1. No category

Matlaging som aktivitet og nøkkel
til læring på Aktivitetsskolen i Oslo:
Morsomt,
godt, sunt
og enkelt!
2
I N N H OL D
MATLAGING SOM AKTIVITET OG NØKKEL TIL LÆRING PÅ AKTIVITETSSKOLEN I OSLO!
Om heftet 3
Om Geitmyra matkultursenter for barn 3
Mat etter skoletid 4
Kom i gang! 5
Oppstartsmøte med kollegaer 5
Sette sammen matgrupper 5
Sende ut informasjonsbrev 5
Sjekk kjøkkenet 6
Innkjøp av råvarer 6
Planlegg læringsstøttende aktiviteter og meny 9
De siste forberedelsene 9
OPPSKRIFTER MED TIPS OG LÆRINGSSTØTTENDE AKTIVITETER
Tomat- multisaus 10
Pesto 12
Knekkebrød 14
Basis deig 16
Eplekompott 18
Grønnsaksstaver 20
Dipp 1: Hummus 22
Dipp 2: Yoghurtdipp 24
Dipp 3: Majones 26
Fiskepinner 28
Råkostsalat 30
Byggrynsgrøt 31
Kjøkkenhygiene 32
Unngå matsvinn 32
AKTIVITETSARK
Aktivitetsark 1a 34
Aktivitetsark 1b 35
Aktivitetsark 2 36
Aktivitetsark 3 37
Til deg som jobber på AKS 38
3
Matlaging som aktivitet og nøkkel
til læring på Aktivitetsskolen i Oslo!
Mat er godt, mat er moro og mat er viktig! Hver eneste dag må vi spise for å holde
oss i gang. Men mat er mye mer enn drivstoff for kroppen. Mat er kultur, forteller hvem vi er og hvor vi kommer fra. Mat og matlaging er en fin måte å bli kjent
med andre mennesker på, og å forstå hverandres kultur og levemåte. Mat er også
historie, geografi, naturfag, matte, kjemi og språk. Når det nå er større fokus på
læring i Aktivitetsskolen (AKS), er vi glad for at Mat og helse er en av de fem målområdene i Rammeplanen. Matglede, kunnskap og erfaring med mat er en verdi i
seg selv og kan gjøre det lettere å ta sunne og gode matvalg i fremtiden. Samtidig
kan mat være en nøkkel til aktivitet og læring innenfor andre fagområder. Kunsten
å lage mat - og kunnskap om mat, og hvor den kommer fra, er noe barn og unge
tar med seg resten av livet!
OM HEFTET
Med dette heftet ønsker vi å dele vår erfaring og gi inspirasjon til dere som har
matlagingsaktiviteter på AKS, eller ønsker å starte med det. Innledningsvis finner
du informasjon om hvordan din AKS kan komme i gang med matlagingsaktiviteter og hvordan gjøre innkjøp effektivt og billigere. Videre finner du oppskrifter
med forslag til både læringsmål og læringsaktiviteter. I tillegg er det en rekke tips
til hvordan du kan involvere barna, og hvordan språklige ferdigheter kan styrkes
gjennom matlagingsaktiviteten. Avslutningsvis er det noen tips om hygiene og om
hvordan dere kan redusere matsvinn.
Oppleggene som blir presentert er tenkt for mindre grupper, for eksempel én voksen og tolv-femten barn. Oppskriftene i heftet er til ca. 20 personer. Da er det lett
å gange opp til flere om det blir nødvendig.
Vi håper dette heftet kan være til inspirasjon for dere som jobber på AKS!
OM GEITMYRA MATKULTURSENTER FOR BARN
Geitmyra Matkultursenter for barn er en ikke kommersiell stiftelse som holder til
på Sagene i Oslo. Vi jobber for at barn og unge skal oppleve gleden ved å lage og
spise mat som gjør dem godt! Vårt mål er å spre inspirasjon og kunnskap om mat,
smaker, råvarer og råvareopprinnelse til så mange barn og unge som mulig. På våre
nettsider www.geitmyra.no finner du mer inspirasjon og flere oppskrifter.
4
Mat etter skoletid
Barn investerer mye energi og krefter i skoletiden. Både kropp og hjerne er i full gang når de skal
forholde seg til både det faglige og det sosiale i klassen. I tillegg jobber kroppene med å vokse og
utvikle seg. Ofte har barna spist matpakken sin på skolen rett før storefri. Avhengig av skoledagens lengde er det da noen timer siden de spiste når de kommer på AKS, og det er fortsatt lenge
til middag. Det beste barna kan få da, er påfyll av god og næringsrik mat slik at de klarer å holde
humøret og energinivået oppe.
Å FØLE SEG METT OG FORNØYD MED NÆRINGSRIK MAT
Næringsrik mat er rik på vitaminer, mineraler, proteiner og sunt fett. Karbohydratene må være
«langsomme» det vil si grovt brød, fullkornsris-og pasta for et større innhold av fibrer, vitaminer
og mineraler. Spiser barna et måltid med «langsomme» karbohydrater vil de føle seg mette lengre, og foreldre kan få med seg glade og fornøyde barn hjem. «Raske» karbohydrater som sukker,
alminnelig pasta, hvit ris og lyst brød gir lite næring og kortvarig energi. Barna blir fort sultne
igjen - og sultne barn er enten trøtte eller blir fort irritable.
5
MER GRØNT OG FISK PÅ MENYEN!
Studier viser at barn i Norge ved skolestart spiser
nok frukt i løpet av en dag, men for lite grønnsaker.
Grønnsaker er fulle av gode vitaminer og næringsstoffer som kroppene våre trenger. Fisk inneholder
sunne fettstoffer som smører kroppene våre - akkurat som olje smører motoren på en bil! Dessuten
er fiskens sunne fettstoffer viktige for utvikling av
hjernen!
SUNN MATGLEDE
Barn som er med og lager maten selv spiser mer
grønnsaker. Erfaringer fra AKSer i Danmark viser
at barna tør å smake mer og spiser med stor glede
og stolthet mat de selv har laget, eller som andre
barn har laget. På Geitmyra matkultursenter for
barn er vår erfaring at barn dessuten tør og ønsker
å smake på mye mer enn det voksne tror. Barn liker
å bli utfordret, de er nysgjerrige og åpne for nye
smaker.
Mat som aktivitet, mat som samlingspunkt, mat
som metter, mat som gjør godt og mat som gleder!
Kom i gang!
Å lage mat med barn skal ikke kreve all verden av
utstyr. Nøkkelen til suksess er kanskje i større grad
voksne som har tålmodighet, begeistring og barnlig
nysgjerrighet. Mens noen personer er naturtalenter,
må andre bruke mer tid på å bygge seg opp erfaring
og føle seg trygge i sin rolle. Det er energigivende
å lage mat med barn når aktiviteten er godt planlagt, og opplegget er tilpasset barnas nivå. Gjør
det enkelt! Sett i gang med å lage matretter som
er gjennomførbare, smakfulle og med en realistisk
tidsramme.
I arbeid med barn vil planlegging og forarbeid
alltid være en viktig faktor. Og det er ikke alltid
at tiden strekker til til å tenke på alt. Vi har derfor
laget en kort liste med momenter vi tenker er viktig å huske på i planleggingsfasen.
• O PPSTARTSMØTE MED KOLLEGAER
Om dere er flere som skal gjennomføre matlagingsaktiviteter på AKS, kan det være lurt å
møtes for å utveksle erfaringer, og planlegge
aktivitetene. Har du vært på kurs hos Geitmyra
matkultursenter for barn, håper vi at du fikk
noen råd og tips som du vil dele videre med
dine kollegaer. Informer gjerne også kollegaer på
AKS som har andre oppgaver, kanskje noen er
interessert eller har innspill?
• SETTE SAMEN MATGRUPPER
På noen skoler er barna med på matlagingsaktivteter i forbindelse med AKS. På andre skoler
er det ingen slike grupper. Når du vil starte en
matlagingsgruppe kan du for eksempel la barna
som viser interesse være med. Eventuelt kan
barna velges ut i fra den kunnskapen dere som
jobber på AKS har om dem, både med hensyn
til språklige og sosiale ferdigheter.
• PLANLEGG LÆRINGSSTØTTENDE
AKTIVITETER OG MENY
For hver oppskrift i dette heftet er det mulig å
sette opp ulike læringsmål, og flette inn andre
læringsaktiviteter i tillegg til selve framgangsmåten i oppskriften. For én aktivitetsøkt kan dere
lage flere retter eller bare velge ut én eller to til
en økt. Dette tar du stilling til i planleggingsfasen avhengig av tid, antall elever, tilgang til utstyr og lignende. Det er også mulig å involvere
barna i planleggingsfasen, og la dem være med
å velge meny fritt, eller ved å gi dem noen alternativer som de velger ut i fra.
• SENDE UT INFORMASJONSBREV
Før dere setter i gang med matgruppene kan det
være lurt å informere både barn, foreldre, og
ledelsen. Dette er informasjon som kan legges
ut på de kontaktflatene dere har med foreldre,
og gjerne også på AKS sin nettside. Eksempel på
informasjonsbrev finner du på s. 8.
6
• SJEKK KJØKKENET
For å komme godt i gang er det viktig å ha nødvendig kjøkkenutstyr. Om dere
trenger å kjøpe inn utstyr, men har dårlig råd, så er det også mulig å dele opp
slik at dere kjøper noe utstyr til høsten og noe til våren. Husk også at man kan
gjøre kupp på både bruktbutikker og loppemarkeder! På neste side har vi laget
en liste over kjøkkenutstyr.
• INNKJØP AV RÅVARER
Det er mye penger og tid å spare ved å ha gode innkjøpsrutiner. Planlegg innkjøp for flere økter om mulig. Ha gjerne en fast dag i uka til handling. Husk å
bruke norske grønnsaker i sesong. Det er lurt å sjekke kiloprisen når dere handler. Hør med de andre som lager mat på skolen om dere kan gjøre større felles
innkjøp. Kiloprisen er vanligvis lavere jo større pakninger dere kjøper. På neste
side er det tips til basisvarer.
..
s.
Sjekkliste:
∫
∫
∫
∫
∫
∫
Oppstartsmøte med kollegaer
Samle grupper av barn
Planlegge læringsstøttende
aktiviteter og meny
Sende ut informasjonsbrev
Sjekk basisvarer på kjøkkenet
Innkjøp av råvarer
.
s..
For å
unngå at skjærebrettet sklir på bordet
kan du legge en bit
fuktig papir under
skjærebrettet.
Tip
Tip
Når du
skal i gang med
matlaging på AKS
er det lurt å lage en
sjekkliste
Knivregel
Barna må få klar beskjed om at kniven legges på skjærebrettet om
den ikke brukes. De må aldri løpe med en kniv i hånda. Knivspissen skal peke nedover
når den tas med til oppvaskmaskinen, og den skal settes inn oppvaskmaskinen med
spissen ned. Er det noen barn som har problemer med å overholde reglene, er det fint å
finne alternative gjøremål som å rive urter, salat, eller rive grønnsaker med rivjern.
7
Kjøkkenutstyr
Basisvarer på kjøkkenet
Tips til hva dere bør ha på kjøkkenet, men ikke
la dere stoppe av at dere mangler noe i listen!
Tips til hva dere bør ha på kjøkkenet, men ikke la
dere stoppe av at dere mangler noe i listen!
TIL SERVERING
BASISVARER
Middagstallerkener
Skåler
Kniver, gafler, skjeer og teskjeer
Vannglass
Boller (kan også bruke blandeboller)
Olje, gjerne olivenolje og en nøytral
olje som solsikke eller rapsolje
Salt
Honning
Eplesidereddik
Tørrgjær
Bakepulver
TIL MATLAGING (10-12 BARN)
6 Potetskrellere
12 urtekniver
2 større kniver
1 brødkniv
12 Skjærefjøler (forskjellige farger, så kan dere
skille mellom de som brukes til kjøtt, fisk og
grønnsaker)
4 gryter med lokk, minst én så stor at det kan
lages suppe til alle i den
2 store ildfaste former
3 stekepanner
3 stekespader
3 slikkepotter
3 sleiver
1 morter
3 visper
1 ostehøvel
6 litermål
6 blandeboller
1 dørslag
Stekebrett/langpanne
Stavmikser eller en kjøkkenmaskin
HYGIENE
Håndsåpe
Håndsprit
Oppvaskmiddel
Oppvaskbørster
Skuresvamp
Kjøkkenrull
Kjøkkenkluter
Kjøkkenhåndklær
Oppvaskmaskin
KRYDDERE
Kanel
Kardemomme
Spisskummen
Karri
Pepper
TØRRVARER
Hvetemel, siktet og sammalt,
Rugmel, siktet og sammalt,
Fullkorns pasta,
Fullkornsris/brun ris
BELGFRUKTER
Linser
Bønner
Kikerter
GRØNNSAKER
Hvitløk
Purre
Sellerirot
Gulrot
Løk
ANNET LURT Å HA
Hele flådde tomater på boks
8
Informasjonsbrev
Til
barna
Kjære ......................................
Visste du at gulrøtter kan være oransje,
lilla og gule, at de vokser under jorda, og at
de blir søtere når du ha kokt dem?
Neste uke skal du være med på matgruppen vår på AKS.
Vi skal lage mat, prate om mat og spise mat som er supergod og
bra for deg. Du skal få lov til å hakke, kutte, koke, steke, og bake.
Dere skal lage maten helt selv!
Møt på ….
Kjære foreldre
Matgrupper på AKS
Neste uke skal barna være med på matgruppen på AKS.
De skal lage mat, prate om mat og spise mat som er god og som
gjør dem godt. De skal bli kjent med forskjellige råvarer, de kan
være med å velge meny, og de skal selvfølgelig lage maten helt
selv! Kunsten å lage mat - og kunnskap om mat, og hvor den kommer fra er noe barn og unge tar med seg resten av livet!
Spør gjerne barna hva de har laget, og hva de synes om det
å lage mat på AKS og gi oss en tilbakemelding. Vi oppfordrer
også dere som foresatte til å ta barna mer med i matlagingen hjemme. Snakk om maten, om hvordan den ser ut og smaker og om hvor den kommer fra. På den måten får
barna våre et godt og aktivt forhold til maten de spiser
Hilsen oss på AKS.
Til
rektor
Kjære rektor
Vi vet at gulrøtter kan være oransje, lilla
og gule, at de vokser under jorda, og at de
blir søtere når koker dem!
Vi invitere deg og de andre som du jobber med til å spise lunsj
sammen med oss ___________________________.
Gi oss beskjed om du kommer, og om du tar med deg noen.
Velkommen til AKS-lunsj!
Hilsen oss på matgruppen …
Til
foreldre
9
Planlegg læringsstøttende aktiviteter og meny
Oppskriftene i dette hefte er plukket ut og tilrettelagt for at dere kan lage dem sammen med barna
på AKS. Ved hver oppskrift har vi satt inn forslag
til læringsmål og aktivitet. Du velger selv om du vil
bruke disse, eller om du vil lage dine egne.
for læring av sosiale ferdigheter, slik som gode måltidsvaner og skikker. Studier viser dessuten at matlaging også kan brukes til konflikthåndtering, og
for å få barn som ellers har det vanskelig sosialt til å
inngå i positive relasjoner.
I løpet av en økt kan dere lage flere retter eller bare
velge ut én eller to oppskrifter. Dette tar du stilling
til i planleggingsfasen. Da må du vurdere tid, antall
elever, tilgang til utstyr og lignende. Det er også
mulig å involvere barna i planleggingsfasen, og la
dem være med å velge meny fritt, eller ved å gi dem
noen alternativer som de velger ut i fra.
Språklig kompetanse – matlaging som aktivitet
kan også være en viktig arena for utvikling av språklig kompetanse på AKS. Vær en god språkmodell
og bruk de riktige betegnelsene på kjøkkenredskaper. Mange barn snakker ofte om ”dingser” på
kjøkkenet, gi dem de riktige ordene. Anerkjenn når
barna bruker rett navn for nye kjøkkenredskaper.
Se etter ABC-tegnet under hver oppskrift for tips til
hvordan du kan jobbe med språklig kompetanse.
For barn på tredje og fjerde trinn kan det være vanskelig å følge en oppskrift. Det er derfor viktig at
du setter dem inn i hva de skal gjøre, det gjelder å
gi dem en tydelig veiledning og konkrete oppgaver.
Del dem gjerne inn i grupper.
MATLAGING – MER ENN BARE MAT
Sosiale ferdigheter – som rammeplanen for AKS
påpeker handler mat og måltidet om mer enn å bare
bli mett. En matlagingsaktivitet er også en arena
Oppskriftene er tilpasset barnas nivå, og kan fint
leses høyt av barna enten i mindre arbeidsgrupper
eller for hele gruppen. Sett alltid av tid til at barna
får lest igjennom oppskriftene.
I heftet er det også enkelte forslag til hvordan matematikk kan inngå i kjøkkenaktiviteten.
De siste forberedelsene:
1 BARNAS DELTAKELSE Gå gjennom oppskriften og planlegg hvordan du skal fordele oppgavene i
framgangsmåten mellom elevene. Tilpass til barnas nivå. Barna vil komme til å trenge din veiledning
steg for steg.
2
FYLL UT SKJEMAET MED LÆRINGSSTØTTENDE AKTIVITETER Når du fyller ut skjemaet prøv å se
for deg hvordan hele aktiviteten skal foregå, er planen din gjennomførbar? Det er lett å bli ivrig i starten
og legge store planer. Tenk på tiden, og på at dette skal være gøy for barna – og deg!
3
BARNAS ARBEIDSSTASJONER Finn frem kjøkkenredskapene som barna trenger. For eksempel et
skjærebrett og en kniv for hvert barn. Hvert barn har ansvar for sitt arbeidsområde, og for å holde det
rent og fint. Legg også fram råvarene som skal brukes.
4
SJEKK KJØKKENREDSKAPER Kniver bør være skarpe. Skjærer man med en sløv kniv, brukes det
mer kraft på kniven og man mister lettere kontrollen.
5
H YGIENE Sjekk at det er såpe både til håndvask og oppvask, at det er tørkerull, rene kjøkkenkluter
og håndklær, og forklær til alle barna. Gå alltid igjennom prosedyre for håndvask med barna. Husk å
vaske tomlene, mellom fingrene, håndbaken, håndflaten og håndleddet.
10
Læringsaktivitet med utstyr og framgangsmåte
Tomat- multisaus
FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL
• Barna skal lære å tilberede tomatsaus, som ellers ofte kjøpes ferdig på glass.
• Barna skal lære om tomater og oregano. Bruk gjerne også andre urter.
• Barna skal øve på å lese oppskriften og bruke informasjonen til å tilberede sausen.
PIZ Z A, PASTASAU S O G TO M AT S U PP E I E T T
Denne oppskriften på pastasaus er veldig enkel. Den kan også brukes som pizzasaus og tomatsuppe.
Dessuten kan barna være med å gjøre nesten alt! Sausen holder seg i en ukes tid i kjøleskapet, hvis
dere dekker godt med plast. Den kan også deles opp og fryses i brødposer.
F R AM GA N G S M ÅT E
1. Skrell og finhakk hvitløk og løk.
2. Vask, skrell og riv gulrøtter.
3. Surr løk og hvitløk i matolje i en gryte på middels varme
til løken er blank.
4. Tilsett tomater og revne gulrøtter i gryta og rør rundt.
5. Smak til med oregano, salt og pepper.
6. La sausen småkoke i 15 min.
s
ip
T
Tilsett 4 l
grønnsakbuljong
til sausen og kok videre
i 5 minutter. Smaker godt
med fullkornmakaroni,
litt revet parmesan er
også godt.
Tips...
Ingenting er bedre enn en tomatsuppe
eller saus med noen egendyrkede tomater opp i. Dyrk
deres egne tomater i vinduskarmen. Se urbandyrking.no
INGREDIENSER
til 2 liter pastasaus
0,5 dl matolje
4 fedd hvitløk, finhakket
2 løk, finhakket
4 bokser hakkede tomater,
(400 grams bokser)
1 boks tomatpuré
6 gulrøtter, skrelt og revet
2 ss tørket oregano
1 ss salt
1 ts pepper
UTSTYRSLISTE
Skjærebrett til grønnsaker,
kniv, potetskreller, rivjern,
litermål, røresleiv, kjele
REGNEØVELSE : La barna gange oppskriften med
for eksempel 3 før dere setter i gang. Da blir det
nok til å fryse ned.
Noen
sentrale
ord og
begreper
TILLEGGSAKTIVITET
Få i gang en samtale om tomater, enten før dere begynner aktiviteten, underveis,
eller mens sausen/suppen småkoker. Still barna spørsmål etter nivå og gi dem
noen morsomme fakta. Under finner du noen eksempler.
!
FAKTA: Tomater kommer opprinnelig fra mellom- og sør Amerika. I dag
får vi tomater fra Spania, Italia, Nederland, men også fra Norge. De som
dyrker tomater i Norge for å selge på butikken bruker drivhus. Det er små
hus med mye lys, og riktig temperatur for at plantene skal ha det bra. Men det er
også fullt mulig å dyrke tomater i vinduskarmen.
Tomater er en egentlig en frukt, men vi kaller dem for grønnsak fordi det er slik vi
bruker den.
Tomater er i slekt med potet. Faktisk får potetplanten små frukter som ligner på
tomater når den avblomster, men de er giftige. Frøene i tomat er flate og hvite og
ligger i en slags gelé inne i tomaten.
?
Tror dere vi
dyrker tomater
i Norge?
Å steke lett, for
eksempel løk og hvitløk, i
olje eller smør for å få frem
smaken.
Å SURRE:
Hva vet vi om tomater?
Hvor tror
dere de første
tomatene
kom fra?
ACB
I Norge
vokser tomatene
i drivhus. Vet dere
hva det er?
FINHAKKE: Å hakke eller kutte
noe i veldig små biter.
FEDD: En
hvitløk består av
fedd, som ser nesten ut som
båtene i en mandarin.
Når vi lager mat
justerer vi temperaturen på
kokeplatene alt etter hva vi
lager. Noen ganger holder
vi temperaturen på middels/
lavt slik at det vi lager så vidt
koker. Da ser du at det kommer små bobler opp. Når det
småkoker kaller vi det også
for putring.
SMÅKOKE:
Hvordan tror
dere tomater
vokser?
Hvor tror
dere frøene i
tomaten er?
Oregano
Krydder gir maten vi lager særpreg og ekstra smak. Ofte kan en
smak minne oss om en årstid, en hendelse, en ferie eller en høytid.
Vis fram oreganoen dere har på AKS. La barna se og lukte på
oregano. En fin måte å få fram aromaen i krydderne på er ved å
gi barna en liten klype krydder, og la dem gni dette sammen mellom
tommelen og pekefingeren, og lukte på det.
!
FAKTA: Det fins mange ulike krydder som vi kan bruke i matlagingen vår, og noen kommer fra urter. Tørket oregano er tørkede blader av urten oregano. I Italia er oregano tomatens følgesvenn. Det er to smaker som går godt
sammen. I Norge finnes det en type oregano som vokser vilt, den kalles for bergmynte.
?
Hva tenker
dere på når
dere lukter
oregano?
Vet dere
hvordan
oregano
vokser?
Tips... Ha alltid hermetiske tomater i
basislageret deres. Det er billig og lett å lage et
velsmakende måltid av.
11
12
Læringsaktivitet med utstyr og framgangsmåte
Pesto
FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL
• Barna skal lære seg å lage pesto som ellers ofte kjøpes ferdig på glass på butikken.
• Barna skal lære å kjenne igjen forskjellige urter.
• Barna skal lære seg navnene på forskjellige kjøkkenredskaper.
Ordet pesto kommer av pestare, som betyr å knuse eller banke på italiensk. Den mest
kjente pestoen er laget av basilikum, parmesan, pinjekjerner og olivenolje, men man kan
lage pesto av nesten hva som helst, for eksempel ville vekster, urter, spinat og grønnkål.
Pesto kan spises til pasta, brød, gi ekstra smak til grønnsakssuppen, og som dipp. Du
kan også blande inn litt sitron eller eddik og bruke pestoen som dressing.
F R AM GA N G S M ÅT E
1. Skyll urtene/vekstene godt. Fjern alle tykke og harde stilker
og blader.
2. Skrell og grovhakk hvitløken.
3. Riv sitronskallet fint på rivjern.
4. Ha urter, hvitløk, gresskarkjerner og salt i
morteren/stavmikseren.
5. Knus bladene til du har en grov blanding.
6. Bland inn sitronsaft, revet sitronskall
og parmesanost.
7. Tilsett oljen og bland godt.
ps
i
T Økologiske
sitroner er ikke sprøytet,
og det er fint når man skal
bruke skallet. Får du ikke
tak i øko, børst da skallet
under rennende lunkent
vann for å fjerne
eventuelle sprøytemiddelrester.
INGREDIENSER
Til 3 dl pesto
2 store never friske urter,
både dyrkede og ville (persille,
basilikum , grønnkål, nesle,
skvallerkål)
2 hvitløksfedd
2 ss gresskarkjerner
1 ts salt
4 ss sitronsaft
2 ts finrevet sitronskall (økologisk)
½ dl nyrevet parmesanost
2 dl olivenolje
UTSTYRSLISTE
Skjærebrett til urtene, kniv,
spiseskje, rivjern, litermål og
morter/stavmikser
Tips... Lag en liste over for eksempel utstyr og be barna hente utstyret. På denne måten får de øvd seg på
navnet på ulike redskaper. I stedet for at de skal svare på hva utstyr heter, får de gjennom en praktisk oppgave øvd seg
på å kjenne igjen utstyr.
Noen
sentrale
ord og
begreper
ACB
KJØKKENREDSKAPER:
Morter, blender, stavmikser, rivjern, litermål.
Se aktivitetsark 1a.
Også kalt
ugress. Spiselige planter
som vokser vilt i skog og
mark, men også i byens
grøftekanter, parker, og i
folks hager.
VILLE VEKSTER:
LØVETANN
Å SANKE: Å samle mat fra
naturen, som for eksempel
bær, nøtter, ville vekster
og sopp. Mennesker har
sanket mat fra naturen i
tusenvis av år.
SKVALLERKÅL
BRENNESLE
TILLEGGSAKTIVITET
Skal dere lage pesto av ville vekster kan barna være
med å plukke for eksempel skvallerkål, nesle og løvetann.
Disse vekstene er gode i pesto når skuddene er unge.
Sesongen for ville vekster er om våren. Tidlig mai er en
fin tid for å sanke spiselige vekster.
:)
Tips... Setter dere av god tid til vask og rensk av urter/
Vær et godt
forbilde, og bruk navnet
på kjøkkenredskapene dere
bruker. Om barna begynner å
snakke om dingser, gi dem det
korrekte navnet, og ros dem
når de tar i bruk navn på nye
kjøkkenredskaper.
Tip
s
Blindsmaking. Etter at barna har fått renset urtene/
de ville vekstene og sett, luktet og smakt kan dere
ha blindsmaking. Barna får bind for øynene.
Den voksne deler ut et blad av samme urt til alle.
Alle får beskjed om å vente på tur til å si hva
de synes. Hva smaker det, og hvilken urt tror
barna at det er? Gi dem litt tid, og avslør svaret
når alle har fått sagt hva de tror. Fortsett med de andre urtene.
ville vekster, gir det mulighet til å bli ekstra godt kjent med de forskjellige
urtene, både på duft, smak og utseende.
13
14
Læringsaktivitet med utstyr og framgangsmåte
Knekkebrød
FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL
• Barna skal lære å lage sitt eget knekkebrød, som ellers kjøpes på butikken.
• Barna skal øve på å måle opp ingredienser.
• Barna skal lære og sette ord på smaken av forskjellige frø og kjerner.
Hver eneste dag spiser vi mat som har startet med å være ett lite frø.
For eksempel epler, tomater og brød. Knekkebrød er laget av frø
som først er bløtlagt for at de skal bindes sammen, og så tørket i ovnen.
Bløtlegging av frø gjør næringsstoffene lettere tilgjengelig for kroppen.
F R AM GA N G S M ÅT E
1. Forvarm stekeovnen til 150 grader varmluft.
2. Bland alt det tørre i en bolle og rør inn vann.
3. La røren svelle i 10-30 minutter.
4. Fordel røren ut på 3 stekebrett med bakepapir.
5. Legg et annet bakepapir oppå røren, og press røren jevn og flat med
hendene.
6. Fjern forsiktig det øverste papiret.
7. Fordel brettene i stekeovnen og stek knekkebrødene i 40-60 min
8. Legg knekkebrødene til avkjøling på rist når de er ferdige.
9. Knekk av passende biter til barna når dere skal spise, eller la dem
gjøre det selv.
INGREDIENSER
Til 3 stekebrett knekkebrød
2 dl havregryn
2 dl siktet rugmel
2 dl solsikkekjerner
2 dl sesamfrø
2 dl kruskakli
1 dl gresskarkjerner
1 dl linfrø
2 ts salt
7 dl vann
UTSTYRSLISTE
Stor bolle, røresleiv, litermål,
6 ark bakepapir, 3 stekebrett
Noen
sentrale
ord og
begreper
ACB
FORVARME STEKEOVNEN:
TILLEGSAKTIVITET
Å sette ord på det vi smaker
Sett av ekstra tid til oppmåling av ingredienser. Del barna i grupper,
og la dem smake på solsikkekjerner, sesamfrø, gresskarkjerner og linfrø. Alle barna i hver gruppe smaker, og blir enige om et frø de vil si
noe om. Hvert barn i gruppen sier et ord som beskriver smaken. Skriv
gjerne opp ordene på tavlen.
Når knekkebrødet er ferdig kan dere gå gjennom ordene på tavlen, og
se om de fortsatt passer til å beskrive smaken på knekkebrødet dere
har laget. Eller er det andre ord som kan beskrive knekkebrødet, er det
andre smaker nå som knekkebrødet er stekt?
...
s
ip
T
Legg
fram forskjellige
kjøkkenredskaper/
ingredienser på et bord
og la barna kikke godt i
30 sekunder. Ta bort en ting
mens barna snur seg. Når de
får kikke igjen skal de
si navnet på det som
mangler.
:)
Bruk gjerne aktivtetsark 1a til å gjennomgå kjøkkenredskaper
Vil si at du må varme opp
stekeovnen til en bestemt
temperatur før den skal
brukes.
RØRE: Er
det du får når du
blander sammen våte og
tørre ingredienser.
KJØKKENREDSKAPER: Røre­
sleiv, litermål, stekebrett,
rist. Se aktivitetsark 1a.
Å SETTE ORD PÅ KONSISTENS OG SMAK: Myk, hard,
knasende, sprø, støvete,
slimete ...
15
Læringsaktivitet med utstyr og framgangsmåte
Basisdeig
FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL
• Barna skal lære at fra en grunndeig er det mulig å lage både brød, foccacia og pizza.
• Barna lærer forskjellen mellom korn og mel.
• Barna skal lære seg navnene ulike kornsorter.
...
s
Denne
deigen kan
også brukes til
vanlig brød
i form
Tip
16
Til denne oppskriften lager vi en deigen den ene dagen, og steker den
morgenen etter. Ved at vi bruker kli (skall fra korn) og lar det være
med i deigen helt fra starten, blir det mykt og godt å tygge på. Da blir
brødet også sunnere fordi vannet løsner opp vitaminer og næringsstoffer
og gjør dem lettere tilgjengelige for kroppen vår. Kli bidrar med masse fiber,
som er godt for fordøyelsen av maten vi spiser. Fiber er som tarmens feiekost.
F R AM GA N G S M ÅT E
INGREDIENSER
DAG 1:
1. Ha alt det tørre i en bolle.
2. Smuldre gjæren i det tørre.
3. Rør inn vann og olje. Deigen skal bli elastisk og myk, ikke klissete.
4. Til pizza og brød: Dekk bollen med plastfolie og sett den kjølig
over natten. Til foccacia: Ha deigen i en stekeform med bakepapir,
dekk med plastfolie og sett deigen kjølig over natten.
DAG 2:
PIZZA
Til 4 stekeplater
1.Forvarm stekeovnen til 200 grader.
2.Ta ut deigen av kjøleskapet på morgenen, og temperer den.
3. Legg bakepapir på stekeplatene
4. Del deigen i 4 deler og kjevle deigen så den passer til 4 stekeplater,
bruk mer mel om den er veldig klissete å kjevle ut.
5. Ha på fyll og stek pizzaen i ca. 15 minutter.
FOCCACIA
Til 2 stekeformer på 20x30 cm
1.Ta ut deigen på morgenen og temperer den.
2.Hell over olivenolie og bruk fingrene til å lage hull i deigen.
3.Strø over rosmarin.
4.Stek brødet i 35-40 minutter.
5.Sjekk at brødet er stekt på undersiden også. Stek evt. foccaciaen
5 minutter ekstra ekstra uten form, med bunnen i været.
Avkjøl på rist før det skjæres i brødet.
REGNEØVELSE : Sammenlign 1 dl vann
og 1 dl mel – hva veier mest ?
800 g hvetemel
500 g sammalt hvete eller rug
100 g kli
2 ss salt
20 gram gjær
1 dl olivenolie
10 dl kaldt vann
UTSTYRSLISTE
Rørebolle, slikkepott eller
tresleiv, vekt, litermål, teskje,
spiseskje, bakepapir, stekeplater
til pizza eller stekeform med høye
kanter til foccacia.
?
Hva trenger
man for å bake
brød?
Noen
sentrale
ord og
begreper
Å MALE KORN:
til mel.
ACB
Å knuse korn
SAMMALT: Hele kornet er
malt - både skall og kjerne.
SIKTET: Kun kjernen i kornet
er blitt malt til mel, skallet
er siktet fra.
KLI: Skall fra kornet. Kli er
bra for fordøyelsen av maten
vi spiser. Vi kan si at kli er
tarmens feiekost.
TILLEGGSAKTIVITET
Hvor kommer brødet fra?
Få i gang en samtale om hvor brødet kommer fra. Still barna
spørsmål etter nivå og gi dem noen morsomme fakta.
Under finner du noen eksempler.
!
FAKTA: Nå
man skal lage brød trenger man mel, gjær, vann og salt.
Mel er korn som er malt. Kornartene tilhører gressfamilien.
Menneskene har dyrket korn siden steinalderen og vi
dyrker korn av forskjellige sorter over hele verden.
I Norge spiser vi mest av kornsortene hvete og rug, men det
finnes flere kornsorter som vi kan bruke, som bygg, spelt og havre.
Hvor
kommer melet
fra?
Har dere
bakt brød
hjemme, eller er
det noe annet
dere har brukt
mel til?
:)
Kjenner
dere til noen
korntyper?
Hva er
kli?
Bruk aktivitetsark 2 for å vise barna de fire vanligste kornsortene. La dem gå sammen to og to for å finne ord relatert til
korn og brødbaking.
17
18
Læringsaktivitet med utstyr og framgangsmåte
Eplekompott
FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL
• Barna skal lære å kutte og skrelle.
• Barna skal lære om vaniljestang.
• Barna skal lære å bruke vekt og beregne mengder.
Å koke epler med deilige krydder gir vann i munn!
Eplekompott smaker godt på brødskiven,
til grøten og til yoghurt. Vis barna
hvordan du skreller et eple, fjerner
kjernehuset, og skjærer i terninger.
Vis og fortell barna hva de
Mange epler
forskjellige delene på kniven
råtner på bakken fordi
heter og minn dem på knivingen plukker de.
regelen (side 6).
Er det noen dere kan
få gå på «epleslang» til
i nabolaget?
T
s
ip
F R AM G A N G S M ÅT E
1. Vask eplene, fjern kjernehuset og
skjær i terninger.
2. Del vaniljestangen i to på langs med en skarp kniv.
Ta ut frøene ved å skrape ut med en teskje eller baksiden
på kniven.
3. Ha eplene i en kjele med honning, vanilje, kanel og litt vann.
Ha på lokk.
4. La det småkoke til eplene er møre, omtrent 15 minutter.
INGREDIENSER
Til 20 personer
2 kg epler
6 ss honning
Frø fra 1 vaniljestang
2 ts malt kanel eller en
kanelstang
Litt vann (det skal ikke
være nødvendig)
UTSTYRSLISTE
skjærebrett, kniv, teskje,
potetskreller, kjele med lokk,
røresleiv, spiseskje
REGNEØVELSE : Hvis et eple veier 100 gram,
hvor mange epler trenger du for å få 2 kg?
:)
Visste du at... Den vanligste typen vaniljesukker som vi kjøper på butikken består
av sukker i form av melis tilsatt et kunstig vaniljearoma som heter vanillin? Med andre ord er det
ikke ekte vaniljesukker. Det beste vaniljesukkeret får du ved å legge vaniljestenger i sukkerboksen – eller
kjøre vaniljefrø og sukker sammen i en blender. Kanskje du kan gi ekte vaniljesukker i julegave?
Noen
sentrale
ord og
begreper
ACB
Den indre
delen av eplet. Der finner
du frøene.
KJERNEHUS:
Den skarpe
delen av kniven.
KNIVBLAD:
KNIVSKAFT: Håndtaket
på en kniv, der hvor man
holder.
er den delen
av vaniljeplanten hvor frøene sitter.
VANILJESTANG
:)
Vis barna hvordan de kan åpne en vaniljestang
i to på langs. Vis dem frøene, send gjerne
den åpnede vaniljestangen rundt så alle kan
se og lukte. Vis så hvordan de kan skrape ut frøene
forsiktig med kniven.
TILLEGGSAKTIVITET
Hvor kommer vanilje fra?
De fleste av oss har brukt vaniljesukker når vi lager desserter eller baker. Men hva er vaniljesukker,
og hvor kommer vaniljen fra?
!
FAKTA: Vanilje
kommer fra en blomst i orkidéfamilien, og er opprinnelig fra
Mellom-Amerika. Når vaniljestangen, som egentlig er frøkapselen hvor blomsten
har frøene sine, er fersk, har den verken smak eller lukt. De søte aromastoffene
utvikler seg når den blir lagret. Når vi bruker vaniljestang i matlaging skraper
vi vanligvis ut de svarte frøene som gir vaniljesmaken. Selv om selve stangen
ikke kan spises har den mye smak og du kan la den koke med maten for
å trekke ut smak, og så fjerne den like før servering.
19
20
Læringsaktivitet med utstyr og framgangsmåte
Grønnsaksstaver
FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL
• Barna skal lære å kutte grønnsaker.
• Barna skal lære om forskjellige grønnsaker.
• Barna skal lære navn på ulike grønnsaker.
Helsedirektoratet anbefaler oss å spise minst fem porsjoner
grønnsaker, frukt og bær hver dag, og poengterer at halvparten
av «fem om dagen» bør være grønnsaker. Det gjelder å bruke
fantasien, smake seg fram og eksperimentere. Grønnsaksstaver
er en superenkel måte å få barna til å spise grønnsaker på, det er
dessuten ekstra gøy når de kan kutte grønnsakene selv, og lage sin
egen dipp!
F R AM GANGSM ÅT E
Skyll, skrell og skjær grønnsakene i staver og fine små buketter.
Server grønnsakene på et fat eller i glass.
INGREDIENSER
Gulrøtter
Agurk
Stangselleri
Kålrot
Blomkål
Brokkoli
Små tomater
UTSTYRSLISTE
Skjærefjøl, kniv, fat til servering
Grønnsaksstaver er best når
dere lager dipp til,
se dippoppskriftene
s. 21-23
Servering... Gjør grønnsakene tilgjengelig for alle barna, fordel de på flere skåler.
Send rundt grønnsakene slik at alle får smakt.
Noen
sentrale
ord og
begreper
...
Tip
s
Hell kokende
vann over brokkolibukettene, da blir de
enda grønnere og en
smule mykere.
ACB
ROTGRØNNSAKER er den
plantedelen av grønnsaken
som vokser under jorden,
altså roten, som gulrot og
kålrot.
Å SPISE ETTER SESONG:
Når vi spiser det som kan
høstes akkurat nå. For
eksempel høstes de fleste
rotgrønnsaker på sensommeren og på høsten, mens
for eksempel jordbær plukkes på sommeren.
TILLEGGSAKTIVITET
Samtale med barna om grønnsaker
?
!
Hva er
en grønnsak?
Hvilken del av
planten tror dere at
gulroten er?
Hvilken del av
planten tror dere
blomkål er?
Hvilken del av
planten tror dere
tomaten er?
FAKTA: Vi
kan si at grønnsaker er plantedeler som vi bruker til mat.
Når vi spiser gulrot og kålrot spiser vi roten til gulrotplanten, og når
vi spiser blomkål spiser vi blomsten til blomkålplanten.
Både gulrot og kålrot blir kalt rotgrønnsaker fordi
den plantedelen vi spiser er roten på planten.
Visste du at... de fleste barn som begynner på
skolen i Norge spiser nok frukt, men for lite grønnsaker?
:)
Bruk aktivitetsark 1b. Øv dere
på navnene på de ulike grønnsaker.
Del barn i grupper og kjør quiz!
21
22
Læringsaktivitet med utstyr og framgangsmåte
Hummus
FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL
• Barna skal lære å lage hummus.
• Barna lærer om ulike dipper som passer til grønnsaker.
• Barna skal lære om begrepet matkultur og fortelle om egne opplevelser.
Hummus kommer opprinnelig fra Midtøsten. Oppskriften varierer litt ut i fra de ulike
stedene hvor den lages. Men hovedingrediensen er kikerter. Hummus kan serveres som
tilbehør til middagen, som dip til grønnsaker eller til brød.
F R AMGAN G S M ÅT E
INGREDIENSER
Bløtlegg kikertene i 10-12 timer. Hell av vannet, eller kjøp
kikerter ferdigkokt, på boks.
Til 20 personer
1.Kok de utbløte kikertene i 40-60 minutter i nytt vann,
eller bruk kikerter på boks.
2. Sil vannet av de kokte kikertene, eller skyll de ferdigkokte
fra boks i et dørslag.
3. Blend kikertene i en blender eller med en stavblender.
4. Rens og hakk hvitløk.
5. Tilsett hvitløk og krydder og blend igjen.
6. Tilsett litt olje om gangen til hummusen får en fin og
kremet konsistens.
7. Smak til med salt og sitronsaft.
1 kg tørre kikerter (bløtlagt dagen før)
eller 5 bokser
6-10 fedd hvitløk, etter smak
2 ss malt spisskummin
2 ts paprikapulver
4 dl olivenolie
1/2- 1 sitron
1-2 ts salt
UTSTYRSLISTE
Gryte, bolle, skjærefjøl, kniv, teskje,
litermål, dørslag og stavmikser/blender
Noen
sentrale
ord og
begreper
ACB
MATKULTUR: Sier noen om
hvilken mat vi spiser i forskjellige land og hvordan
vi spiser maten sammen.
MATRETT: Kalles det når
man har satt sammen ulike
ingredienser og råvarer til å
bli et måltid.
Lapskaus
Paella
Pasta
Er noe som passer til det man skal spise.
I Norge har poteten for
eksempel vært et vanlig
tilbehør.
TILBEHØR:
Hummus
i
Mango lass
TILLEGGSAKTIVITET
:)
Oppgave... Elevene får utdelt en lapp hvor de skriver en matrett
enten fra et land som de har besøkt eller en matrett som er typisk fra det landet
eleven er fra, enten det er Norge eller et annet land. Læreren samler inn lappene i en
boks, og trekker én lapp om gangen, og leser navnet på retten høyt. Involver elevene
med å spørre hvor de tror retten er fra og lignende. Har dere et kart i klasserommet
kan man feste lappene på de ulike landene/landsdelen med lærertyggis. Om klasserommet ikke har kart kan man sortere lappene på A4 ark som representerer er de ulike
kontinentene.
23
24
Yoghurtdipp
FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL
• Barna skal lære å smaksette yoghurt.
• Barna lærer om ulike dipper som passer til grønnsaker.
• Barna skal øve seg på å bruke riktig navn på kjøkkenutstyr.
Yoghurtdipp passer godt til grønnsaker, men
kan gjerne brukes på brødskiven og skal dere ut
og grille er den også god til grillmat. Det er ingen
regler for hvilke urter dere skal bruke, så bruk det
dere har!
FR AM GANGS MÅT E
1. Ha yoghurt i en bolle.
2. Skrell og finhakk hvitløken.
3. Finhakk de friske urtene, eller knus de
tørre i en morter.
4. Ha i urter/krydder, hvitløk i yoghurten.
6. Bland godt sammen. Smak til med salt.
INGREDIENSER
5 dl gresk yoghurt
En neve friske eller 3 ss tørkete urter/
krydder. For eksempel persille, gressløk,
oregano eller koriander
2-3 fedd hvitløk
Salt
UTSTYRSLISTE
Bolle, morter, skje,
kniv, skjærefjøl,
ps
i
T
Hvis du gjør
deler av fremgangsmåten
i stedet for barna, er det fint
om du hele tiden forteller
hva du gjør: «Nå tar jeg og
skreller hvitløken og
hakker det fint»
Noen
sentrale
ord og
begreper
ACB
Er
yoghurt uten tilsatt smak
og uten sukker
YOGHURT NATURELL:
Å knuse noe ved
hjelp av en morter (se aktivitetsark 1a)
Å MORTE:
TILLEGGSAKTIVITET
Tørkede urter
Tørkede urter gir maten vi lager særpreg og ekstra smak. La barna se og lukte på de
tørkede urterne dere skal bruke. En fin måte å få fram aromaen i krydderne på er ved
å gi barna en liten klype krydder, og la dem gni dette sammen mellom tommelen og
pekefingeren, og lukte på det.
Friske urter
Tilpass aktiviteten Blindsmaking fra s. 12
:)
Skriv navnet på kjøkkenutstyr som skal
brukes på tavlen og la barna hente selv
25
26
Majones
FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL
• Barna skal lære at det går an å lage majones selv.
• Barna skal lære å smaksette majones med forskjellig krydder, og å smake seg fram.
• Barn skal lære hvorfor vann og olje ikke blander seg, men hvorfor det likevel
går an når vi lager majones.
Majones er egentlig en umulighet, en blanding av blant annet vann og olje. Vanligvis
vil de to skille seg og oljen legger seg oppå vannet. Men eggeplommen inneholder et stoff –
lecitin – som binder oljen og vannet. Hemmeligheten med å lage en god majones er å
piske inn oljen litt etter litt. Hvis man heller for mye av gangen, «sprekker» majonesen.
Hvis det skjer, kan du piske sammen en ny eggeplomme i en ren bolle, og tilsette den
sprukne majonesen i små dråper.
F R AM GANGSM ÅT E
INGREDIENSER
1. Knekk egget og skill eggehviten fra eggeplommen.
Du skal kun bruke eggeplommen.
2. Pisk eggeplommen sammen med sennep, salt og
sitronsaft eller eddik i en bolle.
3. Hell i en dråpe olje og pisk inntil oljen har blitt
pisket helt inn. Tilsett en og en dråpe. Etter hvert
kan du begynne å tilsette oljen i en tynn stråle. Men
ikke stress – det skal ta litt tid.
4. Etter kort tid forandrer massen struktur og blir tykk
og lysegul. Smak!
Til 4 personer
Tip
s
...
Olje og egg
må ha samme
temperatur – helst
stuetemperatur.
1 eggeplomme
1 ts Sennep (helst Dijon)
2 ts sitronsaft eller hvitvinseddik
1/2 ts salt
2 dl nøytral matolje, for eksempel solsikkeolje
UTSTYRSLISTE
Bolle, visp, litermål, teskje
Noen
sentrale
ord og
begreper
ACB
EGGEPLOMMEN: Den delen
av egget som er gul. Der
ville kyllingen fått næring
fra, frem til det kom ut av
egget.
Den klare
væsken i egget. Hovedformålet til eggehviten er å
beskytte eggeplommen og
å gi næring til kyllingfosteret. Eggehviten består av
88 prosent vann!
EGGEHVITEN:
Tip
s
...
Tilsetter dere
to hvitløksfedd
til majonesen
får dere det som
kalles aioli.
TILLEGGSAKTIVITET
Hva skjer når man blander vann og olje?
La barna få et glass med vann og 1-2 ts olje. Be barna blande sammen, og røre om.
Hva skjer?
La glassene stå og se hva som skjer med oljen.
Oljen vil ikke blande seg med vannet. Dette er en viktig egenskap for fett; fett blander
seg ikke med vann. Oljen legges seg på toppen, fordi olje er lettere enn vann.
Å krydre sin egen majones
Snakk med barna om hvilke typer krydder de liker. For eksempel karri, «pizza krydder»
(oregano) «taco krydder» (spisskummin), persille, chilli. La barna smake ti sin egen
majones med forskjellig krydder.
Tips... Lag grupper på 4-6 barn og la hver gruppe
lage sin egen bolle med majones.
NØYTRAL OLJE: Olje som
ikke har så mye smak, som
solsikkeolje eller rapsolje.
27
28
Fiskepinner
FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL
• Barna skal lære å lage fiskepinner fra bunnen av.
• Barna skal lære om bærekraftig fiske.
• Barna skal lære å eksperimentere med nye smaker.
Fiskepinner svømmer ikke frosne rundt i havet, men er laget av fiskefilet som er vendt i mel,
eller i egg og brødsmuler. Når vi lager fiskepinnene selv, vet vi akkurat hva som er i dem, og
vi kan bruke den fisken vi vil. På Geitmyra matkultursenter for barn er vi glade i å bruke sei.
Sei er en fisk i torskefamilien, og vi kan spise mye av den med god samvittighet fordi det er sunt
og fisket av sei er bærekraftig. Snakk med barna om de vet forskjell på villfisk og oppdrettsfisk.
F R AMGA N G S M ÅT E
1.Gjør klar stekebrett med bakepapir.
2.Bland mel med salt og pepper og evt. krydder i en bolle.
3.Skjær seifileterne i avlange biter, passe store, ellers går de fort
i stykker på panden.
4.Vend fiskebitene i melblandingen. Pass på at alle sider er godt
dekket av mel. Legg fisken rett på stekeplaten med bakepapir.
5.Stek fiskepinnene i ovn ved 200 grader i 10 minutter.
Tip
s
... Får dere tak i
en hel fisk er det
morsomt å vise barna
fiskens anatomi, som
finner, svømmeblære,
gjeller og øyne, før du
sløyer den.
INGREDIENSER
Til 20 personer
3 kg skinn og benfri seifilet (fersk
eller frossen)
500 g rugmel
2 ss salt
Pepper
Krydder etter smak
UTSTYRSLISTE
Skjærefjøl, kniv, bolle til melblanding,
stekeplater, bakepapir
Noen
sentrale
ord og
begreper
Ti
p
TILLEGGSAKTIVITET
.
s..
En fin måte å variere fiskepinnene på er å blande
krydder i melblandingen. Prøv for eksempel med
karri, chili, timian, oregano, raspet sitronskall eller
koriander. Ulike grupper kan smaksette melblandingen
sin forskjellig, for så å smake hverandres fiskepinner.
Introduser
Sjømatsguiden fra
WWF og snakk om
hvilke typer fisk
barna kjenner
og liker.
ACB
BÆREKRAFTIG FISKE: Å
gjøre noe på en bærekraftig måte betyr at vi kan
fortsette å gjøre det samme
uendelig lenge uten at vi
bruker opp eller ødelegger
det vi trenger. Vil vi ha
fisk må vi passe på havet,
og ikke fiske for mye eller
forurense.
FILET:
bein.
Et stykke fisk uten
Å VENDE:
Å snu.
Fisk som
blir foret opp i fangenskap
for matproduksjon, som
for eksempel oppdretslaks.
OPPDRETTSFISK:
Fisk som får leve
fritt i havet før de blir fanget som for eksempel sei
og torsk.
VILLFISK:
AKTIVITETSARK 3. Følg
lenken og lag din egen
ordjakt, med ord fra fiskeopplegget.
Visste du at: 90% av de store fiskene, både arter og individene
har forsvunnet fra verdenshavene som følge av menneskets overfiske?
29
30
Noen
sentrale
ord og
begreper
Råkostsalat
RÅKOST: Mat
FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL
• Barna skal lære å lage råkostsalat, som er et godt tilbehør til
for eksempel fiskepinner.
• Barna skal lære at en salat kan bestå av både grønnsaker og frukt.
• Barna skal lære om «5 om dagen».
En råkostsalat består av revne grønnsaker av forskjellige slag. Den passer
til det meste og du kan lage en rekke ulike varianter.
som består
av rå grønnsaker og frisk
frukt
Å RIVE: Når du bruker et
rivjern til å rive en grønnsak eller en frukt i små
biter. Et annet ord for å
rive er å raspe.
NÆRINGSSTOFFER: Ulike
stoffer som kroppen vår
trenger for få nok energi,
og for at kroppen skal
vokse, og for at vi skal holde oss friske. Eksempler:
vitaminer, karbohydrater,
fett og proteiner.
Helsedirektoratet anbefaler oss å spise minst fem porsjoner grønnsaker,
frukt og bær hver dag. Halvparten av «fem om dagen» bør være grønnsaker. Frukt og grønnsaker sikrer at kroppen vår får i seg energi, at den
kan lage byggesteinen vi trenger for å vokse, og holde seg frisk. Det er
fordi frukt og grønnsaker har mange viktige næringsstoffer for kroppen
vår, som for eksempel vitaminer.
Andre grønnsaker som egner seg til råkostsalat: kålrot, hodekål, rødbete,
agurk. Smak dere frem!
1.Vask frukt og grønnsaker.
2.Skrell og riv gulrøttene på et rivjern.
3.Del rødkålen i fire, fjern den grove stilken og kutt
kålen i tynne strimler med en skarp kniv eller en
ostehøvel.
4.Skrell eplene, fjern kjernehuset og riv eplene på rivjern.
5.Bland alt godt sammen i bollen. Press over sitronsaft.
INGREDIENSER
Til 20 personer
10 gulrøtter
1 rødkål
5 epler
Saften fra en hel sitron
UTSTYRSLISTE
Skjærefjøl, kniv, rivejern, bolle
.
s..
Tip
F R AM GANG S M ÅT E
ACB
Har dere ikke
sitron, så kan dere
bruke saften fra
en appelsin.
Noen
sentrale
ord og
begreper
Byggrynsgrøt
ACB
BLØTLEGGE: Å legge
noe i vann, for eksempel
kvelden før, så det kan
suge til seg veske. Dermed
forkortes koketiden.
FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL
• Barna skal lære å lage byggrynsgrøt.
• Barna skal lære om alternativer til risengrynsgrøt og havregrøt.
• Barna blir introdusert for fire ulike kornsorter.
GRYN: Avskallet
korn.
Bygg var antagelig den første kornsorten menneskene dyrket.
I Norge har vi dyrket bygg siden steinalderen. Bygg er den kornsorten
som vokser raskest. Den trives også langt nord og høyt til fjells.
og valset
Husk å bløtlegge grynene natta over for å frigjøre næringsstoffene og
for å korte ned koketiden.
F R AMGANG S M ÅT E
1.Hell av bløtleggingsvannet.
2.Kok opp melken og tilsett gryna og saltet.
3.Rør jevnlig i grøten under koking så den
ikke setter seg i bunnen.
4.Kok grøten i 30-40 minutter til byggrynene
er blitt myke.
5.Server med honning og kanel på toppen.
INGREDIENSER
Til 20 personer
10 dl bløtlagte byggryn
3 l melk
1 ss salt
Honning
Kanel
UTSTYRSLISTE
Gryte, litermål, spiseskje, røresleiv
Tip
.
s..
Om dere har
litt eplekompott
igjen er det godt å ha
det over grøten.
:)
Øvelse: Se tilleggsaktivitet under
basisbrøddeig og tilpass.
Bruk gjerne aktivitetsark 2.
Tips...
Tynn ut honningen med vann til den
får en konsistens som sirup. Da er den enklere å
håndtere og man bruker mindre honning.
31
32
Alle fjøler
bør kunne vaskes
i oppvaskmaskin og
skal være helt tørre før de
legges i skapet. Slik unngår
dere bakterievekst
på fjølene.
.
s..
Kjøkkenhygiene
Ti
p
For å unngå vekst av mikroorganismer som kan
forurense maten er det viktig at kjøkkenet og
utstyret holdes rent. Vanntemperaturen i oppvaskmaskinen skal være på 60-65°C eller høyere. Ha
gode rutiner for å rense oppvaskmaskinen. Sjekk jevnlig temperaturen på vaskevannet i oppvaskmaskinen
med et vanntett elektronisk termometer. Rydd og vask i
kjøleskapet jevnlig. Sjekk at kjøleskapstemperaturen er +4°C
eller lavere.
Tips
Ha forskjellige fjøler til kjøtt og fisk og grønnsaker for å unngå
kryssforurensning mellom jordbakterier og lett bedervelige matvarer.
Unngå matsvinn
Omtrent 1/3 av all mat vi kjøper går rett i søpla. Her er noen enkle tips
for å unngå dette:
• Lag ukesmeny og planlegg innkjøpene.
• Ha oversikt over kjøle-, fryse- og tørrvarelager.
Lagre matvarer etter dato. Varer med lang
holdbarhet legges bakerst. Rullér varene slik at
du bruker de eldste varene først.
• Melk som går ut på dato, kan fryses og brukes i bakst
eller grøt.
• Kjøttpålegg kan fryses og brukes som topping på
pizza eller i en suppe eller saus.
• Visne, myke rotgrønnsaker og grønnsaksskrell kan
kokes til en god grønnsakskraft til suppe.
Omtrent
• Oppbevar rester i tette bokser, og bruk restene
så fort som mulig.
• Ikke kast osteskalker. Riv dem og bruk
i ostesaus eller på tacoen.
av all mat vi kjøper
• Brune bananer er perfekte i smoothie.
Skjær dem i skiver før nedfrysing.
går rett i søpla.
• Ta vekk eller bytt ut matvarer du ser ikke blir spist.
1/3
33
Aktivitetsark 1a
Aktivitetsark 2
Aktivitetsark 1b
Aktivitetsark 3
Her ser du ulike kornsorter. Sett inn riktig navn.
de faktiske navnene på kjøkkenredskapene!
Nederst er det tre bilder av korn som er malt, altså mel.
Dra en strek fra riktig kategori til bilde.
1
2
Aktivitetsark 3
Aktivitetsark 1a
3
Ut med dingser inn med de faktiske navnene på kjøkkenredskapene!
Her ser du ulike kornsorter. Sett inn riktig navn.
1
Nederst er det tre bilder av korn som er malt, altså mel.
Dra en strek fra riktig kategori til bilde.
4
Finn 10 ord relatert til korn
5
1
2
3
4
3
7
5
6
7
4
1 HVETE 2 HAVRE 3 RUG 4 BYGG
1 GULRØTTER 2 BROKKOLI 3 KÅLROT 4 AGURK 5 BLOMKÅL 6 SELLERI 7 TOMAT
9
11
12
10
13
.
s.. Vil du ikke at
BYGG
I
T
B
K
W
G
L
Y
U
O
R
A
G
E
U
R
M
G
G
W
M
G
I
A
I
S
I
HVETE
I
RUG
BYGG
I
RUG
I
FOCCACIA
HAVRE
I
KORN
HVETE
I
U
E
H
T
P
E
Z
A
V
N
E
M
H
A
V
R
E
C
A
C
C
O
F
L
K
P
F
G
B
I
FOCCACIA
I
KLI
E
I
SAMMALT
I
T
ip
8
1 MORTER 2 BLENDER 3 STAVMIKSER 4 RIVJERN 5 LITERMÅL 6 RØRESLEIV 7 STEKEBRETT 8 PIZZAHJUL 9 RIST 10 TRESLEIV
11 SLIKKEPOTT 12 POTETSKRELLER 13 OSTEHØVEL
6
2
de skal kunne se svaret,
kan du enten be elevene å
brette nederst, eller du
kan kopiere et eksemplar
hvor du klipper vekk
svarene før du kopierer
opp til elevene.
Aktivitetsark
Aktivitetsark 1 og 2 kan brukes til å gå gjennom navn på kjøkkenredskaper, grønnsaker og kornsorter. Prinsippet i arkene er det
samme, og må tilpasses elevenes nivå. For eksempel kan de voksne i
begynnelsen av skoleåret fylle ut med navn for elevene og dele ut, og
bruke arkene som hjelpemiddel. Etter hvert kan elevene selv fylle inn.
Hva med å lage quiz etter en stund? Del barn inn i grupper, sett på
stoppeklokke, og kjør quiz! Aktivtetsark 3 er et eksempel på hvordan
man gjør det morsomt å repetere nye ord og begrep. Lag din egen
ordlek på www.puzzlemaker.discoveryeducation.com
I
KLI
I
SAMMALT
I
HAVRE
I
KORN
1 MORTER 2 BLENDER 3 STAVMIKSER 4 RIVJERN 5 LITERMÅL 6 RØRESLEIV 7 STEKEBRETT 8 PIZZAHJUL 9 RIST 10 TRESLEIV
11 SLIKKEPOTT 12 POTETSKRELLER 13 OSTEHØVEL
11
8
12
9
5
6
1
13
10
7
2
3
4
Ut med dingser inn med de faktiske navnene på kjøkkenredskapene!
Aktivitetsark 1a
1 GULRØTTER 2 BROKKOLI 3 KÅLROT 4 AGURK 5 BLOMKÅL 6 SELLERI 7 TOMAT
4
5
6
7
3
1
2
Aktivitetsark 1b
Aktivitetsark 2
Her ser du ulike kornsorter. Sett inn riktig navn.
Nederst er det tre bilder av korn som er malt, altså mel.
Dra en strek fra riktig kategori til bilde.
2
3
4
1 HVETE 2 HAVRE 3 RUG 4 BYGG
1
Aktivitetsark 3
Finn 10 ord relatert til korn
T
B
K
L
Y U
W G
E U
E
O
H
P
R
T
AGEUREZA
MGGWVNEM
MG I H A V R E
AI CACCOF
SI L KPF GB
BYGG
I
HVETE
I
RUG
I
FOCCACIA
I
KLI
I
SAMMALT
I
HAVRE
I
KORN
38
Til deg som jobber på AKS
Fokuser på
hva barna kan klare,
i stedet for hva de
ikke kan klare barn kan!
Når du lager mat sammen med barna på AKS har du en
unik sjanse til å vise dem at det er mulig å spise sunt og godt, og at det er moro
å lage mat sammen. Dette er noe de vil ha med seg resten av livet.
GRIP SJANSEN!
VÆR ET FORBILDE – enten du vil det eller ikke, er du et forbilde for barna i alt du gjør,
også på kjøkkenet og ved matbordet.
Vær trygg i din rolle, du kan masse om mat som du kan lære barna.
Lær barn forskjellen på vår, sommer, høst og vinter. Hvilke vekster vokser når i Norge?
Hvor får vi grønnsaker fra resten av året? Kjøp et verdenskart, og vis barna hvor i verden maten er blitt dyrket. Les på grønnsaksemballasjen for å finne opprinnelseslandet.
DETTE KAN DU JO!
– fortell barna hva du forventer av dem. Utfordre dem,
men ikke sett lista så høyt at målet er uoppnåelig. Vær tålmodig, og la det gå i barnas
tempo. Om ikke ting går som du hadde tenkt, så prøv igjen en annen gang. Opplevelse
av å ha gjort noe sammen teller mer enn et perfekt resultat.
Å VÆRE TYDELIG OG TÅLMODIG
– vær til stede på barnas premisser, med et åpent sinn. Alle barn har
forskjellig referansebakgrunn som man skal ta på alvor, men de trenger også grenser,
motivering og av og til et forsiktig dytt. La barna få fordype seg og fokusere på én ting
av gangen, unngå for mange overgangssituasjoner.
I «BARNAS SKO»
TAKK FOR JOBBEN DU GJØR! Å jobbe sammen med barn er det beste og mest utfordrende
som finnes. Barn er en utømmelig kilde av energi, initiativ, utforskertrang og vitebegjær.
Strålende egenskaper å ha når voksne og barn skal lage mat sammen.
Geitmyra matkultursenter for barn er en alminnelig stiftelse, uten kommersiell
målsetting. Vårt mål er å spre kunnskap og matglede. Med oss i dette arbeidet
har vi gode samarbeids-partnere, både offentlige og private aktører.
Vi takker derfor disse aktørene fordi de er med på å muliggjøre undervisningen
på Geitmyras matkultursenter for barn.
www.geitmyra.no