Parkslirekne
Parkslirekne ‐hva gjør man med jorden? Anne‐Kari Holm Bioforsk/NMBU anne‐[email protected] De store slirekneartene Parkslirekne Reynoutria japonica Hybridslirekne R. x bohemica Kjempeslirekne R. sachalinensis Invaderende arter • Norsk Svarteliste 2012 – Svært høy risiko • Reduserer biologisk mangfold og endrer økosystemer • Problematiske ugras – Vanskelige å bli kvitt – Skader harde dekker og konstruksjoner Spredning Flerårig med jordstengler 7 m fra skudd 2‐3 m dyp Spredning Plantebiter Oppformeres effektivt fra plantebiter • Jordstengler og stengler • 1 cm biter av jordstengler er nok Spredningsmåter • Masser • Slått • Hageavfall • Vannstrømmer Spredning Frøproduksjon ikke kjent i Norge • Sein blomstring (aug‐okt) Bekjemping Nedkutting • Små bestand eller der sprøyting er uønsket • Kombinasjon med andre metoder • Evnen til å produsere nye skudd etter nedkutting avtar utover i sesongen Bekjemping 140 120 100 80 60 40 20 0 a ab b c c c Antall skudd 4 uker etter kutting (% av startregistrering) 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 a b ab c c c Biomasse (g) 4 uker etter kutting Bekjemping Tildekking • Kan være aktuell metode enkelte steder • Vedlikehold 350 300 250 200 150 100 50 0 211.8 12.4 27.4 0.02 0 2012 2012 2013 2013 2014 May Aug May Aug June Bekjemping Kjemisk bekjemping • Systemisk middel (glyfosat) • Transporten nedover i planta øker fra midten av juni og utover vekstsesongen – Mest effektiv levering av plantevernmiddelet fra juli og seinere • Å sprøyte høye planter kan være vanskelig og øker risikoen for avdrift – Nedkutting eller sprøyting tidligere i sesongen for å redusere høyden – Gjenveksten avtar utover i sesongen (juli) • Kutting i juni? Bekjemping • Å sprøyte høye planter kan være vanskelig og øker risikoen for avdrift – Nedkutting eller sprøyting tidligere i sesongen for å redusere høyden – Gjenveksten avtar utover i sesongen (juli) • Kutting i juni? Bekjemping Kombinasjon: Graving + sprøyting • Kan redusere tiden • Risiko for spredning – Grundig rengjøring av maskiner 1) 2) 3) 4) Skrape sammen skuddklumper og jordstengler Jordarbeiding til 50 cm dyp (sein høst/tidlig vår) Legge tilbake jordstengler på toppen Sprøyting på gjenvekst – Når gjenvekst er ca 1 m høy og har nok blader Bekjemping Kjemisk bekjemping Liten og deformert gjenvekst gir ueffektiv levering av plantevernmiddelet Grave vekk skuddklumper og deler av jordstenglene kan gi bedre skuddvekst Massene etter bekjemping Planten er ikke nødvendigvis død – Skuddproduksjonen kan gjenopptas etter 3 år Unngå å flytte massene til andre områder Hvis masser flyttes innenfor området: – Avgrenset område – Mulighet for videre bekjemping – Avstand fra vann, grenser, forstyrrelser Flytting og behandling av massene innenfor området • Hvis det ikke er tid til å bekjempe planten på stedet • Hvis det er plass på området hvor massene kan bli liggende i minst 2 år • Infisert jord legges oppå jordoverflaten eller i utsjaktet område, grunnen beskyttes med duk • Dybde 0,5 m (max 1 m) • Masser legges lagvis (toppjorda øverst) • Sprøyting på gjenveksten • Forstyrring stimulerer skuddproduksjon • “Bund method” Environment Agency 2013, Managing Japanese knotweed on development sites www.gov.uk Sikting eller knusing • Reduserer avfallsmengden til deponi • 1 cm biter kan bli til nye planter – Massene må følges opp • Redusert gjenvekst‐potensiale Nedgraving • 5 m dyp • Behandling med glyfosat før oppgraving kan svekke planten Forebygging • Rengjøring av maskiner • Det er enklere og billigere å fjerne små planter enn å bekjempe store, etablerte planter • Overvåking og rask igangsetting av tiltak mot nye etableringer er den beste metoden for bekjempelse • Fokus på vann og elver – Spredning med vann kan føre til alvorlige invasjoner Takk for meg! anne‐[email protected]
© Copyright 2024