1. No category

10
Tirsdag 24. mars 2015
Tirsdag 24. mars 2015
11
UTLÅNSBOOM I BEDRIFTSMARKEDET BILLIG KAPITAL PÅ PLASS
Danske
kroner til
bedriftene
BANK: Danske Banks norske ledelse må svare for
enorme utlånskrav fra ledelsen i København. Bedrifts­
lånene skal vokse 5 til 7 prosentpoeng mer enn markedet.
KIMMO RISBAKKEN
De store i bedriftsmarkedet
[email protected]
– Vi satte i gang en plan for halvannet år siden. Og i fjor vokste
utlånsvolumet med nær 13 prosent
i bedriftsmarkedet, sier sjef for bedriftsmarkedet i Danske Bank, Bent
Eidem.
Statistisk sentralbyrås (SSB) tall
for gjeldsopptak i Norge viser at
ikke-finansielle foretak økte gjelden
med drøyt 5 prosent i 2014. Eidem
har høye vekstkrav fra ledelsen i
København:
– Vi har så langt i 2015 hatt
en god utvikling, og er også i år
innenfor vårt mål om en økning
på 5 til 7 prosentpoeng ut over
markedsveksten. Vi skal vokse
mer enn markedet.
De siste tre årene har Danske
Bank mistet posisjonen som landets tredje største bank. Nå løper
den side om side med Handelsbanken. Danske Bank rapporterer
ikke presise utlånsvolumer fordelt
på privat- og bedriftskunder.
Eidem anslår at bedriftene nå låner totalt mellom 105 og 110 milliarder kroner av Danske Bank i Norge.
Det er over 50 prosent av bankens
totale portefølje, og i nakken på
Handelsbankens 115 milliarder i bedriftsmarkedet. Handelsbankens utlån til bedrifter vokste bemerkelsesverdig nok med 4,5 prosent i 2014.
Billige penger
I romjulen mente revisjonsselskapet
BDO at deres kunder opplevde at
det var så mye kapital tilgjengelig at
det ville bli en oppkjøpsbølge i 2015.
De fire største bankene bekreftet
dette. Deloittes halvårlige spørreundersøkelse blant finansdirektører
og økonomisjefer ble kjent i forrige
uke. Den fortalte at lånetilbudet
har fortsatt utover vinteren og er til
stede – og at bedriftene vil benytte
seg av det. Særlig til fordel for obligasjonsmarkedet.
– Verden er i endring. Vi tror
(Mrd. kr pr. 4.kv. 2014)
Utlån til bedriftene
DNB
726,1
Nordea 253,3
Handelsbanken
115,7
Danske Bank
102
10
Av total
50,6 %
50,7 %
59,5 %
53,7 %
Vekst bedriftslån 2014
8,9 %
1,8 %
4,5 %
13,1 %
Tirsdag 30. desember 2014
Tirsdag 30. desember 2014
11
ØKT KONKURRANSE I BANKMARKEDET BANKENE BEKREfTER AT DET KAN BlI OppKjØpSBØlgE
NR. TO I NORGE: John Sætre i
Nordea Norge.
FOTO: NOrdea NOrge
Merker
tiltagende
konkurranse
SER FORSKJELLER: Langs kysten er det lavere etterspørsel merker
Handelsbanken og Dag Tjernsmo.
FOTO: IVÁN KVERME
Mer skepsis fra
Handelsbanken
Nordea er landets neste
største bank, og merker at
det blir tøffere å beholde
posisjonen.
– Etter at bankene har fått på plass
den kapitalen myndighetene har
ønsket, har vi merket at konkurransen blant bankene har tiltatt.
Enten går den ledige kapitalen til
utlån eller tilbake eierne, konstaterer John Sætre, leder for bankvirksomheten i Nordea Norge.
Nordea kommer et stykke
bak DNB når det gjelder totale
utlånsvolum, men er landets nest
største bank. Nordea hadde pr.
tredje kvartal lånt ut 245 milliarder kroner i bedriftsmarkedet.
I 2014 har veksten vært i takt med
markedet.
Sætre mener konkurransen har
et øvre prisnivå:
– Konkurransen er høy i bedriftsmarkedet, men det er ikke
til enhver pris. Vi ønsker korrekt avkastning på våre lån. Vi
prioriterer de kundene vi har
relasjoner til, men vi er åpne for
nye kunder med gode prosjekter,
sier Sætre.
Ser økning
Han utelukker ikke at det blir
økt lånefinansiering av oppkjøp
i 2015.
– Det vil komme strukturelle
forandringer i noen bransjer, og i
andre vil det være mindre av det.
Dersom vi har relasjoner til en
bedrift som vil delta i oppkjøpene
som finner sted, vil vi også være
med å finansiere det om betingelsene er fornuftige, sier Sætre.
Nordeas meglerhus er en av
de mest populære rådgiverne
for bedrifter som vil ut i obligasjonsmarkedet. Nordea-sjef Gunn
Wærsted uttalte til Finansavisen
ved presentasjonen av tredje kvartal at hun ikke oppfattet obligasjonsmarkedet for å være en konkurrent av banken:
– Obligasjoner kan passe bedre
for noen selskaper enn bankfinansiering. Så er det andre selskaper
som finner det fordelaktig å
snakke med én kreditor i form av
en bank, fremfor et ukjent antall
ansiktsløse investorer i obligasjonsmarkedet.
Handelsbanken har de siste åtte årene doblet utlånsvolumene i det norske bedriftsmarkedet. De siste tre årene
har veksten imidlertid stagnert.
„ DNB har alene 250 milliarder kroner for bedrifte ne i 2015
200 MRD.: Harald Serck-Hanssen (t.h. nærmest kamera) har ansvaret for
de største bedriftskundene i DNB. Han skal fornye 25 prosent av porteføljen
i 2015. Her fra en tidligere kvartalspresentasjon.
FOTO: EIVIND YGGESETH
Har mer kapital tilgjengelig
FINANS: De fire største bankene vil beskytte sine markedsandeler i
bedriftsmarkedet. DNB utelukker ikke at det vil bidra til flere oppkjøp i 2015.
KIMMO RISBAKKEN
[email protected]
– Det har vært god aktivitet innen
oppkjøp i 2014, og vi tror dette vil
fortsette. Mye av dette er drevet av PEfondene som fortsatt har mye tilgjengelig kapital både i Norge og internasjonalt, sier Harald Serck-Hanssen.
Han er konserndirektør i DNB
med ansvar for de største bedriftskundene og den internasjonale satsingen. Sammen med sjefene for
de tre nest største nasjonale banker
bekrefter han observasjonene BDO
opplever på vegne av sine kunder.
– I løpet av de seks til tolv siste
månedene er det blitt stadig mer
kapital tilgjengelig fra bankene, og
økt konkurranse har ført til lavere
marginer. De siste syndikerte lånetransaksjonene før jul tyder på fortsatt stor appetitt i bankmarkeder.
Samtidig ser vi økte marginer i high
yield-markedet, men det er usikkert
om dette vil smitte over på bankmarkedet i 2015, sier Serck-Hanssen.
omtrent 800 milliarder kroner. Vi
forventer å holde dette volumet stabilt neste år. Basert på normal omløpshastighet på denne porteføljen
har vi da omkring 200 milliarder
kroner tilgjengelig for nye forretninger i 2015, sier Serck-Hanssen.
Den kommitterte porteføljen
i banken består av brutto beløp
som, i tillegg til trukne lån og garantier, også inkluderer ubenyttete
kassekreditter, utrukne byggelån og
derivateksponering.
stå for oppkjøp, utelater ikke SerckHanssens kollega Kjerstin R. Braathen
at det kan bli konsekvensen blant de
små og mellomstore bedriftene:
– Vi har en portefølje på drøye
200 milliarder kroner mot små og
mellomstore bedrifter, og forventer
å vokse mer eller mindre i takt med
markedet i 2015. Basert på denne
veksttakten og omløpshastigheten
for porteføljen forøvrig betyr dette
omkring 50 milliarder tilgjengelig
for nye forretninger neste år, sier
Braathen, konserndirektør i DNB
med ansvar for kundeporteføljene
med små og mellomstore bedrifter.
Bak DNB følger Nordea, Handelsbanken og Danske Bank på
oversikten over landets største
banker målt i utlånsvolum. Mye
tyder på at det blir tiltagende konkurranse i bedriftsmarkedet.
– Vi har hatt en god utvikling i
år, og vi har en offensiv holdning til
å finansiere de gode prosjektene og
bedriftene i 2015, sier Bent R. Eidem
i Danske Bank.
Bankdirektøren med ansvar for
bedriftskundene utelukker heller
ikke at det blir oppkjøpsbølge blant
norske bedrifter det kommende året:
– De bedriftene som har opplevd
økt konkurransekraft som følge av
valutasvekkelsen vil fremstå som
mer attraktive og ha større muligheter for å foreta oppkjøp i tiden
Oljeprisfallet demper lysten
Pengene flommer over i bankene, skrev Finansavisen 30. desember.
Når myndighetskravene
Han forteller at det for DNBs del er
ressurser tilgjengelig:
– Innenfor storkundeområdet
har vi en kommittert portefølje på
Også blant de mindre
Samtidig som de store bedriftene kan
flere norske selskaper ser at Danske
Bank passer dem. For flere kunder
finnes det eksempelvis utfordringer som går over grensene mellom
lav- og høykostland. Norge har arbeidskraft med høy kompetanse,
men mindre vareproduksjon og
mer import.
Har brukt tid
Eidem vil ikke si hvor stor Danske
Bank skal være om tre år. Han forteller at bankledelsen er i ferd med
å meisle opp målene for 2020. I den
forbindelse vil incentivene også settes opp for å lede til mer vekst. Enn
så lenge heter den «mer enn markedet», og helst «markedsveksten pluss
5 til 7 prosentpoeng i utlån».
– Selv om det ikke finnes statistikk som viser at vi får solgt alle
tjenestene vi rangerer like høyt som
utlån, så viser vår utlånsvekst at vi
klarer å være den utfordrerbanken
vi ønsker å være.
Eidem mener Danske Bank har en
Handelsbanken rapporterte ved
tredje kvartal om innskuddsvekst
i Norge. Alt fra personkunder til
norske selskaper med internasjonalt salg økte innskuddene i tredje
kvartal. På utlånssiden går det derimot tregere.
– Handelsbanken skiller seg
fra mange konkurrenter ved ikke
å være så opptatt av bransjer eller
sektorer, men alltid å finne frem til
de beste kundene i hver bransje eller sektor. Vi mener en god kunde
er en god kunde uansett bransje.
Vi er i dag størst på næringseiendom, men er også på plass i øvrige
bransjer. Utlånsvolumet vårt til bedriftsmarkedet i Norge har passert
110 milliarder kroner, sier Handelsbankens norske sjef, Dag Tjernsmo.
Han vil ikke være mer presis
med tanke på hvor det skal hende
videre vekst: «Uansett solskinn eller
uvær i markedet har vi alltid nødvendig kapasitet til å låne ut penger
til virksomheter som driver solid
og langsiktig.» Og Handelsbankens
kunder er ikke de mest oppkjøpsivrige:
– Vi registrerer bra transaksjonsnivå i det norske markedet,
men dette har ikke gitt seg utslag
i vesentlig større etterspørsel etter
lånefinansiering til oppkjøp hos
oss, sier Tjernsmo.
50 MRD.: Konserndirektør Kjerstin R. Braathen i DNB.
fremover. Samtidig vil den delen av
økonomien som har vært spesielt
rammet av oljeprisfallet ha økt behov for restrukturering. Begge de to
effektene vil sannsynligvis føre til
Sommeren 2013 uttalte flere bank-
FOTO: EIVIND YGGESETH
økt bankfinansieringsbehov i året
som kommer, sier Eidem.
Danske Bank og DNB tar også
konkurransen i privatmarkedet til
nye høyder. Se neste side.
Totalinkasso AS
med sikte på snarlige løsninger
sjefer at det var lavere etterspørsel
fra bedriftsmarkedet. Tjernsmo
utelater ikke at etterspørselen etter
kreditt fortsatt kan henge igjen:
– Etterspørselen etter finansiering fra bedriftene har vært
moderat de siste årene, og vi tror
dette vil være det store bildet også
i 2015. Med oljeprissjokk og svekket valuta blir det interessant å se
hvilke effekter vi kan få. Det er
naturlig å vente økte investeringer i eksportrettet virksomhet
og virksomheter som konkurrerer med import, men overordnet
tror vi ikke på noen stor vekst. Vi
opplever at mange er usikre på de
økonomiske utsiktene, og derfor
velger å være avventende.
Tjernsmo mener det er lagt opp
til mindre etterspørsel fra bedriftene i særlig noen områder:
– I dialogen med kundene merker vi nå tydelige regionale forskjeller: Om du snakker med en bedrift
på kysten mellom Kristiansand og
Bergen, med nærhet til oljesektoren, møter du langt større usikkerhet og forsiktighet enn andre deler
av landet. Vi er store i eiendomssektoren, og dette er en sektor hvor
vi merker langt større tilbakeholdenhet i Rogaland enn resten av
landet. I Oslo og resten av landet
merker vi lite til dette. Her har vi
et godt og normalt leiemarked med
bra leienivåer og bra interesse for
kjøp, sier Tjernsmo.
•Ingenetableringsgebyrerellerårsavgifter
•Nocure,nopay
•Dubeholderalltidhelefakturasummen
•Ingenpåslagpåoffentligegebyrerved
rettsliginkasso
•Gratispurreservice
Tlf. 21 42 46 60 – [email protected] – www.totalinkasso.no
fordel i at banken har bygget opp ett
system internt. IT-systemene er bygget på tvers av landegrensene, og oppkjøpte banker er blitt tvunget over.
Nordea måtte i fjor avskrive ITsystemene for milliarder. Danske
Bank har trolig tatt høyere ITkostnader underveis.
– På tvers av landegrensene er vi
én bank og ett system. Danske Bank
har en nordisk plattform, og kan selge kontantbehandling, valutatjenester og vurdering av motpartsrisiko
som noen av tjenestene, sier Eidem,
som mener pris ikke er den eneste
parameteren som trekker kundene.
«Gass og brems»
Finanskrisen slo knallhardt inn over
dansk økonomi. Den danske kronen
ble for sterk for eksportnæringen,
som følge av at den danske kronen
er låst til euro. Danske Banks største
kunder fikk det dermed tøffere enn
det som var behagelig for bankledelsen. Veksten måtte begrenses. I
„„Mener pris ikke er eneste konkurransefaktor
tillegg kom en voldsom dobbelt hodepine i baksmellen fra oppkjøpene
og satsningen i Finland og Irland.
– I 2008 og 2009 var det en stund
hvor vi lå i ro. Vi har siden hatt en flott
tid, men gode resultater. Konsernet bestemte at det skulle restille strategien i
2014. Norden er kjernemarkedet.
– Så er det slik at det er fullt trykk
på gassen nå?
– Jeg vil ikke beskrive det som
gass-brems-gass. Vi har utviklet
oss i takt med det vi har sagt, og
det er ikke gass-brems. Det kan
hende det er noen konkurrenter
som beskriver oss slik.
– Bedriftsledere sier at det er
spesielt én bank som kan presses på
margin om dagen?
– For oss er det hyggelig å høre
at vi er konkurransedyktig på pris,
men det er kun én dimensjon av
konkurransen. Tillit er avgjørende i
bedriftsmarkedet, og tar tid å bygge
opp. Den varer til gjengjeld.
Eidem mener Danske Bank har
opprettholdt marginene, samtidig
som konkurransen har tiltatt. Han
tror heller ikke at Danske Bank i
Norge ikke har noen fordel som filial av en dansk bank med hensyn
til kapitalkravene.
PUMPER UT: – Norge og Sverige er definert som Danske Banks vekstmarkeder. Vi
skal tilbake til å være en nordisk bank, sier Bent Eidem, sjef for Danske Banks bedriftsmarkedsavdeling i Norge. Bak er kommunikasjonssjef Stian Arnesen. FOTO: IVÁN KVERME
de sikreste
Akademikerne gir bedriftskunder Prioriterer
– Vi kan bruke tid til å vokse med de Hovedkonkurrentene er ifølge Ei-
Ved nyttår løp de fleste av akademikerforbundenes forhold til
DNB ut. Den foretrukne banken er nå Danske Bank, mens
skadeforsikringstilbudene skal
komme fra Storebrand.
– Ett av ti medlemmer i Akademikerne er også bedriftsledere, og det gir oss store muligheter og en ny kundegruppe, sier
Bent ­Eidem.
DNB har gjentatte ganger
uttalt at Akademikerne ikke
er tapt, selv om Danske Bank
ble valgt som hovedbankforbindelse. Begge bankene øker
nå bemanningen for å nå personkundene. Eidem håper det
gir muligheter også i bedriftsmarkedet:
– Akademikerne består av
en rekke yrkesgrupper, som
tannleger og allmennleger.
Men det er flere som også har
beslutningsmyndighet i større
selskaper.
riktige kundene, og vi vil vokse med
de riktige kundene, sier Bent Eidem.
Han forteller at Danske Banks
markedsandel i bedriftsmarkedet
stiger med størrelsen på kundene.
dem de andre forretningsbankene
og regionbankene.
– Porteføljen har et godt innslag
av de næringene som er store i norsk
økonomi, sier Eidem, som ikke vil gi
Anonyme finansielle rådgivere
I fjor ble det stor ståhei over alle
corporate finance-rådgiverne som
sluttet hos SEB. Majoriteten begynte
i Danske Bank Markets. Etter seks
måneder har de vært registrert med
én børsnotering, Reno Norden.
Sjefen for de tradisjonelle banktjenestene som tilbys bedriftene,
Bent Eidem, mener tålmodighet er
på sin plass:
flere detaljer om porteføljefordelingen.
Risikoprofilen kan minne om
Handelsbankens prioritering:
– I en tredjeparts øyne har vår
utlånsportefølje en meget god risikoprofil i forhold til andre banker.
– Gutta har akkurat kommet ombord! Ikke det at vi er kjempetålmodige, men det er riktig å gi dem litt tid.
Jeg tror Danske Bank vil synes på statistikkene innen to til tre år, sier han.