DSB’s instruks overfor DLE i 2016 Hvilke endringer innebærer denne? Boliger, hytter og lignende: • DLE skal ha tilsyn med 5 % av boligmassen i sitt konsesjonsområde årlig i RG3 og RG4. • DLE kan ut fra en risikovurdering velge å kontrollere nye elektriske installasjoner, utover de obligatoriske verifikasjonene • For tilsynsåret 2016 gir DSB nettselskapene også frihet til å omdisponere inntil 20 % av ressursen innen dette resultatområdet til prosjekter som DLE mener gir mer elsikkerhet. Prosjektforslagene skal forelegges DSB for godkjenning. 1 Risikoklasser el-kontroll DSB’s instruks overfor DLE i 2016 Det skal også utføres verifikasjon av meldte arbeider som utføres av virksomheter med adresse utenfor netteiers forsyningsområde. Det skal minst gjennomføres følgende antall verifikasjoner av utført arbeid pr. virksomhet pr. år, avhengig av hvor mange montører (M) som er ansatt i virksomheten (omfatter også innleide fagarbeidere): 0 < M < 10 6 verifikasjoner 9 < M < 25 8 verifikasjoner 24 < M < 100 99 < M < 12 verifikasjoner 16 verifikasjoner 3 DSB’s instruks overfor DLE i 2016 Elektroentreprenører, prosjekterende og elektroreparatører Innsatsen skal primært rettes mot de virksomhetene som etter DLEs vurdering trenger mest oppfølging, men det forutsettes stikkprøver hos alle i form av verifikasjoner av utført arbeid, at FSE regelverket etterleves og at virksomheten har korrekte opplysninger i DSB sitt registere. Virksomheten skal i snitt ha systemrevisjon hvert 3. år, ut fra en risikovurdering. Det gis åpning for at DLE kan risikovurdere hvorvidt elektroentreprenører som over en periode har levert feilfrie anlegg, kan revideres hvert 5. år. 4 DSB’s instruks overfor DLE i 2016 De virksomhetene som ikke leverer forskriftsmessige anlegg, skal gis en tett oppfølging av utført arbeid inntil dette er på et tilfredsstillende nivå. (Rutiner for overlevering av dokumentasjon følger av fel § 12.) DLE skal benytte erfaringer fra de siste års kontroll av nye installasjoner til å hjemle evt. gjentakende avvik som systemavvik hos elektroentreprenør. DLE skal ha fokus på at virksomheten har rutiner for oppfølging av lærlinger (Disse skal motta tilstrekkelig opplæring og veiledning iht. forskriftene). Det skal rettes fokus mot virksomhetens rutiner for at informasjon etter verifikasjoner og revisjoner tilflyter hele virksomheten (også montører og lærlinger) 5 DSB’s instruks overfor DLE i 2016 Innleid arbeidskraft Det skal videre rettes søkelys mot bruk av innleid arbeidskraft og at dette skjer i henhold til gjeldende krav Montørbase For virksomheter som har montørbase, skal det avkreves dokumentasjon på at alle oppdrag styres gjennom den registrerte virksomheten, og at faglig ansvarlig følger opp arbeidet som utføres med fysisk tilstedeværelse i nødvendig grad. Informasjonsmøte DLE skal avholde årlig informasjonsmøte for elektromontørene i 10 % av virksomhetene i forsyningsområdet  Her bør feil og mangler bl.a. være tema  Be om møte hvis dere ønsker det 6 DSB’s instruks overfor DLE i 2016 Minst 20 % av kontrollene skal utføres i byggeperioden Ved ”byggeplasskontroll” skal det sjekkes at:  Kravene i fek og fse blir etterlevd  Provisoriske anlegg på byggeplassen skal kontrolleres Avvik ved anlegget under bygging kan kommenteres i rapporten og vil først kunne påpekes som avvik etter at utførende har gjennomført sluttkontroll og utferdiget erklæring om samsvar På bakgrunn av norsk spenningssystem, byggeskikk og bruksmønster som gjenspeiler seg i særnorske krav, skal anlegg utført av utenlandske virksomheter følges opp med kontroll. 7 DSB’s instruks overfor DLE i 2016 DLE skal prioritere oppfølging av saker hvor det avdekkes eller meldes om ulike former for ulovlig arbeid. Dette vil kunne gjelde: Virksomheter som ikke er registrert i DSBs Elvirksomhetsregister Virksomheter uten faglig ansvarlig som oppfyller kravene i fek § 7 Utenlandske faglig ansvarlige og elektrofagarbeidere som ikke har godkjenning fra DSB til å videreføre yrke i Norge Elektrofagarbeidere som selvstendig tilbyr tjenester i markedet (med eller uten formell tilknytning til et registrert foretak – innleie av faglig ansvarlig) 8 Feilstatistikk 2015 Steinar Myrvåg 685 kontrollerte nye anlegg og utvidelser Kontrollerte nye anlegg/utvidelser i Eidsiva i perioden 1.1.2015 til 3.9.2015 685 kontrollerte nye anlegg og utvidelser 2015 Her ligger noen 823 krav Fordeling av feil og avvik for nye anlegg/utvidelser i perioden 01.01.15 til 3.9.15 totalt 628 avvik 282 kontrollerte rene nyanlegg Diagramtittel 146 145 144 142 140 138 137 136 134 132 Antallø rapporter m/feil Antallø rapporter u/feil Kontrollerte rene nyanlegg i perioden 1.1.2015 til 3.9.2015 282 kontrollerte rene nyanlegg Fordeling av feil og avvik for rene nyanlegg i perioden 01.01.15 til 3.9.15 totalt 419 avvik Kommentarer til statistikken • Sammenlignet med 2014 er det det litt flere anlegg med feil i 2015 66 / 33. (Ca 70/30 i 2014) • • • • • • • Relativt antall feil pr. kontrollert anleggsmasse er under 1 feil pr totalt kontrollerte anlegg 628/685 = 0,9 (for nye og utvidelser sett under ett) I gjennomsnitt 2,7 feil pr. kontrollert anlegg m/feil. 628/ 232. Merking i el-fordelinger. Her ligger et forbedringspotensial spesielt på rene nye anlegg. Av de totalt ca 70 merkefeil er 59 av disse på rene nye anlegg. Helt nye anlegg bør ikke inneholde merkefeil i el-fordelinger. Fortsatt en del unødvendige avvik i hht §10 og da spes. ref. til NEK krav i 823. Dokumentasjon FEL § 12 er rettet mot utførende virksomhet. Flest avvik i hht §12. Så det er det et forbedringspotensial på å utarbeide/levere dokumentasjon. Når det gjelder dokumentasjon § 13 (eier) så er det også et forbedringspotensial der det gjelder å synliggjøre dokumentasjon til eier. Positivt at det ikke er så mange meget alvorlige fysiske feil og mangler. OPPSUMMERT: • Det er relativt noe flere avvik på rene nye anlegg i 2015 i forhold til 2014. • Til gjengjeld er det noe færre avvik på utvidelser relativt sett i forhold til 2014. • Det er fortsatt forbedringspotensial hos flere av virksomhetene. Kommentarer til statistikken forts… • Fysiske feil kan nevnes: – – – – – – Antall montert stikkontakter pr. m 2 i hht. krav i 823 er det noen avvik. Noen få avvik på manglende montert komfyrvakt. Her er det bedring fra 2014. Jording og jfv avvik på jording (h.jording og forbrukerkursdjording) 20 talls avvik som utgjør manglende jording av stikkontakter og utstyr. Herunder er også et 20-talls avvik knyttet til h-jording og hoved utjevning. Resterende avvik er jfv og div i forb med jordingsforhold. Her er det klart et forbedringspotensial hos flere. Selv om det relativt sett ikke er veldig mange avvik så er uansett manglende jording et tildels alvorlig avvik. Det er flest avvik knyttet til jording (forbrukskurser) på utvidelser i forh. til rene nye anlegg. Overspenningsvern Et 20-talls avvik (overspenningsbeskyttelse kom som kjent for alle nye installasjoner i 2010) Mekaniske forhold §28 ( Det er en del manglende festing av utstyr/stikk og mangler ved kabelinnføringer. Relevante saker vedr. el-sikkerhet og el-bransje Installatørmøte høst 2015 Utarbeidet av: Steinar Myrvåg Elsikkerhet Norge AS 16 Diverse vedr. tvilsomme/ulovlige el-virksomheter. I år har vi bl.a på vegne av Eidsiva Nett DLE: Invitert oss til revisjon/møte med flere enkeltmanns foretak (montørbedrifter) hvor det har vært konkrete bevis på ulovlig utført arbeid til 3.part. Tema på disse møtene har vært: • Dialog med vedkommende om hva som utføres og lovligheten av det som utføres og hvilke krav som gjelder i hht. FEK. • Hvordan virksomheten er registret i Brønnøysundregisteret, med hvilken bedriftskode/Næringskode de er oppført med. • Og ikke minst hvordan bedriften fremstår i elektronisk oppføring i bl.a. finn.no, mittanbud.no og opplysningssider på nett osv. Vi ser en utvikling til at det er flere elektrikere som registrerer seg i Brønnøysundregistrene med enkeltmannsforetak og AS. Utgangspunktet og intensjonen er kanskje i første omgang å leie seg ut til registrerte installasjonsfirmaer som er registrert i DSB’s virksomhetsregister, men her legger bl.a. Arbeidsmiljøloven begrensninger på hva som er lovlig. 17 Diverse vedr. tvilsomme/ulovlige el-virksomheter. Møtene har endt opp i konkret rapport med avvik som vedkommende må gi skriftlig tilbakemelding på. Bl.a. et klart avvik på at vi er kjent med at det har blitt utført ulovlig arbeid og at dette må opphøre umiddelbart. Det har vært møte med bransjeorganisasjonen NELFO for å utveksle informasjon om ulike forhold rundt ulovlig virksomhet. Dette gjelder også konkrete firma/eksempler og bekymringsmeldinger på ulovlig virksomhet. Vi tror og erfarer til dels at det fylles på med ulovlig utført arbeid, i tillegg til utleie. Som f.eks. mindre el-arbeider hvor kunden får utført el-arbeid direkte. At det jobbes «svart» og at det ikke lages noen form for dokumentasjon. Som en montør/bedrift sa. «Det viktigste er vel at jobben blir riktig utført, min kunde får dessuten klar beskjed om at han ikke vil få noe dokumentasjon». Dette er noe vi som DLE vil følge opp, med ytterligere revisjoner og stikkprøvekontroller. 18 Diverse vedr. tvilsomme/ulovlige el-virksomheter. BRANSJEN SITT ANSVAR: Dette er vår klare oppfordring til dere som er fagansvarlige installatører/bedriftsledere i de ca 125 registrerte firmaer i Eidsiva sitt nettområde: FEK § 5 2.ledd sier at alt kvalifisert personell skal være fast ansatt i foretaket, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd første punktum. Kvalifisert personell kan likevel leies inn eller ansettes for en begrenset periode dersom det er tillatt i medhold av arbeidsmiljøloven § 14-9, § 14-12, § 14-13 eller øvrig lovgivning. – Ved behov for kapasitetstilpasninger, bruk heller den mulighet som dere alle har til å leie av hverandre i pressperioder. – Dersom det allikevel ikke er mulig å oppdrive kapasitet bedriftene i mellom bør det på det sterkeste oppfordres til å leie inn fra etablerte bemanningsbyråer. 19 Diverse vedr. tvilsomme/ulovlige el-virksomheter. •Dette i stedet for å leie inn fra enkeltmannsfirmaer eller AS som er oppført i Brønnøysundregisteret med elektrisk installasjonsarbeid som bedriftskode, og derved bryter Arbeidsmiljølovens § 14-13 om de leier ut mer enn 50 % av de fast ansatte. •En utstrakt bruk av utleiemontører fra enkeltpersonforetak vil føre til en langt mer uoversiktlig bransje som vil være svært uheldig både for DLE og bedriftene, selv om det er bedriftene som har ansvaret. •For å komme noen vei med vår innsats mot at det stadig blir flere firmaer som dukker opp og utfører til dels ulovlig el-arbeid direkte til 3.part, er vi avhengig av samspill med dere som representerer elektrobransjen. • Vi håper at våre revisjoner og inngripener med diss sakene kan ha en preventiv virkning på de som jobber på den lovstridige siden av loven. Og at det i fremtiden vil bli færre sånne tilfeller. •Så oppfordringen er å leie av hverandre og ikke av tvilsomme enkeltmannsforetak som parallelt driver i det «svarte» eller i det ulovlige markedet. 20 Noen eksempler Sak 1 •Vi har prøvd å få til et møte men det har vi ikke lykkes med. Han har fått klare meldinger og skriftlige beskjeder om å ikke gjøre noe som helst på den faste el-installasjonen hos tredjeperson. Han er absolutt ikke lett å kommunisere med. Og det har ikke lyktes å komme han i tale eller avtale møte. Han liker seg tydeligvis best i en enveis dialog. Sak 2 •Gjennomførte et møte/revisjon hvor vi gir utrykk for bekymring vedr hans virksomhet og hans fremgangsmåter. Han har i etterkant svart på vår revisjonsrapport og vi anser saken ute av verden. Har heller ikke fått noen bekymringsmeldinger etter de siste sakene som vedrørte hans virksomhet. Sak 3 Gjennomførte et møte/revisjon hvor vi gir utrykk for bekymring vedr hans virksomhet og hans fremgangsmåter. Han har svart på vår revisjonsrapport og vi anser saken ute av verden. 21 Noen eksempler Sak 4 •Ja i dette tilfelle er vedkommende rimelig utilgjengelig. •Har ikke telefon lenger (2 telefoner var oppført men ingen virket) •Fikk tak i samboer på tlf gjennom opplysningen i Telenor. •I slike tilfeller må vi be DSB om å stille el-virksomheten inaktivt, når han selv bekrefter at det ikke er aktivitet i virksomheten. •Har ikke fått noen bekymringsmeldinger på denne i den senere tid. Sist jeg lykkes å få kontakt med ham opplyste han ikke lenger drev med noen form for elektroreparasjon eller annet på elektrosiden. Sak 5 Varmepumpeleverandør xxx kan ikke utføre opplegg av fast installasjon i boliger til sine varmepumpe-kunder, etter avtale med installatør. Ikke noe utover selve varmepumpen. Arbeidsoppdraget med eventuell stikkontakt osv til fremtidig varmepumpe må fult og helt utføres og dokumenteres og faktureres av en godkjent installatør som et selvstendig oppdrag. 22 Noen eksempler Sak 6 Vi har mottatt en bekymringsmelding av Bereggård Amundsen (Elektrogrossist) vedr en xxxx hos et firma som heter xxxx som vil bli kunde hos dem. Det vil si at hvem som helst har mulighet til å ta ut el-materiell i dette firmaet. Dette firmaet er ikke registrert i DSB`s elvirksomhetsregisteret, og ønske om kundeforhold ble avslått. Sak 7 Bekymringsmelding fra en installatør på Hamar: De hadde indikasjoner på at installasjon i et studenthus ble utført av ufaglærte (østeuropeere) Vi foretok en kontroll på stedet, og så fort at bekymringsmeldingen var berettiget. Eier ble konfrontert med saken, og han sa at det var en registrert installatør som hadde utført arbeidet, og at han skulle sende over dokumentasjon. Det viste seg at firmaet som hadde utstedt dokumentasjon ikke var registrert i DSB`s elvirksomhetsregister. Hele installasjonen i boligen ble lagt opp på nytt av et registrert elektro firma. 23 Noen eksempler Sak 8 Bekymringsmelding fra en installatør vedr oppføring og installasjon av driftsbygninger i Ringsaker: Saken gjelder en utenlandsk installatør, og hvor vidt han har lov/godkjenning til å utføre denne type jobb. Vi i Elsikkerhet Norge foretok en uanmeldt byggeplasskontroll på to av deres bygg. Kontrollen avdekket mangelfull kunnskap om norske normer (NEK 400-7-705) og norsk praksis, men at de hadde godkjenning i fra DSB`s elvirksomhetsregister. Saken vil bli fulgt opp med en anleggskontroll når byggene er ferdigstilt. Modulbygg fra andre land enn Norge. Sak fra Råde høsten 2015 Dette gjelder Svenske-leverte bygg moduler for 12 leiligheter i Råde. • • • • • • De kom halvferdige fra Sverige uten å være ferdigstilt på el-siden. Kan bl.a de svenske el-arbeiderne fortsette sin jobb i Råde uten registret firma/elektrofagpersoner og nødvendige godkjenninger i dsb ?? Svaret er sjekket ut med Runar Røsbekk i dsb Tønsberg. Råde Elektro som har påtatt seg ansv for tilkopling av modulene, må også sørge for å samsvars erklære installasjonen inkl. fellesanlegg med stigere/hovedkurser jording osv. Modulbygger utsteder ikke samsvarserklæring men selvfølgelig må og skal dokumentere det som er gjort ihht til norske krav. Slik at Råde Elektro kan se hva som er gjort (as buildt)… Fabrikken i Sverige kan ikke flytte noe av produksjonen til Norge. 25 Modulbygg fra andre land enn Norge. Sak fra Råde høsten 2015 • Det er 2 mulige valg: • Alternativ 1: De svenske arbeiderene returnerer til Sverige umiddelbart. De kan ikke gjøre noe som helst uten å ha fått sin godkjenning av kompetanse i DSB. Dette gjelder både faglig ansvarlig og montasjemontører osv. Oppdraget kan da evt. etter slik godkjenning defineres som et enkeltoppdrag i hht fek. Midlertidig tjeneste yting i hht. FEK. • Alternativ 2: Råde Elektro kan «ansette» de som ufaglærte/hjelpearb. på dette oppdraget, og fullføre denne installasjonen med Råde Elektro som fult og helt ansvarlig. I ettertid ble løsningen at den Svenske Installatør firma Intek Norge AS fikk godkjenning av dsb både installatør og montør (papirgodkjenning) Det hører med til historien at det er utført el-anlegg i boligene/bygg modulene som er beheftet med vesentlige feil og mangler som selvfølgelig må rettes opp. Dette er eksempler på saker som er meget tidkrevende for vår del mht. kontroll og oppfølging. 26 Modulbygg fra andre land enn Norge. Hvilke krav gjelder i Norge?? • • • • Dette har vært opp tidligere i forbindelse med hva en som virksomhet skal, eller helst ikke skal ta på seg som ansvar ved på setting av strøm/spenning på slike leilighetskompleks. Vår erfaring i Elsikkerhet Norge at det er bedre å være føre var enn etter snar som et ordtak sier. Vi har flere gode eller dårlige eksempler på at det er lett å bli stilt til ansvar på noe som en ikke burde tatt ansvar for dersom det settes strøm på leilighetsbygg( levert til Norge) fra land med helt andre krav til elsikkerhet enn hos oss. Dersom en påtar seg slike oppdrag så still krav til importøren/leverandøren av modulene og eller utbygger. – Er det benyttet materiell som samsvarer med norske krav. – Er det utført i hht. norske krav og løsninger ( NEK 400 823) – Er det foretatt sluttkontroll med tilhørende og riktig dokumentasjon. – Finnes det bruksanvisninger. – Er det på norsk språk – ++++ 27 Modulbygg fra andre land enn Norge. Eksempel på hva som kan være «lurt» å gjøre av installatøren hvis mulig. • Eksempel er fra et firma på Lillehammer som tok på seg ansv for tilkopling og komplettering av 26 modulleiligheter fra Estland. Bl.a ble det stilt krav om: – Ta et par turer på fabrikken i Estland hvor modulene ble bygget. – Krav om at de ønsket å bygge sikringsskapene ( innmat på Lilleh). – Tett kontakt med elektrofolkene på fabrikken i Estland. – Få tak i all dokumentasjon på forhånd. – Sjekke uttførelse av skjultinstallasjon på modullene i fabrikken ved besøket. – At andre forhold stemte med de norske kravene til utførelse 823 …. – +++ I følge Ivar Bergum fagansvarlig installatør gikk prosjektet veldig bra. Få eller ingen større problemer eller uoverensstemmelser. 28 Mye stilte spørsmål og problemstillinger knyttet til Norm og forskrift. Installatørmøte høst 2015 Utarbeidet av: Steinar Myrvåg Elsikkerhet Norge AS 29 Spørsmål nr 1 oppføring i dsb -register Problemstilling: Er det fortsatt slik at det er mulig å registrer et 1-mannsforetak (kveldstid) i tillegg til å være registret som fagansvarlig installatør i en el-virksomhet i 1/1 -stilling. 30 Svar på Spørsmål nr 1 oppføring i dsb -register Svar: I dagens register så kreves det at faglig ansvarlig registreres med fullt fødselsnummer. Dette sjekkes opp mot folkeregisteret for å hindre at en person registrerer seg som faglig ansvarlig for flere virksomheter eller flere ganger på samme virksomhet. Dette vil blokkere for at det er mulig stå som faglig ansvarlig for mer enn en registrert virksomhet. FEK § 5 Den som har det faglige ansvaret kan ikke samtidig inneha en stilling med sammenfallende eller delvis sammenfallende arbeidstid i annet foretak. Faglig ansvarlig skal være fast ansatt med arbeidstid innenfor foretakets normale arbeidstid (ordinær full stilling). 31 Spørsmål nr 2 Led pærer som erstatning (for 50 w halogen) i GUI sokkel Problemstilling: Himling fores ned, men ikke nok for bruk av 50W downlights pga. avstander. Eier/daglig leder hadde downlight type Jupiter fra SG Armaturen, beregnet for 50W halogenpære, men hadde kjøpt inn 5 W LED GU 10 pærer for bruk i downlightene. Er det da greit å erstatte halogen 50W uten videre med led 5 W? 32 Svar på Spørsmål nr 2 Led pærer som erstatning (for 50 w halogen) i GUI sokkel Svar: Dersom en skal erstatte en vanlig 50W halogen med led 5 W og samtidig endre innbygnings mål /avstand til brennbart materiale må det til synlig og god merking ved/på hver armatur. Dette må også armaturleverandør være enig i. Å bare skrive dem i et vedlegg til samsvarserklæringen hjelper ikke neste eier av huset noe.« Se også i elsikkerhet nr 77. 33 Rehabarmatur kan monteres direkte i isolasjon 34 Spørsmål nr 3 Jordfeilvarsling og IT nett rehabilitering /ombygging Problemstilling: •230V IT nett med gammel hovedtavle. •Vi skal ha full rehab av en etasje. Der sitter det i dag en gammel fordeling med skrupropper. Tavla er matet med PFSP. Hovedbryter 80A. •Vi river ut hele underfordeling og bygger flunk ny med jordfeilautomater på alle kurser. •Følgende spørsmål, trenger vi da og gjøre inngrep i den gamle hovedtavla i kjeller og sette inn jordfeilvarsling på stiger? 35 Svar på Spørsmål nr 3 Jordfeilvarsling og IT nett rehabilitering /ombygging Svar: •Elsikkerhet nr.62 for revisjon i NEK 400 utgave 2002 •Elsikkerhet nr. 68 Revidert norm 2006 •Elsikkerhet nr. 77 Revidert norm 2010 •Elsikkerhet nr. 85 Revidert norm 2014 • •Det som ble beskrevet spesielt i Elsikkerhet nr 62 når det gjaldt ombygging og rehabilitering av eksisterende anlegg har jeg oppfattet fortsatt er gjeldende med følgende hovedprinsipp: 36 Svar på Spørsmål nr 3 Jordfeilvarsling og IT nett rehabilitering /ombygging Svar: •Her fremgår det at en har anledning til å bygge på den elsikkerhet som eksisterer i bestående installasjon dersom bare deler av anlegget skiftes ut. Dvs. at en bygger på den elsikkerhet i det som eksisterer i bestående installasjon. Det må være overordnet at elsikkerheten ikke forringes men heller forbedres. •Selvfølgelig skal en i slike sammenhenger påvirke sin kunde til å velge dagens løsning. •Her er det viktig at det fremkommer i risikovurderingen/samsvarserklæringen hva som er tenkt og gjort 37 Et par Bilder fra installatør Tvilsomme apparatskap/kompakt ventilasjonsanlegg ? Kan jeg tilkople dette? Spørsmål 4 Kompakte ventilasjonsaggregater (plug and play). Svar på sp 4 Noen viktige punkter: • • Ventilasjonsanlegget er en maskin og må derfor følge maskindirektivet og forskrift om maskiner Bygging av ventilasjonsanlegget skal normalt følge harmonisert norm NEK EN 60204-1 Maskinsikkerhet - Maskiners elektriske utrustning Del1: Generelle krav. Harmonisert norm vil si at EU kommisjonen har godkjent normen å oppfylle krav i maskindirektivet. • Krav til beskyttelse mot direkte berøring er ikke oppfylt, ref kapittel 6.2. Det er vern som skal betjenes samtidig som det er IP00. Kan aksepteres dersom dette er sakkyndig betjening OG spenningen frakobles automatisk ved åpning av deksel / dør. • Svart ledning kan aksepteres om den er merket med N og annen ID. • Merking er svært mangelfull. Alle ledere må merkes med ID på tegning og alle komponenter må ha varig merking ved siden av. OBS merking med tape er normalt ikke godt nok: Erfaring er at alle merker ligger i bunnen av skapet 39 etter ett år. SKAL være varig. Kompakte ventilasjonsaggregater (plug and play). Noen viktige punkter forts: • Allpolig frakobling – inkl N leder med lås er et krav (ref forskrift om maskiner – frakobling av energikilder). Denne skal frakobles ved arbeid. Da kan det være enpolt vern i anlegget. • N –leder må være korrekt dimensjonert. • Maskinleverandør må CE merke maskinen etter at det er utstedt CE erklæring om samsvar (maskindirektivet – EMC direktivet). Utførelse i henhold til EN 60204-1 ++. Det som er mottatt av samsvarserklæringer er ikke samsvarserklæringen men samsvarsvurdering fra testhus på komponenter i anlegget. Dette kan benyttes som underlag til samsvarserklæring der leverandøren tar ansvar (daglig leder / direktør). 40 Kompakte ventilasjonsaggregater (plug and play). Noen viktige punkter forts..: • CE erklæring om samsvar skal være både på norsk og på originalspråket (for å kunne verifisere korrekt oversettelse). • Advarselsskilt – bruksanvisning skal være på norsk. • Her er nok EN 60204-1 litt etter annet regelverk. Det er intet krav om at kortslutningsvern skal koble ut alle faseledere – det er akseptabelt med smeltesikringer. MEN motorer skal like fullt individuelt beskyttes mot varmgang med motorvern el som kobler ut alle faseledere til motoren. 41 Spørsmål nr 5 Skilletrafo jording Problemstilling: •SPØRSMÅL Bruk av skilletrafo: Jeg var på tilsyn på et kontorbygg. Der var det brukt skilletrafo på datakursen. Når jeg målte med instrumentet fikk jeg feilmelding der det sto: No PE. Normalt så betyr dette at det ikke er forbindelse til jord. Hvordan blir dette der det benyttes skilletrafo? 42 Svar på Spørsmål nr 5 Skilletrafo jording Svar: Når det gjelder skilletrafo forutsatt IT-nett blir situasjonen den samme som en eksempelvis har en fordelingstrafo IT-nett til e-verket som har veldig lite tilknyttet utgående kabel og belastningsobjekter. •Som kjent er kapasiteten mot jord i en lite utbygget trafo og tilsvarende med en lokal som en skilletrafo i et bygg som her liten. •Som en tommelfingerregel kan en si at ca 500 meter PR-kabel utgjør en kapasitet som igjen tilsvarer ca 30 mA kapasitiv strømflyt til jord når en lager en 1. jordfeil på en slik trafo. I et slikt tilfelle vil målingen gå greit uten noen spørsmål 43 Svar på Spørsmål nr 5 forts… Skilletrafo jording Svar: Har vi derimot vesentlig mindre kabel eller tilkoplet utstyr på sekundærsiden vil vi på instrumentet kanskje få opp No PE slik som det fremgår av spørsmålet. Dette har jo først og fremst sammenheng med at det er så liten kapasitet til jord ved 1. jordfeil at instrumentet oppfatter det som at det ikke går strøm til jord. Eller at strømmen blir så liten at det ikke blir utslag på instrumentet (utenfor målområdet). Det samme opptrer når vi måler spenning til jord (i en trafo med lite kabel på sekundærsiden) også her blir det vanskelig å få måleresultat når vi måler. Det vi måler i en trafo uten jordfeil er jo spenningsfallet over de kapasitive + annen avledning i feilfri tilstand motstandene til jord. 44 Spørsmål nr 6 Maskin dreieretning Problemstilling: •Det er installert en ny maskin i ett bygg. Installatør har montert hovedbryter og koblet til maskinen. Montøren har ikke fått testet maskinen fordi alle komponenter ikke var på plass. Når alt er på plass og maskinen skal testes viser det seg at alle motorer har feil dreieretning. Spørsmål - kan da en ventilasjonsmontør/kjølemontør snu dreieretning på maskinen ved å koble om i for eksempel hovedbryter? Forutsetter at montøren er instruert og har nødvendig opplæring 45 Svar på Spørsmål nr 6 Maskin dreieretning Svar: Konkret i FEK § 6 sier 2. ledd i forskriftsteksten: Person med fagbrev som ikke omfatter elektriske anlegg, men som har fagutdanning med opplæring i til- og frakopling ved feilsøking og feilretting av komponenter som ellers faller inn under deres fagområde, kan utføre slike oppgaver. Med andre ord en person som dette med et fagbrev som ventilasjonsmontør (uten å være el-montør gr. L) kan med å være opplært i det som skal gjøres her utføre jobben (bytte 2 faser ledere) på og i tilførselen til maskin/ventilasjonsanlegget. Det er i tillegg viktig å si at han også må ha blitt opplært og instruert i dette på forhånd og med tilhørende opplæring i sikkerhet (FSE-krav) knyttet til det som skal gjøres. Dette må inngå og dokumenteres i IK-systemet til vedkommende maskin firma (opplæring av min. gr. L montør). Opplæringen skal gjentas og dokumenteres. Hvis ombyttingen blir gjort innenfor selve maskinen og ikke på tilførsel/installasjonsiden. Gjelder uansett også HMS og arbeidstilsynets krav til sikkerhet. Da er det innenfor selve maskinen ombyttingen skjer altså maskinleverandøren er den ansvarlige. 46 Spørsmål nr 7 Blå leder benyttet som fase-leder Problemstilling: •På et anlegget har vi som byggherrens rådgiver påpekt overfor el-entreprenør en feil/mangel da de har benyttet blå leder som faseleder, ved 400V TN-S anlegg. •Entreprenør/installatør benekter at dette er en feil/mangel fra deres side. Iht. NEK400 er blå reservert N-leder, hvordan håndhever dere dette? •Det gjelder strømforsyning hvor det er 3-fas uten N, her er det da benyttet 3-leder kabel hvorav en leder er blå. 47 Svar på sp. Nr. 7 Blå leder benyttet som fase-leder •Dette innebærer i ditt tilfelle at det her kan brukes blå leder i flerleder-kabel som faseleder i en ren 3-faset kurs. Her vil det heller ikke være fare for forveksling. Punkt 514.3.4 i NEK 400 2014 vil da være oppfylt. 48 Svar nr 8 Lading av el-biler/hybrid Spørsmål: •Hva gjelder som krav mht. type jordfeilbryter pr. dd. Når det er snakk om lading av elbiler? 49 Svar nr 8 Lading av el-biler/hybrid Svar: •NK64 har mottatt flere henvendelser knyttet til kravet i NEK 400-7-722:2014, avsnitt 722.531.2 vedrørende valg av type strømstyrt jordfeilvern for beskyttelse av tilkoblingspunkt for lading av elektriske kjøretøy. Mange har stilt spørsmål om når man kan betrakte egenskapene til belastningen som kjent, og ikke minst om enfasete tilkoblinger i 230 V IT/TT i denne sammenhengen skal betraktes som koblet mellom faseledere. •Denne setningen skjønner jeg ikke så mye av. Kan denne omformuleres?? 50 Svar nr 8 Lading av el-biler/hybrid Svar forts lading: •NK64 har i sine møter 2014-12-04 og 2015-02-05 vurdert kravene i NEK 400-7722:2014, avsnitt 722.5531.2 om valg av type strømstyrt jordfeilvern for beskyttelse av tilkoblingspunkt for lading av elektriske kjøretøy, og registrerer følgende: •Normens formulering om kjennskap til belastningens egenskaper tilsier at det er når tilkoblingspunktet kun benyttes av ett spesifikt elektrisk kjøretøy at belastningens egenskaper er kjent. Egenskapene må kartlegges ved hjelp av en nettanalysator i hvert enkelt tilfelle. Det må også gis instruks til eier/bruker at tilsvarende måling må foretas ved utskifting av kjøretøy for å verifisere at sikkerheten er ivaretatt. NK64 betrakter slik måling og verifisering som lite hensiktsmessig. 51 Svar nr 8 Lading av el-biler/hybrid •Normens formulering om strømforsyning med flere faseledere innebærer at i 230 V IT, TT og TN-systemer, er tilkoblingene alltid forsynt med flere faseledere. •DC-lekkstrømmer og DC-feilstrømmer i forbindelse med lading kan dersom de fritt vil flyte innover i installasjonen kunne medføre at funksjonen til strømstyrte jordfeilvern i installasjonen blir ødelagt. Hensikten med å bruke strømstyrt jordfeilvern type B er å forhindre at DC-lekkstrømmer eller –feilstrømmer kan flyte inn i installasjonen. 52 Spørsmål/ Svar nr 9 Provisoriske anlegg hva er det? • Det kan være fristende å si at begrepet provisorisk anlegg nesten er ikke eksisterende i norm og forskriftssammenheng. (Bortsett fra tivoli sirkus og markeder.) •Ser da bort i fra at vi/DLE bruker den definisjonen i kontrollsammenheng på der det faktisk er provisorisk opplegg som har sin årsak i mangelfull utførelse eller manglende vedlikehold osv. •Det som fra tid til annen stilles spørsmål om er om en kan fravike noe av kravene i forskrift FEL eller gjeldende norm NEK 400 ved utførelse av kortvarige el-anlegg. Svaret er da at den eneste plassen i normen NEK 400 i så henseende er i delnormen for bygge og nedrivningsplasser ( i risiko klassifisering i dsb er dette definert som midlertidige el-anlegg). Men da snakker vi om byggeplass eller nedrivningsplass. MEN: Da gjelder jo kravene i delnormen 704 i NEK 400 2014. 53 Spørsmål/ Svar nr 10 Overspenningsvern TN – S 230/400 V –anlegg merkespenning? • Hvilken merkespenning bør det være på overspenningsvern beregnet for TN-s 230/400 V – el-anlegg? Det er ikke angitt høyeste varige driftsspenning i NEK 400 2014 men derimot angitt minste verdi for høyeste varige driftsspenning i tabell 53 B 1,1 U0 = 253 Slik som det nå er foreslått i høringsutkastet til landbruksnormen så er anbefalingen om maksimal varig driftsspenning slik: Konklusjon blir da for ovennevnte spørsmål: 260-300 V Dette er for å kunne gi best mulig beskyttelse ved atmosfærisk overspenning. Se neste foil: ..\NEK 400 Landbruk\Høringsdokument NEK 400 Landbruk - 6-8-2015.pdf 54 Sakset fra høringsutkast til Landbruksnormen 55 Spørsmål/ Svar nr 11 Hva gjelder for et utenlandsk installasjonsfirma i Norge firma mht. lokalisering/tilgjengelighet ved utførelse av oppdrag? •Permanent og ikke midlertidig tjenesteyting. (midlertidig tjenesteyting = enkeltoppdrag). •Runar Røsbekk uttaler at så lenge det ikke foregår aktivitet så er det heller ikke krav om tilstedeværelse på kontor osv. •Det skal være nødvendig språkkunnskaper for å kunne utføre en jobb på forsvarlig vis. •Det stilles noe strengere krav til permanent godkjenning kontra midlertidig tjenesteyting midlertidig tjenesteyting = enkeltoppdrag. •Når det gjelder straffereaksjon mot at § 3 til 5 ikke overholdes så gjelder § 23 om bestemmelser som vedr. tilsyn med administrative reaksjoner. •Dvs at det kan ilegges straffegebyr hvis det forsettlig eller uaktsomt skjer overtredelse. •Derimot når det foregår aktivitet er kravet til at den fagansvarlige installatør skal være tilgjengelig på vanlig måte i hht § 5 i FEK der og når arbeidsoppdraget foregår. 56