1. No category

Snøskredvarsling
Sesongrapport 2014-2015
NGI rapport 20140592-1
PÅ SIKKER GRUNN
NGI.NO
Innhold
Snøskredvarsling på NGI
3
NGIs varslingsoppdrag
4
Desember6
Januar
8
Februar10
Mars
12
April
14
Mai
16 Sesongen 2014-2015 i tall
20
Den europeiske skredfareskalaen 22
Snøskredvarslingen på NGI
NGI driver snøskredvarsling på lokalt og regionalt nivå
på oppdrag fra offentlige og private kunder. Varslingsoppdragene dekker avgrensede områder i hele landet.
Varslene hjelper oppdragsgiverne å ivareta sikkerheten
mot snøskred.
Snøskredvarsling er en viktig del av virksomheten til
snøskredgruppen på NGI hver vinter. NGI har drevet
snøskredvarsling siden vinteren 1973. De siste årene
er varslingen endret, og det er nå enda tettere kontakt
med kunder og mer detaljerte varsler.
Alle snøskredvarslene er basert på tilgjengelige værog snøobservasjoner samt værprognoser for neste to
døgn. Vurderingene blir utført i henhold til den europeiske fareskalaen for snøskred. To skredeksperter fra
NGI er på vakt, og varslene diskuteres i detalj mellom
disse to før de ferdige tekstene sendes til kunden på
SMS og e-post.
De daglige snøskredvarslene som utarbeides for NGIs
oppdragsgivere konsentrerer seg om skred som kan
utgjøre en fare for virksomhet i de aktuelle varslingsområdene. Dette kan avvike fra varslene på varsom.
no som er tilpasset for friluftsliv. Snøskredvarslene fra
NGI danner grunnlaget for vurderingene som oppdragsgiverne må gjøre for å ivareta sikkerheten i sine
områder. NGI vurdere skredfaren og bistår ofte oppdragsgiver med evt. tiltak. Det er oppdragsgiveren selv
som tar avgjørelse om stengning, evakueringer eller
andre tiltak i de utsatte områdene.
NGIs snøskredvarslingsgruppe
Ulrik Domaas
Frode Sandersen
Øyvind Armand Høydal
Árni Jónsson
Christian Jaedicke
Peter Gauer
Galina Ragulina
Kjetil Brattlien
NGI har siden 1985 vært aktivt
medlem av arbeidsgruppen
“European Avalanche Warning
Services”. Varslingen som NGI
utfører holder seg til anbefalingene og standardene som
EAWS utarbeider.
2
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
3
NGIs varslingsoppdrag
Raumabanen
Nordnorsk Skredovervåkning
Vinteren 2012-13 startet NGI daglig
snøskredvarsling for Raumabanen for
Jernbaneverket. Varslingsområdet dekker strekningen fra
Bjorli til Åndalsnes. Banen krysser mange til dels meget store
skredløp. Store skredhendelser i Romsdalen forekommer ca.
én gang hvert tiende år i snitt. Kontinuerlig overvåkning kan
sikre at banen stenges før snøskred treffer skinnegangen.
Nordnorsk Skredovervåkning er et samarbeid av kommuner i Nord-Norge som har bebyggelse som er utsatt
for sjeldne og store snøskred. Totalt 42 områder i 16 kommuner er dekket av varslingsopplegget. Alle skredbaner
som utsetter bebyggelse for fare i varslingsområdene er
tegnet inn i en felles kartløsning. I alle varslingsområder
er det oppnevnt en kjentmann som kan bistå snøskredekspertene med lokale observasjoner og erfaringer. På
23 av områdene foretas det daglig observasjoner av total
snøhøyde og nysnømengde.
Sunnmøre Vegdistrikt
Sunnmøre vegdistrikt innførte
i 2008-2009 et nytt og avansert
opplegg for skredvarsling på riksog fylkesveiene. NGI har brukt Vegvesenets database over
tidligere skred til å utvikle et IT-basert system som er i stand
til å analysere over 200 mulige skredområder samtidig, og
som gir indikasjon på hvilke områder som er mest utsatt i
forskjellige værsituasjoner (vind, nedbør og temperatur).
Dette er et beredskapsvarsel som blir aktivert når værforholdene tilsier det.
Strynefjellet
Varslingen for Strynefjellet skjer
på oppdrag for MESTA og dekker
en strekning på ca. 20 km av Riksvei 15. Varslingstjenesten her skal i første rekke sikre arbeidet med snøbrøyting og vedlikehold av veistrekningen i vinterhalvåret.
Veien er utsatt for delvis store skred som kan utløses
med nedbør og vind fra ulike retninger. NGI startet
skredvarsling for veien vinteren 1973.
Foto: Svein Ulvund
Bergensbanen
Varslingsoppdraget for Jernbaneverket (JBV) på Bergensbanen
dekker ca. 90 km av høyfjellsdelen av Bergensbanen.
Strekningen krysser mange skredbaner spesielt vest for
Finse. Varslingsområdet går langs Bergensbanens løp fra
Geilo til Voss.
4
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
Arstaddalen
Salten Kraft-Samband i Arstadalen i
Svartisen oppgraderer sitt kraftverk
og sin dam øverst i Arstaddalen. Veien til anlegget og også
delvis arbeidsstedene er utsatt for snøskred og varslingen
bidrar til økt sikkerhet for mannskap og materiell.
Styggevatn
Statkraft jobber med vedlikeholds- og forbedringsarbeider ved Styggevatn. Vannet er
det største magasinet for Jostedal kraftverk. Veien opp
til Styggevatn er meget skredutsatt, slik at vinterdrift av
anlegget ikke er tilrådelig. Oppstarten ble derfor først om
våren med daglig overvåkning av skredfaren med spesiell
fokus på våte skred som kan treffe veien.
Sognefjellet
Statens Vegvesen og MESTA
gjorde i år et forsøk med å åpne
Sognefjellsveien fra Lom til Krossbu allerede for påske–
trafikken. Skredvarsling ble satt i gang for de første to
ukene etter åpningen for den ca. 10 km lange strekningen
fra Bøvervatnet til Krossbu.
Lysebotn
Lyse Produksjon AS bygger et nytt kraftverk Lysebotn II som erstatning av det
gamle kraftverket fra 1960 tallet. Det nye
anlegget skal bruke samme vann men øke produksjonen
med 15%. Arbeidene foregår både i selve Lysebotn og på
fjellet ved Strandvatnet. Hele anleggsområdet er overvåket av snøskredvarslingen for å sikre de ansatte et trygt
arbeidsmiljø.
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
5
Desember
Raumabanen
Nord-Norge
Varslingen starter den 15.12. med rolige forhold.
Året avsluttes med flere dager med faregrad 4 – stor på
Senja og Bardu.
Foto: Krister Kristensen
Foto: Kjetil Brattlien
Strynefjellet
Svært lite snø i Grasdalen i begynnelsen av sesongen.
Arstaddalen
Lite snø i starten og kraftig mildvær til nyttår med fare for
sørpe- og våtsnøskred.
Sunnmøre Vegdistrikt
Mye nysnø i slutten av året og enkelte veier er stengte.
Foto: Svein Ulvund
Foto: Øyvind Høydal
Bergensbanen
Lite snø i starten men raskt økende til faregrad 4 – stor den
21.12. Minus 30 grader den 25.12. på Finse. Voss får to ganger
normalnedbøren.
6
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
Lysebotn
Data: NVE www.xgeo.no
Lite snø i begynnelsen av sesongen ved påhugget ved
Strandvatnet.
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
7
Januar
Raumabanen
Foto: Arild Lyssand, Sysselmannen på Svalbard
Faregrad 2 – moderat hele måneden.
Strynefjellet
Faregrad 2 hele januar.
Ulykke
24.01. Fardalen, Svalbard. Skuterfører omkom i snøskred.
Nord-Norge
Halvparten av normal nedbør i januar.
Stort skred ved Kavringtind 03.01.
Sunnmøre Vegdistrikt
Foto: Kjetil Brattlien
Brøytebil truffet av skred 14.01. på FV 63 mellom Eidsdal og Geiranger.
Foto: Svein Ulvund
Arstaddalen
Opplæring av anleggsarbeiderne i skredredning.
Bergensbanen
Etter hvert mye snø på vestsiden av Bergensbanen. Skred mot banen
den 11.01. Flere dager med faregrad 4 – stor. Voss fikk nesten tre
ganger normalnedbøren.
8
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
Lysebotn
Data: NVE www.xgeo.no
Flere dager med faregrad 4 – stor for veien opp mot Strandvaten.
Opp til 60 mm nedbør på ett døgn.
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
9
Februar
Raumabanen
Enkelte dager med faregrad 3 - betydelig pga. kortvarige mildvær og nedbørperioder.
Strynefjellet
Måneden starter med faregrad 4 – stor den 07.02 men forsetter
med rolige forhold på fjellet.
Nord-Norge
Lite snø i Skjellfjorden i Lofoten. Flere dager med faregrad
3 – betydelig i indre strøk. Bil tatt av skred på E8 Lavangsdalen 13.02.
Sunnmøre
Stort naturlig skred fra Roaldshornet 06.02. Helikopter og
bakkesøk, ingen tatt. Flere henvendelser pga. nedbør og mildvær.
Foto: Ola Solvang (Nordlys)
Ulykker
10.02. Reisadalen Nord-Troms. Skuterfører omkom i snøskred.
17.02. Fastdalstinden Troms. Skikjører omkom i snøskred.
Foto: Ivar Wiik
Foto: Svein Ulvund
Bergensbanen
Mye snø i vest men maks. faregrad 3 – betydelig.
Lysebotn
Arbeidene ved Strandvatnet er innstilt i februar.
10
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
Arstaddalen
Data: NVE www.xgeo.no
Faregrad 4 – stor den 08.02. pga. store nedbørmengder og mildvær.
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
11
Mars
Raumabanen
Nord-Norge
Enkelte dager med faregrad 1 – liten. Lite eller ingen snø i dalen.
Rolig måned i Nord-Norge. Fire henvendelser pga. varsel om
større snømengder. Faregrad 3 – betydelig.
Strynefjellet
Arstaddalen
Faregrad 3 – betydelig fra 05.-10.03. Naturlige skred i Ryggfonn
natten mellom 07. og 08.03.
Rolige forhold og relativt lite snø for området.
Sunnmøre
Norangsdalen stengt 07.03.
Foto: Árni Jónsson
Styggevatn
Varslingen og oppbrøyting av veien starter den 16.03. med faregrad 2 – moderat. Mange skred over veien tidligere i vinter.
Sognefjellet
Mye jobb med åpningen av veien for påsketrafikken.
Foto: Øyvind Høydal
Foto: Kjetil Brattlien
Lysebotn
Bergensbanen
Stabile snøforhold ved Finse i mars 2015. Overbyggene må ryddes for
store snømengder.
12
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
Data: NVE www.xgeo.no
Store nedbørmengder i overgangen mellom regn og snø fører
til faregrad 4 – stor den 08.03. Flere skred mot veien. Brøytemaskin stengt inne av skred.
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
13
April
Raumabanen
Nord-Norge
Enkelte dager med faregrad 1 – liten. Lite eller ingen snø i dalen.
Noe mer nedbør enn normalt. En savnet etter skred 05.04. Reddet
etter å ha ringt hjem fra skredet. Varslingen avsluttet 20.04.
Foto: Krister Kristensen
Arstaddalen
Enkelte mindre skred på strekningen mellom brakkerigg og
dammen. Delvis faregrad 3 – betydelig.
Strynefjellet
En dag med faregrad 3 – betydelig. Testsprenging i Ryggfonn
17.04. fører ikke til utløsning av større skred.
Foto: Albert Lunde, Nord-Gudbrandsdal Alpine Redningsgruppe
Sunnmøre
Ulykke
En person tatt av skred og brakk foten ved Strandafjellet 02.04.
Flere skiløperutløste skred i området i påsken.
20.04. Tjønnholstind, Jotunheimen. Skikjører omkom i snøskred
Foto: Jernbaneverket
Styggevatn
Faregrad 2 – moderat hele måneden ofte med middels sannsynlighet for skred mot veien.
Bergensbanen
Faregrad 2 – moderat hele måneden. Avsporing pga. et mindre
skred ved Upsete den 20.04.
14
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
Lysebotn
Data: NVE www.xgeo.no
Faregrad 2 – moderat hele måneden. Enkelte mindre våtsnøskred
mot veien.
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
15
Mai
Arstaddalen
Vårløsning og mindre våtsnøskred fra svaene mellom brakkerigg
og dam. Restriksjoner for ferdsel på veien iverksettes.
Foto: Peter Gauer
Ulykke
31.05. Lofoten. To turgåere omkom i snøskred.
Styggevatn
Mye snø og stadig påfyll med nysnø og regn fører til flere dager
med faregrad 3 – betydelig. Flere våtsnøskred mot veien på ettermiddagene.
Strynefjellet
Våren kommer sent i år. Fortsatt mye snø og enkelte våtsnøskred
i Grasdalen den 15.05.
Foto: Lyse AS
Foto: www.emblemsvaag.no
Lysebotn
Bergensbanen
Mye snø vest for Finse. Delvis sterk smelting og fare for mindre
våtsnøskred.
16
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
Data: NVE www.xgeo.no
Faregrad 2 – moderat hele måneden. Enkelte mindre våtsnøskred
mot veien.
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
17
Vår oppgave er å varsle om snøskred på forhånd for
å unngå at mennesker eller materiell oppholder seg
i de utsatte områdene som berøres.
18
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
19
Sesongen 2014 – 2015 i tall
Skredvarslingssesongen 2014/2015 var en travel sesong for
varslings-gruppen på NGI med totalt 9 varslingsprosjekter og
daglig varsling fra 01.12 – 24.06., mer enn seks måneder. Varslingen for Sognefjellet varte bare noen dager i påsken. Varslingen for
Styggevatnet kom i gang like etter påsken og fortsatte helt til St.
Hans. De andre områdene hadde varsling fra desember til april.
Totalt ble 1119 varsler utarbeidet og 847 av disse ble sendt ut til
kundene (Tabell 1).
Tabell 1: Oversikt over utarbeidede og sendte varsler denne vinteren
Varslingsområde
Bergensbanen
Nord Norge
Strynefjellet
Sunnmøre
Raumabanen
Arstaddalen
Lysebotn-Strandvatn
Styggevatn
Sognefjell
Utarbeidet
Sendt
172
129
158
120
136
159
166
56
23
171
20
155
11
128
156
127
56
23
Varsler med faregrad 4 - stor
19
3
4
0
0
4
18
0
0
Snømengdene var veldig ujevnt fordelt, med mest snø i sørvestlige deler av landet. Lysebotn og ikke minst den vestlige delen av
Bergensbanen fikk store nedbørmengder hele vinteren. Nord for
Sognefjorden var situasjonen allerede helt annerledes og så langt
nord som Romsdalen og Raumabanen kom lite nedbør gjennom
hele vinteren. Dette gjenspeiles i faregradene, der Lysebotn og
Bergensbanen hadde flest varsler med faregrad 4 – stor denne
vinteren. I Nord-Norge var situasjonen betydelig roligere enn
tidligere år og bare tre 3 av 20 henvendelser for Nord Norsk skredovervåkning førte til faregrad 4 – stor. Også byggingsanlegget i
Arstaddalen hadde en relativ rolig vinter med bare 4 varsler med
faregrad 4 – stor. Faregrad 5 ble ikke varslet denne vinteren. En
oversikt over alle faregradene denne vinteren er vist i Figur 1.
Hvert år forekommer snøskred mot de objektene som skal
beskyttes av skredvarslingen. Vår oppgave er å varsle om slike
hendelser på forhånd for å unngå at mennesker eller materiell
oppholder seg i de utsatte områdene som berøres. I år ble det
registrert 19 varsler med henvisninger til skred i eller i direkte
tilknytning til våre varslingsområder. Et skred førte til en avsporing på Bergensbanen, to brøytemaskiner ble truffet. Ellers var
det skred uten følger. Det var utvilsom flere skred i varslingsområdene, men disse blir dessverre ofte ikke meldt inn til tross for at
slike observasjoner er meget viktig for våre skredvarsler.
20
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
Figur 1. Faregrader 2014/2015
For å kunne gi gode skredvarsel for de neste 24 timene er
varslingsgruppen på NGI avhengig av mange inputparametere
som må analyseres og vurderes. Observasjoner av snø og skred
i varslingsområdene er det viktigste grunnlaget. All informasjon fra kunder og observatører som oppholder seg i varslingsområdene er meget verdifull for de som analyserer situasjonen.
For å kunne gi en pekepinn om hvordan situasjonen vil utvikle
seg videre trenger vi gode prognoser for temperatur, vind, men
fremfor alt nedbør. Erfaringene fra de områdene hvor NGI har
varslet allerede i flere år viser at det kan være store avvik mellom
prognoser og observert nedbør. Avvikene varierer med nedbørførende vindretning slik som vist i figur 2a. Figuren viser tydelig
at de største utfordringene med å treffe riktig nedbørmengder i
Arstaddalen forekommer med vind fra vest og nord vest. Feilene
er stort sett like store i positiv og negativ retning.
En lignende analyse for Strynefjellet (Figur 2b) viser at nedbørprognosene stort sett alltid er for høye og dette problemet er
størst med vind fra sørøst til sørvest. I slike tilfeller kan skredvarslerne med erfaring fra lokalklimaet justere prognosene, slik
at skredvarslene blir så realistiske som mulig. Varslingsgruppen
prøver hele tiden å justere prognosene til å treffe de observerte
verdiene bedre.
Figur 2a
Figur 2b
Avvik mellom nedbørprognose og observert nedbør for åtte vindretninger, relativert med fordeling av registrerte vindretninger ved nedbør. Blå søyler viser at
prognosene var for høye, rød viser at prognosene var for lave. Arstaddalen til venstre, Strynefjellet til høyre
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
21
Den Europeiske skredfareskalaen
Faregrad
5
Symbol
Stabilitet av
snødekket
Moderat
1
Svært ugunstige
forhold.
Unngå alt skredutsatt terreng.
Snødekket har svake
bindinger i de fleste
brattheng*.
Skredutløsning er
sannsynlig også ved
liten tilleggsbelastning**
i mange brattheng*.
Under spesielle forhold
forventes det mange
middels store og noen
store naturlig utløste
skred.
Mange utsatte
steder er i fare.
Forebyggende tiltak
anbefales på disse
stedene.
Ugunstige forhold.
Omfattende erfaring i
bedømming av
skredfare er nødvendig.
Ferdsel begrenses til
moderat bratt terreng*,
utløpsområder bør
unngås.
Snødekket har
moderat til svake
bindinger i mange
brattheng*.
Skredutløsning er mulig,
også ved liten
tilleggsbelastning**
i brattheng*. Under
spesielle forhold kan det
forekomme noen
middels store og enkelte
store naturlig utløste
skred.
Noen utsatte steder
er i fare. Enkelte
forebyggende tiltak
anbefales på disse
stedene.
Delvis ugunstige
forhold. Erfaring i
bedømming av
skredfare er nødvendig. Brattheng* som
er spesielt utsatt bør
unngås hvis mulig.
Snødekket har
moderate bindinger i
noen brattheng*, for
øvrig har det sterke
bindinger.
Skredutløsning er
Liten fare fra
mulig, spesielt ved
naturlige skred.
store tilleggsbelastninger** i brattheng*.
Store naturlig utløste
skred forventes ikke.
Stort sett gunstige
forhold. Gjennomtenkt rutevalg,
spesielt i utsatte
brattheng*.
Snødekket har
generelt sterke
bindinger og er
stabilt.
Skredutløsning er
generelt kun mulig
ved store tilleggsbelastninger i noen få
ekstreme heng*. Kun
små naturlig utløste
skred er mulig.
Generelt trygge
forhold.
Betydelig
2
Konsekvenser
for ferdsel
utenfor sikrede
områder /
anbefalinger
Mange store, i noen Akutt fare.
Omfattende
tilfeller svært store,
naturlig utløste skred sikkerhetstiltak.
forventes, også i
moderat bratt
terreng*.
Stor
3
Konsekvenser
for veier og
bebyggelse /
anbefalinger
Snødekket har
generelt svake
bindinger og er
svært ustabilt.
Meget stor
4
Sannsynlighet
for snøskred
Liten
Ingen fare.
Forklaringer:
* Kan være beskrevet i mer detalj i teksten i et skredvarsel (bl.a. avhengig av høydenivå, hengretning (le-side, skygge-side) og terrengforhold).
• moderat bratt terreng: Heng slakere enn ca. 30 grader
• brattheng: Heng brattere enn ca. 30 grader
• ekstreme heng:Terreng spesielt skredutsatt pga; bratthet (vanligvis brattere enn ca. 40 grader), terrengform, nærhet til rygg, underlagets ruhet.
** Tilleggsbelastning:
- stor (f.eks. gruppe skiløpere uten avstand, snøskuter, sprengning).
- liten (f.eks. en skiløper, snowboarder, en person på truger)
• naturlige skred: utløst uten menneskelig påvirkning
• hengretning: kompassretningen skråningen vender mot (sett nedover skråningen)
• utsatte steder: spesielt farlige steder
22
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
Snøskredvarsling Sesongrapport 2014 - 2015
23
Norges Geotekniske Institutt (NGI) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning
innen ingeniørrelaterte geofag. Vi utvikler optimale løsninger for samfunnet, og tilbyr ekspertise om
jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg. Vi arbeider i følgende
markeder: Offshore energi – Bygg, anlegg og samferdsel – Naturfare – Miljøteknologi.
NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i
Trondheim og datterselskap i Houston, Texas, USA og i Perth, Western Australia.
NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT
NGI.NO
September 2015
Hovedkontor Oslo
PB. 3930 Ullevål Stadion
0806 Oslo
Avd. Trondheim
PB. 5687 Sluppen
7485 Trondheim
T 22 02 30 00
F 22 23 04 48
[email protected]
BANK
KONTO 5096 05 01281
ORG.NR 958 254 318MVA
ISO 9001/14001
CERTIFIED BY BSI
FS 32989/EMS 612006