PDF av artikkel

FREDRIKSTAD
Fredrikstads
fargerike felleskap
På Nettverket sitter Nasia (15) og Erik (16)
foran hver din dataskjerm. Nasia er på internett.
Erik er dypt inne i en dødsrally.
Tekst og foto:TONE ØIERN
Erik får grundig utløp for sin dataspilldille
fire timer hver onsdag mens Nasia er her
av og til. Gjengen-jenter som i likhet med
henne selv har pakistansk bakgrunn – treffer hun oftest i Torvbyen. Men på St. Croix
kan hun snakke “på nettet” med ungdom i
Pakistan.
Orden i kaos
Nettverket er en ungdommelig datasentral.
For de som ikke bruker skjermen til å orientere seg, kan et utall oppslagstavler være
til hjelp. Så om du ønsker å delta i klientaksjonen, ta airbrushkurs i vinterferien eller orientere deg på småjobbmarkedet, er
dette stedet.
Det høyloftede kontoret med orden i
kaoset er en del av St. Croix-huset. Som et
landemerke ligger det midt i sentrum, med
en tre ganger fem meters logo i hip-hopstil, som det sømmer seg Norges uoffisielle
hip-hop-hovedstad. Den staselige, gamle
murbygningen bærer uærbødig preg av sin
bakgrunn som barneskole fra 1875, omkranset av brolagt tun og innglasset vinterhage, en utescene og et grafitti-malt uthus
(et maleprosjekt som gjøres på nytt hver
sommer, i regi av en internasjonal hip hopfestival).
Husets historie startet med okkupusjon
av et nabohus på starten av 80-tallet. Da
skolen skulle fem år etter, jobbet sterke
krefter for å innfri okkupantenes krav til
et sted å være. I 1990 fikk kommunen arkitekt Bjørn Heidenstrøm til å lede restaureringen og utviklingen av huset. De første brukerne var Kvinnelig kulturverksted,
det fargerike fellesskapet rundt Sofias kjøkken, og den kommunale musikkskolen. I
dag er St. Croix ukentlig møtested for i alt
45 grupper. Her er konserter, musikk-kafé,
øvingsrom, kunstutstillinger, sjakkgruppe,
pensjonistenes arbeidsformidling, tegneserieforum, mørkerom...
Kulturmønstring
På denne torsdagen pågår forberedelsene
til helgas non-stop-arrangement, Ungdommens kulturmønstring. Charlotte fra Østfold medieverksted rigger til lyset i Store–
og Lillesalen, der alt skal skje. Begby hippies
utgått fra 10. klasse på Begby skole øver
seg på highlights fra sin julekabaret med
tema fra “Hair”. En nervøs sanger leter etter en å synge sammen med, for den andre
delen av duoen ligger i influensa, tre dager
før... I sin krok øver Pål og Bjørn tilsynelatende uforstyrret på et klassisk gitarnummer. I kjelleren sitter Preben, Simen,
Jonas og Martin og lager grafittiskisser. I
morgen skal de sammen med sin grafitti-
rus & avhengighet nr 1 1998
44
lærer påbegynne Den Store Oppgaven – å
grafittismykke baktrappen.
Midt i det hele pågår den vanlig aktiviteten på huset. Middagsgjestene strømmer
til kafeen Sofias kjøkken. De fleste er i 30/
40 årene, med og uten barn. Noen ungdommer drikker cola. Barna har sin egen
lekeplass. Møblene er i nøktern loppemarkedstil, men ombygningene bærer preg
av en omsorgsfull arkitekts hånd. Kjøkkenet lager pitaretter på spreng, men selger
også fargerike leker fra alle verdenshjørner, miljøvennlig såpe og oppskrifter på
eksotisk mat. Det er svar på etterspørselen
etter at kvinner fra ulike innvandrermiljøer
har med ujevne mellomrom serverer navngjetne høydepunkter fra det internasjonale
kjøkken.
Minus nattkafé
Blant coladrikkerne er Marit, Catrine og
Merete fra annenklasse på videregående. De
venter på et gutteband som de skal kore og
danse til under mønstringen. I mens hetser
de vennlig kampanjen til Rød Ungdoms
skolelag; “Gutter mot Barbie”. Det er en
stund siden sist de var jevnlige St. Croixbrukere. Da det var nattkafé her. Den ble
lagt ned. Men for de mange bandene i
bekjentskapskretsen er det fint i hverfall å
kunne å øve her.
At nattkaféen forsvant, beklager Barne–
og ungdomsansvarlig på huset, Vigdis Johansen, også. Men det er ikke alt ni ansatte
– alt fra renhold– til kaféansvarlig og vaktmester medregnet – kan få til. På et år har
huset 120.000 besøkende. De skal ikke
“vartes opp”, men tilrettelegges for. Lørdag ettermiddag klokka seks holder ikke
kreftene lenger.
Årlig koster driften av huset rundt fem
millioner kroner. Nesten 900.000 kroner
er statlige tilskudd fra Barne og familiedepartementet (Storbyprosjektet) og Rus-
Rus i Fredrikstad
Antall narkotikabeslag 1997:
Cannabis 90,
Amfetamin 38,
Heroin 11,
LSD 1,
Ecstasy 7
Antall reaksjoner på
hjemmebrenning 1997:.
25 (Østfold fylke)
Salg av avhengighetsskapende
legemidler:
32 per 1000 innb per døgn
(landets 4. høyeste salg)
Behandlingsinstitusjoner i
Østfold:
Post 5 Veum ved Østfold sentralsykehus: 11 plasser,
Phoenix house Haga 25-30 plasser,
Østfoldklinikken (alkohol- og
blandingsmisbrukere) 36 plasser.
Matz og Marianne fra
“Begby hippies” gjør
“Hair” på St. Croix
middeldirektoratet (Rusfrie miljøtilbud).
De fleste forbinder St. Croix med idé
og initiativrikdom og fargerikt fellesskap.
Men enkelte ungdomsarbeidere hadde
ønsket at flere hadde følt huset som sitt; en
mer bevisst satsing på å bruke det for å forebygge rus- og ungdomsproblemer – også
blant “boblejakke- og hettegenserungdommen”.
– Mange av “våre” sier de ikke tør gå
inn dit uten grønt hår, sier Per Arne
Skjeggestad på Utekontakten.
Kulturell tumleplass
Skjeggestad er i ferd med å hjelpe en
gruppe unge skatere med en søknad om å
bygge skateboardrampe. Et formål han nok
kunne ønsket at storbymidler ble brukt til.
Svaret på slike søknader er ofte at de storbymidlene er bundet opp til det kulturbaserte
primærforebyggende tiltaket. Forsøkene på
å innlemme ungdom som er mindre selvorganiserte og stuerene enn de vanlige brukerne, i “St. Croix-kulturen” har sjelden
lykkes.
Laila og Anette som vi treffer på Torvbyen, vil gjerne bare “tælle rundt”. Hva de
ønsker seg: – I hvertfall ikke flere butikker
og kjøpeplikt over alt. Et sted å være, der
du kan treffe folk, en kafé med billig mat
og uten at noen stiller krav om hvordan du
skal være...
45
– Det en utfordring for huset å inkludere flere fra mer rufsete miljøer, sier en av
pådriverne for huset, kommunedelleder
Ottar Hval Blekken og tar en god bit av
pitabrødet.
rus & avhengighet nr 1 1998