1. No category

38 Kultur
Bok
Ole Jacob Hoel
kultur@
adresseavisen.no
Mandag 23. mars 2015
For andre gang
«Karin Fossum er den litterært sterkeste av de norske
krimforfatterne, men hun har virket for trett på krimsjangeren til å nå opp til sitt beste i de siste årene. Her er
hun nærmere sitt aller beste enn på lenge», skrev vi om
«Helvetesilden», som nå er belønnet med Rivertonprisen. Bare Staalesen og Michelet har tidligere fått
norsk krims høyeste utmerkelse to ganger.
Boktoppen
De sju første bøkene i Rune AngellJacobsens nyeste bokserie er allerede
ferdigskrevet.
Jo Nesbø
(totalt)
1 (1) Blod på snø
Jo Nesbø
2 (2) Mi briljante venninne
Elena Ferrante
3 (-) Den grenseløse
Jussi Adler-Olsen
4 (3) Løvetemmeren
Camilla Läckberg
5 (4) Sjarmen med tarmen
Giulia Enders
6 (8) På innsiden
Eirik Jensen
7 (5) Frost
Nina Svendsrud
8 (-) Påskequiz
Thomas Kolåsæter
9 (7) Monikasaken
Robin Schaefer
10 (-) Den hemmelige hagen
Johanna Basford
3
2
3
4
6
2
6
1
4
1
De mest solgte bøkene på Ark og Norli i Trondheim forrige uke.
Med hjertet
utapå skjorta
Norgesmester i slampoesi (2005) slår
til med dikt som også fungerer fint i
bokform.
I glede som i spleen, heidundrende medgang som i mutters ensomhet, alltid med
hjertet dundrende for all
BOK
verden. Få skriver dikt som
så til de grader gir leseren
opplevelsen at det autentisk
sansede også er sannferdig
formidlet, som Torgeir Rebolledo Pedersen.
Ikke det at hans dikt gjennom mer enn 30 år blottlegger det private. Det er heller
det at dikteren tar verden
inn over seg på en måte som
også berører utenfor privatTorgeir
sfæren. I denne boken er det
Rebolledo
først
og fremst diktene som
Pedersen:
omhandler tapet av et barn,
Åstedssom berører.
blomster
Det er med språklig lettOktober
het, ja, lekenhet midt i en
sorg som aldri tar slutt, at Rebolledo Pedersen tar leseren i hånda og loser ham inn i
dette rommet hvor tilværelsen har stanset
opp og den etterlatte finner seg selv alene
med minnet om et du, en fantast / og rabagast / som mønstret av / når du så vidt var
sjøsatt. Vi går ut, slår følge til gravstedet og
blir stående sammen med dikt-jeget foran
det siste hvilested til en som bare fikk en
svipptur via verden / til Vestre Gravlund.
Men «Åstedsblomster» handler om andre
ting også; om å være storebror, ektemann og
sønn, om å fiske abbor, om ville blomster og
gule sko. Og om diktene er aldri så frie, så gir
de deg trang til å synge dem. Det er en kvalitet du muligvis må tilbake til Arild Nyquist
for å finne.
5
Anmeldt av FARTEIN HORGAR
Påskens minst intellektuelle
boktutgivelse er ganske
sikkert «Geirs groviser»,
presentert av Geir Schau. Et
par av dem er faktisk litt
morsomme. Men bare et par.
Skriver romaner
TOPP10
Denne uke
(forrige uke)
Snobber ikke
Den pensjonerte etterretningsoffiseren er en av
Trøndelags mest produktive
forfattere, og bruker én til to
måneder på å skrive en bok.
Nå lanseres romanserien «Tvillinger i krig», med handling lagt
til Norge under andre verdenskrig.
Militær bakgrunn
Den nye bokserien omhandler
det unge tvillingparet Thor og
Åse fra Singsaker i Trondheim,
og deres deltakelse i krigen som
henholdsvis jagerflyger og lotte.
– Min erfaring fra Luftforsvaret har gitt meg en forståelse for
militære handlinger, som jeg
har kunnet flyte på. Det meste av
bakgrunnsmaterialet i bøkene
er historisk korrekt, men noen
romantekniske friheter har jeg
likevel tatt meg, sier Angell-Jacobsen, som i en årrekke har interessert seg for andre verdenskrig.
– Dette er en tid som har alt
du kan ønske av dramatikk og
usikkerhet, samtidig som folk
måtte leve sine vanlige liv med
bekymringer og kjærlighet,
frykt og uvennskap. Det er vår
nære fortid, og mange vet lite
om den, selv om interessen er
økende, mener forfatteren.
Kiosklitteratur
Selv om han først og fremst
ønsker å underholde, er AngellJacobsen også opptatt av å bedrive historieopplæring gjennom bøkene sine. I «Tvillinger i
krig» belyses blant annet kampflygernes situasjon under krigen, en gruppe som ifølge forfatteren har fått lite oppmerksomhet i forhold til krigsinnsatsen.
– Jeg ønsker også å fremheve
de kvinnelige etterretningsagentene i Norge. De gjorde en
kjempejobb og fikk nesten ingen
anerkjennelse i etterkant, legger
han til.
At bøkene hans kalles kiosklitteratur har Angell-Jacobsen ingenting imot.
– Noen synes det er en negativ
betegnelse, men jeg synes det er
greit. Bøkene selges jo i kiosker
og butikker. Det er også en kjent
sak at seriebøker kjøpes mest av
kvinner, men jeg tror temaene i
mine bøker er interessante for
mange, uansett kjønn og alder,
sier han.
– Jeg tror min største styrke er
å skrive spennende, men det viktigste og vanskeligste er kanskje
å lage gode, troverdige karakterer.
Klar målsetting
Angell-Jacobsens samlede produksjon teller i dag over 120 utgivelser. Hans første romanserie
ble skrevet på oppdrag for Bladkompaniet, og hadde den norske
utvandringen til Amerika som
bakteppe.
– Jeg trodde jeg skulle skrive
seks-sju bøker i serien, men
endte opp med 52, ler han.
De siste ti årene har skrivingen vært en heltidsgeskjeft, og
Angell-Jacobsen har ingen planer om å slutte. I dag skriver han
også på en krimserie, parallelt
med «Tvillinger i krig».
– Jeg er blitt vant til å holde på
med dette, det er en jobb jeg går
til om morgenen. Jeg er jo frisk
og i god form, og må ha noe å
holde på med, sier 67-åringen,
som sverger til strukturerte arbeidsdager.
– Jeg sitter ikke og venter på
inspirasjon, for å si det sånn. Det
er kun arbeidsdisiplin som gjelder. Jeg har ikke noe mål om å bli
gjenkjent på gata, men jeg har et
mål om å selge bøker.
MARTE THINGSTAD 07200
[email protected]
Tar seg opp
Klisjeene sitter løst i den
første boka i ny kioskserie.
Willy Ustad satte gjennom
«Tyskertøs» en ny kvalitetsstandard for lokale bokserier.
Nå følger Angell-Jacobsen på
med en ny trondheimsbasert
serie om krigen. Han har solid
erfaring fra utvandrer-serien
«Amerika», og har også skrevet
god krim - men han skuffer her.
«Tvillinger i krig» begynner
nølende og klisjefullt i språk og
oppbygging. Her etableres tidlig
kioskromanens formelpreg med
(ganske stusslige) sex-scener
cirka hver 40. side og overforbruk av språklige bilder («Et
murrende ubehag satt likevel og
gnagde i bakhodet til Åse..»).
Lesernes fôres med teskje når
seriens intriger skal plantes, og
vi får klossete frempek til dagens teknologiske verden.
Serien følger de to 19 år gamle
tvillingene Åse og Thor, bokstavelig talt i krig og kjærlighet.
Kapitlene med jageflyger Thor
inneholder desidert mest driv
BOK
og spenning. Alle kvinnerollene
så nær som én er passive og
tradisjonelle, og det hører muligens forsåvidt tiden til - men
likevel?
Den første boka følger tiden
før den tyske invasjonen, og et
grep festes mot slutten. Forvirringen de første okkupasjonsdagene kommer fint frem. Folks
hverdagsutfordringer må sterkere inn enn tidløst banale kjærlighetsintriger om denne serien
skal kunne fenge.
Anmeldt av OLE JACOB HOEL
2
Rune AngellJacobsen:
Tvillinger i
krig: For
land og kjærlighet
Schibsted
Kultur 39
Mandag 23. mars 2015
Hyllest til naturen
Sitatet
«Vi har levd av den. Vi har hatt vårt
velstand og vi har etterlatt fragmenter
av skogsriket som vi må ta god vare på,
for de er de eneste som gjenstår».
Påskens mest rotfaste leseopplevelse? Kerstin Ekman har røtter rett over grensen fra
Trøndelag, og hennes essays om skogen ble
mottatt med begeistring da den kom ut i
hjemlandet i 2007. Nå utgir Heinesen forlag
«Herrene i skogen»; 550 sider med visdom.
KERSTIN EKMAN
i høyt tempo
Døden gir
livet mening
Dypt eksistensielt om krig
og kjærlighet – og spørsmålet om hva det vil si å
være et godt menneske
BOK
Det handler
om det som er
litteraturens
hovedtema,
kjærligheten
og døden.
Konkret
handler det
om livet til
australske
soldater før,
under og etter
Richard Flanagan andre
verdenskrig.
Den smale
Den unge
vei til det
legen Dorrigo
dype nord
Evans er
Oversatt av
Monica Carlsen
hovedpersonCappelen Damm en både i
historien om
lidelsen og lidenskapen. Han
er også et dreiepunkt for fortellingen om flere skjebner,
både på australsk og japansk
side. Etter krigen blir han
feiret som helt, både for krigsinnsatsen og som vellykket
kirurg, men selv føler han bare
tomhet og lede, en slags resignasjon over det livet ble etter
krigen. Og han oppfører seg
deretter.
De australske soldatene er
krigsfanger hos japanerne og
bygger det som siden er kjent
som Dødens jernbane. Det er
den samme historien som i
«Broen over Kwai». «Den
smale veien til det dype nord»
er ikke bare stedet der jernbanen bygges, men tittelen på et
japansk haikudikt av den
litterære mesteren Basho og
ses på som en sammenfatning
av den japanske kampmoralen. Litteraturen som fortolker livet og forklarer holdninger er et metabudskap i
romanen, enten det er haikudikt eller sitater fra Shakespeare, Tennyson eller Vergil.
Gjennom livshistoriene og
6
Historisk: Gamle Hotell Phoenix i Trondheim er ett av stedene som omtales i Rune Angell-Jacobsens romanserie «Tvillinger i krig». Foto: VEGARD EGGEN
perspektivet til aktørene på
begge sider i krigen, stiller
teksten implisitt eksistensielle
spørsmål om hva som er godt
og ondt ved et menneske. Hva
driver folk til tortur? Hvordan
kan en være lojal mot despoter? Overleve grusomheter og
kunne leve videre med det? Er
det mulig å glemme? Ligger
det en lidenskap også i krigshandlinger og hva er forskjellen på kjærlighet og begjær? Gjennom veksling i tid
vises den enkeltes skjebne i et
oppsummert liv. Noen ganger
vet vi at det slutter før vi vet
hvordan.
Den allvitende fortelleren
framstiller både krigens grusomheter og begjæret detaljert
og inntrengende, nesten så en
kjenner en vil beskytte seg mot
ordene som er bærere av
denne grusomme delen av
krigshistorien og det håpløse i
balansen mellom kjærlighet
og begjær. De mest ekstreme
situasjoner som krig og tortur,
gir perspektiv på at døden gir
livet mening, men også at
lidenskap kan være ekstrem og
drive en til handlinger en ikke
ville forutsi hos seg selv. Mer
fundamentalt kan det nesten
ikke bli. Ingen overraskende
vinner av fjorårets Bookerpris.
Anmeldt av
VIGDIS MOE SKARSTEIN
Fortjent vinner: Richard
Flanagan vant Man Bookerprisen for «Den smale vei til det
dype nord» og vår anmelder
deler juryens begeistring. Foto:
FACUNDO ARRIZABALAGA /EPA
En bragd av en bok
Tett på og med imponerende
overblikk om verdenskrigen
fra 1940 til 1945, og de
konsekvenser den fikk frem
til Berlinmuren falt i 1989.
Den amerikanske historikeren
Burumas fremstilling slår det
meste, – tett på, uhyre dramatisk, velskrevet, godt komponert, og samtidig med overblikk
på det meste. Som det heter et
sted: «Hvis det var ille i Köln og
Berlin, var det antagelig enda
verre i Tokyo og Osaka – og i
Hiroshima. For ikke å snakke
om Manila,
Warszawa,
Stalingrad og
andre byer som
aksemaktene
hadde lagt i
grus.»
Språket er
levende, som
når «det brutale militære
geniet marskalk
Georgij Zsjukov
signerer kapitulasjonserklær-
BOK
6
Ian Buruma:
År null
Press.
ingen foran feltmarskalk Wilhelm Keitel, en prøyssisk soldat
rystet over omfanget av ødeleggelsene i den tyske hovedstaden». Og hvor ville Stalin ta sitt
«rike»? Men med friheten
fulgte også sykdommer og hungersnød. De overlevende spiste
kjæledyrene som var igjen, samt
hester som ble slaktet så snart
de hadde kollapset i gatene.
Sulten herjet i frigjorte land
så vel som i beseirede, hvor alle
tjenester hadde brutt sammen
og økonomien hadde sluttet å
fungere. Utmagrede, unge kvinner solgte seg for småpenger.
Den amerikanske general Patton uttrykte sin forakt for de
jødene han hadde møtt i Dachau, der SS-vakter ble lynsjet,
kvalt eller slått i hjel med
spader. En amerikansk løytnant
henrettet egenhendig over 300
vakter med maskinpistolen sin.
Urett ble hevnet over hele Europa, hevn over tyskere, over
forrædere, over kvinner som
krenket den nasjonale verdighet, over klassefiender og ut-
viste jøder, det folk som hadde
lidd mest.
Og det skjedde overalt: Rundt
20 000 fascister ble drept i
Nord-Italia mellom april og juli,
i Jugoslavia ønsket Tito «frie
hender» for å drepe tsjetnikene.
Det som senere skjedde i Asia,
Nord-Vietnam mot Sør-Vietnam, var ikke mindre uhyrlig.
«Intet sted har MacBeths ord til
sin hustru om at blod krever
blod vært sannere», oppsummerer Buruma.
Anmeldt at JOHAN O. JENSEN