslo kommunes storsatsning på yrkesfag, og samler om lag 2000 daglige brukere. Teknologisenter åpnet ved Kuben Kuben kurs- og teknologisenter (KKT) er etablert som selvstendig enhet ved Kuben yrkesarena. Teknologisenteret er utstyrt med ulike tekniske installasjoner myntet på yrkesfagopplæring. “Senteret har som mål setting å være i kontinuerlig takt med dagens og morgendagens byggetekniske forskrifter“ 70 www.byggfakta.no D et unike med teknologisenteret, sier pressemeldingen, er at installasjonene og modulene bygges opp i nært samarbeid med bransjene. KKT skal dekke kompetansebehov i offentlig og privat sektor som bygger på praktisk øvelse i kombinasjon med teoretisk kunnskap. Mandag 1. desember ble teknologisenteret ved Kuben yrkesarena offisielt åpnet. Teknisk koordinator for teknologisenteret og lærer ved Fagskolen Oslo Akershus, Torbjørn Wikestad Engel, tror at teknologisenteret vil bli verdifullt for byggebransjen. Han peker på at senteret er unikt i det at fagfolk på tvers av sine disipliner kan samhandle og få innsikt i ulike sider av tekniske anlegg. – Det overordnede perspektivet i mange byggeprosjekter er ofte mangelfullt. Vi mener at teknologisenteret kan presentere et grensesnitt mellom fagene, opplyser Engel, og videre at det fortløpende utvikles ny teknologi som krever ny kompetanse. – Senteret har som målsetting å være i kontinuerlig Håndverkertelt QUICK-UP www.obwiik.no t: 64 83 55 00 Interiørbilde fra glassgangen i Kuben. takt med dagens og morgendagens byggetekniske forskrifter. Kompetanseheving hos fagfolk og bransjene er vårt viktigste oppdrag, sier Engel. Dette tilbys • Et seksjonert teknologisenter med modulene • Bioenergimodul – fyringsteknologi og fornybare energikilder • Betonglab – (under utvikling) kjemisk og mekanisk prøving av byggematerialer • Varmepumpemodul – (under utvikling) bergvarmesentral koblet mot ventilasjonsaggregater, luft-vann varmepumperigger på hjul • Ventilasjonsmodul – (under utvikling) 2 industristandard ventilasjonsaggregater, 3 kanalnett over to etasjer med CAV og VAV løsninger • Trillevegger – kjørbare trillevegger med: villaventilasjon, gulvvarme, viftekonvektorer, radiatorer, komplett vannbårent varmeanlegg, markvarme m.m. • Åpent læringsareal – for kurs på trillevegger • Undervisningsareal med pulter og smartboard • Passivhus brakke med datalogging av fuktsensorer i veggene, og dobbel glass fasade med automatisk lufting • Prosjektorer på hjul som kan projisere bilder fra veggene, fra f.eks. webgrensesnitt i ventilasjonsaggregat m.m. med næringslivet. Kubens mål er å øke rekrutteringen og heve statusen til yrkesfagene i Oslo, samt å møte næringslivets behov for fremtidig arbeidskraft og kompetanse. Kuben yrkesarena har sin styrke i å være et møtested og arena for fagfolk og bransjer på tvers av ulike nivåer. Om Kuben yrkesarena Kuben yrkesarena er Oslo kommunes storsatsning på yrkesfag, og samler om lag 2000 daglige brukere: elever, studenter, lærlinger, lærere og næringsliv. Kuben yrkesarena består av Kuben videregående skole, Fagskolen Oslo Akershus, Lærlingsenteret for byggfag og Kuben kurs- og teknologisenter. Kuben åpnet høsten 2013 og vant Oslo bys arkitekturpris 2014. Yrkesarenaen har som mål å være et samlingspunkt for yrkesfagene i Oslo og Akershus, og en spydspiss innen både skoleutvikling, videreutdanning og samarbeid www.byggfakta.no 71 På lovlig vis Når sameiet pusser opp Tekst: Senioradvokat Finn Eirik Winther FØYEN ADVOKATFIRMA DA S tore beløp kombinert med lav kompetanse i sameiet er ikke uvanlig ved oppussings- og rehabiliteringsprosjekter i boligsameiet. Hvem avgjør om det skal utføres? Finn Eirik Winther. Spørsmålet er regulert i eierseksjonsloven. Loven skiller mellom vanlig forvaltning/vedlikehold og mer ekstraordinære arbeider. Styret treffer beslutninger om å igangsette mindre omfattende arbeider, mens sameiermøtet bestemmer om annet arbeid skal skje. For borettslag gjelder i all hovedsak de samme regler for hvilke vedtak som skal treffes av styret og hvilke som må behandles av generalforsamlingen. En god regel for ethvert sameiestyre er å forelegge spørsmålet om vedlikehold som kan tenkes å gå ut over ordinært vedlikehold og finansieringen av det for sameiermøtet. Man unngår da problemstillinger om beslutningsmyndigheten. Det er hensiktsmessig at sameiermøtet gir fullmakt til styret til gjennomføring av prosjektet og finansiering. Hvilke oppdragstakere engasjeres? Innhent anbud fra minst tre entreprenører. Befaring med de aktuelle gjennomføres etter en skriftlig beskrivelse av de arbeider som ønskes utført. Alle skriftlige tilbud må for å kunne sammenliknes omfatte både stillaser, priser inkl. mva. og samme ferdigstillelsestidspunkt, uten spesielle forbehold av noen art. Ved særlig omfattende arbeider, større kontraktssummer, tekniske forhold e.l. bør en prosjektleder engasjeres. Ved sammensatte entrepriser kan det være hensiktsmessig for sameiet å unngå koordineringsansvar og oppfølging både av rørlegger, elektriker, betongleverandør og tømrer. Totalentreprise kan da benyttes. Totalentreprenøren inngår avtale med sameiet om levering av et sluttprodukt og knytter selv til seg underentreprenørene. Et påslag for det ekstra arbeid han pålegges og den ekstra risiko han løper ved å stå ansvarlig for andres arbeid må påregnes. Hvilken type avtale bør inngås? Full avtalefrihet eksisterer. Bustadoppføringsloven gjelder kun ved oppføring av sameiet, ikke ved rehabilitering/nybygg. De avtaler som benyttes av entreprenørene er ofte basert på en standard på området. Eksempelvis NS 8405 for alminnelige byggeoppdrag. Tilsvarende standarder finnes innenfor totalentrepriser og for konsulenttjenester. NS-avtaler er utarbeidet av representanter for både byggherren og entreprenøren, og bestemmelsene gir 72 www.byggfakta.no derfor balanserte løsninger. Sameiet har normalt ikke kompetanse til å vurdere alle kontraktsbestemmelsene. Ved større prosjekter anbefales derfor å kontakte en advokat som kan sikre sameiets interesser. Hva bør reguleres i avtalen? Viktige forhold slik som priser, hva arbeidene skal bestå i, ferdigstillelsesdato m.m. kan bli oversett av den ukyndige. Sameiet gjør klokt i å legge til grunn en NS. Særlig viktig er arbeidsbeskrivelsen. Når på døgnet arbeidet skal utføres, spesiell varsling ved støyende arbeider, hvem sameiet skal forholde seg til under utførelsen, tilgang til og betaling for byggestrøm, ferdigstillelse av balkongarbeidet til våren kommer osv. kan være viktig for et sameie å få regulert. Styret har ansvaret for at avtaler sikrer sameiets interesser. Oppfølging av oppdragstakere Avtalen bør ha bestemmelser om hvem henvendelser skal rettes til hos partene og vedkommendes kontaktinformasjon. Én person i sameiet må ha det overordnede ansvar for kommunikasjon. Avvik i arbeidet må straks meldes til entreprenøren. En rekke diskusjoner oppstår fordi det er uklart hva som er uttalt og lovet. En kort oppsummerende e-mail etter en samtale er fornuftig. Begge parter bør også konsultere en advokat dersom det oppstår uenighet. Konflikter kan eskalere ved ukritisk bruk av advokater til å løse selv de minste uenigheter. Partene er tjent med å ikke benytte advokat til kommunikasjon utad. Mangler og oppfølging av krav Reklamasjonsfrister. Reklamasjonsfristen gjelder fra mangelen oppdages til det reklameres. Formuleringer i NS og lover er «straks», «uten ugrunnet opphold», «innen rimelig tid» o.l. Det beste råd som kan gis er: Ikke vent med å reklamere, men gjør det snarest mulig etter at en mangel er oppdaget. Det gjelder også en frist fra overtakelse til reklamasjonen fremsettes. Denne er normalt 5 år. Foreldelsesfrister. Foreldelsesfristen er tre år fra overtakelse av arbeidene. Er mangelen oppdaget etter at foreldelsesfristen har utløpt, vil det løpe en tilleggsfrist på ett år. Avbrudd av foreldelsesfristen skjer ikke ved reklamasjon til entreprenøren, men kun ved en forliksklage eller stevning til retten. Overtakelsesprotokoll med mangelsanmerkninger og avtalt frist for utbedring må føres. Bilder tas både før og etter at arbeidet er utført, samt dersom det oppdages mangler. NISSAN WORKING STAR EDITION PROFFVERKTØY Nissan Working Star Edition er en serie med proffverktøy for deg som har bilen som en viktig del av arbeidshverdagen. Uansett størrelse på behovet, har vi en bil for deg. NISSAN NV400 NISSAN NV200 NISSAN NAVARA • Førermiljø med plass til alt • Varerom fra 8 - 17 m3 • Lastelengde opptil 4,4 m • Motorer fra 110 - 165 hk • Klassens største varerom på 4,2 m3. • 110 hk • Ryggekamera • Regnsensor • 144 hk, 350 Nm, 4x4 • Differensialsperre • Cruise control • Stigtrinn Fra 268 Fra 145 WORKING STAR EDITION 300 kr eks. mva. WORKING STAR EDITION 500 kr eks. mva. WORKING STAR EDITION Fra 236 700 kr eks. mva. Alle Working Star Edition modellene kommer med standardutstyr som ESP, airbag for både fører og passasjer, aircondition, sentrallås, elektriske vinduer og sidespeil og radio/CD med Bluetooth. Bli bedre kjent med Working Star-modellene på nissan.no Prisene gjelder til 31.12.2014. Leveringsomkostninger kan tilkomme. Det tas forbehold om feil eller mangler i annonsen. SINTEF Byggforsk Stående kledning på høye vegger uten skjøting. (Foto: SINTEF Byggforsk) Unngå å skjøte stående trekledning Norge har lang tradisjon for bruk av utvendig trekledning. Forventet teknisk levetid anslås til minst 40-50 år. Likevel oppstår alvorlige råteskader på relativt nye kledninger. Årsaken er ofte unødig bruk av skjøting av kledningsbord på stående kledning, eller feil utførelse. Helst bør man unngå skjøting av trepanel på værutsatte veggflater. Tekst: Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk S tående trekledning brukes mye. På nybygg og ved utskifting av kledning på gamle bygninger er det en forutsetning at kledningen monteres som en utlektet, luftet og drenert kledning. Kledningen skal fungere som veggens regnskjerm, og bør derfor alltid være så tett som mulig mot inntrengning av regnvann. Innenfor lufte- og dreneringsspalten ligger vindsperresjiktet. På den måten oppnår man en «totrinns» tetning mot regn og vind. Dette gir en så klimarobust løsning at den kan benyttes over hele landet. Skjøting innebærer risiko Vanligvis vil det være mulig å få tak i kledningsbord 74 www.byggfakta.no på inntil 5-5,5 meters lengde. Hvis veggene er høyere enn dette, kan det være aktuelt å vurdere å skjøte kledningen. Dette er uheldig. Skjøtene utgjør en svakhet, og gir risiko for fukt- og råteskader. Årsaken er at vann suges kapillært opp i endeveden i skjøtene. Skjøter plassert langt nede på fasaden får størst vannbelastning og dermed størst skaderisiko, fordi alt vannet renner ned langs fasaden. Med overflatebehandlet (malt, beiset) kledning, vil denne fuktigheten stort sett bare ha mulighet til å tørke ut mot hulrommet bak kledningen. En slik uttørkingsprosess går langsomt. Det gir mulighet for utvikling av råte i endeveden. Risikoen for at overflatebehandlingen sprekker opp og løsner er stor. Oppsprekking og synlige skjøter Dette er bakgrunnen for at vi i Byggforskserien advarer mot å skjøte stående trekledning. I anvisningene står det at «lengdeskjøt av kledningsbord bør unngås så langt det er mulig». Denne anbefalingen gjelder også ubehandlet trevirke. Endeskjøt på ubehandlet stående trekledning vil også gi mulighet for fuktoppsug i endeveden og risiko for oppsprekking og skjemmende synlige skjøter. I stedet for å skjøte kledningsbordene, vil en teknisk sett bedre løsning være å dele opp veggen med horisontalt bånd (for eksempel vannbord) utenfor etasjeskille, slik at man kan benytte hele bordlengder uten skjøter. Husk klaring mellom kledning og vannbord/beslag. Hvis skjøting ikke kan unngås Hvis man, til tross for ovennevnte råd, likevel velger å skjøte kledningsbordene bør følgende retningslinjer følges: Bordendene skjåskjæres og skjøten plasseres på underliggende horisontalt spikerslag (se figur). Endeveden må mettes med flere strøk grunning «vått-i vått» og forsegles med overflatebehandling før den monteres (gjelder også kledning som skal stå ubehandlet). Skjøting av stående trekledning. Viser skjøt i overligger i en «tømmermannskledning» på ikke værutsatt sted. Ill. Byggforskserien 542.101 Stående trekledning På den måten forebygger man fuktoppsug i endeved. Eventuelle skjøter må plasseres så høyt som mulig opp på fasaden. Da vil skjøtene få minst vannpåkjenning. I tillegg kan skjøtene få en konstruktiv beskyttelse i form av eventuelle takutstikk. Bord som skjøtes bør ha margsiden vendt mot samme side. Det vil hindre at bordene «kuver» hver sin vei, og man unngår unødig oppsprekking av skjøter. Margsiden bør vende ut. Les mer: Byggforskserien 542.101 Stående trekledning Fakta Det er fullt mulig å redusere omfanget av byggskader og prosjekteringsfeil i Norge, og dermed oppnå økt kvalitet og produktivitet. Kunnskap og kommunikasjon er sentrale stikkord. Systematisk kunn¬skapsformidling og erfaringstilbakeføring kan gi samfunnsøkonomiske besparelser i milliardklassen. SINTEF Byggforsk ønsker med artikkelserien «Unngå byggskader» å fokusere på temaene byggkvalitet, byggskader og byggeprosess. Artikkelserien vil formidle råd om hvordan man sikrer bruk av riktige løsninger, materialer og konstruksjoner med Byggforskseriens anvisninger som fundament. Byggforskserien – Byggenæringens kvalitetsnorm Byggforskserien er en komplett kilde til byggetekniske løsninger, og inneholder tilrettelagte erfaringer og resultater fra SINTEF Byggforsks egen og byggenæringens praksis og forskning. Anvisningene tilfredsstiller funksjonskravene i Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) – og er et sentralt verktøy for å sikre at norske bygninger utføres i samsvar med forskriftene. Se http://bks.byggforsk.no/ www.byggfakta.no 75 – Skepsisen til elbil var på mange måter ubegrunnet, og nå kunne jeg faktisk tenkt meg en elbil som «nummer to-bil», privat, sier Kvam. Overvant el-skepsis – Hadde jeg hatt hyppige kunde- og grossist besøk i løpet av en arbeidsdag, ville jeg kanskje ha lagt meg til en defensiv, «Driving miss Daisykjørestil», smiler rørlegger Jahn Olav Kvam hos Imtech AS i Oslo. Tekst: Bjørn Laberg “Det er stor nysgjerrighet rundt denne bilen, og det er morsomt å se at såpass mange har fått en liten ahaopplevelse bak rattet“ 76 www.byggfakta.no I to uker har Kvam testet Nissan e-NV200 for Byggfakta og VVS aktuelt. – Da jeg fikk beskjed om å kjøre elbil som arbeidsbil, må jeg innrømme at jeg ble både skeptisk og kritisk. Etter to uker bak rattet, kan jeg ikke si annet enn at opplevelsen har vært positiv. Skepsisen var på mange måter ubegrunnet, og nå kunne jeg faktisk tenkt meg en elbil som «nummer to-bil», privat, sier Kvam. – Kunne Nissan e-NV200 vært en «nummer en-bil» på jobben da? – I vårt tilfelle, som er et firma med en viss størrelse, og hvor vi har prosjekter sentralt i Oslo og omegn, over lengere perioder, ville det vært fullt mulig. For min del har jeg nå over lang tid jobbet med et større renoveringsprosjekt på Kampen skole. Her har jeg hatt tilgang på lading hele dagen, rett i nærheten av skolen. De få turene til grossistlager ble derfor uproblematis- ke, når det gjelder batterikapasitet, sier Kvam. Hans arbeidskollegaer på Kampen-prosjektet, har ikke vært sene om å låne bilen ved behov. – Det er stor nysgjerrighet rundt denne bilen, og det er morsomt å se at såpass mange har fått en liten aha-opplevelse bak rattet. At det er en sprek og morsom varebil, er det liten tvil om, sier han. Tilnærmet kø-fri – En støyfri og tilnærmet kø-fri hverdag i kollektivfeltet, var ikke å forakte, men det burde absolutt vært flere hurtigladestasjoner i byen. Dessuten har man nå begynt å skjerpe inn på tilgangen til kollektivfelt. I nye veiprosjekt, som Bjørvika, må man stampe i køen, elbil eller ikke, understreker han. I Nissan e-NV200 er batteripakke og elektriske kraftoverføringer hentet fra bestselgeren Nissan Leaf. Batteripakken på 24 kwh er riktignok modifisert for å få plass under lastegolvet. Produsenten oppgir en batterirekkevidde på cirka 170 kilometer, avhengig av både kjørestil, hastighet og årstid. Batteriet kan lades over natten ved å bruke 10 eller 16 Ampere, eller man kan benytte 32 Ampere og redusere tiden til 4 timer vs 16 Ampere, dersom man velger modellen med 6,6 kW lader. Med CHAdeMO DC 50 kW hurtiglader kan man lade batteriet fra 0-80 prosent på bare 30 minutter. Nissan e-NV200 har skyvedører på begge sider og stor åpning bak, og selskaper som FedEx, Coca-Cola og IKEA skal ha deltatt aktivt i testingen for å sikre gode bruksegenskaper. Krøp til korset – Min erfaring var at realistisk rekkevidden nok ligger på drøyt halvparten av hva produsenten oppgir. Den har riktignok en Eco-funksjon som struper inn på gasspådrag, og gir en mer energigjerrig kjørestil, samtidig som effekten på varmeapparatvifte og andre «strømtyver» reduseres for å spare batteri. Minuset ved dette var at siderutene dugget over, noe som var et irritasjonsmoment. Bortsett fra dette, var det lite å sette fingeren på. Uten Eco-modus innkoblet, fungerer den som en «helt vanlig» bil. Den har en utrolig kjapp akselerasjon, noe som absolutt ikke er noen bakdel i bytrafikken. Samtidig er den i mine øyne en ren bybil. Jeg testet den på E6, fra Oppsal, med Sarpsborg som mål for turen (cirka 6.5 mil). Når man passerer 50-60 km/t blir energiforbruket markant høyere, og rekkevidden, som displayet gir god oversikt over, reduseres tilsvarende. Da var det bare å krype til korset, slakke på gassen, og se trailere og busser suse forbi seg. Det satt lagt inne, det må jeg nok innrømme, smiler han. – Målet var å nå fram til hurtigladestasjon i Sarpsborg, men jeg valgte å ta litt «påfyll» i Greåker, for å være på den sikre siden. Litt spretten – Som sagt kommer nok Nissan e-NV200 mer til sin rett i bynære områder. Selve kjøreopplevelsen vil jeg beskrive som både komfortabel og overraskende positiv, Man sitter forholdsvis høyt over veibanen, instrumenteringen er enkel og logisk plassert. Et lite minus er at fjæringssystemet på bakvogna oppleves i overkant «sprettent» uten last. Fartsdumper måtte derfor passeres med forsiktighet. Svingradius var veldig god. Lastekapasiteten er bra (4.2 kubikkmeter), og med takstativ, noe testbilen ikke var utstyrt med, er dette en fullgod rørleggerbil i mine øyne. For små firma, ute i distriktene, som kanskje må rundt på 6-7 forskjellige oppdrag i løpet av en arbeidsdag, blir nok problematikk rundt lading og rekkevidde en faktor som taler i mot, men for min del var dette en ypperlig arbeidsbil i Oslo, sier Jahn Olav Kvam i Imtec avslutningsvis. I Norge finnes det rundt 80 hurtigladere og det er forventet større utbygging i år. Nissan og KIWI samarbeider for øvrig om prosjektet «Grønn parkering», som innebærer omfattende utbygging av infrastruktur for hurtiglading. Hurtigladerne vil tilby multilading, det vil si ulike ladeløsninger, og vil kunne brukes av de aller fleste modeller på markedet i dag. Fakta Jahn Olav Kvam har, på bakgrunn av drøye to uker bak rattet, gitt Nissan e-NV200 følgende skussmål, på en skala fra 1-10, hvor 10 er best: n Plass/komfort: 7 n Innvendig støy: 9 n Innlastningshøyde: 8 n Størrelse på åpning, bakdør, sidedør / skyvedør: 8 n Mulighet for taklast / hengerfeste: 5 n Stabilitet: 9 n Svingradius: 9 n Mulighet for å se i blindsone: 5 n Ladestasjon / tilgjengelighet: 7 n Kjørelengde per lading: 7 n Ladetid: 9 www.byggfakta.no 77 Produktnyheter Produktene presentert under produktnyheter er ikke testet av redaksjonen, men basert på pressemeldinger og nyhetsbrev fra produsenten. Disse kan sendes til redaksjonen: [email protected] Nesten vektløs Ny, norsk settemasse Panasonic presenterer en ny, ultralett Toughbook til de hardtarbeidende. Toughbook CF-LX3 er utstyrt med en stor 14” skjerm, Windows 8.1 Pro operativsystem, 14 timers batterilevetid og veier kun 1,26 kilo, samtidig som den beholder Toughbooks berømte robusthet. PC’en er utstyrt med 10 prosent større skjerm enn en bærbar på 13”, men er rundt 10 prosent mer kompakt enn en tradisjonell 14” bærbar PC. Med en rask oppladningstid på kun tre timer, har den bruk for mindre hvile enn selv den travleste medarbeider. For å imøtegå både de nye retningslinjene i kommende håndbok N200, og få en enda bedre tilpasning til norske forhold, har Betomur AS utviklet eget norskprodusert settemasse for naturstein: BETO naturSERIEN. Produsenten mener de gir en vesentlig bedre kontroll over dimensjonering av belegget og valgmuligheter, blant annet med hensyn til permeabilitet. Naturstein satt i dette systemet kan bære en last som er minimum 15 ganger høyere enn om hver stein skulle bære lasten alene, som f.eks. ved løse fuger. Nå kan bærelag, steinsetting og fuging skje «vått i vått» – og arbeidet kan skje suksessivt uten å komme i konflikt med andre aktiviteter på installasjonen. Nytt, toveis og trådløst Blant trådløse styringssystemer skiller eNet seg ut med sine dimmeegenskaper, også av LED. Resultatet er dimmere som starter allerede ved minimumsbelastning så langt ned som til 7W – uten blafring. Også DALIanlegg kan styres med eNet, som også har egne dimmere for nettopp dette. eNets DALI-dimmer kobles direkte til armaturet og kommuniserer trådløst med veggsendere eller fjernkontroller fra eNet. Dette betyr videre at utskifting fra dimbar armatur til DALI-armatur lar seg gjøre uten å trekke nye DALI-ledere. Fleksibel og sensibel Den nye SensEye varme- og røykdetektoren er utviklet for størst mulig fleksibilitet gjennom hele livslengden, fra prosjektering, ved installasjon og oppstart, og i løpet av service- og vedlikeholdsperioden. Varmesensor for temperaturklassene AIR, A2S, BS og CS. Røyksensoren har fem ulike følsomhetsinnstillinger. Kombinert sensor (varme og røyk) har kombinasjoner av alle temperaturklasser og følsomheter for røyk. Multikriteriasensoren kombinerer målinger fra varme og røyk for å utløse alarm. Klær på batterier Arbeid ute betyr ofte arbeid i vind, regn og minusgrader. På grunn av DEWALTs varmejakker får brukeren beskyttelse og varme hele dagen. Klærne drives av DEWALTs XR® Li-Ion batterier som har lang brukstid. Tre varmesoner gir kontinuerlig varme, og temperaturen reguleres enkelt med en kontrollknapp i jakken. Skallet i jakken er av bomullstwill som beskytter mot regn, snø og vind. Jakken har lengre rygg og fleeceforet krage som gjør den ekstra komfortabel. Foruten å gi viktig varme har jakken to USB-uttak, noe som gjør at brukeren kan lade f.eks. mobilen. 78 Produktnyheter Mer kraft og mindre vibrasjoner Dette er den første maskinen fra Hilti som er utstyrt med den innovative HiDrive teknologien som har tre spesielle egenskaper; elektronisk datastyring, høyeffektivitets motor og dynamisk overføring. Den innebygde datamaskinen fungerer som verktøyets kontrollsenter. Dette beskytter TE 1000 AVR fra svingninger i strømspenning, og overvåker kontinuerlig motoriske funksjoner og strømstyring. Maskinen er utstyrt med en høyeffektivitets, børsteløs, SR-motor som leverer maksimal effekt med minimal vekt. Den dynamiske overføringen mellom girkasse, slagmekanisme og meiselholder er justert for å overføre 26 joule slagenergi. Maskinens bevegelige deler er også fordelt på tre lukkede smørerom for å hindre at betongstøvet trenger inn. Talevarsling for det meste Honeywell Life Safety lanserer Variodyn, et kompakt og modulært talevarslingssystem, der produsenten mener å ha tatt steget videre ved å tilby et system som er modulært og skalerbart fra den minste applikasjon til store komplekse bygningsmasser. Funksjonsmessig tilbyr utstyret en rekke funksjoner som gjør at talevarslingssystemet dekker mange andre formål i bygget. Det kan også tilpasses spesielle krav for ulike typer bygg som skoler, hotell, kjøpesentre, offentlige bygninger og kontorer. Verdens første håndholdte kappemaskin med batteri Nye Stihl TSA 230 er verdens første batteridrevne kappemaskin med en 230 millimeter kappeskive, og med en vekt på bare 3,9 kg. Det er en utslippsfri kappemaskin som kan brukes både inne og ute. Den er standardutrustet med vannkobling, og har også tilleggsutstyr for å koble til en støvsuger, slik at man sørger for en effektiv oppsamling av støvet under kuttingen. Kappemaskinen har en kuttedybde på 70 millimeter, og kappeskivebeskyttelsen er av magnesium og er både lett og robust. EC-motoren henter ut 55 prosent mer av batteriet samtidig som den øker batteriets levetid med opp til 70 prosent, i følge produsenten. Vindsperre for Norden Monier lanserer Divowind diffusjonsåpen vindsperre for vegg, spesielt utviklet for det nordiske klimaet. En god vindsperre er nødvendig for å hindre luftlekkasjer og transportere fukt bort fra konstruksjonen. Den er rask og enkel å montere, samt noe transparent, slik at lys slipper igjennom og stenderne er enkle å lokalisere. Produktet er testet og godkjent av SINTEF Byggforsk og oppfyller kravene til brannforskrifter, dampåpenhet, vanntetthet og lufttetthet. Divowind kan også brukes i ventilerte takkonstruksjoner. Legges da direkte på taksperrene med 50 mm luftespalte over. Ekstremt kompakte stikksager Bosch lanserer to nye akku-stikksager for mer fleksibelt arbeid på verkstedet og byggeplassen. GST 18 V-LIS Professional er den første trådløse 18 V-stikksagen fra Bosch med tradisjonelt håndgrep, mens GST 18 V-LIB Professional er en optimert bøylegreps-stikksag. Stikksagen har en optimert konstruksjon for sagning nedenfra, og er derfor spesielt godt egnet til å lage utskjæringer i bordplater uten ujevne kanter. Den sikrer komfortabel håndtering under arbeidet, da stikksagen, med en lengde på kun 282 mm og en vekt på 2,4 kg er den mest kompakte akku-stikksagen i 18 V-klassen. Forsenkningen på håndtaket gjør det mulig for håndverkeren å jobbe tett på arbeidsemnet. Maskinen har god ergonomi og kan styres mer presist, takket være den smale grepsomkretsen. www.byggfakta.no 79 Produktnyheter Produktene presentert under produktnyheter er ikke testet av redaksjonen, men basert på pressemeldinger og nyhetsbrev fra produsenten. Disse kan sendes til redaksjonen: [email protected] Første A-merkede ansiktsvern Honeywell Safety Products har lansert Turboshield, det første A-merkede ansiktsvernet på markedet. Hjelmadapterens patenterte, dobbelthengslede system gjør at visiret kan gli tilbake atten 18 cm for bedre balanse og vektfordeling mens klaring over hodet øker med opptil 10 cm. Designen holder også sporene for tilbehør åpne, for kompatibilitet med annet personlig verneutstyr. En integrert brem sikrer en passform uten gliper og ekstra beskyttelse mot partikler ovenfra. Det torisk formede visiret gir utmerket optikk, økt synsfelt og 50 prosent mer dekning av haken enn tradisjonelle sylindriske visirer, uten behov for plasskrevende utstyr. Batteridrevet og støvfri boring Milwaukee kommer nå med to nye kraftige 18V SDS-plus borhammere i M18 FUEL™serien. Begge maskinene er kompatible med Milwaukee HAMMERVAC™ støvavsug med HEPA-filter. Milwaukees nye High Performance borhammer, M18 CHPX, leverer en slagenergi på 4,5 joule (EPTA) ved boring og meisling harde materialer, det vil si opp til 160 prosent mer enn konkurrerende hammere. Dobbelt antivibrasjonssystem (AVS) holder vibrasjonene under 8,6 m/s2, noe som øker brukerkomforten og reduserer belastningen for brukeren. Den andre nye SDS-plus borhammer, den kompakte M18 CHX, har en slagenergi på 2,5 joule (EPTA), og ergonomisk antivibrasjonshåndtak som holder vibrasjonene under 8,9 m/s2. Verdens første integrerte varmepumpe for smarte hjem Verdensnyheten fra Panasonic og Verisure sikrer energibesparelser, gir bedre inneklima og lanseres i Norden først. Det intelligente kjølings- og oppvarmingssystemet integrerer varmepumpen med andre smarte enheter i hjemmet, slik at man får et intelligent økosystem av smarte tjenester. Fordelene er detaljert oversikt over energibruken, bedre inneluft og at alt styres fra en app. – Dette er et langt sprang fremover når det gjelder boligautomatisering, og vi forventer at de med varmepumpen koblet til Verisure kan redusere strømforbruket ytterligere med inntil 15 prosent, sier kommunikasjonssjef i Verisure, Cecilie Knudsen. Ny Blåkläder-støvel Blåkläder presenterer vinterverneskomodellen 2416, med ullfôr og bred lest for nordiske føtter. Støvelen har aluminiumtåhette og syntetisk spikertrampbeskyttelse. Overdelen er av slitesterkt lær, og den har en yttersåle av TPU, som er sklisikker, vannavvisende og oljebestandig. Mellomsålen og innersålen er av PU for god støtdemping. Skoen er også antistatisk og behandlet av polygiene, en teknikk som motvirker dårlig lukt. Det er i tillegg glidelås på innsiden, slik at de er enkle å ta av og på. Skoen er sertifisert EN ISO 20345 sikkerhetsklasse S3SRC. 80 www.byggfakta.no Produktnyheter Hemisfærisk og kompakt MOBOTIX har presentert et nytt og kompakt hemisfærisk kamera, en ny ekstern stasjon til dørtelefonen med IP-video og lansere ny programvare. i25 er et nytt hemisfærisk kamera i kompakt størrelse. Det er fullt utstyrt og bygger på maskinvareplattformen 5MP. – Vi tror at kundene vil like i25, fordi det har mange av de samme funksjonene som Q25, bare til en langt rimeligere penge, sier teknologidirektør Oliver Gabel i MOBOTIX. i25 kan monteres på vegg og dekker et helt rom med 180˚ vegg til vegg-visning uten blindsoner. I likhet med alt hemisfærisk utstyr fra MOBOTIX utfører i25-kameraet den virtuelle PTZ-funksjonen på live- og opptaksbildene uten behov for ytterligere en PC eller ekstra programvare. Robust, kompakt og enkel Fluke 820-2 LED Stroboskop er et verktøy for å måle rotasjonshastighet på maskiner uten fysisk kontakt, men også et diagnostisk verktøy for en hel rekke ulike applikasjoner innenfor generell industri. Det gis en klar observasjon av maskineri i bevegelse. Alle roterende bevegelser kan bli bremset eller stoppet visuelt slik at du kan notere deg ytelse, observere dynamiske bevegelser, måle hastighet eller ta bilde- eller video av hendelsene. Luftslott, eller…? Nei, det skal ikke være lett. Heller ikke for planene om digert badeland og hotell i Moss, idéutviklet med tanke på TrioVing-tomten. I (Ill.: Shutterstock) kke bare handler det om et fullskala badeland og superhotell i kongressformat, etter det vi forstår av Moss Avis’ spalter. Det er i tillegg tegnet inn opptil 45 meter høye boligblokker og en kontorby for inntil 1000 arbeidsplasser på det gamle industriområdet. Men så var det interessen da. For en tid tilbake inviterte initiativtakerne alle de fire kommunene i mosseregionen til hyggelig og informativt møte om prosjektet – der bare én kommune fant tid til å delta: Moss. I Enata Eiendom og Lilleeng Helsepark har man imidlertid ikke mistet motet, selv om de gjerne skulle hatt med seg samtlige kommuner. Til Moss Avis sier Finn Grønseth i helseparken at man ikke gir opp. – Dette er et godt prosjekt. Jeg er ute etter samspill, og håper vi og kommunene etter hvert vil kunne snakke sammen. www.byggfakta.no 81 Aktivitetskalender for byggebransjen 20.– 22. januar 2015 10. mars 2015 10.– 14. mars 2015 12.– 13. mars 2015 18.– 19. mars 2015 31. 3. mars 2015 Artic Entrepreneur 2015 Gardermoen www.arcticentrepreneur.no Byggevaredagen 2015 Scandic Hotell Fornebu ISH Frankfurt www.ish.messefrankfurt.com ELMESSEN 2015 Bergen www.elmessen.no 15.– 16. april 2015 6.– 10. mai 2015 Oslo Crocus Expo IEC, Russia www.batimat-rus.com/en/ Vei og Anlegg 2015 Exporama, Hellerudsletta www.veioganlegg2015.no ELMESSEN 2015 8.– 9. ELMESSEN 2015 13.– 14. ELMESSEN 2015 14.– 18. Bygg Reis Deg 2015 mai 2015 oktober 2015 BATIMAT RUSSIA Oslo Thon Hotel Airport www.elmessen.no 6.– 7. september 2015 Byggedagene 2015 ELMESSEN 2015 oktober 2015 april 2015 Tromsø Fløyahallen www.elmessen.no Stavanger Forum www.elmessen.no Trondheim, Scandic Lerkedal www.elmessen.no Norges Varemesse, Lillestrøm www.byggreisdeg.no Nytt sted, på norsk, som gir oversikten over alle fagmesser i Tyskland. www.messerityskland.no www.byggfakta.no/events Savner du en messe eller et arrangement på denne listen? Tips oss på: [email protected] Dører litt utenom det vanlige! Ytterdører • Innerdører • Branndører • Lyddører • Laminatdører • Spesialtilpassede dører A/S Jømna Brug • 2416 Jømna • Tlf: 62 43 59 50 • Fax: 62 43 59 60 • [email protected] • www.jomna.no 82 www.byggfakta.no HITACHI HJULLASTERE FØRERKOMFORT OG DRIFTSIKKERHET! Hitachi ZW hjullastere er utstyrt med kraftige, men likevel driftsøkonomiske motorer og er enkle å betjene. De nye ZW140-5 til ZW180-5-modellene er designet for å gi økt produktivitet gjennom bærekraftig drift. Den kompakte designen til ZW65 til ZW95 er ideell for veiprosjekter og generelle byggeprosjekter, landbruk og utleieflåter. Hitachi hjullastere er designet for å ha en dynamisk effekt på produktiviteten, med redusert negativ påvirkning på miljøet. Lasterne bidrar til å redusere driftskostnadene, samtidig som forbedret manøvreringsevne og øker effektiviteten av arbeidet. Den romslige førerhytten gir også bedre sikt, økt sikkerhet og komfort. De nye største ZW hjullasterne (ZW330-5 til ZW550-5) er ideelle for større jobber innen gruvedrift og steinbrudd. Alle modellene har mange kraftige og økonomiske funksjoner. Alternativene er designet for å øke produktiviteten og effektiviteten, og kan velges etter behovene på hvert enkelt arbeidssted. www.facebook.com/nastagravemaskin NASTA AS, Bommestadmoa 8, 3270 Larvik P.b. 2100 Stubberød, 3255 Larvik, t: +47 33 13 26 00 f: +47 33 11 45 52, www.nasta.no Kaba er din totalleverandør • Låserogbeslagiallevarianter • AdgangskontrollmedbrikkerellerID-kort • Tryggogsikkeroppbevaringavnøkler • Porttelefonm/kamera • Rømningsterminal • Landsdekkendeforhandlernett Dinebehov,våreløsninger!Ring06866 © 2014, Kaba – ByggFakta 12-14 www.kaba.no
© Copyright 2024