Last ned årsmeldingen
DOMSTOLENE I NORGE Årsrapport 2014 Domstolene i Norge – 2014 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I: Beretning 5 Beretning7 Domstoladministrasjonen8 Domstoladministrasjonens styre 8 DEL II: Om virksomheten og hovedtall 11 Dette er domstolane 12 Domstolane si rolle i samfunnet 12 Oppgåvane til dei alminnelige domstolane 12 Oppgåvane til jordskiftedomstolane 13 Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark13 Kart over domstolene 14 2 Domstolane si verksemd Saksavvikling og måloppnåing i dei alminnelege domstolane Domstolane i fyrsteinstans Domstolane i andreinstans Saksavvikling i jordskiftedomstolane Domstolenes samfunnsoppdrag 16 Tilsynsutvalet for dommarar Innstillingsrådet for dommarar 22 23 Stor tiltro til domstolene DEL III: Sentrale aktiviteter i året Organisasjonsutvikling, lederutvikling, mentorordning Dommermøtet for jordskiftedomstolene 2014 Domstolledermøtet 2014 26 Kompetanseutvikling og kvalitetsarbeid Kvalitets- og kompetansearbeidet HMS-arbeid i domstolene Ansatte i domstolene i Norge Likestilling og arbeid mot diskriminering 31 31 33 34 34 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Drift av domstolenes IKT-systemer Utviklingsoppgaver som er gjennomført Utviklingsoppgaver som er i gang Informasjons og kommunikasjonsstrategi Fagråd IKT 36 36 36 36 36 37 16 16 17 19 21 29 30 31 31 Åpenhet og kommunikasjon 38 Nettsteder for domstolene 38 Sosiale medier 38 Pressetjeneste på nett 39 Dommernes mediegruppe 39 Rett på sak 39 Informasjonsapp40 Filmer40 Rettspolitikk og myndighetskontakt 40 Serviceutvikling42 Vitnestøtte42 Internasjonalt arbeid 44 Europarådet44 EØS-samarbeidet44 ENCJ45 Kompetansedeling i Europa og Norden 45 DEL IV: Styring og kontroll Vurdering av styring og kontroll i virksomheten Nærmere omtale av forhold knyttet til styring og kontroll 47 48 48 DEL V: Vurdering av framtidsutsikter Prioriteringer 2015-2020 Saksvekst og kompleksitet Rettspolitiske utfordringer 51 52 52 53 DEL VI: Årsregnskap 55 Ledelseskommentar56 Prinsippnote til årsregnskapet 57 Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014 58 Note A forklaring av samlet tildeling 60 Note B Forklaring til brukte fullmakter og beregning av mulig overførbart beløp til neste år 60 Oppstilling av artskontrollrapporteringen for 2014 61 Resultatregnskap62 Balanse eiendeler 63 Balanse gjeld og kapital 64 Noter65 3 Domstolene i Norge – 2014 DEL 1 BERETNING 4 5 Domstolene i Norge – 2014 DEL I - Innledning Beretning Norges domstoler har svært høy tillit i befolkningen. Tilliten har vært stabilt høy over flere år. Dette er en honnør til domstolenes faglighet og effektivitet. I et demokrati er uavhengige og faglig sterke domstoler en viktig del av grunnmuren. Internasjonale undersøkelser viser at norske domstoler er blant de mest effektive i Europa, samtidig som Norge er det landet som bruker minst ressurser på domstolene. Det er stor konkurranse om de fleste dommerembeter i Norge. Dette viser at det er attraktivt å være dommer, og at domstolene rekrutterer blant de beste. Gode dommere i samarbeid med andre medarbeidere i domstolene er det viktigste for å få gode domstoler. Årsrapporten viser at sivile tvister for domstolene øker. Dette er mer krevende saker enn straffesakene, som viser nedgang. Mer komplekse saker krever mer ressurser. Vi mener at budsjettet for domstolene har vært utilstrekkelig over flere år. Dette har vi påpekt overfor Stortinget og regjeringen. For å sikre tillit, faglighet og effektivitet må de bevilgende myndigheter vise en sterkere vilje til å prioritere domstolene i årene framover. Domstoladministrasjonen er et uavhengig forvaltningsorgan. Vi har muligheter til å møte Stortinget og regjeringen og legge fram domstolenes syn på både budsjett og rettspolitikk. Selv om vi mener at budsjettene er utilstrekkelige, vil vi understreke at vi også i det siste året har hatt gode relasjoner til embetsverk og politisk ledelse i Justisdepartementet, og til Stortingets justiskomite. Vi opplever stor interesse for domstolene hos våre politikere. Mange viktige rettspolitiske spørsmål er på dagsorden nå. Det gjelder juryordningen, domstolstruktur, domstolenes behandling av barnesaker, utlendingssakene og organiseringen av lagmannsrettene. Dette er spørsmål som avgjøres av politikerne, men domstolene og Domstoladministrasjonen har klare innspill i denne prosessen. 6 Domstoladministrasjonen driver et kontinuerlig utviklingsarbeid for domstolene. I 2014 har det skjedd en betydelig omlegging av kompetansearbeidet i domstolene. De nye kompetanseløpene for dommere og saksbehandlere blir iverksatt i 2015. Vi tror dette blir en betydelig kvalitetsforbedring. Også på IKT-området har det skjedd en betydelig utvikling i 2014, gjennom blant annet utprøving av elektronisk samhandling mellom domstolenes aktører, utvikling av Lovisa, bedre digitale løsninger for pressen og et nytt intranett for domstolene. Vi arbeider for ”Digitale domstoler 2020”, og selv om vi har tatt nye skritt i denne retningen i løpet av det siste året krever realiseringen også en sterk politisk vilje til å satse. Årsmeldingen viser også mye annet viktig utviklingsarbeid i 2014: vitnestøtte, serviceutvikling, HMS, sikkerhet, kvalitetsarbeid, domstolbygg med mer. Mye av dette er et kontinuerlig arbeid som vil fortsette i 2015. For Domstoladministrasjonen er det viktig både å sikre et godt grunnlag for domstolenes ordinære drift og en nødvendig utvikling for å møte fremtidens krav. Bård Tønder Sven Marius Urke Styreleder Direktør DomstoladministrasjonenDomstoladministrasjonen 7 Domstolene i Norge – 2014 DEL I - Innledning Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen (DA) er et selvstendig forvaltningsorgan med eget styre. DA ble opprettet av Stortinget i 2001, og var i virksomhet fra 1. november 2002. DA har ansvaret for den sentrale administrasjon av de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene. DA skal sørge for at samfunnets overordnede krav og forventninger til domstolene ivaretas, synliggjøre domstolenes uavhengighet og videreutvikle domstolene i rollen som samfunnets viktigste konfliktløser. DAs samfunnsoppdrag gir følgende fire roller overfor domstolene: styring, utvikling, rettspolitikk og som tjenesteleverandør. DA er uavhengig og kan ikke instrueres av noe departement, men justisministeren er parlamentarisk ansvarlig overfor Stortinget. Gjennom budsjettbehandlingen fastsetter Stortinget årlig sentrale retningslinjer for Domstoladministrasjonens arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Domstoladministrasjonens styre Styret er øverste myndighet for Domstoladministrasjonen, og skal påse at administrasjonen av domstolene skjer på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Styret skal behandle saker som er av viktighet for DA, herunder budsjettforslag for domstolene og DA, og fordeling av budsjettmidler innenfor rammer som er fastsatt av Stortinget. Styret skal i tillegg gi generelle retningslinjer for DAs virksomhet. Syv av styrets medlemmer utnevnes av Kongen i statsråd, to medlemmer velges av Stortinget. 8 Styreprotokoller I 2014 ble det avholdt 8 styremøter. Styreprotokollene fra styremøtene er tilgjengelige på følgende nettside: http://www.domstol.no/no/Domstoladministrasjonenno/ Styret/ Styrets sammensetning Styremedlem Personlig varamedlem Styreleder Bård Tønder høyesterettsdommer Are Trøan Nilsen tingrettsdommer Nestleder Magni Elsheim førstelagmann Anne-Kristine Hagli lagdommer Carl Ivar Hagen tidl. Stortingets visepresident Oddmund Heggheim tidl. plan- og næringssjef Berit Brørby tidl. Odelstingspresident Sonja Irene Sjøli tidl. stortingsrepresentant Rolf Selfors sorenskriver Monica Nylund lagdommer Elisabeth Stenwig advokat Randi Birgitte Bull advokat Ove Einar Engen administrasjonssjef Anders Rasmussen rådgiver Kim Dobrowen advokat Aase Karine Sigmond advokat Kristin Lande jordskiftedommer Oddmund Roalkvam jordskifterettsleder 9 Domstolene i Norge – 2014 DEL II OM VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL 10 11 Domstolene i Norge – 2014 DEL II - Om virksomheten og hovedtall Oppgåvene til jordskiftedomstolane Jordskiftedomstolane er særdomstolar som arbeider med saker heimla i jordskiftelova. Dette er domstolane Domstolane si rolle i samfunnet Statsmakta blir delt opp i ei lovgivande (Stortinget), ei utøvande (Regjeringa) og ei dømmande (domstolane) makt. Hovudoppgåva for domstolane er å løyse rettslege tvistar. Dette skjer gjennom handsaming av sivile tvistar som skal handsamast av retten, og dessutan handsaming av straffesaker. Alle borgarar kan bruke domstolen for å løyse ein sivilrettsleg konflikt. Berre domstolane kan dømme til straff (Grunnlova § 96). Domstolane har også ein rettsutviklande funksjon gjennom si tolking av lovene. I tillegg utfører domstolane fleire forvaltningsliknande oppgåver, til dømes dødsfallsregistrering og andre oppgåver innanfor offentleg buhandsaming. Dei alminnelege domstolane i Noreg er Høgsterett, lagmannsrettane og tingrettane, som alle dømmer i både sivile saker og straffesaker. I tillegg finst forliksråda, som er organiserte i kvar kommune. Forliksråda er meklingsinstitusjonar med avgrensa domsmakt. Dei handsamar berre sivile tvistar. Forliksråda blir ikkje administrerte av DA, og er difor ikkje med i denne årsmeldinga. Jordskiftedomstolen er ein særdomstol. Jordskiftedomstolane sin kompetanse må vere særskilt nemnt i lov. Det vil seie at jordskiftedomstolane skal ha ein særleg kompetanse innan eit særleg avgrensa virkeområde. Det er 5 jordskifteoverrettar og 34 jordskifterettar. Det er seks lagmannsrettar som dekkjer kvart sitt geografiske område, kalla lagdømme. Tingrettane sitt verkeområde kallast domssokn. I Oslo domssokn er det to domstolar som dekkjer same geografiske område, dette er Oslo byfogdembete og Oslo tingrett. Per 31. desember 2014 var det til saman 66 domstolar i fyrste instans (tingrettar og Oslo byfogdembete). 12 Oppgåvene har endra seg gradvis. Frå å omfatte oppløysing av realsameiger og teigblanding for landbrukseigedommar, løyser jordskiftedomstolane no problem for alle som disponerer eigedom i Noreg. Jordskiftelova er under revisjon. Arbeidet blir gjort av ei arbeidsgruppe i Landbruks- og matdepartementet, støtta av ei breitt samansett referansegruppe. Openheit Det skjer ei betydeleg maktutøving i domstolane, og i eit demokratisk samfunn er det viktig at dette vert kombinert med ei stor grad av openheit og offentlegheit. Det skjer ved at alle har: • rett til å vite kva tid rettsmøte skal haldast • rett til å vere til stades i rettsmøte • rett til å gjengi offentleg det som kjem fram i rettsmøte • rett til utskrift av rettsavgjersler • rett til å gi att rettsavgjersler Retten kan på nærare bestemte vilkår gjere avgrensingar i offentlegheita. Oppgåvene til dei alminnelege domstolane Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark Domstoladministrasjonen (DA) har det overordna administrative ansvaret for Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. DA kan ikkje instruere kommisjonen om utføringa av sjølve utgreiingsarbeidet. Verksemda for desse institusjonane er regulert i Finnmarkslova av 17. juni 2005 nr. 85, sjå lovas kap. 5, med tilhøyrande forskrift. Finnmarkskommisjonen skal på grunnlag av gjeldande rett utgreie bruks- og eigarrettar til den grunnen Finnmarkseigedommen overtok då finnmarkslova blei sett i kraft i 2006. Utmarksdomstolen for Finnmark skal handsame tvistar om rettigheiter som oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har utgreidd eit felt. Kommisjonen har fem medlemar, av desse er éin utnemnd til leiar. Medlemane i kommisjonen er utnemnde i statsråd. Det er krav om at minst to av medlemane i kommisjonen Dei alminnelege domstolane Lagmannsrettane Domstolane har også andre typar oppgåver som offentleg skifte (dødsbu, felleseige og konkurs), tvangsfullføring, notarialforretningar og vigslar. Tingrettane Les meir om arbeidsoppgåvene til dei alminnelege domstolane på www.domstol.no Forliksråda Kommisjonen er lokalisert i Tana, i dei same lokala som Indre Finnmark tingrett. Les meir om Finnmarkskommisjonen på www.finnmarkskommisjonen.no Utmarksdomstolen for Finnmark er ein særdomstol som handsamar dei rettigheitstvistane som måtte oppstå etter at Finnmarkskommisjonen har utgreidd rettstilhøva i eit felt. Dommarane i Utmarksdomstolen for Finnmark blei konstituert i statsråd 7. mars 2014 og tiltredde stillingane 1. september same år. Domstolens sekretariat er samlokalisert med Hålogaland lagmannsrett. Medlemar av Utmarksdomstolen: • lagdommar Nils Asbjørn Engstad (leiar), • sorenskrivar Marit Nervik (nestleiar), • advokat Benny Solheim, • seniorforskar Jan Åge Riseth • arkeolog Kjersti Schance • advokat Kjersti Holum Karlstrøm (varamedlem) • rådmann Charles Hansen (varamedlem) Les meir om Utmarksdomstolen for Finnmark på www.domstol.no/Utmarksdomstolen Noregs Høgsterett Domstolane har rett og plikt til å avgjere konkrete rettstvistar som skal handsamast av retten. Domstolane tek ikkje opp saker på eige initiativ. Ei sak som skal handsamast, må leggjast fram for domstolen av den som vil ha saka prøvd. Det er etablert eit eige sekretariat for kommisjonen, og dette har vore i drift sidan 2009. DA hjelper kommisjonen med administrativ og kompetansebyggande støtte, under dette spørsmål om arkiv, IKT, økonomi og administrasjon. Kommisjonsmedlemar i 2014: • Jon Gauslaa (leiar) • Hilde Agathe Heggelund • Anne Marit Pedersen • Ole Henrik Magga • Veronica Andersen (frå 11.11.2014) Meir om jordskiftedomstolane sine arbeidsoppgåver på www.jordskifte.no Sjølvstende Domstolane og dommarane er sjølvstendige i si dømmande verksemd. Stortinget gir lover, medan domstolane handsamar konkrete saker etter desse lovene. Domstolane kan overprøve ei lov dersom ho er i strid med Grunnlova. Ingen kan gi domstolane instruks om korleis de skal handsame ei sak. Ein høgare instans kan som hovudregel heller ikkje gi instruksar til ein lågare instans om handsaminga av ei konkret sak. skal vere busette i eller på annan måte ha sterk tilknyting til Finnmark fylke. Domstolane er den tredje statsmakt Regjeringa Stortinget Domstolane 13 Domstolene i Norge – 2014 DEL II - Om virksomheten og hovedtall De domstolene DEalminnelige ALMINNELIGE DOMSTOLENE Jordskiftedomstolene JORDSKIFTEDOMSTOLENE 31.12.2012 var det 66 domstoler i førsteinstans, 6 lagmannsretter, samt Norges Høyesterett. 31.12.2012 var det 34 jordskifteretter og 5 jordskifteoverretter. 31.12.2014 var det 66 domstoler i førsteinstans, 6 lagmannsretter, samt Norges Høyesterett. 31.12.2014 var det 34 jordskifteretter og 5 jordskifteoverretter. ! Hålogaland lagdømme 1 3 ! ! ! Hålogaland lagmannsrett, Tromsø 1. Øst-Finnmark tingrett, Vadsø 2. Sis-Finnmárkku diggegoddi/Indre Finnmark tingrett, Tana 3. Hammerfest tingrett, Hammerfest 4. Alta tingrett, Alta 5. Nord-Troms tingrett/Davvi-Romssa diggegoddi, Tromsø 6. Senja tingrett, Finnsnes 7. Trondenes tingrett, Harstad 8. Vesterålen tingrett, Sortland 9. Lofoten tingrett, Svolvær 10. Ofoten tingrett, Narvik 11. Salten tingrett, Bodø 12. Rana tingrett, Mo i Rana 13. Alstahaug tingrett, Sandnessjøen 14. Brønnøy tingrett, Brønnøysund 1 ! 4 HÅLOGALAND ! 2 5 HÅLOGALAND 6 8 ! 7 ! ! ! ! 10 ! Gulating Lagdømme ! 11 12 ! ! 13 ! 14 15 ! FROSTATING ! 17 16 ! Gulating lagmannsrett, Bergen 23. Fjordane tingrett, Førde 24. Sogn tingrett, Sogndal 25. Nordhordland tingrett, Bergen 26. Bergen tingrett, Bergen 27. Hardanger tingrett, Lofthus 28. Sunnhordland tingrett, Stord 29. Haugaland tingrett, Haugesund 30. Stavanger tingrett, Stavanger 31. Jæren tingrett, Sandnes 32. Dalane tingrett, Egersund ! ! 6 Agder lagdømme Agder lagmannsrett, Skien 33. Lister tingrett, Farsund 34. Kristiansand tingrett, Kristiansand 35. Vest-Telemark tingrett, Kviteseid 36. Aust-Telemark tingrett, Notodden 37. Nedre Telemark tingrett, Skien 38. Aust-Agder tingrett, Arendal 39. Larvik tingrett, Larvik 40. Nordre Vestfold tingrett, Horten 41. Tønsberg tingrett, Tønsberg 42. Sandefjord tingrett, Sandefjord 7 FROSTATING ! ! Eidsivating lagdømme ! ! 22 19 ! 44 ! 18 20 21 43 ! 23 24 GULATING 45 ! 48 53 ! ! 27 55 ! 28 ! 36 35 ! ! 40 37 31 32 ! 34 ! ! 39 41 ! ! ! 42 AGDER 38 33 60 ! ! ! ! 57/ ! !58 ! ! ! 52 59 ! 30 ! 56 54 511 ! 50 ! 29 ! ! 49 ! ! 47 ! 25 26 EIDSIVATING 46 ! ! 61 ! 62! 63 ! 64 ! 65 ! BORGARTING 66 ! 8 Eidsivating lagmannsrett, Hamar 43. Nord-Østerdal tingrett, Tynset 44. Nord-Gudbrandsdal tingrett, Vågå 45. Valdres tingrett, Fagernes 46. Sør-Gudbrandsdal tingrett, Lillehammer 47. Sør-Østerdal tingrett, Elverum 48. Hedmarken tingrett, Hamar 49. Gjøvik tingrett, Gjøvik 50. Øvre Romerike tingrett, Eidsvoll 51. Glåmdal tingrett, Kongsvinger 52. Nedre Romerike tingrett, Lillestrøm ! ! 10 11 ! ! 25 26 ! 12 ! ! 13 14 Borgarting lagdømme Kartdata - Statens kartverk Kartet er produsert av DA (ptm) mars 2013 ! 29 ! 15 ! 16 30 ! GULATING ! ! EIDSIVATING 32 31 ! 17 ! 19 ! 18 º 20 21 22 Hålogaland jordskiftedømme Hålogaland jordskifteoverrett, Molde 1. Finnmark jordskifterett, Vadsø 2. Nord-Troms jordskifterett, Tromsø 3. Ofoten og Sør-Troms jordskifterett, Harstad 4. Lofoten og Vesterålen jordskifterett, Sortland 5. Salten jordskifterett, Bodø 6. Helgeland jordskifterett, Mosjøen Frostating jordskiftedømme Frostating jordskifteoverrett, Molde 7. Nord-Trøndelag jordskifterett, Steinkjer 8. Sør-Trøndelag jordskifterett, Trondheim 9. Nordmøre jordskifterett, Surnadal 10. Romsdal jordskifterett, Molde 11. Sunnmøre jordskifterett, Ørsta Gulating jordskiftedømme Gulating jordskifteoverrett, Bergen 12. Nordfjord jordskifterett, Nordfjordeid 13. Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett, Førde 14. Indre Sogn jordskifterett, Sogndal 15. Nord- og Midhordland jordskifterett, Bergen 16. Indre Hordaland jordskifterett, Voss 17. Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett, Stord 18. Sør-Rogaland jordskifterett, Stavanger 33 ! Eidsivating jordskiftedømme Eidsivating jordskifteoverrett, Hamar 25. Nord-Østerdal jordskifterett, Tynset 26. Nord-Gudbrandsdal jordskifterett, Vågå 27. Valdres jordskifterett, Fagernes 28. Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett, Lillehammer 29. Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett, Hamar 30. Øvre Buskerud jordskifterett, Gol 31. Nedre Buskerud jordskifterett, Drammen 32. Akershus og Oslo jordskifterett, Lillestrøm 33. Glåmdal jordskifterett, Kongsvinger 34. Østfold jordskifterett, Sarpsborg ! ! ! ! 28 27 Borgarting lagmannsrett, Oslo 53. Hallingdal tingrett, Nesbyen 54. Kongsberg tingrett, Kongsberg 55. Ringerike tingrett, Hønefoss 56. Eiker, Modum og Sigdal tingrett, Hokksund 57. Oslo tingrett, Oslo 58. Oslo byfogdembete, Oslo 59. Asker og Bærum tingrett, Sandvika 60. Drammen tingrett, Drammen 61. Follo tingrett, Ski 62. Heggen og Frøland tingrett, Mysen 63. Moss tingrett, Moss 64. Sarpsborg tingrett, Sarpsborg 65. Fredrikstad tingrett, Fredrikstad 66. Halden tingrett, Halden 5 Agder jordskiftedømme Agder jordskifteoverrett, Skien 19. Øvre Telemark jordskifterett, Kviteseid 20. Nedre Telemark jordskifterett, Skien 21. Aust-Agder jordskifterett, Arendal 22. Lista jordskifterett, Flekkefjord 23. Marnar jordskifterett, Kristiansand 24. Vestfold jordskifterett, Tønsberg 9 ! Målestokk 1 : 6mill 14 3 4 9 Frostating lagmannsrett, Trondheim 15. Namdal tingrett, Namsos 16. Inntrøndelag tingrett, Steinkjer 17. Fosen tingrett, Brekstad 18. Sør-Trøndelag tingrett, Trondheim 19. Nordmøre tingrett, Kristiansund 20. Romsdal tingrett, Molde 21. Sunnmøre tingrett, Ålesund 22. Søre Sunnmøre tingrett, Volda ! 2 ! Frostating lagdømme ! ! ! 24 ! 34 ! AGDER ! 23 ! Målestokk 1 : 6mill Kartdata - Statens kartverk Kartet er produsert av DA (ptm) mars 2013 º 15 Domstolene i Norge – 2014 DEL II - Om virksomheten og hovedtall rettsmeklingsmøter i 1746 saker (1 730 i 2013), og 1 111 saker (1 132 i 2013) er registrerte som forlikte etter rettsmekling. Domstolane si verksemd Omtrent 10 % av tvistesakene som kom inn i 2014 var saker etter småkravsprosessen. Dette var ein like stor del som i 2013. I 2014 handsama tingrettane seks gruppesøksmål, mot fem i 2013. 0 (0) Meddomsrettssaker 14 402 (-6 %) 14 629 (-2 %) 3 599 (-7 %) 21 (20) tvistesaker Meddomsrettssaker Antall behandlede saker 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 2013 tvistesaker Enedommersaker I 2014 auka talet på tvistesaker med fem prosent. Etter eit 2012 med dempa saksinngang, ser vi no at den langvarige trenden med jamn saksvekst gjennom perioden 2009-2011 16 16 000 Sivile 2014 2012 50,000 45,000 40,000 35,000 30,000 25,000 20,000 15,000 10,000 5,000 2010 2011 2012 2013 2014 2012 2010 2011 2012 2013 Antall innkomne saker Sivile 2014 2012 18,000 16,000 14,000 12,000 10,000 8,000 6,000 4,000 2,000 0 2010 2011 2012 Antall innkomne saker Innkomne saker 16 500 Meddomsrettssaker 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Enedommersaker Domstolane handsama færre meddomsrettssaker, men fleire sivile tvistesaker og einedommarsaker i 2014 enn året før. Sidan 2006 har rettsmekling vore eit tilbod ved alle tingrettar og lagmannsrettar. I tingrettane blei det i 2014 halde Behaldning Talet på domstolar utanfor mål for sakshandsamingstid i 2014 (2013) 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 sama Saksinngangen av sivile tvistesaker og einedommarsaker var større enn talet på handsama saker i 2014, og behaldninga ved utgangen av året var difor større enn året før. I meddomsrettssaker førte den låge saksinngangen til ein reduksjon i behaldninga på 7 %. Måloppnåing – sakshandsamingstid Nokre nøkkeltal Handsama saker Hand- 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Ankar i sivile saker 2121 (7 %) 2230 (9 %) 1097 (-9 %) 2 (2) Fagdommarsaker 361 (-6 %) 386 (-9 %) 113 (-6 %) 6 (6) Meddomsrett – avgrensa anke 169 (-15 %) 179 (-15 %) 46 (-13 %) 6 (6) Meddomsrett – bevisanke 375 (4 %) 402 (-4 %) 175 (-3 %) 6 (6) Lagrettesaker 298 (-2 %) 318 (14 %) 123 (-15 %) 6 (6) Innkomne saker Sivile tvistesaker Meddomsrettssaker Enedommersaker Gjennomsnittleg sakshandsamingstid for sivile tvistesaker gjekk ned i starten av siste femårsperiode, men ser no ut til å ha stabilisert seg på rundt fem månader. I 2014 var 12 av 66 domstolar (18 %) utanfor målsetjinga for tvistesaker på seks månader. Dette er eit lågare tal enn i 2013, då 21 % av domstolane var utanfor målsetjinga for denne typen saker. 2,100 1,800 1,500 1,200 900 600 300 0,0 Anke over dom i sivile saker Fagdommer saker 2010 2011 2012 2013 2014 2 063 (6 %) Innkomne 2010 2011 2012 2013 2014 52 084 (3 %) Sakstype 2010 2011 2012 2013 2014 52 279 (3 %) Talet på saker (endring i % frå 2013 i parantes) 2010 2011 2012 2013 2014 Einedommersaker Straffesaker: Saksinngangen av einedommarsaker auka med 3 prosent frå 2013 til 2014. Dette kjem i hovudsak av ein auke i talet på fengslingar og utnemningar. Fengslingar utgjorde i overkant av ein fjerdedel av alle einedommarsaker i 2014. Meddomsrettssaker 2010 2011 2012 2013 2014 12 (14) tvistesaker Enedommersaker Saksavvikling Antall innkomne saker 8 316 (8 %) Sivile 2010 2011 2012 2013 2014 16 329 (4 %) Domstolane i andreinstans 2010 2011 2012 2013 2014 16 955 (5 %) Gjennomsnittleg sakshandsamingstid for einedommarsaker har vore stabil, og godt innanfor målsetjinga på éin månad dei siste åra. I 2014 klarte samtlege tingrettar målsetjinga. 2010 2011 2012 2013 2014 Talet på domstolar utanfor mål for sakshandsamingstid i 2014 (2013) Antall saker i beholdning Hand- 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd) sama Behaldning Sivile tvistesaker Innkomne 2013 2014 Sakstype I 2014 var 24 domstolar utanfor målsetjingane for sakshandsamingstid i anten tvistesaker, meddomsrettssaker eller begge. Desse 24 domstolane dekkjer kommunar med eit samla innbyggjartal på rundt 1,9 mill. Behaldning Talet på meddomsrettssaker gjekk vesentleg ned frå 2013 til 2014 (- 6 %). Hovudårsaka til denne nedgangen er eit markant lågare tal på innkomne meddomsrettssaker til Oslo tingrett. Delen av meddomsrettssaker med strafferamme over 6 år var i 2014 rundt fem prosent, same del som dei siste åra. 2010 2011 2012 Antall domstoler utenfor mål for saksbehandlingstid i 2014 (2013) (prosent viser endring frå 2013): Antall behandlede saker ANTAL SAKER I 2014 2013 2014 Saksavvikling 2010 2011 2012 Domstolane i fyrsteinstans I 2014 blei 46 prosent av alle dommar i straffesaker avsagde som tilståingspådømmingar. Dette er den same delen som i 2013. Når det gjeld dei andre sivile sakene er dei mest markante trekka ein vekst i felleseigeskifter (13 %), og ein nedgang i tvangssal av burettsdelar (-9 %), i skjønssaker (-10 %) og i dødsbuskifte (-11 %). 2013 2014 Det er utarbeida oversikter over antal innkomne saker, handsama saker, saker i behaldning og gjennomsnittleg sakshandsamingstid. Detaljert saksavviklingsstatistikk med informasjon om kvar enkelt domstol finst i årsstatistikken på http://arsmelding.domstol.no. held fram. Dei tre største kategoriane blant tvistar som kom inn til domstolane i 2014 er: • alminnelege tvistesaker (43 prosent) • saker etter barnelova (16 prosent) • overprøving ved tvangsvedtak (11 prosent) 2010 2011 2012 SAKSAVVIKLING OG MÅLOPPNÅING I DEI ALMINNELEGE DOMSTOLANE For meddomsrettssaker var gjennomsnittleg sakshandsamingstid 3,1 månader i 2014, ein auke på 0,2 månader frå 2013. Med dette oversteig dermed tingrettane, samla sett, for fyrste gong sidan 2005 målet for sakshandsamingstid i denne typen saker, som er på 3 månader. 32 % av tingrettane (21 av 65) var i 2014 utanfor målsetjinga på tre månader. Det er ei auke fra 2013, då 20 av 65 tingrettar var utanfor målsetjinga. Meddomsrett- Meddomsrett- Lagrettesaker avgrensa bevisanke anke 17 Domstolene i Norge – 2014 DEL II - Om virksomheten og hovedtall Lagmannsrettane har hatt ein betydeleg vekst i talet på tvistesaker i den siste femårsperioden. Frå 2009 til 2011 auka talet på ankar med heile 16 %. Etter ein nedgang i talet på innkomne saker i 2012 vart det ein auke på 1 % i 2013, og 7 % i 2014. SAKSAVVIKLING I JORDSKIFTEDOMSTOLANE I 2013 handsama lagmannsrettane langt fleire ankar i sivile saker enn innkomne saker, og behaldninga gjekk difor betydeleg ned (- 9 %). Også behaldninga av alle fire typar straffeankar har gått litt ned. Etter at restansane auka med 17 % i 2011-2012, snudde utviklinga i 2013. Grunnen til dette er høg saksavvikling i 2013, og svært høg saksavvikling i 2014. I 2014 blei det avslutta heile 15 % fleire saker enn i 2013, så sjølv om sakstilgangen auka med 9 % blei restansane redusert med 4 %. Hovudårsaka til den sterke auken i avslutta saker er truleg at arbeidsmengda med kvar enkelt sak er redusert, noko som går klart fram av måltala. 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 2012 2010 2011 2012 2013 2012 2014 2010 2011 2012 2013 2012 2014 Anke over dom Fagsdommeri sivile saker saker Ein forventar at innføring av ny jordskiftelov og nytt sakshandsamingssystem frå 1.1.2016 vil føre til redusert saksavvikling både i 2015 og 2016. Den gledelege utviklinga vi har hatt dei siste to åra kan ein difor ikkje forvente at vil halde fram i same grad dei neste to åra. Meddomsrett- Meddomsrett- Lagrettesaker begrenset bevisanke anke 1,500 1,000 Anke over dom Fagsdommeri sivile saker saker 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 0,0 2010 2011 2012 2013 2014 500 Meddomsrett- Meddomsrett- Lagrettesaker begrenset bevisanke anke Talet på handsama ankar i sivile saker auka med heile 9 % frå 2013 til 2014. Gjennomsnittleg sakshandsamingstid for ankar i sivile saker gjekk ned frå 7,5 månader i 2013 til 6,9 månader i 2014. Målsetjinga er gjennomsnittleg sakshandsamingstid innan 6 månader. Dei to største lagmannsrettane, Borgarting og Gulating, hadde sakshandsamingstid over målsetjinga, medan dei andre lagmannsrettene var innanfor. I fagdommarsaker, avgrensa anke i meddomsrett og lagrettesaker gjekk sakshandsamingstida litt opp, medan ho blei redusert i bevisankar i meddomsrett. Ingen av lagmannsrettane har ei gjennomsnittleg sakshandsamingstid innanfor målet på tre månader i straffesaker. På straffesakssida blei det handsama fleire lagrettesaker i 2014 enn i 2013. Talet på handsama fagdommarsaker, avgrensa ankar i meddomsrett og bevisankar i meddomsrett har gått litt ned. Behaldning 18 1,400 1,200 1,000 800 Anke over dom Fagsdommeri sivile saker saker 2010 2011 2012 2013 2014 2012 2010 2011 2012 2013 2014 2012 2010 2011 2012 2013 2014 2012 2010 2011 2012 2013 2014 2012 400 200 0 2010 2011 2012 2013 2014 600 Meddomsrett- Meddomsrett- Lagrettesaker begrenset bevisanke anke Resultatmåla syner samla sett at det gjennomgåande har vore mindre arbeid pr. avslutta sak i 2014 enn i 2013. Dette er truleg også hovudforklaringa på det høge talet på slutta saker. Nye saker 1600 1400 Avlutta saker 2,000 Antall saker i beholdning Antall behandlede saker Handsama saker 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2010 2011 2012 2013 2014 2012 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd) Måloppnåing – sakshandsamingstid Lagmannsrettane mottok noko færre straffeankar til prøving i 2014 samanlikna med 2013. Det blei prøvd 3196 ankar i 2014 mot 3350 i 2013. Talet på straffesaker som vart vist til handsaming var, for alle lagmannsrettane samla, 38,3 prosent i 2014. Talet på tilviste saker varierer noko mellom lagmannsrettane, mellom 35,8 % i Hålogaland og 40,0 % i Borgarting. Areal i skiftefelt var 107 967 daa (146 238). Det er registrert bruksordning for 942 km² (371). Talet på partar i slutta saker var 11998 (13914). Det er fastlagt, avmerka og innmålt 2308 km grenser (2478) medan talet på innmålte grensepunkt var 20579 (23328). Jordskifterettane har handsama 529 km veg (323), medan gebyrinntektene var 22,0 mill. kr. mot 19,6 mill. kr. i 2013. 1200 1800 1000 1600 800 1400 600 1200 1000 400 800 200 600 0 2004 400 2005 2006 Omarrondering Rettsfastsetting Sum jordskifterettene 200 0 2004 2005 2006 Omarrondering Rettsfastsetting Sum jordskifterettene 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Bruksordning/felles tiltak Andre saker/skjønn 2014 Bruksordning/felles tiltak Andre saker/skjønn Jordskifterettane avslutta heile 1571 saker i 2014 (1331 i 2013), dvs. 18 % fleire enn i 2013. Av desse er 87 saker avleidde frå skytefeltsaka (RØG) på Rena (Nord-Østerdal jordskifterett). Alle desse gjeld bruksordning for vegar. Talet på slutta saker er det høgste som nokon gong er registrert. Delen på rettsfastsetjingsaker har vore aukande. Dette er også ein viktig grunn til det aukande talet på slutta saker dei siste åra. Arbeidet med ei rettsfastsetjingssak er tenkt til å utgjere om lag halvparten av arbeidet med ei rettsendringssak, i gjennomsnitt. Resultatindikatorane viser elles at det blei avgjort 1232 (1257) tvistar, medan talet på rettsfastsetjande vedtak var 4260 (4353). Sakstilgangen auka sterkt i 2014. Det kom inn 1412 nye saker, mot 1291 i 2013. De 87 sakene som er avleidde frå skytefeltsaka på Rena (RØG) er ikkje registrerte som nye saker. (Dette er hovudårsaka til at det blir ein ubalanse i statistikken i høve til saker som låg føre ved førre årsskifte. Talet på nye saker er likevel det høgste talet nye saker jordskifterettane har registrert sidan tidleg på 1980-talet, og auken i tilgangen på nye saker har aldri vore større. Dei nye sakene fordelte seg med 23 % (25) omarrondering, 16 % (17) bruksordning, 60 % (57) rettsfastsetjing og 1 % (1) skjønn. Auken i talet på nye saker har vore nokså stabil gjennom 2000-talet, frå 845 i 2002 til 1412 i 2014, dvs. ein auke på 67 %. Ein må legge til grunn at denne utviklinga vil halde fram. Tilgangen på nye saker er venta å auke ytterlegare når ny lov tek til å gjelde i 2016. 19 Domstolene i Norge – 2014 DEL II - Om virksomheten og hovedtall Fordelinga mellom sakstyper har variert betydeleg over tid. Til dømes har delen av rettsfastsetjingssaker variert mellom 40 og 70 % dei siste 30 åra. De siste 10 åra har det vore ein betydeleg auke i tilgangen på slike saker. Dette er ei sterkt medverkande årsak til auken i avslutta saker i same periode. Restansar Tabellen syner utvikling i gjennomsnittsalder for avslutta saker og sakshandsamingstid i perioden 2004 – 2013. Gjennomsnittsalder for avslutta saker har dei siste åra lege på 1 ½ år, medan sakshandsamingstida har variert mellom 0,7 og 0,9 år. Omlegging av statistikkføringa i DA i 2014 har medført at ein no ikkje har grunnlag for å berekne gjennomsnittsalder for avslutta saker og sakshandsamingstid. Jordskifteoverrettane Jordskifteoverrettane avslutta 56 saker i 2014 mot 45 saker i 2013. Det kom inn 62 nye saker (53), medan det ved årsskiftet låg føre 47 saker (36) til handsaming. Tilgangen på nye saker har auka noko dei siste åra, og 62 nye saker er det høgste talet på svært lenge. Gjennomsnittsalderen for avslutta saker var 9 månader (10). Gjennomsnittleg sakshandsamingstid var 4,1 månader mot 1,7 månader i 2013. 2500 2000 1500 1000 500 0 2004 2005 2006 2007 Omarrondering Rettsfastsetting Sum jordskifterettene 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Bruksordning/felles tiltak Andre saker/skjønn Ved årsskiftet låg det føre 1692 saker til handsaming. Jordskifterettane har redusert restansane mykje over ein lang samanhengande periode. Medan det i 1983 låg føre 3919 saker til handsaming, var talet i 1999 redusert til 2558, og i 2010 til 1567. I 2011 snudde denne positive utviklinga. I 2012 og 2013 auka restansane med til saman 224, eller 17 %. I 2013 snudde denne utviklinga pga. sterk auke i talet på avslutta saker. Restansane er redusert med 97 saker (5 %) de siste to åra sjølv om sakstilgangen har auka med 150 saker (17 %). De sakene som ligg føre ved årsskiftet fordeler seg med 23 % omarrondering, 22 % bruksordning/felles tiltak, 54 % rettsfastsetjing og 1 % skjønn. Trass auka sakstilgang er saksavvikling og sakshandsamingstid i jordskifteoverrettane framleis tilfredsstillande, og jordskifteoverrettane må kunne seiast å vere à jour med såpass få saker som ligg føre. Domstolenes samfunnsoppdrag Et sentralt element i domstolenes idé- og verdigrunnlag er effektivitet, hvor domstolene både “skal ha en forsvarlig og effektiv saksavvikling” og “til enhver tid ha rutiner og arbeidsformer som sikrer en god og effektiv ressursutnyttelse”. Fra Stortinget ble dette konkretisert i St.prp. 1 (1990-1991) gjennom et sett med mål for saksbehandlingstider knyttet til ulike sakstyper. Domstolene utnytter sine tilgjengelige ressurser på en god måte, og har, til tross for kun mindre bemanningsstyrkinger de siste årene, klart å møte veksten i antall innkomne saker med en økning i antall avgjorte saker. Sett i forhold til Stortingets mål har saksavviklingstiden vært for lang, spesielt i lagmannsrettene, men er nå også økende i tviste- og meddomsrettssaker i tingrettene. På de foregående sidene er det redegjort for hovedtall knyttet til saksavviklingen i 2014 for domstolene i førsteinstans, domstolene i andreinstans og for jordskiftedomstolene. Det har de senere år vært en generell vekst i antallet innkomne saker i de fleste sakstyper til norske domstoler. Dette har skjedd i en periode hvor ting- og lagmannsrettene har manglet betydelige stillingsressurser, p.t. beregnet til 81 stillinger for budsjettåret 2016 (Økonomiplan for domstolene 2016-2019). I de senere år har blant annet innføringen av nye IKTsystemer og målrettet kompetansearbeid bidratt til en produktivitetsvekst som vil videreføres i årene fremover. Domstolene arbeider godt og effektivt under de gjeldende rammebetingelsene, men vi må likevel anta at et visst antall domstoler heller ikke i årene fremover kan nå målene for saksavviklingstid uten en betydelig styrking av kapasiteten. Dette vil fortsatt representere en utfordring når domstolene skal løse den delen av sitt samfunnsoppdrag som er knyttet til en effektiv saksavvikling. Nokre sentrale tal frå statistikken for avslutta saker 20132014 Talet på avslutta saker 1 331 1 571 Talet på partar i sakene 13 914 11 998 Talet på rettstvistar 1 257 1 232 Talet på rettsfastsetjande vedtak 4 353 4 259 Talet på innmålte grensepunkt 23 328 20 579 Skifta areal (daa.) 146 238 107 967 Merka grenser (km.) 2 478 2308 Handsama private vegar (km.) 323 529 Elvestrekning (km.) 374 47 Sjå statistikk for sakshandsaminga i domstolane på aarsmelding.domstol.no Sakshandsamingstid og ventetid 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Gjennomsnittsalder 20 2012 2013 2004 2005 2006 2012 2013 2004 2005 2006 0 Saksbehandlingstid 21 Domstolene i Norge – 2014 DEL II - Om virksomheten og hovedtall Innstillingsrådet for dommarar Tilsynsutvalet for dommarar Tilsynsutvalet for dommarar (TU) er eit frittståande og uavhengig disiplinærorgan. Ordninga omfattar alle fagdommarar i tingrettane, lagmannsrettane, Høgsterett og jordskiftedommarane. Også mellombelse dommarar, dommarfullmektigar og jordskiftedommerfullmektiger blir omfatta av ordninga. TU er samansett av fem medlemar med personlege varamedlemar: to dommarar ved dei alminnelege domstolane, ein jordskiftedommar (som tiltrer når det blir handsama ei sak frå jordskiftedomstolane), to representantar for allmenta og ein advokat. Medlemane blir utnemnde av Kongen i statsråd. Sekretariatet for TU er lokalisert i DA. Tilsynsutvalet kan etter klage eller på eige initiativ gjere vedtak om disiplinærtiltak dersom ein dommar går ut over dei pliktene stillinga medfører, eller opptrer i strid med god dommarskikk. Det er to former for disiplinærtiltak: advarsel og kritikk. Utvalsmedlemar i 2014: • Tingrettsdommar Unni Sandbukt, Nord-Troms tingrett, leiar • Personleg varamedlem:Ragnhild Olsnes, Stavanger tingrett • Lagdommar Randi Grøndalen, Frostating lagmannsrett • Personleg varamedlem: lagdommar Rune Jensen, Agder lagmannsrett (fram til 14. august 2014) • Personleg varamedlem: lagdommar Bjørn Erik Hansen, Eidsivating lagmannsrett (frå 15. august 2014) • Rektor og einingsleiar Bjørg Tørresdal, Levanger kommune (fram til 31. oktober 2014) • Direktør Turid Ellingsen, Hønefoss (frå 1. november 2014) • Personleg varamedlem: rådmann Anne-Birgitte Sveri, • • • • • • Nittedal Professor Svein J. Magnussen, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Personleg varamedlem: regiondirektør Gerd Ingunn Opdal, Etne Advokat Jeppe Normann, Vettre Personleg varamedlem: Bjørn Hübert Senum, Kristiansand Jordskifterettsleiar Trond Berge, Sør-Rogaland jordskifterett Personleg varamedlem: Vidar Bergtun, Nord- og Midhordland jordskifterett Klagesaker i 2014 I 2014 mottok Tilsynsutvalet 126 klagesaker og to søksmålsaker. Av desse var 7 klager retta mot dommarar i jordskiftedomstolane. Det blei gjort i alt 87 vedtak i 2014; av desse blei 48 vedtak gjort av utvalets leiar eller annan medlem etter delegering. 39 vedtak blei gjort av et samla utval. 41 klager blei realitetshandsama i 2014. Alle klager gjaldt forhold i tenesta: 37 klager gjaldt dommaråtferd og 11 klager gjaldt sein sakshandsaming. Ein og same klage kan gjelde fleire forhold. Det blei gitt disiplinærreaksjon i 6 tilfelle, fire i form av kritikk og to i form av åtvaring. 5 saker har blitt avslutta på andre måtar. Tilsynsutvalet gjennomførte 5 ordinære møte og to ekstraordinære møte i 2014. Les meir om Tilsynsutvalet for dommarar på www.domstol.no/tilsynsutvalget Rådet gir innstilling om dommarutnemningar til Regjeringa. Dommarane vert utnemnde av Kongen i statsråd. Innstillingsrådet handsamar også konstitusjonar av dommarar. Innstillingsrådet for dommarar skal medverke til at dommarar blir utnemnde på bakgrunn av fagleg kompetanse og personlege eigenskapar, i høve til domstolane sine behov og formelle krav i domstollova. Domstoladministrasjonen (DA) deltek i Innstillingsrådet sine møte og intervju, og er sekretariat for utlysinga av ledige stillingar og administrasjonen av søkarane. DA tek vare på arbeidsgivarfunksjonen i rekrutteringsprosessen, og er dessutan kontaktpunkt mellom Innstillingsrådet for dommarar og Justisdepartementet. Innstillingsrådet for dommarar mottok til saman 772 søknader i 2014 (inkludert søknader til konstitusjonar) og gjennomførte 266 intervju. I tillegg var det søknadshandsaming og intervju til konstitusjonar av ekstraordinære lagdommarar. I 2014 blei det utnemnt 6 domstolleiarar (5 i dei alminnelege domstolane og 1 i jordskiftedomstolane) og 52 dommarar (2 i Høgsterett, 16 i andreinstans, 31 i fyrsteinstans og 3 i jordskiftedomstolane). I tillegg kjem 11 konstituerte dommarar (7 i andreinstans, 3 i fyrsteinstans og 1 i jordskiftedomstolane)*. Av dommarar som blei utnemnt til dei alminnelege domstolane i 2014 var det ein kvinnedel på 43 %. Gjennomsnittsalder ved utnemning til dei alminnelege domstolane var 46 år i 2014. Kvinnedelen blant dei utnemnde i jordskiftedomstolane var på 0 % i 2014. For jordskiftedomstolane var gjennomsnittsalderen ved utnemning 56 år. Les meir om Innstillingsrådet for dommarar på www.domstol.no/innstillingsradet SIDEGJEREMÅLSREGISTERET FOR DOMMARAR Eit offentleg register over dommarane sine sidegjeremål blei oppretta 1. mars 2003. Tilliten til domstolane er avhengig av at det ikkje kan stillast spørsmål ved sjølvstendet og integriteten til dommarane. Innstillingsrådet for dommere hadde i 2014 følgende medlemmer og varamedlemmer: Medlem Sorenskriver Yngve Svendsen (leder) Kristiansand 01.11.10 – 31.10.14 Personlig varamedlem Tingrettsdommer Maren-Elisabet Nilsen-Nygaard Bodø 01.01.12 – 31.12.16 Medlem Avd.leder/tingrettsdommer Ellen Meinich Martens Oslo 01.11.10 – 31.10.14 Personlig varamedlem Sorenskriver Ivar K. Iversen Sandnessjøen 01.09.13 – 31.08.17 Medlem Direktør Anne Pauline Jensen (nestleder) Oslo 01.11.06 – 31.10.14 Kontorsjef Berit Sollie 01.11.14 - Personlig varamedlem Ass fakultetsdirektør Anne Bergit Jørgensen Kristiansand 01.09.13 – 31.08.17 Medlem Ordfører Paul Chr. Dahlø Finnsnes 01.11.10 – 31.10.14 Fylkesmann Gunnar Kjønnøy 01.11.14 - Personlig varamedlem Seniorrådgiver Randi Øverland Kristiansand 04.11.11 – 03.11.15 Medlem Lagdommer Tonje Fisknes Tromsø 01.11.12 – 31.10.16 Personlig varamedlem Lagdommer Jarle Golten Smørdal Bergen 01.11.12 - 31.10.16 Medlem Advokat Bjørn Harald Borg Fredrikstad 01.11.09 – 31.10.16 Personlig varamedlem Advokat Tore Skåltveit Kristiansund 01.09.13 – 31.08.17 Medlem Pensjonist Bjørn Goksøyr Porsgrunn 01.11.09 – 31.10.16 Personlig varamedlem IT-sjef Øystein Lorentzen Bodø 25.03.11 – 24.03.15 Medlem Jordskifterettsleder Ivar Øygard Lillehammer 01.01.10 – 31.12.13 Personlig varamedlem Jordskifterettsleder Ragnhild Sæhlie Jetlund Medlem Arealplanlegger Irene Runningen Trysil 01.11.12 - 31.10.16 Personlig varamedlem Førsteamanuensis Øystein Jakob Bjerva * I tillegg er det blitt konstituert 1 leder, 4 dommere og 2 vara i Utmarksdomstolen. 22 23 Domstolene i Norge – 2014 DEL II - Om virksomheten og hovedtall Sidan opprettinga har 1617 dommarar vore oppførte i registeret. Per 1. mars 2015 er 825 oppførte i registeret. Registeret inneheld opplysingar om dommarane sine sidegjeremål, investeringar over NOK 200.000 eller 10 prosent eigardel i selskap. I tillegg kjem siste stilling før vedkomande vart utnemnt til dommar. Bestemmingane omfattar både faste og mellombelse dommarar i dei alminnelege domstolane og jordskiftedomstolane, medrekna dommarfullmektigar og avdelingsingeniørar med allment løyve. Sidegjeremål er etter domstollova medlemskap, verv eller andre engasjement i eller for organisasjoner, føretak, foreiningar eller organ for stat, fylkeskommune eller kommune. Utgangspunktet for bestemminga er at alle sidegjeremål skal registrerast, med unnatak av medlemskap i politiske parti, trussamfunn, interesseorganisasjonar og ideelle foreiningar. Verv i ideelle foreiningar med mindre enn 100 medlemar, og dessutan enkeltståande foredrag og liknande, er også unnateke frå registrering. Sidegjeremål skal registrerast snarast råd og seinest innan ein månad etter at ein tok det på seg. DA har godkjenningsmyndigheit, men har delegert godkjenning med unnatak av næringsverksemd og gransking til den enkelte domstolleiar. For dommarar i Høgsterett er godkjenningsmyndigheita etter lova lagt til Høgsterettsjustitiarius. For dommarar ved dei alminnelege domstolane ligg registeret på www.domstol.no, medan det for jordskiftedommarar ligg på www.jordskifte.no. Registeret inneheld følgjande opplysingar; • Dommaren sin tittel, namn og domstolstilknyting • kva gjeremålet inneber • kven som eventuelt er oppdragsgjevar • tidspunktet for og varigheita av sidegjeremålet, og • om dommaren mottek godtgjersle 24 25 Domstolene i Norge – 2014 DEL II - Om virksomheten og hovedtall STOR TILTRO TIL DOMSTOLENE Nær ni av ti sier nå at de har svært stor eller ganske stor tiltro til domstolene. En undersøkelse viser at tiltroen til domstolene fortsetter å øke. 32 prosent av de spurte oppgir at de har svært høy tiltro til domstolene. 56 prosent svarer at de har ganske høy tiltro, hvilket gir den største andelen med domstoltillit som noensinne er målt. Selv om det nå er en prosent mindre som sier de har svært stor tiltro så er en økning med hele fem prosent med ganske stor tiltro. Andelen med liten tiltro eller ingen tiltro er nå nede på ni og en prosent. Tiltro til domstolene 2014 Undersøkelsen viser at det ikke er noen større forskjeller mellom unge og eldre i synet på domstoler. De med høyest inntekt og høyest utdanning har høyest tiltro til domstolene. 1 Med unntak for velgerne til Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har velgerne til samtlige andre partier over 90 prosent tiltro til domstolene. 3 9 Undersøkelsen er utført av Ipsos/MMI i midten av november. I årene 2007-2009 ble undersøkelsen ikke gjennomført. 32 Undersøkelsen viser også at domstolene kommer bedre ut enn både politi, regjering og Storting som er de andre institusjonene spørsmålet stilles om. 56 Svært stor tiltro Ingen tiltro Tiltro til domstolene 1996-2014 Ganske stor tiltro Vet ikke/ubesvart Liten tiltro 100 % 80 % Tiltro til utvalgte institusjoner 2014 60 % 100% 40 % 80% 20 % 0% 60% 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2005 2006 2010 2011 2012 2013 2014 Ganske stor tiltro Svært stor tiltro 40% 56 62 52 20% 0% 18 Storting Undersøkelsen er utført av Ipsos MMI på oppdrag av Domstoladministrasjonen. 1002 personer er intervjuet i begynnelsen av november 2012. I årene 2007-2009 ble undersøkelsen ikke gjennomført i samme form. 26 63 32 11 RegjeringD gDomstoler 25 Politi Ganske stor tiltro Svært stor tiltro 27 Domstolene i Norge – 2014 ÅRSSTATISTIKK 2014 DEL III SENTRALE AKTIVITETER I ÅRET 28 29 Domstolene i Norge – 2014 Del III - Sentrale aktiviteter i året Organisasjonsutvikling, lederutvikling, mentorordning DOMMERMØTET FOR JORDSKIFTEDOMSTOLENE 2014 Dommermøtet for jordskiftedomstolene 2014 ble arrangert 19. - 20. mars i Trondheim. Hovedtema for arrangementet var innføring av ny jordskiftelov. Temaer som ble berørt var bl.a. jordskiftedommerens rolle i ny jordskiftelov, ny ankeordning – muligheter og utfordringer, nytt saksbehandlingssystem, hvordan skape godt omdømme, “tillit og renommé?”, “best alene eller sammen?”, ny lov – muligheter og utfordringer. Det pågår kontinuerlig utviklingsarbeid for å sikre en effektiv ressursutnytting og høy kvalitet på det arbeidet som utføres i domstolene. Kjerneområdene for utviklingsarbeidet er organisasjonsutvikling, lederutvikling og lederstøtte. DOMSTOLLEDERMØTET 2014 Domstolledermøtet 2014 ble arrangert 22. - 23. mai i Trondheim. Hovedtema for arrangementet var Modernisering av domstolene. DA har etablert en stadig mer systematisk lederdialog mellom DA og den enkelte domstolleder. Lederdialogen er en integrert del av styringsdialogen mellom DA og domstolleder, og søker å sikre en mer systematisk dialog om forhold knyttet til lederfunksjonen i domstolen og den enkelte leders utøvelse av rollen. Temaer som ble berørt var bl.a. særdomstoler, barne- og familiedomstoler, “forvaltningsdomstoler – hva er det og bør vi ha det?”, velferd og migrasjon, domstolstruktur i et moderniseringsperspektiv, kompetanse- og kvalitetsutvikling, modernisering av jordskiftedomstolene, reformer i andreinstans, modernisering i et ledelsesperspektiv og digital kommunikasjon med domstolene og bruk av digitale dokumenter. Det er etablert dialogmøter der Domstoladministrasjonen diskuterer viktige og prinsipielle problemstillinger med lederne i både de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene. Det har de senere årene vært gjennomført dialogmøter med lederne i lagmannsrettene, de største førsteinstansdomstolene og jordskiftedomstolene. For å dekke behovet for en tettere dialog med alle domstolledere ble det i 2014 etablert fora også for de små og mellomstore domstolene. I 2014 ble det gjennomført to dialogmøter med domstollederne i lagmannsrettene og de største førsteinstansdomstolene, og ett møte med domstollederne i jordskiftedomstolene og de små og mellomstore førsteinstansdomstolene. Det gjennomføres også besøk eller samtaler med alle nyutnevnte domstolledere i løpet av de første månedene etter tiltredelse. DA bistår domstollederne med veiledning og rådgivning i prosesser som gjennomføres i egen domstol, og domstollederne kan også gjøre bruk av eksterne veiledere etter behov. DA støtter også utvikling av ledelse i domstolene generelt, og særlig utvikling av ledergrupper og -team. Dette omfatter faglig så vel som økonomisk støtte. Det har vært god interesse fra domstolene og flere domstoler søkte, og fikk, 30 Kompetanseutvikling og kvalitetsarbeid støtte til slik lokal utvikling. DA ønsker å stimulere domstolene til fortsatt utviklingsarbeid innenfor ledelse, og domstolene kan gjøre bruk av gjeldende rammeavtale for lederutvikling dersom det vurderes som hensiktsmessig. I 2014 ble den igangsatte mentorordningen for nyutnevnte domstolledere videreført. Nyutnevnte domstolledere får tilbud om en mentor som vil bistå dem i det første året de er domstolledere. Mentorene er erfarne domstolledere som ønsker å bidra med sin kompetanse og erfaring overfor nyutnevnte kolleger. Til sammen er det etablert nærmere 30 mentorpar i domstolene. KVALITETS- OG KOMPETANSEARBEIDET Et godt kvalitets- og kompetansearbeid forutsetter en systematisk og grundig tilnærming. ”Kompetansestrategi for domstolene og DA 2011-2015 har vært retningsgivende for strategiske veivalg og danner grunnlaget for kompetanse- og kvalitetsarbeidet. For å sikre at man treffer reelle behov, er det avgjørende for DA å kommunisere godt med domstolene. I arbeidet med å utvikle målrettede kompetansetiltak, er ønsket læringsutbytte avgjørende for valg og prioriteringer som gjøres. Tiltakene skal oppleves som utviklende og relevante i forhold til de arbeidsoppga- ver medarbeideren skal utføre i domstolen. Hensiktsmessige og varierte læringsmetoder skal bidra til å oppnå dette. Etter gjennomførte tiltak danner evaluering og tilbakemeldinger fra brukere en del av grunnlaget for videre arbeid og utvikling. Rådet for kompetanseutvikling i domstolene og DA (Rådet) Rådet er bredt sammensatt av representanter for ulike grupper medarbeidere i domstolene og DA. Rådet gir råd og anbefalinger på et overordnet strategisk nivå i kompetansearbeidet. På bakgrunn av kartlegging av domstolenes behov og innhenting av synspunkter på aktiviteter som har vært gjennomført, kommer Rådet med innspill som har betydning for valg av aktiviteter og satsningsområder. Det har vært avholdt fire møter i Rådet i 2014. Rådet har følgende medlemmer: • Wiggo Storhaug Larssen, lagdommer, Gulating lagmannsrett og leder av rådet • Bente F. Elverum, seksjonsleder, Sør-Trøndelag tingrett • Anne-Carine Skarstad Hagen, rådgiver, Eidsivating lagmannsrett • Berit Hammer, saksbehandler, Nord-Trøndelag jordskifterett • Ståle Lund Johansen, dommerfullmektig, Larvik tingrett, t.o.m. 19.06.13 • Mai Vo, dommerfullmektig Oslo tingrett, f.o.m. 19.06.13. • Kristin Lande, jordskiftedommer, Nord- og Midhordland jordskifterett, t.o.m. 19.06.13 • Ragnhild Sæhlie Jetlund, jordskifterettsleder, Akershus og Oslo jordskifterett, f.o.m. 19.06.13 • Jens Larssen, overingeniør, Sør-Trøndelag jordskifterett • Ragnhild Noer, høyesterettsdommer • Vegard Sunde, sorenskriver, Glåmdal tingrett • Mari Fjærtoft Trondsen, direktør, Borgarting lagmannsrett • Espen Eiken, seniorrådgiver, DA Faggruppene De seks faggruppene er sammensatt av medarbeidere fra domstolene og DA. Gruppene har ansvaret for å utvikle målrettede kompetansetiltak innenfor ulike fagområder i henhold til domstolenes behov og satsningsområder. I tillegg til møtene i hver enkelt faggruppe har det blitt avholdt ett felles møte med alle faggruppene og to felles møter mellom lederne i gruppene og enhet for kompetanseutvikling. 31 Domstolene i Norge – 2014 Prosjektgrupper for framtidige kompetanseløp Det ble i 2012 etablert et prosjektarbeid i flere faser som har som mål å bidra til og sikre fremtidig kompetanse hos medarbeiderne i domstolene og DA. Se figur nedenfor: Fase 1: 2012-2013 Ett mandat, sju delprosjektgrupper. Levering av prosjektleveranser. Prosjekt: Fremtidige kompetanseløp for alle medarbeidergrupper i domstolene og DA Fase 2: Prosjektleveransene sammenstilles. Medvirkning gjennom høring, bearbeiding av innspill. Vedtak i DAs styre mars 2014 “Føringer og prioriteringer av de framtidige kompetanseløp” Fase 3: Prosjekt 2014: Utvikling og implementering av kom- Del III - Sentrale aktiviteter i året meverk, men er forankret i norske domstoler sine verdier. I 2014 ble det etablert et prosjekt som skulle prøve ut KRUT i noen utvalgte domstoler, med tanke på å forbedre det før det tas i bruk i en bredere scala. Prosjektet går ut 2015. Av annet kvalitetsarbeid kan nevnes følgende: • Snubletråder i straffeprosessen i 2014 Arbeidet er ferdigstilt og rapporten publisert. • Dreiebok for store straffesaker Mandat gitt. Arbeidet er igangsatt, men ikke ferdigstilt • Klart språk i avgjørelser Arbeidet er ferdigstilt i 2014. Studiepermisjonsutvalget for dommere Studiepermisjonsutvalget for dommere har hatt ett møte i 2014. Det ble innvilget fem permisjoner. petanseløpene Utvikling av konkret innhold i kompetanseløpene for alle medarbeidergrupper i domstolene og DA ut fra vedtatte føringer og prioriteringer. I juni 2013 ble fase 1 avsluttet og syv prosjektgrupper leverte forslag til framtidige kompetanseløp. I mars 2014 ble fase 2 avsluttet. Da ble ”Føringer og prioriteringer i framtidige kompetanseløp” vedtatt av DAs styre. Omorganisering av kompetansearbeidet Parallelt med utvikling av innhold i de framtidige kompetanseløp har framtidig organsering av kompetansearbeidet blitt utredet. I desember 2014 besluttet derfor styret i DA å legge ned dagens faggrupper og Råd for kompetanseutvikling og erstatte det med to komitéer, en for dømmende funksjoner og en for administrative og tekniske funksjoner. Medarbeidere fra domstolene som arbeider med kompetanseutvikling skal i større grad frikjøpes. Implementering av Kvalitetsrammverket Kvalitet er en av kjerneverdiene i domstolenes ide- og verdigrunnlag. For å bidra til at utviklingsmålene i ”Kompetansestrategi for domstolene og DA 2011-2015” nås, satte DA i 2012 ned et ”Kvalitetsprosjekt” med medlemmer både fra domstolene og DA. Prosjektet har vært vurdert som strategisk viktig for å sikre en helhetlig tilnærming til kvalitetsutvikling i domstolene. Arbeidet ble ferdigstilt i 2013. Prosjektgruppen har utviklet et helhetlig digitalt rammeverk som kan benyttes av alle domstoler i et systematisk kvalitetsarbeid. Rammeverket har fått navnet KRUT – KvalitetsRammeverk for UTvikling. Rammeverket bygger på samme prinsipper som for andre kvalitetsram- 32 Utvalget har følgende medlemmer: • Ole Johan Lund, lagdommer, Frostating lagmannsrett og leder av utvalget • Knut Rønning, sorenskriver, Sandefjord tingrett • Trine Standal, tingrettsdommer, Asker og Bærum tingrett • Mari Ann Fremstad, seniorkonsulent, DA (sekretariatsressurs) Studiepermisjonsordning for dommere Med bakgrunn i et arbeid som resulterte i en ”rapport om studiepermisjonsordning for dommere i de alminnelige domstoler. En vurdering av dagens ordning og forslag til ny studiepermisjonsordning” og ”Føringer og prioriteringer for de framtidige kompetanseløp” vedtok styret i oktober 2014 å innføre en studiepermisjonsordning på en måned hvert fjerde år fra januar 2015. Ordningen innføres uten tilførsel av friske midler. Det er utviklet retningslinjer, samt rutiner for hvordan dett skal håndteres lokalt. Utvalg for faglitteratur og elektroniske rettskilder Utvalgets oppgave er å sikre domstolenes behov for relevant faglitteratur og elektroniske rettskilder. Tilbakemeldinger fra blant annet brukerundersøkelser tilsier at elektroniske rettskilder brukes stadig mer. DA understøtter utvalgets arbeid gjennom en sekretariatsressurs. Utvalget får i tillegg bistand fra bibliotekarer i Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett. En betydelig mengde litteratur er i løpet av året vurdert og kjøpt inn. Utvalget har følgende medlemmer: • Fredrik Charlo Borchsenius, lagdommer i Borgarting • • • • lagmannsrett og leder av utvalget Peter Sellæg, tingrettsdommer, Salten tingrett Torjus Gard, tingrettsdommer, Oslo tingrett Per Kåre Sky, jordskifteoverrettsleder, Gulating jordskifteoverrett Terje Karterud, seniorrådgiver i DA og utvalgets sekretær Stipendgruppen Det er en føring i ”Kompetansestrategi for domstolene og DA 2011 – 2015” at det skal legges til rette for lokale og regionale aktiviteter. Slike aktiviteter er viktige supplement til de sentrale tiltakene i regi av DA. DA har nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer alle søknader om stipend/ økonomisk støtte til kompetansehevende tiltak. Gruppen har i 2014 bestått av: • Arne Henriksen, lagmann, Gulating lagmannsrett • Liv Synnøve Taraldsrud, sorenskriver, Eiker, Modum og Sigdal tingrett • Børge Trondvold, administrasjonssjef, Sør-Trøndelag tingrett • Mari Ann Fremstad, seniorkonsulent i DA • Lise Taklo, konsulent i DA Domstolenes eget arbeid med kompetanseutvikling har vært stor i 2014. Flere domstoler har utarbeidet egne kompetanseplaner/opplæringsplaner, og mange tiltak er gjennomført. Det er gitt økonomisk støtte til individuelle tiltak, til kurs i regi av Juristenes utdanningssenter (JUS) og til lokale og regionale kompetansetiltak som konferanser, seminarer, kurs og studieturer. DA stiller også krav til faglig innhold for å kunne få innvilget stipend: Søknader til individuell kompetanse må være relatert til arbeidsoppgaver medarbeiderne har i domstolen. Søknader til JUS-kurs må være tilbud DA ikke har, men som er faglig relevante. Søknader til regionale/lokale tiltak må også ha faglig innhold. Samarbeidsaktører Også i 2014 har mange aktører utenfor domstolene vært involvert i kompetanse- og kvalitetsarbeidet. Det har vært utviklet og gjennomført tiltak i samarbeid med blant annet JUS, Advokatforeningen, Norsk Psykologforening og Kriminalomsorgen. Det er også lagt vekt på å opprettholde en viss kontakt med universitets- og høgskolemiljøene. Samarbeidet med filmselskapet Sheriff film i Oslo har i 2014 resultert i flere filmer, blant annet ”Hva gjør du nåretiske dilemma”, ”Bevisvurdering” og ”Høring av barn”. På bakgrunn av innspill fra domstolene og råd på strategisk nivå fra Rådet, var følgende områder satsninger i 2014: Alminnelige domstoler • Startkurs og lederutvikling • Dommerrollen o Gjennom kollegaveiledning o Gjennom å tilby verktøy/produkt (DVD) til bruk i egen domstol • Prosessledelse i komplekse saker • Kompliserte økonomiske straffesaker • Sakkyndighet • Saker etter barneloven • Rettsmekling • Tolking og kulturforskjeller • Økt bruk av teknologi i kompetansearbeidet • Ny straffelov Jordskifte Startkurs og lederutvikling Jordskifteprosess Materielt jordskifte Rettsbokskriving for dommere Ny jordskiftelov • • • • • Norges Universitetet for Miljø og Biovitenskap (NMBB) har hatt monopol på utdanning av jordskiftedommere. Ved Prop. 3L (2012-2013) fremmet Landbruks- og matdepartementet (LMD) forslag om å oppheve utdanningsmonopolet. Endring i jordskifteloven ble sanksjonert i statsråd 11. januar 2013, med ikrafttredelse 1. februar 2013. I loven delegeres myndigheten til å fassette slike kompetansekrav til Domtoladministrasjonen. Styret i Domstoladministrasjonene fastsatte retningslinjer for kompetansekrav til jordskiftedommere i juni 2014. I det følgende utdypes et utvalg av tiltakene/satsningsområdene: HMS-ARBEID I DOMSTOLENE Årsrapporteringen til domstolene viser en positiv utvikling på mange områder innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS). Sykefraværet for 2014 er på 4,3 %, og betegnes som positivt lavt. Utviklingen i fraværet har vært stabil og positiv over flere år. Et lavt fravær vil også kunne indikere at det jobbes aktivt og godt med arbeidsmiljøet i domstolene. 33 Domstolene i Norge – 2014 Del III - Sentrale aktiviteter i året I 2014 ble det gjennomført både HMS grunnopplæring (vår) og HMS videreopplæring (høst) for ledere, verneombud og medlemmer av AMU i domstolene. Det ble i tillegg gjennomført en fagdag for verneombudene. Temaet på fagdagen var åpen kartlegging som metode. Hensikten var å gi verneombudene praktisk påfyll til deres verktøykasse. Arbeidsmiljøspørsmål innen verne- og miljøarbeidet har også blitt behandlet i Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) i 2014. Av noen saker kan her nevnes: ”Reviderte retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold i domstolen og DA stadfestes”, ”Utarbeidet retningslinjer for bruk av båt i tjenesten”, ”AKAN retningslinjer revideres i 2015”, ”E-læring innen HMS, Sikkerhet og beredskap utarbeides i 2015”. Litt i overkant av halvparten av alle landets domstoler er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste (BHT). Det antas at de fleste av de som ikke har BHT er små domstoler. En gledelig utvikling er at det for 2014 er en økning i antall domstoler som har inngått IA-samarbeidsavtaler med NAV Arbeidslivssenter. 74 % av domstolene har nå IA-avtale. Domstoladministrasjonen og domstolene etterstreber fokus på kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet. Systematikk med fokus på sikkerhet og forebygging av fysiske og psykiske skadevirkninger skal bidra til trygge og gode arbeidsplasser. Det er derfor positivt at nær 78 % av alle domstolene i 2014 melder at avviksskjema blir benyttet (mot 48 % i 2013). Antallet domstoler som har utarbeidet egen risiko- og tiltaksoversikt for 2014 viser også en positiv utvikling fra året før. behandlerstillingene utgjør om lag halvparten av det totale antallet medarbeidere i domstolene. Det er relativt lav turnover i administrative stillinger i domstolene. Dette tilsier at en endring i kjønnsfordelingen vil måtte ta tid, uavhengig av hvilke tiltak som settes inn. Utviklingen på HMS-området for domstolene er positivt, og flere domstoler rapporterer at det skal jobbes videre med flere tiltak og forbedringer innen det organisatoriske-, psykososiale- og det ergonomiske arbeidsmiljøet i 2015. Av tiltak kan her nevnes: forbedre interne arbeidsrutiner, gjennomføre ergonomikurs for alle ansatte, sette fokus på verdsetting av hverandre, bygge ned skiller mellom avdelinger og skape møteplasser, fokus på sikkerhet også utenfor egne lokaler, gjennomføre sikkerhetsøvelser sammen med redningsetatene. Rapporteringen på HMS området viser positiv framgang, og utviklingen må sees i sammenheng med domstolenes rapportering på Sikkerhet og beredskap. I rekrutterings- og personalpolitikkarbeidet er det imidlertid fokus på en mer balansert kjønnsfordeling. Dette gjelder både saksbehandler- og dommerfullmektigstillinger, kvinner til dommerstillinger og ikke minst å få flere kvinner inn i lederstillinger. Flere domstoler rapporterer om bevissthet i forhold til å få tilsatt flere mannlige saksbehandlere. Mange domstoler oppgir at de i kunngjøringsteksten oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. LIKESTILLING OG ARBEID MOT DISKRIMINERING Fortsatt er kjønnsfordelingen slik at det er overvekt av kvinner i domstolene. Dette har sammenheng med at det i all hovedsak er kvinner i saksbehandlerstillinger. Saks- Flere domstoler rapporterer at de arbeider aktivt med felles miljøtiltak for blant annet å fremme positive holdninger og en arbeidsplass som er attraktiv for begge kjønn og medarbeidere i ulike livsfaser. Likestilling og tiltak mot diskriminering, mobbing og trakassering er tema på fellesmøter og i medarbeidersamtaler. Det rapporteres også om fokus på god seniorpolitikk og likebehandling ved søknader om å få delta på kompetansehevende tiltak. I 2014 ble dokumentet ’Overordnet personalpolitikk for domstolene utarbeidet’, hvor det blant annet framgår at domstolene skal være en inkluderende arbeidsplass. Noen domstoler rapporterer om at de har tilsatt medarbeidere med nedsatt funksjonsevne, og at de i samarbeid med NAV har bidratt til at kandidater har fått arbeidstrening og utprøving av sin funksjonsevne. Det er også iverksatt en del tiltak for å bedre arbeidssituasjonen for medarbeidere som av helsemessige årsaker trenger tilpasninger. Det gjennomføres intervju med søkere som opplyser å ha annen etnisk bakgrunn, jf. PM 2004 – 12. Ut over noen få medarbeidere med innvandrerbakgrunn, som er tilsatt i domstoler i de store byene, er det ikke mange medarbeidere med innvandrerbakgrunn totalt sett i domstolene. Oppfølging fra DA: Rapporteringen fra domstolene viser at likestilling og mangfold fortsatt må vektlegges både i det daglige arbeidet og i overordnede personalpolitikkdokumenter. ANSATTE I DOMSTOLENE I NORGE Stillingstype Totalt antall Totalt årsverk Antall Årsverk Antall Årsverk Høyesterett - dommer 20 20,0 7 7,0 13 13,0 Høyesterett - utreder 18 17,8 12 11,8 6 6,0 Høyesterett - adm.personale 24 22,4 20 19,1 4 3,3 Lagmannsrett - dommer 168 165,8 61 59,8 107 106,0 Lagmannsrett - adm.personale 111 104,8 98 92,2 13 12,6 Tingrett - dommer 371 368,6 154 153,4 217 215,2 Tingrett - dommerfullmektig 132 132,0 73 73,0 59 59,0 Tingrett - adm.personale 728 685,2 641 601,2 87 84,0 Jordskifteoverrett - dommer 4 4,0 1 1,0 3 3,0 Jordskifteoverrett - ingeniør 3 3,0 1 1,0 2 2,0 Jordskifteoverrett - adm.personale 4 3,8 4 3,8 0 0,0 Jordskifterett - dommer 82 81,0 12 11,8 70 69,2 Jordskifterett - ingeniør 93 92,1 18 17,3 75 74,8 5 5,0 2 2,0 3 3,0 56 53,1 55 52,4 1 0,7 7 7,0 4 4,0 3 3,0 86 85,1 41 41,0 45 44,1 1888 1828,3 1184 1132,7 704 695,6 Jordskifterett - jordskiftedommerfullmektig Jordskifterett - adm.personale Finnmarkskommisjonen Domstoladministrasjonen Sum 34 Kvinner Menn 35 Domstolene i Norge – 2014 Del III - Sentrale aktiviteter i året alt firma om utvikling av programvaren. Arbeidet har vakt internasjonal oppmerksomhet. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi DRIFT AV DOMSTOLENES IKT-SYSTEMER Driften av IKT-systemene har i all hovedsak vært stabil og uten vesentlige avvik i 2014. Brukersenteret har behandlet i underkant av 17 000 henvendelser om bistand. Det er 3 % færre enn foregående år. Brukersenteres kompetanse benyttes også i utviklingstiltak som Aktørportalen og nytt intranett. I tillegg deltar Brukersenteret i arbeidet med å forberede den tekniske infrastrukturen for IP-telefoni. UTVIKLINGSOPPGAVER SOM ER GJENNOMFØRT Nytt intranett for domstolene og DA ble lansert i februar 2014 med følgende målsetting: “Med intranettet skal vi forenkle arbeidsdagen vår, dele kunnskap og utvikle samarbeidsformer som gir oss merverdi og arbeidsglede. Det er innført nytt saks- og arkivsystem til bruk i Domstoladministrasjonen, Tilsynsutvalget for dommere, Innstillingsrådet for dommere og Finnmarkskommisjonen. Systemet skal bidra til mer effektiv saksbehandling og bedre kvalitet i arkivet. for digital samhandling med partene og nye arbeidsmåter i domstolene. Arbeidet skal resultere i: • felles og forbedret teknisk og funksjonell plattform for saksbehandlingssystemer • nytt saksbehandlingssystem for jordskiftedomstolene og for Høyesterett • prosess-støtte for ny jordskiftelov og ny straffelov Arbeidet er organisert som prosjekt som forventes å løpe fra og med 2014 til og med 2017. I 2014 har mye av arbeidet vært knyttet til nytt saksbehandlingssystem for jordskiftedomstolene og til felles plattform. Samtidig har prosjektet forestått videre utvikling av LOVISA for tingrettene og lagmannsrettene. I 2015 fortsetter forberedelsene til ny jordskiftelov, som trer i kraft fra 2016. Samtidig fortsetter arbeidet med modernisering av plattformen, blant annet ved at dokumentlageret skal byttes ut. Videreutviklingen av LOVISA for ting- og lagmannsrettene vil fortsette. Et viktig tiltak her er å tilpasse systemet til ny straffelov. Mot slutten av året vil planleggingsarbeidet for nytt saksbehandlingssystem for Høyesterett starte. UTVIKLINGSOPPGAVER SOM ER I GANG INFORMASJONS OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Det arbeides med nye saksbehandlingssystemer til alle instanser basert på en teknisk og funksjonell utvidelse og modernisering av LOVISA. Formålet er å realisere nye saksbehandlingssystem som støtter rettsprosessen godt og bidrar til effektiv saksbehandling, samt legge til rette Jordskiftedomstolene har tatt i bruk nye hjelpemidler for kvalitetssikring av teknisk feltarbeid. Det er utviklet ny programvare som er tilpasset jordskiftedomstolenes særskilte behov ved stedfesting av grenser. Fagapparatet til jordskiftedomstolene har samarbeidet med et internasjon- 36 Domstolens Aktørportal og løsning for elektronisk samhandling med advokater i sivile saker er under utprøving i utvalgte domstoler i regi av ELSAM-prosjektet. Aktørportalen er et viktig skritt i retning av å erstatte papiret som informasjonsbærer med informasjon på digitalt format og nye arbeidsmåter. Digitale kommunikasjonsløsninger og arbeidsmåter forventes å gi betydelig gevinster. Aktørportalen forventes å bidra til raskere kommunikasjon og bedre tilgang til sakens dokumenter, mer effektiv salærbehandling samt mindre bruk av papir og porto. Samtidig gir digitale dokumenter grunnlag for å kunne gjennomføre rettsmøter raskere. Utprøvingsprosjektet har ved årsskiftet nådd målsettingen om å få i gang utprøvingen i seks domstoler. Ved årsskiftet var det 1157 registrerte brukere av Aktørportalen, det var sendt inn 301 nye saker, ca. 4200 prosesskrift og ca. 300 salærkrav. Det er ønskelig at flere advokater tar løsningen i bruk, og det gjøres fortløpende tiltak for å bidra til økt bruk av tjenesten. Utprøvingen avsluttes i 2015 og ambisjonen er at løsningen gjøres tilgjengelig for alle domstoler og advokater i løpet av 2016. Digital rettsforhandling i sivile saker prøves nå ut i regi av en arbeidsgruppe nedsatt av Domstoladministrasjonen. Formålet er å teste og anbefale hvordan digitale dokumenter best kan benyttes før, under og etter rettsmøtene, og beskrive hvordan verktøy og teknologi kan gi støtte til nye og mer hensiktsmessige arbeidsmåter for dommere og andre aktører i retten. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Politidirektoratets tiltak for digitalt aktorat som gjelder utprøving med digitale dokumenter i straffesaker. Utprøvingen vil fortsette i 2015 og målsettingen er å finne en felles løsning for sivile saker og straffesaker. Blant annet grunnet digitale rettsforhandlinger og behovet for å redusere bruken av epost, minnepinner og usikrede skytjenester, arbeides det med å finne egnede løsninger for sikker utveksling av dokumenter og for mobil tilgang til dokumenter. Tiltaket er kalt sikker dokumentdeling og det forventes at en løsning vil være klar til bruk i 2015. Domstolenes telefonløsning fornyes og løsningen integreres i en felles kommunikasjonsplattform som også skal omfatte fjernmøteløsninger (videokonferanser). Domstoler med IP-telefonløsning er flyttet over på ny plattform, mens domstoler med andre og eldre telefonløsninger vil bli flyttet over etter behov. Det tas sikte på å ferdigstille integrasjonsarbeidet for fjernmøteløsningen i løpet av første halvår 2015. Presseportal er en ny løsning utviklet i 2014 som erstatter dagens presserom på domstol.no. Den nye løsningen har forbedret funksjonalitet for pressen, innlogging ved bruk av ID-porten, og en kraftig forbedret løsning for behandling av søknader om tilgang og oppfølging av eksisterende brukere. Presseportalen skal tas i bruk tidlig i 2015. En arbeidsgruppe har gjennomført en fornyet gjennomgang av Domstoladministrasjonens forslag fra 2011 om opptak av parts- og vitneforklaringer i retten. Arbeidsgruppen avga sin rapport til Domstoladministrasjonen i januar 2015. Tema om opptak av rettsforhandlinger er aktualisert blant annet gjennom debatter i Stortinget og i media. Domstoladministrasjonen vil nå vurdere arbeidsgruppens anbefalinger og oversende et revidert forslag om opptak i retten til Justis- og beredskapsdepartementet. FAGRÅD IKT Fagråd IKT har virket som rådgivende organ siden 2006, og består av representanter for organisasjonene og DA. Rådet skal bidra til at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) utnyttes på en god måte i det daglige arbeidet i domstolene, og til å utvikle virksomheten. Rådet skal, med bakgrunn i domstolenes virksomhet og behov, gi DA råd om prioriteringer og satsinger på IKT-området. DA skal rådføre seg i spørsmål av strategisk eller prinsipiell karakter, og i saker som har vesentlig betydning for domstolenes virksomhet. I 2013 ble det avholdt fire ordinære møter. Fagrådet besøkte i mai Domstolsverket (Sverige) om deres arbeid med digital samhandling og nye arbeidsformer. Fagrådets medlemmer er: • Kirsti Høegh Bjørneset, Sunnmøre tingrett • Elin Holmedal, Høyesterett • Frank Egil Holm, DA • Rune Krok, Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett • Arnhild Olsen, Oslo tingrett • Jon Opsahl, Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett • Bjørnar Eirik Stokkan, Hålogaland lagmannsrett • Tom Fr. Vold, Stavanger tingrett • Benedicte Aas, DA • Olav Aasen, DA (leder) • Lars Bjerke, DA (sekretær) 37 Domstolene i Norge – 2014 Del III - Sentrale aktiviteter i året Sosiale nettsteder pr. 31.12.2014: www.twitter.com/domstoladm www.twitter.com/oslotingrett www.twitter.com/frstadtingrett www.twitter.com/obyf www.twitter.com/lekdommer www.twitter.com/NCANorwaygrants www.facebook.com/domstoladministrasjonen www.facebook.com/lekdommer PRESSETJENESTE PÅ NETT Åpenhet og kommunikasjon NETTSTEDER FOR DOMSTOLENE Alle offentlige virksomheter i Norge skal legge til rette for det som kalles digitalt førstevalg. Det vil si å gjøre elektronisk kommunikasjon til den primære kanalen for dialogen med innbyggerne. Domstolenes nettsteder gir i hovedsak informasjon til domstolenes brukere, skoleelever, studenter og det rettssøkende publikum. Informasjonen på nettstedene jordskifte.no og domstol.no er generell informasjon som gjelder uavhengig av hvilken domstol man forholder seg til. Domstolenes egne nettsteder har i tillegg informasjon som er relevant for brukerne av den aktuelle domstolen. Portalen Norges domstoler er inngangen til nettstedene til domstolene. Alle 73 alminnelige domstoler og 22 av 39 jordskiftedomstoler har egne nettsider. Det har også Tilsynsutvalget for dommere, Innstillingsrådet for dommere, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Alle domstolnettsteder er tilpasset kravene til universell utforming, for å sikre at blant annet personer med synshemninger og lesevansker kan bruke nettsidene. Samtidig er det gjort flere endringer for å gjøre nettstedene mer brukervennlige i form og innhold. 38 De mest besøkte sidene i 2014: Side 1. Domstol.no – hovedside 2. Når går rettssaken? - publikum 3. Pressemappe - rettsavgjørelser 4. Pressemappe - berammingsliste Tingrettenes og lagmannsrettenes berammingslister for pressen er tilgjenglige på nett. Domstolene kan også publisere avgjørelser og tiltaler på den enkelte domstols nettsted og på www.domstol.no. Flere domstoler har benyttet seg av løsningen og pr 31.12.2014 deltok følgende 25 domstoler i ordningen: 7. Høyesterett - hovedside 8. Hovedside pressetjenester 9. Ledige dommerstillinger 10. Oslo tingrett - hovedside Totalt 7 686 477 sidevisninger SOSIALE MEDIER Domstoladministrasjonen er representert på Facebook og Twitter. Hensikten med å ta i bruk sosiale medier er å styrke dialogen med brukere og publikum. Dette skjer ved å skape oppmerksomhet og få tilbakemeldinger på den informasjonen vi har på nettstedene. Enkelte domstoler har også utviklet egne sider på Facebook og Twitter. DOMMERNES MEDIEGRUPPE Dommernes mediegruppe består av dommere som spesielt har påtatt seg å være tilgjengelige for journalister som ønsker kontakt med dommere. De kan bistå mediene når det er behov for uttalelser eller forklaringer fra en dommer. Utgangspunktet er et ønske om å bidra til åpenhet og økt kunnskap om domstolene hos allmennheten. Medlemmene av dommernes mediegruppe uttaler seg ikke på vegne av de norske domstolene, enkeltdomstoler eller andre dommere, men gir kun uttrykk for sine personlige meninger. Lagmannsretter: Agder, Borgarting, Eidsivating, Gulating, Frostating samt Hålogaland. I 2014 ble det gjennomført et medieseminar med gruppen. Tingretter: Asker og Bærum, Aust-Agder, Bergen, Drammen, Follo, Fosen, Fredrikstad, Gjøvik, Glåmdal, Hammerfest tingrett, Hardanger, Haugaland, Hedmarken, Inntrøndelag, Jæren, Kristiansand, Larvik, Lister tingrett, Lofoten, Nedre Romerike, Nedre Telemark, Nordhordland, Nordmøre tingrett, Nord-Troms, Nordre Vestfold, Oslo tingrett, Oslo byfogdembete, Rana, Romsdal, Sandefjord, Sarpsborg, Stavanger, Sør-Gudbrandsdal, Sør-Trøndelag, Sunnmøre, Søre Sunnmøre tingrett, Sør-Østerdal, Tønsberg, Trondenes, Valdres, Øst-Finnmark samt Øvre Romerike. Medlemmene i dommernes mediegruppe er: • Tingrettsdommer Kirsten Bleskestad, Asker og Bærum tingrett • Lagdommer Elizabeth Baumann, Stavanger tingrett • Sorenskriver Geir Engebretsen, Oslo tingrett • Tingrettsdommer Kjetil Gjøen, Sunnmøre tingrett • Lagdommer Jon Kapelrud, Frostating lagmannsrett • Lagdommer Bjørn Lillebergen, Gulating lagmannsrett • Tingrettsdommer Rune Lium, Sør-Trøndelag tingrett • Tingrettsdommer Frank Schmidt, Sunnhordland tingrett • Tingrettsdommer Anne Kamilla Silseth, Stavanger tingrett • Lagdommer Vidar Stensland, Hålogaland lagmannsrett • Tingrettsdommer Ina Strømstad, Oslo tingrett • Sorenskriver Siri Vigmostad, Larvik tingrett Gruppen ble opprettet i 2007 som et samarbeid mellom Den norske Dommerforening og DA. DA er tilrettelegger for Dommernes mediegruppe. 5. Pressemappe - tiltaler 6. Oslo tingrett- Når går rettssaken (publikum) Berammingslisten for samtlige tingretter og lagmannsretter er tilgjengelig på nett både for publikum og presse. Pressen får navn på tiltalte i straffesaker. Målet er at alle domstolene skal delta. I tillegg publiserer Høyesterett sine avgjørelser på www.hoyesterett.no. Hensikten med pressetjenesten på nett er å tilby et system der domstolene enklere skal kunne gi pressen adgang til dokumenter. Det bidrar også til en mer lik praksis i hvordan mediene gis innsyn i rettsavgjørelser. Ca 1600 journalister har adgang til pressetjenestene. DA behandler søknadene fra journalister som ønsker adgang. De lukkede pressesidene erstatter de fysiske pressemappene, samt utsendelser pr. faks og epost. Noen dokumenter, med begrensninger i offentligheten, kan i følge regelverket ikke publiseres på nettsteder. For å få adgang til disse må pressen kontakte domstolene. Mer informasjon og oversikt over medlemmene på www.domstol.no/mediegruppe. RETT PÅ SAK Domstolmagasinet Rett på Sak kommer ut med fire nummer i året. Magasinet skal bidra til å sette dagsorden på domstolfaglige spørsmål, faglig utvikling for alle ansatte i domstolene og å være identitetsbyggende for de som arbeider i, og med, domstolene. 39 Domstolene i Norge – 2014 Del III - Sentrale aktiviteter i året I 2014 ble Rett på sak distribuert til de rundt 1900 ansatte i domstolene, samt til rundt 550 andre interessenter innen politikk, forvaltning, justissektor, medier og utdanningsinstitusjoner. Opplaget er på 2800 eksemplarer. Redaksjonen utgjøres av kommunikasjonsenheten i DA. Det har vært jevnt tilfang av artikler og innlegg til magasinet, og flere medier har referert til Rett på sak i nyhetsoppslag. Rettspolitikk og myndighetskontakt Alle nummer av Rett på sak kan du lese digitalt på www.domstol.no/rettpasak DA har arbeidet med ulike spørsmål knyttet til strukturendringer i domstolene, og hatt dialog med Justisdepartementet om dette. INFORMASJONSAPP Domstoladministrasjonen har fått utviklet en informasjonsapplikasjon for vitner fra 16 år og oppover: Applikasjonen “Vitne i retten”. Denne kan lastes ned både i Apple Store for iPhone og på Google Play for Android. Vitneappen ble i 2014 oversatt til engelsk. Domstoladministrasjonen (DA) har i løpet av 2014 arbeidet med flere saker som handler om rettspolitikk: Reformer av juryordningen, barn i domstolene, særdomstoler og forvaltningsdomstoler. I tillegg til utredningsarbeid har DA tatt opp disse sakene i møter med justisministeren og med Stortinget. DA har hatt dialog med Justisdepartementet om endringer av domstolloven. I arbeidet med å styrke domstolenes ressursmessige situasjon har DA hatt møter med justisministeren og med ulike partigrupper på Stortinget. DA hadde i 2014 et heldagsmøte med Stortingets justiskomite, der bredden i domstolenes virksomhet ble presentert. Dette møtet ble holdt i samarbeid med Oslo tingrett. FILMER DA har produsert flere filmer som er tilgjengelig på domstol.no og Youtube. Det gjelder blant annet filmer om det å vitne, om domstolenes rolle og om det å være meddommer. Flere av filmene er tilgjengelige på ulike språk. 40 41 Domstolene i Norge – 2014 Del III - Sentrale aktiviteter i året I 2014 ble det produsert en animasjonsfilm til hjelp for vitner. Animasjonen “Skal du vitne?” viser gangen i en straffesak fra hendelsen skjer til dom faller. Det er også filmet et intervju med vitner som forteller om sin opplevelse i retten, “Å vitne i retten. To vitner forteller”. Begge disse filmene finnes på domstolenes nettside www.domstol.no/vitne. Fra animasjonsfilmen “Skal du vitne?” Ivaretakelse av vitner Rettsstaten trenger vitner. Disse er svært viktige for rettssikkerheten. Årlig møter om lag 70 000 vitner i norske domstoler. Domstolene og Domstoladministrasjonen har i mange år jobbet for å ivareta vitner på en bedre måte når de er til stede i domstolen. Som en følge av arbeidet med ivaretakelse av vitner her i Norge bidrar medarbeidere fra Domstoladministrasjonen, domstolene og Røde Kors i arbeidet med ivaretakelse av vitner i flere land, i 2014 i prosjekter i Polen og Litauen. Serviceutvikling DA skal bidra til utvikling av domstolenes service overfor brukerne. Service & samhandling Service & samhandling omfatter samtlige stillingskategorier i en domstol, dvs. dommere og administrativt ansatte. Ved utgangen av 2014 hadde 40 alminnelige domstoler og jordskiftedomstolene gjennomført Service & samhandling (tidsperiode 2007-2014). I 2014 ble det gjennomført Service & samhandling i 1 lagmannsrett og 6 førsteinstansdomstoler: Eidsivating lagmannsrett, Salten tingrett, Nedre Telemark tingrett, Tønsberg tingrett, Sandefjord tingrett, Larvik tingrett og Nordre Vestfold tingrett. Serviceseminar I 2014 ble det gjennomført serviceseminar i syv domstoler. Bergen tingrett; Alstadhaug tingrett, Brønnøy tingrett, Nordhordland tingrett, Nedre Romerike tingrett; Jæren tingrett; Borgarting lagmannsrett. VITNESTØTTE Per 31.12.2014 tilbyr 36 domstoler vitnestøtte til vitner. Fire domstoler arbeider med etablering av vitnestøtteordning med tanke på oppstart i 2015. Antall vitnestøtter og biståtte vitner Per 31.12.2014 hadde domstolene 368 aktive vitnestøtter. Antall biståtte vitner i 2014 var 9000. Det ble gjennomført sju vitnestøttekurs og 34 fagsamlinger for vitnestøtter i 2014. I november 2014 ble det arrangert to regionale samlinger for vitnestøtte med deltakere fra til sammen 14 domstoler med vitnestøtteordning. Formålet med samlingene var kvalitetssikring av virksomheten gjennom erfaringsutveksling, faglig påfyll, inspirasjon og nettverksbygging. Målgruppen for samlingen var vitnestøtter, medarbeidere i domstolene og medarbeidere i Røde Kors. Det arrangeres ytterligere 3 regionale samlinger i 2015 som sikrer at alle domstoler med vitnestøtteordning får delta på en slik samling. Opplæring I 2014 gjennomgikk opplæringen for vitnestøtter en revisjon. Den reviderte opplæringen er godkjent av Folkeuniversitetet, og er resultat av et samarbeid mellom Domstoladministrasjonen, Røde Kors vitnestøtte, Røde Kors skolen, vitnestøtter og domstolmedarbeidere. Figur: Kart over domstoler som tilbyr vitnestøtte. 42 43 Domstolene i Norge – 2014 ÅRSSTATISTIKK 2014 Internasjonalt arbeid EUROPARÅDET Domstoladministrasjonen deltar i to kommisjoner under Europarådet - The European Commission for the Efficiency of Justice (CEPEJ) og The Lisbon Network. CEPEJ har som mål å bidra til effektivitet og god funksjonalitet i medlemslandenes justisvesen. Kommisjonen utgir hvert annet år en evalueringsrapport over rettssystemene I medlemslandene basert på de enkelte lands innrapportering. Den sjette evalueringsrapporten, med data for 2012, ble publisert i oktober 2014. Det ble avholdt to plenumsmøter i CEPEJ i 2014. Plenumsmøtet i juli ble avholdt i Baku, Aserbajdsjan, som ledd i at Aserbajdsjan hadde presidentskapet i Ministerkomiteen i Europarådet. Leder av internasjonalt sekretariat i DA, Audun Hognes Berg, deltok i to styremøter i CEPEJ I 2014 som styremedlem , og representerte CEPEJ i et effektivitetsprosjekt i jordanske domstoler med oppstart i januar 2014. To norske domstoler, Frostating lagmannsrett og Nedre Romerike tingrett, er med i et nettverk av europeiske domstoler, som blant annet vektlegger ulike tiltak for å forbedre effektiviteten i domstolene. The Lisbon Network har som hovedoppgave å fremme kunnskap om den europeiske menneskerettighetskonvensjonen hos dommere, påtalejurister og advokater i Europarådets medlemsstater, hovedsakelig gjennom å utvikle kompetanseoppbyggende tiltak. Gruppen av stater i Europarådet for bekjempelse av korrupsjon (GRECO) evaluerte i 2013 og 2014 de norske domstolene, påtalemyndigheten og Stortinget, og avga evalueringsrapport i etterkant av plenumsmøtet i juni 2014. GRECO ga de norske domstolene en gjennomgående positiv vurdering. men fant grunnlag for å anbefale økt åpenhet rundt utvelgelse av kandidater til korttidskonstitusjoner, samt at omfanget av korttidskonstitueringer vurderes redusert. DA er en del av et utvidet Nordisk samarbeid innen 44 jordskiftefaget. En gang i året møtes Norge, Sverige, Finland og Tyskland v/ delstaten Bayern for å diskutere ulike tekniske og jordskiftefaglige temaer som er relevant for virksomheten. Hensikten med disse møtene er å utveklse erfaringer og diskutere ulike problemstillinger som er felles i alle landene. I 2014 var det Tyskland som var vertskap. DA). DA er prosjektpartner i alle tre prosjektene, og bidrar med ekspertise inn i og tilrettelegging av utvalgte aktiviteter, i samarbeid med prosjektoperatøren LT DA. EØS-SAMARBEIDET Høsten 2014 hospiterte en jurist fra LTDA i Trondheim, med hensikt å skrive en rapport om norsk rettsmekling. To norske og to litauiske dommere bidro til rapporten. I desember 2009 signerte EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein en ny avtale med EU om bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området for perioden mai 2009 - april 2014. EØS/EFTA landene vil etter forhandlingsresultatet årlig stille 357,7 millioner euro til rådighet i perioden 2009-2014. På grunn av forsinket oppstart, er perioden utvidet til 2015 og 2016. I tillegg til det utjevnende formålet har EØS/EFTA landenes bidrag til hensikt å styrke bilaterale relasjoner mellom Norge, Island, Liechtenstein og samarbeidslandene. EØS/EFTA landenes bidrag, kalt EØS-midlene, er fordelt på ti satsingsområder, hvorav Schengen og justissektoren utgjør ett. Hvert satsingsområde er organisert i programområder som igjen er delt opp i underliggende prosjekter. Rettsoppbyggende arbeid med fokus på domstolene utgjør ett av programområdene innenfor satsingsområdet Schengen og Justis. Programmene er organisert med programoperatør i mottakerlandet og programpartner hovedsakelig fra Norge. DA er programpartner i domstolprogrammene i Litauen, Polen og Romania; i Romania sammen med Europarådet. Organet som forvalter EØSmidlene fra Brussel (Financial Mechanism Office - FMO) finansierte i 2014 til sammen halvannet årsverk i DA til å utføre arbeidet som programpartner. Prosjektene i hvert program ledes av en prosjektpromotør og til hvert enkelt prosjekt er det tilknyttet prosjektpartnere. DA er partner i til sammen ni prosjekt fordelt på de tre landene. Litauen Programmet i Litauen består av tre prosjekt knyttet til a) modernisering av IT-systemet i domstolene, b) sikkerhet og vitnestøtte og c) generell styrking av kompetanse innen domstolene og den litauiske Domstoladministrasjonen (LT DA ansatte har i 2014 bidratt med erfaring og råd inn i LT DAs IKT anskaffelser, samt en spørreundersøkelse om vitnestøtte. I løpet av 2014 har DA og utvalgte domstoler tatt i mot fem delegasjoner fra Litauen på utvalgte tema. Polen Programmet i Polen består av til sammen seks prosjekt som alle driftes av programoperatøren, det polske justisdepartementet. DA er prosjektpartner i følgende tre prosjekt: a) Alternative tvisteløsninger, b) vitnestøtte og oppfølging av fornærmede i straffesaker og c) domstolledelse. Prosjekt a) og b) er påbegynt, hvorpå DA og representanter fra domstolene deltok på åpningskonferanser på høsten 2014. Prosjektaktivitetene vil rulle ut i 2015. Romania Programmet i Romania består av tre prosjekt, som alle er rettet inn mot implementeringen av ny straffelov, straffeprosesslov, sivilprosesslov og ny sivilrettslovgivning. Prosjektene omhandler a) modernisering og tilpassing av saksbehandlingssystemet for domstolene til de nye reformene, b) opplæring av dommere rettet mot lovreformene, og c) access to justice knyttet til lovreformene. Det siste prosjektet er også spesielt øremerket styrking av rom-folks stilling i forhold til domstolene. DA og Europarådet er prosjektpartnere i alle prosjektene. Prosjektene varer til våren 2016. ENCJ ENCJ er et EU-nettverk for uavhengige institusjoner som administrerer domstolene i medlemsland. Det utarbeider standarder, anbefalinger og deler god praksis. Norge gjennom DA er observatører men deltar fullt ut i arbeidsgrupper. I 2014 er det gjennomført to prosjekter om dommeres uavhengighet, ”Independence and Accountability”, med norsk deltakelse. Dette arbeidet fortsetter i 2015. I 2014 ble det også avgitt en rapport om fordelingen av saker innenfor den enkelte domstol, ”Standards for Allocation of cases.”Også her hadde Norge et medlem av prosjektgruppen. I 2014 ble det også påbegynt et arbeid med standard for evaluering av dommere der Norge deltar. Gjennom arbeidet i ENCJ gis innblikk i hvordan domstolene i Europa arbeider og bidrar til et viktig kontaktnett over hele Europa. Dette brukes jevnlig av medlemslandene i forbindelse med regelverksendringer. KOMPETANSEDELING I EUROPA OG NORDEN EJTN(European Judicial Training Network) er det ledende organet for utvikling, opplæring og erfaringsutveksling mellom dommere og påtalemyndighet i EU-landene. DA har observatørstatus i EJTN og får derved et overblikk over det kompetansearbeidet som foregår i Europa. Avdelingsdirektør Kari Berget er medlem i SEND - Samarbeidsorgan for Etterutdanning for Nordiske Dommere - som har som oppgave å fremme og utvikle nordisk samarbeid. Det arrangeres seminar for dommere én til to ganger årlig med forskjellige tema. Ansvaret for seminarene går på rundgang mellom de medvirkende landene. De norske representantene i styret i SEND er sorenskriver Geir Engebretsen og avdelingsdirektør Kari Berget. Implementeringen av prosjekt b) og c) ble påbegynt i 2014, men prosjekt a), IT prosjektet, er på vent. I løpet av 2014 har flere DA ansatte og ansatte i domstolene deltatt på seminarer og konferanser i Romania, med tema som: etikk og integritet for dommere, domstolledelse, rettsmekling, barnefordelingssaker, og opplæring rettet mot saksbehandlere. Forsker Ada Engebrigtsen deltok som norsk ekspert i en studie om romfolks og andre sårbare gruppers tilgang til domstolene. 45 Domstolene i Norge – 2014 Service DEL IV STYRING OG KONTROLL 46 47 Domstolene i Norge – 2014 ÅRSSTATISTIKK 2014 ikke lovpålagt å være tilknyttet en BHT, men det er positivt at 51 % rapporterer at de har en slik avtale. En annen bidragsyter er NAV Arbeidslivssenter innen inkluderende arbeidsliv (IA) og forebyggende HMS arbeid. Hele 74 % av domstolene har inngått en IA-samarbeidsavtale. Av kompetansegivende HMS tiltak ble det for 2014 gjennomført både HMS grunnopplæring (vår) og HMS videreopplæring (høst) for ledere, verneombud og medlemmer av AMU i domstolene. I tillegg ble det gjennomført en fagdag for verneombudene, hvor tema var åpen kartlegging som metode. VURDERING AV STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN Samhandlingen mellom Stortinget, regjeringen og Domstoladministrasjonen ivaretas gjennom lovfestede rammebetingelser for virksomheten. Rammebetingelsene følger fire hovedprinsipper, jf. Ot.prp. nr. 44 (2000–2001) Om lov om endringer i domstolloven m.m. og Innst. O. nr. 103 (2000–2001). Retningslinjene vedtas årlig ved behandling av Statsbudsjettet. Retningslinjene skal være generelle og på et overordnet nivå, for å sikre samfunnets innflytelse på hovedretningen i Domstoladministrasjonens arbeid. For tingrettene og lagmannsrettene har Stortinget fastsatt mål for saksavviklingstider. Domstoladministrasjonen benytter mål- og resultatstyring som grunnleggende styringsprinsipp. Samfunnsoppdraget er definert i strategisk plan for perioden 2014 – 2020, og skal rette oppmerksomheten mot de områdene som er de viktigste for utviklingen av norske domstoler. Disse områdene bygger på utviklingstrekk i domstolene og samfunnet forøvrig, og endrede og nye behov hos domstolenes brukere. Domstolene mottar et årlig disponeringsskriv som grunnlag for driften i virksomhetssåret. I gjennomføringen av strategisk plan kommer de konkrete prioriteringene til uttrykk i virksomhetsplanleggingen. En årlig virksomhetsplan er utarbeidet på bakgrunn av de ressurser Stortinget stiller til disposisjon for domstolene og Domstoladministrasjonen. 48 Det foretas en tertialvis rapportering for økonomi og virksomhetsplanen til DAs styre. Rapporteringen inkluderer blant annet vurdering av måloppnåelse, fremdrift og risikofaktorer for vedtatte tiltak og prosjekter. NÆRMERE OMTALE AV FORHOLD KNYTTET TIL STYRING OG KONTROLL Innføring av standard kontoplan, ny økonomimodell og periodisert regnskap Domstoladministrasjonen har i 2014 endret økonomimodellen som følge av ny standard konto-plan og innføring av periodisert regnskap etter Statens regnskapsstandarder. Hensikten med dette er å dekke Domstoladministrasjonen og domstolenes behov for informasjon om kostnader og ressursbruk, bedre mulighetene for å koble ressursbruken og tjenesteproduksjonen, bedre grunnlag for å vurdere effektiv ressursbruk og i tillegg gi et mer relevant grunnlag for sammenligning med andre virksomheter. Sikkerhet I 2014 ble det gjennomført en kartlegging av fysisk sikring i domstolene, og DA bestemte seg for å arbeide for en grunnsikringsplattform i alle domstoler. Intranett benyttes i økende grad for innspill til lokalt sikkerhetsarbeid. Håndbok for informasjonssikkerhet er lagt på intranettet, og i 2014 ble det kjøpt inn et nettbasert læringsprogram, som vil bli benyttet til opplæring av alle medarbeidere i domstolene innen blant annet informasjonssikkerhet. I 2014 ble det fokusert på arbeidet med sikkerhet og beredskap i domstolene og i Domstoladministrasjonen (DA). Det å videreutvikle lokale rutiner og bidra til å bygge en sunn sikkerhetskultur har stått i sentrum. Domstolene har i 2014 arbeidet godt med området sikkerhet og beredskap, men fremdeles gjenstår det noe som må påregne økt egeninnsats. HMS/ arbeidsmiljø I årsrapporten for 2014 ble domstolene bedt om å rapportere på en rekke forhold knyttet til HMS og arbeidsmiljøarbeid. Rapporteringen viser at det totale sykefraværet var på 4,3 % for domstolene i 2014. Dette er positivt lavt. Utviklingen viser også en positiv og jevn nedgang over flere år. Dette indikerer at det arbeides aktivt og godt med eget arbeidsmiljøarbeid i de fleste domstoler. Bedriftshelsetjenesten (BHT) er en nøytral og viktig bidragsyter i HMS og arbeidsmiljøarbeidet. Domstolene er 49 Domstolene i Norge – 2014 ÅRSSTATISTIKK 2014 DEL V VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER 50 51 Domstolene i Norge – 2014 Domstoladministrasjonen har vedtatt en strategisk plan for perioden 2014-2020, som retter oppmerksomheten mot de viktigste områdene for videre utviklingen av norske domstoler. DAs samfunnsoppdrag uttrykkes gjennom de fire rollene; styring, tjeneste, utvikling og den rettspolitiske. For å konkretisere samfunnsoppdraget er det utarbeidet egne målsettinger som bygger på domstolenes ide- og verdigrunnlag. En dekning av budsjettbehovene som skisseres i økonomiplan vil blant annet bidra til: • • • • • • at samfunnets krav og forventninger til domstolene ivaretas og målene for saksbehandlingstid fastsatt av Stortinget oppnås; at domstolene og DA er på høyde med den internasjonale utviklingen mht. uavhengighet, effektivitet og kvalitet; at domstolene og DA kan tilby gode arbeids- og lønnsvilkår slik at de kan rekruttere og beholde dyktige medarbeidere; at domstolene og DA kan gjennomføre en systematisk kompetanseutvikling av medarbeiderne; at fokus på sikkerhet i domstolene økes og tilpasses endringer i trusselbildet samtidig som nye tiltak balanseres mot prinsippet om tilgjengelighet for brukerne; at velfungerende og tidsmessige teknologiske løsninger er tilgjengelige for domstolene og brukerne av domstolene. PRIORITERINGER 2015-2020 Prioriteringene er gjort i Økonomiplan for domstolene 2016-2019. Vi vil i tiden framover legge stor vekt på digitalisering av domstolene. Digitalisering retter seg både mot økt kvalitet og høyere effektivitet. Målet er at prosessene for både sivile- og straffesaker skal være fulldigitaliserte i 2020. Midler til fornyelse av saksbehandlingssystemene er allerede sikret, og dette tiltaket avsluttes i 2017. Parallelt med dette tiltaket må driftsnivået for den tekniske infrastrukturen som skal bære og drifte de nye systemene økes(den digitale grunnmuren). Dessuten må det investeres i applikasjoner som skal gjøre en fulldigitalisert saksbehandling mulig i domstolene. En handlingsplan for “Digitale Domstoler 2020” vil bli lagt frem i løpet av 2015. For å kunne realisere dette målet, må imidlertid utgiftsnivået for infrastruktur økes allerede fra 2016. I tillegg er det behov for midler til fjernmøte- og fremvisningsutstyr for digitale rettsmøter i domstolene. 52 ÅRSSTATISTIKK 2014 SAKSVEKST OG KOMPLEKSITET Flere utviklingstrekk indikerer at saksmengden i norske domstoler vil øke og sakene vil bli mer komplekse og ressurskrevende. Det er nødvendig å styrke ressursene til behandling av saker i tingrettene og lagmannsrettene. Samtidig har hver enkelt sak blitt mer krevende, kompleks og langvarig. I tillegg må man forvente at økte bevilgninger til politiet/påtalemyndigheten medfører at antall straffesaker går ytterligere opp. Dessuten vil økt bruk av elektroniske hjelpemidler i etterforskningsarbeidet gjøre at den rettslige behandlingen av mange saker blir mer omfattende og langvarig. De siste årene har det vært en åpenbar ubalanse i bevilgningene til politiet og kriminalomsorgen sett i forhold til domstolene. Denne ubalansen ser ut til å fortsette. Økte beholdninger og saksbehandlingstider rammer brukere av domstolene hardt. Lange saksbehandlingstider har menneskelige og økonomiske konsekvenser. Når det tar lang tid før sakene kommer til hovedforhandling, har det også en negativ effekt på kvaliteten på den bevisføringen som skjer ved vitner. Sikkerhet og beredskap Alle domstoler må få en grunnsikring. Dette omfatter etablering av soneskille, overfallsalarmer og innsyn i rettsaler. Et sentralt avvik- og hendelseshåndteringssystem vil sikre en kontinuerlig nasjonal oversikt og styring med sikkerhetstilstanden, samt muliggjøre en enhetlig behandling av uheldige episoder og kriser. Systemet vil understøtte grunnsikringen i domstolene. I tillegg vil informasjonsdeling og varsling bli enklere gjennom et sentralt styringssystem for sikkerhet og beredskap. Systemet vil også fungere som et krisestøtteverktøy. Sikkerhet- og adgangskontroll i store tinghus Etablering av sikkerhet- og adgangskontroll i Oslo tinghus bør etableres blant annet på grunn av et mer skjerpet trusselbilde de siste årene og at det i midlertidige sikkerhetskontroller flere ganger hvert år er avdekket farlige gjenstander på personer som skal inn i tinghuset. DA har også bedt politiet om vurderinger når det gjelder behovet for sikkerhet- og adgangskontroll i tinghusene i Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. På bakgrunn av disse, og i samarbeid med de berørte domstolene, vil det bli foretatt ytterligere vurderinger av behovene for sikkerhet- og adgangskontroll i disse tinghusene. Basert på erfaringer med sikkerhet- og adgangskontroll i Oslo tinghus og Høyesterett, vil DA evt. vurdere behovet for denne type kontroll i andre store tinghus. Rettsbygninger De siste ti årene har det vært stor aktivitet for å gi domstolene mer egnede lokaler, blant annet i forbindelse med strukturendringene i førsteinstansdomstolene som ble vedtatt av Stortinget i 2001. I perioden 2003 til 2011 er det blitt mange nye tinghus, og det er gjort utbedringer i flere eksisterende tinghus. Til tross for dette arbeidet, er fortsatt standarden på domstolenes lokaler meget varierende. Det er mange domstoler som har behov for både utbedringer og utvidelser av lokalene, og det har lenge vært planlagt nye domstolsbygg i Molde, Drammen, Bergen og Stavanger. Stortinget vedtok høsten 2014 at det skal gjennomføres en Konseptvalgutredning for nye tinghus i Bergen og Stavanger. RETTSPOLITISKE UTFORDRINGER Barn i domstolene Antallet rettssaker som berører barn har økt markant. Bare på de siste fem årene har antallet saker om tvangsvedtak, herunder barnevernssaker, økt med 86 %, saker etter barneloven økt med 8,9 % og dommeravhør økt med 63 %. Det kan også nevnes at domstolene behandler nærmere 300 saker årlig hvor tiltalte er under 18 år. Stortinget har vedtatt en rekke lovendringer for å fremme barneperspektivet og barns rettigheter. Blant annet er barns rett til å bli hørt styrket innenfor flere sakstyper. Ved foreldretvister har barn også fått rett til å bli informert om domstolens avgjørelser. Lovendringene medfører behov for kompetansetiltak, nye arbeidsmetoder og økt tidsbruk for dommere. Vitnestøtte Vitner har stor betydning for rettspleien. Det er viktig at vitnene får en god mottakelse i domstolene. Første prioritet for vitnestøtter er å yte medmenneskelig bistand. Vitner får dessuten informasjon om hva som skal skje i rettsmøtet. Ved de fleste av de domstolene som har en vitnestøtteordning, er det etablert et samarbeid med Røde Kors. Vitnestøttene utfører virksomheten som frivillig arbeid. teknologi og digitale løsninger skal bidra til effektiv saksbehandling, kvalitet, åpenhet og rettssikkerhet. Økte bevilgninger til utvikling av domstolenes saksbehandlingsløsninger i perioden 2014-17 har gjort det mulig å starte en omfattende fornying av saksbehandlingssystemene for alle instanser. Samtidig forutsetter en digitalisering av tjenester og arbeidsmåter en teknisk infrastruktur som er robust og har tilstrekkelig kapasitet. I tillegg må domstolene ha egnet fjernmøte- og fremvisningsutstyr for å ta i bruk nye arbeidsmåter og legge til rette for effektiv saksavvikling. Økte ressurser til fornying av den tekniske infrastrukturen vil gi mer framtidsrettede, stabile og robuste IKT-systemer, og derigjennom bidra til mer effektiv kommunikasjon med partene, bedre datakvalitet og mer effektiv saksavvikling. Opptak i retten Hovedregelen i tvisteloven er at det skal gjøres opptak av alle parts- og vitneforklaringer i hovedforhandlinger, dvs. at disse bevisene skal kunne tas opp og avspilles digitalt. Videre følger det at opptaket skal ”arkiveres sammen med saken”, dvs. at det i alle domstoler er behov for utstyr til lagring, digitale opptak og avspilling. I Prop.141 L (20092010) om endringer i straffeprosessloven m.v. står det at det også bør tas opptak av forklaringer i straffesaker. Opptak i retten er viktig for å bedre rettssikkerheten og for å effektivisere ankebehandlingen. De teknologiske løsningene og utgiftene forbundet med dette er til gjort rede for i en ny rapport som ble overlevert Domstoladministrasjonen i mars 2015. Målet er at det tilbys vitnestøtte i alle landets domstoler innen 2019. Pr i dag møter ca. 15 000 vitner årlig i domstoler som ikke tilbyr vitnestøtte. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Digitalisering av tjenester og arbeidsmåter er en viktig del av arbeidet for mer effektive og moderne domstoler. Ny 53 Domstolene i Norge – 2014 ÅRSSTATISTIKK 2014 DEL VI ÅRSREGNSKAP 54 55 Domstolene i Norge – 2014 Årsregnskap 2014 Ledelseskommentar Prinsippnote til årsregnskapet Formål Domstoladministrasjonen (DA) ble opprettet i 2002. Fra 1.1.2014 innførte DA og domstolene ny standard kontoplan og periodisert virksomhetsregnskap i henhold til statlige regnskapsstandarder slik det framgår av prinsippnoten til årsregnskapet. I den sentrale rapporteringen til statsregnskapet benyttes fortsatt kontantprinsippet. DA er administrativt ansvarlig for Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskiftedomstolene, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Årsregnskapet utgjør del VI i årsrapporten. Årsregnskap for statlige virksomheter er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten (“bestemmelsene”), fastsatt 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september 2013. Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av eget departement. Det er utarbeidet en egen prinsippnote til virksomhetsregnskapet som føres i tråd med de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS). Bekreftelse Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet og Økonomiregelverket i Staten. Domstoladministrasjonen mener regnskapet gir et dekkende bilde av disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld. Vurderinger av vesentlige forhold I 2014 har domstolene samlet disponert tildelinger på utgiftssiden á kr 2 220 480 000 på de ordinære driftskapitlene, og kr 2 011 059 000 på de regelstyrte postene. I tillegg er det mottatt belastningsfullmakter på totalt kr 6 000 000, jf. bevilgningsrapporten og note A. Kapittel 0061, post 01 Høyesterett viser en mindreutgift på kr 752 644, men etter inntekter fra offentlige refusjoner har Høyesterett en mindreutgift på kr 2 147 170 som søkes overført til neste år på post 01 iht. beregninger i note B. Kapittel 0410, post 01 tingretter og lagmannsretter viser en merutgift på kr 18 081 212, men etter inntekter fra offentlige refusjoner og merinntekter på kapittel 3410, post 03 har tingretter og lagmannsretter en mindreutgift på kr 11 850 309 som søkes overført til neste år på post 01 iht. beregninger i note B. En avgitt belastningsfullmakt på kr. 8 937 000 er kostnadsført i annen virksomhet og fremkommer i note B. Kapittel 0411, post 01 Domstoladministrasjonen viser en merutgift på kr 4 105 421, men etter inntekter fra offentlige refusjoner og merinntekter på kapittel 3411, post 03 har Domstoladministrasjonen en mindreutgift på kr 2 019 001 56 som søkes overført til neste år på post 01 iht. beregninger i note B. Kapittel 0413, post 01 Jordskiftedomstolene viser en merutgift på kr 5 287 163, men etter inntekter fra offentlige refusjoner og merinntekter på kapittel 3413, post 01 har jordskiftedomstolene en mindreutgift på kr 2 033 485 som søkes overført til neste år på post 01 iht. beregninger i note B. Kapittel 0413, post 21 Jordskiftedomstolene spesielle driftsutgifter viser en mindreutgift på kr 4 322 602. Beløpet søkes overført til neste år på post 21 iht. beregninger i note B. Jordskifterettene har hjemmel til å kreve inn sideutgifter i visse saker. Sideutgiftene skal dekke det tekniske arbeidet i disse sakene. Utgiftene føres i egne saksregnskap, og utgifter og inntekter skal balansere når saken er avsluttet, selv om dette kan gå over flere år. Det er krevd inn kr 204 683 574 i gebyrer i alminnelige domstoler og jordskiftedomstolene, det vil si kr 16 463 574 mer enn fastsatt inntektskrav i overføringsbrevet for 2014. Artskontorapporteringen viser at rapporterte utgifter til drift og investeringer eksklusiv utbetalinger til fri rettshjelp summerte seg til kr 3 648 512 387. Utbetalinger til lønn og sosiale utgifter beløp seg til kr 1 647 656 315. Det ble i 2014 utbetalt kr 59 500 226 til ulike investeringer, som er finansiert ved bruk av tildelte midler på post 01. Investeringene er hovedsakelig knyttet til programvareutvikling for nye felles saksbehandlingssystemer. Det er også investert i noe nytt inventar og utstyr i rettssaler. Mellomværende med statkassen utgjorde pr 31.12.2014 kr -137 090 619. Oppstillingen av artskontorapporteringen viser hvilke eiendeler og gjeld mellomværende består av. Tilleggsopplysninger Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for Domstoladministrasjonen. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert per d.d. men revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet av 2. kvartal 2015. Beretningen er unntatt offentlighet fram til Stortinget har mottatt Dokument 1 fra Riksrevisjonen. Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet. Oppstillingen av artskontorapporeringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser grupper av kontoer som inngår i mellomværende med statskassen. Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet: a) Regnskapet følger kalenderåret b) Regnskapet innholder alle rapporte utgifter og inntekter for regnskapsåret c) Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsipppene korresponderer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet. Sumlinjen “Netto rapportert til bevilgningsregnskapet” er lik i begge oppstillingene. Alle statlige virksomheter er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.8.1. Ordinære forvaltningsorgan (bruttobudsjetterte virksomheter) tilføres ikke likviditet gjennom året. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år. Bevilgningsrapporteringen Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som virksomheten har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet virksomheten har fullmakt til å disponere. Oppstillingen viser alle finansielle eiendeler og forpliktelser virksomhet står oppført med i statens kapitalregnskap. Kolonnen samlet tildeling viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver kombinasjon av kapittel/post. Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kombinasjon av kapittel/post (belastningsfullmakter) vises ikke i kolonnen for samlet tildeling, men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatt belastningsfullmakt er bokført og rapportert til statsregnskapet og vises i kolonnen for regnskap. Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i kolonnen for samlet tildeling, men bokføres og rapporteres ikke til statsregnskapet fra virksomheten selv. Avgitte belastningsfullmakter bokføres og rapporteres av virksomheten som har mottatt belastningsfullmakten og vises derfor ikke i kolonnen for regnskap. Artskontorapporteringen Artskontorapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Domstoladministrasjonen har en trekkrettighet for disponible tildelinger på konsernkonto i Norges bank. Tildelte midler på utgiftssiden vises ikke som inntekt i oppstillingen. Domstoladministrasjonen utarbeider ikke noter til oppstillingen av artskontorapporteringen fordi virksomheten har et virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) med tilhørende noter. 57 Årsregnskap 2014 Domstolene i Norge – 2014 OPPSTILLING AV BEVILGNINGSRAPPORTERING FOR REGNSKAPSÅR 2014 Utgiftskapittel Kapittelnavn 0061 Driftsutgifter høyesterett 01 Driftsutgifter 95 756 000 95 003 356 752 644 0410 Driftsutgifter tingretter og lagmannsretter 01 Driftsutgifter 1 813 584 000 1 822 728 212 -9 144 212 0410 Spesielle driftsutgifter tingretter og lagmannsretter 21 Spesielle driftsutgifter 23 724 000 21 695 485 2 028 515 Driftsutgifter domstoladministrasjon 01 Driftsutgifter 76 719 000 0411 Post Posttekst Samlet tildeling Regnskap 2014 80 824 421 Merutgift (-) og mindreutgift Inntektskapittel Kapittelnavn 3061 Refusjoner foreldrepenger, Høyesterett 16 Refusjon av foreldrepenger 3061 Refusjoner sykepenger, Høyesterett 18 Refusjon av sykepenger 3410 Rettsgebyr alm. Domstoler 01 Driftsinntekter -4 105 421 3410 Diverse refusjoner alm. Domstoler 03 Ymse 3410 Refusjon lønn - arbeidsmarkedstiltak alm. Domstoler 15 Refusjon av arbeidsmarkedstiltak 3410 Refusjoner foreldrepenger, alm. Domstoler 16 Refusjon av foreldrepenger 3410 Refusjoner sykepenger, alm. Domstoler 18 Refusjon av sykepenger 3411 Diverse refusjoner Domstoladministrasjonen 03 3411 Refusjoner foreldrepenger, Domstoladministrasjonen 3411 0413 Driftsutgifter jordskifterettene 01 Driftsutgifter 222 787 000 228 074 163 -5 287 163 0413 Spesielle driftsutgifter jordskifterettene 21 Spesielle driftsutgifter 11 634 000 7 311 398 4 322 602 0414 Driftsutgifter forliksråd og andre domsutgifter 01 Driftsutgifter 140 893 000 148 352 941 -7 459 941 0466 Driftsutgifter særskilte straffesaksutgifter 01 Driftsutgifter 1 127 980 000 1 166 161 445 -38 181 445 0470 Driftsutgifter fri rettshjelp 01 Driftsutgifter 15 664 000 18 838 295 -3 174 295 0470 Fri rettshjelp post 70* 70 Tilskudd 610 156 000 393 800 260 216 355 740 0471 Statens erstatningsansvar post 71* 71 Tilskudd 97 715 000 2 574 025 95 140 975 0475 Driftsutgifter bobehandling 01 Driftsutgifter 76 097 000 73 076 271 3 020 729 0475 Spesielle driftsutgifter bobehandling 21 Spesielle driftsutgifter 16 545 000 6 912 022 9 632 979 0024 Prosessutgifter, belastningsfullmakt 21 Spesielle driftsutgifter 1 185 509 0400 Justis- og beredskapsdepartementet, belastningsfullmakt 01 Driftsutgifter 1 821 685 0440 Politidirektoratet, belastningsfullmakt 01 Driftsutgifter 0841 Barne- likestillings og inkluderingsdep, belastningsfullmakt 22 Diverse 394 639 1 980 075 Sum utgiftsført 4 329 254 000 4 070 734 203 Post Posttekst Samlet tildeling Regnskap 2014 Merinntekt og mindreinntekt (-) 658 235 658 235 736 291 736 291 173 039 000 184 599 804 11 560 804 1 654 000 3 796 448 2 142 448 87 879 87 879 8 932 678 8 932 678 18 768 516 18 768 516 Ymse 4 466 041 4 466 041 16 Refusjon av foreldrepenger 1 041 726 1 041 726 Refusjoner sykepenger, Domstoladministrasjonen 18 Refusjon av sykepenger 616 655 616 655 15 181 000 20 083 770 4 902 770 8 416 000 7 600 266 -815 734 66 787 66 787 252 865 252 865 2 098 226 3413 Gebyrer og kartkopier Jordskifterettene 01 Driftsinntekter 3413 Sideutgifter Jordskifterettene 02 Ymse 3413 Diverse refusjoner Jordskiftrettene 15 Refusjon av arbeidsmarkedstiltak 3413 Refusjoner foreldrepenger Jordskifterettene 16 Refusjon av foreldrepenger 3413 Refusjoner sykepenger Jordskifterettene 18 Refusjon av sykepenger 2 098 226 5309 Tilfeldige inntekter 29 Ymse 2 956 866 5700 Folketrygdens inntekter 72 Arbeidsgiveravgift Sum inntektsført 185 294 737 198 290 000 442 057 790 * Andre virksomheter har også fullmakt til å belaste kap/post NETTO RAPPORTERT TIL BEVILGNINGSREGNSKAPET Kapitalkontoer 3 628 676 413 60090101 Norges Bank KK /innbetalinger 60090102 Norges Bank KK/utbetalinger 704472 Endring i mellomværende med statskassen 500 604 457 -4 097 887 230 -31 393 639 Sum rapportert 0 BEHOLDNINGER RAPPORTERT TIL KAPITALREGNSKAPET (201412) Konto Tekst 6260 Aksjer 704472 Mellomværende med statskassen 58 2014 2013 0 0 Endring 0 -137 090 619 -105 696 980 -31 393 639 Noter på neste side 59 Årsregnskap 2014 Domstolene i Norge – 2014 NOTE A FORKLARING AV SAMLET TILDELING Kapittel og post OPPSTILLING AV ARTSKONTORAPPORTERINGEN FOR 2014 Overført fra i fjor Årets tildelinger Samlet tildeling 0061/01 78 000 95 678 000 95 756 000 0410/01 7 160 000 1 806 424 000 1 813 584 000 0411/01 1 443 000 75 276 000 76 719 000 0413/01 1 467 000 221 320 000 222 787 000 0413/21 3 306 000 8 328 000 11 634 000 Sum driftskapitler Note 201412 201312 204 683 574 0 12 095 045 0 5 381 446 0 0 0 Inntekter rapportert til bevilgningsregnskapet Innbetalinger fra gebyrer Innbetalinger fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinnbetalinger Andre innbetalinger 2 220 480 000 Innbetaling av finansinntekter Sum innbetalinger 0 222 160 065 0 1 647 656 315 0 Regelstyrte poster: Utgifter rapportert til bevilgningsregnskapet 0410/21 0 23 724 000 23 724 000 0414/01 0 140 893 000 140 893 000 0466/01 0 1 127 980 000 1 127 980 000 -33 412 057 0 0470/01 0 15 664 000 15 664 000 Utbetalt til investeringer 59 500 226 0 0470/70 0 610 156 000 610 156 000 Utbetalt til kjøp av aksjer 0 0 0471/71 0 97 715 000 97 715 000 Andre utbetalinger til drift 1 974 760 564 0 0475/01 0 76 097 000 76 097 000 Utbetaling av finansutgifter 7 339 0 0475/21 9 668 000 6 877 000 16 545 000 Sum utbetalinger 3 648 512 387 0 Netto rapporterte utgifter til drift og investeringer 3 426 352 322 0 Innbetaling av skatter, avgifter, gebyrer m.m. 0 0 Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten 0 0 Utbetalinger av tilskudd og stønader 390 575 693 0 Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer til andre 390 575 693 0 185 294 737 0 2 956 866 0 188 251 602 0 3 628 676 413 0 Sum regelstyrte poster Utbetalinger til lønn og sosiale utgifter Offentlige refusjoner vedrørende lønn 2 108 774 000 NOTE B FORKLARING TIL BRUKTE FULLMAKTER OG BEREGNING AV MULIG OVERFØRBART BELØP TIL NESTE ÅR Kapittel Stikkord og post Merutgift(-)/ mindre utgift Utgiftsført av andre i hht avgitte belastningsfullmakter 752 644 Merutgift(-)/ mindreutgift etter avgitte belastningsfullmakter Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Standard Merinnrefusjoner på tekter iht inntektspostene merinntekts15-18 fullmakt 1 394 526 -18 081 212 27 789 073 2 147 170 Maks. overførbart beløp * Mulig overførbart beløp beregnet av virksomheten 006101 Høyesterett driftsutgifter 041001 Tingretter og lagmannsretter -9 144 212 041101 Domstoladministrasjonen -4 105 421 -4 105 421 1 658 381 4 466 041 2 019 001 3 835 950 2 019 001 041301 Jordskiftedomstolene driftsutg -5 287 163 -5 287 163 2 417 878 4 902 770 2 033 485 11 139 350 2 033 485 041321 Jordskiftedomstolene spesielle 4 322 602 4 322 602 4 322 602 4 322 602 -8 937 000 752 644 Sum grunnlag for overføring 2 142 448 4 787 800 2 147 170 11 850 309 90 679 200 11 850 309 4 322 602 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Inntekter og utgifter rapportert på felleskapitler 5700 Folketrygdens inntekter - Arbeidsgiveravgift 5309 Tilfeldige inntekter (gruppeliv m.m) Sum inntekter og utgifter rapportert på felleskapitler Netto utgifter rapportert til bevilgningsregnskapet Oversikt over mellomværende med statskassen Eiendeler og gjeld *Maksimalt beløp som kan overføres er 5% av årets bevilgning på driftspostene 01-29, unntatt post 24 eller sum av de siste to års bevilgning for poster med stikkordet “kan overføres”. Se rundskriv R-2/2013 for mer detaljert informasjon om overføring av ubrukte bevilgninger. Fordringer Kasse Bankkontoer med statlige midler utenfor Norges Bank Skyldig skattetrekk Forklaring til bruk av budsjettfullmakter Mottatte belastningsfullmakter: Kr 1.700.000 på kap/post 0024/21 Regjeringsadvokaten. Kr 1.900.000 på kap/post 0400/01 Justis- og beredskapsdepartementet. Kr 400.000 på kap/post 0440/01 Politidirektoratet. Kr 2.000.000 på kap/post 0841/22 Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet. Skyldige offentlige avgifter Annen gjeld Sum mellomværende med statskassen 201412 01.01.2014 -19 975 739 -5 683 131 401 225 365 165 0 0 -79 382 536 -74 000 927 -788 944 0 -37 344 625 -26 378 087 -137 090 619 -105 696 980 Avgitte belastningsfullmakter (utgiftsført av andre): Kr 8.937.000 til Direktoratet for økonomistyring. Beløpet dekker tjenester tilknyttet sentralisert lønns- og regnskapsfunksjon. Fullmakt til å bruke standard refusjoner av lønnsutgifter til å overskride utgifter på kap/post 0061/01, 0410/01, 0411/01, 0413/01 Fullmakt til å overskride driftsbevilgninger mot tilsvarende merinntekter på kap/post 3410/03, 3411/03, 3413/01 Mulig overførbart beløp fremgår av tabell over. 60 61 Årsregnskap 2014 Domstolene i Norge – 2014 RESULTATREGNSKAP (tall i hele NOK) BALANSE EIENDELER (tall i hele NOK) Note 2014 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 3 892 824 512 Inntekt fra gebyrer 1 204 689 829 Inntekt fra tilskudd og overføringer 1 12 331 637 Salgs- og leieinntekter 1 4 929 185 Gevinst ved avgang av anleggsmidler 1 0 Andre driftsinntekter 1 0 Sum driftsinntekter 4 114 775 163 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 31.12.2014 31.12.2013 4 237 062 556 224 025 733 237 062 556 224 025 733 A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler 2 Varekostnader Andre driftskostnader Note EIENDELER 1 895 191 844 0 3 1 973 154 176 Avskrivninger 4,5 65 884 322 Nedskrivninger 4,5 8 105 3 934 238 446 Sum driftskostnader Driftsresultat 180 536 717 Finansinntekter og finanskostnader Bygninger, tomter og annen fast eiendom Maskiner og transportmidler 5 50 000 62 500 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende 5 109 377 108 128 062 703 Anlegg under utførelse 0 0 Beredskapsanskaffelser 0 0 Sum varige driftsmidler 109 427 108 128 125 203 Sum anleggsmidler 346 489 664 352 150 937 B. Omløpsmidler Finansinntekter 6 Finanskostnader 6 Sum finansinntekter og finanskostnader 7 340 -7 340 Resultat av periodens aktiviteter 180 529 377 II Fordringer Kundefordringer 13 21 596 369 23 257 052 Andre fordringer 14 -6 638 728 2 315 203 Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum fordringer 0 0 14 957 641 25 572 255 Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Sum avregninger -180 529 377 -180 529 377 Periodens resultat (til virksomhetskapital) 0 Disponeringer 0 Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten III Kasse og bank Bankinnskudd 17 0 0 Andre kontanter og kontantekvivalenter 17 401 225 365 165 Sum kasse og bank 401 225 365 165 Sum omløpsmidler 15 358 866 25 937 420 361 848 530 378 088 357 Sum eiendeler Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 342 094 Avregning med statskassen innkrevingsvirksomhet 9 342 094 Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten 0 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Utbetalinger av tilskudd til andre - fri rettshjelp 10 393 800 260 Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning 10 393 800 260 Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 62 0 63 Årsregnskap 2014 Domstolene i Norge – 2014 BALANSE GJELD OG KAPITAL (tall i hele NOK) Note 31.12.2014 31.12.2013 4, 5 346 489 664 352 150 937 7 23 500 000 23 500 000 369 989 664 375 650 937 GJELD NOTER I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler Andre avsetninger for forpliktelser - garantier Sum avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 0 0 Sum annen langsiktig gjeld 0 0 Konto - beskrivelse Leverandørgjeld 13 507 565 3 150 Skyldig skattetrekk 79 382 536 74 000 927 Skyldige offentlige avgifter 23 079 506 20 451 650 145 267 741 138 942 856 Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 16 1 610 358 0 Annen kortsiktig gjeld 18 85 180 736 71 628 869 348 028 443 305 027 452 Sum kortsiktig gjeld IV Avregning med statskassen -356 169 577 -302 590 032 Sum avregning med statskassen -356 169 577 -302 590 032 Sum gjeld 361 848 530 378 088 357 Sum virksomhetskapital og gjeld 361 848 530 378 088 357 3 585 356 000 Årets bevilgning fra fagdepartement, post 21 40 629 000 Årets bevilgning fra andre departement - belastningsfullmakt 2 000 000 - Brutto benyttet til investeringer i immatrielle eiendeler og anlegg 7 + Inntektsføring av resterende forpliktelse ved avgang anleggsmidler + Inntekt til pensjoner -60 231 154 65 884 327 8 100 259 178 239 Sum inntekt fra bevilgninger 3 892 824 512 Gebyrer m.m som inngår som driftsinntekt 204 689 829 Sum gebyrer 204 689 829 Tilskudd/Overføringer 12 331 637 Sum tilskudd og overføringer 12 331 637 Salgs-og leieinntekter 4 929 185 Sum salgs- og leieinntekter 4 929 185 Gevinst avgang driftsmidler 0 Sum driftsinntekter 4 114 775 163 NOTE 2 LØNN OG SOSIALE KOSTNADER Konto - beskrivelse Lønninger Tom 31.12.2014 1 208 390 169 Feriepenger 148 798 745 Arbeidsgiveravgift 217 476 469 Pensjonskostnader 204 074 759 Sykepenger og andre refusjoner -33 421 313 Andre ytelser 149 873 014 Sum lønnskostnader 64 Tom 31.12.2014 Årets bevilgning fra fagdepartement, post 01 + Utsatt inntekt fra forplikt. knyttet til investering (avskrivninger) III Kortsiktig gjeld Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) NOTE 1 SPESIFIKASJON AV DRIFTSINNTEKTER 1 895 191 844 Antall årsverk ansatte i domstolene: 1825 Domstolene betaler ikke selv pensjonspremie til Statens pensjonskasse (SPK), og kostnad til premie er heller ikke dekket av domstolenes bevilgning. Premie dekkes i samsvar med sentral ordning i staten. Det er i regnskapet lagt til grunn en estimert sats for beregning av pensjonskostnad. Premiesatsen for 2014 er av SPK estimert til 17,85 prosent Pensjonene er kostnadsført basert på denne satsen multiplisert med påløpt pensjonsgrunnlag i virksomheten. Vi viser for øvrig til note 1 om resultatføring av kalkulatoriske inntekter til pensjoner. Beregningen av årsverk i personalsystemet av gjort etter følgende forutsetning: Årsverksberegningen reduseres ikke av ferieuttak eller avspasering av fleksitid, overtid/reisetid til avspasering. Årsverksberegningen reduseres for alt annet fravær ≥ 1 dag. Om fraværet/ permisjonen er med eller uten lønn er uten betydning for beregningen. Lønn, godtgjøring og arbeidsgiveravgift inkluderer også utbetalinger til rettsaktører (meddommere, vitner m.fl.). 65 Årsregnskap 2014 Domstolene i Norge – 2014 NOTE 3 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Konto - beskrivelse NOTE 5 VARIGE DRIFTSMIDLER Tom 31.12.2014 Husleie 338 025 217 Maskiner, transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy Sum 150 000 531 919 980 532 069 980 87 368 034 Tilgang 2014 0 17 424 136 17 424 136 14 850 106 Avgang anskaffelseskost i 2014 0 0 0 14 345 177 Fra anlegg under utførelse til annen gruppe 0 0 0 22 294 086 Anskaffelseskost pr. 31.12.2014 150 000 549 344 115 549 494 115 Akkumulerte nedskrivninger 01.01.2014 0 0 0 62 904 314 Nedskrivninger i 2014 0 0 0 Telefon, porto og lignende 38 615 324 Akkumulerte avskrivninger pr. 01.01.2014 -87 500 -403 857 277 -403 944 777 Øvrige driftskostnader 84 234 061 Ordinære avskrivninger i 2014 -12 500 -36 109 731 -36 122 231 0 0 0 50 000 109 377 108 109 427 108 3-15 år lineært 3-15 år lineært Vedlikehold og ombygging leide lokaler Reparasjon og vedlikehold maskiner, utstyr Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Advokatsalær og andre kjøp av tjenester fra eksterne 1 159 839 150 Reiser og diett 142 089 090 Kontorkostnader, trykksaker og lignende Sum andre driftskostnader Anskaffelseskost pr. 01.01.2014 8 589 616 Andre kostnader drift eiendom og lokaler Akkumulerte avskrivninger avgang i 2014 1 973 154 176 Balanseført verdi pr. 31.12.2014 Avskrivningssatser (levetider) NOTE 4 IMMATRIELLE EIENDELER Rettigheter m.v. Immaterielle eiendeler under utførelse Sum 412 212 000 0 412 212 000 42 788 118 0 42 788 118 Avgang anskaffelseskost i 2014 0 0 0 Fra immaterielle eiendeler under utførelse til annen gruppe i 2014 0 0 0 455 000 118 0 455 000 118 0 0 0 Anskaffelseskost pr. 31.12.2013 Tilgang 2014 Anskaffelseskost 31.12.2014 Akkumulerte nedskrivninger 31.12.2013 Nedskrivninger i 2014 Akkumulerte avskrivninger pr. 31.12.2013 Ordinære avskrivninger i 2014 Akkumulerte avskrivninger avgang i 2014 Balanseført verdi 31.12.2014 Avskrivningssatser (levetider): 0 0 0 -188 186 267 0 -188 186 267 -29 751 296 0 -29 751 296 0 0 0 237 062 556 0 237 062 556 5-15 år/lineært Ingen avskrivning NOTE 6 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER 2014 2013 2013 Tom 31.12.2014 Tom 201312 Totalt i fjor Renteinntekter 0 0 0 Sum finansinntekter 0 0 0 6 442 0 0 898 0 0 7 340 0 0 0 0 0 Konto - beskrivelse Finansinntekter Finanskostnader Rentekostnad Agio tap Sum finanskostnader Utbytte fra selskaper mv. Sum mottatt utbytte Tilgang i 2014 består av ervervede lisenser (kjøpt programvare) og konsulentkostnader ved utvikling av egen programvare. Dette er utvikling av nye saksbehandlingssystemer, Mellomvare, nytt Intranett, portalutvikling og Web Sak elektronisk arkiv. Grunnlag beregning av rentekostnad investert kapital 31.12.2014 31.12.2013 Gj.snitt i perioden Balanseført verdi immatrielle eiendeler 237 062 556 224 025 733 230 544 144 Balanseført verdi varige eiendeler 109 427 108 128 125 203 118 776 155 Sum 346 489 664 352 150 937 349 320 300 Antall måneder på rapporteringstidspunktet (Må fylles ut): Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2014 Fastsatt rente for år 2014 Beregnet rentekostnad på investert kapital:* 12 349 320 300 1,79 6 252 833 *Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke bokføres. 66 67 Årsregnskap 2014 Domstolene i Norge – 2014 NOTE 7 NETTO AVREGNING BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (bruttobudsjetterte virksomheter) A) Avregning med statskassen (periodisert og kontant) Konto - beskrivelse 2014 2013 Tom 31.12.2014 Totalt i fjor Endring Finansielle anleggsmidler: Omløpsmidler og kortsiktig gjeld vil som hovedregel ha sin finansiering (motpost) knyttet til posten Avregning med statskassen, ref. gruppe “A” ovenfor. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld, som for bruttobudsjetterte virksomheter allerede er inkludert i balansen og i kontantmellomværende med staten, skal spesifiseres i hovedpostene som fremgår av gruppe “B” ovenfor. Anleggsmidler vil som hovedregel følge forpliktelsesmodellen, dvs. ha finansiering (motpost) klassifisert som avsetning for langsiktige forpliktelser på regnskapslinjen Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler. Sum Avstemming av periodens resultat mot endring i mellomværende med statskassen Omløpsmidler: Kundefordringer 21 596 369 23 257 052 -1 660 683 Andre fordringer -6 660 400 2 315 203 -8 975 603 401 225 365 165 36 060 15 337 194 25 937 420 -10 600 226 Kasse og bank Sum Leverandørgjeld -13 507 565 -3 150 -13 504 415 Skyldig skattetrekk -79 382 536 -74 000 927 -5 381 609 Skyldig offentlige avgifter -23 079 506 -20 451 650 -2 627 857 -145 267 741 -138 942 856 -6 324 885 -1 610 358 0 -1 610 358 Avsatte feriepenger Annen kortsiktig gjeld -85 159 064 -71 628 869 -13 530 195 -348 006 771 -305 027 452 -42 979 318 Andre forpliktelser - garantier *) -23 500 000 -23 500 000 0 Sum -23 500 000 -23 500 000 0 -356 169 577 -302 590 032 -53 579 545 Sum -4 097 887 230 Konsernkonto innbetaling 500 604 457 Netto trekk konsernkonto -3 597 282 773 -342 094 Innbetaling innkrevingsvirksomhet Utbetaling tilskuddsforvaltning Kortsiktig gjeld: Forskuddsbet.,ikke opptjente inntekter Konsernkonto utbetaling 390 575 693 Inntektsført fra bevilgning (kontogruppe 19) 3 627 985 000 Abeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/5309 -187 909 509 Tilbakef.utsatte inntekter ved salg/avgang AM, der forpliktelsen ikke er resultatført 0 Andre avstemmingsposter 53 579 545 Forskjell resultatført og netto trekk på konsernkonto 180 529 377 Resultat av periodens aktiviteter før avregning -180 529 377 Sum endring i avregning med statskassen * 53 579 545 * Skal være lik summen av A i endringskolonnen Langsiktige forpliktelser Avregning med statskassen NOTE 10 TILSKUDDSFORVALTNING FRI RETTSHJELP NOTE 9 INNKREVINGSVIRKSOMHET 2014 Konto - beskrivelse Tom 31.12.2014 Avgifter og gebyrer direkte til statskassen: B) Hovedposter fra kontantmellomværende som inngår i avregning med statskassen 2014 Konto - beskrivelse Tom 31.12.2014 Tilskudd til Fri rettshjelp Kap 470 post 70 Sum avgifter og gebyrer til statskassen 342 094 Sum tilskuddsforvaltning 393 800 260 Omløpsmidler: Beholdningskonto (evnt.egne bankkonti, kasse) 401 225 365 165 36 060 Forskudd ansatte/lønnslån mv. 378 738 621 742 -243 004 -20 354 477 -6 304 873 -14 049 604 Andre fordringer Kortsiktig gjeld: Skattetrekk -79 353 021 -73 956 490 -5 396 531 Deposita mv. -2 010 598 -35 891 -1 974 707 Annen gjeld -36 152 487 -26 386 633 -9 765 853 Avregning med statskassen/kontantbasert mellomv. Jfr.S-rapport -137 090 619 -105 696 980 -31 393 639 NOTE 13 KUNDEFORDRINGER - SAKSREGNSKAP Konto - beskrivelse Kundefordringer til pålydende Sum avsatt til forventet tap Sum kundefordringer NOTE 14 ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER 2014 2013 Tom 31.12.2014 Tom 31.12.2013 21 596 369 23 257 052 0 0 21 596 369 23 257 052 Konto - beskrivelse Fordringer på ansatte Forskuddsbetalt leie 2014 2013 Tom 31.12.2014 Tom 31.12.2013 378 738 621 742 12 195 195 17 011 637 Forskuddsbetalte kostnader 9 699 719 0 Andre kortsiktige fordringer -28 912 381 -15 318 176 -6 638 728 2 315 203 Sum andre kortsiktige fordringer *) Garantier til Statsbygg for påløpte prosjekteringskostnader i byggesaker jf. tidligere styresaker DA STY10/34 av 26.4.2010 og DA STY13/19 av 18.3.2013. 68 69 Årsregnskap 2014 Domstolene i Norge – 2014 NOTE 16 FORSKUDDSBETALTE, IKKE OPPTJENTE INNTEKTER Konto Beskrivelse 2014 NOTE 17 BANKINNSKUDD, KONTANTER OG LIGNENDE 2013 Konto - beskrivelse Sum bankinnskudd og kontanter 2014 2013 401 225 365 165 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Sum mottatt forskuddsbetaling -1 610 358 0 EØS-prosjekter, DA er prosjektkoordinator NOTE 18 ANNEN KORTSIKTIG GJELD Konto - beskrivelse 2014 2013 57 445 95 357 Annen gjeld til ansatte -31 200 610 -17 263 383 Påløpte kostnader -12 438 922 -21 580 813 Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning 1 268 618 0 Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning -1 268 618 0 Annen kortsiktig gjeld -41 598 648 -32 880 031 Sum annen kortsiktig gjeld -85 180 736 -71 628 870 Skyldig lønn 70 71 Domstolene skal være uavhengige. De skal sikre og fremme rettssikkerheten og verne om rettssamfunnet. Domstolene skal til enhver tid ha høy tillit i samfunnet. Besøksadresse: Domstoladministrasjonen Dronningens gate 2 7011 Trondheim Postadresse: Domstoladministrasjonen Postboks 5678 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: +47 73 56 70 00 E-post:[email protected] www.domstol.no www.jordskifte.no
© Copyright 2024