1. No category

BULLETIN
ET NYHETSBLAD FRA ROGALAND MG CENTER
NR 1—2015
Nyhetsblad fra Rogaland MG Center
NR 1—2015
KLUBB INFORMASJON
Dette nyhetsbladet vil bli utgitt 4 ganger pr.år. Har dere
ting som dere ønsker at vi skal skrive om, til salgs etc.
så ta kontakt med Odd Arild på mail [email protected]
eller noen i styret. Bladet blir et tillegg til vår flotte
nettside www.rmgc.no .
STYRE FOR 2015
Leder:
Dag Andreassen
Nestleder /sekretær: Ingvar Ladsten
(90669246)
(90743233)
Kasserer:
Kjell Reidar Hetland (90799959)
Styremedlemmer:
Leiv Haaland
(90566288)
Kåre Hognestad
(91709069)
8.april kl 1730 Medlemsmøte m/vårslepp Soma
Carsten Bowitz
(90674638)
1.mai kl 1000 Jærhagen treff
Klepp
Alan Holloway
(92849148 )
6.mai kl 1730 Medlemsmøte/kjøretur
Soma
12.mai kl 1730 Kjøretur ansv.Sigrun
Soma
19.mai kl 1730 Kjøretur ansv.Reidar
Soma
26.mai kl 1730 Kjøretur ansv.Bodil
Soma
2.juni kl 1730 Tur til Carsten/Marion
Soma
Revisor:
Per Olsson
Valgkomite:
H. Sagen
Arne Aanensen, Odd A. Sundsteigen, Jan
TERMINLISTE 2015
(92441032)
4.jumi
TUR- OG ARRANGEMENTSKOMTE:
Centerets Danmarkstur
9.juni kl 1730 Kjøretur ansv.Arne
Soma
Arne Aanensen
(97161378)
16.juni kl 1700 Tur til Olav/Egersund
Soma
Sigrunn Olsson
(41450771)
23.juni kl 1730 Kjøretur ansv.Reidar
Soma
Bodil Bergøy
(99498400)
30.juni kl 1730 Kjøretur ansv.Sigrun
Soma
Reidar Mykletun
(95776255)
Suzanne De Kok Selstad (95048515)
Marion Bowitz
VERKSTEDGRUPPE:
Leder:
Per Olsson
(92441032)
Keith Robertson
(90841329)
Roger Antonsen
(41239379)
Dag Andreasen
(90669246)
Øyvind Mikkelsen
Web ansvarlig:
Frist for stoff til neste nyhetsblad er 1.juni
2015. Utkommer slutten av juni 2015.
Ingvar Ladsten, [email protected]
2
NR 1 - 2015
Nyhetsblad for Rogaland MG Center
GRØNT GRØNT OG HVA ER EGENTLIG ”BRITISH RACING
ER ER
GRØNT
GRØNT OG HVA ER EGENTLIG “BRITISH RACING GREEN”?
GREEN”?
Tekst og oversettelse: Jan Langeland
Internett forventes å gi svar på alt. Alle søker etter det endelige svar på livets små og store spørsmål. Et av de mange
millioner spørsmål lyder: Hva er ”British Racing Green”. Svaret kommer raskt: en mørk grønnfarge. Søkes det etter noe
mer nøyaktige informasjon som fargekode i en offentlig standard, må man ofte melde pass. Og det er kanskje ikke så
rart. British Racing Green (BGR) er ofte den nyansen av mørkegrønt den enkelte liker. Grunnen for forvirringen ligger i
historien
Britsh Racing Green har antakelig sin opprinnelse som et resultat av en ide fra James Gordon Bennett junior.
Som eier av New York Herald opprettet han i 1899 en vandrepremie for billøp ”for oppmuntring og promotering av
bilkjøring”. Det 17 kilo tunge trofeet ble laget av sølvsmed André Aucoc skulle gis til den fører som raskest tilbakela en
distanse på mellom 550 og 650 kilometer. Bilen måtte være en toseter, veie mellom 400 og 1000 kg og måtte ned til
siste skrue, være produsert i bilførerens hjemland. Hver nasjon kunne stille med tre biler. I tillegg sa reglementet at
neste års løp avholdes i vinneren av årets løps hjemland.
Det hele startet i Frankrike i 1900, og ble avholdt der frem til 1902, da briten Selwyn Edge i en Napier kjørte
årets strekning som gikk fra Paris til Insbruck på tiden 11 timer og 53 minutter. Som vinner skulle dermed England
arrangere neste års løp Problemet var imidlertid at den britiske regjering hadde i mange år ved hjelp av firkantede og
rigide regler bremset utviklingen av biler i Storbritannia, og billøp var absolutt ikke god latin blant de høye herrer som
regjerte ved Themsens bredder. Dermed havnet arrangementet i Irland.
Ved starten i Athy gned tilskuerne seg forundret i øynene; bilene hadde farger! Nå skulle man tro at dette ikke
burde være en stor nyhet, men protester fra publikum og fagfolk om at de frem til nå musegrå bilene hadde vært
vanskelig å skille fra hverandre i støvskyene som oppsto på grusveiene, hadde ført frem. Nasjonene hadde seg imellom
blitt enige om følgende fargefordeling: Tyskerne ville ha hvit og fikk det – fra 1934 kjørte de også med sølvfarge etter at
Mercedes vant Grand Prix på Nürburgring med en sølvfarget vogn som fikk kallenavnet ”Silberpfeile” sølvpilen,
franskmennene holdt seg til sitt nasjonale blå, amerikanerne brukte rødt frem til italienerne på 1920-tallet fikk kranglet
seg til rødfargen. Frem til i dag har ”Rosso Corsa” vært fargen på Ferrari’s racerbiler. Dermed var alle fargene i ”Union
Jack” fordelt og britene bestemte å gå for en mørk grønnfarge. Det sies at en av grunnene var at det skulle være en
hyllest til vertskapet for årets løp, Irland. Englands deltaker, den 40 hestekraft sterke Napier med tilnavnet ”Gordon
Bennett” vant ikke, men er tilgjengjeld den eldste eksisterende britiske racerbil og selve opphavet til legenden om British
Racing Green.
Men, er det kanskje andre grunner til at de så tradisjonsbundne britene valgte grønt? Man hadde jo ”Edinburgh
Grønt”. En farge som siden 1726 hadde tilhørt Hertugen av Edinburgh. Eller kanskje ”Brunswick Grønt” må tas med
over alternativene? Denne nyansen ble brukt av det engelske forsvaret på 18 hundre tallet, en farge de hadde ”stjålet” fra
kavaleriet fra Braunchweig.
3
Nr 1 - 2015
Nyhetsblad fra Rogaland MG Center
Mark Gutja, fargedesigner hos BASF har nok en teori; bilene hadde benyttet samme farge som ”Flying Scotsman”, to tog
som startet opp regulær rutetrafikk mellom London og Edinburgh i 1862. Disse skulle gå fort. I 1923 gikk en non-stop
tur unna på rundt 8 timer. Lokomotivene var lakkert i, ganske riktig en farge som ble kalt; ”British Racing Green”.
Om lokomotivene skinte i en ensartet grønnfarge kan ikke bevises, bilene gjorde det i alle fall ikke. British Racing
Green fantes både som oliven-, mose- og smaragdgrønn. Den halvoffisielle mørkegrønne vi i dag omtaler og tenker på
som British Racing Green, skal første gang ha vært benyttet på en fransk Bugatti – en vogn briten William GroverWilliams vant det aller først Grand Prix i Monaco i 1928 med.
I 1920 årene ble fargekodingen mellom de forskjellige landene tatt spesielt alvorlig, men selv da var ikke de
britiske bilene lakkert i en ensartet grønnfarge. Nyanser av grønt oppsto fordi man ønsket å skille mellom de enkelte
lagene. Slik oppstå enda flere varianter av grønt alle under navnet Britsh Racing Green. Sannsynligvis kunne ikke
engang de forskjellige lags lakkerere bli enige. Bentley Motors har i sin samling en Bentley Blower (4,5 liter fra tidlig
1930 tallet). Bilen har fremdeles sin opprinnelige lakk men testing av lakken har påvist tre forskjellig lag og nyanser i
grønt på dette vakre strømlinjeformede karosseriet.
Av en uforklarlig grunn ble grønnfargen som ble benyttet utover 50 og 60 tallet stadig mørkere. Bilene i formel 1
lagene fra Lotus, Cooper og BRM kjørte alle med en mørkere grønnfarge enn den som ble benyttet på 20 og 30 tallet.
Men mot slutten av 1960 årene mistet de forskjellige lands fargekode sin kraft. Grunnen til dette var såre enkel:
sponsorvirksomhet. Formel 1 var da og er fremdeles et pengesluk. Sponsormidler måtte til for å få – bokstavelig talt –
hjulene til å gå rundt. Og sponsorene ville ha sitt å si når det kom til fargevalg. I 1970 opphevet Formel 1
organisasjonen FIA offisielt den fargekode som til nå hadde skilt de enkelte land fra hverandre. British Racing Green ble
kun i unntakstilfeller benyttet av britiske racerbiler. I 2000 av Jaguar Racing og i 2002 av Bentley i Le Mans.
Fargen kom imidlertid tilbake til litt heder og ære når fabrikantene av sportsbiler ønsket å gi sine produkter et
anstrøk av fart og fordums glorie. Selv Mazdas MX-5 kan fås i British Racing Green, noe også den nye Mini tilbys i –
som et nostalgisk trekk til sine britiske aner.
Men, så står vi der vi startet: hva er nå egentlig British Racing Green? Jaktgrønn? Mosegrønn? Skogsgrønn?
Smaragdgrønn? Cumbrian grønn? eller mørk Brunswickgrønn som har kode 381 C i den bristiske fargestandard for
industri og vitenskap.
Til syvende og sist er det kanskje revnende likegyldig. British Racing Green er en flott farge uansett nyanse. Og
tross alt: grønt er jo håpets farge.
4
NR 1—2015
Nyhetsblad fra Rogaland MG Center
Produksjonstall MGA
MGA overtok etter den klassiske TF modellen i
MGA 1500 -58750 STK .
MGA TWIN CAM -2111 STK.
1955, produksjonen varte og rakk til MGB overMGA 1600-31501 STK.
MGA 1600 MK2-8719 STK.
tok i 1962. MGA ble levert i to varianter, nemlig
roadster og coupe. Motoren ble levert i fler størTOTALT 101.081 STK.
relser med 1500 som den mest populære. Ellers
hadde den 1600 og den mer sjeldne twin-cam
utgaven ( den ble kun produsert i 2111 eksemplarer ). Rød farge er den som det ble produsert desidert mest av. MGA er flere ganger blitt kåret til
fineste roadster som MG har laget. MGA var den
første engelske sports bil som solgte over 100000
biler. Bilen er forholdsvis enkel å skru på og deletilgangen er meget bra. I dag må en ut med mellom 150-200 tusen for et bra eksemplar. MGA har
bra innvendig plass og er meget behagelig bil å
kjøre, selv på langturer.
5
NR 1—2015
Nyhetsblad for Rogaland MG Center
Tekst & Foto: Kjell Reidar Hetland
Hvordan det hele begynte med interessen for bil, er jammen ikke godt å si. Og at det ble MG er nok mer en tilfeldighet enn en livslang lengsel eller plan.
Jeg vokste opp i en familie hvor bilen hadde en sentral plass. Den ble vasket og pusset til stadighet, men ble også
brukt til hygge og glede for hele familien på helgeturer og lenger ferier.
Min fars 1. bil var en Renault 1942 modell med lang nase og reservehjul på koffertlokket. Senere ble det, i 1967 en
Volvo PV 444. Og det var nok her min interesse for biler startet. G var ikke gamle karen før jeg på stille søndagsmorgener fikk lov å hente og kjøre bilen fra garasje fra Langgata i Sandnes og de 4 kvartalene hjem til stedet hvor
vi bodde. De første gangene sammen med far, men etter hvert alene som takk for at jeg hadde vasket bilen før helga satte inn. Det var tiråkke litt ekder det. Etter hvert, i en alder av 13 - 14 år begynte de første "kjøretimen" på de
gamle flystripene på Forus, som kanskje noen av dere andre, som leser dette, også har bedrevet kjøreopplæring på.
Min første bil kjøpte jeg i 1970. Det var. En Morris Mini 1000 "vegvesengul" av farge.
Som ung bilfører var vel ikke jeg annerledes enn tidligere og nåværende unge førere med lyst til å trå på pedalen.
En hendelse har imidlertid brunøyet seg fast hos meg. Det var da jeg som student ble stoppet av "onkel politi" for å
ha gjort nettopp det mange gjør, tråkket litt for hardt på pedalen. En eldre politimann kom bort til sidevinduet på
Minien, bøyde seg ned, la "den store hånda si" på min venstre skulder og sa:
"Unge mann, du kjører så fort med denne lille gule bilen At det ser ut som veien har fått heltrukken gul stripe - det
skal den ikke ha, for her skal midtstripen være stiplet. Husk det unge mann så skal du få leve lenge i landet."
Så reiste han seg opp og gikk uten å si noe meg. Ingen trenger å være i tvil om at jeg HUSKER.
Etter hvert har det blitt mange biler av ulike merker. Men lysten på en åpen "sportsbil" har nok ligget i bakhodet
helt siden ungdomstiden og synet av Johannes Line sin lille røde åpne Triumph. Men livet legger ikke alltid forholdene tilrette for slik investering, og interessen for å "mekke bil" har nok ikke ære sterk nok opp gjennom årene.
Bilinteressen min
har nok mest vært
knyttet til å ha gode
og romslige biler
som kunne pusses og
gnikkes og som det
var hyggelig å dra på
turer med i inn- og
utland.
I 2007 endret dette
seg litt da vår eldste
sønn kom hjem og
lurte på om vi skulle
kjøpe en veteranbil
sammen. Kunne jo
være hyggelig med
en felles hobby. Enden på den "visa"
var at vi kjøpe hver vår bil. Min sønn kjøpte en Saab Sonett som vi hente like utenfor London og kjørte hjem via
Newcastle. I januar 2009 kjøpte jeg så min første MG? En rød B 1970-modell som var importert fra USA, restaurert i Afrika og tatt hjem til Norge. Grunnen til at det ble MG var nok at jeg høsten 2008 oppsøkte MG-klubben,
som den gang hadde møter på bilmuseet på Bråstein. Her traff jeg en gjeng med hyggelige entusiaster som fortalte
om hva jeg burde se etter dersom jeg kjøpte en MG, og hvilke brukbare biler som var på markedet. Ikke lenge etter
ble det altså bilkjøp.
6
Nyhetsblad for Rogaland MG Center
NR 1—2015
MIN MG HISTORIE fort.
En ny hobby var etablert. Under god veiledning av gjengen i MG-miljøet ble det litt skruing, men mest kjøring og kos i et fantastisk miljø. Etableringen av MG-centeret har bidratt til å øke interessen for eldre biler
generelt, men for MG spesielt.
I 2011 kom jeg over en MGTF 1955-modell som søkte ny eier. Den tofagede, langnasete toseteren lignet på
min fars Renault, selv om Renaulten både hadde andre farger (lyseblå og kremgul) og var en sedan, så strømmet minnene på. Dermed ble det hentetur til Åndalsnes og dette smykker av en bil ble min.
Det fantastiske bilmiljøet i regionen med Rogaland MG Center, Gammelbilens Venner, og andre bilmiljøet,
gjør at det å stelle med "gamle biler" skaper fellesskap og skaffer nye venner.
På tapetet mitt står nå restaurering av en Volvo 244 GLE automatic 1978 modell. Men dette prosjektet vil nok
ikke ta glansen fra gleden ved å stelle med, og ikke minst kjøre MG B-en og TF-en på korte turer i distriktet
og lenger turer både her til lands og til utlandet sammen med gode bilvenner.
7
NR 1—2015
Nyhetsblad for Rogaland MG Center
MARKEDSPLASSEN
Meget pen MGTF 2003 mod, km 62000km
Ny motor ved 45000, kvitt foreligger. Leveres
med sort Hardtop.Bilen er lagret i oppvarmet
garasje
Selges eller evt byttes
i en MGB, kom med forslag Kåre Hognestad
Mobil: 91709069
Epost: [email protected]
DELELAGER PÅ SOMA
Husk at på Soma finnes mye deler både brukte og nye. Her er det også en god del
kjemikalier og oljer til salgs. Kjøp av oljer etc. er selvbetjening hvor en noterer
opp i boka som ligger i hylla, noter hva en tar og så betal inn på konto det skyldig
beløp. Her er også spesialverktøy til utlåns.
Modellbiler til salgs
Har masse modellbiler til salgs, her er noen av de som er relatert til MG.
Alle kommer i displaybokser. Prisen er kr 150,- pr.stk. gjelder avbildet
modeller til venstre i annonsen. Størrelsen er 1:43 (ca 10cm) Har en
andre ønsker så kan det meste skaffes. Kontakt Odd Arild på mobil
45416436 eller på mail [email protected]
Flere modellbiler kan ses på min egen hjemmeside :
www.oddarismodellbiler.net
Fra egen samling
8
8
NR 2—2014
Nyhetsblad for Rogaland MG Center
NYE MGB TIL SALGS I NORGE
Flotte varemopeder selges i Norge under
navnet MGB delivery. Sjekket registeret
og det var solgt en god del av disse. De
blir forhandlet i Oslo området. Så hvis du
synes at bil blir for dyrt så kan du kjøpe
denne, åpen og med luft i håret.
PRIS KR 25990,-
9
9
NR 1—2015
Nyhetsblad for Rogaland MG Center
For mer opplysninger eller hjelp til forsikring kontakt Dag på 90669246 eller Odd Arild på 45416436
10