Tidsskrift 2 2012 - Norsk Forening for Kognitiv Terapi
KT T i d s s k r i f t fo r kognitivterapi – nr 2 • årgang 13 • JuLi 2012 – n o r s k f o r e n i n g f o r ko g nitiv ter a p i Tidsskrift for Kognitiv Terapi 2/2012 Redaksjonelt 4 Hinder for å implementere kognitiv terapi 6 Kognitiv terapi i fri dressur 14 ra sammenbrudd – til gjennom- F brudd på NFKT-seminar i Lisboa 20 Erfaringsseminar i kognitiv miljøterapi 22 Lederen har ordet 25 Annonse 27 foto: arne repål •Redaksjon Redaktør Arne Repål • Redaksjonskomité Tonje W. Kennair •Bidrag for 2012 sendes Redaktør Arne Repål Psykiatrien i Vestfold HF P.B. 2267, 3103 Tønsberg Tlf. 91883339 E-post: [email protected] •Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november. •NFKTS leder Torkil Berge NFKT Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a, 3512 Hønefoss Telefon: 90 54 37 54 E-post: [email protected] Bankgiro nr. 2270 14 46686 2 3 Redaksjonelt: Veier inn, veier ut Veier inn, veier ut REDAKSJONELT Arne Repål En kognitiv holdning kan brukes til så mangt. Som det burde fremgå av reportasjen fra foreningens årlige utenlandsfaglige samling i Portugal, inneholder den kognitive verktøykassen også mangt som terapeuter kan ha nytte av i forhold til sitt eget liv. For meg er den blitt som verktøyskrinet i boden, litt rotete og uoversiktlig, men leter jeg rundt, finne jeg som regel noe jeg kan bruke. Det hender jeg bruker et verktøy til annet enn hva det er ment for. Med litt improvisasjon går det som regel greit. Det hender jeg står fast. Det går som regel også greit. Som regel. Nyttig verktøy Følelser er en vesentlig del av oss. Når vi skal gjøre opp regnskap over vårt liv, er det neppe den rasjonelle delen av oss som vil veie tyngst. Den er da også en litt oppskrytt egenskap. Våre valg og våre holdninger er langt mindre kunnskapsbaserte enn vi liker å tro. Bevissthet om egne tanker og bruken av kognitive endringsteknikker er likevel nyttige verktøy når det stormer som verst. Som teltet på sletten gir det ly. Som kompassnålen kan det vise vei. Som lykten kan det få oss til å se det som var skjult i mørket. I hverdagen er det naturlig å flykte fra egne tanker. Det er mange måter å gjøre det på: se en film, lese en bok, løse kryssord, reise; «Ways of Escape», som Graham Greene kalte det. Det fungerer som regel bra selv for den som aldri har snakket med en kognitiv terapeut eller lest en selvhjelpsbok. Egen sårbarhet Kunnskap om egen sårbarhet kan brukes til å forebygge. Det gjelder på de fleste områder av livet hvor følelser er involvert. Det handler om å prøve å holde på kontrollen, skape struktur, ikke bli fanget i negative spiraler. Det har sine fordeler, men baksiden av medaljen er at man for å opprettholde kontrollen også risikerer å miste kontakten med viktige sider av seg selv. Det er kanskje en litt sent ankommet erkjennelse, men erkjennelser har det med først å komme når de kommer. En gang trodde jeg bevissthet om egen kognisjon kunne brukes til å kontrollere forelskelse. Det tror jeg fortsatt, om man kjemper lenge nok. Men landskapet som åpenbarer seg når tåken har lettet, kan føles nokså 4 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 e nsomt for den som har vandret der en stund. Så kanskje har Leonard Cohen rett: «There ain´t no cure for love»? Eller Lars Winnerbäck når han synger: Det sägs att kärlek lovar stort men håller tunt Du kan kalla det förnuft men aldrig sunt Det är sagt av nån stackare som aldrig ramlat runt Med dig, med dig, med dig Alt til sin tid Der det finnes veier inn, finnes det som regel også veier ut. Kanskje skal man noen ganger likevel velge å bli i følelsen, selv om all fornuft sier gå; dette kommer til å smerte. Så hva er poenget, utover det dulgte? Vi skal passe oss for å bruke kognitive teknikker i utide. Det kognitive verktøyskrinet må brukes med moderasjon. Noen ganger skal det gjøre vondt. Det er bare livet som er på besøk. For å si det med Fernando Pessoa: «Jeg har lyst på tårer.» Det skal ingen kognitive teknikker få lov til å gjøre noe med. Som dere skjønner, ble enkelte av oss nokså beveget av stedet, maten, fadosangen og samværet. Dere kan lese mer om fagsamlingen i Portugal i dette nummeret av tidsskriftet. Der finner dere også en artikkel av Beate Winther, som utfordret sin egen taleangst og holdt fordrag om «Hvordan bli sin egen kognitive terapeut». Implementering av nye behandlingsmetoder er et viktig tema, og fokus for fagartikkelen i dette nummeret. Jeg avslutter med nok et sitat fra Fernando Pessoa: «Jeg tror min dype følelse av uforenelighet med andre mennesker har sitt utspring i det faktum at folk flest tenker med følelsene mens jeg føler med tankene». God lesning og god sommer til dere alle! n tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 5 Hindringer for å implementere kognitiv terapi Hindringer for å implementere kognitiv terapi Marit Grande, Jan Ivar Røssberg, Kristine Gjermundsen, Knut Taraldsen og Torkil Berge Klinisk forskning bidrar kontinuerlig til ny og bedre kunnskapsbasert behandling for pasienter med en psykoselidelse. Kognitiv terapi har gjennom mange kliniske studier vist seg å være en nyttig behandlingsmetode for mange pasienter. Vi trenger imidlertid mer kunnskap om hvordan denne tilnærmingen skal integreres i ordinær klinisk praksis. For å sikre optimale rammer for god opplæring og praksis i forbindelse med et opplæringsprogram i kognitiv terapi ved psykose, ønsket vi å få mer kunnskap om faktorer som kan hindre bruken av metoden i ordinær klinikk. I starten av utdanningen spurte vi kursdeltagerne om hva de tror vil være hindringer for å implementere metoden i deres praksis. Resultatene viser at de i moderat til liten grad tror det vil oppstå hindringer for å bruke kognitiv terapi i egen praksis. Gap mellom kunnskap og praksis Det er et paradoks at det ofte er et stort gap mellom kunnskap om hva som er effektive behandlingsmetoder, og hvilke metoder som tas i bruk i klinisk praksis. I de tilfellene hvor dokumentert effektive behandlingsmetoder brukes, er det ofte ukjent i hvilken grad den utføres etter forutsetningene, og hvilken effekt den har for pasientene. Klinisk forskning har gitt kunnskap om virksom psykosebehandling. Likevel tar det ofte flere år før en metode som har vist seg å være effektiv i en forskningsklinikk, blir integrert i helsevesenet og rutinemessig tilbudt pasienter. Kognitiv terapi ved psykose er et eksempel på en behandlingsmetode som er anbefalt, men som sannsynligvis er lite brukt i klinikken. Til tross for at engelske kliniske retningslinjer for psykosebehandling anbefaler kognitiv terapi, viser studier fra England at under halvparten av pasientene fikk tilbud om slik behandling (Berry & Haddock, 2008; NICE, 2009). Implementering Implementering er bindeleddet mellom forskning og klinisk praksis, og handler om hvordan kunnskapsbaserte metoder integreres i ordinær klinikk. Et viktig spørsmål er hvordan resultater fra forskningen på en mest mulig effektiv måte skal tas i bruk og tilbys pasientene. I løpet av de siste tiårene er derfor forsk ning på hvordan man skal implementere kunnskapsbaserte metoder, blitt et 6 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 eget forskningsfelt. Det er mange ulike faktorer som påvirker hvorvidt en metode blir implementert med god kvalitet i klinisk praksis. For det første vil det variere i hvilken grad organisasjonen er forberedt på, og mottakelig for, å innføre («readiness»). Det har blant annet sammenheng med implementeringsklimaet, det vil si hvor godt samsvar det er mellom den nye metoden og den allerede eksisterende organisasjonen. En sentral oppgave er å legge forholdene aktivt til rette for at metoden skal kunne implementeres og opprettholdes i organisasjonen. Fixsen og kolleger (2005, 2009) har i oversiktsstudier identifisert en rekke kjernekomponenter som det er viktig å ta hensyn til ved implementering av nye metoder. Disse inkluderer forhold knyttet til organisasjonen (systemrettet arbeid, administrativ tilrettelegging, datastøttende beslutningssystemer), kompetanse (hvordan rekruttering, opplæring og veiledning gjennomføres) og tilrettelegging for metoden på de ulike ledelsesnivåene. I tillegg til å utvikle en aktiv strategi på disse områdene er det viktig å kunne styre implementeringen ved å monito rere om metoden utøves etter forutsetningene, og hvilke resultater pasientene oppnår. Ifølge Fixsen og kolleger er ikke implementering en tilfeldig praksisendring, men en planlagt og målrettet systematisk prosess som tar hensyn til disse faktorene. (For en mer omfattende gjennomgang av implementerings feltet, se Sørlie et al., 2010.) Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose (TIPS Sør-Øst) har som en av sine oppgaver å bidra til at kliniske retningslinjer og kunnskapsbaserte behandlingsmetoder blir implementert i psykosebehandlingen i Helse Sør-Øst. Målet er at pasienter med psykoseproblemer skal få tilbud om virksom behandling så tidlig som mulig. For å gjøre slik behandling mer tilgjengelig for pasientene, er det viktig at fagfeltet får opplæring og veiledning i metodene. Som en del av implementeringsarbeidet startet derfor TIPS Sør-Øst i 2011, i samarbeid med Norsk Forening for Kognitiv Terapi, et tverrfaglig utdanningsprogram i kognitiv terapi ved psykose. Det kreves kvalitet i implementeringsarbeidet for at metodene skal gi et godt behandlingsresultat i ordinær klinisk praksis. Vi har derfor under utviklingen av utdanningsprogrammet forsøkt å ta hensyn til implementeringens kjernekomponenter med særlig fokus på forhold knyttet til kompetanse. tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 7 Hindringer for å implementere kognitiv terapi Egenmotivasjon til å delta i utdanningen og pågående klinisk arbeid med psykosepasienter har vært de viktigste faktorene for rekruttering av kursdel tagere. Utdanningen strekker seg over to år og består av 20 undervisnings dager og 50 timer veiledning. Undervisningen vektlegger lidelsesspesifikk metodeopplæring og veiledning i utvikling av kandidatenes kunnskaper og ferdigheter. Kvaliteten vurderes som bra, da både undervisere og veiledere har god metode- og psykosekompetanse. Deltagernes ferdigheter i kognitiv terapi vil bli vurdert etter endt opplæring. Vi har tatt hensyn til implementeringens organisatoriske komponenter på følgende måte: Utdanningen ble annonsert via sykehusledelse, Internett, e-post og ulike faglige fora. For å sikre at utdanningen er ledelsesforankret, har det vært krav om at deltagerne i søknaden legger ved en anbefaling fra sin leder. Utdanningen finansieres av spesialisthelsetjenesten. Utover dette gjøres det systemrettet arbeid gjennom informasjon til allmennheten og til kliniske miljøer spesifikt om tidlig intervensjon ved psykoser og generelt om kognitiv terapi. En rekke vesentlige implementeringsfaktorer ligger imidlertid utenfor myndighetsområdet til TIPS Sør-Øst. Det gjelder hovedsakelig organisatoriske faktorer (datastøttede beslutningsprosesser i organisasjonen, administrativ tilretteleggelse for metoden og en vesentlig del av det systemrettede arbeidet), og i hvilken grad de ulike ledelsesnivåene er aktivt engasjert i å legge til rette for metoden i organisasjonen. Det foreligger for eksempel ingen planer om eller midler til å veilede klinikerne langsiktig mens de utøver metoden, til å monitorere hvorvidt metoden faktisk blir fulgt, eller til å monitorere og evaluere på kort og lang sikt om pasientene faktisk oppnår den effekten metoden kan gi. Dette er alle faktorer som er viktige for å styre implementeringen av metoden og sikre at den blir brukt over tid. Denne studien har som mål å belyse hvordan dette kommer til uttrykk gjennom erfaringene til kandidatene som gjennomgår utdanningsprogrammet i kognitiv terapi ved psykoser: Hva tror klinikere som tar videreutdanning i kognitiv terapi, kan være hindringer før de går i gang med å anvende metoden i sin kliniske praksis? Hvilke hindringer opplever de etter at de har praktisert metoden en periode i sin organisasjon? I denne artikkelen presen 8 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 Hindringer for å implementere kognitiv terapi teres resultatene for det første spørsmålet. I en senere artikkel vil vi presentere resultatene fra oppfølgingen og drøfte eventuelle forskjeller mellom antagelser om hindringer før implementering, og erfaringer etter at implementeringen er kommet i gang. Materiale og metode Materialet i undersøkelsen er 39 utdanningskandidaters svar på et spørre skjema. De deltar i et toårig videreutdanningsprogram i kognitiv terapi ved psykose. Alle er klinikere og jobber med psykoseproblemer innenfor psykisk helsevern. Spørreskjema ble delt ut i starten av utdanningen. Svarene er behandlet anonymt. Vi har ikke lyktes i å finne egnede spørreskjemaer og har derfor utviklet vårt eget. Det ble utarbeidet med utgangspunkt i følgende spørsmål til kursdeltagerne: «Hvilke faktorer kan hindre at du får brukt kognitiv terapi ved din arbeidsplass?» På bakgrunn av svarene ble det formulert 13 utsagn som kandidatene ble bedt om å besvare i et spørreskjema. Utsagnene har følgende formulering: «I hvilken grad tror du følgende utsagn kan være hindringer for å implementere kognitiv terapi i din kliniske praksis?» Etter hvert utsagn er det en skala fra 1 til 7 der 1 = «i liten grad» og 7 = «i stor grad». Kursdeltageren ble bedt om å sette ring rundt det tallet som passet best. Resultater Tabell 1 viser resultatene fra spørreundersøkelsen. I tabellens venstre kolonne er alle de 13 utsagnene oppført. I de fire midterste kolonnene er den prosentvise fordelingen av svarene til hvert utsagn oppført. Kolonnen «1–2» inne holder summen av alle som har svart 1 og 2 til hvert utsagn. Kolonnen «3–5» er summen av alle som har svart 3, 4 og 5 til hvert utsagn. Kolonnen «6–7» er summen av alle som har svart 6 og 7 til hvert utsagn. I kolonnen lengst til høyre er utsagnene kategorisert etter kjernekomponentene ved implementering: organisasjon (systemrettet arbeid, administrativ tilrettelegging), kompetanse (opplæring, veiledning), ledelse og «readiness»/implementeringsklima. tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 9 Hindringer for å implementere kognitiv terapi Hindringer for å implementere kognitiv terapi Utsagn 1–2 3–5 6–7 Ubesvart Implementeringens kjernekomponenter Min egen usikkerhet og mangelfulle ferdigheter i å bruke kognitiv terapi. 15 62 23 Kompetanse (opplæring, veiledning) Liten tilgang på «egnede» pasienter for å lære meg metoden. 28 41 31 Organisasjon (systemrettet arbeid, administrativ tilrettelegging) Tilstrekkelig med tid til å lære metoden. 15 67 18 Kompetanse (opplæring, veiledning) Manglende interesse for kognitiv terapi i det kollegiale fellesskapet ved enheten. 49 38 13 «Readiness»/ implementeringsklima Kognitiv terapi er ikke et satsningsområde for enheten. 54 33 13 «Readiness»/ implementeringsklima Holdninger blant kolleger om at det er begrensede muligheter for endring hos pasienter med psykose. 64 26 10 «Readiness»/ implementeringsklima Det er vanskelig å endre innarbeidede vaner. 13 72 15 Kompetanse (veiledning) Liten mulighet til å fortsette med veiledning etter at utdanningen er avsluttet. 38 44 18 Kompetanse (veiledning) tilrettelagt for å bruke kognitiv terapi. 51 36 10 Samarbeidspartnernes manglende kompetanse i kognitiv terapi gjør at arbeidsmetoden ikke blir videreført når pasienten henvises videre. 26 56 18 Organisasjon (systemrettet arbeid) Pasientens kognitive svikt gjør at det er vanskelig å komme til med kognitiv terapi. 31 64 5 Organisasjon (administrativ tilrettelegging) Holdninger blant kolleger om at det ikke er hensiktmessig å snakke med pasientene om psykosesymptomer. 74 18 8 «Readiness»/ implementeringsklima Manglende støtte og oppmerksomhet fra ledelse. 62 20 18 Ledelse Journalsystemet og andre rutiner er ikke 10 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 2 Organisasjon (administrativ tilrettelegging) tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 11 Hindringer for å implementere kognitiv terapi Resultatene viser at bare et mindretall av utdanningskandidatene tror at implementeringens kjernekomponenter er til hinder for å implementere kognitiv terapi i deres kliniske praksis. I alt 23 % svarer at «Min egen usikkerhet og mangelfulle ferdigheter i å bruke kognitiv terapi» kan i stor grad være en hindring, mens 31 % tror at «liten tilgang på ’egnede’ pasienter for å lære meg metoden» kan være en hindring for å implementere kognitiv terapi i deres kliniske praksis. Dette understøttes av resultatene som viser at de fleste utdanningskandidater i moderat til liten grad tror at implementeringens kjernekomponenter vil være hindringer for å implementere kognitiv terapi. Resultatene viser ingen særlig forskjell på betydningen av de ulike kjerne komponentene når det gjelder hindringer for å implementere metoden. Diskusjon Resultatene viser at bare et fåtall av kandidatene svarer at de i stor grad tror det vil være hindringer for å implementere kognitiv terapi. Nærmere en fjerdedel tror imidlertid at egen usikkerhet og mangelfulle ferdigheter i å bruke metoden kan utgjøre slike hindringer. Dette utsagnet omhandler det Fixsen og kolleger (2005, 2009) kaller implementeringens kompetansekomponent. Det er hovedsakelig egen kompetanse/utøvelse av metoden kandi datene vurderer vil være til størst hinder for implementeringen. Kandidatenes svar på utsagnene er interessante fordi de setter lys på det som er målet med utdanningen. Her er det lagt særlig vekt på å utvikle kandidatenes ferdigheter i kognitiv terapi ved hjelp av metodespesifikk opplæring og veiledning. Interessant er det også at nærmere en tredjedel i stor grad tror at liten tilgang på «egnede» pasienter for å lære metoden kan medføre en hindring. Dette utsagnet er knyttet til hva Fixsen og kolleger omtaler som implementeringens organisasjonsmessige komponent, og er knyttet til både det systemrettede arbeidet og den organisatoriske tilretteleggingen som er nødvendig for at pasientene i målgruppen henvises og fordeles til kandidatene. Det er et lederansvar å gi kandidatene mulighet til å jobbe med «egnede» pasienter, men samtidig er det kandidatenes ansvar å få dette til. Derfor legger opplæringen vekt på å hjelpe kandidatene til å få tilgang til «egnede» pasienter og/eller jobbe kognitivt med pasienter som er tilknyttet deres enhet, slik at de får praksis i å utøve metoden. Det er også interessant å merke seg at kandidatene i liten grad mener forhold rundt «readiness»/implementeringsklima vil være til hinder for implementering av metoden i organisasjonen. De fleste kandidatene tror at det i moderat til liten grad vil oppstå hind 12 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 Hindringer for å implementere kognitiv terapi ringer for å implementere kognitiv terapi i deres kliniske praksis. Svarene gjenspeiler en optimistisk holdning til det å lære en ny metode. Det vil trolig virke positivt inn på motivasjon og lyst til å lære. Det er her viktig å være oppmerksom på at spørreundersøkelsen ble gjennomført i starten av opp læringen. Det betyr at kandidatene har svart før de har kommet ordentlig i gang med å praktisere kognitiv terapi og motta veiledning. De fleste har derfor enda ikke erfart hvilke utfordringer de potensielt kan stå overfor når de skal lære å anvende en ny behandlingsmetode. Begrensninger ved studien I denne studien har det ikke vært mulig å gjøre målinger eller registrering av hvorvidt utdanningskandidatene arbeider etter den kognitive behandlingsmodellen. Vi har derfor ingen mulighet til å vite om de faktisk praktiserer kognitiv terapi. Dette er selvsagt en begrensning ved metoden. Vi vil vurdere om vi skal gjennomføre en slik målig i oppfølgingsundersøkelsen ved avslutningen av utdanningsprogrammet. Avslutning Hvorvidt svarene i denne undersøkelsen gjenspeiler «nybegynner-optimisme» eller situasjonen slik den blir, gjenstår å undersøke. Implementeringsforskningen har vist at motiverte og optimistiske kursdeltagere er en viktig, men ikke en tilstrekkelig forutsetning for å lykkes. Sannsynligheten er stor for at kandidatene vil erfare noen hindre på veien. Allerede nå, litt over halvveis i utdanningen, synes vi å se en tendens til at disse er påvirket av ulike forhold i organisasjonen og i hvilken grad den er lederforankret. Vi vil gjennomføre en t ilsvarende spørreundersøkelse mot slutten av utdanningen for å se om kandidatene har erfart andre hindringer enn det de forventet eller ikke forventet i løpet av utdannings- og implementeringsperioden. Først da vil vi få et bedre svar på hvilke hindringer klinikere opplever når de skal anvende metoden i sin kliniske hverdag. Ifølge Fixsen og kolleger (2009) er implementering en prosess som går i f aser over flere år. Vi er i startfasen av å implementere kognitiv terapi i psykosebehandlingen. I løpet av 2012 publiserer Helsedirektorat nye norske retningslinjer for psykosebehandling. I høringsutkastet er kognitiv terapi en anbefalt behandlingsmetode. Det gjør vårt arbeid med å utvikle gode opp læringstilbud i kognitiv terapi ved psykose enda mer aktuelt. Vi vil derfor fortsette å forbedre vårt utdanningsprogram – og planlegger oppstart av et nytt opplæringsprogram i 2013. n tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 referanser n Berry, K. & Haddock, G. (2008). The implementation of the NICE guidelines for schozophrenia: barriers to the implementation of psychological interventions and recommendations for the future. Psychology and Psychotherapy: Theory Research and Practice, 81, 419–436. n Fixsen, D. L., Blase, K. A., Naom, S. F. & Wallace, F. (2009). Core implementation components. Research of Social Work Practice, 19, 531–540. n Fixsen, D. L., Naom, S. F., Blase, K. A., Friedman, R.M. & Wallace, F. (2005). Implementation research: A synthesis of the literature. Tampa, FL: University of South Florida, Louis de la Parte Florida Mental Health Institute, The National Implementation Research Network. n NICE (2009). Schizophrenia: Core interventions in the treatment and management of schizophrenia in adults in primary and secondary care. NICE Clinical guideline 82. London: N ational Institute for Health and Clinical Excellence. n Sørlie, M. A., Ogden, T., Solholm, R . & Olsen, A. R. (2010). Implementeringskvalitet – om å få tiltak til å virke: En oversikt. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47, 315–321. 13 Kognitive terapeuter i fri dressur: En fortelling om fag- og fadofryd Kognitive terapeuter i fri dressur: En fortelling om fag- og fadofryd Arne Repål Til lyden av bølgene fra Atlanterhavet, som ruller dovent de siste meterne inn mot stranden før de slikker land, sitter Solfrid Raknes, Håkon Stenmark og jeg og spiser lunsj. Vi skriver 5. juni 2012, klokken er 12.48, og vi befinner oss på Restaurante Praia do Tamariz i Estoril, 16 kilometer vest for Lisboa. Formiddagens forelesning er ferdig, og som ansvarlige for arrangementet har vi bestemt oss for at ouverturen lover godt. Solfrid og jeg beundrer våre grillede sardiner servert med poteter og frisk salat. Det eneste som bryter idyllen, er en ynkelig liten pizza på tallerkenen til Håkon. Den minner sterkt om halvfabrikata fra barnemenyen på en nedslitt norsk bensinstasjon. I et streif av lengsel tilbake til Italia, hvor de fleste av de tidligere fagsamlingene har funnet sted, har han falt for fristelsen til å bestille pizza på en portugisisk restaurant. Vi hadde snakket om skam, og plutselig var temaet pinlig aktuelt. Han tok det som en mann. Det skal han ha. Sardinene smakte for øvrig fortreffelig, og ble fortært til en flaske Planalto fra Casa Ferreirinha i Dourodalen, årgang 2010. Kombinasjonen skulle vise seg å bli en gjenganger for noen av oss. D agen før hadde de 35 deltakere kommet seg trygt ut av landet på tross av streikende sikkerhetsvak- 14 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 ter på flyplassene. Det er for øvrig en myte at kognitive terapeuter ikke bekymrer seg. Enkelte hadde møtt opp seks timer før flyavgang. Da sier det seg selv at det faktum at sikkerhetskontrollen bare tok fem minutter ble en gedigen skuffelse. Nei, livet er ikke rettferdig. Etter ankomst mandag kveld den 4. juni var det åpning av fagsamlingen med f adomusikk og en enkel middag på hotell Inglaterra, hvor de fleste av oss også bodde. De n este fire dagene skulle vi ha et faglig fokus på vår egen rolle som terapeuter. Fagfryd Første fagdag snakket Ingvard Wilhelmsen om terapeuters holdning til seg selv og det å ta ansvar for eget liv. Balanse mellom konfrontasjon og empati kan være en utfordring; noe av hans budskap var at empati i seg selv ikke n ødvendigvis er endringsskapende. Han pekte på at kunnskapsgrunnlaget for det vi gjør, er svært varierende, og viste i den sammenhengen til psykolog og n obelprisvinner i økonomi Daniel Kahneman sin bok: Thinking Fast and Slow. Den inneholder mange eksempler til ettertanke for den som tror alle våre valg er rasjonelle. Han snakket mye om holdninger, og var opptatt av hvordan vi som terapeuter forholdt oss til rollen vår. I motsetning til mye annet er dette noe vi kan gjøre noe med. Våre holdninger har også betydning for hvordan vi som terapeuter for holder oss til motgang. Hva er realistisk å få til? Vi kan ikke helbrede, det vi kan bidra med, er i beste fall å hjelpe folk til å snu. Andre dag var det Joseph A. Himle som foreleste. Han er professor ved University of Michigan i USA og en av ressurspersonene i den store OCDforsknings- og behandlingsstudien som startes i Norge i år. Hans foredrag var knyttet til temaet terapeutfaktorer ved OCD. Han innledet med tanker om hvordan det er å være i terapeutrollen når noe går galt. På en malerisk måte beskrev han egne mareritt om hvordan det ville være dersom det verst tenke lige virkelig skulle skje og noe gikk helt galt i en eksponeringsterapi. Et annet emne var hvordan man motiverer pasienter til å gjennomføre eksponerings behandling. Gjennom rollespill fikk vi demonstrert to ytterpunkter. Tredje dag holdt Beathe Winter et glitrende foredrag om bakgrunnen for egne angstplager og veier ut av dem. Hun har i boken Fri fra angsten! Jeg ble min egen kognitive terapeut beskrevet både veier inn i og ut av angsten. Borte er den ikke, og det å holde foredrag fremfor en forsamling voksne mennesker tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 15 Kognitive terapeuter i fri dressur: En fortelling om fag- og fadofryd var i seg selv helt nytt for henne og en gedigen eksponeringssituasjon. På vegne av NFKT er jeg litt stolt av at vi fikk til denne vinklingen med brukerrepresentasjon. At det var vellykket, bar applausen og kommentarene etterpå tydelig preg av. Hvordan det var å dra utenlands og forelese for en forsamling voksne terapeuter når man sliter med sosial angst og taleskrekk, kan du lese mer om i hennes egen artikkel i dette nummeret av tidsskriftet. Etter lunsj var det samtale i grupper med utgangspunkt i følgende spørsmål: • Hva gjør deg mest sårbar som terapeut? • Hvordan takler du motgang og usikkerhet i ditt arbeid som terapeut? • Hvilke teknikker fra den kognitive verktøykassen anvender du i forhold til deg selv? • Hvordan kan du i enda større grad ivareta deg selv som terapeut? på dette temaet sammen med pasienter. Arne Repål snakket om «Den skrivende terapeuten» og prøvde gjennom sitt innlegg å inspirere til at flere kognitive terapeuter tar pennen eller tastaturet fatt. Deltakerne på samlingen var enige om at vi som kognitive terapeuter har et viktig budskap å komme med. Gjennom å skrive har vi muligheter til å nå ut til mange flere enn våre pasienter. Etter lunsj fredagen var det paneldiskusjon med fokus på noen av de sentrale temaene fra årets samling. En kort evaluering ga mange positive tilbakemeldinger. Litt reklame for neste års samling i Kenya ble det også tid til. Den vil foregå i perioden 27.08.–04.09. 2013 og bærer arbeidstittelen «Det store tankespranget». • Sørg for relevant utdanning og faglig oppdatering. Fortsatt veiledning er viktig, også for ferdige spesialister. • Sørg for en passe variasjon i type arbeidsoppgaver. • Sett grenser og ha klare rammer for egen arbeidssituasjon. • Sørg for å ha gode nettverk både faglig og rent sosialt. • Våg å utfordre din egen perfeksjonisme. • Bestem deg for hva du skal mene om deg selv som terapeut. Vær realistisk. God nok er bedre enn perfekt. Du kan ikke hjelpe alle! • Bruk humor og selvironi. Unngå grubling når noe er vanskelig. • Våg å følge drømmene dine. Sintra og Cabo da Roca Vi fikk også tid til en kort ettermiddagutflukt til Sintra, som er en av P ortugals eldste byer. Den ligger ca 15 kilometer nord for Lisboa, oppe på et høydedrag. En av de største turistattraksjonene her er Palacio de Pena, hvor vi fikk en guidet tur. Imponerende var også den nærmest uinntagelige borgen Castelo dos Moros. Den så vi bare nede fra byen på grunn av knapp tid. Ifølge Snorre skal det ha vært nordmenn før i Sintra, blant annet skal Sigurd Jorsalfare ha bidratt med å erobre byen tilbake fra maurerne. På vegen tilbake til Estoril kjørte vi om Cabo da Roca. Det er det vestligste punktet på det europeiske fastlandet og består blant annet av et fyrtårn beliggende på en 140 meter høy klippe. Suvenirbutikken var imidlertid ingen stor opplevelse. Siste fagdag var delt i tre. Bjørnar Olsen, som er psykologspesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, foreleste om forholdet mellom terapi, psykisk helse og arbeidsliv. Han er en av forfatterne til boken «En jobb å gjøre – fra jobbnerver til arbeidsnærvær». Et hovedbudskap var at temaet arbeidsliv ofte blir forsømt, og han viste hvordan vi som terapeuter kan få et sterkere fokus Cascais Dersom du tar til høyre når du kommer ned på stranden i Estoril og spaserer rolig ca. 20 minutter langs den vakre strandpromenaden kommer du til den noe større badebyen Cascais. Ut fra diskusjon i gruppene med utgangspunkt i oppgavene ble de bedt om å gi fem råd til kognitive terapeuter for hva de selv kan gjøre for å bevare pågangsmot og inspirasjon. Disse kan oppsummeres slik: 16 Kognitive terapeuter i fri dressur: En fortelling om fag- og fadofryd tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 Bjørnar Olsen 17 Kognitive terapeuter i fri dressur: En fortelling om fag- og fadofryd Her var det mange som dro inn på egen hånd om ettermiddagene, og vi hadde også en felles middag her på restaurant Luzmar tirsdagskvelden. Noen av oss, blant andre Jo Himle, fant også en takterasse hvor det var mulig å nyte et glass vin. Den portugisiske nasjonalskalden F ernando Pessoa oppholdt seg en kort tid på en psykiatrisk klinikk som lå i byen, uten at vi fant spor etter den. Den spesielt interesserte kan lese mer om det i boken Fernando Pessoas tre siste dager, skrevet av Antonio Tabucchi. Den finnes i norsk utgave på Pax forlag. Dikteren Fernando Pessoa skal for øvrig en gang ha sagt: «Vi portugisere har alltid funnet det vanskelig å skille mellom lengselen etter fortiden og lengselen etter fremtiden.» Jo Himle og Håkon Stenmark 18 Fadomiddag Den offisielle delen av fagsamlingen ble avsluttet fredag kveld med fadomiddag på restaurant «O Forcado» i bydelen Bairro Alto. Maten og vinen var god, og fadosangerne kom og gikk med passelige intervaller. «Fado» betyr skjebne, og man trenger ikke forstå teksten for å ane at det for det meste handler om tapt kjærlighet, lengsel og smerte. Selv likte jeg den mannlige f adosangeren Frederico Vinagre best, kanskje fordi det var noe usikkerhet omkring hvilket kjønn en av de kvinnelige sangerne hadde. I alle fall ble J an Otterdal sterkt urolig alt etter første strofe, noe som gjorde at jeg gikk inn i en nysgjerrig g rublemodus. Stedet kunne også by på en blanding av dans og sang fremført av en gruppe folkemusikere. Restauranten var nok et sted laget for turister, og således noe forskjellig fra de lokale fado barene hvor amatører fremfører sine sanger fra hjertet. Men tiden var begrenset, og vi var tilfredse med det stedet hadde å by på av både mat og sang. tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 Kognitive terapeuter i fri dressur: En fortelling om fag- og fadofryd På to hjul gjennom svingen Lørdag var fridag og siste dag før hjemreise. Da dro noen av oss til Lisboa for å kjøre Segway. Det er motoriserte tohjulinger som man står oppreist på og kjører rundt med ved å lene kroppen fremover eller bakover. Man får litt den samme holdningen som romerske soldater på sine stridsvogner, og det var et bevegende syn å se Ingvard Wilhelmsen, Åshild Håland, Bjarne Mikkelsen og Solfrid Raknes i fint driv rundt på Placa do Comercio i Lisboa. Undertegnede kjørte også, men hadde av naturlige grunner ikke muligheter til å observere seg selv. Jeg klarte for øvrig også å unngå å se en gedigen statue av e n rytter til hest midt på den store plassen. Først etter noen glass vin på fortausrestauranten etter endt dyst oppdaget jeg det store dyret med rytteren på ryggen. Man blir konsentrert om det som er på bakkenivå når man kjører Segway for første gang. Bortsett fra to fall gikk det hele svært bra. Etterpå var det lunsj på en italiensk restaurant på den samme plassen. Her bestilte noen av oss, jo du gjetter riktig, pizza. De så til forveksling ut slik vi husket dem fra tidligere samlinger i Italia. For å trøste Håkon Stenmark, som ikke var med på denne utflukten, men var på jakt etter flatskjerm for å se åpningskampene i EM i fotball som startet denne lørdagen, tok vi bilder av pizzaene. Jeg skal ikke påstå at denne handlingen var direkte empatisk, det hellet vel heller mot det konfronterende, men uansett helt i tråd med noe av temaet for forelesningene under fagdagene. At Wilhelmsen er en lidenskaplig is-spiser, visste jeg faktisk ikke. Men om noen lurer på hva som var under isfjellene han klarte å få i seg, kan jeg bare melde at der var det intet å hente. Renslikket er vel heller ordet. Om kvelden var noen av oss samlet til en siste middag på hotellet. Siste natt i Lisboa, som for øvrig er tittelen på en god bok av Erich M. Remarque, holdt hva den lovet. Ren fadofryd, som Solfrid sier. n tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 19 Fra sammenbrudd – til gjennombrudd på NFKT-seminar i Lisboa Fra sammenbrudd til gjennombrudd på NFKT-seminar i Lisboa Beate Winther Hva får en person med sosial angst og agorafobi i bagasjen til å takke ja til å dra flere tusen kilometer vekk fra den trygge sofakroken hjemme for å holde et foredrag for en forsamling med 35 oppegående terapeuter? Svaret er: effektiv kognitiv terapi. Etter noen år i et kvelende angstfengsel fikk jeg i 2008 karet meg til Angstavdelingen på Modum Bad. Tre måneder senere var jeg uteksaminert fra «Angstakademiet», godt belært og sterkt motivert til å hive meg ut i en krevende egeninnsats ved hjelp av nyervervede kognitive teknikker. Det gikk bra! Gradvis fikk jeg angsten under kontroll, og store deler av min frihet ble gjenerobret. Men livet skjer; ingen er garantert å styre unna krevende utfordringer, noe jeg har fått erfare til fulle de siste tre årene. Men likevel, jeg er ikke den samme som før. Nå kan jeg hente fram nyttige red skaper fra den kognitive gullkrukka mi. Her finner jeg slagord som «Møt opp!», «Skift fokus!», «So what?» og «Hvordan spise en elefant». Med disse redskapene har jeg utfordret angsttrollene på de aller fleste arenaer som i mange år hadde vært utilgjengelige for meg. Men på talefronten var jeg hardnakket: Beate Winther holder ikke tale! Så da jeg en vakker høstdag i fjor fikk invitasjon fra Arne Repål til å holde foredrag på NKFTs seminar i Lisboa nå i juni, brukte jeg få minutter på å svare ja. Én gang må bli den første, tenkte jeg friskt. Jeg tar utfordringen. Denne hindringen må da kunne overvinnes. Jeg skal til Lisboa og møte opp! I tiden etter Modum-oppholdet var jeg så yr av glede over at de kognitive teknikkene funket at jeg satte meg ned og skrev ned mine erfaringer. Som pasient opplevde jeg nemlig at det ikke alltid var like lett for behandlerne å motivere pasientene til den høyst krevende egentreningen. Ønsket mitt var å bygge en bro mellom pasient og behandler og å inspirere andre medlidere til å ta opp kampen mot den forhatte lidelsen. Boken kom ut på Tapir forlag i 2010 med tittelen Fri fra angsten! Jeg ble min egen kognitive terapeut og har blitt svært godt mottatt. I boken går jeg blant annet igjennom hele behandlingsopplegget på Modum Bad ved å bruke meg selv som case. Bokutgivelsen førte til en rekke intervjuer, noe som gikk forbausende bra, på tross av at den sosiale angsten fremdeles hang i. Men da jeg for snart to uker siden reiste av gårde fra Gardermoen med destinasjon Lisboa, var det 20 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 med den sedvanlige utryggheten i bagasjen. Jeg hadde ikke snakket fritt og utvungent med noe menneske (med unntak av de nærmeste) på de siste 5–6 årene. Nå skulle jeg presentere meg selv overfor en hel forsamling, og det var ingen fluktmuligheter! Trøsten var at jeg skulle snakke til erfarne terapeuter som kan dette faget, som vet hva angsteksponering innebærer. Dessuten syntes jeg, i all ubeskjedenhet, at foreningen, når de skulle invitere en pasient til å delta på seminaret, hadde gjort noe lurt da de valgte meg! Jeg var altså ikke helt blottet for selvtillit da jeg trådte inn i konferanserommet på hotell Inglaterra, riktignok på et par lange, lett dirrende ben, men med et godt forberedt manus i hånden. Jeg visste at jeg hadde noe viktig på hjertet. Men jeg var slett ikke trygg på at jeg skulle klare å få formidlet det. Det gikk bra! Angstnivået sank forbausende raskt fra 50 og nedover til et behagelig nivå mens jeg snakket til de oppmerksomme tilhørerne. Jeg kjente at det jeg fortalte, vakte interesse, og det gjorde meg godt. Etter pausen hadde Arne og jeg avtalt at han skulle intervjue meg, og at vi skulle åpne for spørsmål og kommentarer fra salen. Nå var jeg blitt så rolig at jeg regelrett koste meg! Jeg følte meg som meg selv igjen: Den Beate som jobbet som lærer i 15 år, hun som gjennom fire år satt bak mikrofonen i RadiOrakel, Beate – forlags redaktøren. Det var en helt utrolig følelse, en opplevelse jeg nesten hadde sluttet å tro på skulle komme tilbake. Det føles som et gjennombrudd. I de ni dagene som har gått siden min opptreden på seminaret har jeg følt meg mye friere blant folk. Jeg krysser bare fingrene for at det skal vare. Jo, med de kognitive teknikkene solid inkor porert i meg har jeg stor tro på at dette er begynnelsen på et enda bedre liv. Så lenge jeg fortsetter å møte opp! n tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 21 Erfaringsseminar i kognitiv miljøterapi i Trondheim Erfaringsseminar i kognitiv miljøterapi i Trondheim Jostein Nordvoll, Dag Steinstad og Alf Pedersen sen på flere plan, samt behovet for ny og vedlikeholdt kompetanse, ble også holdt fram som viktige suksessfaktorer. NFKT inviterte til erfaringsseminar i kognitiv miljøterapi (KMT) på Hotell Augustin i Trondheim 26.–27. april i år. Grunnet stor interesse ble lokalene maksimalt utnyttet, og ca. 110 deltakere fra alle kanter av landet møtte for å dele erfaringer. Det var venteliste for å bli med på seminaret. Et av temaene var suksessfaktorer og utfordringer for implementering og drift av KMT. «Vi forventet 60–80 deltakere, men interessen for seminaret var langt større enn vi hadde trodd,» sier Dag Steinstad. Sammen med overlege Jostein Nordvoll ved Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger var han en av de to initiativ takerne og seminarlederne. Stor spennvidde Noen av deltakerne på seminaret hadde ingen erfaring med KMT og «lå i startgropa», mens andre hadde lang erfaring. Både deltakere og forelesere kom fra ulike yrkesgrupper. Spesielt gledelig var det at det sammen med miljøterapeuter og ledere fra alle relevante yrkesgrupper også var engasjerte leger og psykologer. Evalueringen viste at nesten alle kursdeltakerne la avgjørende vekt på samarbeidet mellom miljøterapeuter og leger og psykologer for at kognitiv miljøterapi skulle kunne være effektiv. At miljøterapien var forankret i ledel- 22 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 Programmet Psykologspesialist Inge Ernald Simonsen snakket første dag om historikk, litteratur og holdninger, og sammen med pedagog Alf Johnsen fra Orkdal DPS delte de noen betraktninger om suksessfaktorer og utfordringer fra oppstarten av KMT ved Orkdal DPS. Seksjonslederne Elin Sandhaug og Olga Marie Midtaune fra Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger, henholdsvis Allmennpsykiatri og Psykoseseksjon, delte erfaringer fra et lederperspektiv. De vektla betydningen av god planlegging, definerte delmål og forankring i ledelse på flere plan, og ikke minst at alle som hadde med pasienter å gjøre, måtte få et minimum av kompetanse innenfor KMT og delta i den samlede behandlingen. Fra samme sted fortalte fagkoordinatorene psykiatrisk sykepleier Elisabeth Ø. Løvås og ergoterapeut Asbjørn Johansen om sine erfaringer. De la vekt på likheten i tankegang mellom i utgangspunktet to ganske forskjellige enheter, og hva det positive samarbeidet og felles veiledning hadde tilført begge enheter. Begge enheter hadde profittert mye på samarbeidet. Overlege Grethe S. Larsen og ergoterapeut Ruben Verpelstad hadde et svært interessant foredrag om sitt 5-årige samarbeid fra nylig nedlagte Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose ved Vinderen DPS. De behandlet svært syke, ofte bostedsløse pasienter med rus- og psykoselidelser. KMT var en av faktorene som bidro til at flere av disse pasientene hadde stort utbytte av tilbudet. Dag 2 åpnet med foredraget: Hva gjør vår miljøterapi kognitiv» ved enhetslederne Marianne Solberg Johnsen og Astrid Enberget fra Kongsberg DPS. Kongsberg DPS hadde klart å tilpasse seg til ganske store endringer i strukturen og å ta med seg den samme typen tenkning og KMT inn i den nye strukturen. De hadde god erfaring med både selv å hospitere og å ha hospitanter for å lære mer om KMT. Psykologspesialist Jo Magne Ingul fra BUP fortalte om bruk av kognitiv terapi på barn, og om utdanningen i kognitiv terapi innenfor Barne- og Ungdomspsykiatrien og spesielt om erfaringer med kognitiv miljø terapi ambulant overfor barn og unge som ikke møtte på skolen. tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 23 Erfaringsseminar i kognitiv miljøterapi i Trondheim Inntrykk fra en europeisk kongress Lederen har ordet Torkil Berge Etter pausen informerte psykologspesialist og ph.d. Tore Aune om et f orslag til eget trinn 1 – for kognitiv miljøterapi i regi av NFKT. Betydningen av at dette ikke skulle bli en «blindtarm», men kunne påbygges med trinn 2 senere, ble vektlagt. Forslaget innebar likevel en ganske dyr løsning. Til slutt ble salen utfordret på å finne de viktigste suksessfaktorer og fallgruver for innføring og drift av kognitiv miljøterapi, og et panel av fore lesere oppsummerte sitt kjernebudskap på 2 minutter. De viktigste faktorene som kom fram under diskusjonen med deltakerne, var følgende, i tilfeldig rekkefølge: • Ting tar tid! Bruk tid under implementeringen. • Ledelsesforankring. • Tørre å trene på KMT før man kan det helt. • KMT må tilpasses lokale forhold. • Ingen effektiv miljøterapi uten at også leger og psykologer er med på laget. • Nettverk er viktig for å utvikle KMT. Tilfredse deltakere Evalueringen etter kurset var gjennomgående svært positiv. På en skala fra 1 til 9 var gjennomsnittskår 8,1 for samlet vurdering av seminaret. Deltakerne var engasjerte, og mange gav uttrykk for å ha skaffet seg et større nettverk. Det kom fram at deltakerne så for seg at NFKT må spille en aktiv rolle for videre utbredelse av KMT og et sterkt ønske om nye erfaringsseminarer hvert eller annethvert år! n 24 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 Seks spennende utdanningstilbud Alle medlemmer av foreningen har fått tilsendt kort med informasjon om tre nye utdanninger, og de vil snart få tilsendt ytterligere tre kort. De dekorative kortene er utformet av designer Kristin Berg Johnsen, som lager omslagsillustrasjonene til Tidsskrift for Norsk Psykologforening og som også står bak omslaget av tidsskriftet du nå holder i hånden. Vi vil svært gjerne spre informasjon om disse utdanningstilbudene. Har du mottatt kortene, og tar dem med på arbeidsplassen eller gir dem videre til andre du tror kan ha interesse for dem, setter vi stor pris på det! De tre første kortene gjelder utdanning i kognitiv terapi ved henholdsvis psykoselidelser, spiseforstyrrelser og rusmiddelproblemer. Vi håper på god oppslutning om utdanningene, som er utar beidet av ulike utvalg av medlemmer i foreningen med spesiell kompetanse på det aktuelle fagområdet. Vi sender altså nå ut tre nye kort. Denne gang for utdanning i kognitiv terapi for allmennleger, i kognitiv miljøterapi og i veiledet selvhjelp. Samtidig legger vi ut studieplaner for også disse utdanningene på våre hjemmesider, og informasjon om når og hvor de første kursene arrangeres. Kognitiv miljøterapi: Det er arrangert to piloter av utdanningen i Trøndelag, under ledelse av Tore Aune som her har nedlagt et kjempearbeid. Vi tror denne tverrfaglige videreutdanningen vil bli etterspurt, og det planlegges allerede fire utdanningskull, to på Østlandet, et i Bergen og et i Trøndelag, for neste semester. Stadig flere institusjoner innenfor psykisk helsevern og barnevern tar i bruk kognitiv miljøterapi. Kognitiv terapi for allmennleger: Bente Aschim og Sverre Lundevall har stått i bresjen for denne utdanningen, som arrangeres i samarbeid med Norsk Forening for Allmennmedisin. Metoder fra kognitiv terapi egner seg godt for allmennpraksis fordi de er klart definerte og effektive. De gir mulighet for en mer systematisk måte å snakke med pasientene på, spesielt der problemene er sammensatte, uoversiktlige eller utfordrende. Implementering i en travel allmennleges hverdag vil bli et tilbakevendende tema på seminarene. tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 25 Lederen har ordet Skjematerapi ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Dear Colleagues, Veiledet selvhjelp ved angst og depresjon: Dette er en helt ny utdanning som arrangeres i samarbeid med Haukeland Universitetssykehus. Odd Havik, Tine Nordgreen og medarbeidere ved Universitetet i Bergen har videreutviklet en tilnærming som bygger på godt dokumenterte programmer utprøvd i stor målestokk i Sverige. Brukeren får tilført kunnskap om depresjon og angst, gjennom selvhjelpslitteratur og nettbaserte programmer, og stimuleres til trening i kognitive og atferdsmessige metoder for selv å overkomme problemene og forebygge tilbakefall. Man får en avgrenset terapeutstøtte ansikt til ansikt eller per telefon, før, under og etter selvhjelpsbehandlingen. Metodene for veiledet selvhjelp kan brukes som et selvstendig tilbud eller som et supplement til annen type behandling. Helsemyndighetene anbefaler bruk av veiledet selvhjelp i helsevesenet for å nå ut til de store gruppene i befolkningen som har depresjon og angst. Utdanning i en kognitiv tilnærming til veiledet selvhjelp kan bli en viktig del i utviklingen av fremtidens psykiske helsetjenester, med vekt på den aktive bruker og på nye måter å formidle helsehjelp på. n I am honored tomed invite you to attendYoung two workshops in Israel Workshop Jeffrey dealing with Schema Focused Therapy (SFT) for Borderline and Narcissistic Personality Disorders. 25. Dr. Jeffrey Young, founder of Oslo Kongressenter, - 26.10.12 SFT, will present the workshops. SFT is an innovative integrative approach for personality Skjematerapi er en evidensbasert terapitilnærming for disorders behandling av and treatment-resistant patients. SFT integrates elements of emosjonelt ustabil personlighetsfortyrrelse. I Nederland cognitive therapy, behavior therapy, object relations, andregnes gestalt therapy intosom oneselve unified, systematic approach to treatment. skjematerapi «gullstandarden» i forhold til denne Schema-Focused Therapy has shown remarkable results in pasientgruppen. I Norge nevnes skjematerapi i de nasjonale helping people change patterns which they have lived with for retningslinjer som en validert og anbefalt terapitilnærming for a long time, even when other methods and efforts have been unsuccessful. personlighetsforstyrrelser generelt. Flere effektstudier har vist at Participants er attending thebehandlingsform workshops will learn to usepasientgruppen. a useful skjematerapi en effektiv for denne and effective therapy for dealing with complex personality Dr.disorders; Young vilone presentere den utviklingen skjematerapi. that leads to siste improved overalli functioning of Han vil this difficult population. gjennomgå vesentlige momenter i behandlingen hvor begrepet modus These workshops will afford therapists a unique opportunity eller skjematilstand er sentralt. Modus defineres som en del av selvet to learn an Evidence Based treatment for complex personality som ikke erfrom fullverdig integrert med andre deler av selvet. Mennesker disorders a primary source. med en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse skifter typisk mellom Dr. Jeffrey Young is the founder and director of the Cognitive fire modi: frakoblet sint/impulsivt Therapy Center ofbeskytter, New York avvist/misbrukt and the Schemabarn, Therapy Institute. barn og He has lectured on cognitive and schema therapies internationally straffende forelder. for over 20 years, has trained thousands of mental Jeffrey Young vil gjennomgå konkrete strategier for åhealth identifisere og professionals, and is widely acclaimed for his outstanding intervenere i forhold til modus, blant annet: validere grunnleggende teaching skills. følelsesmessige behov, veiledet visualiseringsøvelse og dialog, The Israeli Association for Behaviour and Cognitive avgrenset nyomsorg og den betydning terapeutens egne skjemaer har i Psychotherapies (ITA) is proud to welcome Dr. Young and behandlingen. appreciates his wish to share his vast knowledge and experience with all of us.erWe thank Dr. Young very much forAvgrenset acceptingnyomsorg I skjematerapi den terapeutiske relasjon viktig. our invitation. eller “limited reparenting” er av stor betydning terapien I want to use this introduction to also expressi denne our thanks to som også vektlegger emosjonsfokuserte intervensjoner. Prof. Mario Mikulincer and the Interdisciplinary Center (IDC) in Herzliya for co-sponsoring this important workshop. Since the number of places for these workshops is limited I Målsetting urge you to confirm your participation as soon as possible. 1. Deltagere vil lære å konseptualisere emosjonelt ustabil We hope that you will also a chance to absorb the spirit personlighetsforstyrrelse ved have fire modi: frakoblet beskytter, avvist/ of our country. Israel (like SFT) contains many layers, with both misbrukt sint/impulsivt barn og straffendeitsforelder. ancient barn, and innovative segments interfusing identity. We of also vil suggest thatavgrenset while you nyomsorg are here you enjoy exploring 2.course Deltagere lære om som en vesentlig the Land of Israel - from the Galilee to Eilat. Known as the intervensjon i behandlingen av emosjonelt ustabil birthplace of three monotheistic religions, Israel has always personlighetsforstyrrelse. been a center of knowledge and continuous learning. 3. Deltagere vil bli gjort kjent med resultater av en stor effektstudie i We are all looking forward to exciting workshops. Nederland hvor skjematerapi ble sammenlignet med overføringsfokusert SHALOM, terapi (TFP) . For påmelding og nærmere informasjon besøk Dr. Sofi Marom, Chair www.psykologbehandling.no The Israeli Association for Behaviour and Cognitive Psychotherapies (ITA) Påmelding og pris Kursavgift: 5. 000,- (inkluderer lunsj begge dager) Påmelding gjøres på nettsiden www.psykologbehandling.no eller på nettsiden til Faglig Forum www.ffhs.no Frist for påmelding er 01. oktober 2012. 26 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 2 – 2012 Dr. Young is founder and Director of the Cognitive Therapy Center of New York and the Schema Therapy Institute. He is also on the faculty of the Department of Psychiatry at Columbia University College of Physicians and Surgeons. He received his undergraduate training at Yale University and his graduate degree at the University of Pennsylvania. He then completed a postdoctoral fellowship at the Center for Cognitive Therapy at the University of Pennsylvania with Dr. Aaron Beck, and went on to serve there as Director of Research and Training. Dr. Young has lectured on cognitive and schema therapies internationally for over 20 years. He has trained thousands of mental health professionals, and is widely acclaimed for his outstanding teaching skills. Dr. Young was awarded the prestigious NEEI Mental Health Educator of the Year award. Dr. Young is the founder of Schema Therapy, an integrative approach for personality disorders and treatment-resistant patients. He has published widely in the fields of both cognitive and schema therapies, including two major books: Schema Therapy: A Practitioner’s Guide, written for mental health professionals, and Reinventing Your Life, a popular self-help book based on schema therapy. Dr. Young is co-author of a psychotherapy outcome study evaluating the effectiveness of CT in comparison to antidepressant medication. He has also served as consultant on many cognitive and schema therapy research grants, including the NIMH Collaborative Study of Depression, and was on the editorial boards of journals including Cognitive Therapy and Research and Cognitive & Behavioral Practice. Dr. Young is the cofounder of the International Society for Schema Therapy, and is a Founding Fellow of the Academy of Cognitive Therapy. Godkjenning Norsk Psykologforening har godkjent kurset med 16 timer vedlikeholds aktivitet i spesialistutdanningen. Returadresse NFKT Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a 3512 Hønefoss i ssn 1504- 3 1 4 2
© Copyright 2024