1
Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag 2016 - 2021.
Høringsuttalelse fra Selbu Energiverk AS.
Generelt:
Uttalelsen gjelder i hovedsak vannforekomster sortert under "Nidelvvassdraget, Slind,
Sørungen", men det pekes også på sammenlignende forhold i hele vannregionen.
Informasjonen som er gitt i faktaarkene er i stor grad generelle kommentarer og lite vurdert ut
fra lokale forhold ved de enkelte vannforekomstene.
I mangel av konkrete vurderinger er det satt opp en generell kommentar for en forekomst og
så brukt "blåkopi" for de øvrige.
Det samme kan sies om de angitte "Tiltak" som er satt opp i planen.
Det er avvik mellom opplysninger gitt i vedleggets del 1a og 1b. Det gjelder både status på
"Miljøtilstand", "Forslag til tiltak" og "Konkretisert miljømål".
Mft. ovenstående skiller faktaarkene seg klart ut i negativ retning for våre anlegg sett ift. alle
andre vannforekomster i regionen.
Det ser også ut som det ligger strengere krav til grunn ved vurderingen av "dagens tilstand"
for våre anlegg mht. karakter for "Miljøtilstand" enn for mange andre.
Viser bl.a. til anlegg her i Neadalen.
Som en følge av dette kreves flere tiltak ved våre anlegg for å oppnå GØP.
Det er ikke gjennomført kost/nytte-analyser ifm. foreslåtte tiltak.
Dette gjør det umulig å vurdere/prioritere tiltakene i samfunnsøkonomisk sammenheng.
Miljømål for vassdrag der det er vannkraftproduksjon må derfor settes til GØP = dagens
tilstand.
Det pekes i den sammenheng på formål angitt i "Vannforskriften" om å sikre en bærekraftig
bruk av vannforekomstene.
Planforslaget bærer også preg av at det legges vekt på miljøtiltak uten at det er foretatt
vurderinger ift. lokale faktiske og praktiske forhold.
Miljøtilstand er ikke et statisk fenomen og det savnes en sammenligning av den økologiske
utviklingen i regulerte og uregulerte vassdrag.
Dette kan gjelde kjemisk tilstand i vannet, endringer i vegetasjon, utvikling i fiskebestanden,
påvirkning fra langtransportert forurensning, klimatiske forhold o.a.
Det er også beklagelig at det kun settes fokus på forhold omkring regulering av
vassdragene, mens andre forhold som påvirker økologien overhode ikke er vurdert.
.
De enkelte forekomstene innen "Nidelvvassdraget, Slind og Sørungen" som er tatt inn
i Vedlegg 1a:
For oversiktens skyld er formuleringene i høringsdokumentet kopiert inn og kommentarer er
gitt til de enkelte forhold; "Dagens tilstand", "Tiltak" og "Effekt av tiltak".
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Regional forvaltningsplan for vannregion Trøndelag
Høringsuttalelse fra SEV
2
123-898-L
Sørungen:
Dagens tilstand :
Høringsdokumentet:
123-898-L Sørungen har i dag dårlig økologisk tilstand. Relativt slakt terreng rundt Sørungen
gir stor effekt på strandsonen når reguleringshøyden er på 11,5 meter. Store arealer
tørrlegges. Det er gjerne disse arealene som er de mest produktive områdene i en innsjø, med
flest næringsdyr for beitende fisk.
SEV's kommentarer:
I vedlegg 1b er Sørungen gitt karakteristikken "Moderat" som tilstand. Denne anses
som mer riktig enn "Dårlig".
En fiskebiologisk undersøkelse og prøvefiske foretatt av Sørungen vest/Rensjøen
hytteforening i 2011 konkluderte med "at både ørret og røye kunne karakteriseres
som normal feit fisk med fin kjøttfarge, som tyder på et brukbart næringsgrunnlag og
bra rekruttering for ørretens vedkommende".
Rapport fra undersøkelsen følger vedlagt
Gjennomsnittlig fylling ved utgangen av oktober (gyteperioden) er 86 % som tilsvarer
HRV – 1,15 m.
Sammenholdt med andre vannforekomster i regionen bør også Sørungen gis
karakteren "Moderat".
Tiltak :
Høringsdokumentet:
Magasinrestriksjoner; oppfylling av magasiner med hensyn på beiting og gytevandring hos
fisk.
SEV's kommentarer:
Mht. magasinrestriksjoner:
Gjeldende manøvreringsreglement har en bestemmelse om at det "normalt ikke skal
slippes vann i sommerhalvåret fra mai til oktober. Vann kan slippes dersom det er
overveiende sannsynlig at magasinet allikevel vil bli fylt innen sommerhalvårets
utgang".
Erfaring viser at vi normalt oppnår HRV – 2,00 ved utgangen av mai og fult magasin i
løpet av juni.
Grunnen til dette er at Sørungen har fhv. lav magasineringskapasitet ift.årstilsig: 45 %.
Julskaret Kraftstasjon har følgelig også en forholdsvis høg driftstid pr år.: ca 6 000
timer ved årsmiddelproduksjon.
Snømålinger foretas ca 01.04. hvert år.
De siste 20 år har snømengde variert mellom 74 og 167 % av gjennomsnitt.
Snøsmelting starter normalt ved månedsskiftet april / mai.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Regional forvaltningsplan for vannregion Trøndelag
Høringsuttalelse fra SEV
3
Eksempelvis beregning:
- Nedtappet magasin ved utgangen av april.
- 140 % av normal snømengde
- Normal utvikling på snøsmelting.
- Maks produksjon i Julskaret kraftstasjon
HRV – 2,00 m vil med disse forutsetningene oppnås i løpet av 3 uker og vi unngår så
vidt vanntap i resten av snøsmeltingsperioden.
Konklusjon:
En eventuell magasinrestriksjon om å ikke slippe vann fra Sørungen før vannstand
HRV - 2,0 m er oppnådd vil i realiteten være å stadfeste gjeldende
manøvreringsreglement.
En restriksjon med å sette minimumsfylling høyere enn LRV vil øke faren for vanntap
og skadelig flomvannsføring.
Fiskebiologien bør observeres ved nye undersøkelser slik at en kan følge utviklingen
over tid.
Effekt av tiltak
Høringsdokumentet:
Bedret og mer tilgjengelig beiteområder for fisk, økt overlevelse av ungfiskstadier. Økt
tilgjengelighet til gyteområder.
GØP = dagens tilstand + tiltak
SEV's kommentarer:


Jfr. Fiskebiologisk undersøkelse er status god kondisjonsfaktor på fisken og bra
rekruttering på ørreten.
Vannstand i magasinet har ingen innvirkning på tilgjengelighet til gytebekker.

GØP = dagens tilstand.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Regional forvaltningsplan for vannregion Trøndelag
Høringsuttalelse fra SEV
4
Store Slindvatn:
Dagens tilstand :
Høringsdokumentet:
123-907-L Slindvatnet har i dag dårlig økologisk tilstand. Relativt slakt terreng rundt
Slindvatnet gir stor effekt på strandsonen når reguleringshøyden er på 10,25 meter. Store
arealer tørrlegges. Det er gjerne disse arealene som er de mest produktive områdene i en
innsjø, med flest næringsdyr for beitende fisk. De to hovedelvene til Slindvatnet er påvirket av
reguleringen; Nåla overføres til Sørungen, før vannet går via Julskaret kraftverk til
Storslindvannet. Brandelva er påvirket av reguleringen i Østrungen. Elvene har imidlertid
naturlig vandringshinder i fosser ved utløpet av elvene.
SEV's kommentarer:
Gjennomsnittlig fylling ved utgangen av oktober er 86 % som tilsvarer HRV – 1,10 m.
Sammenholdt med andre vannforekomster i regionen bør også Store Slindvatn gis
karakteren "Moderat".
Tiltak :
Høringsdokumentet:
Magasinrestriksjoner; oppfylling av magasiner med hensyn på beiting og gytevandring hos
fisk.
SEV's kommentarer:
Store Slindvatn har forholdsvis god magasineringskapasitet ift. årstilsig og en viss
minimumsrestriksjon i fyllingsgrad kan være aktuell.
Effekt av tiltak
Høringsdokumentet:
Bedret og mer tilgjengelig beiteområder for fisk, økt overlevelse av ungfiskstadier. Bedret
forhold i- og økt tilgjengelighet til gyteområder.
SEV's kommentarer:


En restriksjon på utnytting av magasinet vil redusere muligheten til å utnytte
prisforskjell mellom sommer og vinter.
Vannstand i magasinet har ingen innvirkning på tilgjengelighet til gytebekker.

GØP = Dagens tilstand
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Regional forvaltningsplan for vannregion Trøndelag
Høringsuttalelse fra SEV
5
Østrungen:
Dagens tilstand :
Høringsdokumentet:
123-908-L Østrungen er i dag satt til dårlig økologisk tilstand. Relativt slakt terreng rundt
Østrungen gir stor effekt på strandsonen når reguleringshøyden er på 4,25 meter. Store
arealer tørrlegges. Det er gjerne disse arealene som er de mest produktive områdene i en
innsjø, med flest næringsdyr for beitende fisk. Østrungen fungerer som magasin for Slind
kraftverk og vann slippes via Brandelva til Slindvannet. Østrungen har flere potensielt gode
gytebekker.
SEV's kommentarer:
Østrungen har flere gode gytebekker.
Jfr. vedlagte "Fiskestellsplan for Østrungen" utarbeidet av Sør-Trøndelag
Skogeierforening i 1996.
Østrungen tappes ned midtvinters og fylles tidlig i vårløsningen. Resten av året går
tilsiget over et fast overløp.
For øvrig vises til NIVA 6082-2010, side 6, mht. forhold for næringsdyr i regulerte
vann.
Tilstand bør settes til "God".
Tiltak :
Høringsdokumentet:
Magasinrestriksjoner; oppfylling av magasiner med hensyn på beiting og gytevandring hos
fisk.
SEV's kommentarer:
Magasinrestriksjoner anses uaktuelt. Jfr. kommentarer til "Dagens tilstand"..
Effekt av tiltak
Høringsdokumentet:
Bedret og mer tilgjengelig beiteområder for fisk, økt overlevelse av ungfiskstadier. Bedret
forhold i- og økt tilgjengelighet til gyteområder.
GØP = dagens tilstand + tiltak
SEV's kommentarer:
 Østrungen har en lav magasineringskapasitet: ca 18 % av årstilsig. Oppfylling
under snøsmeltinga tar derfor forholdsvis kort tid.
Oppfylling starter etter påske og tar sjelden mer enn 3 uker.
Tilsig ellers gjennom året tappes via overløp.
 I flg. "Fiskestellspanen" er det for mye fisk i Østrungen.
 GØP = Dagens tilstand
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Regional forvaltningsplan for vannregion Trøndelag
Høringsuttalelse fra SEV
6
Lille Slindvatn:
Dagens tilstand :
Høringsdokumentet:
123-37658-L Litl Slindvatn er i dag satt til dårlig økologisk tilstand. Relativt slakt terreng
rundt vannet gir stor effekt på strandsonen når reguleringshøyden er på 4,0 meter. Store
arealer tørrlegges. Det er gjerne disse arealene som er de mest produktive områdene i en
innsjø, med flest næringsdyr for beitende fisk. Litl Slindvatn fungerer som magasin for Slind
kraftverk og vann slippes i rørgate fra nordenden til kraftverket. Litl Slindvatnet har få
potensielt gytebekker.
SEV's kommentarer:
Lille Slindvatn fungerer som inntaksmagasin for Slind Kraftstasjon og vannstand
reguleres ved tapping gjennom luker mellom Lille og Store Slindvatn.
Når vannstanden i Store Slindvatn, som er selve reguleringsmagasinet, kommer
under 353,00 blir vannstanden i de 2 magasinene den samme.
Samme forhold gjelder ved fylling og følgelig kommer vannstanden i Lille Slindvatn
fort opp mot HRV under snøsmeltinga.
Iom at det er et inntaksmagasin med lite areal/volum (0,3 km2 / 0,6 Mm3) vil det
naturlig nok være forholdsvis hyppige svingninger i vannstanden innenfor et intervall
på 0,5 m.
For øvrig vises til NIVA 6082-2010, side 6, mht. forhold for næringsdyr i regulerte
vann.
Sammenholdt med andre vannforekomster i regionen bør også Lille Slindvatn gis
karakteren "Moderat".
Tiltak :
Høringsdokumentet:
Magasinrestriksjoner; oppfylling av magasiner med hensyn på beiting for fisk.
SEV's kommentarer:
Ingen.
Effekt av tiltak
Høringsdokumentet:
Bedret og mer tilgjengelig beiteområder for fisk, økt overlevelse av ungfiskstadier.
GØP = dagens tilstand + tiltak
SEV's kommentarer:


Ved normale driftsforhold vil det være en nedtapping av magasinet i en
forholdsvis kort periode: Fra starten av april til midt i mai.
Dette forholdet vil ha liten betydning ift. tilgang på beitemulighet og
overlevelsesmulighet for ungfisk.
GØP = dagens tilstand.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Regional forvaltningsplan for vannregion Trøndelag
Høringsuttalelse fra SEV
7
Slindelva:
Dagens tilstand :
Høringsdokumentet:
123-230-R Slindelva er i dag satt til dårlig økologisk tilstand. Fraføring av vann påvirker om
lag 50 % av elvestrekningen fra Litl Slindvatn til Selbusjøen i svært stor grad. Stor grad av
effektkjøring av kraftverket gir store og raske variasjoner i vannføring nedstrøms. Slindelva
har samløp med Gullsetelva ved kraftverket. Gullsetelva kommer fra Sørungen, men er uten
minstevannføring. Slindelva er ei viktig gyteelv for storørret i Selvusjøen. Nederst ved utløpet
til Selbusjøen ligger Fikkjen verneområde. Våtmarksområdet er viktig for mange arter av
planter og dyr, men gror igjen raskere enn normalt bl.a. grunnet mangel på rennende vann.
På grunn av regulering skjer nydannelse av naturtypen i svært liten grad i området.
Naturtyper i området
Nedre del av Slindelva er et viktig bekkedrag og renner gjennom flere viktige naturtyper og
landskapsområder blant annet meandrerende elvepartier. Den har frodig kantvegetasjon,
bl.a. med bjørk, gråor, selje og osp. Nedre/nordre del av lokaliteten er dominert av, ung
gråor-heggskog i kantsonene der kantskogen ikke er fjernet. Den sterkt trua arten firling
finnes på elvebredden i nederste del av elva. Fitjan fuglefredningsområde er en rik
kulturlandskapssjø med sjeldne plantearter og et svært rikt fugleliv.
SEV's kommentarer:




I Slindelva, like etter samløpet med Guldsetelva, er Stampfossen et naturlig hinder
for oppgang av fisk.
Slindelva som gyteelv for ørret i Selbusjøen har dermed kun relevans opp til denne
fossen.
Fikkjen verneområde ligger som nevnt nederst ved utløpet til Selbusjøen og er
dermed også påvirket av reguleringen av Selbusjøen. I sammenhenger som dette
er det ikke avklart grensegang mellom SEV og Statkraft som regulant av
Selbusjøen.
Påstanden om at området gror igjen raskere enn normalt grunnet mangel på
rennende vann og at det pga regulering i svært liten grad skjer nydannelser av
naturtypen bes underbygges rent faglig.
GØP = dagens tilstand
Tiltak :
Høringsdokumentet:
Økt mvf fra Litl Slindvatn. Mvf fra Sørungen. Mindre effektkjøring, krav til mykere
overganger ved endra produksjon. Reetablering av et bredt nok kantskogsbelte der
kantskogen i dag er borte langs hele nedre del av Slindelva.
SEV's kommentarer:
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Regional forvaltningsplan for vannregion Trøndelag
Høringsuttalelse fra SEV
8

Minstevannføring i Guldsetelva (fra Sørungen):
Selbu Energiverk har konsesjon på overføring av vannet fra Sørungen til Store
Slindvatn. I konsesjonen ble LRV for Sørungen fastsatt til 447,5 moh.
Normalt overføres vannet til Store Slindvatn gjennom Julskaret Kraftstasjon.
Ved behov benyttes i tillegg en forbitappingstunnel med inntak i Sørungen og utløp
i Store Slindvatn.
Bunnen av Sørungen dam ligger på kote LRV + 1,5 m.
I praksis vil det si at det må etableres et pumpesystem for å kunne opprettholde
minstevannføring ved vannstand ned mot LRV.

o
Tiltaket anses som uaktuelt.
o
Elvestrekningen Guldsetelva mellom Sørungen dam og samløpet med
Slindelva settes i kategorien MSM (mindre strenge miljømål)
Reetablering av et bredt nok kantskogsbelte der kantskogen i dag er borte langs
hele nedre del av Slindelva:
Tiltaket har ingen relevans for Selbu Energiverk, men må ev. tas opp med
grunneierne.
Effekt av tiltak
Høringsdokumentet:
Nedre del av Slindelva er en meandrerende elvestrekning. Elver som svinger seg fritt gjennom
landskapet uten inngrep er svært verdifull natur. Flom og den stadige bevegelsen av masser
er en naturlig og nødvendig prosess for livet i og ved elva. Naturlige vannmengder og flom er
en svært viktig del av økosystemet og mange arter både planter og insekter er avhengige av
flom for å leve. Den konstante bevegelsen av sand og grus er også viktig for ørret. Det skaper
egna skjul, oppvekst- og gyteplasser. For lite vannføring i elva, på grunn av kraftutbygging,
kan gi færre gyte og oppvekstplasser. Lite vann og lite flompåvirkning gir mer slam på bunn
og er negativt for planter, insekter og fisk. Økt vannføring i slindelva vil gi flere og mer
tilgjengelig gyteområder for fisk og økt overlevelse av ungfisk. Økt vannføring vil redusere
gjengroingsproblematikken i Fikkjen fuglefredningsområde, men det bør sikres en
innførselsbekk til området. Kantskog langs bekker og elver er svært viktige områder for fugl
og har en fugletetthet som kan sammenlignes med tropisk regnskog. Etablering av kantskog
langs hele vassdraget er viktig for fuglelivet og for at elva skal kunne ha nok plass til å
meandrere nedover dalføret og dermed opprettholde det rike plante- insekt- og fugle- og
fiskelivet som er i slike elvesystemer. Sammenhengende kantskog er dessuten svært viktige
spredningskorridorer for vilt.
GØP = dagens tilstand + tiltak
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Regional forvaltningsplan for vannregion Trøndelag
Høringsuttalelse fra SEV
9
SEV's kommentarer:
Av det vi kan se er det her lite vurdering av aktuelle tiltak og mer en beskrivelse av
naturtypen "meanderende elvestrekning".
Vi også ser at "elver som svinger seg fritt gjennom landskapet uten inngrep er svært
verdigfull natur", men vi vil forholde oss til realitetene og ta utgangspunkt i at
Slindelva er et regulert vassdrag.

Økt minstevannføring fra Lille Slindvatn.
Vi antar at tiltaket er begrunnet i at det skal bedre forholdene for fisk.
Ungfiskundersøkelser i 1996 og 1997 viste at det var grunnlag for reduksjon i det
konsesjonspålagte kravet om utsetting av 5 000 ensomrig fisk i Slindelva.
Kravet om utsetting av fisk ble så i 1999 redusert til 2 000 ensomrig fisk.
Sverre Havdahl, som utførte undersøkelsen skriver i rapporten: "El-fisket i sommer
har også vist at det er overveiende sannsynlig at den lokale fiskestammen selv er i
stand til å produsere det antall fiskeunger som elva er i stand til å fø opp, den
ujevne vannstanden tatt i betrakning."
Rapport vedlagt.
Vannstanden nedstrøms kraftstasjonen vil uansett variere, selv med økt
minstevannføring.

Mindre effektkjøring.
-
Anses som at alvorlig inngrep i regulantens behov og ønsker ift
produksjonsopplegg i en kraftstasjon.
-
Økonomi:
Det er en selvfølge at det er mest ønskelig å kjøre kraftstasjonene på best
mulig virkningsgrad og dermed få mest mulig energi ut av tilgjengelig vann.
Når turbiner konstrueres tilstrebes det å få en virkningsgradskurve med
toppunkt i nærheten av maksimal produksjon.
Teknisk:
En annen utfordring ved turbinkonstruksjon er å få minst mulig kavitasjon på
vitale deler av turbinen. Det er vanskelig å oppnå gode resultater vedr. dette i
hele reguleringsområdet fra min. til maks. last. Naturlig nok blir det da prioritert
å oppnå best mulig kavitasjonsforhold ved best mulig totalvirkningsgrad på
aggregatet.
Bortsett fra situasjoner der behovet for raskest mulig regulering ift. effektbehov
i kraftnettet, kan det tilstrebes å foreta lastreguleringer over et visst tidsrom.
Fisk:
Det er gjort undersøkelser/analyser som viser at fisk gyter i effektkjørte elver,
men det kan være behov for tiltak som gjør mulighetene bedre.
Dette er gjort i Slindelva ved at det er bygd terskler i elveløpet.
Flom:
En vesentlig samfunnsmessig fordel med reguleringsmagasinene er at det gir
mindre fare for flom i vassdraget.
NVE-rapport 49 – 2013 angir at vassdraget Slind, Sørungen og Rensjøen har
flomutsatte områder.
Det anses ikke aktuelt å tenke i de baner at flomforhold skal gjenskapes.
-
-
-
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Regional forvaltningsplan for vannregion Trøndelag
Høringsuttalelse fra SEV
10

Innførselsbekk.
Uklart hvilket tiltak dette refereres til.

Kantskog.
Anses som uaktuelt tiltak for SEV som regulant.


For Slindelva settes GØP = dagens tilstand.
For Guldsetelva fra Sørungen dam til samløp med Slindelva settes tilstand til
MSM.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Regional forvaltningsplan for vannregion Trøndelag
Høringsuttalelse fra SEV
11
Forekomstene innen "Nidelvvassdraget, Slind og Sørungen" som ikke er tatt inn i
Vedlegg 1a men er med i 1d. :
123-21-R Renåa
Dagens tilstand :
Høringsdokumentet:
Moderat
SEV's kommentarer:
Ingen vannslipp fra Rensjøen, men restfeltet gir god vannføring i nedre deler.
God økologisk tilstand.
Tiltak :
Høringsdokumentet:
Ingen.
SEV's kommentarer:
Ingen.
Konkretisert miljømål:
Høringsdokumentet:
Sikre tilstrekkelig vandringsforhold for fisk
SEV's kommentarer:
Dagens tilstand = MSM.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Regional forvaltningsplan for vannregion Trøndelag
Høringsuttalelse fra SEV
12
123-232-R
Guldsetelva
Dagens tilstand :
Høringsdokumentet:
Dårlig.
SEV's kommentarer:
Ingen vannslipp fra Sørungdammen, men restvannføring fra nedbørfeltet nedstrøms
dam.
Se for øvrig kommentarer Vedlegg 1a, 123-230-R, Slindelva
Tiltak :
Høringsdokumentet:
Minstevannføring
SEV's kommentarer:
Se kommentarer Vedlegg 1a, 123-230-R, Slindelva
Konkretisert miljømål:
Høringsdokumentet:
Sikre tilstrekkelig vandringsforhold for fisk.
SEV's kommentarer:
Se kommentarer Vedlegg 1a, 123-230-R, Slindelva
Dagens tilstand = MSM.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Regional forvaltningsplan for vannregion Trøndelag
Høringsuttalelse fra SEV
13
123-25-R
Brannelva
Dagens tilstand :
Høringsdokumentet:
Moderat
SEV's kommentarer:
God økologisk tilstand.
Tiltak :
Høringsdokumentet:
Ingen.
SEV's kommentarer:
Konkretisert miljømål:
Høringsdokumentet:
Sikre tilstrekkelig vandringsforhold for fisk.
SEV's kommentarer:
Bortsett fra en 3 ukers tid ve oppfylling av magasinet under snøsmeltingsperioden er
det normal vassføring i Brannelva.
GØP = Dagens tilstand.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Regional forvaltningsplan for vannregion Trøndelag
Høringsuttalelse fra SEV
14
123-361-R
Nåla, nedre del
Dagens tilstand :
Høringsdokumentet:
Dårlig.
SEV's kommentarer:
Ingen vannføring nedstrøms tunnelinntak.
Tiltak :
Høringsdokumentet:
Ingen.
SEV's kommentarer:
Konkretisert miljømål:
Høringsdokumentet:
Ingen
SEV's kommentarer:
Dagens tilstand = MSM.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Regional forvaltningsplan for vannregion Trøndelag
Høringsuttalelse fra SEV
15
123-906-L
Rensjøen
Dagens tilstand :
Høringsdokumentet:
God
SEV's kommentarer:
Ingen
Tiltak :
Høringsdokumentet:
Ingen.
SEV's kommentarer:
Ingen.
Konkretisert miljømål:
Høringsdokumentet:
Ingen.
SEV's kommentarer:
GØP = dagens tilstand.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Regional forvaltningsplan for vannregion Trøndelag
Høringsuttalelse fra SEV