1. No category

Andfallet
Verdi: 4
Referanse:
Reiso S. 2015. Naturverdier for lokalitet Andfallet, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2014, Hedmark. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
(Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5574)
Referansedata
Fylke: Hedmark
Kommune: Rendalen
Kartblad: 1918 II
H.o.h.: 370-500moh
Areal: 141 daa
Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark
Inventør: SRE
Dato feltreg.: 25.08.2014
Vegetasjonsone: sørboreal 20% mellomboreal 80%
Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon
Sammendrag / Kort beskrivelse
Anda og Andfallet ligger øst for Trøen på østsiden av Storsjøen, ca. 15 km sør for Åkrestrømmen i Rendalen kommune.
Andfallet ligger nederst i en bratt vestvendt liside, er rundt 5 m høyt og treffer dalbunnen i en grovsteinet tresatt blokkmark
innerst i et vestvendt nokså åpent dalføre trett før terrenget flater ut. Der fossen treffer ura i bunn av lisiden finnes en velutviklet og stabil fosserøyksone, der bratte lisider med eldre skog rundt selve fossen danner et stabilt og beskyttende miljø.
Det finnes også store steinblokker i nærheten av fossen. Videre vestover åpner dalføret seg og danner en flat dalbunn hvor
Anda slakt meandrerer videre mot Storsjøen.
Høgstaudeskog med gran og bjørk dominerer langs Anda og i dalbunnen, stedvis også innslag av gråor og ellers spredt
med andre boreale løvtrær. På tørrere mark finnes overganger mot blåbærgranskog og lågurtskog, langs fuktsig og elvekanter også intermediær-rik sumpskog. I ura rundt fossefallet også overganger mot alm-oreskog med spredte alm, rogn
og hegg, i tilegg til gran, bjørk og gråor. I selve fosserøyksonen nærmest fossen også små areal med åpen fosseng. Den
økologiske variasjonen er nokså god med tanke på det begrensede arealet. En rekke vegetasjonstyper og treslag er representert og det er stor variasjon over fuktighetsgradienten, fra den svært humide fosserøykskogen, fossengen og sumparealene langs Anda, til tørre knauser med furuskog opp lia. Forekomst av humide bergveggsmiljøer på store steinblokker
øker også substratvariasjonen for fuktighetskrevende arter.
Arealet er hardt påvirket av tidligere skogbruk, spesielt langs dalbunnen vest for Andfallet. Men små lommer av eldre og
hovedsakelig småvokst granskog, finnes rundt fossefallet og gir en viss kontinuitet i tresjiktet her. Andre viktige nøkkelelementer i fosserøyksonen er eldre rikbarkstrær av rogn og alm, samt grove steinblokker. Langs Anda er skogen nokså
ensaldret og monoton, hovedsakelig i sen optimalfase, men også striper med yngre skog i tidlig optimalfase. På et større
felt nord for Anda inngår noe som trolig er flomskadet død granskog (gammel beverdam?). Her finnes mye stående død
ved av gran med et undersjikt av ungskog. Død ved finnes ellers kun flekkvis, hovedsakelig som ferske læger av gran og
borealt løv av små dimensjoner.
Det humide skogmiljøet rundt Andfallet huser en rik flora av fuktighetskrevende lav. Her finnes bl.a. rike lungeneversamfunn på alm og boreale løvtrær. I selve fosserøyksonen ble rundt rundt 10 eldre og småvokste grantrær registrert med den
svært fuktighetskrevende fossefiltlav (EN), samt flere trær med stiftfiltlav og vrengearter. Videre nedstrøms langs Anda ble
den krevende fakkeltvebladmose (VU) funnet på en grov ospelåg. Det er tidligere også registrert dalfiol (NT) langs Andas
indre deler.
Totalt sett vurderes Andfallet til sterk regional verdi (verdi 4), først og fremst basert på lokalitetens fosserøyksoner og
funksjon som spesialområde for fuktighetskrevende epifyttflora. Små areal langs Andfallet faller også innenfor definisjonen
til de rødlistede naturtypene kystgranskog/boreal regnskog (EN),fosseberg og fosse-eng (NT), og langs Anda inngår høgstaudegranskog (NT) og fragmenter av grankildeskog (VU).
I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Andfallet en rekke mangler. Av generelle
mangler dekkes «rike skogtyper», «lavereliggende skog», «internasjonale skogtyper» (bekkekløft og boreal regnskog) og
«viktige forekomster av rødlistearter» (fossefiltlav). Av prioriterte skogtyper inngår «bekkekløft», «rik sumpskog», «gråor-almeskog», «høgstaudeskog» og «boreal regnskog». Mangelinndekkingen anses samlet sett som nokså stor, trass
begrenset areal.
Feltarbeid
Området ble undersøkt av Sigve Reiso (BioFokus) 25. august 2014 i fint vær. Selve Andfallet og elvekantskogen langs
Anda ca. 1 km nedstrøms ble undersøkt, størst fokus ble lagt på fosserøyksonen rundt anfallet.
Utvelgelse og undersøkelsesområde
Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter i regi av Miljødirektoratet og Fylkesmannen i
Hedmark. ”Bekkekløftprosjektet” er en del av systematiske naturfaglige undersøkelser av de biologisk viktigste og høyest
prioriterte skogtypene i Norge, med sikte på å få en representativ oversikt over naturverdier og naturforhold, forbedre
kunnskapsgrunnlaget for forvaltning (bl.a. ifbm. småkraftutbygginger), og å finne fram til områder som kan være aktuelle
for vern etter Naturmangfoldloven.
I Hedmark ble 51 kløfteområder i midt-Østerdal undersøkt i 2007 (Gaarder et al. 2008), mens ”fase 2” i 2014 omfattet 17
områder i kommuner som ikke ble dekket i 2007. Undersøkelsesområdet var på forhånd angitt av oppdragsgiver og omfattet et areal på 160 daa. Dette var en relativt snever avgrensning, og avgrenset lokalitet sammenfaller i stor grad med
undersøkelsesområdet.
Tidligere undersøkelser
Fosserøyksonen er tidligere kartlagt som naturtype fra 2005 (Reiso & Hofton 2005b) med verdi svært viktig A.
Beliggenhet
Anda og Andfallet ligger øst for Trøen på østsiden av Storsjøen, ca. 15 km sør for Åkrestrømmen i Rendalen kommune.
Naturgrunnlag
Topografi
Andfallet ligger nederst i en bratt vestvendt liside, er rundt 5 m høyt og treffer dalbunnen i en grovsteinet tresatt blokkmark
innerst i et vestvendt nokså åpent dalføre trett før terrenget flater ut. Der fossen treffer ura i bunn av lisiden finnes en velutviklet og stabil fosserøyksone, der bratte lisider med eldre skog rundt selve fossen danner et stabilt og beskyttende miljø.
Det finnes også store steinblokker i nærheten av fossen. Videre vestover åpner dalføret seg og danner en flat dalbunn
hvor Anda slakt meandrerer videre vestover. Nedbørsfeltet innehar vann og myrområder slik at minstevannføringen trolig
er ganske stabil.
Geologi
Berggrunnen i fossefallet og dalbunnen består av Moelv tilitt, resterende berggrunn er kvartsitt og sandstein (NGU 2014).
Selve fossefallet har grov ur og blokkmark, dalføret nedstrøms dekkes av tykkere morenemateriale.
Vegetasjonsgeografi
Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: sørboreal 20% mellomboreal 80% .
Dalføret ligger i hovedsak i mellomboreal sone, nederst i lia også overganger mot sørboreal sone i overgangsseksjon
(Moen 1998).
Klima
Fosserøyksonen kombinert med beskyttende topografi og eldre skog danner en velutviklet fosserøykskog med humide
skogmiljøer og dels bergveggsmiljøer på grove steinblokker. Langs Anda videre nordøstover danner hovedvassdraget
stedvise flomløp og flere små sidebekker drener inn, noe som gir stor andel frodig og forsumpet areal med et humid skogmiljø også her.
Økologisk variasjon
Den økologiske variasjonen er nokså god med tanke på det begrensede arealet. En rekke vegetasjonstyper og treslag er
representert og det er stor variasjon over fuktighetsgradienten, fra den svært humide fosserøykskogen, fossengen og sumparealene langs Anda, til tørre knauser med furuskog opp lia. Forekomst av humide bergveggsmiljøer på store steinblokker
øker også substratvariasjonen for fuktighetskrevende arter.
Vegetasjon og treslagsfordeling
Høgstaudeskog med gran og bjørk dominerer langs Anda og i dalbunnen, stedvis også innslag av gråor og ellers spredt
med andre boreale løvtrær. På tørrere mark finnes overganger mot blåbærgranskog og lågurtskog, langs fuktsig og elvekanter også intermediær-rik sumpskog. Karplanter som enghumleblom, gullris, tyrihjelm, sumphaukeskjegg, skogsnelle,
mjødurt, skogstorknebb, teiebær, tysbast, kranskonvall, stedvis også mye torvmoser. I ura rundt fossefallet også overganger mot alm-oreskog med spredte alm, rogn og hegg, i tilegg til gran, bjørk og gråor. Karplanter som tyrihjelm, kranskonvall,
tysbast, teiebær, mjødurt, jåblom, hårstarr, gulstarr er notert fra området rundt fossen. I selve fosserøyksonen nærmest
fossen også små areal med åpen fosseng. Moserik småbregnegranskog og lågurtgranskog preger lisidene rundt fallet,
videre opp lia blir det gradvis tørrere med økt innslag av furu.
Skogstruktur og påvirkning
Arealet er hardt påvirket av tidligere skogbruk, spesielt langs dalbunnen vest for Andfallet. Men små lommer av eldre og
hovedsakelig småvokst granskog, finnes rundt fossefallet og gir en viss kontinuitet i tresjiktet her. Andre viktige nøkkelelementer i fosserøyksonen er eldre rikbarkstrær av rogn og alm, samt grove steinblokker. Langs Anda er skogen nokså
ensaldret og monoton, hovedsakelig i sen optimalfase, men også striper med yngre skog i tidlig optimalfase. På et større
felt nord for Anda inngår noe som trolig er flomskadet død granskog (gammel beverdam?). Her finnes mye stående død
ved av gran med et undersjikt av ungskog. Død ved finnes ellers kun flekkvis, hovedsakelig som ferske læger av gran og
borealt løv av små dimensjoner. En grov ospelåg ligger som et restelement i bekken lengst øst og utgjør et viktig substrat
for krevende råtevedmoser.
Kjerneområder
I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Andfallet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.
1 Andfallet
Naturtype: Regnskog - Fosserøykskog
BMVERDI: A
Areal: 5daa
Hoh: 390-490 moh
Innledning: Lokaliteten er registrert i 25.08.2014 av Sigve Reiso, BioFokus i forbindelse med prosjektet «naturfaglige registreringer av
bekkekløfter i Hedmark», på oppdrag fra Miljødirektoratet. Fosserøyksonen er tidligere kartlagt som naturtype fra 2005 (Reiso & Hofton
2005b) med verdi svært viktig A.
Beliggenhet og naturgrunnlag: Andfallet ligger øst for Trøen på østsiden av Storsjøen, ca. 15 km sør for Åkrestrømmen i Rendalen kommune. Andfallet ligger nederst i en bratt vestvendt liside, er rundt 5 m høyt og treffer dalbunnen i en grovsteinet tresatt blokkmark innerst
i et vestvendt nokså åpent dalføre trett før terrenget flater ut. Der fossen treffer ura i bunn av lisiden finnes en velutviklet og stabil fosserøyksone, der bratte lisider med eldre skog rundt selve fossen danner et stabilt og beskyttende miljø. Det finnes også store steinblokker
i nærheten av fossen.Berggrunnen i fossefallet og dalbunnen består av Moelv tilitt, resterende berggrunn er kvartsitt og sandstein (NGU
2014). Selve fossefallet har grov ur og blokkmark, dalføret nedstrøms dekkes av tykkere morenemateriale.
Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen omfatter regnskog av utforming fosserøykskog, i mosaikk med rik barskog og
rik edelløvskog. I ura rundt fossefallet også overganger mot alm-oreskog med spredte alm, rogn og hegg, i tilegg til gran, bjørk og gråor.
Karplanter som tyrihjelm, kranskonvall, tysbast, teiebær, mjødurt, jåblom, hårstarr, gulstarr er notert fra området rundt fossen. I selve
fosserøyksonen nærmest fossen også små areal med åpen fosseng. Arealet er hardt påvirket av tidligere skogbruk, spesielt langs dalbunnen vest for Andfallet. Men små lommer av eldre og hovedsakelig småvokst granskog, finnes rundt fossefallet og gir en viss kontinuitet i
tresjiktet her. Andre viktige nøkkelelementer i fosserøyksonen er eldre rikbarkstrær av rogn og alm, samt grove steinblokker.
Artsmangfold: Det humide skogmiljøet rundt Andfallet huser en rik flora av fuktighetskrevende lav. Her finnes bl.a. rike lungeneversamfunn på alm og boreale løvtrær med arter som lungenever, filthinnelav og stiftfiltlav. I selve fosserøyksonen ble rundt rundt 10 eldre og
småvokste grantrær registrert med den svært fuktighetskrevende fossefiltlav (EN), samt flere trær med stiftfiltlav og vrengearter. Slike
Lobarionsamfunn på gran finnes bare i de mest velutviklede fosserøykskogene i regionen og av høy verdi. I tillegg ble rankvistlav registrert
på et titalls store steinblokker, samt skrubbenever på en blokk. Det er tidligere også registrert dalfiol (NT) langs Andas indre deler (Artskart
2014), trolig innenfor avgrensingen.
Bruk, tilstand og påvirkning:
Fremmede arter:
Del av helhetlig landskap:
Verdivurdering: Andfallet huser areal med velutviklet fosserøykskog, samt tilgrensende rike skogtyper. Påviste kvaliteter for biologisk
mangfold er i første rekke knyttet til fosserøykskogen (boreal regnskog) med Lobarionsamfunn på gran, inklusive rike forekomster av
fossefiltlav (EN). For øvrig inngår rike skogtyper som utpost av alm-oreskog og høgstaudeskog. I henhold til faktaark for regnskog (versj.
01.12.2014) scorer området høyt på artsmangfold, noe som alene tilsier verdi svært viktig A.
Skjøtsel og hensyn: Beste skjøtsel for registrert mangfold er fri utvikling av skogen og opprettholdelse av naturlig vannføring.
2 Anda
Naturtype: Rik barskog - Høgstaudegranskog
BMVERDI: B
Areal: 5daa
Hoh: 370-380 moh
Innledning: Lokaliteten er registrert i 25.08.2014 av Sigve Reiso, BioFokus i forbindelse med prosjektet «naturfaglige registreringer av
bekkekløfter i Hedmark», på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Beliggenhet og naturgrunnlag: Registrert lokalitet ligger langs Anda, øst for Trøen på østsiden av Storsjøen, ca. 15 km sør for Åkrestrømmen i Rendalen kommune. Anda renner gjennom en flat dalbunn hvor den slakt meandrerer østover mot Storsjøen. Berggrunnen i dalbunnen består av Moelv tilitt, resterende berggrunn er kvartsitt og sandstein (NGU 2014). Dalføret dekkes av morenemateriale.
Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen omfatter i hovedsak rik barskog, men innslag av rik sump og kildeskog. Høgstaudeskog med gran og bjørk, samt innslag av gråor og spredt med annet borealt løv dominerer langs Anda og i dalbunnen. Stedvis også
overganger mot blåbærgranskog, lågurtskog og intermediær-rik sumpskog langs fuktsig og elvekanter. Karplanter som enghumleblom,
gullris, tyrihjelm, sumphaukeskjegg, skogsnelle, mjødurt, skogstorknebb, teiebær, tysbast, kranskonvall, stedvis også mye torvmoser.
Arealet er hardt påvirket av tidligere skogbruk. Langs Anda er skogen nokså ensaldret og monoton, hovedsakelig i sen optimalfase, men
også striper med yngre skog i tidlig optimalfase. På et større felt nord for Anda inngår noe som trolig er flomskadet (beverdam?) død
granskog. Her finnes mye stående død ved av gran med et undersjikt av ungskog. Død ved finnes ellers kun flekkvis, hovedsakelig som
ferske læger av gran og borealt løv av små dimensjoner. En grov ospelåg ligger som et restelement i bekken lengst øst og utgjør et viktig
substrat for krevende råtevedmoser.
Artsmangfold: Langs Anda finnes spredt med gubbeskjegg (NT). De krevende råtevedmosene råtetvebladmose (EN), råteflik og pusledraugmose ble funnet på en grov ospelåg langs bekken lengst øst. Det er tidligere også registrert dalfiol (NT) langs Andas indre deler
(Artskart 2014), trolig innenfor avgrensingen.
Bruk, tilstand og påvirkning: Bever virker aktiv i området, mulig det finnes dammer langs vassdraget.
Fremmede arter:
Del av helhetlig landskap:
Verdivurdering: Skogen langs Anda huser frodig og forsumpet elvenær skog, men skogen er overveiende ensaldret og monoton etter tidligere harde uthogster. Påviste kvaliteter for biologisk mangfold er i første rekke rike skogtyper som høgstaudeskog og rik sumpskog, samt
et restelement med den direkte truede mosen råtetvebladmose. Positivt er også et felt med mye stående død ved. I henhold til faktaark
for forekommende naturtyper (versj. desember 2014) scorer området høyt på areal og på artsmangfold, men lavt på påvirkning/tilstand
og er derfor vurdert som viktig B.
Skjøtsel og hensyn: Beste skjøtsel for registrert mangfold er fri utvikling av skogen og opprettholdelse av naturlig vannføring.
Artsmangfold
Det humide skogmiljøet rundt Andfallet huser en rik flora av fuktighetskrevende lav. Her finnes bl.a. rike lungeneversamfunn på alm og boreale løvtrær med arter som lungenever, filthinnelav og stiftfiltlav. I selve fosserøyksonen ble rundt
rundt 10 eldre og småvokste grantrær registrert med den svært fuktighetskrevende fossefiltlav (EN), samt flere trær med
stiftfiltlav og vrengearter. Slike Lobarionsamfunn på gran finnes bare i de mest velutviklede fosserøykskogene i regionen
og av høy verdi. I tillegg ble rankvistlav registrert på et titalls store steinblokker, samt skrubbenever på en blokk. Videre
nedstrøms langs Anda finnes spredt med gubbeskjegg (NT). De krevende råtevedmosene fakkeltvebladmose (VU), råteflik
og pusledraugmose ble funnet på en grov ospelåg langs bekken lengst øst. Det er tidligere også registrert dalfiol (NT) langs
Andas indre deler (Artskart 2014), trolig innenfor avgrensingen. Det finnes ferske bevergnag i området.
Tabell: Artsfunn i Andfallet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i
kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert
kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder.
Gruppe
Karplanter
Lav
Moser
Vitenskapelig navn
Norsk navn
Rødlistestatus
Totalt antall
av art
Funnet i kjerne-område (nr)
Ulmus glabra
alm
NT
1
Viola selkirkii
dalfiol
NT
12
Alectoria sarmentosa
gubbeskjegg
NT
2
Fuscopannaria confusa
fossefiltlav
EN
1
Hypogymnia vittata
randkvistlav
1
Leptogium saturninum
filthinnelav
1
Lobaria pulmonaria
lungenever
1
Lobaria scrobiculata
skrubbenever
1
Nephroma bellum
glattvrenge
1
Parmeliella triptophylla
stiftfiltlav
1
Sanionia uncinata
klobleikmose
2
Anastrophyllum hellerianum
pusledraugmose
2
Blepharostoma trichophyllum
piggtrådmose
2
Lophozia ascendens
råteflik
2
Ptilidium pulcherrimum
barkfrynse
2
Scapania apiculata
fakkeltvebladmose
VU
2
Avgrensing og arrondering
Avgrensingen rommer kjerneområdekvalitetene undersøkt i dette prosjektet rundt Andfallet og Anda på en god måte. Og
regnes som robust nok og egnet til å ivareta de fuktighetskrevende miljøene på sikt. Avgrensingen er riktignok snever med
tanke på at det er registrert naturtypeverdier i tilgrensende areal i lisidene både mot sør (gammel granskog BN00026417)
og mot nordøst (gammel furuskog BN00026404). I en eventuell vernesammenheng bør disse arealene ses i sammenheng
med kvalitetene langs Anda og Andfallet, også med kvalitetene videre nordover langs Valsjøberget som er utredet for vern.
Arealet som er avgrenset i denne sammenheng scorer isolert sett lavt på størrelse.
Vurdering og verdisetting
Andfallet ligger innerst i et åpent dalføre og utgjør topografisk sett ingen typisk bekkekløft, men huser areal med velutviklet
fosserøykskog, samt tilgrensende frodig og forsumpet elvenær skog. Påviste kvaliteter for biologisk mangfold er i første
rekke knyttet til fosserøykskogen (boreal regnskog) med Lobarionsamfunn på gran, inklusive rike forekomster av fossefiltlav (EN). For øvrig inngår rike skogtyper som utpost av alm-oreskog, høgstaudeskog og rik sumpskog. Små flekkvise
areal langs Andfallet og Anda faller også innenfor definisjonen til de rødlistede naturtypene kystgranskog/boreal regnskog
(EN), fosseberg og fosse-eng (NT), grankildeskog (VU) og høgstaudegranskog (NT).
Totalt sett vurderes Andfallet til sterk regional verdi (verdi 4), først og fremst basert på lokalitetens fosserøyksoner og
funksjon som spesialområde for fuktighetskrevende epifyttflora. Arealet er lite og gammelskogkvalitetene forøvrig er dårlig
utviklet sammenlignet med de større og mer skogrike kløftene i regionen med tilsvarende fosserøykmiljøer som eksempelvis Hovda, Tegningfallet og Eldåa.
I henhold til mangelanalysen for skogvern (jf Framstad et al. 2002, 2003, Hofton et al. 2010) fyller Andfallet en rekke mangler. Av generelle mangler dekkes «rike skogtyper», «lavereliggende skog», «internasjonale skogtyper» (bekkekløft og
boreal regnskog) og «viktige forekomster av rødlistearter» (fossefiltlav). Av prioriterte skogtyper inngår «bekkekløft», «rik
sumpskog», «gråor-almeskog», «høgstaudeskog» og «boreal regnskog». Mangelinndekkingen anses derfor samlet sett
som nokså stor, trass begrenset areal.
Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Andfallet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er
fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE =
gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter,
ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av
topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger.
Kjerneområde
UR
DVM
DVK
GB
GL
GE
TF
TVA
VVA
RI
AM
ST
AR
FOR
Samlet
verdi
1 Andfallet
**
*
**
*
**
**
*
0
0
**
*
*
**
*
**
*
0
*
***
**
**
**
*
*
***
**
***
***
***
***
***
**
***
*
***
***
***
**
4
2 Anda
Totalt for Andfallet
Referanser
Artskart 2014. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx
Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet.
– NINA Oppdragsmelding 769: 1-9.
Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport
54, NINA. 146 s.
Gaarder, G., Hofton, T. H. & Blindheim, T. 2008. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag 2007.
BioFokus-rapport 2008-31.
Hofton, T.H., Reiso, S., Blindheim, T. & Gaarder, G. 2010. Bekkekløfter (F09). Fakta-ark i Blindheim, T., Thingstad, P.G., Gaarder, G. (red.).
Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter. NINA Rapport 539.
Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s.
NGU 2014. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/
Reiso, S. & Hofton, T.H. 2005. Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Rendalen kommune. Siste Sjanse –
rapport 2005 – 10. 42 s.
Andfallet (Rendalen, Hedmark).
Areal 141daa, verdi 4
353
27
Borkhustjønna
Sletta
628
362
611
364
An
Andtjønna
da
2
6826000mN
1
464
Andfallet
Harptjønna
502
Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2014
Målestokk 1:10 000
Tidligere
registreringer
Omr. for vurdering
(Mdir/FM 2014)
Ekvidistanse 20m
Rutenett 1km
Verneområder
WGS84, sonebelte 32
Produsert 19.11.2015
en
620000mE
Kartgrunnlag N50
kk
be
Pri. naturtype
Rødlistet NIN
or
Åb
Avgrensningsforslag
Alternativ
avgrensning
621000mE
Bilder fra området Andfallet
Andfallet Foto: Sigve Reiso
Sumpskog langs Anda Foto: Sigve Reiso
Fosserøykskog Foto: Sigve Reiso
Grov blokkmark nær Andfallet. Foto: Sigve Reiso