1. No category

MÅLRETTA BEITEBRUK
Fylkesmannen i Hedmark 10.3.2015
biolog Ulf Ullring
«Skagspæl»
2003-2012
Målretta beitebruk =
beiting for å oppfylle viktige
mål
Målretta beiting =
Rett dyr på rett måte, til rett tid
og varighet, for å oppnå
fastsatte mål for vegetasjon og
landskap.
MÅLRETTA
Intensjon
Handling
Hva ønsker du å oppnå?
Resultat
Hva vil du?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Mindre ugras
Bedre beitekvalitet
Færre parasitter
Vedlikeholde/bygge matjord
Hindre forurensende avrenning
Vedlikeholde biologisk mangfold
Bedre produksjon & dyreavdrått
Økt lønnsomhet
Økt bærekraft
Beitekvalitet
Ujevn avbeiting
Selektiv beiting
Slitasje
Gjengroing
Ugras
Møkk
Overbeiting
Beiteindusert gjengroing
Beiteindusert grasmark
Naturlig beitemønster
skaper naturbeitemark
•
•
•
•
Tidsavgrensa (Ikke kontinuerlig)
Dynamisk (Tett-spredt, raskt-langsomt, kanskje-kanskje ikke)
Stokastisk (Årvisst på landskapsnivå, variabelt på teignivå)
Sambeite (Blanda flokker eller i tett rekkefølge)
Karoo-distriktet, Sør-Afrika
200 mm årsnedbør
Australia:
The effect of management
La Inmaculada
Sonora, Mexico
Naboeiendommer samme dag
Beiting for biologisk mangfold
HagmarksMistra
Centrum för biologisk mångfald - SLU, 2001-2008
• Variasjon!
• Trær og busker!
• Måtelig forstyrring!
• Landskapsperspektiv!
• Høyt beitetrykk hele sesongen er ikke bra.
Skiftebeiting eller fri (kontinuerlig) beiting?
«Achieving sustainability on rangelands depends upon animals frequently moving
across landscapes, whether driven by their nutrient needs, predators, herders,
fire, or fenced paddocks.»
Teague, Provenza, Kreuter, Steffens, Barnes 2013 Multi-paddock grazing on rangelands: Why
the perceptual dichotomy between research results and rancher experience? Journal of
Environmental Management 128 (2013), 699-717
Samme sted, tid og dyr,
ulik beiting forsommer
2 mnd. gjenvekst
1mnd. kontinuerlig beiting
tetthet: 0,6 s.e./daa
Skiftebeiting, 8 skift á 3-4
dager (= 1mnd)
tetthet 4,5 s.e./daa
s.e. = saueenhet
Etter gjenveksten
Samme sted, tid og dyr,
ulik beiting før midtsommer
1mnd. kontinuerlig beiting
(kovensjonell drift)
Planlagt skiftebeiting, 3-4
dager (Holistic planned
grazing)
Det Natur- og Biovidenskabelige Fakultet
Specialeforsvar
Camilla Louise Bak (SND164)
Holistic grazing management in Denmark
-
.
i
Sted og dato
Dias 1
effects on animal and pasture production
Det Natur- og Biovidenskabelige Fakultet
konklusionen
Holistisk afgræsningsstyring genererede:
• Højere biomasse udbytte (kg/ha)
• Fjernede mere biomasse (kg/ha)
• Bedre plantesammensætning, mere kløver, mindre ukrudt
• Bedre økonomisk udbytte kr./kg tilvækst samt kr./dyr
Der blev brugt flere timer på planlægning af afgræsningssæsonen
.
i
Dias 11
Beitetrykk - hva er det?
•
•
Beitebelegg: Totalt dyretall < bæreevne «hvor mange dyr
har du? Og hvor stort beiteareal tilgjengelig?»
Beitetetthet: Dyretallet pr. dekar pr. skift & dag «hvor
samlet beiter de?»
•
Beiteintensitet: Grad av utnytting av beiteplanten «hvor
•
Flokkeffekt: Tetthetsavhengige effekter «hvor jevnt spiser
•
Tråkkeffekt: Mekanisk påvirkning «hvor mye skader de
mye spiser de av hvert skift? Og hvor hyppig kommer de tilbake»
de, gjødsler de og tråkker de?»
plantedekket?»
God beitetetthet,
kortvarige skift
(her 45 DDg/Da
og 2 dager)
TID mellom avbeiting
TID mellom avbeiting
Antall skift, beitetetthet og produksjon
En høy beitetetthet og mange skift gir:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Jevnere avbeiting og flere planter beitet.
Jevnere fordeling av gjødsel og urin.
Jevnere fordeling av plantestrø.
Bedre vannhusholdning i jordsmonnet (tørre områder).
Tettere plantebestand.
Lengre hvile-/gjenveksttid for plantene.
Raskere kvalitetsheving av beitet.
Stadig friskt og uforurenset gras
Mindre parasittproblem.
Bedre ernæring og dyrehelse.
Økt avdrått på beitedyra.
Beiting og husdyrproduksjon
•
•
Økt dyretetthet = mer gras og bedre ernæring
•
Bedre ernæringskvalitet etter gjenvekst (når
dyrene kommer tilbake)
•
Bæreevne og totaltproduksjon øker
Produksjonen kan øke med mange skift, da dyrene
stadig får friskt beite og beiter mer jevnt
l., 1985; Louda et al., 1990). Suitable recovery periods are spe- and even plant-specific (Caldwell, 1984). Recovery is slower or
imal during droughts; thus, drier rangeland ecosystems are
cted more and require longer recovery periods (Heitschmidt
Taylor, 1991), often a year or more (Trlica et al., 1977; Cook
Stoddart, 1963). The length of time necessary for plant
paddocks tends to spread out forage demand more equita
the landscape by increasing the proportion of the lands
by livestock, increasing the grazing pressure on previous
or lightly used areas and decreasing the grazing pr
preferred areas. The overall effect is to increase the live
rying capacity for the landscape.
«Prinsipper for vellykket beitedrift»
Beiteprinsipp
Adaptive management
Beitetiltak
Gjenvekst
Beitetetthet
Beiteintensitet
Flokkeffekt
Fig. 1. Linkages between five principles of successful grazing management and four operational action categories used to apply these principles.
Teague, Provenza, Kreuter, Steffens, Barnes 2013 Multi-paddock grazing on rangelands: Why the perceptual dichotomy
between research results and rancher experience? Journal of Environmental Management 128 (2013), 699-717
BÆREKRAFT
ØKONOMISK
SOSIALT
ØKOLOGISK
«Den tripple bunnlinje»
«...rammene for våre anstrengelser for å oppnå en høyere livskvalitet...»
der «økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker
hverandre gjensidig»
FNs World Summit on Social Development,1995
HELHETLIG
(HOLISTISK)
Kontekst
«Den tripple
bunnlinje»
«Adaptive
management»
•Helhet, mål og sammenheng
•Planleggingssystem
•Overvåkning
•Konstant læring og tilpasning
Kilde: «Holistic Management. A new framework for decision making.»
Savory, Allan & Butterfield, Judy,1995
Holistic Management - «Helhetlig forvaltning»
«Holistic management .... en prosess for å sette seg mål, ta beslutninger
og overvåke .... integrerer sosiale, økologiske og økonomiske faktorer.»
Savory, Allan & Judy Butterfield 1998. Holistic Management: A new framework for decisionmaking.
•
•
•
•
•
Strategisk planlegging
Økonomisk planlegging
Planlegging av eiendom og infrastruktur
Beiteplanlegging
Overvåking og kvalitetssikring
Vanlig beslutningsflyt
w
Helhetlig beslutningsflyt
Definér hele driftssituasjonen
folk – ressurser - penger
5 tillegg
44
Helhetlig kontekst
Økosystemprosesser
Mål (Formål - Visjon - Delmål)
Menneskelig kreativitet, penger, arbeid
Teknologi – Ild – Hvile
husdyr/planteetere
Beslutninger tas på bakgrunn av en eller flere av disse faktorene:
erfaringer, ekspertråd, forskning, intuisjon, gruppepress, kulturelle normer,
lettvinthet, kostnad, lønnsomhet, råd fra venner, osv.
kontekstfiltre
Mål
Plan
Kontroll
Praksis
Beiteplanlegging i praksis
Alle direkte involverte bør være med på planleggingen
Viktige steg
i all beiteplanlegging
1. Lær hvordan plantene vokser og dyrene
beiter - «Beiting er et møte mellom plantene
og kua.» (A. Voisin)
2. Sett mål for beitet og beitingen.
3. Bestem behovet for g jerding, vann og annen
tilrettelegging.
4. Praktisér, følg med og lær av erfaring.
Finn først ut av:
1. Beitebelegget (dyretallet totalt).
2. Tid (varighet av g jenvekst og avbeiting.)
3. Beitetetthet (antall dyr pr. dekar).
4. Ønsket og uønsket påvirkning.
Beiteplanlegging med Holistic Management
- hva er spesielt?
1. Planlegg alltid utifra en helhetlig kontekst med
viktige mål for gårdsdrift, beitebruk og landskap.
2. Beregn plantenes g jenvekstperioder først deretter beregnes beiteperiodene.
3. Planlegg baklengs for kritiske perioder.
4. Planlegg alltid på et skjema og i tre dimensjoner: tid,
areal og mengde.
Beitingen planlegges på et skjema for å fange opp
kompleksiteten og kunne ta særskilte hensyn
Beiteplanlegging steg for steg
1.
Årets mål - sett en standard.
2.
Klarg jør skjemaet - ett skjema pr. celle.
3.
Markér driftshensyn som angår hele cellen.
4.
Informasjon om dyreflokken.
5.
Markér perioder som beiting ikke må forekomme.
6.
Notér uheldige beitemønstre.
7.
Notér ant. tilg jengelige skift.
8.
Markér skift med spesielle hensyn.
9.
Anslå beitekvalitet for hvert skift.
10. Finn lengden på hvile-(g jenvekst-)periodene.
11. Beregn beiteperiodene.
12. Plot beiteperiodene i skjemaet.
13. Se over hele planen - stemmer det?
14. Sett planen ut i livet. Men HUSK! Den er et ‘budsjett’ - ikke en fasit! Justér straks om
nødvendig!
15. Notér fortløpende på skjemaet alle justeringer og resultater - for dokumentasjon og ny
planlegging.
Overvåk utviklingen
- for å nå dit du vil
•
Skap en rutine for måloppnåelse: planlegg-overvåkkontrollér-planlegg.
•
Overvåk = Anta at du tar feil, følg med og se etter første tegn på
at noe går galt.
Horgen gård
APRIL 2014
Fjällbete, Åre
Målretta beitebruk i norske beitelag?
Skiftebeiting i utmark?
1. Gjerding
2. Gjeting
3. «Low stress stockmanship»
4. En kombinasjon av disse
Antelope Spring Ranch, Montana
Besetning: 930 ammekyr (hele året) + ca. 1000 åringer på sommerbeite
Beitetetthet: 2,5 storfeenheter pr. dekar. skal dobles.
Gjenveksttid: 15 mnd. Beitereserve: 12 mnd.
Beiteperioder: 1-2 uker.
Flyttbart elektrisk gjerde med én tråd
>16 km langt, ett batteri med solfanger
Patagonia:
Saueprodusentorganisasjonen Ovis 21 i Argentina
Samarbeid med Savory Institute, TNC og Patagonia Inc.
Naturvern integrert i produksjonen, med kontroll, sertifisering og
overvåking av uavhengig tredjepart
Referanseområde for
bærekraftig beitebruk
RHI -
Magellan Steppe
Kontinuerlig beiting =
- dårlig gjenvekst
- tap av biologisk mangfold
- tap av SOC (- karbon)
RHI +
Kortvarig skiftebeiting + 50-70 d hvile =
- god gjenvekst
- gode forhold for biologisk mangfold
- jordsmonndanning (+ karbon)
på driftsnivå
Pablo
Ricardo
Grimsdalen, Dovre
Grimsdalen lvo
Skjøtsel i verneområder
•
Verneformål (Vernevedtak) - intensjonen med
vernet = overordnet tilstandsmål
•
Bevaringsmål (Forvaltningsnivå) - kvantitative
og/eller kvalitative mål for utvalgte tilstandsvariabler
•
Skjøtselplan (Skjøtselsnivå) - skjøtselens
verktøy og mål
•
Tiltaksplan (Tiltaksnivå) - årlig hva og
hvordan.
Eksempel skjøtselsplan verneområde
Bevaringsmål
Skjøtselsmål
•Areal ugjødslet naturbei- •God beitehevd som
temark bl.a. flekkmuresauesvingeleng på 2009nivå.
•Livskraftige populasjoner
av bakkesøte, småsøte,
fjellnøkleblom og
marinøkkel. Forekomst av
snøsøte.
hidrer gjengroing.
•Tilstrekkelig beitehvile til
at målartene rekker å
regenerere seg.
Tiltak
•Jevn avbeiting og tråkk
over hele området, om
nødvendig ved å øke
beitetettheten.
•Unngå langvarig og
gjentatt beiting.
+ årlig tiltaksplan (beiteplan)
for hvert område
10 ammekyr med kalv + 1 okse
kontinuerlig beiting
600-700 storfeenheter
1 uke skiftebeite
Skjøtselsbeiting MÅ være
målretta og adaptiv
Frydalen lvo
Frydalen lvo
Frydalen lvo
The Rodear Project, Montana
- skjøtselsbeiting og testing av mobilt ulvegjerde
Elektrisk mobilt kve konsentrerer beiting og tråkk der det
er behov for det
Savory Institute arbeider for bevaring av verdens grasmarker, og trener
beitebrukere i målretta beitebruk med Holistic Management
Savory Hub Network: Mexico, USA, Argentina, Chile,
Norden (Norge & Sverige), England, Spania, Tyrkia,
Zimbabwe, Sør-Afrika, Kenya, Namibia, Australia,
MÅLRETTA BEITEBRUK = BÆREKRAFTIG BEITEBRUK
ØKONOMISK, MILJØMESSIG OG SOSIALT
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Helhetlig (holistisk)
Målretta
Naturen som forbilde
Beitedyr som verktøy
Flokkeffekt
Tråkkeffekt
Tid er nøkkelfaktor
Variasjon
Prosess, ikke system
Planlegg alltid i et skjema