Naturviteren 4 2015
NATURVITEREN ET MAGASIN FRA NATURVITERNE Nr. 4/2015 I statens tjeneste! AKTUELT Naturvitere bygger E18 / 15 ARBEIDSLIV Omstillinger i 4H Norge / 20 AKTUELT / 22 Science fiction + naturvitere = sant / UTGAVE 4/2015 INNHOLD 3LEDER 4AKTUELT 6 TEMA: I STATENS TJENESTE 6 20 15 18 22 24 26 FORSIDE: CHRISTIAN LYCKE Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. årgang, 2015. ISSN 0801-9290 Keysersgt. 5, 0165 Oslo tlf 22 03 34 00 fax 22 03 34 01 [email protected] www.naturviterne.no | NATURVITEREN NR 4/15 14 KLIMA I NORGE 2100 15 NATURVITERE LEDER ØSTFOLDS STØRSTE VEIPROSJEKT 18 BESØK HOS BIENE I SØR-KOREA 20KREVENDE OMSTILLINGER I 4H 21 MIN JOBB 22 SCIENCE FICTION + NATURVITERE = SANT 24 BYGG GODE RELASJONER 25 PÅ ARBEIDSPLASSEN Er virkeligheten sånn som vi tror? 26 JURISTEN SVARER 28 MEDLEMSSIDER Ansvarlig redaktør: Torbjørn Hundere [email protected] REDAKSJONSRÅD: Merete Skaug | Naturviterne Ane Fossum | Naturviterne Korrektur: Tone Aamodt Redaksjonen avsluttet 25. november Stillings- og forretningsannonser: Flisa Trykkeri AS [email protected] Produksjonsplan Se www.naturviterne.no 2 – om statlig arbeidsgiverpolitikk Layout og trykk: Flisa Trykkeri AS Tlf 62 95 50 60 [email protected] LEDER / Staten Reklameguru Ingebrigt Steen Jensen fortalte meg en gang at hans bestemor hadde anbefalt han å begynne å jobbe i Posten som voksen. Det ville være en trygg og meningsfylt arbeidsplass, du oppnådde en god pensjon og lojale arbeidstakere fikk til og med sin begravelse betalt av arbeidsgiver. Posten hadde et godt omdømme. Nå ble det ikke slik, Steen Jensen gikk en annen karrierevei. Men hvor mye av dette stemmer i dag? Trives de statsansatte i jobben? Er du statsansatt hele livet ut? Regelmessig gjennomfører Difi medarbeiderundersøkelser i hele statsforvaltningen. Resultatene viser at statsansatte jevnt over er godt fornøyd med jobben sin. De ansatte er svært engasjerte, opplever stor arbeidsglede og er stolte over virksomheten sin. De opplever at arbeidet har et klart samfunnsnyttig formål og at virksomheten skaper gode resultater for brukerne. De får faglige utfordringer i jobben sin og gode muligheter til å utnytte kompetansen sin. De er også godt fornøyd med hvordan staten som arbeidsgiver ivaretar den enkeltes behov i ulike livsfaser. Jeg er selv ansatt i et fylkesmannsembete, og jeg kjenner meg godt igjen i resultatene for min fagavdeling. De fleste statsansatte trives altså veldig godt med sine arbeidsoppgaver, som er veldig bra for arbeidsglede og arbeidsmiljøet. Det fører også til at mange sitter lenge i jobben. Vi vet at høy turnover er kostbart og slitsomt for arbeidsplassen. Akademikerne viste i 2011 til 14 % årlig turnover i staten, hvorav to av tre ansatte har høyere utdanning. 4,5 % sluttet helt og begynte i en privat eller kommunal virksomhet. Dette er ikke spesielt høye tall. Baksiden av medaljen er at statens politikk for å rekruttere og beholde ansatte har vært for avslappet i alle år. Derfor har staten vært langt fra lønnsdrivende, og i alle fall ikke for akademikere. Tjenestepensjonen i staten er heller ikke lengre bedre enn private pensjonsordninger. Frem til nå har vi i økende grad sett at statlige arbeidsgivere sliter med å rekruttere kvalifiserte akademikere, og særlig innenfor enkelte fagområder som er vanskelig å rekruttere, f.eks rådgivere i vann, avløp og renovasjon. Sentrale lønnsoppgjør og flate tillegg til alle grupper har gjort det umulig for arbeidsgiverne å prioritere lokale personalutfordringer. Vi vet at arbeidsmarkedet er i stadig utvikling og endring, og konkurransen om arbeidskraften vil etter SSB sine prognoser fortsette å øke i årene framover. Trolig har Kommunal- og moderniseringsdepartementet og statsråd Sanner innsett at staten har flytt vel lenge på flesket nå, og det vil ikke være bærekraftig lengre. KMD sendte 9. november 2015 et utkast til ”overordnet offensiv statlig arbeidsgiverstrategi” på høring hos de statlige virksomhetene. Naturviterne mener at hovedtariffavtalen og forhandlingssystemet må moderniseres. Avtaleverket må gjøres til et rammepreget verktøy som gir de lokale parter stor frihet til å finne skreddersydde løsninger for virksomheten. Vi mener at KMD sitt høringsforslag burde gått lengre, men dette er et viktig skritt i riktig retning og vi er spent på resultatet. Avslutningsvis vil vi berømme statsråden for å gått løs på oppgaven. Den har ligget lenge nok! ILLUSTRASJON: HÅVARD LEGREID som arbeidsplass og arbeidsgiver VEBJØRN KNARRUM Forbundsleder Naturviterne [email protected] NATURVITEREN NR 4/15 | 3 / AKTUELT Jordvernopprop til Stortinget Leverte 13 500 underskrifter for sterkere jordvern 17. november, to dager før næringskomiteen skulle fremme sin innstilling til nasjonal jordvernstrategi på Stortinget, troppet Naturviterne og Jordvern Vestfold opp med tilsammen 13 500 underskrifter for et sterkere jordvern i Norge. På Løvebakken tok saksordfører Pål Farstad (V) i mot underskriftene sam- men med komitéleder Geir Pollestad (Sp) og Odd Omland (AP). Farstad fortalte at han setter pris på et sterkt engasjementet i denne saken. – Jeg tror hele næringskomiteen har merket seg engasjementet, både nå og tidligere i høringsprosessen. Venstre er ambisiøse på dette området – matjord er noe vi hegner om, sa Farstad. – Målet er en politikk til beste for jordvernet. Da må vi gå lengre enn det regjeringen har lagt opp til i sitt forslag, fastslår Sps Geir Pollestad. Deretter fikk Pollestad og Farstad hvert sitt grovbrød som symbol på at det tar 1m2 matjord for å lage ett brød. Med på overrekkelsen var også Jordvern Oslo og Akershus, Spire, Norges Bygdeungdomslag og Bygdekvinnelaget. STIPENDER TIL SKOGFAGSTUDENTER Seks NMBU-studenter mottok mandag 23. november til sammen 350.000 kroner for sine masteroppgaver. Elisabeth Schmidt fikk til sammen 100.000 kroner da hun også vant prisen for årets beste masteroppgave. – Dette er veldig hyggelig, og flott at vi blir satt pris på som masterstudenter av skognæringen, strålte Elisabeth Schmidt etter å ha mottatt prisen. Det er også veldig morsomt at oppgaven min har blitt valgt blant mange andre gode og aktuelle masteroppgaver, og at en oppgave med klimaendringsperspektiv blir ansett som viktig av næringen. Elisabeth, som også er medlem i Naturviterne, fikk prisen for oppgaven ”Klimatilpasninger i norske populasjoner av bøk”. Stipendene gis av Skoglauget, som er en forening som består av ulike bedrifter og aktører fra skognæringen i Norge. Utdelingen skjedde i Landbruks- og matdepartementet der landbruks- og matminister Sylvi Listhaug sto for utdelingen, sammen med Ole Hartvig Bakke fra Skoglauget. 4 | NATURVITEREN NR 4/15 AKTUELT / Årets dugnad Fra lønnsstatistikken 2014 Tid for lønnsundersøkelsen Lønnsstatistikken er svært viktig for medlemmene i Naturviterne. Først og fremst i lønnsforhandlinger, men også som en rettesnor for nyutdannede og ved skifte av jobb. Den beste statistikken får vi når alle yrkesaktive medlemmer bidrar med informasjon – og nå er det tid for ny lønnsundersøkelse. Privat og statlig sektor samler inn nå – kommune utsatt I disse dager får alle medlemmer i privat og statlig sektor lønnsundersøkelsen på e-post. Fordi lønnsforhandlinger er uavklart i kommunal sektor pga tvisten med KS blir innsamlingen utsatt for alle berørte medlemmer. Det er enkelt å besvare undersøkelsen I e-posten du mottar trykker du på lenken og du tas da videre til svarskjemaet på ”Min side” på naturviterne.no. Innlogging er ikke nødvendig. Har du samme jobb som i fjor, svarer du kun på noen veldig få spørsmål. Har du ny jobb eller besvarer for først gang, blir det noen flere spørsmål å svare på. Ingen skal behøve å bruke mer enn fire-fem minutter på dette. Merk at e-posten du mottar om lønnsundersøkelsen kommer fra avsender no-reply og ikke fra Naturviterne. Det betyr at e-posten ikke kan besvares direkte. Har du spørsmål, kontakt sekretariatet på [email protected] eller 22 03 34 00. Viktig at alle deltar Igjen. Det er svært viktig at du setter av noen minutter til å besvare lønnsundersøkelsen. Statistikken er veldig etterspurt blant våre medlemmer. Også arbeidsgivere bruker lønnsstatistikken for å innplassere ansatte med naturvitenskapelig utdanning på et riktig lønnsnivå. Uenigheten mellom KS og Naturviterne /Econa Strandåtind vant #naturviterlove på Instagram Naturviterne og Econa stevnet 9. oktober 2015 KS for Arbeidsretten for brudd på forhandlings- plikten i kapittel 3 og 5. KS har kommet med tilsvar og saken nærmer seg behandling. Strandåelva og Strandåtind på Kjerringøy pryder vinnerbildet i Naturviternes fotokonkurranse #naturviterlove på Instagram. Fotograf er Knut Valberg. Han arbeider som landbrukssjef i Bodø kommune. Knut er svært aktiv med kamera og nylig vant han også fotokonkurransen til International Federation of Agricultural Journalists (IFAJ). Vi takker for alle de mer enn 300 bidragene som kan sees på Instagram under emneknaggen #naturviterlove. Vinneren mottar et gavekort på kr. 500,for bidraget. Våre nettsider blir oppdatert når ytterligere informasjon om berammelsestidspunktet og øvrig er avklart. Ny informasjon vil også bli fulgt opp med elektronisk nyhetsbrev til alle berørte. NATURVITEREN NR 4/15 | 5 / TEMA Staten som arbeidsgiver I statens tjeneste 6 | NATURVITEREN NR 4/15 TEMA Om statlig arbeidsgiverpolitikk / STATLIG ANSATT: Annbjørg Backer (t.v), Solveig Silset Berg, Marianne Aas Halse og James Holtom er ansatt hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Statlig arbeidsgiverpolitikk skal gjennom en oppussing. Klarer staten å beholde og rekruttere de beste akademikerne til å håndtere viktige naturvitenskapelige jobber for fremtiden? TEKST: INGVILD TELLE FOTO: TERJE AAMODT OG ANDRÉ EIDE NATURVITEREN NR 4/15 | 7 / TEMA S taten skal være en moderne og attraktiv arbeidsgiver, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i november i fjor. Han informerte da om en omfattende gjennomgang av den statlige arbeidsgiverfunksjonen, med ønske om å finne områder som burde moderniseres og forbedres. Nå, ett år senere, har ministeren lagt frem et høringsnotat basert på gjennomgangen. Det skal vi komme tilbake til. Først noen imponerende tall: Staten er altså Norges største arbeidsgiver. Ser man geografisk på det er staten også den desidert mest utbredte arbeidsgiveren, med totalt 161 000 ansatte representert i alle fylker i landet – 150 000 hvis du ser på fagorganiserte. Det tilsvarer 6% av alle ansatte i Norge. De ansatte er fordelt på over 300 arbeidsplasser, eller virksomheter som det også kalles, og hele 70% av dem har høyere utdanning. Langt flere enn i det private arbeidslivet. Med andre ord: Høy kunnskap, bredt fagfelt, stort nedslagsfelt og enorm betydning. et medfører at staten har et stort D ansvar som arbeidsgiver. Ikke bare skal de sørge for at de ansatte har det bra på arbeidsplassen, de skal – og dette er viktig – sørge for at vi kan håndtere store og viktige utfordringer i fremtiden. Miljøutfordringer, befolkningsvekst, håndtering av offentlige tjenester; langsiktig planlegging i et samfunn som er i rapid endring. Da Jan Tore Sanner nylig la frem høringsnotatet om en ny arbeidsgiverstrategi var det med etterlengtet støtte fra flere fagforeninger, Akademikerne og Naturviterne inkludert. – Jeg vil berømme statsråd Jan Tore Sanner for å ha gått løs på denne viktige oppgaven. Staten har ansvaret for 150 000 høykvalifiserte arbeidstakere som skal løse svært viktige oppgaver i samfunnet til beste for landets innbyggere. Da er det avgjørende at arbeidsgiverpolitikken også er god, sier forhandlingsleder Anders Kvam i Akademikerne stat. Tilsvar på høringsnotatet har frist 14. desember 2015. Naturviterkompetanse må verdsettes Marianne Aas Halse (41) er naturviter med bakgrunn fra naturforvaltning og husdyrfag ved NMBU. I dag jobber hun 8 | NATURVITEREN NR 4/15 hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal som fylkesagronom husdyr og er i tillegg fagkoordinator for næringsrettet forvaltning. Sistnevnte tittel er en nyopprettet stilling fylkesmannen fikk etter at de omorganiserte for ett år siden. – Her hos fylkesmannen er vi ganske mange naturvitere. Det er naturlig, siden vi er en kompetansearbeidsplass. Faglig tyngde er viktig, sier Halse. Frem til i fjor var naturvitergruppa den største hos fylkesmannen, nå forbigått av juristene. Ikke overraskende. Halse har spesielt tre punkter hun synes er viktig å ta opp når vi skal snakke om ”staten som arbeidsgiver”. Vi starter med hovedutfordringen: Lønn. – Slik vi ser det er lønna for lav. Vi får hele tiden høre at staten ikke skal være lønnsledende, og det er forståelig, men fylkesmannen ligger veldig lavt i forhold til andre sammenlignbare grupper, forklarer Halse. Hun er for øvrig også tillitsvalgt hos Naturviterne. Resultatet er at Fylkesmannen i Møre og Romsdal mister en god del arbeidskraft både til Statens vegvesen og til kommunene. – Holdningen fra embetsledelsen er at lønnsnivået skal være mest mulig likt blant de ansatte. Når det da kommer nyansatte kan det oppleves som urettferdig at de blir plassert inn på et lønnstrinn som er tilnærmet lik det en langtidsansatt har, forteller Halse. Særlig når det ikke er rom for videre individuell lønnsutvikling. Hun har nå beveget seg inn på det andre viktige punktet: Utviklingsmuligheter. – De fleste som jobber her er veldig interessert i faget sitt. På den måten er fylkesmannen en virkelig god arbeidsplass. Men likevel, når det finnes andre muligheter som er mye bedre lønnet har vi mange ansatte som ramler av, forklarer Halse. Selv har hun tatt tilleggsutdannelse i pedagogikk, og hvis hun bytter jobb til den videregående skolen rett over gaten vil hun tjene 100 000 kroner mer i året. I en alder av 41 år har hun i tillegg toppet den faglige karrierestigen hos fylkesmannen. Og selv om en av godene de statlige ansatte har er å ta tilleggsutdannelse er det ikke gitt at det gir bedre lønn eller mulighet for å stige i gradene. Det tredje temaet er kanskje det aller viktigste: Holdningen til den naturvitenskapelige kompetansen. – Vi ser det tydelig når statlige arbeidsgivere, direktorater, departementer og fylkesmannsembeter helst tilsetter jurister og statsvitere. Jurister kan lese regelverket, men det som er naturviteres styrke i det regionale leddet er at vi i tillegg kan gi en faglig vurdering. Vi er bindeleddet mellom dem som utformer regelverket og den hverdagen og virkeligheten som regelverket skal fungere i, sier Halse. Et aktuelt eksempel er de multiresistente bakteriene, MRSA, som man kan finne hos svinebesetninger. MRSA er ikke problematisk for dyrehelsen, men kan bli et stort problem for folkehelsen. Dersom man finner MRSA på et gårdsbruk må man sanere dyr, gård og utstyr. Belastningen blir lagt på bonden, som på sin side kan søke om erstatning. Fylkesmannen forvalter denne erstatningsordningen. – Denne vurderingen er kjempevanskelig. Hva skal erstattes, hvordan skal det UTFORDRINGER: Marianne Aas Halse nevner tre utfordringer ved staten som arbeidsgiver: lønn, utvikling og verdsettelse av naturviterkompetansen. erstattes og hva er resterende verdi på maskiner, hus, bygninger og driftsapparater. Her er faglig kompetanse veldig viktig. Slike vurderinger krever mer enn paragrafer, sier Halse. – Hva tenker du om en fremtidig mulig praksis som gir rom for at embetet selv kan bestemme hvordan pengene skal brukes? – Jeg tenker det kan bli litt skummelt med forvaltning uten klare faglige resultatmål. For når vi ser at jurister prioriteres foran naturviterkompetanse, tror jeg at det kan føre til at faget og forståelsen svekkes ytterligere fremover, sier Halse. Formålet med fylkesmannens forvaltning er å sikre de nasjonale verdier og at målene nås, og samtidig fremme rettsikkerhet og lik behandling av hver enkelt innbygger. » FAKTA OM STATEN SOM ARBEIDSGIVER • Tall fra 2014 viser at det var cirka 161 000 personer ansatt i staten. • Det utg jør 6 % av de sysselsatte på det norske arbeidsmarkedet. • Ser man på dem som omfattes av hovedtariffavtalen, utg jør det 153 000 arbeidstakere. • Det har siden 2004 vært en liten økning i antall ansatte i staten. Kvinneandelen har alene økt med 4 %. • Andelen midlertidige stillinger har gått ned de siste 10 årene. Samtidig har staten nå en høyere andel midlertidig ansatte enn noen andre sektorer i arbeidslivet. Grunnen er den høye andelen midlertidige stillinger i universitets- og høyskolesektoren. • Gjennomsnittsalderen blant de statsansatte blir stadig høyere. Mellom 65-70 % er over 40 år, og hele 40 % er over 50 år. Gjennomsnittalderen er 45 år. • 30 % av de statlige arbeidsplassene er i Oslo, det utg jør 7 % av osloboerne. Kilde: reg jeringen.no NATURVITEREN NR 4/15 | 9 GODE KOLLEGER: Åslaug Røberg og Marianne Aas Halse. – Da er en forvaltning basert på fagkompetanse og faglig forståelse helt nødvendig. Stolte over jobben I 2013 gjorde Difi en stor medarbeiderundersøkelse blant statlige ansatte. Difi står for Direktoratet for forvaltning og IKT, og har som oppgave å utvikle offentlig sektor. Dette var tredje året en slik undersøkelse ble gjennomført. Resultatene er i stor grad positive, og sammenligner man med de to tidligere undersøkelsene er de statlige ansatte nå mer tilfredse på alle områder. ”De har høyt engasjement og stor arbeidsglede. De vet hva som forventes av dem, får faglige utfordringer, og gode muligheter til å utnytte kompetansen sin i jobben”, står det i rapporten. Det er da særlig jobbinnholdet som påpekes som statens aller sterkeste kort. I følge rapporten heter det at ”88 prosent mener at arbeidet de utfører har et tydelig samfunnsnyttig formål, og 75 prosent mener at virksomheten gir gode tjenester til brukerne”. 10 | NATURVITEREN NR 4/15 edarbeiderundersøkelsen fikk også M frem en del områder hvor staten kan gjøre det bedre. Disse funnene gjenspeiles også i rapporten ”Gjennomgang av den statlige arbeidsgiverfunksjonen” som Deloitte utarbeidet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapporten ble levert i midten av mars i år og peker på følgende forbedringspotensialer: • De statlige virksomhetene og deres behov må få en sterkere stemme. • Virksomhetene må få økt rom til å ivareta lokale behov og egenart i utøvelse av arbeidsgiverfunksjonen. • Arbeidsgiverne har behov for råd og støtte, kunnskap og verktøy i omstilling og utvikling. • Utvikle klare mål og strategier for den statlige arbeidsgiverfunksjonen. Med dette i bakhodet går vi tilbake til Jan Tore Sanners ferske høringsutkast, hvor han i stor grad setter fokus på nettopp disse tingene. Ønsket for statens fremtidige arbeidsplasser er at virksomhetenes ulike behov i stor grad skal vektlegges, og at de skal få mer tillit og handlingsrom. Ser man på hovedtariffavtalen, hvor lønn er en sentral del, åpner den nye strategien opp for mer lokale bestemmelser. I dag er det slik at 85 % av lønnsmidlene i tariffoppgjøret disponeres av sentrale parter. De resterende 15 % som går til lokale forhandlinger, er i stor grad også forhåndsbestemt. Sagt litt enklere: Lokale virksomheter har lite å spille på når det kommer til lønnsforhandlinger. Større handlingsrom frem mot en ny tariffavtale i 2016 er noe Akademikerne og Naturviterne ser positivt på. Virkemidler Vi slår på tråden til Miljødirektoratet i Trondheim. Vår naturviter og tillitsvalg på arbeidsplassen er Morten Ingebrigtsen Wedege (40). Han er seniorrådgiver i Nasjonalparkseksjonen. Blant annet jobber Wedege på et prosjekt i Myanmar, hvor det jobbes med hvordan man best TEMA / lavt. Han er også enig i hennes observasjoner om verdsettelse av naturviterkompetansen. – I tillegg til jurister ser vi at også ingeniørkompetansen verdsettes høyere der ute. Jeg har min egen teori på hvorfor det ofte er slik: De fleste maktpersoner og de fleste byråkrater i systemet som jobber med lønnsutvikling i staten har ikke en naturvitenskapelig bakgrunn. Og ser man på samfunnet som helhet har heller ikke meningsbærerne en naturviterbakgrunn. Dermed blir ikke viktigheten formidlet, sier Wedege. Desto viktigere er det at arbeidsplassene som har naturvitere henger med i tiden – også på lønn. POSITIV: Morten Ingebrigtsen Wedege er seniorrådgiver ved Miljødirektoratet i Trondheim, hvor en nylig g jennomført medarbeiderundersøkelse viser at de ansatte i stor grad trives på jobben. skal forvalte landets nasjonalparker. Miljødirektoratet hadde nylig en medarbeiderundersøkelse. et er tydelig god stemning i MiljøD direktoratet i Trondheim. Noen forbedringsmuligheter har de dog. – Den viser at medarbeiderne er veldig fornøyd med samfunnsoppdraget til virksomheten, altså direktoratet, og synes det er en motiverende plass å jobbe. – Kompetanseutviklingen har ikke vært systematisert hos oss. Vi hadde en sammenslåingsprosess for noen år siden, og nå er vi i en prosess for å få det hele systematisert. Frem til nå har det vært variasjoner internt i hvor stor grad den enkelte har fått mulighet til kompetanseutvikling. Det ser heldigvis ut til å bedre seg, sier Wedege. Det er ingen tvil om at vi har trivsel på arbeidsplassen, og det tror jeg er knyttet til at vår kompetanse i stor grad verdsettes, forklarer han. I lønnsforhandlinger opplever naturvitere å få gjennomslag når de argumenterer med kompetanse. Det er positivt, mener Wedege. – I tillegg er staten en fleksibel arbeidsplass. Vi har høy grad av fleksibilitet i arbeidshverdagen, og det ser vi har blitt viktigere og viktigere med årene. Lønn er selvfølgelig et viktig virkemiddel for å både rekruttere og beholde gode ansatte, men vi ser at kompetanseutvikling og fleksibilitet i hverdagen også spiller en betydelig rolle. – Som tillitsvalgt, hvilke tilbakemeldinger får du fra andre naturvitere? – Flere ønsker seg flere karrieremuligheter, noe vi har konkretisert ovenfor ledelsen. Ellers er det mye knyttet til lønn og til større eller mindre omorganiseringsprosesser internt. edege har tidligere arbeidet hos FylW kesmannen i Sør-Trøndelag. Han er enig med Marianne Aas Halse at lønnen hos fylkesmannen ligger uforholdsmessig – Folk er mindre lojale ovenfor arbeidsgiveren nå enn de var for 20-30 år siden. Vi ser at turnoveren har økt, sier Wedege. I tillegg har andre fordeler ved å være statsansatt blitt svekket, som gode pensjonsordninger og gode bankavtaler. Det siste halvåret har flere medlemmer kommet til Wedege med ønske om å bytte til Naturviternes bank, Danske Bank. – Uten tilleggsgodene har staten blitt mer og mer lik en vanlig arbeidsgiver. Derfor mener jeg at lønnsgapet mellom privat og stat ikke kan forsvares like godt som tidligere. En ny æra – Staten er en kjempeviktig arbeidsplass som skal håndtere noen av de viktigste oppgavene i samfunnet. Da må vi ha en arbeidsgiverpolitikk som gjør at vi får tak i flinke folk, og ikke minst at vi klarer å beholde dem fordi de synes at det er meningsfylt og spennende å jobbe i offentlig sektor, sier Kristin Holm Jensen (H). Naturviterne møter statssekretæren for kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, ved regjeringskvartalet i Oslo. Det koker rundt KMD for tiden. Budsjettforhandlinger, kommunereform og Sanners nye høringsbrev om en ny offensiv arbeidsgiverstrategi. – Strategien handler om at vi skal være en spennende arbeidsgiver som gjør at masse flinke folk har lyst til å jobbe i staten, og som vil bli værende i staten, sier Holm Jensen. NATURVITEREN NR 4/15 | 11 / TEMA OPPUSSING: Statssekretæren Kristin Holm Jensen svarer på spørsmål om den nye arbeidsgiverstrategien fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. – Vi ser at arbeidsgivernes behov i stor grad ikke blir møtt. Det må vi gjøre bedre. For det andre trenger virksomhetene mer råd og veiledning fra oss om ulike personalspørsmål og særlig om omstillingssaker. Vi må ha prosesser som gjør at vi både får til endring og samtidig får til å ta vare på folk, sier Holm Jensen. I KMDs forslag til ny arbeidsgiverstrategi foreslås det å opprette et arbeidsgiverfellesskap. Det skal bestå av ledere fra de ulike statlige virksomhetene. Arbeidsgiverfellesskapet skal være rådgivende ovenfor departementet og politikerne og ha en reell innflytelse av utviklingen av arbeidsgiverpolitikken. – Det vi ønsker å oppnå med dette fellesskapet er at når statens personaldirektør forhandler med partene i arbeidslivet om for eksempel lønn, så skal virksomhetene – enten det er forsvaret, toll eller barnevernet – ha god innflytelse på de 12 | NATURVITEREN NR 4/15 posisjonene vi inntar i forhandlingene, sier Holm Hensen. – Det er for å gi alle virksomhetene våre en sterkere stemme i utforming av arbeidsgiverpolitikken. Satsingsområder Før det nye arbeidsgiverfellesskapet eventuelt blir dannet, settes det ned et midlertidig råd – et interimsråd – som har i oppgave å se på hvordan arbeidsgiverfellesskapet skal utformes. Det vil i første omgang bestå av en gruppe med representanter fra ulike virksomheter. – Hvilken rolle skal interimsrådet ha frem mot hovedoppgjøret i 2016? – Vi tenker det blir viktig å høre hva som er det viktigste for virksomhetene i forhold til å få tak i og beholde flinke folk. En av tilbakemeldingene er at de ønsker å lokalt fordele lønnspotten. Det er slike spørsmål vi vil spørre dem om, sier Holm Jensen. I tillegg til lønn skal arbeidsgiverfellesskapet også jobbe med hvordan man systematisk kan sikre kompetanseutvikling blant ansatte. I Sverige har de gått så langt å politisk løsrive lønnsforhandlingene fra politisk overstyring. Der har Statens arbeidsgiververk ansvaret for lønnsoppgjørene. Kunne man på sikt tenkes at Norge dreier mer i den retningen? – Nå starter vi med innholdet, og så kan verken jeg eller noen andre garantere for hva som vil skje i fremtiden. Vi begynner med å ha en tydelig arbeidsgiverpolitikk i staten, ha noen felles mål, prioriteringer og satsingsområder. Ikke minst mindre politikk og mer arbeidsinnflytelse for arbeidsgiverne, sier Holm Jensen. – Vi har nå tatt et steg i den retningen, uten å gå så langt som man har gjort i Sverige. TEMA / Roger Matberg i Naturviterne er fornøyd med signaler fra KMD og statssekretær Kristin Holm Jensen. Positivt fra KMD EN DREINING I RIKTIG RETNING, MENER NATURVITERNE OG AKADEMIKERNE AV INGVILD TELLE – I utgangspunktet er vi positive til det som kommer frem i høringsbrevet fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Vi skulle gjerne ønske at man gikk en del lengre, men det er en dreining i riktig retning, sier Roger Matberg. Han jobber med forhandlinger, tillitsvalgtopplæring og medlemsrådgiving i Naturviterne. Med et særskilt ansvar for statlig sektor, sitter han også som nestleder i Akademikernes forhandlingsutvalg. til systemet de har i Sverige, hvor alle statlige virksomhetsledere inngår i et slikt fellesskap. Deretter velger de et råd som forhandler med organisasjoner og som da driver hele arbeidsgiverpolitikken i staten. MD kommer med forslag om et interesseK fellesskap bestående av ledere fra de forskjellige statlige virksomhetene. – Anledningen til å påvirke politikere til å gå i en viss retning blir større. Slik det er nå påvirkes arbeidsgiverpolitikken av den sittende regjeringen, og det gir ikke de beste forutsetningene for de enkelte virksomhetene. – Det vi skulle ønske er at arbeidsgiverfellesskapet ikke bare var en rådgivende partner for departementet, men at det var dette virksomhetsrådet som skulle ha vært de som styrte arbeidsgiverpolitikken i staten, sier Matberg. Han viser – Da har du ikke rene arbeidsgiverpolitiske virkemidler og synspunkter som blir lagt til grunn, men mer overordnede politiske retningslinjer, sier Matberg og presiserer: – Akademikerne og arbeidsgiverne i staten ønsker på mange måter samme retning knyttet til organisering. Det forslås også at det settes ned et interimsråd som skal fungere frem til man har et endelig arbeidsgiverfellesskap på plass. Det tror vi er veldig fornuftig, da får man tid til å se på hvordan dette bør gjøres på best mulig måte. – Vi er også glade for at interimsrådet er oppe og går før hovedtariffoppgjøret i 2016. Våre erfaringer i forhandlinger har vært at innspillene stopper litt opp på veien, fordi de må gå gjennom fagdepartementene. Følg med på Naturviterne.no for oppdateringer knyttet til høringsbrevet fra KMD. Fornuftig Den 14. desember er det frist for de ulike virksomhetene å svare KMD. NATURVITEREN NR 4/15 | 13 / AKTUELT KLIMA I NORGE 2100 Det blir varmere, våtere og havet stiger TEKST OG FOTO: TORBJØRN HUNDERE ”Klima i Norge 2100” ble lansert i september på en klimatilpasningskonferanse i Oslo. Rapporten er, på oppdrag fra Miljødirektoratet, skrevet av forskere fra Meteorologisk institutt, Norges vassdragsog energidirektorat, Bjerknessenteret / Uni Research, Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Nansensenteret og Kartverket. HOVEDFUNN I RAPPORTEN: Om klimagassutslippene fortsetter som i dag vil klimaendringer i Norge ved slutten av dette århundret føre til at: • årstemperatur øker ca. 4,5 grader • årsnedbør øker ca. 18 prosent • styrtregnepisodene blir kraftigere og vil forekomme hyppigere • regnflommene blir større og kommer oftere • snøsmelteflommene blir færre og mindre • i lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder • vi får færre og mye mindre isbreer • havnivået øker med mellom 15 og 55 cm – avhengig av lokalitet Kilde: ”Klima i Norge 2100” kan lastes ned på klimaservicesenter.no Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud: – Naturvitere må bruke mer tid på byvann! Det er behov for å jobbe mer med hvordan vann beveger seg i byene. Vi har for lite kunnskap og naturvitere må bruke mer tid på dette, mener vassdrags- og energidirektør Per Sanderud i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Sanderud holdt, ved lanseringen av rapporten ”Klima i Norge 2100”, et innlegg om vi er godt nok forberedt på framtidens klimaendringer. NVE har mange målestasjoner over hele landet, men få av disse er plassert i byer. Målestasjonene brukes til hydrologisk modellering for å finne ut mer om vannets bevegelser, nedbørsfelter m.m. Disse målingene er helt avgjørende for at NVE skal kunne gi råd, eller lage tiltak for å hindre flomskader. – Vi er for dårlig stilt med kunnskap om byvann, noe som gjør at vi ikke får hjulpet kommunene godt nok når de både skal dimensjonere og velge type tiltak for å hindre flomskader i by, sier Sanderud. 14 | NATURVITEREN NR 4/15 Å behandle overflatevann er veldig mye mer effektivt og veldig mye billigere, enn om vi skal dimensjonere under grunnen. – Det er god samfunnsøkonomi å forebygge, og vi løper for mye etter flommer! – Poenget mitt er at vi ikke får en ideell løsning på veldig mange tiår – men vi må begynne nå. Særlig når man skal begynne å lage nye byer i byen, når man skal gjøre noe med gata eller området så må sjansen benyttes. Klimatilpasning må med og det må veie tyngre inn i byplanleggingen enn det har gjort til nå. Det vil redusere skadene og skadenivåer. Et eksempel på dette ble beskrevet av Jan Rasmussen, prosjektsjef i København kommune. Danskenes hovedstad opplevde i 2011 styrtregn der 120 mm regn falt i løpet av to timer. Skadeomfanget var på mellom seks og ti milliarder kroner. Overslag viser at kostnaden ville ha vært det halve om det hadde vært satset på forebygging. Sanderud mener at norske kommuner må ta arealplanlegging mer på alvor, og ikke la seg presse av utbyggere som ønsker stor arealutnyttelse og utbytte for investeringene sine. Politikerne og arealplanleggerne må stålsette seg for å motstå slike typer interesser. – Jeg har også sagt at staten og NVE skal bli litt tøffere i bruk av innsigelsesmulighetene i visse situasjoner for å støtte opp om arealforvaltere i kampen om arealene. Naturvitere leder Østfolds største veiprosjekt Når Statens vegvesen bygger ny E18 til utlandet g jennom Østfold, er tre naturvitere sentrale i byggeledelsen. Vi har møtt byggeleder Kaja Svenneby, utdannet hortonom (hagebruk), landskapsarkitekt Astrid Høie Fredheim og ytre miljøkoordinator Lene Sørlie Heier, Ph.D. i miljøkjemi. TEKST: CATHRINE MERKESDAL FOTO: CHRISTIAN LYCKE NATURVITEREN NR 4/15 | 15 / AKTUELT V ed Hobølelva i Østfold finner vi den røde brakka – tilholdsstedet til Statens vegvesen under utbyggingen av Østfolds største veiprosjekt – nye E18 til utlandet. Det er arbeidsplassen til i dag rundt 20 medarbeidere, deriblant mange naturvitere. til godstrafikken. Hele strekningen fra Vinterbro til riksgrensen er delt inn i ni parseller. Seks av disse parsellene, eller delstrekningene, er altså ferdige og åpnet for trafikk. Nå holdes det på med parsell nummer sju som er strekningen Knapstad-Retvet. Den skal stå klar høsten 2016. Det bygges ny hovedvei mellom Norge og Sverige, fra to til fire felter, fra 70 til 100 km/t. Det er et stort inngripen i naturen å bygge ny vei, spesielt der hvor 25 % av tungtrafikken mellom Norge og utlandet går. Derfor er den kyndige naturvitenskapen viktig å ha med på laget. Statens vegvesen er dessuten pliktig til å ha med seg relevant kompetanse på veiutbygging. Norges bredeste bro og verneverdig vassdrag Tilbake til inngripen i naturen. Vi får en omvisning rundt på området. Det er gigantisk og ganske så imponerende. Svære fjellmasser er sprengt bort og konstruksjonen av Norges bredeste bro, med seks felt, er kommet godt i gang over Hobølelva. Svære, tunge maskiner kjører rundt oss, og forståelsen for hvor omfattende og tidtakende slike prosjekter er, blir med ett bedre. Naturvitere ser litt lenger Vi møter tre av de sentrale naturvitere som nå jobber på prosjektet; byggeleder Kaja Svenneby, utdannet hortonom (hagebruk), landskapsarkitekt Astrid Høie Fredheim og ytre miljøkoordinator Lene Sørlie Heier, Ph.D. i miljøkjemi. De var alle en gang studenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås, og alle tre enige om at dette er et spennende, og ikke minst viktig prosjekt å jobbe på. Men hvorfor bygges det ny vei? – Jo, hovedsakelig er det fremkommelighet og sikkerhet for tungtrafikken. Den nye traseen legges utenfor tettstedene. 13000-14000 biler kjører her i døgnet, og det er til glede for lokalbefolkningen i Østfold at den trafikken går lenger unna døra, sier Kaja Svenneby. ”Det skal ikke forekomme ulykker med drepte eller hardt skadet”. Det er nullvisjonen lagt frem av Nasjonal transportplan. Strekningen i dag går gjennom tettstedene i Akershus og Østfold, den er smal, med skarpe kurver flere steder og fare for is i veibanen i vintersesongen. Det har vært mange møteulykker, som må reduseres. I tillegg til sikkerhetsbehovet, øker også transportbehovet – det er på tide å effektivisere fraktrutene 16 | NATURVITEREN NR 4/15 Grunnen til at broen, som går over den verneverdige Hobølselva, er så bred er fordi den skal møte av- og påkjøringsfelter for krysset med fv120, med trafikk fra Lillestrøm i nord og Moss i sør, samt gi viltet en mulighet til å krysse under brua. Ingeniørene og utbygger vil ha den så kort som mulig på grunn av kostnader. – Men, vi ønsker å ha den så lang som mulig, for å ivareta dyrelivet langs elven. I tillegg er lange broer ofte bedre for å ivareta landskapet – vi skylder de som bor i nærmiljøet at det ser pent ut, understreker Kaja. Uenighet, enighet og kompromiss i reguleringsfasen Det er med andre ord ikke alltid ingeniører, utbygger og naturvitere er enige. Når prosjektet er påstartet er de fleste beslutningene tatt og man må da ha tillit til avgjørelsene. I reguleringsfasen deltar alle fagfelt for å diskutere og komme frem til løsninger som skal bli brukt under byggingen, løsninger som det helst ikke skal diskuteres eller rokkes ved senere. Landskapsarkitekt Astrid forteller hvordan det fungerer: – I reguleringsfasen er det prosjektgrupper hvor alle relevante fag deltar, gjerne 20 forskjellige fagområder. Da må vi snakke på vegne av vårt interesseområde. I mitt fag kan det være plassering i terrenget, altså hvordan veien ligger i terrenget og andre estetiske- og landskapsmessige hensyn. Som oftest ender de opp med kompromisser, og det er kommunen skal gi den endelige godkjenningen av planforslaget. Landskapsarkitekten i veiprosjekter er en slags designer, som helhetlig skal gjøre reiseopplevelsen så behagelig som mulig for de reisende. Det inkluderer valg av belysning, type støyskjerm og rekkverkstyper. I landskapsarkitektens vurderinger er det ikke nødvendigvis miljøhensyn blir tatt med i beregningen. Den viktige fagkompetansen Det er der Lenes fagområde, miljøkjemi, kommer inn. Ett område hun har jobbet mye med er Hobølelva, som er et vernet vassdrag av høy verdi. Det skal føres en restriktiv forvaltningspraksis. I elva finnes det mye forskjellig artsliv, blant annet en som er rødlistet; elvemuslingen. – Vi holder kontinuerlig på med å ta vannprøver og opplever god kvalitet i utslippsvannet fra renseanlegget i forbindelse med rensing av borrslam, sier Lene. Hun understreker at det liten risiko for akutt forurensing når man har tatt så mange forholdsregler på å sikre urenset utslipp i elva. Morsa-prosjektet (Vannområdeutvalget Morsa; et samarbeid mellom kommuner, regionale myndigheter og brukerinteresser for å bedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget) har vært kritiske til E18-utbyggingen og ment at ”både anleggsfasen og driftsfasen kunne påvirke vassdraget negativt”. Naturviterkompetansen er med i alle prosjektets faser, det er viktig for at det hele skal gå så smertefritt som mulig. Morsa-prosjektet får alle detaljer og infor- AKTUELT / masjon fra overvåkingen av resipienter i området. – Det hadde det vært vanskelig å gjøre for ingeniørene eller utbyggeren. Vi alle jobber rett og slett med det vi er gode på. Det er naturlig nok ikke alltid så stor anleggskompetanse hos miljømyndigheter og andre samarbeidspartnere. Men, med vår bakgrunn møter vi kravene deres med kompetanse og kan gi de relevant informasjon – det setter de pris på, utdyper Lene. Nye utfordringer og restriksjoner På vei tilbake til Oslo kjører vi ”gamle” E18 gjennom Ås og Ski. Det er denne strekningen som snart står for tur, men påbegynnes tidligst i 2018. Den er fortsatt i reguleringsfasen, og et spesielt viktig område som nå blir diskutert er dyrket mark, dyrkbar mark og matjord. Det er allerede vedtatt restriktive pålegg om ikke å bygge ned matjorden i Ski og på Ås. Traseen skal bygges rundt dyrket mark, ellers skal hver eneste dekar som det blir bygget på reetableres et annet sted. Et omfattende og kostbart prosjekt som aldri før er gjort i den skalaen som skal gjennomføres nå. Med denne kunnskapen innabords skal det bli spennende å følge med på den utviklingen av den siste strekningen av nye E18. Det som er sikkert er at det ikke er forutsigbart eller kjedelig å jobbe i Statens vegvesen. • Det bygges ny E18 fra Vinterbro til Ørje • Hensikten er å bedre trafikksikkerheten og bedre fremkommelighet for tungtrafikken i en ny trasé som legges utenfor tettstedene • Hele strekningen er på sju mil • Strekningen er delt inn i ni parseller, i dag er sju av parsellene ferdigbygd • Kostnad: 11,25 mrd. Kilde: http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e18ostfold NATURVITEREN NR 4/15 | 17 / AKTUELT Bikuber på toppen av Unesco-bygningen. FIKK REISESTIPEND GJENNOM NATURVITERNE Besøk hos biene i Sør-Korea AV ELI ÅSEN, SENIORRÅDGIVER, NORGES BIRØKTERLAG Møte med mannen bak Flow Hive, Stuart Anderson. Eli Åsen t.v. – Mitt førsteinntrykk av Sør-Korea var at det var et svært moderne land – effektivt, rent, høflig, veldrevet og utbygd. Allerede på vei fra flyplassen ble det klart at SørKorea har drevet knallhard prioritering med utbygging. Alle skal bo i blokk! Og blokkene skal ligge tett. Dermed kan man spare svært store områder til naturområder og landbruk. Det bidrar til å opprettholde matproduksjonen. Selv om du bor i 29. etasje i høyblokka er det kort avstand til nærmeste grøntareal. 18 | NATURVITEREN NR 4/15 Verdens største bitetthet? Sør-Korea er fjernt fra Norge, både geografisk og kulturelt. Arealet til Sør-Korea er omtrent på størrelse med Finnmark fylke ganger to, og befolkningen er på vel 50 millioner innbyggere. Innenfor birøkten ser vi også store forskjeller mellom Norge og Korea. I Sør-Korea har de en bitetthet på omkring 18 bifolk pr km2, en sterk kontrast til Norge hvor vi har 0,1 bifolk pr km2. Apimondia2015, verdens største konferanse om bier, birøkt, honning og alt som er honningbie-relatert, ble arrangert i Sør-Korea i september. Her deltok Eli Åsen, seniorrådgiver ved Norges Birøkterlag. Hun mottok reisestipend via Landbrukskandidat Trygve Lauritz Johansens og hagebrukskandidat Sophie Frølich Johansens legat, og i den forbindelse har Naturviteren fått denne reiseskildringen. AKTUELT/ På overflaten ser koreansk birøkt ut til å være ganske lik norsk birøkt. Den mest vanlige honningproduserende bien i Sør-Korea er den europeiske honningbien Apis Mellifera. Den opprinnelige asiatiske honningbien Apis Cerana er mindre utbredt i honningproduksjon. Dette skyldes en utbredt sykdom som kalles Thai-sac brood. Denne sykdom har utryddet nær 80 % av den opprinnelige bien. Alle stedene vi besøkte bruker Apis Mellifera. Oppstablingskuber er svært utbredt, slik som i Norge. Isolasjon brukes rundt kubene, både mot kalde vintre og varme somre. I bigårdene vi besøkte var det svært mange bifolk på samme sted. Vi telte gjerne 50 kuber på samme plassen. I norsk birøkt er vi veldig opptatt av at man ikke skal ha for mange kuber på samme plassen. Her begrenser vi oss ofte til maks 15-20 kuber i ett område, for å unngå overbeiting. er uvisst om den vil spre seg til Norge, men det må regnes for sannsynlig over tid. Urban birøkt De senere årene har det blitt trendy med urban birøkt. I Seoul møtte vi Jin Park, initiativtager til Urban Bees Seoul. Urban Bees Seoul driver birøkt på flere ulike måter. De har kuber stående på ulike tak rundt om i Seoul. Enkelte av kubene sponses av ulike firma. Andre steder driver de undervisning. Urban Bees Seoul gjør en imponerende jobb med formidling av bienes verdi og birøkt. Vi ble med til den mongolske skolen hvor de har en håndfull kuber på taket, ved siden av skolens grønnsakshage. Her bruker de kubene i undervisningen på skolen. Jin fortalte at de ønsker å drive økologisk, det vil si uten veterinærpreparater og uten kunstig fôring. – Dette er ikke problemfritt. Bifolkene slet med syk- dom, mangel på fôring (dette var utenfor blomstringssesongen) og det lå mange døde bier utenfor kuben. Urban Bees Seoul har også en nydelig bigård på taket av Unesco-bygningen. På dette taket er det anlagt en park med blomster, en liten dam med fisk og en café hvor man kan nyte omgivelsene. Bikubene står på den høyeste delen av taket, som er stengt for offentlig adgang. På denne lokaliteten hadde noen av bifolkene rømt fra kubene sine. Det vil si at de etterlater kuben tom for bier. Dette er et tegn på at de mistrives i omgivelsene, og ser seg om etter et annet sted å bo. I norsk birøkt legger vi vår stolthet i at vi kan drive birøkten uten bruk av veterinærpreparater. Jeg synes likevel at det er et tankekors at man i et land med så høyt sykdomspress velger å ikke behandle biene sine. Honning fra demilitarisert sone En av bigårdene vi besøkte lå i den demilitariserte sonen mellom Sør-Korea og Nord-Korea. Ved første blikk så dette ut som en helt vanlig bigård. Det er dog første gang jeg har fått beskjed om å ikke gå utenfor bigården pga risikoen for landminer. På markedet i Seoul fant vi igjen denne honningen. Honning fra demilitarisert sone er tydeligvis noe man kan bruke i markedsføring. En rekke utfordringer Helsearbeidet i birøkt i Korea har klart større utfordringer enn i Norge. Svært mange av sykdommene vi kjenner fra litteraturen er tilstede i birøkten i SørKorea. I tillegg finnes flere typer parasitter og andre fiender. For å bekjempe sykdom brukes det veterinærpreparater. I bigårdene fant vi ulike typer vepsefeller for å bekjempe veps som spiste bier. De siste årene er det innført en ny type veps til Sør-Korea, den asiatiske geithamsen Vespa Velutina. Mot denne asiatiske geithamsen finnes det ingen feller som fungerer. For å unngå at de røver kubene tom for bier står birøkteren med hov og fanger asiatisk geithams som flyr inn i bigården. Den asiatiske geithamsen har så langt spredd seg over deler av Korea, og er på vei nordover. I tillegg til å være et problem for birøktere, har den tatt livet av mennesker. Den asiatiske geithamsen er også innført til Europa. Den ble funnet i Frankrike i 2004, og har spredt seg til naboland. Det – INTERESSE FOR BIRØKT I NORGE HAR EKSPLODERT! I løpet av 2015 har Norges Birøkterlag registrert 879 nye birøktere. Interesse for kortreist mat, miljø og og at bier og andre pollinerende insekter er truet er noe av grunnen til den økende interessen. Og så er det ganske enkelt å starte med birøkt, sier Eli Åsen, seniorrådgiver i Norges Birøkterlag. Du må skaffe deg kunnskap, bier og en plass å ha bikubene. Utstyret er enkelt, og kan kjøpes for noen tusen kroner. Hos Norges Birøkterlag får du kunnskap. – Vi arrangerer kurs, og interessen for disse har virkelig tatt av, forteller Åsen. NATURVITEREN NR 4/15 | 19 / ARBEIDSLIV KREVENDE OMSTILLINGER I 4H Norge 4H Norge er inne i store og dramatiske omstillinger. I løpet av 2016 må organisasjonen spare inn 8 millioner kroner. Årsakene til dette er underskudd over flere år, lavere medlemstall, kutt i siste års statsbudsjetter og at organisasjonen har mistet gratis kontorplassene hos fylkesmennene. TEKST: TORBJØRN HUNDERE O rganisasjonen har allerede redusert med en tredjedel av de ansatte. Nå er det frykt for ytterligere reduksjoner. Vi tar en prat med hovedtillitsvalgt for Naturviterne i 4H, Marie Omland Stenstadvold. Hun jobber som Internasjonal rådgiver i 4H Norge, hvor en stor del av jobben er ansvar for samarbeidet med 4H i Gambia. Mange naturvitere organisert i 4H Norge Omstillingsprosessen har blitt fulgt av Naturviterne sammen med de tillitsvalgte med et mål om å gjøre prosessen så ryddig og god som mulig. Det er inngått avtale om medbestemmelse mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte, noe som er et sjeldent brukt, men veldig nyttig for å sikre en ryddig prosess. –Det er ca 25 medlemmer i klubben og vi har et aktivt styre med tre personer. Siden vi fikk beskjeden om at 4H skulle omstilles har jeg jobbet ca. 20 % med fagforeningsarbeid, forteller Marie. – Hvordan blir de ansatte berørt av omstillingene? – I tillegg til oppsigelser blir det endringer i kontorforhold og arbeidsoppgaver for de som blir igjen. Kontorplassene hos fylkesmennene er sagt opp med virkning fra juli 2016 og det vil heretter bli ansatte på regionnivå, ikke i hvert fylke. Omstillingen skal være ferdig 1. juli 2016, da skal alle ansatte være i gang med nye stillinger i nye kontorer. 20 | NATURVITEREN NR 4/15 – Hvordan har du som tillitsvalgt opplevd prosessen opp mot arbeidsgiver? – Som tillitsvalgt har jeg opplevd et nært og godt samarbeid med arbeidsgiver fra dag én. En omstilling av denne størrelsen var nytt for arbeidsgiver og for organisasjonen vår, og ledelsen har hatt et ønske om å involvere 4H-medlemmene og -tillitsvalgte i prosessen hele veien. Som fagforening har vi forståelse for at man ønsker at endringene skal være forankret blant "kundene" våre, 4H-erne, men det har skapt ekstra hindre og forsinkelser på veien. Blant annet ble det satt et ekstraordinært landsmøte 5. september, som vi måtte vente på for å komme videre i drøftingene. – Samtidig må jeg understreke at vi har hatt en gjensidig og god dialog med ledelsen, og at Naturviterne absolutt har satt sitt preg på prosessen og resultatene. – I "fredstid" er det viktig å jobbe med å utvikle gode tillitsvalgte, og her følte jeg at som tillitsvalgt for 4H falt jeg litt under radaren hos Naturviterne sentralt. Som ansatt i frivillig sektor kan det være litt vanskelig å gjøre seg forstått blant andre sektorer. Til gjengjeld har mine rådgivere i Naturviterne virkelig tatt seg tid til å forstå prosessen vi nå er inne i, så takk for det! – Hva har du lært av prosessen? – Jeg har tidligere vært tillitsvalgt i en omstilling i en stor frivillig organisasjon. Det er mange likhetstrekk mellom proses- sene. Når det gjelder lover og regler har jeg forstått nok til å spørre advokaten når varsellampene lyser. Mest av alt har jeg fått øvd på kommunikasjon og sett hvor mye man kan oppnå når man selger budskapet sitt på en god måte. – Helt fra omstillingen startet høsten 2014 har Naturviternes rådgiver og advokat vært i tett kontakt med meg. De har stilt opp på medlemsmøter, og til og med gitt informasjon til alle ansatte i 4H Norge. I mars deltok hele styret i klubben og flere medlemmer fra Naturviterne i 4H på kurs i omstilling. Dette har vi hatt stor glede av, forteller Marie. FAKTA: 4H Norge er en landsomfattende, ideell barne- og ungdomsorganisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. 4H Norge har ca. 17 000 medlemmer i alderen 10 til 25 år, som er fordelt på ca. 650 lokalklubber i Norge. Organisasjonen er en del av den internasjonale 4H-bevegelsen. De fire H-ene kommer fram i 4H-løftet: ”Vi lover å arbeide mot det mål å bli en ungdom med klart hode, varmt hjerte, flinke hender og god helse”. Wikipedia MIN JOBB / HVEM VEGARD ANKARSTRAND (41) Jobber som naturforvalter i Stavanger kommune. Stillingen ligger under ”Park og vei” i etaten ”Bymiljø og utvikling”. Her startet han 1. august i år, men kjente stillingen godt etter to års vikariat i tiden 2004-2006. UTDANNELSE Utdannet biolog fra Universitetet i Bergen, hovedfag i zoologisk økologi (2002). Senere har han gått et halvt år på Norges høgfjellsskole og har litt erfaring fra Forsvaret. HVA GÅR JOBBEN UT PÅ? – Arbeidsoppgavene er mangfoldige, forteller Vegard. Her jobber jeg med de klassiske kommunale naturforvaltningsoppgavene som å ivareta naturmangfoldet i hele kommunen. Han håndterer bl.a. hjortevilt, fallvilt og jegerprøveeksamen. Kommunens friområder er kulturbetingat og krever skjøtsel. Videre er det en viktig oppgave å ivareta naturverdier i planlegging og utbygninger. MITT JOBBSØKERTIPS I jobbsøking tror jeg det er viktig å være offensiv og ha tro på seg selv! Dyktige kollegaer og godt fagmiljø! TEKST: TORBJØRN HUNDERE Å være naturforvalter i Stavanger kommune er en spennende jobb med veldig varierte arbeidsoppgaver. – Jeg kjenner jo arbeidsplassen godt fra før, og visste at det er en bra plass hvor de prioriterer naturforvaltning. Det er en kommune hvor det faktisk finnes et fagmiljø innenfor naturforvaltning, med flere dyktige medarbeidere. Dette var helt sentralt for meg i valget om å bytte jobb, forteller Vegard. Naturforvaltning har vært yrket hans siden 2004. En erfaring som nok ble utslagsgivende for at han fikk denne stillingen tidligere i år. – Min forrige jobb var i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland hvor jeg hadde vært i sju år. Der hadde jeg ansvar for mange av de samme oppgavene. Her var skjøtsel av verneområder og viltforvaltning mine viktigste arbeidsoppgaver. I tillegg hadde jeg hatt jobben i Stavanger tidligere, så mye var kjent når jeg startet. Nå jobber jeg med revisjon av overordnet skjøtselsplan for Stavanger. I tillegg styrer og forbereder jeg en del pågående skjøtselsprosjekt og svarer på henvendelser av ulike slag. Men arbeidsdagen blir gjerne oppbrutt av hastetelefoner om skadde eller døde dyr som må håndteres. Og disse telefonene kommer helt uavhengig av arbeidstiden. – Hvordan trives du i jobben? – Denne jobben trives jeg veldig bra i! Den føles meningsfull, og jeg er omgitt av gode kollegaer. Det er en arbeidsplass som tar arbeidsmiljøet på alvor, og det god mulighet for faglig utvikling. At friluftsliv, jakt og fiske er hovedinteressene på fritiden gjør ikke jobben mindre interessant. – Hvorfor har du valgt å være medlem av Naturviterne? – Det er viktig å være organisert, og jeg deler syn med Naturviterne i mange saker. Foreningens fokus på bærekraft og kunnskap deler jeg fullt ut, forteller Vegard. NATURVITEREN NR 4/15 | 21 / AKTUELT SCIENCE FICTION • På godt norsk: vitenskapsdiktning eller vitenskapsfantasi • En sjanger film, tegneserier, tester og bøker som beskriver en tenkt fremtid ved å bruke fantastisk teknikk og vitenskapelige fenomener • Historiene handler ofte om romfart, tidsreiser, parallelle universer og utenomjordisk liv • I motsetning til den relaterte sjangere fantasy, skal science fiction i det minste ha en forankring vitenskapelige faktum og/eller teorier NY FILM: De sjarmerende robotene R2D2 og C-3PO fra Star Wars-universet. Den nye filmen har norgespremiere den 16. desember. 22 | NATURVITEREN NR 4/15 Science fiction + naturvitere = sant! Hva er det med science fiction og naturvitere? Vi tok en prat med en filmviter og en vitenskapsmann for å komme nærmere svaret. TEKST: INGVILD TELLE Når dette nummeret av Naturviteren havner i postkassen din er den siste Star Wars-filmen ”The Force Awakens” rett rundt hjørnet. Premierebillettene er for lengst revet bort, og nærmest ukentlig dukker det opp nye versjoner av filmtraileren. Fansen gleder seg enormt over det som blir nummer syv i rekken av totalt ni planlagte filmer. En av dem er Mikal Olsen Lerøen, filmviter og kulturjournalist i NRK. Du vet, han som i all naturlighet spankulerte rundt i smoking og snakket film på NRK 2 for noen år siden. – Jeg lever i isolasjon, takler ikke spoilere, ler Lerøen. Siden 18. oktober, da den offisielle traileren ble sluppet, har han hatt fullt opp med å holde seg unna både YouTube og Facebook. – Det som i sin tid gjorde Star Wars så populær er at filmen i praksis er et tyveri av de fleste fabler, eventyr og religioner, mikset sammen til en nydelig lapskaus, forteller Lerøen. Den første trilogien kom ut i 1977, 1980 og 1983. Til da hadde fremtiden blitt fremstilt som et rent og ryddig samfunn. Ikke noe søppel i gatene, sterile omgivelser og mennesker i hvite drakter. – Det Star Wars gjorde som var oppsiktsvekkende var at de gjorde fremtiden til noe skittent. Et kaotisk samfunn der folk kjører rundt i gamle romskip og er skitne i tøyet. Fremtidsuniverset ble mer gjenkjennelig for oss, forklarer filmviteren. Star Wars ble en gigantisk suksess. Men noen vitenskapelig tungvekter er den ikke. fra grunnskolen, videregående eller universitet. Folk som sitter og plukker historiene fra hverandre, bit for bit, sier Newth. Det har ført til at filmskapere og forfattere strekker seg stadig lenger i hva de kan tillate seg å skape. – Det er tull og tøys, og jeg gleder meg som et barn, sier forfatter og astrofysiker Eirik Newth til Naturviterne. Men hvorfor er det egentlig slik at så mange naturvitere og vitenskapsfolk digger science fiction? Troverdighet Man skulle kanskje tro at et mer informert publikum gjorde jobben for scifi-skaperne vanskeligere? Tvert i mot, mener astrofysikeren. Det har gjort det lettere for forfattere og filmskapere å skape troverdige fremtidsunivers. Det gir dem dessuten mer tid til å fokusere på selve historien. Marsboeren I motsetning til Star Wars er årets store sci-fi-suksess ”The Martian” en tungvekter å regne. Basert på boken av Andy Weir, ble manuset tidlig i prosessen lagt ut på internett, fritt til skue for vitenskapsfolk og vanlige ”nerder”. Resultatet var en enorm tilbakemelding og et tett samarbeid med NASA. De hyller både boken og filmatiseringen, og bruker historien om den første marsboeren nærmest som pensum for fremtidige astronauter. Fiksjon og fantasi er med på å forberede dem på det man ikke kan forberede seg på. – Til sammenligning med fantasy, der litteraturen ikke har noen grenser for hva som er lov, skal science fiction strengt tatt holde seg til naturvitenskapens og teknologiens grenser. Det gjør at hvis du skal skrive god science fiction, så skal du skjønne de naturlige og teknologiske grensene for hva du kan spekulere rundt, sier Newth. Og det er her naturvitere kommer inn. For å skrive god science fiction krever det at enten forfatteren har en naturvitenskapelig bakgrunn, eller at han eller hun samarbeider med noen som har det. – Stadig oftere og i større grad samarbeider science fiction-forfattere med forskere. Grunnen til det er at også publikum i så større grad har en naturvitenskapelig utdannelse. Enten det er – Det vanskelige med science fiction er å gi meg som publikum et troverdig bilde av hva fremtiden er. Kulisser, klær, hjelpemidler. Hvis ikke de tingene fungerer spiller det ingen rolle hva historien er, sier Lerøen. Derfor er det så viktig for filmskaperne at universene de skaper virker troverdige. Og da blir samarbeidet med naturviterne viktig. Hva kom først, science fiction eller vitenskap? – Det er et samspill der. Mange av dem som liker science fiction er opptatt av naturvitenskap. Det er helt naturlig å fantasere om det man er opptatt av, og det gir utgangspunkt for vitenskapelige spekulasjoner, sier Newth. Flere kjente vitenskapsmenn og -kvinner har uttalt at det var science fiction i barndommen som tente gnisten hos dem og som gjorde at de ble fascinert av realfag. Men for å oppsummere: – Når det kommer til Star Wars er det kun én grunn til at naturvitere liker det, og det er ren og skjær underholdning. Star Wars bryter jo alle regler; laserpistoler som skyter laserkuler 300 kilometer i timen, antigravitasjon og gud vet hva. Som sagt, det er bare tull og tøys, og jeg gleder meg som et barn! NATURVITEREN NR 4/15 | 23 / ARBEIDSLIV Relasjonsekspert Catherine Lemaréchal engasjerte på Naturviternes arbeidslivsdag Bygg gode relasjoner Still spørsmål og lytt! TEKST OG FOTO: TORBJØRN HUNDERE T enk deg at du står alene på en konferanse. Du skulle hatt med en kollega som ikke dukket opp. Nå leter du etter et kjent ansikt i mengden. Ubehaget med å stå der alene med en kaffekopp tar i deg. Kjenner du igjen følelsen? Relasjonsekspert Catherine Lemaréchal spør, og forklarer: – Fra evolusjonens side var det nemlig ikke noe sjakktrekk å stå ute på steppene alene. Da ble du spist! At det kjennes ukomfortabelt er helt naturlig. Så hva gjør du? Catherine Lemaréchal har svar. – Jo. Gå bare bort til en annen som står alene og si ”Hei, jeg har lyst til å hilse på deg”. Verre er det ikke. Og det beste er at dette kan det komme veldig mange interessante diskusjoner ut av, forklarer eksperten. Vi er på Litteraturhuset i Oslo hvor drøyt 40 mennesker er samlet for å være med på Naturviternes arbeidslivsdag. I løpet av dagen skal alle få et innblikk i arbeidsmarkedets trender, behovet for naturviterkompetanse i ulike bransjer, og tips og råd for nettverk- og relasjonsbygging. 24 | NATURVITEREN NR 4/15 Nettverk = muligheter Tilbake til kaffekoppen. Du må våge å gå frem og snakke med folk. Hvis du klumper deg sammen med folk du kjenner fra før vil du gå glipp av mange spennende mennesker og nye muligheter. De aller fleste synes jo det er hyggelig og helt OK å få snakke om seg selv. Vær innstilt på å ta initiativ selv, tenk at dette skal du få til. Er innstillingen din at dette er vanskelig, så får du det aldri til. For hjernen tar ting bokstavelig, og leverer på bestilling. For å bli god må du trene; gå på arrangementer, gå alene for å bli trygg i den situasjonen og legg for all del vekk mobilen. Du må se folk. Prat med folk. Lemaréchal presiserer at du må ha et vinn-vinn-perspektiv i alt du gjør. Det er stor forskjell på å utnytte og benytte i nettverks- og relasjonsbygging. Du må være villig til å bringe noe inn i relasjonen og ikke bare suge ut noe. Da blir du fort uinteressant for folk. Catherine Lemaréchal startet egen bedrift for åtte år siden, og er nøye på å pleie relasjonene til sine kunder. Det har aldri vært lettere å pleie relasjoner enn det er i dag med sosiale medier, forteller hun. På Litteraturhuset får alle nå en oppgave. – Snakk med en du ikke har snakket med før, og få en verdifull samtale ut av det. Og husk: Folk vil glemme hva du sa, de vil glemme hva du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle. Kunsten er å stille spørsmål og lytte! Mange av oss er ikke så flinke til å anerkjenne med kroppsspråk at vi lytter og er interessert i det som blir sagt. Øvelse g jør mester Øv deg på å fortelle historier. Det kan være nyttig når du skal på jobbintervju også. Fortell om noe du har gjort og hva som er unikt med deg. Benytt deg av alt som kan bygge troverdighet, og som er attraktivt og relevant. Blir du spurt om hva du driver med, fortell og vær konkret på noe du synes er gøy. Prøv å pirre nysgjerrigheten. Start en dialog ved å stille samme spørsmål tilbake. Lytt. Avslutt gjerne med et ”Hyggelig å møte deg – kan jeg får visittkortet ditt?”. Følg gjerne opp dette med å sende en e-post og takke for samtalen. Din innstilling er alt! Den kan gjøre den store forskjellen, lover Catherine Lemaréchal. ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX PÅ ARBEIDSPLASSEN / Organisasjonskultur ER VIRKELIGHETEN SÅNN SOM VI TROR? På alle arbeidsplasser er det en organisasjonskultur. Den kan være lik overalt i organisasjonen, eller den kan variere litt fra avdeling til avdeling – spesielt hvis det er en stor organisasjon med mange medarbeidere. Så hva er egentlig organisasjonskultur? En grei definisjon er ”sånn gjør vi det hos oss”. Det innebærer blant annet hvordan man jobber, prioriterer, samhandler og kommuniserer. Kulturen har mye å si for hverdagen til den enkelte, for hvordan ressursene utnyttes og for resultatene i organisasjonen. Viktige elementer i organisasjonskulturen er hvilke verdier og normer som ligger til grunn. Verdier styrer atferden vår, og det er vesentlig at de forfektede verdiene er de samme som de som blir gjennomført i praksis. Normer er bevisste eller ubevisste regler som styrer atferden, og de blir styrt via belønninger eller sanksjoner fra andre. Og så er det virkelighetsoppfatningene. Beslutninger fattes ut ifra hva som er virkeligheten, så det å tolke og definere situasjoner og sammenhenger har stor betydning for hvilke valg man tar. Dette kan være oppfatninger av hva som er sant eller usant, hvordan ulike ting henger sammen, vurderinger av personer Virkelighetsoppfatning kan også omtales som valgt sannhet. Det kan være viktig hvilken ryggsekk man har fra før og hvilke briller man har på når man tolker det man ser og opplever. Å ha valgte sannheter kan være nyttig; man trekker på tidligere erfaringer og får sortert ting, men det kan også være begrensende i forhold til å se ting på nye måter og fra andre sider. MERETE SKAUG GENERALSEKRETÆR I NATURVITERNE E-POST: [email protected] eller grupper. Et eksempel er ”Alle vet at grunnen til at det går dårlig hos oss, er at de på hovedkontoret ikke vet hva vi driver med”. Dette utgangspunktet vil påvirke hvordan man tolker nye forslag som kommer. Vi har alle våre individuelle virkelighetsoppfatninger, i tillegg kan en organisasjon ha en kollektiv virkelighetsoppfatning som gjør at alle som er del av kulturen oppfatter ting på samme måte. Både på individnivå og gruppenivå er virkelighetsoppfatningene ofte ubevisste, men de er der og de styrer oss. Det er derfor nyttig å reflektere over hvilke valgte sannheter som gjelder for hver enkelt av oss, og hvilke som gjelder på arbeidsplassen. Er det sikkert at vår måte å definere virkeligheten på er den riktige? Bør vi kanskje tenke på en annen måte? Det er vanskelig å endre en organisasjonskultur, men det er ikke umulig. Alle har mulighet til det; ved sin egen atferd og ved å stille spørsmålstegn ved hvordan ting blir gjort. Det kan ta tid, men dersom man ser behovet for endring er den beste måten å gå i seg selv og å få flere med seg i en diskusjon på hvordan man egentlig vil at det skal gjøres i organisasjonen. NATURVITEREN NR 4/15 | 25 / JURISTEN SVARER RETT & PLIKT Overtid og avspasering SPØRSMÅL: Hvilke regler gjelder egentlig for overtid i privat sektor? Når er det krav på erstatning for overtid og når kan man avspasere? SVAR: Bestemmelser om overtid er regulert i arbeidsmiljøloven kap. 10 og er felles for alle sektorer. Overtid er i tillegg ofte regulert i tariffavtale eller arbeidsavtale. Overtidsarbeid kan kun pålegges dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Pålagt overtidsarbeid kan etter arbeidsmiljøloven i utgangspunktet ikke overstige 10 timer i løpet av sju dager, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker og 200 timer i løpet av periode på 52 uker. For virksomheter som er bundet av tariffavtale kan rammen for tillatt overtidsarbeid utvides ved avtale med tillitsvalgt. Det samme gjelder etter tillatelse fra Arbeidstilsynet. Ved overtidsarbeid pålagt av arbeidsgiver skal du få utbetalt et tillegg på minst 40 % av den ordinære lønnen du har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Ved tariffavtale er overtidstillegget ofte fra 50 % og opp til 133 %. Overtidstillegget skal alltid utbetales, men for den tiden du arbeider overtid kan du avtale å avspasere fremfor å ta ut ordinær lønn. Arbeidstakere som har såkalt ledende eller særlig uavhengig stilling er unntatt reglene om overtid jf. arbeidsmiljøloven § 10-12. Disse anses å ha betalt for overtid i grunnlønnen og har ikke krav på overtidsbetaling. Arbeidsmiljøloven inneholder ingen regler om avspasering. Det er likevel vanlig at det er avtalt gjennom individuelle arbeidsavtaler eller tariffavtaler, at du etter avtale med arbeidsgiver, kan avspasere den tiden du arbeider utover normal arbeidstid. 26 | NATURVITEREN NR 4/15 FOTO: KIMM SAATVEDT Har du spørsmål til juristen? Send det via e-post: [email protected] INGVILD IRGENS-JENSEN er advokatfullmektig i Naturviternes sekretariat, med spesialfag i kollektiv og individuell arbeidsrett. Hun arbeider med alle former for juridisk rådgivning til medlemmene innenfor arbeidsrett. Som medlem av Naturviterne får du juridisk rådgivning og bistand i alle arbeidslivsspørsmål. Du får også inntil to timers gratis bistand av advokatfirmaet Legalis i saker som ikke angår arbeidsforholdet. Har du spørsmål til juristen? Ta kontakt på e-post: [email protected] Se mer om jurdisk bistand på nettsiden vår: www.naturviterne.no Spisepause – del av arbeidstiden? SPØRSMÅL: Jeg jobber i en virksomhet hvor spisepausen er inkludert i arbeidstiden, i henhold til lokal særavtale. Den senere tiden har arbeidsgiver vurdert å si opp denne delen av den lokale særavtalen, med det mål at spisepausen ikke lenger skal regnes som en del av arbeidstiden. Ordningen har vært praktisert i ca. 20 år. Kjenner dere til om det er vanlig å se på hvor lenge en slik ordning har vært praktisert, og hva som står i de ansattes arbeidsavtaler? SVAR: Arbeidsmiljøloven § 10-9 første ledd slår fast at arbeidstaker minst skal ha én pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Av loven går det videre fram at pausen skal regnes som en del av arbeidstiden dersom arbeidstaker ”ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen” eller ”der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom”. Krav på å få pausen medregnet i arbeidstiden og retten til lønn vil her normalt være sammenfallende. Etter det jeg skjønner vil det variere mellom ulike grupper av arbeidstakere i virksomheten deres, om det er slik at de står til arbeidsgivers disposisjon i pausen. I arbeidsavtalene deres er det vist til den lokale særavtalen hvor det går fram at normalarbeidstiden er inkludert 30 minutters spisepause. Jeg mener ut fra dette at det er nokså klart at arbeidsgiver ikke ensidig kan endre ordningen med rett til betaling i pausene uten å gå veien om ny arbeidsavtale eller eventuelt en saklig endringsoppsigelse hvis arbeidstaker ikke godtar endringen. N ITERE NATUSINRV VITERNE FRA NATUR N ITERE NATUSINRV VITERNE FRA NATUR N ITERE NATUSINRV VITERNE FRA NATUR N ITERE NATUSINRV VITERNE FRA NATUR Nr. 1/2015 Nr. 2/2015 Nr. 3/2015 ET MAGA ET MAGA Nr. 2/ 2014 ET MAGA n itere natusinrv viterne fra natur ET MAGA et maga nr. 3/ 2014 in de y ma wa r no /5 AK TUELT Lønn som motivasjon / 14 g Norsk blå sko nettverk ort VIL DU VÆRE I REDAKSJONSFra sMED n n ø til gr RÅDET TIL NATURVITEREN? Tema: E REPORTASJ Siste frist for forhandling STUDENT Oppskrift på / 20 en god CV / 24 Slik påvirker PROFILEN er lbards miljøTveito klimaendring Sva vernsjef Guri re vå jobbene T / 18 STUDEN Bli med på s jobbsøkerkur / 22 AK TUELT i Miljøeffekter Førdefjorden / 15 / 18 PROFILEN eder Ny forbundsl um Vebjørn Knarr : BATT TemaDELok al nspolitikk e løn er it Naturv / 16 arkedePRt OFILEN idleren og arbeidsm Landskapsform / 18 ann Oskar Puschm /6 tema Sjekk ! pensjonen din AK TUELT gi støtte r Bli bøssebære en! på TV-aksjon Vi må styrke sen tuelt kompetan unene!ak største i komm / 12 / 14 Landets osjekt nydyrkingspr Bli med og bidra med ideer, innhold og form til Naturviternes medlemsblad. Nå søker vi etter deg som ønsker å bli med i vårt redaksjonsråd. Hovedfunksjonen til redaksjonsrådet er å bidra til den naturvitenskapelige og redaksjonelle utviklingen av Naturviteren, i nært samarbeid med redaksjonen. Rådet skal bestå av ressurspersoner som vil utg jøre et forum for kritikk, tilbakemeldinger, faglig diskusjon og debatt. Naturviteren kommer ut fire ganger i året. Redaksjonsrådet holder møte i forbindelse med hver utgivelse i sekre- tariatets lokaler i Oslo. Redaksjonsmedlemmer kan også delta på møtene via online-kommunikasjon som f.eks Skype. INTERESSERT? Ta kontakt med kommunikasjonssjef Torbjørn Hundere på [email protected] eller mobil 90 86 60 68 innen 7. januar 2016 Feltinspektører - naturforvaltning Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet. Sysselmannen på Svalbard har ledige engasjementer som feltinspektører – naturforvaltning Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside www.sysselmannen.no. i følgende perioder: Vinter: 7.3.2016 - 29.04.2016 (ett engasjement) Sommer: 10.6.2016 - 12.8.2016 (tre engasjement) Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste, jf. offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette. Det er mulig å søke på vinter- og sommerengasjementet hver for seg eller samlet. Det må fremgå tydelig i søknaden hvilket/hvilke engasjement man søker på. Ferie kan bare avvikles mellom engasjementene. Vi søker etter feltinspektører - naturforvaltning. Tjenesten utføres av feltlag bestående av en polititjenesteperson og en tjenesteperson med naturfaglig bakgrunn. Hvert lag skal gjøre tjeneste i felt med base i Sysselmannens hytter ulike steder på øygruppen. Om vinteren er det aller meste av virksomheten basert på bruk av snøskuter, og om sommeren på bruk av åpen båt med utenbordsmotor. Søknadsfrist: 31.12.2015 Mer informasjon om stillingen: Bjarte Benberg, rådgiver natur- og artsforvaltning (+47) 79 02 43 56 Paul Lutnæs, seniorrådgiver natur- og artsforvaltning (+47) 79 02 43 21 NATURVITEREN NR 4/15 | 27 Profilen: Fi T / MEDLEMSSIDER TETT PÅ I hvert nummer har vi faste medlemssider. Her presenterer vi nye medlemmer, jubilanter og ansatte som bytter jobb. I spalten ”Tett på” kan du bli litt bedre kjent med noen av medlemmene våre. TEKST TORBJØRN HUNDERE ATLE GRIMSBY (50) DIDRIK ULLEBERG SIV AKSDAL MILJØ- OG PLANSJEF UTSIRA KOMMUNE NYTT MEDLEM STUDENT I BIOTEKNOLOGI NTNU STUDENTMEDLEM RÅDGIVER KULTURVERN MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE JUBILANT. 60 ÅR JANUAR – Velkommen som medlem. Hvorfor valgte du Naturviterne? – Jeg har tidligere vært medlem i lokalt forbund, men ønsker nå å være sammen med likesinnede med naturforvalterbakgrunn. Didrik studerer førsteåret på integrert master bioteknologi på NTNU. Studiet gir en god blanding mellom biologi og kjemi. – Jeg tror bioteknologi kommer til å bli viktig for å finne svarene på framtidens utfordringer, forteller han. Atle er opprinnelig fra Flekkefjord. Der startet den svært fugleinteresserte mannen tidlig i ungdomstiden med registreringer av fugler. Arbeidet hans har bidratt til opprettelse av verneområder og hensynssoner. – Hva opptar deg mest? – Jeg er spesielt interessert i miljøproblemene verden møter i dag, forteller Didrik. Nedhugging og brenning av regnskogen og ørkenspredning kommer til å by på store utfordringer i framtiden. Ellers er jeg, som mange andre studenter, opptatt av studiene, venner og volleyball. – Gratulerer med dagen i januar – hvordan blir det å feire dagen? – Må være glad for alle år! Går nå inn i siste tiåret i jobb. Det er litt rart. Framtidsperspektivene endres jo litt etter hvert dess eldre man blir. Håper å beholde nysgjerrigheten, lysten til å lære og oppleve nye ting i mange år. Han har jobbet i Norges minste kommune siden 1992, og har der ansvar for miljø, kartdata, landbruksforvaltning, kultur, friluftsliv og idrett. – Når man er bosatt på Norges beste fuglelokalitet så skinner det vel igjennom at jeg har stor interesse for fugl. Som vert og samspillsaktør med Hydro, under bygging av verdens første vind/hydrogen-anlegg i 2004, fikk jeg opparbeidet stort energifokus og ønske om en grønnere og mindre CO2-avhengig framtid. Sosiale medier, biologisk mangfold generelt, foto, kulturlandskap, og dyrehold er naturlige sammenfallende interesser. 28 | NATURVITEREN NR 4/15 – Hvilke planer og mål har du med studiet ditt? – Det er enda litt tidlig å si hva jeg kommer til å jobbe som etter studiet, men jeg vil i hvert fall jobbe med noe som er relatert til studiene. Både forskning for å finne ny kunnskap og mer markedsrettet jobb kan være aktuelt for meg. – Hvordan skal dagen markeres? – Har ikke lagt konkrete planer for feiring ennå. Fridag fra jobben og en skitur om snøen har lagt seg, vil være fint! Utsetter feiring til sommeren med familie og venner. – Hva opptar deg mest for tiden? – Er rystet over terroraksjoner rundt omkring. Tenker mye på hva som er årsaken til dette og hvilke konsekvenser det får. Og så noe helt annet. Jeg er bekymret over gjengroingen av Norge. Ser gjerne at det kommer flere beitedyr. – Hvordan vil du beskrive en perfekt dag? – Samarbeid og sosialt fellesskap. Når mitt bidrag gjør en forskjell. En konsert eller annen kunstopplevelse. En fjelltur. Sauesanking er fint. Å vite at mine nærmeste har det bra. MEDLEMSSIDER / nye medlemmer JOHANNA MYRSETH AARFLOT, Fylkeskoordinator, Forum for natur og friluftsliv LARS EIVIND AUGLAND, Post.doc., Universitetet i Oslo BAFFOUR AWUAH, GIS-koordinator, Fylkesmannen i Nordland CORALIE BARTH-JENSEN, Stipendiat, UiT Norges arktiske universitet PAUL BARTHEL, Prosjektingeniør, Oslo kommune TERJE BIRKELAND, Skobruksleder, AT Skog SA LINE BJØNDAL, Bruplanlegger, Statens vegvesen GURO BJØRNSTAD, Rådgiver, Norges Bondelag RAGNHILD BLOKKUM, Rådgiver, Meldal kommune ANNE KARI BORGERSEN, Coordinator Engineering, National Oilwell Varco Norway AS BJØRN BREVIK, Pensjonist JARLE BRUUN, Postdoktor, Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet HEIDRUN KJØREN BUGTEN, Avlskonsulent, Norsvin YUQING CHANG, Forsker, Iris AS ØIVIND CHRISTOFFERSEN, Spesialrådgiver, Kommunal- og moderniseringsdepartementet OLA KOLSETH DAHLEN, Rådgiver, NordTrøndelag fylkeskommune EIRIK ENGAN, Lektor, Skjetlein videregående skole MORTEN FENNE, Sivilingeniør, Dimensjon Rådgivning AS EMILIE FJØRNER, Security Analyst, Accenture NILS RUNE FOSSUM, Arbeidssøker KRISTIN FREDHEIM, Koordinator, Forum for natur og friluftsliv NINA FRYDENLUND, Fylkeskoordinator, Forum for natur og friluftsliv HILDEGUNN FURDAL, Rådgiver, Kvinnherad kommune GUSTAV FYSTRO, Jordbrukssjef, Øystre Slidre kommune LISA GERNER, Stipendiat, Universitetet i Oslo HILDE GRANNES, Naturveileder, Stavanger friluftssenter LISE GRAVERMOEN, Virksomhetsleder, Nes kommune ATLE GRIMSBY, Miljø- og plansjef, Utsira kommune FRODE GRØNMYR, Rådgiver, Landbruk Nordvest SA FRANK GULDSTRAND, Stipendiat, Universitetet i Oslo OVE MARTIN GUNDERSEN, Prosjektleder, Norges Bondelag INGRI GUREN, Rådgiver, Fylkesmannen i Østfold THEA ULRIKKE RYEN HAAKONSEN, Arealplanlegger, Tana kommune LINN THERESE HAMMERSNES, Kvalitetssjef, Hitramat AS HELGE HAMRE, Rådgiver, Norsk landbruksrådgiving Helgeland MARIA ELISABETH HAMRE, Junior Analytiker, Kredinor ANNE MARIE HANEBORG, Utmarkskonsulent, Meråker kommune FINN TERJE HEGGE, Teknisk direktør, Genetic Analysis AS YNGVE HEGGELUND, Farmasøyt, Vitusapotek AS ODDBJØRN HELLAND, Vegplanlegger, Skogselskapet i Bergen og Hordaland BJARNE HOLEN, Konsulent, Conseptos Consulting AS FINN OVE HYLEN, Prosjektleder, Strukta AS TURID HELEN HØLLELAND, Senior dokumentkontroller, Jernbaneverket ANNE MARIT ISACHSEN, Rådgiver, Norsk landbruksrådgiving Salten NATASA IVANOVIC, Rådgiver, HELFO LINDA JARRETT, Stipendiat, NTNU DAN JOHANSEN, Rådgiver, OUS NKT for FH NARVE STUBBRAATEN JOHANSEN, Rådgiver, Tanavassdragets fiskeforvaltning THOMAS KRISTIANSEN, Produksjonsleder, AT Skog SA HANS FREDRIK KVITVANG, Forsker, Sintef ARNE LIAKLEIV, Koordinator, Forum for natur og friluftsliv NORA VALESKA LIESKE, Stipendiat, Universitetet i Oslo GAËLLE LOGEAY, Marketing Manager, Symphonical AS KJETIL LONGVA, Sjefsforsker, Forsvarsdepartementet KNUT JACOBSEN MELUM, Skogbrukssjef, Namsskogan kommune MIRUSHE MIFTARI, Seniorforsker, Seagarden ASA OLAV MJÅLAND, Skogbruksleder, AT Skog SA EVGENIA MOBECH, Teamleder, Greenpeace Norge BJØRN TERJE MOLTEBERG, Produktsjef, Strand Unikorn AS JUDITH NARVHUS, Professor, NMBU CHRISTINE OLSEN, Stipendiat, NMBU EYSTEIN OPSAHL, Stipendiat, Universitetet i Stavanger CATHRINE PEDERSEN, Forsker, Genøk MARCIN PIERECHOD, Forsker, UiT Norges arktiske universitet OLIVER KARELIUS PRØVEN, Prosjektleder, Njøs Næringsutvikling AS GRETE MONIKA RAMSTAD, Produktsjef, Bergman Diagnostika AS GRETE VIGEN RODE, Enhetsleder, OUS Rikshospitalet KAROLINE KJØLBO RØD, Arbeidssøker NORA SANDBERG, Kraftfôrkonsulent, Strand Unikorn AS OLE MARIUS AUNE SANDMO, Rådgigver, Norges Bondelag STEPHANIE HERNANDEZ SANTOS, Forsker, Abalonyx AS LENE SCOBIE, Lektor, Valle videregående skole LESTER SOLBAKKEN, Senior Software Engineer, Yahoo LINDA THERESE STADELØKKEN, Web-medarbeider, Floyd.no AS NINA EMILIE STENSET, Eiendomsrådgiver, Statskog SF JOHANNA STIGSDOTTER, Miljøkoordinator, Ruter AS TORE SWENSEN, Fagsjef, Strand Unikorn AS GEIR SØBSTAD, Pensjonist AUD SYLVI CHAINA TELLESBØ, Arbeidssøker SUSANNE THORESEN, Analytiker, EnterCard AS TURI OTTERSLAND TJØSTHEIM, Rådgiver, Suldal kommune ANDREAS LINGE TOMREN, Senioringeniør, NIFES NINA IREN UGELVIK, Rådgiver, Landbruk Nordvest SA FRANK ULEBERG, Skogbruksleder, AT Skog SA SAULENE TARUSKAITE VANEBO, Praktikant, Bærum kommune KÅRE VEREIDE, Distriktsansvarlig, Ole Chr. Bye AS LILLIANN E. R. VÅJE, Seniorrådgiver, Digni nye studentmedlemmer Kristin Hovden Aaen, NMBU Marius E. Aasheim, NTNU Shajahat Ahmed, UiO Gunnhild Alfnes, NMBU Martine Andelic, NMBU Marie Anderzén, NMBU Guro Arntsen, NMBU Toita Askkabova, NMBU Peiman Attar, UiT Aleksander Bachke, NTNU Marie J. Bakke, NMBU Christian Baug, UiT Yonas Bayruau, UiO Thea Benjaminsen, UiT Lelisa Koricha Biffa, UiB Helene Lourdes Bing, UiB Alexander S. Bjelanovic, NMBU Line Enger Bjerke, UiO Tobias Bjerkomp, NMBU Lisa Bjordal, UiB Beate Bjørgan, NMBU Vera Blankson, UiO Magne Tveit Bolstad, NTNU Rebekka Bond, HiH Sindre Borge, UiO Anh V. Bragstad, NMBU Anastasia Brativnyk, NTNU Tiril Susan Bratt, NMBU Kristine Kippersund Brokstad, NMBU Sigrid Bruholt, NMBU Mari Brusletten, NMBU Robin Budak, NTNU Cathrine Bugge, NMBU Hanne K. Buhl, NMBU Petter Carlsen, NMBU Magnus Christiansen, NMBU Adelisa Clari, UiT Christine H. Copeland, NMBU Lina Agneberg Dahl, NTNU Ann-Katrin Dale, NMBU Esther Dalwau, NMBU Thale Damm-Johnsen, UiB Ådne Basma Djønne, NMBU Lina Dobbe, UiT Helene K. Dunlop, UiB Rebekka Wiik Eckhoff, NTNU Ørjan Eggebø, NMBU Elisa Winger Eggen, NMBU Ola Eian, NMBU Inga Elen Å. Eidsvik, NMBU Elianne Einarsen, NMBU Øystein Eldholm, NTNU Torjus Lømo Ellingsen, UiB Heidi Engeland, NMBU Emma E. Enhuus, NMBU Sindre Espeland, NTNU Anna E. Fagerhem, NMBU Freja Fagerholm, UiT Helena Filar, NTNU NATURVITEREN NR 4/15 | 29 / MEDLEMSSIDER nye studentmedlemmer forts. Sunniva Fines, NMBU Elise Fjellberg, NMBU Lars Kristian Fjellvang, NTNU Sissel Fladby, UiO Mads Forsell, NMBU Eirik André Fredheim, NMBU Ingrid Beate Øpstad Fredriksen, UiT Sunniva I. Gaarden, NTNU Maria Gaasø, NTNU Martin Gabrielsen, HiST Synnøve T. Gaski, HiST Andrea Gilje, NMBU Solveig J. Gilleberg, NMBU Stian Engen Giæver, NMBU Jostein Gjelseth, NMBU Runa Gjerland, NMBU Elise Gjessing, NMBU Susanne Glenna, NTNU Silvia Gomes, NMBU Cassandra Granlund, UiT Asle Grislingås, NTNU Sunniva B. M. Gustavsen, UiT Shahzeb Haider, UiO Oda Halle, NTNU Eivind Handegard, NMBU Agneta Hansen, UiT Åshild Hasvik, NMBU Ingvild Hals Hauge, NMBU Elise Haugen, UiT Fredrik Haugerud, NMBU Karsten N.l Hauken, NMBU Ove Aigner Haukenes, UiT Kari Hegtun, NMBU Kristine Heimdal, UiO Linda Henriksen, UiT Gro K. Hernæs, NMBU Sunniva Herrestad, NMBU Hedda Bakåsmoen Holm, UiB Anne Renna Holmeng, UiT Kristin Hornset, NMBU Nora Houdaifi, UiO Nora Hobæk Hovland, UiB Trine A. Husa, NTNU Eirin Husabø, UiT Nhu-Phung N. Huynh, UiT Annikken Høeg, NTNU Kristoffer Høisæther, UiO Ingrid M. Håkenåsen, NMBU Oline Ingvaldstad, NMBU Erik Armand Iversen, NMBU Abdul Jabbar, UiO Thea Elise Jacobsen, NMBU Melissa Jansen, UiT Vithuya Jaravanamuthu, UiT Marit Dagny Kristine Jenssen, UiB Marius Jenssen, UiT Mathias Jerpseth, NMBU Elling Johannessen, UiT Karl Johannessen, NMBU Greta Kristine Johansen, UiT Oda Jørgensen, NMBU Nina Kalis, NMBU Victoria Karlsen, NMBU Ala Khader, UiO Nabin Kharal, NMBU Johanne K. Kimerud, NTNU Simen Kirkhorn, NMBU Adrian Kjellin, UiT Solveig B. Klyve, NTNU Helene Marie Knudsen, UiB Marit Kollstuen, NMBU Siri Anine Koppergård, NMBU Anita Aas Kristiansen, NMBU Martine Kristoffersen, NMBU Gabriella Krivek, NMBU Vilde Roko Krogstie, NMBU Svitlana Kudrenko, NMBU Alina Kulchynska, NMBU Sunniva Kvamme, NTNU June Kvandal, NMBU Samson Langfeldt, NMBU Elise Moe Larsen, NMBU Jakob Emil Larsen, NTNU Silje M. N. Larsen, NTNU Muhammad S. Latif, NMBU Charlotte Laurendz, UiO Cassandre Le Flahec, NMBU Hauk Liebe, NMBU Helene Liepelt, UiO Ingrid Ishaug Liplass, NMBU Ida Christine Løland, NMBU Marte Lise Lægreid, NMBU Martine H. Løken, NMBU Ingrid Disch Løset, NMBU Mia Magnussen, NMBU Ashrak Majeed, UiT Fredrik Markussen, UiT Elisabeth M. Mathisen, NMBU Paul A. Maugesten, UiO Esther Mbuto, NMBU Marianne Mjelde, NMBU Johanne T. Mofoss, NTNU Asma B. Mohammad, NMBU Arthü Mohanachandran, UiO Maria Muela, NMBU Randi Oline Mæhlum, NMBU Øystein F. Mæhlum, NMBU Lene Mølstre, NMBU Sheida Naderi, NTNU Nora Nedkvitne, NMBU Ragnar Joakim Nese, NMBU Sandra Nesse, UiT Lise Berg Nielsen, NTNU Tord Hauge Nilsen, NTNU Trine Nilsen, NMBU Henriette Nohr, NMBU Malene J. Nord, NMBU Ada Nilsen Nordeidet, NTNU Per-Fredrik R. Nordhov, NMBU Martine L. Nordås, NMBU Trygve Norgaard, NTNU Emma Nyberg, NMBU Line Nygård, UiB Magnus Nyvold, NMBU Karoline Roland Næsse, UiB Trude R. Okkenhaug, NMBU Silje Janett Olsen, NMBU Veronika B. Olsen, NMBU Kristin N. Paulsen, NMBU Johanna Frida Petersen, UiT Ingrid Austad Pottier, UiO Liv Mette Poverud, NMBU Kjersti Prestrud, NMBU Yuanwei Qu, UiO Sana Rafiq, UiO Fahim Rajabi, NMBU Henry Ravndal, UiB Sana Rehman, UiO Natala Robledo, NMBU Kristi Rustberggard, UiO Anne Rydland, NMBU Aksel S. Ryste, NMBU Sofie May Rånes, UiO Sama Sadeghi, NMBU Zuhur Said, UiO Ghazal Sajedi, UiO Inger Lise Salhus, NMBU Attila Samu, NTNU Hans-Jørgen Sand, NMBU Berit L. Sandnes, NMBU Sarbjit S. Sarai, NMBU Ine Schillinger, NMBU Linnéa L. Schmedling, UiB Pia Schøyen, NMBU Daarathy Sellathurai, UiO Abira Sivanesam, NMBU Karen Sjølli, NMBU Hedvig B. Skaflem, NMBU Maiken Skaga, NTNU Camilla T. Skjelbred, NMBU Anna Skott, UiT Snorre M. Sletner, UiO Marielle Solberg, NMBU Thea Lund Solberg, NMBU Karoline Hildre Spilling, NMBU Lars Peter Stavelin, UiO Kine S. Steffensen, UiT Pauline I. Steinhovden, UiB Øyvind E. Stenberg, NMBU Kristina S. R. Stenløkk, NMBU Andrea Stensvold, NMBU Nina Andrea Storm, NMBU Simen Stubberød, NMBU Ketil Støren, UiO Sunniva Sunde, NMBU Snorre Sundsbø, NMBU Martin Sundt, NMBU Øyvind K. Svendsen, UiS Una B. Sverdrup, NMBU Emma A. Sørensen, NMBU Amalie Søvold, NMBU Mina-Johanne Tangnæs, NMBU Reidun Thalseth, NMBU Marte Thorvaldsen, UiT Karoline Thygesen, NMBU An-Magritt Todnem, NMBU Ragnhild Tokvam, NMBU Astrid Marie Tonstad, NTNU Johanna Tonstad, NTNU August S. U Torp, NMBU Frida Tradin, UiT Susann Trondsen, NMBU Synne S. Tryggestad, NTNU Runa Tunheim, NMBU Lars Andreas Tveiten, UiO Tale Bakken Ulfsby, UiO Didrik Ulleberg, NTNU Emilie Ulriksen, NTNU Mari Varhaug, NTNU Sharon Elsa Varughese, UiT Sigrid Venås, NMBU Even Vereide, NMBU Astrid Vetrhus, UiO Bettina Vik, UiB Thoa Kim Vo, UiO Lars Voll, NMBU Åse Helene Vrålstad, NMBU Liza Norum Wanda, NTNU Zhiying Wang, UiO Fredrik Wangen, NMBU Katrine Wangen, UiO Kamilla Winh, NMBU Mariann M. Wroldsen, NMBU Linn Yttersian, UiO Magnus Øgård, NMBU Victoria Østnes, NMBU Espen Åsan, NMBU tilsettinger JAN SVERRE ASMYR (NMBU, 1997) er ansatt som sykkelplanlegger i Oslo kommune. JOHN ROBERT BJØRNSTAD (NMBU, 2003) er ansatt som enhetsleder i Enebakk kommune. ØYVIND BONESRØNNING (NMBU, 2006) er ansatt som seniorrådgiver i Artsdatabanken. MARTE CONRADI (NMBU, 2011) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Oppland. JAN BREDE FALKEVIK (UiO, 1998) er ansatt som avdelingsleder i Kristiansund kommune. ANNE SOFIE B. FJELDSTAD (NMBU, 2015) er ansatt som naturforvalter i Fredrikstad kommune. JOHN HAUGEN (NTNU, 1994) er ansatt som seniorrådgiver i Miljødirektoratet. MARI HAUGENE (NMBU, 2014) er ansatt som rådgiver i Finnmark fylkeskommune. 30 | NATURVITEREN NR 4/15 ERLEND K. HOVLAND (NTNU, 2007) er ansatt som rådgiver i Miljødirektoratet. KJETIL LØNBORG JENSEN (NMBU, 2003) er ansatt som seniorrådgiver i Miljødirektoratet. ANNE G. KRAGGERUD (NMBU, 1987) er ansatt som produktsjef i Felleskjøpet Agri SA. MERETE LANDSGÅRD (HiSF, 2000) er ansatt som overingeniør i Statens vegvesen. TRONDUR G. LEIVSSON (NMBU, 1985) er ansatt som direktør for Búnaðarstovan (Landbruksdirektoratet og -forsøksstasjonen på Færøyene). GUNHILD LUTNÆS (HiT, 1998) er ansatt som rådgiver hos Sysselmannen på Svalbard. MARIE MAURSET (NTNU, 2015) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i NordTrøndelag. JOSTEIN BERGER MEISDALEN (NMBU, 2002) er ansatt som senioringeniør i Jernbaneverket. MARIT OLSEN (NMBU, 1996) er ansatt som senioringeniør i Kystverket. TORUNN RAFTEVOLD RUE (NMBU, 1990) er ansatt som natur- og miljørådgiver i Seljord kommune. RUNA ELISABETH SKYRUD (NMBU, 2002) er ansatt som rådgiver i Trysil kommune. HANNE MARIE STORRØ (NMBU, 1989) er ansatt som rektor ved Gauldal videregående skole. VIGLEIK STUSDAL (HiSF, 2002) er ansatt som seniorrådgiver i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. TORGRIM ØSTGÅRD (NMBU, 2010) er ansatt som skogbruksleder i Vestskog BA. MEDLEMSSIDER / runde år 50 01. des Ingo Brewer, Rosendal 07. des Jan Ivar Kåsin, Oslo 08. des Terje Hoel, Holter 11. des Eivind Aaen, Tynset 21. des Anstein Lyngstad, Inderøy 24. des Ingerid Bjørkevoll, Bergen 25. des Petter Braaten, Geilo 27. des Kristine Lund, Asker 27. des Hanne E. Wendt, Barkåker 27. des Ingrid Gauslaa, Sparbu 29. des Arild Lindgaard, Melhus 09. jan Arne Johan G. Blyseth, Leirfjord 10. jan Marita Bruun, Porsgrunn 15. jan Birgit Ø. Ødegård, Skage i Namdalen 23. jan Eva Dybwad Alstad, Skatval 28. jan Elisabeth Dahle, Sarpsborg 30. jan Per-Sigve Lien, Skedsmokorset 31. jan Øystein Kristensen, Arendal 06. feb Tordis S. Langseth, Leinesfjord 08. feb Kjell Isaksen, Oslo 10. feb Torfinn Kringlebotn, Ottestad 11. feb Ola Stensby, Jordet 12. feb Ingar Jostein Øien, Skatval 14. feb Per Gunnar Johnsen, Harstad 22. feb Uwe Rutzen, Mandal 23. feb Haavard Elstrand, Brumunddal 26. feb Anders Guttorm, Karasjok 60 03. des Gerd Guren, Rygge 10. des Tore Edvard Bergaust, Oslo 10. des Bjørn Håkan E. Kjellman, Aurdal 10. des Frøydis Hagene Skoje, Sauland 11. des Otto Klykken, Røros 11. des Rune Vik, Ryfoss 12. des Olav Bardalen, Son 22. des Ole Brække, Tistedal 30. des Else Marie Løbersli, Trondheim 02. jan Anne Grete Ravnaas, Jørpeland 05. jan Siv Aksdal, Molde 11. jan Jan-Yngvar Kiel, Bosberg 15. jan Åse M. Vaag, Nesttun 15. jan Paul Arne Tilset, Steinkjer 18. jan Bjørn Lona, Lunde 21. jan Jan-Erik Andersen, Malvik 25. jan Leif Evje, Borkenes 27. jan 29. jan 01. feb 02. feb 06. feb 10. feb 10. feb 11. feb 13. feb 16. feb 16. feb 18. feb 21. feb 22. feb 22. feb Kurs og konferanser Knut Lindberg, Sortland Arild Haglund, Bagn Sigmund K. Hansen, Skien Jan Schrøder, Ottestad Lars C. O. Ekman, Nesoddtangen Åge Bremer, Bergen Nina Strømnes Rodem, Oslo Jan Egil Aronsen, Porsgrunn Vemund Jaren, Saupstad Tore Frisli Hov, Sandnessjøen Erik Solfjeld, Oslo Urd Bente Andersen, Ås Ingfrid Hellerud, Biristrand Tore Berg, Hagan Knut Ivar Løken, Ramnes DESEMBER KURS I PRESENTASJONSTEKNIKK, Oslo MARS STUDENTLANDSMØTE, Oslo MARS TARIFFKONFERANSE, Oslo SJEKK OPPDATERT OVERSIKT PÅ KURS OG AKTIVITETER: 70 01. des Olaf Nøkleby, Lena 13. des 12. jan 12. jan 14. jan 14. jan 15. jan 17. jan 19. jan 22. feb Atle Ivar Flaa, Elverum Øystein Vatnar, Skien Brit Eldrid Barstad, Heimdal Lars Helge Frivold, Ski Per H. Liahagen, Gol Kåre Hallingstad, Hol Solfrid N.Steen, Tolga Ludvig Bjerke-Narud, Hamar Fredrik Dahl, Halden 75 16. des Endre Bjørgum, Skaun 80 03. des Arne Langdalen, Løten 09. feb Even G. Grindberg, Steinkjer 09. feb Johan Julke, Bergen Sjekk dine medlemsfordeler 85 21. jan Peder Widding, Råde 23. jan Øystein Berge, Ås 03. feb Jakob A. Vaskinn, Bø i Telemark 20. feb Oddvar Haveraaen, Ås • Danske Bank • Storebrand forsikring • Lønnsstatistikk • Kurs og aktiviteter • Karrierehjelp og rådgivning • Juridisk hjelp fra Legalis • Hjelp i arbeidslivsspørsmål • Rimelig strøm i Fjordkraft Vi gratulerer! Se mer på naturviterne.no NATURVITEREN NR 4/15 | 31 RETURADRESSE Naturviterne Keysersgate 5 0165 Oslo Oppdag mulighetene dine med Danske Bank Særdeles lav rente på boliglån. Svært gunstige betingelser på en rekke andre tjenester. Samme gode tilbud til samboer/ektefelle som til deg som medlem. Profesjonell rådgivning både til private og næringsdrivende. Og eget VIP telefonnummer; 05550. danskebank.no/naturviterne
© Copyright 2024