Vold i familien en privatsak
Vold i familien - en privatsak? Et samfunnsperspektiv. Siv Førde Styreleder i Stiftinga krisesenteret I Sogn og Fjordane Forum for rus og psykisk helse 12. November 2015 Ninas historie Siv Førde, Loen 12.november 2015 Jeg undrer…. Hvor omfattende er dette problemet? I nordiske land? I andre land Hva er det som gjør at kvinner som blir utsatt for vold hjemme blir værende hos sine partnere? Og til og med går tilbake til dem etter først å ha forlatt dem og søkt tilflukt på et krisesenter? (Women’s shelter) Er det forbindelse mellom denne volden og angst og depresjoner blant kvinner? Hvordan påvirker det å ha vært utsatt for vold av den som man har elsket og valgt å tilbringe livet sammen med og få barn med, på helsetilstanden i sener år? Fysisk? Psykisk? Hva med barn som vokser opp med å være vitne til slik vold hjemme? Og kanskje til og med bli utsatt for vold selv? Hvordan er deres helsetilstand – som barn, og senere som voksne? Hvordan påvirker volden samfunnet? Og hvordan forholder helsepersonell seg til denne tragedien? Hva med det sosiale miljøet, venner, familie – hvordan har det seg at de så sjelden blander seg i dette? Hvorfor er det så vanskelig å fortelle noen om disse hjemlige angrepene? Kan dette egentlig være noe stort problem i vestlige land, når denne volden er praktisk talt fraværende i alle studieplaner innenfor helseutdanninger? Hva kan lede mot en positiv endring – for kvinner, barn og samfunnet? Siv Førde, Loen 12.november 2015 “Vold i nære relasjoner skjer i alle land, uavhengig av sosial, økonomisk, religiøs eller kulturell gruppetilhørighet. Selv om kvinner kan utøve vold i relasjoner med menn, og selv om vold også til tider forekommer I homofile partnerskap, er den overveldende byrden av partnerskapsvold båret av kvinner “by the hands of men” (over 80 %) (Min oversettelse) W H O (WHO,s bulletin: Preventing intimate partner and sexual violence against women: taking action and generating evidence) Siv Førde, Loen 12.november 2015 Kvinneorganisasjoner verden over har siden 1970-årene rettet oppmerksomheten mot vold mot kvinner, og partnervold spesielt (intimate partner violence). Som følge av disse bestrebelsene er vold mot kvinner nå blitt et tema som får internasjonal oppmerksomhet. Først og fremst blir det I offentlige rapporter sett på som et stort menneskerettighets problem, og i økende grad også som et stort folkehelseproblem. Siv Førde, Loen 12.november 2015 The World Conference of Human rights slår fast gyldigheten av Vienna deklarasjonen og konkretisert en handlingsplan: All human rights are universal, indivisible and interdependent and interrelated. The international community must treat human rights globally in a fair and equal manner, on the same footing, and with the same emphasis, while the significance of national and regional particularities and various historical, cultural and religious backgrounds must be born in mind. , it is the duty of States, regardless of their political, economic and cultural systems, to promote and protect all human rights and fundamental freedom. Siv Førde, Loen 12.november 2015 Hva er vold i nære relasjoner? Refererer til en hver oppførsel innenfor nære relasjoner som forårsaker fysisk, psykologisk eller seksuell skade til andre innenfor denne relasjonen. Slike handlinger inkluderer: Handlinger med fysisk aggresjon slike som klapsing, slåing, sparking og oppbanking. Psykologiske overgrep – som terrorisering, stadig latterliggjøring/kritikk, og ydmykende oppførsel. Tvunget samleie og annen form for seksuelle overgrep. Ulike former for kontrollerende oppførsel – som for eksempel Å isolere en person fra sin familie og venner, overvåke alle bevegelsene deres, og Begrense deres tilgang til informasjon eller hjelp Når overgrep skjer gjentatte ganger i samme forhold, blir fenomenet ofte referert til som ‘‘battering’’. Siv Førde, Loen 12.november 2015 Omfanget av problemet I 48 populasjons baserte studier fra hele verden, ble det rapportert at mellom 10 % og 69 % av kvinnene hadde blitt fysisk slått av sin mannlige kjæreste/ ektefelle en eller flere ganger I livet. (WHO 2012) Prosentandelen av kvinner som var blitt mishandlet av sin partner de siste 12 månedene varierte fra land til land, fra 3% eller mindre blant kvinner i Australia, Canada og USA 27% av kvinner som hadde hatt et langvarig kjæreste/ seksuelt forhold I Leo´n, Nicaragua 38% av gifte kvinner I Republikken Korea, til 52% av gifte palestinske kvinner på Vestbredden og på Gaza-stripen, samt det samme for israelske gifte kvinner I staten Israel. For mange av disse kvinnene var ikke denne fysiske mishandlingen en isolert hendelse, men et kontinuerlig mønster med voldelige handlinger. Siv Førde, Loen 12.november 2015 Partner -vold og mord (WHO) Data fra en mengde land slår fast at partner vold også er ansvarlig for et signifikant antall dødsfall. Studier fra Australia, Canada, Israel, Sør Afrika, og USA viser at 40-70% av mord på kvinner ble begått av deres mannlige ektefeller eller samboere, og oftest i en kontekst der det har vært overgreps og voldsproblematikk over tid. Dette er i sterk kontrast til statistikken over mord på menn. I USA for eksempel, er 4 % av myrdede menn mellom 1976 og 1996, drept av sine ektefeller, ex-koner eller kjæreste Siv Førde, Loen 12.november 2015 Hvordan blir drapene begått? KUlturelle faktorer og tilgjengeligheten til våpen er medbestemmende til hvordan drapene blir begått i de ulike landene. I USA er i overveldende grad de fleste mord på kvinner utført med skytevåpen. Denne måten er hyppigere enn drap begått med alle andre kombinasjoner av våpen til sammen. I India er skytevåpen skjeldne, men kvinner blir slått i hjel, eller blir drept ved å bli satt fyr på. En hyppig metode er å dusje kvinnen med tennvæske og sette fyr på, og så hevde at hun døde ved et såkalt “kitchen-accident”. Indisk helsepersonell mistenker at mange mord på kvinner blir dekket over i offisielle statistikker som tilfeldige brannskader. En studie på midten av 1980-tallet slo fast at blant kvinner mellom 15- 44 år i Bombay og andre urbane områder i staten , er ett av fem dødsfall beskrevet som en følge av “tilfeldig brann” . (29). Siv Førde, Loen 12.november 2015 Nyere data: ”Over hele verden er en av tre kvinner blitt slått, tvunget til uønskede seksuelle relasjoner, eller på andre måter blitt utsatt for overgrep – ofte av et familiemedlem eller en bekjent. I tillegg til den enkeltes smertelige erfaringer, har denne volden økonomiske konsekvenser av typen helseutgifter, rettssaker, og tap av produktivitet da offeret kan være ute av stand til å arbeide som følge av overgrepet. Vi vet også at siden begynnelsen av år 2000, har vold tatt livet av like mange kvinner og jenter mellom 15 og 44 år, som cancer, og at kostnadene i de ulike landene har økt enormt , med tanke på økning i helseutgifter, kravene til rettsapparatet, politiet og skoler, og tap av utdanningsferdigheter og produktivitet. I USA figurerer man med tall på rundt 12,6 milliarder dollar hvert år” Bonita Meyersfield, 2010 Siv Førde, Loen 12.november 2015 Forskning publisert juni 2013 i The Lancet: Befolkningstudie i 66 land, ved systematisk gjennomgang av fem databaser. Heidi Stöckl, Karen Devries, Alexandra Rotstein, Naeemah Abrahams, Jacquelyn Campbell, Charlotte Watts og Claudia Garcia Moreno: “The global prevalence of intimate partner homicide: a systematic review,” Lancet 20. juni 2013 Siv Førde, Loen 12.november 2015 “ Oppsummering At least one in seven homicides globally and more than a third of female homicides are perpetrated by an intimate partner. Such violence commonly represents the culmination of a long history of abuse. ” (Støkl et al 2013) Siv Førde, Loen 12.november 2015 Rike land Partnerdrap utgjør en større andel av det samlede antallet drap i rike land enn i fattigere land. Unntaket er Sørøst-Asia der innslaget av partnerdrap er like høyt eller høyere enn i Europa og Nord-Amerika. Norge ligger i det høyeste sjiktet internasjonalt når det gjelder partnerdrap. Forskning.no har tidligere skrevet at partnerdrap utgjorde en fjerdedel av alle drap i perioden 2000-2009. Det var overveldende overvekt av kvinnelige ofre Siv Førde, Loen 12.november 2015 Partnerdrap er et maskulint fenomen (UiO) Det er først og fremst menns behov for kontroll som fører til partnerdrap, viser studie. Jorunn Kanestrøm kommunikasjonsrådgiver Per Jørgen Ystehede forskningskonsulent Forskning.no Lørdag 07. april 2012 Artikkel fra Universitetet i Oslo Siv Førde, Loen 12.november 2015 «Internasjonale partnerdrapsstudier knytter på ulike vis slike drap til en manns behov for kontroll over sin partner eller tidligere partner. En slik forståelse bygger på at mannen ofte, forut for drapet, har utsatt kvinnen for vold og trusler for å styre hennes handlinger. Studiene viser til at menn ofte begår partnerdrap når de opplever å miste kontrollen over kvinnen, for eksempel ved et brudd i parforholdet» (Kanestrøm og Ystehede, 2012) Siv Førde, Loen 12.november 2015 Når kvinner dreper (UiO) Liknende forklaringer knyttes ikke til partnerdrap begått av kvinner. Når kvinner dreper antyder forskning at disse kvinnene ofte har vært utsatt for vold fra sin partner eller tidligere partner over lengre tid. Drapene begås i selvforsvar, eller i andre situasjoner hvor kvinnen har fryktet for sitt eller også sine barns liv. Siv Førde, Loen 12.november 2015 For lave tall i statistikken? Kripos sin definisjon av partnerdrap inkluderer relasjonene “gift”, “skilt/separert”, “samboer” og “tidligere samboer”. Relasjonene “kjæreste” og “tidligere kjæreste” registreres som “venn/bekjent” i Kripos sin drapsstatistikk. Dersom disse også hadde vært inkludert ville tallene for partnerdrap i Norge vært høyere enn hva som fremkommer i dag. Kilde: Rapporten Kvinnen som eiendom - om forståelser av menn som begår partnerdrap. Siv Førde, Loen 12.november 2015 Norge - ”verdens beste land å bo i……” I 2005 hadde 27 % av alle kvinner i Norge opplevd vold fra en tidligere eller nåværende partner en eller flere ganger i livet. Flere ulike studier viser at minst 20 000 kvinner i Norge opplever alvorlig vold fra en nåværende eller tidligere partner hvert år. Slike handlinger kan resultere i fysisk skade, post traumatisk stress-lidelse, depresjon, angst eller selvmord. Kvinner har den største risikoen for å bli utsatt for drap ”at the hands of an intimate partner”. Risikoen for å bli drept er høyest i perioden der hun har bestemt seg for å forlate sin mannlige partner, eller kort etter at hun har gått fra ham I løpet av 2002 ble 7 av de 12 kvinnene som ble drept i Norge, myrdet av en nåværende eller tidligere mannlig partner. Disse tall-forholdene har vært de samme gjennom det siste ti-året. (Kjersti Alsaker 2006) Siv Førde, Loen 12.november 2015 Fakta fra Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 : Menn utsettes for vold i hovedsak fra helt eller delvis ukjente gjerningsmenn på offentlig sted, mens kvinner utsettes oftest for vold i nære relasjoner. De mest utbredte og minst alvorlige former for vold fra partner rammer menn i like stor grad som kvinner De mest alvorlige former for vold og overgrep er det flest kvinner som utsettes for Fra 2003-2012 er 63 kvinner drept av sin partner i Norge I 2012 : 6 kvinner og 1 mann drept av sin nåværende eller tidligere partner. Mellom 75000-150000 blir årlig utsatt for vold i nære relasjoner i Norge (SSB) Siv Førde, Loen 12.november 2015 Hvorfor forlater hun ikke mishandleren? Frykt for hevnaksjoner fra partneren Manglende alternativer med tanke på økonomisk støtte Bekymring for barna Mangel på støtte fra familie og venner Stigma eller frykt for å miste omsorgen for barna I forbindelse med en skilsmisse. Kjærlighet til partneren, og håp om at han vil forandre seg (WHO: Understanding and adressing violence of women, 2013) Siv Førde, Loen 12.november 2015 Anders Giever: Når menn dreper kvinner: ”Heterofile, hvite, norske familiefedre kan bli farlige når alt de har bygget opp rakner» Publisert 12.11.07 - 07:30, endret 12.11.07 22:00 (VG NETT) Siv Førde, Loen 12.november 2015 Hva er det som utløser volden??? En mengde studier fra både industrialiserte land og utviklingsland, synliggjør en bemerkelsesverdig lik liste over hendelser som sies å trigge til partner vold. Disse inkluderer: — hun adlyder ikke mannen; — argumenterer tilbake; — har ikke maten klar i tide; — tar seg ikke skikkelig av barna eller hjemmet; — stiller spørsmål til mannen om penger eller venninner; — går et sted uten mannens tillatelse; — nekter mannen sex; — mannen mistenker kvinnen for utroskap. Siv Førde, Loen 12.november 2015 Fortjent straff? Noen samfunn skiller mellom “fortjent” og “ufortjent” straff og vold, og mellom “akseptable” og “uakseptable” grader av vold. PÅ denne måten får enkelte individ- som oftest ektemenn eller eldre familiemedlemmer – rett til å straffe kvinnen fysisk, innenfor visse grenser, for visse overtredelser. Bare hvis en mann trår over disse grensene – for eksempel ved å bli “altfor voldelig”, eller for å slå kvinnen uten en “akseptabel grunn” , vil andre blande seg inn. Dette begrepet om en rettferdig grunn (“just cause” ) finner man i mange kvalitative data om vold i utviklingsland. Altså: Det handler ikke om enkelte menns impusive angrep (sinnemestring), men kvinnesyn og strategisk tenking Siv Førde, Loen 12.november 2015 Konsekvenser av partner vold Virkning på helse Selv om vold kan ha direkte helsekonsekvenser, som fysisk skade, kan det å være et voldsoffer også øke kvinners risiko for sykdommer i fremtiden Studier viser at kvinner som har opplevd fysiske eller seksuelle overgrep i barndommen eller som voksen opplever å ha en dårligere helsetilstand enn andre kvinner, med tanke på fysiske funksjoner, opplevelse av psykisk velvære, og det å adoptere ulike former for risikoatferd, inkludert røyking, fysisk inaktivitet og misbruk av alkohol og andre rusmidler Siv Førde, Loen 12.november 2015 Fysiske skader Abdominal/brystskader Brudd og sår Kroniske smerter funksjonshemming Fibromyalgia Skader i fordøyelessystemet Vridde albuer (twisted albow) Øyeskader Siv Førde, Loen 12.november 2015 Kjønn og reproduksjon Gynekologiske skader Infertilitet Underlivsbetennelser Komplikasjoner I svangerskap/ misdannelser Seksuell dysfunksjon Seksuelt overførbare sykdommer, HIV/AIDS Utrygg abort Uønskede svangerskap Siv Førde, Loen 12.november 2015 Reproduktiv helse Volden opptrer også i svangerskapet med konsekvenser ikke bare for mor, men for barnet Befolkningsbaserte studier fra Canada, Chile, Egypt og Nicaragua har funnet at 6–15% kvinner I partnerskap har blitt utsatt for fysisk og/eller seksuell vold av sine partnere i løpet av svangerskapet (Meyersfield, 2010 s. 9, 48, 49, 57, 78). I USA anslår man slike voldelige overgrep I løpet av svangerskapet varierer mellom 3-11 % av alle voksne kvinner. Siv Førde, Loen 12.november 2015 Vold i svangerskapet er forbundet med misdannelser forsinket hjelp etter fødselen dødfødsler prematur fødsel skader på fosteret lav fødselsvekt, Siv Førde, Loen 12.november 2015 Psykologisk og atferdsmessig Depresjon og angst Søvn og spiseproblemer Følelse av skam og skyld Fobier og panikklidelser Fysisk inaktivitet Lav selvfølelse Post-traumatisk stress disorder Psykosomatiske lidelser Helseskadelig atferd som: Rusmisbruk Selvmords- og selvskadingsproblematikk Usikker sex Siv Førde, Loen 12.november 2015 Dødelige konsekvenser for kvinner AIDS-relatert dødelighet Dødelighet pga komplikasjoner under fødsel som følge av volden Mord Selvmord Siv Førde, Loen 12.november 2015 I tillegg Når den kumulative virkningen av dødelighet og sykelighet vurderes, er helsebyrdene som følge av partnervold ofte høyere enn ved de vanligste aksepterte prioriteringene innenfor folkehelsetiltak. I Mexico City for eksempel, var voldtekt og partner-vold mot kvinner regnet for å være den tredje viktigste årsaken til sykdom og dødelighet, og svarer for 5,6 % av alle år som var gått tapt som følge av funksjonshemminger. I Victoria I Australia var partner vold ansvarlig for 7,9% av alle utgiftene til sykdom blant kvinner i reproduktiv alder, og utgjorde en større risiko for helsen enn faktorer som høyt blodtrykk, tobakks-bruk, og økt kroppsvekt. Siv Førde, Loen 12.november 2015 Virkning på barn Barn som er vitne til vold i hjemmet har risiko for å utvikle en rekke følelses- og atferds- problemer. Inkludert: angst, depresjon, dårlige skoleprestasjoner, lav selvfølelse, “ulydighet”, mareritt, fysiske helseskader. Studier fra USA indikerer at barn som er vitne til vold mellom foreldrene utvikler ofte samme atferden og psykologiske forstyrrelser som barn som selv er blitt mishandlet (The Adverse Childhood Experience Study) Økt risiko for PTSD. “Vold avler vold” Siv Førde, Loen 12.november 2015 Virkningen på barn (forts) Forskning viser også at vold i hjemmet kan direkte eller indirekte affisere barnedødelighet. Forskere i Leo´n, Nicaragua fant etter at man hadde kontrollert studiene for evt feil, at barn av kvinner som hadde opplevd fysisk eller seksuell vold av partneren sin, hadde seks ganger så stor risiko for å dø før fylte fem år, enn barn av kvinner som ikke var blitt utsatt for vold. En tredjedel av dødsfall blant barn i denne regionen kunne tilbakeføres til partner vold. Andre internasjonale studier viser at kvinner som var blitt mishandlet hadde signifikant større risiko for å oppleve abort og spebarns-dødelighet , enn kvinner som ikke hadde opplevd vold. Siv Førde, Loen 12.november 2015 Barn som har opplevd at mor blir mishandlet i hjemmet viser seg å få flere alvorlige sykdommer som voksne enn andre (Anna Luise Kirkengen (2015): Hvordan krenkede barn blir syke voksne) Siv Førde, Loen 12.november 2015 Økonomiske konsekvenser i Norge Verdensbanken: Vold mot kvinner utgjør en global helsetrussel på linje med HIV/AIDS og kreft. Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner (Fysiske og psykiske konsekvenser for kvinner med tanke på aktiv deltakelse i samfunnet, og er et direkte hinder for den økonomiske, politiske, samfunnsmessige og demokratiske utviklingen i et samfunn.) Sum: 4,5- 6 milliarder kroner i året (Vista analyse, Rapport 2012/41) Inkludert i denne summen ligger offentlige kostnader til politiarbeid, rettssaker, krisesentre, barnevern, helsearbeid, tannlege, andre offentlige instanser. Sum: 2- 2,4 milliarder kroner (Vista Analyse, rapport 2012/41) Siv Førde, Loen 12.november 2015 Krisesenterloven Et resultat av landsdekkende /verdensomspennende engasjement av kvinner siden 1983 Krisesenterarbeidet viste effekt i livet og i samfunnet Men store forskjeller i landet mtp kompetanse Mål med loven: at alle skal få et godt tilbud – ikke bare de som bor i regioner med velfungerende senter Det stilles i dag spørsmål om det ble slik som ønsket Siv Førde, Loen 12.november 2015 § 2 Krav til krisesentertilbodet Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: a) eit krisesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og b) eit gratis dagtilbod, og c) eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per telefon, og d) oppfølging i reetableringsfasen, jf. § 4. Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane. Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde. Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos dei tilsette og krav til fysisk sikring av lokale. Siv Førde, Loen 12.november 2015 Tilbud til menn Loven pålegger også å gi tilbud til menn 3 menn har søkt tilflukt på krisesenteret i Sogn og Fjordane siden loven kom i 2010, 2 i 2011 og 2 i 2012. En mishandlet og truet av sin sønn To, på falske premisser – en etterlyst av politiet, og en på jakt etter sin kone som han trodde var på krisesenteret I 2012- fra asylmottak. Mishandlet av andre menn som man deler rom med Brukere nasjonalt i 2012: 2046 personer, av disse 117 menn 2015- ingen menn (Fra 2013- over 98% av de som søker beskyttelse i Sogn og Fjordane er kvinner) Siv Førde, Loen 12.november 2015 Reell tilgang til helsehjelp? En kuriositet er at studier fra de fleste land, viser at leger og sykepleiere sjelden noterer seg eller stiller spørsmål om hvor vidt kvinnelige pasienter har vært utsatt for vold. De sjekker heller ikke om de har tydelige tegn på vold. (WHOs bulletin; Meyersfield) Siv Førde, Loen 12.november 2015 Helsetjeneste intervensjoner I de senere år har man satset på å bevisstgjøre helsearbeidere på sitt ansvar. De fleste kvinner kommer i kontakt med helsevesenet en eller flere ganger i livet, når de søker prevensjon, føder barn, og gjennom omsorgen for barna. Dette gjør at stedet for helsetjenester blir en viktig arena der kvinner som opplever vold kan bli identifisert, og tilbudt støtte og henvisning til spesialiserte tjenester (eks krisesenteret) om nødvendig. Eksisterende intervensjoner har fokusert på å øve opp helsearbeidere til å bli mer oppmerksomme, og oppmuntrer til rutinemessig screening med tanke på vold og overgrep, og nedskriving av rutiner og protokoller for å handtere overgrepsproblematikk på en korrekt måte. Siv Førde, Loen 12.november 2015 Du ser det ikke før du tror det! Det vi har med oss gjennom opplevelse og historie, som danner vår ”erkjennelse” (holdninger, verdier og lignende), og som ofte er ubevisst for oss selv(Det transcendentale ego) Dette påvirker vår oppfattelse av omverdenen, mennesker vi møter, vårt kvinnesyn, og våre følelser og handlinger. Eks møtet med mishandlede barn, kvinner og menn Gjennom kunnskap og ved å sette navn på det som skjer, kan man bli mer bevisst på hva vi faktisk ser – og dermed utgjøre en forskjell. Siv Førde, Loen 12.november 2015 Hvordan kan vi hjelpe? Identifisere problemet Kommunikasjon Observasjon – se, høre, sanse Screening Samtale etter mistanke Tydelig men omsorgsfull kommunikasjon Stille undrende spørsmål Vær forberedt på avvisning – og tåle det Gi informasjon og opplysning om kvinnens rettigheter og muligheter for hjelp Er det barn i bildet? NB! Opplyse om plikt til å melde fra til barnevernet dersom kvinnen drar tilbake til en voldelig mann Etter avdekking Omsorgsfull samtale (NB! Individuelt tilpasset!) Sikre bevis (voldtektsmottak) Krisesenter (Jmfr WHO bulletin 2012) Siv Førde, Loen 12.november 2015 In addition… It is important that professionals and other helpers are taking political action to challenge adverse environmental circumstances. “Professionals cannot stand back and hope that personal resilience will emerge from their therapeutic interventions alone. Community change, not just personal change; political change, not just psychological change; and justice, not just caring, are all urgently needed “ (Prilleltensky & Prilleltensky, 2005:101). Sagt med andre ord: Bidra i opplysningsarbeid, politisk arbeid, samfunnsarbeid, i tillegg til direkte samhandling (Direkte og indirekte helseintervensjon) Siv Førde, Loen 12.november 2015 Hvem er mishandleren? Siv Førde, Loen 12.november 2015 Identifisering av mannen – kan det forebygge skadelige relasjoner? Det er sjelden fokus på å personifisere voldsutøveren. Det er mer en ansiktsløs mann som vi ikke ønsker å se. Hvorfor? Når vi vet at hver 4. kvinne mishandles på et tidspunkt i livet sitt, kan det indikere at hver 4. mann mishandler. Men hvem er han? Kan vi også se noe ut fra den sosiale bakgrunnen til kvinnen? Siv Førde, Loen 12.november 2015 Sociodemographic Characteristics Among Women at Norwegian Women’s Shelters (Alsaker 2005) Characteristic Education 51 16 22 59 18 Never married Married Cohabiting Separated Divorced Widowed 16 24 18 17 10 2 18 28 21 20 11 2 Yes No 34 51 39 59 Citizenship 19 Paid work % Marital status Primary and lower secondary Upper secondary Higher education (college or university) n Norwegian Non-Norwegian 73 84 12 14 9 21 42 12 10 24 49 14 Number of children 0 1 2-3 4-6 Siv Førde, Loen 12.november 2015 • Når vi vet at offeret er en helt ordinær kvinne, må vi gå ut fra at mishandleren også er en helt ordinær mann. Ønsker vi egentlig å vite hvem han er – Kanskje en nær bekjent? Kollega? • Kvinners kunnskap og bevissthet på signaler og karakteristika ved en potensiell kjæreste kan det kanskje gjøre til at noen unngår å gå inn i nære relasjoner med disse mennene?? Siv Førde, Loen 12.november 2015 Mishandlerens nasjonalitet Fra 2003- 2012 ble antallet kvinner med minoritetsbakgrunn på krisesentrene i Norge fordoblet (594- 1300) På samme tid: Kvinner med norsk opprinnelse halvert (1600- 700) Siv Førde, Loen 12.november 2015 Hva med Nina? Brukte ikke krisesenteret- ble sett Sent men godt Egen bedrift- gjør det godt Bor alene- finner ikke ro med en partner Fortsatt skadet – «sitter i ryggmargen» Men det å få hjelp har spart henne- og samfunnet- for enorme kostnader Siv Førde, Loen 12.november 2015 Helsepersonell har plikt til å hjelpe: «Sykepleieren forventes å kunne identifisere problemer, og handle ut fra mot, hensynet til menneskerettigheter, og sammen med faglig dyktighet holde fokus på omsorg, respekt, kjærlighet og individuell oppfølging i samhandling med pasienten» (Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere) Siv Førde, Loen 12.november 2015
© Copyright 2024