Parkslirekne
‐hva gjør man med jorden?
Anne‐Kari Holm
Bioforsk/NMBU
anne‐[email protected]
De store slirekneartene
Parkslirekne
Reynoutria japonica
Hybridslirekne
R. x bohemica
Kjempeslirekne
R. sachalinensis
Invaderende arter
• Norsk Svarteliste 2012 – Svært høy risiko
• Reduserer biologisk
mangfold og endrer
økosystemer
• Problematiske ugras
– Vanskelige å bli kvitt
– Skader harde dekker og
konstruksjoner
Spredning
Flerårig med jordstengler
7 m fra skudd
2‐3 m dyp
Spredning
Plantebiter
Oppformeres effektivt fra plantebiter
• Jordstengler og stengler
• 1 cm biter av jordstengler er nok
Spredningsmåter
• Masser
• Slått
• Hageavfall
• Vannstrømmer
Spredning
Frøproduksjon ikke kjent i Norge
• Sein blomstring (aug‐okt)
Bekjemping
Nedkutting
• Små bestand eller der sprøyting er uønsket
• Kombinasjon med andre metoder
• Evnen til å produsere nye skudd etter nedkutting
avtar utover i sesongen
Bekjemping
140
120
100
80
60
40
20
0
a
ab
b
c
c
c
Antall skudd 4 uker etter kutting (% av startregistrering)
2000
1800
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
a
b
ab c
c
c
Biomasse (g) 4 uker etter kutting Bekjemping
Tildekking
• Kan være aktuell
metode enkelte steder
• Vedlikehold
350
300
250
200
150
100
50
0
211.8
12.4
27.4
0.02
0
2012 2012 2013 2013 2014
May Aug May Aug June
Bekjemping
Kjemisk bekjemping
• Systemisk middel (glyfosat)
• Transporten nedover i planta øker fra midten av juni og
utover vekstsesongen
– Mest effektiv levering av plantevernmiddelet fra juli og
seinere
• Å sprøyte høye planter kan være vanskelig og øker
risikoen for avdrift
– Nedkutting eller sprøyting tidligere i sesongen for å
redusere høyden
– Gjenveksten avtar utover i sesongen (juli)
• Kutting i juni?
Bekjemping
• Å sprøyte høye planter kan være vanskelig og
øker risikoen for avdrift
– Nedkutting eller sprøyting tidligere i sesongen for å redusere høyden
– Gjenveksten avtar utover i sesongen (juli)
• Kutting i juni?
Bekjemping
Kombinasjon: Graving + sprøyting
• Kan redusere tiden
• Risiko for spredning
– Grundig rengjøring av maskiner
1)
2)
3)
4)
Skrape sammen skuddklumper og jordstengler
Jordarbeiding til 50 cm dyp (sein høst/tidlig vår)
Legge tilbake jordstengler på toppen
Sprøyting på gjenvekst
– Når gjenvekst er ca 1 m høy og har nok blader
Bekjemping
Kjemisk bekjemping
Liten og deformert gjenvekst gir ueffektiv
levering av plantevernmiddelet
Grave vekk skuddklumper og deler av jordstenglene kan gi bedre skuddvekst
Massene etter bekjemping
Planten er ikke nødvendigvis død
– Skuddproduksjonen kan gjenopptas etter 3 år
Unngå å flytte massene til andre områder
Hvis masser flyttes innenfor området:
– Avgrenset område
– Mulighet for videre bekjemping
– Avstand fra vann, grenser, forstyrrelser
Flytting og behandling av massene
innenfor området
• Hvis det ikke er tid til å bekjempe planten på stedet
• Hvis det er plass på området hvor massene kan bli
liggende i minst 2 år
• Infisert jord legges oppå jordoverflaten eller i
utsjaktet område, grunnen beskyttes med duk
• Dybde 0,5 m (max 1 m)
• Masser legges lagvis (toppjorda øverst)
• Sprøyting på gjenveksten
• Forstyrring stimulerer skuddproduksjon
• “Bund method” Environment Agency 2013, Managing Japanese knotweed on development sites www.gov.uk
Sikting eller knusing
• Reduserer avfallsmengden til deponi
• 1 cm biter kan bli til nye planter
– Massene må følges opp
• Redusert gjenvekst‐potensiale
Nedgraving
• 5 m dyp
• Behandling med glyfosat før oppgraving kan
svekke planten
Forebygging
• Rengjøring av maskiner
• Det er enklere og billigere å fjerne små planter enn å bekjempe store, etablerte planter
• Overvåking og rask igangsetting av tiltak mot nye etableringer er den beste metoden for bekjempelse
• Fokus på vann og elver
– Spredning med vann kan føre til alvorlige
invasjoner
Takk for meg!
anne‐[email protected]