Saksliste for SRY- møte 1 5. mars 2015
Saksliste for SRY- møte 1 5. mars 2015 Sted: Utdanningsdirektoratets lokaler, Oslo Z, Schweigaardsgate 15B, Oslo Møteramme: kl. 09:00-15:00 1. Godkjenning av dagsorden 2. Godkjenning av referat fra møtet 4.12.2014 3. Vedtakssaker SRY-sak 01-01-2015 Fram i lyset – Stipendordning for yrkesfaglærerstudenter v/Rolf Jørn Karlsen, leder SRY SRY-sak 02-01-2015 Organisering av arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen v/Anne Katrine Kaels, Utdanningsdirektoratet SRY-sak 03-01-2015 Ludvigsen- utvalget – Fremtidens skole v/Hege Nilssen, Kunnskapsdepartementet SRY-sak 04-01-2015 Fornyet generell del av læreplanverket v/Laila Fossum, Kunnskapsdepartementet SRY-sak 05-01-2015 NHO Handels søknad om fast representant i FRSS v/sekretariatet 4. Diskusjonssaker • Samfunnskontrakten for flere læreplasser v/Marianne Westbye, Utdanningsdirektoratet 5. Orienteringssaker Følgende saker er sendt til SRY for skriftlig orientering. Sakene blir ikke tatt opp til behandling i SRY-møtet (se vedlegg): • Oppfølging av Meld St. 20: 1. Tiltak 58: Endre forskrift til opplæringsloven slik at det legges opp til at mer av opplæringen i prosjekt til fordypning bør foregå i bedrift 2. Tiltak 54: Overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring 3. Informasjon om pilot der fire faglige råd får større innflytelse over læreplaner på Vg3 SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: +47 23 30 12 00 e-post: [email protected], internett http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/ Side 2 av 2 6. Eventuelt 7. Dagsorden for SRY-møte 11. juni 2015 8. Evaluering av møtet SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: +47 23 30 12 00 e-post: [email protected], internett http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/ Vår saksbehandler: Karl Gunnar Kristiansen Direkte tlf: 23 30 12 10 E-post: [email protected] Vår dato:9.12. 14 Vår referanse: 2014/114 Deres dato: Deres referanse: Referat fra SRY-møte 7 – 2014 Dato: 4.12.2014 Sted: Clarion Hotel Royal Christiania, Biskop Gunnerusgt.3 0106 Oslo Tilstede: SRY Forfall: Rolf Jørn Karlsen, LO Ragnhild Lied, Utdanningsforbundet Carl E. Rønneberg, NHO Margaret Westgaard, KS Roy Venge Tollefsen, KS Yngve Schrøder Tufteland, NFD Mette Henriksen Aas, LO Tor- Arne Solbakken, LO Christine Meling KD Trude Tinnlund, LO Kristian Ilner, NHO Astrid Moen Sund, Utdanningsforbundet Benjamin Myrstad, EO Turid Semb, KMD Inger Lise Blyverket, Virke Kari Hoff Okstad, Spekter Bente Søgaard, YS Jorunn Teigen Leegaard, KS Observatør Siv Andersen, SIU Randi Marie Holtungen, NFD Utdanningsdirektoratet Karl Gunnar Kristiansen Aina Helen Bredesen Anne Katrine Kaels SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: +47 23 30 12 00 e-post: [email protected], internett http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/ Side 2 av 5 1. Godkjenning av dagsordenen Vedtak: Dagsordenen ble godkjent. Diskusjonssak- Statens rolle i arbeidet med flere læreplasser behandles etter godkjenning av referat. Vedtakssak 23-07-2014 Lærling klausul i offentlige anbud behandles etter sak 25-072014. 2. Godkjenning av referat fra møtet 29.10.2014 Vedtak: Referatet ble godkjent med følgende merknader: Sak 17.06.14 kulepunkt 3 endres til: • Sekretariatet gjør en god jobb, det er viktig å skille mellom sekretariatet og Udir Sak 17.06.14 nest siste avsnitt endres til: Noen av organisasjonene representeres i dag med ledelsen, mens andre representeres med fagpersoner. Sak 18.06.14 SRY møter og fellesmøter 2015 Da SRYs fylkesbesøk i juni utgår gjennomføres det SRY møte 11. juni 2014. 3. Diskusjonssak Statens rolle i arbeidet med flere læreplasser Turid Semb fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) orienterte om statens ulike roller i arbeidet med å etablere flere læreplasser i staten. Primært har staten forankret sitt arbeid gjennom samfunnskontrakten for flere arbeidsplasser. For å intensivere arbeidet, og i større grad forplikte statlige virksomheter i arbeidet med å øke antallet lærlinger, ble det etablert et eget opplæringskontor for statlige virksomheter i Oslo og Akershus sommeren 2013- OK-Stat. Daglig leder Tor- Åge Brekkvassmo i OK- Stat orienterte om opplæringskontorets arbeid og rolle. Brekkvassmo fremhevet at etablering av OK- Stat har medført større bevissthet på statlige virksomheters ansvar for å tilby læreplasser. Flere nye statlige virksomheter har tatt inn lærlinger men potensialet for nye statlige lærebedrifter er fortsatt stort. Lena Brungot fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) orienterte om de årlige rammene for undervisningskvoter i fiskerinæringen etter vurdering og tilråding fra Fiskeridirektoratet. Når elevene skal ut i praksis etter to års videregående skolegang, har det vist seg å være vanskelig å få læreplass i enkelte deler av landet. Departementet vurderer det derfor slik at en tilpassing av ordningen med undervisningskvoter, der det også kan knyttes slike kvoter til fartøy som tar om bord lærlinger, kan medvirke til at flere fartøyeiere ønsker å ha med lærlinger om bord. Departementet sendte i juni 2014 et forslag til endringer for undervisningskvoter på høring. Ordningen er nå innført og skal evalueres etter to år. SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: +47 23 30 12 00 e-post: [email protected], internett http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/ Side 3 av 5 4. Vedtakssaker Sak 24-07-2014 Godkjenning av utenlandsk fagutdanning Kunnskapsdepartementet har i oppdragsbrev 10-14 bedt Utdanningsdirektoratet om å utrede og anbefale en nasjonal ordning for godkjenning av utenlandsk fagutdanning. Direktoratet skal blant annet foreslå hvordan godkjenningsordningen bør organiseres nasjonalt, og vurdere hvilke kriterier som skal stilles til godkjenning av utenlandsk utdanning. I oppdragsbrevet står det at de faglige rådene og SRY, samt fylkeskommunene, skal gis anledning til å komme med synspunkter på saken. Utdanningsdirektoratet presenterte saken, og SRY kom med følgende innspill: • • • • • SRY er positive til at Utdanningsdirektoratet foreslår en nasjonal instans for godkjenning av utenlandsk fagutdanning. SRY legger til grunn at det etableres en nasjonal instans som i samarbeid med partene i arbeidslivet som fagmiljø, kan vurdere, og gi veiledning til søkere som ønsker en vurdering av sin utenlandske fagutdanning. En nasjonal godkjenningsinstans må også kunne gi veiledning og informasjon om videre utdanning dersom en kandidats utdanning ikke kan sidestilles med norsk fagutdanning. Det anbefales at en nasjonal godkjenningsinstans bygges opp rundt etablerte strukturer når det gjelder hvem som skal administrere ordningen. SRY er delt i synet på om godkjenningsinstansen bør legges til NOKUT eller Utdanningsdirektoratet. o Ved å legge godkjenningsinstansen til NOKUT vil det kunne dras nytte av organisasjonens erfaring med vurdering av læringsutbytte i høyere utdanning. I tillegg vil godkjenningsinstansen for yrkesfag og høyere utdanning bli samlet i samme organisasjon. Imidlertid vil det være en utfordring for NOKUT å knytte til seg nødvendig faglig kompetanse fra partene i arbeidslivet i vurderings og veiledningsarbeidet. o Utdanningsdirektoratet har som sekretariat for SRY og faglige råd en god kontakt med partene i arbeidslivet. Videre har direktoratet inngående kjennskap til læreplanenes innhold. Direktoratet er således godt rustet til å administrere en godkjenningsinstans og vil kunne gi god veiledning og informasjon til søkere. Vedtak: Med bakgrunn i innspillene på møtet utarbeider sekretariatet i samarbeid med leder og nestleder forslag til innspill i saken. Utkastet sendes SRYs medlemmer for innspill/ kommentar før oversendelse til Utdanningsdirektoratet. Sak 25-07-2014 Høring – Endringer i privatskoleloven Kunnskapsdepartementet har sendt ut på høring forslag om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skoler med rett til statstilskudd (privatskolelova). Den nye loven åpner for etableringen av private yrkesfaglige skoler, og departementet ber høringsinstansene svare på om det kan etableres private yrkesfaglige skoler som i tillegg tilbyr Vg3 i skole i stedet for læreplass. I høringsnotatet listes det opp følgende punkter om godkjenning av skoler: • • • • • Partene skal bli hørt før det fattes vedtak om godkjenning av frittstående yrkesfagskoler Frittstående yrkesfagskoler må følge tilbudsstrukturen for offentlige videregående skoler Frittstående yrkesfagsskoler må følge lovens krav til læreplanverk, herunder krav til læreplaner og dokumentasjon Søknad om godkjenning av tilbud som avviker fra tilbudsstruktur og/eller læreplan kan forelegges de faglige rådene og SRY for uttalelse Vertsfylket har rett til å uttale seg før søknad om godkjenning av nye friskoler SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: +47 23 30 12 00 e-post: [email protected], internett http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/ Side 4 av 5 SRY drøftet høringsdokumentet i møtet og gav følgende innspill til saken: • Dimensjoneringsproblematikken er sentral i lovforslaget. SRY stiller spørsmål om hvordan dette vil gi utslag på trepartssamarbeidet ved at vertsfylket ikke plikter å inkludere yrkesopplæringsnemnden i uttalelser om opprettelse av private yrkesfagsskoler. Videre peker SRY på at ikke alle partene i arbeidslivet er medlem av yrkesopplæringsnemndene. • SRY uttrykker også bekymring for hvordan det offentlige tilbudet skal bli ivaretatt dersom det åpnes for private yrkesfagsskoler i stor skala. • SRY mener det skal være en plikt for vertsfylkene å uttale seg i søknader om private yrkesfagsskoler, og ikke bare ha en rett slik lovforslaget tilsier. • SRY er positive til at det kan gjennomføres Vg3 i skole i private yrkesfagsskoler som alternativ for de som ikke får læreplass 1 • Forslaget åpner for at det kan etableres private yrkesfagsskoler med undervisningsopplegg innrettet for kun voksne med rett til videregående opplæring. SRY mener det ikke bør være begrenset til kun voksne med rett, men være åpent for alle som ønsker inntak til private yrkesfagsskoler. Vedtak: Med bakgrunn i innspillene på møtet utarbeider sekretariatet i samarbeid med leder og nestleder forslag til høringssvar i saken. Høringssvaret sendes SRYs medlemmer for innspill/ kommentar før oversendelse til Utdanningsdirektoratet. SRY-sak 23-07-2014 Lærling klausul i offentlige anbud SRY besluttet i møtet 29.10.2014 å diskutere lærlingklausuler som et virkemiddel for å styrke tilgangen på læreplasser i fag- og yrkesopplæringen. Spørsmålet om lærling klausul i offentlige anbud er vurdert i Forenklingsutvalget og Næring- og fiskeridepartementet (NFD) var sammen med Arnhild Dordi Gjønnes fra NHO invitert til å innlede om saken. NFD avslo å innlede om saken da det var for tidlig å informere om hvordan departementet ville arbeide videre med saken. Gjønnes orienterte om regelverket for bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser og NHOs forslag om veileder for bruk av klausuler og kontraktsoppfølging knyttet til lærlingekravet. Grunnet kort tid til diskusjon foreslo leder i SRY at saken utsettes til SRY møtet 29. januar 2015. Vedtak: SRY slutter seg til forslaget. 5. Diskusjonssak Fram i lyset- En kartlegging av kompetansen til yrkesfaglærere fra NTNU/ HiOA Prosjektgruppen bak rapporten «Fram i lyset» presenterte sentrale funn og forslag de har gitt Kunnskapsdepartementet, gruppens oppdragsgiver, våren 2014. Prosjektgruppen har klare forslag til hva som kan gjøres for å styrke rekrutteringen til yrkesfaglærerutdanningen. Rapporten viser at minst 1000 personer arbeider som yrkesfaglærere uten å fylle kravene til formell utdanning. Høyest var andelen av lærere uten formell lærerkompetanse i bygg- og anleggsteknikk (23 %), i teknikk og industriell produksjon (21 %) og i elektrofag (18 %). For å få dekket behovet for yrkesfaglærere er det behov for en kraftig økning i rekrutteringen av 1 LO har sammen med Utdanningsforbundet foreslått at punktet tas ut. SRY tar stilling til dette på neste SRY møte. SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: +47 23 30 12 00 e-post: [email protected], internett http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/ Side 5 av 5 fagarbeidere til begge de to utdanningsveiene som nå fører fram til yrkesfaglærerkompetanse, praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y) og treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL). Følgende forslag ble trukket frem: 1. En egen stipendordning for yrkesfaglærerstudenter: 100 000 kr per studieår / 60 studiepoeng (YFL- PPU-y) 2. En grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere som ikke fyller kravene for fast tilsetting. Yrkesfaglærere med fagarbeiderbakgrunn gis mulighet til å søke om midler/tid til yrkesfaglærerutdanning innenfor rammen av Kompetanse for kvalitet. Stipendordning tilsvarende videreutdannings-stipendet for realfagslærere (100.000 i stipend per 30 studiepoeng – dvs. 200.000 per år på YFL / 60 sp). Gjelder for fagarbeidere i både PPU-y og YFL. Grunnet kort tid til diskusjon forslo leder i SRY at saken diskuteres sammen med prosjektgruppens forslag på SRY møtet 29.1.2015. Vedtak: SRY slutter seg til forslaget. SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: +47 23 30 12 00 e-post: [email protected], internett http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/ Vår saksbehandler: Sekretariatet for SRY E-post: [email protected] Tlf.: 23 30 12 00 Vår dato: 6.2.15 Vår referanse: 2015/42 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 1 2015 Dato: 05.03.15 Sted: Utdanningsdirektoratet, Schweigaardsgate 15B, Oslo SRY-sak 01-01-2015 Dokument Innstilling Vedlegg Fram i lyset- Stipendordning for yrkesfaglærerstudenter Til beslutning Vedtak fattes etter diskusjon i møtet Rapport- Fram i lyset, lastes ned her. Lenke: https://fagarkivet.hioa.no/jspui/bitstream/123456789/261/2/R APPORTEN%204%20%20APRIL%202014_ENDELIG.pdf Bakgrunn for saken Prosjektgruppen bak rapporten «Fram i lyset» vil i SRY-møtet torsdag 4. desember presentere sentrale funn og forslag de har gitt Kunnskapsdepartementet, gruppens oppdragsgiver, våren 2014. Prosjektgruppen har klare forslag til hva som kan gjøres for å styrke rekrutteringen til yrkesfaglærerutdanningen. Særlig viktig er følgende forslag: 1. Yrkesfaglærerstudenter får et årlig stipend på 100.000 kroner. 2. De som alt er tilsatt som yrkesfaglærer i videregående skole uten å fylle kravene, skal komme inn under den stipendordningen som nå er innført for matematikklærere som tar videreutdanning. Etter prosjektgruppens mening haster det med å få gjennomført disse tiltakene. Det betyr også at det bør settes av penger i statsbudsjettet. Prosjektgruppen vil presentere et konkret forslag der de ber SRY drøfte en innføring av stipendordning for yrkesfaglærere. I presentasjonen vil prosjektgruppen belyse hvorfor dette er et viktig tiltak for å få utdannet flere yrkesfaglærere, spesielt innen de tekniske fagområdene. Rapporten «Fram i lyset» avdekker mangelfull formell lærerkompetanse Rapporten «Fram i lyset» viser at minst 1000 personer arbeider som yrkesfaglærere uten å fylle kravene. Høyest var andelen av lærere uten formell lærerkompetanse i bygg- og anleggsteknikk (23 %), i teknikk og industriell produksjon (21 %) og i elektrofag (18 %). Resultatene er oppsummert i rapporten (vedlegg). Sett i lys av Yrkesfagløftet og Lærerløftet mener prosjektgruppen at det er oppsiktsvekkende at rapporten ikke er blitt en viktig del av den utdanningspolitiske debatten. Gruppen savner et større fokus og politisk debatt på yrkesfag generelt, om hvordan vi skal møte behovet for fagarbeidere og hvem som skal sørge for at de får en god opplæring i skole og bedrift. Forskning (SSB) har gitt tydelige signaler for behovet for flere fagarbeider i årene som kommer, i neste omgang vil det også øke behovet for instruktører, faglige ledere og yrkesfaglærere. For å få dekket behovet for yrkesfaglærere, særlig innen bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon, er det behov for en kraftig økning i rekrutteringen av SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: +47 23 30 12 00 e-post: [email protected], internett http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/ Side 2 av 2 fagarbeidere til begge de to utdanningsveiene som nå fører fram til yrkesfaglærerkompetanse, praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y) og treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL). De to utdanningsretningene har felles interesse av at det innføres gode studiefinansieringsordninger som bidrar til økt søkning fra fagarbeidere. Prosjektgruppen foreslår at det innføres: 1. En egen stipendordning for yrkesfaglærerstudenter: 100 000 kr per studieår / 60 studiepoeng (YFL- PPU-y) 2. En grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere som ikke fyller kravene for fast tilsetting. Yrkesfaglærere med fagarbeiderbakgrunn gis mulighet til å søke om midler/tid til yrkesfaglærerutdanning innenfor rammen av Kompetanse for kvalitet. Stipendordning tilsvarende videreutdannings-stipendet for realfagslærere (100.000 i stipend per 30 studiepoeng – dvs. 200.000 per år på YFL / 60 sp). Gjelder for fagarbeidere i både PPU-y og YFL. Prosjektgruppen ønsker at SRY drøfter med bakgrunn i rapporten Fram i lyset og diskuterer prosjektgruppens forslag til tiltak. https://fagarkivet.hioa.no/jspui/bitstream/123456789/261/2/RAPPORTEN%204%20%20APRIL% 202014_ENDELIG.pdf Forslag til vedtak Vedtak fattes etter diskusjon i møtet. Vår saksbehandler: Avdeling for fag- og yrkesopplæring E-post: Vår dato: 12.2.2015 Vår referanse: 2015/42 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 1 2015 Dato: 05.03.2015 Sted: Utdanningsdirektoratet, Schweigaardsgate 15b, Oslo SRY-sak 02-01-2015 Dokument Innstilling Vedlegg Gjennomgang av tilbudsstrukturen Til beslutning Vedtak fattes etter diskusjon i møte Vedlegg 1: Brev d. 7.1.15 Direktoratets forslag til organisering av gjennomgangen av tilbudsstrukturen Ytterligere sakspapirer blir ettersendt iht. frist for innspill 21.februar. Bakgrunn for saken Utdanningsdirektoratet beskriver i det vedlagte notat et forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen. I notatet blir det beskrevet hvilket ansvar de faglige rådene får gjennom bestilling om utviklingsredegjørelse for 2015/2016. I tillegg beskrives et forslag om å oppnevne fem arbeidsgrupper med utgangspunkt i næringer og bransjer som har nærliggende kompetansebehov/arbeidsmarked. Et utkast til mandat for de faglige rådene og arbeidsgruppene er også lagt frem. På fellesmøtet til faglige råd og SRY 22.januar 2015 ble dette notatet presentert og drøftet. Etter anmodning fra partene i arbeidslivet ble fristen for å komme med skriftlige innspill forlenget til 21. februar 2015. De skriftlige innspillene fra partene i arbeidslivet, fylkeskommuner og Sametinget vil bli ettersendt til SRY. Saksfremstilling Vi viser vedlagte notatets side 4 hvor direktoratet ber om innspill om hvilken rolle SRY ønsker å ha i arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen. Forslag til vedtak Vedtak fattes etter diskusjon i møtet. SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: +47 23 30 12 00 e-post: [email protected], internett http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/ Notat Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Dato: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY og faglige råd Fylkeskommunene ved Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å «styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet».1 Utdanningsdirektoratet beskriver i dette notatet et forslag til organisering av arbeidet, med tilhørende plan for fremdrift og ressurser. Vi beskriver hvilket ansvar de faglige rådene får gjennom bestilling om utviklingsredegjørelse for 2015/2016. Bestillingen er skissert i vedlegg 1. I tillegg beskriver vi et forslag om å oppnevne noen arbeidsgrupper med utgangspunkt i næringer og bransjer som har nærliggende kompetansebehov/arbeidsmarked. Et forslag til mandat for disse gruppene er presentert i vedlegg 2. Vi ber om innspill fra partene i arbeidslivet, fylkeskommunene og Sametinget til dette forslaget. Skriftlige innspill kan gis innen 21.januar. Saken vil også bli drøftet i fellesmøtet til SRY og faglige råd 22. januar. 1.1 Om oppdragsbrev 11-14: Gjennomgå tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Gjennomgangen av tilbudsstrukturen skal bidra til at opplæringen bedre kan imøtekomme elevers og arbeidslivets behov. Opplæringstilbudene skal bli mer relevante, målt opp mot kriterier som rekruttering, gjennomføring med fag-/svennebrev eller yrkeskompetanse og verdsetting på arbeidsmarkedet. Kunnskapsdepartementet presiserer at verdsetting på arbeidsmarkedet er av avgjørende betydning og skal vektlegges mest i arbeidet med oppdraget. Det skal gjøres en selvstendig gjennomgang av små verneverdige fag. De små verneverdige fagene er en integrert del av den videregående opplæringen på lik linje med andre fag. De fleste av disse fagene tilhører utdanningsprogrammet design- og håndverk. Flere forhold vil være førende i gjennomgangen av de små verneverdige fagene, blant annet potensialet for verdiskaping og etterspørsel, om faget er en del av den immaterielle kulturarven og skillet mellom et fag og en teknikk. En del av oppdraget er også å vurdere, og komme med forslag til hvordan tilbudsstrukturen kan vedlikeholdes/oppdateres og endres i et mer kontinuerlig perspektiv, slik at behovet for større gjennomganger reduseres. Ulike opplæringstilbud i fag- og yrkesopplæringen har ulike utfordringer, og endringer i tilbudsstrukturen må derfor ses som ett av flere mulige virkemidler for å øke kvaliteten på opplæringstilbudene. Vi viser til Meld. St. 20 kap.6, som beskriver tre grunnprinsipper for arbeidet med å utvikle og forbedre videregående opplæring i årene fremover. Disse prinsippene legges til grunn for gjennomgangen. Tilbudsstrukturen er fastsatt i Vedlegg 2 Udir-01-20142 og omfatter tilbudet og organiseringen av utdannelsene innenfor fag- og yrkesopplæringen. 1 2 Se oppdragsbrev 11-14 http://www.udir.no/Upload/Rundskriv/2014/Udir1-2014-vedlegg2.pdf Side 2 av 13 Det vil si, hvilke lærefag (yrker) som skal tilbys norske elever i den videregående opplæringen, og hvordan disse er gruppert. Endringer i tilbudsstrukturen inkluderer3: Nedleggelser. Oppsplitting av programområder og lærefag. Sammenslåing av programområder og lærefag. Endring av opplæringsmodell. Forslag til nye programområder og lærefag. Navneendringer. Kryssløp. Vurderinger av læreplanene inngår ikke i oppdraget, men læreplanprosesser vil i de fleste tilfeller bli utløst når det gjøres endringer i fag og i strukturen. Gjennomgangen skal skje i samarbeid med partene i arbeidslivet, fylkeskommuner som skoleeier og andre aktører. Kunnskapsdepartementet understreker betydningen av at en bredde i perspektiver kommer til uttrykk i arbeidet med ny tilbudsstruktur. Det skal derfor sikres representasjon av relevante aktører som ikke allerede er representert i de faglige rådene. Gjennomgangen skal være kunnskapsbasert, og vil støttes opp av utlysning av forskning. Dette beskrives nærmere under kapittel 4.1. 1.2 Føringer fra Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet leverte 30.juni 2014 et overordnet prosessforslag for løsning av oppdragsbrev 11-14. Utdanningsdirektoratet mottok tilbakemeldinger på prosessplanen 29.oktober 2014. Her skriver departementet blant annet: • Resultatet av gjennomgangen skal være en tilbudsstruktur som i større grad reflekterer kompetansebehovene i arbeidslivet. • Det gis støtte til direktoratets forslag om å prioritere utdanningsprogrammene service og samferdsel, restaurant- og matfag, helse- og oppvekstfag, og design og håndverk når det gjelder ressurser og støtte, men departementet presiserer at direktoratet også har et overordnet ansvar for å følge alle gjennomgangene. • Det anbefales bred involvering av partene gjennom etablering av arbeidsgrupper for hvert utdanningsprogram, der også andre enn organisasjonene i de faglige råd inviteres med. • Det gis støtte til å organisere en selvstendig gjennomgang av små og verneverdige fag med tilleggskriterier. • Ulike løsningsforslag skal vurderes (…) Vi vil be om at direktoratet legger vekt på at mandatet til arbeidsgruppene også gjenspeiler en åpen tilnærming til løsningsforslag på dette grunnlaget. • Gjennomgangen må organiseres slik at man kan komme fram til endringsforslag som kan implementeres underveis. Det for å sikre at det ikke skal være nødvendig å vente til alle prosesser er ferdige på alle utdanningsprogram før endringer behandles og implementeres. 1.3 Status for prosessplan I prosessplanen sendt til KD 30.juni 2014 la vi opp til at endringer skal iverksettes fra og med høsten 2017. Det er i utgangspunktet ikke gjort endringer i dette målet med tilbakemeldingene fra Kunnskapsdepartementet. Det betyr at endringsforslag innenfor rammen av dette oppdraget kan komme inn løpende, og senest i mars 2016. Tidspunkt for når endringene kan iverksettes vil avhenge av hvilke læreplanprosesser som igangsettes. Revidering av læreplaner tar normalt ett år eller mer. 3 Jf. Rundskriv: http://www.udir.no/Upload/SRY/06.09.2012/Vedlegg%20SRY-sak%2026-052012%20Rutiner%20og%20prosedyrer%20for%20endring%20av%20tilbudsstrukturen.pdf Side 3 av 13 2. Forslag til organisering av arbeidet Nedenfor skisserer vi et forslag til organisering ut fra to prosesser: Faglige råd De faglige rådene skal levere to utviklingsredegjørelser i løpet av sin oppnevningsperiode (2012-16), og har i 2014 levert for første del av oppnevningsperioden (2012-2014). Redegjørelsene er ment å gi rådene og Udir en samlet oversikt over endringer i bransjene som kan ha betydning for opplæringstilbudet, samt konkrete forslag til endringer i opplæringstilbudet. Endringsforslagene blir fortløpende fulgt opp av Udir. I tillegg beskrives en rekke kompetanseutfordringer i bransjene som følges opp av rådene. Vi foreslår å knytte den neste redegjørelsen til arbeidet med tilbudsstrukturen generelt og de enkelte lærefagene spesielt. Det vil i den forbindelse være nødvendig å innhente fagekspertise også utenfor rådene da ikke alle fag i det enkelte utdanningsprogram er representert i rådene. Et utkast til bestilling er skissert i vedlegg 1. Arbeidsgrupper på tvers av utdanningsprogram og bransjer For å imøtekomme målet om også å vurdere kompetansebehov som ikke er dekket av dagens struktur, mener vi det er nødvendig å se på problemstillinger og temaer på tvers av de allerede etablerte strukturer. Vi foreslår å etablere arbeidsgrupper med utgangspunkt i næringer og bransjer som har nærliggende kompetansebehov/arbeidsmarked. Direktoratet foreslår å oppnevne fem arbeidsgrupper: Gruppe 1: Helse, oppvekst og velvære Gruppe 2: Kontor, handel og service Gruppe 3: Opplevelser, natur og mat Gruppe 4: Bygg, industri, teknologi og transport Gruppe 5: Immateriell kulturarv og verneverdige fag (prosess med tilleggskriterier) De fire første arbeidsgruppene gjenspeiler eksisterende koblinger slik de gir seg uttrykk blant annet i etablerte kryssløp. Arbeidsgruppene dekker til sammen alle de 9 utdanningsprogrammer. Noen utdanningsprogrammer er representert i flere av arbeidsgruppene. Arbeidsgruppene vil være på ca. 10 personer og vil sammensettes av fagpersoner fra bransjene og andre eksperter, samt representanter fra partene i arbeidslivet. Fylkeskommune som skoleeier vil også være representert i gruppene. Medlemmer i arbeidsgruppene utnevnes av Utdanningsdirektoratet. Vi foreslår at leder oppnevnes av Kunnskapsdepartementet. Vedlegg 2 beskriver mandatet for de fem tverrgående arbeidsgruppene. Figuren nedenfor viser hvordan de to prosessene skal utfylle hverandre. Figur 1: Arbeidsprosess og sammenheng mellom de faglige rådene og arbeidsgruppene Side 4 av 13 Som skissert i figuren foreslår direktoratet en tidsplan hvor arbeidsgruppene frem til oktober gjør en analyse av behovet for fagopplæring i egne bransjer, samt ser på om utviklingen i bransjene krever opprettelse av nye lærefag. Denne analysen leveres i form av en delrapport som de faglige rådene får oversendt og kan bruke i arbeidet med å ferdigstille utviklingsredegjørelsene. Del to av jobben til arbeidsgruppene blir å kommentere de vurderinger som de faglige råd har gjort frem til oktober, samt å komme med anbefalinger til hvordan man kan løse noen av de sentrale problemstillingene knyttet til tilbudsstrukturen, blant annet organisering av små fag og forankring av lærlingordningen (se vedlegg 2). Det er utlyst forskning i forbindelse med dette oppdraget som vil bidra til et felles kunnskapsgrunnlag. Det blir levert to rapporter fra NIFU/FAFO, en kunnskapsoversikt i mai 2015 og en dybdeanalyse i november 2015. SRYs rolle I SRY møte 18.juni 2014 ble det gjort et vedtak hvor SRY uttrykte at de prinsipielt ønsker å ha en overordnet rolle. Direktoratet ønsker innspill om hvordan SRY mer konkret ønsker å involveres i dette arbeidet ut fra forslaget som her er presentert. Fylkeskommunenes rolle Direktoratet har informert om dette arbeidet i FFU sine møter 18.juni 2014 og 4.november 2014. Det er viktig å få innspill fra fylkeskommunene, da det er de som håndterer og tilrettelegger utdanningstilbudene lokalt. Direktoratet ser for seg en bred involvering, og ønsker dialog med FFU om hvordan representanter fra fagopplæringsadministrasjonen i fylkene kan bidra inn i dette arbeidet. 3. Tidsplan og aktiviteter Når 7.januar 2015 22.januar 2015 Januar-februar 2015 Februar 2015 Januar-februar 2015 Januar-februar 2015 Februar 2015 Slutten av februar 2015/starten av mars 2015 Mai 2015 1. oktober 2015 1.oktober 2015 20.november 2015 1.mars 2016 1.mars 2016 Hva Utsendelse av notat til partene i arbeidslivet, fylkeskommuner via FFU og Sametinget. Fellesmøte SRY og faglige råd Innspill og tilbakemeldinger på organisering og mandat Rekruttere arbeidsgruppeledere Ferdig mandat Utarbeide startpakker og bakgrunnsmateriale til arbeidsgrupper og faglige råd Henvendelse til aktuelle aktører (rekruttere arbeidsgruppemedlemmer) Bestille utviklingsredegjørelser 2015/2016 Arrangere oppstartseminar Workshop med forskere, leveranse fra forskningsutlysning Kunnskapsoversikt for utdanningsprogrammene HO, DH, RM, SS Delrapport fra faglige råd, del 1 av utviklingsredegjørelser Delrapport fra arbeidsgruppene Leveranse fra forskningsutlysning Frist for de faglige rådene å levere Utviklingsredegjørelser Rapport med anbefalinger fra arbeidsgruppene Dybdeanalyse Side 5 av 13 1.mars 2016 August 2016 Siste frist for endringsforslag innenfor rammen av dette oppdraget Nyoppnevning av faglige råd og SRY Figur 2: Illustrasjon av prosess fra start til implementering 4. Ressurser til arbeidet 4.1 Kunnskapsgrunnlag: utlysning av forskning I forbindelse med gjennomgangen av tilbudsstrukturen ble Utdanningsdirektoratet bedt om å utlyse et forskningsoppdrag om samsvaret mellom opplæringstilbudet i fag- og yrkesopplæringen og etterspørselen etter kompetanse i arbeidsmarkedet. Målet er å etablere et felles kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for gjennomgangen. Utlysningen er relatert til de fire prioriterte utdanningsprogrammene (DH, SS, RM, HO). Det skal leveres to rapporter. Del 1 er en kunnskapsoversikt som oppsummerer eksisterende kunnskap og forskning om kompetansebehov i arbeidslivet, og fag/utdanningsprogrammenes evne til å møte disse behovene. Del 2 er en dybdeanalyse innenfor ett eller flere temaer for å dekke noen identifiserte kunnskapshull. Oppdraget ble tildelt NIFU/FAFO, og prosjektet hadde oppstart i desember 2014. 4.2 Startpakke Det er viktig at alle sikres et felles kunnskapsgrunnlag ved oppstart. Til arbeidet vil direktoratet utarbeide «startpakker» både til de faglige rådene og til arbeidsgruppene. Innholdet i disse vil omfatte relevant forskning, samt analyser og statistikk knyttet til kriteriene i oppdraget. Tidligere innspill og utredninger fra de faglige rådene er også viktig kunnskapsgrunnlag. Dette er nærmere beskrevet i vedlegg 1 og 2. 4.3 Ressurser til overordnede arbeidsgrupper Utdanningsdirektoratet vil sørge for et sekretariat for de overordnede arbeidsgruppene. Videre har direktoratet avsatt midler til frikjøp av enkelte medlemmer i arbeidsgruppene. Arbeidsgruppen for Side 6 av 13 verneverdige fag, samt ledere av gruppene er prioritert for dette, og frikjøp skal gjøres etter noen gitte kriterier. 4.4 Ressurser til de faglige rådene I tråd med departementets anbefalinger vil vi prioritere våre ressurser mot de prioriterte utdanningsprogrammer, DH, RM, HO og SS. Dette betyr en økt sekretærressurs i denne perioden. Det betyr blant annet mer ressurser til å utarbeide et godt kunnskapsgrunnlag og mer støtte underveis, blant annet til skrivearbeid. Etter ønske fra rådene, kan det også være midler til workshops, dialogmøter og møter med bransjepersoner, eventuelt under ledelse av eksterne. 4.5 Forslag til budsjett i 2015 Direktoratet bruker i dag 5-10 årsverk knyttet til sekretariatsarbeid, samt behandling av endringsforslag knyttet til tilbudsstruktur, innhold, forsøk med mer. I arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen settes det av ytterligere årsverk. Direktoratet finansierer møteaktivitet og reiser for faglige råd. I arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen settes det av ytterlige ressurser. Se tabell nedenfor. Midler til forskning og utredning kommer i tillegg. Aktiviteter Felles samlinger Arbeidsmøter for de faglige rådene Møter for de oppnevnte gruppene Frikjøp av leder og enkelte medlemmer i arbeidsgrupper Frikjøp av enkelte medlemmer i arbeidsgruppe for verneverdige fag Sum 5. Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til bestilling til faglig råd – utviklingsredegjørelse for 2015/2016 Vedlegg 2: Forslag til mandat for de tverrgående arbeidsgruppene Vedlegg 3: Forslag til mandat for arbeidsgruppe «Immateriell kulturverdi og verneverdige fag» 100 000 400 000 400 000 350 000 300 000 1 550 000 Side 7 av 13 Vedlegg 1: Forslag til bestilling til faglig råd – Utviklingsredegjørelse for 2015/2016 De faglige rådene skal delta i gjennomgangen av tilbudsstrukturen og levere en anbefaling til Utdanningsdirektoratet. Vi vil presentere oppdraget for rådene i bestillingen av utviklingsredegjørelsen for 2015/2016. Innhold i bestillingen av utviklingsredegjørelse 2015/2016 Bestillingen vil være todelt. Utdanningsdirektoratet vil sende ut del 1 av bestillingen i slutten av februar 2015. De faglige rådene må besvare oppdraget skriftlig innen 1. oktober 2015. Bestillingen vil inneholde: 1. 2. 3. 4. Praktisk informasjon om gjennomføringen av oppdraget. Oppsummering av forrige toårsperiode. Oppsummering av statistikk og forskning. Utdanningsdirektoratets spørsmål til de faglige rådene knyttet til fagenes relevans. Utdanningsdirektoratet vil sende ut del 2 av bestillingen i midten av oktober 2015. De faglige rådene må besvare oppdraget skriftlig innen 1. mars 2016. Bestillingen vil inneholde: 5. Rapport(er) fra arbeidsgruppe(r) 6. Spørsmål til de faglige rådene knyttet til innholdet og vurderingene/anbefalingene i disse rapportene. 7. Fritekstfelt. Praktisk informasjon om gjennomføringen av oppdraget De faglige rådene skal levere en delrapport 1. oktober som arbeidsgruppene også mottar. De faglige rådene skal fullføre oppdraget innen 1. mars 2016, men vi oppfordrer dem til å levere inn endringsforslag fortløpende. Rådene bestemmer selv hvordan de skal organisere arbeidet. Oppsummering av forrige toårsperiode Her oppsummerer Utdanningsdirektoratet hvordan direktoratet og rådene har fulgt opp forrige utviklingsredegjørelse. Oppsummering av statistikk og forskning Utdanningsdirektoratet vil gi de faglige rådene en startpakke med statistikk for det enkelte lærefag. Vi gjør kort rede for utviklingen innen hvert fag med hensyn til søkertall, antall lærlinger, antall personer som står uten læreplass og sysselsetting etter endt utdanning (der vi har slike tall). Ut fra dette setter vi opp vår «ønskeliste» over fag vi mener rådet bør vurdere ekstra nøye i gjennomgangen. Dersom rådene får behov for å innhente mer informasjon om et fag eller programområde før de synes de kan gi Utdanningsdirektoratet en anbefaling, kan direktoratet i mange tilfeller bistå dem. Vi vil oppfordre rådene til å diskutere slike informasjonsbehov med rådssekretæren, som kan ta opp saken med fagavdelingene i direktoratet. Utdanningsdirektoratets spørsmål til de faglige rådene I bestillingen kommer vi til å skille mellom råd som arbeider med de prioriterte utdanningsprogrammene og råd som ikke gjør det. Rådene i den førstnevnte gruppen vil få en mer omfattende bestilling. Side 8 av 13 a) Spørsmål til faglige råd som arbeider innenfor de prioriterte utdanningsprogrammene (RM, DH, HO og SS) De faglige rådene som arbeider med de prioriterte utdanningsprogrammene, skal vurdere samtlige lærefag i utdanningsprogrammet de har ansvar for og besvare følgende spørsmål: 1. Er faget relevant i arbeidslivet? a) Finnes det læreplasser til elever som ønsker å ta fag- eller svennebrev i dette faget? b) Vil man få jobb i et relevant yrke hvis man oppnår fag- eller svennebrev i dette faget? (enten som lærling eller praksiskandidat) c) Må man ha dette fag- eller svennebrevet for å få en slik jobb, eller ansetter virksomhetene like gjerne ufaglærte? d) Dekker faget et reelt kompetansebehov som finnes på arbeidsmarkedet? (NB! Vi ønsker her at rådene skal vurdere innholdet i faget, ikke dimensjoneringen av opplæringstilbudet.) 2. Hvis faget ikke er relevant i arbeidslivet, hva bør utdanningsmyndighetene gjøre med det? a) b) c) d) Endre innholdet i faget? (Revidere/oppdatere læreplanen) Slå faget sammen med andre fag? Splitte faget? Legge ned faget? Avslutt her hvis svaret er d). Hvis ikke, fortsett: 3. Hvorfor vil disse endringene bidra til å gjøre faget mer relevant for virksomhetene? 4. Hvordan fungerer opplæringsmodellen for faget? (1+3, 2+2 osv.) 5. Hvis svaret er dårlig eller svært dårlig: Bør vi endre opplæringsmodell, og hvilken modell foreslår dere i så fall? Hvorfor er den foreslåtte modellen et godt valg? b) Spørsmål til øvrige faglige råd (FREL, FRBA, FRTIP, FRNA, FRMK) De faglige rådene som ikke arbeider innenfor de prioriterte områdene/fagene, velger selv om de skal vurdere samtlige lærefag som inngår i utdanningsprogrammet eller begrense gjennomgangen til et knippe fag. Senest en måned etter at de har fått oppdraget må de melde fra til Utdanningsdirektoratet hvilke fag de planlegger å ta med i gjennomgangen. De må så vurdere disse fagene og svare på de samme spørsmålene som de andre rådene skal besvare (se a)). c) Oppfølgingsspørsmål – utviklingsredegjørelsen 2013/2014 Faglige råd som har lansert problemstillinger i utviklingsredegjørelsen for 2013/2014 som vi ønsker å «grave» mer i, vil få noen tilpassede og spissede spørsmål i tillegg til spørsmålene over. Fritekstfelt Her kan rådene ta opp andre forhold de ønsker å ha med i utviklingsredegjørelsen for 2015/2016. De faglige rådene bør vurdere om det er behov for å opprette nye fag. Dette er knyttet til del to av bestillingen. Vedlegg 2: Forslag til mandat for arbeidsgruppene4 Gruppe 1: Helse, oppvekst og velvære Gruppe 2: Kontor, handel og service Gruppe 3: Opplevelser, natur og mat Gruppe 4: Bygg, industri, teknologi og transport Gruppe 5: Immateriell kulturarv og verneverdige fag I lys av regjeringens mål om mer relevante opplæringstilbud, vil arbeidsgruppene bli bedt om å gjennomgå og komme med anbefalinger til hvordan tilbudsstrukturen kan forbedres. Arbeidsgruppene skal vurdere arbeidslivets behov innenfor relevante bransjer og hvilke konsekvenser det har for utdanningstilbudene som finnes innen fag- og yrkesopplæring. Arbeidsgruppene skal fokusere på behovene innenfor en rekke nærstående bransjer, eller bransjer som deler utfordringer i forhold til rekruttering og opplæring av fagarbeidere. DEL 1, med frist 1.oktober: - Hvordan er behovet for kompetanser innenfor bransjene, og hvilke deler av dette behovet kan fagarbeidere dekke? For hvilke kompetansebehov i bransjene anser man at fagopplæring har komparative fortrinn sammenlignet med andre typer opplæring? - Er det behov for faglært arbeidskraft i arbeidslivet, som ikke dekkes av dagens tilbudsstruktur? Er det behov for fag, som ligger i grenselandet mellom de utdanningsprogrammer vi har i dag? DEL 2, med frist 1.mars - Ta stilling til vurderinger fra de faglige råd gjennom utviklingsredegjørelsene (delrapport) sett i lys av behov i bransjene. - Vurdere følgende temaer, som kan vektlegges ulikt i gruppene ut fra hva som er mest relevant: A. Fag med lav eller svak tilknytning til arbeidslivet Hvorfor er ikke disse fagene interessante for bransjene i dag? Hvordan kan vi gjøre dem interessante for bransjene? Er det fag i denne kategorien som sannsynligvis ikke kommer til å bli interessante for bransjene uansett hvilke grep vi gjør med dem, og som vi derfor bør legge ned? Er det fag i denne kategorien som kan være aktuelle for et offentlig-privat samarbeid om opplæringstilbudet? Hvordan bør man i så fall organisere et slikt samarbeid? Hvilke fordeler/ulemper vil det ha? B. Små fag (ikke verneverdige) I etableringen av tilbud innen de små fagene må vi veie en rekke hensyn opp mot hverandre: Virksomhetene som har behov for fagkompetansen og som tilbyr læreplasser er ofte få og spredt på et begrenset antall steder i landet. De færreste skoler/lærere har kompetanse til å undervise i små fag. Samtidig ønsker mange elever å bo hjemme så lenge som mulig. Gitt disse betingelsene, hvilken form for organisering av opplæringen vil passe bransjene når det gjelder små fag? Kan dere foreslå en modell eller et system som kan fungere for alle eller de fleste små fag? Når er et fag så lite at det ikke lenger bør være en del av det offentlige fagopplæringstilbudet? C. Nye fag 4 På hvilken måte vil store trender (for eksempel demografiske endringer, klimaendringer, omlegging til en grønn økonomi, og teknologiutvikling) påvirke fagopplæringen det neste tiåret? Vil det vokse frem nye arbeidsmarkeder der fagopplæringen kan ha en plass? Mandat for arbeid med verneverdige fag er skissert i vedlegg 3. Side 10 av 13 Hvilke nye fag må vi i så fall etablere? Må vi endre noe i eksisterende fag for å holde tritt med utviklingen? Vil noen av fagene i den nåværende tilbudsstrukturen bli overflødige i løpet av det kommende tiåret? Vedlegg 3: Forslag til mandat for arbeidsgruppe Immateriell kulturarv og verneverdige fag 1. Bakgrunn I Norge tilbys opplæring i flere tradisjonelle håndverksferdigheter, blant annet gjennom lærefag i videregående opplæring. Flere av fagene omfattes av UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Fagenes kjennetegn er blant annet bruk av tradisjonelle teknikker, materialer og metoder. Fagene har et begrenset og jevnt rekrutteringsbehov. Per i dag er det 42 fag som er omfattet av ordningen. I Meld. St.20 (2012-2013) På rett vei legger departementet vekt på at de små og verneverdige fagene i videregående opplæring har utfordringer blant annet knyttet til det relativt store antallet fag og lave antallet søkere. Dette er utfordrende for tilrettelegging av opplæringen og for muligheten til å bevare fagene. Det er lite koordinering på etterspørselssiden, noe som svekker grunnlaget for et mer robust arbeidsmarked for lærefagene. Både utdannings-, kultur- og næringspolitiske hensyn bør legges til grunn for en slik gjennomgang, og det bør gjøres et skille mellom organiseringen av tilbudene etter henholdsvis teknikker og fag. Da det er varierende og til dels svak etterspørsel etter kompetanse i fagene, vil et av målene kunne være å finne virkemidler for å styrke etterspørselen. Opplæring kan videreføres som grunnopplæringstilbud, men det kan også innebære en tilpasning til en annen opplæringsmodell for noen av fagene. Gjennomgangen av de små verneverdige fagene vil være avheng av at KD involveres i styringen av prosessen, spesielt knyttet til samarbeidet med andre relevante sentrale myndighetsaktører. Det er avklart med KD at det i oppstarten av gjennomgangen gjennomføres et innledende møte med disse der direktoratet legger frem plan for arbeidet, arbeidsgruppens mandat og introduksjon av problemstillinger knyttet til de verneverdige fagene, herunder utfordringer med dagens kriterier. Overordnet mandat og fremdrift for alle arbeidsgruppene vil også gjelde for de verneverdige fagene, så langt det lar seg gjøre. 2. Tilleggsmandat for arbeidsgruppen «Immateriell kulturarv og verneverdige fag» I lys av regjeringens mål om mer relevante opplæringstilbud vil arbeidsgruppene bli bedt om å gjennomgå og komme med anbefalinger til hvordan man kan forbedre fag- og innholdet knyttet til de verneverdige fagene i videregående opplæring. I denne gjennomgangen skal både utdannings- kultur- og næringspolitiske hensyn legges til grunn. Arbeidet må sees i en større sammenheng og ikke kun dagens fag som betegnes verneverdige fag i videregående opplæring. Drøftingene skal baseres på kunnskapsgrunnlaget vi har i dag, politiske insitament og satsninger som omhandler immateriell kulturarv, videreføring av fag og yrker og fremtidens behov for kompetanse. Arbeidsgruppen skal vurdere hvordan man kan etablere en enhetlig utdanningsstruktur for kulturfagene. Arbeidsgruppen skal selv vurdere behovet mer kunnskap, og skal legge til rette for at representanter fra relevante organisasjoner og fagmiljøer kan legge frem sine synspunkter og problemstillinger, f.eks. i dialogmøter. Side 12 av 13 2.1 Hovedoppgavene for arbeidsgruppen 2.1.1 Revidere kriterier for krav på vern Kunnskapsgrunnlag5: o o Oppsummering av eksisterende kunnskapsgrunnlag om små verneverdige fag - Basert på bl.a. oppfølging av kartlegging av status for små og verneverdige fag (2008) og rapport om studieforbundenes rolle (2014). Beskrivelse og vurdering av eksisterende tiltak som skal støtte opp om små verneverdige fag - For eksempel bl.a. ekstra lærlingtilskudd, landsdekkende linjer og landslinjer. Basert på blant annet kulturarv og potensialet for verdiskaping og etterspørsel, kan det være ulike kriterier og virkemidler som er aktuelle for ulike fag. For eksempel støtteordninger, om det er en del av den immaterielle kulturarven, den samiske kulturarv og hva som definerer at et fag er verneverdig. Flere forhold vil være førende i gjennomgangen: o o o potensialet for verdiskaping og etterspørsel om faget er en del av den immaterielle kulturarven skillet mellom et fag og en teknikk Beskrivelse av fordeler og ulemper ved dagens kriterier: o o o o Det er få utøvere i faget. Er det behov for et begrenset, men stabilt antall nye lærlinger? Fagene bruker tradisjonelle metoder og materialer som er avgjørende for ivaretakelse av vår kulturarv. Utøvelsen baseres i stor grad på videreføring av tradisjonelt håndverk 2.1.2 Vurdering av øvrige endringsforslag for små verneverdige fag, inkludert alternative opplærings- og finansieringsmodeller Utredning om alternative opplæringsmodeller og herunder en vurdering om det er flere fagområder som kan være aktuelle å inkludere i en framtidig enhetlig utdanningsstruktur for kulturfagene. Dette kan for eksempel være innen mattradisjoner, bygningsvern, fartøyvern, naturvern, kulturlandskap og kulturminnevern. Vurdere ulike finansieringsmodeller avhengig av de alternative opplæringsmodellene. 5 Econ rapporten: http://www.udir.no/Tilstand/Forskning/Rapporter/Ovrige-forfattere/Rapport-om-sma-handverksfag/ NOU 2001:1: Fortid former framtid – utfordringer i en ny kulturminnepolitikk NIFU rapport 4/2007: Kultur-retur, fylkekommunenes satsinger på kulturbasert næringsutvikling ABM utvikling (2010): Immateriell kulturarv i Norge, en utredning om UNESCOs konvensjonen St. meld 16 (2004-2005) (Miljøvern dep): Leve med kulturminner St meld nr 49 (2008-2009) (KKD): Framtidas museum- forvaltning, forsking, formidling, fornying http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-49-2008-2009-.html?regj_oss=1&id=573654 http://www.byggogbevar.no/default.aspx KKD rapport (2008):Kulturhåndverk, avtrykk frå fortiden (…)http://www.regjeringen.no/upload/KKD/Kultur/Rapport_tradisjonelt_haandverk_april2008.pdf Side 13 av 13 2.1.3 Foreslå varig ordning for forvaltning av de små verneverdige fagene Avhengig av forslagene arbeidsgruppen kommer frem til, skal det foreslås en varig ordning for en videre forvaltning av de små verneverdige fagene. Momenter som drøftes her kan for eksempel være: En videreføring av dagens opplæringsstruktur for enkelte av fagene og gjeldende tilskuddsordning. En ny opplæringsmodell utover videregående opplæring for enkelte av fagene, inkludert en vurdering av fagskoletilbud og universitet- eller høyskoletilbud for relevante fagbrev (Y-vei) som alternativ til tilbud i videregående opplæring. Nye støtteordninger. Gjeldende forvaltningsnivå. Nytt forvaltningsnivå, med for eksempel et varig samarbeid mellom flere myndigheter. Vår saksbehandler: Sekretariatet for SRY E-post: [email protected] Tlf.: 23 30 12 00 Vår dato: 11.02.2015 Vår referanse: 2015/42 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 1 2015 Dato: 05.03.2015 Sted: Utdanningsdirektoratet, Schweigaardsgate 15b, Oslo SRY-sak 03-01-2015 Dokument Innstilling Vedlegg Ludvigsen- utvalget – Fremtidens skole Til beslutning Vedtak fattes etter diskusjon i møtet 1. Fagfornyelse – fellesfag i videregående opplæring Bakgrunn for saken Regjeringen satte i 2013 ned et offentlig utvalg for å se på innholdet i fremtidens skole. Ludvigsen-utvalget har i sitt mandat å vurdere innholdet i skolen opp mot fremtidig kompetansebehov. Utvalget leverte en delutredning i september 2014 NOU 2014: 7 - der de la fram kunnskapsgrunnlaget for forslagene som kommer i hovedutredningen 15. juni 2015. Vedlegg 1 beskriver saken nærmere, og utdyper problemstillinger utvalget ønsker SRYs tilbakemelding om. Forslag til vedtak Vedtak fattes etter diskusjon i møtet. SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: +47 23 30 12 00 e-post: [email protected], internett http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/ Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Ludvigsen-utvalget Til: SRY Dato: 11.02.15 Kopi: Sekretariatet NOTAT TIL SRY – FAGFORNYELSE - FELLESFAG I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Regjeringen satte i 2013 ned et offentlig utvalg for å se på innholdet i fremtidens skole. Ludvigsen-utvalget har i sitt mandat å vurdere innholdet i skolen opp mot fremtidig kompetansebehov. Utvalget leverte en delutredning i september 2014 NOU 2014: 7 - der de la fram kunnskapsgrunnlaget for forslagene som kommer i hovedutredningen 15. juni 2015. Utvalget skal i henhold til sitt mandat se på innholdet i alle fag i grunnskolen og på fellesfagene i videregående opplæring, og vurdere om skolen utruster elevene med den kompetansen de kommer til trenge framover i sitt arbeids- og samfunnsliv. Utvalget skal altså verken vurdere struktur i opplæringen eller innholdet i programfagene i videregående opplæring. I delutredningen har utvalget lagt nasjonal og internasjonal forskning til grunn for å vurdere hvilke kompetanser elevene kommer til å trenge og hvordan skolens innhold skal preges av dette. Nyere forskning om hvordan elever lærer er også en del av kunnskapsgrunnlaget. I hovedutredningen videreutvikler utvalget denne kunnskapen og fremmer sine anbefalinger. Basert på kunnskapsgrunnlaget legger utvalget et bredt kompetansebegrep til grunn for sine anbefalinger, og mener at dette bør integreres i skolens fag på en bedre og mer systematisk måte enn i dag. Utvalget skisserer følgende kompetanseområder: • Kompetanse i fag og fagområder, • Kompetanser i å lære • Kompetanse i kommunikasjon, samhandling og deltakelse • Kompetanse i å utforske og skape Side 1 Notat til møte med SRY 5. mars 2015 En mer systematisk tilnærming til det brede kompetansebegrepet vil kreve fornying av fagene i skolen. I denne fagfornyelsen anbefaler utvalget også at det legges større vekt på en tydelig progresjon. I tråd med kunnskapen fra nyere læringsforskning er utvalget også opptatt av at det gis tid og rom til å jobbe i dybden med noe innhold i skolen. Dagens fag er brede og har omfattende kompetansemål. Utvalget er opptatt av fellesfagenes funksjon i videregående opplæring, og legger til grunn at ambisjonene skal være like høye for elevenes kompetanse uansett hvilket utdanningsprogram de velger. I vurderinger av fellesfaget legger utvalget hele det 13-årige løpet til grunn. Utvalget deler den etablerte oppfatningen av at fellesfagene er viktige for alle elever, uansett valg av utdanningsprogram, både på grunn av deres allmenndannende funksjon og på grunn av de behov elevene har for bred kompetanse i sitt yrkesvalg. Utvalget er også opptatt av at yrkesretting og relevans er sentrale hensyn for å lykkes med fellesfagene. I og med at læreplanverket har gjennomgående læreplaner, vil en fagfornyelse av fagene i grunnskolen føre med seg en fornyelse også av fellesfagene i videregående opplæring. Til grunn for videre vurdering i utvalget ligger følgende tanker om mulig fornyelse av fellesfagene: • Bedre dybdelæring i grunnskolen vil bidra til at elevene lettere kan overføre læring fra et fag til et annet og at de behersker sentrale elementer i fagene bedre. Forståelse av det en har lært er en forutsetning for og en konsekvens av dybdelæring. Skoler som legger bedre til rette for læring som varer, kan bidra til å styrke elevenes motivasjon og føre til mestring og opplevelse av en relevant skolehverdag. Det vil bli enklere både for lærere og for elever å se sammenhenger og overføringsverdier mellom fellesfag og programfag. • Bedre progresjon i fagene vil også bidra til høyere måloppnåelse etter endt grunnskole. Fellesfagene er forskjellige, men noen av dem kan tydeliggjøres med tanke på byggesteiner og naturlig progresjon i faget. Dermed kan læreplanene unngå unødvendig repetisjon, og elevene lærer det samme på kortere tid. • Integrering av det brede kompetansebegrepet i fagene vil styrke elevenes kompetanse i tråd med de fire kompetanseområdene tidligere i løpet enn det som er tilfelle i dag. Ambisjonen skal kanskje være at de sentrale kompetansene vil bli så godt nedfelt i grunnskolen at innholdet i fellesfagene kan utformes mer på premissene til utdanningsprogrammene/programfagene. Utvalget vurderer videre utvikling av fellesfagene på bakgrunn av disse endringene, men har så langt ikke konkludert på hvordan innholdet i fellesfagene bør være. Side 2 SRY-SAK 03-01-15 LUDVIGSEN- UTVALGET FREMTIDENS SKOLE VEDLEGG 1 Utvalget vil gjerne ha SRYs vurderinger omkring en fagfornyelse av fellesfagene i videregående opplæring og hvordan disse fagene kan utformes. 1. Kan fellesfagene utformes ulikt på studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram, med sterkere vektlegging av programfagene som regifag for innholdet i fellesfagene? 2. Kan en videre utvikling av fellesfagene med utgangspunkt i omtalen over legge enda bedre til rette for yrkesretting enn slik det er i dag? Utvalget har en egen blogg med innlegg og møtedokumenter: http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/ På denne bloggen finner dere dokumenter til utvalgets siste møte 9. – 10. februar 2015. På dette møtet var sentrale kompetanser i fremtidens skole, fornyelse av fagene i skolen og fellesfagene diskusjonstema: http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/26-2/ Side 3 SRY-SAK 03-01-15 LUDVIGSEN- UTVALGET FREMTIDENS SKOLE VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Sekretariatet for SRY E-post: [email protected] Tlf.: 23 30 12 00 Vår dato: 11.02.2015 Vår referanse: 2015/42 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 1 2015 Dato: 05.03.2015 Sted: Utdanningsdirektoratet, Schweigaardsgate 15b, Oslo SRY-sak 04-01-2015 Dokument Innstilling Vedlegg Fornyet generell del av læreplanverket Til beslutning Vedtak fattes etter diskusjon i møtet 1. Notat om generell del av læreplanverket 2. Generell del av læreplanen Lenke: http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generelldel-av-lareplanen/ 3. Prinsipp for opplæringa Lenke: http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Prinsippfor-opplaringa/ Bakgrunn for saken Ved innføringen av læreplanverket Kunnskapsløftet skoleåret 2006/2007 ble generell del av læreplanverket beholdt, blant annet fordi formålet ikke ble endret. I 2008 ble formålet fastsatt av en enstemmig komité på Stortinget. Forskning har påvist at det ikke er godt nok samsvar mellom generell del, Prinsipper for opplæringen og læreplanene for fag i Kunnskapsløftet. Det har videre skjedd betydelige endringer på sentrale områder i samfunnet siden generell del ble skrevet, endringer som har betydning for opplæringens realisering av formålet med opplæringen. I Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei foreslo Kunnskapsdepartementet å fornye generell del av læreplanverket. Ved behandling av meldingen skrev Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i sin innstilling at” Komiteen støtter departementets forslag om fornyet generell del av læreplanverket som bedre reflekterer samfunnsutviklingen og formuleringene i formålsparagrafen fra 2008.” Kunnskapsdepartementet har på grunnlag av Stortingets behandling satt i gang arbeidet med å fornye generell del av læreplanverket. Det vil bli lagt til rette for utstrakt kontakt med og involvering av en rekke aktører, og drøftingen i SRY vil være en viktig del av involveringsarbeidet. I vedlagte notat om generell del av læreplanverket (vedlegg 1) er problemstillingene Kunnskapsdepartementet ønsker å diskutere med SRY beskrevet og utdypet. Forslag til vedtak Vedtak fattes etter diskusjon i møtet. SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: +47 23 30 12 00 e-post: [email protected], internett http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/ Notat 10.02.2015 Bakgrunnsstoff til møte med SRY om fornyet generell del av læreplanverket Bakgrunn Ved innføringen av læreplanverket Kunnskapsløftet skoleåret 2006/2007 ble generell del av læreplanverket beholdt, blant annet fordi formålet ikke ble endret. I 2008 ble formålet fastsatt av en enstemmig komité på Stortinget. Forskning har påvist at det ikke er godt nok samsvar mellom generell del, Prinsipper for opplæringen og læreplanene for fag i Kunnskapsløftet. Det har videre skjedd betydelige endringer på sentrale områder i samfunnet siden generell del ble skrevet, endringer som har betydning for opplæringens realisering av formålet med opplæringen. I Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei foreslo Kunnskapsdepartementet å fornye generell del av læreplanverket. Ved behandling av meldingen skrev Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i sin innstilling at ”Komiteen støtter departementets forslag om fornyet generell del av læreplanverket som bedre reflekterer samfunnsutviklingen og formuleringene i formålsparagrafen fra 2008.” Kunnskapsdepartementet har på grunnlag av Stortingets behandling satt i gang arbeidet med å fornye generell del av læreplanverket. Det vil bli lagt til rette for utstrakt kontakt med og involvering av en rekke aktører, og drøftingen i SRY vil være en viktig del av involveringsarbeidet. Rammene for fornyelsen Rammen for fornyelsen er formålsparagrafen og de verdiene som er nedfelt der og som samtlige partier på Stortingert samlet seg om i 2008: § 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven Side 1 og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Stortinget behandling av Meld. St, 20 (2012-2013) Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen la bl.a. vekt på at en fornyet generell del skal beskrive de mange og ulike oppgavene opplæringen har og få tydelig fram at grunnopplæringens viktigste oppgave er å sette barn og unge i stand til å møte framtiden på en best mulig måte gjennom å gi dem identitet, kunnskap og helhetlig kompetanse. I tillegg til tydeligere å beskrive opplæringens åpne og inkluderende holdning i møte med et stadig større livssynsmangfold og utfordringene med den digitale virkeligheten, mente komiteen at likestilling, toleranse og demokrati bør være temaer i generell del av læreplanverket. Komiteen pekte også på at en fornyet generell del skal poengtere at en av grunnopplæringens viktigste oppgaver, er å bidra til at verdiene i formålparagrafen løftes tydelig fram: Disse må konkretiseres både i den faglige undervisningen og i læringsmiljøet i alle skoler og på alle trinn: respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. bidra til et tydeligere læreplanverk som det vil være lettere å forholde seg til for lærere, skoleledere og andre. Hva skal en fornyet generell del være? Fornyet generell del skal være en forskrift som konkretiserer og operasjonaliserer lovbestemmelsen som formålet er. Det brede verdigrunnlaget skal altså utdypes i fornyet generell del. Den skal være en forpliktelse for hele systemet om å ivareta bredden i opplæringens samfunnsmandat. Den skal også bygge bro mellom formålet og læreplaner for fag, noe som innebærer at den skal ligge på et mer overordnet nivå enn det læreplanene gjør. Samtidig har Stortinget gitt som føring at fornyet generell del skal kunne tas i bruk når opplæring planlegges og gjennomføres. Planlagt prosess • Innhenting og diskusjon i 2014 og 2015 Side 2SRY-SAK 04-01-15 FORNYET GENERELL DEL AV LÆREPLANVERKET VEDLEGG 1 NOTAT OM GENERELL DEL • • • • • Skriving i 2015 og 2016, bl.a. med bakgrunn i Ludvigsenutvalgets rapport og høringen, og i forståelse med arbeidet med ny rammeplan for barnehagen Konsultasjoner med sentrale parter også i skriveprosessen Forslag til fornyet generell del sendes på høring 1. halvår 2016 Tar sikte på involvering av Stortinget våren 2017 Tar sikte på innføring skoleåret 2017–18 Problemstillinger 1. Hva er Generell dels status og posisjon i bedriftsopplæringen i dag? Hvordan mener dere innholdet reflekteres i opplæringen og i læringsmiljøet? 1 Hvordan brukes dokumentet? 2. Hvordan kan formålsparagrafen konkretiseres i opplæringen og i læringsmiljøet? Hvilken betydning kan en fornyet Generell del ha? 3. Har dere synspunkter på form, omfang (lengde), språk (ordvalg, språkføring, språktone etc.)? 4. Andre synspunkter knyttet til det videre arbeidet? Tilbakemeldinger er ønskelig til [email protected] 1 Lærebedrifta skal skape eit godt arbeids- og læremiljø (jf. § 4-4. Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m.) Side 3SRY-SAK 04-01-15 FORNYET GENERELL DEL AV LÆREPLANVERKET VEDLEGG 1 NOTAT OM GENERELL DEL Vår saksbehandler: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Vår dato: 11.02.2015 Vår referanse: 2015/42 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 1 2015 Dato: 05.03.2015 Sted: Utdanningsdirektoratets lokaler SRY-sak 05-01-15 Dokument Innstilling Vedlegg NHO Handel ber om fast representant i faglig råd for service og samferdsel Til beslutning SRY slutter seg til Utdanningsdirektoratets anbefaling om at forespørselen fra NHO Handel blir tatt med i vurderingen når arbeidet med nyoppnevning 2016-2020 starter. Oppsummering Utdanningsdirektoratet har mottatt henvendelse fra NHO Handel (d. 20.11.2014) hvor de ber om en fast plass i Faglig råd for service og samferdsel. Utvidelsen av en arbeidsgiverplass vil medføre at også arbeidstakersiden og lærerorganisasjonenes plass må utvides med en representant. Før Utdanningsdirektoratet kan ta stilling til NHO Handel sin anmodning skal saken i henhold til opplæringslovens § 12-2 forelegges SRY. Saksfremlegg NHO Handel skriver blant annet at: «Årsaken til at vi ønsker en [snarlig] plass ligger i at det er flere vesentlige endringer relatert til varehandel som gjør at NHO Handel mener det er behov for fokus på servicefaget. Det er igangsatt en gjennomgang av strukturen hvor de faglige rådene er særlig sentrale. Varehandelen representerer en spesiell utfordring med sin store andel av ansatte, sine egne kjedeskoler og sin relativt begrensede bruk av lærlinger og ansatte med yrkesrettet fagkompetanse. Departementet har nylig invitert til drøfting omkring Virkes forslag til nytt varehandelsfag. NHO Handel har et stort engasjement i forhold til fagene, og vi er blant annet representert i arbeidet med revisjon av læreplanen for vg1 Service og Samferdsel. NHO Handel ble opprettet 1.8.2012, og utvidet i februar 2012, da organisasjonen ble slått sammen med NHO Håndverk. NHO Håndverks medlemmer har tradisjonelt "sognet" til design og håndverk, men utviklet seg også i retning av rene faghandelsvirksomheter. NHO Handel har pr i dag 2000 virksomheter som medlemmer, herunder både tjeneste-/servicehandel, faghandel, dagligvarehandel og kjededrift.» Vurderinger Oppnevning av de faglige rådene er regulert i opplæringslovens § 12-2: SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: +47 23 30 12 00 e-post: [email protected], internett http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/ Side 2 av 2 § 12-2. Faglege råd Departementet nemner opp faglege råd for fag- og yrkesopplæringa. Kvart fag eller fagområde som kan ha læretid i bedrift, skal vere knytt til eit fagleg råd. Departementet avgjer etter framlegg frå organet for samarbeid om fag- og yrkesopplæringa kva for faglege råd som skal skipast, storleiken på råda, kva for fagleg felt det enkelte rådet skal dekkje og reglement for oppgåvene til råda. Utdanningsdirektoratet oppnevner de faglige rådene etter delegert myndighet fra departementet. Medlemmene i SRY og de faglige rådene oppnevnes etter forslag fra organisasjonene. Våren 2015 starter forberedelsene til nyoppnevning av de faglige rådene og SRY, som skal oppnevnes 1. september 2016. Direktoratet mener det vil være uheldig å utvide Faglig råd for service og samferdsel med tre representanter mot slutten av inneværende oppnevningsperiode. Rådet er per dags dato et av de større rådene med et antall på 15 rådsmedlemmer. Direktoratet stiller spørsmål ved om 18 representanter vil være et rådgivende organ med en handledyktig størrelse. NHO besitter i dag to av rådets plasser på arbeidsgiversiden, herunder NHO Reiseliv og NHO Transport. Direktoratet mener NHO Handels anmodning eventuelt kan imøtekommes ved at NHO selv vurderer hvilke av sine organisasjoner som skal være representert i det faglige rådet den siste delen av oppnevningsperioden. Et annet alternativ er at rådet selv inkluderer NHO Handel i arbeidsgrupper som skal besvare rådets utviklingsredegjørelse. Utdanningsdirektoratet tilråder at det på nåværende tidspunkt ikke utvides representasjonen i Faglig råd for service og samferdsel. Utdanningsdirektoratet tilrår at rådet selv tar initiativ til å organisere seg slik at de nødvendige fagorganisasjonene blir involvert i viktige prosesser fremover knyttet til arbeidet med utviklingsredegjørelsen og gjennomgangen av tilbudsstrukturen. Forslag til vedtak SRY slutter seg til Utdanningsdirektoratets anbefaling om at forespørselen fra NHO Handel blir tatt med i vurderingen når arbeidet med nyoppnevning 2016-2020 starter. Vår saksbehandler: Marianne Westbye Epost: [email protected] Tlf.: 23 30 12 00 Vår dato: 11.02.2015 Vår referanse: 2015/42 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 1 2015 Dato: 5.3.2015 Sted: Utdanningsdirektoratet, Schweigaardsgate 15b, Oslo Diskusjonssak Dokument Vedlegg Status i arbeidet med samfunnskontrakten Til diskusjon og orientering • Samfunnskontrakten for flere læreplasser Lenke: http://www.udir.no/Upload/Fagopplaring/Samfunnskontrakt%20for %20flere%20l%c3%a6replasser%202012-2015.pdf?epslanguage=no • Oppdragsbrev 04-13 • Oppdragsbrev 09-14 Bakgrunn for saken Utdanningsdirektoratets koordinator i oppfølgingen av samfunnskontrakten vil orientere SRY i møtet om status i arbeidet med oppdragsbrev 04-13 og 09-14, se vedlegg. De åtte tiltakene direktoratet er bedt å følge opp er: • • • • • • • • Utføre sekretariatsarbeid for Samfunnskontrakten Utvikle indikatorsystem for oppfølging av kontrakten Prøve ut alternativer på Vg3 for elever som ikke får læreplass Prøve ut vekslingsmodell som alternativ til 2+2-modellen Videreføre hospiteringsordninger i fag- og yrkesopplæringen Planlegge og gjennomføre tiltak som bidrar til at flere voksne tar fag- og svennebrev Stimulere til økt samarbeid mellom skoleeier og regionalt arbeidsliv Vurdere nye tiltak som kan bidra til at flere unge og voksne fullfører fageller svennebrev Under punkt 1 i orienteringen vil SRY få en presentasjon av - videreføring av informasjonstiltak for 2015 knyttet til Lærlingløftet - den partsammensatte oppfølgingsgruppens møte 23.2.15 I tillegg vil det bli en orientering om status i det nordiske prosjektet Læring på arbeidsplassen hvor Norge deltar med aktører som er knyttet til tiltak i Samfunnskontrakten. SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: +47 23 30 12 00 e-post: [email protected], internett http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/ Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Deres ref Vår ref Dato 11/3193 21.02.13 Oppdragsbrev om oppfølging av samfunnskontrakten Oppdragsbrev nr: Oppdrag: 04-13 Tillegg nr. Følge opp samfunnskontrakten for flere læreplasser til utgangen av 2015. 1. Utføre sekretariatsansvar for samfunnskontrakten. Med virkning fra 1. mars. 2. Utvikle indikatorsystem for oppfølging av kontrakten. Frist 1.okt. 3. Prøve ut alternativer på VG3 nivå for de som ikke får læreplass. Frist for oppstart er skoleåret 2013/2014. Frist for beregning av kostnader for 2014 og senere år er 1.juli 2013 4. Prøve ut vekslingsmodeller som alternativer til 2+2 modellen. Frist for oppstart er skoleåret 2013/2014 5. Videreføre hospiteringsordninger i fag- og yrkesopplæringen. Frist 1. september. 6. Planlegge og gjennomføre tiltak som bidrar til at flere voksne tar fag- og svennebrev Frist for å levere oversikt over tiltak og plan for gjennomføring: 1. september 2013 Budsjettkap., post og prosjektnr.: Kap. 226, post 21, prosjektnr. 62000 Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo [email protected] Kontoradresse Kirkeg. 18 http://www.kd.dep.no/ Telefon 22 24 90 90* Org no. 872 417 842 Opplæringsavdelingen Saksbehandler Karin Hårstad Fonn Bakgrunn for oppdraget: Kunnskapsdepartementet ble i april 2012 enige med partene i arbeidslivet om en samfunnskontrakt for flere læreplasser. Målene i kontrakten er at antall læreplasser skal øke med 20 pst. i 2015 sammenlignet med nivået ved utgangen av 2011, øke antall voksne som tar fag- eller svennebrev og øke antall lærlinger som fullfører og består med fag- og svennebrev. Partenes overordnede mål er å sikre en bedre rekruttering til yrkesopplæringen. Samfunnskontraktens overordnede mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og fremskaffe flest mulig læreplasser til elever som ønsker det. Dette betyr at myndighetene har forpliktet seg til å stimulere til at flere elever fullfører et yrkesfaglig utdanningsløp og til å skaffe flere læreplasser. Med dette oppdraget ber departementet Udir om å følge opp flere sentrale tiltak i samfunnskontrakten. Direktoratet kan velge å behandle flere av tiltakene i sammenheng. I og med at samfunnskontrakten følges opp i et partnerskap er det flere av tiltakene som må drøftes nærmere av partene før de kan gjennomføres. Det kan derfor på et senere tidspunkt være aktuelt å be direktoratet om å følge opp flere av tiltakene fra samfunnskontrakten. Beskrivelse av oppdraget: 1. Utføre sekretariatsansvar for samfunnskontrakten i perioden 2013-2015 Det er behov for å etablere et eget sekretariat for samfunnskontrakten. Sekretariatet skal organisere møter i arbeidsgruppen som er satt sammen av partene i kontrakten, arrangere årlige konferanser for oppfølging, drive informasjonsvirksomhet om kontrakten, hovedsakelig gjennom å drifte en internettside, og ivareta felles satsinger fra Samfunnskontraktens arbeidsgruppe. Tiltakene skal sees i sammenheng og i samspill med andre pågående aktiviteter i opplæringssystemet. Direktoratet må vurdere om sekretariatet også skal drifte en elektronisk versjon av Norgeskartet og produsere indikatorrapporten som er omtalt i punkt 1. Departementet ber direktoratet om å etablere et sekretariat og om å sette av ressurser til en årlig konferanse og til informasjonsmateriell i tråd med budsjettfordelingen nedenfor. 2. Utvikling av indikatorer for samfunnskontrakten Kunnskapsdepartementet viser til omtalen av indikatorer i samfunnskontrakten. Udir skal etablere en referansegruppe med partene i kontrakten for å etablere et omforent indikatorsett, denne referansegruppen skal etableres innen utgangen av mars 2013. Udir skal etablere statistikk for å følge utviklingen i antall lærekontrakter og søkere per år. Statistikken må vise antall voksne som inngår lærekontrakt og består fag- og svenneprøven, og antall lærlinger som består fag- og svenneprøve. Indikatorene skal inngå i en årlig rapport som første gang skal publiseres på bakgrunn av læretallene for 2013. Som en del av indikatorrapporten skal det utarbeides et Norgeskart som viser tilbud og etterspørsel etter læreplasser i de ulike fylkene og bransjene. Utformingen av kartet, blant annet hvordan data skal samles inn og vises, må drøftes med partene i kontrakten. Side 2 Direktoratet må påse at indikatorene utvikles innenfor rammene av personopplys-ningsloven og eventuelt annet relevant regelverk. 3. Prøve ut alternativer på VG3 nivå for de som ikke får læreplass Et forsterket alternativt løp i Vg3 ble satt på dagsorden til SRY-møte 9.9.2011. Dette var med bakgrunn i Utdanningsdirektoratets svarbrev til KD på oppdragsbrev 39-10 Utredning av rett til læreplass og inntil fireårig opplæring/forsterket alternativt løp i Vg3 (1.juni 2011). SRY ønsket å diskutere hvordan en inntil fireårig opplæring/forsterket alternativt løp i Vg3 for de av søkerne som ikke får læreplass kunne gjennomføres. SRY vedtok om dette spesielt at: Det settes i gang en utprøving med Vg3 innenfor rammen av to år i samarbeid mellom skole og arbeidsliv og partene ved de faglige rådene. Utprøvingen skal følges tett av et forskningsmiljø og evalueres. Det opprettes en arbeidsgruppe med representanter fra partene i SRY som skal bidra i utformingen og gjennomføringen av tilbudet. Arbeidet igangsettes i 2011. Kunnskapsdepartmentet har tidligere tatt saken opp med fylkeskommunene og etter råd fra FFU er det besluttet å følge opp vedtaket i SRY ved å invitere fylkeskommunene til å gjennomføre utprøving med forsterket alternativt Vg3. Direktoratet bes om å: • Legge til rette for at fylkeskommuner kan prøve ut forsterket alternativt Vg3 med minst et halvt år ekstra tid, i samarbeid mellom skole og arbeidsliv. • Dette innebærer blant annet å invitere fylkeskommunene til en utprøving i en toårs periode med oppstart skoleåret 2013/14. • Ved invitasjon skal det framgå at direktoratet vil velge enkelte fylker (minst to) som legger opp til å etablere tilbud som skal gjelde for alle søkere som ikke har fått tilbud om læreplass innen en gitt dato. Dette for å kunne prøve ut et omfattende tilbud om Vg3 i skole, med vekt på at deler av opplæringen skjer i arbeidslivet • Sikre at fylkeskommunen og lokalt næringsliv inngår forpliktende avtaler slik at elevene får en fullverdig fagopplæring. I avtalene må det fremgå hvordan kostnadsfordelingen mellom fylkeskommunen og den enkelte bedrift skal være. • Fylkeskommunene som deltar vil få dekt et halvt år ekstra bevilgning per elev under disse vilkårene. Midlene skal også dekke eventuelle kostnader ved elevenes praksisperioder for deltagende bedrifter. I og med at de ekstra utgiftene for fylkene først vil påløpe i 2014, vil det ikke bli gitt midler til utprøvingen i inneværende år. Parallelt med utprøvingen bør det foretas en kartlegging, som inkluderer vurderinger av effekter av utprøvingen. Kartleggingen bør også omfatte kunnskap om elevgruppen som tilbys Vg3 i skole, hvordan fylkeskommunene per i dag organiserer og gjennomfører Vg3 i skole og samarbeid med arbeidslivet. På bakgrunn av utprøvingene som ventes avsluttet våren 2015, bes det om at Utdanningsdirektoratet gir en vurdering av resultater og eventuell videre oppfølging av utprøvingen, når resultatet av kartleggingen foreligger. 4. Invitere til å prøve ut vekslingsmodeller som alternativer til 2+2 modellen Vi viser til Meld. St 13 (2011-2012) Utdanning for velferd, hvor et av tiltakene er å invitere fylkeskommunene til å delta i utprøving av nye opplæringsmodeller i helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget, organisert i modeller for mer fleksibel veksling mellom skole og praksis. I meldingen står det også at Udir og Faglig råd Side 3 for helse- og oppvekstfag skal utarbeide forslag til hvordan læreplanene i helsearbeiderfaget, og barne- og ungdomsarbeiderfaget kan organiseres i en vekslingsmodell. Utprøving av veksling mellom skole og arbeidsliv gjennom hele opplæringsløpet er også omtalt som et tiltak i samfunnskontrakten. SRY har gjennom en egen arbeidsgruppe anbefalt utprøving av vekslingsmodeller og beskrevet hvilke forhold som må avklares nærmere. Vi ber om at direktoratet baserer seg på denne anbefalingen i utforming av utprøvingen. Direktoratet bes om å: • Invitere fylkeskommuner til å prøve ut vekslingsmodeller innenfor helse- og oppvekstfagene, med start fra skoleåret 2013-2014. Direktoratet skal legge til rette for de deltagende fylkeskommunene. • Samarbeide med Faglig råd for helse- og oppvekstfag om læreplanene i helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget må endres for å kunne organiseres i en vekslingsmodell. • Evaluere om disse modellene og eventuelle modeller som prøves ut i andre utdanningsprogram fører til at flere velger utdanningsprogrammene og at flere fullfører med fagbrev. Evalueringen skal dekkes innenfor totalrammen til oppdraget. 5. Videreføre hospiteringsordninger i fag- og yrkesopplæringen I perioden 2010-2012 har direktoratet støttet ordninger med hospitering mellom skole og bedrift. Ordningen er nettopp evaluert av FAFO og blir vurdert som vellykket. Hospiteringsordninger er omtalt som et tiltak i samfunnskontrakten. Vi ber direktoratet om å videreføre ordninger for hospitering basert på blant annet anbefalingene i FAFOs evaluering. Departementet tas sikte på det etableres en varig hospiteringsordning i alle fylker. Direktoratet må vurdere hvordan partene i arbeidslivet skal involveres i utformingen av ordningen. 6. Planlegge og gjennomføre tiltak som bidrar til at flere voksne tar fag- og svennebrev Samfunnskontrakten har som mål at flere voksne skal ta fag- og svennebrev. Utdanningsdirektoratet bes å utvikle og gjennomføre tiltak som kan bidra til at flere voksne tegner lærekontrakt og avlegger fagprøve. Tiltakene skal rettes mot voksne arbeidstakere uten videregående opplæring, voksne arbeidssøkere og arbeidsinnvandrere. Eventuelle føringer for hvordan oppdraget skal utføres: Departementet forutsetter at det er god kontakt med partene i samfunnskontrakten i gjennomføring av alle deler av oppdraget. Tiltakene som gjelder utprøving av alternativer til VG3 i skole og vekslingsmodeller forutsetter særskilt kontakt med fylkeskommunene. Departementet vil fortsatt lede arbeidsgruppa som er etablert under samfunnskontrakten og vil Side 4 holde jevnlig kontakt med direktoratet gjennom planlegging av møter i arbeidsgruppa. Departementet ber om at direktoratet informerer om fylkeskommunenes interesse for å delta i utprøvingene av alternativer til VG3 i skole og vekslingsmodeller og om endelig valg av hvilke fylker og utdanningsprogrammer som skal delta. Det skal lages en kortfattet rapport til departementet om disse tiltakene hvert halvår, med første rapportering 10. januar 2014. Oppdraget har en samlet ramme på 24 mill. kroner hvorav 20 mill. kroner er tildelt i tildelingsbrevet for 2013 (kap. 226, post 21, prosjektnummer 62000). Restbeløpet på 4 mill. kroner vil bli tildelt i supplerende tildelingsbrev. Departementet tar sikte på å bevilge samme beløp i hele perioden, med forbehold om at bevilging fra Stortinget. Med hilsen Kjersti Flåten (e.f.) avdelingsdirektør Side 5 Karin Hårstad Fonn førstekonsulent Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 11/3193 08.04.2014 2. oppdragsbrev til Udir om oppfølging av samfunnskontrakt for flere læreplasser Oppdragsbrev nr: Oppdrag: 09-14 Tillegg nr. 1 04-13 Følge opp samfunnskontrakten for flere læreplasser til utgangen av 2015. 1. Utføre sekretariatsarbeid for oppfølging av samfunnskontrakten i perioden 2013-2015. 2. Følge opp tiltak som er styrket i budsjettet for 2014. 3. Stimulere til økt samarbeid mellom skoleeier og regionalt arbeidsliv. 4. Vurdere nye tiltak som kan bidra til at flere unge og voksne fullfører fag- eller svennebrev. Budsjettkap., post og prosjektnr.: Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Kirkeg. 18 Kap. 226, post 21, prosjektnr. 62000 Telefon 22 24 90 90* [email protected] Opplæringsavdelingen Telefon 22 24 76 01 www.kunnskapsdepartementet.no Telefaks 22 24 95 40 Org no. 872 417 842 Saksbehandler Karin Fonn Bakgrunn for oppdraget: Kunnskapsdepartementet ble i april 2012 enige med partene i arbeidslivet om en Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Målene i kontrakten er at antall læreplasser skal øke med 20 pst. i 2015 sammenlignet med nivået ved utgangen av 2011, at antall voksne som tar fag- eller svennebrev og at antall lærlinger som fullfører og består med fag- og svennebrev øker. Partene har forpliktet seg til å iverksette en rekke tiltak, både sammen og hver for seg, som skal bidra til å nå målene i samfunnskontrakten. Det er etablert en oppfølgingsgruppe for samfunnskontrakten hvor partene er representert. Utviklingen i antall læreplasser var i 2012 og 2013 under målsettingen for kontrakten. Det synes å være behov å vurdere ytterligere tiltak og tettere følge opp partenes arbeid og forpliktelser for å nå målene. Det er gitt økte bevilgninger til fag- og yrkesopplæringen i Prop 1S (2013-2014) Statsbudsjettet 2014 og Prop 1S Tillegg 1 (201314) som skal bidra til å oppnå målene om økt fullføring til fag- og svennebrev og til at det etableres flere læreplasser. Utdanningsdirektoratet fikk gjennom oppdragsbrev 04-13 i oppdrag å utføre sekretariatsarbeidet for oppfølgingsgruppen. Direktoratet fikk i samme oppdragsbrev delegert myndighet til oppfølging av enkelte av tiltakene i samfunnskontrakten knyttet til sentrale myndigheters forpliktelser. Foreliggende oppdragsbrev er ment som et supplement til oppdragsbrev 04-13. Beskrivelse av oppdraget: 1. Utføre sekretariatsarbeidet for samfunnskontrakten i perioden 20132015 Arbeidet med oppfølgingen av samfunnskontrakt for flere læreplasser involverer flere parter. Partene har et selvstendig ansvar for å følge opp sine tiltak. Kunnskapsdepartementet ønsker, gjennom arbeidet i den partssammensatte oppfølgingsgruppen, å se fremdriften i tiltakene samlet og videreføre oppfølgingen med tydelig fokus på partenes forpliktelser. Departementet ber om at direktoratet gjennom sekretariatsfunksjonen sikrer en god prosess for oppfølging av tiltakene, samt løpende vurderer behov for justeringer, videreutvikling og eventuelt nye tiltak i samarbeid med oppfølgingsgruppen. Sekretariatet skal fortsatt organisere møter i oppfølgingsgruppen og bidra til fremdrift i felles satsinger fra partene. Dette inkluderer markedsføring av lærlingløftet.no og eventuelt iverksettelse av andre informasjonstiltak for å mobilisere til flere lærlingplasser. Side 2 2. Følge opp tiltak som er styrket i budsjett 2014. I Prop. 1 S (2013-2014) og i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) er det bevilget midler til styrking av flere av tiltakene i samfunnskontrakt for flere læreplasser. Vi viser til tildelingen over kap. 226 post 21, prosjektnummer 62 000, hvor direktoratet er tildelt 33 mill. kroner til oppfølging av samfunnskontrakten. Innenfor denne tildelingen, ber departementet om at direktoratet: inviterer fylkeskommuner til å prøve ut vekslingsmodeller med oppstart fra skoleåret 2014/2015. Utprøvingen skal omfatte flere fag enn helse- og oppvekstfag. Midler kan også gis til forsøk som allerede er igangsatt, men som tidligere ikke har fått støtte. Målet er å få frem best mulig kunnskap om muligheter og utfordringer knyttet til vekslingsmodellen. videreføre hospiteringsordningen med mål om at flere deltar og at midlene bidrar til å sikre varige hospiteringsordninger. 3. Stimulere til bedre samarbeid mellom skoleeiere og regional arbeidsliv Direktoratet er over Kap. 226 post 21, prosjektnummer 62000 tildelt 10 mill. kroner til dialog mellom skole og arbeidsliv i fag- og yrkesopplæringen. Forskere og partene i fagopplæringen har gitt uttrykk for at en videreutvikling av samarbeidet mellom skole og arbeidsliv kan bidra til å bedre dimensjoneringen av tilbudene og til en mer yrkesrelevant og motiverende opplæring. Direktoratet bes om å initiere prosjekt/forsøk som styrker samarbeidet mellom skoleeier, skole og lokalt arbeidsliv. Tildeling av prosjektmidler til lokale tiltak skal forutsette aktiv involvering av både skoleeier og arbeidslivet. Det er et mål at aktiviteten skal bidra til: å skape varige samarbeidsarenaer/prosesser mellom skole, skoleeier og lokalt arbeidsliv mer velfungerende dimensjoneringsprosesser flere læreplasser og til at bedriftene i større grad blir brukt som læringsarena 4. Vurdere nye tiltak som kan bidra til at flere fullfører til fag- eller svennebrev. Vurderinger og eventuelle forslag til nye tiltak legges frem for Kunnskapsdepartementet. Eventuelle føringer for hvordan oppdraget skal utføres: Departementet forutsetter at det er god kontakt med partene i samfunnskontrakt for flere læreplasser i gjennomføring av alle deler av oppdraget. Departementet vil fortsatt lede følgegruppen som er etablert under samfunnskontrakten og vil holde jevnlig kontakt med direktoratet gjennom planlegging av møter i arbeidsgruppa. Departementet ønsker å holdes orientert om oppfølgingen av de ulike tiltakene, dette kan gjøres i forbindelse med rapportering på oppdragsbrev 04-13. Side 3 Direktoratet bes om å foreslå rapporteringstidspunkter. Departementet tar sikte på å bevilge samme beløp i hele perioden, med forbehold om bevilging fra Stortinget. Med hilsen Johan Raaum (e.f.) Ekspedisjonssjef Karin Fonn Rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 4 Vår saksbehandler: Unni Teien E-post: [email protected] Tlf.: 23 30 00 00 Vår dato: 13.02.2015 Vår referanse: 2015/42 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 2015 Dato: 05.03.2015 Sted: Utdanningsdirektoratet, Schweigaardsgate 15b, Oslo Orienteringssak 1 Dokument Innstilling Endre forskrift for prosjekt til fordypning Til orientering SRY tar saken til orientering Oppsummering Utdanningsdirektoratet har oppsummert svar på høring om ny forskrift for prosjekt til fordypning. Vi har tatt følgende høringssvar til følge: • • • muligheten til å velge matematikk og naturfag fra påbygging til generell studiekompetanse som grunnlag for å velge fag fra programområdet realfag i det studiespesialiserende utdanningsprogrammet Fagbetegnelsen endres fra «Fordypningsfag» til «Yrkesfaglig fordypning» Enkelte kommentarer av språklig og strukturell art ble tatt til følge Forslag til forskrift for yrkesfaglig fordypning oversendes Kunnskapsdepartementet etter 24.2.2015. 1. Bakgrunn for saken Prosjekt til fordypning ble innført med Kunnskapsløftet for at elevene på yrkesfag skulle få arbeide med det lærefaget de ønsket så tidlig i opplæringen som mulig. Forskningsresultater og signaler fra partene i arbeidslivet og sektor viser et behov for endringer knyttet til muligheten for faglig fordypning gjennom bruk av arbeidslivet som læringsarena. Utdanningsdirektoratet foreslo endringer i formålet med prosjekt til fordypning som fokuserer på muligheten for elevene til å veksle mellom læringsarenaer, og for lokalt arbeidsliv til å definere innholdet i prosjekt til fordypning. Elevenes opplevelse av fagets relevans for framtidig yrkesutøvelse kan bidra til økt motivasjon for fag- og yrkesopplæring. Et godt samarbeid mellom skoler og arbeidsliv kan bidra til at elevene får et bedre opplæringstilbud. Utdanningsdirektoratet foreslo at tilbudet i prosjekt til fordypning skal omfatte fag med relevans for de yrkene de yrkesfaglige utdanningsprogrammene fører fram til. Opplæring i prosjekt til fordypning er kompetansemål fra læreplanene for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole og/eller opplæring i fag fra de studiespesialiserende utdanningsprogrammene, realfag og språk, samfunnsfag og SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: +47 23 30 12 00 e-post: [email protected], internett http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/ Side 2 av 15 økonomi. Et generelt tilbud om opplæring i fellesfag Vg3 påbygging til generell studiekompetanse ble tatt ut av forskriften. Unntaket var elever som får tilbud om opplæring i både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse i løpet av ordinær opplæringstid, som for eksempel TAF modellen. Utdanningsdirektoratet foreslo en tekst i vurderingskapittelet som henviste til forskrift til opplæringsloven kapittel 3 som omhandler vurdering, samt utdype lærer og instruktørs ansvar for vurdering av elevenes kompetanse. Utdanningsdirektoratet foreslo fagbetegnelsen Fordypningsfag. Utdanningsdirektoratet sendte et utkast til revidert forskrift til fordypningsfag på høring. (Høringsutkastet kan leses i vedlegg 2). 202 høringsinstanser svarte på høringen (se liste over høringsinstanser i vedlegg 1) 2. Utdanningsdirektoratets vurdering Høringsinstansene var i hovedsak positive til endringsforslaget. Det var imidlertid enkelte kommentarer som pekte seg ut i høringssvarene. Høringssvarene fra landbruksnæringen generelt sier at det er viktig at framtidens landbruksakademikere har yrkesutdanning fra videregående nivå i bunn for å ha en praktisk tilnærming til faget. Elevene trenger generell studiekompetanse og fordypning i realfag som kreves som inntak på universitetsstudier med spesielle realfagskrav. Programområdet for realfag i det studiespesialiserende utdanningsprogrammet bygger på matematikk og naturfag som tilbys gjennom Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Faglig råd for naturbruk, Naturbruksskolenes forening, Norges Bondelag og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og naturbrukskolene som har svart på høringen har alle kommentert dette forholdet. Utdanningsdirektoratet tar disse kommentarene til følge og opprettholder muligheten for å velge matematikk og naturfag fra påbygging til generell studiekompetanse som grunnlag for å velge fag fra programområdet for realfag. Det store flertallet støtter navneendringsforslaget, og mener at det er riktig å ta bort begrepet «prosjekt» fra navnet på faget. Flere høringsuttalelser pekte imidlertid på at navnet fordypningsfag allerede er i bruk. De mener derfor det kan være gode argumenter for å finne et annet navn enn Fordypningsfag. Utdanningsdirektoratet tar kommentarene til følge og foreslår fagbetegnelsen Yrkesfaglig fordypning. Enkelte kommentarer av språklig og strukturell art ble tatt til følge (Forslag til ny forskrift etter høring kan leses i vedlegg 3) Side 3 av 15 3. Videre prosess Forslag til ny forskrift for yrkesfaglig fordypning skal sluttbehandles i Utdanningsdirektoratet 24.2.2015. Forskriften oversendes Kunnskapsdepartementet etter denne dato. 4. Forslag til vedtak SRY tar saken til orientering. Side 4 av 15 202 høringsinstanser har svar på høringen Vedlegg 1 - Høringsinstanser Høringsinstansene er fordelt på følgende kategorier: Høringsinstans Antall Instans Departementer 4 Barne- og likestillingsdepartementet (ingen merknader) Helse- og omsorgsdepartementet (ingen merknader) Justis- og beredskapsdepartementet (ingen merknader) Landbruks- og matdepartementet (ingen merknader) Direktorat 4 Helsedirektoratet NAV Norges vassdrags- og energidirektorat (ingen merknader) Språkrådet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1 Inge Ryan Fylkeskommune 17 Akershus Aust-Agder Buskerud Hedmark Hordaland Møre- og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn- og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vestfold Østfold Annet (offentlig) 6 Faglig råd for Design og håndverk Faglig råd for Elektrofag Faglig råd for Naturbruk Faglig råd for Restaurant og matfag Faglig råd for Teknikk og Industriell produksjon Faglig råd for service og samferdsel Kommune 1 Kristiansand Organisasjon 19 Null til Atten Arbeidsgiverforeningen Spekter BNL EL & IT Forbundet Elevorganisasjon Hovedorganisasjonen Virke KS LO Maskinentreprenørenes Forbund Naturbruksskolenes Forening NHO NNN Norges Bondelag Norges Lastebileier-Forbund Norsk olje og gass Norsk Sykepleierforbund v/ NSFs fagrupper i videregåendeopplæring Norsk Teknologi Skolelederforbundet Utdanningsforbundet Øvrig offentlig virksomhet 6 Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Sametinget Samordna opptak Senter for Internasjonalisering av utdanning (SIU) Statistisk sentralbyrå (ingen merknader) Side 5 av 15 Universitet og høgskole Skoler Lærere/lektorer Annet (Privat) 1 83 43 13 Privatperson 4 Veiledningssenteret, Romerike Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FOSS Opplæringskontoret for Fiskerifag Troms Opplæringskontoret for salg- og servicefag Troms Opplæringskontoret for transportfagene i Agder Opplæringskontoret for Elektrofag Møre- og Romsdal Faglig Arbeidsutvalg, Design og Håndverk Hordaland Rådgiverforum Norge Samarbeidsforum for Opplæringskontorer innen Transport og logistikkfag Opplæringskontoret i Stavanger kommune Velg Skog Vest Vestre Agder Opplæringskontor Side 6 av 15 Vedlegg 2 – Høringsutkast FORDYPNINGSFAG FOR YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet ………etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd. Gjelder fra 1. august 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram, fastsatt 1. august 2007. 1. Formål med fordypningsfag Fordypningsfag skal gjøre det mulig å veksle mellom læringsarenaer og gi elevene mulighet til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner i læringsarbeidet. Fordypningsfag skal gi elevene et godt grunnlag for å velge lærefag og en mulighet for å knytte kontakt med potensielle lærebedrifter. Fordypningsfag skal gi elevene en opplevelse av at opplæringen er relevant for deres framtidige yrkesutøvelse. Fordypningsfag skal bidra til å introdusere elevene for arbeidslivets krav, og gi regionalt og lokalt arbeidsliv mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov basert på læreplaner for aktuelle fag. Fordypningsfag skal gi elevene mulighet til å prøve ut ett eller flere aktuelle lærefag. De skal få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer yrkene utdanningsprogrammet kvalifiserer dem for, og fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå. Fordypningsfag skal også gi elevene mulighet til å ta programfag i de studiespesialiserende utdanningsprogrammene dersom det er relevant for fremtidig yrkesutøvelse. 2. Omfang 2.1 Omfang på Vg1 Timerammen for fordypningsfag er 168 årstimer. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter. Elever med opplæring i samisk som første- eller andrespråk og elever med opplæring i finsk som andrespråk skal ha en timeramme på 140 timer. Elever med opplæring i norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal ha en timeramme på 112 timer. Side 7 av 15 2.2 Omfang på Vg2 Timerammen for fordypningsfag er 253 årstimer. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter. Elever med opplæring i samisk som første- eller andrespråk og elever med opplæring i finsk som andrespråk skal ha en timeramme på 225 timer. Elever med opplæring i norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal ha en timeramme på 197 timer. 3. Valg av innhold i Fordypningsfaget Opplæring i kompetansemål fra Vg3 læreplanene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Fordypningsfag skal normalt brukes til opplæring i kompetansemål hentet fra læreplaner for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole. Det skal utarbeides lokale læreplaner basert på de nasjonale kompetansemålene. Det skal framgå av den lokale læreplanen hvilke nasjonale kompetansemål som ligger til grunn for opplæringen. Skoleeierne har ansvaret for at det blir utarbeidet lokale læreplaner i fordypningsfag, for at opplæringen blir gjennomført i samsvar med disse læreplanene, og for at elevene blir vurdert i forhold til kompetansemålene i de lokale læreplanene. Skoleeieren må legge til rette for at elevene får et reelt valg mellom flere læreplaner i fordypningsfag. På Vg1 skal fordypningsfag brukes til: 3.1 Opplæring i kompetansemål fra læreplanene fra eget utdanningsprogram for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole Dersom fordypningsfag brukes til opplæring i bedrift eller Vg3 i skole. skal skoleleder / lærer ta initiativ til å samarbeide med opplæringsansvarlig i bedrift om å utarbeide lokale læreplaner. Det skal framgå av den lokale læreplanen hvilke nasjonale kompetansemål som ligger til grunn for læreplanen. 3.2 Opplæring i kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift fra andre utdanningsprogram, når det er faglig relevant. Fylkeskommunen vurderer hva som er faglig relevant etter råd fra det lokale arbeidsliv. I tråd med det lokale kompetansebehovet kan skolen tilby for eksempel kompetansemål fra Vg3 Landbruk til elever fra vg1 Service og samferdsel som ønsker å få erfaring med naturbasert reiseliv. På Vg2 skal fordypningsfag brukes til: 3.3 Opplæring i kompetansemål fra læreplanene fra eget programområde for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole Elever som følger utdanningsprogrammene for elektrofag, helse- og oppvekstfag, naturbruk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon, kan på Vg2 bruke fordypningsfag til opplæring i kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift fra eget og andre utdanningsprogrammer når det er Side 8 av 15 faglig relevant. Fylkeskommunen vurderer hva som er faglig relevant etter råd fra det lokale arbeidsliv. Opplæring i fag fra studiespesialiserende utdanningsprogram Når timene til fordypningsfag brukes til programfag fra de studiespesialiserende utdanningsprogrammene, gjelder kompetansemål og timetall for disse fagene slik de er fastsatt i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Når timetallet i programfaget er lavere enn timene som er satt av til fordypningsfag, må resten av timene brukes til fordypningsfag etter punkt 3.1., 3.2. eller 3.3. 3.4. Opplæring i fag fra de studiespesialiserende utdanningsprogrammene, realfag og språk, samfunnsfag og økonomi Dersom det er relevant for utdanningsprogrammet kan det også være mulig å ta programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene realfag og språk, samfunnsfag og økonomi. Opplæring som gir tilbud om både yrkeskompetanse og studiekompetanse Dersom det gis tilbud om både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse i løpet av ordinær opplæringstid kan eleven velge fag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. 4. Vurdering De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Det er lærer som har ansvaret for både underveisvurdering og for å sette standpunktkarakter som er sluttvurdering for fordypningsfag. Dersom fordypningsfag brukes til opplæring i bedrift, skal skoleleder legge til rette for at lærer samarbeider med opplæringsansvarlig i bedrift om vurdering. Side 9 av 15 4.3 Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktkarakter Årstrinn Ordning Elevene skal ha en standpunktkarakter for den delen av fordypningsfag som følger lokal læreplan. Vg1 og Vg2 Eleven skal følge vurderingsordningen for nasjonale læreplaner når de er valgt som hele eller deler av fordypningsfag. Eksamen for elever Årstrinn Ordning For den delen av fordypningsfag som følger lokal læreplan, skal eleven ikke ha eksamen. Vg1 og Vg2 Eleven skal følge vurderingsordningen for nasjonale læreplaner når de er valgt som hele eller deler av fordypningsfag. Eksamen for privatister Årstrinn Ordning For å dekke timetallet i faget kan privatister enten • dokumentere 210 timer praksis i et relevant lærefag i Vg3 For privatister med samisk som første- eller andrespråk og privatister med opplæring i finsk som andrespråk, er kravet til praksis etter denne modellen 185 timer. For privatister med norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk er kravet til praksis etter denne modellen 140 timer. Vg1 eller • ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner, som samsvarer med totalt 168 årstimer i Vg1 For privatister med samisk som første- eller andrespråk og privatister med opplæring i finsk som andrespråk skal årstimetallet for eksamen etter nasjonale læreplaner være 140. For privatister med norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal årstimetallet for eksamen etter nasjonale læreplaner være 112. For å dekke timetallet i faget kan privatister enten Vg2 • dokumentere 316 timer praksis i et relevant lærefag i Vg3 For privatister med samisk som første- eller Side 10 av 15 andrespråk og privatister med opplæring i finsk som andrespråk er kravet til praksis etter denne modellen 281 timer. For privatister med norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk er kravet til praksis etter denne modellen 246 timer. eller • ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner som samsvarer med totalt 253 årstimer For privatister med samisk som første- eller andrespråk og privatister med opplæring i finsk som andrespråk skal årstimetallet for eksamen etter nasjonale læreplaner være 225. For privatister med norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal årstimetallet for eksamen etter nasjonale læreplaner være 197. Side 11 av 15 Vedlegg 3 – forslag til ny forskrift etter høring. Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet ………etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd. Gjelder fra 1. august 2015 og er en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Fra samme tidspunkt oppheves forskriften som regulerer prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram, fastsatt 1. august 2007. 1. Formålet med yrkesfaglig fordypning Yrkesfaglig fordypning skal gjøre det mulig å veksle mellom læringsarenaer og gi elevene mulighet til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner i læringsarbeidet. Yrkesfaglig fordypning skal gi elevene et godt grunnlag for å velge lærefag og en mulighet for å knytte kontakt med potensielle lærebedrifter. Yrkesfaglig fordypning skal gi elevene en opplæring som er relevant for deres fremtidige yrkesutøvelse. Yrkesfaglig fordypning skal bidra til å introdusere elevene for arbeidslivet , og gi regionalt og lokalt arbeidsliv mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov basert på læreplaner for aktuelle fag. Yrkesfaglig fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut ett eller flere aktuelle lærefag. De skal få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer yrkene utdanningsprogrammet kvalifiserer dem for, og fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå. Yrkesfaglig fordypning skal gi elevene mulighet til å ta programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram, dersom det er relevant for fremtidig yrkesutøvelse. 2. Omfang 2.1 Omfang på Vg1 Timerammen for yrkesfaglig fordypning er 168 årstimer. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter. Elever med opplæring i samisk som første- eller andrespråk og elever med opplæring i finsk som andrespråk skal ha en timeramme på 140 timer. Elever med opplæring i norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal ha en timeramme på 112 timer. Side 12 av 15 2.2 Omfang på Vg2 Timerammen for yrkesfaglig fordypning er 253 årstimer. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter. Elever med opplæring i samisk som første- eller andrespråk og elever med opplæring i finsk som andrespråk skal ha en timeramme på 225 timer. Elever med opplæring i norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal ha en timeramme på 197 timer. 3. Valg av innhold i yrkesfaglig fordypning Opplæring i kompetansemål fra Vg3 læreplanene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Yrkesfaglig fordypning skal normalt brukes til opplæring i kompetansemål hentet fra læreplaner for opplæring i bedrift og Vg3 i skole. Det skal utarbeides lokale læreplaner basert på de nasjonale kompetansemålene. Det skal framgå av den lokale læreplanen hvilke nasjonale kompetansemål som ligger til grunn for opplæringen. Fylkeskommunen har ansvaret for at det blir utarbeidet lokale læreplaner i det yrkesfaglige fordypningsfaget, og at opplæringen blir gjennomført i samsvar med disse læreplanene. Fylkeskommunen har ansvar for at elevene blir vurdert i forhold til kompetansemålene i de lokale læreplanene. Fylkeskommunen må legge til rette for at elevene får et reelt valg mellom flere lokale læreplaner i det yrkesfaglige fordypningsfaget. 3.1 Fellesbestemmelser for yrkesfaglig fordypning på Vg1 og Vg2 På Vg1 og Vg2 skal yrkesfaglig fordypning brukes til: 3.1.1 Opplæring i kompetansemål fra læreplanene fra eget utdanningsprogram for opplæring i bedrift og Vg3 i skole Dersom yrkesfaglig fordypning brukes til opplæring i bedrift, skal lærer ta initiativ til å samarbeide med opplæringsansvarlig i bedriften om å utarbeide lokale læreplaner. 3.1.2. Opplæring i kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift og Vg3 i skole fra andre utdanningsprogram, når det er faglig relevant Fylkeskommunen vurderer hva som er faglig relevant for fremtidig yrkesutøvelse i samråd med partene i arbeidslivet. Spesielt for yrkesfaglig fordypning på Vg2: Elever som følger utdanningsprogrammene for elektrofag, helse- og oppvekstfag, naturbruk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon, kan på Vg2 i tillegg bruke yrkesfaglig fordypning til opplæring i kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift fra eget og andre utdanningsprogrammer når det er faglig relevant. Side 13 av 15 3.2 Opplæring i programfag fra studiespesialiserende utdanningsprogram Når timene til yrkesfaglig fordypning brukes til programfag fra de studiespesialiserende utdanningsprogrammene, gjelder kompetansemål og timetall for disse fagene slik de er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Når timetallet i programfaget er lavere enn timene som er satt av til yrkesfaglig fordypning, må resten av timene brukes til yrkesfaglig fordypning etter punkt 3.1. 3.2.1 Opplæring i programfag fra programområdene realfag og språk, samfunnsfag og økonomi innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram Dersom det er relevant for fremtidig yrkesutøvelse, kan eleven velge programfag fra studiespesialiserende utdanningsprogram. Dersom eleven velger programfag fra programområde for realfag, kan eleven bruke timer fra yrkesfaglig fordypning til fellesfagene matematikk og naturfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. 3.3 Opplæring i programfag fra utdanningsprogram for idrettsfag Dersom det er relevant for fremtidig yrkesutøvelse, kan eleven velge programfag fra utdanningsprogram for idrettsfag. 3.4 Opplæring som gir tilbud om både yrkeskompetanse og studiekompetanse Dersom fylkeskommunen tilbyr et opplæringsløp som fører frem til både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse i løpet av ordinær opplæringstid, kan eleven bruke timer fra yrkesfaglig fordypningsfag til fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. 4. Vurdering De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Det er lærer som har ansvaret for både underveisvurdering og for å sette standpunktkarakter som er sluttvurdering for yrkesfaglig fordypning. Dersom yrkesfaglig fordypning brukes til opplæring i bedrift, skal fylkeskommunen legge til rette for at lærer samarbeider med opplæringsansvarlig i bedrift om vurdering. Side 14 av 15 4.1 Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktkarakter Årstrinn Ordning Elevene skal ha en standpunktkarakter for den delen av fordypningsfag som følger lokal læreplan. Vg1 og Vg2 Eleven skal følge vurderingsordningen for nasjonale læreplaner når de er valgt som hele eller deler av fordypningsfag. Eksamen for elever Årstrinn Ordning For den delen av fordypningsfag som følger lokal læreplan, skal eleven ikke ha eksamen. Vg1 og Vg2 Eleven skal følge vurderingsordningen for nasjonale læreplaner når de er valgt som hele eller deler av fordypningsfag. Eksamen for privatister Årstrinn Ordning For å dekke timetallet i faget kan privatister enten • dokumentere 210 timer praksis i et relevant lærefag i Vg3 For privatister med samisk som første- eller andrespråk og privatister med opplæring i finsk som andrespråk, er kravet til praksis etter denne modellen 185 timer. For privatister med norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk er kravet til praksis etter denne modellen 140 timer. Vg1 eller • ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner, som samsvarer med totalt 168 årstimer i Vg1 For privatister med samisk som første- eller andrespråk og privatister med opplæring i finsk som andrespråk skal årstimetallet for eksamen etter nasjonale læreplaner være 140. For privatister med norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal årstimetallet for eksamen etter nasjonale læreplaner være 112. For å dekke timetallet i faget kan privatister enten Vg2 • dokumentere 316 timer praksis i et relevant lærefag i Vg3 For privatister med samisk som første- eller Side 15 av 15 andrespråk og privatister med opplæring i finsk som andrespråk er kravet til praksis etter denne modellen 281 timer. For privatister med norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk er kravet til praksis etter denne modellen 246 timer. eller • ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner som samsvarer med totalt 253 årstimer For privatister med samisk som første- eller andrespråk og privatister med opplæring i finsk som andrespråk skal årstimetallet for eksamen etter nasjonale læreplaner være 225. For privatister med norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal årstimetallet for eksamen etter nasjonale læreplaner være 197. Vår saksbehandler: Viil Gombos Tlf.: 23 30 13 14 Vår dato: 10.02.15 Vår referanse: 2015/42 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 1 2015 Dato: 5.03.2015 Sted: Utdanningsdirektoratet Orienteringssak 2 Dokument Innstilling Vedlegg Overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring Til orientering SRY tar saken til orientering. Vedlegg 1: Oppdragsbrev 2-15, Overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer Vedlegg 2: Oppsummering av innspill fra faglige rådene vedrørende overganger fra studieforberedende til yrkesfaglig utdanningsprogrammer 1. Bakgrunn for saken I Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei skriver Kunnskapsdepartementet (KD) «at strukturen på videregående opplæring bør være så fleksibel at elever på studieforberedende utdanningsprogrammer kan få mulighet til å velge seg over til et yrkesfaglig utdanningsprogram». Med henvisning til tilbudet om Vg3 påbygging til generell studiekompetanse skriver departementet videre at «det er ingen grunn til at bare elever på yrkesfag skal ha mulighet til å velge overgang uten å tape tid». Tiltaket i stortingsmeldingen var å samle fylkeskommunenes erfaringer med overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og deretter vurdere å legge denne muligheten inn i tilbudsstrukturen. Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag å gjennomføre tiltaket og har som en del av oppdraget fått kartlagt omfanget av overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Kartleggingen viser at det i praksis bare er noen få fylkeskommuner som har hatt et visst omfang av elever som har gått fra studieforberedende til yrkesfag. I hovedsak har elevene gjort dette ved at de begynner på nytt, bruker muligheten til kryssløp eller går rett ut i lære som ”voksenlærlinger”. Som et ledd i oppfølgingen av dette tiltaket ba Utdanningsdirektoratet de faglige rådene om innspill til saken høsten 2014. 2. Oppsummering av innspill fra faglige rådene Faglig råd for service og samferdsel (FRSS), Faglig råd for helse og oppvekst (FRHO), Faglig råd for teknikk og industriell produksjon (FRTIP) og Faglig råd for design og håndverk (FRDH) ønsker SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: +47 23 30 12 00 e-post: [email protected], internett http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/ Side 2 av 2 at muligheter for overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer legges inn i tilbudsstrukturen. Faglig råd for restaurant- og matfag (FRRM) støtter intensjonen i arbeidet med å utrede veier fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogram, men sier ikke eksplisitt at de ønsker denne muligheten inn i tilbudsstrukturen. Faglig råd for elektrofag (FREL) mener overgang fra Vg1 studieforberedende til et Vg2 innen elektrofag skal være en mulighet, men ingen rettighet for elevene. Faglig råd for naturbruk (FRNA) og Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) ønsker ikke denne muligheten for sine utdanningsprogram. Rådene ser flere fordeler med overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer; det vil gi et mer fleksibelt opplæringsløp, elever kan rette opp feilvalg uten å tape tid, det kan øke elevenes sjanse til å gjennomføre videregående opplæring og det kan øke statusen til yrkesfagene. Samtidig mener rådene at det er en rettferdig ordning, som utgjør en viktig del av likestillingen mellom utdanningsprogrammene. Det de faglige rådene trekker fram som den største ulempen er at overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer vil være svært ressurskrevende for skoleeier og de videregående skolene. Dette fordi det vil være enkeltelever som benytter slik mulighet. På store skoler er det kanskje mulig å samle disse elevene i fellesklasser, men på små skoler må det tilpasses enkeltelever. Flere faglig råd er usikre på om elevene får den yrkesfaglige kompetansen de må ha for å kunne starte i Vg2 eller i lære dersom de ikke får kompensert dette før de starter i hhv Vg2 og lære. 3. Nytt oppdragsbrev I januar 2015 fikk Utdanningsdirektoratet et nytt oppdragsbrev der KD ber om at vi setter i gang et utviklingsarbeid for å gjøre det lettere å gå over fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer uten å tape tid. Utdanningsdirektoratet skal • utrede ulike modeller og konsekvensene av dem i samarbeid med relevante parter, for eksempel SRY, faglige råd og fylkeskommuner (frist 1. oktober 2015) • i dialog med departementet vurdere å sette i gang en avgrenset modell-utprøving i et utvalg fylkeskommuner og til ulike yrkesfaglige utdannings-programmer • når utprøvingen er gjennomført, vurdere om overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer bør legges inn i tilbudsstrukturen I det videre arbeidet vil vi bruke kartleggingen av omfanget av slike overganger og innspillene fra de faglige rådene når vi utarbeider forslag til ulike modeller. I dette arbeidet vil vi invitere de faglige rådene til en «idedugnad» der vi sammen finner ulike forslag til modeller. I etterkant av «idedugnaden» ønsker vi å drøfte modellene med SRY i SRY-møtet 11. juni 2015. Forslag til vedtak SRY tar saken til orientering. Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Oppdragsbrev nr.: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: Budsjettkap., post og prosjektnr.: Vår ref Dato 14/4592 22.01.2015 02–15 Tillegg nr. Overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring 1. oktober 2015 Kap. 220.01 Bakgrunn for oppdraget: Det er i dag ikke formelt lagt til rette for at elever i studieforberedende utdanningsprogrammer i videregående opplæring kan gå over til yrkesfaglige utdanningsprogrammer uten å tape tid, slik elever fra yrkesfag kan gjøre gjennom Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. I Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei skriver departementet «at strukturen på videregående opplæring bør være så fleksibel at elever på studieforberedende utdanningsprogrammer kan få mulighet til å velge seg over til et yrkesfaglig utdanningsprogram». Med henvisning til tilbudet om Vg3 påbygging til generell studiekompetanse skriver departementet videre at «det er ingen grunn til at bare elever på yrkesfag skal ha mulighet til å velge overgang uten å tape tid». Tiltaket i stortingsmeldingen var at departementet skulle samle fylkeskommunenes erfaringer med overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og deretter vurdere å legge denne muligheten inn i tilbudsstrukturen. Tiltaket ble oversendt Utdanningsdirektoratet gjennom oppdragsbrev nr. 33–13 (tiltak 54). Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Kirkeg. 18 Telefon 22 24 90 90* [email protected] Opplæringsavdelingen Telefon 22 24 22 47 www.kunnskapsdepartementet.no Telefaks 22 24 95 40 Org no. 872 417 842 Saksbehandler Halvard Hølleland 22247670 Utdanningsdirektoratet har som en del av oppdraget engasjert NIFU til å kartlegge omfanget av overganger fra studieforberedende til yrkesfag. Kartleggingen viser at det i praksis bare er Akershus, Hordaland og Møre og Romsdal fylkeskommuner som har hatt et visst omfang av elever som har gått fra studieforberedende til yrkesfag. I hovedsak har de gjort dette ved at elevene begynner på nytt, bruker muligheten til kryssløp eller går rett ut i lære som ”voksenlærlinger”. NIFUs kartlegging viser at fylkeskommunene ikke har laget egne løsninger og tilpasninger som gjør at elever kan gå fra studieforberedende til yrkesfag på andre måter enn de tre ovennevnte. Beskrivelse av oppdraget: Departementet ønsker med dette oppdragsbrevet å sette i gang et utviklingsarbeid for å gjøre det lettere å gå over fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer uten å tape tid. Det finnes flere mulige modeller, eksempelvis egne påbyggingstilbud i klasser, flere kryssløp, avkorting av læretid eller mer fleksible lokale løsninger. Modellene vil medføre juridiske, faglige, økonomiske og organisatoriske konsekvenser som må utrederes nærmere. Spørsmål knyttet til innhold i tilbudet, plassering i strukturen, omfang, tidsbruk og konsekvenser for rekruttering til læreplass i virksomhet må også utredes. Modellene bør videre prøves ut i praksis før de eventuelt legges inn i tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet gir med dette Utdanningsdirektoratet i oppdrag å: 02–15A. Utrede ulike modeller for overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og konsekvensene av dem i samarbeid med relevante parter, for eksempel Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY), faglige råd for yrkesfaglige utdanningsprogrammer og fylkeskommuner. 02–15B. I dialog med departementet vurdere å sette i gang en avgrenset modellutprøving i et utvalg fylkeskommuner og til ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Utprøvingen må evalueres. Eventuelle andre føringer for hvordan oppdraget skal utføres: Utdanningsdirektoratet skal gjennomføre oppdrag 02–15A innen 1. oktober 2015. Oppdraget må ses i sammenheng med gjennomgangen av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogrammer (oppdragsbrev nr. 11–14). Gjennomføring av oppdrag 02–15B vil avhenge av utfallet av oppdrag 02–15A, og departementet vil derfor komme tilbake med et eventuelt tillegg til dette oppdragsbrevet når direktoratet har svart på oppdrag 02–15A. Oppdrag 02–15A skal gjennomføres innenfor eksisterende budsjettrammer. Departementet ber om at kostnader for gjennomføring av oppdrag 02–15B utredes og oversendes til departementet i forbindelse med svar på oppdrag 02–15A. Side 2 Etter at dette oppdraget er gjennomført, ber departementet om at direktoratet svarer på siste ledd i tiltak 54 fra oppdragsbrev nr. 33–13 om å foreta en vurdering av om overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer bør legges inn i tilbudsstrukturen. Departementet ber om at å bli holdt orientert om gjennomføring av oppdraget gjennom allerede etablerte strukturer for gjennomføring av oversendte tiltak fra Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei (oppdragsbrev nr. 33–13, m.fl.). Med hilsen Johan Raaum (e.f.) ekspedisjonssjef Halvard Hølleland seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 3 Dato: 26.01.2015 Utarbeidet av: Avdeling for læreplanutvikling v/Viil Gombos Saksnummer: Notat Overgang fra studieforberedende til yrkesfaglig utdanningsprogram – oppsummering av innspill fra faglige rådene I Meld. St. 20 (2012-13) På rett vei ønsker Kunnskapsdepartementet å samle erfaringer med overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og videre vurdere å legge denne muligheten inn i tilbudsstrukturen (tiltak 54). Som et ledd i oppfølgingen av dette tiltaket ba Utdanningsdirektoratet de faglige rådene om innspill høsten 2014. I januar 2015 mottok Utdanningsdirektoratet oppdragsbrev 2-15 der Kunnskapsdepartementet ønsker å sette i gang et utviklingsarbeid for å gjøre det lettere å gå over fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer uten å tape tid. Oppdragsbrev 2-15 var ikke utformet da de faglige rådene ga sine innspill og må ses i lys av det. Vi konsentrerte oss om overgang fra Vg1 til Vg2 og rådene har i hovedsak forholdt seg til det i sine vurderinger. Kort oppsummering av innspillene fra de faglige rådene Faglig råd for service og samferdsel (FRSS), Faglig råd for helse og oppvekst (FRHO), Faglig råd for teknikk og industriell produksjon (FRTIP) og Faglig råd for design og håndverk (FRDH) ønsker at muligheter for overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer legges inn i tilbudsstrukturen. Faglig råd for restaurant- og matfag (FRRM) støtter intensjonen i arbeidet med å utrede veier fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogram, men sier ikke eksplisitt at de ønsker denne muligheten inn i tilbudsstrukturen. Faglig råd for elektrofag (FREL) mener overgang fra Vg1 studieforberedende til et Vg2 innen elektrofag skal være en mulighet, men ingen rettighet for elevene. Faglig råd for naturbruk (FRNA) og Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) ønsker ikke denne muligheten for sine utdanningsprogram. Rådene ser flere fordeler med overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer; det vil gi et mer fleksibelt opplæringsløp, elever kan rette opp feilvalg uten å tape tid, det kan øke elevenes sjanse til å gjennomføre videregående opplæring og det kan øke statusen til yrkesfagene. Samtidig mener rådene at det er en en rettferdig ordning, som utgjør en viktig del av likestillingen mellom utdanningsprogrammene. Det de faglige rådene trekker fram som den største ulempen er at overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer vil være svært ressurskrevende for skoleeier og de videregående skolene. Dette fordi det vil være enkeltelever som benytter slik mulighet. På store skoler er det kanskje mulig å samle disse elevene i fellesklasser, men på små skoler må det tilpasses enkeltelever. Flere faglig råd er usikre på om elevene får den yrkesfaglige kompetansen de må ha for å kunne starte i Vg2 eller i lære dersom de ikke får kompensert dette før de starter i hhv Vg2 og lære. Fyldig oppsummering av innspillene fra de faglige rådene Utdanningsdirektoratet ba om de faglige rådenes vurdering av fem spørsmål: 1. Hvilke fordeler ser det faglige rådet med at det blir mulig for elever å gå fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer uten å tape tid? FRSS mener at det er positivt for elevene at de har mulighet til å rette opp feilvalg og det kan føre til at statusen til fag- og yrkesopplæringen blir styrket. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E-post: [email protected] Internett: www.Udir.no Bankgiro: 7694 05 10879 Org.nr.: NO 970 018 131 Side 2 av 4 FRHO tror en mulighet for å ta yrkesfaglig utdanningsprogram for elever på studieforberedende som har gjort feilvalg vil være med å øke sannsynligheten for at de gjennomfører videregående opplæring. Rådet mener det er en fordel at elevene kan ombestemme seg uten å tape tid. Det er også rettferdig at omvalg kan skje både fra studieforberedende til yrkesfag og fra yrkesfag til studieforberedende. FRNA ser at det kan være en samfunnsøkonomisk fordel i å få flere elever til å fullføre innenfor normert tid. Det vil blant annet innebære en effektiv utnyttelse av undervisningskapasitet, og vil kunne få flere yrkesutøvere tidligere ut i arbeid. Rådet ser også at en overgang fra Vg1 studieforberedende til yrkesfaglig Vg2 nok vil oppleves positivt for mange ungdommer, da disse gjerne ønsker å komme videre i utdanningen så fort som mulig. FRTIP ser muligheten for å gå fra studieforberedende til yrkesfaglige programmer som en viktig del i likestillingen mellom studieforberedende og yrkesfaglige studieprogram. Elever som går yrkesfaglig studieretning har muligheten for å gå til studieforberedende uten å tape tid. Ved at muligheten ikke er tilsvarende den andre veien begrenses elevenes omvalg til yrkesfagene og det totale rekrutteringsgrunnlaget svekkes. FRTIP har inntrykk av at dette er et ønsket tilbud i både fylker med svak og god rekruttering til Vg1 TIP. FRDH ser det som en fordel at det blir fleksible løp for elevene. Fordelen er også at elevene er ferdige med fellesfagene når de kommer til Vg2 yrkesfag. Men rådet mener at elevene vil ha behov for mer tid for å hente inn programfag og prosjekt til fordypning fra Vg1. Det mest positive ved en slik endring er at det blir en gjensidig mulighet for elevene til å gjøre reelle omvalg, både fra yrkesfaglig Vg2 til studieforberedende Vg3 og fra studieforberedende til yrkesfaglig. 2. Hvilke ulemper ser det faglige rådet med at det blir mulig for elever å gå fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer uten å tape tid? FRRM påpeker at slike overganger vil være krevende ressursmessig for fylkeskommunen og skolene. Der hvor man ikke samler opp flere elever i samme utdanning, vil undervisningen disse mangler nødvendigvis måtte skje en til en. Dette er kostbart, og vil kanskje være til hinder for at intensjonen med denne nye modellen vil ha en praktisk nytte. FRSS skriver at det kan bli merarbeid for skolene knyttet til oppfølging av enkeltelever, og det fordrer at skolene tilføres ekstra ressurser for tilretteleggelse. FRHO mener at ptf er et viktig fag i fag- og yrkesopplæringen og ptf kan ikke uten videre "veksles" inn mot fellesfag. En forlengelse av læretiden for å dekke timene til ptf er fordyrende for skoleeier. Ordningen må være fleksibel og legges til rette for den enkelte elev. Videre mener FRHO at en forlengelse av læretid kan virke ”forstyrrende” på formidlingen. Bedriftene kan la være å ta inn ny lærling da de allerede har lærling som trenger lengre læretidsløp. Rådet sier også at når elevene kommer med fellesfag fra studieforberedende, mister de yrkesrettingen av fellesfagene. FRNA mener det er umulig å ta igjen kunnskap tilsvarende 645 timer programfag, selv om det lages et komprimert opplegg. Rådet vil påpeke at det er timeplantekniske utfordringene med en slik ordning. Flere av naturbruksskolene har få klasser, slik at det er færre grupper å spille på når individuelle tilrettelagte opplegg skal lages for overgangselevene. Rådet mener også at det er lett å tenke seg at elever som ønsker seg bort fra fra Vg1 studieforberedende til Vg2 yrkesfag kan ha hatt motivasjonsproblemer på Vg1, noe som ofte er forbundet med lave prestasjoner og høyt fravær. FRTIP ser ingen direkte ulemper med at det blir mulig for elever å gå fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer uten å tape tid. Det vil likevel være en del utfordringer i å gi en opplæring som dekker alle kompetansemål i alle de yrkesfaglige linjene. Tilbudet vil derfor sannsynligvis være mest egnet i de mest omfangsrike fagene som et tilbud ved enkelte skoler i hvert fylke. FRDH ser ingen ulemper dersom man finner en god løsning på innhenting av Vg1 programfag og ptf fra Vg1. Hvis ikke det tillegges ekstra tid for dette, kan det undergrave Vg1-yrkesfagets innhold. Side 3 av 4 3. Ønsker det faglige rådet at en slik mulighet legges inn i tilbudsstrukturen? FRSS, FRHO, FRTIP og FRDH ønsker at en slik mulighet legges inn i tilbudsstrukturen. FRDH kommenterer at fylkene bør ha et tilbud innen hvert yrkesgfaglig utdanningsprogram. FRRM støtter intensjonen i arbeidet med å utrede veier fra studieforberedende til yrkesfaglige program. De er enige i at elevene som velger en yrkesfaglig vei etter Vg1 studiespesialisering ikke skal tape unødvendig tid. For elever som har fullført Vg2 eller Vg3 på studieforberedende, er det derimot flere hindringer. Denne elevgruppen må nødvendigvis tape noe tid, men de bør kunne nyttiggjøre seg av at de har gjennomgått opplæring i fellesfag. Faglig råd for elektrofag (FREL) mener overgang fra Vg1 studieforberedende til et Vg2 innen elektrofag skal være en mulighet, altså ingen rett. Det må være fylkeskommunens ansvar finne gode løsninger for elever dette gjelder, som også vil innebære ekstra innsats fra elever som ønsker å benytte muligheten. FRNA ser ikke denne muligheten som relevant innenfor naturbruk. Rådet vil derfor fraråde at en slik mulighet legges inn i tilbudsstrukturen for naturbruk. Rådet vil i stedet påpeke at det er behov for mer kunnskap om de mulighetene (handlingsrommet) som allerede eksisterer i systemet. Rådet vil derfor foreslå at det lages en veiledning knyttet til dette. FRBA konkluderte med at elever som ønsker å bytte etter Vg1, må begynne helt på nytt igjen. Det er like umulig å bytte fra Vg1 studiespesialiserende til Vg2 yrkesfag som det er å bytte fra Vg1 yrkesfag til Vg2 studiespesialiserende. Rådet er redd for at viktigheten av yrkesfagene vil forsvinne hvis myndighetene åpner for dette. Rådet ønsker at flere skal ta en yrkesfaglig utdanning, men dette er ikke veien å gå for å få det til. Vi har tidligere sagt nei til kryssløp fra yrkesfaglige Vg1 til Vg2 fordi vi mener de med annet Vg1 ikke har nødvendige forkunnskaper. Av samme grunn ønsker vi heller ikke å etablere direkte veier fra studieforberedende til yrkesfag. En slik mulighet bør ikke legges inn i tilbudsstrukturen. FRBA diskuterte om myndigheten bør innføre egne ordninger for dem som vil gjøre et bytte kun etter Vg1. Flere av rådsmedlemmene lurte på om dette en reell problemstilling. De fleste som blir lærling på denne måten, ønsker lengre læretid og ber om det selv. Og hva mener Utdanningsdirektoratet med formuleringen «uten å tape tid»? Er det i det hele tatt mulig? 4. Dersom denne muligheten legges inn i tilbudsstrukturen, vil bransjen og lærebedriftene være mest tjent med løsning hvor A. Programfagene elevene skulle hatt i Vg1 komprimeres og hentes inn i de frigjorte fellesfagstimene på Vg2. De resterende programfagstimer anses dekket av et tilsvarende antall ekstra fellesfagstimer på Vg1 studieforberedende. B. Programfagene elevene skulle hatt i Vg1 legges til de frigjorte fellesfagtimene og prosjekt til fordypning (ptf) på Vg2. De timene elevene da vil mangle i ptf kan kompenseres ved praksis i bedrift i skoleferier (tilsvarende TAF) eller legges som tillegg i læretiden. FRRM mener at det er flere modeller som kan være aktuelle, og rådet har ikke innspill på nåværende tidspunkt om hvordan overgangen skal organiseres. Rådet påpeker at denne elevgruppen i utgangspunktet vil være litt eldre og antageligvis mer modne. På den annen side kan årsaken til at de velger å søke seg over til yrkesfaglig utdanning være at de ikke har lykkes på studieforberedende, og ankommer med både stryk i fag, og lav selvtillit og motivasjon. De har altså ikke nødvendigvis bedre forutsetninger for å fullføre et yrkesfaglig utdanningsprogram. Det er viktig at dette blir tatt hensyn til i utarbeidelsen av modeller. FRSS foretrekker modell A. FRHO anser at modell B gir større dybde i programfaget enn A. Rådet anbefaler derfor modell B. FRNA foreslår løsning B, forutsatt at timetallet legges som tillegg i læretiden. Eleven vil uansett ha spart mye ved å slippe å ta Vg1 yrkesfag. Rådet vil igjen påpeke at skolene vil ha store utfordringer med å legge til rette timeplanteknisk for å ta igjen tapte timer fra programfagene på Vg1 yrkesfag. Side 4 av 4 FRTIP vil anbefale løsning B for best mulig å sikre kvaliteten på den yrkesfaglige kompetansen i fagopplæringen. Det er en forutsetning at timetallet opprettholdes. FRDH mener at modell A er utelukket fordi det blir for få timer til de yrkesfaglige programfagene. FRDH har følgende kommentarer til modell B: Rådet mener at man ikke kan hente inn fra Vg1 i Vg2 sitt programfag eller ptf, da vil i så fall elevene dette gjelder miste enda mer av det yrkesfaglige innholdet. Elevene bør få forlenget opplæringen med inntil 6 måneder. Det er ikke en løsning å hente inn ptf i skoleferier, da dette krever god oppfølging av lærere, vurdering etc. Den tverrfaglige Vg2 eksamen i programfagene må være lik og dette vil kreve like forutsetninger for at elevene skal kunne klare å fullføre Vg2. ptf skal sees i sammenheng med programfagene for å koble teori og praksis for elevene og bør derfor ikke flyttes til en forlenget læretid. 5. Kan det faglige rådet se for seg andre løsninger enn de vi har skissert? FRTIP sier at en tredje mulighet er at skoleåret på komprimert VG2 forlenges ved reduserte ferier og økt skoleuke jf. TAF-klasser. Det man være aktuelt å diskutere ulike anvendelser av løsning B og dette tilpasset det enkelte fag i det enkelte fylke. Det er da en forutsetning at timetallet opprettholdes. FREL mener at overgang fra Vg1 studieforberedende utdanningsprogram til Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram må betraktes som et kryssløp som fylkeskommunen må legge til rette for. Overgang fra Vg2 studieforberedende utdanningsprogram til lærekontrakt i et elektrofag følger ordinære bestemmelser i opplæringslovens §12-2 om godskriving av læretid og prøving av yrkesteori. FREL mener det er avgjørende at elever som begynner på vg2 elektrofag har nødvendige kunnskaper i programfag (yrkesteori) fra vg1 til å kunne følge undervisningen på vg2. Elever uten tilstrekkelig grunnlag vil ikke ha nødvendig progresjon på vg2. Dette kan påvirke læringsresultatet for hele klassen. Det må derfor kreves kompetanse på Vg1-nivå i relevante kompetansemål i programfag (yrkesteori) for søkere fra studieforberedende utdanningsprogram som skal begynne på Vg2 elektrofag. Dette kan elevene oppnå ved selvstudie, sommerkurs eller andre kvalifiseringstilbud fylkeskommunen kan tilby før elevene starter på Vg2 elektrofag. 6. Annet FRDH tror ikke det vil være stor interesse fra håndverksbedriftene å tegne en lærekontrakt med elever som har hatt mindre yrkesfaglig praksis enn ordinære elever. Her kan det være forskjeller i de ulike yrkene og fagene. I frisørfaget er dette en kjent problemstilling. Her er det erfaringer med at de som tegner lærekontrakt i frisørfaget, med fradrag for fellesfag, og et halvt års (privatskole)intensivopplæring i frisørfag, får lengre læretid. I andre fag, som for eksempel tekstilfagene og gullsmed, etterspørres mer praktiskundervisning i skolen (programfag), da kan man ikke gi elevene kortere tid enn det de har pr i dag. Dersom det skal være en mulighet for elevene å kunne gå fra Vg1 studieforberedende til Vg2 yrkesfag, bør dette primært være et tilbud for elever i mellomsjiktet? (3/4 elever?) Det vil si at de svakeste elevene bør fremdeles starte på Vg1 i omvalget, mens en innhenting på Vg2 vil kreve ekstra motivasjon og interesse for å fullføre. Vår saksbehandler: Viil Gombos Tlf.: 23 30 13 14 Vår dato: 10.02.15 Vår referanse: 2015/42 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 1 2015 Dato: 5.03.2015 Sted: Utdanningsdirektoratet Orienteringssak 3 Dokument Innstilling Vedlegg Informasjon om pilot der fire faglige råd får større innflytelse over læreplaner på Vg3 (FRTIP, FRBA, FREL og FRRM) Til orientering Orienteringssak Vedlegg 1: Oppdragsbrev 3-15, faglige råds innflytelse på Vg3-læreplaner 1. Bakgrunn for saken Med bakgrunn i Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei har Kunnskapsdepartementet (KD) gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å bidra til, og bistå Faglig råd for teknikk og industriell produksjon (FRTIP), Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA), Faglig råd for elektro (FREL) og Faglig råd for restaurant og matfag (FRRM) i gjennomføring av en pilot der rådene skal få større innflytelse over læreplaner i Vg3. Piloten starter 1. februar 2015, og avsluttes med evaluering ved utgangen av 2016. I oppdragsbrev 3-15 skriver KD at formålet med piloten er at de som ansetter lærlinger og fagarbeidere skal oppleve å ha avgjørende innflytelse på innhold og utvikling av faget, slik at det er i tråd med kompetansebehovet i virksomhetene. Departementet forventer også at dette tiltaket på sikt vil bidra til flere læreplasser. Piloten innebærer ikke en overføring av ansvar og myndighet, og det er fortsatt Utdanningsdirektoratet som formelt fastsetter læreplaner på yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg3. Piloten omfatter endringer i læreplaner på Vg3 og ikke endringer i tilbudsstrukturen. 2. Gjennomføring av piloten Arbeidet med piloten startet med et møte mellom representanter fra de fire faglige rådene og representanter fra ulike avdelinger i Utdanningsdirektoratet 3. februar. På møtet gikk vi igjennom oppdragsbrevet slik at vi fikk en felles forståelse av innholdet og rammene i oppdraget. Vi la også planer for det videre arbeidet. Dette arbeidet består av to prosesser; arbeid med de enkelte endringsforslagene og det overordnede arbeidet med hele piloten. Arbeid med de enkelte endringsforslagene I piloten skal de faglige rådene være med i hele læreplanprosessen. Det vil være ulike behov for endringer i læreplanene, og omfanget av endringer vil variere. Det vil derfor også variere hvordan og når rådene ønsker å delta i prosessen. De faglige rådene og Utdanningsdirektoratet er enige om at alle endringene vi skal gjøre i piloten starter med et møte mellom det aktuelle faglige rådet og aktuelle saksbehandlere i Utdanningsdirektoratet. På møtet går vi igjennom framdriftsplanen for den aktuelle læreplanendringen og avklarer hva Utdanningsdirektoratet skal bistå med og hva det faglige rådet skal gjøre. SAMARBEIDSRÅDET FOR YRKESOPPLÆRING Schweigaards gate 15 B, Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo, telefon: +47 23 30 12 00 e-post: [email protected], internett http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/ Side 2 av 2 Overordnet arbeidet med piloten I tillegg til at hvert faglig råd møter saksbehandlere fra Utdanningsdirektoratet i forbindelse med hver læreplanendring skal vi ha faste kontaktmøter mellom de faglige rådene, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet hvert kvartal. På kontaktmøtene har vi et fast punkt knyttet til evaluering av piloten i tillegg til at vi tar opp saker knyttet til piloten. De faglige rådene har et arbeidsmøte 13. mars, der Utdanningsdirektoratet deltar som sekretariat der det er ønskelig og som Utdanningsdirektoratet der det er naturlig. I møtet planlegger vi det overordnede arbeidet og diskuterer hvordan vi legger opp evalueringen av piloten. Vi ser også på antall og type endringer fra hvert av rådene og planlegger arbeidet med de enkelte endringsforslagene. Utdanningsdirektoratet kan komme tilbake til SRY med mer informasjon etter hvert som piloten utvikler seg. Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Vår ref Dato 12/1115 27.01.2015 3-15 Frist for tilbakemelding: Tillegg nr. Bidra til, og bistå faglig råd for bygg- og anleggsteknikk, elektro, restaurant- og matfag og teknikk og industriell produksjon, i gjennomføring av pilot om større innflytelse over læreplaner Vg3 Utprøving skal ha oppstart 01.02. 2015, og avsluttes med evaluering ved utgangen av 2016 Budsjettkap., post og prosjektnr.: Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Akersg. 44 Telefon 22 24 90 90* [email protected] Opplæringsavdelingen Telefon 22 24 76 01 www.kunnskapsdepartementet.no Telefaks 22 24 75 96 Org no. 872 417 842 Saksbehandler Ellen Marie Bech 22247580 Bakgrunn for oppdraget: Med bakgrunn i Meld. St. 20, vil Kunnskapsdepartementet gjennomføre en pilot hvor partene i arbeidslivet gis større innflytelse på læreplanene på Vg3. Formålet er at de som ansetter lærlinger og fagarbeidere og har et eierskap til faget skal oppleve å ha avgjørende innflytelse på innhold og utvikling av faget slik at det er i tråd med kompetansebehovet i virksomhetene. Dette vil være til beste for elevene som får en kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet. Departementet forventer også at dette tiltaket på sikt vil bidra til flere læreplasser. Forsøket innebærer ikke en overføring av formelt ansvar og myndighet. Utdanningsdirektoratet skal fortsatt fastsette læreplaner på yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg3. Piloten omfatter læreplanene på Vg3, ikke endringer i tilbudsstrukturen. Dagens regulering og forvaltning av læreplaner Vg3 De faglige rådene gir råd om blant annet læreplanene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og rådene skal «vektlegges spesielt». Faglig råd skal også gi innspill til og foreslå strukturendringer i utdanningsprogrammene. Slike endringer besluttes av Kunnskapsdepartementet. Tilbudsstruktur og læreplaner fastsettes av sentrale myndigheter, også for den delen av opplæringen som foregår i bedrift. Etter opplæringsloven er det departementet som fastsetter målene for opplæringen (§ 3-4). I fag med læretid i bedrift skal departementet oppnevne læreplangrupper som skal hjelpe til i arbeidet med å fastsette innholdet i opplæringen, og det skal sørges for at både arbeidslivet og skolesiden får ta del i arbeidet (§ 12-5). Både tilbudsstruktur og læreplaner har forskriftsstatus. Ved endringsforslag er det derfor krav om blant annet utredningsplikt og høring, jf. forvaltningsloven og utredningsinstruksen. Myndigheten til å fastsette og endre læreplanene på yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg3 er i dag delegert til Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratets oppgaver knyttet til piloten 1. Ansvarsforhold og rammer for piloten De fire faglige rådene som deltar i piloten vil i pilotperioden få et særlig ansvar for oppfølging og utvikling av Vg3-læreplanene innenfor sitt fagområde. Dette innebærer også endringer av vurdering i læreplanene, for eksempel lengden på fagprøven eller krav til eksamener på Vg3 for lærlinger og praksiskandidater. I piloten vil dette innebære at direktoratet skal legge til rette for å iverksette forslag til endringer fra disse faglige rådene dersom: de ikke er i strid med opplæringslov eller forskrift de ikke har større økonomiske konsekvenser, og ikke har direkte konsekvenser for innholdet på Vg1 og Vg2 Dersom endringene får konsekvenser for Vg1 og Vg2 må de faglige rådene ta dette opp Side 2 med Utdanningsdirektoratet og KD. Direktoratet skal sikre at endringer av læreplaner følger forvaltningsreglene og gjeldende bestemmelser for utvikling av læreplaner. Direktoratet skal sammen med de faglige rådene utarbeide en plan for samarbeidet gjennom pilotperioden. Det faglige rådet sender endringsforslag på høring. Direktoratet skal bidra med forberedelse til høring, utsendelse, tilrettelegging og arbeid med høringsoppsummering og forberedelse til fastsetting. I forbindelse med utprøving er det aktuelt å nedsette læreplangrupper som skal vurdere endringer i læreplaner. For pilotperioden blir det viktig å sikre representativitet i læreplangruppene i utprøvingen, for å bidra til å sikre sammenhengen i opplæringsløpet. Direktoratet skal organisere arbeidet med læreplangruppene i pilotperioden. Det inkluderer forberedelse og møtevirksomhet for gruppene. Læreplanendringer krever konsensus i det faglige rådet i utprøvingsperioden. Dersom det oppstår uenighet mellom direktoratet og et faglig råd i spørsmål som omhandler læreplanene på Vg3, skal saken legges fram for departementet. Både direktoratet og det faglige råd det gjelder, vil da få anledning til å legge fram saken. 2. Oppfølging og evaluering Det holdes jevnlig felles kontaktmøte i piloten mellom de faglige råd, direktoratet og departementet i utprøvingsperioden for eventuelle oppdateringer og avklaringer. Disse kontaktmøtene skal også ha et fast punkt knyttet til evaluering av piloten. Ved utgangen av pilotperioden gjennomføres en felles evaluering av utprøvingen. Direktoratet får i ansvar å lage en oppsummerende rapport om piloten i samarbeid med de faglige rådene som deltar. På bakgrunn av evalueringen skal det tas stilling til om pilotprosjektet har gitt ønsket innflytelse for de involverte faglige råd, eventuelt om det er behov for andre tiltak for å sikre at læreplanene på Vg3 er tråd med virksomhetenes kompetansebehov. Eventuelle føringer for hvordan oppdraget skal utføres: Forsøket innebærer ikke en overføring av formelt ansvar og myndighet. Utdanningsdirektoratet skal fortsatt fastsette læreplaner på yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg3. Piloten omfatter læreplanene på Vg3, ikke endringer i tilbudsstrukturen. Piloten skal inkludere fire faglige råd: bygg- og anleggsteknikk, elektro, restaurant – og matfag, og teknikk og industriell produksjon. Oppdraget utføres innenfor gjeldende budsjett. Med hilsen Johan Raaum Ekspedisjonssjef Dagfinn Hertzberg Seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 3 Side 4
© Copyright 2024