1. No category

Rettslig bevisteori, UiO, høsten 2015 -­ Analyse av argumentasjon ved fastsettelse av saksforholdet i Orderud-­saken 1 Introduksjon
Nedenfor følger en analyse av bevisbedømmelsen i Nes herredsretts dom i den såkalte
Orderud- saken – sakskomplekset de fleste ønsket analysert. Analysen omhandler kun
tiltalens post I. Det er viktig at alle leser dommen før timen, ellers blir utbyttet magert.
Skyldspørsmålet i saken ble endelig avgjort etter anke i Eidsivating lagmannsrett, men
ettersom saken gikk for lagrette og begrunnelsen derfor var begrenset til lagrettens jasvar under skyldspørsmålet og den påfølgende straffutmålingen, er begrunnelsen fra
førsteinstansbehandlingen mer interessant å analysere.
Ved argumentasjon om faktiske forhold er utgangspunktet at det er fremsatt en påstand
om et ytre, indre eller institusjonelt fenomen. Den kan omhandle noe som har skjedd,
skjer eller vil skje.
Påstanden forutsettes å si noe om virkeligheten utenfor vår egen språkbruk. Den
fremsatte påstanden kan – gitt et minimalistisk sannhetsbegrep – være sann eller usann.
Bevisbedømmelse innebærer å ta stilling til om og i hvilken grad man har kunnskap om
fenomenet påstanden omhandler. Kunnskap defineres tradisjonelt som velbegrunnet
sann tro, og om en påstand er velbegrunnet beror ut fra moderne kunnskapsteori på om
argumentene for påstanden er basert på logikk og/eller erfaring.
For å kunne bedømme om og i hvilken grad en påstand er velbegrunnet/holdbar, er det
derfor nødvendig å få klarhet i hvilke logiske og erfaringsbaserte slutninger den kan
begrunnes ut fra. For å få klarhet i dette må påstanden og argumentene for og mot
påstanden, formuleres så presist som mulig
For å lette oversikten over argumentmassen som ligger til grunn for en påstand, kan
man sette argumentene inn i argumentasjonsoversikter som tydeliggjør
informasjonsgrunnlaget det sluttes fra og hvilke logiske og erfaringsbaserte argumenter
som begrunner slutningen.
Det er mange måter å utforme analyseskjemaer på. I analysen nedenfor er det benyttet
sentrale bevisteoretiske begreper fra pensum og kursundervisningen, herunder
bevisdata, erfaringssetninger, epistemiske kriterier og konstituerende kriterier.
Merk at det ligger slutninger forut for de ”bevisdataene” som presenteres – disse er altså
i seg selv påstander om bevisfakta hvis holdbarhet er vurdert av retten. I prinsippet er
det ikke noen grense for hvor lang en argumentkjede kan være, dvs. hvor mange nivåer
1 av holdbarhetsargumenter som er involvert – tenkt bare på Wigmores tankekart. I
praksis er det likevel ikke nødvendig å operere med lange kjeder av argumenter,
ettersom enkelte av argumentene ikke reiser tvil av betydning for påstanden som
drøftes.
Argumentoversikten nedenfor er reaktivt enkel ved at det kun er sondret mellom
fenomenkategorier og de særskilte slutningsformene som knytter seg til disse. Dere må
selv ta i bruk det bevisteorietiske begrepsapparatet for videre analyse, og i særlig grad
dikotomiene deskriptivt/normativt og atomistisk/holistisk. Tenk også på forholdet
mellom rettens bevisbedømmelse og den senere skriftlige redegjørelsen for denne.
Sitater fra domsbegrunnelsen markert med anførselstegn og satt i kursiv. Enkelte felter
er holdt åpne av hensyn til diskusjonen under forelesningen. Analysen er ikke
fullstendig.
2 Sakens bakgrunn
”Ved 1100 tiden den 23. mai 1999 reiste H til X gård i Z. Han hadde tidligere denne søndagen
flere ganger forgjeves forsøkt å få kontakt med sin bror, E, på telefonen. E bodde i kårboligen på
X gård sammen med sin hustru, F. Denne pinsehelgen var deres datter, G, på besøk hos sine
foreldre. Hun hadde kommet på ettermiddagen/kvelden fredag den 21. mai. Hennes mann, J, var
død 6. mai 1999. Det var meningen at G den 22. mai skulle ta med seg foreldrene til Risør for å
besøke ektefellens grav.
G hadde tidligere vært utsatt for to attentatforsøk. Den 15. juli 1998 ble det oppdaget sprengstoff
under bilens hennes. Bilen sto da parkert ved Forsvarsdepartementet, hvor hun arbeidet som
personlig sekretær for forsvarsministeren. Den 12. august 1998 ble hun og ektefellen utsatt for et
gassattentat mens de sov i leiligheten sin i Gabelsgate i Oslo. Ekteparet H/J fikk etter dette
politibeskyttelse og flyttet noe senere til New York. De kom hjem fra utlandet i april 1999.
Da H kom til kårboligen om formiddagen den 22. mai 1999, fant han ytterdøren låst. Han hadde
nøkkel og låste seg inn, men kom ikke lenger enn inn i yttergangen. Han gikk rundt huset og opp
på terrassen, og fikk da se E, F og G liggende drept inne i kårboligen.”
Og:
”Natt til lørdag 22. mai 1998 ble som nevnt F, E og G tatt av dage i kårboligen. Glasset i
verandadøren på baksiden av boligen ble knust, døren ble åpnet og en eller flere
gjerningspersoner tok seg inn i boligen.
F ble så skutt med et våpen av kaliber 38 forfra under venstre bryst mens hun lå i sengen. Hun
har deretter kommet seg ut på stua. Hun er der tilført ytterligere tre skudd, herunder ett i nakken.
De siste skuddene skjedde med et våpen med kaliber 22. Hun har sannsynligvis ikke avgått ved
døden umiddelbart, og kan ha vært i live i noen timer.
2 E fikk ett skudd forfra med et våpen av kaliber 38, mens han lå eller satt i sengen. Skuddet gikk
gjennom hjertet og var dødelig. Han fikk deretter et kontaktskudd i nakken med et våpen av
kaliber 22. Også dette skuddet vil isolert sett være dødelig.
G har sannsynligvis blitt vekket av lyder, enten av at glasset i verandadøren ble knust eller av
skuddene. Hun har tatt seg opp fra soverommet i underetasjen, og har sannsynligvis kommet inn i
foreldrenes soverom, der gjerningspersonen(e) har befunnet seg. Det ble løsnet et kaliber 22skudd mot henne som ikke traff. Hun har flyktet ut på kjøkkenet for å unnslippe, men ble forfulgt
og tilført seks skudd, hvorav fem var kaliber 22 og ett kaliber 38. Ett av skuddene var et
nakkeskudd. Flere av skuddene var isolert sett dødelige.”
3 Systematisering av argumenter
3.1 Om rettens kunnskapsteoretiske og psykologiske forutsetninger
for bevisbedømmelse
Bevisdata
Erfaringssetninger og
epistemiske kriterier
Bevisbedømmere – les retten – kan bedømme betydningen av usikkerhet og mulige feilslutninger. Slutning
Bevisdata
Epistemiske kriterier
Slutning
”Ikke få av de sentrale vitner i saken er kriminelt belastet. Mange av disse vitnene tilhører samme miljø og kjenner hverandre.” Lojaliteten til kriminelt belastede vitner er større til sine venner enn til retten – de forteller derfor ikke sannheten om det kan skade deres venner ”Saken har videre vært gjenstand for en mediaomtale uten sidestykke i norsk rettsliv. Under etterforskningen har vitneforklaringer i atskillig grad blitt kjent for allmennheten. Under hovedforhandlingen har de tiltaltes og vitners forklaringer blitt detaljert presentert i media.” Hukommelsen blir lett påvirket dersom man får ytterligere informasjon om det hukommelsen omhandler. ”Dette åpner for at vitner kan forklare seg mer eller mindre usant for å søke å hjelpe eller også å skade noen av de tiltalte.” -­‐ Det hefter altså usikkerhet ved påliteligheten av vitneuttalelsene. ”Dette har klarligvis gjort det vanskelig for en del vitner å skille mellom hva som er egne opplevelser og hva som er forhold de har hørt og lest om. Og dette skaper rimeligvis også en utstrakt mulighet for bevisst eller ubevisst å tilpasse forklaringer til hva som har kommet frem under saken.” -­‐ Det hefter usikkerhet ved påliteligheten av vitneuttalelsene. Det har gått lang tid mellom det Hukommelsen påvirkes av tidens En rekke vitneforklaringer som er gitt er beheftet med usikkerhet. ”Dette gjør at retten har måttet være svært kritisk i forhold til de vitneforklaringer som er gitt. Samlet sett har slike forhold likevel ikke skapt reelle problemer når det gjelder den endelige bevisvurdering.” Det forklarer hvorfor ”En rekke 3 straffbare forhold og hovedforhandlingen De tiltalte har fra et visst tidspunkt unnlatt å forklare seg for politiet. De tiltalte har kommet med nye opplysninger og forklart seg annerledes for retten enn for politiet. A og B rettet ubegrunnede beskyldninger mot familien til L. vitner har forklart seg annerledes i retten enn overfor politiet.” ”At personer som hevder seg å være Det er grunt til å stille spørsmål uskyldige ikke samarbeider med ved om de tiltalte forklarere seg politiet, er generelt egnet til å sannferdig. svekke deres troverdighet” -­ Mrk: kan også ses som uttrykk for en erfaringssetning i form av statistisk sammenheng. Personer som kommer med nye Det er grunn til å stille spørsmål opplysninger og forklarer seg ved om de tiltalte forklarere seg annerledes enn tidligere er sannferdig. mindre troverdige enn de som holde fast ved sin forklaring -­ Mrk: kan også ses som uttrykk for en erfaringssetning i form av statistisk sammenheng. Den som hevder seg selv ”Den måten dette har skjedd på i urettmessig beskyldt og retter denne saken, er i seg selv egnet til å ubegrunnede beskyldninger mot svekke ekteparets troverdighet.” andre er ikke troverdig. -­ Mrk: kan også ses som uttrykk for en erfaringssetning i form av statistisk sammenheng. tann. 3.2 Utgangspunktet for bedømmelsen
”Mye av bevisførselen under hovedforhandlingen har dreid seg om forhold knyttet til åstedet,
herunder særlig fotspor i huset og funnet av en sokk utenfor kårboligen, og om hvorvidt de tiltalte
har hatt alibi for drapsnatten. Det er utelukket at D har begått drapene. Det er påvist uklarheter
med hensyn til Cs alibi, og ekteparet A/B har for sin del ikke noe alibi, i den forstand at det kan
bevises at de ikke kan ha utført drapene selv. De tekniske funn og opplysningene ellers er
imidlertid utvilsomt alt for usikre til at de tre med noen rimelig grad av sikkerhet kan knyttes til
selve utførelsen av drapene. Retten ser derfor ingen grunn til å gå nærmere inn på denne delen
av bevisførselen.”
Bevisdata
Erfaringssetninger
Slutning
Drapene var ekstraordinært brutale og bar preg av likvidasjoner. Denne typen drap skjer i alminnelighet ikke tilfeldig, men ”Erfaringsmessig er det imidlertid ikke nødvendigvis slik. En rekke alvorlige drapssaker de senere år gir et annet bilde. I saken i Rt-­
1991-­219 som gjaldt også et trippeldrap, uttalte Høyesterett at ”Det er naturlig å se for seg at en slik forferdelig handling som drapene i denne saken må ha et motiv, som helt eller i hvert fall et stykke på vei kan forklare det som har skjedd. ” ”Det er i denne saken naturlig å tro 4 ”Bs situasjon var nært knyttet til ektemannens.” det ikke forelå noe rasjonelt motiv. I trippeldrapssaken i Rt-­ 1982-­
1256, som gjaldt en mann som tok livet av sin hustru og sine to barn, er det uttalt at det «er vanskelig å fatte fullt ut hva som har drevet domfelte til å handle som han gjorde»…” Ektefeller med felles interesser handler sammen at drapene har hatt et motiv. Drapene må være planlagt på forhånd, og det er ikke grunnlag for å anta at de er begått blindt eller av en vinningsforbryter.” ”Selv om de to ektefellene må vurderes individuelt, er det naturlig å behandle deres forhold samlet.” ”Retten finner det generelt utvilsomt at de to ektefellene har vært sammen om det som skjedde, at begge har vært innforstått med det som ble gjort av medvirkningshandlinger og at de også gjensidig har styrket hverandres forsett.” 3.3 Eksempler på uenighet om bevisdata mellom forsvarerne og
retten
Bevisdata – forsvaret
Bevisdata – retten
”Ekteparet A/Bs forsvarere har
med styrke gjort gjeldende at
gårdstvisten ikke kan utgjøre noe
motiv for drapene. Det er særlig
fremhevet at det forelå et skjøte
som var underskrevet av E, at
utfallet av den sivile ankesaken
nærmest var gitt, og at tvisten
uansett var forlikt rett forut for
drapene.”
”Gårdstvisten var med andre ord
ikke løst. Herredsrettens dom var
avsagt under sterk tvil og utfallet
i ankeinstansen var etter rettens
syn helt uvisst.”
Mangelfull etterforsking –
utilstrekkelig
informasjonsgrunnlag for retten:
Tilstrekkelig etterforsking –
etterforskningen har vært lagt
opp grundig og bredt:
-
-
-
-
bilspor ikke sikret
burde ha vært foretatt
stemmeprøver i tilknytning
til det såkalte «180-sporet»
mangelfull undersøkelse av
Gs situasjon og telefoner
mangelfull undersøkelse av
det kriminelle miljø i
-
Manglende sikreing av
bilspor skyldtes
kommunikasjonsmessig
glipp
180- sporet tilstrekkelig
utredet
nedlagt svært store
etterforskningsmessige
5 -
Osloområdet.
ensidig etterforskning av A
og B.
behov for private
etterforskere
-
-
ressurser – foretatt over 300
vitneavhør og en lang rekke
tekniske undersøkelser.
velbegrunnet at politiet
rettet oppmerksomhet mot
forholdene i den nære
familie, og da særlig
gårdstvisten
politiet har vært åpne for
andre innfallsvinkler.
ønsker om
etterforskningsskritt synes å
ha blitt etterkommet
de engasjerte
privatetterforskere har ikke
har tilført retten bevis av
betydning for avgjørelsen.
3.4 Forholdet mellom A og B og E
Ytre fenomener
Bevisdata
”Sommeren 1994 giftet A og B seg i all hemmelighet og dro på bryllupsreise til India. E fikk ikke rede på bryllupet før i ettertid.”
”E ikke ville ha det på bygda at han var blitt «kårkall» (til tross for at han nå var 79 år og hadde vært trygdet siden 1980).” Erfaringssetninger og
epistemiske kriterier
Den som har et normalt forhold til sine foreldre informerer dem om giftemål.
Slutning
Den som er redd for å miste kontroll passer på sine interesser og eiendeler til siste slutt. E ville ikke overføre gården til sønnen og foretok sine handlinger deretter. Det var et avvikende forhold mellom E og A. Handlinger Ikke alt ble fortalt
Indre fenomener – motiv mv. Bevisdata
Epistemiske kriterier
Slutning
”Problemene ved overtakelse av gården og diskusjonene om dette utviklet seg over en periode på flere år” -­‐ sterkt ønske om gården. -­‐ umulig å få gård på grunn av arv til søster. -­‐ umulig å få gård fordi far ikke samtykker. ulovlig adferd for å få tak i gården. Den som har interesser i eller et sterkt ønske om noe og blir hindret tilgang, vil få sine tanker rettet mot årsaken til hindringen. ”…det er ikke vanskelig å se for seg at ekteparet i denne tiden bygde opp atskillig aggresjon i første rekke rettet mot E, men også mot G.” ”…den tidligere daglige
kontakten med foreldrene brutt,
og ekteparet møtte ikke opp i Ls
begravelse.”
Det å unnlate alminnelig sosial kontakt med bestemte personer, er tegn på misnøye. ”…det er ikke vanskelig å se for seg at ekteparet i denne tiden bygde opp atskillig aggresjon i første rekke rettet mot E, men også mot 6 ”(A innrømmet at)kjøpekontrakten var et falsum, idet farens underskrift ikke var ekte.” ”For ekteparets del gjelder at det er på det rene at de tidligere har forklart seg usant i retten, i den sivile saken om gårdstvisten. Det er også bevisst benyttet dokumenter hvor underskrifter har vært forfalsket.” Mrk: hvordan de bedømmes samlet. ”A og B fikk beskjed om drapene tidlig søndag ettermiddag. De reiste imidlertid ikke tilbake til -­-­ gård før om kvelden påfølgende tirsdag. De valgte å bli værende hos sine venner i hundemiljøet i over to døgn på Nesbyen.” Den som forfalsker kjøpekontrakter og forklarer seg usant i retten om ett bestemt forhold, kan man i alminnelighet ikke stole på. G.” ”Dette er ikke uten betydning for vurderingen av den enkeltes troverdighet. ” Det er mange måter å reagere på når familiemedlemmer blir drept. ”Det har under saken blitt gjort til et poeng om man av As reaksjon på dødsbudskapet kan utlede noe med hensyn til hans kjennskap til drapene. Det kan man etter rettens syn ikke. Det er ikke lett å ha noen mening om hva som er en adekvat reaksjon når en får vite at ens nærmeste er drept. Det er likevel ikke vanskelig å se for seg at han ikke var forberedt på hvordan han følelsesmessig ville reagere, når de drapstanker han hadde hatt, faktisk manifesterte seg i at de tre ble tatt av dage.” Bevisdata Institusjonelle kriterier Slutning ”Det var Es fremheving av at G måtte få sitt» som skapte problemene i forbindelse med å overføre gården til A. G var barnløs” Arveloven ”Dersom foreldrene ved Gs død var i live, eller de døde samtidig med henne, ville A bli enearving L ville da ikke komme inn som arving.” - Påstander om forhold under
avtaleinngåelse
- Tvil uttrykt i domspremisser
Avtaletolkning og ankregelene etter tvisteloven ”Gårdstvisten var med andre ord ikke løst. Herredsrettens dom var avsagt under sterk tvil og utfallet i ankeinstansen var etter rettens syn helt uvisst.” ”Som andre gårdbrukere i sentrale strøk av østlandet, har han selvsagt den tilpasningsmulighet som ligger i at han om nødvendig eller Panteloven mv. En slik tilpasning forutsetter imidlertid at han har grunnbokshjemmel til eiendommen, hvilket han i dag ikke Institusjonelle fenomener 7 ønskelig kan selge melkekvote, besetning og en del redskaper, samt legge om driften til korn eller leie bort jorda og ta seg jobb utenfor bruket.” har bortsett fra forsåvidt gjelder tilleggsbruket Z.”
3.5 Forholdet mellom A og F
Indre fenomener Bevisdata Epistemiske kriterier Slutning ”Han hadde utvilsomt hatt et godt og nært forhold til moren.” Den som har et nært forhold til noen vil ikke drepe henne. ”Han hadde utvilsomt hatt et
godt og nært forhold til moren.”
Ved kryssende interesser kan den ene interessen slå ut den andre. ”As forhold til sin mor er
riktignok et moment som kan tale
mot at han planla å drepe
henne.”
”Men også her kan det være at
hans fortvilelse og frustrasjon
ble så dyp at den overskygget
dette.”
3.6 Forholdet mellom A og B og C og D – våpenanskaffelsen
Bevisdata
Erfaringssetninger og
Slutning
epistemiske kriterier
”D har forklart at han tidligere
hadde fått kr 20.000 av A for å
anskaffe våpen.”
”C har forklart at hun fikk
penger av D som han oppga å
hadde fått av A til våpenkjøpet i
Molde.”
Tiltalen går ut på at det skjedde
en planlegging etter juleselskapet
den 23. desember 1998, samt at
pistoler og ammunisjon ble
overlevert da…Både C og D har
forklart at pistolene og
ammunisjonen ble overlevert
denne kvelden.”
Om D natt til 3. april 1999 på -gård overleverte sin 38 kaliber
revolver til A
-
D har selv gjentatte ganger
Den som inkriminerer seg selv ”Retten legger til grunn at
forteller ofte sannheten. pengene til kjøpet kom fra A.”
To vitner som forklarer det samme uavhengig av hverandre er det grunn til anta er pålitelige.
Den som inkriminerer seg selv ”Retten finner det… sikkert at
forteller ofte sannheten. pistolene og ammunisjonen ble
overlevert.”
To vitner som forklarer det samme uavhengig av hverandre er det grunn til anta er pålitelige. ”Samlet sett finner retten det ikke
tvilsomt at våpenbyttet skjedde
slik D har forklart. Dette innebar
at A fikk hånd om revolveren,
som senere ble brukt til
8 -
fastholdt på en troverdig
måte selve overleveringen,
om nå enn tidspunktet har
vært upresist angitt.
forklaringen støttes av en
bompengekvittering
forklaringen støttes av
registrerte telefondata.
vitner har forklart at de har
hørt om overleveringen.
drapene.”
3.7 Om C
Ytre fenomener-­ anskaffelse av skytevåpen Bevisdata Erfaringssetning Slutning C har erkjent å ha skaffet to pistoler i Molde. Den som erkjenner straffbar adferd snakker som regel sant. Det er samme spormerker på kulene brukt på gården og på kuler funnet i Molde (?) Like spormerker på kuler tilsier at de er skutt fra samme våpen ”At hun har anskaffet to Rugerpistoler i Molde er erkjent, bevist og uomtvistet.” Den pistolen som ble benyttet til drapene, er en av seks som ble stjålet fra -­‐-­‐ pistolklubb Indre fenomener – troverdighet, drapsforsett mv. Bevisdata Epistemisk kriterium Slutning ”(For Cs del gjelder det særlige forhold at bevisførselen har gitt et bilde av henne som) en rusmisbruker som har blitt oppfattet som grenseløs, uærlig og løgnaktig.” ”Påstanden om at det skjedde en planlegging denne kvelden, bygger i sin helhet på Cs forklaring.” Den som er rusmisbruker og oppfattes som grenseløs, uærlig og løgnaktig, er verken troverdig eller pålitelig. ”Dette er egnet til å gjøre det problematisk å skulle legge avgjørende vekt på hva hun har forklart.” Den som er rusmisbruker og oppfattes som grenseløs, uærlig og løgnaktig er verken troverdig eller pålitelig. ”Retten kan ikke med støtte bare i denne forklaringen legge til grunn som sikkert at det da skjedde en planlegging.” ”Hun hadde før anskaffelsen i
mange sammenhenger snakket
om at 3-4 mennesker skulle tas
av dage, og har i forskjellig grad
knyttet dette til de som ble
drept.”
- C har gjennom tegning vist
inngående kunnskap om huset
hvor drapene skjedde
- C har forsøk på å verve noen til
å begå drapene
- C har utvist aktivitet overfor D
Den som forteller andre om at noen skal drepes og disse senere blir drept har kunnskap og/eller vilje som faller inn under det strafferettslige forsettsbegrepet. ”C har etter rettens syn forut for
og på tidspunktet for
anskaffelsen av våpnene åpenbart
hatt drapsforsett.”
Den som rekognoserer og orienterer seg, forhører seg med leiemordere og fremskaffer skytevåpen er enten selv pådriver for å gjennomføre drap eller har kunnskap om slik planlegging. ”Det er følgelig utvilsomt at hun
har tatt del i planleggingen.
Hennes kjennskap til kårboligen
og pågang på andre i ulike
sammenhenger viser at hun har
vært en aktiv deltaker i
9 for å få ham til å gi fra seg
revolveren.
planleggingen, og at hun ikke
bare passivt har overvært andres
planlegging.”
- C har erkjent å ha skaffet to
pistoler i Molde.
- Hun har overlevert våpnene til A
og B
”Hun har sett drapene som en
sikker eller overveiende
sannsynlig følge av sin
medvirkning.”
3.8 Om D
Ytre fenomener Bevisdata
Erfaringssetning
”(D har forklart at han) natt til 3. Dersom det er like slitasjemerker på to kuler, er de skutt ut fra april 1999 kjørte bil til -­-­ gård og byttet fra seg sin revolver 38 samme våpen. kaliber mot en av de to pistolene fra Molde, og i tillegg fikk kr 4.000,-­ i mellomlegg ” Slutning
”(D har forklart at han) natt til
3. april 1999 kjørte bil til -- gård
og byttet fra seg sin revolver 38
kaliber mot en av de to pistolene
fra Molde, og i tillegg fikk kr
4.000,- i mellomlegg.”
Den som inkriminerer seg selv forteller ofte sannheten. ”Det er på det rene at denne revolveren ble benyttet ved drapene i kårboligen.” ”Det er etter de tekniske undersøkelser på det rene at denne revolveren ble benyttet til drapene.” D har overlevert pistolene slik
han forklarer.
D var beviselig ikke på Orderud
drapsnatten.
Man kan ikke være to steder på en gang. ”Det er utelukket at D har begått drapene.” Bevisdata Epistemiske kriterier Slutning ”D er fra en familie som driver med forretningsvirksomhet. Han skikket seg vel og arbeidet i forretningen frem til ca 1991. Etter en ryggoperasjon begynte han med narkotika og sluttet å arbeide. Siden har han i betydelig grad vært innblandet i helerier og kjøp og salg av narkotika. Han eier leilighet på Frogner i Oslo og har i tillegg aksjer for ca 1,8 millioner.” Den som er i kriminelt miljø og driver med narkotika forklarere seg normalt ikke sannferdig om forhold som angår den kriminelle virksomheten. ”D er kriminell og har nær tilknytning til et kriminelt miljø, og også han har misbrukt narkotika. Dette kan gi grunnlag for atskillig skepsis med hensyn til hans troverdighet. Han har likevel i så måte gitt et inntrykk som er annerledes enn C.” -­‐
Retten finner at det ikke er ført
tilstrekkelig bevis for at D har
tatt del i planlegging av drapene.
Indre fenomener -­‐
-­‐
usikkert om det fant sted planlegging da D var tilstede (lille julaften) ikke grunnlag for å knytte
ham til planlegging på andre
tidspunkter.
”… vitnet X … kan ikke
tillegges avgjørende vekt”.
”Det er etter rettens syn grunn til
10 å tro at han ville ha veket tilbake
for å ta del i dette på denne
måten dersom han hadde kjent til
11