1. No category

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SN
H
O
het ved å straffe noen få tilfeldige
når de fleste går frI, selv om altså
straffen for den enkelte riktignok
blir stadig mindre? Det er Iallfall en
kjensgjerning at en strafferettsdommer undertiden føler seg mer som
en slags lotteri bestyrer Elnn som en
rettferdighetens tjener. A være
strafferettsdommer føles etterhvert
å være en både nytteløs og meningsANDERS
løs gjerning.
MELTEIG
Og det er sett på denne bakgrunn
likefrem komisk når politikerne, etBorIsett fra å utdele parkeringsbøter kan
ter en oppri vende hendelse, foreslår
det virke som om samfunnet egentlig har
og vedtar en høyning av strafferamgitt opp kampen mot kriminaliteten. Etter·
men for en eller anneh type forbryforskede saker blir Ikke lagt frem for domtelse. Alle innviede vet jo at domstolene, og straffer utmåles ikke etter for·
merne av grunner som nevnt
bryteisens alvor, men etter
allikevel må krype langs den nederste del av strafferammen og at en
plass/orholdene I fengslene. Kronikk/or·
høyning av strafferammen ikke tjefatteren ser tilbake på sine år som byretts·
ner noe annet formål enn å dempe
dommer I Oslo.
gemyttene blant dem som fremdeles tror at vi her i landet har en virkningsfull strafferettspleie.
ar samfunnet egentlig gitt
Det er sett på denne bakgrunn
opp kampen mot kriminaliimidlertid i og for seg naturlig at et
teten? Det er iallfall et
flertall i Stortinget nylig gikk til avspørsmål som en norsk strafferetts·
skaffelse av dødsstraffen, også i
dommer stadig oftere stiller seg. Og
krig. Men det er selvfølgelig helt for- KRIMINALMELDING: Mye startet med tidligere Justisminister Valles kriminalmelding, som hun her legger frem for landets politimestre i
det er mange grunner til det.
kjært når justiskomiteens daværen- 1979.
Det stadig stigende antall forbryde formann i et fjernsynsprogram
telser har tatt makten fra politiet.
ken i sin egen hånd og både avsier
forsøkte å begrunne opphevelsen av
Det er da nærliggende å tenke på
ningsanstalter for narkotika og et
Enkelte anmeldelser fører Ikke til
og fullbyrder dødsdommer over ek- sted hvor narkomane nesten ufordødsstraffen med at det norske folk I tidligere justisminister Inger Louise
noen etterforskning i det hele tatt,
temenn og fedre som finnes for plag- styrret kan fortsette og vedlikeholde
Valle og hennes «Kriminalmelding»,
årene etter krigen har gjennomgått
men blir bare - eller knapt nok - re- en «rettsutvikling» og nådd et høyere hvor det gjaldt å vise forståelse,
somme.
sitt narkotikamisbruk.
gistrert. Av de forbrytelser som førikke bare for forbryteren, men også
I denne klasse - «skuebrødklasmoralsk nivå. Den riktige begrunner til etterforskning, blir stadig færsen» - stiller også Regjeringens forelse er selvsagt den stikk motsatte,
for selve forbrytelsen. Denne epoke
re oppklart. Og av de ferdig etterhar
Iallfall
hatt
sine
virkninger.
Ikke
at tidligere tiders rettsbevissthet er
slag i disse dager om rapprettholde
" Fengslene er blitt
forskede og oppklarte saker klarer
forvandlet til en slags moralsk bebare slik at .. vaneforbrytere» har
de siste rester av juryordningen,
politiet Ikke engang å føre alle frem
forsyningsanstalter
for
vi~stløshet, og at det er meningsløst
følt seg frigjort og oppmuntret til å
som I den senere tid altså har gitt så
, for domstolene, men holder isteden
å ha en dødsstraff I loven når straffbegå flere forbrytelser, men også
mange opprørende frifinnelser. Det
«loftsrydding» og henlegger saker I
narkotika "
slik at andre - «godtfolk» - ikke lenen ellers som nevnt mer eller minder riktignok så at en fjerning av jutusenvis for å få dem ut av verden.
re er gått av bruk som kampmiddel
ger har funnet at det er betydningsryordningen også betyr fjerning av
Var det ikke Romerike politikammot forbrytelsene.
fullt å være lovlydig, og etterhvert
den siste redningsplanke - det siste
Mye tyder altså på at samfunnet
mer som for noen år siden etter denhar innrettet seg etter det. Hva var
halmstrå - for enkelte skyldige.
eller
iallfall
politikerne
egentlig
ne virkningsfulle fremgangsmåte
det Ikke som ble sagt I radioen for
en fjerning av juryordningen
har gitt opp kampen mot kriminali- Men
«dumpet» 11000 uavgjorte, men delvis
betyr også fjerningen av det store
siden: «Når du kommer hjem et" Vaneforbrytere har følt litt
teten, når bortses da fra parkerings- «spøkelse» for mange uskyldige som
oppklarte, straffesaker?
ter påske, kan din gamle videospillovertredelsene, som en sverm av
Allikevel er mengden av forbry'
seg frigjort og opper være blitt naboens nye.» Ja, ifølge
trekkes for retten. For en uskyldignidkjære trafikkbetjenter besørger
telser som når frem til domstolsbeutallige avisoppslag i de siste parfor eksempel i Incestsaker, som all
unntagelsesfritt avstraffet. De forhandling, selvmotsigende nok så
muntret til å begå flere tre
år er selv myndighetspersoner
verdens sosionomer så grundig har
slag
som
politikerne
av
og
til
komstor at det for en strafferettsdomog polItikere blitt grepet a v den nye
bragt på moten - kan det være den
mer med, synes først og fremst å ta reneste .. bingo» å bli overlatt til den
forbrytelser "
mer ofte føles slik at det gjelder å
ånd og har utviklet sin egen .. kultur»
sikte på å bortlede oppmerksomhe·
utmåle straffen, ikke etter forbrytelnår det gjelder befatningen med beskjebne en jury i enerom og uten beten fra tingenes tilstand, og er oftest grunnelse måtte finne for god. Og
sens grovhet, men etter hvilken
trodde offentlige midler.
Det rettslige og moralske forfall
forøvrig mer egnet til å påskynde
straff samfunnet har mulighet for å
Men det er nok også andre forhold
det kan spørres: Hvis det er det bessetter også sitt preg på selve arbeienn til å stanse kriminalitetsutvikfullbyrde etter plassforholdene i
te for rettssikkerheten at legfolk
det og livet innenfor domstolene. Det enn den tidligere justisminister og
lingen.
fengslene. Den straffmengde samtreffer avgjørelse I skyldspørsmålet
hennes kriminalmelding som forkjennetegnes av skjødesløshet,
funnet til enhver tid kan «tilby», må
klarer
denne
sørgelige
utvikling.
i straffesaker, hvorfor skal vi da ha
I denne klasse - «skuebrødklaspå en rpåte fordeles på eller rasjone- uhøytidelighet og uverdighet. NorEtter Innføringen av fri abort må
advokater,
og endog berømte høyesske
rettssaler
virker
rett
og
slett
sen» - stiller de nye bestemmelser i
res mellom dem som blir tatt og
hvert år 15000 utvilsomt uskyldige
subbete, uten betjening og uten prostraffeloven, som gir anledning til å terettsadvokater, som forsvarere I
trukket for domstolene og dømt. Jo
Individer
bøte
med
på
livet
i
vårt
ofslike
saker?
Er det Ikke I så fall bedtokollførere til avlastning aven
idømme samfunnstjeneste i inntil
flere forbrytelser, jo mindre straff
fentlige helsevesen. Det er vanskelig
360 timer for forbrytelser som ellers re å overlate saken I sin helhet til
blir det å utmåle for den enkelte for- dommer som burde ha bare en ting I
legfolket? Og det kan videre spørres:
å tenke seg at denne abortbølge kan
hodet, å nå frem til den riktige avville ha medført Inntil ett års ubebryter eller forbrytelse. Og dermed
Hvorfor er det så gildt at jurylovgivha gått sporløst hen over et folks
gjørelse og dom. I sin tid fikk vi såtinget fengsel, altså inntil en times
er den onde sirkel sluttet.
retts- og moralfølelse.
ledes eksempelvis fremført på fjernsamfunnstjeneste istedenfor en dags ningen er over hundre år gammel,
når for eksempel særlig skattelovsVi har iallfall aldri før opplevd en
synsskjermen en embedsdommer
fengsel. Den trøsterike begrunnelse
bestemmelser Ikke duger lenger enn
volds- og drapsmengde Ilk den vi
som hadde funnet det for godt å oppfor ordningen er at det er bedre for
" Tidligere tiders rettset par år før de på nytt må endres
står overfor I dag. Mens avisene før
tre I kortermet frItIdsskjorte, da han
både forbryteren og samfunnet at
og
skjerpes?
krigen kunne leve et par år på et
bevissthet er forvandlet fradømte Ludvig Nessa Ikke bare
forbryteren får gjøre opp for seg I
uoppklart drap (_Rustad-mordet» l,
Det mangler l grunnen bare at pohans presteembede, men I gavnet
form av arbeid for samfunnet enn
til en slags moralsk be- også
kreves det nå flere drap på samme
.. kappe og krave». Det skal væved å sitte I et kostbart fengsel. Den litikerne som kronen på verket gir
dag for et skikkelig avisoppslag. Og
re usagt om dommeren hadde funvirkelige begrunnelse er veiimidler- politiet - selve samfunnsviljens
visstløshet "
maktutøver - streikerett, altså admens
drap
I
nødverge
nærmest
var
net dette å være en særlig passende
tid at det - som nevnt - ikke finnes
noe som bare forekom I rettslærebøanledning til å avføre seg sin egen
fengselsplasser nok for de stadig fle- gang til fra tid til annen å legge ned
sitt
allerede mangelfulle arbeid, for
ker, godtar I dag lagretten - den
Og samtidig stilles en strafferetts- dommerkappe.
re forbrytere, og dessuten at fengsledommer overfor et nytt tankekors.
norske «folkedomstol» - gang på
Så kan det spørres om hvorfor det
ne - som forsvarerne ofte påpeker - å kjempe for sine lønnssaker Istegang at hustruer og sønner tar saUtøver han likefrem en urettferdiger blitt slik.
mer eller mindre er blitt rene forsy- denfor å bekjempe kriminaliteten