1. No category

INNKALLING TIL MØTE I
Natur- og landbruksnemnda i Hurum
01.06.2015 Kl 17:00 på Rådhuset i Sætre
Møterom Holmen 2. etg
Eventuelt forfall meldes til Håkon Bergø, telefon 32 22 04 91 eller 95 04 64 30
eller epost [email protected]
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
For rådmannen møter: Håkon Bergø
Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.
Side1
SAKSLISTE:
Saksnr
4/2015
Godkjenning av protokoll
5/2015
MS
1/2015
6/2015
Meldinger
7/2015
Hjortekvoter i Hurum 2015
8/2015
Bestandsplan for rådyr - Sætre Bruk AS og Statskog SF
9/2015
Rådyrkvoter Hurum 2015
10/2015
9/374 Hurum - Fradeling av kårbolig - Jordlovbehandling
Halvårsrapport Hurum kommunale ettersøksgruppe: 1. halvår 2015
Elgkvote Hurum 2015
Side2
4/2015Godkjenningavprotokoll
Side3
5/2015Meldinger
Side4
Lier kommune
MELDING
Saksmappe nr:
2014/4016
Saksbehandler:
Håkon Bergø
1/2015
Natur- og landbruksnemnda i Hurum
01.06.2015
Halvårsrapport Hurum kommunale ettersøksgruppe: 1. halvår 2015
På bestilling fra Natur- og landbruksnemnda, legges her frem rapport fra Hurums kommunale
ettersøksgruppe for 1. halvdel av 2015.
Rådmannen legger ved et kart over alle hendelser lagt inn i fallviltregisteret for samme
periode (01.01.2015-18.05.2015):
Side5
---
LOGG FOR HURUM ETTERSØKSGRUPPE 2015
---
05.jan. Møte kl 18.30-20.00 - alle medlemmene tilstede. Referat sendt til Håkon Bergø samme kveld.
08.jan. Påkjørt rådyr ved Pål Rokkestad. Bilen stoppet opp for 2 dyr over veien. Startet å kjøre og
traff det tredje dyret. Blod på skjerm og glass. Ikke noe hår og blod i veien eller under sporing. Happy
tok lett sporene av rådyrene. Fulgte i 400 m. Slapp henne også for å søke videre i området. Fant ikke
noe. Rådyret ble friskmeldt. 2 timer (Rune og Linda) 8.45-10.45.
13.jan. Kl. 23.05-00.15 Påkjørt rådyr i sætrebakken 12. Linda ble oppringt og avlivet rådyrgeita som
lå sterkt skadet i veikant. Flådde rådyret for å se om det kunne selges, men det ble reveåte.
17.jan. Kl ????. Påkjørt rådyr ved Maxbo Kana. Lars og Marit gjorde ettersøk, dyret ble friskmeldt.
25.jan. Kl. 18.45 Påkjørt rådyrgeit mellom Eltorn og Solbergstøa. Lars avlivet rådyret 300 nord for
hans hus. Reveåte.
26.jan. kl. 7.30 . Påkjørt rådyr 500 m sør for fergeleiet på Storsand. Torstein Jørgensen kjørte på det
og rådyret døde momentant av sammenstøtet. Geit.Reveåte
30.jan. kl. 7.30 fikk Arnfinn melding på påkjørsel av rådyr 300 m sør for Sønju. Damen fikk ikke ringt
før hun ankom jobben i Lier. Arnfinn og jeg gikk ut på ettersøk kl.8.45. Vi sporet i snøen ca 4-500 m
ca 45 min og fant ikke noe alvorlig skadet rådyr. Det ble friskmeldt utifra sporene i snøen å
bedømme. Alle 4 beina ble brukt og kun et par knappenålsbloddråper og det søkte tilbake til de
andre rådyrene det gikk sammen under sammenstøtet. Det hadde visst løpt inn i siden på bilen.
08.feb. kl. 15.00 ca. Politiet ringte om at en turgåer hadde sett ett liggende skadet rådyr i sandbukta.
Arnfinn dro og avlivet rådyrbukken som hadde brukket ryggen etter trolig falt ned en skrent.
08.feb. kl. 19.00 ca Politiet ringte først om at det var ett rådyr som var dødt ved RV23 før
Oslofjordtunnelen. Erich fant ikke noe og ringte han som hadde kjørt på . Skadetstedet var ved
Elgskauåstunnelen og rådyret var skadet, men hadde løpt sin vei. Noe blod i venstre beinspor. Den
hadde kommet seg ut av RV23 sitt inngjerdet området og kommet seg på siden til Årossiden. Erich
ringte Røyken Ettersøksgruppe for at de kunne fortsette ettersøket dagen etterpå. Linda ble tilkalt
også underveis for å komme med hund og hagle da rådyret var gått avgårde..
12.feb. kl. 0750 hentet ett dødt rådyr (geit) som nylig var påkjørt på storsandveien ca 147. Måtte
skrive skademelding til han som hadde kjørt på det. Rådyret ble reveåte hos Linda.
16.2 mandag kl. ca 14. Fikk tlf. fra Torgeir Ugstad om at det var en halt elgokse (1,5 åring trolig) ved
Fina krysset vest for Rottefella. Og veien. Den ble observert av flere, samt Tor Erik. Linda rykket ut og
så den ikke.
Uka etter ble sannsynligvis den samme elgen observert igjen ved Nepebråtan hvor Lars og Arnfinn
gjorde ettersøk men så kun spor i snøen og ikke elgen. Denne ble herved bestemt og avlives ved
første mulighet.
Side6
22.feb Elg påkjørt ved røedsåsen 23. Sporet på kvelden og dagen etterpå i snøføre. Ikke blod og
normale spor. Friskmeldt
28.feb. Etter samtaler med Politiet om et dødt rådyr i Fjordveien 26 verket. Damen som ringte inn til
politiet mente det var noe kriminelt så politiet måtte sjekke dette opp. Politiet mente det var ingen
kriminell handling rundt dette rådyret. Det var sauset med hjortlus og hadde knukket det bakre
beinet og hadde blod ut av nesa. En gammel bukk. Politiet dumpet rådyret hos oss etter avtale og vi
fjernet det etterpå. 1 t.
02.mars
Kl. 15. 00. Sporing av en halt elgkalv sammen med ku og okse ved på røedsåsen på
Filtvet. .
Arnfinn og Lars slapp hund kl. 16, Los
etter 400 m. Så ingen skadet kalv.
16.mars
Kl. 13.45-14.45. Rune Nilsen avlivet en veldig syk svane på storsand
17.mars
Bilist fant ei død rådyrgeit ved veikanten trolig påkjørt på Kana ved Liltvedt Gård
19.03.2015
ikke.
kl. 9-10 . Rune: Rådyr på 3 bein i grimsrudveien 11. Rune rykket ut men fant /så det
27.03.2015
kl. 1950 fra en som hadde observert ett rådyr ved veikant som virret rundt på 3 bein.
Den hoppet opp fjellet til Pål Rokkestad. Erich og jeg rykket ut. Så øyne på rådyr med lommelykt oppi
åsen. Vi gikk ettersøk og så i snøen at det gikk på 3 bein. Det var 30 cm med nysnø. Etter at det hadde
krysset tofteveien i ettersøket slapp vi på Happy. Happy klarte ikke å ta det igjen derfor ble
ettersøket avsluttet. Linda og Erich
28.3 k kl. 08.00 Linda dro ut for å sjekke blodspor etter gårsdagens ettersøk. Det viste seg å være 3
mikroskopiske bloddråper, så derfor ble det konkludert med at rådyret mest sannsynlig var blitt
truffet av et kjøretøy.
05.04.2015
Kl. 21.15. Rune og Arnfinn måtte rykke ut på et påkjørt rådyr ved storsandveien 121.
Rådyret levde ved påkjørsel. Ettersøk med hund etter 100 m ble rådyret avlivet.
Lørdag 11.4 kl. 20.00. Fikk telefon om rådyr på 3 bein ved Holm Gård i Holmsbu. Erich dro og ut
avlivet det. Rådyret ble solgt til Mona Friberg. Kr 500,-. Voksen geit.
20.4 Mandag. Arbeid med registrering av fallvilthendelser fra den siste måneden fra logg i
fallviltregisteret, samt sendt inn skjemaet til SSB i samråd med Håkon Bergø.
20.04.2015
Fikk tlf fra Politiet kl. 23.45 om et halt rådyr i en hage i gråspurvveien 21, Tofte. Vi
rykket ikke ut da det var mørkt.
21.4 Lars dro og så etter det halte rådyret i gråspurvvein 5 ca kl. 7. Så det ikke.
21.04. Kl. 7.15. Fikk vi en tlf fra politiet om et påkjørt rådyr ved Braastad/Fremadbanen. Rådyret var
på kjørt kl. 05.00, men ringte ikke politiet før kl. 7.00. Erich og happy gjorde ettersøk med Lars, men
fant ikke ut av dette.
21.04. Arnfinn fikk avlivet et rådyr på 3 bein denne dagen i tiurveien 1, Tofte
Side7
21.04. Skadet grevling nær oredalen i en garasje. Lars rykket ut for avliving. Vestre Strandvei 110
22.04.2015
kl. 20.30 Observert halt/skadet rådyrbukk (ødelagt bakbein) ved Røstahøgda som
sannsynligvis var den som ble påkjørt på morgenen den 21.4. Lars var ute, så rådyret men fikk ikke
skutt det.
22.04.2015
21.00 melding om påkjørt rådyr ved Eltorn.Lars og Arnfinn dro ut på kvelden, men
fant ikke noe.
23.04. Lars dro ut kl. 6.30 for nytt søk etter rådyr ved Eltorn men fant ikke noe.
23.04. Linda, Lars, Erich ettersøk kl. 7.15 med hun etter bukken som var skadet i bakbein på
Røstahøgda etter tirsdagen ulykke. Så ingen skadet/halt bukk.
27.04.2015
Politiet ringte kl. 7,55 om et påkjørt rådyr på storsandveien 115/117. Bukk. Marit
rykket ut. Mesta
kom og tok det med seg.
30.04.
kl. 12. Terje Follestad på Klokkarstua hadde funnet et halvspist rådyr ved sin
jordbæråker. Politiet ringte Marit. Marit dro og hentet det. Linda og Marit sjekket hva slags rovdyr
som hadde drept det. Frampart ble flådd. Bakpart spist opp. Det var et klart bitemerket ved
strupehodet, samt sylskarpe kloremerker på hver side av bogen. Vi mistenker at det var gaupe som
hadde tatt dette. Lår, rygg, innmat var spist. Ikke frampart. Meldte i fra til rovviltansvarlig.
02.05 kl. 22,07. Politiet ringte om et skadet rådyr midt i veien i nærhet av grimsrudveien 11. Marit
gjordet et ettersøk i ca en 1 time uten å finne noe blod eller rådyr. Avsluttet ettersøk uten hell.
05.05.2015
kl. 21.12.
Melding om påkjørt rådyr ved Ødegården barnehage på
Storsandveien. Erich og Linda dro ut med Happy. Skade på bil. Rådyret nylig dødt 10 m fra veikant. En
1 åring bukk. Dette ble solgt til kr 500,- (Marit har navnet på kjøper)
07.05.2015
kl 1829.Arnfinn fikk melding om et skadet rådyrbukk på røedsåsen ca 54 i en hage.
Skade i frambein og haltet. Arnfinn rykket ut og så bukken. Den hadde kun et stift ledd og ble
friskmeldt
7. mai Arbeid med logg og registreringer i fallviltregisteret.
7. mai ringte Lars Sæthre og meldte ifra om et dødt rådyr nær veikant ved innkjøringen til Eltorn.
09. mai. En turgåer fant en død elgkalv/åring ved Bjørvannsveien i Sætre Bruk AS, ved bjørvann
sydvest. 20 m fra veikant.
Kalven var spist opp, men skinn og beina var helt enda. Kalven hadde knokkelbrudd i ankelen og
hevelse i fot på venstre bakbein. Vanskelig å si dødstidspunkt, anslår innen 6 måneder. Ku og åringen
hadde vært på dødsstedet en stund da det var en del ekskrementer og spor rundt den døde åringen.
16.5 . Politiet ringte ved 13.tiden og meldte ifra om påkjørt elg ved Pål Rokkestad. Påkjørselen hadde
skjedd ved 01.00 tiden om natta, men han meldte ikke ifra før kl. 13.00 altså 12 timer senere. Arnfinn
Side8
og Rune gikk ettersøk. De fant en elg under søket, men den gikk kun foran de og søket ble avsluttet
uten å finne noe skadet elg.
Side9
Lier kommune
MELDING
Saksmappe nr:
2015/1691
Saksbehandler:
Håkon Bergø
2/2015
Natur- og landbruksnemnda i Hurum
01.06.2015
Bestandsplan for rådyr - Sætre Bruk AS og Statskog SF
[Ble opprinnelig lagt opp som sak i Natur- og landbruksnemnda, men etter anmodning fra
utvalget trukket fra sakslista og behandlet som melding.]
Sammendrag:
Hurum kommune har blitt forelagt bestandsplan for rådyr for Sætre Bruk AS og Statskog SF.
Valdet har kvotefri jakt på rådyr, men kommunen har ikke krevet at det utarbeides en slik
plan. Rådmannen har allikevel valgt å legge den frem for behandling, rett og slett for å vise at
enkelte grunneiere aktivt arbeider med rådyrforvaltningen i sitt område.
Vedlegg:
Bestandsplan for rådyr – Sætre Bruk AS og Statskog SF (2015-2019).
Utredning:
Hurum kommune har mottatt bestandsplan for rådyr for rådyrvaldet Sætre Bruk AS / Statskog
SF. Selv om rådmannen mener planen ikke formelt behøver godkjenning velger man å benytte
anledningen til å legge saken frem for politisk behandling. Bakgrunnen er at rådmannen
ønsker å vise frem hva enkelte grunneiere legger ned av innsats i rådyrforvaltningen.
Om lovverket
I forskrift om forvaltning av hjortevilt, §23, står det følgende:
«Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på rådyr i vald eller
bestandsplanområder med et tellende areal som er større enn 20 ganger minstearealet, eller
minst 10 000 dekar.
Kommunen kan kreve at det foreligger en avskytingsplan for rådyr før kvotefri jakt på rådyr
tillates.»
Under oppdateringen av alle rådyrvald i 2008 valgte Sætre Bruk AS og Statskog SF å slå seg
sammen til ett rådyrvald for å stå best mulig rustet til å forvalte egen rådyrstamme. Dette
valdet ble godkjent med 41.026 daa tellende areal. Det ble søkt om, og innvilget, kvotefri jakt
i tråd med bestemmelsen gjengitt over.
Ettersom få grunneiere har lagt ressurser ned i rådyrforvaltningen ble det ansett som viktig å
få flest mulig til å samarbeide om enkeltvald slik at man, gjennom økt innflytelse på
forvaltningen, også ville kunne få opp interessen for forvaltningen av denne arten. Gulroten
for å få til store vald, og dermed økt interesse for rådyrforvaltningen, var muligheten for å
søke om kvotefri jakt. Ettersom det har vært ønskelig med økt interesse for rådyrforvaltningen
har det vært viktig å generere ønske om samarbeid mellom flest mulig grunneiere. Tanken er
Side10
at eventuelle bestandsplaner ville kunne komme seinere, og kommunen har derfor valgt å ikke
benytte seg av den juridiske muligheten man har til å kreve utarbeidelse av bestandsplaner for
vald med kvotefri jakt.
Sætre Bruk AS og Statskog SF er to av de mest profesjonelle grunneiere i vårt område, og de
har gått sammen om å utarbeide en bestandsplan for rådyr i sitt område. Ettersom kommunen
ikke har stilt krav om en slik plan, er det heller ikke slik at planen formelt må godkjennes.
Rådmannen velger allikevel å legge frem bestandsplanen for å gi grunneierne annerkjennelse
for arbeidet som er nedlagt.
Om planen
I planens kapittel 1 beskrives planområdet, mens man i kapittel 2 angir bestandsplanens
varighet til fem år (2015-2019). Deretter kommer et kapittel om organisering og inndeling av
jaktfelt. I kapittel 4 angis aktuell grunnlagsdata som skal legge rammene for forvaltningen;
beiteskader, tetthet av rådyr, irregulær avgang og jaktuttak.
I planens kapittel 5 angis målsetningene for forvaltningen:
«Hovedmål
 Valdets formål er å bidra til en langsiktig forvaltning av viltet med best mulig
produksjon og avkastning i forhold til loveområdets bæreevne, skader på jord- og
skogbruk og konfliktnivå med trafikk.
 Valdets formål er i fellesskap å forvalte rådyret som en del av landbruksnæringens
ressursgrunnlag.
Delmål
 Redusere antall trafikkpåkjørsler og beiteskader.
 Øke avskytningen, og samtidig bevare og helst øke andelen voksen bukk.
 Opprettholde et bredt spekter av rådyrjakttilbud for allmenheten innenfor valdet, både
tilrettelagte jakter og lavterskeltilbud gjennom kortsalg.»
I det neste kapittelet (6) beskrives videre virkemidlene for å nå målene:

Opprettholde foringstiltak mht vinteroverlevelse og mindre beiteskader.

Styre uttaket av dyr mot de områdene som lokalt har høyt antall trafikkpåkjørsler og
beiteskader.

Styre uttaket av dyr mot de områdene som lokalt har høyt antall trafikkpåkjørsler og
beiteskader.

Øke uttaket generelt og i tillegg øke uttaket noe på eldre hunndyr.

Ha et målrettet uttak mht. kjønn og alder.

Vurdere om vi skal dele Statskog sin eiendom i flere jaktfelt for å rette en større del av
uttaket mot enkeltområder.

Opprettholde måten jakten blir tilbudt på i dag.

Ha en årlig dialog og vurdering mht. kommende års kvoter.
Videre i dokumentet vurderes flere ulike parametra som skal legge grunnlaget for forvaltningen
videre: Fellingsstatistikk innad i valdet og for hele kommunen, påkjørsler, beiteskader, pelslus,
organisering av jakt og en beskrivelse av hva slags jakt som tilbys i valdet.
Side11
Avslutningsvis poengteres det, i kap. 8, at det skal bestrebes å øke uttaket av avlsmessig
mindreverdige dyr, at det er ønskelig med jaktsamarbeid på tvers av jaktfeltgrenser og at etikken
er viktig under jaktutøvelsen.
Konklusjon
Rådmannen mener dokumentet vitner om grunneiere som aktivt tar tak i rådyrforvaltningen og
som ønsker at flest mulig ulike segmenter i befolkningen kan tilbys jakt. Selv om forvaltningen
initieres gjennom et ønske om å generere verdier til landbruksnæringen, vitner planen om at
sunnhet i rådyrstammen og ønske om å senke konflikter med trafikk og jordbruk er minst like
viktige momenter.
Rådmannen applauderer initiativet som er tatt fra de to grunneiernes side. De har sørget for å
danne et vald som er så stort at deres egen forvaltning vil få direkte effekt på bestanden i sitt
område. De har videre utarbeidet en målsetning for rådyrstammen, og planlagt tiltak for å nå
disse. Rådmannen håper at flere vald og jaktinteresserte grunneiere kommer etter, og foreslår
at planen bifalles med en oppmuntrende kommentar.
Side12
BESTANDSPLAN
Hurum rådyr
INNHOLD
1. Beskrivelse av planområdet
2. Planperiode
3. Organisering
4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet
5. Målsetninger
6. Virkemidler
7. Avskytingsplan
8. Jaktsamarbeid, etisk jakt m. m
9. Godkjenning
Side13
1.
Beskrivelse av planområdet (valdet)

Valdets beliggenhet: Valdet ligger i Buskerud fylke, Hurum kommune. Det strekker seg fra
kommunegrensen til Røyken Kommune i Nord til Tofte i Sør.
 Valdets grenser: Valdet består av gårds- og bruksnummer 1.1 (Sætre Bruk) og 35-4, G.nr,
3.Br.nr 3 med flere (Hurum skogene skoger)
 Områdets totalareal og tellende areal 41104
Medlemmer (jaktfelt) som inngår i valdet. Sætre Bruk A/S og Statskog SF
Generelt kan man si at området strekker seg fra havnivå til cirka 350 moh og er preget av et østlig og
kystnærnt klima. Her er relativt lite snø om vinteren og fra middels til svært god bonitet. Området har
også et svært høyt innslag av jordbrukslandskap med produksjon av gress, korn og ulike frukt og
grønnsakarter.
Av naturlige fiender, utenom menneskelig aktivitet, må rev betegnes som den viktigste. I tillegg finnes
det sporadisk tilstedeværelse av gaupe. Området ligger utenfor forvaltningssonen for ulv.
2.
Planperiode
Planen skal vare fra og med 2015 til og med 2019. Planens innhold vurderes årlig i forhold til
utviklingen i rådyrstammen. Planen er ikke ment å være statisk i perioden. Vesentlige uforutsette
endringer i bestanden kan gi grunnlag for å revidere bestandsplanen.
3.
Organisering
Valdet er organisert igjennom et styre. Styret består av
Kristian Eiken Olsen og Linda Mathiesen
Både Sætre Bruk AS og Statskog SF er to foretak som har rådyrjakt som en del av
næringsgrunnlaget.
Hurum Rådyr er delt opp i 5. Jaktfelt hos Sætre Bruk. Det er
1. Slingrebekk.V/ NHJFF. Ca 4500 da
2. Nåbyvannet V/ Vestsiden jaktlag v/Grimholt ca 4500 da
3. Stikkvannet 4500 da
4. Mila 3500 da
5. Korsgårdskollen 3500.
Statskog SF består av et jaktfelt hvor det tilbys jaktkort til allmenheten gjennom www.inatur.no .
2
Side14
4.
Grunnlags- og bestandsdata for valdet
 Rådyrstammens utbredelse og trekkforhold. Hos Sætre Bruk A/S går man ut fra at det er èn
revirbukk pr 1500 da. Innen for dette området regner vi med at det er 2-3 geiter.
 Beiteskader på skog/innmark. Det har til tider vært konflikter mellom rådyr og
jordbruksinteresser, særlig jordbær og frukt trær. Valdet bør ha en dialog med berørte
grunneiere og starte tilleggsforing et stykke unna skadeplassene, og eventuelt rette uttaket mot
skadegjørende individ. I løpet av forrige planperiode har problemer med beiteskader vært
økende.
 Irregulær avgang. Området preges av noen svært trafikkerte veistrekninger samt mange
mindre veier. Det er ofte dyrket mark eller beiteområder i forbindelse med vei. Vi ser at
andelen trafikkpåkjørsler øker. Vi bør prøve å definere områder hvor hyppigheten av påkjørsler
er størst og prioritere et høyrere uttak av dyr på disse stedene.
 Jaktuttaket på Sætre Bruk sin del er relativt stabil og forutsigbar. På Statskog sine
områder drives jakten gjennom kortsalg og antallet felte dyr har blitt redusert etter at Statskog
overtok. Dette tror vi skylles mindre kontinuitet i jegermassen på denne delen. Større
utskiftning av jegerne reduserer ofte jaktsuksessen. (Dette omtales nærmere under kapittel
7).
5.
Målsetninger
 Hovedmål
 Valdets formål er å bidra til en langsiktig forvaltning av viltet med best mulig produksjon
og avkastning i forhold til leveområdenes bæreevne, skader på jord- og skogbruk og
konfliktnivå med trafikk.
 Valdets formål er i fellesskap å forvalte rådyret som en del av landbruksnæringens
ressursgrunnlag.
 Delmål.
 Redusere antall trafikkpåkjørsel og beiteskader.
 Øke avskytningen, og samtidig bevare og helst øke andelen voksen bukk.
 Opprettholde et bredt spekter av rådyrjakttilbud for allmenheten innen for valdet, både
tilrettelagte jakter og lavterskeltilbud gjennom kortsalg.
3
Side15
6.
Virkemidler
 Opprettholde foringstiltak mht vinteroverlevelse og mindre beiteskader.
 Styre uttaket av dyr mot de områdene som lokalt har høyt antall trafikkpåkjørsler og beiteskader.
 Øke uttaket generelt og i tillegg øke uttaket noe på eldre hunndyr.
 Ha et målrettet uttak mht kjønn og alder.
 Vurdere om vi skal dele Statskog sin eiendom i flere jaktfelt for å rette en større del av uttaket mot
enkeltområder.
 Opprettholde måten jakten blir tilbudt på i dag.
 Ha en årlig dialog og vurdering mht kommende års kvoter.
7.
Om avskytning
Innenfor rådyrforvaltning i Norge har vi få sikre parameter for å si noe bestandsutviklingen. Vi kan se på
fellingstall og fallviltstatestikk. Dette er offentlige statistikker. Vi vet at det er en del mørketall i
statistikkene og at naturlig dødelighet / avgang er relativt høy hos rådyr sammenlignet med våre andre
hjorteviltarter. For eksempel vil revebestanden lokalt kunne bety en del, samt vinterdødlighet vil variere.
Dette medfører at å vurdere en rådyrbestand og se forventet utvikling over tid, basert på jaktuttak, blir
vanskelig. Vi kan derimot se på bestanden fra år til år gjennom planperioden om bestandsutviklingen er i
tråd med målsetningen i planen, og videre justere kvotene i tråd med målsetning.
Oversikt over felte rådyr i valdet siden 2000:
År
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Felt hannkalv Felt hunnkalv Felt hanndyr eldre Felt hunndyr eldre Felt totalt
5
4
9
3
21
3
3
10
8
24
2
2
7
5
16
2
3
6
3
14
0
3
1
1
5
2
0
4
2
8
2
1
5
2
10
2
2
6
3
13
7
3
7
7
24
7
2
8
0
17
1
3
9
0
13
2
1
3
3
9
6
2
8
2
18
6
4
12
2
24
6
5
17
2
30
4
Side16
Oversikt over felte rådyr i Hurum kommune siden 2008:
År
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Felt hannkalv Felt hunnkalv Felt hanndyr eldre Felt hunndyr eldre Felt totalt
25
14
45
16
100
20
12
52
11
95
22
15
39
15
91
15
16
47
22
100
25
14
44
19
102
23
19
54
21
117
18
27
70
23
138
De siste årene har vi sett en økning i felte rådyr både i Hurum kommune som samsvarer med vårt vald.
Rådyrstammen ser ut til å være i vekst, og det er behovet for å ta ut flere dyr for å redusere både trafikk
påkjørsler og beiteskader.
Vi ser også flere tilfeller av dyr med pelslus som også kan indikere at det er mye dyr, eller at det i det
minste finnes mange vertsdyr og spredningsveier. En noe lavere tetthet kan være med på å begrense
dette.
Det er også knyttet en usikkerhet og utfordring innad i valdet i forhold til presisjon i uttaket av dyr.
Statskog tilbyr jakt på lik linje både for utenbygds og innenbygds jegere (ukjent kontra lokal kjent) og
for førstegangsjegere og rutinerte jegere. Således kan Statskogs jegere det ene året har stor suksess med
antall felte dyr sammenlignet med solgte kort, andre år kan Statskog sine jegere felle svært lite. Dette vil
påvirke valdets samlede uttak.
Sætre Bruk har gjennom sin jaktform en større forutsigbarhet og presisjon i uttaket sitt.
Dette medfører også at jaktformen og tilgangen innad i valdet får en fin variasjon som dekker ulik
etterspørsel og tilretteleggingsgrad, og henvender seg til ulike markedssegment.
8.
Jaktsamarbeid, etisk jakt med mer.
 Regler for valdet. Generelt skal vi tilstrebe uttak av avlsmessig mindreverdige dyr og lage
systemer som motiverer til dette.
 Jaktsamarbeid. Det er ønskelig med samarbeid mellom jaktfeltene.
 Jaktetikk Jakten bør utøves med størst mulig hensyn til etikk, herunder unngå å skyte geit fra
lam, iverksetting av nødvendig ettersøk mv.
5
Side17
9.
Godkjenning
Avtalen er inngått: Hurum, ……………..
Linda Mathisen
Kristian Eiken Olsen
Sætre bruk AS
Statskog SF
Valdansvarlige
6
Side18
Lier kommune
SAKSFREMLEGG
Saksmappe nr:
2015/1505
Arkiv:
K46
Sak nr.
Saksbehandler:
Håkon Bergø
Til behandling i:
Saksnr
6/2015
Utvalg
Natur- og landbruksnemnda i Hurum
Møtedato
01.06.2015
Elgkvote Hurum 2015
Rådmannens forslag til vedtak:
Elgvaldet ”Hagen” tildeles for elgjakta 2015 fellingstillatelse på èn elgkalv.
Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt, §21.
Rådmannens saksutredning:
Vedlegg:
Oversiktskart: Elgvaldet ”Hagen”
Utredning:
Det aller meste av utmarksarealet i Hurum er i dag organisert i Hurumhalvøya storvald.
Storvaldet har tidligere fått tildelt kvote for inneværende sesong i forbindelse med
godkjenning av gjeldende bestandsplan. Det er kun ett vald som ikke er med i
bestandsplanområdet. Dette er et ettdyrs-vald registrert med 3000 daa tellende areal
(”Hagen”).
Da natur- og landbruksnemnda i 2007 vedtok fellingskvoter for elg, ble det samtidig vedtatt at
de valdene som sto utenfor storvaldsamarbeidet, som alle var ettdyrs-vald, kunne påregne å få
tildelt kalv og fritt dyr annethvert år. Tildelingen fulgte dette mønsteret frem til forskrift om
forvaltning av hjortevilt ble endret f.o.m. høsten 2012. I etterkant av 2007 har de aktuelle
ettdyrsvaldene meldt seg inn i storvaldet, med unntak av valdet som behandles i denne saken.
Fra 2012 var det ikke lenger anledning til å tildele vald uten bestandsplan frie dyr. I
forskriftens §21 står det at vald uten bestandsplan skal få kvoten fordelt på følgende
kategorier dyr: ”Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), voksne hanndyr (1 ½ år og
eldre).”
Side19
Hvis man legger vedtaket fra Natur- og landbruksnemnda i 2007 til grunn, må et
enkeltstående vald, de årene det ikke tildeles kalv, gis fellingstillatelse på enten et voksent
hunndyr eller et voksent hanndyr. I tildelingssammenheng er et voksent dyr her altså alle
alderskategorier eldre enn en kalv.
I 2012 ble det, som en følge av regelendringene, besluttet å tildele ettdyrsvald
fellingstillatelser etter følgende mal:
År
1
2
3
4
(…)
Tildeling
Kalv
Voksen okse (1 ½ år eller eldre)
Kalv
Voksen ku (1 ½ år eller eldre)
Ettersom det aktuelle valdet fikk tildelt en kalv i 2011, ble valdet tildelt en okse i 2012. I 2013
fikk valdet deretter en kalv, for så å bli tildelt en ku i 2014. Inntil rådmannen får andre
signaler, forholder man seg her til Natur- og landbruksnemndas vedtak av hhv 2007 og 2012.
Det foreslås derfor i denne saken at valdet «Hagen» for 2015 tildeles fellingstillatelse på en
kalv.
Side20
VEDLEGG
Side21
Lier kommune
SAKSFREMLEGG
Saksmappe nr:
2015/1292
Arkiv:
K46
Sak nr.
Saksbehandler:
Håkon Bergø
Til behandling i:
Saksnr
7/2015
Utvalg
Natur- og landbruksnemnda i Hurum
Møtedato
01.06.2015
Hjortekvoter i Hurum 2015
Rådmannens forslag til vedtak:
Fellingstillatelser for hjort i Hurum 2015 tildeles etter minsteareal (èn tillatelse pr 10.000 daa
tellende areal). Hurumhalvøya storvald tildeles følgelig 12 fellingstillatelser. For å bestrebe et
uttak fordelt på 25% i hver av kategoriene kalv, ungdyr, voksne hinder og voksne bukker gis
slik fordeling:
Kalv: 3
Spissbukk (1 ½ år): 2
Voksen hind (1 ½ år og eldre): 4
Voksen bukk (2 ½ år og eldre): 3
Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt, §21.
Rådmannens saksutredning:
Sammendrag:
Det ble i 2014 felt èn hjort i kommunen. Mens man frem til 2011 tildelte fellingstillatelsene
som frie dyr, har man etter regelendringer i 2012 måttet fordele fellingstillatelsene på ulike
kjønns- og alderskategorier. Det foreligger ingen bestandsdata, og rådmannen foreslår å
tildele fellingstillatelser etter samme modell som tidligere.
Utredning:
Etter at det ble besluttet å åpne for hjortejakt i Hurum i 2009, ble det eksisterende storvaldet
for elg godkjent også som hjortevald etter en søknad om dette.
Det er lite bestandsdata for hjorten i Hurum. I slike tilfeller vil det ofte være mest
formålstjenlig å tildele fellingstillatelser flatt etter minstearealet, altså èn fellingstillatelse pr
10.000 daa tellende areal. For storvaldets del betyr dette 12 tillatelser.
Side22
Mens man de første årene tildelte kvota som frie dyr, sa en lovendring i 2012 at vald uten
bestandsplan må tildeles kvoter fordelt på de ulike kategoriene dyr. Kravet til et
bestandsplanområde i det nye regelverket er at dette innehar mer enn 20x minstearealet for
arten. Med et minsteareal på 10.000 daa betyr dette at man i Hurum må disponere 200.000
daa for å etablere et bestandsplanområde. Storvaldet er på 120.000 daa, og eneste muligheten
er å fordele fellingstillatelsene på ulike kjønns- og alderskategorier.
Lovverket
Bestemmelser om målrettet avskytning finner vi i forskrift om forvaltning av hjortevilt. I §21
står det følgende:
”Som alternativ til bestemmelsene i § 19 og § 20 [bestandsplanområder, rådmannens medd.]
kan kommunen eller villreinnemnda pålegge målrettet avskyting ved å fordele fellingskvoten
på et bestemt antall definerte kjønns- og aldersgrupper. Fellingstillatelsen skal da være utfylt
etter følgende alternativer:
For elg:
Kalv ( ½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre).
For hjort:
Kalv ( ½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), spissbukk, og voksne hanndyr (2 ½ år og
eldre).
For villrein… (…) ”
Lovverket sier videre at man, med en fellingstillatelse på voksen bukk, kan skyte enten en
voksen bukk eller en kalv av valgfritt kjønn. Tillatelsen gjelder altså ikke spissbukk, som er
skilt ut som egen kategori. Når det gjelder en fellingstillatelse på voksen hind, vil man kunne
skyte ethvert hunndyr (både voksen og ungdyr) eller alternativt en kalv av uspesifisert kjønn.
Om hjortejakta i Hurum
Landbrukskontoret har tidligere vært i kontakt med Utmarksressurs AS (bedrift i Stryn med
spesialkompetanse på hjort og –forvaltning). De anbefalte at uttaket over tid var som følger:
Kalv…………25%
Ungdyr………25%
Voksen hind…25%
Voksen bukk…25%
Selv om man ønsker en avskytning som skissert av Utmarksressurs AS, må man erkjenne at
det lave uttaket gjør at fellingene vil kunne plassere seg litt tilfeldig i de ulike kategoriene.
Over tid har denne tilfeldigheten derimot vist seg gjennom uttak av alle kategorier dyr, og en
samlet avskytning som ligger overraskende nært opptil den anbefalte profilen.
Under er alle fellinger i Hurum lagt inn i en oversikt. Denne legges frem hvert år, med nye
fellingstall lagt inn, slik at man kan følge med på utviklingen.
Side23
Avskytning Hurum
2009 2010 2011 2012 2013 2014 Akkumulert
felling
% av
totalt
uttak
2009 –
2014
Hind
Bukk
Hind
UNGDYR
Bukk
Hind
VOKSNE
Bukk
1
1
1
1
1
Sum
3
4
KALV
1
1
1
1
1
0
2
0
1
1
1
1
1
3
3
Anbefalt
fordeling
i uttaket
20 %
25 %
20 %
25 %
30 %
30 %
25 %
25 %
10
Det kan være slik at de individene som beveget seg mest i åpent lende, og dermed var lettest å
få øye på og skyte, ble felt de første to årene. Grunnen til at det kun sporadisk er felt dyr de
påfølgende årene kan være resultat av seleksjon, men det kan selvsagt også være slik at
stammen ble mindre etter avskytningen i 2009 og 2010. Det finnes ingen offisiell statistikk
som kan bidra til å belyse dette.
Kvote 2015
Man kan til enhver tid felle kalv i stedet for voksent dyr. I dette ligger det at en
fellingstillatelse på voksen hind gjelder for alle kalver, og hinder i alle aldre. Når det gjelder
bukker er ungbukk (spissbukk) skilt ut som egen kategori. Mens en fellingstillatelse på
voksen bukk både gjelder bukker 2 ½ år og eldre og kalver, sier regelverket at en
fellingstillatelse på spissbukk kun gjelder felling av en bukk på 1 ½ år. Hvis målet er at
uttaket skal fordeles 50-50 på de to kjønnene, og tillatelsen skal legge til rette for uttak på
25% av hhv kalver, ungdyr, voksne hinder og voksne bukker (se over), foreslår rådmannen at
fellingstillatelsene i 2015 fordeles etter samme modell som tidligere år:
Kalv: 3
Spissbukk: 2
Voksen hind (1 ½ år og eldre): 4
Voksen bukk (2 ½ år og eldre): 3
Side24
Lier kommune
SAKSFREMLEGG
Saksmappe nr:
2015/1548
Arkiv:
K46
Sak nr.
Saksbehandler:
Håkon Bergø
Til behandling i:
Saksnr
8/2015
Utvalg
Natur- og landbruksnemnda i Hurum
Møtedato
01.06.2015
Rådyrkvoter Hurum 2015
Rådmannens forslag til vedtak:
For rådyrjakta i Hurum 2015 tildeles det èn fellingstillatelse pr ca 300 daa valdareal.
Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt §§ 9 og 18.
Rådmannen fordeler fellingstillatelsene ut på det enkelte vald.
Rådmannens saksutredning:
Sammendrag:
Rådmannen mener at de foregående vintre har lagt grunnlaget for en høy produksjon i
stammen, og konstaterer at avskytningen de siste år har steget, med en «all time high» i 2014.
Rådmannen viser til at antall påkjørsler siste år har vært meget høy, og foreslår å øke kvotene
for kommende sesong. Det vises hvilken effekt justering av tildelingsarealet vil ha å si for
antall fellingstillatelser, og rådmannen foreslår her å tildele èn fellingstillatelse pr 300 daa
valdareal. Til sammenligning har det de siste årene vært tildelt èn tillatelse pr ca 400 daa
areal.
Utredning:
Bakgrunn
For å kunne utøve ordinær rådyrjakt i Norge må man ha et godkjent jaktvald.
Minimumsstørrelsen på et slikt rådyrvald er 500 daa. Søknad om godkjennelse av vald
behandles av kommunen, og for Hurums del er dette delegert til rådmannen (les;
landbrukskontoret). Et godkjent vald fungerer inntil valdansvarlig melder om noe annet. Det
er pr i dag godkjent 39 rådyrvald i Hurum. Godkjente vald skal få tildelt fellingstillatelser
hvert år uten å måtte søke om dette.
Om rådyrforvaltningen
Rådyrstammen kan påvirkes av for eksempel snørike vintre (stor dødelighet på unge dyr) og
høyt eller lavt jaktpress. Rådyrforvaltningen har, med unntak av forrige års avskytningstall, få
eksakte tall å forholde seg til. Man må derfor i stor grad forsøke å vurdere hvilke forhold som
Side25
kan tenkes å påvirke stammen, og om dette kan ha påvirket stammen positivt eller negativt
siste år. Hvis man for eksempel mener at en særlig streng vinter sannsynligvis har gått hardt
utover stammen, kan man vurdere å øke tildelingsarealet den påfølgende sesongen (øke
tildelingsarealet = færre fellingstillatelser pr arealenhet). Hvis årlige fellingstall og antall
påkjørsler øker kan man på den annen side vurdere å senke tildelingsarealet.
Presisjonsnivået i forvaltningen
Rådyrforvaltningen har tradisjonelt ikke hatt samme presisjonsnivå som for eksempel
elgforvaltningen. Dette gjenspeiles i lovverket hvor grunneier kan søke om kvotefri rådyrjakt
hvis vedkommende disponerte mer enn 10.000 daa. I dette ligger det at grunneieren selv
bestemmer hvor mange dyr som skal felles i dennes vald. Mens det i nabokommunen Røyken
ikke er noen vald som er store nok, er det i Hurum to vald som har fått innvilget kvotefri jakt.
Rådyrstammen kan relativt raskt påvirkes av negative faktorer som jakt og snø, men den
samme bestanden har evnen til raskt å justere seg opp til et høyere nivå hvis forholdene ligger
til rette for det, for eksempel ved milde vintre eller gjennom tildeling av lave kvoter.
Tidligere års avskytning
Tabell 1: Fellingstillatelser og antall felte dyr i Hurum 2005-2014.
Fellingstillatelser
Antall felte dyr
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
164
163
161
157
128
128
127
193
377
377
Rådyr felt under ordinær jakt i Hurum
160
140
Antall dyr felt
120
100
80
60
40
20
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Figur 1: Antall rådyr felt under ordinær jakt i Hurum i perioden 2006-2014.
Side26
138
117
102
100
91
95
100
65
64
86
Irregulær avgang i Hurum
Tabell 2: Irregulær avgang Rådyr i Hurum 2004-2015.
2003- 2004- 2005- 2006- 2007- 20082004 2005
2006 2007
2008 2009
Døde 9
rådyr i
alt**
21
39
42
10
37
20092010
20102011
20112012
20122013
20132014
20142015
48
31
35
26
15
32
*) Irregulær avgang rapporteres på jaktår (1. april – 31. mars)
**) Funnet døde, påkjørt og drept, felt som skadedyr etc.
Avgang rådyr Hurum 2005-2014
180
160
140
120
100
Irregulær avgang
80
Felt under jakt
60
40
20
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Figur 2: Avgang Rådyr, både jakt og irregulær avgang i Hurum, 2005-2014.
Tabell 3: Påkjørte rådyr i Hurum 2008-2015. Tabellen viser alle påkjørsler som er meldt til ettersøksgruppa,
uavhengig av om dyret har overlevd eller blitt drept.
Påkjørt
rådyr
20082009
26
20092010
36
20102011
29
20112012
24
20122013
18
20132014
15
20142015
43
Påvirkning siste år
Vintrene 2008/2009 og 2009/2010 var begge meget strenge for rådyrene, men ser man på
avskytningsstatistikken hadde dette overraskende liten effekt etterfølgende høster.
De foregående vintrene har, sett fra et rådyrs ståsted, vært relativt gode. Temperaturen har
ikke vært spesielt lav, og snømengdene har vært moderate. Det er grunn til å tro at
produktiviteten i stammen er god.
Vurdering
Rådmannen har i tidligere saker hvor rådyrkvotene har vært behandlet kommentert de strenge
vintrene 2008/2009 og 2009/2010. Under disse vintrene var det store snømengder og meget
lave temperaturer over lengre perioder. Mens det er vanlig at rådyrene trekker ned til
lavereliggende områder om vinteren, vil harde vintre gjøre at dyr i enda større grad
konsentrerer seg på områdene hvor forholdene er best. I Hurum vil dette gjerne være nede ved
Side27
fjorden hvor vi også finner hovedfartsårene. Man vil altså kunne forvente høyere antall
påkjørsler om vinteren enn om sommeren, og enda høyere antall påkjørsler i strenge vintre
enn under normalvintre. Ser man på statistikk over irregulær avgang de to vintrene 2008/2009
og 2009/2010 (Tabell 2), ser man at det ble registrert hhv 37 og 48 døde dyr. Disse tallene
inkluderer alle typer død, fra sykdom og sult til påkjørsler. Ser vi på Tabell 3 finner vi at det
ble rapportert om hhv 26 og 36 påkjørsler de samme årene. Gjennomsnittlig antall påkjørsler
årlig i perioden 2008-2015 var på 27 dyr.
Går man så til 2014/2015-sesongen alene ser man at antall rapporterte påkjørsler ligger på 43.
I realiteten ligger antall påkjørsler for 2014/2015-sesongen altså 60% over gjennomsnittet for
hele perioden 2008-2015, en tidsperiode som inkluderer to strenge vintre hvor man ville
forvente stort antall påkjørsler.
Tall over irregulær avgang og antall påkjørsler vil begge kunne være gjenstand for
tilfeldigheter. Rådmannen mener allikevel at det er verdt å legge merke til utslag som vi har
sett sist jaktår. Særlig synes det påfallende at man i det året man har «all time high» på
avskytninga også finner et markant hopp i antall registrerte påkjørsler. Rådmannen mener det
er overveiende sannsynlig at dette henger sammen med en meget høy rådyrstamme. Dette
synes ikke unaturlig med tanke på de siste vintrene som, for et rådyr, har vært meget gode. I
strenge vintre kan man forvente høyere dødelighet, særlig blant de yngre aldersklassene, og
lav produksjon som en følge av at mange geiter har måttet kaste fosteret under vinteren for å
redde seg selv. Milde vintre vil derimot legge grunnlag for høy vekst i stammen, og slike
vintre har vi hatt de siste årene når vi ser hele kommunen under ett.
I Røyken kommune har man de seinere år valgt å tildele ett rådyr pr 300 daa valdareal. Dette
gjøres bl.a. fordi det synes å være en direkte sammenheng mellom antall felte dyr om høsten
og antall påkjørsler: Ved lave fellingstall øker antall påkjørsler.
I Hurum har man de siste årene tildelt èn fellingstillatelse pr 400 daa valdareal. Rådmannen
mener man bør vurdere å senke tildelingsarealet til 300 daa også i Hurum inneværende
sesong.
Tabell 4: Hva endring i tildelingsarealet vil bety for antall fellingstillatelser i Hurum (gjelder vald uten fri
kvote).
Tildelingsareal
Totalt antall
fellingstill. i Hurum
Antall fellingstill. i
gjennomsnittsvaldet
300 daa
350 daa
400 daa
Ca 225
Ca 190
Ca 165
6
5,1
4,4
Erfaringsmessig er det vanskelig å styre rådyruttaket i like stor grad som f.eks. uttak av elg.
Det er mange vald som det jaktes tilsynelatende lite på, og her vil ikke et økt antall
fellingstillatelser bety noe. I store vald vil jakta ofte foregå i de samme områdene fra gang til
gang. Antall fellingstillatelser beregnes etter valdets totale areal, inkludert lite attraktive
jaktarealer langt til skogs og i høyereliggende områder. I store vald vil man derfor gjerne ha
mer enn nok fellingstillatelser tilgjengelig, og en økning vil ha liten effekt. Men i små og
middels store vald beliggende langs trafikkerte veier vil uttak av et ekstra dyr kunne ha effekt,
særlig hvis flere vald ved siden av hverandre gjør det samme.
Det ble i 2014 tildelt èn fellingstillatelse pr 400 daa. Dette utgjorde totalt 164
fellingstillatelser fordelt på 37 vald. I tillegg kommer to store vald med kvotefri jakt.
Side28
Ved å justere tildelingsarealet ned til 350 daa vil det bli utstedt ca 190 fellingstillatelser, mens
man ved tildelingsareal 300 daa vil utstede om lag 225 tillatelser (Tabell 4).
Rådmannen mener terskelen bør være lav for å justere tildelingsarealet for å oppnå en ønsket
effekt.
Konklusjon
Rådmannen mener antall felte rådyr i 2014 og antall påkjørsler i jaktåret 2014/2015 tyder på
at rådyrstammen er høy. For å senke skadepotensialet foreslår rådmannen her å senke
tildelingsarealet til 300 daa inneværende sesong. Dette er noe som vurderes årlig, og som evt
kan justeres igjen neste sesong hvis stammen skulle vise tegn til å ha sunket merkbart eller
tiltaket ikke får den effekt man ønsker.
Senking av tildelingsarealet til 300 daa vil bety at det for jakta 2015 tildeles ca 225
fellingstillatelser. Alternativet kan være å tildele èn tillatelse pr ca 350 daa valdareal, noe som
ville tilsi ca 190 fellingstillatelser.
Side29
Lier kommune
SAKSFREMLEGG
Saksmappe nr:
2015/1663
Arkiv:
7/374/V61
Sak nr.
Saksbehandler:
Marit Helene
Fjelltun
Til behandling i:
Saksnr
9/2015
Utvalg
Natur- og landbruksnemnda i Hurum
Møtedato
01.06.2015
9/374 Hurum - Fradeling av kårbolig - Jordlovbehandling
Rådmannens forslag til vedtak:
Fradeling av eksisterende kårbolig på landbrukseiendommen Hov med gbnr 9/374 godkjennes
ikke.
Vedtaket hjemles i jordloven §§1,12 og begrunnes med at en fradeling vil medføre en
reduksjon i eiendommens inntektspotensial, samt at en opprettelse av en fritt omsettelig
boligeiendom i et aktivt jordbruksområde lett kan føre til konflikter mellom boliginteresser og
landbruksinteresser.
Rådmannens saksutredning:
Sammendrag:
Det søkes om fradeling av kårboligen på landbrukseiendommen Hov med gbnr 9/374, i
Hurum kommune. Eiendommen ble kjøpt i 1990 av Jorunn og Lars Tore Woie, og Lars
Tore’s foreldre. Eiendommen ble da drevet med allsidig drift med husdyr og
planteproduksjon, og det var behov for å etablere en kårbolig. Det nærmer seg nå
generasjonsskifte, og søker ønsker å dele fra kårboligen av flere årsaker. Det nevnes blant
annet at drifta slik den er i dag ikke medfører behov for kårbolig, at fradelingen ikke vil
medføre problemer for drift av landbruket på eiendommen eller lokalt i området, og at en
fradeling økonomisk sett vil lette overdragelsen til neste generasjon.
Rådmannen anbefaler ikke å fradele kårboligen, da inntektspotensialet og ressursgrunnlaget
for eiendommen blir redusert, samt at faren for konflikter mellom landbruksinteresser og
boliginteresser vil øke.
Vedlegg:
- Søknad om fradeling av kårbolig, datert 29.04.2015 med kartskisser.
- Gårdskart for eiendommen
Side30
Utredning:
Bakgrunn:
Landbrukseiendommen gbnr 9/374 ligger på Klokkarstua i Hurum kommune. Totalarealet på
eiendommen er 184,6 daa, bestående av 150,2 daa dyrket mark, 18,9 daa produktiv skog og
15,8 daa annet areal. Eiendommen er opprinnelig gamle Hurum prestegård. Presteboligen ble
skilt ut som egen eiendom i forbindelse med salget av eiendommen 1991. Presteboligen eies
av Opplysningsvesenets Fond.
Fra å drive en allsidig drift med grønnsaker, korn, beiter og husdyr, er drifta på eiendommen
nå lagt om til ensidig kornproduksjon, og beitene lånes ut til naboer for å holde vegetasjonen
nede.
Søkere mener at det ikke lengre er behov for kårboligen på eiendommen, at lokaliseringen er
slik at den lett kan fradeles og at det blir en stor økonomisk belastning hvis kårboligen skal
følge landbrukseiendommen. De mener også at det vil bli urettferdighet mellom søsken, hvis
den som skal overta landbrukseiendommen også får med en kårbolig, til en gunstig pris.
Regelverk
Jordlovens §12 deling:
Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast
av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til
del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av
eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i
sameige.
Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar
jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke
til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter § 9.
Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til
rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna
omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om
delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan
leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.
Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke
givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.»
Når man skal vurdere en delingssøknad skal man vurdere om tiltaket tar hensyn til arealvern,
og om tiltaket kan forsvares utfra hensynet til en tjenlig bruksstruktur. Det skal òg vurderes
hvorvidt en fradeling vil kunne føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i
området.
På den annen side er det åpnet for å se bort fra disse hensynene hvis man ønsker økt bosetning
i området. I praksis vil man altså kunne dele fra en tomt som ut fra de landbruksfaglige
parameterne ikke burde vært delt fra, hvis dette gagner befolkningsutviklingen i et område.
I rundskriv M 4/2003 skriver Landbruks- og matdepartementet at det vil være i samsvar med
jordlovens formål å sikre en mest mulig kontinuerlig drift av jordbruksarealene. Det
poengteres at en har lang og fast praksis for å tillate oppføring av kårbolig for å hindre at
driften blir svak eller lagt ned i forbindelse med generasjonsskifter. Det står videre at behovet
for kårbolig ikke lenger synes å være like stort nå som før, og at det derfor er grunn til å foreta
en mer nyansert vurdering av behovet for kårbolig enn tidligere.
Side31
I et brev til kommuner og fylkesmenn datert 21.12.2006 presiserer Landbruks- og
matdepartementet at ” Kårbolig som ligger i tunområdet eller med grense til dyrka jord bør
normalt uansett ikke fradeles. Kårboligen blir etter fradeling en fritt omsettelig eiendom, og
det er erfaring for at enkelttomter med slik beliggenhet medfører ulemper for landbruket.”
Departementet sier videre at ”Kommunene må generelt vurdere nøye om det ved fradeling av
enkelttomter i landbruksområder oppstår drifts- og miljømessige ulemper som gjør at deling
bør nektes. Det er eksempler på at gode landbruksområder gradvis har blitt bebygd med
bolighus og at grunnlaget for landbruksdrift har blitt vanskeliggjort. Fradeling av enkelttomter bør derfor i utgangspunktet skje etter en samlet plan og som ledd i prosesser etter
plan- og bygningsloven.”
LMD kom med et nytt brev den 25.06.2010 som også omhandlet praktisering av
delingsbestemmelsen. Om fradeling av kårboliger står det følgende: Utgangspunktet er at
kårboligen ikke kan fradeles dersom denne er nødvendig av hensyntil driften av eiendommen.
Det er i denne sammenheng viktig å minne om utviklingen som har skjedd i landbruket, og der
behovet for kårbolig kan synes betraktelig mindre enn tidligere. Drifts- og miljømessige
ulemper for resteiendommen og landbruket i området vil også stå sentralt vedvurderingen.
Kårbolig som ligger i tunområdet bør normalt ikke fradeles. Dersom kårboligen grenser mot
dyrket mark må det vurderes konkret om en slik fradeling vil medføre drifts- og miljømessige
ulemper for landbruket, og disser er av en slik karakter at deling må nektes».
Naturmangfoldloven:
§ 8. Kunnskapsgrunnlaget
”Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på
vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske
tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig
forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.”
§ 9. Føre-var-prinsippet.
”Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke
virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på
naturmangfoldet. (…).”
§ 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning.
”En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet
er eller vil bli utsatt for.”
§ 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver
”Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet
som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.”
§ 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
”For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike
driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere,
nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste
samfunnsmessige resultater.”
Side32
Vurdering:
Etter jordloven:
Omsøkt landbrukseiendom ligger langs Prestegårdsalleen på Klokkarstua. Eiendommen ligger
i LNF område jfr. gjeldene kommuneplan for Hurum kommune, og en eventuell fradeling av
kårboligen på eiendommen må behandles etter jordlovens §§1og12. Fradelingen må også
behandles etter plan- og bygningsloven.
Når man skal vurdere en delingssøknad skal man vurdere om tiltaket fører til en tjenlig og
variert bruksstruktur i landbruket, tar hensyn til fremtidige generasjoners behov, tar
tilstrekkelig hensyn til arealressursene, om det fører til en driftsmessig god løsning, og om
delingen fører til drifts- og miljømessige ulemper. På den annen side er det nå åpnet for å se
bort fra disse hensynene hvis man ønsker økt bosetning i området. I praksis vil man altså
kunne dele fra en tomt som ut fra de landbruksfaglige parameterne ikke burde vært delt fra,
hvis dette gagner befolkningsutviklingen i et område.
I rundskriv M 4/2003 skriver Landbruks- og matdepartementet at det vil være i samsvar med
jordlovens formål å sikre en mest mulig kontinuerlig drift av jordbruksarealene. Det
poengteres at en har lang og fast praksis for å tillate oppføring av kårbolig for å hindre at
driften blir svak eller lagt ned i forbindelse med generasjonsskifter. Det står videre at behovet
for kårbolig ikke lenger synes å være like stort nå som før, og at det derfor er grunn til å foreta
en mer nyansert vurdering av behovet for kårbolig enn tidligere.
«tjenelig og variert bruksstruktur i landbruket»
Hva som er tjenelig og variert bruksstruktur vurderes etter tredje ledd § 1 i jordloven:
«Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast
ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera
miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som
produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse
og trivsel for menneske, dyr og planter.»
Ut fra fremtidige generasjoners behov kan det diskuteres om det vil være en ulempe eller
fordel å beholde kårboligen.
Kårboliger kan representere et inntektspotensial for landbrukseiendommer, i form av utleie.
Det er derfor lagt tilgrunn i lovverket at kårboliger skal inngå som en del av gårdens
ressursgrunnlag. En kårbolig kan leies ut og generere inntekter til landbrukseiendommen. På
denne måten er kårboligen en ressurs i seg selv, også i perioder når boligen ikke bebos av
kårfolk. Ved å fjerne en ressurs fra landbrukseiendommen, her representert med kårboligen,
vil taksten og dermed kostnaden for kjøper åpenbart bli lavere. Lovverket har derimot som
hovedmål å sikre at landbrukseiendommens ressurser holdes samlet, og tar ikke hensyn til hva
som vil være å anse som rettferdig fordeling mellom søsken i et kommende generasjonsskifte.
Ved å dele ifra kårboligen mister eiendommen en del av ressursgrunnlaget og en
inntektsmulighet. Dette taler mot å gi tillatelse til fradeling av boligen.
”om delinga fører til ei driftsmessig god løysing”
Avstanden fra kårboligen til våningshuset på eiendommen er ca 25 m og avstanden til
driftsbygningen er ca 55 m. Kårboligen ligger som en del av tunet på landbrukseiendommen,
på vestsiden av Prestegårdsalleen. Kårboligen grenser i syd mot tidligere fradelt prestebolig.
Denne boligen som ble fradelt fra landbrukseiendommen i 1991, eies av Opplysningsvesenets
Fond.
Side33
En fradeling fører til at kårboligen blir en enkeltstående boligeiendom i et ellers aktivt
jordbruksområde. Erfaringsmessig kan dette medføre økte konflikter mellom boliginteresser
og landbruksinteresser.
”om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området”
Kårboligen ligger som en del av tunet på det som var den opprinnelige Hurum Prestegård.
Arealet som foreslås fradelt utgjør ca. 2 daa og består av eksisterende kårbolig og opparbeidet
tomt, dyrket mark blir ikke berørt. Boligen grenser mot dyrket mark i vest og nord, mot
Prestegårdsalleen i øst og mot tidligere fradelt prestebolig i syd. Kårboligens beliggenhet
i/ved et gårdstun i aktiv drift og dyrket mark av god kvalitet på to kanter tilsier at boligen ikke
bør fradeles. Selv om drifta på eiendommen i dag ikke er så intensiv, kan situasjonen endre
seg.
”omsynet til vern av arealressursane”
Arealressurser består av jord, skog, bygninger eller rettigheter. Dette omfatter også ressurser
som kan komme til nytte ved virksomheter som grenser seg opp mot landbruk. Dette kan være
«inn på tunet tjenester», turisme og gårdsutsalg. Fradeling av kårboligen vil dermed redusere
arealressursene på gården slik at neste generasjon vil ha færre muligheter til å tenke andre
produksjoner og virksomheter enn i dag. Dette taler mot å gi tillatelse til fradeling.
Etter Naturmangfoldloven:
Alle saker som berører arealbruk eller som potensialt påvirker naturmangfoldet skal vurderes
opp mot naturmangfoldloven. Omsøkt deling vil, om den godkjennes, ikke endre bruken av
arealet. Søk i tilgjengelige databaser, viser ikke registreringer av særskilte arts- eller
naturforekomster på omsøkt areal. Det anses å foreligge tilstrekkelig grunnlag til å konkludere
med at en eventuell fradeling av omsøkt kårbolig ikke vil ha negativ effekt for det biologiske
mangfoldet i området. Naturmangfoldloven §§9-12 anses derfor ikke å komme til anvendelse.
Konklusjon:
Etter en helhetsvurdering av saken velger rådmannen å anbefale at det ikke gis tillatelse til
fradeling av kårboligen. Dette begrunnes på følgende måte:
- En fradeling vil representerer en reduksjon i eiendommens inntektspotensial.
- Ved fradeling av kårboligen vil det opprettes en fritt omsettelig boligeiendom midt i et aktivt
jordbruksområde, noe som lett kan medføre konflikt mellom boliginteresser og
landbruksinteresser ( i form av støy, støv, lukt m.m.).
Landbruksmyndighetene har forståelse for at det ikke er behov for kårboligen i dagens drift på
eiendommen, men dette er forhold som kan endre seg.
Sluttkommentar:
Hvis utvalget skulle ønske å gi tillatelse til fradeling av kårboligen som omsøkt, er det viktig
at vedtaket hjemles og begrunnes.
Side34
Side35
Side36
Side37
Side38
Omsøkt kårbolig
Markslag (AR5) 13 klasser
TEGNFORKLARING
0 20 40 60m
Målestokk 1 : 4000 ved A4 utskrift
Utskriftsdato: 20.05.2015
GÅRDSKART
0628-9/374
Tilknyttede grunneiendommer:
9/374
=
5
6
S
H
M
L
i
1
Fulldyrka jord
Overflatedyrka jord
Innmarksbeite
Skog av særs høg bonitet
Skog av høg bonitet
Skog av middels bonitet
Skog av lav bonitet
Uproduktiv skog
Myr
Åpen jorddekt fastmark
Åpen grunnlendt fastmark
Bebygd, samf, vann, bre
Ikke klassifisert
Sum:
Kartet viser en presentasjon av valgt type
gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises
AREALTALL (DEKAR)
141.0
0.0
9.1
0.0
18.9
0.0
0.0
1.1
0.0
7.2
1.3
6.2
0.0
184.8
Side39
bakgrunnskart for gjenkjennelse. Areal-
150.1
statistikken viser arealer i dekar for alle
teiger på eiendommen. Det kan forekomme
avrundingsforskjeller i arealtallene.
Ajourføringsbehov meldes til kommunen.
20.0
Arealressursgrenser
Eiendomsgrenser
8.5
6.2
184.8