Plass til tema - Eidsiva Nett AS

DSB’s instruks overfor DLE i 2016
Hvilke endringer innebærer denne?
Boliger, hytter og lignende:
• DLE skal ha tilsyn med 5 % av boligmassen i sitt
konsesjonsområde årlig i RG3 og RG4.
• DLE kan ut fra en risikovurdering velge å kontrollere nye
elektriske installasjoner, utover de obligatoriske
verifikasjonene
•
For tilsynsåret 2016 gir DSB nettselskapene også frihet til å
omdisponere inntil 20 % av ressursen innen dette resultatområdet
til prosjekter som DLE mener gir mer elsikkerhet.
Prosjektforslagene skal forelegges DSB for godkjenning.
1
Risikoklasser el-kontroll
DSB’s instruks overfor DLE i 2016
Det skal også utføres verifikasjon av meldte arbeider som
utføres av virksomheter med adresse utenfor netteiers
forsyningsområde.
Det skal minst gjennomføres følgende antall verifikasjoner
av utført arbeid pr. virksomhet pr. år, avhengig av hvor
mange montører (M) som er ansatt i virksomheten
(omfatter også innleide fagarbeidere):
0
<
M
<
10
6 verifikasjoner
9
<
M
<
25
8 verifikasjoner
24 <
M
<
100
99 <
M
<
12 verifikasjoner
16 verifikasjoner
3
DSB’s instruks overfor DLE i 2016
Elektroentreprenører, prosjekterende og
elektroreparatører
Innsatsen skal primært rettes mot de virksomhetene som
etter DLEs vurdering trenger mest oppfølging, men det
forutsettes stikkprøver hos alle i form av verifikasjoner av
utført arbeid, at FSE regelverket etterleves og at
virksomheten har korrekte opplysninger i DSB sitt
registere.
Virksomheten skal i snitt ha systemrevisjon hvert 3. år, ut
fra en risikovurdering.
Det gis åpning for at DLE kan risikovurdere hvorvidt elektroentreprenører som
over en periode har levert feilfrie anlegg, kan revideres hvert 5. år.
4
DSB’s instruks overfor DLE i 2016
De virksomhetene som ikke leverer forskriftsmessige anlegg, skal
gis en tett oppfølging av utført arbeid inntil dette er på et tilfredsstillende
nivå. (Rutiner for overlevering av dokumentasjon følger av fel § 12.)
DLE skal benytte erfaringer fra de siste års kontroll av nye
installasjoner til å hjemle evt. gjentakende avvik som systemavvik hos
elektroentreprenør.
DLE skal ha fokus på at virksomheten har rutiner for oppfølging av
lærlinger (Disse skal motta tilstrekkelig opplæring og veiledning iht. forskriftene).
Det skal rettes fokus mot virksomhetens rutiner for at informasjon etter
verifikasjoner og revisjoner tilflyter hele virksomheten
(også montører og lærlinger)
5
DSB’s instruks overfor DLE i 2016
Innleid arbeidskraft
Det skal videre rettes søkelys mot bruk av innleid arbeidskraft
og at dette skjer i henhold til gjeldende krav
Montørbase
For virksomheter som har montørbase, skal det avkreves
dokumentasjon på at alle oppdrag styres gjennom den registrerte
virksomheten, og at faglig ansvarlig følger opp arbeidet som utføres
med fysisk tilstedeværelse i nødvendig grad.
Informasjonsmøte
DLE skal avholde årlig informasjonsmøte for elektromontørene i 10
% av virksomhetene i forsyningsområdet
 Her bør feil og mangler bl.a. være tema
 Be om møte hvis dere ønsker det
6
DSB’s instruks overfor DLE i 2016
Minst 20 % av kontrollene skal utføres i byggeperioden
Ved ”byggeplasskontroll” skal det sjekkes at:
 Kravene i fek og fse blir etterlevd
 Provisoriske anlegg på byggeplassen skal kontrolleres
Avvik ved anlegget under bygging kan kommenteres i rapporten og vil
først kunne påpekes som avvik etter at utførende har gjennomført
sluttkontroll og utferdiget erklæring om samsvar
På bakgrunn av norsk spenningssystem, byggeskikk og
bruksmønster som gjenspeiler seg i særnorske krav, skal anlegg
utført av utenlandske virksomheter følges opp med kontroll.
7
DSB’s instruks overfor DLE i 2016
DLE skal prioritere oppfølging av saker hvor det avdekkes
eller meldes om ulike former for ulovlig arbeid.
Dette vil kunne gjelde:
Virksomheter som ikke er registrert i DSBs Elvirksomhetsregister
Virksomheter uten faglig ansvarlig som oppfyller kravene i fek § 7
Utenlandske faglig ansvarlige og elektrofagarbeidere som ikke har
godkjenning fra DSB til å videreføre yrke i Norge
Elektrofagarbeidere som selvstendig tilbyr tjenester i markedet
(med eller uten formell tilknytning til et registrert foretak – innleie av faglig ansvarlig)
8
Feilstatistikk 2015
Steinar Myrvåg
685 kontrollerte nye anlegg og utvidelser
Kontrollerte nye anlegg/utvidelser i Eidsiva i
perioden 1.1.2015 til 3.9.2015
685 kontrollerte nye anlegg og utvidelser 2015
Her ligger noen 823 krav
Fordeling av feil og avvik for nye anlegg/utvidelser i perioden
01.01.15 til 3.9.15 totalt 628 avvik
282 kontrollerte rene nyanlegg
Diagramtittel
146
145
144
142
140
138
137
136
134
132
Antallø rapporter m/feil
Antallø rapporter u/feil
Kontrollerte rene nyanlegg i perioden
1.1.2015 til 3.9.2015
282 kontrollerte rene nyanlegg
Fordeling av feil og avvik for rene nyanlegg i
perioden 01.01.15 til 3.9.15 totalt 419 avvik
Kommentarer til statistikken
•
Sammenlignet med 2014 er det det litt flere anlegg med feil i 2015 66 / 33. (Ca 70/30
i 2014)
•
•
•
•
•
•
•
Relativt antall feil pr. kontrollert anleggsmasse er under 1 feil pr totalt kontrollerte
anlegg 628/685 = 0,9 (for nye og utvidelser sett under ett)
I gjennomsnitt 2,7 feil pr. kontrollert anlegg m/feil. 628/ 232.
Merking i el-fordelinger. Her ligger et forbedringspotensial spesielt på rene nye
anlegg. Av de totalt ca 70 merkefeil er 59 av disse på rene nye anlegg. Helt nye
anlegg bør ikke inneholde merkefeil i el-fordelinger.
Fortsatt en del unødvendige avvik i hht §10 og da spes. ref. til NEK krav i 823.
Dokumentasjon FEL § 12 er rettet mot utførende virksomhet. Flest avvik i hht
§12. Så det er det et forbedringspotensial på å utarbeide/levere dokumentasjon.
Når det gjelder dokumentasjon § 13 (eier) så er det også et forbedringspotensial
der det gjelder å synliggjøre dokumentasjon til eier.
Positivt at det ikke er så mange meget alvorlige fysiske feil og mangler.
OPPSUMMERT:
• Det er relativt noe flere avvik på rene nye anlegg i 2015 i forhold til 2014.
• Til gjengjeld er det noe færre avvik på utvidelser relativt sett i forhold til 2014.
• Det er fortsatt forbedringspotensial hos flere av virksomhetene.
Kommentarer til statistikken forts…
•
Fysiske feil kan nevnes:
–
–
–
–
–
–
Antall montert stikkontakter pr. m 2 i hht. krav i 823 er det noen avvik.
Noen få avvik på manglende montert komfyrvakt. Her er det bedring fra 2014.
Jording og jfv avvik på jording (h.jording og forbrukerkursdjording) 20 talls avvik som utgjør
manglende jording av stikkontakter og utstyr. Herunder er også et 20-talls avvik knyttet til h-jording
og hoved utjevning. Resterende avvik er jfv og div i forb med jordingsforhold. Her er det klart et
forbedringspotensial hos flere. Selv om det relativt sett ikke er veldig mange avvik så er
uansett manglende jording et tildels alvorlig avvik.
Det er flest avvik knyttet til jording (forbrukskurser) på utvidelser i forh. til rene nye anlegg.
Overspenningsvern Et 20-talls avvik (overspenningsbeskyttelse kom som kjent for alle nye
installasjoner i 2010)
Mekaniske forhold §28 ( Det er en del manglende festing av utstyr/stikk og mangler ved
kabelinnføringer.
Relevante saker vedr. el-sikkerhet og el-bransje
Installatørmøte høst 2015
Utarbeidet av:
Steinar Myrvåg
Elsikkerhet Norge AS
16
Diverse vedr. tvilsomme/ulovlige el-virksomheter.
I år har vi bl.a på vegne av Eidsiva Nett DLE:
Invitert oss til revisjon/møte med flere enkeltmanns foretak (montørbedrifter) hvor
det har vært konkrete bevis på ulovlig utført arbeid til 3.part.
Tema på disse møtene har vært:
• Dialog med vedkommende om hva som utføres og lovligheten av det som
utføres og hvilke krav som gjelder i hht. FEK.
• Hvordan virksomheten er registret i Brønnøysundregisteret, med hvilken
bedriftskode/Næringskode de er oppført med.
• Og ikke minst hvordan bedriften fremstår i elektronisk oppføring i bl.a. finn.no,
mittanbud.no og opplysningssider på nett osv.
Vi ser en utvikling til at det er flere elektrikere som registrerer seg i
Brønnøysundregistrene med enkeltmannsforetak og AS. Utgangspunktet og
intensjonen er kanskje i første omgang å leie seg ut til registrerte
installasjonsfirmaer som er registrert i DSB’s virksomhetsregister, men her legger
bl.a. Arbeidsmiljøloven begrensninger på hva som er lovlig.
17
Diverse vedr. tvilsomme/ulovlige el-virksomheter.
Møtene har endt opp i konkret rapport med avvik som vedkommende må gi
skriftlig tilbakemelding på. Bl.a. et klart avvik på at vi er kjent med at det har blitt
utført ulovlig arbeid og at dette må opphøre umiddelbart.
Det har vært møte med bransjeorganisasjonen NELFO for å utveksle informasjon om
ulike forhold rundt ulovlig virksomhet. Dette gjelder også konkrete firma/eksempler og
bekymringsmeldinger på ulovlig virksomhet.
Vi tror og erfarer til dels at det fylles på med ulovlig utført arbeid, i tillegg til utleie.
Som f.eks. mindre el-arbeider hvor kunden får utført el-arbeid direkte. At det
jobbes «svart» og at det ikke lages noen form for dokumentasjon.
Som en montør/bedrift sa. «Det viktigste er vel at jobben blir riktig utført, min
kunde får dessuten klar beskjed om at han ikke vil få noe dokumentasjon». Dette
er noe vi som DLE vil følge opp, med ytterligere revisjoner og
stikkprøvekontroller.
18
Diverse vedr. tvilsomme/ulovlige el-virksomheter.
BRANSJEN SITT ANSVAR:
Dette er vår klare oppfordring til dere som er fagansvarlige
installatører/bedriftsledere i de ca 125 registrerte firmaer i Eidsiva sitt nettområde:
FEK § 5 2.ledd sier at alt kvalifisert personell skal være fast ansatt i foretaket, jf.
arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd første punktum. Kvalifisert personell kan likevel
leies inn eller ansettes for en begrenset periode dersom det er tillatt i medhold av
arbeidsmiljøloven § 14-9, § 14-12, § 14-13 eller øvrig lovgivning.
– Ved behov for kapasitetstilpasninger, bruk heller den mulighet som dere alle har til å
leie av hverandre i pressperioder.
– Dersom det allikevel ikke er mulig å oppdrive kapasitet bedriftene i mellom bør det
på det sterkeste oppfordres til å leie inn fra etablerte bemanningsbyråer.
19
Diverse vedr. tvilsomme/ulovlige el-virksomheter.
•Dette i stedet for å leie inn fra enkeltmannsfirmaer eller AS som er oppført i
Brønnøysundregisteret med elektrisk installasjonsarbeid som bedriftskode, og derved
bryter Arbeidsmiljølovens § 14-13 om de leier ut mer enn 50 % av de fast ansatte.
•En utstrakt bruk av utleiemontører fra enkeltpersonforetak vil føre til en langt mer uoversiktlig
bransje som vil være svært uheldig både for DLE og bedriftene, selv om det er bedriftene som har
ansvaret.
•For å komme noen vei med vår innsats mot at det stadig blir flere firmaer som dukker opp
og utfører til dels ulovlig el-arbeid direkte til 3.part, er vi avhengig av samspill med dere som
representerer elektrobransjen.
• Vi håper at våre revisjoner og inngripener med diss sakene kan ha en preventiv virkning på de
som jobber på den lovstridige siden av loven. Og at det i fremtiden vil bli færre sånne tilfeller.
•Så oppfordringen er å leie av hverandre og ikke av tvilsomme enkeltmannsforetak som
parallelt driver i det «svarte» eller i det ulovlige markedet.
20
Noen eksempler
Sak 1
•Vi har prøvd å få til et møte men det har vi ikke lykkes med. Han har fått klare meldinger og
skriftlige beskjeder om å ikke gjøre noe som helst på den faste el-installasjonen hos tredjeperson.
Han er absolutt ikke lett å kommunisere med. Og det har ikke lyktes å komme han i tale eller avtale
møte. Han liker seg tydeligvis best i en enveis dialog.
Sak 2
•Gjennomførte et møte/revisjon hvor vi gir utrykk for bekymring vedr hans virksomhet og hans
fremgangsmåter. Han har i etterkant svart på vår revisjonsrapport og vi anser saken ute av verden.
Har heller ikke fått noen bekymringsmeldinger etter de siste sakene som vedrørte hans virksomhet.
Sak 3
Gjennomførte et møte/revisjon hvor vi gir utrykk for bekymring vedr hans virksomhet og hans
fremgangsmåter. Han har svart på vår revisjonsrapport og vi anser saken ute av verden.
21
Noen eksempler
Sak 4
•Ja i dette tilfelle er vedkommende rimelig utilgjengelig.
•Har ikke telefon lenger (2 telefoner var oppført men ingen virket)
•Fikk tak i samboer på tlf gjennom opplysningen i Telenor.
•I slike tilfeller må vi be DSB om å stille el-virksomheten inaktivt, når han selv bekrefter at det ikke
er aktivitet i virksomheten.
•Har ikke fått noen bekymringsmeldinger på denne i den senere tid. Sist jeg lykkes å få kontakt
med ham opplyste han ikke lenger drev med noen form for elektroreparasjon eller annet på
elektrosiden.
Sak 5
Varmepumpeleverandør xxx kan ikke utføre opplegg av fast installasjon i boliger til sine
varmepumpe-kunder, etter avtale med installatør. Ikke noe utover selve varmepumpen.
Arbeidsoppdraget med eventuell stikkontakt osv til fremtidig varmepumpe må fult og helt utføres og
dokumenteres og faktureres av en godkjent installatør som et selvstendig oppdrag.
22
Noen eksempler
Sak 6
Vi har mottatt en bekymringsmelding av Bereggård Amundsen (Elektrogrossist) vedr en xxxx hos
et firma som heter xxxx som vil bli kunde hos dem. Det vil si at hvem som helst har mulighet til å ta
ut el-materiell i dette firmaet. Dette firmaet er ikke registrert i DSB`s elvirksomhetsregisteret, og
ønske om kundeforhold ble avslått.
Sak 7
Bekymringsmelding fra en installatør på Hamar: De hadde indikasjoner på at installasjon i et
studenthus ble utført av ufaglærte (østeuropeere)
Vi foretok en kontroll på stedet, og så fort at bekymringsmeldingen var berettiget. Eier ble
konfrontert med saken, og han sa at det var en registrert installatør som hadde utført arbeidet, og
at han skulle sende over dokumentasjon.
Det viste seg at firmaet som hadde utstedt dokumentasjon ikke var registrert i DSB`s
elvirksomhetsregister.
Hele installasjonen i boligen ble lagt opp på nytt av et registrert elektro firma.
23
Noen eksempler
Sak 8
Bekymringsmelding fra en installatør vedr oppføring og installasjon av driftsbygninger i
Ringsaker:
Saken gjelder en utenlandsk installatør, og hvor vidt han har lov/godkjenning til å utføre denne
type jobb.
Vi i Elsikkerhet Norge foretok en uanmeldt byggeplasskontroll på to av deres bygg.
Kontrollen avdekket mangelfull kunnskap om norske normer (NEK 400-7-705) og norsk
praksis, men at de hadde godkjenning i fra DSB`s elvirksomhetsregister.
Saken vil bli fulgt opp med en anleggskontroll når byggene er ferdigstilt.
Modulbygg fra andre land enn Norge.
Sak fra Råde høsten 2015
Dette gjelder Svenske-leverte bygg moduler for 12 leiligheter i Råde.
•
•
•
•
•
•
De kom halvferdige fra Sverige uten å være ferdigstilt på el-siden.
Kan bl.a de svenske el-arbeiderne fortsette sin jobb i Råde uten registret
firma/elektrofagpersoner og nødvendige godkjenninger i dsb ??
Svaret er sjekket ut med Runar Røsbekk i dsb Tønsberg.
Råde Elektro som har påtatt seg ansv for tilkopling av modulene, må også sørge for
å samsvars erklære installasjonen inkl. fellesanlegg med stigere/hovedkurser jording osv.
Modulbygger utsteder ikke samsvarserklæring men selvfølgelig må og skal dokumentere
det som er gjort ihht til norske krav. Slik at Råde Elektro kan se hva som er gjort (as
buildt)…
Fabrikken i Sverige kan ikke flytte noe av produksjonen til Norge.
25
Modulbygg fra andre land enn Norge.
Sak fra Råde høsten 2015
•
Det er 2 mulige valg:
•
Alternativ 1: De svenske arbeiderene returnerer til Sverige umiddelbart.
De kan ikke gjøre noe som helst uten å ha fått sin godkjenning av kompetanse i
DSB. Dette gjelder både faglig ansvarlig og montasjemontører osv. Oppdraget kan da
evt. etter slik godkjenning defineres som et enkeltoppdrag i hht fek. Midlertidig tjeneste
yting i hht. FEK.
•
Alternativ 2: Råde Elektro kan «ansette» de som ufaglærte/hjelpearb. på dette
oppdraget, og fullføre denne installasjonen med Råde Elektro som fult og helt
ansvarlig.
I ettertid ble løsningen at den Svenske Installatør firma Intek Norge AS fikk godkjenning
av dsb både installatør og montør (papirgodkjenning)
Det hører med til historien at det er utført el-anlegg i boligene/bygg modulene som er
beheftet med vesentlige feil og mangler som selvfølgelig må rettes opp.
Dette er eksempler på saker som er meget tidkrevende for vår del mht. kontroll og
oppfølging.
26
Modulbygg fra andre land enn Norge.
Hvilke krav gjelder i Norge??
•
•
•
•
Dette har vært opp tidligere i forbindelse med hva en som virksomhet skal, eller
helst ikke skal ta på seg som ansvar ved på setting av strøm/spenning på slike
leilighetskompleks.
Vår erfaring i Elsikkerhet Norge at det er bedre å være føre var enn etter snar som
et ordtak sier.
Vi har flere gode eller dårlige eksempler på at det er lett å bli stilt til ansvar på noe
som en ikke burde tatt ansvar for dersom det settes strøm på leilighetsbygg( levert
til Norge) fra land med helt andre krav til elsikkerhet enn hos oss.
Dersom en påtar seg slike oppdrag så still krav til importøren/leverandøren av
modulene og eller utbygger.
– Er det benyttet materiell som samsvarer med norske krav.
– Er det utført i hht. norske krav og løsninger ( NEK 400 823)
– Er det foretatt sluttkontroll med tilhørende og riktig dokumentasjon.
– Finnes det bruksanvisninger.
– Er det på norsk språk
– ++++
27
Modulbygg fra andre land enn Norge.
Eksempel på hva som kan være «lurt» å gjøre av installatøren hvis
mulig.
•
Eksempel er fra et firma på Lillehammer som tok på seg ansv for tilkopling og
komplettering av 26 modulleiligheter fra Estland. Bl.a ble det stilt krav om:
– Ta et par turer på fabrikken i Estland hvor modulene ble bygget.
– Krav om at de ønsket å bygge sikringsskapene ( innmat på Lilleh).
– Tett kontakt med elektrofolkene på fabrikken i Estland.
– Få tak i all dokumentasjon på forhånd.
– Sjekke uttførelse av skjultinstallasjon på modullene i fabrikken ved besøket.
– At andre forhold stemte med de norske kravene til utførelse 823 ….
– +++
I følge Ivar Bergum fagansvarlig installatør gikk prosjektet veldig bra. Få eller ingen større
problemer eller uoverensstemmelser.
28
Mye stilte spørsmål og problemstillinger knyttet til Norm og
forskrift.
Installatørmøte høst 2015
Utarbeidet av:
Steinar Myrvåg
Elsikkerhet Norge AS
29
Spørsmål nr 1
oppføring i dsb -register
Problemstilling:
Er det fortsatt slik at det er mulig å registrer et 1-mannsforetak (kveldstid) i tillegg
til å være registret som fagansvarlig installatør i en el-virksomhet i 1/1 -stilling.
30
Svar på Spørsmål nr 1
oppføring i dsb -register
Svar:
I dagens register så kreves det at faglig ansvarlig registreres med fullt
fødselsnummer.
Dette sjekkes opp mot folkeregisteret for å hindre at en person registrerer
seg som faglig ansvarlig for flere virksomheter eller flere ganger på
samme virksomhet.
Dette vil blokkere for at det er mulig stå som faglig ansvarlig for mer enn
en registrert virksomhet.
FEK § 5
Den som har det faglige ansvaret kan ikke samtidig inneha en stilling med
sammenfallende eller delvis sammenfallende arbeidstid i annet foretak.
Faglig ansvarlig skal være fast ansatt med arbeidstid innenfor foretakets
normale arbeidstid (ordinær full stilling).
31
Spørsmål nr 2
Led pærer som erstatning (for 50 w halogen) i GUI
sokkel
Problemstilling:
Himling fores ned, men ikke nok for bruk av 50W downlights pga. avstander.
Eier/daglig leder hadde downlight type Jupiter fra SG Armaturen, beregnet for
50W halogenpære, men hadde kjøpt inn 5 W LED GU 10 pærer for bruk i
downlightene.
Er det da greit å erstatte halogen 50W uten videre med led 5 W?
32
Svar på Spørsmål nr 2
Led pærer som erstatning (for 50 w halogen) i GUI
sokkel
Svar:
Dersom en skal erstatte en vanlig 50W halogen med led 5 W
og samtidig endre innbygnings mål /avstand til brennbart
materiale må det til synlig og god merking ved/på hver
armatur.
Dette må også armaturleverandør være enig i.
Å bare skrive dem i et vedlegg til samsvarserklæringen
hjelper ikke neste eier av huset noe.«
Se også i elsikkerhet nr 77.
33
Rehabarmatur kan monteres
direkte i isolasjon
34
Spørsmål nr 3
Jordfeilvarsling og IT nett rehabilitering /ombygging
Problemstilling:
•230V IT nett med gammel hovedtavle.
•Vi skal ha full rehab av en etasje. Der sitter det i dag en gammel fordeling med
skrupropper. Tavla er matet med PFSP. Hovedbryter 80A.
•Vi river ut hele underfordeling og bygger flunk ny med jordfeilautomater på alle
kurser.
•Følgende spørsmål, trenger vi da og gjøre inngrep i den gamle hovedtavla i
kjeller og sette inn jordfeilvarsling på stiger?
35
Svar på Spørsmål nr 3
Jordfeilvarsling og IT nett rehabilitering /ombygging
Svar:
•Elsikkerhet nr.62 for revisjon i NEK 400 utgave 2002
•Elsikkerhet nr. 68 Revidert norm 2006
•Elsikkerhet nr. 77 Revidert norm 2010
•Elsikkerhet nr. 85 Revidert norm 2014
•
•Det som ble beskrevet spesielt i Elsikkerhet nr 62 når det
gjaldt ombygging og rehabilitering av eksisterende anlegg
har jeg oppfattet fortsatt er gjeldende med følgende
hovedprinsipp:
36
Svar på Spørsmål nr 3
Jordfeilvarsling og IT nett rehabilitering /ombygging
Svar:
•Her fremgår det at en har anledning til å bygge på den
elsikkerhet som eksisterer i bestående installasjon dersom bare
deler av anlegget skiftes ut. Dvs. at en bygger på den elsikkerhet
i det som eksisterer i bestående installasjon. Det må være
overordnet at elsikkerheten ikke forringes men heller forbedres.
•Selvfølgelig skal en i slike sammenhenger påvirke sin kunde til å
velge dagens løsning.
•Her er det viktig at det fremkommer i
risikovurderingen/samsvarserklæringen hva som er tenkt og
gjort
37
Et par Bilder fra installatør
Tvilsomme apparatskap/kompakt ventilasjonsanlegg ?
Kan jeg tilkople dette?
Spørsmål 4
Kompakte ventilasjonsaggregater (plug and play).
Svar på sp 4
Noen viktige punkter:
•
•
Ventilasjonsanlegget er en maskin og må derfor følge maskindirektivet og
forskrift om maskiner
Bygging av ventilasjonsanlegget skal normalt følge harmonisert norm NEK
EN 60204-1 Maskinsikkerhet - Maskiners elektriske utrustning Del1: Generelle
krav. Harmonisert norm vil si at EU kommisjonen har godkjent normen å
oppfylle krav i maskindirektivet.
•
Krav til beskyttelse mot direkte berøring er ikke oppfylt, ref kapittel 6.2. Det er
vern som skal betjenes samtidig som det er IP00. Kan aksepteres dersom
dette er sakkyndig betjening OG spenningen frakobles automatisk ved åpning
av deksel / dør.
•
Svart ledning kan aksepteres om den er merket med N og annen ID.
• Merking er svært mangelfull. Alle ledere må merkes med ID på tegning og
alle komponenter må ha varig merking ved siden av. OBS merking med tape
er normalt ikke godt nok: Erfaring er at alle merker ligger i bunnen av skapet
39
etter ett år. SKAL være varig.
Kompakte ventilasjonsaggregater (plug and play).
Noen viktige punkter forts:
•
Allpolig frakobling – inkl N leder med lås er et krav (ref forskrift om
maskiner – frakobling av energikilder). Denne skal frakobles ved arbeid.
Da kan det være enpolt vern i anlegget.
•
N –leder må være korrekt dimensjonert.
•
Maskinleverandør må CE merke maskinen etter at det er utstedt CE erklæring
om samsvar (maskindirektivet – EMC direktivet). Utførelse i henhold til EN
60204-1 ++. Det som er mottatt av samsvarserklæringer er ikke
samsvarserklæringen men samsvarsvurdering fra testhus på komponenter i
anlegget. Dette kan benyttes som underlag til samsvarserklæring der
leverandøren tar ansvar (daglig leder / direktør).
40
Kompakte ventilasjonsaggregater (plug and play).
Noen viktige punkter forts..:
•
CE erklæring om samsvar skal være både på norsk og på originalspråket (for
å kunne verifisere korrekt oversettelse).
•
Advarselsskilt – bruksanvisning skal være på norsk.
•
Her er nok EN 60204-1 litt etter annet regelverk. Det er intet krav om at
kortslutningsvern skal koble ut alle faseledere – det er akseptabelt med
smeltesikringer. MEN motorer skal like fullt individuelt beskyttes mot varmgang
med motorvern el som kobler ut alle faseledere til motoren.
41
Spørsmål nr 5
Skilletrafo jording
Problemstilling:
•SPØRSMÅL
Bruk av skilletrafo: Jeg var på tilsyn på et kontorbygg. Der var det brukt skilletrafo på
datakursen. Når jeg målte med instrumentet fikk jeg feilmelding der det sto: No PE.
Normalt så betyr dette at det ikke er forbindelse til jord. Hvordan blir dette der det
benyttes skilletrafo?
42
Svar på Spørsmål nr 5
Skilletrafo jording
Svar:
Når det gjelder skilletrafo forutsatt IT-nett blir situasjonen den samme som en
eksempelvis har en fordelingstrafo IT-nett til e-verket som har veldig lite tilknyttet
utgående kabel og belastningsobjekter.
•Som kjent er kapasiteten mot jord i en lite utbygget trafo og tilsvarende med en lokal
som en skilletrafo i et bygg som her liten.
•Som en tommelfingerregel kan en si at ca 500 meter PR-kabel utgjør en kapasitet som
igjen tilsvarer ca 30 mA kapasitiv strømflyt til jord når en lager en 1. jordfeil på en slik
trafo. I et slikt tilfelle vil målingen gå greit uten noen spørsmål
43
Svar på Spørsmål nr 5 forts…
Skilletrafo jording
Svar:
Har vi derimot vesentlig mindre kabel eller tilkoplet utstyr på sekundærsiden vil vi på
instrumentet kanskje få opp No PE slik som det fremgår av spørsmålet.
Dette har jo først og fremst sammenheng med at det er så liten kapasitet til jord ved 1.
jordfeil at instrumentet oppfatter det som at det ikke går strøm til jord. Eller at strømmen
blir så liten at det ikke blir utslag på instrumentet (utenfor målområdet).
Det samme opptrer når vi måler spenning til jord (i en trafo med lite kabel på
sekundærsiden) også her blir det vanskelig å få måleresultat når vi måler. Det vi måler i
en trafo uten jordfeil er jo spenningsfallet over de kapasitive + annen avledning i feilfri
tilstand motstandene til jord.
44
Spørsmål nr 6
Maskin dreieretning
Problemstilling:
•Det er installert en ny maskin i ett bygg. Installatør har montert hovedbryter og koblet til
maskinen. Montøren har ikke fått testet maskinen fordi alle komponenter ikke var på
plass. Når alt er på plass og maskinen skal testes viser det seg at alle motorer har feil
dreieretning.
Spørsmål - kan da en ventilasjonsmontør/kjølemontør snu dreieretning på maskinen ved
å koble om i for eksempel hovedbryter? Forutsetter at montøren er instruert og har
nødvendig opplæring
45
Svar på Spørsmål nr 6
Maskin dreieretning
Svar:
Konkret i FEK § 6 sier 2. ledd i forskriftsteksten:
Person med fagbrev som ikke omfatter elektriske anlegg, men som har fagutdanning med
opplæring i til- og frakopling ved feilsøking og feilretting av komponenter som ellers faller
inn under deres fagområde, kan utføre slike oppgaver.
Med andre ord en person som dette med et fagbrev som ventilasjonsmontør (uten å være
el-montør gr. L) kan med å være opplært i det som skal gjøres her utføre jobben (bytte 2
faser ledere) på og i tilførselen til maskin/ventilasjonsanlegget.
Det er i tillegg viktig å si at han også må ha blitt opplært og instruert i dette på forhånd og med
tilhørende opplæring i sikkerhet (FSE-krav) knyttet til det som skal gjøres.
Dette må inngå og dokumenteres i IK-systemet til vedkommende maskin firma (opplæring
av min. gr. L montør). Opplæringen skal gjentas og dokumenteres.
Hvis ombyttingen blir gjort innenfor selve maskinen og ikke på tilførsel/installasjonsiden. Gjelder
uansett også HMS og arbeidstilsynets krav til sikkerhet. Da er det innenfor selve maskinen
ombyttingen skjer altså maskinleverandøren er den ansvarlige.
46
Spørsmål nr 7
Blå leder benyttet som fase-leder
Problemstilling:
•På et anlegget har vi som byggherrens rådgiver påpekt overfor el-entreprenør en
feil/mangel da de har benyttet blå leder som faseleder, ved 400V TN-S anlegg.
•Entreprenør/installatør benekter at dette er en feil/mangel fra deres side. Iht. NEK400 er
blå reservert N-leder, hvordan håndhever dere dette?
•Det gjelder strømforsyning hvor det er 3-fas uten N, her er det da benyttet 3-leder kabel
hvorav en leder er blå.
47
Svar på sp. Nr. 7
Blå leder benyttet som fase-leder
•Dette innebærer i ditt tilfelle at det her kan brukes blå leder i flerleder-kabel som
faseleder i en ren 3-faset kurs. Her vil det heller ikke være fare for forveksling. Punkt
514.3.4 i NEK 400 2014 vil da være oppfylt.
48
Svar nr 8
Lading av el-biler/hybrid
Spørsmål:
•Hva gjelder som krav mht. type jordfeilbryter pr. dd. Når det er snakk om lading av elbiler?
49
Svar nr 8
Lading av el-biler/hybrid
Svar:
•NK64 har mottatt flere henvendelser knyttet til kravet i NEK 400-7-722:2014, avsnitt
722.531.2 vedrørende valg av type strømstyrt jordfeilvern for beskyttelse av
tilkoblingspunkt for lading av elektriske kjøretøy. Mange har stilt spørsmål om når man
kan betrakte egenskapene til belastningen som kjent, og ikke minst om enfasete
tilkoblinger i 230 V IT/TT i denne sammenhengen skal betraktes som koblet
mellom faseledere.
•Denne setningen skjønner jeg ikke så mye av. Kan denne omformuleres??
50
Svar nr 8
Lading av el-biler/hybrid
Svar forts lading:
•NK64 har i sine møter 2014-12-04 og 2015-02-05 vurdert kravene i NEK 400-7722:2014, avsnitt 722.5531.2 om valg av type strømstyrt jordfeilvern for beskyttelse av
tilkoblingspunkt for lading av elektriske kjøretøy, og registrerer følgende:
•Normens formulering om kjennskap til belastningens egenskaper tilsier at det er når
tilkoblingspunktet kun benyttes av ett spesifikt elektrisk kjøretøy at belastningens
egenskaper er kjent. Egenskapene må kartlegges ved hjelp av en nettanalysator i hvert
enkelt tilfelle. Det må også gis instruks til eier/bruker at tilsvarende måling må foretas
ved utskifting av kjøretøy for å verifisere at sikkerheten er ivaretatt. NK64 betrakter slik
måling og verifisering som lite hensiktsmessig.
51
Svar nr 8
Lading av el-biler/hybrid
•Normens formulering om strømforsyning med flere faseledere innebærer at i 230 V IT,
TT og TN-systemer, er tilkoblingene alltid forsynt med flere faseledere.
•DC-lekkstrømmer og DC-feilstrømmer i forbindelse med lading kan dersom de fritt vil
flyte innover i installasjonen kunne medføre at funksjonen til strømstyrte jordfeilvern i
installasjonen blir ødelagt. Hensikten med å bruke strømstyrt jordfeilvern type B er å
forhindre at DC-lekkstrømmer eller –feilstrømmer kan flyte inn i installasjonen.
52
Spørsmål/ Svar nr 9
Provisoriske anlegg hva er det?
• Det kan være fristende å si at begrepet provisorisk anlegg nesten er ikke eksisterende
i norm og forskriftssammenheng. (Bortsett fra tivoli sirkus og markeder.)
•Ser da bort i fra at vi/DLE bruker den definisjonen i kontrollsammenheng på der det
faktisk er provisorisk opplegg som har sin årsak i mangelfull utførelse eller
manglende vedlikehold osv.
•Det som fra tid til annen stilles spørsmål om er om en kan fravike noe av kravene i
forskrift FEL eller gjeldende norm NEK 400 ved utførelse av kortvarige el-anlegg.
Svaret er da at den eneste plassen i normen NEK 400 i så henseende er i delnormen
for bygge og nedrivningsplasser ( i risiko klassifisering i dsb er dette definert som
midlertidige el-anlegg).
Men da snakker vi om byggeplass eller nedrivningsplass.
MEN: Da gjelder jo kravene i delnormen 704 i NEK 400 2014.
53
Spørsmål/ Svar nr 10
Overspenningsvern TN – S 230/400 V –anlegg
merkespenning?
• Hvilken merkespenning bør det være på overspenningsvern beregnet for
TN-s 230/400 V – el-anlegg?
Det er ikke angitt høyeste varige driftsspenning i NEK 400 2014
men derimot angitt minste verdi for høyeste varige driftsspenning i tabell 53 B
1,1 U0 = 253
Slik som det nå er foreslått i høringsutkastet til landbruksnormen så er
anbefalingen om maksimal varig driftsspenning slik:
Konklusjon blir da for ovennevnte spørsmål: 260-300
V
Dette er for å kunne gi best mulig beskyttelse ved atmosfærisk overspenning.
Se neste foil:
..\NEK 400 Landbruk\Høringsdokument NEK 400 Landbruk - 6-8-2015.pdf
54
Sakset fra høringsutkast til Landbruksnormen
55
Spørsmål/ Svar nr 11
Hva gjelder for et utenlandsk installasjonsfirma i Norge firma
mht. lokalisering/tilgjengelighet ved utførelse av oppdrag?
•Permanent og ikke midlertidig tjenesteyting. (midlertidig tjenesteyting = enkeltoppdrag).
•Runar Røsbekk uttaler at så lenge det ikke foregår aktivitet så er det heller ikke
krav om tilstedeværelse på kontor osv.
•Det skal være nødvendig språkkunnskaper for å kunne utføre en jobb på forsvarlig vis.
•Det stilles noe strengere krav til permanent godkjenning kontra midlertidig
tjenesteyting midlertidig tjenesteyting = enkeltoppdrag.
•Når det gjelder straffereaksjon mot at § 3 til 5 ikke overholdes så gjelder § 23 om
bestemmelser som vedr. tilsyn med administrative reaksjoner.
•Dvs at det kan ilegges straffegebyr hvis det forsettlig eller uaktsomt skjer overtredelse.
•Derimot når det foregår aktivitet er kravet til at den fagansvarlige installatør skal
være tilgjengelig på vanlig måte i hht § 5 i FEK der og når arbeidsoppdraget
foregår.
56